Rindal - Porten til Trollheimen

Transkript

1 1

2 Rindal - Porten til Trollheimen Lokalsamfunnet Rindal Rindal kommune og Rindal sokn er samme størrelse geografisk. Kommunen ligger 95 km fra Trondheim og 130 km pluss ferje fra Molde. Den grenser i nord mot Hemne og Orkdal, i øst mot Meldal, i sør mot Rennebu og Oppdal, og i vest mot Surnadal. Innbyggertallet er Iflg. SSBs framskriving er det venta en vekst i folketallet opp til vèl i Arealet er 640 kvadratkilometer. Kart fra Trollheimsporten. Rindal er den eneste kommunen i Møre og Romsdal som ikke grenser mot havet. Rindal blir ofte omtalt som «Porten til Trollheimen», og har variert natur. Nederste delen av bygda, Aune ved grensa mot Surnadal ligger bare 45 moh., mens grensa mot Meldal lengst opp i bygda ligger på 280 moh. Fra fylkesgrensa i øst renner elvene Lomunda gjennom Lomunddalen og Tiåa gjennom Rindalsskogen. Disse to elvene går sammen til elva Surna ved Rindalsskogen, som renner sørvestover 2

3 gjennom hoveddalen. Rinna er ei sideelv til Surna, og disse møtes ved Bolme. I sør strekker kommunen seg inn i Trollheimen og det høyeste fjellet i Rindal er Trollhetta 1616 moh. Nord for hoveddalen er fjellene mye lavere med bare en topp over 1000 moh. Rindal er både vestland og innland, Nordmøre og Trøndelag samtidig både hva kulturlandskap, byggeskikk og levesett angår. Vinteren pleier å være både lang og stabil, og vi liker å kalle oss for Skibygda. Løypenettet er omfattende, skimiljøet likeså. Snart kommer gamle fabrikkmaskiner fra Landsem- og Trollski til sin rett på det nye Skimuseet i bygda. Næringsliv Rindal er en landbruks- og industrikommune. Møbel- og treindustri er den største enkeltnæringa i kommunen. Om lag 26 prosent av arbeidsplassene er innen industri, mens landbruk sysselsetter 21 prosent. Til sammen finnes her ca 250 bedrifter og foretak. Noen av dem er ikke aktive. I tillegg kommer 100 aktive gardsbruk. Vi har også servicetilbud med fire kafeer, hotell og pensjonat. Det kan være at kommunen med sine tre interiørbutikker kommer ganske høyt mht antall interiørbutikker pr. innbygger. Antallet leger holder seg stabilt på to. Her finnes ikke psykolog eller psykiater i mils omkrets. Men alternativ medisin og coaching har vi rikelig tilbud av. Antallet praktiserende innen alternativ medisin og coaching er økende. Per i dag har vi tilbud om alternativ medisin fra fire firma, vi har en coach og to som er under utdannelse. De fleste arbeidsplasser finnes i kommunal sektor med forvaltning og tjenesteyting. Kommunen aleine har snaut 200 ansatte. Rindal kommune har flere ganger i løpet av 2000-tallet blitt kåret til Landets beste kommune å bo i, i følge levekårsundersøkelsen av Statistisk Sentralbyrå (SSB), siste gang i SSB kåret Rindal til landets 7. beste likestillingskommune i Norge og best i Møre og Romsdal i I tillegg ble Rindal kommune kåret til landets 3. beste kommune på service i Forbrukerrådets kommunetest i

4 Kultur Som i så mange andre mindre kommuner er det også i Rindal det frivillige kulturområdet med lag, foreninger og organisasjoner som står for grunnfjellet i kultur-og fritidstilbudet. Rindal kommune har en sentral rolle i samarbeid med det frivillige i ulike sammenhenger og står selv for en god del arrangement. Rindal kommune har også ansvar for fire sentrale kulturinstitusjoner; Rindal skimuseum (tidl. bygdemuseum), Rindal folkebibliotek, Rindal kino og Rindalshuset som er flerbrukshus med en rekke tilbud og fasiliteter. Lag/foreninger I Rindal er det registrert ca 50 lag og foreninger innen området fritid, kultur og idrett, hvor av de fleste innen segmentet idrett, skytterlag og velforeninger. Aktiviteten innen de enkelte lag svinger litt i perioder, men stort sett har dette vært stabilt over tid. Idrett Det er helt klart idrettsbevegelsen som har størst oppslutning, og som står for den største aktiviteten i kommunen. Rindal kommune hadde fram til årsskiftet 8 idrettslag, men etter en «fusjon» av tre idrettslag er det nå 6 aktive klubber. Det er et stort fleridrettslag Rindal IL, og flere mindre særklubber som Taekwondo-, klatre-, pistol- og motorklubb. Disse tilbyr sine over 1000 medlemmer et godt idrettstilbud, og det legges det ned en stor dugnadsinnsats gjennom året. Friluftsliv De siste 10 åra har det vært en oppblomstring i tilrettelegging og organisert aktivitet innen friluftsliv og fysisk aktivitet i folks nærmiljø. Etableringen av turstigruppa tidlig på 2000-tallet har ført til utgivelse av turkart, og en rekke opparbeidede og merkede turstier både til fjelltopper og i nærmiljøområder. Oppbyggingen av flere barnevennlige turmål med gapahuk, fiskeplasser, toalettanlegg og fine stier må nevnes spesielt. Fjelltrimmen, en organisert registering av besøk på fjelltopper i kommunen, har vært en suksess og fått mange flere ut på tur enn tidligere. Museum Sommeren 2014 vil det nye Rindal skimuseum bli åpnet, etter flere års planlegging og bygging. Dette er et byggeprosjekt som er støttet av både stat og fylke, og som er et stort løft for kulturhistorien og formidlingen i kommunen. Det er Rindals sterke tradisjoner inne både aktiv ski-idrett og ikke minst skiproduksjon som er bakgrunnen for denne satsningen. Museet består av et gammelt fjøs som flyttes til det gamle museumstunet, og som vil supplere den eksisterende bygningsmassen ved museet samtidig som det bygges om til et moderne formidlingslokale for skihistorien vår. Ved museet er det dannet en egen venneforening som er en god støttespiller for både aktiviteter og tilbud ved museet, og som bidragsyter i planlegging av skimuseet. Rindalshuset/biblioteket Flerbrukshuset Rindalshuset ble bygd i 1994, og er et sentral sted for både idretts- og kulturaktiviteter med skytebane, klatrevegg, svømmebasseng, kultur-/kinosal, idrettshall og styrketreningssenter. I 2007 ble det foretatt utbygging av huset, og Rindal folkebibliotek flyttet inn i nye lokaler samlokalisert med Rindalshuset. Dette har ført til et godt samarbeid, som bl.a. har ført en meget god tilgjengelighet til 4

5 biblioteket med 48 t. åpningstid pr uke. Rindal kino Rindal kino ble overtatt av Rindal kommune i 1994, og har holdt stand mot konkurrerende medietilbud fram til i dag. Kinoen har de siste 10 åra holdt et jevnt besøk på mellom 3200 og 4500 pr år. Snittbesøket pr. film har derimot gått ned(ligger på ca 20 de siste åra), og framtidsutsiktene for kinodrifta er usikker da det er bestemt at muligheten for overgang til privat drift skal sjekkes ut og at kommunal kinodrift er tatt bort i kommunens langtidsbudsjett. Barn/unge Rindal har et ungdomsråd som fungerer som talerør for ungdom, og som er ansvarlig for ulike tiltak og aktiviteter. Kommunens ungdomskonsulentstilling på 50% ble for noen år siden tatt bort, og det har ført til at arbeidet mot ungdomsgruppa ikke har vært så godt og tett som ønskelig. I løpet av 2000-tallet ble også det private fritidsklubbtilbudet tatt bort. Ungdomskafeen ble nevnt som et bra tiltak i Visitasforedraget av Den skulle snart vise seg å ikke være levedyktig. Rindal er en MOT-kommune, og har hatt godt fokus på dette arbeidet siden Rindal har vært lokalsamfunn med MOT, og er fra 2014 en av 5 kommuner i Norge som er med på MOT-pilot; et utviklingsprosjekt innen MOT-organisasjonen. Større kulturprosjekt på gang. Av større ting innen kulturområdet er byggingen av ny fotball- og flerbrukshall med spilleflate 40 m x 60 m i samarbeid mellom kommune og idrettslag igangsatt, etablering av en ny kultursti med bru (på totalt 5 km) vil bli startet opp i 2014, et større kommunalt kulturplanarbeid er i startgropa og forhåpentligvis vil Bygdehistorieprosjektet for Rindal bli startet opp i løpet av kort tid. Rindal menighet Visjonen for soknet er: Kirka i Rindal er kirka mi. Ei levende og lærende folkekirke som utfordrer til tro og bidrar til et godt lokalmiljø. Kirka mi At de fleste i bygda anser Kirka for å være sin egen, ser vi spesielt i oppslutningen om de kirkelige handlinger. De siste årene har 4-8 barn årlig blitt døpt i Rindal selv om registrert bosted ikke er her. Oppslutningen om gravferd etter Kirkens ordning har de seinere åra vært total. Hva forberedelse til konfirmasjon angår, er det årlig 2-5 ungdommer per kull som velger bort kirkelig tilbud. Folk slutter også bra opp om kirka når det er konserter. Konsertserien Arena:Kirke trekker bra med oppslutning. Når det er gudstjenster av spesiell karakter som f.eks. 5

6 dåpsgudstjenester eller konfirmasjonsgudstjenester, er oppslutningen stor også av dem som ikke deltar i det regelmessige gudstjenestelivet. Hvordan rekruttere flere til å bli aktive kirkegjengere? 1. Møte med kirka og menigheten. Vi legger vekt på kontaktmuligheten som ligger i Kirkevertskap og kirkekaffe. All erfaring tilsier at det ikke kreves spesiell kompetanse for å bidra med kaffe og brød. 2. Engasjert Menighetsråd. Generelt er de som sitter i Menighetsrådet villige til å ta på seg oppgaver i menigheten, - både i og utenfor kirka. 3. Kunngjøring av gudstjenester og andre samlinger. I tillegg til kunngjøringer i kirka, bruker vi plakater på oppslagstavle ved kirkene og på andre offentlige oppslagstavler. Gudstjenestene blir kunngjort i Kirkebladet. Og de blir kunngjort på da også med navn på dåpsbarn hvis det er dåp. Vel og merke etter foreldrenes samtykke. 4. Når konfirmantene blir spurt om hva som er menighetsrekrutterende, peker de ofte på muligheten for personlig vitnesbyrd: «Det er ikke så kjedelig som man kunne tro.» «Det å gå til gudstjeneste er faktisk ganske behagelig.» «Jeg syns det er så fint med salmesang og orgelspill.» 5. Flere deltakere med spesifikke, tidsavgrensa oppgaver. Konfirmantene går inn i dette. Klokkerkorpset likedan. Skulle vi invitert flere fra det såkalt brede lag av befolkningen til å være aktive aktører i gudstjenesten? Hvilke oppgaver skulle de i så fall fått? Gjennomsnittlig oppmøte på gudstjenestene de siste åtte åra er 71. I tillegg har vi en betydelig menighet på Helsetunet som følger gudstjenestene med overføring til tvskjerm. Da vi arbeida med Strategi- og handlingsplan, ville vi kommunisere noe om at gudstjenesten må være av en slik art at de som ikke var der vil føle at de har gått glipp av noe. Med 2061 medlemmer i statskirken og en gudstjenesteoppslutning på 71,1 oppmøtte, blir dette fortsatt en utfordring. Befolkningsutvikling Gudstjenestemenigheten avspeiles av befolkningsmønsteret ellers. Planstrategi for Rindal kommune skisserer: «Aldersfordelinga med mange eldre gjør at det vanligvis er et visst fødselsunderskudd. Bygda er derfor avhengig av netto tilflytting, slik det var i alle åra fra 2008 til 2011.» Videre: «Eldre over 70 år utgjorde i 2012 ca 16,5% av befolkninga i Rindal, mens andelen over 80 år er ca 8%. Mellom vil bygda få flere innbyggere over 80 år enn noen gang tidligere.» Det hender yngste nattverddeltakeren i Øvre Rindal kapell er i alderen 80 pluss. Vi kan gjøre oss refleksjoner om hva som skjer med menighet og menighetsliv om ikke flere tar oppfordringa fra konfirmantene til etterretning, - evt. at konfirmantene lar sin anbefaling angå seg selv. 6

7 Levende og lærende folkekirke. Mangt og mye i menigheten tyder på at Kirken er levende i henhold til Strategi- og handlingsplanen. Hva lærende angår, skjer det etter beste evne fra lesepult og prekestol i hver gudstjeneste. som utfordrer til tro I møte med Ordet blir vi også utfordra til tro. Vi prøver etter beste evne som biskop Odd Bondevik skrev i sin siste visitasmelding: «å la mennesker få lov til å komme til oss med sine spørsmål og med sin tvil, men samtidig våge å gi dem en utfordring.» Dette skjer også ved at gudstjenesteprogram og preken blir kommunisert både på og facebook. Særlig blir det mange treff hvis redaktøren av trollheimsporten er i kirka og fotograferer dåpsbarn. og bidrar til et godt lokalmiljø. Det første som slår oss vdr. lokalmiljet, er kirka som samlingssted ved livets store overganger. Anser folket generelt kirka for å være sin egen, blir også kirka et naturlig samlingssted i både glede og sorg. Videre bidrar vi godt og grundig i lokalmiljøet ved fellestiltak for spesielle aldersgrupper: Babysang, åpent lekested, 4-årsbok, 6-årsbok, utdeling av Bibel til 5. klassingene, konfirmasjon som lavterskel prosess og miljøtiltak, samt leirvirksomheten som trosopplæring. Flere av disse møtepunktene er med sosialt samvær, bevertning og ut-på-tur-fellesskap med eller uten akebrett og bål. Kulturen i kirka kan på sin måte bidra til lokalmiljøet. Vi har godt av å samles i kirka på konserter, - om vi så er utøvende amatører selv eller vi er konsertpublikum. Lokalmiljøet blir også styrka av at folk anser kirkegårdene som felles ansvar. Dugnadsarbeidet i og rundt kirkene betyr mye både for dem som får det utført og dem som gjør jobben i fellesskap. Videre vil vi peke på miljøaspektet når kirkens folk deltar i lokalsamfunnet i egenskap av å være trosopplærer og/eller prest. Det være seg besøk i barnehager før påske, undervisning om Bibelen for 5.klassingene etter at de har vært i kirka og fått Bibel, samt undervisning for konfirmantene. I tillegg kommer andakter ved kantor og diakon eller prest med Guds ord, musikk og sang ved Eldreboligene og på Helsetunet. Etter respons og velvilje å dømme, bidrar vi i høyeste grad til et bedre lokalmiljø. Misjon og evangelisering Menigheten har et misjonsprosjekt i regi av NMS (Det Norske Misjonsselskap) som er vårt: Landsbyutvikling i Etiopia. Vi har en gudstjeneste årlig der misjon og misjonsprosjekt får spesiell oppmerksomhet både i kunngjøringer og offer. Arbeidet fokuserer på å styrke innfødte folkegrupper på landsbygda i Vest-Etiopia gjennom følgende seks innsatsområder: Miljøvern og bærekraftig ressursforvaltning handler om å etablere planteskoler, verne og plante skog, samt gi opplæring i å soltørke murstein og bygge og bruke energisparende ovner. 7

8 Jordbruksopplæring for bønder omfatter klimasensibelt og bærekraftig jordbruk, grønnsaksdyrking, birøkt og stell av frukttrær og husdyr. Forbedring av jordbruksproduksjon gir familier økte inntekter. Det handler om å bekjempe skadelige termitter, plante frukttrær og ta i bruk bedre frøsorter. Familieplanlegging og bedre helse handler om å øke bevissthet rundt familieplanlegging, hygiene, forebyggende helse, sunn mat, samt bevisstgjøringsaksjoner om hiv/aids og omskjæring. Skole- og utdanningssatsningen gir studenter fra sårbare grupper støtte til skolemateriell og skolepenger. Tre alfabetiseringssenter skal etableres, og voksne oppmuntres til uformell utdanning. Også undervisningsmateriell på gumuz, mao og komo deles ut på skoler. Det etableres egne språk- og kulturklubber og et lite ressurssenter hvor språk og kultur bevares og utvikles. Likestillingsarbeidet gir trening i å fremme likestilling mellom menn og kvinner. I tillegg styrkes kvinners økonomiske uavhengighet og menn og kvinners samarbeid i det daglige. I tillegg har vi misjonsstevne for vår region av NMS de gangene dette faller på oss. Menighetsrådet har i inneværende periode bestemt at kirkeofferet julaften skal gå til Kirkens Nødhjelp, mens 1. juledagsofferet går til NMS. Misjonsforeninger Det finnes tre misjonsforeninger for NMS i bygda: En i øvre del av bygda som har møter på dagtid og en i nedre del av bygda som har møter på kveldstid. Sistnevnte forening bærer videre den tidligere Gammelforeningas mer enn hundre år gamle tradisjon med å lage årlig Kyndelsmessbasar, der det årlig kommer inn ca kr. Denne foreningen er 100 år i år, og har både vært barneforening og Unges Misjonsforening. Videre har vi barneforening for NMS i samarbeid med Søndagsskolen. Der har det de siste ti åra vært ca 15 som har betalt kontingent pluss noen som deltar likevel slik at gjennomsnittlig antall ligger på 20. Unntak er glansåret 2009 med 29 deltakere. Målgruppa er barn fra 4 år til 4. klasse. Nesten hvert år har foreningen besøk fra NMSU i Trondheim. Barneforeningen ble stifta i 1907 av sokneprest Johnsen og frue. Ti år seinare stifta prestefolket i Rindal Pikeforening. Fram til 1982 var barneforeningen et ansvar som lå på Prestefrua. Kjernen av frivillige på Barneforeningen utgjør to til å stå for program og to som står for servering av brødskiver og saft. Hver gang er det loddsalg og trekning etter et system som gjør at alle vinner både en av gevinstene barna har bidratt med og ei bok fra et av de kristne forlagene. Barneforeningen bidrar med vèl 2000 kr. til NMSU årlig. Dessuten finnes det en forening for Normisjon. De som hører til der, pleier å ta ansvar for årlig familiejuletrefest på Menighetshuset (tidl. Bedehuset) like etter nyttår. Videre pleier Normisjonsforeningen å stå for møter med sang og preken på Bedehuset de søndagene det ikke er gudstjeneste i soknet, samt gammaldags husmøte på Museet den første søndagen i Kulturvukku. Arbeide for Kirkens Nødhjelp Det er innarbeida at konfirmantene deltar i det som hver fastetid er årets 8

9 konfirmantaksjon for Kirkens Nødhjelp. Både aksjonen med innsamling av årlige +/ kroner, forarbeidet der vi får besøk av KN-ungdommer som motiverer og informerer, samt gjennomføringa av aksjonen utgjør noe positivt. Menighetsrådet er aktive i gjennomføring av aksjonen, og både konfirmanter og (sjåfør-) foreldre blir tatt imot på ein god måte når roden er tilbakelagt. Siden deltakelse i KN-aksjonen regnes som en del av konfirmanttida, er den også en del av konfirmantplanen som både konfirmanter og foreldre er informert om i god tid på forhånd. Bibelgrupper Så langt vi vet, er det per dags dato tre bibelgrupper som har sine faste møter. To av dem følger opplegg fra boka «Å kjenne han som kjenner deg» av Sven Aasmundtveit. Siden sist visitas har noen i menigheten lagt ned et betydelig arbeid med å kartlegge hvem som eventuelt kunne være interessert i å delta i bibelgrupper. Det ble laga til ei større fellessamling på Bedehuset for dem som kanskje kunne være interessert, uten at resultatet ble spesielt målbart. Menighetsskolen har også pleid å stå for felles oppstart-samling for bibelgruppene etter hver sommerferie. I seinere tid har vi sett og innsett at bibelgruppene klarer seg godt uten overstyring av kirkekontoret. Menighetsskolen Da det var visitas her sist, hadde vi Menighetsskole med styre valgt av Menighetsrådet og soknepresten som fast styremedlem. Om ikke Menighetsskolen er lagt ned, har den i alle fall ei pause. Vi hadde mange initiativ, gode tema og ditto foredragsholdere og opplegg, men opplevde at det ble vanskelig å fenge tilstrekkelig til å samle folk. Selvfølgelig finnes det unntak, som da kommunelege Ola Lilleholt var invitert til Bedehuset for å snakke om folkesjela i Rindal. Huset ble fylt til siste stol. Etterpå var det enda til noen som snakka om brød-under, siden det ble kveldsmat til alle. TROSOPPLÆRING Trosopplæringsplan er vedtatt Rindal menighet samarbeider med Surnadal og Halsa både på administrasjon og tiltak. De siste åra har vært preget av prosjekt-tid, og planarbeid. Rindal menighet si trosopplæringsplan ble godkjent i desember Det er godt å komme over på arbeidet med de forskjellige tiltakene som plana inneholder, og å se hvordan de fungerer i praksis. Trosopplæringa starter med foreldrene som kommer for å bestille dåp, og dermed får en samtale med presten. På forespørsel fra hjemmeværende mødre med små barn, ble det starta Åpen lekeplass på Rindal bedehus. Dette ble et samarbeid mellom menigheta og Rindal frivilligsentral. Innholdet i samlinga er småbarnssang og sosialt treff. Ikke alle ungene er babyer så derfor passet det ikke med babysang. 9

10 Det er tilbud om babysang i Surnadal. Et felles tilbud for alle de tre kommunene. Faseprogram Vi satser fortsatt på utdelinger i kirka i forbindelse med gudstjenester. 4-årsbok og 6-årsbok er noe de fleste kommer for å motta. I tillegg prøver vi å ha et bli-kjent treff i forkant av utdelinga. Dette er under innarbeiding, og vi merker at ting tar tid. Et flott utgangspunkt for å kunne engasjere ungene i gudstjenesta og gjøre den betre for dem. Leirene på Gråhaugen fjellstue (felles med Surnadal og Halsa) er hovedtiltak for alle fra 7-14 år. En trosopplæringsleirskole. Her får mange unger noe å bygge videre på. Vi har etter hvert en høyt kvalifisert og stødig ungdomsledergruppe. Mange kommer år etter år. I år er det arrangert fire barne- og ungdomsleire. Konfirmantene er «gullet» og den store muligheten i menigheten. Nesten 100% oppslutning noen år. Et helt år med ungdommer som kommer mer eller mindre frivillig. De gir mange positive tilbakemeldinger, så her gjelder det å finne gode måter å få ut «såkornet» på. Etter konfirmasjonen kan ungdommene være med på ledertrening. Praksisen er å være med på leirene på Gråhaugen. Når ca.15 ungdommer samles for å gjøre en god jobb, blir det mye god lek og undervisning. Her har vi i utdanna mange 10

11 ungdommer fra fjern og nær til lederjobber i sine menigheter. Ungdommene trenger å se at de er flere med samme interesse. Breddetiltak Det er gjort forsøk på å arrangere Lys Våken, Tårnagenter og Kirka mi (bli kjent-kveld i kirka for 7-åringene). Tiltaka har ikke samla så mange unger, og noen ganger avlyst p.g.a. få påmeldte. 7-åringene får tilsendt DVD-en Kirka mi som ble laget i prosjektperioden vår. Samarbeid med frivillige organisasjoner Samarbeidet med frivillige organisasjoner er godt. Barneforening drevet av NMS og søndagsskolen, og 1-2 speidergrupper. Speiderne har pause på grunn av mangel på ledere dette året. Trosopplæringsarbeid krever mange hender, og er derfor avhengig av frivillige. Med de ressursene vi har i staben, er det flott og nødvendig med samarbeid. Vi ser mer og mer verdien av samarbeid mellom sokna og tilsatte. KIRKEMUSIKK Salmesang Den nye salmeboken har blitt innført i Rindal. I forbindelse med det har det blitt gjennomført flere salmekvelder i kirken og på bedehuset. Dette er en god måte å lære nye salmer på, og ellers holde salmesangen i hevd. Dette ønsker vi å fortsette med fremover. I Rindal har vi gjennomgående god salmesang under gudstjenestene, men ser at det i hovedsak er kjernemenigheten som står for mesteparten av sangen. Korvirksomhet Det er to kor tilknyttet menigheten; et barnekor og et ungdomskor. Begge korene ledes av kantor Daniel Bjørlo, i tillegg til trosopplærings-medarbeider Elsa Jensvold som er med og leder barnekoret. Barnekoret Salt & Pepper er åpent for hele barneskoletrinnet, men består som oftest av barn fra klasse. Barnekoret har satset på musikaler for å få en mulighet til variasjon for medlemmene. Vi ser at de fleste slutter i koret når de nærmer seg de øvre trinn av barneskolen. De har imidlertid nå muligheten til å gå over i ungdomskoret som er åpent fra 7. klasse og oppover. Begge korene har øvelse hver uke. De arrangerer sangkveld to ganger i året 11

12 på bedehuset, deltar på en del gudstjenester og opptrer også ellers i bygda. Begge korene har gjennomsnittlig en opptreden i måneden. Samarbeid med annet musikkliv i bygda Det er flere musikere, både profesjonelle og amatører, med tilknytning til Rindal. Disse tar del i det kirkemusikalske arbeidet gjennom deltaking på gudstjenester og konserter. Hvert år arrangeres en julekonsert i Rindal kirke som er en dugnad blant musikkreftene i bygda. Kirken, det lokale koret «Kor Gøttj» og korpset «Blæst`n» rullerer på å arrangere denne konserten. I forbindelse med Rindal sokn sitt 150- årsjubileum i 2007, ble det startet en programserie ved navn Arena:Kirke, som var ment å åpne kirkerommet i større grad enn vanlig til konserter og andre kulturuttrykk. Denne serien har det igjen blitt børstet støv av, noe som resulterte i en konsert i Det er ellers tatt sikte på å arrangere 4-5 konserter/arrangement i denne serien hvert år. Det er i stor grad ment å bruke lokale krefter på disse arrangementene, men det er også ønskelig å hyre inn profesjonelle utøvere på 1-2 arrangement i året. Arena:Kirke er for øvrig et samarbeid mellom kirke og kommune, og arrangementskomiteen består av kantor Daniel Bjørlo, kulturkonsulent Morten Møller og Ole Trygve Fosseide. Instrumenter Det er godt vedlikeholdte orgler i begge kirkene, og gode pianoer. Spillepulten i Rindal kirke er planlagt å flyttes til siden av galleriet hvor den originalt stod. Den står i dag plassert rett foran orgelet, noe som medfører høy lyd for den som spiller, og vansker med å høre menigheten. Det er ellers tilgang på keyboard, gitarer, bass og trommesett. Kirken disponerer også en del lydutstyr som mikrofoner, miksebord og høyttalere, og er i stor grad selvforsynt med lydutstyr når det arrangeres konserter. DIAKONI Besøk/samtaler Diakonen er tilgjengelig for samtale og besøk etter som behov blir meldt. Kontakt formidles via kirkekontoret. Soknepresten har er på besøk, og har faste andakter på sjukeheimen. Diakonen har også hatt noen andakter på Helsetunet i Rindal, og har i den anledning gitt tilbud om individuelle samtaler. Arvid Halsetrønning har vært med og spilt på mange av disse andaktene Kirkekaffe Soknerådet har servert kirkekaffe i kirkebenken etter de fleste gudstjenestene i år. Et enkelt og uformelt tilbud til et sosialt møtested, og til en prat for de som ønsker det. 12

13 Andre tilbud diakonen arbeider med: I Rindal kirke har bønnekrukke vært tilgjengelig. Fra og med våren 2013 ble det også utplassert bønnekrukke i Øvre Rindal kapell. Her gis det mulighet for å skrive bønner på lapper som legges i krukken. Prest/liturg har ansvar for å makulere bønnelappene. Diakonen er medlem i styret for Rindal frivilligsentral og deltar på styremøtene. Rindal sokneråd har oppnevnt en diakonikontakt og en trosopplæringskontakt. Kjellaug Foseide og Dagrun Løset er valgt fra Rindal. De valgte kontaktene fra alle sokna i Rindal og Surnadal samarbeider i et felles forum, sammen med trosopplærer og diakon, om det menighetsbyggende tilbudet i de to kommunene. I 2013 var det et møte på våren og et på høsten. Disse møtene oppleves både nyttig og inspirerende. Det er gitt tilbud om PU-kveld for beboere på habiliteringsavdelingene (Litjtunet og Midtgard). De er invitert sammen med beboere i habiliteringstjenesten i Surnadal. Diakonen går og på besøk til noen som ønsker det, og gir tilbud om samtale og oppfølging etter dødsfall. Det er gitt tilbud om sorggrupper, et samarbeid med Halsa og Surnadal. Soknerådet inviterer hvert år 50-årskonfirmantene til gudstjeneste og middag. SOKNET SOM ENHET Rindal sokn har to kirker og et sokneråd. Dette er velfungerende. Soknerådet har 8 medlemmer ( foruten prest og ordfører), disse valgt fra hele kommunen. Dette gjør at sokneråd og fellesråd er et og samme råd, noe som letter saksgang og administrasjon. Selv om soknet er større enn en del nabosokn, har det sine klare fordeler for kirkens arbeid i hverdagen å bare ha et sokneråd å forholde seg til for de ansatte i kirken. Rindal har et tett samarbeid med Surnadal når det gjelder fellesrådets virksomhet. Dette gjør at det er mulig bl.a. å ha kirkeverge og sekretær tilgjengelig på hel tid. Medlemmer Kjellaug Foseide, leder Tove Flåtten, nestleder Leif Ove Grytbakk, sekretær Edit Solheim Landsem, medlem Dagrun Løset, medlem Johan Helgetun, medlem Elsa Oddrun Jensvold, medlem Lene Gåsvatn (sokneprest) Ola T. Heggem (kommunens representant i fellesrådssaker) Geir Allan Sæther medlem 13

14 (Solfrid Jensvold har permisjon) Varamedlemmer: Sigmund Moen Trønsdal (2. vara) Nils Ingar Halgunset (3. vara) Marie Karin Rønningsbakk (4. vara) Mary Ranheim (5. vara) Ansatte Stilling Stillingsinnehaver Stillingsstørrelse Tilsettingsår Sekretær Sokneprest Jenny Marie Settemsdal Lene Gåsvatn 30 % 100 % Kirkeverge Ingeborg Nordlund 30 % 1993 Kantor Daniel Bjørlo (permisjon 30% på våren) 100 % 2010 Menighetspedagog Vikar Bodil Kvam Åsbø (delvis permisjon) Elsa Jensvold, vikar 50 % (i hele området). (50 % i hele området) Diakon Kirketjenere Kirsti Elise Hjørnevik (delvis permisjon) Aud Brynhild Indset, vikar Einar Lillegård Jan Brødreskift 10 % (80 % hele området) 50 % 50 % Vi er glade for vår trofaste medhjelper Ola Sæther i Rindal kirke og de frivillige klokkerene i begge kirker. En ordning som har engasjert 15 frivillige medarbeidere. Gudstjenestefrekvens Rindal kirke har som hovedregel gudstjeneste to søndager pr. mnd og Øvre Rindal kapell en søndag i mnd. Den ferde søndag er det prestens fridag. Tidligere var det tre gudstjenester i hovedkirken og den fjerde i kapellet. Høytidsdagene blir delt mellom kirkene. Men som de fleste andre plasser vil alle helst ha gudstjeneste i «sin» kirke disse dagene selv om de aller fleste har tilgang til bilskyss. 14

15 Det er konfirmasjonsgudstjenester bare i Rindal kirke, disse er de siste år lagt til lørdager etter foreldrenes ønsker. Kirker og kirkegårder Rindal sokn har en tjenesteytingsavtale med Rindal kommune. Kirkevedlikeholdet ligger under kommunens FDV-avdeling. Det er en årlig befaring der en setter opp prioritering av arbeid. Nå er det maling av Rindal kirke som står øverst på prioriteringslista fra soknet. I tillegg til diverse ENØK-tiltak og isolering av taket. Rindal kirke Medlemstall i soknet 2061 (herav ca i nedslagsfeltet, jfr. Øvre Rindal kapell) Prestegjeld Rindal Prosti Indre Nordmøre Bispedømme Møre Byggeår 1874 Endret 1935, 1990 Arkitekt Helgesen Johan Martin, Tr.heim, Nordan J W, Sæter Ola (rest.) Byggmester Scheistrøen Ole A Materiale Tømmer Planform Langkirke Sitteplasser 519 Altertavle Christen Brun - unik -en av i alt 23 originaler Utført på bygget: Golvbord fra foregående kirke ( ) benyttet som taktro i tårnhetten. 1890: Opprinnelig blytekking på tårnhette erstattet med spon. 1894: Det første orgelet. 1935: Kirken forsterket med barduner på tvers av 15

16 kirkerommet, ny himling og andre innvendige endringer. Restauraurert ved Ola Seter. 1947: Nytt orgel fra Orgelbygger Jørgensen, Oslo. 1962: Taket omtekket med ny Altaskifer. 1966: Benkene omarbeidet (Bergmoen Snekkerv./ark. Torgeir Suul.) 1972: Bårerom og toaletter innredet i våpenhusets ganger. 1975: Utvendig maling. Deler av bordkledningen på sørveggen skiftet. 1975: Tårnet reparert og malt. 1978: Sakristiene oppusset. 1982: Tårnet omtekket med ny kreosotimpregnert spon. Lanterninen nypanelt på 5 sider (tilskudd fra Ra.). 1988: Bårerommet innredet til møterom. Lite bårerom avdelt ved nord-inngang : Råteskader i tårn og veggpanel utbedret (tilskudd fra Ra.). Nye steintrapper ved nord- og sørinngang. Rullestolrampe. 1993: Sakristiet oppusset : Elektrisk ringeanlegg. Brann- og innbruddsalarm : Orgelrestaurering, ny spillepult. 1999: Rømningsveier merket med ledelys installert. 2000/2001: Varmeovner skiftet i Rindal kirke. (Wesseltoft benkevarmere installert) 2001: Ny hvit messehakel og stola sydd av Anne Kvam. 2002: Rindal kirke malt. 2002: Minikjøkken installert/ansiktsløft kirketjenerrom. Skap til kirketekstiler bygd. Varmestyring montert : Svikt i fundament mellom skip og sakristi. Kirken løftet og fundamentert. 2005: Termofotografering utbedring av feil el.anlegg 2006: Nytt gulv og maling av dåpssakristi 2006/2007: Nytt lyd-/bildeanlegg. 2008: HC-toalett. 2009: Ny fiolett messehakel av Lise Skjåk Bræk 2010: Kirkekontrollen utført (tiltak el utført) 2011: Nytt tak (noe stein, ca halvparten gjenbrukt). Kobberbeslag og takrenner oppsatt. 2014: TV-skjerm for visning av gudstjenesteprogram/salmetekst. 16