VEILEDNING. Veiledning til landtransport - for skriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring. (security)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDNING. Veiledning til landtransport - for skriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring. (security)"

Transkript

1 10 VEILEDNING Veiledning til landtransport - for skriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security)

2 Innhold Innledning Egne ansatte og innleid hjelp Rekruttering Ansettelse av den riktige person Innleid arbeidskraft Fast ansatte farlig gods med høy risiko Opplæring Sjåføropplæring farlig gods med høy risiko Prosedyrer introduksjon Virksomheter Ansatte og innleid arbeidskraft endring av oppførsel Administrative rutiner og sikre arbeidsmetoder Kommunikasjon med ansatte farlig gods med høy risiko Parkering av kjøretøyer Vedlikehold av sikringsrutiner Sikringsplaner farlig gods med høy risiko Sikringsplaner farlig gods med høy risiko - gjennomføring Ansvar farlig gods med høy risiko utpeking av personell med ansvar for sikring Arkiver farlig gods med høy risiko Transporten Sikring underveis sjåfører Sikring underveis prosedyrer for sjåføren farlig gods med høy risiko Kommunikasjonsmidler og forvarsling farlig gods med høy risiko Rapportering av hendelser Adgang Begrenset adgang farlig gods med høy risiko Adgangskontroll farlig gods med høy risiko Eiendommer Innledning Anlegg Sikring av anlegg Sikring av terminalområder Parkering av kjøretøyer Nøkkelkontroll Gode råd for områdesikring Kjøretøyer Kjøretøyoversikt Sikring av kjøretøy Fysisk sikring av kjøretøy Innhold Innledning Egne ansatte og innleid hjelp Rekruttering Ansettelse av den riktige person Innleid arbeidskraft Fast ansatte farlig gods med høy risiko Opplæring Sjåføropplæring farlig gods med høy risiko Prosedyrer introduksjon Virksomheter Ansatte og innleid arbeidskraft endring av oppførsel Administrative rutiner og sikre arbeidsmetoder Kommunikasjon med ansatte farlig gods med høy risiko Parkering av kjøretøyer Vedlikehold av sikringsrutiner Sikringsplaner farlig gods med høy risiko Sikringsplaner farlig gods med høy risiko - gjennomføring Ansvar farlig gods med høy risiko utpeking av personell med ansvar for sikring Arkiver farlig gods med høy risiko Transporten Sikring underveis sjåfører Sikring underveis prosedyrer for sjåføren farlig gods med høy risiko Kommunikasjonsmidler og forvarsling farlig gods med høy risiko Rapportering av hendelser Adgang Begrenset adgang farlig gods med høy risiko Adgangskontroll farlig gods med høy risiko Eiendommer Innledning Anlegg Sikring av anlegg Sikring av terminalområder Parkering av kjøretøyer Nøkkelkontroll Gode råd for områdesikring Kjøretøyer Kjøretøyoversikt Sikring av kjøretøy Fysisk sikring av kjøretøy Innhold Innledning Egne ansatte og innleid hjelp Rekruttering Ansettelse av den riktige person Innleid arbeidskraft Fast ansatte farlig gods med høy risiko Opplæring Sjåføropplæring farlig gods med høy risiko Prosedyrer introduksjon Virksomheter Ansatte og innleid arbeidskraft endring av oppførsel Administrative rutiner og sikre arbeidsmetoder Kommunikasjon med ansatte farlig gods med høy risiko Parkering av kjøretøyer Vedlikehold av sikringsrutiner Sikringsplaner farlig gods med høy risiko Sikringsplaner farlig gods med høy risiko - gjennomføring Ansvar farlig gods med høy risiko utpeking av personell med ansvar for sikring Arkiver farlig gods med høy risiko Transporten Sikring underveis sjåfører Sikring underveis prosedyrer for sjåføren farlig gods med høy risiko Kommunikasjonsmidler og forvarsling farlig gods med høy risiko Rapportering av hendelser Adgang Begrenset adgang farlig gods med høy risiko Adgangskontroll farlig gods med høy risiko Eiendommer Innledning Anlegg Sikring av anlegg Sikring av terminalområder Parkering av kjøretøyer Nøkkelkontroll Gode råd for områdesikring Kjøretøyer Kjøretøyoversikt Sikring av kjøretøy Fysisk sikring av kjøretøy Vedlegg: Mal for sikringsplan 18

3 Veiledning til landtransportforskriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security)

4 Innledning Denne veiledningen har som formål å vise hvordan bestemmelsene i ADR/RID kapitel 1.10 om sikring av farlig gods transporter kan oppfylles. Bestemmelsene i ADR/RID er en del av forskrift av 11. november 2002 om transport av farlig gods på veg og jernbane, hjemlet i lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Arbeidet med rutiner som skal sikre at transport av farlig gods kan skje under forhold som medfører minst mulig risiko for skade på liv og helse, miljø og materielle verdier må derfor også sees i sammenheng med de krav som settes i landtransportforskriften og brann- og eksplosjonsvernloven. Arbeidet må også sees i sammenheng med de plikter som fremgår av forskrift av 6. desember 1996 om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Veiledningen er beregnet for virksomheter som sender, laster, transporterer og losser farlig gods. Veiledningen er aktuell uansett om avsendervirksomheten benytter en uavhengig transportør, eller foretar transporten selv. Veiledningen lister tiltak eller forholdsregler som skal eller bør iverksettes for å redusere risikoen for tyveri eller misbruk av farlig gods som kan sette menneskeliv i fare eller skade materiell eller miljø. Risikoen ved tyveri eller misbruk av farlig gods skal være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Enhver virksomhet bør vurdere sin sårbarhet i forhold til tyveri eller missbruk av det farlige godset. Denne veiledningen er ment å være en hjelp for virksomheten i forhold til hva den særlig bør tenke på i en slik vurdering. De tiltakene som er beskrevet er forslag til måter å oppnå større grad av sikkerhet. Veiledningen gir råd både til store virksomheter og små enkeltmannsforetak. Virksomheten må selv vurdere hvorvidt, og i hvor stor grad, det er behov for å implementere alle de tiltak som foreslås. Arbeidet med sikringstiltak bør også sees i sammenheng med de plikter om fremgår av internkontrollforskriftens 5 hvoretter virksomheten bl.a. skal kartlegge farer og problemer, vurderer risikoen samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Rutiner for sikring av farlig gods bør være en del av virksomhetens internkontrollsystem og tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Kompleksiteten vil variere meget fra et enkeltmannsforetak innen fjellsprengning til et stort transportselskap. Det er av avgjørende betydning å bygge sikringselementet inn i alt som blir foretatt i forbindelse med transport av farlig gods. Det er viktig at virksomhetens ledelse tar et ansvar for å bekjempe sikringsproblemet, og medvirke til oppbyggingen av en kultur for sikkerhetstenkning (security). Enhver som arbeider med transport av farlig gods skal ta sikringsbegrepet inn i sitt daglige arbeide. Utover de generelle råd som gjelder i større eller mindre grad for alle virksomheter, er det også innarbeidet en mal for sikringsplan som alle som transporterer farlig gods med høy risiko er forpliktet til å utarbeide i henhold til ADR/RID (se vedlegg). Farlig gods med høy risiko er i ADR/RID beskrevet som gods som har potensial for å bli brukt i villede handlinger, og som et resultat av dette kan forårsake alvorlige konsekvenser, slik som massedød og masseødeleggelse. Der veiledningen bruker begrepene må eller skal må de foreslåtte tiltak iverksettes for å tilfredsstille forskriftens minimumskrav. 3

5 1 Egne ansatte og innleid hjelp Pålitelige og ansvarlige ansatte står sentralt i arbeidet med effektive sikringstiltak. Arbeidstakernes fokus på sikring spiller derfor en avgjørende rolle i ethvert integrert opplegg for beskyttelse av bedriften mot trusler, inkludert terrorisme. De tiltak som settes i verk må imidlertid stå i forhold til den oppfattede risiko i virksomheten. Dette vil også gjøre det lettere å få arbeidstakerne til å følge opp tiltakene. Det viktigste spørsmålet i forbindelse med arbeidstakernes fokus på sikring bør være: Er de som arbeider i virksomheten de som de utgir seg for å være, og skal de være der de er? Mange faktorer vil kunne påvirke sikringsnivået, inkludert: Virksomhetens lokalisering Arbeidsområde Antall ansatte Antall innleid hjelp Kjøretøyers adgang til området En gjennomgang og vurdering av arbeidstakernes fokus på sikring bør være en naturlig del av virksomhetens risiko- og sårbarhetsvurdering. Enhver som håndterer farlig gods skal vurdere sikringselementer i forhold til sitt ansvarsområde. 1.1 Rekruttering Farlig gods skal bare tilbys til transportører som er tilfredsstillende identifisert. Dette gjelder både egne ansatte og innleid hjelp Ansettelse av den riktige person I forbindelse med inngåelsen av ansettelses- eller arbeidskontrakter bør virksomheten kontrollere og verifisere den enkelte ansattes eller innleide arbeidskrafts bakgrunn, erfaring og personlige karakter. Virksomheten bør forsikre seg om at alle ansatte som er involvert i transport av farlig gods er skikket for arbeidet, og at de kan fremlegge verifiserbare godkjenninger, sertifikater og andre nødvendige dokumenter, samt arbeidstillatelse i Norge der dette er nødvendig. Virksomhetene bør også jevnlig verifisere gyldigheten av godkjenninger, sertifikater og andre nødvendige dokumenter som de ansatte trenger for å utføre sitt arbeide. Virksomheten bør kontrollere tidligere ansettelsesforhold for alle som er involvert i transport av farlig gods. Dokumentasjon på identitet og kvalifikasjoner bør fremlegges i form av originaldokumenter. Søker bør legge frem følgende opplysninger: Fullt navn Adresse Fødselsdato Personnummer Utskrift fra strafferegisteret (hvis mulig) Detaljerte referanser fra tidligere arbeidsgivere Det bør kreves fremlagt en komplett, kontinuerlig oversikt over søkerens utdanning og praksis. 4

6 Om mulig, snakk direkte med tidligere arbeidsgivere og diskuter søkerens arbeidshistorie og karakter. Dersom referanser kontrolleres over telefon, fremskaff selv nummeret fra telefonkatalog eller nummeropplysningen. Det bør fremskaffes skriftlig bekreftelse fra tidligere arbeidsgivere, opplæringssteder etc. Identiteten bør kontrolleres ved fremleggelse av pass, førerkort (spesielt de nye «EU-førerkortene») eller et offisielt ID-kort med bilde Innleid arbeidskraft Virksomheter benytter seg i stadig økende grad av innleid arbeidskraft. Eksempler på dette er sjåfører, lager- og depotarbeidere. Innleid arbeidskraft involvert i transport av farlig gods bør underkastes samme ansettelsesprosedyre som egne nyansatte. Ansvaret for å gjennomføre dette vil ligge hos leverandøren av tjenesten. Leietaker bør forlange at de kan dokumentere at de har gjennomført slike prosedyrer. Hvis de ikke er i stand til dette, bør leietaker revurdere sine forbindelser med kontraktøren. Virksomheter kan ha behov for å benytte seg av et større antall innleid arbeidskraft i forbindelse med et spesielt prosjekt, for eksempel bygging av et nytt anlegg. I slike tilfeller bør leietager vurdere å redusere omfanget av sine kontrollprosedyrer, forutsatt at de kan forhindre at innleid arbeidskraft får tilgang til det operative området. Leietagere kan måtte overta ansvaret for å gjennomføre kontroller på vegne av enkeltmannsforetak som tas inn som innleid arbeidskraft. Virksomhetene bør vurdere å gjennomføre ytterligere kontroller av innleid arbeidskraft og underleverandører som benyttes i visse nøkkelposisjoner, som for eksempel sikkerhetsvakter. Det kan være på sin plass å undersøke hvorvidt innleid arbeidskraft eller utleiebyråer er medlemmer av en anerkjent profesjonsorganisasjon som akkrediterer yrkesstandarder for slike foretak. Ytterligere god praksis er å sikre at virksomheten har prosedyrer for å bekrefte at den personen som er utsendt fra en kontraktør eller et utleiebyrå virkelig er den som kommer Fast ansatte farlig gods med høy risiko For å sikre integriteten i hele organisasjonen vil det være behov for å kontrollere fast ansatte som arbeider på utsatte områder. Virksomheten bør i sine arkiver ha de samme opplysningene om de fast ansatte, som det som forlanges av nyansatte se også pkt. 1.1 (Rekruttering). Opplysningene bør kontrolleres og oppdateres regelmessig. Hvis det gjennom en slik prosedyre fremkommer sikringsrelaterte spørsmål må disse omgående tas opp med vedkommende. Det vil være god praksis å opprette en sikringspolicy. Denne bør fastsette generelle prinsipper for sikker gjennomføring av transporter, samt et system for reaksjoner på uærlighet, uansvarlighet og skjødesløshet. Dette kan inngå i en eventuell sjåførhåndbok. 1.2 Opplæring Virksomheter skal gjennomføre opplæring i oppmerksomhet rundt sikringsforhold for alle som er involvert i transport av farlig gods. Denne skal gjentas med jevne mellomrom, og ikke nødvendigvis bare hver gang det er foretatt endringer i regelverket. Opplæringen skal ta for seg: Hva en sikringsrisiko er 5

7 Hvordan man kan oppdage slike risiki Metoder for å håndtere og redusere sikringssrisiki Tiltak som iverksettes ved sikringsbrudd. Opplæringen skal også omfatte sikringsplaner dersom slike finnes. Opplæringen må ligge på et nivå som er relevant i forhold til den ansattes ansvarsområde og involvering i gjennomføring av planen. Arbeidsgiver bør dokumentere all opplæring og overlevere kopier av dette til den ansatte på forespørsel Sjåføropplæring farlig gods med høy risiko Fortell sjåførene hvordan de skal opptre dersom de blir utsatt for kidnapping eller angrep fra kriminelle. Legg vekt på at de ikke skal utsette seg selv for risiko i forsøk på å beskytte kjøretøy og last. Opplæringsprogram for sjåfører som transporterer farlig gods med høy risiko bør inneholde følgende elementer: En sjåførhåndbok som omhandler sikringstiltak og prosedyrer for kjøretøy, last og bedriftsområde. Sikringsdelen bør spesielt forby uautoriserte personer i førerhuset samt inkludere instruksjoner til sjåføren om hvordan han kan unngå å bli fralurt lasten. Opplæring i korrekte sikringsvaner. Sjåfører bør se sikring som en del av en normal, daglig rutine på arbeidsplassen. Opplæring i sjåførens rolle i sikringsopplegget, inkludert bruken av eventuelt sikringsutstyr montert på kjøretøyet og bedriftsområdet. Hvordan oppdage og unngå forsøk på kidnapping. 6

8 2 Prosedyrer introduksjon Dette avsnittet omhandler tiltak som virksomheter involvert i transport av farlig gods kan iverksette for å bedre sine sikringsrutiner. Hendelser skjer av og til på grunn av at man ikke ser en risiko og iverksetter grunnleggende sikringstiltak. Virksomhetene bør jevnlig gjennomgå og utvikle sine sikringsprosedyrer. 2.1 Virksomheter Ansatte og innleid arbeidskraft endring av oppførsel Arbeidsgivere kan forsøke å identifisere mulig risiko ved å oppfordre både ledere og ansatte til å være oppmerksomme på endringer i ansattes oppførsel og holdninger. Slike endringer kan gi antydning om mulige interessekonflikter eller missnøye. Dersom man er usikker på tilliten til en person bør man opptre med varsomhet. Det er best å være så åpen som mulig mot vedkommende, og undersøke forholdet på en konstruktiv, ikke-truende måte. Arbeidstakere må gis fortrolighet til å rapportere ting, og må vite at arbeidsgiveren vil ta deres meldinger alvorlig og behandle dem konfidensielt. Enhver aksjon basert på slike meldinger må være i samsvar med lover og forskrifter som regulerer arbeidsforhold, samt annen relevant lovgivning slik som Menneskerettighetskonvensjonen og dataloven Administrative rutiner og sikre arbeidsmetoder Det er en rekke rutiner som kan innføres for å bedre sikringen. Virksomheten bør: Foreta løpende gjennomgang av rutinene; Vurdere mulige risikoer og alltid ha sikringsaspektet i tankene; Oppbevare dokumentasjonen for lasten på et sikkert sted. Kriminelle kan benytte transportdokumenter som bevis for at de har rett til godset; Oppbevar alle nøkler til kjøretøy og eiendom på et sikkert sted. Ledere bør utvikle sikre rutiner for kontroll av nøkler til kjøretøyer og eiendom se pkt (Kontroll med nøkler); Der hvor det er mulig bør transportruter og sjåfører endres for å unngå at det utvikler seg faste ruter; Instruer sjåførene til å låse kjøretøy og lastrom. Dersom det er praktisk mulig bør førerhuset være låst under lasting og lossing. Råde sjåførene til ikke å snakke om lasten eller transportruten i offentlighet eller over radio. De bør også instrueres i å være forsiktige med å spørre folk om retningen eller råd om parkering utenfor offentlig vei. Dersom sjåføren beholder nøklene til kjøretøyet utenom arbeidstiden bør han: Alltid oppbevare dem på en sikker plass; Aldri gjemme dem på et «lurt» sted for at avløsningssjåføren skal kunne plukke dem opp; Aldri legge dem slik at de kan bli kopiert; Forsikre seg om at det ikke er mulig å identifisere nøklene eller kjøretøyet ut fra nøkkelringen. 7

9 Vurder bruk av forsegling på kjøretøyer for å sikre lasten. Forseglinger viser hurtig om det har vært plukket på kjøretøyet, samtidig som de også kan utstyres med nummer for å sikre at de ikke blir byttet ut under transporten. Det eksisterer i dag forseglinger som er motstandsdyktige mot kraftig ytre påvirkning. Kriminelle kan gjøre forsøk på å benytte kjøretøyer med firmaets logo eller uniform for å få utlevert gods eller få tilgang til kjøretøyer. Når man avhender kjøretøyer er det viktig at alle logoer fjernes. Avsendere bør kun overlevere farlig gods til transportører som har identifisert seg på tilfredstillende måte. Anlegg som mottar eller sender ut farlig gods med høy risiko bør: Legge opp transportene slik at kjøretøyet kan kryss-sjekkes i porten mot et kjøretøy forventet etter et fastsatt skjema. Identifisere sjåføren og kjøretøyet overfor kunde/mottager, samt gi dem en antatt ankomsttid Kommunikasjon med ansatte farlig gods med høy risiko Forsikre deg om at alle ansatte som er involvert i transport av farlig gods med høy risiko forstår behovet for at det gjennomføres særskilte sikringstiltak for slikt gods. Ansatte vil snarere bli beroliget enn oppskremt av slike tiltak. Undersøk alle rapporter om mistenkelig opptreden og rapporter dem om nødvendig videre til politiet Parkering av kjøretøyer Det etterspørres ofte «sikre» parkeringsplasser, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er et vanskelig emne, av flere årsaker. Det finnes ingen omforent definisjon av «sikker parkeringsplass», selv blant politi og forsikringsbransjen. Det finnes videre ingen formell standard for vurdering av sikringsnivået på parkeringsplasser for lastebiler. DSB ser derfor på det nåværende tidspunkt ingen mulighet for å publisere en oversikt over «sikre parkeringsplasser». Det er derfor viktig at virksomheten selv foretar nødvendige undersøkelser og vurderinger av sikringsnivået på de parkeringsplasser som benyttes av deres sjåfører. Eksempelvis bør man vurdere: 24 timers vakt? Videoovervåking? Inngjerdet parkering? Flombelysning? Vedlikehold av sikringsrutiner Sikring skal inngå som et naturlig ledd i den daglige rutine for ansatte som arbeider med transport av farlig gods. Lær sjåfører, lager- og depotarbeidere gode arbeidsvaner og gjør sikring til en fast del av deres arbeid. Innfør klart formulerte krav til ansvarlighet og opptreden. Disse må være lett forståelige for alle som er involvert i transportoppdragene. Opplæring av nyansatte kan enkelt utføres i forbindelse med deres vanlige innføringsprogram. Ta inn sikringsansvaret i den enkelte ansattes arbeidskontrakt. Sikring bør også inngå i arbeidsbeskrivelsen for alle ansatte som deltar i arbeid med transport av farlig gods. Kontroller jevnlig at sjåfører forstår og benytter eventuelt sikringsutstyr installert i kjøretøyet. Det samme gjelder sikringsutstyr på bedriftsområdet. Dette bør inngå som en del av medarbeidernes utviklingsprogram. 8

10 Virksomheter bør jevnlig kontrollere sjåførenes sertifikater. Videre bør det foretas jevnlig kontroll av alt sikringsmateriell og kontrolltiltak for å sikre at de til enhver tid fungerer tilfredsstillende. Vær oppdatert på utviklingen av trusselbildet. Ta lærdom av faktiske hendelser og andres erfaringer Sikringsplaner farlig gods med høy risiko Transportører, avsendere og andre (inkludert ansvarlige for jernbanenett) som er involvert i transport av farlig gods med høy risiko skal sette opp, innføre og følge en sikringsplan. Planen skal identifisere og redusere sikringsrisikoer i forbindelse med transport av farlig gods. Den innførte planen bør stå i forhold til den beregnede risiko. Den skal ta hensyn til typer og mengder farlig gods, og hvordan de blir transportert. Planen bør dekke minst følgende elementer: Plassering av ansvar for sikring direkte på kompetent og kvalifisert personell (dette fritar dog ikke virksomhetens ledelse fra deres overordnede ansvar for ivaretakelsen av sikringen); Fortegnelse over typer farlig gods som transporteres; Gjennomgang av virksomheten og vurdering av sikringsrisiki; Klare beskrivelser av sikringstiltak som skal iverksettes, inkludert krav til opplæring og arbeidsinstrukser; Effektive og oppdaterte prosedyrer for rapportering og håndtering av sikringstrusler, brudd på sikringsbestemmelser eller sikringsrelaterte hendelser; Prosedyrer for evaluering og prøving av sikringsplaner samt periodisk gjennomgang og oppdatering av disse; Tiltak for fysisk sikring av den transportinformasjon som er innebygd i planen; Tiltak for å begrense spredningen av transportdokumenter i størst mulig grad; Tiltak for å bekrefte informasjon fremlagt av søkere til stillinger som gir tilgang til farlig gods som omfattes av sikringsplanen. Avsendere bør forsikre seg om at transportører har sikringsplanene på plass. Avsendere, transportører og mottakere bør samarbeide internt og med myndighetene for å utveksle trusselinformasjon, gjennomføre sikringstiltak samt reagere på hendelser som påvirker sikringsnivået Sikringsplaner farlig gods med høy risiko - gjennomføring Oppsetting av sikringsplaner inneholder tre faser: Fase 1 identifikasjon av trusselbildet. Hva inneholder nyhetene av informasjon om gjeldende trusselbilde nasjonalt og internasjonalt, samt pågående terroristkampanjer? Hvilket råd gir myndighetene angående faren for terrorangrep? Er det noe ved virksomhetens bygninger, aktiviteter eller stab som kan utløse terrorisme? Ligger virksomheten slik plassert at et angrep på en «høyrisiko»-nabo vil kunne påføre den skade? Fase 2 identifisering av hva som må beskyttes og spesielt på hvilken måte det er sårbart for terrorangrep. Fase 3 identifisering av hva som bør gjøres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå (det er ofte vanskelig å eliminere risikoen). Etter fase tre bør sikringsplanen være klar. Merk dog følgende viktige faktorer: 9

11 Virksomheten må ha full oversikt og styring av planleggingen. Det må utpekes en person med tilstrekkelig autoritet til å sikre sine kollegaers medvirkning samt kunne foreta nødvendige investeringer i beskyttende tiltak. Etter at planen er satt opp: Følg den! Gjennomfør revisjoner slik at den hele tiden gjenspeiler endringer i bygninger og personell. Sett den på prøve ved å avholde øvelser. Korriger eventuelle svakheter i planen, slik at den til enhver tid fungerer som forutsatt Ansvar farlig gods med høy risiko utpeking av personell med ansvar for sikring Det er behov for en bedriftssikringspolicy og utpekt kompetent personell for å iverksette sikringsplanen dersom virksomheten skal kunne reagere riktig på en terrortrussel eller et terrorangrep. Dersom virksomheten har flere anlegg vil det være aktuelt å utpeke en person med totalansvar for virksomhetens sikringsplaner, samt sikringskoordinatorer på det enkelte anlegg. Utpeking av slikt personell fritar ikke virksomhetens ledelse fra deres overordnede ansvar. En person bør ha totalansvaret for å lede hele planleggingsarbeidet. Denne personen bør ha tilstrekkelig autoritet til å kunne lede aktiviteter rettet mot sikringstrusler. Vedkommende bør også delta i arbeidet med planlegging og design av anleggets ytre sikring, adgangskontroll etc. Vedkommende må konsulteres i forbindelse med planlegging av nye bygg, vedlikeholdsarbeider, og øvrig virksomhet inne på anlegget. Sikringskoordinatorene ved det enkelte anlegg bør ha følgende syv hovedansvarsområder: 1. gjennomføring av trusselvurderinger, med tilhørende mottiltak og planlegging; 2. oppsett og vedlikehold av en søkeplan; 3. oppsett og vedlikehold av evakueringsplan; 4. avgjøre omfang og retning på evakuering; 5. avgjøre når arbeidet kan gjenopptas; 6. samarbeide med lokalt politi og redningsetater; 7. gjennomføre opplæring av personell, interne diskusjoner og øvinger. Den øverste sikringssansvarlige bør kontakte politi og redningsetatene med tanke på informasjon om planene og opplegg for evakuering. Resultatet av dette vil gi en sikringsplan som: har blitt avstemt mot redningsetatene; har vært øvet; og regelmessig blir gjennomgått for å sikre at den er oppdatert og gjennomførbar Arkiver farlig gods med høy risiko Følgende informasjon bør arkiveres for alle transaksjoner angående farlig gods med høy risiko. Opplysningene bør oppbevares i minst fire år og gjøres tilgjengelig for vedkommende myndigheter på oppfordring: a. Navn og adresse på avsender; b. Navn og adresse på mottagere; c. Stoffnavn; d. Mengde stoff; e. Dato for forsendelse fra anlegget. 10

12 2.2 Transporten Sikring underveis sjåfører Sjåfører bør rapportere alle uregelmessigheter som oppdages under lasting, låsing eller forsegling av kjøretøyet eller forandringer i dokumenter og instruksjonene for levering, samt mistenkelig opptreden ved personer eller kjøretøyer. Sjåførene bør ha følgende instruks: Alltid ta ut bilnøklene, låse dørene til førerhuset og slå på eventuell alarm eller startsperre når kjøretøyet forlates selv når en går inn for å betale for drivstoff eller levere varer; Fylle drivstofftanken inne på anlegget før avreise der slike muligheter finnes. Hvis ikke dette er mulig bør tanken fylles ved en kjent stasjon så tidlig i kjøreruten som mulig; Planlegge kjørerutene slik at stopp underveis kan unnlates i størst mulig utstrekning. Sjåføren bør unngå unødige stopp underveis for å kjøpe sigaretter, aviser etc. ved å sørge for å ha dette i kjøretøyet ved avreisen; Aldri la vinduene stå åpne når kjøretøyet forlates; Benytte parkeringsplasser som er planlagt på forhånd, og som er forhåndsvurdert og anerkjent i størst mulig utstrekning; Unngå rutinemessig bruk av tilfeldige, dårlig sikrede parkeringsplasser; Låse alle dører når de overnatter i kjøretøyet; Om mulig parkere kjøretøyet opp mot vegger, andre kjøretøyer og lignende slik at dører sperres for åpning i størst mulig grad; Aldri ta med uautoriserte passasjerer; Aldri forlate kjøretøyet på et ensomt eller uopplyst område om natten. Sjåføren skal forsøke å holde kjøretøyet under oppsikt, og være i stand til å returnere til det raskt dersom han må forlate det; Ta kontakt med hjemmekontoret dersom det oppstår forsinkelser, problemer med eller endringer i forsendelsene. Sjåføren bør ikke forandre på planlagte transportruter uten at dette er klargjort med hjemmekontoret; Aldri sette igjen tilhengere eller containere ubevoktet, enten de er opplastet eller ikke. Disse bør bare etterlates på forhåndsavtalte parkeringsområder, og være utstyrt med sikringsutstyr som er i drift Sikring underveis prosedyrer for sjåføren farlig gods med høy risiko Sjåføren skal ha et offisielt identitetskort med bilde. Dette kan være sertifikat av «EU- type», pass eller et ID-kort med bilde utstedt av sjåførens arbeidsgiver. Sjåføren bør holde dører og vinduer låst og lukket under transporten. Sjåføren bør i størst mulig grad unngå å forlate bilen uten at denne er under oppsyn av en kompetent person. Sjåfører bør oppfordres til ikke stoppe langs veien uten at dette skjer etter oppfordring fra politi eller statens vegvesens personell i uniform. Sjåføren skal ikke åpne dør eller vinduer før tjenestemannen har identifisert seg dersom kontrollen avholdes på andre steder enn de faste kontrollstasjoner. Dersom kjøretøyet er utstyrt med kommunikasjon bør det gis melding til hjemmekontoret om at kjøretøyet er blitt beordret til å stoppe. De bør da sjekke med politiet eller statens vegvesen at det foregår kontroll på det aktuelle stedet. 11

13 Dersom kjøretøyet underveis kommer ut for at det er satt opp skilt om omkjøring som ikke har vært kjent under planleggingen av transporten, bør sjåføren kontakte hjemmekontoret for å få undersøkt hvorvidt omkjøringen er reel Kommunikasjonsmidler og forvarsling farlig gods med høy risiko Installering av kommunikasjonsmidler i kjøretøyet er et godt hjelpemiddel mot kriminalitet. Disse gjør det mulig for sjåføren å ta kontakt med hjemmekontoret når han ankommer ubemannede anlegg samt melde tilbake om mistenkelig aktivitet underveis. Slike kommunikasjonsmidler bør derfor installeres i alle kjøretøyer for transport av farlig gods med høy risiko. Installering av slike hjelpemidler kan også gjøre det mulig for transportøren å følge med på kjøretøyets kjørerute og stopp/parkering underveis. Instruer sjåføren til jevnlig å holde kontakt med hjemmekontoret. De bør informere hvor de er, hvilken rute de tar samt når de beregner å være framme, og bekrefte at alt er i orden. Sjåføren bør instrueres til å øyeblikkelig melde fra til hjemmekontoret om uvanlige eller mistenkelige aktiviteter. Vurder om det skal benyttes et passord ved slik kommunikasjon. Hold opplysninger om transporter med farlig gods med høy risiko konfidensielle. Vurder om det kan være nødvendig med kjøring i konvoi eller eskorte for slik transport. Sjåføren bør ikke overlevere varene til andre enn de som på forhånd er utpekt til å kunne motta den, og som har legitimert seg Rapportering av hendelser Dersom det oppstår en hendelse som angår sikringen av transporten, eller hvis et kjøretøy, lasten eller deler av den blir stjålet, eller at det har skjedd et tyveri fra anlegget skal dette øyeblikkelig meldes til politiet på 112 (ved nødsituasjon) eller Virksomheten bør ha et fast opplegg for å håndtere slike situasjoner. Viktige punkter i et slikt opplegg vil være: Få tak i detaljer om virksomheten eller kjøretøyet og dets last; Fastslå hvor og når kjøretøyet sist var observert; Rapporter dette til politiet; Hold politiet løpende orientert om relevant informasjon som virksomheten mottar; Informer egne, og hvis mulig også andre selskapers sjåfører om hva som er skjedd slik at de kan holde utkikk etter kjøretøyet. 12

14 2.3 Adgang Begrenset adgang farlig gods med høy risiko Arbeidsgivere kan redusere risikoen ved å begrense den enkelte ansattes adgang til utsatte områder, materiell og informasjon til det som er strengt nødvendig for å utføre deres arbeide. Dette kan skje på flere måter, avhengig av virksomheten. Eksempelvis kan nevnes: Fysisk kontroll med adgangen til lokaler som inneholder kritisk produksjonsutstyr, farlig gods med høy risiko, IT systemer eller kostbart materiell. Beskytte forretningsmessig følsom informasjon, enten trykt eller i elektronisk form ved innlåsing eller tilgangskontroll. Kreve at ansatte bærer ID-kort med bilde til enhver tid. Begrenset adgang til følsomme områder for innleid personell. Hindre innleid personell i å bringe egne eiendeler til følsomme områder Adgangskontroll farlig gods med høy risiko Arbeidsgivere bør vurdere når og hvordan adgang skal begrenses. Husk nødutganger og spesielle innganger for fysisk handikappede når inngangskontroll vurderes. Det bør sikres at det ikke lar seg gjøre å gå/kjøre mer enn en person/ett kjøretøy gjennom sperringen av gangen, eller at det på en enkel måte lar seg gjøre å komme forbi adgangskontrollen. Uanmeldte kjøretøyer bør nektes adgang til anlegget inntil deres identitet og behov for å komme inn er fastlagt se pkt (Administrative rutiner og sikre arbeidsmetoder). 13

15 3 Eiendommer 3.1 Innledning Dette avsnittet omhandler effektive metoder for å bedre sikringen av anlegg for oppbevaring samt kjøretøyer som benyttes for transport av farlig gods med høy risiko. God sikring er en kombinasjon av fysiske tiltak og gode rutiner, samt ledere og ansattes årvåkenhet og holdninger. Tiltakene vil måtte variere fra anlegg til anlegg avhengig av virksomheten. All god fysisk sikring er basert på følgende tre grunnprinsipper: Hindre, Oppdag og Forsinke. Hindre- Installere fysiske og elektroniske tiltak som kan avskrekke en mulig inntrenger; Oppdage- Installere alarmsystemer, med visuell verifikasjon (CCTV), for å oppdage at en inntrenger er tilstede; Forsinke- Etablere fysiske hindringer som vil forsinke en inntrenger lenge nok til at en responsstyrke vil nå frem. For at et slikt system skal kunne fungere effektivt, må «Oppdage» komme før «Forsinke»! 3.2 Anlegg Virksomheter som kommer inn under storulykkesforskriften, og som håndterer farlig gods med høy risiko, må oversende sine sikkerhetsrapporter til vedkommende myndighet. Slike virksomheter har sannsynligvis et høyt sikringsnivå, også når det gjelder personell. Dette er dog ikke en selvfølgelighet. For slike bedrifter vil spesielt plasseringen av anlegget være en avgjørende faktor for hvor omfattende sikringstiltak som bør iverksettes. Foreta en sikringsanalyse, inkludert slike ting som sabotasje på IT systemene Sikring av anlegg Når sikringsplaner settes opp bør følgende elementer vurderes: Områdesikring (gjerder); Adgangskontroll til anlegget (porter); Overvåking (belysning og CCTV); Vakter; Innbruddsalarm; Besøkskontroll; Begrensning av nøkkelutlevering; Ansatteparkering i god avstand fra hovedvirksomheten; Kontrollert adgang til lasteområder, steder hvor kjøretøynøkler oppbevares og kontrollsystemer; Prosedyrer for visitering av personell og kjøretøy; Sikker oppbevaring av verktøy og utstyr som kan gjøre det lettere for kriminelle å stjele kjøretøy eller gods. Riktig belysning av anleggets yttergrenser (gjerder) letter oppdagelsen av inntrengere og kjøretøy. CCTV overvåkningssystemer bør kunne være i stand til å overvåke, oppdage, gjenkjenne eller identifisere, og bør være sammenkoplet med andre overvåkningssystemer og utstyr for å forsinke inntrengere. 14

16 3.2.2 Sikring av terminalområder Tyveri fra terminalområder er et stort problem for mange operatører. Tyver kan føle seg sikre på at kjøretøy og last vil befinne seg på området til bestemte tider. Det er mange måter å øke kjøretøysikringen på, og et effektivt sikringsopplegg for terminalområdet vil gi økt reaksjonstid. Dette er en viktig faktor i bekjempningen av kriminell virksomhet. God sikring kan være kostbart, så det gjelder å vurdere sikringsbehovet godt. Besøk til anlegget bør være avtalt på forhånd og sikringspersonalet bør gis informasjon på forhånd om besøkende. Besøkende bør eskorteres av en ansatt under hele oppholdet, og en ansatt bør være utpekt som ansvarlig vert. Det er allerede mange anlegg som forlanger at besøkende skal levere alt elektronisk utstyr til oppbevaring i vakten. Vurder å innføre slike tiltak Parkering av kjøretøyer Parkering over natten i låst bygning er normalt bare mulig for mindre kjøretøyer. Tyngre kjøretøyer trenger mer plass, og står derfor som oftest utendørs. Dersom kjøretøy oppbevares innendørs, må brann- og eksplosjonsrisikoen være vurdert. Innendørs parkering kan også virke som beskyttelse mot innsyn for kriminelle. Unngå å parkere kjøretøy opp mot gjerder i den tro at dette er sikkert. Å parkere kjøretøy med bakdørene mot hverandre vil gi en viss sikkerhet mot innbrudd gjennom dørene, men kjøretøyenes sider og tak vil fortsatt være utsatte. Parker om mulig kjøretøyer tett inntil hverandre, med opplastede kjøretøy i midten. Vær oppmerksom på at det kun er stopp i forbindelse med gjennomføringen av selve forflytningen av kjøretøyet fra avsender til mottager som vil være å betrakte som parkering i forhold til transport av farlig gods. All hensetting av opplastede transportenheter før transporten påbegynnes eller etter at kjøretøyet er kommet frem til bestemmelsesstedet, vil være underlagt eventuelle øvrige bestemmelser om oppbevaring av farlige stoffer. Dersom kjøretøyene må forlates av operasjonelle årsaker, bør de parkeres på en sikret plass, låst og med eventuelle alarmer og startsperrer aktivisert. Nøklene til slike kjøretøyer bør oppbevares på et sikret sted Nøkkelkontroll Kjøretøyer som står på området bør være låst, og nøklene bør oppbevares i et sikkert skap. Rom hvor nøkler oppbevares må ha begrenset adgang. Det er viktig å ha et system for utlevering av nøkler. Det bør kontrolleres jevnlig hvor nøkler befinner seg. Låser bør skiftes øyeblikkelig dersom en nøkkel blir borte Gode råd for områdesikring Det er en rekke dårlige vaner som kan redusere sikringsnivået for et anlegg. For eksempel, paller stablet inn mot gjerdet gjør arbeidet enkelt for tyver. Likeledes vil transportmateriell, slik som palletrucker, gaffeltrucker etc. som står fritt tilgjengelig på området være til god hjelp for inntrengere. I tillegg til å lette deres arbeid, kan gaffeltrucker brukes til å kjøre i stykker låste porter og dører. Ofte blir semitrailere etterlatt tilkoplet trekkbilen inne på området etter arbeidstid. Dersom kjøretøyet ikke er utstyrt med en effektiv startsperre eller annen tilsvarende sikring vil dette kunne lette arbeidet for kriminelle. På den annen side vil en semitrailer tilkoblet en ikke kjørbar trekkvogn utgjøre en hindring. Når semitrailere og tilhengere er koblet fra trekkvogner bør de være utstyrt med kingpinlåser eller andre metoder for å gjøre dem ikke-kjørbare. Kontroll av lastrom på kjøretøyer som kommer til eller forlater området er normal praksis hos mange. Et kjøretøy som tilsynelatende er på en rutinetur kan fjerne gods uten tillatelse. 15

17 3.3 Kjøretøyer Kjøretøyoversikt Informasjon om kjøretøy og last bør kunne gis raskt til politiet i tilfelle av et sikringsbrudd. Hold minimum god rede på: Registreringsnummer Merke Modell Kjøretøytype, for eksempel «gardintralle», åpen lastebil, tankkjøretøy etc. Chassisnummer Antall aksler Påmontert spesialutstyr Eventuelle sikringsinnretninger Kilometerstand Eventuelle logoer, reklamer etc. på skap/presenning eller container Det bør foreligge bilder av kjøretøyet fra alle sider. Dette vil være til hjelp for politiet for å sende ut etterlysninger av stjålne kjøretøy. Hold daglig oversikt over hvor kjøretøyene befinner seg. Hold også oversikt over personer som har vært i kontakt med kjøretøy og last Sikring av kjøretøy Kjøretøy kan sikres ved hjelp av en rekke tiltak. Følgende bør vurderes: Bruk sikringsutstyr. Dette vil gjøre kjøretøyet mindre attraktivt for kriminelle. Få sikringsutstyret overhalt med jevne mellomrom Det vil være behov for forskjellige typer sikringsutstyr avhengig av kjøretøytype. Alle kjøretøyer bør utstyres med en eller annen form for utstyr som gjør dem ikke-kjørbare, hvis dette ikke allerede er montert av fabrikanten. Når nye kjøretøyer kjøpes inn, vurder hvilket sikringsutstyr det har, og hva som eventuelt bør monteres i tillegg Fysisk sikring av kjøretøy Følgende typer utstyr for sikring av kjøretøyer kan være aktuelle: Rattlås; dette er i dag standard på de fleste kjøretøyer. Det kan være aktuelt å benytte ytterligere låsing av rattet i form av spesielle innretning som monteres på selve rattet for å hindre at dette kan beveges i fall den originale rattlåsen er brutt opp. Sperring av drivstofftilførsel; Dette vil spesielt kunne være aktuelt for dieseldrevne kjøretøyer, hvor det ikke er noe tenningssystem som settes ut av drift. Sperring av startmotor; vil være uavhengig av drivstofftype, men mange kjøretøyer kan allikevel startes ved tauing/dytting. Sperring av bremsesystemer; systemer for luftbremsing av kjøretøyer kan nå sammenkobles med annet alarm-/sikringsutstyr også sammen med sperrer for drivstoff og startmotor. Hjullåser (wheel clamps); Dette er en effektiv måte å sikre kjøretøyer mot flytting. De fleste andre systemer er ikke i stand til å forhindre at kjøretøyet kan taues bort fra parkeringsstedet. 16

18 Kingpin-/støttebenlåser; Den mest brukte metode for å sikre semitrailere er bruk av kingpinlåser. Denne forhindrer traileren å koples til trekkbilen. Det er en grisejobb å montere slike, og det vil kunne være et alternativ å låse innfellingsmekanismen for støttebenet isteden. Begge disse metodene er imidlertid avhengig av at sjåføren husker å utføre arbeidet. Kameraer; Mange kjøretøyer er i dag utstyrt med ryggekameraer. Disse kan utvikles til også å kunne virke som overvåkningskameraer. Alarmer; Selv om kjøretøyet er sperret for flytting, kan kriminelle fortsatt tømme kjøretøyet for dets innhold. Dette kan motvirkes ved å montere alarmsystemer. Slike bør avgi ett kraftig alarmsignal, og fortrinnsvis også være koplet opp mot en alarmsentral. De bør også ha egen strømforsyning, plassert utilgjengelig fra kjøretøyets utside. Det leveres i dag slike systemer med inntil 4 timers batterikapasitet. For semitrailere og tilhengere bør slike systemer være uavhengig av trekkbilen. Takmerking; For farlig gods med høy konsekvens vil det kunne være aktuelt, selv om dette ikke egentlig er en fysisk sikring, å utstyre kjøretøyene med merking på taket som letter identifisering av stjålne kjøretøyet fra luften når det befinner seg ute i trafikken. Sporingssystemer; er ikke fysiske sikringer av kjøretøyet, men tilstedeværelsen av slike vil kunne virke avskrekkende samtidig som de vil være til stor hjelp dersom kjøretøyet allikevel blir stjålet. Slike systemer bør monteres på alle kjøretøyer med farlig gods med høy risiko. Det finnes systemer på markedet som kan: Fjernstoppe kjøretøyet; Registrere åpning av dører; Virke som «geo-innhegning» registrer at kjøretøyet holder seg innenfor et bestemt område eller følger en bestemt rute, og varsler dersom disse grensene overskrides. Elektroniske sporingssystemer (flåtestyring etc.) gir også andre fordeler utover sikring. De vil kunne gi bedre drivstofføkonomi, øket generell sikkerhet og rimeligere vedlikehold. Slike systemer er allerede tatt i bruk av mange transportører på dette grunnlag. 17

19 Utkast Sikringsplan for veitransport av farlig gods for (sett inn virksomhetens navn) (Begrenset) Iverksatt: dd.mm.åååå [Dette er ment som en mal/disposisjon for utarbeiding av sikringsplan i henhold til bestemmelsene i ADR/RID I og med at kravet til utarbeiding av sikringsplan vil omfatte alt fra enkeltmannsforetak som transporterer mindre mengder farlig gods utover det som er angitt i , til store produsenter og transportselskaper, er det innlysende at den enkelte virksomhet må tilpasse malen til sitt eget behov. De ting som DSB anser må inngå i enhver sikringsplan er merket med (*).] 18

20 Innholdsfortegnelse Del 1: Opplysninger om virksomheten...21 Del 2: Organisering av sikringsarbeidet Personell...22 Oversikt over utpekt personell som er kompetent og kvalifisert for å g jennomføre sikring. av virksomheten *...22 Prosedyrer for referater fra møter og aksjoner vedrørende sikring...22 Prosedyrer for mottak og håndtering av sikringsrelatert informasjon til aktuelle personer...22 Liste over personer som er kompetente og kvalifiserte for håndtering av farlig gods med høy risiko *...22 Prosedyrer for vurdering av risiki under transporten *...22 Prosedyre for valg av transportrute og planlegging av stopp under transporten...22 Prosedyre for sikring (security) av lasten mens den befinner seg på kjøretøyet/jernbanevognen før,. under og etter transporten...22 Tiltak mot, og rapportering av sikringstrusler, hendelser og brudd på sikringsbestemmelser *...22 Registreringsprosedyrer...22 Prosedyrer for etterforskning av brudd på sikringsbestemmelsene...22 Prosedyrer for evakuering og evakueringsruter...23 Evakuering...23 Samlingspunkt/sikre områder...23 IT sikkerhet *...23 Prosedyre for oppbevaring av sikkerhetsfølsom skriftlig informasjon...23 Prosedyre for elektronisk oppbevaring av sikkerhetsfølsom informasjon...23 Oppbevaring av sikringsrelaterte risikovurderinger...23 Prosedyre for arkivering av data over transport av farlig gods i de siste fire år...23 Vedlikehold av sikringsutstyr *...23 Opplysninger om sikringsutstyr...23 Vedlikeholdsprogram for sikringsutstyr...23 Tiltak som skal iverksettes ved feil på sikringsutstyr...23 Sikringsopplæring *...24 Prosedyrer for sikringstrening...24 Opplæringsprogram for personell med sikringsansvar...24 Prosedyrer for oppbevaring av opplæringsdokumentasjon (øvingslogg)...24 Prøving av virksomhetens sikringsnivå *...24 Opplysninger om g jennomførte sikringsøvinger...24 Del 3: Kommunikasjon Kommunikasjon med kjøretøy *...25 Kommunikasjonsprosedyrer mot kjøretøy...25 Prosedyrer for opprettelse av reserveopplegg for kommunikasjon med kjøretøy...25 Varsling av sikringsbrudd *...25 Varslingsliste ved sikringsbrudd...25 Tiltak som skal iverksettes ved sikringsbrudd...25 Varsling av myndigheter...25 Del 4: Sikringstiltak Områder med begrenset adgang...26 Oversikt over områder med begrenset adgang. Indiker hvorvidt områdene normal skal være åpne for publikum ved lavt trusselnivå...26 Oversikt over innganger til områder med begrenset adgang...26 Oversikt over kontrollpersonell ved områder med begrenset adgang...26 Bygninger underlagt adgangskontroll...26 Oversikt over bygninger underlagt adgangskontroll. Indiker hvorvidt bygningene normal skal være åpne for publikum ved lavt trusselnivå...26 Oversikt over innganger til bygninger med begrenset adgang...26 Oversiktstegninger...26 Sikring av områder og bygninger med begrenset adgang...27 Opplysninger om inng jerding og andre fysiske tiltak...27 Opplysninger om tiltak som er iverksatt for å sikre områder og bygninger med begrenset adgang,. hvor vegger, inngangspartier etc. utg jør en del av den ytre grense...27 Bestemmelser for identifisering av leverandører / transportører *

Veiledning. Veiledning til landtransportforskriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security)

Veiledning. Veiledning til landtransportforskriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security) Veiledning Veiledning til landtransportforskriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security) Innhold Innledning................................................................................ 3 1

Detaljer

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert)

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Problemstilling (Frydenlund Gasstransport AS): Propan hentes med vogntog i Sverige. Gassen skal distribueres til mottakere i byer. Kan ikke kjøre

Detaljer

NAVN (BLOKKBOKSTAVER):

NAVN (BLOKKBOKSTAVER): Hjemmel Med hjemmel i 17 og 18 i forskrift om sikring av havneanlegg inngås det sikkerhetsavtale mellom Bergen og Omland havnevesen og: Org.nr.: Person/Virksomhet: Fakturaadresse: Referanse: For Person

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Forventninger til HMS-system og etterlevelse

Forventninger til HMS-system og etterlevelse Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.

Detaljer

Fjernet all beskrivelse av sikkerhetsklarering og adgangskontroll. Dette er nå beskrevet i en ny prosedyre L-238

Fjernet all beskrivelse av sikkerhetsklarering og adgangskontroll. Dette er nå beskrevet i en ny prosedyre L-238 Class.: INTERNT PROSEDYRE Yara Porsgrunn L-230 Security i POR Styringshåndbok Godkjent av : Knut Rutlin Utarbeidet av : Karianne Skoe Lindalen, Vidar Jarle Ersnes Document ID : L-230 Revision date: 2015-06-22

Detaljer

Del 1: Alminnelige bestemmelser

Del 1: Alminnelige bestemmelser Del 1: Alminnelige bestemmelser 33 1.1 Hva er riktig når det gjelder strukturen i ADR-boka? a) Bilagene A og B er delt inn i ni deler. b) Hver del er delt inn i kapitler. c) Hvert kapittel er delt inn

Detaljer

Dette er en ny prosedyre. Innholdet stammer fra L-230, men er skrevet helt om

Dette er en ny prosedyre. Innholdet stammer fra L-230, men er skrevet helt om Class.: INTERNT PROSEDYRE Yara Porsgrunn L-238 Adgangstillatelse og sikkerhetsklarering Styringshåndbok Godkjent av : Knut Rutlin Utarbeidet av : Vidar Jarle Ersnes Document ID : L-238 Revision date: 2015-06-22

Detaljer

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 FOR ET TRYGGERE NORGE Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg EN DEL AV FORSVARSBYGG FUTURA Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 Agenda Hva

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS I medhold av forskrift av 1. juni 2004, nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-16, jfr. lov om

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007.

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007. Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007. Linjegods ble i 1994 som første samlaster i Norge sertifisert

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

Arne Lærdal. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Arne Lærdal. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Arne Lærdal Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap 1 Sikkerhetsrådgiverens (SR) oppgave i virksomheten 2 5. Krav til virksomhet Kartlegge farer og problemer vurdere risiko utarbeide planer og gjennomføre

Detaljer

Hvordan sikre gods mot uvedkommende? Kai Trollerud Tønsberg 23. mai 28.05.2013 Kai Arne Trollerud, Tønsberg

Hvordan sikre gods mot uvedkommende? Kai Trollerud Tønsberg 23. mai 28.05.2013 Kai Arne Trollerud, Tønsberg Hvordan sikre gods mot uvedkommende? Kai Trollerud Tønsberg 23. mai Gass og engineering totalt salg 12.9 milliarder euro En av verdens ledende firmaer innen industrielle og medisinske gasser. Konstruerer

Detaljer

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll Side 1 av 5 Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll Orientering Hensikten med dette dokumentet er å utfylle de normative tilleggene vedrørende krav til produksjonskontroll gitt i standardene

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Victoria Ward Siv Inderdal Eklo 2013-07-23 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER... 3 3 RUTINER

Detaljer

Typegodkjente apparater for flytende brensel

Typegodkjente apparater for flytende brensel Typegodkjente apparater for flytende brensel per mai 2008 1 DSB Typegodkjente apparater for flytende brensel per mai 2008 2 Orientering vedrørende DSB-typegodkjenning av apparater som forbrenner flytende

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

BEKREFTELSE. Vi bekrefter herved at. Helge Kristoffersen AS

BEKREFTELSE. Vi bekrefter herved at. Helge Kristoffersen AS BEKREFTELSE Vi bekrefter herved at Helge Kristoffersen AS har, sammen med Transportsentralen Svanco AS, innført NLFs system Kvalitet og miljø på vei. Bekreftelsen gjelder så lenge bedriften har avtale

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Shell Depot og Terminaler UK&Norden Helse, Miljø, Sikkerhet HUSREGLER

Shell Depot og Terminaler UK&Norden Helse, Miljø, Sikkerhet HUSREGLER Shell Depot og Terminaler UK&Norden Helse, Miljø, Sikkerhet HUSREGLER Vi tar sikte på å være verdensledende på HMS-området, og tror at hver eneste hendelse er mulig å unngå (Goal Zero). Derfor legger vi

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

NOR/309R0272.00T OJ L 91/09, p. 7-13

NOR/309R0272.00T OJ L 91/09, p. 7-13 NOR/309R0272.00T OJ L 91/09, p. 7-13 COMMISSION REGULATION (EC) No 272/2009 of 2 April 2009 supplementing the common basic standards on civil aviation security laid down in the Annex to Regulation (EC)

Detaljer

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy.

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Ref. Forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Veiledningen

Detaljer

Versjon datert 7. desember, 2015.

Versjon datert 7. desember, 2015. Versjon datert 7. desember, 2015. Endringer fra forrige versjon (3. desember, 2015) er markert med sort margstrek og gjelder presisering av Kartverkets plikt til å holde informasjon om søkers virksomhet

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy Siv Inderdal Eklo Andreas Kolstø 2015-03-27 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER...

Detaljer

PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Prosjektnavn Adresse: Revideringer av planen VERSJ DATO REVISJON OMFATTER UTF AV KONTR GODKJ INNHOLD: 1. FORKORTELSER. DEFINISJONER OG HENVISNINGER 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett. FORSLAG TIL SIKRINGSBESTEMMELSER I FORM AV ENDRINGER I SIKKERHETSSTYRINGSFORSKRIFTEN (sif) Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv

Detaljer

Klasse 9 Miljøfarlige stoffer

Klasse 9 Miljøfarlige stoffer Klasse 9 Miljøfarlige stoffer Kapittel 2.2.9.1.10 Store endringer for klassifisering av miljøfarlige stoffer. Kapittel 2.1.3.8 Stoffer i klassene 1 9, unntatt de som er tilordnet UN 3077 eller UN 3082,

Detaljer

Bilde. Denne avtalen beskriver hvordan interkontrollen og HMS i praksis blir håndtert på eiendommen.

Bilde. Denne avtalen beskriver hvordan interkontrollen og HMS i praksis blir håndtert på eiendommen. Vardar Eiendom har som mål å ha fornøyde leietakere blant annet gjennom god kommunikasjon. Sammen skal vi sørge for gode og sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid og ryddige lokaler i

Detaljer

Net2 - Full kontroll. Paxton Access. PC basert adgangskontroll fra Paxton Access. Hvorfor benytte adgangskontroll?

Net2 - Full kontroll. Paxton Access. PC basert adgangskontroll fra Paxton Access. Hvorfor benytte adgangskontroll? Paxton Access Net2 - Full kontroll PC basert adgangskontroll fra Paxton Access. Hvorfor benytte adgangskontroll? Hvorfor kvitte seg med nøklene? Adgangskontroll gir deg kontroll over hvem som har tilgang

Detaljer

Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver

Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx 2014 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR

DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR DEL II MAESTRO SOFT ALMINNELIGE LISENSVILKÅR 1. DEFINISJONER I Lisensavtalen med tilhørende lisensvilkår skal begreper som opplistet under forstås slik: Avtalen: Brukere: Brukerstøtteavtale: Dokumentasjon:

Detaljer

Telenor Norge AS TILBYDER

Telenor Norge AS TILBYDER : Langtidsutlån av nøkkel Avtale om Langtidsutlån av Nøkkel () mellom Telenor Norge AS og TILBYDER Telenor Norge AS TILBYDER Dato og underskrift Dato og underskrift Eivind Brandser Salgsdirektør NN Tittel

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2 mrd. kroner i omsetning 750 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker Firmapresentasjon Globalt: Nasjonalt: Nordkapp 130 land/2000 locations 64.000 ansatte i rail/logistics Tromsø Alta Vadsø Kirkenes Sortland Narvik Bodø Ålesund

Detaljer

Revisjonsskjema for administrasjon av kjøretøy og fotgjengere

Revisjonsskjema for administrasjon av kjøretøy og fotgjengere Revisjonen skal begynne med et oppstartmøte hvor revisjonsprosessen blir forklart og hvilke ressurser som trengs for revisorene (se AMS revisjonsforberedelsesdokument) 1.0 Standard for kjøretøy og fotgjengere

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale

Avtale om leveranse av IKT-tjenester. Del II - Databehandleravtale Avtale om leveranse av IKT-tjenester Tjenesteavtale nr.: SUNHF-2011 Del II - Databehandleravtale Versjon: 0.1 Dato oppdatert : 22.03.11 Databehandleravtale mellom Sunnaas Sykehus HF Organisasjonsnr.:

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Maritim Kurskatalog 2015. Safe4 Risk Solutions AS. Kompetanse. Safe4 Risk Solutions AS

Maritim Kurskatalog 2015. Safe4 Risk Solutions AS. Kompetanse. Safe4 Risk Solutions AS Maritim Kurskatalog 2015 Safe4 Risk Solutions AS Kompetanse Safe4 Risk Solutions AS Org.No 913 296 435 Maridalsveien 300 0872 Oslo Telefon: 958 69 490 www.safe4.com Innhold Kurskalender ISPS kurs 2015...

Detaljer

Sjåføren før og under uhell

Sjåføren før og under uhell Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Rapporteringsskjema for kryptoinstallasjon

Rapporteringsskjema for kryptoinstallasjon Rapporteringsskjema for kryptoinstallasjon Opplysningene i denne rapporten inngår i grunnlaget for NSMs godkjenning av bruk av kryptoutstyr og kryptosystemer, og kryptosikkerheten i den enkelte virksomhet

Detaljer

Strengere regulering av bombekjemikalier av betydning for transportnæringen? Farlig gods konferansen 23 mai 2013 Avdelingsleder Siri Hagehaugen

Strengere regulering av bombekjemikalier av betydning for transportnæringen? Farlig gods konferansen 23 mai 2013 Avdelingsleder Siri Hagehaugen Strengere regulering av bombekjemikalier av betydning for transportnæringen? Farlig gods konferansen 23 mai 2013 Avdelingsleder Siri Hagehaugen 1 Innhold Hva er bombekjemikalier? Hvorfor og hvordan skal

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER BALSFJORD KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER BALSFJORD KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER BALSFJORD KOMMUNE Vedtatt: K-styre 19.2.2014 Sak 14/14 Etisk norm Balsfjord kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte, ansatte

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Boschs håndteringssystem for personlig sikkerhet

Boschs håndteringssystem for personlig sikkerhet Boschs håndteringssystem for personlig sikkerhet Ñ Trusselhåndtering og oppdaging av nødsituasjoner Ñ Personlig beskyttelse: ulykker og aggressiv oppførsel Ñ Manuell og automatisk alarm med åstedsinformasjon

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Denne instruks gjelder for alle høyspenningsanlegg hvor Statnett har driftslederansvar.

Denne instruks gjelder for alle høyspenningsanlegg hvor Statnett har driftslederansvar. Dokumentnummer: 1169509 rev. 8 Side: 1 av 5 1 Styrende policy og lovgivning Instruks for Leder for kobling er underlagt Funksjonspolicy for elsikkerhet. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av

Detaljer

Skjema for egen evaluering

Skjema for egen evaluering Underlagt taushetsplikt etter energiloven 9-3 jf bfe 6-2. Unntatt fra innsyn etter offentleglova 13. (når utfylt) Skjema for egen evaluering Beskyttelse av driftskontrollsystem Dato for gjennomgang: Ansvarlig

Detaljer

.1.1 kjennskap til alarminstrukser og nødinstrukser, .2 ferdighet i å bistå passasjerer på vei mot mønstrings- og innskipingsstasjoner, herunder:

.1.1 kjennskap til alarminstrukser og nødinstrukser, .2 ferdighet i å bistå passasjerer på vei mot mønstrings- og innskipingsstasjoner, herunder: STCW/CONF.2/34-1 - VEDLEGG VII Opplæring i passasjerhåndtering 1 Opplæringen i passasjerhåndtering som kreves i 60 (regel V/2 nr. 4) for personell som i følge alarminstruksene har som oppgave å bistå passasjerer

Detaljer

Good Distribution Practice (GDP) hva er kravene, forventninger og problemstillinger/utfordringer

Good Distribution Practice (GDP) hva er kravene, forventninger og problemstillinger/utfordringer Good Distribution Practice (GDP) hva er kravene, forventninger og problemstillinger/utfordringer Line Saxegaard Legemiddelinspektør Statens legemiddelverk Høsten 2014 Grossistregelverket og tillatelser

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013 Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 KORT OM ASCOM Vi ønsker å hjelpe kundene våre i velferdssektoren med å forbedre kommunikasjon og

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

4. Gjennomføring Praktisk og teoretisk gjennomgang vil bli gjennomført av en representant fra Hafslund Nett.

4. Gjennomføring Praktisk og teoretisk gjennomgang vil bli gjennomført av en representant fra Hafslund Nett. HMS 06-12 OPPLÆRINGSPLAN BEGRENSET ADGANG Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Arvid Smith Even Ungersness Gyldig fra: 2012-04-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 1. Formål Å gi kandidater, som ikke har høyspenningsbakrunn,

Detaljer

Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak

Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak 1 NEK 405-4:2010 NEK NEK 405-4: 2010 Utkast Forslag til 1. utgave Norsk elektroteknisk norm Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak

Detaljer

Skolering av stadionpersonale

Skolering av stadionpersonale Autorisert STADIONVERT Skolering av stadionpersonale Rammeplan. Versjon 1.09 Innledning. De fleste som til nå har vært involvert innen arrangement av fotballkamper har vært frivillige. Økt profesjonalisering

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

BESTE PRAKSIS FOR FOREBYGGING AV FALLENDE GJENSTANDER

BESTE PRAKSIS FOR FOREBYGGING AV FALLENDE GJENSTANDER BESTE PRAKSIS FOR FOREBYGGING AV FALLENDE GJENSTANDER Revisjon 2 19.11.2007 Denne beste praksis skal ivareta alle faser fra design fase til fjerning av utstyr. (i.e. design, fabrikasjon, pakking, transport,

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

- A better sense of security

- A better sense of security - A better sense of security For en tryggere hverdag Sikkerhet har forskjellige betydninger for personer og bransjer. Ingen har like behov, derfor må alle behandles inviduelt. Alltid24 leverer skreddersydde

Detaljer

Vedlegg: HMS egenerklæring (Returneres utfylt m/tilbudet) Avtaledokument (Til orientering og bruk ved avtaleinngåelse)

Vedlegg: HMS egenerklæring (Returneres utfylt m/tilbudet) Avtaledokument (Til orientering og bruk ved avtaleinngåelse) Konkurransegrunnlagets Del II Kontraktsvilkår Vedlegg: HMS egenerklæring (Returneres utfylt m/tilbudet) Avtaledokument (Til orientering og bruk ved avtaleinngåelse) 1 Oppdragsgiver Når begrepet Oppdragsgiver

Detaljer

Tyverisikring av kjøretøy hos forhandler

Tyverisikring av kjøretøy hos forhandler Tyverisikring av kjøretøy hos forhandler Sikkerhetsforskrift for motorvognforhandler FG-publikasjon 140:3 Innholdsfortegnelse 1 Forord... 3 2 Omfang... 3 3 Utgivelse... 3 4 Sikring av lokaler... 4 4.1

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Kuldeanlegg med ammoniakk Fylleanlegg for gassflasker for LPG Dokumentet inneholder generell informasjon, sjekkliste og utdypende veiledning til den enkelte

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

SLUS - er lett å administrere og enkel å bruke. SLUS Transport eier er ansvarlig for at sjåfører har fått opplæring i bruk av SLUS.

SLUS - er lett å administrere og enkel å bruke. SLUS Transport eier er ansvarlig for at sjåfører har fått opplæring i bruk av SLUS. Til SLUS sjåfører Trondheim 18.01.12 SLUS - er lett å administrere og enkel å bruke. SLUS Transport eier er ansvarlig for at sjåfører har fått opplæring i bruk av SLUS. Sjåførene er kjent med at det blir

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Smittefarlig biologisk materiale Regelverket for land-transport i Norge og Europa Mona Pedersen 29. mai 2015 Visjon «Et trygt og robust samfunn der alle

Detaljer

Arbeidsgruppe nøkkelbokser Geir Arne Roger - Gunnar 17.10.2008.

Arbeidsgruppe nøkkelbokser Geir Arne Roger - Gunnar 17.10.2008. Arbeidsgruppe nøkkelbokser Geir Arne Roger - Gunnar 17.10.2008. Innhold Mandatet Problemstillinger/løsningsalternativer Prosedyre ved betjening/åpning av nøkkelbokser for utrykningsleder Prosedyre ved

Detaljer