Sikringsplan. Valdresmusea

Transkript

1 Sikringsplan Valdresmusea 1

2 Sikringsplan Innleiing Kulturminne er spor etter menneske. Gamle hus, båtar, gravhaugar og slåttenger er alle døme på kulturminne skapte av menneske. Mange av dei har estetiske kvalitetar som appellerer til moderne menneske. Like fullt er det som historiske kjelder om liv og samfunnsformer som ikkje lenger finst, at kulturminne fyller sin viktigaste rolle. Valdresmusea forvaltar dei fremste kulturminna i Valdres. 120 bygningar, gjenstandar, lydarkiv og fotografi representerer den største konsentrerte samlinga av kulturhistoriske verdiar i Valdres. Samlingane er derfor viktige historieforteljarar og dei er unike referansepunkt for innsikt og til refleksjon om Valdres i gamal tid. Årleg tap Kvart år forsvinn om lag 1 % av alle verneverdige kulturminne. Det er eit nasjonalt mål å minimere dette tapet. Innan 2020 skal det ligge føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar kommune. Kulturminneplanar skal innehalde prioriterte lister over kulturminne som skal takast vare på. Valdreskommunane har fått støtte frå Riksantikvaren til å utarbeide slike planar. Denne plana er fyrste steget i arbeidet med få til eit heilskapleg planarbeid for Valdresmusea. Målet er at det i kjølevatnet av dette arbeidet skal bli utarbeidd og sett i verk instruksar for Valdresmusea. Tidlegare har sikringsarbeidet vore styrt og utført førefallande innafor dei einskilde avdelingane. No ynskjer musea å utarbeide ein plan som omfattar alle avdelingane og som den einskilde medarbeidar kan kjenne eigarskap til. Det er òg viktig at haldningane som kjem til uttrykk gjennom denne plana, blir formidla til andre aktørar eller brukar med tilknyting til musea sine område eller samlingar. Planen skal: Skildre plassering av ansvar for sikring ved musea Skildre sikringsinstruksar og rutinar for det daglege arbeidet Skildre beredskapsplaner ved brann, tjuveri og andre ulykker Skildre planar for opplæring og planar for styrking av sikringa 2

3 Kunne omstille seg endringar ved verksemda eller i tilhøve vedrørande sikring Sikringsplana skal kunne fungere i akutte situasjonar Sikringsarbeidet og sikringsplana skal følgje dei etiske retningslinene frå ICOM Sikringsarbeidet skal stelle seg til gjeldande lover og forskrifter Sikringsplana skal reviderast årleg Planen inneheld underpunkt om ansvarsfordeling, natur-katastrofe, beredskap og ei ROS-analyse. Sist følgjer ei oppsummering av tiltak med tilvising til den nemnte ROS-analysen. Fagernes 15. oktober 2014 Ole Aastad Bråten Konstituert direktør Fredrik Calmeyer Brannansvarleg og verneombod Kathrine Totland Registrator, sekretær i arbeidsgruppa Solfrid Trydal Arkivar 3

4 Valdresmusea Valdresmusea ble stiftet i 2006 og er den konsoliderte driftsorganisasjonen for Bautahaugen Samlinger, Bagn Bygdesamling og Valdres Folkemuseum. Valdresmusea forvalter et stort antall antikvariske bygg, gjenstander og arkiv. I 2008 ble det inngått en partnerskapsavtale med Stiftelsen Gardbergfeltet og Oppland fylkeskommune om utvikling og drift av gravfeltet Gardbergfeltet med Einangsteinen. Valdresmusea overtok same året driftsansvaret for Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Drifta er regulert gjennom avtale med Kulturdepartementet. Instituttet har et statlig oppnevnt fagråd, Bunad- og folkedraktrådet. Valdresmusea har avdelinger i tre kommuner, Vestre Slidre, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal, men det geografiske fagansvaret gjelder like fullt for hele Valdres. Valdres Folkemuseum er den største enheten under Valdresmusea, og det er her majoriteten av de ansatte i Valdresmusea har sitt daglige virke. Her ligger også lokalene til Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger har håndverkere ansatt i deltidsstillinger med tilhold på stedet. Valdresmusea sine hovedsatsningsområder ligger for tiden innenfor tre hovedfelt: Folkemusikk, folkedans og instrument Bygningsvern Bunad, folkedrakt og tekstil Nøkkeltall for Valdresmusea: Brannvernsansvarlig: Fredrik Calmeyer Antikvariske bygninger: 118 Utstillings- og arkivbygg: 3 Verksted: 1 Arkiv: 629 Arkiv registrert i Asta: 544 Arkiv hyllemeter: 324 Lydfiler registrert i Fiol:

5 Filmfiler registrert i Fiol: 64 Foto: Foto registrert i Primus: Gjenstander i museets eie: Gjenstander registrert i Primus: (2 396 av disse er i museets eie, resten er del av NBF sitt dokumentasjonsarbeid i privat eie) 5

6 Plassering av ansvar Se vedlegg 1: Organisasjonskart Forankring av sikringsarbeidet Ledelsen ved Valdresmusea samarbeider om organisering og gjennomføring av sikringsarbeidet ved virksomheten. Ledelsen innbefatter alle enhetsledere, med direktør som øverste ansvarlig. Organiseringen gjelder både økonomiske og praktiske sider ved sikringsarbeidet. En arbeidsgruppe møtes 1 gang per måned og diskuterer og aktualiserer sikringsarbeid. Videre presenteres gruppens arbeid som en egen post i de månedlige personalmøtene. Per tid består sikringsgruppen av direktør, brannvernleder, arkiv- og samlingsansvarlig og arkivar ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Hver av enhetene Valdres Folkemuseum, Bautahaugen Samlinger og Bagn Bygdesamling har sin egen brannvernleder. Ved Bagn og på Bautahaugen er det kun to ansatte, som da også har dette ansvaret. Ved Valdres Folkemuseum har brannvernleder og sikringsgruppa ansvar for iverksetting og oppfølging av sikringsarbeidet i henholdsvis administrasjon, antikvarisk seksjon, kulturhistorisk seksjon og ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Brannvernleder Brannvernleder har ansvaret for å se til at tilsyn gjennomføres på alarm- og el-anlegg, og at disse er tilfredsstillende. Brannvernleder skal stå for kommunikasjon med brannvesen og annet tilsynspersonell, organisering og gjennomføring av øvelser, og være virksomhetens øverste kunnskapsressurs for brann- og sikringsarbeid. Det er ønskelig at rollen som brannvernleder blir nedfelt som en stillingsprosent i en stillingsbeskrivelse hos ansvarlig personell. Alle ansatte som utfører vedlikehold på sikringsanlegg og annet sikringsarbeid skal føre arbeidet i en logg som ligger på fellesområdet på Valdresmuseas server. Enhetene som ikke har tilgang på serveren vil bli bedt om å rapportere på mail, slik at dette kan føres. Dette gjelder alle enheter og alle avdelinger. Det vil også bli utarbeidet et tiltakskort med oversikt over ansatte og ansvarsområder for å lettere kunne varsle ved ulike hendelser. 6

7 Gardbergfeltet med Einangsteinen er et område uten bygninger og ansatte, og er dermed ikke tatt inn under sikringsplanen, annet enn med en kort beskrivelse. Det er ønskelig å foreta en bedre kartlegging av tiltak og bedre plassering i sikringsplanen. Gjennom å fordele ansvar slik som vi har gjort over, samt utarbeide konkrete instrukser som involverer og engasjerer alle ansatte i virksomheten, vil vi samlet sørge for å utrette målet om bevisstgjøring og gjennomføring av et tilfredsstillende sikringsarbeid ved Valdresmusea. 7

8 Brannvernloven Valdresmuseas bygningsmasse er omfattet av 13 i Brann- og eksplosjonsvernloven. Valdres Folkemuseum, Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger er av brannsjefene i de tre vertskommunene, registrert som særskilte brannobjekt. Alle museene inngår også som del av kommunenes beredskapsplan. I 13 i lovverket (om særskilte brannobjekt) heter det at: «Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk m.m. som nevnt i første ledd for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats. Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet kunne dokumentere hvordan tilsyn med byggverk m.m. som nevnt i første ledd, som kommunen eier eller bruker, er gjennomført, og hvordan eventuelle pålegg er fulgt opp. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift eller enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd. Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med særskilte brannobjekter.» 8

9 Naturskade Se vedlegg 2: Vasstand Strandefjorden Sikringsplanen for Valdresmusea rører ved eit risikomoment i ein ville kalle naturkatastrofe flaum. Då det nye administrasjonsbygget stod ferdig på Valdres Folkemuseum i 1967, var det eit stort løft for museet i arbeidet med utstilling og samling. Like fullt har nærleiken til Strandefjorden skapt utfordringar for samlingane, særleg når flaumvatnet har stige om våren. Valdres er eit dalføre prega av rasfare, både jord- og flaumras har vorte kartlagt her. Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlingar ligg utanfor flaumsona, og også utanfor andre rassoner. Derfor har ein ikkje vurdert desse anlegga i denne samanhengen. Ved flaum eller skade på dammar tilslutta Bægnavassdragets regulering, held NVE og VEAS Nord-Aurdal kommune fortløpande orientert om situasjonen for vass- og straumtilførsel. Ved flaum betraktar ein kapasiteten i Strandefjorden som stor. Ved skade eller brot på dammar i vassdraget, vil konsekvensane vera størst for menneske og materielle verdiar i områda rundt og sør for Aurdalsfjorden, ikkje Strandefjorden. Gjennomsnittleg nedbørsmengde (utval frå tabell, jfr flaumen i 2013): 03. juni: 357,08 moh. 04. juni: 357,11 moh. 05. juni: 357,08 moh. Nybygg teknisk rom: Nybygg andre rom: Administrasjonsbygg: 357,1 moh. 357,3 moh. 357,0 moh. Valdresmusea fører oversikt over nedbørsmengde på Valdres Folkemuseum, og kan til ein viss grad følgje nedbør som trugsmål. Elles blir det vist til og for kart over flomsonar. 9

10 Tilhøve for magasin Gjenstandsmagasina er lokalisert under heile Velkomstbygget og i 2/3 av kjellarlokala i Administrasjonsbygget. Det er ikkje lagt inn tilbakeslagsventil i utgåande avløp, noko som ville fungere som ein buffer dersom grunnvatnet skulle stige. Valdresmusea vart tilrådd å ikkje montere ein slik ventil. Noverande rutinar ved flaum Det er ikkje utarbeidd tiltaksplan for Valdres Folkemuseum ved flaum. Det eksisterer likevel rutinar som viser seg effektive når det oppstår flaumsituasjon. Nord-Aurdal kommune og Nord-Aurdal brannvesen har dessutan beredskapsplikt overfor særskilte utsette anlegg i katastrofesituasjonar, sjå 13 i Brannlova, tidlegare referert. Overvaking, utplassering av lensepumpe og evakuering er døme på tiltak som brannvesenet set i verk ved slike hendingar. Valdresmusea sine rutinar ved flaum inneber: Overvaking Saman med Nord-Aurdal kommune utfører Valdresmusea overvaking av dei flaumutsette delene av anlegget. Under flaumen i 2013 patruljerte Heimevernet og Sivilforsvaret kvar time då vasstanden nærma seg administrasjonsbygget. Fløtting av gjenstandar frå kjellarmagasina I 2013 vart gjenstandar frå dei lågaste hyllenivåa fløtt opp på eit høgare hyllenivå. Tiltaket er ressurskrevjande og fører med seg eit stort etterarbeid. Forslag til tiltak Situasjonen for handtering av flaum blir vurdert som kritisk. Det er eit mål for Valdresmusea å få på plass ein beredskapsplan for dette i løpet av Vidare blir det foreslått å setja inn følgjande nye tiltak dersom det skulle oppstå flaum ved Valdres Folkemuseum: Utlegging av sandsekkar Etablere flaumvern mot Strandefjorden Montere tilbakeslagsventil i utgåande avløp Montere lenspumpe 10

11 Rutinar for beredskap og krisehandtering Ser ein bort i frå den generelle branninstruksen eksisterer det inga planar eller rutinar for handtering av større katastrofar ved Valdresmusea. Valdresmusea stør seg derfor på dei tiltaka som er nedfelt i Nord-Aurdal kommune sin beredskapsplan. Dersom det skulle oppstå flaum eller annan krise er institusjonar med nærleik til fjorden prioriterte objekt for evakuering og redning. Situasjonen for beredskap og krisehandtering ved Valdresmusea blir likevel vurdert som kritisk. Det blir derfor foreslått å gjennomføre følgjande tiltak: Forslag til tiltak Utarbeide beredskapsplan Utarbeide instruksar for tilsette, leigetakarar og arrangørar 11

12 Evakueringsplan Valdresmusea manglar evakueringsplan for alle avdelingane, men stør seg til følgjande prioritering ved evakuering av kjellarmagasina ved Valdres Folkemuseum: Valdres Folkemuseum Magasin 1, tekstil- og instrumentsamlinga Magasin 2, gjenstandssamlinga Magasin 3, arkiv- og fotosamlinga Magasin 4, mønsterarkivet Kvelv, boksamlinga Velkomstbygget Velkomstbygget Administrasjonsbygget Administrasjonsbygget Administrasjonsbygget 12

13 ROS-analyse og tiltaksplan Se vedlegg 3: ROS-Analyse og tiltaksplan ROS-analyse står for risiko- og sårbarhetsanalyse. Ved å kartlegge sannsynlighet og mulige konsekvenser av uønskede hendelser, som for eksempel strømbrudd, drukning, brann eller personellmangel, kan man prioritere risikoområder og planlegge tiltak for å forhindre dem eller redusere konsekvensen av dem dersom de skulle oppstå. ROS-analysen er i hovedsak en kvalitativ risikovurdering, bygget på skjønn og erfaring. Det har vist seg å være et effektivt verktøy for å definere forbedringsområder. ROS-analysen for Valdresmusea er utarbeidd med innspill fra alle tilsette. Begreper Risiko er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynlighet for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Hvorfor ROS-analyse? For å oppfylle en rekke lover og forskrifter som stiller krav om gjennomføring av risikoanalyser, både i forhold til beredskap og kartlegging av behov for forbedring. For å styrke virksomhetens risikostyring. Det betyr å identifisere og analysere risiko. For å bevisstgjøre de ansatte om risiko og sårbarhet i egen virksomhet og motivere for nødvendig endring og forbedring. For å vurdere om ny teknologi eller teknikker skal tas i bruk, både i forhold til tekniske og menneskelige faktorer. For å redusere uønskede hendelser, dersom den følges opp av konkrete forebyggende tiltak. 13

14 Situasjonsbeskrivelse, Valdres Folkemuseum Se vedlegg 4: Områdekart for Valdres Folkemuseum Valdres Folkemuseum ble stiftet i 1901 og ligger på Storøya, en halvøy i Strandefjorden rett ved Fagernes sentrum i Nord-Aurdal kommune. Området huser en samling av 83 antikvariske bygninger, samt en administrasjonsbygning fra 1967 og et utstillingsbygg med restaurant og museumsbutikk (Velkomstbygget) som ble ferdigstilt i Museumsområdet dekker store deler av Storøya, men museumsbebyggelsen dekker kun en del av dette. Den ytterste delen av halvøya er en høyde som er dekket av skog, og her er museets støls- og utmarksavdeling. Majoriteten av dette området er uten bebyggelse, men her ligger en natursti som ble anlagt i 1982 med skilting og informasjon. Området er et populært turområde både i og utenfor museets åpningstider. Bygningsmassen på Valdres Folkemuseum utgjør følgende: Nyere hus med daglig ferdsel Administrasjonsbygget: Kontor, utstillingslokaler, magasin og arkiv. Folkemusikkhuset: Arkiv, instrumentverksted og kontorlokaler til utleie. Jonshegge/Verkstedet: Antikvarisk hus hvor museet leier ut lokaler i 1. og 2. etasje til Valdres Folkedraktsaum. Valdresmusea har eget verksted i kjelleren. Velkomstbygget: Utstillingslokaler, festsal, stue med ildsted («Peisestua), restaurant, museumsbutikk/resepsjon, magasiner og mottaksrom i kjeller. Garasje: Garasje med kildesorteringsstasjoner og rom for lager/oppbevaring. Velkomstbygget og Administrasjonsbygget ligger vegg i vegg. Kjellerne i begge bygningene utgjør museets magasiner og arkiver. I kjelleren i Administrasjonsbygget ligger lokalene til Norsk institutt for bunad og folkedrakt, samt et hvelv. I tillegg har man Folkemusikkhuset med arkiv og instrumentverksted, Jonshegge med verksted i kjelleren, en garasje med rom for 14

15 avfallshåndtering og lager, og ulike småhus tilknyttet publikumsvirksomhet (toaletter, kiosk). Utenom dette har Valdres Folkemuseum også en friluftscene som kan huse 650 besøkende. På grunn av et godt utviklet publikumsanlegg er Valdres Folkemuseum arena for store og små arrangementer året rundt. Konsert, seminar, selskap, møte og andre angementer organiseres gjennom hele året, både i museets utstillingsbygg, i de antikvariske husene og på museets uteområder. Festivaler og arrangement omfatter i mange tilfeller virksomhet både ute og inne. Arrangementene varierer i størrelse og utstrekning på området, men større aktører som Jørn Hilme-stemnet stiller med egne sikkerhetsveiledere formidlet av Nord-Aurdal kommune. 1 Antikvariske bygninger 83 bygninger og 15 anlegg utgjør den antikvariske bygningsmassen ved museet. Uteområdet Publikumsområdet på Valdres Folkemuseum er stort, og ferdselen brer seg ut over grusveier, gangveier, mark og eng, samt stier i stølsavdelingen. Spesielt behov vil det være for å merke jakt- og fangstinstallasjoner i stølsområdets øvre del, hvor jaktgroper og andre konstruksjoner kan føre til fallskader. Per i dag vil det være behov for gjennomgang av stølsområde og natursti for å sikre ferdsel, spesielt siden dette området også brukes som turterreng utenfor museets åpningstider. Langs museumstomtas ene side ligger Fagernes Camping. Her er det aktivitet som kan utgjøre en potensiell risiko i forhold til brann. Her står biler, campingvogner med og uten tilbygg, og telt, skilt fra museet av et cirka to meter høyt metallgjerde. Etter samtale med brannvesenet i Nord-Aurdal har musea blitt oppfordret til å gå i dialog med campingplassen om bruk av åpen ild, parkering av kjøretøy og annen virksomhet i en gitt avstand til gjerdet. På samme tid må Valdresmusea ha større kontroll med gress og beplantning på sin side av gjerdet for at tiltakene på campingplassen skal ha noe effekt. Magasin, utstillinger og samlinger Utstillingsområdet er per i dag uten særlig tilsyn, og dette er et av områdene som museet på sikt ønsker å forbedre. I dag er kun deler av den permanente utstillingen sikret med monter og 1 [ ] 15

16 glass, ingen av dem er låsbare eller klimastyrte. Det sistnevnte har vært diskutert i forhold til samlingens tekstiler i utstillingen, da de blir ekstra sårbare. Resten av utstillingen er eksponert uten annen sikring enn fester av stålvaier til vegg/tak. Her må det vurderes ytterligere sikring av eksisterende glassmonter, samt kjøp av montere med alarm og AV-overvåkning. Nøkkeltall for Valdres Folkemuseum Antikvariske bygninger: 83 Utstillings- og arkivbygg: 1 Verksted: 1 Arkiv: 429 Arkiv registrert i Asta: 398 Arkiv hyllemeter: 211 Lydfiler registrert i Fiol: Filmfiler registrert i Fiol: 64 Foto: Foto registrert i Primus: 983 Gjenstander: Gjenstander registrert i Primus: 1464 Antikvarisk seksjon Museet har 2,5 stillinger i antikvarisk seksjon, hvorav to er fulltid, og en er fordelt med 50 % på administrasjonsavdelingen og 50 % på antikvarisk seksjon. For seksjonen hører også med et verksted, garasje/lager og flere utendørs materialdeponier på området. Håndverkerne på Bautahaugen Samlinger og Bagn Bygdesamling rapporterer til denne seksjonen. Kulturhistorisk seksjon Kulturhistorisk seksjon forvalter samlingene, utstillingene og magasinene. Denne seksjonen består i dag av 5,3 stillinger hvorav tre er fulltid og fem er deltid (20 % 60 % -stillinger). Kulturhistorisk seksjon administrerer Folkemusikkhuset med instrumentverksted og arkiv, og et studiesenter med bibliotek. Seksjonen har også øverste ansvaret for arkiv-virksomheten ved Valdresmusea, med unntak av arkiver tilhørende Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Arkiver tilhørende Bautahaugen Samlinger og Bagn Bygdesamling er fortsatt å finne hos enhetene, selv om de ordnes av Valdresmusea. 16

17 Sikringsstatus, Valdres Folkemuseum Brannvernsansvarlig: Fredrik Calmeyer Sikringsstatusen for Valdres Folkemuseum er per tid ikke tilfredsstillende. Men, gjennom arbeidet med denne sikringsplanen og metodisk tilsyn ved enhetene opplever en allerede nå at et klarere bilde av situasjonen og de tiltak som må iverksettes. Bruk av åpen ild innendørs skjer på kjøkkenet og i «Peisestua», som ligger mellom Velkomstbygget og Administrasjonsbygget. Peisestua har peis i veggen mellom peisestua og festsalen. Denne er sikret med gnistfanger over hele åpningen og fyres kun i av ansatte. Nøkkel- og låssystemet ved Valdres Folkemuseum baserer seg på tre generasjoner med ulike løsninger og er derfor uoversiktlig og tungvint. Det finnes en låse-plan, men det er behov for større regulering over hvem som har adgang, og hvem som sitter med nøkkeltilgang da det har vært kjent at tidligere ansatte og frivillige har hatt nøkkeltilgang etter at arbeidsforhold og samarbeid har opphørt. Det bør vurderes installering av nøkkel-kortsystem i Administrasjonsbygget, Velkomstbygget og Folkemusikkhuset. Dette bør tilpasses brukers adgangsbehov, og slik muliggjøre kortvarig og begrenset adgang for eksterne arrangører. Brannavgrensende tiltak Se vedlegg 5: Alarmoversikt Valdres Folkemuseum Se vedlegg 7: Generell branninstruks, Valdres Folkemuseum I 1965 opplevde Valdres Folkemuseum at et antikvarisk hus brant ned til grunnen som følge av feil i det elektroniske anlegget. En stor mengde gjenstander, deriblant sjeldne instrumenter, gikk tapt. Valdres Folkemuseum er i dag tilknyttet alarmsentral som kommuniserer med 110- sentralen på Elverum. Innendørs er det 107 alarmsensorer for brann og 42 sensorer for innbrudd, samt 12 manuelle meldere fordelt på Administrasjonsbygget, Folkemusikkarkivet, Jonshegge/Verkstedet og Velkomstbygget. Sensorene er fordelt inn i fire soner: 17

18 Administrasjonsbygget 46 sensorer for brann, 20 sensorer for innbrudd, tre manuelle meldere. Ni brannslukningsapparater, fem brannslanger. Folkemusikkhuset 13 sensorer for brann, seks sensorer for innbrudd, en manuell melder. Tre brannslukningsapparater, en brannslange. Jonshegge/Verkstedet 9 sensorer for brann, to manuelle meldere. Fire brannslukningsapparater. Velkomstbygget 39 sensorer for brann, 16 for tyveri, åtte manuelle meldere. To Co₂ apparater, fem brannslanger. Det finnes også en brannhydrant på området for å sikre vanntilgang. Ved brann utløses alarmen, og signal sendes direkte til 110-sentralen på Elverum. Disse kontakter brannvesenet i Nord-Aurdal som deretter rykker ut. Varsling ved innbruddsalarm skjer direkte fra 110-sentralen på Elverum direkte til Valdres Folkemuseum fra kl 08:00 16:00, og gjennom en varslingsliste etter kl 16:00. Rangeringen på varslingslisten er som følger: 1) brannvernansvarlig, 2) administrasjonsleder, 3) vaktselskapet Falck, 4) vaktmester, 5) leder, antikvarisk seksjon. Vedkommende som responderer på listen drar til museet og undersøker sonen hvor sensoren har blitt utløst. Ved tegn på innbrudd kontaktes politi umiddelbart. Denne rutinen skal revideres, og det vurderes å legge inn Falck Valdres som første instans på varslingslista. Alle slukningsapparater er tilknyttet en årlig serviceavtale hos Valdres Brannservicesom går for hele Valdresmusea. Alle bygninger har mulig tilkomst for brannbil. Brannalarmene har også tilsynsavtaler som gjelder for hele Valdresmusea gjennom Valdres El-kontroll. Musea har ikke automatisk slukkeanlegg. 18

19 Valdresmusea har følgende leietakere på Valdres Folkemuseum: Munkekroen (kafé med tilhørende kjøkken), bladet Syn og Segn og Valdres Folkedraktsaum. Leietakerne har som plikt å rette seg etter sikringskrav for hele museet, og omfattes av sikring ved brann- og tyverialarm, samt tilgang på slukkemidler og de tilhørende serviceavtaler som omfatter resten av Valdres Folkemuseum. Innsatstid Politi Brann Vakt 5 60 min avhengig av forhold. 10 minutter Kan ikke stille med estimert tid. «Så fort det lar seg gjøre». Brannteknisk informasjon Se vedlegg 6: Brannsikkerhetsstrategi, Valdres Folkemuseum I kontaktveggen mellom Administrasjonsbygget og Velkomstbygget er det montert to røykluker og branncelleskille El60. Branncelleskille El60 fortsetter ned i underetasjen. I Velkomstbyggets første etasje er veggene mellom kjøkkenet i restauranten og resten av konstruksjonen bygget med brannvelleskille El30. Denne standarden følger også trappen opp til 2. etasje, kler alle fire vegger til rommene som ligger ved siden av denne. I Velkomstbyggets underetasje er alle indre vegger bygget med El60 standard i alle vegger, da denne etasjen huser magasiner og museets serverrom. Se ellers prosjektdokumentet for «Nytt adkomstbygg»: Brannsikkerhetsstrategi, s Brannforebyggende tiltak Valdresmusea (med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger) har tilsynsavtale med Valdres El-kontroll om kontroll av elektriske system, og termofotografering av tavler og skap hvert femte år. Selvantenning og bruk av ild er blant de større brannfarene på uteområdet. Bruk av åpen ild innendørs er fordelt på bruk av peis/ildsted i de antikvariske bygningene, bruk av «Peisestua» i Velkomstbygget, og bruk av åpen ild på kjøkkenet i restauranten. Bortsett fra røyking på uteområdet er det her snakk om kontrollert bruk av ild ved personalet selv, og dermed ligger denne delen brannforebyggingen hos museets egne ansatte. Tiltak som kan iverksettes er blant annet bedre skilting av røykeforbud og tillatt område for røyking, samt skilt som advarer mot 19

20 bruk av åpen ild både på bygningstunet, stølsområdet og turstien. Her kan man også advare mot bruk av glassflasker. For å hindre selvantenning ved håndverksarbeid kan man jobbe med bevisstgjøring og informasjon hos håndverkerne og annet personale som jobber med brannfarlige væsker og substanser. Et av tiltakene som tidligere har blitt gjennomført (mars 2014) var å utarbeide en risikovurdering av kjemisk helsefare, og som følge av dette ble terpentin faset ut av bruk hos Valdresmusea. Rutiner ved brann i museets åpningstid er umiddelbar evakuering av området, med oppmøte på møteplass. I dag er merking av evakueringsrutene på området og møtepunkt ikke tilfredsstillende. Møtepunktet befinner seg på parkeringsplassen ovenfor museet, og er i dag en innarbeidet del av de ansattes brannrutiner. Publikumsformidling av rutiner ved brann må bli tydeligere. Tyveriforebyggende tiltak Valdres Folkemuseum ligger på en halvøy og det gjør at man har en naturlig sikring rundt store deler av området. Mot campingplassen er området sikret med et to meter høyt gjerde. Adgangsregulering i åpningstiden skjer gjennom en port ved Velkomstbygget. Antikvariske bygninger skal være sikret med lås/hengelås, og alle nyere bygninger har lås, og som tidligere nevnt har Jonshegge, Folkemusikkhuset, Administrasjonsbygget og Velkomstbygget sensorer for innbrudd. Det har i svært få tilfeller vært tyveri av gjenstander fra de antikvariske husene. I dag er husene sikret med grind i døråpningene, og adgang kun med guide. Utenom åpningstid er alle bygningene låst. Tyveri fra de antikvariske husene skal forhindres ytterligere gjennom at gjenstander tas inn om vinteren og registreringsarbeidet trappes opp. Sistnevnte vil også bidra til å sikre gjenstander i utstillingene, samt også å minimere håndtering og dermed slitasje og risiko for ødeleggelse på gjenstander generelt. Tyveriprosenten ved de antikvariske husene er lav, men det skal etterstrebes å få bedre oversikt over gjenstandene i husene og på området for å bedre kunne spore eventuelle tyveri. 20

21 Forslag til tiltak Anskaffelse av nøkkelkortsystem. Helhetlig merking av området: Røykeforbud, evakueringsruter, jakt- og fangstgroper, skilting til toalett, slukningsmidler, utarbeiding av en billett med informasjon. Revidering av varslingsliste. Vaktselskap som første ledd. Flytting av Studiesenteret. Anskaffelse av lisens fra Biblioteksnett. Rydding av vegetasjon ved gjerdet mot Fagernes Camping. Opprette dialog med Fagernes Camping om bruk av ild og sikre soner. Sikring av utstilling gjennom investering i låsbare og klimastyrte montere. Bedre sikringsopplegg for sommeransatte: Kursing om ferdsel, brannsikkerhet og tyveri, samt konkrete rutiner for tilsyn med bygninger og gjenstander. 21

22 Situasjonsbeskrivelse, Bagn Bygdesamling Bagn Bygdesamling er et friluftsmuseum som ligger i Sør-Aurdal kommune, fem km sør for Bagn sentrum i grenda Dølven, rett ovenfor gamle Dølven skule og Europavei 16. Samlingen består av 20 antikvariske bygninger som i dag står på tuftene etter gamletunet på garden Islandsmoen i Bagn, Sør-Aurdal. Museet har et utstillings- og administrasjonsbygg i betong som ble bygget i

23 Sikringsstatus, Bagn Bygdesamling Brannvernansvarlig: Per Ivar Stensæter Instruks Av branninstrukser eksisterer kun en generell branninstruks for Valdresmusea. Det eksisterer ingen spesifisert instruks for fast ansatt/sommeransatte/frivillige ved Bagn Bygdesamling. I tillegg til beredskapsplan, vil dette bli prioritert utført for Uteområder Langs Islandselva ligger oppgangssag, bekkekvern, skogskoie, badstu og stabbur. Sør for elva er også en skiltet natursti. Ferdsel på området og på naturstien er mulig utenfor åpningstidene. Nøkkeltall for Bagn Bygdesamling Antikvariske bygninger: 20 Utstillings- og arkivbygg: 1 Verksted: 0 Arkiv: 130 Arkiv registrert i Asta: 107 Arkiv hyllemeter: 27,5 Foto: Foto registrert i Primus: 0 Gjenstander: Gjenstanderregistrert i Primus: 32 Brannavgrensende tiltak Det er alarmsentral for brann og tyveri på området med sensorer i fem av 20 bygninger, samt to manuelle meldere. Dette systemet er tilknyttet serviceavtale hos Valdres El-kontroll AS. Hele systemet ble skiftet august 2014 etter det ble slått ut av spill under veiarbeid. Museet har 12 pulverapparater fordelt over museumsområdet, samt ett væskefylt apparat til bruk i arkiv. Alle slukningsapparater er tilknyttet en årlig serviceavtale hos Valdres Brannservicesom går for hele Valdresmusea. Alle bygninger har mulig tilkomst for brannbil. Brannalarmene har også tilsynsavtaler som gjelder for hele Valdresmusea gjennom Valdres El-kontroll. 23