Parallellsesjon 1. Kl Ansvarlig: Erik Bautz-Holter, prof.em. Oslo Universitetssykehus, Ullevål Sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Parallellsesjon 1. Kl16.10 17.45. Ansvarlig: Erik Bautz-Holter, prof.em. Oslo Universitetssykehus, Ullevål Sykehus"

Transkript

1 Torsdag 29.august RADISSON BLU HOTELL Parallellsesjon 1. Kl Ansvarlig: Erik Bautz-Holter, prof.em. Oslo Universitetssykehus, Ullevål Sykehus «Et case-studie av elever med utviklingshemning og deres erfaringer av deltagelse i kroppsøving» Kristin Vindhol Evensen Doktorgradsstipendiat, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole Bakgrunn: Abstractet presenterer et nylig oppstartet doktorgradsarbeid som skal ferdigstilles våren Hensikten med prosjektet er å undersøke hvordan undervisningen i kroppsøvingsfaget blir erfart av elever med utviklingshemning, deres foreldre, lærere og assistenter. Tidligere forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt tyder på at kroppsøvingslærere i liten grad er villige til å inkludere elever med utviklingshemning i undervisningen. Prosjektet vil derfor fokusere på hvordan opplevelse av annerledeshet påvirker elevenes deltakelse i faget. Teoretisk ramme: Prosjektet vil forholde seg til kroppsøvingsfaget som arena for utvikling av «physical literacy», noe som innebærer at faget kan anses som en arena hvor hver enkelt gis mulighet til å delta og uttrykke seg i en bevegelseskultur, uavhengig av fysisk eller kognitivt funksjonsnivå. Prosjektet ønsker å undersøke hvilke muligheter elever med utviklingshemning har til å erfare seg som «physically literate» i kroppsøvingsfaget. Utviklingshemningen forstås her som en tilstand av levd erfaring, hvor tilstanden oppfattes og erfares ut fra skiftende rammer. Metode: Metodisk vil problemstillingen undersøkes ved hjelp av case-studier, her brukt som multiple embedded design hvor hvert av de åtte casene består av flere analyseenheter, feks elever, lærere og foreldre. Det vil benyttes deltakende observasjon og intervju, og gjennom tilnærmingen «mosaic approach» vil det gjennom kreative tilnærminger som bruk av bilder, tegning og alternativ supplerende kommunikasjon søkes valide data i observasjonene og intervjuene av elevene med utviklingshemning. Prosjektet vil ha et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv på erfaringene som kommer frem gjennom intervjuene og observasjonene. Erfaringer med idræt og bevægelse til børn og voksne med opmærksomhedsforstyrrelser Annegrete G. Månsson, ADHD projektleder, Master i Idræt og Velfærd, DGI Lab Merete S. Søberg, projektleder, Cand. Pæd., DGI Storkøbenhavn Anette Bentholm, lektor, fysioterapeut og Master i Idræt og Velfærd, UC Nordjylland Anne-Merete Kissow, Konsulent, Ph.d., Handicapidrættens Videnscenter I disse år sættes der i Danmark fra flere sider fokus på idrættens muligheder i forhold til mennesker med opmærksomhedsforstyrrelser, herunder ADHD og autisme. I denne præsentation gives fire eksempler på erfaringer fra idrætspraksis. Der lægges op til samtale og spørgsmål angående videre udforskning af området. Børn og unge med ADHD og skydeidræt Det har igennem de senere år vist sig at skydning som idræt i en skytteforening er særlig gavnligt for børn med særlige behov, herunder børn med ADHD og børn med koncentrations- og opmærksomhedsforstyrrelser. På baggrund af disse erfaringer har De Danske Skytteforeninger/DGI skydning igangsat et pilotprojekt, hvor 5 danske kommuner, skoler og skytteforeninger samarbejder om at børn med særlige behov, herunder børn med ADHD går til skydning én gang om ugen i skoletiden. De foreløbige erfaringer fra dette pilotprojekt, viser at børnene falder til ro, træner koncentration og opmærksomhed og får succesoplevelser med skydeidrætten. Forskellige idrætsgrene og børn med adfærds- og opmærksomhedsforstyrrelser Projekt Playon ved de Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger arbejder for at skabe flere aktivitetstilbud til børn med adfærdsog opmærksomhedsforstyrrelser i samarbejde med foreningslivet. Her introduceres praksiseksempler fra udvalgte cases i projektet, fx natur- og friluftsliv som inkluderende metode, samarbejde mellem pædagogisk personale og frivillige samt forældreinvolvering i foreningsaktiviteter.

2 Bog om idræt til børn og unge med autisme og ADHD I Danmark inkluderes børn med autisme og ADHD i stigende grad i den almindelige folkeskole, og dermed også i skoleidrætten og idræt i fritiden. Præsentationen giver eksempler fra en ny dansk bog, der bidrager med viden og materiale om undervisning i idræt til børn med autisme og ADHD, og hvordan man ved hjælp af små pædagogiske og organisatoriske tilpasninger kan give børnene positive oplevelser med idrætten. Voksne mænd med ADHD Ideen med dette udviklingsprojekt er at skabe mulighed for, at deltagerne kan finde frem til bevægelsesaktiviteter og handlemåder, der hjælper dem til at fastholde koncentration og fokus i hverdagslivets handlinger og gør dem i stand til at finde en passende balance mellem aktivitet og afkobling / hvile. Fedme og funksjonshemming; kan minus og minus bli pluss? Gro Rugseth, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH Idrettspedagoger som utdannes til arbeid med funksjonshemmede utvikler faglig spisskompetanse på tilrettelegging av bevegelsesaktiviteter for ulike brukergrupper. Med faglig teft og takt skal idrettspedagogen se til at den enkelte får utnyttet sitt individuelle potensiale for bevegelse og aktivitet, på best mulig måte. Det er uttalt som et faglig ideal i idrettspedagogikken å se forbi funksjonshemmingen og gjøre ulike bevegelsesaktiviteter tilgjengelige og attraktive, uavhengig av personers kroppslige forutsetninger. Epidemiologiske studier viser en høyere prevalens av overvekt og fedme blant fysisk funksjonshemmede enn i befolkningen for øvrig, i alle aldersgrupper. Et helsefaglig og medisinsk perspektiv utgjør en avgjørende inspirasjon for hvordan overvekt og fedme, bevegelse og aktivitet forstås i kulturen generelt, i rehabiliterings- og habiliteringskontekster og i skolens kroppsøvingsfag. Idealet er ikke å se forbi overvekt, men tvert i mot å oppdage barn og unge med overvekt og iverksette målrettede endringstiltak. I møte med funksjonshemmede barn og unge som også er overvektige eller fete, vil det idrettspedagogiske idealet om å se forbi være under press. Fagfeltet har behov for å styrke sitt kunnskaps- og refleksjonsgrunnlag på dette området. I paperet drøftes sentrale spørsmål som kan utvikle det idrettspedagogiske perspektivet på det å være funksjonshemmet og overvektig; Hvordan kan idrettspedagogikkens kunnskapsgrunnlag innlemme en forståelse av overvekt og fedme? Hva kan det innebære å se forbi kroppslige fenomen generelt og overvekt spesielt? Hvordan kan det å se forbi overvekt bidra til å se den funksjonshemmede med overvekt på nye måter? Kva og korleis lærer studentane i praksis: Eit aksjonsforskingsprosjekt Øyvind F. Standal & Gro Rugseth Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole Yrkespraksis er ein integrert del av utdanningsløp, slik som i Påbyggingsstudiet i fysisk aktivitet og funksjonshemming (FAF). Hensikta med dette prosjektet var å undersøke kva og korleis studentar lærer i praksis, og å utvikle betre måtar å arbeide med erfaringane til studentane for å skape læring. Til dette føremålet har vi brukt eit aksjonsforskingsdesign saman med eit kull FAF-studentar. Data blei generert gjennom observasjon, refleksjonsnotat og intervju. Det teoretiske rammeverket for undersøkinga er teoriar om erfaringslæring og refleksjon. Meir spesifikt har vi brukt Deweys (1938) teoriar om erfaring og utdanning, og Wackerhausens (2008) anatomi for refleksjon. Resultata som vi presenterer her er basert på vår analysar av kva studentane snakkar om, når dei snakkar om si eiga læring i praksis. Særleg er vi opptatt av kor viktig og verdifull studentane meiner praksis er, men vi ser også i analysane våre at det oppstår ei spenning når den praktiske verkelegheita blir erfart som meir vanskeleg enn studentane hadde forventa. Til slutt vil vi reflektere over korleis undersøkinga vår kan vere med på å utvikle betre måtar å integrere dei teoretiske delane i eit studium med studentane sine praksiserfaringar. Referansar: Dewey, J. (1938). Education and experience. New York, NY: Kappa Delta Pi Wackerhausen, S. (2008). Erfaringsrum, handlingsbåren kunnskap og refleksjon. Aarhus, Denmark: RUML

3 Parallellsesjon 2. Kl Ansvarlig: Reidun B. Jahnsen, PhD, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Evaluering av intensiv motorisk trening i gruppe for unge voksne med nevrologiske funksjonsnedsettelser. Et pilotprosjekt med ni kliniske cases Kine Tveten 1, Jannike Rieber 1, Reidun B. Jahnsen Stiftelsen Barnas Fysioterapisenter og TURBO, Bergen 2. Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Barneavdeling for Nevrofag Nøkkelord: Fysioterapi, COPM, Fysisk funksjonsnedsettelse, GMFM, gruppetrening, intensiv trening, primærhelsetjeneste. Bakgrunn: Det finnes få studier vedrørende intensiv trening for unge voksne med fysiske funksjonsnedsettelser, men man vet at denne gruppen er mindre aktive enn funksjonsfriske i samme aldersgruppe. Hensikten med prosjektet er å evaluere og formidle resultater fra et intensivt gruppetreningsprosjekt for unge voksne med neurologiske funksjonsnedsettelser. Metode: Kliniske seriecase med ni deltagere. Seks uker intensiv, målrettet trening med testing ved baseline og etter endt treningsperiode. Anvendte utfallsmålene var kortversjonen av Gross Motor Function Measurement (GMFM-66), Canadian Occupational Performance Measure (COPM) samt ulike kliniske tester med utgangspunkt i deltagernes funksjon og målsetting. Resultat: Den intensive treningsperioden har vist bedret resultat ved flere utfallsmål for samtlige deltagere. Grunnet gruppens heterogenitet oppstod utfordringer ved både planlegging og gjennomføring av prosjektet. Flere deltakere hadde svært få, eller ingen erfaring med fysisk aktivitet, og utprøving av øvelser med individuell tilpasning var tidkrevende. Deltagerne viste likevel en rask utvikling, og åtte av ni deltagere ønsket en ny intensiv periode. Konklusjon: Endringene i utfallsmål gir uttrykk for bedring i funksjon, men på grunn av et snevert datamateriale er det ikke mulig å utføre statistiske beregninger og måle signifikansnivået av utfallet. Hensikten med prosjektet var et tilbud om trening i gruppe, men på grunn av ulike funksjonsnivå og målsettinger, kan man diskutere graden av gruppetrening fremfor individuell trening i gruppe. Implikasjoner for praksis: Prosjektet har dannet et godt grunnlag for videre arbeid og design av en større studie som allerede er under planlegging. Ridderrennet en lærings- og opplevelsesarena for nye deltakere? Anne-Mette Bredahl, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser & Norges Idrettshøgskole Ridderrennet er med sine deltakere verdens største årlige vintersportsuke for mennesker med synshemming eller fysiske funksjonshemming. Målet med arrangementet er å skape en sosial uke rundt en rekke vintersportsaktiviteter, og inspirere til fysisk aktivitet året rundt. Ridderrennet ble i 2013 avholt for 50. gang, men på tross av sin unike status har det ikke vært gjennomføtt forskning i tilknytting til denne arenaen. Extrastiftelsen har i flere år støttet tiltak for førstegangsdeltakere på Ridderrennet, men det finnes lite systematisk innsamlet kunnskap om hvordan disse deltakerne opplever det å være på Ridderrennet. Det samme gjelder studentene som fungerer som ledsagere under Ridderuken. Gjennom en kvalitativ studie med 15 deltakere og 10 studenter ønsker vi å undersøke hva deltakelsen betyr både for førstegangsdeltakerne og for studentene, samt hvilke aspekter ved arrangementet som kan forbedres i forhold til å stimulere førstegangsdeltakerne til å fortsette med aktivitet i deres lokalmiljø. Det eksisterer lite internasjonal forskning om voksnes opplevelser av å delta i idrettsleire tilrettelagt for mennesker med funksjonshemming. Den forskningen som finnes er enten kvantitative studier, eller så omhandler den barn og unge (Lieberman & Lepore 1998; Martiniuk 2003). Vi ønsker å presentere dette nylig oppstartede post.doc.-prosjektet, som vil kunne bidra med mye kunnskap om hva deltakere og studenter opplever som betydningsfullt ved deltakelse i et slikt type arrangement.

4 Fysisk trening som stress-mestringsressurs for personer med inkomplett ryggmargskade Anne M. Lannem, Spesialist i nevrologisk fysioterapi, PhD, Seksjon for coaching og psykologi, Norges Idrettshøgskole, og Seksjon for poliklinikk, vurdering og oppfølging Sunnaas sykehus HF Forskning støtter at fysisk trening er assosiert med forbedret fysisk og psykisk helse hos personer med ryggmargsskade. Likevel er aktivitetsnivået hos denne gruppen lavt, og det er lite kunnskap om gevinsten av fysisk trening eksplisitt for personer med inkomplett ryggmargsskade. Hovedmålet med forskningsprosjektet var å studere hvilken rolle fysisk trening har på positive og negative aspekt ved helse hos personer med inkomplett ryggmargsskade. Ved å bruke en helse-stress teori, the Cognitive Activattion Theory of Stress (CATS) som rammeverk, var det mulig å studere hvilken rolle fysisk trening og egen mestringsopplevelse av stress hadde i sammenhengen mellom opplevd stress forårsaket av ryggmargsskaden og helsevariabler. Studiene innebar en metodetriangulering som inkluderte fire tverrsnittsstudier. Både spørreskjema og dybdeintervju ble gjennomført for å lære mer om sammenhengen mellom variabler i helse-stress teorien. Hovedfunnene demonstrerte at fysisk trening både kan ha en positive og negativ rolle i en helse-stress sammenheng. Fysisk trening var positivt i og med at de som trente opplevde høyere tilfredshet med livet enn de som ikke trente. I tillegg virket fysisk trening som en mediator i forholdet mellom opplevd stress forårsaket av ryggmargskaden og både utbrenthet og fatigue. Fysisk trening kunne også oppleves som ekstra stress i livet hvis den totale fysiske belastningen i hverdagen oversteg den fysiske kapasiteten. Forskningen understreker at sammenhengen mellom fysisk trening og helse er kompleks for personer med inkomplett ryggmargsskade. For å oppnå et positivt resultat i en helse-stress sammenheng, er det viktig å trene, men treningsprogrammet må tilpasses individuelt og ta hensyn til personens totalsituasjon. Physical Activity, Stress, Coping and Life-Satisfaction among persons with Motor Complete Spinal Cord Injury Ingrid Bjørgen, Master student 1, Anne M. Lannem, Specialist in Neurological Physiotherapy, PhD 1,2, Marit Sørensen, Professor 1 1 Department of Coaching and Psychology, Norwegian School of Sport Sciences 2 Sunnaas Rehabilitation Hospital Being physically active is associated with improved physical fitness, health and psychological well-being in persons with spinal cord injury (SCI). Even so, the level of physical activity is still low in this population. Lannem (in press) studied physical activity in a population with incomplete SCI, but there is a limited amount of research investigating the levels of physical activity and how physical activity relates to aspects of health among persons with motor complete SCI. The purpose of this study was to map the level of physical activity among individuals with motor complete SCI and examine the correlation between the physical activity performed and disability related stress experienced. The study also looks at factors that can influence coping with disability related stress. The cognitive activation theory of stress (CATS) was used as the theoretical framework in order to demonstrate how disability related stress affects persons with motor complete SCI. A cross sectional study with a mailed questionnaire was performed. A total of 185 persons with motor complete SCI (AIS A or B), 147 males and 38 females, aged between years, participated. The results from the present study show that the sample of persons with motor complete SCI had low levels of physical activity compared with the general population, with large variations between the least active and the most active. A small positive correlation was found between physical activity and life satisfaction. No correlation was found between physical activity and disability related stress.

5 Fredag 30.august BEITOSTØLEN HELSESPORTSENTER Ansvarlig: Øyvind F. Standal, PhD, Norges idrettshøgskole Kl Barn i bevegelse - fremming/hemming og den egne måten Wenche Schrøder Bjorbækmo, PhD, Spesialist i fysioterapi for barn, Institutt for helse og samfunn, avdeling for helsefag e-post: mobil: I doktorgradsprosjekt mitt My own way of Moving The Movement Experiences of Children with disabilities fra 2011 var hensikten å undersøke hvordan barn med fysisk funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom erfarer og uttrykker bevegelse i dagliglivet, i gjentagende test- og kartleggingssituasjoner og i en bevegelsespraksis basert på improvisasjon. For å undersøke bevegelse som levd og erfart fenomen, og også meningen og betydningen av funksjonshemning som levd erfaring, er det i avhandlingen anlagt et teoretiske perspektiv der bevegelse, erfaring og det å være definert å ha en funksjonshemning eller funksjonsnedsettelse blir forstått både som et personlig, intersubjektivt og kontekstuelt fenomen. Det empiriske materialet har blitt utviklet gjennom intervjuer og observasjoner. I alt har 23 barn i alderen fire til 12 år og deres foreldre deltatt. Barna ble rekruttert fra to enheter innen norsk spesialisthelsetjeneste. Inklusjonskriteriene var enten at barnet hadde diagnosen alvorlig medfødt hjertefeil, eller hadde fysiske funksjonsvansker og et ønske om å delta i en bevegelsesimprovisasjons gruppe sammen med andre barn, en gang i uken, over en periode på et halvt til ett år. Avhandlingen viser hvordan ulike situasjoner og sammenhenger tilbyr ulike muligheter for barns bevegelseserfaringer og uttrykk. Den belyser hvordan barn med nedsatt funksjonsevne har kapasitet til å tilpasse seg og takle bevegelsesutfordringer tilknyttet både ulike situasjoner, sammenhenger, andre personer og sin egen kropp. Prosjektet viser hvordan bevegelse som uttrykk og erfaring overskrider avgrensede og forhåndsbestemte bevegelsesutrykk. Den viser hvordan ulike praksiser kan komme til og se eller overse barns egne og særegne bevegelsestalenter og kapasitet. For ulike fagpersoner innen habilitering og tilliggende felt vil det være av vesentlig betydning å bli oppmerksom på den kunnskapen barn selv har når det gjelder å tilpasse sine bevegelser, bevegelsesmåter og uttrykk for å kunne delta i lek, ulike aktiviteter og for å våge å gi seg i kast med å utforske bevegelse. Med bakgrunn i avhandlingen vil jeg, med utgangspunkt i en forståelse av habilitering som en mellommenneskelig praksis, reflektere rundt og videre drøfte betydningen av avhandlingens funn for profesjonelle bevegelsespraksiser. Når trening gir mening - om betydningen av fysisk aktivitet når man lever med en funksjonshemming Anne-Mette Bredahl, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser & Norges Idrettshøgskole Hva kan deltakelse i fysisk aktivitet bety for mennesker som lever med en funksjonshemming? Hva kjennetegner deres positive og negative opplevelser med fysisk aktivitet? Dette var spørsmål jeg ønsket å utforske i doktorgradsarbeidet mitt (Bredahl 2012). 20 voksne (18-65 år) som lever med fysisk funksjonshemning eller synshemming ble intervjuet om opplevelsene deres med fysisk aktivitet; om de positive og de negative opplevelsene, og hva fysisk aktivitet hadde betydd for dem i deres liv. Intervjuene ble analysert innen en eksistensiell og fenomenologisk teoretisk ramme. Mens størsteparten av de negative opplevelsene viste seg å stamme fra kroppsøving, samt å være karakterisert av opplevelsen av å bli ekskludert, å mislykkes og å ikke bli lyttet til, stammet de positive opplevelsene fra en rekke andre og veldig ulike arenaer. Kjennetegnende var at de hadde gitt deltakerne opplevelser av å kunne og av å overskride begrensninger som de opplevde i hverdagen. Som for eksempel Kari fortalte: Jeg har alltid likt svømming Jeg liker å være i vannet, liksom det er lettere å komme seg rundt Du slipper å ha med hjelpemidler. Det er veldig deilig en herlig frihet. Og så liker jeg den treningen det gir Det at fysisk aktivitet gjorde at de ble sterkere og sprekere fremhevet deltakerne som viktige bonuser, mens det var frihets- og mestringsfølelsen som de ulike aktivitetene ga som gjorde at treningen ble meningsfull, og gjorde at de fikk til å være fysisk aktive.

6 Idræt, Handicap og social deltagelse Anne-Merete Kissow, Konsulent, Ph.d. Handicapidrættens Videnscenter, Roskilde,Danmark Denne præsentation giver et indblik i resultaterne af et ph.d.-projekt, som undersøger, hvordan idrætsaktive voksne personer med fysisk funktionsnedsættelse oplever sammenhængen mellem idrætsdeltagelse og hverdagslivet i øvrigt. Udgangspunktet er et kvalitativt studie af fænomenologisk hermeneutisk tilsnit, og data er indsamlet gennem livshistoriske narrativer og observationer af sociale praksisser i personernes liv, herunder idræt. Undersøgelsen viser, at idrætsudøverne er aktive i mange forskellige kontekster i samfundet, at de trækker erfaringer med sig fra den ene kontekst til den anden, og at deltagelse i den ene sammenhæng befordrer deltagelse i den anden sammenhæng. Det ser ud til at gælde for en lang række kontekster i personernes livsverden. Idræt og andre sociale praksisser supplerer hinanden, så personen løftes til aktiv deltagelse. Idrætskonteksten indebærer imidlertid også særlige muligheder for at udvikle færdigheder, som de kan tage med ind i andre kontekster. Samtidig viser det sig, at personernes deltagelse er betinget af, at det sociale fællesskab er parat til at arrangere praksis og gøre en indsats for, at deres færdigheder kan bruges i den konkrete kontekst fra den position, den enkelte har. I alle sammenhænge, hvor det sker, kan personen deltage som den krop, hun er, og udvikle sin deltagelse. Studiet giver forståelse for, hvordan deltagelse genskabes på tværs af sociale praksisser og udvikles i sociale fællesskaber. På baggrund heraf, og set i det perspektiv, at mennesker med fysisk funktionshæmning deltager i langt mindre grad end andre i samfundets fællesskaber, rejses spørgsmålet: Er det hensigtsmæssigt, at vi i samfundet retter pædagogiske, sociale og rehabiliterende indsatser mod individuelle kompenseringer og rettigheder frem for at knytte rettigheder og støtte til fællesskaber, hvor mennesker med handicap lever og er aktive. AKTIVITET: teori og praksis kl Sesjonsleder: Inge Morisbak, seniorrådgiver, Beitostølen helsesportsenter The feel good way Signe Naessing Creator, Founder & Master Trainer The Feel Good Way - The Feel Good Way er dans, glæde og bevægelse for mennesker med fysiske, psykiske og udviklingsmæssige handicap. The Feel Good Way er deltager-centreret. Det betyder, at fokus er flyttet fra kopier instruktøren til gør det på din måde. Normaltvis er dans og fitness båret af koreografien som det vigtigte. At man gør det rigtige trin på den rigtige måde til det rigtige beat. I The Feel Good Way er deltagerne forenet i den samme bevægelse til det samme beat, men alle danser på netop den måde som de kan bedst.denne danse og motionsform handler om at skabe bevægelsesglæde for deltagerne, træne og styrke funktionelle bevægelsesmønstere igennem storytelling og simple bevægelser. Og her er intet rigtigt eller forkert. Det er lysten, der driver motivationen, og dermed får alle en succesoplevelse lige fra starten. The Feel Good Way faciliterer uddannelser og bevægelseshold på internationalt plan.en workshop på Nordisk Konference kunne være en undervisningstime med efterfølgende oplæg om hvordan The Feel Good Way kan bruges som bevægelsesaktivitet og læring. Samt hvordan denne metode kan skabe mere bevægelsesglæde, mere sundhed og mere succes og selvtillid for mennesker med fysiske, mentale og udviklingsforstyrrelser. Se mere på: Kropsteater er for alle Jette W Nilson & Tina Wallenstrøm Idrætsskolen for udviklingshæmmede, Tlf: Vi arbejder på en idrætsskole for voksne med udviklingshæmning. Undervisningen har idræt som omdrejningspunkt, hvor eleverne på et skoleår arbejder med 9-10 temaer. Et gennemgående tema de sidste 16 år har været Kropsteater

7 Alle mennesker kommunikerer med kroppen både bevidst og ubevidst. For nogle af vores elever er det at kommunikere med kroppen den vigtigste måde at kommunikere på, og for andre er den kropslige kommunikation meget begrænset. I Kropsteater iscenesætter vi uddrag af virkeligheden. Vi river altså tingene ud af deres sammenhæng og sammensætter nye mosaikker i realistiske, absurde, komiske, tragiske eller abstrakte fortolkninger. Eleverne øver sig i at aflæse, fastholde og videregive kropslige udtryk, at kommunikere nonverbalt og at skabe en form for teaterillusion uden ord. Vi arbejder med læring gennem elevernes egne erfaringer. Den fantasifulde krop hører i vores kultur først og fremmest til i barndommen, vi prøver at vække legen og fantasien i det kropslige udtryk. Vi ønsker som undervisere, at troen på sig selv vokser i takt med at vi som lærere fører eleven ud i grænser som de måske aldrig har udforsket.kropsteater er for os en kropslig aktivitet, hvor vi videregiver nonverbale kropslige udtryk og hvor vi ikke skal nå et bestemt resultat/mål med undervisningen, men hvor processen og vejen er det centrale for den enkelte elev.vi har igennem alle årene set en stor glæde og entusiasme når vores elever arbejder med kropsteater, dette ønsker vi at videregive. Enkeljympa Friskis&Svettis Anne Ottestad, Inkluderingsansvarlig / tlf: NÅR OG HVOR? Du finner informasjon om treningstid og sted for Enkeljympa der du bor på baksiden av brosjyren og på Der finnes det også informasjon om pris på klippekort for Enkeljympa. Ledsager deltar kostnadsfritt. HVA ER ENKELJYMPA? Enkeljympa er en treningsøkt tilrettelagt for personer med utviklingshemming. Treningen består av enkle og funksjonelle øvelser til variert og fengende musikk. Hver og en deltar på sin måte og ut ifra egne forutsetninger. Timen ledes av instruktører med et spesielt engasjement for målgruppen og vi har fokus på at alle skal bli sett i forbindelse med treningsøkten. Det viktigste med treningen er å inspirere til bevegelsesglede og fellesskap. På Enkeljympa trenes kondisjon, styrke, balanse og kroppsbevissthet. Men mest av alt er dette gøy. Treningstimen varer ca. 60minutter. HVEM KAN DELTA? Enkeljympa passer best for utøvere fra 13 år. Vi oppfordrer ledsagere til å delta på treningsøkten og bidra til å engasjere utøverne. Treningsformen er morsom og effektiv også for ledsagerne. Husk treningstøy (t-skjorte, ledig bukse og joggesko) det gjelder både utøvere og ledsagere. Ekte bevegels esglede til fengende musikk Kanskje du har lyst til å bidra som kontaktperson eller leder slik at vi kan tilby Enkeljympa i flere Friskis&Svettisforeninger? Vi kan love mye moro og meningsfullt frivillig arbeid i tett samarbeid med andre foreninger som tilbyr Enkeljympa Åpne dører Friskis&Svettis Lill Granlund, mail: NÅR OG HVOR? Vi starter opp på Sandeåsen skole (Sandeveien 30 på Tolvsrød, Tønsberg) i august 2012, med treningstid på torsdager fra klokka Følg med på Du er velkommen til å kontakte Lill Granlund,mail: / tlf FYSISK OG MENTAL HELSE. På Åpne dører kan mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser nyte variert musikk, oppleve rytmer, energi, fellesskap og bevegelsesglede. Dette er morsom trening som åpner dører, ikke minst mentalt. HVA GJØR VI? På Åpne dører trener vi kondisjon, styrke, balanse og stabilitet ut fra egne forutsetninger. Timen ledes av en sittende og en stående instruktør. Programmet og bevegelsene kan justeres og tolkes slik at de passer for alle til tross for ulike forutsetninger i gruppa.treningen varer en time. HVEM KAN DELTA? Åpne dører er variert, tilrettelagt trening for deg som trener best når du sitter og som ønsker å trene sammen med andre til inspirerende og treningsvennlig musikk. Treningen er også et tilbud til venner, familie eller assistenter. Det er ingen krav til at man sitter i rullestol for å delta. Ta med en stol og kom på trening! Friskis&Svettis har som mål å tilby trening for alle! Vi håper at vi skal inspirere andremed fysiske funksjonsnedsettelsertil å oppleve gleden ved å trene, sier Lill som er rullestolbruker og leder på Åpne dører-treningen. Alle har vi ulike forutsetninger og vi vil at Åpne dører skal bidra til å fokusere på hva man kan, istedenfor hva man ikke kan.

8 Skal vi lege vildt? Bodil Føns Knudsen, Kerteminde mobil: Fysioterapeut, Master i Professionsuddannelse og Professionsudvikling,Kandidatstuderende, Idræt og Sundhed, SDU, IHA recognised Senior Halliwick Lecturer Medlem af International Halliwick Association (IHA) Education and Research Committee Halliwick konceptet er kendt verden over som en tilgang til at undervise mennesker med fysisk og/eller læringsvanskeligheder til at deltage i vandaktiviteter, bevæge sig uafhængigt i vandet og at svømme. Halliwick konceptet lægger vægt på, at undervisning/træningen tilrettelægges, så den fremmer aktivitet og deltagelse (IHA- 2010). Fra praksis er det velkendt, at børn med spinal muskelatrofi (SMA) eller lignende fysiske funktionsnedsættelser kan udføre bevægelser i vand, som de ikke er i stand på land. I følge det skandinaviske konsensus program for Spinal Muskelatrofi (2005) kan fysisk aktivitet gennem leg og badning/svømning i varmt vand forebygge inaktivitet og muskelatrofi. Deltagelse i de medicinskbegrundede træningsaktiviteter i vand ved en fysioterapeut, eller svømning som aktivitet i skole eller fritid kan være et led i en habiliterende indsats. Når forældrene vælger at deltage i vandaktiviteter sammen med deres børn, er deres umiddelbare begrundelse, at barnet kan få mere fysisk træning. I pilotstudiet er børn og forældre interviewet om, hvad de mener har betydning for børnenes motivation for deltagelse i aktiviteterne. Både børn og voksne nævner at lære at dykke og at kunne lege vildt i vandet er vigtigt. Halliwick giver barnet muligheder for kropslige oplevelser og udfordrende aktiviteter, som det ikke vil kunne på land. Hermed kan den motiverende træning i vand få en betydning i en bred, habiliterende indsats. Lørdag 31.august RADISSON BLU HOTELL Kl Sesjonsleder Tore Aasen Øderud, MS, Norges idrettsforbund Knowledge based promotion of accessibility in sports facilities Aija Saari, Finnish Sports Association of Persons with Disabilities, Finland, Niina Kilpelä, The Treshold Association, Finland PURPOSE : This paper is based on findings of accessibility projects of Finnish Sports Association of Persons with Disabilities (FSAPD), funded by Finnish Ministry of Education and Culture and executed in co-operation with disability organizations during The purposes of the projects were to evaluate the status in regards with accessibility in sports facilities, collect sports specific accessibility information and develop existing accessibility audit methods. METHODS: Both the social model of disability and UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities emphasize accessible environment. The evaluation criterion was created by asking the relevant key groups of disability sports. The criterion consists of four accessibility categories: moving, seeing, hearing and understanding in regards with accessible environments. These four categories intersect with viewpoints of an athlete/participant, professional/coach and spectator with a disability. 27 guidebooks were analysed from these points of view, an internet survey was carried out to study user experiences and sports specific accessibility guidelines were collected. The planners and administrators were questioned for their hopes and future needs for accessibility instruction. In the last phase the managers of 14 Finnish training centres were interviewed. RESULTS: National accessibility legislation doesn t recognize the accessibility needs of people with sensory problems and of various disability-specific sports. Problems of access are usually interpreted as problems of wheelchair users only. Coaches and professionals with a disability don t have access to all places. CONCLUSIONS: There is need for planning guidelines, practical examples and sports specific accessibility information, builder/developer consultation and proper accessibility audits conducted by trained accessibility evaluators who have experience in disability sport. Inaccessible sports facilities are a barrier not only to sports participation, but also to employment of people with disabilities. As a result a guidebook (accessible indoor sports facilities) will be published in May Accessibility audits of training centres have recently initiated.

9 Parallellsesjon 1, kl Ansvarlig: Ine Wigernæs, PhD, Beitostølen helsesprotsenter PHYSICAL EDUCATION AND ADAPTED PHYSICAL EDUCATION IN SPORTS CENTRE PAJULAHTI Hanna Junes Bachelor of sports and Leisure, PE teacher, Department of Physical Education, Sports Centre Pajulahti, Finland Virpi Remahl Master of Sports Science, APE teacher, Department of Physical Education, Sports Centre Pajulahti, Finland PURPOSE: The purpose of the presentation is to share a spectrum of a physical education in Sports Centre Pajulahti: 1) vocational qualification in physical education 2) apprenticeship training, 3) coaches training and 4) VALKKU 2 (preparatory studies for vocational education for students with special needs). Our focus is to present good practices in the field of adapted physical activity and disability sports in Sports Centre Pajulahti. Sports Centre Pajulahti is one of the main training centre for the top athletes in Finland. Adapted physical education and disability sports are our special assignments. We co-operate together with the Finnish Paralympic Committee, Finnish Sports Association of Person with disabilities and the field of Adapted Physical Activity. METHODS: Vocational qualification in Physical education studies in Pajulahti: The compulsory qualification modules for the students are physical education, physical activity consulting and organizing sports events. All students choose optional qualification modules that support vocational specialization, like exercise instructions for children and young people, coaching or adapted physical activity. VALKKU education line unique opportunity for young people with the disability to considered sports as a career. Valkku education is a good way to enhance independent life and life skills. It gives preparation and rehabilitation for the working life. The education is suitable for especially for the young disability athletes. RESULTS: Pajulahti includes training and leisure center of the demands of international level. When the students graduate, they shall have the knowledge in sports to instruct and advice people of different ages and abilities. Every year part of our Valkku students start the vocational studies on the physical education sector. About 20% of Valkku students go on with sports or disability sports as a volunteer, consult, trainer or sports assistant. ATLET STUDIEN Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume. Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie. Piira Anu (1,2), Lannem Anne (3,4), Glott Thomas (3), Hjeltenes Nils (3), Sørensen Marit (4), Knutsen Raymond (1,6) Gjesdal Knut (5), Knutsen Synnøve F.(1,6). 1.Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Tromsø (mobil Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. 3.Sunnaas Sykehus HF 4.Seksjon for coaching og psykologi, Norges Idrettshøgskole. 5.Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 6.Loma Linda University, California, USA Formål: Hvert år får ca 100 nordmenn ryggmargsskade. Nyere forskning viser at intensiv oppgavespesifikk trening kan gi funksjonsbedring hos personer med nevrologiske utfall. Denne studien ser spesifikt på om personer med motorisk inkomplett ryggmargskade kan gjenvinne stå- og gåfunksjon etter intens vektavlastet trening på tredemølle. I tillegg evalueres endring i ADL-funksjon og psykologiske parametere hos forsøkspersoner. Metode: Singel-blindet randomisert klinisk intervensjonsstudie der to metoder for intensiv gangtrening blir testet: 1) manuell guiding av føtter og bekken under trening (med 4-5 terapeuter (Tromsø)) eller 2) poliklinisk robotassistert gangtrening (1 terapeut (Oslo)). Hver delstudie består av 30 personer fordelt på intervensjons- og kontrollgruppe. Intervensjonen i begge gruppene består av 60 treningsdager med intens vektavlastet gangtrening. Kontrollgruppen får tradisjonell behandling/trening (usual care). Objektiv, blindet evaluering av pasientene før og etter intervensjon skjer ved Sunnaas sykehus HF. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Sunnaas sykehus HF, Universitetene i Oslo og Tromsø og Norges Idrettshøyskole. Resultat: Studien pågår, og man har derfor ennå ikke resultater utover et pilotprosjekt med 8 pasienter. Konklusjon: Studien samler ulike rehabiliteringsmiljø i Norge, og vil gi betydelig erfaring med behandling av personer med inkomplett ryggmargsskade. Den vil også kunne dokumentere hvorvidt vektavlastet gangtrening er kostnadseffektiv for denne pasientgruppen.

10 Parallellsesjon 2, Ansvarlig: Inge Morisbak, seniorrådgiver, Beitostølen helsesportsenter Projektet HandiLeg fra Gerlev Idrætshøjskole & Legepark, i samarbejde med Center for Handicap og Bevægelsesfremme, Syddansk Universitet, Danmark Lars Hazelton, underviser og senior- Projektleder af Byens Leg / mobil: Mennesker med nedsat funktionsevner overses ofte når sundheden fremmes og særligt gruppens voksne og ældre forbigås. Det problematiske er at mennesker med autisme, hjerneskader, epilepsi eller psykiatriske diagnoser udfordres af den aktiv sund livsstil. Ønsker vi at beskæftige os med målgruppens aktivitetsmønster og forbedre sundhed, velbefindende og livskvalitet, må vi modificere forståelsen af bevægelse og tænke i alternative sammenhænge. Gængse sundhedsindsatser og -parametre er umotiverede for målgruppen, mens legens humor og fællesskab giver lyst til fællesskab og fysik aktivitet, på trods af handicaps. Projekt HandiLeg forløb i 1½ år, (2011 / 2012) på Aktivitets- og Værkstedscenteret på Epilepsihospitalet Filadelfia i Diannalund i Danmark. I hverdagen er målgruppen afhængig af personalet og projektet havde derfor to målgrupper: - En primær målgruppe (udviklingshæmmende, hjerneskadede, mennesker med epilepsi og autisme) o Gruppen bestod af Dagcenteret (40 80 år) og Stifinderne (20-50 år) - En sekundærer målgruppe (personalet på afdelingerne) Gerlev har stor erfaring med formidling af leg til mange målgrupper og projektarbejdet havde en praktisk, eksperimenterne og erfaringsbasseret tilgang med et bredt sundhedsbegreb. Målet med Handileg var indflydelse på afdelingernes bevægelseskultur, ved at udvikle personalets pædagogiske grundlag, for at leg blev en fysisk og social aktivitet som brugerne kunne videreudvikle. Projektets grundlag var en filosofisk-teoretiske tanke om leg som ramme for aktiviteter der udvikler og styrker deltagernes kompetencer, med kendskab til praksis og udfordringerne ved fysiske og psykiske handicaps. Det er fra april 2013 iværksat samarbejde mellem Gerlev og CHB, Syddansk Universitet, om en videnskabelig artikel om projektet Handileg og erfaringerne herfra.

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie Anu Piira PhD stipendiat Universitetet i Tromsø/ ISM/RNNK ATLET

Detaljer

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Aktivitetsglede, medvirkning og venner Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953

Detaljer

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Forskningsdesign og metode. Jeg gidder ikke mer! Teorigrunnlag; Komponenter som virker på læring. Identitet

Forskningsdesign og metode. Jeg gidder ikke mer! Teorigrunnlag; Komponenter som virker på læring. Identitet Jeg gidder ikke mer! Hvad er det, der gør, at elever, der både er glade for og gode til matematik i de yngste klasser, får problemer med faget i de ældste klasser? Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat

Detaljer

Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett

Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett Frode Moen (PhD), Kenneth Myhre (MA), Øyvind Sandbakk (PhD), Tore Stiles (PhD), Roger Federici (PhD) Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett Målsetting om «å gjøre de beste bedre» Målsetting

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013

Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Min vej ind i feltet Om de utviklingsmessige utfordringer ved å vokse opp med

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Effect of physical activity on learning?

Effect of physical activity on learning? Effect of physical activity on learning? Professor Stephen William Hawking Indirect NOT DIRECT coupling between physical activity and cognitive learning! (Kavale & Mattson, 1983) Effect of physical activity

Detaljer

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Barnehagen i samfunnet Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? «Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? aktivitet og deltakelse gjennom livet Astrid Nyquist, Leder FoU - avdelingen

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015

Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015 Meningsfull hverdag og aktiv fritid for voksne over 18 år med en sjelden diagnose som medfører store kommunikasjons og hjelpebehov Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015 Program 22. april 08.30-09.00

Detaljer

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende» «Ungdom - forbli aktiv og deltakende» Trond Bliksvær Leder FoU-enheten, Valnesfjord Helsesportsenter Lena Klasson Heggebø Seniorforsker, Valnesfjord Helsesportsenter Astrid Nyquist Leder for FoU enheten,

Detaljer

Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter. Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter

Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter. Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter Hva og hvem passer inn? Å ha rett og få rett makt, avmakt, språk og byråkrati

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Rehabiliteringstjenesters formål Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Presentasjon av nye SHP-prosjekter Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue

Detaljer

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Propsy 301 er et profesjonsforberedende kurs som består av følgende tema: PROPSY301 Fagetikk PROPSY301 Kvalitativ metode PROPSY301 Kvantitativ metode (metodekursene

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller Fagkurs på Frambu 27. og 28.august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Program for spesialpedagoger, lærere og førskolelærere, helsesøstre, vernepleiere,

Detaljer

PROGRAM. Nordisk konference om Supported Employment 10. og 11. juni 2010 i København. Torsdag den 10. juni 2010. 8:00-9:15 Registrering

PROGRAM. Nordisk konference om Supported Employment 10. og 11. juni 2010 i København. Torsdag den 10. juni 2010. 8:00-9:15 Registrering Nordisk konference om Supported Employment 10. og 11. juni 2010 i København PROGRAM Torsdag den 10. juni 2010 8:00-9:15 Registrering 9:15-10:00 Konferenceåbning v/formand for EUSE Danmark, Henning Jahn

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.

Detaljer

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market

NYHETSBREV. VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market NYHETSBREV 2 VET Student's appearance concerns and the influence on completion rates in VET and on their success rates on the job market Mirror Prosjektet Bakgrunn Prosjektets mål og målgruppe Mirror,

Detaljer

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Barns deltakelse i egen habilitering

Barns deltakelse i egen habilitering Barns deltakelse i egen habilitering Møte med spesialisthelsetjenesten Wenche Bekken Barns deltakelse i egen habilitering- møte med spesialisthelsetjenesten En del av forskningsprosjektet «Snakk med oss»

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Oppsummering spørsmål fra gruppearbeidene

Oppsummering spørsmål fra gruppearbeidene Oppsummering spørsmål fra gruppearbeidene 1 Situasjonen Det er i situasjonen vi velger, vi handler og viser vår individualitet. Det er i situasjonen vi blir en del av det sosiale. Det er i situasjonen

Detaljer

Fremdyrking av bærekraftige hager og hoder: Et kvalitativt studie av Oslo s skolehager

Fremdyrking av bærekraftige hager og hoder: Et kvalitativt studie av Oslo s skolehager Fremdyrking av bærekraftige hager og hoder: Et kvalitativt studie av Oslo s skolehager Annikken Jøssund, Senter for Utvikling og Miljø Universitetet i Oslo I skolehagenes storhetstid, fantes 4 helårsansatte

Detaljer

Hva er helsetjenesteforskning?

Hva er helsetjenesteforskning? Hva er helsetjenesteforskning? Jan Frich jancf@medisin.uio.no Institutt for helse og samfunn CHARM fagseminar, 15.4. 2013 Helsetjenesteforskning én definisjon Helsetjenesteforskning er et flerfaglig vitenskapelig

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag

Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag 2014 INVITASJON TIL KARRIEREDAG 12. februar Norges idrettshøgskole arrangerer karrieredag for studenter og arbeidsgivere, og inviterer dere til å komme og

Detaljer

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015 M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Fysioterapi for barn og unge. Turnusseminar Leikanger 16.10.15 Jorunn Aa Albretsen Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi

Fysioterapi for barn og unge. Turnusseminar Leikanger 16.10.15 Jorunn Aa Albretsen Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Fysioterapi for barn og unge Turnusseminar Leikanger 16.10.15 Jorunn Aa Albretsen Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Fysioterapi for barn og unge Sogndal kommune Barseltrim Helsestasjonen, brosjyre,

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Nina Levin, ergoterapispesialist, Sunnaas sykehus HF Grete Patil, førsteaman., NMBU Primærrehabilitering etter hjerneslag

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller Fagkurs på Frambu 27. og 28.august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Program for psykologer, psykiatriske sykepleiere, psykiatere, sosionomer

Detaljer

Rehabilitering hva virker??

Rehabilitering hva virker?? Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer