Møtereferat. Referat og konklusjonar:

Transkript

1 Møtereferat Gruppe/tema: S4: Plan, samfunn og næringsutvikling Møtestad: Ørskog rådhus Dato: Tid: Møteleiar: Anne Mette Liavaag Deltakarar: Inger Synnøve Remme Anne Mette Liavaag Sol Slinning Ingunn Stette Liv Marit Nystad Arne Neumann Cecilie Solli Kristin H. Breivik Kommune: Nye Ålesund, koordinator Nye Ålesund, stabsjef Sandøy kommune Skodje kommune Ørskog kommune Tillitsvalgt Tillitsvalgt Verneombud Meldt avbud: Ole Andreas Søvik, Liv Kjersti Finholt Saksliste: 1. Godkjenning av saksliste 2. Gjennomgang av rapport frå faggruppene (beredskap, folkehelse, klima og miljø). Korleis bruker vi dette i det vidare arbeid? 3. Gjennomgang av utkast til planprogram samfunnsdelen og planlegging av presentasjon for fellesnemda Presentasjon av HNI, diskusjon om modell for næringsutvikling i nye Ålesund. 5. Korleis sikre at vi leverar det vi skal innan 01.12? 6. Eventuelt Referat og konklusjonar: 1. Saksliste vart godkjent. 2. Vi har satt i gang nokre faggrupper som har fått kvar sitt mandat som dei skal arbeide utfrå. Alle gruppene hadde frist til 31. oktober. Det er viktig at Styringsgruppa ser på heilskapen og tek utgangspunkt i faggruppene sitt arbeid.

2 Klima og miljø: Faggruppa har vore leia av Liv Kjersti Finholt. Gruppa har hatt to skypemøter. Gruppa har sendt inn sine notater til gruppeleiar, som har lagt dette inn i eit felles dokument. Dette dokumentet er oversiktleg lagt opp med ei erkjenning først. Kommunane har ikkje vore flinke nok hittil når det gjelder klima og miljø. Lite utdrag av notatet: Klimaarbeidet i kommunen: mangler strukturer, ikke institusjonalisert mangler ressurser, menneskelige og finansielle er vanskelig å prioritere i en hverdag med mange lovpålagte oppgaver Desse tre punkta kan kanskje òg vere forklaringa på at mange av miljøoppgåvene har blitt «stemoderlig» behandla fram til nå. Hovudkonklusjonane kan oppsummerast slik: Kommunen har store ambisjonar på miljø og klimafeltet. Dette må gjenspeilast i organisasjonen. Kommunen må ta miljø- og klimaansvar på alle nivå: Feie for eigen dør. Tenesteleverandør. Samfunnsaktør. For å få dette til meiner gruppa at: Kommunen treng eit system for miljøleiing for å sikre miljø- og klimaomsyn i alle ledd i organisasjonen Kommunen må ta ein aktiv samfunnsaktørrolle på klima- og miljøfeltet. Spele ei sentral rolle i omstilling til lavutsleppssamfunnet og for å nå bærekraftmåla. Det må settast av tilstrekkeleg med ressursar, både menneskelege og finansielle, slik at kommunen klarer å løyse miljø- og klimaoppgåvene. Miljø- og klimaoppgåvene må integrerast i heile kommuneorganisasjonen. Vi foreslår: 1. At S4 tar leiarskapet i kommunens miljø og klimasatsing. Dette inneberer: a. Kunnskap og oversikt over miljøtilstand og miljøpåvirkning for heile kommunen og heile organisasjonen (inkl klima) b. Koordinerer kommunens miljøleiingssystem c. Sektorovergripende oppgåvar koordinator og nettverkspådriver d. Ta oppgaver som ellers faller mellom mange stoler e. Drive større miljøprosjekter f. Være pådriver/ta initiativ til tiltak som fremmer bærekraft, klima og miljø (for å nå kommunens miljømål) 2. Tydeliggjere det sektorvise miljøansvaret for leiarar på alle nivå i organisasjonen. a. Alle einingane i kommunen har ansvar for å gjennomføre kommunens miljø- og klimaoppgåver innanfor sitt felt. b. Alle einingane har ansvar for at drift av tenestene er i tråd med miljøregelverk og kommunens miljømål c. Det er viktig at det er tydeleg kva miljøoppgåver einingane har og at det settast av ressursar i budsjett og økonomiplan slik at dei kan løyse desse oppgåvene. Eit heilskapleg styringssystem må sørge for at oppgåvene er tydelege og at einingane rapporterer på miljø- og klimaoppgåver samt på indikatorer og resultat knytt til kommunens miljømål.

3 Faggruppa meiner at Stabsområde 4 skal halde på med holdningsskapande arbeid og gi impulsar og halde oversikt over mulege midler ein kan søkje på. S4 skal ikkje vere ein kontrollinstans men ein ressurs. Nokre områder er ein usikker på om bør ligge inn under S4, men kanskje passar betre i kommunalområder. Det er uansett viktig at alle einingar er oppteken av klima og miljø i sitt arbeid. Folkehelse: Faggruppa har vore leia av folkehelsekoordinator Ingvill Holmen. Gruppa har hatt to møter og nokre telefonmøter. Faggruppa har kome med utfordringar og mulege løysninger. Lite utdrag av notatet: Utfordring: Det har i flere av kommunene vært hyppig utskifting av folkehelsekoordinatorene og dermed problem med å jobbe langsiktig. Det kan være en fordel å gjøre om dagens ressurs med folkehelsekoordinatorstillinger i de fem kommunene til tre hele stillinger. Utydelig beskrivelse av hva folkehelsekoordinator sin stilling innebærer, myndighet og forankring av arbeidet Manglende systematisk samarbeid med virksomhetene i kommunen Løysning: Det bør etablerast ei folkehelseavdeling som kan jobbe tett på og initiere tiltak i alle delar av den nye kommunen. Ny By og liknande satsingar og gode kunngjeringar bidreg i dag og vil vidare bidra til likeverd. Det vil truleg ikkje ver mogleg at alt er likt i dei nye kommunedelane- må i alle fall ha kontaktpersonar ute i dei «gamle»kommunane. Viktig at tiltak som fungerar kan vidarreførast. Opprette samarbeidsfora med fastlegene? Det er svært viktig å få med seg frivillige lag og organisasjonar. Eit tett samarbeid med frivilligsentralen er også viktig. Faggruppa meier at folkehelse må vere plassert under rådmannen sin stab. Beredskap: Faggruppa har vore leia av Albert Gjørtz. Lite utdrag av notatet: Lokasjonar Vi ser ein stor verdi i å oppretthalde dagens organisering av beredskapen, som er mest mogeleg lik ordinær organisering av kommuneorganisasjonen, der hendingar skal handterast etter beredskapsprinsippa: Ansvar o Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.

4 Likhet o Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Nærhet o Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Samvirke o Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Viktig å ivareta samarbeid med lokale aktørar. Oppgåver for den nye kommunen: Få på plass en 24/7 beredskapsorganisasjon som fungerer operativt over tid Sikre ivaretaking og vidareutvikling av kommunen sitt beredskapsansvar Utviklingsarbeid innen innovasjon og digitalisering i samarbeid med aktører som f.eks. NMK OG NTNU Knytte beredskapsplanverket tettere saman med kommunen sitt øvrige planverk Større øvelser, som inkluderer alle kommunalområda Større fokus på sikkerhetsloven Opplæringsplan for alle som skal bruke dsb-cim, det må være obligatorisk opplæring og dette må vere betalt for å sikre oppmøte Det er svært viktig med opplæring. Kontakt med ulike organisasjoner og personer er viktig. Beredskapsorgan må bli satt i system, dette gjelder også kriseteam. Det er viktig at dei som sitter i styringsgruppa og som også er i ei faggruppe legger inn arbeidet i hoveddokumentet vårt. Andre faggrupper som er viktig er Innovasjon og digitalisering og Næringsutvikling. Anne Mette lager eit mandat til Innovasjon og digitalisering utfrå notat frå Helge Veum. I denne faggruppa vart det bestemt at ein frå kvar tildegare nedsatt faggruppe skal sitte med Grete Blindheim som leiar. Gruppa vert då beståande av Liv Kjersti Finholt, Sol Slinning, ingvill Holmen og Grete Blindheim. Når det gjelder næringsutvikling vart det foreslått å ta inn eksterne fagfolk. Henrik Dalelid Vedde (HNI), Bente Lund Jacobsen (Næringsforeninga i Ålesundregionen), Geir Ståle Vidhammer (Næringsforeninga i Ørskog og Skodje) i tillegg til Turid Hanken og Anne Mette Liavaag. Vi avventer litt med å kontakte desse personene til Anne Mette får avklart skikkeleg med prosjektansvarleg Astrid Eidsvik og mandatet til styringsgruppa. Vi ønsker ein modell for samhandling med næringslivet. Spørsmålet er om vi kan avvente med denne faggruppa til etter 1. desember. Når det gjelder heilskapleg styringssystem avventer vi litt med denne gruppa, men denne gruppa skal bestå av Ingunn Stette, Sol Slinning, Liv Kjersti Finholt og Arne Neumann.

5 Faggruppa innan arealplan med Regine Bruteig som leiar, vert invitert til styringsgruppa til neste møtet, slik at vi kan bli informert om arbeidet i denne faggruppa. Faggruppa innan Transport-, by- og tettstadutvikling ved Liv Kjersti Finholt informerer oss på neste møte. 3. Planprogram Ingunn Stette har laga eit utkast til planprogram samfunnsdel i stabsområde 4. Anne Mette Liavaag og Ingunn Stette skal presentere for fellesnemnda torsdag 8. november. Ein bør også ta ein diskusjon på om ein skal presentere for dei ulike kommunestyra. Det er viktig at ein forstår planprogrammet og at dette vert forankra. Dokumentet er forenkla og oversikteleg bygd opp. All opplisting kan leggast bak i dokumentet. Ein bør lage eit utfordringsbilete (inn på lokale utviklingstrekk) på korleis samspelet mellom dei fem kommunane vert når ein no vert ei kommune. Medverknad frå innbyggarane er her viktig. Samspelet vi har med regionen og fylket må inn i samfunnsdelen. Arne Neumann vil gjerne vere med i vidare arbeid. Ingunn Stette ser på presentasjonen til fellesnemnda. Ho tek òg kontakt med fylket om ulike statistikkar. 4. Presentasjon av Haram Næring og Innovasjonsforum Dagleg leiar Henrik Dalelid Vedde presenterte HNI og arbeidet som vert gjort i Haram kommune. Haram kommune har i over 20 år arbeida utfrå Trippel Helix modell eller samhandlingsmodellen (kjent også som Haramsmodellen). Haram kommune er ei maritim kommune, der 47% av næringslivet er innan maritim næring. Sandøy kommune er veldig lik Haram kommune, medan Ålesund kommune er stor innan handel og tenesteyting. Samarbeidet mellom offentleg, privat næringsliv og skule har vore svært positiv i Haram kommune og har ført til gode møteplassar, felles mål og tiltak og oppbygging av kompetanse som næringslivet har bruk for. Korleis kan ein nytte dei gode erfaringane i Haram til å gjelde heile den nye kommunen og alle næringar? Det er viktig at vi samarbeidar på tvers og dreg i same retning. Dette har også vore svært positivt i andre regioner som Stavanger, Fredrikstad og Drammen for å nemne nokre. 5. Korleis sikre at vi levere det vi skal 1. desember Anne Mette Liavaag og Inger Synnøve Remme går gjennom mandatet og kunnskapsdokumentet så langt og ser kva vi manglar. Dette vert gjort før neste møte. Vi ligger godt i rute så langt. 6. Eventuelt Informasjon til innbyggarane Det har vore veldig lite informasjon ut til innbyggarane etter bestemminga om kommunesamanslåing. Det har blitt laga midlertidig heimeside og facebookside for Nye Ålesund. Kor godt kjent denne er for innbyggarane er ikkje godt å seie. Det kom ut eit magasin til alle husstandane i oktober, og det er positivt. Informasjon ut til kommuneansatte og innbyggarane bør vere eit ansvar dei i fellesnemnda har spesielt. Dette gjelder også informasjon til kommunepolitikarene her ser det ut til å vere veldig variert frå kommune til kommune. Kommunikasjonsgruppa

6 S4 må bli flinkare til å sende ut informasjon til kommunikasjonsgruppa, slik at ein får ut kva vi arbeider med. Nytt møte i styringsgruppa vert onsdag 21. november i Brattvåg kl Møtet vart avslutta kl Inger Synnøve Remme Referent