Livet e er livet Gravplassens rolle som sosial arena

Transkript

1 Livet e er livet Gravplassens rolle som sosial arena med utgangspunkt i en fysisk møteplass fra prosjektoppgaven Utvidelse av Fyllingsdalen Gr.plass i LAA307

2 Problemstilling: Hvordan kan gravplassen utvikles som arena for sosial interaksjon og rekreasjon med utgangspunkt i arkitekt Jan Gehls prinsipper for uterom presentert i boken Livet mellom husene? Som diskusjonsgrunnlag beny es møteplassen fra prosjektoppgaven Utvidelse av Fyllingsdalen gravplass i kurset LAA307 ved UMB på Ås. Bakgrunn for oppgavevinkling: Av våre grøntområder har gravplassen en helt spesiell betydning. Den er et symbol på livets forgjengelighet og en påminnelse om hvor små vi fak sk er se i et historisk perspek v. Som grøntareal har den en rekke kvaliteter. Kan potensialet utny es og gravplassen bli en større sosial arena for rekreasjon enn den er i dag, og i lfelle hvordan kan møteplassene bidra l de e? Det er i dag, særlig i bystrøk et sterkt press på grøntområdene og en oms lling i forhold l hvordan man ser på og bruker gravplassene ville kunne åpne for en flerbruk av disse uten at det går på bekostning av gravplassens kvalitet eller verdiene gravplassen representerer. I oppgaven presenteres først en forenklet inndeling av samfunnet hovedbrukergrupper og en kort refleksjon rundt mulige forenlige behov. Dere er presenteres møteplassen slik den fremsto i LAA307. Enkelte av Jan Gehls prinsipper blir videre presentert før disse konkre seres gjennom diagrammer med utgangspunkt i Fyllingsdalen gravplass. Mo o: Livet e er livet Valgt mo o for prosjektet er livet e er livet og i det ligger det at når livet en gang tar slu fortse er det på gravplassen gjennom andre mennesker. Gravplassen skal med andre ord være et levende sted. Livet e er livet har i llegg en mer posi v ordlyd enn livet e er døden selv om livet e er i de e lfellet har en noe annen betydning. Hva skaper det sosiale livet på gravplassen? - Dri og vedlikehold. Kirkegårdsarbeiderne er en forholdsvis konstant kilde l ak vitet på gravplassen dersom denne er av en viss størrelse; plen skal klippes og vannes, trær og buskvekster skal skjø es og graver skal stelles. Ikke minst skal de legge l re e for gravplassens funksjon nemlig gravleggingen; graver skal graves og fylles igjen. Det prak ske vedlikeholdet, eksempelvis gressklipping og annen skjøtsel kan være en støyende affære og kan slikt se oppleves som en kontrast l s llheten og verdigheten som gravplassen representerer. Vedlikehold er likevel y erst nødvendig og se på den annen side er også de e med på å gi ak vitet og legge lre e for sosiale møter. - Besøk l graver. Gravplassen er de pårørendes minnested for deres kjære. Særlig i den e er at noen er gå bort vil gravminnet kunne være en vik g trøst for mange. E er den største sorgperioden vil nok den enkelte grav bli besøkt noe sjeldnere, hovedsakelig ved høy der. Det vil likevel være en daglig jevn strøm l gravplassen da mange, særlig eldre som har mistet sin ektefelle, har besøket av graven som et daglig ritual. - Urnenedse else. Denne formen for gravlegging er mindre utadgående en kistegravlegging der en vik g del av seremonien foregår på gravplassen. I forbindelse med urnenedse else utgjør bise elsen den sentrale del av seremonien. Selve urnenedse elsen skjer på et senere dspunkt e er kremasjon og de pårørende er da ikke nødvendigvis l stede. - Kistegravlegging med prosesjon. Seremonien lkny et denne formen for gravlegging er en svært synlig form for ak vitet da den o e samler en stor gruppe mennesker. I prosesjonen bæres kisten fra kistebilen l graven med gravfølget gående bak. Det avholdes da i forbindelse med selve gravleggingen en seremoni. - Turgåere. Gravplassen kan for enkelte være et turmål i seg selv eller en del av en runde i nærmiljøet. Er det benker på gravplassen, hvilket det som regel er kan man ta seg en rast.

3 Brukergrupper Følgende er en forenklet inndeling av samfunnets ulike brukergrupper og en vurdering av deres behov. Min bakgrunn for dette er å spørre meg kan enkelte eller flere av disse gruppenes behov dekkes på eller i tilknytning til en gravplass? Barn og unge: Tradisjonelt se har det bli lre elagt spesielt for barns lek gjennom anleggelse av for eksempel lekeplasser og ballbaner. Jan Gehl på sin side viser l undersøkelser at undersøkelser at barn oppholder seg og leker der hvor det foregår mest. I følge ham leker barn i parsellhusområder og etasjehusområder mer på parkeringsplassene, veiene og ved inngangspar ene, altså steder uten spesiell lre elegging for lek, enn på lekeplasser i hagene der det verken er trafikk eller mennesker. Plasser uten fysisk lre elegging som skogbryn eller ved tregrupper s mulerer barnas krea vitet og iboende skapertrang og er vel så populære som de lre elagte. I forhold l nødvendig ak viteter kan man her snakke om skolevei. Ungdom: Denne gruppen har i følge Jan Gehl forholdsvis få krav l selve stedet og behøver derfor lite spesiell lre elegging. Her handler det mer om situasjonen. Gruppen har likevel o e et behov for å kunne trekke seg li unna, og snakke med hverandre. Nødvendige ak viteter for ungdom vil for eksempel være skolevei. Unge voksne og studenter: Nødvendige ak viteter for unge voksne vil kunne være spaserturen l studier, jobb eller byen. Gruppen er sammensa, men av valgfrie ak viteter kan det nevnes å si e og lese, sole seg eller trene, for eksempel i form av en joggetur. Av sosiale ak viteter kan det nevnes å konversere med andre, eller bare re og sle si e og se på livet, andres ak vitet. Voksne (40-60år): Denne gruppen har mange av de samme behovene som gruppen Unge voksne og studenter ; Et sted å si e, noe å se på, gode solforhold. Nødvendige ak viteter vil for eksempel kunne være turen l jobb. Eldre/pensjonister: Eldre mennesker utgjør naturlig nok den største brukergruppen på gravplassen e ersom et ektepar i livets siste fase reduseres l en enke eller enkemann. Den gjenværende besøker graven. Denne gruppen har av naturlige årsaker det største behovet for gode si emuligheter der de kan hvile seg. Si emulighetene er for mange i denne gruppen en forutsetning for å kunne ferdes ute og i følge Jan Gehl er en avstand på maksimum 100 meter mellom si eplasser nødvendig. Kort vei fra vannpost og avfallsdunk l gravminne bør e erstrebes. Er behovene forenlige? Forskri en l gravferdsloven legger enkelte føringer for sømmelig ak vitet på selve gravplassen. Det å skulle legge l re e for f.eks. ballspill, skatepark eller lignende på gravplassen ville naturlig nok medføre en del støy og derfor ikke være forenlig med forskri ens innhold med tanke på å sikre en viss ro på området. Kanskje barn og ungdoms rekrea ve behov i stedet kunne dekkes på grøntareal som grenser l gravplassen? Gjennomfart i forbindelse med skolevei derimot vil være forenlig med gravplassens rolle. E ersom eldre mennesker utgjør den største brukergruppen av gravplassene burde man i høy grad vektlegge å imøtekomme denne gruppens behov. Flere si eplasser i gode omgivelser kommer ikke bare de eldre, men også de resterende brukergruppene l gode. Treningsbehovet som er stort i dagens samfunn ved for eksempel jogging og sykling, er nok ikke forenlig med gravplassens program. S er for slik ak vitet bør i stedet vurderes lagt l grøntområder som grenser l gravplassen.

4 Kvaliteter og egenskaper ved de offentlige grøntområdene I det følgende er det valgt ut tre sentrale grøntområder i dagens samfunn og en vurdering av kvaliteter og egenskaper ved de enkelte. De e for å vurdere om enkelte av kvalitetene kan gjenskapes eller kombineres på eller i lknytning l en gravplass. Byparken En offentlig park kjennetegnes o e av en stor grad av fleksibilitet hva angår ak vitet. Her kan være ballbaner, skatepark, lekeplass og basketballne for å nevne noe. Parken fungerer som en forlengelse av den enkeltes hage eller uteplass og beny es vel så gjerne l sportslig ak vitet som l grilling og piknik. Byparken er heller ikke forbeholdt et mindretall av befolkningen Den er for alle og beny es av en sammensa gruppe mennesker. I følge Jan Gehl kan man snakke om ak ve og passive parker. De ak ve har en høy grad av lre elegging for ak vitet for eksempel i form av ballbinger, skatepark eller lekeapparater. De passive parkene har gjerne store og åpne flater som dermed er nokså fleksible. Byparken er vik gere i dag enn noensinne da boligprisene er høye og sentrumstomtene a rak ve - både å bo i og å bebygge. Grøntarealer i sentrum er derfor mangelvare og har stor betydning for innbyggernes livskvalitet sam dig som de representerer store økonomiske verdier for eventuelle utbyggere. Grøntarealenes betydning for den enkeltes livskvalitet er godt dokumentert innen forskning på området. Parken er en grønn lunge med mulighet for lbaketrekning fra storbyens leven og hast og har slikt se en del likhetstrekk med gravplassen. Fleksibiliteten og valgfriheten l å kunne beny e byparken slik man selv ønsker innenfor rimelighetens grenser er en av byparkens største og vik gste kvaliteter. 100-meterskogen 100-meterskogen er av mange grunner vik g for et lokalmiljø. I seg selv kan den være et turmål med mulighet for ras ng eller den kan være del av joggerunden eller søndagsturen. I hverdagen kan den fungere som en naturlig snarvei l skole eller jobb. For et nærmiljø er den lokale 100-meterskogen en iden tetsskapende faktor. Gravplassen Noe som særlig skiller gravplassen fra de andre grøntområdene er dens åndelige eller religiøse dimensjon. Selve gravminnene kan være et bilde på de e, men det kan også like gjerne være det man ikke ser, men derimot kjenner på med e man entrer porten. Den er et sted for s llhet og kontemplasjon. Forskri en l gravferdsloven understreker de e ved sine føringer. Gravplassen er først og fremst et minnested for de gravlagte og et sted de pårørende kan gå for å søke trøst eller av omtanke for den avdøde. Anleggelse og a erd bør derfor være i tråd med og i respekt for disse behovene. Gravplassen har historisk se sterke tradisjoner omkring symbolbruk og skikker og en spasertur på gravplassen kan på mange måter oppleves som en reise lbake i d. Størrelse og u orming på gravminner, for ikke å snakke om orienteringen og organiseringen av dem gir et innblikk i verdier av en annen d. Et eksempel på de e kan være det klare klasseskillet en eldre gravplass vil vitne om. De velstående kunne ha høye bautaer på sin grav, mens den jevne borger som regel hadde gravminner av den mer diskrete sorten. Gravplassen i dag er mer et u rykk for likhet og likeverd uavhengig av budsje og samfunnslag. De e sørger bl.a. forskri en l gravferdsloven for gjennom for eksempel 23 som legger føringer på dimensjoneringen på gravminne. For utvikling av barn og unges krea vitet er den nærmest uersta elig. Her kan de få lfredss lt skapertrangen samt leke på naturens og deres egne premisser, uten å være ilagt begrensningene som spesiell lre elegging i form av apparater skaper.

5 Opprinnelig møteplass fra Utvidelse av Fyllingsdalen gravplass i LAA307 Formål og funksjon: Møteplassen er ment å skulle fungere som et hvilerepos med si emuligheter langs en gangtrasé i s gende terreng. Selve pausearealet er en forlengelse av gangtraseen; Ønsker man å ta seg en hvil kan man gjøre de e uten å komme i konflikt med passerende gangtrafikk eller gravprosesjoner. Murene er i llegg l å tjene som benker tenkt å skulle ta opp terreng på en diskret måte, de er altså å regne som stø emurer. Skjerming og sjenanse: Møteplassen er ikke trukket langt unna traseen, men har en størrelse og u orming som unngår sjenanse. Avstanden fra si eplassen l gangtraseen er slik at den ikke ligger ukomfortabelt nærme sam dig som den åpner for sosial interaksjon mellom den si ende og den passerende om ønskelig og det faller seg naturlig. Møteplassen er skjermet fra gravarealene ved at den ikke ligger i direkte lknytning l disse. Formu rykk: Møteplassen med si emur og gangtrasé er forholdsvis moderne i u rykket, men sam dig diskret og minimalis sk med rene linjer som forenkler vedlikehold ved behov. U rykket kan kalles rø minimalis sk ved at grovt behandlede materialer er beny et. Møteplassene er ment å spille sammen med omkringliggende vegetasjon som i hovedsak består av furuskog som i seg selv har et forholdsvis rø u rykk.

6 Si emuligheter: Si emulighetene er som nevnt integrert i stø emurene. Murene er av betong og har påmonterte seter av trespiler og utgjør parkens si eelement. Si emuren danner en 90-graders vinkel som muliggjør samtaler med passe distanse, om ønskelig. Det at gangtraseen l gravfeltet ligger i s gende terreng i kombinasjon med at en stor gruppe av gravplassens brukere er eldre med et behov for å si e ned s ller ekstra høye krav l si emulighetene. Si emurene slik de her fremstår har ikke ryggstø e. Vegetasjon: Omkringvoksende vegetasjon består i hovedsak av lyng- og furuskog. Furustammene er det sentrale romdannende element og utgjør veggene i rommet på møteplassen. Bergeføy, Hedera helix er plantet inn mot murene og er ment å skulle klatre på disse i den hensikt å skulle dempe skillet mellom de naturlige omgivelsene og den anlagte møteplassen. Møtet med gravarealet: Møteplassene har ingen direkte lknytning l gravarealene, men ligger i stedet som løsrevede platåer i mellom disse, langs med gangtraseen. Møteplassene har utelukkende én funksjon; nemlig å skulle lfredss lle kravene om anleggelse av hvilereposer i s gende terreng. Innganger l gravfeltene ligger langs med gangtraseen.

7 Jan Gehls prinsipper om det sosiale liv i offentlige rom Jan Gehls prinsipper omhandler først og fremst det sosiale liv i en bysituasjon. Prinsippene er likevel overføre l andre arenaer med potensiale for sosial ak vitet. Prinsippene kan kanskje virke opplagte, men o e er det selvfølgelighetene som har en tendens l å bli glemt i en planleggingsprosess. En bevissthet rundt disse prinsippene er helt avgjørende for å oppnå et vellykket resultat med sosiale og funksjonelle uterom skapt for sam den. Jan Gehl har i sin bok Livet mellem husene forenklet inndelt uteak viteter i det offentlige rom i tre kategorier; nødvendige ak viteter, valgfrie ak viteter og sosiale ak viteter. De nødvendige ak vitetene omfa er den ak vitet som som navnet lsier er nødvendig, for eksempel å gå l jobb, l skole, på bu kken eller å stå og vente på bussen. Det er i stor grad hverdagsak vtene som havner i denne gruppen. De nødvendige ak vitetene påvirkes lite av fysiske forhold og pågår gjennom hele året under nesten alle forhold. De valgfrie ak vitetene er i stor grad be nget av ytre fysiske forhold. Eksempler på slike ak viteter kan være å gå seg en tur eller å si e på en benk og sole seg. Størsteparten av de rekrea ve utendørsak vitetene er å finne i denne kategorien. De sosiale ak vitetene omfa er alle de ak viteter som forutse er at det er andre mennesker i rommet. Eksempler på sosiale ak viteter kan være hilsener, samtaler eller barns lek med andre barn, men også det Gehl omtaler som passiv kontakt det å se og høre andre mennesker. I forbindelse med fysisk planlegging er det i følge Jan Gehl...fem forskjellige muligheter til å formidle eller forhindre henholdsvis isolasjon og kontakt. Disse er gjengitt under. isolasjon kontakt murer ingen murer store avstander små avstander høy hastighet lav hastighet flere etasjer ett plan orientering vekk fra andre orientering mot andre Gjengitt fra Livet mellem husene av Jan Gehl (1980). De e er alle ak viteter som potensielt kan finne sted på en gravplass dersom det lre elegges for det. Effek ve hovedgangtraseer kan beny es l å komme seg raskt frem sam dig som det legges lre e for ak vitet eller skapes rom som frembringer et ønske om å stoppe opp. Figur hentet fra Livet mellem husene av Jan Gehl (1980). Til høyre er en figur hentet fra Livet mellem husene som viser fem ulike prinsipper for uteromsu orming. I følge Gehl vil arbeid med disse prinsippene muliggjøre en etablering av fysiske be ngelser enten for isolasjon eller for kontakt.

8 -Hvordan kan møteplassen optimaliseres ytterligere? Å integrere funksjonene I følge Jan Gehl vil en ytterligere funksjonell integrasjon av møteplassene (...) kunne øke trivselsfaktoren betraktelig. I forhold til integrasjon av funksjoner har Jan Gehl gjort seg noen interessante tanker. Han sier blant annet at...grensene mellom de enkelte funksjoner viskes ut så den ene begivenheten får mulighet til å virke sammen med den andre. Han oppgir familiens stue som et godt eksempel på integrasjon av menneskelige prosesser der alle familiens medlemmer holder på med ulike aktiviteter, men der de enkelte aktivitetene og personene også har mulighet til å virke sammen. Ved å kombinere opplegg for ulike praktiske driftsfunksjoner, og skape punktvise samlingspunkt for disse i tilknytning til møteplassene er det grunn til å tro at attraktiviteten av møteplassene vil øke. Man forsterker da opplevelsen av aktivitet innenfor et ønsket område og besøkende vil ønske å sette seg ned og betrakte det hele. Funksjoner vil for eksempel kunne være vannpost, strømuttak i forbindelse med vedlikehold eller avfallspost. Ved å flytte bekken som renner i utkanten av gravfeltet lengst syd nærmere møteplassen og videre utforme et vannarrangement i tilknytning til denne vil man kunne tilføre enda et livgivende element som skaper bevegelse. Dersom vannet i bekken tilfredstiller krav om vannkvalitet kan vannet utnyttes i forbindelse med vannposten eller den kan skape en illusjon av at vannet i vannposten stammer fra bekken. N Integrering eller segregering. Fra Livet mellom husene av Jan Gehl, Vannposter og avfallsdunker for de ulike gravfelt samles i et felles punkt. Målestokk 1:500 i A3.

9 Å samle ak vitetene Det er mange fordeler forbundet med å samle ferdsel og oppholdsak viteter. Dersom oppholdsak viteter eller oppholdsoner plasseres i lknytning l ferdselsårene bedres lgjengeligheten l disse betraktelig. Oppholdssonene på sin side oppleves mer a rak ve grunnet ak viteten forbundet med ferdselen. I livet mellom husene skriver Gehl: det er vesentlig at det arbeides med mulighetene for å integrere ferdsel og oppholdsak viteter. Det er ne opp når ferdselen utgjøres av gående eller biler i gåtempo at argumentene for å holde oppholds- og lekeplasser atskilt fra ferdselen faller bort. Han sier videre at Samles ak viteter og mennesker, får de enkelte begivenheter (...) mulighet l å s mulere hverandre. Deltagerne i én situasjon får mulighet l å oppleve og delta i andre begivenheter. (Jan Gehl 1980). De e vil i følge Gehl se e i gang en posi v selvforsterkende prosess. Se i sammenheng med gravplassen kan man eksempelvis vurdere å la gangveier mellom gravfelt møtes samlingspunkt. Møteplassene ville kunne tjene l et slikt samlingspunkt. De e ville kunne være en måte å forsterke det sosiale livet på gravplassen ved større ferdsel foregår gjennom møteplassene. Ved å trekke gravfeltene nærmere møteplassen kan det oppnås en direkteadkomst til gravfeltene til denne. I forbindelse med drift og vedlikehold ville dette kunne være funksjonelt. N Samtlige gravfelt har inngang fra møteplassen. Målestokk 1:500 i A3. Samling eller spredning. Fra Livet mellom husene av Jan Gehl, 1980.

10 Å åpne opp En opplevelsesmessig kontakt med det som foregår i det offentlige miljø og det som foregår i de lstøtende husene og bu kkene (...) kan bety en markant utvidelse og nyansering av opplevelsesmulighetene - i begge retninger. (Jan Gehl 1980). Som det fremgår av sitatet er livet mellom husene i utgangspunkt en studie av det sosiale livet først og fremst i bysammenheng. Likevel er de e i aller høyeste grad ideer fullt overførbare l gravplassen; En sterkere visuell kontakt mellom de ulike sonene på gravplassen ville kunne ha stor effekt på opplevelsen av ak vitet. Siktlinjer kan etableres mellom møteplassen og gravfeltene for å skape denne kontakten og legge l re e for sosiale møter. Siktlinjene behøver ikke nødvendigvis å anlegges som tunneller gjennom furuskogen. Siktlinjene kan også skapes gjenom en u ynning i vegetasjonen som gjør skogen mer transparent i ønsket retning. Fokuspunkter for siktlinjene kan for eksempel være lysningene, klokkestøpul eller den åpne sle en som utgjør dagens gravareal. Ved at man fra møteplassen legger l re e for noe å betrakte gjøres møteplassen mer a rak v og interessant å stoppe opp ved.. Åpne opp eller lukke inne. Fra Livet mellom husene av Jan Gehl, Siktlinjer etableres mellom møteplass og gravfelt ved uttynning i vegetasjonen. Målestokk 1:500 i A3. N

11 Å invitere inn Hvordan forholder de mer priva serte sonene seg l de offentlige? Om det offentlige miljø inviterer eller avviser er blant annet et spørsmål om (...) hvordan grensesonen mellom de to er u ormet. (Jan Gehl 1980). På gravplassen kan man betrakte selve gravfeltet som den priva serte sonen. Enkelte pårørende ha et sterkt forhold l si gravfelt og særlig arealet i lknytning l gravminnet l deres kjære. Skal møteplassene også være l for dem uten personlig lknytning l gravene må forholdet mellom møteplass og gravfelt, og da særlig grensesonen mellom disse avklares. Gravfeltene er tydelig definerte av de omkringvoksende furutrærne. Anleggelse av mindre s er som er opptråkkete i u rykket, inn l gravfeltene både fra møteplassen og gangtraseen vil invitere l inngang. Ved at man anlegger flere uformelle innganger l gravfeltene ønskes man velkommen inn i en helt annen grad om det kun finnes én opparbeidet inngang. Én inngang kan fort gi besøkende som ikke er pårørende en opplevelse av å må e ha noe der å gjøre for å kunne tre inn på gravfeltene. N Invitasjon eller avvisning. Fra Livet mellom husene av Jan Gehl, Uformelle opptråkkede stier inn til gravfeltene inviterer til entré. Målestokk 1:500 i A3.

12 Møteplassens orientering Benker som er plassert med god utsikt l ak vitet blir i følge Gehl beny et i større grad enn benker med liten eller ingen utsikt l andre mennesker. I følge undersøkelser gjort av arkitekten John Lyle blir benker plassert langs hovedtraseer eller hovedganglinjer beny et i mye større grad enn benker i rolige deler av et parkområde. I følge Gehl omtaler sosiologen Derk de Jonge i en undersøkelse av foretrukne oppholdsarealer i hollandske rekreasjonsområder det han kaller en kanteffekt. Skogbryn, strandbredder, tregrupper og lysninger ble foretrukket mens åpne plasser kun ble beny et når kantsonene var oppta. De e skyldes at mennesket ins nk vt søker ryggdekning, og med det trygghet og oversikt. Iboende behov man ikke tenker på l vanlig, men som man ubevisst handler e er (Gehl, 1980). De gode komfortable rommene finnes langs kantene. Fra Byer for mennesker av Jan Gehl, 2010). De e er like vik g å huske på ved planlegging av gravplasser som ved andre grøntanlegg. For å oppnå god ryggdekning for si eplassene ved møteplassen i Fyllingsdalen kunne man tenke seg si emuligheter i randsonen av lysningene, i skogbrynet under trekronene delvis skjult i halvskyggen og med mulighet for overblikk over rommet. Her har man oversikt over den store åpne flaten som utgjør gravfeltet og man kan betrakte eventuell ak vitet på avstand. Si emuligheter De opprinnelige si emurene fra prosjektoppgaven LAA307 er uten ryggstø e. Det at gangtraseen l gravfeltet ligger i s gende terreng i kombinasjon med at en stor gruppe av gravplassens brukere er eldre med et behov for å si e ned s ller ekstra høye krav l si emulighetene. Modellen viser en videreutvikling av den opprinnelige si emuren. Si emuren har beholdt si modernis ske u rykk, og er nå utstyrt med ryggstø e for å i møtekomme eldres behov for gode si eplasser. Ryggstø en er kun festet l si espilene som forenkler montasje og eventuell vedlikehold. Sitteplasser vilkårlig plassert midt i rommet innbyr ikke til opphold. Fra Byer for mennesker av Jan Gehl, 2010). Si emuren danner en 90-graders vinkel som muliggjør samtaler med en komfortabel distanse mellom partene. Registrering av opphold på torget i Ascoli Piceno i Italia. Kanteffeketen er tydelig. Fra Livet mellom husene av Jan Gehl, 1980.

13 Buffersone Forskri en l gravferdsloven legger gjennom 9 (adferd på gravplass) enkelte føringer omkring sømmelig adferd på gravplassen. Den lyder som følger: Opphold, ferdsel, arbeid og andre handlinger på gravplass skal skje på en sømmelig og minst mulig støyende måte, slik at det ikke virker støtende på noen. Besøkende skal så vidt mulig ferdes gående. Hunder skal føres i bånd. I 2 Anlegg mv. av gravplass står videre at regulert areal l ny gravplass eller utvidelse av gravplass skal om mulig også omfa e en buffersone mellom gravplassareal og naboskap. Gravplass skal skjermes mot støy i samsvar med gjeldende retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Den nevnte buffersone kan i llegg l å skjerme en gravplass fra omkringliggende støy eller bebyggelse sam dig integrere gravplassen bedre i lokalmiljøet og bidra l en økt bruk av selve gravplassen ved at buffersonen lre elegges for rekrea ve behov. Dersom buffersonen utgjøres av et skogsareal i direkte lnytning l gravarealet slik som lfellet er i Fyllingsdalen, burde forskri ens føringer omkring a erd kunne tøyes noe. Turveier kan legges slik at de visuelt oppleves som utenfor selve gravplassen og på denne måten sjenere i mindre grad. Her vil det derfor kunne jogges og sykles. Ved å la ovennevnte skogsareal være del av regulert areal l gravplass unngår man inngjerding mellom buffersonen og selve gravfeltet hvilket vil sikre en le ere lgang l gravplassen. Buffersonen vil kunne bli en naturlig lekeplass for barn i lokalområdet, sam dig som turveier og s ne kan oppre holdes l bruk for turgåere og joggere. Ved å bevare skogsareal i direkte lknytning l gravarealet oppnår man fredfulle omgivelser for de gravlagte og de pårørende sam dig som gravplassen blir del av et større lokalt grøntsystem med gode rekrea ve muligheter. Møteplassene langs hovedtraseen kan bli koblingspunktene mellom hovedtraseen og det rekrea ve gangveine et i buffersonen. Furustammene gir en visuell barriere mot det som må e foregå utenfor selve gravarealet. Stinettet i buffersonen møter hovedgangtraseen i møteplassen. Målestokk 1:500 i A3. N

14 Høy vegetasjonste het: Modellen viser en en situasjon der vegetasjonste heten er forholdsvis høy. Det er te ere mellom stammene og romfølelsen forsterkes. Se i forhold l rommets størrelse og furutrærnes høyde vil rommet oppleves noe trangt med med begrenset utsyn lysinnstråling. Lav vegetasjonste het: Modellen over viser en situasjon der vegetasjonen er u ynnet. Vegetasjonen oppleves glissen og den trygge opplevelsen av rom er begrenset. Brukeren av møteplassen er i større grad eksponert og utsynet er økt lsvarende.

15 Kriterier for en vellykket møteplass i Fyllingsdalen - Gravfeltene trekkes nærmere møteplassen slik at møteplassen danner samlingspunktet for inngangene l disse. På denne måten sikres det ak vitet på møteplassen som videre øker a rak viteten. - Ved u orming av si eplasser legges det vekt på å imøtekomme behovene l eldre og uføre, med god ryggstø e. - I forbindelse med orienteringen på si eplassene bør det legges vekt på god ryggdekning og romoversikt. - Møteplassen bør ligge i lknytning l hovedgangtraseen som sikrer gjennomfart og ak vitet. - Møteplassen bør integreres godt med omgivelsene og utgjøre koblingspunktet mellom hovedgangtraseen på gravplassen og sekundærs ne et l rekrea v bruk i buffersonen. N - Det bør vektlegges å oppre e siktlinjer fra møteplassen ut l andre rom på gravplassen. De e skaper oversikt og gir den besøkende en grunn l å stoppe opp. Sikten fra møteplassen inn på gravfeltene mellom furustammene er god. - Dri sfunksjoner bør søkes lagt l felles samlingspunkter i den grad det lar seg gjøre, gjerne i lknytning l møteplassen. De e forenkler dri og lfører ak vitet l møteplassen. Trekkes gravfeltene nærmere møteplassen vil møteplassen kunne danne en felles inngangsport for disse slik skissen viser. - Bekkeløpet som i dag går i utkanten av gravfeltet lengst syd trekkes helt inn l møteplassen og beny es i et vannarragement med mulighet for beny else l vannpost dersom vannkvaliteten llater det.

16 Kilder Livet mellom husene av Jan Gehl, 1980 Den nye kirkegårdsboka av Helge Klingberg, 2005 Kirkegården - et levende kulturminne - Klingberg, Sørmoen, Wefald, Byer for mennesker av Jan Gehl, 2010 Byens u rykksformer av Thomas Thiis-Evensen, 1992