Velkommen leder Dette heftet er laget spesielt til deg som er helt i startfasen som leder i Norges speiderforbund (NSF). Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen leder Dette heftet er laget spesielt til deg som er helt i startfasen som leder i Norges speiderforbund (NSF). Innhold"

Transkript

1 Velkommen leder! 1

2 Velkommen leder Dette heftet er laget spesielt til deg som er helt i startfasen som leder i Norges speiderforbund (NSF). Vi håper det kan være til hjelp i den første tiden, og som veiviser når det er noe du lurer på. Et lite hefte som dette vil aldri kunne gi deg svar på alt. Derfor vil du bli tilbudt et eller flere møter med gruppelederen din. Denne samtalen kaller vi ledersamtalen og den har en spesiell hensikt. Dette er din første mulighet til å få innsikt i speiderarbeidet, og du kan få svar på mange av de spørsmålene som du kanskje har. Du vil spesielt få godt kjennskap til din gruppe og lederne i den. Velkommen leder er laget slik at det noen steder er plass til å notere nyttige lokale opplysninger. Gjør dette i forbindelse med ledersamtalen, som tar utgangspunkt i dette heftet. Vi tror at voksne som fortsetter som speidere gjør dette fordi: det gir spennende, morsomt og verdifullt samvær med barn og voksne det gir flotte naturopplevelser du får utfordringer opplevelser du får personlig utvikling du får mulighet til å vise engasjement for samfunnet rundt deg Vi håper du vil trives som speiderleder, og ønsker deg derfor velkommen til et utfordrende og lærerikt samarbeid i NSF. Innhold Velkommen leder 2 Innhold 2 Formålsparagrafen 3 Valgspråk 3 Speiderløftet 3 Speiderhilsen 3 Forklaring til Speiderloven 4 Speiderdrakten 5 En speidergruppe 6 Min gruppe 7 Forbundets oppbygning 8 Min krets 9 Speidermetoden 10 Treningsprogrammet 10 Internasjonalt engasjement 12 Hjelpemidler og bøker 13 Lederavtale 13 Ledertreningen 14 Speiderbevegelsens bakgrunn 16 Speiderordboka 18 Velkommen leder Norges speiderforbund 2004 Tekst: Komite speiding og Prosjektgruppen for revisjon av grunntreningen Formgivning: Ole Harald Flåten Grafikk: Morten Løwe Foto: Ole Harald Flåten / NSF 2

3 Formålsparagrafen Norges speiderforbunds mål er å utvikle medlemmene til selvstendige og ansvarsbevisste mennesker ved: - å tilby dem et treningsprogram med vekt på friluftsliv, samfunnsengasjement, internasjonal forståelse og opplevelse av speideridealene - å gi dem med bestemmelse og ansvar - å hjelpe dem til en kristen tro. Medlemmer som tilhører en annen religion, utvikler sin tro innen dette religionssamfunn Valgspråk Vær beredt - alltid beredt! Speiderløftet Jeg lover etter beste evne å: - tjene Gud, - hjelpe andre og - leve etter speiderloven Speiderløftet gir oss et mål vi vet det er vanskelig å leve opp til. Derfor lover vi etter beste evne. Selv om vi av og til kan feile, vil speiderløftet være et hjelpemiddel vi kan bruke for å holde oss på rett kurs og for å korrigere kursen når vi er kommet på avveier. Vi avlegger og fornyer speiderløftet vårt. Det gir oss visjoner og idealer for livet vårt. Speiderløftet er noe vi bør huske i vårt daglige liv, en norm som vi kan måle våre handlinger, våre ord og våre tanker mot. Når vi avlegger speiderløftet, setter vi oss selv og livet vårt inn i en større sammenheng. Speiderhilsen Speiderhilsenen symboliserer løftet: De tre fingrene som peker oppover, symboliserer hver for seg et av de tre leddene i løftet: - pekefingeren: tjene Gud - langfingeren: hjelpe andre - ringfingeren: leve etter speiderloven Ringen som vi danner med tommelfingeren og lillefingeren symboliserer den verdensomfattende speiderkjeden. Hver gang vi gjør speiderhilsen, blir vi minnet på speiderløftet. 3

4 Forklaring til Speiderloven Speiderloven er speidernes egen lov. Her heter det ikke En speider skal, men En speider er Speiderloven gir gode mål og retningslinjer for livene våre. Speiderloven er idealet du skal forsøke å nå opp til. Se på Speiderloven som et kompass du skal følge gjennom livet. 1 En speider er åpen for Gud og Hans ord Dette forplikter meg til åpenhet overfor det kristne livssyn og lojalitet mot den kristne målsetting. Åpenhet overfor det kristne livssyn innebærer for eksempel at jeg er villig til å søke Gud gjennom bibelen, kirkens forkynnelse, i speiderarbeidet, i naturen og til å delta i felleskap med andre. Min lojalitet innebærer et ansvar for at de kristne livsverdier formidles til medlemmene. Jeg må avgjøre i hvilken grad jeg kan formidle disse verdiene selv, eller søke bistand fra ressursene rundt meg for å nå dette målet. 2 En speider kjenner ansvar for seg selv og andre Jeg er ansvarlig for mine egne tanker, ord og gjerninger og må selv bestemme hva jeg vil være med på. Jeg har ansvar for å støtte andre og hjelpe dem til å være tro mot seg selv. Jeg må hjelpe andre til å oppleve at de hører med og betyr noe. 3 En speider er hjelpsom og hensynsfull Da jeg var yngre lærte jeg at man skulle gjøre en god gjerning hver dag. Spørsmålet nå dreier seg mer om hva som er mitt naturlige handlingsmønster. Jeg må ofte sette egne behov i bakgrunnen hvis jeg skal ta hensyn til og hjelpe andre. 4 En speider er en god venn Jeg er venn når jeg viser i handling at jeg virkelig er en å stole på og støtte seg til, en som har tid til å lytte. Jeg er ikke venn bare for dem som står meg nærmest, men må også prøve å være det for alle jeg møter. Jeg er venn når jeg er glad i andre på tross av deres svakheter. Jeg må også tørre å snakke til en venn når jeg ser gale forhold, og tåle å bli irettesatt selv. Venner gir hverandre kritikk for å hjelpe hverandre. 6 En speider kjenner naturen og verner om den Naturen er en del av skaperverket som vi har fått til låns for å forvalte på en god måte. Det er mitt ansvar å bevare den, og påse at de jeg leder blir lært opp til å ta vare på naturen. Som leder er det også naturlig at jeg engasjerer meg mer aktivt i mitt daglige liv, for å unngå den forurensing og ødeleggelse vi utsetter naturen for i dag. 7 En speider tenker og handler selvstendig, og prøver å forstå andre Jeg er selv ansvarlig for mine egne tanker og handlinger. Fordi jeg lever i en verden sammen med andre, må jeg lytte til hva andre mener, hva andre opplever og hva de har behov for. Fellesskap er avhengig av at jeg både lytter og opplever andres meninger og følelser, og at jeg handler til beste for oss alle, ut fra egen samvittighet og overbevisning. Å handle selvstendig betyr at jeg ikke lar meg presse av andre. 8 En speider gjør sitt beste i motgang og vansker Jeg må lære meg at kriser og problemer også gir muligheter til valg og ny utvikling. Det vesentlige er hvordan jeg tar motgang og vansker, ikke hvordan jeg har det. 9 En speider er nøysom og prøver å klare seg selv Å være nøysom er å klare seg med lite. På turer og leire lærer jeg å leve primitivt, men jeg vet også at jeg ikke trenger å leve i overflod til vanlig. Jeg kan ikke forbruke i dag for å ligge samfunnet eller andre mennesker til byrde i morgen. Jeg skal prøve å gjøre mitt beste på egenhånd. Men jeg må også kunne søke hjelp, jeg trenger ikke å klare alt alene. 5 En speider er ærlig og pålitelig Jeg skal leve slik at andre opplever at de kan stole på meg og at de kan regne med meg i gode og vanskelige situasjoner. Andre mennesker bør oppleve at speidere og spesielt ledere er til å stole på. 10 En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker Ingen mennesker er like. Alle har like stor verdi, også de som er helt annerledes enn meg selv. Dette gjelder like mye forholdet til menneskene rundt meg, som til ukjente og personer med en annen kulturbakgrunn. Slik er jeg med på å bidra til en bedre verden. Å arbeide for fred er å handle. Som speiderledere skal vi ikke bare passivt tolerere ulike mennesker, men bidra aktivt for å skape et bedre nærmiljø og en bedre verden. 4

5 Speiderdrakten Speiderdrakten bør brukes på alle speidermøter, turer, leirer og andre speiderarr. Drakten bæres av alle medlemmer av Norges speiderforbund og består av: Enhetsmarkering Grå speiderskjorte med distinksjoner og merker Rutete speiderskjerf med skjerfknute av lær og eventuelt enhetsmarkering. Leder i enheten bærer samme farge på enhetsmerket som øvrige medlemmer innen sin enhet. Ledere som ikke er knyttet til noen enhet bærer ikke enhetsmerke. Ledere som har gjennomført Trekløver- Gilwell treningen benytter eget skjerf. Sammen med dette kan du bruke følgende plagg: marineblå bukse/skjørt marineblå speidershorts og blå knestrømper speiderbelte med spenne blå speiderhatt marineblå genser, vest eller jakke med forbundsmerket på venstre side. På speidertur til utlandet skal du ha Norgesmerke over gruppebåndet. 5

6 En speidergruppe En speidergruppe består av en eller flere av følgende arbeidsenheter: beverkoloni småspeiderflokk - stifinner/ vandrer eller speidertropp roverlag. Det kan også være direktemedlemmer til en gruppe, dvs voksne som ikke har lederoppgaver. Gruppens besluttende organ er gruppetinget. Gruppetinget består av alle betalende medlemmer fra og med det kalenderåret de fyller 15 år, samt en representant for hver påbegynt 10. betalende medlem blant speidere i tropp som ikke fyller 15 år eller mer i løpet av kalenderåret. Gruppetinget skal ha minst to møter i året. Gruppen har en gruppeleder og en eller flere gruppeassistenter. Gruppen har egen økonomi og velger sammen med foreldrene en egnet form for økonomisk styring. I gruppen finner du ditt nærmeste ledermiljø, her kan du hente både råd og inspirasjon. Det er til stor støtte for gruppen å ha et organisert foreldrearbeide, som f.eks kan hjelpe til med økonomi, dugnadsarbeid, o.l. 6

7 MIN GRUPPE: Gruppens adresse: Beverkoloni: Antall: Kolonileder: Møtedag: kl Småspeiderflokk: Antall/patruljer: / Flokkleder: Møtedag: kl Stifunnertropp: Antall/patruljer: / Troppsleder: Møtedag: kl Vandrertropp: Antall/patruljer: / Troppsleder: Møtedag: kl Roverlag: Antall: Lagleder: Møtedag: kl Gruppeleder: Ledermøter: kl Gruppelederassistent: Kasserer: Gruppens hjemmeside: Hva koster det å være medlem i min gruppe? For speidere? For ledere? Familiemoderasjon? Tradisjoner i min gruppe: 7

8 Forbundets oppbygning Speiderting Speidertinget er forbundets øverste myndighet og har ett ordinært møte hvert annet år. Speidertinget består av speiderstyrets medlemmer, representanter fra kretsene og korpsene, og representanter for de ansatte i NSF. Generalsekretæren, leder av forbundets hovedkomiteer, og forbundets oppnevnte hovedkontakter til de internasjonale speiderorganisasjonene har møte- og talerett på speidertinget. Speiderstyret velges av speidertinget for å sette tingets vedtak ut i livet. Speiderstyret har ni medlemmer og ledes av Speidersjefen. Kretsting Kretsen skal gi støtte og praktisk hjelp i det løpende arbeidet i gruppene. Kretstinget er kretsens øverste myndighet og består av kretsstyrets medlemmer og valgte representanter fra gruppene. Kretstinget velger et kretstyre som skal ivareta kretsens oppgaver ovenfor forbundet og gruppene. Korps I de fleste kretser finnes det speidergrupper som er tilsluttet kirkesamfunn eller organisasjoner - i tillegg til Norges speiderforbund. Disse gruppene kalles korpsgrupper, og disse er tilknyttet kretsen på samme måte som alle andre grupper i NSF. Speidere og ledere i korpsgruppene får gjerne tilbud om kurs, leire og samlinger som arrangeres av eget kirkesamfunn eller organisasjon. I NSF har vi disse korpsene; Baptistenes speiderkorps (BSK), Blå kors speidere (BK), Frelsesarmeens speidere (FA), Frikirkens speiderkorps (FSK), Metodistkirkens speiderkorps (MS) og NmU speiderne (NmU). 8

9 MIN KRETS: Nærmeste grupper: Kretsleder: tlf Aktuelle kontaktpersoner i kretsen: Verv: Navn: tlf Verv: Navn: tlf Verv: Navn: tlf Verv: Navn: tlf Verv: Navn: tlf Verv: Navn: tlf Faste arrangement i kretsen: tid: tid: tid: tid: Kretsens hjemmeside: Annet nyttig om kretsen: 9

10 Speidermetoden Speidermetoden er en helhet av åtte elementer. De åtte elementene er: Forpliktelse gjennom lov og løfte, som betyr at speideren skal bli kjent med speidingens verdigrunnlag og forplikte seg til dette (opptakelse, løftefornying etc) Learning by doing, som betyr at speidere skal lære ved å gjøre, ikke ved å høre. Patruljesystemet, som betyr at speidere skal jobbe sammen i faste grupper av jevnaldrende Friluftsliv, som betyr at en vesentlig del av speiderlivet foregår i naturen på naturens egne vilkår Samfunnsengasjement, som betyr at speidere skal engasjere seg aktivt i samfunnet. Symbolikk, rammer og lek, som betyr at vi skal bruke spennende historier og eventyr til å sette fantasien i sving både hos store og små. Fortellingsrammen gir mulighet for motivasjon, innlevelse og videre tankeflukt. Rammen gir ledere en attraktiv måte å tilby verdier og holdninger på Progresjon i aktiviteter og ferdigheter, som betyr at speiderne hele tiden må bli stilt ovenfor nye og spennende utfordringer og oppgaver slik at de får utvikle seg videre Medbestemmelse og ansvar, som betyr at vi må slippe speiderne til. Speiderne må få delta i avgjørelser, og de må få prøve seg på ledelse Treningsprogrammet Speiderbevegelsen er målstyrt. Den har ett overordnet mål, og det er å utvikle barn og unge til å bli selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som kan bidra til å skape en bedre verden for alle. For å klare dette har Norges speiderforbund, i likhet med andre speiderforbund, utviklet sitt spesielle treningsprogram. Ved å gjennomføre treningsprogrammet håper vi at speiderne skal utvikle seg i tråd med målsetningen. Treningsprogrammet er en helhet av våre aktiviteter, metoder og mål, eller sagt med andre ord; treningsprogrammet er en helhet av hva speiderne gjør, hvordan de gjør det og hvorfor de gjør det. Siden barn- og ungdom gjennomgår en del forskjellige stadier i sin utvikling hvor de har helt spesielle og forskjellige behov, ønsker og interesser så har NSF valgt å lage et femdelt treningsprogram. Beverprogrammet er tilpasset aldersgr klasse. Småspeiderprogrammet er tilpasset aldersgr klasse Stifinnerprogrammet er tilpasset aldersgr klasse Vandrerprogrammet er tilpasset aldersgr klasse Roverprogrammet er tilpasset aldersgr klasse i videregående skole. Det er satt opp noen utviklingsmål som skal være nådd når speideren har gjennomført hele det femdelte treningsprogrammet. 10

11 Treningsprogrammet for hver aldersgruppe består av: Mål for arbeidet i den aktuelle aldersgruppen, Speidermetoden som beskriver hvordan arbeidet bør tilrettelegges, og Programelementer som er en samlebetegnelse på ulike merker og andre ting speiderne kan arbeide med. De konkrete målene for arbeidet finner du i bøkene Min speiderlogg eller på Min speiderlogg er en bok hvor speiderne kan loggføre aktiviteter, utfordringer og andre ting de er med på i speidersammenheng. På den måten kan de holde en oversikt over sin egen utvikling og hva de har gjort i forbindelse med treningsprogrammet. Speiderbasen er en database på internett som blant annet inneholder treningsprogrammet. Hvis du er på jakt etter aktiviteter, leker eller andre tips og triks knyttet til praktisk speiding og programarbeidet så er speiderbasen riktig sted å lete. Under finner du er en oversikt over de programelementene som finnes: (Det konkrete innholdet i hvert enkelt element finner du i bøkene Min speiderlogg eller på Bever Småspeider Stifinner Vandrer Rover Utfordringen Jeg er beredt -merket Fem programmerker Fordypningsmerker Prosjekter Speidersjefens topputmerkelse Bevereventyret Aspirantperiode Burgunder roverklaffer 11

12 Internasjonalt engasjement Norges speiderforbund er medlem i verdens to største barne- og ungdomsorganisasjoner, WAGGGS (World Association of Girl Guides and Girl Scouts) og WOSM (World Organization of the Scout Movement). Dette er organisasjoner med til sammen 35 millioner medlemmer i over 150 land. Jentene i Norges speiderforbund er tilsluttet WAGGGS og guttene er tilsluttet WOSM. Hvert tredje år avholdes verdenskonferanser i begge organisasjonene. Her møter hvert medlemsland med et gitt antall delegater og observatører. Begge verdensforbundene er inndelt i regioner med regionskomiteer og kontorer. Regionen avholder regionale konferanser hvert tredje år hvor medlemslandene også er representert med et gitt antall delegater og observatører. Europakomiteen har en rekke arbeidsgrupper med deltakere fra medlemslandene. Et viktig ledd i Europaregionens arbeid er seminarene som arrangeres årlig i medlemslandene. Det arrangeres seminarer med forskjellige temaer og disse gir en god mulighet for ledere fra alle de europeiske landene til å møtes å diskutere, bli inspirert og for å lære. Det arrangeres også en rekke aktiviteter og leire for speidere og rovere både på verdensplan og Europaplan. Eksempler på slike arrangementer er Roverway, World Moot og World Jamboree. Norges speiderforbund deltar på disse arrangementene. I tillegg er det også muligheter for speidergrupper og enkelt speidere/rovere/ledere å delta på leire i utlandet, besøke et speidersenter i Europa eller et av verdensspeidersentrene. Man kan få jobb for kortere periode på verdenssentrene. Gå inn på og les om alle mulighetene du har både som speider, rover og leder. I Norden har speiderforbundene et organisert samarbeid. Nordisk samarbeidskomité består av to representanter fra hvert land. Samarbeidskomiteen koordinerer det nordiske samarbeidet mellom hver nordiske speiderkonferanse, som avholdes hvert tredje år. På de nordiske speiderkonferansene møter representanter fra alle de nordiske speiderforbundene og det diskuteres saker av felles interesse. NSFs samarbeidsprosjekter i Afrika Norges speiderforbund har samarbeidsprosjekter med land i Afrika. For tiden er samarbeidet konsentrert om Lesotho, Malawi og Kenya. I Lesotho og Malawi samarbeider vi med speiderforbundene om oppbygging og utvikling av disse. I Kenya samarbeider vi med WOSM s regionkontor. NSF har også vært med på å bygge opp et speidersenter i Embu i Kenya. Gjennom samarbeidet med speiderforbundene i Afrika er det knyttet gode kontakter og det er mulighet for å knytte flere. Det har vært flere typer utvekslinger både på speider og leder nivå. Samarbeidet med speiderforbundene i Afrika gir en unik mulighet til å for eksempel ha en annerledes leir under eksotiske forhold. NSFs samarbeid med Flyktningerådet Norges speiderforbund og Flyktningerådet inngikk en samarbeidsavtale i 2003 som bl.a. har resultert i et samarbeid om verdens flyktningedag. Innsamlingen i forbindelse med Speideraksjonen 2004 gikk til barn og unge i flyktningeleire i Liberia. 12

13 Hjelpemidler og bøker til bruk i speiderarbeidet Fra Forbundskontoret Papirversjon av SpeiderBasen Patruljeførerkurs Prosjekthåndboken Trygg i Naturen-materiell (kart og kompass-opplæring) Kurskatalogen Bladet Speideren Kanohefte - padleteknikk i kano Hefter og bøker fra Oslo Flagg Min speiderlogg Sjekkliste for speidere på tur plastbrosjyre i A6 (lommeformat) Sjekkliste for speider på tur A4 papirbrosjyre Førerpatruljeboka Speiderboka Speidersangbok Jungelleker Lederavtale Patruljen på haik Sjøspeiderlitteratur Tauverksarbeide Loggbok for sjøspeidere Idébanken Ledelse i NSF Wolf Cubs Handbook Organisasjonshåndboken Speiderandakter Flora Larson-dikt Med en fugl i hånden Hjelpebok i kristen trening Lag turutstyr selv Enkelt og velegnet turutstyr Nordisk speiderkogebog Nordisk Aktivitetsmerke 444 leker Friluftsliv Jeg forplikter meg til å følge NSFs lover og legge opp arbeidet i overensstemmelse med de retningslinjer som er gitt. Jeg forplikter meg også til å delta på de kursene som er nødvendige for at jeg skal fungere i min lederstilling, innenfor de tidsrammer som er gitt. Dato: Underskrift: ny leder Norges speiderforbund forplikter seg til å tilby den nødvendige lederutdanning, slik at den enkelte leder kan få oppfylt sine behov og plikter i denne sammenheng. Dato: Underskrift: gruppeleder 13

14 Slik blir du leder i Norges speiderforbund Grunntreningen i Norges speiderforbund (NSF) består av moduler og emnekurs. De fleste kursmodulene har en varighet på 3-6 timer og kan gjennomføres enten enkeltvis som kveldskurs eller flere moduler som et helgekurs. Dette betyr i praksis at du må sette av ca en helg i året i 2-3 år. Speidere over 14 år har også mulighet til å ta modulene i sikkerhetskurset og enkelte emnekurs. Når du gjennomfører emnekursene kan du fordype deg i et tema du har interesse for. Disse kursene kan ha en varighet fra 3-4 timer og opp til en uke. Emnekursene kan du gjennomføre på et selvvalgt tidspunkt. Jeg håper at du vil få mange gode opplevelser og faglig utbytte av kursene. Lederintro Før du begynner på kursene må gruppe lederen registrere deg som ny leder i Norges speider forbund. Deretter vil du få tilsendt Velkommen som leder og Speidermetoden fra NSF. Disse heftene brukes som et grunnlag for en ledersamtale med gruppelederen. Lederintro skal gi deg grunnkunnskaper om NSF og speiderarbeidet og hjelpe deg i gang som speiderleder. I etterkant av samtalen signerer du og gruppelederen en lederavtale som sendes til NSF. Sikkerhetskurset Kursmoduler > Sikkerhet på tur > Førstehjelpskurs > Nyingen (for deg uten speidererfaring) Kurset skal sikre at du som ny speiderleder kan reise på tur med speiderne på en sikker og god måte. Etter å ha gjennomført Sikkerhetskurset kan du være hjelpeleder i valgfri enhet. Kjenne til Speidermetoden! Velkommen som leder og lykke til! Nå kan din grunntrening starte. Sikkerhetskurset gjennomføres innen 12 måneder etter at du er registrert som ny leder 14

15 godkjent leder Programkurset Kursmoduler > Treningsprogrammet - Oppbygning - Egen enhet (enhetsdelt) - Planlegging og praktisk bruk (enhetsdelt) > Veiledning som metode Kurset skal gi deg kjennskap til Treningsprogrammet og gi deg kunnskaper til å kunne benytte Treningsprogrammet og Speiderbasen. Etter å ha gjennomført Programkurset er du godkjent leder og du kan være assistent i den enheten som du har tatt kurset for. Lederkurset Kursmoduler > Speiderlederkurset - ledelse gjennom friluftsliv Emnekurs med ledelse > Gruppeledelse (obligatorisk for alle gruppeledere) > NSFs Fjellederkurset > NSFs Brekurs > Fossekallen > NSFs Turlederkurs i kano Andre emnekurs > Samfunnsengasjement > Emnekurs sjø > Orientering > Tauverk Andre emnekurs fra NSF eller andre arrangører kan også være relavante. Kurset skal gi deg praktisk speiderledererfaring. Etter å ha gjennomført Lederkurset kan du være enhetsleder i egen enhet. Dersom du skifter enhet må du ta programkurset tilpasset din nye enhet. Forstå Speidermetoden! Beherske Speidermetoden! Programkurset gjennomføres innen 2 år etter at du er registrert som ny leder Du er godkjent leder etter at du har tatt sikkerhetskurset og programkurset. Alle en hets - leder og gruppeledere må gjennomføre lederkurset. Nå er du ferdig med hele grunntreningen og du har mulighet til å delta på Ledertrenerkurset og Trekløver Gilwell. Gjennomføres i lokal speidergruppe Gjennomføres i kretsen/regionen 15

16 Litt om bakgrunnen BP - mannen med de to liv I 1907 kom offiseren Robert Baden-Powell tilbake til England. Han ble hyllet som en helt for sin innsats i Boerkrigen i Sør-Afrika. Ved hjemkomsten tok krigsheltens liv en ny vending. han ble stifteren av en verdensomspennende fredsbevegelse for barn og unge, speiderbevegelsen: 1. august 1907 samlet Baden-Powell en gjeng med 20 gutter til den første speiderleiren på Brownsea Island i England. Dette var gutter fra forskjellige samfunnslag som skulle være på leir i ni dager. Det var nok ikke med liten stolthet guttene dro på leir med denne folkehelten. Leiren ble blant annet en stor suksess på grunn av de metodene han brukte ble godt mottatt blant guttene. Etter leiren skrev han boken Scouting for boys som ble solgt i store opplag i England. Baden-Powell ønsket ikke å etablere små militære grupper, men å utvikle mot, intelligens, initiativ og eventyrlyst hos gutter. Baden-Powell mente at man måtte utvikle guttene åndelig ved å få dem til å bruke sin iakttakelses evne og lære dem til å legge merke til de små ting. Han anbefalte noe en gutt alene eller en liten gruppe kunne ta fatt på: Iakttakelse, førstehjelp og avstandsbedømmelse. I stedet for gymnastiske øvelser for å fremme guttenes fysikk foreslo BP vandreturer og leir, båltenning med bare to fyrstikker, primitiv matlaging uten kokekar og konkurranser i orienteringsløypa ved hjelp av kompass. Baden-Powell ble invitert til å forelese i mange forskjellige ungdomsforeninger. Ideen om speiding spredte seg til flere land, og det ble i løpet av få år startet mange speiderpatruljer. Baden-Powell fikk en stor overraskelse da han møtte en gruppe jenter med speiderhatt, skjerf og vandrerstav. De påsto de var jentespeidere. Han skjønte da at tiden var inne for et eget program for jenter med samme mål som i guttenes program: Utvikling av den personlige karakter. Jentenes bevegelse fikk navnet Girl Guide etter ett berømt veiviserkorps i India. I 1910 ble hans søster Agnes Baden- Powell den første leder for Girl Guides i England. Senere tok hans kone Olave initiativ til et internasjonalt råd for speiderpiker. Starten i Norge Vi vet ikke helt sikkert når den første patruljen ble startet i Norge, men i 1910 ble Norske Gutters Speiderkorps (NGSK) startet, og i 1911 ble Norsk Speidergutt-Forbund (NSF) startet. I konferanse med BP kom det fram at NSF hadde oppfattet hans ide riktigst og NGSK gikk etter hvert inn i NSF. I 1912 startet den første jentetroppen med speiderarbeid i Sandefjord, og i 1920 ble Norges KFUK-speidere dannet som en del av Norges Kristelige Ungdomsforbund. Norsk Speiderpikeforbund ble stiftet i Norges speiderforbund ble stiftet i 1978 ved at Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt-Forbund slo seg sammen. Dagens situasjon I 2003 fusjonerte Norges KFUK-speidere og Norges KFUMspeidere til ett forbund og dannet Norges KFUK-KFUMspeidere. Samtidig ble paraplyorganisasjonen Speidernes fellesorganisasjon etablert, og dette er et samarbeidsorgan for de to speiderforbundene i Norge, Norges KFUK-KFUMspeidere og Norges speiderforbund. Noe av hensikten med etableringen av Speidernes fellesorganisasjon er for å sikre en felles internasjonal tilknytning til verdensspeiderforbundene WOSM og WAGGGS. I 2004 er det ca speidere i Norge, hvorav er medlemmer i Norges KFUK-KFUM-speidere og er medlemmer i Norges speiderforbund. Mange av de grunntankene som Baden-Powell introduserte i begynnelsen av det forrige århundre er fortsatt aktuelle for dagens speidere. 16

17 BP har blant annet sagt: En skal veilede, ikke undertrykke ungdommene. Derfor ble det en speiderlov som forteller hva en speider er, og ikke en lov bygget på forbud. Av navnet speiderbevegelse kan en høre at vi ikke bare skal gjøre slik vi alltid har gjort. Arbeidet skal til stadighet utvikles og tilpasses speiderne og samfunnet. Hovedmålet med patruljesystemet er å gi reelt ansvar til så mange speidere som mulig. Gjennom patruljesystemet lærer speiderne at de har medbestemmelse i egen tropp. En speider er full av oppfinnsomhet. Han finner utveier ved enhver vanskelighet og ubehagelighet 17

18 Speiderordboka Her finner du forklaringer på noen av de spesialordene og uttrykkene speiderne bruker. Ass BP Flokk Gruppe Grunntrening Haik Forkortelse for assistent. Brukes både i patruljen om patruljeførers assistent, og i andre enheter for ledere. Eks. troppsass, gruppeass osv. Lord Robert Stephenson Smyth Baden-Powell. Grunnlegger av speiderbevegelsen. Småspeiderflokk. Enhetsnavn på grupperingen av speidere i 3. og 4. klasse. En speidergruppe består av flere enheter som flokk, tropp og lag. Gruppen er en del av en krets. Kurssammensetning for speiderledere som består av flere trinn og moduler. En til to dagers patruljetur som gjennomføres i nærområdet. Patruljene planlegger og gjennomfører haiken på egenhånd. Krets Lag Leirbål NSF Frikirkens speiderkorps (FSK) Frelsesarmeens speidere (FA) Blå Kors speidere (BK) Grupper som er tilknyttet korps bruker forkortelsene i tilknytting til gruppenavnet. En speiderkrets er en samling av speidergrupper i samme geografiske område. Kretsen organiserer fellesarrangement som leirer, konkuranser, osv. Kretsen har også ansvar for ledertrening og oppfølging av gruppene. Roverlag. Enhetsbetegnelse for gruppering av speidere over 16 år Vanligvis benyttet som stemningsfull avslutning på en leir-/turdag. Gjerne med speiderunderholdning som konkurranser / sketsjer / sanger og med en stemningsfull og rolig avslutning. Ikke til matlaging eller brenning av søppel. Se også SpeiderBasen for tips. Norges speiderforbund. Koloni Beverkoloni. Enhetsnavn på grupper-ingen av speidere i 1. og 2. klasse Nying Båltype. Også navn på friluftslivskurs for nye ledere. Korps Seks forskjellige kirkesamfunn og organisasjoner i Norge organiserer sitt speiderarbeid gjennom korps som er tilknyttet NSF. Vi har disse korpsene: Metodistkirkens speiderkorps (MS) Baptistenes speiderkorps (BSK) Det Norske Misjonsforbunds ungdom (NMU) Orientering Patrulje Bruk av kart og kompass for å finne fram i natuen. Patruljeliv betyr arbeidsfellesskap i små grupper. Samhørigheten bygges ved at patruljen arbeider sammen over tid. Det er en vekselvirkning mellom samarbeidet i patruljen og den enkeltes egen utfoldelse. Speideren 18

19 Peff Scouts Own SpeiderBasen Speiderbønn Speiderdrakt skal føle trygghet i å oppleve seg selv som en nødvendig del av patruljen. Speideren lærer av å bli ledet av og selv lede jevnaldrende speidervenner. Forkortelse for patruljefører. Speidernes egen leder i patruljen. Speiderandakt, gjerne med innhold fra speiderarbeidet. En database med treningsprogram, tips og ideer som vil gjøre det lettere og morsommere for deg å planlegge og gjennomføre møter og turer. Se Bønnen som vi synger eller leser. Består av speiderskjorte og skjerf og viser at vi er en samlet bevegelse med medlemmer i alle aldre og felles identitet. Tenkedag Feires 22. februar. Dette var fødselsdagen for både lord og lady Baden-Powell. På Tenkedagen (Thinking Day) går tankene til speidere over hele verden. Treningsprogram Pedagogisk aktivitetsprogram for speidere. Viktige punkter her er mål, progresjon og utfordringer tilpasset den enkelte speider. Tropp Valgspråk Speidertropp. Enhetsbetegnelse for gruppering av speidere mellom 5. og 10. klasse. Kan deles i Stifinner (5.-7.) og Vandrer (8.-10.) Vårt valgspråk er Alltid beredt, speidernes leveregel. Vandrer Vandrertropp. Enhetsbetegnelse for gruppering av speidere mellom 8. og 10. klasse. Speiderloven Speiderløftet Loven som ikke sier hva en speider skal, men hva en speider er. Løftet som vi avgir når vi blir tatt opp som speidere, og som vi gjentar årlig på St. Georgsdagen. I speiderløftet lover vi å gjøre vårt beste i alle situasjoner. Verdensmerker WAGGGS De to verdensforbundenes merker som vi bærer på drakten som symbol på medlemskap World Association of Girl Guide and Girl Scouts. Jentenes verdensforbund. Kun medlemskap for jenter. Speidermetoden Består av åtte elementer og utgjør helheten i speiderarbeidet. Se eget hefte. St. Georgsdag Feires 23. april. Dagen for løftefornyelse verden over. Til minne om det godes kamp og seier over det onde. WOSM World Organization of the Scout Movement. Guttenes verdensforbund. Jenter kan også være medlem av WOSM. Stifinner Stifinnertropp. Enhetsbetegnelse for gruppering av speidere mellom 5. og 7. klasse. 19

20 20 Norges speiderforbund Øvre Vollgate 9, 0158 Oslo Telefon: