DFØs styringskonferanse Perspektiver på strategi

Transkript

1 DFØs styringskonferanse 2014 Perspektiver på strategi

2 Foto: Espen Sturlason Perspektiver på strategi Alle er enige om at strategi er viktig, og at det er bra å tenke strategisk. Men hva betyr egentlig dette? Begynner man å grave, finner man at strategi kan være så mangt. Noen bruker begrepet om konkrete langtidsplaner, andre om overordnete, konseptuelle valg. Noen snakker om vellykkete strategier som det som faktisk skjedde, enten det var planlagt eller ikke. Oftest er strategier likevel fremoverskuende. Og på hvilket nivå skal strategiene lages i staten? Er det politikerne som skal lage strategiene? Eller skal politikerne sette målene, og vi byråkrater deretter legge strategier for å nå dem? Er det godt samspill mellom politikere og byråkrater som er nøkkelen? Hvordan får vi i så fall til det? Og hva hvis politikerne går rett på sak og vedtar aktiviteter og tiltak uten hverken mål eller strategi på plass? Vi ønsker å bruke denne konferansen til gi inspirasjon og innsikt, fra både teoretiske og praktiske vinkler. Vi håper å få frem flere av de ulike måtene strategibegrepet brukes på. Det er ikke snakk om rett eller feil forståelse av begrepet strategi. Men vi er ganske sikre på at styringen blir enda litt bedre hvis dere neste gang dere skal lage en strategi bruker litt ekstra tid i starten på å bli enige om hva dere faktisk skal lage. Velkommen til DFØs styringskonferanse 2014! Hilsen Øystein Børmer Direktør i Direktoratet for økonomistyring 2

3 Program Styringskonferansen 22. januar Registrering Velkommen Øystein Børmer, direktør i Direktoratet for økonomistyring, ønker velkommen og belyser hvorfor vi setter strategi på dagsordenen The Art of Public Strategy Professor Geoff Mulgan ledet Blair-regjeringens Strategy Unit og var blant Tony Blairs aller nærmeste rådgivere for politikkutforming i Downing Street 10. Mulgan har skrevet en rekke bøker om politikk, strategi og statlig styring, i tillegg til at han har en fortid som buddhistmunk og lastebilsjåfør. Det er første gang Mulgan foreleser for et norsk publikum og han byr på dagens internasjonale perspektiv Pause Hvordan gir strategifaget mening i staten? Professor Åge Johnsen fra Høgskolen i Oslo og Akershus nærmer seg dagens tema fra et akademisk perspektiv, der han særlig skal utdype hvordan strategi som eget fagfelt kan brukes innenfor rammene av statsforvaltningens særpreg Spørsmål og kommentarer til Geoff Mulgan og Åge Johnsen Lunsj Fra strategi til virkelighet Hvordan realisere strategien i det daglige? Tre statlige ledere presenterer sine erfaringer fra et operasjonelt perspektiv. Departementets strategiske rolle Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Strategisk styring av en virksomhet, Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) Når flere skal bestemme strategien, Vincent Fleischer, leder Innovasjon Norges Divisjon for kommunikasjon og strategi Finansminister Siv Jensen Den nye finansministeren har ordet og deler ut Bedre stat-prisen Pause Fra politiske visjoner til håndfast strategi Det politiske perspektivet får vi fra Terje Moe Gustavsen, Ingelin Killengreen, Dagfinn Høybråten og Siri Hatlen, som dele sine erfaringer og gir råd om mulighetsrommet for strategiutvikling mellom administrasjon og politikk. Samtalen ledes av Magne Lerø, redaktør av Ukeavisen Ledelse En strategi som tok av historien om Norwegian Dagens siste perspektiv kommer fra næringslivet der Bjørn Kjos, administrerende direktør i Norwegian, forteller om selskapets reise fra flåten med Fokker 50 til Europas største bestiller av Dreamliner Avslutning Øystein Børmer runder av konferansen og ønsker velkommen til mottakelse og stående buffet Mottakelse og stående buffet 3

4 Geoff Mulgan professor og direktør for Nesta Foto: nesta.org.uk Geoff Mulgan er best kjent som leder for strategienheten under Tony Blair og for å ha skrevet flere bøker om politikkutforming, strategi og kommunikasjon, blant annet The Art of Public Strategy. Han har en omfangsrik og variert CV, som spenner fra yrkessjåfør, journalist og buddistmunk til entreprenør, forfatter, byråkrat og politisk rådgiver. I dag er Mulgan leder av Nesta, en privat stiftelse opprettet av det britiske parlamentet. Stiftelsen arbeider med å fremme innovative løsninger på samfunnsutfordringer ved å kombinere investeringer, politikk, forskning og praktiske løsninger. Han har en doktorgrad i telekommunikasjon. Mulgan representerer en spennende kombinasjon av teori og praktisk erfaring fra politikkog strategiutforming i Storbritannia. På Styringskonferansen vil han ta for seg hva strategi betyr for offentlige organisasjoner anno 2014, hvordan strategi kan iverksettes på tvers av forvaltningen og hvilke strukturer og kulturer som understøtter den best. Kort om Mulgans bidrag Mulgan ser paralleller mellom forvaltningens strategier og strategi i krigføring. Begge krever hurtighet og fleksibilitet i møte med uventede hendelser, kombinert med grundige forberedelser og oppmerksomhet på logistikk, opinionen og politiske forhold. Forvaltningen må både tenke langsiktig og være tilpasningsdyktig på kort sikt. Hans innlegg vil vise flere måter å forstå strategi på, blant annet utfra hensikter, omgivelser, aktuelle verktøy og forholdet mellom handling og læring. Strategiske muligheter er i stor grad avhengig av hvor mye makt og kunnskap forvaltningen har om ulike sektorer og fagområder. Betydningen av kunnskap i moderne forvaltning blir gjennomgått mer detaljert. Dette fører videre til noen aktuelle problemstillinger: Hvordan tenker vi om offentlig sektors rolle i forhold til å bidra til innovasjon og bruke innovasjoner utenfra? Hvordan bør vi tenke om fleksibilitet overfor ukjente fremtidige farer? Hvordan bør departementer forstå sin rolle i forhold til større beslutningssystemer? Hva er forholdet mellom strategi og politisk lederskap? Mulgan vil også ta opp noen vanlige feil, som gruppetenkning og det å bli fanget av tidligere investeringer og satsinger. Han vil også ta opp behovet for at strategien er knyttet til det daglige arbeidet i forvaltningen, slik at alle har en forståelse av hvordan eget arbeid henger sammen med det store bildet. 4

5 Har du spørsmål til Mulgan? Send det på SMS, «DFØ <ditt spørsmål>» til Husk mellomrom mellom DFØ og spørsmålet. 5

6 Åge Johnsen professor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Åge Johnsen er forsker og professor på avdeling for samfunnsfag ved HiOA. Innenfor hans forskningsfelt finner vi blant annet offentlig administrasjon, kontroll og revisjon i politiske institusjoner og mål- og resultatstyring i offentlig sektor. I 2007 utga han boken Resultatstyring i offentlig sektor. Johnsen har en doktorgrad i økonomi fra Norges handelshøyskole. Vi bruker strategibegrepet forskjellig i mange ulike sammenhenger, og heller ikke regelverket gir oss en bestemt definisjon. Johnsen skal hjelpe oss med å sortere i denne bruken, og fortelle oss hvilke hensyn vi må ta når strategibegrepet skal brukes i statlig sammenheng. Kort om Johnsens bidrag Mange virksomheter i offentlig sektor har siden begynnelsen av 1980-tallet forsøkt å bli mer strategisk i sin styring og planlegging. Hva strategisk styring og ledelse er eller kan være i offentlig sektor, er likevel fremdeles forholdsvis ukjent. Noen sektorer og virksomheter har fått betydelig frihet til å utforme egen organisasjon og utvikle tjenester, og konkurrere seg i mellom og med private aktører. Det er likevel mange utfordringer knyttet til strategi i offentlig sektor. Mange forbinder strategi med planlegging, men strategi er mer omfattende enn kun formell planlegging. Mange forbinder også strategi med utforming av visjoner og mål, men ofte er det for mye vekt på målformulering og for lite vekt på analyse i strategiarbeidet. Strategi knyttes dessuten gjerne til ulike forhold som skal fremheves som viktige, men ofte overses viktigheten av tiltak, iverksettingen av strategi, og påvirkningen fra andre offentlige så vel som private aktører. Til dette kommer også utfordringen med å skjelne politisk styring fra forvaltningens egen strategiske styring. Forskningen kan bidra til å skape klarhet i noen av disse utfordringene, og påpeke viktige forhold som bør tas mer hensyn til i strategiarbeidet i offentlig sektor. 6

7 Har du spørsmål til Johnsen? Send det på SMS, «DFØ <ditt spørsmål>» til Husk mellomrom mellom DFØ og spørsmålet. 7

8 Siv Jensen finansminister Siv Jensen har vært stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i Oslo siden 1997 og leder for partiet siden I oktober 2013 ble hun utnevnt til finansminister i Erna Solbergs regjering. Hun er utdannet diplomøkonom ved Norges Handelshøyskole. Foto: Rune Kongsro Siv Jensen skal holde et kort innlegg og dele ut Bedre stat-prisen. Det er første gang hun som finansminister møter en stor forsamling representanter fra hele statsforvaltningen. 8

9 Bedre stat-prisen Hvert år kåres en vinner av Bedre stat-prisen. Prisen går til det virksomhetstiltaket som best har bidratt til å realisere visjonen om effektiv ressursbruk i staten. Ved å anerkjenne suksessfulle aktiviteter og initiativ, ønsker DFØ å stimulere statlige virksomheter til å arbeide systematisk med å oppnå effektiv ressursbruk. Kandidater til Bedre stat-prisen nomineres av virksomhetene selv. Det er en rekke kriterier som legges til grunn for tildeling av prisen. Tiltaket må være nyskapende og kunne overføres til andre virksomheter. Tiltaket må ha effekter for virksomhet, brukere og samfunn. Vurderinger og valg som er gjort i forbindelse med etableringen av tiltaket, spiller også inn. Nominerte tiltak kan spenne fra store og landsomfattende tiltak til små prosjekter med en snever målgruppe og stor overføringsverdi. De kan også være knyttet til virksomhets- og økonomistyringen internt i hele eller deler av virksomheten. Tiltakene kan være gjennomført nylig eller lengre tilbake i tid, men må ha aktualitet i dag. Juryen for 2014 besto av: Knut Børve, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Bertil Tiusenen, seniorrådgiver i Difi Anatoli Bourmistrov, professor ved Universitetet i Nordland Kari Nyland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Øystein Børmer, direktør i Direktoratet for økonomistyring Tidligere vinnere 2013: Mattilsynet, for digitalt verktøy som bidrar til å skape et helhetlig og enhetlig tilsyn 2012: Statsbygg, for helhetlig tilnærming til styringsinformasjon 2011: Norad, for bruk av evalueringsresultater i styringen og i beslutningsprosesser 2010: Utlendingsdirektoratet (UDI), for deres kvalitetsmålingssystem 2009: Lånekassen, for forbedret mål- og resultatstyring av løpende drift og fornyelse 2008: Oljedirektoratet, for dristighet i valg av organisasjonsform 2007: Oslo fengsel, for sitt arbeid med balansert målstyring 9

10 Toril Johansson ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet Toril Johansson har bakgrunn fra Universitetet i Oslo, først som studiedirektør og senere som forsknings- og studiedirektør. Hun har vært ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet de siste ti årene. Hun er utdannet cand.philol. i historie fra Universitetet i Oslo. Foto: Kunnskapsdepartementet Universitetene og høyskolene har stått i mange endringsprosesser, der departementet har spilt en viktig rolle med å legge premisser. Johansson har erfaring med hvordan man jobber som departement for å virkeliggjøre strategier som skal iverksettes av et femtitalls andre instanser. Kort om Johanssons bidrag Stortinget har fastsatt fem overordnete sektormål som universiteter og høyskoler samlet skal medvirke til. Institusjonene skal innenfor de felles nasjonale målene, fastsette egne virksomhetsmål tilpasset institusjonenes egenart og profil, og utvikle sine egne strategier og planer for å nå målene. Som del av bakgrunn for styringsdialogen, utarbeider departementet årlig en tilstandsrapport for høyere utdanning. Departementet foretar også en analyse av den enkelte institusjon, som eventuelt sammen med etatsstyringsmøter er grunnlag for tilbakemeldingen om departementets vurdering av mål- og resultatoppnåelse og fremtidige planer. Departementet legger vekt på gjensidig tillit og god dialog med sektoren. Det har vært en betydelig utvikling i departementets og institusjonenes målstrukturer, og departementet ser disse som stadig nyttigere verktøy i styringen og utviklingen av sektoren og institusjonene. Det legges nå opp til en prosess med revidering av disse målstrukturene fra 2015 med sikte på forenkling og tydeliggjøring. 10

11 11

12 Mari Trommald direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Mari Trommald har tidligere vært viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst og avdelingsleder i Sosial- og helsedirektoratet. I 2009 ble hun ekspedisjonssjef i Kommunetjenesteavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet, året etter ble hun utnevnt til direktør for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hun er utdannet lege med dr.med. i nevrofysiologi. Foto: Kay Myhre Bufetat er en relativt ny virksomhet, som overtok oppgaver fra flere instanser da ansvaret for barne- og familievern ble overført staten i Hvordan man går frem for å utforme en strategi som fungerer for en ny organisasjon, er blant temaene Trommald vil belyse. Kort om Trommalds bidrag I foredraget utdyper Mari Trommald virksomhetens tilnærming til strategi og strategisk styring, og kobler dette opp mot konkrete tiltak. Erfaringer og resultater fra Bufetats strategiarbeid viser forbedringer i blant annet produktivitet og likeverdighet. Bufetat leverer velferdstjenester i et landskap preget av skiftende politiske føringer, rammebetingelser og økonomi, med et bredt spekter av samarbeidspartnere, og innen et fagfelt med store menneskelige aspekter. Virksomheten har hele Norge som nedslagsfelt og preges av store avstander mellom mange små enheter, samt mange medarbeidere i turnus og deltidsstillinger på enhetsnivå. Tilnærmingen til strategiarbeid konsentreres derfor om en tydelig retningsstabilitet i arbeidet med kvalitetsutvikling, i tillegg til langsiktighet og robusthet som kan imøtekomme ulike interne og eksterne endringer. Kvalitetsutviklingsprogrammet «19-5-1» adresserer utfordringer knyttet til forskjeller i tjenestetilbudet. Budskapet «fra 19 fylker, til 5 regioner, til 1 likeverdig tjeneste» ligger til grunn for Bufetats kvalitetsutvikling, der standardisering, differensiering og kostnadseffektivitet står sentralt. Strategiens innsatsområder er konsentrert om tjenestetilbudet, organisering og styring, samt ledelse, kvalitetssikring og internkontroll. 12

13 13

14 Vincent Wego Fleischer direktør for divisjon Strategi og kommunikasjon i Innovasjon Norge Da Vincent Wego Fleischer arbeidet i Nærings- og Handelsdepartementet i , var han en viktig bidragsyter til den første innovasjonsmeldingen i Norge, Fra ide til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk (2003). Han har jobbet i Innovasjon Norge siden 2005 og ble ansatt som direktør for strategi- og kommunikasjonsdivisjonen i Han er utdannet samfunnsgeograf fra Universitetet i Oslo og har en MBA fra Handelshøyskolen i Bergen. Foto: Siv-Elin Nærø Fleischer har vært sentral i prosessen med å fastsette nye mål og strategier for Innovasjon Norge. Innovasjon Norge skal iverksette politikk for mange interessenter, inkludert flere departementer og fylkeskommuner. Han skal fortelle om utfordringen når det er så mange som vil ha et ord med i laget. Kort om Fleischers bidrag Innovasjon Norge har til formål å realisere verdiskapende næringsutvikling. Innenfor dette formålet har fem departementer, samtlige fylkesmenn og nær sagt alle fylkeskommunene gitt selskapet oppdrag. En begrenset samordning mellom oppdragsgiverne gjør at Innovasjon Norge selv må finne en effektiv måte å operasjonalisere oppdragene på. Bare slik kan norske gründere, bedrifter og næringsmiljøer enkelt nyttegjøre seg de virkemidlene som er stilt til rådighet. Nye mål og ny strategi i en lang og krevende dialog med oppdragsgiverne, er nå i ferd med å krones med en ny og forenklet styringsmodell. Men vil oppdragsgiverne oppgi detaljstyringen? Vil de tørre å gripe til målstyring? Vil Innovasjon Norge makte å svare på økt frihet med tilstrekkelig gode analyser og rapporter? Forventningene er skyhøye. 14

15 15

16 Fra politiske visjoner til håndfast strategi Den parlamentariske styringskjeden forutsetter en politisk ledelse som skal styre etter de lange linjer. Samtidig er mye og solid bransjekunnskap nødvendig for å styre og lede en virksomhet. Hvem utformer i praksis strategien? Hvordan skal vi utvikle samspillet mellom den folkevalgte ledelsen på overordnet nivå og erfarne byråkrater og ledelse? I denne samtalen deltar personer som har solid erfaring fra både politikk og byråkrati. Dagfinn Høybråten og Terje Moe Gustavsen har erfart å være både statsråd og etatsleder, mens Ingelin Killengreen og Siri Hatlen har som toppledere jobbet tett mot det politiske lederskapet. Hva kan de si om mulighetsrommet og hvordan kan vi utnytte det bedre? Samtalen ledes av Magne Lærø, redaktør for Ukeavisen Ledelse. Terje Moe Gustavsen direktør i Statens vegvesen Terje Moe Gustavsen er tidligere Ap-politiker og var samferdselsminister i Jens Stoltenbergs første regjering. Han har erfaring fra blant annet Postverket, Telenor, LO Stat og arbeidsgiverforeningene NAVO og Spekter. Siden 2007 har han vært direktør i Statens vegvesen. Foto: Knut Opeide Foto: Entra Siri Hatlen styreleder Siri Hatlen har vært styreleder for Helse Øst, konserndirektør i Statkraft og administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus. Hun er styreleder for Entra Eiendom, Sevan Marine, og styremedlem i Unibuss. I 2012 ble hun utnevnt til leder av Teknologirådet. Hun er utdannet sivilingeniør ved Norges tekniske høyskole, og har en MBA fra INSEAD. Dagfinn Høybråten generalsekretær i Nordisk ministerråd Dagfinn Høybråtens omfattende CV inkluderer stillinger som stortingspolitiker, partileder for KrF, direktør for Trygdeetaten, statssekretær, helseminister og arbeids- og sosialminister. I 2013 ble han generalsekretær i Nordisk ministerråd. Han er utdannet statsviter ved Universitetet i Oslo. Foto: norden.org Ingelin Killengreen direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Ingelin Killengreen har arbeidet i justisforvaltningen i hele sitt yrkesaktive liv. Hun har vært ekspedisjonssjef og departementsråd i Justisdepartementet, politimester i Oslo og ble utnevnt til Norges første politidirektør i Hun var departementsråd i FAD inntil hun nylig tiltrådde som direktør for Difi. Killengreen er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. 16 Foto: DIFI

17 17

18 Bjørn Kjos administrerende direktør i Norwegian Air Shuttle Bjørn Kjos var både jagerflyger i Luftforsvaret og forretningsadvokat før han ble med å starte Norwegian i Som administrerende direktør siden 2002, har han blitt en av Norges mest profilerte næringslivsledere. Han er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Foto: Norwegian Bjørn Kjos er kjent for å være en sjef som bevisst ansetter folk som er flinkere enn ham selv, og som stiller høye krav til sine medarbeidere. I 2009 ble han i VG kåret til drømmesjefen i en undersøkelse blant ledere og ansatte i næringslivet. Han har greid å bygge opp et selskap i en bransje med knallharde resultatkrav, i et marked hvor de færreste trodde han ville lykkes. I fortellingen om Norwegian ligger det både en spennende historie og kanskje noe vi i staten kan la oss inspirere av. Kort om Kjos bidrag Norwegian, slik vi kjenner det i dag, startet opp for elleve år siden med fire fly og fire ruter. I dag har selskapet blitt et internasjonalt lavprisselskap med over 20 millioner passasjerer i året, 85 fly og godt over 400 ruter over hele verden. Det har vært en utfordrende, men spennende reise. 18

19 19

20 Mål- og resultatstyring i staten basert på de anbefalte, men ikke obligatoriske statlige regnskapsstandardene (SRS) Knytta til rettleiaren Periodisert virksomhetsregnskap i staten Veiledere fra DFØ DFØ produserer en rekke veiledere og metodedokumenter for deg som er leder eller beslutningstaker i staten. Her er et utvalg veiledere du kan laste ned eller bestille i papirutgave på Resultatmåling. Mål- og resultatstyring i staten Statlig virksomhet er kompleks, og det er mange utfordringer knyttet til måling av resultater. Resultatene kan ofte ikke måles i økonomiske termer. Nettopp derfor er resultatmåling spesielt viktig i statlige virksomheter. Veileder Resultatmåling Veileder i internkontroll Veilederen skal gi medarbeidere og ledere i statlige virksomheter en bedre forståelse av hva internkontroll er, og hvordan virksomheten kan arbeide systematisk med etablering, forbedring og oppfølging av internkontrollen. Veileder Kort om internkontroll for deg som er leder Periodisert regnskap i staten Veilederen gir en grunnleggende og praktisk fremstilling av et periodisert regnskap. Målsettingen er at den skal gi en grunnleggende forståelse til ledere og fagressurser som har behov for å forstå og analysere et periodisert regnskap. Veileder Periodisert virksomhetsregnskap i staten Bruk av periodisert rekneskap og nøkkeltal i styringa i staten Denne rettleiaren syner at informasjon frå den periodiserte verksemdsrekneskapen er nyttig i styringa av statlege verksemder. Det er særskild lagt vekt på korleis nøkkeltala blir brukt i styringa. Rettleiar Veileder Bruk av periodisert rekneskap og nøkkeltal i styringa i staten Styringsdokumenta instruks for økonomi- og verksemdsstyring og tildelingsbrev frå departement til verksemd eksempelsamling med kommentarar Dette dokumentet er meint å fungere som ei kjelde til inspirasjon for departement som ønskjer å vidareutvikle instruksane og/eller tildelingsbreva til dei underliggjande verksemdene sine. Eksempelsamling med kommentarar Styringsdokumenta instruks for økonomiog verksemdsstyring og tildelingsbrev frå departement til verksemd Sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen Sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen Formålet er å gi et verktøy i arbeidet med å målrette og effektivisere arbeidet med tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd. Sjekklisten er ment å gi innspill til vurderingene som må gjøres, samtidig som den kan brukes som dokumentasjon på tilskuddsforvalters vurderinger. 20 Veileding om årsrapport på nett På DFØs nettsider finner du anbefalinger og råd til innhold og struktur på årsrapport innenfor rammen av Finansdepartementets nye krav. Årsrapporten er ved siden av tildelingsbrev og instruks for økonomiog virksomhetsstyring det viktigste styringsdokumentet i dialogen med departement.

21 Kurs DFØ arrangerer en rekke kurs, seminarer og nettverksmøter for medarbeidere i departementer og statlige virksomheter. Her er kun et utvalg av kommende kurs våren For full oversikt, se Mål- og resultatstyring, basiskurs Kurset gir deltakerne en grunnleggende forståelse av hva mål- og resultatstyring er, og hvordan det kan benyttes i styringen. Internkontroll Kurset gir en innføring i hva internkontroll innebærer i en statlig kontekst og gjennomgår DFØs metode for etablering, forbedring og oppfølging av internkontroll. Kurset egner seg for ledere og medarbeidere med et særlig ansvar for å etablere, videreutvikle og følge opp internkontrollen i sin virksomhet. Budsjettarbeid i statlige virksomheter (grunnkurs) På kurset går vi gjennom budsjettets plass i styringen, de formelle rammer og bestemmelser som gjelder. Videre gjennomgår vi hvordan et budsjett vanligvis utarbeides og forhold som man bør være oppmerksom på. Kurset er en kombinasjon av teorigjennomgang, eksempler og spørsmål i mindre grupper. Innføring i samfunnsøkonomiske analyse Målet for kurset er å gi deltakerne en grunnleggende innføring i samfunnsøkonomisk metode for å kunne bestille analyser eller selv utføre enkle analyser. Samfunnsøkonomisk analyse kan brukes for å identifisere og prioritere mellom ulike tiltak. Analysen gir systematisk informasjon om alternative tiltak og konsekvensene av dem. Praktisk produktivitet i staten På denne fagdagen ønsker vi å inspirere deltakerne til å videreutvikle arbeidet med produktivitet i sin virksomhet og knytte kontakter med andre som arbeider med dette i statlige virksomheter. Fagdagen er rettet mot ledere og medarbeidere i departementer og statlige virksomheter som ønsker å videreutvikle sin kompetanse. Bruk av periodisert regnskapsinformasjon i virksomhetsstyringen Kurset gir en innføring i hvordan periodisert regnskapsinformasjon, basert på et virksomhetsregnskap utarbeidet etter de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS), kan brukes i virksomhetsstyringen. Deltakerne vil få innsikt i hvilken informasjon et virksomhetsregnskap etter SRS inneholder og hva som kan leses ut av et slikt regnskap. Virksomhetsregnskap etter de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) Kurset gir en kort presentasjon av standard kontoplan for statlige virksomheter. Hoveddelen av kurset fokuserer på de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). Formålet med SRS er blant annet å vise virksomhetens reelle forbruk av ressurser (kostnader). Kurset gir en oversikt over hovedreglene i SRS og en gjennomgang av et virksomhetsregnskap utarbeidet etter SRS med regnskapsoppstillinger og tilhørende noter. Regelverket for økonomistyring i staten Kurset gir deltakerne en bred oversikt over innholdet i reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser og rundskriv, også kjent som økonomiregelverket. Kurset tar utgangspunkt i de nye bestemmelsene som trådte i kraft 1. januar

22 Rapportutvikling DFØ arbeider med å videreutvikle regnskap og rapporter for å gjøre det enklere og mer nyttig for statlige virksomheter å bruke regnskapsinformasjon i virksomhetsstyring. Dette skal vi oppnå ved å utvikle rapporter og nøkkeltall i regnskapssystemet Agresso, som bidrag til bedre virksomhetsstyring. For å sikre størst mulig utbytte av rapportene, utvikler vi også veiledningsnotater og kurs i hvordan de kan brukes i praksis. DFØ har tilbudt kunder som har deltatt i Regnskapsprogrammet i staten en rekke kurs i regnskapsføring fra A til Å. Disse kursene blir i løpet av året samlet i et helhetlig kursopplegg og delt inn i moduler basert på ferdighetsnivå. Vi vil tilby dette til både nye og erfarne økonomimedarbeidere hos våre kunder. DFØ ønsker å bidra til Økt nytte med standardiserte rapporter Standardiserte rapporter og nøkkeltall Oversiktlig grensesnitt Sammenlignbare rapporter Økt nytte med økt kunnskap Veiledningsnotat regnskapsanalyse med praktisk fokus Opplæringsmateriell og kursopplegg Mindre arbeid med effektiv regnskapsproduksjon + Mer automatisert bilagsføring + Mer automatisert avstemming = Mer tid til analyse De nye løsningene implementeres i løpet av Les mer på 22

23 Om DFØ Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. DFØ skal bidra til effektiv ressursbruk i staten gjennom forvaltning av regelverket og gjennom kompetansetiltak, rådgivning og utvikling av metoder og verktøy. DFØ leverer lønns- og/eller regnskapstjenester til rundt 75 prosent av alle statlige virksomheter. DFØ har ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning. 23

24 24 Direktoratet for økonomistyring Telefon: