Parallellsesjon 1. Kl Ansvarlig: Erik Bautz-Holter, prof.em. Oslo Universitetssykehus, Ullevål Sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Parallellsesjon 1. Kl16.10 17.45. Ansvarlig: Erik Bautz-Holter, prof.em. Oslo Universitetssykehus, Ullevål Sykehus"

Transkript

1 Torsdag 29.august RADISSON BLU HOTELL Parallellsesjon 1. Kl Ansvarlig: Erik Bautz-Holter, prof.em. Oslo Universitetssykehus, Ullevål Sykehus «Et case-studie av elever med utviklingshemning og deres erfaringer av deltagelse i kroppsøving» Kristin Vindhol Evensen Doktorgradsstipendiat, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole Bakgrunn: Abstractet presenterer et nylig oppstartet doktorgradsarbeid som skal ferdigstilles våren Hensikten med prosjektet er å undersøke hvordan undervisningen i kroppsøvingsfaget blir erfart av elever med utviklingshemning, deres foreldre, lærere og assistenter. Tidligere forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt tyder på at kroppsøvingslærere i liten grad er villige til å inkludere elever med utviklingshemning i undervisningen. Prosjektet vil derfor fokusere på hvordan opplevelse av annerledeshet påvirker elevenes deltakelse i faget. Teoretisk ramme: Prosjektet vil forholde seg til kroppsøvingsfaget som arena for utvikling av «physical literacy», noe som innebærer at faget kan anses som en arena hvor hver enkelt gis mulighet til å delta og uttrykke seg i en bevegelseskultur, uavhengig av fysisk eller kognitivt funksjonsnivå. Prosjektet ønsker å undersøke hvilke muligheter elever med utviklingshemning har til å erfare seg som «physically literate» i kroppsøvingsfaget. Utviklingshemningen forstås her som en tilstand av levd erfaring, hvor tilstanden oppfattes og erfares ut fra skiftende rammer. Metode: Metodisk vil problemstillingen undersøkes ved hjelp av case-studier, her brukt som multiple embedded design hvor hvert av de åtte casene består av flere analyseenheter, feks elever, lærere og foreldre. Det vil benyttes deltakende observasjon og intervju, og gjennom tilnærmingen «mosaic approach» vil det gjennom kreative tilnærminger som bruk av bilder, tegning og alternativ supplerende kommunikasjon søkes valide data i observasjonene og intervjuene av elevene med utviklingshemning. Prosjektet vil ha et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv på erfaringene som kommer frem gjennom intervjuene og observasjonene. Erfaringer med idræt og bevægelse til børn og voksne med opmærksomhedsforstyrrelser Annegrete G. Månsson, ADHD projektleder, Master i Idræt og Velfærd, DGI Lab Merete S. Søberg, projektleder, Cand. Pæd., DGI Storkøbenhavn Anette Bentholm, lektor, fysioterapeut og Master i Idræt og Velfærd, UC Nordjylland Anne-Merete Kissow, Konsulent, Ph.d., Handicapidrættens Videnscenter I disse år sættes der i Danmark fra flere sider fokus på idrættens muligheder i forhold til mennesker med opmærksomhedsforstyrrelser, herunder ADHD og autisme. I denne præsentation gives fire eksempler på erfaringer fra idrætspraksis. Der lægges op til samtale og spørgsmål angående videre udforskning af området. Børn og unge med ADHD og skydeidræt Det har igennem de senere år vist sig at skydning som idræt i en skytteforening er særlig gavnligt for børn med særlige behov, herunder børn med ADHD og børn med koncentrations- og opmærksomhedsforstyrrelser. På baggrund af disse erfaringer har De Danske Skytteforeninger/DGI skydning igangsat et pilotprojekt, hvor 5 danske kommuner, skoler og skytteforeninger samarbejder om at børn med særlige behov, herunder børn med ADHD går til skydning én gang om ugen i skoletiden. De foreløbige erfaringer fra dette pilotprojekt, viser at børnene falder til ro, træner koncentration og opmærksomhed og får succesoplevelser med skydeidrætten. Forskellige idrætsgrene og børn med adfærds- og opmærksomhedsforstyrrelser Projekt Playon ved de Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger arbejder for at skabe flere aktivitetstilbud til børn med adfærdsog opmærksomhedsforstyrrelser i samarbejde med foreningslivet. Her introduceres praksiseksempler fra udvalgte cases i projektet, fx natur- og friluftsliv som inkluderende metode, samarbejde mellem pædagogisk personale og frivillige samt forældreinvolvering i foreningsaktiviteter.

2 Bog om idræt til børn og unge med autisme og ADHD I Danmark inkluderes børn med autisme og ADHD i stigende grad i den almindelige folkeskole, og dermed også i skoleidrætten og idræt i fritiden. Præsentationen giver eksempler fra en ny dansk bog, der bidrager med viden og materiale om undervisning i idræt til børn med autisme og ADHD, og hvordan man ved hjælp af små pædagogiske og organisatoriske tilpasninger kan give børnene positive oplevelser med idrætten. Voksne mænd med ADHD Ideen med dette udviklingsprojekt er at skabe mulighed for, at deltagerne kan finde frem til bevægelsesaktiviteter og handlemåder, der hjælper dem til at fastholde koncentration og fokus i hverdagslivets handlinger og gør dem i stand til at finde en passende balance mellem aktivitet og afkobling / hvile. Fedme og funksjonshemming; kan minus og minus bli pluss? Gro Rugseth, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH Idrettspedagoger som utdannes til arbeid med funksjonshemmede utvikler faglig spisskompetanse på tilrettelegging av bevegelsesaktiviteter for ulike brukergrupper. Med faglig teft og takt skal idrettspedagogen se til at den enkelte får utnyttet sitt individuelle potensiale for bevegelse og aktivitet, på best mulig måte. Det er uttalt som et faglig ideal i idrettspedagogikken å se forbi funksjonshemmingen og gjøre ulike bevegelsesaktiviteter tilgjengelige og attraktive, uavhengig av personers kroppslige forutsetninger. Epidemiologiske studier viser en høyere prevalens av overvekt og fedme blant fysisk funksjonshemmede enn i befolkningen for øvrig, i alle aldersgrupper. Et helsefaglig og medisinsk perspektiv utgjør en avgjørende inspirasjon for hvordan overvekt og fedme, bevegelse og aktivitet forstås i kulturen generelt, i rehabiliterings- og habiliteringskontekster og i skolens kroppsøvingsfag. Idealet er ikke å se forbi overvekt, men tvert i mot å oppdage barn og unge med overvekt og iverksette målrettede endringstiltak. I møte med funksjonshemmede barn og unge som også er overvektige eller fete, vil det idrettspedagogiske idealet om å se forbi være under press. Fagfeltet har behov for å styrke sitt kunnskaps- og refleksjonsgrunnlag på dette området. I paperet drøftes sentrale spørsmål som kan utvikle det idrettspedagogiske perspektivet på det å være funksjonshemmet og overvektig; Hvordan kan idrettspedagogikkens kunnskapsgrunnlag innlemme en forståelse av overvekt og fedme? Hva kan det innebære å se forbi kroppslige fenomen generelt og overvekt spesielt? Hvordan kan det å se forbi overvekt bidra til å se den funksjonshemmede med overvekt på nye måter? Kva og korleis lærer studentane i praksis: Eit aksjonsforskingsprosjekt Øyvind F. Standal & Gro Rugseth Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, Norges idrettshøgskole Yrkespraksis er ein integrert del av utdanningsløp, slik som i Påbyggingsstudiet i fysisk aktivitet og funksjonshemming (FAF). Hensikta med dette prosjektet var å undersøke kva og korleis studentar lærer i praksis, og å utvikle betre måtar å arbeide med erfaringane til studentane for å skape læring. Til dette føremålet har vi brukt eit aksjonsforskingsdesign saman med eit kull FAF-studentar. Data blei generert gjennom observasjon, refleksjonsnotat og intervju. Det teoretiske rammeverket for undersøkinga er teoriar om erfaringslæring og refleksjon. Meir spesifikt har vi brukt Deweys (1938) teoriar om erfaring og utdanning, og Wackerhausens (2008) anatomi for refleksjon. Resultata som vi presenterer her er basert på vår analysar av kva studentane snakkar om, når dei snakkar om si eiga læring i praksis. Særleg er vi opptatt av kor viktig og verdifull studentane meiner praksis er, men vi ser også i analysane våre at det oppstår ei spenning når den praktiske verkelegheita blir erfart som meir vanskeleg enn studentane hadde forventa. Til slutt vil vi reflektere over korleis undersøkinga vår kan vere med på å utvikle betre måtar å integrere dei teoretiske delane i eit studium med studentane sine praksiserfaringar. Referansar: Dewey, J. (1938). Education and experience. New York, NY: Kappa Delta Pi Wackerhausen, S. (2008). Erfaringsrum, handlingsbåren kunnskap og refleksjon. Aarhus, Denmark: RUML

3 Parallellsesjon 2. Kl Ansvarlig: Reidun B. Jahnsen, PhD, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Evaluering av intensiv motorisk trening i gruppe for unge voksne med nevrologiske funksjonsnedsettelser. Et pilotprosjekt med ni kliniske cases Kine Tveten 1, Jannike Rieber 1, Reidun B. Jahnsen Stiftelsen Barnas Fysioterapisenter og TURBO, Bergen 2. Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Barneavdeling for Nevrofag Nøkkelord: Fysioterapi, COPM, Fysisk funksjonsnedsettelse, GMFM, gruppetrening, intensiv trening, primærhelsetjeneste. Bakgrunn: Det finnes få studier vedrørende intensiv trening for unge voksne med fysiske funksjonsnedsettelser, men man vet at denne gruppen er mindre aktive enn funksjonsfriske i samme aldersgruppe. Hensikten med prosjektet er å evaluere og formidle resultater fra et intensivt gruppetreningsprosjekt for unge voksne med neurologiske funksjonsnedsettelser. Metode: Kliniske seriecase med ni deltagere. Seks uker intensiv, målrettet trening med testing ved baseline og etter endt treningsperiode. Anvendte utfallsmålene var kortversjonen av Gross Motor Function Measurement (GMFM-66), Canadian Occupational Performance Measure (COPM) samt ulike kliniske tester med utgangspunkt i deltagernes funksjon og målsetting. Resultat: Den intensive treningsperioden har vist bedret resultat ved flere utfallsmål for samtlige deltagere. Grunnet gruppens heterogenitet oppstod utfordringer ved både planlegging og gjennomføring av prosjektet. Flere deltakere hadde svært få, eller ingen erfaring med fysisk aktivitet, og utprøving av øvelser med individuell tilpasning var tidkrevende. Deltagerne viste likevel en rask utvikling, og åtte av ni deltagere ønsket en ny intensiv periode. Konklusjon: Endringene i utfallsmål gir uttrykk for bedring i funksjon, men på grunn av et snevert datamateriale er det ikke mulig å utføre statistiske beregninger og måle signifikansnivået av utfallet. Hensikten med prosjektet var et tilbud om trening i gruppe, men på grunn av ulike funksjonsnivå og målsettinger, kan man diskutere graden av gruppetrening fremfor individuell trening i gruppe. Implikasjoner for praksis: Prosjektet har dannet et godt grunnlag for videre arbeid og design av en større studie som allerede er under planlegging. Ridderrennet en lærings- og opplevelsesarena for nye deltakere? Anne-Mette Bredahl, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser & Norges Idrettshøgskole Ridderrennet er med sine deltakere verdens største årlige vintersportsuke for mennesker med synshemming eller fysiske funksjonshemming. Målet med arrangementet er å skape en sosial uke rundt en rekke vintersportsaktiviteter, og inspirere til fysisk aktivitet året rundt. Ridderrennet ble i 2013 avholt for 50. gang, men på tross av sin unike status har det ikke vært gjennomføtt forskning i tilknytting til denne arenaen. Extrastiftelsen har i flere år støttet tiltak for førstegangsdeltakere på Ridderrennet, men det finnes lite systematisk innsamlet kunnskap om hvordan disse deltakerne opplever det å være på Ridderrennet. Det samme gjelder studentene som fungerer som ledsagere under Ridderuken. Gjennom en kvalitativ studie med 15 deltakere og 10 studenter ønsker vi å undersøke hva deltakelsen betyr både for førstegangsdeltakerne og for studentene, samt hvilke aspekter ved arrangementet som kan forbedres i forhold til å stimulere førstegangsdeltakerne til å fortsette med aktivitet i deres lokalmiljø. Det eksisterer lite internasjonal forskning om voksnes opplevelser av å delta i idrettsleire tilrettelagt for mennesker med funksjonshemming. Den forskningen som finnes er enten kvantitative studier, eller så omhandler den barn og unge (Lieberman & Lepore 1998; Martiniuk 2003). Vi ønsker å presentere dette nylig oppstartede post.doc.-prosjektet, som vil kunne bidra med mye kunnskap om hva deltakere og studenter opplever som betydningsfullt ved deltakelse i et slikt type arrangement.

4 Fysisk trening som stress-mestringsressurs for personer med inkomplett ryggmargskade Anne M. Lannem, Spesialist i nevrologisk fysioterapi, PhD, Seksjon for coaching og psykologi, Norges Idrettshøgskole, og Seksjon for poliklinikk, vurdering og oppfølging Sunnaas sykehus HF Forskning støtter at fysisk trening er assosiert med forbedret fysisk og psykisk helse hos personer med ryggmargsskade. Likevel er aktivitetsnivået hos denne gruppen lavt, og det er lite kunnskap om gevinsten av fysisk trening eksplisitt for personer med inkomplett ryggmargsskade. Hovedmålet med forskningsprosjektet var å studere hvilken rolle fysisk trening har på positive og negative aspekt ved helse hos personer med inkomplett ryggmargsskade. Ved å bruke en helse-stress teori, the Cognitive Activattion Theory of Stress (CATS) som rammeverk, var det mulig å studere hvilken rolle fysisk trening og egen mestringsopplevelse av stress hadde i sammenhengen mellom opplevd stress forårsaket av ryggmargsskaden og helsevariabler. Studiene innebar en metodetriangulering som inkluderte fire tverrsnittsstudier. Både spørreskjema og dybdeintervju ble gjennomført for å lære mer om sammenhengen mellom variabler i helse-stress teorien. Hovedfunnene demonstrerte at fysisk trening både kan ha en positive og negativ rolle i en helse-stress sammenheng. Fysisk trening var positivt i og med at de som trente opplevde høyere tilfredshet med livet enn de som ikke trente. I tillegg virket fysisk trening som en mediator i forholdet mellom opplevd stress forårsaket av ryggmargskaden og både utbrenthet og fatigue. Fysisk trening kunne også oppleves som ekstra stress i livet hvis den totale fysiske belastningen i hverdagen oversteg den fysiske kapasiteten. Forskningen understreker at sammenhengen mellom fysisk trening og helse er kompleks for personer med inkomplett ryggmargsskade. For å oppnå et positivt resultat i en helse-stress sammenheng, er det viktig å trene, men treningsprogrammet må tilpasses individuelt og ta hensyn til personens totalsituasjon. Physical Activity, Stress, Coping and Life-Satisfaction among persons with Motor Complete Spinal Cord Injury Ingrid Bjørgen, Master student 1, Anne M. Lannem, Specialist in Neurological Physiotherapy, PhD 1,2, Marit Sørensen, Professor 1 1 Department of Coaching and Psychology, Norwegian School of Sport Sciences 2 Sunnaas Rehabilitation Hospital Being physically active is associated with improved physical fitness, health and psychological well-being in persons with spinal cord injury (SCI). Even so, the level of physical activity is still low in this population. Lannem (in press) studied physical activity in a population with incomplete SCI, but there is a limited amount of research investigating the levels of physical activity and how physical activity relates to aspects of health among persons with motor complete SCI. The purpose of this study was to map the level of physical activity among individuals with motor complete SCI and examine the correlation between the physical activity performed and disability related stress experienced. The study also looks at factors that can influence coping with disability related stress. The cognitive activation theory of stress (CATS) was used as the theoretical framework in order to demonstrate how disability related stress affects persons with motor complete SCI. A cross sectional study with a mailed questionnaire was performed. A total of 185 persons with motor complete SCI (AIS A or B), 147 males and 38 females, aged between years, participated. The results from the present study show that the sample of persons with motor complete SCI had low levels of physical activity compared with the general population, with large variations between the least active and the most active. A small positive correlation was found between physical activity and life satisfaction. No correlation was found between physical activity and disability related stress.

5 Fredag 30.august BEITOSTØLEN HELSESPORTSENTER Ansvarlig: Øyvind F. Standal, PhD, Norges idrettshøgskole Kl Barn i bevegelse - fremming/hemming og den egne måten Wenche Schrøder Bjorbækmo, PhD, Spesialist i fysioterapi for barn, Institutt for helse og samfunn, avdeling for helsefag e-post: mobil: I doktorgradsprosjekt mitt My own way of Moving The Movement Experiences of Children with disabilities fra 2011 var hensikten å undersøke hvordan barn med fysisk funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom erfarer og uttrykker bevegelse i dagliglivet, i gjentagende test- og kartleggingssituasjoner og i en bevegelsespraksis basert på improvisasjon. For å undersøke bevegelse som levd og erfart fenomen, og også meningen og betydningen av funksjonshemning som levd erfaring, er det i avhandlingen anlagt et teoretiske perspektiv der bevegelse, erfaring og det å være definert å ha en funksjonshemning eller funksjonsnedsettelse blir forstått både som et personlig, intersubjektivt og kontekstuelt fenomen. Det empiriske materialet har blitt utviklet gjennom intervjuer og observasjoner. I alt har 23 barn i alderen fire til 12 år og deres foreldre deltatt. Barna ble rekruttert fra to enheter innen norsk spesialisthelsetjeneste. Inklusjonskriteriene var enten at barnet hadde diagnosen alvorlig medfødt hjertefeil, eller hadde fysiske funksjonsvansker og et ønske om å delta i en bevegelsesimprovisasjons gruppe sammen med andre barn, en gang i uken, over en periode på et halvt til ett år. Avhandlingen viser hvordan ulike situasjoner og sammenhenger tilbyr ulike muligheter for barns bevegelseserfaringer og uttrykk. Den belyser hvordan barn med nedsatt funksjonsevne har kapasitet til å tilpasse seg og takle bevegelsesutfordringer tilknyttet både ulike situasjoner, sammenhenger, andre personer og sin egen kropp. Prosjektet viser hvordan bevegelse som uttrykk og erfaring overskrider avgrensede og forhåndsbestemte bevegelsesutrykk. Den viser hvordan ulike praksiser kan komme til og se eller overse barns egne og særegne bevegelsestalenter og kapasitet. For ulike fagpersoner innen habilitering og tilliggende felt vil det være av vesentlig betydning å bli oppmerksom på den kunnskapen barn selv har når det gjelder å tilpasse sine bevegelser, bevegelsesmåter og uttrykk for å kunne delta i lek, ulike aktiviteter og for å våge å gi seg i kast med å utforske bevegelse. Med bakgrunn i avhandlingen vil jeg, med utgangspunkt i en forståelse av habilitering som en mellommenneskelig praksis, reflektere rundt og videre drøfte betydningen av avhandlingens funn for profesjonelle bevegelsespraksiser. Når trening gir mening - om betydningen av fysisk aktivitet når man lever med en funksjonshemming Anne-Mette Bredahl, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser & Norges Idrettshøgskole Hva kan deltakelse i fysisk aktivitet bety for mennesker som lever med en funksjonshemming? Hva kjennetegner deres positive og negative opplevelser med fysisk aktivitet? Dette var spørsmål jeg ønsket å utforske i doktorgradsarbeidet mitt (Bredahl 2012). 20 voksne (18-65 år) som lever med fysisk funksjonshemning eller synshemming ble intervjuet om opplevelsene deres med fysisk aktivitet; om de positive og de negative opplevelsene, og hva fysisk aktivitet hadde betydd for dem i deres liv. Intervjuene ble analysert innen en eksistensiell og fenomenologisk teoretisk ramme. Mens størsteparten av de negative opplevelsene viste seg å stamme fra kroppsøving, samt å være karakterisert av opplevelsen av å bli ekskludert, å mislykkes og å ikke bli lyttet til, stammet de positive opplevelsene fra en rekke andre og veldig ulike arenaer. Kjennetegnende var at de hadde gitt deltakerne opplevelser av å kunne og av å overskride begrensninger som de opplevde i hverdagen. Som for eksempel Kari fortalte: Jeg har alltid likt svømming Jeg liker å være i vannet, liksom det er lettere å komme seg rundt Du slipper å ha med hjelpemidler. Det er veldig deilig en herlig frihet. Og så liker jeg den treningen det gir Det at fysisk aktivitet gjorde at de ble sterkere og sprekere fremhevet deltakerne som viktige bonuser, mens det var frihets- og mestringsfølelsen som de ulike aktivitetene ga som gjorde at treningen ble meningsfull, og gjorde at de fikk til å være fysisk aktive.

6 Idræt, Handicap og social deltagelse Anne-Merete Kissow, Konsulent, Ph.d. Handicapidrættens Videnscenter, Roskilde,Danmark Denne præsentation giver et indblik i resultaterne af et ph.d.-projekt, som undersøger, hvordan idrætsaktive voksne personer med fysisk funktionsnedsættelse oplever sammenhængen mellem idrætsdeltagelse og hverdagslivet i øvrigt. Udgangspunktet er et kvalitativt studie af fænomenologisk hermeneutisk tilsnit, og data er indsamlet gennem livshistoriske narrativer og observationer af sociale praksisser i personernes liv, herunder idræt. Undersøgelsen viser, at idrætsudøverne er aktive i mange forskellige kontekster i samfundet, at de trækker erfaringer med sig fra den ene kontekst til den anden, og at deltagelse i den ene sammenhæng befordrer deltagelse i den anden sammenhæng. Det ser ud til at gælde for en lang række kontekster i personernes livsverden. Idræt og andre sociale praksisser supplerer hinanden, så personen løftes til aktiv deltagelse. Idrætskonteksten indebærer imidlertid også særlige muligheder for at udvikle færdigheder, som de kan tage med ind i andre kontekster. Samtidig viser det sig, at personernes deltagelse er betinget af, at det sociale fællesskab er parat til at arrangere praksis og gøre en indsats for, at deres færdigheder kan bruges i den konkrete kontekst fra den position, den enkelte har. I alle sammenhænge, hvor det sker, kan personen deltage som den krop, hun er, og udvikle sin deltagelse. Studiet giver forståelse for, hvordan deltagelse genskabes på tværs af sociale praksisser og udvikles i sociale fællesskaber. På baggrund heraf, og set i det perspektiv, at mennesker med fysisk funktionshæmning deltager i langt mindre grad end andre i samfundets fællesskaber, rejses spørgsmålet: Er det hensigtsmæssigt, at vi i samfundet retter pædagogiske, sociale og rehabiliterende indsatser mod individuelle kompenseringer og rettigheder frem for at knytte rettigheder og støtte til fællesskaber, hvor mennesker med handicap lever og er aktive. AKTIVITET: teori og praksis kl Sesjonsleder: Inge Morisbak, seniorrådgiver, Beitostølen helsesportsenter The feel good way Signe Naessing Creator, Founder & Master Trainer The Feel Good Way - The Feel Good Way er dans, glæde og bevægelse for mennesker med fysiske, psykiske og udviklingsmæssige handicap. The Feel Good Way er deltager-centreret. Det betyder, at fokus er flyttet fra kopier instruktøren til gør det på din måde. Normaltvis er dans og fitness båret af koreografien som det vigtigte. At man gør det rigtige trin på den rigtige måde til det rigtige beat. I The Feel Good Way er deltagerne forenet i den samme bevægelse til det samme beat, men alle danser på netop den måde som de kan bedst.denne danse og motionsform handler om at skabe bevægelsesglæde for deltagerne, træne og styrke funktionelle bevægelsesmønstere igennem storytelling og simple bevægelser. Og her er intet rigtigt eller forkert. Det er lysten, der driver motivationen, og dermed får alle en succesoplevelse lige fra starten. The Feel Good Way faciliterer uddannelser og bevægelseshold på internationalt plan.en workshop på Nordisk Konference kunne være en undervisningstime med efterfølgende oplæg om hvordan The Feel Good Way kan bruges som bevægelsesaktivitet og læring. Samt hvordan denne metode kan skabe mere bevægelsesglæde, mere sundhed og mere succes og selvtillid for mennesker med fysiske, mentale og udviklingsforstyrrelser. Se mere på: Kropsteater er for alle Jette W Nilson & Tina Wallenstrøm Idrætsskolen for udviklingshæmmede, Tlf: Vi arbejder på en idrætsskole for voksne med udviklingshæmning. Undervisningen har idræt som omdrejningspunkt, hvor eleverne på et skoleår arbejder med 9-10 temaer. Et gennemgående tema de sidste 16 år har været Kropsteater

7 Alle mennesker kommunikerer med kroppen både bevidst og ubevidst. For nogle af vores elever er det at kommunikere med kroppen den vigtigste måde at kommunikere på, og for andre er den kropslige kommunikation meget begrænset. I Kropsteater iscenesætter vi uddrag af virkeligheden. Vi river altså tingene ud af deres sammenhæng og sammensætter nye mosaikker i realistiske, absurde, komiske, tragiske eller abstrakte fortolkninger. Eleverne øver sig i at aflæse, fastholde og videregive kropslige udtryk, at kommunikere nonverbalt og at skabe en form for teaterillusion uden ord. Vi arbejder med læring gennem elevernes egne erfaringer. Den fantasifulde krop hører i vores kultur først og fremmest til i barndommen, vi prøver at vække legen og fantasien i det kropslige udtryk. Vi ønsker som undervisere, at troen på sig selv vokser i takt med at vi som lærere fører eleven ud i grænser som de måske aldrig har udforsket.kropsteater er for os en kropslig aktivitet, hvor vi videregiver nonverbale kropslige udtryk og hvor vi ikke skal nå et bestemt resultat/mål med undervisningen, men hvor processen og vejen er det centrale for den enkelte elev.vi har igennem alle årene set en stor glæde og entusiasme når vores elever arbejder med kropsteater, dette ønsker vi at videregive. Enkeljympa Friskis&Svettis Anne Ottestad, Inkluderingsansvarlig / tlf: NÅR OG HVOR? Du finner informasjon om treningstid og sted for Enkeljympa der du bor på baksiden av brosjyren og på Der finnes det også informasjon om pris på klippekort for Enkeljympa. Ledsager deltar kostnadsfritt. HVA ER ENKELJYMPA? Enkeljympa er en treningsøkt tilrettelagt for personer med utviklingshemming. Treningen består av enkle og funksjonelle øvelser til variert og fengende musikk. Hver og en deltar på sin måte og ut ifra egne forutsetninger. Timen ledes av instruktører med et spesielt engasjement for målgruppen og vi har fokus på at alle skal bli sett i forbindelse med treningsøkten. Det viktigste med treningen er å inspirere til bevegelsesglede og fellesskap. På Enkeljympa trenes kondisjon, styrke, balanse og kroppsbevissthet. Men mest av alt er dette gøy. Treningstimen varer ca. 60minutter. HVEM KAN DELTA? Enkeljympa passer best for utøvere fra 13 år. Vi oppfordrer ledsagere til å delta på treningsøkten og bidra til å engasjere utøverne. Treningsformen er morsom og effektiv også for ledsagerne. Husk treningstøy (t-skjorte, ledig bukse og joggesko) det gjelder både utøvere og ledsagere. Ekte bevegels esglede til fengende musikk Kanskje du har lyst til å bidra som kontaktperson eller leder slik at vi kan tilby Enkeljympa i flere Friskis&Svettisforeninger? Vi kan love mye moro og meningsfullt frivillig arbeid i tett samarbeid med andre foreninger som tilbyr Enkeljympa Åpne dører Friskis&Svettis Lill Granlund, mail: NÅR OG HVOR? Vi starter opp på Sandeåsen skole (Sandeveien 30 på Tolvsrød, Tønsberg) i august 2012, med treningstid på torsdager fra klokka Følg med på Du er velkommen til å kontakte Lill Granlund,mail: / tlf FYSISK OG MENTAL HELSE. På Åpne dører kan mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser nyte variert musikk, oppleve rytmer, energi, fellesskap og bevegelsesglede. Dette er morsom trening som åpner dører, ikke minst mentalt. HVA GJØR VI? På Åpne dører trener vi kondisjon, styrke, balanse og stabilitet ut fra egne forutsetninger. Timen ledes av en sittende og en stående instruktør. Programmet og bevegelsene kan justeres og tolkes slik at de passer for alle til tross for ulike forutsetninger i gruppa.treningen varer en time. HVEM KAN DELTA? Åpne dører er variert, tilrettelagt trening for deg som trener best når du sitter og som ønsker å trene sammen med andre til inspirerende og treningsvennlig musikk. Treningen er også et tilbud til venner, familie eller assistenter. Det er ingen krav til at man sitter i rullestol for å delta. Ta med en stol og kom på trening! Friskis&Svettis har som mål å tilby trening for alle! Vi håper at vi skal inspirere andremed fysiske funksjonsnedsettelsertil å oppleve gleden ved å trene, sier Lill som er rullestolbruker og leder på Åpne dører-treningen. Alle har vi ulike forutsetninger og vi vil at Åpne dører skal bidra til å fokusere på hva man kan, istedenfor hva man ikke kan.

8 Skal vi lege vildt? Bodil Føns Knudsen, Kerteminde mobil: Fysioterapeut, Master i Professionsuddannelse og Professionsudvikling,Kandidatstuderende, Idræt og Sundhed, SDU, IHA recognised Senior Halliwick Lecturer Medlem af International Halliwick Association (IHA) Education and Research Committee Halliwick konceptet er kendt verden over som en tilgang til at undervise mennesker med fysisk og/eller læringsvanskeligheder til at deltage i vandaktiviteter, bevæge sig uafhængigt i vandet og at svømme. Halliwick konceptet lægger vægt på, at undervisning/træningen tilrettelægges, så den fremmer aktivitet og deltagelse (IHA- 2010). Fra praksis er det velkendt, at børn med spinal muskelatrofi (SMA) eller lignende fysiske funktionsnedsættelser kan udføre bevægelser i vand, som de ikke er i stand på land. I følge det skandinaviske konsensus program for Spinal Muskelatrofi (2005) kan fysisk aktivitet gennem leg og badning/svømning i varmt vand forebygge inaktivitet og muskelatrofi. Deltagelse i de medicinskbegrundede træningsaktiviteter i vand ved en fysioterapeut, eller svømning som aktivitet i skole eller fritid kan være et led i en habiliterende indsats. Når forældrene vælger at deltage i vandaktiviteter sammen med deres børn, er deres umiddelbare begrundelse, at barnet kan få mere fysisk træning. I pilotstudiet er børn og forældre interviewet om, hvad de mener har betydning for børnenes motivation for deltagelse i aktiviteterne. Både børn og voksne nævner at lære at dykke og at kunne lege vildt i vandet er vigtigt. Halliwick giver barnet muligheder for kropslige oplevelser og udfordrende aktiviteter, som det ikke vil kunne på land. Hermed kan den motiverende træning i vand få en betydning i en bred, habiliterende indsats. Lørdag 31.august RADISSON BLU HOTELL Kl Sesjonsleder Tore Aasen Øderud, MS, Norges idrettsforbund Knowledge based promotion of accessibility in sports facilities Aija Saari, Finnish Sports Association of Persons with Disabilities, Finland, Niina Kilpelä, The Treshold Association, Finland PURPOSE : This paper is based on findings of accessibility projects of Finnish Sports Association of Persons with Disabilities (FSAPD), funded by Finnish Ministry of Education and Culture and executed in co-operation with disability organizations during The purposes of the projects were to evaluate the status in regards with accessibility in sports facilities, collect sports specific accessibility information and develop existing accessibility audit methods. METHODS: Both the social model of disability and UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities emphasize accessible environment. The evaluation criterion was created by asking the relevant key groups of disability sports. The criterion consists of four accessibility categories: moving, seeing, hearing and understanding in regards with accessible environments. These four categories intersect with viewpoints of an athlete/participant, professional/coach and spectator with a disability. 27 guidebooks were analysed from these points of view, an internet survey was carried out to study user experiences and sports specific accessibility guidelines were collected. The planners and administrators were questioned for their hopes and future needs for accessibility instruction. In the last phase the managers of 14 Finnish training centres were interviewed. RESULTS: National accessibility legislation doesn t recognize the accessibility needs of people with sensory problems and of various disability-specific sports. Problems of access are usually interpreted as problems of wheelchair users only. Coaches and professionals with a disability don t have access to all places. CONCLUSIONS: There is need for planning guidelines, practical examples and sports specific accessibility information, builder/developer consultation and proper accessibility audits conducted by trained accessibility evaluators who have experience in disability sport. Inaccessible sports facilities are a barrier not only to sports participation, but also to employment of people with disabilities. As a result a guidebook (accessible indoor sports facilities) will be published in May Accessibility audits of training centres have recently initiated.

9 Parallellsesjon 1, kl Ansvarlig: Ine Wigernæs, PhD, Beitostølen helsesprotsenter PHYSICAL EDUCATION AND ADAPTED PHYSICAL EDUCATION IN SPORTS CENTRE PAJULAHTI Hanna Junes Bachelor of sports and Leisure, PE teacher, Department of Physical Education, Sports Centre Pajulahti, Finland Virpi Remahl Master of Sports Science, APE teacher, Department of Physical Education, Sports Centre Pajulahti, Finland PURPOSE: The purpose of the presentation is to share a spectrum of a physical education in Sports Centre Pajulahti: 1) vocational qualification in physical education 2) apprenticeship training, 3) coaches training and 4) VALKKU 2 (preparatory studies for vocational education for students with special needs). Our focus is to present good practices in the field of adapted physical activity and disability sports in Sports Centre Pajulahti. Sports Centre Pajulahti is one of the main training centre for the top athletes in Finland. Adapted physical education and disability sports are our special assignments. We co-operate together with the Finnish Paralympic Committee, Finnish Sports Association of Person with disabilities and the field of Adapted Physical Activity. METHODS: Vocational qualification in Physical education studies in Pajulahti: The compulsory qualification modules for the students are physical education, physical activity consulting and organizing sports events. All students choose optional qualification modules that support vocational specialization, like exercise instructions for children and young people, coaching or adapted physical activity. VALKKU education line unique opportunity for young people with the disability to considered sports as a career. Valkku education is a good way to enhance independent life and life skills. It gives preparation and rehabilitation for the working life. The education is suitable for especially for the young disability athletes. RESULTS: Pajulahti includes training and leisure center of the demands of international level. When the students graduate, they shall have the knowledge in sports to instruct and advice people of different ages and abilities. Every year part of our Valkku students start the vocational studies on the physical education sector. About 20% of Valkku students go on with sports or disability sports as a volunteer, consult, trainer or sports assistant. ATLET STUDIEN Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume. Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie. Piira Anu (1,2), Lannem Anne (3,4), Glott Thomas (3), Hjeltenes Nils (3), Sørensen Marit (4), Knutsen Raymond (1,6) Gjesdal Knut (5), Knutsen Synnøve F.(1,6). 1.Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Tromsø (mobil Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. 3.Sunnaas Sykehus HF 4.Seksjon for coaching og psykologi, Norges Idrettshøgskole. 5.Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 6.Loma Linda University, California, USA Formål: Hvert år får ca 100 nordmenn ryggmargsskade. Nyere forskning viser at intensiv oppgavespesifikk trening kan gi funksjonsbedring hos personer med nevrologiske utfall. Denne studien ser spesifikt på om personer med motorisk inkomplett ryggmargskade kan gjenvinne stå- og gåfunksjon etter intens vektavlastet trening på tredemølle. I tillegg evalueres endring i ADL-funksjon og psykologiske parametere hos forsøkspersoner. Metode: Singel-blindet randomisert klinisk intervensjonsstudie der to metoder for intensiv gangtrening blir testet: 1) manuell guiding av føtter og bekken under trening (med 4-5 terapeuter (Tromsø)) eller 2) poliklinisk robotassistert gangtrening (1 terapeut (Oslo)). Hver delstudie består av 30 personer fordelt på intervensjons- og kontrollgruppe. Intervensjonen i begge gruppene består av 60 treningsdager med intens vektavlastet gangtrening. Kontrollgruppen får tradisjonell behandling/trening (usual care). Objektiv, blindet evaluering av pasientene før og etter intervensjon skjer ved Sunnaas sykehus HF. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Sunnaas sykehus HF, Universitetene i Oslo og Tromsø og Norges Idrettshøyskole. Resultat: Studien pågår, og man har derfor ennå ikke resultater utover et pilotprosjekt med 8 pasienter. Konklusjon: Studien samler ulike rehabiliteringsmiljø i Norge, og vil gi betydelig erfaring med behandling av personer med inkomplett ryggmargsskade. Den vil også kunne dokumentere hvorvidt vektavlastet gangtrening er kostnadseffektiv for denne pasientgruppen.

10 Parallellsesjon 2, Ansvarlig: Inge Morisbak, seniorrådgiver, Beitostølen helsesportsenter Projektet HandiLeg fra Gerlev Idrætshøjskole & Legepark, i samarbejde med Center for Handicap og Bevægelsesfremme, Syddansk Universitet, Danmark Lars Hazelton, underviser og senior- Projektleder af Byens Leg / mobil: Mennesker med nedsat funktionsevner overses ofte når sundheden fremmes og særligt gruppens voksne og ældre forbigås. Det problematiske er at mennesker med autisme, hjerneskader, epilepsi eller psykiatriske diagnoser udfordres af den aktiv sund livsstil. Ønsker vi at beskæftige os med målgruppens aktivitetsmønster og forbedre sundhed, velbefindende og livskvalitet, må vi modificere forståelsen af bevægelse og tænke i alternative sammenhænge. Gængse sundhedsindsatser og -parametre er umotiverede for målgruppen, mens legens humor og fællesskab giver lyst til fællesskab og fysik aktivitet, på trods af handicaps. Projekt HandiLeg forløb i 1½ år, (2011 / 2012) på Aktivitets- og Værkstedscenteret på Epilepsihospitalet Filadelfia i Diannalund i Danmark. I hverdagen er målgruppen afhængig af personalet og projektet havde derfor to målgrupper: - En primær målgruppe (udviklingshæmmende, hjerneskadede, mennesker med epilepsi og autisme) o Gruppen bestod af Dagcenteret (40 80 år) og Stifinderne (20-50 år) - En sekundærer målgruppe (personalet på afdelingerne) Gerlev har stor erfaring med formidling af leg til mange målgrupper og projektarbejdet havde en praktisk, eksperimenterne og erfaringsbasseret tilgang med et bredt sundhedsbegreb. Målet med Handileg var indflydelse på afdelingernes bevægelseskultur, ved at udvikle personalets pædagogiske grundlag, for at leg blev en fysisk og social aktivitet som brugerne kunne videreudvikle. Projektets grundlag var en filosofisk-teoretiske tanke om leg som ramme for aktiviteter der udvikler og styrker deltagernes kompetencer, med kendskab til praksis og udfordringerne ved fysiske og psykiske handicaps. Det er fra april 2013 iværksat samarbejde mellem Gerlev og CHB, Syddansk Universitet, om en videnskabelig artikel om projektet Handileg og erfaringerne herfra.

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie Anu Piira PhD stipendiat Universitetet i Tromsø/ ISM/RNNK ATLET

Detaljer

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk

Detaljer

Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013

Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel. Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Fysisk aktivitet muligheter og utfordringer for kropp og sjel Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, TRS 22. -23. april 2013 Min vej ind i feltet Om de utviklingsmessige utfordringer ved å vokse opp med

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015

Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015 Meningsfull hverdag og aktiv fritid for voksne over 18 år med en sjelden diagnose som medfører store kommunikasjons og hjelpebehov Fagkurs på Frambu 22. og 23. april 2015 Program 22. april 08.30-09.00

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Aktivitetsglede, medvirkning og venner Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

PROGRAM. Nordisk konference om Supported Employment 10. og 11. juni 2010 i København. Torsdag den 10. juni 2010. 8:00-9:15 Registrering

PROGRAM. Nordisk konference om Supported Employment 10. og 11. juni 2010 i København. Torsdag den 10. juni 2010. 8:00-9:15 Registrering Nordisk konference om Supported Employment 10. og 11. juni 2010 i København PROGRAM Torsdag den 10. juni 2010 8:00-9:15 Registrering 9:15-10:00 Konferenceåbning v/formand for EUSE Danmark, Henning Jahn

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Fysioterapi for barn og unge. Turnusseminar Leikanger 16.10.15 Jorunn Aa Albretsen Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi

Fysioterapi for barn og unge. Turnusseminar Leikanger 16.10.15 Jorunn Aa Albretsen Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Fysioterapi for barn og unge Turnusseminar Leikanger 16.10.15 Jorunn Aa Albretsen Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Fysioterapi for barn og unge Sogndal kommune Barseltrim Helsestasjonen, brosjyre,

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? «Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? aktivitet og deltakelse gjennom livet Astrid Nyquist, Leder FoU - avdelingen

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Rehabilitering hva virker??

Rehabilitering hva virker?? Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Antidopingpolicy for Team Hitec Products UCK

Antidopingpolicy for Team Hitec Products UCK Antidopingpolicy for Team Hitec Products UCK Rent Idrettslag Forebyggende antidopingarbeid Utviklet av Stiftelsen Antidoping Norge i samarbeid med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse

Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Aktivitetshjelpemidlers betydning for fysisk aktivitet og deltakelse i skole og fritid for barn og unge med fysisk funksjonsnedsettelse Skole og fritid er viktige arenaer for barn og unges mulighet til

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende» «Ungdom - forbli aktiv og deltakende» Trond Bliksvær Leder FoU-enheten, Valnesfjord Helsesportsenter Lena Klasson Heggebø Seniorforsker, Valnesfjord Helsesportsenter Astrid Nyquist Leder for FoU enheten,

Detaljer

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos De spesifikke psykologiske utfordringene som er knyttet til Type 1 diabetes Jon Haug Psykosomatisk Institutt

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller Fagkurs på Frambu 27. og 28.august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Program for spesialpedagoger, lærere og førskolelærere, helsesøstre, vernepleiere,

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Regional Fagkonferanse Bergen 26 oktober 2011 Else Mari Larsen Barnehabiliteringstjenesten Tema Bakgrunn Fysisk aktivitet

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Samtaler med barn og unge Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide Fortællingernes betydning Narrativ = Fortælling Mennesket er aktivt fortolkende væsener. Vi bruger fortællingen til: at skabe en ramme

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005

Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005 1 Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005 Målsetting Få oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner i Norge som driver coach utdannelser Finne ut hvilke av disse som er ICF godkjente Bruke resultatet

Detaljer

Presentasjon avhandling PhD

Presentasjon avhandling PhD Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.

Detaljer

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Noe begreper. Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd. Fremveksten av et kropps øvingsfag

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Noe begreper. Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd. Fremveksten av et kropps øvingsfag Lysbilde 1 Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd Kroppsøving som pensum eller l ære for livet? Asgeir Mamen 1.lektor i idrett Lysbilde 2 Noe begreper Kroppsøvingsfaget Det tilbud til fysisk

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Larvik kommunale rehabiliteringssenter Rehabilitering - definisjon Tidsavgrensede planlagte prosesser

Detaljer

Handlingsplan for kronisk nyresykdom

Handlingsplan for kronisk nyresykdom Oppdrag fra HOD til Helsedirektoratet: Utarbeide en handlingsplan for kronisk, med vekt på forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten. Planen skal også innbefatte utredning av levende giver

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF Program MANDAG 21. oktober 2013 09.30 Kulturelt innslag fra musikalen Annie 09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF 10.05 Utvikling

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag

Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag 2014 INVITASJON TIL KARRIEREDAG 12. februar Norges idrettshøgskole arrangerer karrieredag for studenter og arbeidsgivere, og inviterer dere til å komme og

Detaljer

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologers arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familier

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær

Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS. Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS Presentasjon nettverksmøte fredag 13.06.14 v/ Linda Meier og Jo Inge Gåsvær INSTITUSJOANAR PÅ HAUGLAND Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Aksjeselskap.

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer