1 Innledning. 2 Strategiske valg og prioritering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning. 2 Strategiske valg og prioritering"

Transkript

1 Innhold 1 Innledning Strategiske valg og prioritering Utdanning Målbilder Initiativ Prioriteringer Forskning Målbilder Initiativ Prioriteringer Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Målbilder Initiativ Prioriteringer Infrastruktur, mellomvare og data (IMD) Målbilder Initiativ Prioriteringer Informasjonssikkerhet og personvern Målbilder Initiativ Prioriteringer Styring, organisering og finansiering Styringsmodell Organisering og rolleavklaringer for gjennomføring av fellestiltak Finansieringsmodell for fellesinvesteringer Leveranser fra prioriterte initiativ Referanser

2 1 Innledning Unit Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning skal blant annet forvalte felles IKT-strategi, arkitektur og tjenester for universitets- og høgskolesektoren. I henhold til vedtektene skal direktoratet «bidra til å realisere de til enhver tid gjeldende sektormålene for forskning og høyere utdanning. Virksomheten har ansvaret for nasjonal samordning og har et overordnet forvaltningsansvar på IKT-området». På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) har Unit i samarbeid med institusjonene utarbeidet denne handlingsplanen for å realisere Digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren. Handlingsplanen ivaretar også føringer fra andre styringsdokumenter som omhandler digitalisering. De til enhver tid gjeldende sektormålene for forskning og høyere utdanning vil alltid være hovedmålene også for digitalisering og IKT i UH-sektoren: - Høy kvalitet i utdanning og forskning - Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling - God tilgang til utdanning - Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem. Digitalisering og IKT i UH-sektoren skal understøtte disse målene. Høyere utdanning og forskning har flere tiårs erfaring med samarbeid om fellestjenester. Samarbeid fra brukernivå til ledelsesnivå skaper samlet behovsforståelse, og gir gevinster som delte investeringskostnader, stordriftsfordeler, gjenbruk/sambruk, bedre forhandlingsposisjon som en større innkjøper, og kompetansedeling. Handlingsplanen dekker perioden , og vil revideres årlig for en ny treårsperiode. Institusjonene har deltatt i utarbeidelse av handlingsplanen gjennom fagutvalgene, en redaksjonskomite har bistått i utforming av tekst og alle universiteter og høyskoler har mulighet til å gi innspill på tilsendt utkast av dokumentet. Digitaliseringsstyret for høyere utdanning og forskning skal behandle handlingsplanen i sitt møte 11. april Strategiske valg og prioritering Målbildene fra digitaliseringsstrategien er omfattende. Handlingsplanen beskriver det totale omfang av initiativ som er nødvendig for å realisere alle mål i Digitaliseringsstrategien. Dette utgjør i sum flere initiativ enn det gjennomføringskapasitet og ressurser tillater, og det er derfor behov for å prioritere. Politiske satsinger og institusjonenes behov er lagt til grunn for prioriteringene i strategiske satsinger som oppsummeres i kapittel 9. De politiske satsingene er i hovedsak hentet fra Granavoldenplattformen, men også fra styrende dokumenter relatert til digitalisering med forankring i Stortinget. Det vil være porteføljestyringsprosessen mot Digitaliseringsstyret som med bakgrunn i årlige rammer og føringer gitt i styringsdokumenter fra KD, som endelig vedtar hvilke prosjekter som prioriteres. Som en del av denne prosessen gjøres kost/nytte-vurderinger av tiltak. For å gi en ramme for hva som skal etableres som fellestjenester er det tatt et utgangspunkt i at jo nærmere kjerneoppgavene til institusjonene tjenestene ligger, jo større skal den lokal valgfrihet være: - Dess nærmere administrative- og støtteprosesser så skal arkitekturen og løsningene være standardiserende fellestjenester. Eksempler: Økonomi og lønn, arkivering, tilgangsstyring (IAM) 2

3 - Dess nærmere lærings- og forskningsprosesser så skal arkitekturen og løsningene være fleksible muliggjørende plattformer og valgfrie fellestjenester. Eksempler: Modulær og integrasjonsvennlig læringsplattform, tilgang til data for gjenbruk som eksempel studentdata fra FS, datalagring, en «appstore» med tilgang til klargjorte og integrerte systemer til valgfri bruk som eksempel digitale eksamensløsninger Initiativene skal realiseres i tråd med følgende prinsipper for digitalisering: - Brukeren i sentrum - Innebygd sikkerhet og personvern - Tenk stort, start smått gjennom smidig utvikling. Prototyping foran utredning der det er mulig - Rett tilgang til rett data til rett tid - Data lagres kun én gang og skal gjøres tilgjengelige for gjenbruk - Sky først: Velg skytjenester der det gir hensiktsmessige og kostnadseffektive løsninger - Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. 3

4 3 Utdanning 3.1 Målbilder Studenter - møter aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer der digitale muligheter utnyttes (MU1) - opplever data og teknologi integrert i fagene slik at det utvikler den digitale dannelsen rundt begrensninger og implikasjoner ved teknologibruk (MU2) - har tilgang til et moderne, personlig læringsmiljø som legger til rette for både individuelle læringsopplegg og samarbeidslæring samt gir fleksibilitet (MU3) Lærere - har god digital og pedagogisk kompetanse i en samarbeids- og delingskultur (MU4) - opplever et bredt tilbud av applikasjoner, digitale verktøy og tjenester som støtter gjennomføringen av utdanningen (MU5) Ledere på alle nivå - inkluderer digitalisering i tiltak og prosesser for å nå institusjonens mål (MU6) - legger til rette for at fagmiljøene samles rundt å bruke digitalisering for å heve kvaliteten i utdanningen (MU7) - har god tilgang på utdanningsrelatert informasjon og beslutningsstøtte (MU8) 3.2 Initiativ # Beskrivelse Målbilde U1 U2 U3 U4 Transformasjon av undervisning gjennom å forbedre og fornye læringsformer ved å utnytte digitale teknologier. Tilrettelegge infrastruktur for læringsfremmende undervisning. Styrket digital innholdsproduksjon/ deling. Forbedre og utvide dagens digitale vurderingsformer av læring med tilhørende løsninger samt ta i bruk flere vurderingsformer for og som læring støttet av digitale verktøy. Øke arbeidet med å heve læreres digitale kompetanse knyttet til nye pedagogiske tilnærminger og vurderingsformer og tilhørende teknologi. Etablere felles utvikling av grunnleggende læringsmateriell. Læringsanalyse - Big data om undervisnings- og læringsprosessen gir virksomhetsinnsikt som grunnlag for kontinuerlig forbedring av undervisning på flere nivå og muliggjøre datadrevet utdanningsforskning. Optimalisering av studieadministrative prosesser og løsninger for studentstøtte og studieplanlegging -kode MU1, -2, -5, -6, -7 MU1, -5, -6 MU4, M7 MU1, MU5, MU8 U5 MU1,-5, -6, -8 U6 Effektivisering og forbedring av opptaksprosesser og løsninger MU3,-6, U7 Neste generasjon nasjonal utdanningsplattform som et åpent økosystem for tjenester. Definere premisser for videreutvikling av dagens plattformer på kort og mellomlang sikt. -8 MU3, MU5 4

5 3.3 Prioriteringer Følgende politiske satsinger er lagt til grunn for å prioritere tiltak innen utdanning: - Utvikling av digitale læringsressurser og mer fleksible undervisningsopplegg, innføring av digital vurdering og eksamen. - Arbeidslivsrelevans i utdanningen, ved blant annet samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanningsinstitusjoner, arbeidspraksis under studiene, mer innovasjon og entreprenørskap innenfor høyere utdanning. - Kompetansereformen «Lære hele livet» for at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og for at flere skal kunne stå i jobb lenger. Utvikle fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse. Legge til rette for bedre samarbeid om digital kompetanse mellom arbeidslivet og utdanningssektoren. - Økt studentmobilitet krever enklere administrasjon både for studentene og for mottagende og avgivende institusjon. - Å tenke tjenestekjeder på tvers av tjenester og sektorer til beste for innbyggere, næringslivet og målet om en mer effektiv offentlig forvaltning" beskrevet i regjeringens satsing på digitalt førstevalg. - Årlige effektiviseringskrav gjennom ABE reformen. Prioriteringene på utdanningsområdet er framtidens læringsprosesser og forenklet studieadministrasjon og opptak. Framtidens læringsprosesser (initiativ U1, U2, U3 og U4) Satsingen forener viktige krav og forventninger fra studenter, institusjoner og myndigheter gjennom utvalgte deler av de fire initiativene. - Bedre læring gjennom nye digitaliserte lærings- og vurderingsformer som også understøtter livslang læring (U1, U2). Dette innbefatter løsning for tilbakemelding på emne fra studenter (emneevaluering), løsning for tilbakemelding til studenter, veikart for digital vurdering, bedre integrasjoner mellom LMS og løsninger for digital vurdering, samarbeid om teknologi i undervisningsrom, løsninger for økt produksjon og deling av digitale læringsressurser samt synkrone videoløsninger for undervisning. - Ivareta studenters forventninger om bedre tilbakemelding (Studiebarometeret 2018) ved å innføre løsninger for å gi tilbakemelding fra lærer til student (U2) - Videre innføring og utvikling av digital eksamen (U2) - Innføre løsning(er) for læringsanalyse som gir lærere, studenter og ledelsen bedre virksomhetsinnsikt i læringsprosessene og samtidig gi data til videre forskning på utdanningsprosessene (U4, bidragsyter til A5) - Heve digital kompetanse generelt og for lærere også rettet mot nye undervisnings- og vurderingsformer (A4, F2, U3). Innbefatter både plattformer for å samle forskning og dokumentasjon på god praksis, eksempler og ideer for digitaliserte læringsmetoder og vurderingsmetoder og felles løsning for dokumentasjon av undervisningsmeritter. Digital kompetanse er en del av den utdanningsfaglige kompetansen som den enkelte institusjon har ansvar for å utvikle. Units rolle blir å koordinere det som kan være felles og finne tekniske løsninger for å dele gode praksiser og eksempler. 5

6 Forenklet studieadministrasjon og opptak (initiativ U5 og U6) Dette inngår i strategisk satsing Fundament for mobilitet og deling. - Utvikle standardiserte grensesnitt for gjenbruk av data og som gjør det mulig for institusjoner og marked å utvikle integrasjoner og applikasjoner. Dette er en forutsetning for flere helhetlige brukerreiser for studenter på tvers av systemer (U5 og U6) - Etablere samarbeid om fellesløsninger for timeplanlegging og allokering av undervisningsrom / ressurser brukt i undervisningen. Dette for å kunne bedre utnyttelse av rom og ressurser og legge til rette for nye undervisningsformer (U5) - Foreslå konsept for mobil, digital assistent for tilrettelegging av studentens faglige og praktiske hverdag, for redusert frafall og bedre studenttilfredshet (U5) - Kartlegge muligheter for å forenkle og effektivisere prosesser og løsninger for mobilitet og internasjonal studentutveksling (U5) - Videreføre arbeidet med arbeidslivsportalen (U5) - Digitaliserte vitnemål og samlet oversikt over kompetanse (Min kompetanse) (U5) - Moderniserte prosesser og løsninger tilrettelagt for fagskoleopptak, felles nasjonalt masteropptak, opptak til etter- og videreutdanning og andre fellesopptak (U6) - Tilrettelegge førstelinjetjeneste for chatbot-løsning for å effektivisere og forenkle opptaksprosesser (U6) Initiativ U7 er ikke prioritert i innledende fase (2019/2020) men ivaretas delvis ved at de eksisterende plattformer åpnes for tredjepart og det investeres i grunnleggende infrastruktur. 6

7 4 Forskning 4.1 Målbilder Forskere - har tilgang til vitenskapelige publikasjoner, tidligere forskningsdata og offentlige data som grunnlag for sitt arbeid (MF1). - gjør resultater fra forskningen (publikasjoner, data og annet) enkelt gjenfinnbare og i så stor grad som mulig tilgjengelige for gjenbruk (MF2). - har tilgang til et oversiktlig og brukervennlig tjenestetilbud som støtter både faglige og administrative oppgaver (MF3). - har tilgang til tjenester som gjør det mulig å samhandle effektivt med andre forskere på tvers av fag og sektorer, nasjonalt og internasjonalt. (MF4). - har tilgang til opplæring som gir kompetanse til å utnytte tjenestene optimalt (MF5). Forskningsledere på alle nivå - har god tilgang på informasjon og beslutningsgrunnlag (MF6). 4.2 Initiativ # Beskrivelse Målbild e-kode F1 F2 F3 F4 F5 F6 Profesjonalisert forskningsstøtte. Støttetjenester som forenkler alle trinn i forskningsprosessen og sikrer at registrert informasjon kan gjenbrukes. Felles opplæringstilbud. Forskere og administratorer skal enkelt finne den hjelpen og veiledningen de trenger, når de trenger den. Tjenester for å støtte samarbeid. Forskere skal enkelt og sømløst kunne samarbeide med kolleger nasjonalt og internasjonalt og på tvers av fagområder Koordinering av tiltak for åpen forskning. Tiltak hos ulike aktører for å fremme Åpen forskning (Open Science) blir koordinert på en måte som bidrar til å øke den samlede effekten, og alle interessenter er godt informert. Åpne publikasjoner. Alle norske vitenskapelige publikasjoner skal være åpent tilgjengelige innen 2024 (Open Access), og Norge skal bidra i det internasjonale arbeidet for å sikre at dette også skjer internasjonalt. Tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Forskningsdata fra norske prosjekter skal følge FAIRprinsippene (gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare). MF3 MF5 MF4 MF1,-2, -3,-4,-5, -6 MF1, MF2 MF1, MF2 F7 F8 F9 Tilgang til offentlige data. Mer effektive rutiner for forskere som trenger tilgang til offentlige data som grunnlag for sin forskning. Felles tjenester for lagring og beregninger. Sikre forskere og andre tilgang til generiske tjenester for lagring og beregning. Gode rapporter og beslutningsstøtte. Ledere skal ha tilgang til informasjon de trenger for å kunne ta gode beslutninger og strategiske valg. MF1 MF3, MIMD3, MIMD4, MIS6 MF6 7

8 4.3 Prioriteringer Følgende politiske satsinger er lagt til grunn for å prioritere tiltak innen forskning - Åpen forskning gjennom å gjøre forskningen mer tilgjengelig ved å stimulere til mer åpen forskningsformidling og mer åpne data. - Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler og generelt forenkle den administrative byrden til forskere. - Etablere Helseanalyseplattformen for å effektivisere og forenkle tilgangen til helsedata, samtidig som personvern og sikkerhet styrkes. - Årlige effektiviseringskrav gjennom ABE-reformen vil også være førende for prioriteringene. Prioriteringene på forskningsområdet er forenkle forskningsadministrasjon og åpen forskning. Forenkle forskningsadministrasjon (Initiativ F1 og F2) Mest mulig effektiv bruk av forskernes tid, gjøre det enkelt å velge god praksis. Dette inngår i strategisk satsing Fundament for mobilitet og deling. - Overordnet veikart for utvikling av fellestjenester for forskerne på tvers av UH-institusjoner, sykehus og forskningsinstitutter for bedre koordinering og god kommunikasjon - Sammenhengende støttetjenester for både forskning og forskningsadministrative oppgaver gjennom alle trinn i forskningsprosessen - Effektiv innhenting av informasjon og oversikt over norsk forskning gjennom å forene Cristin og et nytt nasjonalt vitenarkiv - Gjenbruk av informasjon mellom tjenestene gjennom etablering av felles masterdata - Veiledning til forskere og støttepersonell på bruk av de ulike fellestjenestene. Åpen forskning (Initiativ F4, F5, F6, F7 og F8) Økt kvalitet på forskningen, økt tilgang til og gjenbruk av forskningsresultater og data, økt gjennomsiktighet i vurdering av forskning og forskere, og å invitere innbyggerne inn i forskningsprosessen (folkeforskning). - God informasjon til alle gjennom openaccess.no (og openscience.no). Felles nettsted for informasjon fra Forskningsrådet, Unit og UH-institusjonene - Tilgang til forskningsdata og -publikasjoner for forskere, næringsliv og offentlig forvaltning for å kunne bygge videre på tidligere forskning - En ny type publiseringsavtaler der opphavsretten til publikasjoner ikke gis bort til forlagene - Omdirigere pengestrømmer slik at midler til åpen publisering er tilgjengelig der det trengs. Alle forskere skal ha mulighet til å publisere - Enkel tilgang til lagring av publikasjoner i vitenarkiv for alle - Nasjonale tjenester som er samordnet med internasjonale strategier og tjenester - Forskere har tilgang til gode tjenester for lagring og forvaltning av forskningsdata, og data fra norske forskningsprosjekter følger FAIR-prinsippene (gjenfinnbare, tilgjengelige, samhandlende og gjenbrukbare). Så åpne som mulig og så lukket som nødvendig - Tilgang til tjenester for å samarbeide om datasett i løpet av et forskningsprosjekt - Enklere tilgang til å bruke offentlige data som grunnlag for forskning, herunder også sensitive offentlige data. 8

9 5 Administrasjon, ledelse og kontorstøtte 5.1 Målbilder - Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative behov (MA1): Administrative arbeidsprosesser og brukergrensesnitt er forbedret og effektivisert gjennom standardisering og digitalisering (MA1.1). Mulighetene for automatisering og selvbetjening er godt utnyttet slik at tjenestene framstår som enkle, effektive og brukervennlige (MA1.2). Alle tjenester, informasjon og kommunikasjon er så langt det er mulig digitalt tilgjengelige (MA1.3). - Ledelsen har god tilgang på informasjon og beslutningsstøtte (MA2). - Administrative ansatte har nødvendig digital kompetanse til å utføre sine oppgaver effektivt (MA3). 5.2 Initiativ # Beskrivelse Målbild e-kode A1 A2 A3 A4 A5 Felles tjeneste økonomi, lønn og regnskap gjennom DFØ. Løsningen skal understøtte forretningsprosesser innen økonomi, lønn, budsjett, bestilling til betaling, fordring til innbetaling og prosjektøkonomi. Felles tjeneste for saksbehandling og arkivering Arkivering skal gjøres fra fagsystemer mot en arkivkjerne, som integrert del av saksbehandling. Felles tjeneste for strategisk HR. Løsningen skal omfatte bemannings-planlegging, rekruttering, mottak og oppstart, medarbeideroppfølgning, lønnsforhandling, arbeidsmiljøutvikling og HR-analyse Felles program for heving av digital kompetanse hos ansatte, i samarbeid med andre fagområder Felles tjeneste for beslutningsstøtte for ledere på alle nivåer, basert på informasjon fra forskning, utdanning og administrasjon MA1 MA1 MA1 MA3, MU4, MF5 MA2 A6 Felles tjenester for kontorstøtte, prosjektledelse og klientdrift med effektive felles MA1 arbeidsmåter og høy felles brukerkompetanse, effektiv samhandling på tvers av fagområdene og stordriftsfordeler. A7 Organisering av felles innkjøp. Felles anskaffelses- og kompetansesenter MA1, Prioriteringer Tiltak som bidrar til å realisere de årlige effektiviseringskrav gjennom ABE-reformen vil være førende for prioriteringene. Moderne teknologi gir også muligheter for bedre kvalitet i de administrative og ledelsesorienterte oppgavene. Målbildene peker tydelig på fellestjenester og fellessystemer, det er derfor et behov for samordning på dette området. Det er stort potensial for bedre kvalitative og mer effektiv bruk av ressurser gjennom standardisering, forbedring og effektivisering av arbeidsprosesser og tjenester. Det planlegges og pågår store aktiviteter for etablering av like arbeidsprosesser og fellestjenester i regi av BOTT samarbeidet, som gjennom denne handlingsplanen pekes på som de initiativene som skal etablere de nye fellesløsningene som hele sektoren skal ta i bruk. 9

10 En felles satsing for bedre innsikt og beslutningsstøtte er viktig for å kunne utnytte mulighetene digitaliseringen gir til å nå institusjonenes og sektorens mål. Faglig og administrativ ledelse i sektoren har behov for tilgang til nødvendig datagrunnlag for å analysere og bygge opp styringsinformasjon (kvalitativ og kvantitativ). Dette vil muliggjøre kontinuerlig oppfølgning av virksomheten mot definerte styringsindikatorer og gjøre ledelsen i stand til å være pådriver og katalysator av nødvendige endringsprosesser som følge av digitalisering samt andre strategiske prosesser. Prioriteringene på området for administrasjon, ledelse og kontorstøtte er administrative fellestjenester til UH-sektoren og felles tjeneste for beslutningsstøtte. Administrative fellestjenester til UH-sektoren (Initiativ A1-A3, A6): Fellessystemer for økonomi og lønn, saksbehandling og arkivering, strategisk HR, kontorstøtte, prosjektledelse og prosjektstyring etableres for universitet- og høyskolene. Innen økonomi og lønn er DFØ valgt som leverandør gjennom BOTT prosjektet. Hovedregelen er at disse tjenestene vil være felles og standardiserte. Det kan være lokale tilpasninger på f.eks. strategisk HR og saksbehandlingsløsningene basert på vesentlige forskjeller i strategi, behov og størrelse på institusjonene. Felles tjeneste for beslutningsstøtte (A5): Faglig- og administrativ ledelse på alle nivåer har behov for en fremtidsrettet tjeneste for styring og beslutningsstøtte som på en enklest mulig måte gjenbruker de data man har. Tjenesten må sikre at ledere på alle nivå kan se helheten på tvers av sentrale fagområder (studie-, forsknings-, ledelses- og generell administrasjon) jf. målbilde MA2. Det forutsetter at det etableres felles datadefinisjoner, masterdata på en del områder og felles sentrale styringsparametere. Denne tjenesten er koblet til initiativet Gode rapporter og beslutningsstøtte (F9) og Læringsanalyse (U4). Dette blir en standardiserende fellestjeneste med mulighet for lokale tilpasninger ved behov. Initiativet Felles program for heving av digital kompetanse (A4), er flyttet/samordnet med utdanning, initiativ U3. Initiativet Organisering av felles innkjøp (A7) er en forutsetning for å lykkes med de fellesanskaffelsene som handlingsplanen beskriver. 10

11 6 Infrastruktur, mellomvare og data (IMD) 6.1 Målbilder - Brukeren har enkel, trygg og riktig tilgang til nødvendige digitale ressurser (MIMD1). - IKT-løsninger snakker sammen (MIMD2). - Data samles, prosesseres, deles og arkiveres innenfor trygge rammer. God håndtering av data gjennom hele livssyklusen bidrar til forenkling, forbedring og innovasjon (MIMD3). - Infrastrukturen er fleksibel, tilgjengelig og trygg. Den legger til rette for mobilitet og utvikling, og har tilstrekkelig kapasitet (MIMD4). IMD1 IMD2 IMD3 IMD4 IMD5 Etablere felles løsning for identitets- og tilgangsstyring (IAM). Felles IAM er en viktig forutsetning for andre felles initiativer for økt digitalisering. Etablere referansearkitektur og samkjøre løsninger for integrasjonstjenester (IntArk). Felles tilnærming til utveksling og tilgjengeliggjøring av data skal sikre godt samspill mellom IKT-løsninger. Omfatter samspill med datakilder og IAM, utprøving og tekniske implementeringer. Datakilder for prosesstøtte, analyse, rapportering og innovasjon. Avklart ansvar for kilder til masterdata samt å åpne utvalgte datakilder legger til rette for prosesstøtte, analyse, rapportering og innovasjon. Realisere neste generasjon forskningsnett. Sikre tilstrekkelig utbredelse, tilgjengelighet, ytelse, kapasitet og fleksibilitet i forskningsnettet også etter at dagens fiberavtale utløper i Samordning av IKT-infrastruktur på campus. Felles tilnærming til drift og forvaltning av IKT-infrastruktur på campus legger til rette for økt kvalitet, endringskapasitet og sikkerhet. 6.2 Initiativ # Beskrivelse Målbildekode MIMD1 MIMD2 MIMD3 MIMD2 MIMD3 MIMD1 MIMD2 MIMD3 MIMD4 MIMD1 MIMD2 MIMD4 6.3 Prioriteringer Følgende politiske føringer er lagt til grunn for å prioritere tiltak innen IMD: - Muliggjørende felleskapabiliteter innen infrastruktur, mellomvare og masterdata vil prioriteres, da mange av de vil være en forutsetning for å realisere nye digitale tjenester. - Legge til rette for næringsutvikling. Initiativene på infrastruktur, mellomvare og data (IMD) er en forutsetning for vellykket digitalisering i høyere utdanning og forskning. De inngår i et nødvendig fundament som andre deler av handlingsplanen avhenger av. Spesielt gjelder dette felles IAM (IMD1), integrasjonsarkitektur (IMD2) og masterdata og åpne datakilder (IMD3), som utdanningsområdet, forskningsområdet og det administrative området alle avhenger av. Initiativene understøtter økt mobilitet, livslang læring, samhandling og deling på tvers av institusjoner og landegrenser. Videre adresserer de behovene for tilgang på informasjon og beslutningsstøtte og innebygd informasjonssikkerhet. Leveransene på IMD-området er i hovedsak optimaliserende, men infrastrukturen og plattformer som realiseres bidrar til å muliggjøre digital innovasjon og transformasjon. 11

12 Prioriteringene på IMD-området er fundament for mobilitet og deling. Infrastruktur for identitet, tilgangsstyring og datautveksling (Initiativ IMD1, IMD2 og IMD3) Initiativene som inngår i denne adresserer brukerens behov for tilgang til digitale ressurser, behovet for at IKT-løsninger snakker sammen og behovet for god håndtering av data som bidrar til forenkling, forbedring og innovasjon. Prioriterte tiltak blir å etablere felles løsning for identitets- og tilgangsstyring (IAM) som også dekker behov for samhandling mellom høyere utdanning, helse- og instituttsektorene, å formalisere kilder til masterdata og hvem som skal ha ansvar for å forvalte de, og å gjøre utvalgte datakilder åpne og lett tilgjengelige. Å etablere felles referansearkitektur og tekniske løsninger for integrasjonstjenester for samspill med datakilder og IAM er andre prioriterte tiltak. Andre tiltak innen IMD nødvendige for å realisere Digitaliseringsstrategien: Infrastruktur for nettverk, datalagring og beregninger (IMD4, IMD5 og F8/IMD6) Initiativene som inngår i denne adresserer behovet for en fleksibel, tilgjengelig og trygg infrastruktur som tilrettelegger for mobilitet for studenter, forskere og lærere og en utvikling hvor infrastrukturen ikke setter begrensninger. Felles og lokal infrastruktur må ses i en helhet. Tiltak blir å sikre nødvendig tilgang til nettverk og data, å realisere neste generasjon forskningsnett, en felles tilnærming til drift og forvaltning av IKT-infrastruktur på campus samt felles tjenester for lagring og beregning. 12

13 7 Informasjonssikkerhet og personvern 7.1 Målbilder - Helhetlig styring av informasjonssikkerhet og personvern er et fundament for digitalisering og strategiske satsinger i sektoren (MIS1). - Institusjonene har egeninteresse i å løfte kravene til informasjonssikkerhet og personvern høyere enn de nasjonale minstekravene (MIS2). - Ledelsen ivaretar institusjonens informasjonsverdier, og følger nasjonale føringer gjennom et systematisk arbeid for tilfredsstillende informasjonssikkerhet og personvern (MIS3). - Forskere ivaretar informasjonssikkerheten til data, herunder forskningsdata, og ivaretar forskningsdeltakernes personvern på en tilfredsstillende måte (MIS4). - Studenter og ansatte er i stand til å håndtere data slik at hensynet til informasjonssikkerhet og personvern ivaretas (MIS5). - All bruk av data og IKT i sektoren ivaretar hensynet til informasjonssikkerhet og personvern gjennom hele livsløpet (innebygd informasjonssikkerhet og personvern) (MIS6). 7.2 Initiativ # Beskrivelse Målbildekode IS1 IS2 IS3 IS4 IS5 Styrke oppfølgingen av informasjonssikkerhet i UH-sektoren Informasjonssikkerhet og personvern er et fundament for digitalisering. KD innfører derfor en ny styringsmodell for informasjonssikkerhet for å sikre måloppnåelse. Koordinere arbeid med personvern i UH-sektoren Etablere forum for personvernombud i sektoren for deling av kompetanse, erfaring og beste praksis. Etablere helhetlig og felles deteksjons- og analysekapasitet Styrke evnen til å forebygge, oppdage og håndtere sikkerhetshendelser i forskningsnettet. Sikre etterlevelse av NSMs rammeverk for hendelseshåndtering i UH-sektoren Økt systematisk arbeide med hendelseshåndtering. Rådgivningstjenester for informasjonssikkerhet og personvern Etablere en rådgivingstjeneste som dekker institusjonenes behov. MIS1 MIS1 MIS3 MIS1 MIS3 MIS6 MIS2 MIS6 MIS1 MIS3 IS6 Kompetanseheving på informasjonssikkerhet og personvern God kompetanse for ansatte og studenter er en forutsetning for å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet og personvern. MIS3 MIS4 MIS5 7.3 Prioriteringer Informasjonssikkerhet og personvern er en tydelig politisk prioritering og et fundament for vellykket digitalisering. Alle nevnte initiativ er prioriterte tiltak. Det er allerede fra KD bevilget penger til en fireårig fellessatsing fra 2019 med 17,5 mill. kroner pr år. 13

14 8 Styring, organisering og finansiering 8.1 Styringsmodell Styringsmodellen skal sikre reell brukermedvirkning på alle styringsnivå både fra institusjonene i høyere utdanning og forskning, og øvrige brukere av tjenestene, f.eks. innen helsesektoren. Digitaliseringsstyret skal styrke digitaliseringen gjennom nasjonal styring og samordning, og har en styrende rolle knyttet til felles tjenesteutvikling og en rådgivende funksjon overfor Unit sin myndighetsrolle. Unit er sekretariat for både digitaliseringsstyret og fagutvalgene. Digitaliseringsstyret skal: - bidra til at sektoren har relevante, forankrede, forpliktende og realistiske digitaliseringsstrategier og mål - bidra til bedre måloppnåelse og raskere gevinstrealisering gjennom raskere utvikling og innføring av nye fellestjenester samt raskere realisering av endringer i eksisterende fellestjenester - bidra til bedre utnyttelse av ressurser og ny teknologi. Digitaliseringsstyret har en sentral rolle i den videre oppfølging av handlingsplanen. Units nasjonale porteføljestyringskontor har ansvar for porteføljestyringsprosessen mot Digitaliseringsstyret. Innenfor årlige økonomiske rammer og føringer gitt i styringsdokumenter fra KD, vedtar Digitaliseringsstyret, med forankring i handlingsplan, hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Digitaliseringsstyret tilrår standardisering eller endringer innen lov/forskrift, organisering, arbeidsprosesser, løsningsarkitektur, tekniske- og datarelaterte standarder der dette er nødvendig for realisering av strategien og tiltakene. Units arkitekturstyring tar ansvar for prosessen mot fagutvalg og Digitaliseringsstyret. Digitaliseringsstyret vedtar, på bakgrunn av anbefalinger fra Unit, styringsmodell og representasjon inn i styringsorganene som skal etableres for forvaltning av fellestjenestene. 14

15 8.2 Organisering og rolleavklaringer for gjennomføring av fellestiltak Det kreves et stort omfang av utviklingsaktiviteter og ressurser for å realisere de prioriterte initiativene. For å sikre gjennomføringsevne av mange parallell fellesprosjekter og tiltak er det laget en overordnet oppgave- og rolledeling: Unit har ansvar for oppfølging av handlingsplan og tilrettelegging for Digitaliseringsstyrets arbeid gjennom fagutvalg og øvrig brukermedvirkning Unit, Uninett AS og NSD AS kan tildeles prosjektansvar for å etablere nye fellestjenester og plattformer. Ved behov for omfattende brukerinvolvering skal gjennomføringsansvaret utøves i samarbeide med en UH-pilotinstitusjon. Ett eksempel på dette er felles IAM hvor Uninett AS har gjennomføringsansvaret for prosjektet men hvor UiB deltar som pilotinstitusjon for og ta i bruk løsningen som første bruker. Dersom et prosjekt under handlingsplanen har behov for omfattende brukerinvolvering, bør en UH-institusjon enten være prosjektansvarlig og/eller pilotinstitusjon. Eksempler på dette er BOTT prosjektene innen administrative fellestjenester, og etablering av en Arbeidslivsportal som ledes av OsloMet. De nasjonale leverandører av fellestjenester (Unit, Uninett AS og NSD AS) forvalter og videreutvikler etablerte fellestjenester innenfor rammene gitt i vedtekter og tildelingsbrev fra sin eier, nasjonale strategier og handlingsplaner samt tjenesteavtaler mot brukerinstitusjoner/kunder. Forvaltningsansvar for fellestjenester legges normalt til de nasjonale leverandørene, men NTNU, UiO, UiB og UiT med sine større interne IKT-organisasjoner kan også ta forvaltnings- eller driftsansvar for fellestjenester. Dette må eventuelt skje i tråd med de nevnte institusjoners strategi og etter godkjenning i Digitaliseringsstyret. 8.3 Finansieringsmodell for fellesinvesteringer (Finansieringsmodell behandles i UHR administrasjonsutvalg mandag 11.3) Formålet med felles investeringsmidler er å finansiere de prioriterte tiltakene i handlingsplanen: - Nye fellestjenester som for eksempel Felles IAM, Arbeidslivsportalen og Læringsanalyse - Større endringer og videreutvikling knyttet til eksisterende fellestjenester som eksempel neste generasjons Felles Studentadministrativt system (FS). - Utredninger, planlegging, arkitektur, forprosjekt. Tildeling av midler fra felles investeringsmidler vil skje etter vedtak fra Digitaliseringsstyret. Finansiering av drift og forvaltning vil ligge utenfor denne modellen. 15

16 Finansieringsmodellen baserer seg på en engangsinnbetaling for å etablere felles investeringsmidler for de prosjektene som er rioriterte fra sektoren. Gjennomføring av prioriterte tiltak i handlingsplanen forutsetter en investeringer på 290 millioner i perioden Av disse ligger allerede 140 mill. kroner i etablerte finansieringsmodeller og bevilgninger, mens 150 millioner er foreslått innbetalt fra de statlige universitet og høyskolene fordelt over 2020 og 2021 (75 mill. kroner per år i disse to årene som en engangsinnbetaling). For å sikre at investeringsmidlene ikke bare brukes opp, men også påfylles, så forutsetter modellen at når en ny fellestjeneste tas i bruk, betales det en tilkoblingsavgift. Disse midlene går tilbake til de felles investeringsmidlene og kan finansiere senere fellesinvesteringer. Alle aktører innen høyere utdanning og forsking skal kunne bruke tjenestene som utvikles gjennom felles investeringer, dette kan være private høyskoler, forskningsinstitutter etc. Tilkoblingsavgiften blir lavere for de statlige UH-ene som har bidratt til oppbygging av investeringsmidlene gjennom engangsinnbetalingen. Digitaliseringsstyret fastsetter tilkoblingsavgiften på anbefaling fra Unit basert på investeringskostnad og andel gevinster de ulike institusjonene vil ha for tjenesten. Unit forvalter de felles investeringsmidlene, fører regnskap og utfører nødvendig rapportering. Unit har ansvar for at felles utviklingskostnader dekkes for den institusjonen som tildeles et gjennomføringsansvar for et fellestiltak. Dersom ordningen med felles investeringsmidler avvikles, tilbakebetales midlene til de institusjonene som har betalt inn. Gjennomføringsansvar tildeles av Digitaliseringsstyret til universiteter, høyskoler eller fellesaktørene (Unit, Uninett, NSD), eller til samarbeid mellom flere av disse som eksempel BOTT. For de allerede påstartede prosjektene i regi av BOTT og Arbeidslivsportalen ved OsloMet hvor disse institusjonene legger ut for investeringskostnadene, så anvendes samme modell med tilkoblingsavgift når de tas i bruk. Innbetalte midler går da tilbake til institusjonen(e) som ha lagt ut for tiltaket. 16

17 9 Leveranser fra prioriterte initiativ 2021, , se neste side Strategisk satsing Utdanning: Framtidens læringsprosesser Leveranser Anskaffe løsning for tilbakemelding på emne fra studenter (emneevaluering) U1 Veikart for digital vurdering, bedre integrasjoner med LMS og digital eksamen U2 Samarbeid om teknologi i undervisningsrom U1 Læringsanalyse, juridiske vurderinger U4 Plattform for merittering U4 Tilgjengeliggjøre løsning for tilbakemelding til studenter U2 Løsninger for økt produksjon og deling av digitale læringsressurser U1 Læringsanalyse - konsept og piloter U4 Synkrone videoløsninger for undervisning U1 Samling av eksempler på god praksis U4 Åpen forskning Administrative tjenester: Innsikt og beslutningsstøtte Fundament for mobilitet og deling Koordineringsfunksjon etablert med roller og ansvar fordelt Avtaler med første gruppe av forlag Tilbud om vitenarkiv for de som ikke har Statistikk for åpen publisering og åpne data Veikart for tjenester for forskningsdata Veikart for Økonomi og lønn tjenesten for UH A1 Anbudsforespørsel for sak/arkiv A2 Anbudsforespørsel for strategisk HR A3 Veikart for tjenesten for beslutningsstøtte A5 Veikart for kontorstøtte og prosjektledelse A6 Anskaffelse av IAM-løsning IMD1 Integrasjonsarkitektur for IAM IMD2 Veikart, kilder og forvaltning av masterdata IMD3 Veikart studieadministrative tjenester U5 Veikart for forskningstjenester Pilot Nasjonalt vitenarkiv (NVA) Autoritetsregister for forsker (ORCID) og prosjekt (Cristin-ID) Løpende koordinering og informasjon Avtaler med ny gruppe forlag Implementere flere brukere av vitenarkiv Vurdering av nye insentivsystemer Plan for dataforvaltning Kontrakt mellom DFØ og øvrige signert A1 Kontrakt for sak/arkiv signert A2 Kontrakt for strategisk HR signert A3 Felles datadefinisjoner etablert. Pilot for beslutningsstøttetjeneste A5 Delt kalender for UH, felles tjenester for prosjektledelse og samhandling A6 IAM-løsning realisert hos UiB IMD1 Referansearkitektur for integrasjoner, utprøvinger IMD2 Rydde og åpne datakilder IMD3 Videreutvikle løsninger for opptak U6 og studieadministrasjon U5 Min kompetanse Arbeidslivsportalen U5 Felles informasjonsmodell for Cristin/NVA Realisering første trinn av NVA Realisere gjenbruk av autoritetsregistre/metadata trinn 1 Informasjonssikkerhet Tilstands- og risikovurdering på sektornivå IS1 Delstrategi og policy for informasjonssikkerhet IS1 Analysesenter for informasjonssikkerhet IS3 17

18 Strategisk satsing Leveranser Prosess/løsning for hverandrevurdering U2 Nye løsninger for formativ vurdering U2 Løsninger for neste generasjon digital vurdering U2 Utdanning: Framtidens læringsprosesser Løsninger for økt produksjon og deling av digitale læringsressurser U1 Læringsanalyse full-skala og videreutvikling U4 Utvikling og gjennomføring av program for heving av digital kompetanseu3 Samling av eksempler på god praksis U4 Læringsanalyse full-skala og videreutvikling U4 Gjennomføring av program for heving av digital kompetanse U3 Åpen forskning Løpende koordinering og informasjon Avtaler med ny gruppe forlag Usikkert - Helt avhengig av utviklingen Løpende koordinering og informasjon Avtaler med nye forlag Administrative tjenester: Innsikt og beslutningsstøtte Tjeneste for Økonomi og lønn 1. pulje A1 Tjeneste for sak/arkiv 1.pulje A2 Felles tjenester for samhandling A5 Tjeneste for strategisk HR for UH-sektoren A3 Tjenesten for beslutningsstøtte A5 Tjenesten for økonomi og lønn for hele UHsektoren A1 Tjeneste for sak/arkiv hele UH-sektoren A2 Felles tjenester for samhandling Klientdrift A5 Fundament for mobilitet og deling IAM-løsning realisert i BOTT IMD1 Løsningsarkitektur IMD2 Rydde og åpne flere datakilder IMD3 Videreutvikle løsninger for opptak U6 og studieadministrasjon U5 IAM-løsning realisert i sektoren IMD1 Tekniske implementeringer IMD2 Rydde og åpne flere datakilder IMD3 Videreutvikle NVA Realisere gjenbruk av autoritetsregistre/metadata trinn 2 Samkjøring Cristin og nytt NVA Realisere andre trinn av NVA Informasjonssikkerhet Delstrategi og policy for informasjonssikkerhet IS1 Analysesenter for informasjonssikkerhet IS3 Tilstands- og risikovurdering på sektornivå IS1 Revidere delstrategi og policy IS1 Tjeneste: Analysesenter for informasjonssikkerhet IS3 18

19 10 Referanser Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren , Kunnskapsdepartementet, Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata Digital Agenda, Meld. St. 27 ( ), Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Digitaliseringsrundskrivet Granavolden-plattformen regjeringserklæring Units vedtekter Ordforklaringer: IAM Identity and Access Management, identitets- og tilgangsstyring DFØ Direktoratet for økonomistyring, legger til rette for god styring i staten, forvalter utredningsinstruksen og økonomiregelverket, og leverer lønn- og regnskapstjenester. NVA Nasjonalt vitenarkiv FS Felles studentsystem, brukes for studieadministrasjon SO Samordna Opptak UH-sektoren universiteter og høyskoler, inkludert fellesaktører for disse NSD - Norsk senter for forskningsdata ABE-reformen - avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i statlig sektor BOTT samarbeid mellom UiB, UiO, NTNU og UiT og har som formål å styrke de deltakende organisasjonenes evne til å levere administrative og tekniske tjenester som støtter opp om organisasjonens primærvirksomhet. Les mer om det her: 19

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Målbilder Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative

Detaljer

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 3-2019 06.03.2019 Lillestrøm Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative

Detaljer

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 2-2019 08.02.2019 Agenda for fagutvalgsmøte 2-2019 1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av referat fra møtet 07.01.2019(ref. e-post) 3.

Detaljer

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.

Detaljer

Handlingsplan for digitalisering innen høyere utdanning og forskning. Utkast

Handlingsplan for digitalisering innen høyere utdanning og forskning. Utkast Handlingsplan for digitalisering innen høyere utdanning og forskning Utkast Initiativ 2019-21 (2025) Formål Ansvar Oppbygning av handlingsplan Innledning 1. Utdanning 1.1 Målbilder 1.2 Strategiske valg

Detaljer

Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning UNIT

Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning UNIT 2019 Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning UTKAST, 08.03.2019 UNIT Innhold 1 Innledning... 2 2 Strategiske valg og prioriteringer... 3 3 Utdanning... 5 3.1 Målbilder... 5 3.2

Detaljer

Arbeid med handlingsplanen konkretisering av prosjekter og porteføljestyring. 28. august 2019 Sigurd Eriksson, ass. dir. Unit

Arbeid med handlingsplanen konkretisering av prosjekter og porteføljestyring. 28. august 2019 Sigurd Eriksson, ass. dir. Unit Arbeid med handlingsplanen konkretisering av prosjekter og porteføljestyring 28. august 2019 Sigurd Eriksson, ass. dir. Unit Digitaliseringsporteføljen nasjonale fellestjenester Prosjektnavn Ansvarlig

Detaljer

Ny organisering av Unit fra

Ny organisering av Unit fra Ny organisering av Unit fra 1.1.2019 Fra Units vedtekter - 1 Formål Virksomheten har ansvaret for nasjonal samordning og har et overordnet forvaltningsansvar på IKT-området. Virksomheten har myndighet

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for digitalisering i høyere utdanning og forskning

HANDLINGSPLAN. for digitalisering i høyere utdanning og forskning HANDLINGSPLAN for digitalisering i høyere utdanning og forskning 2019-2021 Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning 3 INNHOLD 1 INNLEDNING 4 1.1 Arbeids- og ansvarsdeling 4 1.2

Detaljer

Referat fra møte i Fagutvalg for Arkitekturstyring Møte 2/2019 Dato Tid Råd fra Fagutvalg for Arkitekturstyring

Referat fra møte i Fagutvalg for Arkitekturstyring Møte 2/2019 Dato Tid Råd fra Fagutvalg for Arkitekturstyring Unit Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Fagutvalg for Arkitekturstyring Referat fra møte i Fagutvalg for Arkitekturstyring Møte 2/2019 Dato 26.02.2019 Tid 09.00 11.00

Detaljer

Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning

Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning 2019 Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Arbeids- og ansvarsdeling... 2 1.2 Avhengigheter og tverrgående aktiviteter... 3 1.3 Digital kompetanse...

Detaljer

FAGUTVALGSMØTE ADMINISTRASJON, LEDELSE OG KONTORSTØTTE 3. JUNI 2019

FAGUTVALGSMØTE ADMINISTRASJON, LEDELSE OG KONTORSTØTTE 3. JUNI 2019 FAGUTVALGSMØTE ADMINISTRASJON, LEDELSE OG KONTORSTØTTE 3. JUNI 2019 Agenda: Sak 1. Åpning av møtet Sak 2. Godkjent handlingsplan, oppdatert status. Sak 3. Videre arbeid med handlingsplan, fra initiativer

Detaljer

SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020

SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020 SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020 1 Satsingsforslag 2020 Digital transformasjon av undervisning Transformasjon av undervisning 30 mnok 25 mnok 20 mnok Universiteter og høyskoler har lang erfaring

Detaljer

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING DIGITALISERINGSKONFERANSEN FOR HØYERE UTDANNING OG FORSKNING TRONDHEIM,

Detaljer

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan En ny virksomhet basert på tre tidligere - hva blir nytt? Fra digitaliseringsstrategier til handling UiB IT-Forum 26.04.18 Frode Arntsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Detaljer

HANDLINGSPLAN DIGITALISERING

HANDLINGSPLAN DIGITALISERING HANDLINGSPLAN DIGITALISERING UTDANNING FORSKNING ADMINISTRASJON LEDELSE OG KONTORSTØTTE INFORMASJONS -SIKKERHET OG PERSONVERN INFRASTRUKTUR MELLOMVARE OG DATA STYRING ORGANISERING OG FINANSIERING DIGITALISERING

Detaljer

Initiativbeskrivelser Utdanning

Initiativbeskrivelser Utdanning Initiativbeskrivelser Utdanning Oppdaterte etter møte 1/2019 i Fagutvalg for utdanning Merk at tidligere U3 nå heter U4 og tidligere U8 nå heter U3 23.01.2019 for utdanning MU1 MU2 MU3 møter aktiviserende

Detaljer

INITIATIVBESKRIVELSER

INITIATIVBESKRIVELSER INITIATIVBESKRIVELSER HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING UTDANNING FORSKNING ADMINISTRASJON, LEDELSE OG KONTORSTØTTE INFRASTRUKTUR MELLOMVARE OG DATA INFORMASJONS- SIKKERHET

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING INITIATIVOVERSIKT UTDANNING FORSKNING ADMINISTRASJON, LEDELSE OG KONTORSTØTTE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING INITIATIVOVERSIKT UTDANNING FORSKNING ADMINISTRASJON, LEDELSE OG KONTORSTØTTE HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING UTDANNING FORSKNING ADMINISTRASJON, LEDELSE OG KONTORSTØTTE INFORMASJONS- SIKKERHET OG PERSONVERN INFRASTRUKTUR MELLOMVARE OG DATA STYRING,

Detaljer

Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Fagutvalg Møte Gardermoen

Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Fagutvalg Møte Gardermoen Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Fagutvalg Møte 1-2018 Gardermoen 25.09.2018 Mandat fagutvalgene Formål Fagutvalgene skal med sin faglige kompetanse og representasjon fra ulike institusjoner gi

Detaljer

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning LAGRING OG TILGJENGELIGGJØRING AV HELSEDATA KOORDINERING AV INITIATIVER FOR INFRASTRUKTUR OG TJENESTER GARDEMOEN 20. - 21. JUNI 2019

Detaljer

Velkommen v/tina Lingjærde

Velkommen v/tina Lingjærde FS-kontaktforum Velkommen v/tina Lingjærde 1 Innhold Presentasjon av CERES Tjenesteorganet Digitaliseringsstrategien 2 CERES Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier National

Detaljer

BOTT ved UiB. 1.april 2019, Christies gt. 18

BOTT ved UiB. 1.april 2019, Christies gt. 18 BOTT ved UiB 1.april 2019, Christies gt. 18 UiB UiT UiO NTNU Hvorfor BOTT? FORNYE FORENKLE FORBEDRE Samarbeidet gir digitale og brukervennlige løsninger som forbedrer, forenkler og fornyer administrativt

Detaljer

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Initiativbeskrivelser. Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning

Initiativbeskrivelser. Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning Initiativbeskrivelser Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning 08.03.2019 UTDANNING for utdanning MU1 MU2 MU3 møter aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer der digitale

Detaljer

Handlingsplaner for utdanningsområdet. Arve Olaussen, Unit

Handlingsplaner for utdanningsområdet. Arve Olaussen, Unit Handlingsplaner for utdanningsområdet Arve Olaussen, Unit Høyere utdanning - forventninger U&H sentrale i å bygge morgendagens samfunn Tettere samspill med næringslivet Livslang læring Mobile og dynamiske

Detaljer

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Kontaktforum FS 09. april 2018 Roar Olsen Organisering Direktør Felles administrasjon (mai 2018) Prosjektorg 100 (feb mai) CERES BIBSYS Overført fra UNINETT Om oss

Detaljer

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...

Detaljer

Økonomiseminar Digitalisering

Økonomiseminar Digitalisering Økonomiseminar 2017 - Digitalisering Arne Lunde Oktober 2017 Agenda Automatisering og robotisering BOTT Departementets digitaliseringsgrep Digitaliseringsstrategien Etablering av tjenesteorgan og to kvalitetsorganer

Detaljer

9/19: Forutsigbare finansieringsmodeller for fellesløsninger - innledning

9/19: Forutsigbare finansieringsmodeller for fellesløsninger - innledning 9/19: Forutsigbare finansieringsmodeller for fellesløsninger - innledning Skate fagdag 08.05 2019 Roar Olsen Universitets- og høyskolesektoren har 30 års erfaring med samarbeide innen IKT dette er dagens

Detaljer

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene. Strategi for digitalisering ved Nord universitet Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som skal bidra med å realisere målene i strategi 2020 for Nord universitet. Det er også et mål

Detaljer

Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata Hanne Monclair Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre Regjeringen vil: Gjøre forskningen

Detaljer

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Referat fra møte i Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 2/2019 Dato Tid 09:00-15:00

Referat fra møte i Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 2/2019 Dato Tid 09:00-15:00 Referat fra møte 2-2019 i Møte 2/2019 Dato 08.02.2019 Tid 09:00-15:00 Sted Gardermoen Medlemmer Tilstede Stig Ørsje (UiT) Solveig Svendsberget (UiA) Cecilie Ohm (UiB) Karianne Bergheim (HVL) Kjetil Skog

Detaljer

Felles IAM i UH-sektoren

Felles IAM i UH-sektoren Felles IAM i UH-sektoren IMD Fagutvalg Gardermoen 9. januar 2019 Leveranser fase 1 Et beslutningsunderlag til Digitaliseringsstyrets møte 28.januar 2019 der Digitaliseringsstyret skal ta en beslutning

Detaljer

Mandat for konseptfase

Mandat for konseptfase n DATADELING Denne fylles ut ved behandling, ved BP1: Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av (ansvarlig linjeleder): Utarbeidet av: Beslutning:

Detaljer

Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern

Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Rolf Sture Normann CISA, CRISC, ISO27001LI Fagleder informasjonssikkerhet

Detaljer

Tore ledet møtet og introduserte dagens agenda. Møtet var planlagt å ha hovedfokus på arbeid med initiativer til handlingsplanen.

Tore ledet møtet og introduserte dagens agenda. Møtet var planlagt å ha hovedfokus på arbeid med initiativer til handlingsplanen. Referat fra møte i fagutvalg for infrastruktur, mellomvare og data (IMD) Møte 1/2019 Dato 9. januar 2019 Tid Kl. 10.00 15.00 Sted Park Inn by Radisson, Gardermoen Medlemmer Tilstede Anne-Cecilie Riiser

Detaljer

Initiativbeskrivelser

Initiativbeskrivelser Initiativbeskrivelser 17.01.2019 UTDANNING for utdanning MU1 MU2 MU3 MU4 MU5 MU6 MU7 MU8 møter aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer der digitale muligheter utnyttes opplever data og teknologi

Detaljer

Innspillsrunde - Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning

Innspillsrunde - Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsessekretariatet Unit Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Vår ref. 19/01258-4 Deres ref. Dato 29.03.2019 Innspillsrunde

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

UTKAST: Referat fra møte i fagutvalg for infrastruktur, mellomvare og data (IMD) Møte 4/2019 Dato 14. juni 2019 Tid Kl

UTKAST: Referat fra møte i fagutvalg for infrastruktur, mellomvare og data (IMD) Møte 4/2019 Dato 14. juni 2019 Tid Kl UTKAST: Referat fra møte i fagutvalg for infrastruktur, mellomvare og data (IMD) Møte 4/2019 Dato 14. juni 2019 Tid Kl. 9.00 11.00 Sted Videomøte Medlemmer Tilstede Anne-Cecilie Riiser (Meteorologisk institutt)

Detaljer

FS brukersamling 2017

FS brukersamling 2017 FS brukersamling 2017 Arne Lunde Oslo 21.mars 2017 1 Tittel på presentasjon Agenda En sektor i endring Overordnede politiske målsetninger Mål for uh-sektoren Kvalitet, kvalitetsmeldingen Effektivisering

Detaljer

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020

Detaljer

Forslag til veikart for studieadministrative tjenester. Status pr

Forslag til veikart for studieadministrative tjenester. Status pr Forslag til veikart for studieadministrative tjenester Status pr. 18.06.2019 Veikartet må sees i sammenheng med øvrige styringsdokumenter i sektoren Handlingsplan for digitalisering, med tilhørende initiativbeskrivelser,

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING Fagutvalg for informasjonssikkerhet Møte 5 2019-05-15 Agenda SAK 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITALISERING: VEIEN VIDERE Handlingsplan

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING

Detaljer

VEDLEGG TIL SKATE-SAK 13/2019 REGJERINGENS DIGITALISERINGSSTRATEGI - OPERASJONALISERING

VEDLEGG TIL SKATE-SAK 13/2019 REGJERINGENS DIGITALISERINGSSTRATEGI - OPERASJONALISERING VEDLEGG TIL SKATE-SAK 13/2019 REGJERINGENS DIGITALISERINGSSTRATEGI - OPERASJONALISERING Viktige moment i gjennomførte prosesser fra strategi til handlingsplan Erfaringer fra NAV og Unit Styrende dokumenter

Detaljer

Målbilder og initiativoversikt

Målbilder og initiativoversikt Målbilder og initiativoversikt 7.1.2019 Infrastruktur, mellomvare og data Målbilde for infrastruktur, mellomvare og data MIMD1 MIMD2 MIMD3 MIMD4 Brukeren har enkel, trygg og riktig tilgang til nødvendige

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Oslo, 08.03 2019 Liss Johansen Sandø, innleid konsulent fra PwC/prosjektleder og rådgiver for Unit Trondheim, 5. juni 2019 Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning TEMA 1.

Detaljer

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19 Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19 Hva betyr det for UiB? Lett tilgjengelige tjenester for alle Aktiv utvikling og innovasjon av administrative

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.

Detaljer

STYRINGSDOKUMENTASJON FOR UH SIKKERHETSSATSNING

STYRINGSDOKUMENTASJON FOR UH SIKKERHETSSATSNING STYRINGSDOKUMENTASJON FOR UH SIKKERHETSSATSNING 2019-2022 Programleder Anders Lund, Uninett Programeier Sigurd Eriksson, Unit ENDRINGSLOGG Versjon Dato Endring Produsent Godkjent 0.1 15.03.2019 Første

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...

Detaljer

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018

Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018 Sak 3/18 Sluttbehandling av Etablere enhetlig arkitekturrammeverk (ST 2.2) Skate-møtet 21.mars 2018 Mål og leveranser Økt evne til samhandling på tvers av offentlig sektor Mer deling av data Leveranser:

Detaljer

Digital kompetanse i skyene eller på jordet? NTL-konferansen Ingrid Melve, fagdirektør Unit

Digital kompetanse i skyene eller på jordet? NTL-konferansen Ingrid Melve, fagdirektør Unit Digital kompetanse i skyene eller på jordet? NTL-konferansen 2019-03-13 Ingrid Melve, fagdirektør Unit Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning VISJON VI DRIVER KUNNSKAPS-NORGE

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,

Detaljer

Administrasjon og data

Administrasjon og data Administrasjon og data Felles satsinger i regi av BOTT hvilke og hvorfor Digitaliseringskonferansen for høyere utdanning og forskning v/ universitetsdirektør Kjell Bernstrøm 4. juni 2019 Digitalisering

Detaljer

Enkel kartlegging av tiltak knyttet til handlingsplan for forskningstjenester

Enkel kartlegging av tiltak knyttet til handlingsplan for forskningstjenester Vår saksbehandler Katrine Weisteen Bjerde Vår dato Vår referanse 30.09.2019 19/xxxx-1 Deres dato Deres referanse Se adresseliste Enkel kartlegging av tiltak knyttet til handlingsplan for forskningstjenester

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Veikart for forskningtjenester Katrine Weisteen Bjerde Fagdirektør for forskningstjenester Per Hovde Strategirådgiver Innhold Bakgrunn

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo,

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo, Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet Steffen Sutorius Direktør Oslo, 06.12.2017 Innhold Status prioriterte tiltak i digitaliseringsstrategien

Detaljer

Handlingsplan fellesmøte fagutvalg. Lillestrøm, 6. mars 2019

Handlingsplan fellesmøte fagutvalg. Lillestrøm, 6. mars 2019 Handlingsplan fellesmøte fagutvalg Lillestrøm, 6. mars 2019 Agenda 10.00 Velkommen Roar Olsen, Unit 10.03 10.30 Plattformer, økosystemer, tung og lett IKT Bendik Bygstad, Professor UiO 10.30 10.50 Innledning

Detaljer

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi - trygghet og tillit til teknologi Utkast til behandling i kommunestyret 18. oktober 2018 BAKGRUNN OG MÅL Digitaliseringsstrategien beskriver sentrale innsatsområder for å møte innbyggerne der de er, yte

Detaljer

BOTT Programmet for Økonomi og HR

BOTT Programmet for Økonomi og HR BOTT Programmet for Økonomi og HR HR LØNN ØKONOMI Informasjon fra styringsgruppen for programmet og NTNUs prosjektdeltakere Hva er BOTT Økonomi og HR? De fire universitetene Bergen, Oslo, Trondheim og

Detaljer

IKT-arbeidet konsekvenser for UH-sektoren

IKT-arbeidet konsekvenser for UH-sektoren IKT-arbeidet konsekvenser for UH-sektoren Kjell Bernstrøm Universitetsdirektør UiB og leder av BOTTs styringsgruppe for digitalisering og modernisering Møte UHRs økonomidirektører 26.04.2017 2 Det skrives

Detaljer

Felles systemanskaffelser NOARK 5 & BOTT Økonomi og HR Orientering

Felles systemanskaffelser NOARK 5 & BOTT Økonomi og HR Orientering Felles systemanskaffelser NOARK 5 & BOTT Økonomi og HR Orientering 23.november 2016 Direktørnettverket NOARK5 og BOTT økonomi og HR 1. Bakgrunn for anskaffelsene 2. Organisering av prosjektene 3. Effekter

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både

Detaljer

Arbeidsoppgaver 2019 Felles studentsystem

Arbeidsoppgaver 2019 Felles studentsystem Unit Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Vår dato Vår referanse 26.10.2018 FS-18-003-22 Deres dato Deres referanse Arbeidsoppgaver 2019 Felles studentsystem Hovedprioriteringer

Detaljer

Referat fra møte i Fagutvalg for Arkitekturstyring Møte 1/2019 Dato Tid Scandic Hell Medlemmer Tilstede Lars Oftedal UiO

Referat fra møte i Fagutvalg for Arkitekturstyring Møte 1/2019 Dato Tid Scandic Hell Medlemmer Tilstede Lars Oftedal UiO Unit Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Fagutvalg for Arkitekturstyring Referat fra møte i Fagutvalg for Arkitekturstyring Møte 1/2019 Dato 21.01.2019 Tid 10.00 15.00

Detaljer

Hvorfor er det viktig at vi samarbeider om identitet, data og integrasjoner i UH-sektoren og hva blir tjenesteorganets rolle?

Hvorfor er det viktig at vi samarbeider om identitet, data og integrasjoner i UH-sektoren og hva blir tjenesteorganets rolle? Hvorfor er det viktig at vi samarbeider om identitet, data og integrasjoner i UH-sektoren og hva blir tjenesteorganets rolle? Fagdager UNINETT 12. april 2018 Roar Olsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Detaljer

Digital strategi for HALD Februar 2019

Digital strategi for HALD Februar 2019 Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet

Detaljer

Førstelinjeforum IKT 2015

Førstelinjeforum IKT 2015 Førstelinjeforum IKT 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Gardermoen 12.november 2015 Agenda 1. KDs satsing på IKT 2. Politiske føringer 3. Mandatet for arbeidsgruppen 4. Hovedområder, digitalisering 5. Hva betyr

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 består av tre dokumenter: Side 2 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur

Detaljer

Referat fra møte i Fagutvalg for utdanning

Referat fra møte i Fagutvalg for utdanning Referat fra møte i Fagutvalg for utdanning Møte 1/2019 Dato 07.01.2019 Tid 10.00 16.00 Sted Radisson Park Inn Hotell, Gardermoen Medlemmer Tilstede Ikke tilstede Marianne Øhrn Johannessen, UiA (leder)

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Notat Til: AMU Dato: 16. mai 2019 Orientering om BOTT 1.1 Bakgrunn, hva er BOTT? BOTT-samarbeidet har som formål å styrke de deltakende organisasjonenes evne

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Program for administrativ forbedring og digitalisering

Program for administrativ forbedring og digitalisering PK-nettverket 05/09/18 Program for administrativ forbedring og digitalisering Johannes Falk Paulsen 3 4 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 5 Eksterne premisser - krav til digitalisering og gevinstrealisering

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Samordnet regional digitalisering Ny tid : Nye krav : Nye svar

Samordnet regional digitalisering Ny tid : Nye krav : Nye svar Samordnet regional digitalisering Ny tid : Nye krav : Nye svar Ny tid : Nye krav : Nye svar Digitalisering Sensorer Tingenes Internet Store data Roboter og AI Smarte byer Transformasjon Fra enkeltprosjekter

Detaljer

Hva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA

Hva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA Hva betyr nasjonal IKTstrategi for oss? 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA Hva skal jeg snakke om? Strategier for bruk av IKT i UH sektor blir laget (ref Johannes) Hvorfor det er strategier (forskning,

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer