Høring av forslag til revidering av regelverk for beredskap i energiforsyningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring av forslag til revidering av regelverk for beredskap i energiforsyningen"

Transkript

1 1 Deres referanse Vår referanse Dato eb/ivm HOW Norges vassdrags- og energidirektorat Energiavdelingen Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Høring av forslag til revidering av regelverk for beredskap i energiforsyningen Energi Norge viser til NVEs høringsforslag for revidert regelverk for beredskap i energiforsyningen sendt ut , med høringsfrist 1. oktober Energi Norge takker for anledning til å fremme bransjens syn på NVEs forslag til endringer i forskrift for beredskap. Forskriften regulerer plikter og krav knyttet til beredskap og sikring av kraftforsyningsanlegg i hele kraftsystemet og gir omfattende føringer med tilhørende økonomiske konsekvenser for investeringer og drift av kraftsystemet. Vel fungerende markeder og gode økonomiske incentiver er etter Energi Norges oppfatning mekanismer som sikrer effektiv utbygging, drift og økt driftssikkerhet i det norske kraftsystemet. Energiloven og tilhørende energilovforskrifts premisser, om at tiltak og virkemidler i kraftsystemet skal baseres på samfunnsøkonomiske effektive løsninger anser vi å danne grunnlaget for de tiltak NVE fremmer, og vil stå som et sentralt bakteppe for våre kommentarer. Energi Norge støtter tiltak som baseres på markedsmessige prinsipper, markedsintegrasjon og konkurranse, og gode økonomiske incentiver. Dette er forhold som i hovedsak reguleres gjennom relevant EØS lovgivning gjeldende for Norge og andre forskrifter NVE forvalter. Det er derfor av avgjørende betydning å se beredskapsforskriftens krav i forhold til øvrig regulering, krav og forpliktelser som energibransjen stilles overfor. En ekspanderende nordisk og europeisk markedsintegrasjon stiller blant annet krav til harmonisering av regelverk på tvers av landegrenser for ikke å skape uheldige konkurransemessige vridningseffekter. Vårt høringssvar er delt inn i en generell del og en spesifikk del. I den spesifikke delen av vårt høringssvar kommenterer vi de områder vi anser som viktigst og med konkrete endringsforslag til forskriftsteksten. Høringssvaret er strukturert i tråd med strukturen i forskriften og rekkefølgen av kommentarene speiler derfor ikke vår prioriteringen av de ulike innspillene. Vi vil derfor understreke at følgende områder ansees som viktigst i våre kommentarer: Om klassifisering og sikringstiltak og 7-16 Særskilte krav til driftskontrollsystemer. 2-4 Risiko- og sårbarhetsanalyser. 4-2 Kompetanse og personell.

2 2 Generell kommentarer Innledningsvis vil vi uttrykke tilfredshet med at NVE nå samler beredskapskravene for energiforsyningen i en forskrift. Dette gir økt oversikt og forståelse for de krav som gjelder. Videre synes vi forskriften har fått en god struktur og er blitt langt tydeligere enn tidligere. Vi ønsker velkommen den økende grad av åpenhet NVE legger opp til. Økt åpenhet vil kunne bidra til økt innsyn og forståelse for begrunnelsen og behovet for nettinvesteringer, miljøinngrep og økte nett-tariffer. Det vil også åpne for bedre koordinering mellom ulike infrastrukturer både når det gjelder planlegging, investeringer og drift. Gjennom forskriftsendringen strammer NVE inn kravene overfor aktørene både i forhold til investeringsbehov og de administrative oppgavene knyttet til analyser, planlegging, registrering og rapportering. NVEs økende fokusering på forsyningssikkerhet og det underliggende krav om at systemet skal dimensjoneres og driftes etter N-1 kriteriet og beredskap dimensjoneres ut i fra å tåle nærmest en hvilken som helst ekstraordinær hendelse, vil kunne bli svært kostnadsdrivende. En generell mangel, som gjelder alle NVEs forskriftshøringer og som vi har erfart over mange år med forskriftsendringer, er fraværet av grundige analyser av de administrative og økonomiske konsekvensene ved forskriftsendringene. Et hovedargument NVE legger til grunn, er enten at endringene ansees som små eller at de allerede fra NVEs side oppfattes å være en del av eksisterende krav. Summen av økende krav og endringer over mange år akkumuleres imidlertid opp til økende administrative og økonomiske byrder for selskapene, som til syvende og sist ender hos sluttkundene uten at det foreligger en vurdering av de kvantitative nytteeffekter for kundene eller samfunnet. I henhold til Utredningsinstruksen plikter NVE å utrede de økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som fremlegges. Det vises blant annet til Utredningsinstruksens kapittel 2 hvor det blant annet står: «Hver sak skal inneholde en konsekvensutredning som skal bestå av analyse og vurdering av antatte vesentlige konsekvenser av den beslutning som foreslås truffet. Konsekvensutredningene skal omfatte konsekvensene for statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og for private, herunder næringsvirksomhet og enkeltpersoner. Konsekvensene skal tallfestes så langt dette er mulig. Den samlede effekt av pålagte tiltak, oppgaver o.l. for dem som blir omfattet av forslagene skal omtales [..].» Videre står det i Utredningsinstruksens kapittel 2.3.1: «En analyse og vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene skal alltid inngå i saken. Økonomiske konsekvenser må vurderes med henblikk både på utgifts- og inntektsforhold for dem som berøres, herunder statlige, fylkeskommunale og kommunale budsjetter samt næringsliv og enkeltpersoner. Det skal i nødvendig utstrekning inngå grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser. Dersom det foreligger vesentlig usikkerhet ved elementer som inngår i beregningen, må det gjøres anslag både for maksimums- og minimumsalternativer for nytte/kostnader, og foretas vurderinger av hvordan virkningene av tiltaket antas å avhenge av de usikre faktorene [ ]» De krav som settes gjennom NVEs forslag til revidert beredskapsforskrift, er så vidt altomfattende at de samfunnsøkonomiske kostnadene lett kan komme ut av proporsjoner ift. nytten de faktisk representerer. Bare kravet til endret klassifisering og bemanning av driftssentraler kan komme opp i flere hundre millioner kroner. Så langt vi kan se er det ikke foretatt noen form for kost- nytte vurdering av kravene NVE stiller. Dette er en vesentlig svakhet ved NVEs forslag, og vi etterlyser den utredningen av økonomiske og administrative konsekvenser som NVE etter utredningsinstruksen er pliktig å gjennomføre. Fortolkningen av forskriftens omfang overlates i stor grad til selskapene selv, men vil være gjenstand for senere vurderinger av NVE gjennom NVEs tilsynsvirksomhet. Hvorvidt kravene er tilfredsstillende oppfylt eller ei vil være gjenstand for NVEs fortolkning, med eventuelle sanksjoner dersom kravene ikke er oppfylt gjennom bruk av tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, bøter eller fengselsstraff. Dagens regulering

3 av nettselskapene er blant annet basert på en økonomisk modell hvor selskapenes effektivitet måles og sammenstilles. Det er derfor viktig at de kravene som stilles kan imøtekommes innenfor forsvarlige økonomiske rammer for selskapene og at oppfølgingen av de kravene NVE stiller ikke medfører skjevheter i rammebetingelsene mellom selskapene. Dette gjelder både i forhold til NVEs økonomiske regulering av nettselskapene, og for produsentene som konkurrerer i et internasjonalt marked. 3 NVE har nedlagt et betydelig arbeid i å utvikle ny veileder for gjeldende beredskapsforskrift og har i denne sammenheng fått mange kritiske tilbakemeldinger fra bransjen som til dels er tatt hensyn til. Mange av de "nye" kravene som er fremkommet i veiledningsarbeidet, er nå foreslått tatt inn i selve forskriftsteksten. Det er krevende å se tydelig hva som nå er med i forskrift og hva som vil bli liggende igjen som veiledning. Vi forutsetter at veilederen på nytt må revideres i forhold til den nye forskriften. I den sammenheng forutsetter vi at det ikke blir ytterligere tilstramninger av kravene som stilles til sektoren. Flere av de krav og skjerpelser NVE innfører, innebærer for flere selskaper betydelige behov for investeringer, nyrekruttering og opplæring av ansatte. Ikrafttredelse av ny forskrift allerede gir de berørte selskapene svært kort tid til å få dette på plass. Dersom NVE opprettholder kravene, vi vil oppfordre NVE til å introdusere overgangsordninger, som sikrer en fornuftig implementering av de endelige krav. Spesifikke kommentarer I det etterfølgende kommenteres de enkelte kapitler og paragrafer særskilt. Kapittel 1: Innledende bestemmelser 1-3 Hvem forskriften er rettet mot Forskriftens virkeområde og hvem som omfattes bør tydeliggjøres. Forskriftsteksten kan tolkes dit hen at også selskaper som ikke er direkte regulert av energiloven gjennom konsesjoner, også omfattes (eks. leverandører, underleverandører, konsulenter, entreprenører etc.) Dersom dette er tilfelle bør hjemmelsgrunnlaget og virkeområde tydeliggjøres. 1-4 Definisjoner Forståelsen av omfanget av forskriftens krav vil i stor grad baseres på en fortolkning av en rekke begreper som ikke er entydig gitt. Videre er begreper definert på flere ulike steder i forskriftens forarbeider (eksempelvis 5-2 under merknader er kraftstasjoner, transformatoranlegg og kraftledninger definert). Det vil være fordelaktig om alle definisjoner i størst mulig grad samles, at sentrale begreper som legges til grunn for dimensjoneringen av beredskap og sikringstiltak gis et reelt innhold og at definisjonene er gjennomgående for alle forskrifter NVE utgir. Alternativt bør dette tydeliggjøres i forarbeidende til forskriften. Eksempelvis opererer NVE med begreper som effektiv, sikker, rask, relevant, vesentlig, normal, påregnelig etc. Det er for eksempel uklart om NVE med effektiv henviser til økonomisk effektivitet eller til en arbeidsmessig utøvelse eller ytelse. Tilsvarende er det uklart om begrepet sikker knyttes til HMS krav og personsikkerhet eller trygghet/garanti for tilgang til ulike ressurser, tjenester og materiell. Hva som er relevant og normalt vil kunne oppfattes svært subjektivt. Begrepet påregnelig kan knyttes til sannsynlighetsberegninger, empiri, eller generell erfaring/sedvane. Begreper knyttet til IKT kan i mange tilfeller gis et stort tolkningsrom og bør med fordel tydeliggjøres. Definisjonen av driftskontroll er utydelig og skaper uklarhet i forhold til eksempelvis vern. Vern er å oppfatte som lokalkontroll og det er kun kommunikasjonen mellom vernene som omfattes som del av driftskontrollsystemene. Forskriften bør tydeliggjøre forskjellene mellom driftskontroll og lokal kontroll. Kontrollanlegg og driftskontrollsystemer må defineres tydeligere og hvor grensesnittet mellom dem går.

4 I det etterfølgende gis noen forslag til definisjoner: 4 Driftskontroll En funksjon som er etablert i et selskap og blir normal utført i en driftsentral og lokalisert på et annet sted enn der prosessen(e) blir utført. Driftskontrollsystemer Felles begrep for systemer som brukes for å utføre driftskontroll og innbefatter telefon-, samband og nettverkssystemer og SCADA systemer. SCADA systemet kommuniserer med kontrollanlegg(ene). Kontrollanlegg Et kontrollanlegg er et eller flere lokale systemer med funksjonalitet som beskytter, kontrollerer og automatiserer en prosess og kan gi mulighet for lokal styring og overvåking samt ha grensesnitt til driftskontrollsystem(er) for overordnet driftskontroll. Samband/nettverk Systemer som brukes for overføring av tale, bilde/video og datakommunikasjon for driftskontroll og administrative funksjoner. Sambandsanlegg Samling av samband/nettverk systemer på et sted, inkludert strømforsyning/nødstrømsforsyning. Kapittel 2: Generelle krav 2-1 Ansvar Generelt er det positivt at forhold som foreligger som krav i veileder konsentreres og overføres til forskrift. Imidlertid vil dette etter vår oppfatning være nye krav ettersom de endrer status fra å være veiledende til å bli konkrete krav. Da er det også nødvendig med en kost-/nyttevurdering av de nye kravene. I forskriften understreker NVE at det er leder av virksomheten som er ansvarlig for beredskapen. DSB fokuserer på sin side på eier av virksomhet i sine forskrifter. Eiers ansvar i forhold til beredskapskrav gitt av NVEs forskrifter kan med fordel utdypes nærmere. 2-4 Risiko- og sårbarhetsanalyser Forskriftsteksten (gjelder mange paragrafer) opererer med begrepet alle. Dvs. at en skal identifisere risiko og sårbarhet ved alle funksjoner, anlegg og tiltak som har betydning for å oppfylle kravene i forskriften. Dette kan i ytterste konsekvens resultere i en meget stor og detaljert liste over hendelser som skal vurderes. Dette, med mindre det kan dokumenteres, er ikke i tråd med energilovens intensjon om samfunnsmessige rasjonalitet, og omfanget bør derfor avgrenses nærmere. NVE har et stort fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser. Etter vår vurdering er det hverken omfanget eller hyppigheten av slike analyser som er viktig. Det er kvaliteten på det arbeidet som utføres og ikke minst hvordan analysene tas inn i et helhetlig risikostyringskonsept som er avgjørende. Dette bør NVE legge større vekt på. Forskriftskrav om oppdatering av RoS- analyser bør knyttes opp til vesentlige endringer som har betydning for beredskap i vid forstand. Dette kan gjøres ved tilpasninger av 2-4, som beskrevet nedenfor. Dette åpner for en helhetlig risikostyring samtidig som "sjablong-kravet" om regelmessige oppdateringer ligger i bunn for de KBO-enheter som ikke kan dokumentere en helhetlig risikostyring med fortløpende oppdatering av risikobilde. Flere selskaper har reist spørsmål ved hensiktsmessigheten av årlige oppdateringer og NVE bør vurdere nærmere om det sjablongmessige bør utvides til annet hvert år.

5 5 Systemansvarlig gis adgang til å innhente alle relevante analyser fra alle virksomheter. Det bør tydeliggjøres hva NVE legger i alle virksomheter og at dette gjelder allerede gjennomførte analyser og ikke et generelt krav til å pålegge nye analyser. Forslaget medfører at systemansvarlig får vide fullmakter og en utvidet rolle i oppfølgingen av forskriften, jfr. forslag til endring av 23 i FoS. Etter vårt syn er det prinsipielt feil at NVE flytter sine forvaltningsmessige oppgaver over på systemansvarlig. Forslag til endring i 2-4, 1.ledd: "Alle KBO-enheter skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere virksomhetens risikopotensiale. Analysene skal ha et slikt omfang at enheten kan identifisere risiko og sårbarhet ved alle funksjoner, anlegg og tiltak av betydning, for å oppfylle kravene i forskriften. Dersom helhetlig risikostyring med fortløpende oppdatering av risikoen ved endringer ikke kan dokumenteres, skal analysene skal gjennomgås og oppdateres årlig. 2-5 Beredskapsplanlegging Det er lite hensiktsmessig å legge alle forberedelser og tiltak inn i selve beredskapsplanen. Flere selskaper har god erfaring i å benytte allerede etablerte systemer, som brukes i den daglig operative driften, til beredskapsformål. Kravene til innhold i beredskapsplanene bør derfor også kunne dekkes av andre systemer selskapene allerede har etablert (f. eks. selskapenes etablerte kvalitetssystem og lignende). Med tilstrekkelig kryssreferanse i beredskapsplanen med henvisninger til hvor de ulike dokumentene befinner seg, bør NVEs krav kunne ivaretas på en god måte. Forskriftsteksten bør derfor tilpasses slik at det åpnes for slike løsninger. I ledd vises det til samordning med berørte myndigheter og andre relevante virksomheter, herunder tilgrensende nettselskaper. Omfanget av denne samordningen kan med fordel utdypes nærmere i forarbeidene, herunder forholdet til ekomsektoren, overliggende KBO organisasjon (KDS/ Beredskapsmyndighet) ledd, siste setning regulerer NVE systemansvarligs tilgang til beredskapsplaner: «Systemansvarlig kan for dette innhente alle relevante planer fra alle virksomheter innenfor denne forskrift». Denne hjemmelen er allerede dekket i 12 i FoS og kan sløyfes. Forslag til endring av 2-5: 3. ledd foreslås strøket. 2-6 Varsling og rapportering I 2. ledd bokstav a) AMS er et vidt og i denne sammenheng udefinert begrep og rapporteringskravene bør derfor presiseres. Vil eksempelvis en brutt plombe/forsegling på husholdningsmålere og forsøk på manipulasjon av forbruksdata omfattes av rapporteringsplikten til NVE? Det vil for nettselskapene være hensiktsmessig å registrere slike tilfelle. En særskilt rapporteringsplikt i beredskapssammenheng oppfattes imidlertid som lite hensiktsmessig med mindre åpenbare beredskapsmessig trusler foreligger. Bokstav e) Rapporteringsmengden kan bli stor både for KBO enhetene og NVE uten at det gir spesielle gevinster. Kravet knyttes til begrepet "viktige samfunnsfunksjoner". Dette er ikke et entydig begrep og bør defineres nærmere. I NVEs merknader (siste avsnitt) vises det til bokstav a - h. Bokstav h) fremgår imidlertid ikke av forskriften. 2-7 Øvelser Kravet til øvelser kan bli svært omfattende avhengig av hvordan kravet fra NVE skal oppfattes. I flere sammenhenger krever NVE en beredskap knyttet til alle ekstraordinære situasjoner som kan opptre. I denne bestemmelsen er det ikke satt noen avgrensninger i forhold til hvilke situasjoner det skal øves for.

6 6 Feilsituasjoner med full beredskap bør, etter vårt syn, kunne være med å oppfylle øvingskravet (skarpe øvelser). I forarbeidene bør NVE søke å avgrense øvingsomfanget og kravet bør rettes mot en øvingsplan som går over en periode på for eksempel 3-5 år. Kapittel 3: Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon 3-3 KBO-enheter I første avsnitt henviser NVE til klassifisering iht regulerer vakthold. 5-2 regulerer klassifisering. Samme gjelder henvisningen i merknaden i forarbeidene. Vi antar at dette er en feil henvisning som i tilfelle bør rettes opp. 3-7 Særskilte plikter for Statnett SF Vi oppfatter det som naturlig at Statnett SF, i likhet med andre nettselskaper, underlegges beredskapsmyndigheten i situasjoner hvor energiforsyningen underlegges KBO. Det er imidlertid uklart hvorvidt dette gjelder Statnett som netteier, sentralnettsoperatør, systemansvarlig eller alle tre. NVE kan med fordel tydeliggjøre dette. I forskriften blandes Statnetts roller som netteier, sentralnettsoperatør og systemansvarlig. Det er etter Energi Norges oppfatning viktig med tydelige skillelinjer mellom Statnetts netteierrolle og Statnetts rolle som myndighetsorgan delegert gjennom konsesjon for systemansvaret. Tilsvarende gjelder for andre funksjoner og oppgaver Statnett delegeres av myndighetene. Statnetts rolle knyttet til kraftsystemets faktiske tilstand er først og fremst et ansvar Statnett er delegert som systemansvarlig. NVE oppfordres til å utdype nærmere hva som legges i regionale representanter, hvilke regional inndeling det er snakk om og hvilken myndighet disse regionale representantene har til å iverksette/fastsette pålegg. Forslag til endring av 3-7 Endres til "Særskilte plikter for systemansvarlig" og vurderes flyttet til FoS. 3-8 Prioritering Det er uklart i hvilken grad dette kravet er avstemt med de forpliktelser Statnett har som systemansvarlig og hvilket omfang av effektknapphet det her er snakk om. Er det for totalsystemet, avgrensede regionale områder eller lokale distribusjonssystemer? Er det effektknapphet på grunn av manglende produksjonstilgang regionalt eller nasjonalt, er det et klart ansvar for systemansvarlig å informere beredskapsmyndigheten. Dersom det er lokal effektknapphet, oppfatter vi det som mer naturlig at det er lokal KBO-enhet eller KDS som varsler beredskapsmyndigheten og ikke systemansvarlig. Det er verken naturlig eller hensiktsmessig at Statnett eller systemansvarlig benyttes som mellomledd i varslingen til NVE. Systemansvarspliktene settes ikke til side i ekstraordinære situasjoner og vi oppfatter det som uhensiktsmessig å regulere de samme funksjoner i ulike forskrifter. Det er uklart om systemansvarlig, i tillegg til å ha oversikt over og en rapporteringsplikt for hvordan tilgjengelig effekt skal prioriteres, også her gis fullmakt til å avgjøre hvordan den skal prioriteres. Dette bør avklares. Det er videre uklart om dette kravet er rettet mot prioritering av ledig effekt til sluttkunder, nettkapasitet og/eller produksjonskapasitet i alle deler av kraftsystemet. Hvilke prioriteringskriterier skal systemansvarlig i tilfelle legge til grunn for godkjennelse av utkoblingsplaner, og kan systemansvarlig overprøve nettselskapenes prioriteringskriterier gitt av allerede fastsatte beredskaps- og rasjoneringsplaner. Hvilket økonomisk ansvar ift. KILE og USLA har systemansvarlig dersom de overprøver selskapenes egne planer på en slik måte at de påfører selskapene økte økonomiske tap? Dersom Statnett som systemansvarlig fatter vedtak som medfører økt KILE for andre konsesjonærer, bør Statnett dekke de økonomiske tap konsesjonærene måtte få.

7 7 Kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap 4-1 Reparasjonsberedskap NVEs krav (ref. NVEs merknad i forarbeidene) om at reparasjonsberedskapen skal stå i forhold til alle former for ytre påkjenninger og risiko for andre ekstraordinære hendelser, er svært omfattende. Vi etterlyser den underliggende vurdering av samfunnsmessig rasjonalitet knyttet til kravet. Tidligere har førsteprioritet ved gjenoppretting hvert "Liv og Helse". I NVEs krav vises det til samfunnskritisk virksomhet. Det skapes her uklarhet i forhold til prioritering og behov for en nærmere avklaring av samfunnskritisk virksomhet og hvordan ulik samfunnskritisk virksomhet skal prioriteres seg i mellom. I ekstraordinære situasjoner med flere samtidige hendelser er det nødvendig å sikre liv og helse, dernest gjenopprette sentrale forbindelser for raskt og effektivt gjenopprette strømmen for flest mulig. I en slik prosess kan det være nødvendig, avhengig av definisjonen, å nedprioritere annen "samfunnskritisk virksomhet". 4-2 Kompetanse og personell Det fremgår ikke hvorvidt kravene til kompetanse og personell kommer i tillegg til kravene gitt av kompetanseforskriften og vi ser et behov for en nærmere grenseoppgang og koordinering av krav mellom de to forskriftene. I 3.ledd benyttes utrykket for alle ekstraordinære situasjoner. I praksis vil dette i enkelte tilfeller være umulig å etterkomme. 4-3 Drift i ekstraordinære situasjoner og gjenoppretting av funksjon Det vil i ekstraordinære situasjoner kunne være slik at en ikke greier å gjenopprette funksjon innen kort tid. Dette bør forskriftsteksten gi rom for. 4-5 Transport I 4-4 åpnes det for at ressurstilgangen kan dekkes ved at KBO-enheten sikrer tilgang fra andre (4. ledd). Dette oppfatter vi som formålstjenlig og anbefaler at tilsvarende regulering tas inn i 4-5 Transport. Forslag til endring av 4-5 Transport. Nytt 2. ledd Transportbehovet kan dekkes ved at KBO-enheten enten har dette selv, eller sikrer tilgang fra andre. 4-6 Nasjonal transportberedskap I NVEs merknader til denne paragrafen viser NVE til et nytt krav om at tungtransport skal kunne utføres til "alle havaristeder". Dette kravet fremgår ikke av forskriftsteksten, men vil i enkelte situasjoner, eksempelvis ved ras og skred der veier enten er borte eller sperret, være umulig å innfri. 4-7 Samband Det foregår en diskusjon og et arbeid knyttet til Nødnett i Norge og energibransjens deltakelse i dette. Mange selskaper er usikre på hvorvidt de selv må etablere egne parallelle systemer eller om det gis tid til en tilpasning hvor et mer helhetlig konsept kan utvikles. Det er viktig å skape klarhet for selskapene hvilke investeringer de er pålagt å foreta, og når disse skal være på plass, og hvorvidt nødnettets dekningsgrad og prioritet mellom etatene i forhold til bruk av nettet vil være tilstrekkelig til å innfri NVEs krav. Vi ber derfor NVE avklare dette nærmere i samarbeid med direktoratet for nødkommunikasjon, DnK.

8 Kapittel 5: Klassifisering og sikringstiltak 8 I høringsdokumentet hevder NVE at endringene vil medføre en reduksjon av antall anlegg i klasse 3, spesielt hva angår kraftstasjoner. Dette er imidlertid ikke dokumentert, og de tilbakemeldinger vi har fått, indikerer tvert i mot at kravene trolig vil føre til en økning, med tilhørende økte kostnader for selskapene. Vi oppfatter det som hensiktsmessig at sikkerhetsklasse for fremtidig elektrisk anlegg nå følger direkte av forskriften. Dette gir økt forutberegnelighet for konsesjonærene og vil kunne bidra til effektivisering av arbeidet med planlegging og prosjektering av nye anlegg. Krav om sikringstiltak vil imidlertid som hovedregel gjenspeiles som økte kostnader for konsesjonærene. Kravet om samfunnsøkonomisk rasjonalitet tilsier at økte kostnader må resultere i en tilsvarende sikkerhets- og beredskapsmessig gevinst. NVEs krav må med andre ord være begrunnet i et behov for å øke sikkerhets- og beredskapsnivået i norsk kraftforsyning, og være egnet til å oppnå målsetningen om økt sikkerhet. Vi kan ikke se at en slik vurdering foreligger i dette tilfellet. Det vil være helt urimelig dersom forskriften med de krav som stilles gis tilbakevirkende kraft. NVE oppfordres til å dokumentere de kostnadsmessige konsekvensene og behovet for omklassifiseringskravene. 5-1 Sikringsplikt Tredje ledd er svært omfattende om i det hele tatt mulig å innfri. Dersom eksempelvis en transformator eksploderer eller lignende, vil det ikke være mulig å sikre at den alltid vil være i funksjonsdyktig stand. Grad av pålagt sikringsplikt bør være gjenstand for en vurdering basert på RoS-analyser og en vurdering av tilgjengeligheten for at for eksempel innbrudd, hærverk, sabotasje og andre kriminelle handlinger skal kunne gjennomføres. Videre er sikringspliktens omfang uklart. Vil eksempelvis sikringsplikt for kraftstasjon også inkludere anlegg i vannveiene som luker etc.? Dette kan med fordel tydeliggjøres i forarbeidene. Forslag til endring av 5-1: 3. ledd strykes. 5-2 Klasser Inndelingen i ulike klasser er blant annet basert på anleggenes installerte effekt. Installert effekt er ikke alltid i overenstemmelse med behov og inndelingen blir derfor for generell. Klassifiseringen av anleggene bør derfor vurderes etter anbefaling fra netteier i konsesjonssøknad. Vi ber NVE tydeliggjøre presisering av kraftledninger ref. NVEs merknad " og lignende når dette ikke er del av annet anlegg " Klasse 1 Bokstav a) Det oppfattes som urimelig at det er samme krav for anlegg fra 10-99MVA. Vi foreslår derfor å heve nedre grense for klasse 1 til ca 40 MVA. På denne måte vil mindre kraftverk (les småkraftverk) som er optimalisert ift økonomi både på utførelse og funksjonalitet kunne få realistiske krav. Bokstav b) Viser til begrepet gjennomgangsytelse. Begrepsforståelsen vil være avgjørende i forhold til klassifiseringen av de ulike anleggene og påfølgende krav og kostnader. Begrepet bør defineres nærmere. Etter vår oppfatning bør systemtransformatorer ikke inngå som grunnlag for klassifisering. Dette må avklares. Bokstav c) Omfatter også høyspennings distribusjonsnett, men ikke tilhørende nettstasjoner, ref. NVEs merknad. Dette virker ulogisk og bør forklares nærmere.

9 Bokstav d) Omhandler fjernvarme anlegg større eller lik 50 MW. Det er uklart hvorvidt denne klassifisering innebærer at anlegg med mindre installasjoner enn 50 MW faller utenfor KBO systemet. Vi ber NVE avklare dette. 9 Klasse 2, bokstav b) Forslaget vil resultere i at mange små stasjoner blir oppklassifisert fra klasse 1 til klasse 2. Begrepet "koplingsanlegg" er heller ikke definert i forskriften og skaper uklarhet i forhold til omfanget av slike anlegg. Dersom koplingsanlegg ikke gis en entydig definisjon bør de tas ut av teksten i bokstav b). Rene koblingsanlegg med "gjennomgangsytelse" bør ikke inngå i definisjonen som utgangspunkt for klassifisering. Forslag til endring av 5-2, Klasse 2 bokstav b): Transformator-, omformer- og koplingsanlegg med en samlet ytelse på minst 50MVA og beregnet for et spenningsnivå på minst 100 kv. Klasse 2, bokstav c) Det er mange kraftledninger i dag som er bygget på 36 kv, noe vel også i distribusjonsnettet. Etter vårt ører slike anlegg generelt sett i klasse 1. I den grad slike anlegg vurderes å være av en større berdskapsmessig viktighet, bør de heller løftes særskilt inn i høyere klasser. Forslag til endring av 5-2, Klasse 2 bokstav c): Kraftledning bygget for spenning på minst 40 kv. Klasse 3, bokstav b) Kravet til Transformatorer og koblingsanlegg på 100 MVA eller minst 200 kv vil resultere i at de fleste koblingsanlegg knyttet til kraftstasjoner vil klassifiseres som klasse 3 anlegg. Den foreslåtte ordlyden i bokstav d) vil medføre at et selskap som i dag har driftssentral i klasse 2 og en enkelt transformatorstasjon med en samlet merkeytelse på mer en 100MVA vil få krav om oppklassifisering av driftssentralen. Dette ansees ikke som rasjonelt og vi ber om en nærmere redegjørelse for det beredskapsmessige behovet for kravet. Beredskapsmyndigheten gir åpning for å endre klasse dersom det anses nødvendig. Vi mener klassifiseringen av klasse 3 anlegg vil bli mer treffsikker dersom dette gjøres ut fra individuelle vurderinger av forsyningsområde og beredskapsmessig viktighet for anlegget, og ikke ut i fra en sjablongmessig betraktning av anleggenes ytelse eller spenningsnivå. Vurderingene vil være nødvendig for et fåtall stasjoner utfra en overordnet vurdering fra beredskapsmyndigheten. Alternativt bør ordlyden for klasse 3 bokstav b) endres til...samlet merkeytelse på minst 100MVA og beregnet for et spenningsnivå på minst200kv. Forslag til endring av 5-2, Klasse 3 bokstav b): Transformator og koplingsanlegg skal klassifiseres ut i fra anleggets beredskapsmessige viktighet. 5-3 Sikring av klassifiserte anlegg Formuleringen er generell og det er vanskelig å få tak på hva som helt konkret skal til for at det enkelte krav anses oppfylt av NVE. 5-4 Sikringstiltak for klasse 1 Punkt 2 viser til vedlegg 1 mht. tidskrav for oppdagelse av skader og funksjonstap. Vedlegg 1 inneholder så langt vi kan se ingen slike krav. Henvisningen til tidsrespons bør fjernes, alternativt bør tidskravet fremgå av vedlegget.

10 10 Punkt 3 viser til at skader og funksjon for anlegg skal gjenopprettes uten ugrunnet opphold. Vi ber NVE redegjøre nærmere for hvorfor det stilles krav om utbedring av skader og funksjonsgjenoppretting for småkraftanlegg uten ugrunnet opphold. Vil lave kraftpriser eller dårlig økonomi for kraftanlegget ansees som gyldig grunn for opphold? Vedlegg 1, pkt.3.1: Vi ber NVE utdype hvordan kravet om regelmessig og systematisk ROS analyser for kraftledninger skal forstås i forhold til begrepet alle former for ekstraordinære ytre påkjenninger ref. "..skal det for alle anlegg regelmessig og systematisk gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser overfor alle former for ekstraordinære ytre påkjenninger." Vi ber også om en avklaring hvorvidt jordkabler også omfattes av dette kravet. 5-5 Sikringstiltak for klasse 2 vedlegg 2, pkt. 1.3: Anlegget skal fungere uavhengig av de strømutfall som kan forekomme i ordinær strømforsyning og påregnelig feil i eget strømforsyningssystem. Det er uklart hva NVE legger i begrepet påregnelig feil. Er dette feil med en bestemt statistisk frekvens eller skal det vurderes skjønnsmessig fra selskap til selskap ref. vår kommentar under 1-4 definisjoner. Vedlegg 2, pkt. 2.2 Det fremgår ikke tydelig om de samme krav til alarmsystemer gjelder for både utendørs- og innendørsanlegg. Vi tolker NVEs forslag dithen, at det skal være innbruddsalarm også på utendørsanlegg. Bevegelsesdetektorer må i tilfelle gjenkjenne om det er mennesker eller dyr (fugl osv.) for å unngå falske alarmer. Det er få om noen selskaper som har god erfaring med slike anlegg, hvor systemene stresser driftssentralene med mange feilvarslinger. I flere sammenhenger er det reist spørsmål om det i det hele tatt finnes gode nok systemer på markedet for overvåkning og gjenkjennelse i utendørsanlegg. I den grad NVE ikke kan vise til gode konkrete systemer og løsninger for dette, bør det ikke stilles slike krav til selskapene. Dette bør NVE avklare nærmere. Vedlegg 2, pkt. 2.6 NVE bør klargjøre omfanget av dublerte føringer. Skal dette omfatte alt av kabelføringer, både AC og DC, i en transformatorstasjon og hva omfatter begrepet stasjonsstrøm? Vedlegg 2, pkt. 2.7 Vi forutsetter at begrepet dublering innbefatter systemmessig redundans. Forslag til endring vedlegg 2, pkt. 2.8,: Skal ha dublert nødstrømsanlegg med felles batteribank og Vedlegg 2 pkt. 3.1 og 3.4: Kravet om stålporter og alarm for brann og innbrudd for kraftstasjoner i klasse 2 oppfattes som unødvendig strengt. Portene for klasse 2 anlegg trenger ikke være så solide som i klasse3. Videre virker det uhensiktsmessig dersom portene skal ha en høyere sikringsgrad enn skallsikringen rundt anlegget. RoS-analyser bør danne grunnlaget for nivået på sikringstiltaket i klasse 2. Forslag til endring 5-5, vedlegg 2 pkt. 3.1: Behovet for låsbare stålporter begrunnes ut i fra gjennomførte RoS-analyser for de aktuelle kraftanlegg. Forslag til endring 5-5, vedlegg 2 pkt. 3.4: Behovet for alarmer begrunnes ut i fra gjennomførte RoS-analyser for de aktuelle kraftanlegg. Vedlegg 2, pkt. 3.7 Som pkt. 2.6.

11 11 Vedlegg 2, pkt NVE introduserer et generelt krav til black-start funksjonalitet i alle kraftstasjoner med en samlet ytelse større eller lik 100 MVA. Dette kravet er i motstrid til kravene i dagens FIKS hvor kravet til black-start funksjonalitet settes ut i fra anleggets betydning for gjenoppbygging av nettet, og hvor egenskapene avtales særskilt mellom anleggseier og systemansvarlig. Kravene gitt av FIKS bør være tilstrekkelig. Forslag til endring 5-5, vedlegg 2 pkt. 3.10: Punket foreslås strøket. 5-6 Sikringstiltak for klasse 3, vedlegg 3 Punkt 2.1: Bestemmelsen er ikke tilpasset klasse 3 anlegg i bysentra og er i praksis umulig å oppfylle i slike områder. Punkt 3.3: Verifikasjon av personer er i dag en politisak og ikke en rettighet eller plikt tillagt kraftbransjen. Vi foreslår derfor at kravet om verifikasjon strykes. I motsatt fall må begrepet defineres og gis et reelt innhold. Punkt 4.1.6: Krav til to tilførsler for klasse 3 driftssentraler bør begrunnes ut i fra RoS-analyser og ikke stå som et generelt krav til alle klasse 3 driftssentralanlegg. 5-7 Vedtak om sikring eller klasse Hos enkelte selskaper er driftssentralens klassifisering, som klasse 3, gitt av anleggets størrelse selv om den bare styrer klasse 2 anlegg. Det oppfattes som urimelig at det gis mulighet for at en slik klasse kan opprettholdes etter nytt regelverk. Det er vanskelig å se forskjellen mellom 2. og 3. ledd. Disse foreslås derfor slått sammen. 5-9 Meldeplikt om sikringstiltak Bestemmelsen knyttet til driftskontrollsystemer og meldeplikten for sikringstiltak er uklar. 2. ledd kan med fordel tydeliggjøres i forhold til om kravet gjelder driftssentral/driftskontrollsystemets fysiske lokasjon eller også rene inngrep i eksisterende anlegg (hardware og software). Vi forutsetter at meldingsplikten gjelder for det som beskrives i vedleggene 1-3. Dette kan med fordel presiseres i forarbeidene. 5-11Besøksrestriksjoner Vi støtter i utgangspunktet en innskjerping av krav til besøksrestriksjoner. Anleggseier må imidlertid kunne vurdere behov utover forskrifter om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg, FSE. Det er viktig at NVEs krav ikke skaper uklarhet ift. DSBs regelverk. Begrepet tjenstlig behov (ref. NVEs merknad i forarbeidene) er ikke entydig gitt og bør etter vårt syn åpne for behov knyttet til undervisning, forskning, prosjekter og lignende. I bokstav b) fremmer NVE krav om at "De besøkende må til enhver tid være ledsaget av en erfaren og ansvarlig representant for anlegget". Grad av erfaring og ansvarlighet kan med fordel utdypes i forarbeidene. Dette for å avklare hvilke type personer som kan utføre slike oppgaver (eksluderer dette eksempelvis skoleungdom/sommervikarer?).

12 Kapittel 6: Informasjonssikkerhet Sensitiv informasjon Det er praktiske utfordringer med å identifisere og skjerme sensitiv informasjon slik NVE definerer dette. Eksempelvis gjelder dette enlinjeskjema, som av praktiske hensyn finnes på en rekke kontorer, kontrollrom og arkiver. Vi har forståelse for at detaljerte nettskjema som avslører vitale kritiske punkter i kraftsystemet, må håndteres som sensitiv informasjon. Enlinjeskjema over mindre deler av systemet på distribusjonsnettsnivå er imidlertid ikke av en slik karakter og det bør i større grad overlates til selskapene å vurdere nødvendig skjermingsnivå. Bokstav e) NVE anser nøyaktig kartfesting av jordkabler som sensitiv informasjon, som skal underlegges taushetsplikt. NVE argumenterer ellers for økt åpenhet. Også i denne sammenheng er det behov for åpenhet spesielt i forhold til andre offentlig krav til stedsfesting av kabler, gravemeldinger, grunnavståelser og informasjon til publikum, eksempelvis krav om detaljerte opplysninger om kabeltraseer i byområder. Stedsfestingen vil kunne være hvilket fortau, gangvei, vei, osv. kabelen skal ligge i. Det er viktig at kravene gjenspeiler fornuftige beredskapsmessige behov og gjenspeiler hva som er praktisk mulig i forhold til krav om åpenhet i saksbehandling. Kravet bør derfor fjernes eller avgrenses i forhold til kablenes viktighetsgrad i beredskapsmessig sammenheng. I NVEs merknader i forarbeidene sier NVE at listen a) - i) ikke er uttømmende, men kun er eksempler. Dette skaper uklarhet om hva denne paragrafen egentlig omfatter. Dette bør avklares nærmere. 6-5 Anskaffelser i energiforsyningen Det oppfattes som uhensiktsmessig med en taushetsplikt for "sensitiv" informasjon for anlegg under 10MVA som ikke er klassifisert. Vi foreslår at en slik vurdering knyttes til resultatene av RoS-analyser. 6-6 Begrenset anbudsinnbydelse Det er uklart hvordan selskapene skal sikre at dette ikke kommer i konflikt med anskaffelsesregelverket, som kan gjelde mesteparten av anskaffelser på regional- og sentralnettet. Dette bør NVE avklare nærmere. Kapittel 7: Beskyttelse av driftskontrollsystemer Ekstern inntrenging i driftskontrollsystemer er en potensiell trussel mot en sikker energiforsyning. Rigide krav til isolering/skjerming av slike systemer vil imidlertid kunne komme i konflikt med mulighetene IKT systemer gir for å effektivisere driften og forbedre samfunnsøkonomisk nytteverdi gjennom reduserte kostnader og forbedret leveringskvalitet for kundene. Det vil være svært krevende om i det heletatt mulig å oppfylle politikernes, kundenes og samfunnets forventinger til fremtidens strømforsyning, uten et stort innslag av ulike IKT-løsninger og integrasjon mellom disse. Utfordringen for myndighetene og bransjen blir å finne balansen mellom akseptabel forsyningssikkerhet og gevinsten fra ny teknologisk utvikling. Forskriftens krav bør derfor åpne for å finne hensiktsmessige løsninger. Definisjonen av driftskontrollsystem i fjerde avsnitt og definisjonen av driftskontroll og samband i 1-4 bør samkjøres. 7-3 IKT-sikkerhetskoordinators oppgaver og myndighet Vi ser ikke behovet for å forskriftsfeste IKT-sikkerhetskoordinators oppgaver og myndighet. 2-2 dekker de overordnede krav i forhold til ansvar og myndighet knyttet til beredskapsleder, beredskapskoordinator og IKT-sikkerhetskoordinator. Det er leder for virksomheten som har ansvaret for nødvendig tiltak inkl. planlegging innen IKT sikkerhetsområdet. Det bør være tilstrekkelig at oppgaver utdypes i forarbeidene eller i egen veileder til forskriften. Forslag til endring av 7-3: Paragrafen foreslås strøket.

13 Kontroll med utstyr i driftskontrollsystemet Kravet om å holde oppdaterte lister over alt utstyr som benyttes i driftskontrollsystemet oppfattes som unødvendig og lite rasjonelt. Det er uklart hva NVE mener med alt utstyr og hvor detaljert NVE mener denne listen skal være. Avhengig av hvem som spør, kan dette medføre mye unødvendig arbeid for den enkelte enhet. Det bør etter vårt syn være tilstrekkelig å holde oppdaterte lister over vitalt utstyr for å sikre anleggenes funksjonalitet. NVE forbeholder seg retten til å forby utstyr der det kan være mistanke om at det er manipulert slik at de kan benyttes i spionasje eller elektroniske angrep. NVE opp-modes til å forklare nærmere hvordan dette er tenkt fulgt opp i praksis. Flere selskaper bruker i dag nettverkutstyr der det er logisk skille mellom nettverk for driftskontroll og kontorapplikasjoner i form av VLAN eller MPLS. Det vil bety store kostnader for disse selskapene dersom dette kravet medfører at selskapene ikke lenger kan bruke denne type logisk skille mellom nettverk og at doble sett med nettverksutstyr og fiber i ringstrukturene må etableres. Vi ber derfor NVE begrunne dette kravet nærmere ut i fra beredskapsmessige nytte sett i forhold til kostnaden dette vil påføre selskapene. 1.og 5. ledd gir hver for seg og sammen unødvendige begrensninger på bruk av teknologi, jfr også Forbud mot bruk av GPRS, UHF,VHF, Tetra, o.l til styring og overvåkning, spesielt i distribusjonsnettet, vil gjøre SmartGrid løsninger uaktuelt i Norge. De aller fleste fjernstyrte brytere i distribusjonsnettet i Norge må i tillegg avvikles. Vi forutsetter at dette ikke er hensikten med forskriftsforslaget. Det vil ikke være samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk rasjonelt å bygge ledningsbunden samband evt. radiolinje/satellittkommunikasjon til lokasjoner i distribusjonsnettet for styring og overvåkning. Det må derfor være mulig å benytte trådløs overføring av signal- og styringsinformasjon under forutsetning av at signalene/tilgangen til de sentrale IKT-systemene er sikret. Dersom infrastruktur etablert ifb med AMSutbyggingen skal bli samfunnsmessig rasjonell, må løsningene kunne integreres med øvrige styringssystemer. Forslag til endring av 7-7: Teksten bes reformulert slik at samband og nettverksutstyr ikke kommer inn under denne bestemmelsen. 7-8 Håndtering av sårbarheter og sikkerhetsbrudd Kravene er kostnadskrevende og teknisk krevende med tilhørende krav til høy kompetanse i selskapene. Dette kommer i tillegg til nye kompetansekrav til montørkompetanse ref. kompetanseforskriften, som vil ta tid å implementere og hvor det etter vår oppfatning er avgjørende å se ressursdisponeringen i forhold til den beredskapsmessige nytten av tiltakene. Gjelder også for 7-8, 7-9, 7-10, 7-11, 712, 713. Se for øvrig vår kommentar om overgangsordninger Sammenkobling mellom avanserte måle- og styringssystem (AMS) og driftskontrollsystem Paragrafens formulering og NVEs merknad er uklar. Fysisk og datateknisk samlokalisering/sambruk blandes. Vi ber NVE blant annet klargjøre hva 3. ledd innebærer "Bestemmelsen gjelder til og med det utstyr eller punkt der signalene for å bryte og begrense effektuttak adskilles fra signalene i driftskontrollsystemet." Bakgrunnen for bestemmelsene er å redusere risikoen for uautorisert inntrenging i driftskontrollsystemet via AMS-løsninger. Det er vanskelig å se at denne risikoen er tilstede dersom funksjonen for bryting/struping i AMS-måleren er samlokalisert med driftskontrollsystemene. De to første strekpunktene i merknaden bør derfor sløyfes. I motsatt fall må alle strekpunktene i merknaden være oppfylt for at kravet skal gjøres gjeldende. Der prosessflyt mellom driftskontrollsystemene vil kun gå fra driftskontrollsystem i klasse 1, 2 og 3 i fordelingsnett, må det være mulig å separere driftskontrollsystemene i adskilte driftskontrollsystem i hver

14 14 sin DMZ-sone 1 med klasse 1, 2 og 3 stasjoner der driftskontrollsystem, distribusjonsnett og AMS-nettet kobles sammen. Slik kan innvirkning av blokkering/kompromittering av kommunikasjon mot nettstasjoner/ams på drift av klasse 1, 2 og 3 stasjoner unngås. NVE foreslår selv at nettstasjoner ikke klassifiseres, og det vil da være svært uheldig om utstyr til overvåkning og styring av disse anleggene klassifiseres iht. til driftskontrollsystemenes klasse, som i mange tilfeller vil være klasse 2 og 3. Forslag til endring av 7-13: Der hvor radionett (driftsradio) eller AMS infrastruktur benyttes som deler av sambandsinfrastrukturen i driftskontrollsystemet, skal systemene sikres mot uautorisert tilgang, spredning av uønsket programvare, urettmessig overtagelse etc. etter relevante bestemmelser i denne forskriften Beskyttelse mot EMP og EMI Betydning og krav til EMP/EMI sikring fremstår som rigide og bør dempes. Forskriften krever at selskapene skal ha beredskapsmateriell samtidig som det skal legges opp til alternative løsninger. Dette er en form for dublering som kan koste mye. Vi ber NVE vise den beredskapsmessige nytten sett i forhold til kostnadene disse kravene skaper Særskilte krav til driftskontrollsystem klasse 2 Det er i dag driftssentraler som er klassifisert i klasse 2, men som ikke er døgnbemannet. I det nye forslaget blir det nå satt krav om at slike sentraler skal være døgnbemannet. Dette vil kunne gi store praktiske og økonomiske konsekvenser i forhold til behov for ombygging av sentraler (ref. arbeidsmiljølovens bestemmelser) og rekruttering og opplæring av nye driftssentraloperatører for å håndtere døgnkontinuerlig skiftordning. Etter vårt syn vil det være riktigere å stille redundanskrav til varslingssystemet for hjemmevakt, enn å kreve døgnbemannet driftssentral i klasse 2. En eventuell omlegging vil ta tid og være utfordrende for flere å få på plass innen kort tid: det vil derfor være behov for overgangsløsninger, minimum 2 år, for å muliggjøre en eventuell omlegging. Bokstav f) Ekstern tilkobling til driftskontrollsystem NVE tillater ikke ekstern tilkobling til driftssentral. Det vil være en utfordring for bransjen både ressursmessig og for beredskapen generelt dersom fjernoppkobling for feilretting ikke tillates. Jfr om godkjenning og forhåndsavtalt prosedyre av leverandører. Bokstav g) Systemredundans 2. ledd Her er det ikke samsvar mellom første og siste del av avsnittet. I første del av avsnittet kreves det redundans for det lokale kontrollanlegget. I siste setning overlates spørsmålet om redundans til selskapets avveining. Vi foreslår at første setning endres fra "til og med" til "til" Særskilte krav til driftskontrollsystem klasse 3 Vi stiller spørsmålstegn ved den beredskapsmessige nytten av disse kravene sett i forhold til de kostnader kravene vil påføre selskapene. Bokstav b) Bemanning av driftssentral, stiller krav om 2 operatører og 1 person for IKT støtte døgnkontinuerlig. Dagens antall operatører/personer på vakt til en hver tid er dimensjonert i forhold til arbeidsoppgaver og funksjoner som skal utøves under normal drift. Kompetansemessig passer det ikke å kombinere operatør på driftssentralen og datavakt. Hvis kravet om IKT personell som del av døgnbemanningen opprettholdes, må selskapene rekruttere og lære opp et betydelig antall personer for å dekke et nytt skift. Dette kan ikke være samfunnsøkonomisk rasjonelt og det bør søkes å finne andre mer egnede løsninger. 1 DeMilitarized Zone eller brannmur mellom pålitelige og upålitelige nettverk

15 Vi går ut i fra at kravene til bemanning er knyttet opp mot kravene i 7-10 om at overvåking og kontroll skal kunne utøves uten unødig opphold. Dette er mest relevant for de aller viktigste store nettsentralene. Hvorvidt dette også bør gjelde for sentraler med en mer rendyrket produksjonsprofil er mer usikkert og bør analyseres nærmere. Ordninger med bakvakt og konkrete krav til utrykningstid, kan være det mest relevante alternative tiltaket for å sikre en bedre og mer rasjonell beredskap. Et alternativ til oppbemanning kan være ulike former for samarbeidsløsninger mellom sentraler for å optimalisere resursene som finns tilgjengelig. Slik oppnår en større tilgang på kompetente folk og bedre beredskap til lavere kostnad. Unyanserte og uhensiktsmessige krav til bemanning av driftssentraler vil kunne drive frem sentraliserte løsninger og sammenslåing av sentraler. I beredskapsmessig sammenheng blir da et spørsmål om færre og sentraliserte sentraler snarer svekker enn styrker beredskapen. Kompetanseforskriften regulerer også bemanning på driftssentralene og mulighetene for innleie av nødvendige tjenester. Her bør forskriftene samordnes på en slik måte at det blir praktisk og økonomisk mulig å samarbeide om driftssentralløsninger på tvers av selskap (også for klasse 2 anlegg). Forslag til endring av 7-16, bokstav b) 1. ledd: Driftsentralen skal være døgnbemannet med minimum to personer hvorav den ene kan nås ved en påkallingsordning. I døgnbemanningen skal det i tillegg inngå minimum en person for IKT-teknisk støtte foreslås strøket pkt. b) 2. ledd Ytterligere personell skal kunne møte på kort varsel vil dekke kravet for IKT personell. 15 Bokstav c) 1. og 2. ledd: Tilsvarende 7-15 pkt. f) er kravene til ekstern fjernaksess for strenge og kan forhindre effektiv feilretting og svekke beredskapen. Skjerpede krav er nødvendig, men kravet bør rettes mot å sikre rutiner og systemløsninger og ikke begrense evnen til hurtig og effektiv feilretting. Når driftskontrollsystemet har sikre kontrollrutiner og systemer ref. 7-11, vil det mest rasjonelle være å få bistand fra leverandør og datavakter gjennom sikker oppkobling via VPN og virtuell PC, og ikke begrenses til "særskilt kritiske situasjoner". Bokstav d) Den beredskapsmessige gevinsten ved at virksomheten selv skal eie og drive samband fremgår ikke av NVEs forarbeider. Kravet om 50 % eierskap av samband til driftskontrollsystem klasse 3 er nytt og vil medføre enorme kostnader (flere 100 mill. kroner), spesielt dersom kravene skulle få tilbakevirkende kraft for eksisterende sambandssystem. Forslag til endring av 7-16 bokstav d) 2. ledd: Minst en sambandsvei inkludert Hele setningen foreslås fjernet. Sekundært innføre nytt 3. ledd: Kravet om eierskap kan fravikes dersom man ved leie av samband fra ekstern teleleverandør benytter sambandsbærer, som ikke er avhengig av hjelpespenning i endene. Det skal benyttes mørk fiber (punkt til punkt uten avtapping underveis) og man plikter å inngå avtaler med leverandør som beskriver responstid for feilretting (SLA). I merknaden til dette punktet i forarbeidene skjerper NVE redundanskravet til også å omfatte tilstrekkelig geografisk avstand mellom de redundante løsningene, slik at de i større grad kan motstå at én enkelt hendelse, som for eksempel en storm, kan ødelegge begge samtidig. Det er uklart hvordan redundans er ment sikret og hva som ansees som tilstrekkelig redundans i forhold til geografisk avstand mellom komponenter, eks. hvordan dette kontrolleres i en datasky eller for leide linjer eks. fra Telenor. NVE bør avklare dette nærmere i forarbeidene.

16 16 Bokstav e) De konkrete krav til plassering av EMP rom syns å være fornuftig da en slik løsning medfører økt sikkerhet mht. å opprettholde drift selv om det ene EMP rommet av ulike årsaker skulle bli utilgjengelig. Kravene bør imidlertid deles opp i forhold til den påvirkning de har (unyansert krav i forhold til et bredt trusselbilde) Vern av kraftsystem i regional- og sentralnett Systemvern og generelle vern systemer har ulike funksjoner og bør ikke reguleres av samme bestemmelse. Systemvern, knyttet til forbruks- eller produksjonsenheter, er først og fremst et virkemiddel for å effektivisere utnyttelsen av eksisterende kraftsystem eller unngå eskalerende utfall. Det generelle vernet er sikringstiltak for å beskytte komponenter. De har således ulike virkeområder og funksjonalitet. Det generelle vernet er videre en del av et lokalkontrollanlegg og er normalt sett et autonomt system som skal fungere uten inngripen av personer. Selv om vern kan fjernstyres i forhold til å endre innstillinger, er vernet fortsatt å betrakte som et autonomt lokalt system, og ikke som en del av et driftskontrollsystem. I nåværende forskrift er tilsvarende paragraf holdt utenfor kapittel om driftskontrollsystemet. Begge kategorier vern håndteres av systemansvarlig hvor funksjonskrav settes i FIKS. Vi ser ikke behov for at dette skal reguleres flere steder da dette kan skape uklarhet i forhold til de krav som gjelder. Paragrafen bør derfor vurderes strøket. Med ny teknologi vil ulike systemvernløsninger kunne utvikles til virkemidler hvor en kan sikre forsyning til prioriterte kunder ved feil som medfører effektproblemer, eller ulike rasjoneringssituasjoner. Det er her viktig at myndighetene ikke legger begrensninger på morgendagens løsninger, som kan medvirke til å bedre situasjonen for nettkundene og øke samfunnsmessig utnyttelse av systemet Mobile radionett driftsradio Driftsradio og/eller AMS infrastruktur kan være aktuelt å benytte til overvåkning og styring av punkter i distribusjonsnettet. Kravene i forskriften i vedlegg 1, 2 og 3 og diverse andre bestemmelser om klassifisering og sikring er ikke tilpasset en slik løsning. Jfr. forslaget til endring av Nest siste ledd kan da strykes. Deler av kravene er urealistiske (ref. pkt. a). Anlegg med utendørsantenna i master vil ikke kunne utformes upåvirkbare av elektromagnetiske forstyrrelser. Kapittel 8: Avsluttende bestemmelser 8-8 Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2013 Alle krav som følger av forskriften, gjelder fullt ut og vil bli håndhevet fra samme tidspunkt. I forord står det at NVE tar sikte på å vedta forskriften i desember Vi oppfatter det som urimelig å kreve at alle krav oppfylles med en gang, spesielt når flere av NVEs krav oppfattes som nye og krevende og medfører behov for økt bemanning og anskaffelse av utstyr som tar tid. 8-9 Overgangsregler Elektriske anlegg som omfattes av forskriften kan være ferdig planlagt og prosjektert, herunder kan nødvendig materiell være bestilt før anlegget er klart for idriftsettelse. Hvis kravet til sikkerhetsmessig utforming endres i tiden etter at anlegget er ferdig prosjektert og nødvendig materiell er bestilt, kan dette bidra til forsinkelser og økte kostnader. Hensynet til forutberegnelighet for konsesjonærene kan derfor tilsi at skjæringstidspunktet endres, for eksempel til tidspunktet for meddelelse av konsesjon.

17 17 Dette konkluderer våre innspill til NVE på forskriften om sikring og beredskap. Vi ber om et møte med NVE i tilknytning til NVEs videre bearbeidelse av høringsinnspillene for å redegjøre nærmere for våre kommentarer og de administrative og økonomiske konsekvensene NVEs etter vårt syn vil kunne medføre. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør Marked og Nett Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystemer Kopi: OED

KS'BedriftEnergi. Høring - beredskapsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo

KS'BedriftEnergi. Høring - beredskapsforskriften. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo KS'BedriftEnergi Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Vår ref.: Deres ref.: 201106765-12 eb/ivm Vår dato.: l.oktober 2012 Høring - beredskapsforskriften Det vises til

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Skjema for egen evaluering

Skjema for egen evaluering Underlagt taushetsplikt etter energiloven 9-3 jf bfe 6-2. Unntatt fra innsyn etter offentleglova 13. (når utfylt) Skjema for egen evaluering Beskyttelse av driftskontrollsystem Dato for gjennomgang: Ansvarlig

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til opphevelse av kompetanseforskriften og endringer i energilovforskriften

Høringsnotat. Forslag til opphevelse av kompetanseforskriften og endringer i energilovforskriften Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til opphevelse av kompetanseforskriften og endringer i energilovforskriften Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Gjeldende rett... 3 2.1 Krav

Detaljer

7 2012 HØRINGSDOKUMENT

7 2012 HØRINGSDOKUMENT Forslag til revidering av regelverket for beredskap i energiforsyningen og forslag til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 7 2012 HØRINGSDOKUMENT

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Beredskap i kraftforsyninga

Beredskap i kraftforsyninga Sikkerhetsdagene 2011 Beredskap i kraftforsyninga - tydelige krav fordi det er viktig for hele samfunnet - Arthur Gjengstø E-post: argj@nve.no Mobilnettet nede i Hordaland og Rogaland (VG Nett) Flere

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Trenger du veiledning? Dukker det opp spørsmål under foredraget du mener kan utdypes i veiledningen,

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

Tema for tilsyn 2011

Tema for tilsyn 2011 Funn på tilsyn 2011 11. januar 2012 Johannes Sjo Steinsvåg Seksjon for beredskap Tema for tilsyn 2011 Standard tilsyn: Drift og ggjenoppretting gunder ekstraordinære forhold Risiko- og sårbarhetsanalyser

Detaljer

Brannforum 2012. Erfaringer med sikring mot inntrengning i kraftforsyningsanlegg. Leif Vikane, Statnett

Brannforum 2012. Erfaringer med sikring mot inntrengning i kraftforsyningsanlegg. Leif Vikane, Statnett Brannforum 2012 Erfaringer med sikring mot inntrengning i kraftforsyningsanlegg Leif Vikane, Statnett Beredskapsforskriften 5.5 C) Klasse 3 Anlegget skal være utført og utstyrt etter høye krav til sikring.

Detaljer

Forum for koblingsanlegg Oslo 16. oktober 2012 Sikring av kraftanlegg, hvor står vi - hvor går vi? Beredskapsmyndighetens krav og tilsyn

Forum for koblingsanlegg Oslo 16. oktober 2012 Sikring av kraftanlegg, hvor står vi - hvor går vi? Beredskapsmyndighetens krav og tilsyn Forum for koblingsanlegg Oslo 16. oktober 2012 Sikring av kraftanlegg, hvor står vi - hvor går vi? Beredskapsmyndighetens krav og tilsyn - info. om revidert energilov (beredskap) - revisjon av BfK - gjeldende

Detaljer

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand Samarbeid om driftsradio i Buskerud 10.02.2015 Otto Rustand Agenda Kort om EB Krav fra myndighetene i vår bransje Vurderinger rundt valg av DMR E-verkssamarbeidet Erfaringer fra bruk Vannkraftproduksjon

Detaljer

Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS - 2012. Tirsdag 16. Oktober 2012 - Thon Hotel Opera, Oslo Bjørn Walther

Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS - 2012. Tirsdag 16. Oktober 2012 - Thon Hotel Opera, Oslo Bjørn Walther Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS - 2012 Tirsdag 16. Oktober 2012 - Thon Hotel Opera, Oslo Bjørn Walther Konsesjon Konsesjon NVE Energiloven Vassdragsreguleringsloven Industrikonsesjonsloven Energilovforskriften

Detaljer

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT '  Deres ref Vår ref Dato 14/1448- 5 0 IX I. J DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" BKK Nett AS Postboks 7050 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 1 6 APR 2015 Klage på NVEs vedtak om vilkår for tilknytning og anleggsbidrag - nettilknytning

Detaljer

Notat. Statnett. OA-v. Sak:

Notat. Statnett. OA-v. Sak: Statnett Notat Sak: Veileder for når systemansvarlig skal informeres og deretter ev. fatte før idriftsettelse av nye anlegg eller endringer i egne anlegg i eller tilknyttet regional- eller sentralnettet

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester MYNDIGHETER OG VANNKRAFTUTBYGGING kompetent - kreativ - komplett Hvordan planlegge et utbyggingsløp (jungelboka) Halvor Aarrestad, sivilingeniør elektro

Detaljer

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av 1. Forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 2. Forskrift 11. mars

Detaljer

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt Opplandskraft DA Postboks 1098 Skurva 2605 Lillehammer Vår dato: 27.01.2003 Vår ref.: NVE 200107023-9 emk/ave Arkiv: 912-653.4/Opplandskraft Saksbehandler: Deres dato:: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning

REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning Formål Formålet med dette REN bladet er å gi oversikt og struktur til prosessen mellom potensiell Innmatingskunde og det

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Risikovurdering av AMS

Risikovurdering av AMS Risikovurdering av AMS Frank Skapalen Seksjon for beredskap, energiavdelingen NVEs BfK-seminar 11. januar 2012 Rekkefølge Formål med AMS, funksjoner Hva vi har jobbet med i risikovurderingen Scenarioer

Detaljer

Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging av næringsbygg (K3) på Fornebu

Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging av næringsbygg (K3) på Fornebu A' DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Hafslund Nett AS 0247 Oslo Deres ref Odd Harald Knudsen Vår ref 03/02036-3 EV HGB Dato 18.11.2005 Klage på NVEs vedtak om fastsettelse av anleggsbidrag - bygging

Detaljer

Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS LEDD)

Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS LEDD) 1 Regional- og Sentralnettsdagene 16. 17. april 2008, Oslo Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS 14. 2. LEDD) Øivind Håland Agder

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

DSBs og NVEs regelverk - Samordnet regelverk? - Felles myndighetskrav?

DSBs og NVEs regelverk - Samordnet regelverk? - Felles myndighetskrav? Temadag: HMS Bedre risikovurderinger SJA Clarion Hotel Royal Christiania 11.10.2011 DSBs og NVEs regelverk - Samordnet regelverk? - Felles myndighetskrav? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon.

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon. Spesifikasjon 03-02-02 KONTROLL AV BOLIGER, HYTTER OG LIGNENDE Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS Statnett er av NVE gitt ansvar for hele kraftsystemet, dvs. at produksjon,overføring og forbruk fungerer og spiller godt sammen Ansvar og myndighet er definert i Forskrifter om Systemansvar - FOS FIKS:

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt 9 2015 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger

Detaljer

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Kraftforsyningens Distriktssjef - Nordland - Harald M Andreassen - Nordlandsnett er en del av konsernet Bodø Energi AS Administrerende Direktør Adm.sjef

Detaljer

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen Forslag til ny forskrift om energiutredninger Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen g Hvorfor foreslås endringer? Nettmeldingen Forsyningssikkerhet Behov for mer detaljert forskriftstekst Forslag

Detaljer

Statnett SF Avdeling Vern- og Kontrollanlegg Seksjon Vern og Feilanalyse. Jan-Arthur Saupstad Fagansvarlig

Statnett SF Avdeling Vern- og Kontrollanlegg Seksjon Vern og Feilanalyse. Jan-Arthur Saupstad Fagansvarlig Statnett SF Avdeling Vern- og Kontrollanlegg Seksjon Vern og Feilanalyse Jan-Arthur Saupstad Fagansvarlig Fasitdagene 15-16. November 2011 Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet 22 Feilanalyse og

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Et selskap i FEAS-konsernet. Muligheter og trusler ved forskriften. Sett fra entreprenør

Et selskap i FEAS-konsernet. Muligheter og trusler ved forskriften. Sett fra entreprenør Muligheter og trusler ved forskriften Sett fra entreprenør 17. april 2012 INNHOLD 1. Overordnet refleksjon 2. Nett AS 3. Vakt & Beredskap 4. Mulige utfordringer 5. Oppsummering Kort om Nettpartner.. Tjenester

Detaljer

Kompetanseforskriften konsekvenser og muligheter. Advokat Gunnar Martinsen

Kompetanseforskriften konsekvenser og muligheter. Advokat Gunnar Martinsen Kompetanseforskriften konsekvenser og muligheter Advokat Gunnar Martinsen Hva er tema? Hvem gjelder forskriften for? Hvilken bemanning og kompetanse må selskapene ha? Hva kan man fortsatt kjøpe fra andre

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer. Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes asrr@nve.no Nettseksjonen NVE

Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer. Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes asrr@nve.no Nettseksjonen NVE Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes asrr@nve.no Nettseksjonen NVE Disposisjon Hva er kraftsystemutredninger Innhold og krav til

Detaljer

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Vi viser til Deres anmodning om å gi innspill til Fiskeri og Kystdepartementets brev

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

Friluftslivets farer - sikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA

Friluftslivets farer - sikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Friluftslivets farer - sikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Presentasjon på EBLs temadag 29.10.2009 Jørund Krogsrud juridisk seksjon, NVE Følgende

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr Norges vassdrags og energidirektorat Vår dato 16.11.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Deres dato nve@nve.no Vår referanse Deres referanse Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Detaljer

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen

Nødnett - status. Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012. Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nødnett - status Beredskapsforskrift for kraftforsyningen (BfK) Seminar - Oslo 11 januar 2012 Truls Sønsteby - NVE, Beredskapsseksjonen Nye tilleggsopplysninger (pr 15 januar) Siden fordraget ble holdt

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging

Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging Tom Tellefsen Direktør Systemdrift og markedsoperasjoner Hovedutfordringer

Detaljer

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker - Vi skal ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn,

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962986633 Dato: 07.10.2014 Varighet: 9.9.2044 Ref: 201006400-50 Kommune: Bærum Fylke: Akershus Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50

Detaljer

NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser HØRINGSNOTAT 1 (7) Standard Norge v/ Jørgen Birkeland Postboks 242 326 LYSAKER Vår referanse (jbi@standard.no) HØRINGSNOTAT FRA SKANSKA NORGE AS NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften Vår saksbehandler Simon Kiil Vår dato Vår referanse 2013-09-10 A03 - S:13/02202-5 Deres dato Deres referanse 2013-06-11 13/1249 Antall vedlegg Side 1 av 5 Fornyings-, administrasjonskirkedepartementet

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land A DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Statnett SF Postboks 5192 Majorstuen 0302 OSLO Deres ref Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land Det vises til Olje- og energidepartementets

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum Side 1 av 5 Deres dato 2014-05-02 Vår dato 2014-07-02 Deres referanse A61185 Vår referanse H 40882 LINK arkitektur AS Att: Camilla Mohr cam@linkarkitektur.no Vår saksbehandler Ørn Even Hynne Kopi til rn@linkarkitektur.no

Detaljer

Leder for sikkerhet (høyspenning); Utpekt person som har fått ansvar for elsikkerheten på arbeidsstedet.

Leder for sikkerhet (høyspenning); Utpekt person som har fått ansvar for elsikkerheten på arbeidsstedet. Dokumentnummer: 1178330 rev. 12 Side: 1 av 8 1 Styrende policy og lovgivning Instruks for idriftsettelse og melding av elektriske anlegg er underlagt Funksjonspolicy for elsikkerhet. Forskrift om sikkerhet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet NVEs Høringsdokument 3:2012: Foreslåtte endringer i leveringskvalitetsforskriften Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012

Detaljer

Hvordan styre informasjonssikkerhet i et dynamisk trusselbilde? Tommy Molnes Security Manager Digital Sikkerhet AS

Hvordan styre informasjonssikkerhet i et dynamisk trusselbilde? Tommy Molnes Security Manager Digital Sikkerhet AS Hvordan styre informasjonssikkerhet i et dynamisk trusselbilde? Tommy Molnes Security Manager Digital Sikkerhet AS Agenda Hva skal vi beskytte? Hvilke krav stilles? Forskrift om beredskap i kraftforsyningen

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.: 200705911/1 99089-1 Oslo, 29.10.07

Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.: 200705911/1 99089-1 Oslo, 29.10.07 Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo JUSTISDEPARTEMENTET 3 1 OKT 2007 SAK9NR.: 0 AVO ONT EH; wn4 MttL OOK,NR - ARItIVKODE: Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.:

Detaljer

om informasjonssikkerhet og tilgjengeliggjøring av data Bjørn Lytskjold / seksjonssjef Geoinformasjon / NVE bel@nve.no

om informasjonssikkerhet og tilgjengeliggjøring av data Bjørn Lytskjold / seksjonssjef Geoinformasjon / NVE bel@nve.no om informasjonssikkerhet og tilgjengeliggjøring av data Bjørn Lytskjold / seksjonssjef Geoinformasjon / NVE bel@nve.no Disposisjon Generelt om GIS & temadata fra NVE Tilgjengeliggjøring & distribusjon

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA

Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Presentasjon på Energi Norges temadag om sikring på og ved dammer av hensyn

Detaljer

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 «Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang 24.09.2015 24.09.2015 Og jeg kan dokumentere med GPSkoordinater! HALLELUJA! 24.09.2015 Tema

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Deres ref.: 1593508 Tlf.: 22 95 91 86. Statnett SF - 420/132 kv transformering i Svartisen. Oversendelse av tillatelse

Deres ref.: 1593508 Tlf.: 22 95 91 86. Statnett SF - 420/132 kv transformering i Svartisen. Oversendelse av tillatelse Noiges v.3ssdrags- og er e.idirekto(ar H/o3L93(- N V E Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO 2 3 NOV 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106390-14 kn/kmar Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: 17.11.2011 Kristian

Detaljer