SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/68-27

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/68-27 Samhandlingsreformen - prinsipper for videre arbeid og prosess Rådmannens innstilling Klæbu kommune inngår et samarbeid med kommunene Malvik, Melhus, Trondheim, og event. Midtre Gauldal med tanke på å følge opp føringer gitt i St melding 47, Samhandlingsreformen. Samarbeidet skal bygge på følgende prinsipper: 1. Samarbeidet skal være i tråd med mål og veivalg i kommuneplanens samfunnsdel for Klæbu kommune Allerede vedtatte samhandlingstiltak skal videreutvikles. 3. Samarbeidet med nabokommunene skal bygge på en gjensidig nytteverdi og baseres på forpliktende avtaler. 4. Samarbeidet skal utvikle og forsterke den kommunale forhandlingskompetansen, slik at kommunene i fellesskap blir en likeverdig partner med spesialisthelsetjenesten. 5. Kommunen skal ikke overta spesialisthelsetjenesteoppgaver som ikke finansieres av staten. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Samhandlingsreformen Regjeringen la frem forslag til ny samhandlingsreform i juni I april 2010 vedtok Stortinget føringene som er lagt til grunn i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted til rett tid. Gjennom samhandlingsreformen vil regjeringen sørge for at det lønner seg for sykehusene og kommunene å samarbeide. Det skal satses mer på forebygging. Økonomiske virkemidler skal stimulere kommunene til å etablere tilbud nær befolkningen. Det kan være tilbud før behandling på sykehus, etter behandling på sykehus, eller i stedet for behandling på sykehus. De ulike tjenestestedene som omfattes av Samhandlingsreformen skal ha større oppmerksomhet på det som kalles et helhetlig pasientforløp, øke innsatsen på forebygging og tidlig intervensjon, øke kommunenivåets mer framtredende rolle og sørge for at økonomiske insitamenter understøtter de helsepolitiske målene. Reformens konsekvenser for spesialisthelsetjenesten er blant annet at oppgavene blir mer spisset ved å vektlegge ansvaret for de mer spesialiserte tjenestetilbudene. Samtidig må spesialisthelsetjenesten utvikle større

2 tilgjengelighet for veiledning for å understøtte kommunehelsetjenestens oppgaver. Videre er et av de mest grunnleggende momenter i reformen å gi kommunene en ny framtidig rolle som innebærer nye og endrede oppgaver. Oppgavene som vurderes lagt til kommunene spenner fra økt innsats på forebyggende arbeid, til oppbygging av døgnplasser for å kunne behandle enklere medisinske tilstander og dermed unngå sykehusinnleggelse. Deler av disse oppgavene vil kreve kompetanse som gjør det naturlig for de minste kommunene å samarbeide med andre for å løse oppgavene. En viktig målsetting for kommunene blir å kunne møte spesialisthelsetjenestene som likeverdige parter i utforming og i oppfølging av avtaler som skal legges til grunn for samhandlingen. Regjeringen har følgende tre overordnete mål med samhandlingsreformen: Redusere sykelighet ved mer og bedre forebygging. Gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte. Dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved å ruste kommunene til å levere en større del av tjenestene. Problemer knyttet til samhandling rundt utskrivninger av omsorgstrengende pasienter fra sykehus har tradisjonelt vært et konfliktområde i samspillet mellom sykehus og kommuner. Kortere liggetider og raskere utskrivninger stiller store krav til kommunenes evne til å reagere raskt, når sykehuset melder om pasienter som trenger omsorg etter utskrivningen. Dette gjelder innen ulike fagområder (somatikk, psykiatri, rus m.v.), og aldersgrupper (barn, unge, voksne, eldre). Tjenester som Klæbu kommune pr. i dag har etablert i samarbeid med nabokommuner Tjenesteområde Legevakt ACT-team Krisesenter Barnevernsvakt Samarbeidsinstanser Trondheim, Malvik og Melhus kommune Melhus og Trondheim kommune, Tiller DPS Trondheim, Malvik og Melhus kommune Trondheim, Malvik, Melhus kommune, m.fl Legevakt Trondheim kommune har inngått avtale om samarbeid med 3 nabokommuner og driver etter vertskommunemodell Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Samarbeidsformen er hjemlet i kommunelovens 28a jmf. 28b, administrativt delegert myndighet. Tjenesten følges opp av interkommunalt oppnevnte Administrativt utvalg og Faglig utvalg, og legger vekt på en god kvalitetsstandard. Legevakta leier lokaler inne i St. Olavs Hospital, i Akutten, Hjerte- og Lungesenteret. Legevakta har løpende dialog med ortopedisk avdeling om fordeling av pasientrettede oppgaver og er samlokalisert med skadepoliklinikken. Legevakta er plassert i etasjen rett over akuttmottaket. Legevakta har dermed i prinsippet lett tilgang på sykehusets akuttfunksjoner døgnet rundt.

3 ACT-team Assertive community treatment (ACT) team er godt utprøvd i England. Kjennetegn ved ambulante team er at de oppsøker bruker/pasient i deres hjem eller der hvor bruker/pasienten oppholder seg. Ambulante team består av 6-10 ansatte med flerfaglig kompetanse. St. Olavs Hospital, divisjon psykisk helsevern og kommunene (5 årsverk) Trondheim (4 årsverk), Klæbu, Malvik og Melhus (1 årsverk) fikk 2,1 mill kroner fra helsedepartementet i 2010 for å etablere et slikt team. Departementet anvender begrepet aktivt oppsøkende team for å beskrive teamets funksjon. Målsettingen med teamet er å gi samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunen til personer med alvorlige psykiske lidelser. Teamet er i en etableringsfase og har per juli måned 40 pasienter/brukere. Teamet har kapasitet til ca Krisesenter Stortinget vedtok i juni 2009 lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven), som trådte i kraft 1. januar Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til både kvinner, barn og menn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I henhold til loven skal krisesenteret være et lavterskeltilbud med gratis midlertidig bo - og dagtilbud, døgnåpen telefonlinje og tilby oppfølging i en reetableringsfase. På bakgrunn av den nye krisesenterloven og de krav den stiller til kommunene, har kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik inngått avtale om drift av krisesenteret. Vurdering Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå bl.a. med en ny nasjonal helseplan, og en ny helse- og omsorgslov som skal tydeliggjøre kommunens ansvar for befolkningens helse. I tillegg vil det komme en ny folkehelselov som skal tydeliggjøre statens og lokalsamfunnets ansvar for å styrke folkehelsen. De to lovutkastene er nå ute på høring. Oppgavene som vurderes lagt til kommunene spenner fra økt innsats på forebyggende arbeid, til oppbygging av døgnplasser for å kunne behandle enklere medisinske tilstander og dermed unngå sykehusinnleggelse. Tjenester som er planlagt/under utredning i samarbeid med nabokommuner Tjenesteområde Kriseteam Overgrepsmottak Helse- og velferdsvakta Velferdsteknologi Samarbeidskommuner Nedenfor er disse områdene omtalt nærmere. Kriseteam Interkommunalt samarbeid om kriseteam omfatter en innsatsgruppe som kan rykke ut på kort varsel og bistå i en krisesituasjon som er av et slikt omfang at det ordinære helsetilbudet ikke strekker til innen rimelig tid. Innsatsen er rettet mot grupper av involverte i en hendelse, men det gjøres også en individuell observasjon og intervensjon mht til krisereaksjoner.

4 Målsetningen er å ivareta involverte og deres pårørende i en krisesituasjon og bidra til mestring av krisereaksjoner, og dermed forebygge psykiske langtidsplager eller sykdomsutvikling. Kriseteamet skal videreformidle og overføre oppfølgingsansvar til ordinære tjenester, fortrinnsvis neste virkedag, der det er nødvendig. Trondheim kommune har denne funksjonen i beredskap hele døgnet, kombinert med funksjonen som barnevernsvakt. Teamet er lokalisert til Sentrum Politistasjon i Trondheim. Det arbeides nå med å få til et samarbeid mellom Malvik, Melhus og Trondheim kommune etter vertskommunemodellen. Overgrepsmottak I 2007 utarbeidet Helsedirektoratet en veileder som legger ansvaret til kommunene for å yte hjelp til personer utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold. Direktoratet forventer at kommunene i samarbeid lager sentraliserte overgrepsmottak for denne pasientgruppen, anslagsvis knyttet til det enkelte fylkets største (interkommunale) legevakt. Det er uklarheter omkring hvor omfattende kommunenes ansvar er ut fra veilederen, særlig i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Her gjenstår det noen sentrale avklaringer omkring ansvarsforhold. Et interkommunalt overgrepsmottak vil være avhengig av et samarbeid med St. Olavs Hospital for noen av funksjonene, men i prinsippet i form av henvisning. Et kommunalt overgrepsmottak har også som oppgave å tilby lett tilgjengelig hjelp til personer utsatt for flere typer vold, for eksempel psykisk langvarig trakassering eller trusselsituasjon i nære relasjoner, og ofre for akutt tilfeldig vold. Disse gruppene som ikke nødvendigvis trenger gynekologisk kompetanse, bør nå få opprettet et forsvarlig tilbud, og det tenkes løst i samarbeid mellom flere kommuner. Helse- og velferdsvakta Målet med prosjektet helse- og velferdsvakta er å kunne gi befolkningen større trygghet for at de enkelt finner frem til og får de tjenestene de trenger ved uplanlagte behov for helsetjenester på kommunalt nivå og i spesialtjenesten gjennom å: 1. Utvikle en interkommunal 24 timers informasjons- og vakttjeneste for tjenester som yter døgntjenester for uplanlagte behov for helse- og velfredstjenester, og som kan: a. Gi direkte råd til pasienten. b. Videreformidle behov til rette instans, inklusiv spesialisthelsetjenester og nasjonale kontakttjenester. 2. Bidra til utviklingen av en kjernejournalløsning som er tilpasset behovene lokalt og integrert med kommunale tjenester og som med pasientens samtykke kan gi et bedre beslutningsstøttegrunnlag for helsepersonell for trygt å kunne hjelpe pasienter med uplanlagte behov for helsetjenester. a. Opplyse om viktig pågående legemiddelbehandling og spesielle hensyn som bør tas. b. Gi viktig kontaktinformasjon pårørende, fastlege, hjemmetjenester og sykehusopphold. Velferdsteknologi Helsedepartementets hjemmesider, sier følgende:

5 Behovet for helsepersonell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er stigende. Dels skyldes dette den demografiske utviklingen, men også de nye oppgavene som følger av samhandlingsreformen. For å lykkes med fremtidens helse- og omsorgstjenester må ulike støttetjenester utvikles. Økt bruk av teknologi er en av disse. Teknologiske løsninger som kan oppleves som grenseoverskridende i dag, men som blir en del av hverdagen i fremtiden. Velferdsteknologi er brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I enkelte sammenhenger blir slik teknologi også omtalt som omsorgsteknologi. Klæbu kommune ser muligheten for å vurdere samarbeid med Trondheim, Melhus og Malvik, spesielt mht: - å utvikle en tverrfaglig kompetanse knyttet til velferds- og omsorgsteknologi - å vurdere muligheten for å etablere et fast velferdsteknologiteam i samarbeid med andre kommuner og NAV Hjelpemiddelsentralen - å utvikle nettverk og samarbeid med relevante aktører med tanke på helhetlig kompetanseutvikling (eksempelvis NTNU, Sintef, Husbanken). Det er søkt om skjønnsmidler for å kunne iverksette dette prosjektarbeidet. Nye utfordringer Utviklingen i de siste årene viser at stadig mer komplekse sykdomsbilder blir håndtert i sykehjem og i hjemmet. Det blir derfor en utfordring å utvikle kompetanse- og arbeidsprosesser som matcher dette. Det som gjør dette ekstra krevende er at den organisasjonen som nå skal levere disse tjenestene, i stor grad jobber alene ute, og med større fysisk avstand til spisskompetanse på mange områder. Samhandlingsreformen peker på ny oppgavefordeling mellom stat og kommune. Det vil også kunne være aktuelt å utrede samarbeid omkring andre oppgaver (for eksempel ressurskrevende tjenester). Samhandlingsprosjekter kan imidlertid føre til en gradvis oppgaveglidning fra spesialisthelsetjenesten (staten) til kommunen, uten at oppgaven fullfinansieres av staten om ikke dette vies nok oppmerksomhet. Nye oppgaver som skal overføres fra spesialisthelsetjenesten (staten) til kommunene, må derfor forutsettes finansiert med statlige midler gjennom avtaler som tydeliggjør dette ansvaret. Spørsmål knyttet til finansiering av reformen vil derfor, og ut fra kommunens økonomiske situasjon, måtte vies stor oppmerksomhet fremover. Deler av oppgavene som vil følge av samhandlingsreformen vil, bl.a. ut fra kompetanse- og ressursmessige hensyn, kreve at kommunene samarbeider med andre. Regjeringen har, gjennom reformen, signalisert at de vil sørge for insitamenter som gjør at samarbeid skal bli lønnsomt både for sykehusene og kommunene. For at kommunene skal kunne utgjøre en betydningsfull og likeverdig partner overfor spesialisthelsetjenesten, er det viktig at man danner nettverk med andre kommuner. Erfaringsmessig vil det være en fordel at samarbeidskommunene har felles lokalsykehus (her: St Olavs Hospital), da dette bidrar til å forenkle og tydeliggjør samarbeidslinjene. Det er minst fire indikatorer som bør oppfylles for å utvikle felles kommunale samhandlingstiltak: i) mangelfull eller sårbar kompetanse i en kommune (nå og i nær fremtid) i) mangelfull eller sårbar kompetanse i en kommune (nå og i nær fremtid) ii) vesentlig høye kostnader

6 iii) sjeldne sykdommer og eller atferd som gjelder få personer iv) samarbeidet har felles nytte for kommunene. I det videre arbeidet med samhandlingsreformen, anbefaler derfor rådmannen at Klæbu kommune videreutvikler samarbeidet med kommunene. Dette vurderes å være i tråd med Klæbu kommunes kompetansemessige behov og hensynet til tilgjengelige ressurser. Det gjøres oppmerksom på at Midtre Gauldal kommune har uttrykt interesse for dette samarbeidet, helt eller delvis. Rådmannen foreslår at kommunestyret i sitt vedtak tar høyde for en slik eventuell utvidelse av samarbeidet. Det gjøres også oppmerksom på at dette saksframlegget, og forslag til vedtak er mer eller mindre felles for de 4 (5) kommunene. Økonomiske og administrative konsekvenser Alle samarbeidstiltak som utløser nye utgifter har vært eller vil bli, forelagt kommunestyret som nye saker, og er eller vil bli innarbeidet i kommunens budsjett og økonomiplan.