Andrè Johansen Lars Agnar Falch Morten Severin Skjei Trond Wiggo Gresdahl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Andrè Johansen Lars Agnar Falch Morten Severin Skjei Trond Wiggo Gresdahl"

Transkript

1 Andrè Johansen Lars Agnar Falch Morten Severin Skjei Trond Wiggo Gresdahl

2 Smarthus Hi 2006 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Hovedprosjekt Oppgavens tittel: Smarthus Project title: Smarthouse Gruppedeltakere: Andrè Johansen Lars Agnar Falch Morten Severin Skjei Trond Wiggo Gresdahl Program/studieretning: Avdeling for teknologi, program for elektro- og datateknikk. Elkraftteknikk Gitt dato: Innlevings dato: Antall sider/bilag: 91/92 Veileder: Oddbjørn Hansen e-post: Tlf: / Prosjektnummer: 24 Oppdragsgiver: Rambøll Norge AS avd. Trondheim Kontaktpersoner hos oppdragsgiver: Per Ivar Mikkelsen Tlf: Håkon Rolien Veseth Tlf: Fritt tilgjengelig x Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver Rapporten frigitt etter 1

3 Smarthus Hi 2006 Sammendrag Denne hovedprosjektrapporten omhandler styringssystemer som brukes i smarthus og leverandører av disse. I tillegg omhandler også store deler av rapporten argumenter for hvorfor man burde investere i styringssystemer. Da prosjektgruppen startet på denne oppgaven var det noen usikkerheter rundt angrepsvinkelen som skulle benyttes, og det ble tidlig bestemt at leverandørene av systemer skulle brukes som hovedkilde for informasjon henting. Det var fordi det finnes lite litteratur på området, da det hele tiden er en løpende utvikling i bransjen. 2 år gammel informasjon er ofte utdatert. Den største svakheten med å basere seg på informasjon fra leverandører var at deres velvilje var helt avgjørende. Ikke alle leverandørene så nytten av å være med i denne rapporten, og noen hadde rett og slett ikke tid. Prosjektgruppen har sett på tre leverandører av EIB/KNX, en av LonWorks, en av et pulsstyrt system, fem lukkede system for mindre og mellomstore bygg og to trådløse systemer. I tillegg er det laget en liste over flere leverandører som finnes på markedet. For å kunne vurdere de ulike leverandørene opp mot hverandre ble det utviklet en vurderingsmatrise. Matrisen fungerer som et verktøy for enkelt og effektivt å kunne vurdere de ulike løsningene og leverandørene opp mot hverandre. Ved å gjøre vurderingen på denne måten muliggjorde det å tallfeste en vinner. Det er også enkelt for andre å bruke matrisen med andre vektinger de måtte mene er viktig for dem. I rapporten er det kartlagt hvilke støtteordninger som kan tilbys ved implementering av styringssystemer. Enova kan gi pengestøtte ved eventuelle enøktiltak over en hvis størrelse. Husbanken gir gode lånebetingelser etter hvor stort besparelsespotensial et energieffektiviserende tiltak vil ha i et bygg. Folketrygden kan gi støtte til tiltak for enkeltpersoner med ekstra behov, for eksempel bevegelses hemmede. Rapporten konkluderer med at det er et godt marked for styringssystemer. Ikke bare i næringsbygg, der det er mye brukt allerede, men også i boliger. Energibesparelsespotensialet er størst i næringsbygg men det er også et stort potensial i boliger. Men energibesparelsen i boliger er ikke alltid stort nok til å alene kunne forsvare en investering i et styringssystem. Det er derfor viktig også å fokusere på sikkerhet og komfort fordelene man oppnår ved implementeringen av et styringssystem. Forbrukerne blir i dag mer miljøbeviste og en eventuell energibesparelse vil føre til at en bolig blir mer miljøvennlig. Selv om energibesparelsen i seg selv ikke alltid utgjør den store fortjenesten i kroner og øre, vil mange være villige til å spare energi for å spare miljøet. I dag finnes det mange leverandører av styringssystemer, men det er et veldig uoversiktlig marked. Bransjen har her en stor utfordring med å gi forbrukerne et fullstendig bilde over hva som finnes, og synliggjøre potensialet ved å bruke styringssystemer. 2

4 Smarthus Hi 2006 Forord Hovedprosjekt Smarthus er skrevet av Andrè Johansen, Lars A. Falch, Morten Severin Skjei og Trond Wiggo Gresdahl, studenter ved Elkraftteknikklinjen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hovedprosjektet startet 17. januar 2006 og ble avsluttet 12. mai Oppdragsgiver var Rambøll Norge AS avdeling Trondheim, v/per Ivar Mikkelsen. Dette prosjektet utgjør 18 studiepoeng, noe som tilsvarer ca 450 timer pr. student. André Johansen har fagbrev i elektronikk fra Luftforsvaret, Lars A. Falch har fagbrev gruppe L fra YIT Bodø, Morten Severin Skjei har fagbrev gruppe L fra NTE Levanger, og Trond Wiggo Gresdahl har fagbrev gruppe L fra NTE Levanger. Rapporten er primært rettet mot elektroavdelingen til Rambøll, men også mot lærere og studenter ved studieretningen for elkraft ved Hi. Gjennom arbeidet med prosjektet har vi vært i kontakt med flere leverandører av smarthusteknologi, og vi vil rette en takk til de som har utarbeidet pristilbud og svart på spørsmål som vi har sendt dem. Vi vil også takke student Sven Collet ved NTNU, som skriver sin hovedoppgave, Energistyring som miljøtiltak i norske hjem. Vi retter også en takk til våre veiledere Per Ivar Mikkelsen og Håkon Rollien Veseth ved Rambøll og Oddbjørn Hansen som har vært vår veileder ved Hi, for god støtte og godt samarbeid under gjennomføringen av hovedprosjektet. Trondheim, Andrè Johansen Lars A. Falch Morten Severin Skjei Trond Wiggo Gresdahl 3

5 Smarthus Hi 2006 SAMMENDRAG... 2 FORORD INNLEDNING PROBLEMILLING PROSJEKTMÅL Effektmål Resultatmål Prosessmål RAPPORTENS OPPBYGNING METODER OG KILDER INNHENTING AV INNFORMASJON VURDERING HVA ER ET SMARTHUS HVORFOR VELGE YRESYEM KOMFORT Lysstyring Varmestyring MILJØ SIKKERHET Styring av effekter Personer med spesielle behov Brann, innbrudd og varsling BYGNINGSENERGIDIREKTIVET Gjennomføring og framdriftsplanen for energimerking av bygninger Hva har så styringssystemer med bygningsenergidirektivet å gjøre? Energiattesten vil synliggjøre bygningsmassens energibruk ØKONOMI Støtteordninger Verdistigning og livssyklus kostnader Indirekte besparelser og fortjenester Direkte besparelser Tilbakebetalingstid (pay-back-time metoden) for styringssystem DRØFTING LEVERANDØR OG SYEMOVERSIKT EIB/KNX LEVERANDØRER AV EIB/KNX ABB Merten Hager gruppen MOELLER MICRO MATIC CTM UTVIKLING AS ISI-TECH AS SCHNEIDER ELECTRIC NORGE AS PLASUS TECHNOLOGIES AS NOBØ ELEKTRO AS ELKO TRONIKA OVERSIKT OVER ANDRE LEVERANDØRER VURDERING AV PRIILBUD VURDERING AV LEVERANDØRENE VURDERING AV LEVERANDØRER FORKLARING AV VEKTINGS KRITERIER I MATRISEN RESULTAT AV MATRISEN Prosjektgruppe 24 4

6 Smarthus Hi KONKLUSJON ARBEIDET I PROSJEKTGRUPPEN HOVEDKONKLUSJON FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSE- OG LITTERATURLIE BEGREPSLIE VEDLEGG Prosjektgruppe 24 5

7 Smarthus Hi 2006 Prosjektgruppe 24 6

8 Smarthus Hi Innledning For å utarbeide en god prosjektrapport var det viktig å gjennomføre et grundig forprosjekt. Hvilke mål prosjektgruppen satt seg var av stor betydning for at hovedrapporten fikk faglig tyngde. Noe av problemstillingen fikk prosjektgruppen av Rambøll, mens noe er utarbeidet selv. 1.1 Problemstilling Det finnes mange løsninger og leverandører av smarthusteknologi for leiligheter, eneboliger og mindre næringsbygg. Prosjektgruppens oppgave var å se på valg av funksjoner, tekniske løsninger og leverandører. Momenter som skulle vurderes var lønnsomhet, komfort, sikkerhet og enøk. Det ble undersøkt om det fantes integrerte løsninger for å redusere installasjonsbehov og pris, samtidig som man oppnådde bedre funksjonalitet. Styring og overvåking av sterkstrømsinstallasjoner: Varme Ventilasjon Lys Effekter (komfyr, kaffetrakter, vaskemaskin, motorvarmere og lignende) Teleinstallasjoner: Porttelefon Styring og overvåking via mobiltelefon og/eller internett Brann- og innbruddsalarm Trådløs kommunikasjon Teleinstallasjonsdelen ble det ikke lagt så stor vekt på i dette prosjektet, siden prosjektgruppen består av fire studenter fra elkraftteknikklinjen. Prosjektet var i utgangspunktet tenkt som et samarbeidsprosjekt mellom studenter fra tele- og elkraftteknikk. Dette skjedde i samråd med oppdragsgiveren. Vi har i denne rapporten sett på hvilke muligheter som finnes for alarmanlegg, og også sett på styrings- og overvåknings muligheter via enten internett og telefoni eller GSM. Problemet er ikke at slik teknologi ikke finnes, det er mange som leverer slike løsninger, men at det derimot kan det være vanskelig å finne frem i et uoversiktlig marked. Det er et marked som ikke har vært flinke nok til å markedsføre seg, og dermed vil den vanlige mann ikke kjenne til mulighetene som finnes og hvem som leverer slike systemer. Prosjektgruppe 24 7

9 Smarthus Hi Prosjektmål Disse prosjektmålene ble definert i forprosjektet og har blitt lagt til grunn i arbeidsprosessen Effektmål 1. Få en oversikt over forskjellige teknologier med muligheter og begrensninger 2. Lage en leverandøroversikt 3. Eksempler på forskjellige installasjonsløsninger med oversikt over installasjonskostnader. Eksemplene skal inneholde plantegninger, beskrivelse av løsninger og oversikt over utstyr samt pris 4. Beregne lønnsomhet og nedbetalingstid for forskjellige enøktiltak/styringer 5. Lage en prosjektrapport som gir Rambøll et godt innblikk i smarthusteknologi for leiligheter, eneboliger og mindre foretningsbygg Resultatmål 1. Utarbeide en forprosjektrapport med innleveringsfrist den Utarbeide toukers-rapporter. Første rapport leveres den Utarbeide en rapport for hovedprosjektet. Skal leveres Levere et produkt som tilfredsstiller oppdragsgivers behov 5. Gi medlemmene av prosjektgruppen en kompetanseheving Prosessmål Hovedmålet var å produsere en god og lærerik oppgave. I tillegg var dette hovedprosjektet en god mulighet for gruppen til å utvikle sine samarbeidsevner. Dette vil være en meget nyttig erfaring siden det i arbeidslivet blir mer og mer vanlig at det jobbes i team. Prosjektgruppen ønsket å høyne kompetansenivået ved å jobbe med denne oppgaven. Prosjektgruppe 24 8

10 Smarthus Hi Rapportens oppbygning Rapporten tar utgangspunkt i målene vi definerte i forprosjektet. Kapittel 2 beskriver prosjektgruppens arbeidsmetoder, noe som har vært viktig med tanke på hvordan vi har innhentet informasjon og vurdert leverandører. Denne rapporten omhandler smarthusteknologi, vi har derfor forklart hva et smarthus er i kapittel 3. Hovedfokuset til rapporten har vært å innhente informasjon om smarthus systemer, og i kapittel 4 gir vi en innføring i noen av de smarthussystemene som finnes på markede i dag. I kapittel 5 tar vi for oss faktorer som berører smarthussystemer. Vi forteller her om hvilke fordeler man kan oppnå ved å invester i et styringssystem. Under arbeidet med å finne informasjon om leverandørene ble det sendt ut noen beskriveleser av forskjellige anlegg vi ønsket priser på. Disse pristilbudene er presentert i kapittel 6. Avslutningsvis har vi i kapittel 7 sammenlignet leverandørene, for å vise hvilke leverandører som kan tilby de løsningene vi mener er viktig for et smarthussystem. Prosjektgruppe 24 9

11 Smarthus Hi 2006 Prosjektgruppe 24 10

12 Smarthus Hi Metoder og kilder Siden prosjektet gikk ut på å innhente system- og leverandørinformasjon var en av de avgjørende faktorene arbeidsmetodene. Det å kunne være kritisk til de kilder man bruker er viktig for at resultatet skal ha troverdighet. 2.1 Innhenting av innformasjon Gruppen startet prosjektarbeidet med å skaffe seg så mye informasjon om hvilke styringssystemer for smarthusløsninger (videre omtalt som styringssystem), og leverandører av disse, som fantes. Ettersom det finnes veldig mange aktører i bransjen, ble det en utfordring for gruppen og velge ut hvilke, og hvor mange som skulle bli omtalt i rapporten. Gruppen jobbet tidlig med å skaffe kontaktpersoner hos de forskjellige leverandørene. Ettersom det var stor variasjon i hvor behjelpelig leverandørene var, ble dette avgjørende med tanke på hvilke leverandører, og deres system/systemer, som ble mest omtalt. Vi fikk tilsendt brosjyrer og tekniske data på systemene til de forskjellige leverandørene. I tillegg har gruppen benyttet leverandørenes internettsider for å skaffe mer informasjon om systemene og selve leverandøren. Enkelte leverandører var mer frempå enn andre for å gi oss informasjon. Noen invitert til bedriftsbesøk for å presentere systemet deres og selve bedriften, mens andre kom til skolen og hadde presentasjon. Det viste seg tidlig i prosjektet at det å ringe aktører hvis det var noe vi lurte på, var en svært effektiv arbeidsmetode for å få raske avklaringer på de spørsmål gruppen satt med. Siden gruppen ikke visste hvilke muligheter de forskjellige styringssystemene hadde, ble det utarbeidet en liste over ønskelige funksjoner til en leilighet, en enebolig og et næringsbygg [Vedlegg 2]. Sammen med tegningsunderlag [Vedlegg 1] som prosjektgruppen fikk fra oppdragsgiver, ble denne listen sendt ut til leverandørene slik at de kunne komme med løsningsforslag og pris. Systemleverandørene ble oppfordret til komme med egne løsninger med utgangspunkt i de ønskede funksjonene. På denne måten ville vi synliggjøre forskjellen mellom de forskjellige leverandørene og systemene. I ettertid ble det laget en spørreundersøkelse for i første omgang å supplere de tilbudene vi fikk, men den ble også brukt til å innhente informasjon fra de leverandørene som ikke hadde mulighet til å komme med komplette tilbud. Disse leverandørene er også omtalt i rapporten, men på et mindre grunnlag. Gruppen har brukt tidligere prosjekter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag for å skaffe informasjon om systemer, da det har blitt skrevet om flere av systemene tidligere. Prosjektgruppe 24 11

13 Smarthus Hi 2006 Rapporter og artikler fra andre forum er også blitt brukt, se referanseliste. Vi var også i kontakt med andre fagpersoner innen fagfeltet. Organ som Enova, Husbanken, ventilasjonsfirma og NVE har vært viktige støttespillere. Siden rapporten omhandler flere områder enn bare styresystem og leverandører, var det viktig å bruke de resurser som var tilgjengelige. Prosjektgruppen har hatt et tett samarbeid med Sven Andreas Collet, som skriver hovedoppgave ved NTNU. Som et resultat av samarbeidet fikk gruppen mye informasjon og innspill, og noe av det vi kom fram til i denne rapporten vil bli brukt direkte i hans hovedoppgave. Samarbeidet ble etter hvert formalisert i en samarbeidsavtale, se vedlegg 8. Det var en del forskjellige besparelsestall som bransjen refererte til. Siden de var så forskjellige (20 til 30 %) valgte vi å gjøre egne beregninger. For at prosjektgruppen skulle finne grundigere dokumenterte tall på besparelse ble dataverktøyet Enøk Normtall brukt, se kapittel Gruppen utarbeidet en matrise for å sammenligne leverandørene, og for å kunne kåre en vinner. Kapittel 7 redegjør hvordan matrisen er utformet, hensikten og vurderingsgrunnlaget. Prosjektgruppe 24 12

14 Smarthus Hi Vurdering Noe prosjektgruppen så underveis i arbeidet var at vi burde ha spesifisert mer nøyaktig hva som skulle vært med i tilbudene, for å lettere kunne sammenligne leverandørene på pris. Vi valgte å ikke gjøre dette for å se hvilke løsninger leverandørene kom med. Resultatet av vårt valg førte til at leverandørene kun kom med komponentoversikt, noe gruppen ikke hadde medberegnet. Dette førte til at de løsningene leverandørene kom med, ikke kom frem av pristilbudene, og at det dermed ble vanskelig å sammenligne dem. Når forespørslene med tegningsgrunnlag ble sendte ut, så prosjektgruppen for seg at tilbudene ville inkludere grundige romspesifikasjoner med komponentoversikt. Det var også forventet koblingsoversikt vedlagt tegningene. I ettertid ser vi at dette var mye å forlange av leverandørene da tilbudene var fiktive og ikke var inntektsbringende. En intervjumal kunne vært utarbeidet fra starten av for å bli benyttet i samtaler med leverandører, noe som ikke prosjektgruppen valgte å gjøre. I begynnelsen av prosjektet viste ikke prosjektgruppen hva vi skulle spørre om og det ble derfor vanskelig å sette opp en mal. Dette var hovedgrunnen for at en slik mal ikke ble utarbeidet. Denne oppgaven hadde en modningsprosess og det var derfor vanskelig å på forhånd vite de eksakte og beste spørsmålene. Når nå dette er sagt har gruppen kommet frem til at vurderingsmatrisen i kapittel 7 ble den beste metoden for å skille leverandørene av de forskjellige systemene fra hverandre. Det å sette tall på noe som egentlig ikke har en reell tallverdi er en typisk arbeidsmetode for ingeniører. En rasjonell vurdering kan drøftes, men for å utnevne en vinner kom gruppen frem til at denne metoden var den beste. Vurderingsmatrisen tar høyde for de kriteriene prosjektgruppen mener er viktige, og vektingene er satt på bakgrunn av gruppemedlemmenes personlige vurderinger. Det er i kapittel 7 beskrevet hva som legges til grunn for valg av vekting og hva som må til for å oppnå våre krav. Hvis noen er uenige med prosjektgruppens vurderinger er det enkelt å gjøre forandringer i matrisen. Derfor mener vi matrisen er et godt og dynamisk verktøy for vurdering av leverandører og deres styresystem. Prosjektgruppe 24 13

15 Smarthus Hi 2006 Prosjektgruppe 24 14

16 Smarthus Hi Hva er et smarthus Smarthus er et begrep som ofte dukker opp i sammenheng med bygningsautomasjon. Det kan dreie seg om omfattende teknologiske løsninger hvor bygget er styrt av datamaskiner eller via tv-en, til mindre styringssystemer for lys og varme. Dette er ikke noe nytt. Teknologien har vært på markedet i flere år. En ny generasjon huskjøpere, som er vant til å omgås elektronikk siden de har vokst opp med mobiler og datamaskiner, vil kanskje medføre en økning i salget av smarthusløsninger. Dette er et synspunkt som gruppen har. Om man spør folk i dag, vil vel noen mene at smarthusteknologi er kjøleskap som tar seg av innkjøpene selv ved hjelp av strekkoder og internett, eller stemmestyrte komfyrer som tar seg av matlagingen. Dette finnes ennå ikke, men vil kanskje bli realiteten i fremtiden.[1] Med en smarthusløsning vil man kunne få økt komfort, bedre sikkerhet, og et redusert energiforbruk. Dette er tre faktorer som mange vil sette pris på, og med dagens levestandard er ønsket om økt komfort i hjemmet stadig økende. Med integrerte alarmer i styringssystemet, samt en redusert brannfare som følge av styring av effekter, vil føre til en økt sikkerhet. Enøk er et ord som er mye brukt og med et styringssystem vil man kunne få redusert energibruken. Mange i dagens samfunn har en stressende hverdag og om man da slipper å tenke på huset, vil man kunne slippe unna noen bekymringer. Når man går ut døren kan man trykke på en bryter så vil alt lys skrues av, varmen sankes, alarmen aktiveres, og alle risikokurser blir gjort strømløse. Med risikokurser menes kurser hvor strykejern brukes, komfyr og andre effekter, som i følge DSB [22] kan gi branntilløp. Hvis man skal være borte i lengre tid vil man også kunne kjøre et lysstyrings program som simulere beboelse, noe som kan være et godt tiltak for å unngå innbrud når man er på ferie. Når du går og legger deg om kvelden har du en bryter ved siden av sengen hvor du skrur av alt lyset, alle risikokursene, og senker varmen som vil skru seg på slik at det er oppe på komfort temperaturen igjen når du står opp om morgenen. For å forhindre tørrkoking kan man ha innstilt tid hvor lenge komfyren kan stå på. Slike funksjoner må kunne overstyres for å kunne tilbrede mat som krever lang steiking som for eksempel julemiddagen. Prosjektgruppe 24 15

17 Smarthus Hi 2006 Figur 3-1 Viser en oversikk over hva som kan styres med en smarthusløsning [32] Det er også muligheter for å ha ferdig innstilte lyssettingsmoduser som for eksempel kan ha en modus for når man skal se på tv. Når man klikker på tv vil lyset dimmes ned til ønsket stemning, persiennene senkes, og TV-en skrues på. Om noen ringer på døren kan man også få det opp på tv og ved et enkelt tastetrykk kan man se hvem det er og igjen åpne ytterdøren med ved et nytt trykk på fjernkontrollen. Man kan ha flere slike scenarioer ferdig innstilt. Om ønskelig kan man også lage funksjoner på lys som myk start når vekeklokken ringer om morgenen, hvor lyset dimmes gradvis opp for å få en bedre start på dagen. En annen mulighet er at lyset på barnerommene dimmes, men ikke skrus helt av, for å ha nattlys. Hvis det skulle gå en alarm kan man få huset til å reagere som man selv ønsker. Et eksempel er at man ved brann setter lyset på i alle ganger og rom hvor det befinner seg personer for å belyse alle rømningsveier, samtidig som man kan varsle brannvesenet automatisk. Panikkbryter i soverommet, om man skulle høre noen lyder på kvelden kan man trykke på en bryter som slår på alt lys, for å skremme eventuelle ubudne gjester. Følg tyven, lyset følger eventuelle ubudne gjester i alle rom, slik at man kan stå på utsiden av bygget å se hvor de til enhver tid befinner seg. Automatisk varsling av vektere er også en mulighet. I helsesektoren vil et styringssystem kunne være et nyttig supplement til omsorgen fra helsepersonell. Et styringssystem kan i slike tilfeller benyttes til overvåkning ved at man kan registrere om enkelte hendelser skjer, som for eksempel hos eldre mennesker som bor i omsorgboliger eller lignende. Med følere i sengen kan det registreres om en person blir borte fra sengen i en lengre periode på natten. Dermed kan helsepersonale få beskjed om dette. Likedan kan magnetfølere i ytterdøren gi beskjed når noen forlater boligen. Om beboeren er dement kan det bli varslet når han/hun beveger seg utendørs. Det er mange slike passive alarmer som kan legges inn i en smarthusløsning. Dette er tiltak som vil kunne redusere vaktholdet. Det finnes jo også andre med spesielle behov, talestyring for blinde, styring av lys og lignende innbygget i en rullestol, vil kunne lette de daglige gjøremålene deres. Prosjektgruppe 24 16

18 Smarthus Hi 2006 Når det gjelder næringsbygg har styringssystemer i en langt større grad blitt brukt. Når man skal holde driftskostnadene på et så lavt nivå som mulig vil et styringssystem hjelpe. Et kjent problem er at når man åpner et vindu for å lufte, vil termostaten reagere og varmesystemet forsøker å motvirke temperaturendringen. Med intelligent styring kan man unngå slike uønskede tilfeller. Utvendige persienner kan hjelpe med å redusere kjølebehovet i næringsbygg, men disse må beskyttes for vind og må heves om vinden blir for sterk. Dette ordnes med en vindmåler som automatisk hever persiennene om vindhastigheten blir for høy. Persiennene kan også samkjøres med lysstyringen på kontorlokaler. Med persienner som reflekterer sollyset opp i taket vil man kunne dimme lyset og fortsatt ha samme lysmengde (lux regulering). Kort sagt er smarthus et begrep som ofte benyttes for styringssystemer som kan styre flere ting, ikke bare varme og lys. Man kan si at det kun er fantasien som setter en stopper for hva man kan få til med et styringssystem. Teknologien er tilstede, og den utvikles stadig. Om det skulle dukke opp noen behov som man ikke har tenkt på tidligere, vil nok disse behovene være dekket etter kort tid. Prosjektgruppe 24 17

19 Smarthus Hi 2006 Prosjektgruppe 24 18

20 Smarthus Hi Hvorfor velge styresystem Grunnene for å skulle velge å installere et styresystem er som regel at man sparer strøm, og da redusere energiutgiftene. Vi vil i dette kapitlet også prøve å belyse andre argumenter som for noen kan være vell så viktige. 4.1 Komfort Et godt inneklima gir god komfort. Tradisjonelt har inneklima begrepet vært benyttet om det termiske og atmosfæriske miljø, altså varme og ventilasjon. Strålemiljøet som omfatter belysning har tidligere ikke vært tatt med som et av elementene i den praktiske og operative inneklimafokuseringen. Det er nå riktig at belysningen inngår som en selvskreven del av inneklima forståelsen. En bygnings inneklima er av avgjørende betydning for brukernes trivsel, helse og effektivitet. Det skal derfor legges meget stor vekt på at inneklima gjøres så godt som mulig. [18] Lysstyring Med komfortabel lysstyring mener vi at det skal være enkelt å få det lysscenariet man ønsker, og at dette øker velbehaget av å være i rommet. Næringsbygg Et kontorbygg ønsker å ha en jevn lux på kontorene uavhengig av om det er sollys ute eller om det er overskyet, og man kombinerer da ofte dimming av lys med styring av persienner. Møterommene er eksempler på rom som man ønsker styring av lys, og i kontorbygg er det ofte mye vinduer. Da er det som nevnt ovenfor viktig med både lys og persiennestyring. Andre næringsbygg har andre lysbehov, så det er veldig individuelt fra bygg til bygg. I følge veileder Oddbjørn Hansen er det rapporter som viser at man ved å ha et styresystem for lys i næringsbygg, øker produktiviteten til arbeidstakere. Det man forsøkte var at man med et styresystem økte lysstyrken gradvis, og resultatet var at produktiviteten økte. Etter hvert senket man lysstyrken, men enda økte produktiviteten. Det som kan trekkes ut fra dette forsøket er at produktiviteten kan økes ved å gjøre tiltak for arbeidstakerne. Et styresystem for lys og varme vil her være et slikt tiltak, men dette er ikke godt nok dokumentert til å trekke noen bombastiske slutninger. Det kan trekkes paralleller mellom komfort og produktivitet, men det er ingen rapporter som slår fast hvor mye produktiviteten vil øke med økt komfort. Det er nok fordi det er vanskelig å måle dette da det kan være individuelt. Bolig Boligmassen vil ha andre prioriteter enn næringsbygg. Det er ikke produktiviteten som først og fremst står i fokus, men velbehag og trivsel. Dette fører til at andre lysscenario er mer aktuelle. Når en ønsker å spise middag har man en lyssetting, når man ønsker å se på tv/film har man en annen. Det er vanlig med mellom 3 og 7 forskjellige scenario Prosjektgruppe 24 19

21 Smarthus Hi 2006 avhengig av pris og ønske. Styringen kan skje ved fjernkontroll, eller ved et bryterpanel som har flere programmerte scenarier. Noen bryterpanel har brytere med flere funksjoner og et raskt trykk aktiverer en funksjon mens et langt trykk aktiverer en annen Varmestyring Varmestyring kan ses i sammenheng med lys, solstråling og ventilasjon, da alle kildene kan tilføre varme til et bygg. Viktige faktorer er overflatetemperatur, lufthastighet og hvilke aktivitetsgruppe som bruker bygget. Næringsbygg Det er forskjellige komforttemperaturer for næringsbygg avhengig av bruken, og det å ha komforttemperatur på en arbeidsplass har mye å si på effektivitet og trivsel. Et kontor bør ha en komforttemperatur på grader, mens personer som jobber med hardt fysisk arbeid gjerne har en komforttemperatur på ned mot 10 grader. [19] Næringsbygg har forskjellige plasseringer som fører til varierende varmetilskudd, og det er derfor mange tiltak som kan gjøres for å oppnå riktig arbeidstemperatur. Kontorlokaler har ofte radiatorer, og et kjent problem her er at ventilasjonen ikke jobber sammen med varmekildene som benyttes. Det kan føre til at radiatorene forsøker å varme opp luften, mens ventilasjonsanlegget forsøker å kjøle den ned. Det er her styringssystemene kommer inn i bildet ved at varme og ventilasjon jobber med hverandre. CO 2 måling er ofte implementert i kontorlokaler, og det at dette settes i sammenheng med varme- og ventilasjon vil øke inneklima komforten. De siste årene har det blitt mer aktuelt å senke temperaturen når ingen bruker lokalene. Når lokalene ikke er i bruk på dagtid senkes den med 1 til 2 grader, mens den etter arbeidstid senkes med 3 til 5 grader avhengig av treghet i bygget og tilgjengelig oppvarmingseffekt. Det blir da spesielt viktig å ha kommunikasjon mellom varme og ventilasjon slik at de ikke motvirker hverandre. Et viktig moment som må bemerkes er mulighetene brukere av lokalene har til selv å stille inn den romtemperaturen som føles mest komfortabel. Det å kunne individuelt stille temperaturer på kontorer vil gi brukere mer kontroll over egen arbeidsplass, noe som kan øke trivselen. Boliger I boliger er varme viktig for at man skal ha det komfortabelt. Når en står opp om morgenen er det ønskelig at de rom som brukes har komfort temp. Dette avhenger av hvordan boenheten er utformet, og bør tilpasses individuelt. Varmestyring av bolig vil avhenge av bruksmønster, men ved å benytte et styresystem er dette en enkel sak å tilpasse. Det bør bemerkes at ikke alle styresystem har denne muligheten. Ved varme i gulv sier man at innetemperaturen kan senkes med 1 til 2 grader uten at det går på bekostning av komforten. Ulempen med varmekabler er at de har mindre Prosjektgruppe 24 20

22 Smarthus Hi 2006 mulighet til å senke innetemperaturen, typisk 3 til 4 grader [34], mot 5 grader ved bruk av panelovner. Dette er fordi man har en treghet i systemet som følge av at fugemassen må varmes opp, og at temperaturdifferansen mellom gulv og luft er lite. Ut fra figur 4-1 ser vi hvordan forskjellige midlere overflatetemperaturer og lufttemperaturer kan tilpasses slik at det oppleves som behagelig. Figur 4-1 viser sammenhengen mellom midlere overflatetemperatur og lufttemperatur i et rom, og hvilke kombinasjoner som oppfattes som behagelig (god termisk komfort), for kaldt eller for varmt. Ved å benytte seg av denne karakteristikken kan en komforttemperatur oppnås uten at både inneluft og overflatetemperaturen er lik. [20] Figur 4-1 Termisk komfort i forhold til lufttemperatur og midlere overflatetemp. 4.2 Miljø Hvilke miljøkonsekvenser har et styringssystem? Det er tidligere i oppgaven snakket om arbeids- og bomiljø med tanke på lys og varme, men det er flere aspekter rundt miljø det er viktig å vurdere. Norge er i dag på randen av en kraftkrise og et av alternativene er utbygging av gasskraftverk. Dette vil kunne medføre en økt andel av CO 2 utslipp ved forbruk av elektrisitet, forutsatt at det ikke blir CO 2 rensing ved anleggene. Den miljøskadelige effekten av elektriske oppvarmingssystemer er knyttet til eventuelle CO 2 -utslipp fra kraftverkene som produserer elektrisitet. Hvis elektrisiteten kommer fra vannkraftverk, kjernekraftverk, vindmøller, bølgekraftverk, tidevannskraftverk eller kraftverk fyrt med biobrensler, regnes den som CO 2 - fri. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Det er da ikke tatt hensyn til produksjonen og frakten av produksjonsenhetene. En vindmølle vil kreve transport, det må bygges veier, og selve konstruksjonen vil føre til CO 2 -utslipp. Hvis kraftproduksjonen foregår i termiske kraftverk vil de spesifikke CO 2 -utslippene Prosjektgruppe 24 21

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon SMARTE boliger Hjemmeautomasjon SMARTE løsninger Hjemmeautomasjon er i dag langt mer enn lys- og varme styring. En smarthusløsning gjør hjemmet til noe helt spesielt, og gir høy komfort, trygghet og sikkerhet

Detaljer

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Smart-house Lysstyring Med Smart-house har du full kontroll over belysningen både innendørs og utendørs, slik at den kan tilpasses forskjellige situasjoner og

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Automation C o m p o n e nts. Løsninger med Smart-house for. Velferdsteknologi

Automation C o m p o n e nts. Løsninger med Smart-house for. Velferdsteknologi CARLO GAV AZZI Automation C o m p o n e nts Løsninger med Smart-house for Velferdsteknologi Gjennom et livsløp kan ulike hendelser medføre funk sjons svikt. Mange vil oppleve at hu kommelse og førlighet

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Smarthus for et bedre miljø. Ung@Miljø 2015

Smarthus for et bedre miljø. Ung@Miljø 2015 Smarthus for et bedre miljø Ung@Miljø 2015 Fakta om Eidsiva Norges femte største energiselskap Eies av 27 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1100 ansatte Ca. 153 000 kunder 3,8 TWh egen vannkraftproduksjon

Detaljer

Dynalite Smarthus. Det handler om å lette hverdagen ikke komplisere den.

Dynalite Smarthus. Det handler om å lette hverdagen ikke komplisere den. Dynalite Smarthus Innhold Innhold Dynalite Smarthus Det grunnleggende Lysstyring Ro i sjelen sikkerhet Spar strøm på en enkel måte Lys. Kamera. Action! Hva kan vi gjøre? Hvordan gjør vi det? Hva betyr

Detaljer

Tryggere, smartere og bedre. SmartBOlig gir deg større kontroll over egen bolig

Tryggere, smartere og bedre. SmartBOlig gir deg større kontroll over egen bolig Tryggere, smartere og bedre SmartBOlig gir deg større kontroll over egen bolig Standard SmartBOlig gir deg kontroll Utvidelse Nå kan du bo sikrere og mer komfortabelt i en bolig med styringssystemet smartbolig.

Detaljer

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m. Olav Isachsen, NVE Status for energimerking av bygninger m.m. Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Eltako Det Trådløse Hjemmet Mer fleksibilitet og større sikkerhet for deg og din familie 24/7! En ny følelse! Switching on the future

Eltako Det Trådløse Hjemmet Mer fleksibilitet og større sikkerhet for deg og din familie 24/7! En ny følelse! Switching on the future Eltako Det Trådløse Hjemmet Mer fleksibilitet og større sikkerhet for deg og din familie 24/7! En ny følelse! PÅLITELIG PRISGUNSTIG TRYGT KOMFORTABEL Det er ingen bedre måte å starte dagen på Du finner

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Gode rom. Gode valg - godt resultat. Moelven Elektro AS

Gode rom. Gode valg - godt resultat. Moelven Elektro AS Gode rom Gode valg - godt resultat Moelven Elektro AS Kompetanse Kompetanse - vår styrke Kjære husbygger! Velkommen som kunde hos Moelven Elektro AS! Du har nå investert i egen bolig som skal vare livet

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

ELKOmatic - fornuft og komfort. Elektronisk styringssystem for lys og varme. Gir behagelig innemiljø og reduserer strømkostnadene.

ELKOmatic - fornuft og komfort. Elektronisk styringssystem for lys og varme. Gir behagelig innemiljø og reduserer strømkostnadene. ELKOmatic - fornuft og komfort Elektronisk styringssystem for lys og varme. Gir behagelig innemiljø og reduserer strømkostnadene. Høyere komfort - Lavere strømforbruk Ett styringssystem er nok Du trenger

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Klæbu 18. januar 2013 Sikkerhets- og trygghetsfunksjoner som er viktig for å kunne mestre eget liv lengst mulig Funksjoner som er ønskelig å få dekket i hjemmene

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

WEB HOME. WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta. www.devi.no

WEB HOME. WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta. www.devi.no WEB HOME WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta www.devi.no Slik fungerer WEB HOME Sidene på din personlige WEB HOME er laget slik at du får et oversiktlig og logisk overblikk fra rom til rom i

Detaljer

Hjem, smarte hjem. xcomfort smarthusløsning fra Eaton

Hjem, smarte hjem. xcomfort smarthusløsning fra Eaton Hjem, smarte hjem xcomfort smarthusløsning fra Eaton Hjem, smarte hjem xcomfort smarthusløsning fra Eaton er et trådløst system for styring av varme, lys og alle elektriske installasjoner i boligen din.

Detaljer

Elko Plus$$ ELKO Plus er utviklet i samarbeid med industridesigner Einar J. Hareide, og er designet for å være moderne i lang tid fremover.

Elko Plus$$ ELKO Plus er utviklet i samarbeid med industridesigner Einar J. Hareide, og er designet for å være moderne i lang tid fremover. NÅ Har$du$muligheten$ Akkurat nå har du en sjelden mulighet. En du kanskje aldri får igjen. Du har kjøpt en ny bolig, men den er ennå ikke ferdig. Du kan fortsatt ta valg som gjør boligen enda litt stiligere,

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

"Fremtidsbyen Bergen" 2009-2014. Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette

Fremtidsbyen Bergen 2009-2014. Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette Passivhus til + hus Installasjonstekniske løsninger Av Tor Milde "Fremtidsbyen Bergen" 2009-2014 Energiproduksjon

Detaljer

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi

eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex Energistyringssystemet som gir deg optimalt inneklima og bedre økonomi eflex senker dine energikostnader helt uten kompromisser på komfort. Kalenderstyrt, soneinndelt oppvarming gjør det enkelt og

Detaljer

smartbolig gir deg større kontroll Tryggere, smartere og bedre

smartbolig gir deg større kontroll Tryggere, smartere og bedre smartbolig gir deg større kontroll Tryggere, smartere og bedre smartbolig gir deg kontroll Nå kan du bo sikrere og mer komfortabelt i en bolig med styringssystemet smartbolig. Tryggere Hadde det ikke vært

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Terje Stamer Wahl, NVE September 2005 Bakgrunn og formål med direktivet Bakgrunn: Energibruk i bygningssektoren står for ca. 40 % av energibruken

Detaljer

tebis Komfort & sikkerhet i hjemmet

tebis Komfort & sikkerhet i hjemmet tebis Komfort & sikkerhet i hjemmet Simulering av tilstedeværelse Styring og dimming av lys Lukking av persienner Styring av boligen via internett Varsling via sms ved innbrudd Styring av varme via mobil

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

Brosjyre Trygghet satt i system KNX i omsorgsboliger

Brosjyre Trygghet satt i system KNX i omsorgsboliger Brosjyre Trygghet satt i system Trygghet satt i system KNX gir økt trygghet i omsorgsboliger ABB representerer KNX, en åpen standard for styring av lys, varme og ventilasjon sammen med håndtering av alarmer

Detaljer

Rapport: Energieffektiviserende tiltak på Servicebygget i Ny-Ålesund

Rapport: Energieffektiviserende tiltak på Servicebygget i Ny-Ålesund Rapport: Energieffektiviserende tiltak på Servicebygget i Ny-Ålesund Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2012 ble det søkt om penger til energieffektiviserende tiltak på Servicebygget

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet!

Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet! Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet! Orion700 som bordmodell Orion700 som veggmodell Lavere strømregning og bedre komfort Ved hjelp

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Moderne Elektroinstallasjon. Smart-house

Moderne Elektroinstallasjon. Smart-house Moderne Elektroinstallasjon Smart-house Hvorfor velge Smart-house? Begrepet Smarthus eller Hjemmeautomasjon kan beskrives som styring, regulering og overvåking av elektriske installasjoner i en bygning.

Detaljer

Lysstyring til fast pris inklusiv montering. Økt komfort og strømsparing med «smarthus»-lysstyring fra ELKO og Norgeseliten

Lysstyring til fast pris inklusiv montering. Økt komfort og strømsparing med «smarthus»-lysstyring fra ELKO og Norgeseliten nøk Bes 31.1 t i l l f ø r 2.20 09 o kelr alt ing so lys m av o i huse slår t gp å. g få Lysstyring til fast pris inklusiv montering Økt komfort og strømsparing med «smarthus»-lysstyring fra ELKO og Norgeseliten

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energieffektiv. ...i hoteller 10 I 2008. Hotellgjester vil gjerne ha det komfortabelt.

Energieffektiv. ...i hoteller 10 I 2008. Hotellgjester vil gjerne ha det komfortabelt. Energieffektiv Hannes Lütz Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 0 I 2008 Hotellgjester vil gjerne ha det komfortabelt. De betaler jo tross alt for rommet. Derfor forventer de varmt vann, et godt

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM

BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM BRUKERVEILEDNING INTERNETTBASERT ENERGIOVERVÅKINGSPROGRAM fra INHOLDSFORTEGNELSE Innlogging/Oppstart side 2-3 ET-Kurven side 4-7 Akkumulert Forbruk side 8-9 Akkumulert for hele grupper side 10 Ranking

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier ESMI Brannalarm ESMI Brannalarm Tidlig varsling av branntilløp er svært viktig. Et brannalarmsystem kan oppdage brann slik at tiltak kan iverksettes i en meget tidlig fase. I de aller fleste tilfeller,

Detaljer

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Ingen er bedre enn din elektriker til å fortelle deg hva nettopp du bør gjøre for å spare strøm. Han kan fortelle deg

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av

VRF. Variable Refrigeriant Flow system. Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av Variable Refrigeriant Flow system Airstage er et komplett klima og temperaturkontrollerende system. Fujitsu leverer noen av de mest effektive på markedet, og disse blir benyttet over hele verden fra mindre

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Energisparing for deg som bor i leilighet

Energisparing for deg som bor i leilighet Leilighet Energisparing for deg som bor i leilighet Fremtidens energiløsninger gode å leve med LEILIGHET De 3 mest effektive tiltakene for deg som bor i leilighet 1. Installer varmestyringssystem 2. Bytt

Detaljer

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Det handler om Teser om framtidsbildet de neste tiårene Demografiske endringer trigger behov for bedre

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak GLAVA KOMPAKTE TAK Rehabilitering av tak 2 / Etterisoler ETTERISOLER DET GAMLE TAKET DET LØNNER SEG! Askimhallen ble utbedret med omtekking av tak. I det eksisterende taket lå det 150 mm mineralull. Dette

Detaljer

Dovrepeisen brenner for miljøet

Dovrepeisen brenner for miljøet MILJØBROSJYRE Dovrepeisen brenner for miljøet Noen ganger er det vanskelig å slippe unna et godt ordspill: Dovrepeisen brenner faktisk for miljøet! Vi er stolte over å kunne si at Dovre er verdens eldste

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Begynn å spare, velg eco!

Begynn å spare, velg eco! Begynn å spare, velg eco! Philips miljøvennlige lysrørserie. Energieffektiv belysning som sparer penger og miljø. 2 På verdensbasis blir rundt 20 % av energiforbruket brukt til belysning. Dette utgjør

Detaljer

Velkommen til Rezidor

Velkommen til Rezidor Velkommen til Rezidor 640 REZIDOR er 430+ hoteller 94,700 hotellrom 70 Land 52 #1 65 180 86 #1 103 #1 32 98 26 2 Velkommen til Rezidor En av Europa 5 største hotelkjeder 58 hoteller i Norden Utspring fra

Detaljer

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier Elektriske installasjoner i boliger Viktig informasjon til boligeier Det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og at elektrisk utstyr er i henhold til gjeldende regelverk.

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Hvorfor optimalisere energibruk? I EU: (jfr. BREF om energieffektivitet) Klimahensyn Det store forbruket av uerstattelig energi og behovet for å oppnå bærekraftighet

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016 Delings og sirkulærøkonomi Gruppe 8 Fremtidscamp 2016 1 Innholdsliste: 1. Introduksjon: s.3 2. Delingsøkonomi: 2.1. Problemstillingen s.4 2.2. Hvordan kan problemet løses s.4 5 2.3. Fordeler og utfordringer

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Ditt lokale vaktselskap

Ditt lokale vaktselskap Ditt lokale vaktselskap Hundetjeneste Trygghet utenfor hjemmet Unik personlig service I0 10 min. utrykningsgaranti! Mer om vår utrykningsgaranti finner du på sikkerhetsgruppen.no/10mingaranti Hvorfor velge

Detaljer