Fisken og havet, særnummer 1a 2010 Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Transkript

1 Fisken og havet, særnummer 1a 2010 Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen

2

3 Fisken og havet, særnummer 1a 2010 Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 2010 Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Redaktør: Cecilie H. von Quillfeldt Utarbeidet i samarbeid mellom Akvaplan-niva Arctos (forskernettverk, ledes fra Universitetet i Tromsø) Artsdatabanken Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark Havforskningsinstituttet Klima- og forurensningsdirektoratet Kystvakten Kystverket Mattilsynet Meteorologisk institutt Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for luftforskning Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for vannforskning Norsk Polarinstitutt Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Sjøfartsdirektoratet Statens strålevern Veterinærinstituttet ISSN: Grafisk form og sideombrekking: Havforskningsinstituttet, Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon Trykk: Master Trykk og Kopi, Bergen

4

5 Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen Forord Denne rapporten legger frem det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (St.meld. nr. 8, ). Rapporten oppsummerer de viktigste endringene i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten etter at Stortinget behandlet forvaltningsplanen i 2006, herunder endringer i miljøtilstand, aktivitet, risiko og kunnskapsbasis. Den gir også en analyse av måloppnåelse. Rapporten er utarbeidet av de tre oppnevnte rådgivende gruppene Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen, med bistand fra eksterne kompetansemiljøer. Sammenlagt har 26 institusjoner og over 100 personer bidratt til innholdet i rapporten. Den er i siste omgang behandlet av Faglig forum i møte mars Cecilie H. von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt, har vært redaktør og hovedkoordinator for rapporten. Maria Fossheim, Havforskningsinstituttet, har vært koordinator for innspillene fra Overvåkingsgruppen. Ronny Vågsholm og Ulf Syversen, Kystverket, har vært koordinatorer for innspillene fra Risikogruppen. Tromsø, april 2010 Bjørn Fossli Johansen Knut Sunnanå Arve Dimmen leder Faglig forum leder Overvåkingsgruppen leder Risikogruppen Denne rapporten refereres slik: / This report should be cited: von Quillfeldt, C.H. (red.) Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Fisken og havet, Særnummer 1a 2010.

6 Sammendrag Bakgrunn for rapporten 1.1 Helhetlig havforvaltning Om denne rapporten Innhold 2. Relevante nasjonale og internasjonale prosesser 2.1 Norsk-russisk samarbeid Det internasjonale råd for havforskning (ICES) Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) Arktisk råd FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) Stockholmkonvensjonen og Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP) Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR) Forvaltningsplaner i andre norske havområder Norskehavet Nordsjøen Marin verneplan Havstrategidirektivet EUs maritime politikk EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) Internasjonale prosesser av betydning for forebygging av akutte utslipp i petroleumsvirksomheten Menneskelig aktivitet 3.1 Petroleum Aktivitetsbeskrivelse Status aktivitet i Barentshavet Fremtidsbilde Fremtidsbilde Sammenligning Fremtidsbilde 2003 mot Fremtidsbilde Vurdering av konsekvenser Operasjonelle utslipp Skipstrafikk Aktivitetsbeskrivelse Oversikt over områdefordelt trafikkbelastning Svalbard Trafikkstrømmen i Barentshavet Transittrafikk til og fra Russland Interntrafikk Trafikk til/fra området fra andre områder Trafikkutvikling Fremtidsbildet Anslått endring av skipstrafikken Fiskeri Aktivitetsbeskrivelse Fangst av de viktigste artene i utredningsområdet som er landet i Norge Sporing av fiskefartøyer ved bruk av satellitt eller digital VHF Endret vandringsmønster for NVG-sild Endret vandringsmønster for nordøstarktisk torsk Strukturering i fiskeflåten Overvåkingstjenesten for åpning og stenging av fiskefelt Fremtidsbilde Påvirkning fra fiskeredskaper og fiskemetoder Endringer i fiskeflåte og antall fiskere Fremtidsvyer Klimaendring påvirkning på fiskerier Scenarier for marin sektor Radioaktivitet Transport av radioaktivt materiale til havs Reaktordrevne fartøy Flytende kjernekraftverk Interessekonflikter mellom næringer Problemstillinger for fiskeri fra petroleumsvirksomheten... 55

7 innhold Undersøkelses- og letefasen Leteboring Produksjonsfase: anlegg og installasjon Feltavslutning Erstatningsnemder Problemstillinger for fiskeri fra skipstrafikk Problemstillinger for petroleumsvirksomheten fra fiskeri Arealbeslag Avbøtende tiltak Spesielt om Oljedirektoratets datainnsamling i Nordland VII og Troms II Problemstillinger for petroleumsvirksomheten fra skipsfart Ytre påvirkning 4.1 Klima Endringer i fysisk miljø Havtemperatur Havis Vannmasser og havstrømmer Vannstand, bølger og vind UV Konsekvenser for økosystemets komponenter Konsekvenser for samfunn Oppsummerende diskusjon Forsuring av havet Historisk utvikling Prognoser Økologiske effekter Raskere endringer i nord Forurensning Forurensning fra nærområdene Langtransportert forurensning Nivåer i og effekter på miljøet Konsekvenser av forurensning for sjømattrygghet Introduserte arter Status Case, eksempel fra kongekrabbe Nye arter Totale effekter Mulig utvikling Skipstrafikk og klima Andre innføringsmåter Risikovurdering for fremmede arter RISIKOUTVIKLING I OMRÅDET 5.1 Tilnærming til begrepet miljørisiko Hvordan overvåkes risikoutviklingen i forvaltningsplanområdet Potensielle hendelser som kan føre til akutt forurensning Skipsfart Bidrag fra ulykkestyper Sannsynlighet for utslipp ved ulykker med skip Sannsynlighet for utslipp av bestemte mengdekategorier Returperiode for ulykke med oljetankere med utslipp Faktiske hendelser med akutt forurensning i planområde og generelt i... perioden Tilløpshendelser som kunne føre til forurensning i planområdet og generelt i perioden Aktivitetsnivå Myndighetsstyrt risikoreduserende tiltak Petroleum Faktorer som påvirker risikobildet Relevante hendelsestyper forbundet med petroleumsvirksomhet i planområdet Frekvenser for akutte utslipp Risikobilde i planområdet i perioden Risikobilde i perioden

8 6 innhold Omlasting Potensielle hendelser med radioaktivt materiale Samlet risikobilde Sannsynlighetsreduserende tiltak mot akutt forurensning Skipsfart Automatic Identification System (AIS) Trafikkseparasjonssystem TSS Vardø trafikksentral Slepeberedskap Petroleum Tiltak i petroleumsnæringens regi for å redusere sannsynlighet for at det oppstår ulykker som kan føre til akutte utslipp Tiltak i myndighetenes regi for å redusere sannsynlighet for at det oppstår ulykker som kan føre til akutte utslipp Risikoreduserende tiltak mot radioaktiv forurensning Konsekvensreduserende tiltak mot akutt forurensning Norsk beredskap mot akutt forurensning Primæransvar og roller Statens ansvar for koordinering av den nasjonale beredskap Skipsfart Generelt om statens ansvar Dagens beredskap mot akutt forurensning fra skip i forvaltningsplanområdet Utviklingen av statens beredskap mot akutt forurensning siden forvaltningsplanen ble etablert Beredskaps- og aksjonsmessige utfordringer for den statlige beredskapen, behov for ytterligere styrking Statlig satellittovervåking av norske havområder Nødhavner Nødlossing Fremtidig konsekvensreduserende tiltak forbud mot bruk av tungolje som drivstoff Petroleum Utvikling av beredskap mot akutt forurensning etter at forvaltningsplanen ble etablert Behov for videreutvikling Miljørisiko ved akutte utslipp Skipsfart Miljømessige konsekvenser og miljørisiko Konsekvenser for andre næringer Petroleum Ulykkesscenarioer som ligger til grunn for vurdering av miljørisiko Miljømessige konsekvenser og miljørisiko Konsekvenser for andre næringer Konsekvenser av alvorlig atomuhell Oppsummering TILSTANDEN I ØKOSYSTEMET OG MENNESKELIG PÅVIRKNING 6.1 Indikatorer og overvåking Evaluering av tilstanden i økosystemet Tilstand og interaksjoner for sentrale arter og komponenter Havklima Utviklingstrekk som avviker fra normaler Trygg sjømat Grunnlaget for evalueringen av økosystemet: De enkelte indikatorene Indikatorer for det fysiske miljø Indikatorer for plankton Indikatorer for fisk Indikatorer for bunndyr Indikatorer for sjøfugl Indikatorer for sjøpattedyr Indikatorer for fremmede arter Indikatorer for sårbare og truete arter Indikatorer for forurensning Samlede konsekvenser i økosystemet Innledning Samvirkende påvirkninger for det fysiske miljø

9 INNHOLD Samvirkende påvirkninger for plankton Samvirkende påvirkninger for bunndyr/bunnsamfunn Samvirkende påvirkninger for fisk Samvirkende påvirkninger for sjøfugl Samvirkende påvirkninger for sjøpattedyr Samvirkende påvirkninger for sårbare og truede arter Samvirkende påvirkninger på og av nye og fremmede arter Samvirkende påvirkninger for trygg sjømat Samvirkende konsekvenser av påvirkningene på økosystemet Viktigste påvirkningsfaktorer Oppsummering og prognoser for fremtiden Koordinering og samordning av overvåking Tokt og feltvirksomhet Koordinering av aktivitet Vurdering av systemet med indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser Indikatorsystemet Indikatorer for det fysiske miljø og plankton Indikatorer for bunndyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr Forurensningsindikatorene Indikatorer for verdifulle og sårbare områder Overvåkingsmetodikk Mulige nye indikatorer Indikatorworkshop Overvåkingsgruppens prioriterte liste over indikatortema Klima Havforsuring Aktivitet og effekt av aktivitet Geografisk fordeling Bunntilknyttede organismer Flervariabelindikatorer Demografiske endringer Larver og yngel SÆRLIG VERDIFULLE OG SÅRBARE OMRÅDER 7.1 Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket Tromsøflaket, inkludert Lopphavet Eggakanten Kystnære områder for øvrig fra Tromsøflaket til grensen mot Russland Polarfronten Iskanten Havområdene rundt Svalbard inkludert Bjørnøya Gjeldende lovverk og forvaltning Konklusjoner MÅL OG MÅLOPPNÅELSE 8.1 Forurensning Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Operasjonelle utslipp Forsøpling og miljøskade som følge av avfall Trygg sjømat Håndtering av risiko ved akutt forurensning Biologisk mangfold Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Forvaltning av arter Bevaring av marine naturtyper UTVIKLING AV KUNNSKAPSBASIS 9.1 Sammenhengene i økosystemet De enkelte artene Fisk Sjøpattedyr Sjøfugl Bentos Introduserte arter

10 8 INNHOLD Forurensning Nivåer og tilførsel Effekter av forurensning Avfall Klima og værforhold Forsuring av havet Miljørisiko ved akutt oljeforurensning Geologisk kartlegging av petroleumspotensialet Prioritering av kunnskapsbehov Status for kunnskapsbehov identifisert i Faglig forums rapporter i 2008 og Prioritering av kunnskapsbehov identifisert i 2010-rapporten FORMIDLING AV FORVALTNINGSPLANARBEIDET FOR NORSKE HAVOMRÅDER OPPLEGG FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I POLHAVET 11.1 Bakgrunn Tidligere utredninger og deres hovedkonklusjoner Forslag til rammer for en utredning VEDLEGG 12.1 Mandater Faglig forum Overvåkingsgruppen Risikogruppen Referansegruppen Medlemmer i arbeidsgruppene Faglig forum Overvåkingsgruppen Risikogruppen Status for overvåkingsindikatorene Utvikling av kunnskapsbasis vurdering Sammenhengene i økosystemet De enkelte artene Fisk Sjøpattedyr Sjøfugl Bentos Introduserte arter Forurensning Nivåer og tilførsel Effekter av forurensning Avfall Klima og værforhold Forsuring av havet Miljørisiko ved akutt oljeforurensning Geologisk kartlegging av Nordland VII, Troms II og Eggakanten FORKORTELSER OG DEFINISJONER

11 Sammendrag Denne rapporten legger frem det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (St.meld. nr. 8, ). Aktiviteten i Barentshavet Lofoten etter 2005 Det har ikke vært vesentlig økning i skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet i området etter I samme periode har det vært en nedgang i fiskeriaktiviteten, antall fiskefartøy og utseilt distanse. Skipstrafikk, og spesielt fartøy som forbruker eller frakter tungolje, er fremdeles den aktiviteten som har størst for urensningspotensial. Skiping av russisk olje gjennom Barentshavet har i perioden ligget stabilt på millioner tonn årlig. I 2009 økte dette til 16 millioner tonn. Fiskeriaktiviteten er den dominerende skipsaktiviteten, både i antall båter og antall utseilte nautiske mil. Fiskefartøyene benytter vanligvis lettere dieseloljer og representerer derfor et lite forurensnings potensial i forhold til annen skipsfart. I perioden har det blitt boret 27 letebrønner. Snøhvit ble satt i drift i 2007, og plan for utbygging og drift av Goliat ble godkjent i Seismikkskyting i Barentshavet har økt fra båtkilometer i 2004 til ca i 2008/2009. Petroleumsvirksomhet i området representerer i dag et mindre forurensningspotensial enn skipstrafikken. I tiårsperioden har norsk fangst av torsk variert mellom og tonn, størst i Uttaket av torsk de senere år er sannsynligvis i nærheten av det som er optimalt langtidsutbytte for denne bestanden. Fangsten av hyse har økt fra tonn til tonn, mens fangsten av sei har variert rundt et gjennomsnitt på ca tonn i tiårsperioden. Reduksjonen i norske rekefangster fra en topp på over tonn i 2000 til vel tonn i 2008, skyldes at prisene for reke er så lave at det påvirker innsatsen i fisket. Loddefisket i Barentshavet ble gjenåpnet i 2009 (norsk fangst tonn) etter å ha vært stengt siden Risikoutvikling i området En god risikoforståelse og en effektiv risikostyring av aktiviteter er sentrale forutsetninger for å opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Styring av risikoen forbundet med pågående og fremtidige aktiviteter i havområdene er spredt på flere sektorer, og rapporten beskriver utslippsrisiko forbundet med disse aktivitetene. Formålet er å bedre forståelsen av risiko og handlingsalternativene for å håndtere risiko på tvers av sektorene. Potensielle miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av en ulykke i planområdet kan være betydelige, enten en slik ulykke skyldes petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, eller en atomhendelse. Det er gjort vurderinger av miljørisikosituasjonen knyttet til oljeutslipp basert på ny kunnskap og oppdaterte fremtidsbilder. Gitt ulykkesscenarioer fra både skipsfart og petroleum i den sørlige delen av forvaltningsplanområdet, viser nye analyser at hendelser som kan påvirke kyst, sårbare miljøverdier og sårbare områder i størst grad gir de alvorligste miljøkonsekvensene og høyest miljørisiko. Sannsynligheten for uhellshendelser vurderes som lav. For de analyserte ulykkesscenarioene vurderes utslipp i Nordland V og Nordland VI å gi alvorligere miljøkonsekvenser, samt høyere miljørisiko for fisk, sjøfugl, marine pattedyr og strand, enn tilsvarende utslipp i Nordland VII og Troms II. I 2009 vurderes sjøtransport til å bidra vesentlig mer enn petroleumsvirksomheten til samlet miljørisiko tilknyttet akutt oljeforurensning siden petroleumsvirksomheten i området i 2009 er begrenset til drift av Snøhvit-feltet, samt leteboring i avgrensede perioder. Gitt foreliggende antagelser om fremtidig aktivitet, og forutsatt at nødvendige tiltak implementeres, vurderes ikke sannsynligheten for akutt forurensning å endre seg vesentlig frem mot 2025 selv om aktivitetsnivået skulle øke. Det er imidlertid ikke gjort en vurdering av miljørisiko i hele forvaltningsplanområdet, fordi det fortsatt gjenstår metodiske utfordringer på dette området. Det er derfor ikke mulig å trekke slutninger vedrørende helhetlig miljørisiko i forvaltningsplanområdet verken av de analyser som ble gjort for 2003 eller som nå er gjort for Videreutvikling av oljevernteknologi og kunnskapsgrunnlag for oljevern er gjennomført, men effekt av den samlede beredskapen kan foreløpig ikke beskrives entydig. Det er behov for en ny kartlegging av beredskapsbehovet i forvaltningsplanområdet. Tilstanden i økosystemet St.meld. nr. 8 ( ) beskrev Barentshavet som et rent og rikt havområde i forhold til andre havområder. Dette har ikke endret seg, men vi har fått økt kunnskap om tilstand og påvirkning. Sjøtemperaturen i Barentshavet har hatt en stigende trend de siste 30 årene, men er avtagende fra maksimalverdiene i Parallelt med økningen i temperatur, har utbredelsen av havis avtatt i samme periode, og etter 2000 har det vært flere år hvor hele Barentshavet har vært isfritt om sommeren. Atlanterhavsvann har erstattet arktisk vann på den nordlige delen av kontinentalsokkelen vest for Spitsbergen. Effekter på artssammensetningen av plankton og fisk og endret diett hos sjøfugl er påvist i dette området. Etter 2005 er det observert svikt i reproduksjon hos de islevende artene ringsel, grønlandssel og klappmyss. Torsk er en viktig toppredator i økosystemet. Den ernærer seg av et bredt spekter byttedyr og kan skifte føde alt etter kvalitet og tilgjengelighet. Lodde er et

12 10 SAMMENDRAG 10 spesielt næringsrikt og foretrukket bytte, og for tiden er det mye lodde i Barentshavet og gode forhold for torsken. Ungsild er en viktig komponent i økosystemene i Barentshavet fordi store mengder ungsild kan utløse de kollapsene som observeres i loddebestanden. Gjennom flere år har mengden ungsild i Barentshavet avtatt og er nå på et relativt lavt nivå. Samlet sett er fiskebestandene i Barentshavet inne i en periode preget av god produktivitet og høye bestandsnivå. Det siste tiåret har de fleste bestandene av sjøfugl i området Lofoten Barentshavet endret seg med urovekkende hastighet. Dette gjelder spesielt lomvi og krykkje, og da særlig i den sørvestre delen av området. For lomvi er situasjonen så alvorlig at arten kan forsvinne som hekkefugl i mange fuglefjell langs fastlandskysten. Årsakene til disse endringene er sammensatte og bare delvis forstått, men redusert tilgang på viktige byttedyr er blant de viktigste forklaringene. Studier til nå påviser økologiske effekter på bunnfaunaen av kongekrabbe. Snøkrabbe og kongekrabbe er vurdert å ha høy risiko for negative effekter på biologisk mangfold. Effekten av andre fremmede arter er ikke kjent. Etter mange års nedadgående trend for mange internasjonalt regulerte miljøgifter, viser luftmålinger at denne trenden har stoppet opp for DDT, HCB og PCB. At noen miljøgifter ikke avtar i norsk Arktis til tross for stor nedgang i internasjonal bruk kan være relatert til klimaendringer. Målinger i biota viser heller ikke noen nedadgående trend for DDT, mens nivåene av PCB har avtatt. I forvaltningsplanen ble det indikert en forventet økning i nivåer av kvikksølv i Barentshavet og en nedgang for andre metaller. Luftmålinger støtter ikke opp om dette, og nivåene er i stor grad stabile i luft. De viktigste fiskeressursene viser lave verdier av alle miljøgiftene som er rapportert, med unntak av nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever. Sjømat fra Barentshavet er trygg, selv om også Barentshavet kan være påvirket av menneskelig aktivitet, og sjømattryggheten kan komme under press. Samvirkende effekter mellom ulike påvirkningsfaktorer kan føre til økte konsekvenser for økosystemet. Fiskeri og ytre påvirkninger (klima, langtransportert forurensning, havforsuring med mer) er i dag de største påvirkningene på økosystemet i Barentshavet. Frem til 2009 var påvirkninger fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet små, og påvirkning fra fiskeri er redusert siden På grunn av flere usikre og dårlig dokumenterte faktorer er det ikke mulig å si sikkert hvilke konsekvenser den samlede menneskelige aktiviteten faktisk har på økosystemet, men flere og alvorlige påvirkninger på samme sted og tid innebærer større risiko for konsekvenser på økosystemet. For eksempel kan en varig endring i sjøtemperatur og surhetsgrad føre til så store endringer i økosystemet at det gjennomgår et irreversibelt økosystemskifte. Konsekvensene av dette er vanskelig å forutsi, men kan potensielt bli svært store. Særlig verdifulle og sårbare områder Områdene i St.meld. nr. 8 ( ) med status som særlig verdifulle og sårbare, bygger på grunnleggende kunnskap om fysiske og biologiske forhold i Barentshavet Lofoten. MAREANO og SEAPOP-prosjektene har generert mye ny og detaljert informasjon om verdien i noen av de særlig verdifulle og sårbare områdene (Lofoten Tromsøflaket, kysten langs fastlandet og Eggakanten). Dette gjør det mulig å identifisere habitater i større detalj enn i 2005 og differensiere verdiene innad i områdene. For andre økosystemkomponenter, slik som fisk, er ikke kunnskapsnivået økt tilsvarende. Derfor er det samlet sett ikke mulig å endre status til områdene. Høy naturverdi har blitt ytterligere bekreftet og styrket innenfor områdene som er kartlagt av MAR- EANO. Det er påvist stor variasjon i naturtyper og undersjøiske landskap, blant annet mange nye korallrev, flere potensielt nye naturtyper og kandidater til ansvarsarter for Norge. Det er også dokumentert naturtyper som kan klassifiseres som sårbare og truete i henhold til OSPARs habitatdefinisjoner. I tillegg har mange av områdene sjøfuglbestander i tilbakegang, særlig langs fastlandskysten. I øvrige verdifulle og sårbare områder, dvs. de områdene som ikke er kartlagt i forbindelse med MAREANO og SEAPOP, er kunnskap om verdiene sjelden vesentlig bedre enn i Barentshavet for øvrig. Mål og måloppnåelse Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Målte nivåer av miljøgifter og radioaktive stoffer er stort sett lave i området, inklusiv en rekke menneskeskapte forbindelser. Unntaket er nivåene i noen dyr på toppen av næringskjeden. Her er nivåene fortsatt høye grunnet akkumulering. Målet om at konsentrasjonen av slike stoffer ikke skal overskride naturlig bakgrunnsnivå for naturlige forekommende og null for menneskeskapte forbindelser, kan ikke sies å være nådd. Operasjonelle utslipp Målet er at operasjonelle utslipp fra virksomhet i området ikke skal medføre skade på miljøet, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid. Ifølge tillatelsene etter forurensningsloven skal det ikke være utslipp av miljøfarlige stoffer fra petroleumsvirksomheten. Miljøovervåking viser at det generelt ikke er økte verdier av hydrokarboner eller metaller i sedimentene, og at bunnfauna på alle målestasjoner er uforstyrret. Reglene om operasjonelle utslipp fra skip er så vidt strenge at det ikke kan regnes med at disse kan gi påvisbar skade dersom reglene følges. Det forekommer imidlertid ulovlige utslipp fra skip. Skader fra disse utslippene kan ikke utelukkes, men omfanget av både skade og utslipp er ukjent. Forsøpling Det er et mål at forsøpling og annen skade på miljøet som følge av utslipp av avfall fra virksomhet i området skal unngås. Den eneste systematiske registreringen av strandsøppel skjer på utvalgte strender på Svalbard. Det er ikke foretatt noen systematisk

13 SAMMENDRAG 11 observasjon av søppel som driver i land i Fastlands- Norge i perioden Det observeres fortsatt søppel langs kysten. Målet er ikke nådd. Trygg sjømat Miljøgiftinnholdet i polartorsk, reke og lodde er uproblematiske, likeså i torskemuskel, mens sum dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever viser gjennomsnittsverdier fra enkelte lokaliteter som er nær EUs øvre grenseverdi. I 2005 hadde verken EU eller Norge satt øvre grenseverdier for sum dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever. Disse er nå satt og viser at man er nær grenseverdien også i åpne havområder i Barentshavet. Målet om at fisk og annen sjømat skal være trygg og oppleves som trygg av forbrukeren i de ulike markedene krever pålitelig dokumentasjon, og slik dokumentasjon foreligger foreløpig ikke i tilstrekkelig grad. Stikkprøvebasert prøvetaking over tid, samt basisundersøkelser for de forskjellige artene som konsumeres, vil gi slik dokumentasjon. I løpet av 2011 vil slik dokumentasjon foreligge for blåkveite, torsk og sei. Så langt kan man si at sjømattrygghet for flere arter kan være under press. Håndtering av risiko ved akutt forurensning Sannsynlighet for akutt forurensning fra petroleumsvirksomhet i området er lav blant annet på grunn av lavt aktivitetsnivå, teknologi- og kunnskapsutvikling, samt ulykkesforebyggende tiltak. Skipstrafikken i området har økt, men en rekke tiltak for å redusere sannsynlighet for ulykker som kan føre til akutt forurensning, har samtidig blitt gjennomført. Flere tiltak for å styrke beredskapen mot akutt forurensning altså redusere miljøkonsekvensene av akutt forurensning fra petroleumsvirksomhet og skipsfart er gjennomført, men det er ikke mulig å dokumentere at beredskapen er utformet og dimensjonert slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene. Økt trafikk av reaktordrevne fartøy, og eventuelt ny aktivitet knyttet til flytende kjernekraftverk, har medført økt sannsynlighet for en uønsket hendelse som inkluderer akutt radioaktiv stråling. Samtidig er ulike sannsynlighetsreduserende tiltak igangsatt eller gjennomført på russisk side i regi av den norske regjeringens atomhandlingsplan. I tillegg er den norske atomulykkesberedskapen utvidet til å skulle omfatte Svalbard og Jan Mayen, samt at den norske beredskapen er styrket. Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Målet om at aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold er nådd for noen av områdene (iskanten, polarfronten, havområdene rundt Svalbard). For andre områder (Tromsøflaket, havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket, Eggakanten og kystnære området fra Tromsøflaket til grensen mot Russland) er det usikkert om målet er nådd. Noen mindre fiskebestander er på lave nivå på grunn av tidligere overfiske. Målt som biomasse, selv i gjenoppbygget tilstand, utgjør disse mindre bestandene en liten andel av fiskeressursene i disse områdene. I tillegg er det skader fra tråling på korallrev, svamp og sjøfjær. Målet om at skade på marine naturtyper som anses som truete eller sårbare skal unngås, er ikke nådd på grunn av trålskadene nevnt ovenfor. Det er uklart om menneskelig aktivitet i områdene også er årsak til den omfattende nedgangen som er observert i flere bestander av sjøfugl. Forvaltning av arter Målet om at naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander er oppnådd for bestander av torsk, hyse, sei, lodde, sild og sjøpattedyr. For andre fiskebestander (uer, snabeluer, blåkveite og kysttorsk) og for bunndyrsamfunn er det usikkert om målet er oppnådd. Dette målet er ikke oppnådd for sjøfuglbestandene. Målet om at arter som høstes skal forvaltes innenfor sikre biologiske grenser, er oppnådd for store kommersielle fiskebestander (torsk, hyse, sei, sild, lodde). Dette målet er ikke oppnådd for bestandene av uer, snabeluer, blåkveite og kysttorsk, som er på lave nivåer. Målet om at arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet, er oppnådd for lodde, torsk og ungsild (det er disse artene som er definert som nøkkelarter). Målet om at truede og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer så raskt som mulig, er ikke oppnådd fordi det samlede bildet for mange sårbare og nasjonale ansvarsarter er at de ikke er på livskraftige nivåer. Målet om at menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal unngås, er ikke oppnådd. Ballastvannkonvensjonen har ikke trådd i kraft, og det er ikke utviklet regler mot spredning av organismer via begroing på skipsskrog. Det er fortsatt ingen systematisk tilnærming for å sikre kunnskap om risikobildet og hvilke arter som faktisk introduseres til havområdet. Det er uklart om det nye 2-delte forvaltningsregimet for kongekrabbe vil hindre spredning. Snøkrabbe utvider sitt utbredelsesområde i Barentshavet, men det er usikkert om snøkrabbe er introdusert til området. Bevaring av marine naturtyper Det er et mål at det skal være opprettet et representativt nettverk av marine, beskyttede områder i norske kystog havområder senest innen Verneplanarbeidet vil ikke dekke behovet for et representativt nettverk. Det er derfor lite sannsynlig at målet nås. Utvikling av kunnskapsbasis En sentral del i forbindelse med oppfølgingen av forvaltningsplanen er å kartlegge utviklingen av relevant kunnskap. Sammenhengene i økosystemet Det er kommet en del ny kunnskap om trofiske interaksjoner ( hvem spiser hvem, og hvor mye ) og vandringsmønstre i Barentshavet, samt om motstandskaft

14 12 SAMMENDRAG 12 mot endringer i andre økosystem. Det er påpekt behov for økt kunnskap om økosystemets motstandskraft mot grunnleggende og irreversible endringer i Barentshavet. Fisk og sjøpattedyr Man mente i 2006 at det generelle kunnskapsgrunnlaget for fisk og sjøpattedyr var godt. Allikevel identifiserte forvaltningsplanen fundamentale svakheter i vår kunnskap om de høstede bestandenes biologi. Forvaltningsplanen og den årlige oppfølgingen har bidratt til å sette søkelyset på oppdatering og forbedring av viktige inngangsdata til forvaltningen, for eksempel bestandsanslag og anslag av ulovlig fiske. Innsamlingen av grunnlagsdata for fisk og sjøpattedyr må styrkes, spesielt for sjøpattedyrene for å kunne oppdage endringer i bestandsstørrelse og utbredelse. Det er også viktig å få kartlagt gyteplasser til de viktigste fiskeartene. Den offisielle norske fiskeristatistikken er forbedret, og anslagene over mengden ulovlig fanget fisk er betydelig forbedret. Man har nå bedre metoder for å kunne anslå mengden ulovlig fanget fisk med en rimelig grad av presisjon. Den økosystembaserte tilnærming til forvaltningen medfører et økt behov for å forstå og kvantifisere økologiske prosesser, for eksempel betydningen av død lodde for økosystemet langs kysten. På samme måte ønsker man å forstå den økologiske rollen til fiskeyngel i Barentshavet. Sjøfugl SEAPOP fremskaffer og vedlikeholder grunnleggende kunnskap om norske sjøfugl og er det viktigste enkeltinitiativet for å dekke kunnskapsbehovene knyttet til sjøfugl. Fokus for kunnskapsinnhentingen har i perioden vært kartlegging av utbredelse (kystnært og i åpent hav), oppdatering av bestandsstørrelser, studier knyttet til bestandstilhørighet og overvåking av bestandsutvikling, demografi og næringsvalg. En god økosystembasert forvaltning fordrer pålitelige, kvantitative prognoser for utviklingen i sjøfuglbestandene i forhold til ulike scenarier for viktige påvirkninger som bl.a. klima og tilgang på byttedyr. Dette vil kreve dyptgripende, tverrfaglig forskning på de underliggende økologiske mekanismene i et langt større omfang enn hva som kan realiseres innenfor SEAPOP. Bentos Det er i de senere år satset betydelig på å få frem grunnleggende kunnskap om bunnlevende organismer og habitater på sokkelen og i norske kyst- og havområder, bl.a. gjennom MAREANO og Artsprosjektet. Havområdene som Norge forvalter i europeisk sammenheng er imidlertid store, og det er fortsatt et stort behov for videre oppbygging av stedfestet arts informasjon og kunnskap om utbredelse og tilstand for marine naturtyper i våre havområder. Introduserte arter Et utvalg fremmede arter har blitt evaluert med hensyn til økologisk risiko. En tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak for fremmede skadelige arter er utarbeidet. Det anbefales å iverksette en plan for kartlegging og overvåking av marine introduserte arter, å overvåke spredningen av kongekrabbe og miljøeffektene av denne på bunnfauna og bunnhabitater, samt overvåking av utbredelsen av snøkrabbe. Som et ledd i å sørge for kvalitetssikret informasjon om biologisk mangfold, bør forskning og kompetanse innen faget biosystematikk styrkes. Nivåer og tilførsel For nivåer og tilførsler av miljøgifter og radioaktive stoffer er det fortsatt kunnskapsmangler om tilførsler til, utslipp i og nivåer av forurensende stoffer. Det er viktig at Tilførselsprogrammet får tilstrekkelig omfang til å dekke det generelle databehovet, både når det gjelder beregning av tilførsler, overvåking av nivåer og konsekvensvurdering. Det er ønskelig med nye fremtidsrettede forskningsprosjekter som støtter opp om Tilførselsprogrammet. Det er et sterkt behov i fremtidige forskningsprosjekter at det også legges fokus på hvordan klimaendringer påvirker tilførsler og nivåer av forurensning i området på en regional skala. Effekter av forurensning Det er fortsatt et stort behov for mer kunnskap om effekter av forurensning på komponenter i økosystemet. Dette gjelder både effekter av enkelte miljøgifter og samvirkende effekter mellom flere miljøgifter. Pågående prosjekter forventes ikke å dekke dette kunnskapsbehovet. Både havforsuring og klimaendringer vil kunne påvirke transport inn i området, omsetning og akkumulering av forurensende stoffer. Det er derfor et svært viktig felt for fremtidige studier. Avfall For å få tilstrekkelig kunnskap om utviklingen av avfall på strendene er det behov for å etablere et systematisk kartleggingssystem for tilførsel av avfall langs strendene i hele området. I tillegg er det behov for mer kunnskap om opphav til avfallet. Klima og værforhold Det er fortsatt behov for økt kunnskap om vekselvirkningen mellom atmosfære og hav og betydningen av dette på havstrømmer, vertikal sirkulasjon osv., samt effekter av dette på økosystemet. Integrerte effekter er et nøkkelord i denne sammenheng. Utvikling av modeller og bruk av satellitter er viktige for bedre forståelse av sannsynligheten for klimaendringer og mulige konsekvenser av disse. Forsuring av havet Prognosen for havforsuring er en reduksjon på 0,45 ph-enheter i norske havområder innen utgangen av dette hundreåret. Forsuringen forventes å gå raskere i nordområdene. Det er store kunnskapsmangler med hensyn til karakterisering og overvåking av forsuringsstatus og karbonkjemi, effekter av moderat forsuring på ulike livsstadier for enkeltorganismer, effekter av havforsuring på økosystemer samt modellering av fremtidig forsuring og effekter på økosystemer.

15 SAMMENDRAG 13 Miljørisiko ved akutt oljeforurensning Det har pågått en stadig utvikling av oljevernteknologi. Det er fortsatt behov for videre styrking av beredskap mot akutt forurensning. Forskning og teknologiutvikling vil bidra til en mer effektiv forebygging av akutt forurensning. Det er viktig å videreutvikle en felles risikoforståelse og videreutvikle en helhetlig modell for risikoforvaltning. Det er viktig å videreutvikle metoder for å forbedre vurderingen av samfunnsmessige konsekvenser av akutt forurensning. Det er også behov for fortsatt metodisk utvikling for å forbedre metoder for analysering av miljøkonsekvenser og miljørisiko knyttet til akutte oljeutslipp for henholdsvis fisk, sjøfugl, marine pattedyr og strand. Det er viktig å videreutvikle metodikk for å beregne tap på årsklasserekruttering av fisk som på en biologisk forsvarlig måte håndterer en romlig variasjon i overlevelse fra yngel til voksen fisk. Effekter av seismikkskyting I forbindelse med Oljedirektoratets seismiske datainnsamling utenfor Vesterålen og Troms sommeren 2009, ønsket myndighetene at det ble utført et forskningsprosjekt for å fremskaffe mer kunnskap om hvordan seismiske undersøkelser påvirker fiskefordelingen og de kommersielle fiskeriene. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at fisken reagerte på lyden fra luftkanonene ved at fangstene forandret seg (økte eller avtok) i perioden med seismisk datainnsamling. Lydmålingene viste at fisken ble eksponert for et lydtrykknivå langt over dens høreterskel og innenfor det nivået hvor det er observert tydelige forandringer i svømmeatferden. Resultatene kan forklares med at fisken økte svømmeaktiviteten, noe som gjorde blåkveite, uer og lange mer utsatt for å bli fanget i garn, mens seien delvis kan ha vandret ut av området. Den økte svømmeaktiviteten kan være et symptom på en stressreaksjon som kan føre til redusert fangsteffektivitet for line enten gjennom lavere motivasjon for å søke etter mat eller ved at fisken trekker vekk fra området. Geologisk kartlegging av petroleumspotensialet Oljedirektoratet har fullført datainnsamling for geologisk kartlegging av Nordland VII og Troms II ved innsamling av seismiske, elektromagnetiske og gravimetriske data samt innsamling av bergartsprøver i perioden Dataene fra har blitt sammenstilt med tidligere innsamlede data fra Vestfjorden, Eggakanten, uåpnet del av Nordland V og Nordland VI, slik at rapporteringen våren 2010 dekker Vestfjorden, uåpnet del av Nordland V, Nordland VI, Nordland VII, Troms II og Eggakanten. Det er ikke blitt kartlagt prospekter i Vestfjorden, uåpnet del av Nordland V eller i Eggakanten. Kunnskapen om områdene er imid lertid svært begrenset. Oljedirektoratet utelukker ikke at det kan være potensial for hydrokarboner i disse områdene. For Nordland VI, VII og Troms II er nå datagrunnlaget vurdert tilstrekkelig til å kunne gi Stortinget en god faglig vurdering av petroleumspotensialet. Dette vil styrke beslutningsgrunnlaget for oppdatert forvaltningsplan i Resultatet av kartleggingsarbeidet viser at Nordland VI fremstår som det mest prospektive området med hensyn til olje- og gassressurser. Nordland VII og Troms II har et samlet forventet ressursestimat på høyde med det som forventes i Nordland VI. Troms II har en mer konsentrert prospektivitet enn Nordland VII. Det er størst sannsynlighet for å finne olje i Nordland VI og VII. Troms II har størst sannsynlighet for gass. Volumtall vil offentliggjøres i Oljedirektoratets evalueringsrapport medio april For Barentshavet Nord har resultatet av det integrerte arbeidet med seismisk tolkning og analyser av viten- Foto: Padmini Dalpodado

16 14 SAMMENDRAG 14 skapelige borehull og feltdata fra land gitt en betydelig bedret forståelse av den geologiske utviklingen av hele det nordlige Barentshavet, inkludert potensialet for utvikling av gode kilde- og reservoarbergarter. Barentshavet Nord vurderes som et prospektivt område, men kunnskapen om områdene er begrenset. Samlet prioritering av kunnskapsbehov Det er foretatt en prioritering av de kunnskapsbehovene som ansees som viktigst for å kunne gjennomføre en helhetlig og økosystembasert forvaltning av området. Her er kunnskap om tempo og effekter av klimaendringer, hva som skaper irreversible endringer og hvor motstandsdyktig Barentshavet Lofoten er mot endringer, overgripende tema. Opplegg for utredning av konsekvenser av skipstrafikk i Polhavet Etter 2005 har det skjedd raske endringer i havisens utbredelse og tykkelse i Arktis. Dette er en viktig del av bakteppet for at Utenrikskomiteen i sin innstilling til Svalbardmeldingen, St.meld. nr. 22 ( ), ba Regjeringen om å foreta en utredning av hvilke konsekvenser, herunder miljøkonsekvenser, en betydelig maritim trafikk over Polhavet kan ha for Norge, og hvordan norsk forvaltning og andre aktører best kan organiseres for å møte disse. Det er relevant å belyse denne utviklingen innenfor rammen av helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Det foreslås å gjennomføre en utredning av miljø- og samfunnskonsekvenser som et beslutningsgrunnlag for hvordan Norge skal møte utfordringene fra økt arktisk skipstrafikk. Det foreslås å etablere en prosjektgruppe med representanter fra Norsk Polarinstitutt, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Klima- og forurensingsdirektoratet og Havforskningsinstituttet som i samarbeid med andre kompetansemiljøer, myndigheter og interessegrupper får ansvaret for gjennomføringen av en slik utredning.

17 Bakgrunn for rapporten Kapittel 1

18 1.1 Helhetlig havforvaltning I St.meld. nr. 12 ( ), Rent og rikt hav, som Stortinget ga sin tilslutning til våren 2003, presenterte Regjeringen et opplegg for en mer helhetlig havmiljøforvaltning og utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Formålet med forvaltningsplanen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Utfordringen er derfor å opprettholde en god miljøtilstand gjennom styrket forvaltning. St.meld. nr. 8 ( ), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen), ble lagt frem 31. mars 2006 og godkjent i statsråd samme dag. Regjeringen har fastsatt ambisiøse mål for bl.a. bærekraftig bruk av områdene og ressursene, beskyttelse av naturgrunnlaget, forurensning, trygg sjømat, biologisk mangfold osv. I mange tilfeller er det også definert tiltaksgrenser for miljøkvalitet. Stikkord for fremtidig forvaltning er ellers økt samordning mellom sektorene, systematisk oppfølging av aktiviteter, økosystembasert forvaltning, koordinert overvåking, kartlegging, bedre kunnskapsgrunnlag og styrket samarbeid med Russland. Også i regjeringens nordområdestrategi er forvaltningsplanen og relaterte fagområder viet stor oppmerksomhet. Arbeidet med oppfølgingen forvaltningsplanen koordineres av en styringsgruppe bestående av Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartement, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet. Miljøverndepartementet leder styringsgruppen. Regjeringen legger stor vekt på en systematisk og fleksibel oppfølging av forvaltningsplanen, basert på ny kunnskap og utvikling. Sektorene skal følge opp innenfor rammene i planen. Det skal være en rullerende plan som oppdateres første gang i 2010, og deretter jevnlig. Hele planen skal oppdateres/revideres i 2020 for perioden frem til Tre arbeidsgrupper med representanter fra relevante offentlige (og noen andre) institusjoner har hovedansvaret for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av området (se figur 1.1). En rådgivende gruppe for overvåking av Barentshavet skal sammenstille overvåkingsresultater og vurdere tilstanden i økosystemet basert på indikatorer, et forum for samarbeid om miljørisiko knyttet til akutt forurensning i havområdet skal styrke arbeidet med miljørisikovurderinger, og et faglig forum har ansvar for oppfølging og koordinering av det samlede faglige arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. I dette ligger bl.a. en sammenstilling av konklusjonene fra Overvåkingsgruppen og Forum for risiko (heretter kalt Risikogruppen) med annen relevant informasjon fra forskning, kartlegging og internasjonale fora. Statusrapporter fra gruppene vil danne grunnlaget for oppdatering av planen. De tre gruppene ledes av henholdsvis Havforsknings instituttet, Kystverket og Norsk Polarinstitutt. I tillegg er det etablert en referansegruppe for arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet som består av berørte interessegrupper, herunder næringslivs interesser, frivillige organisasjoner og samiske interesser. Dette for å sikre muligheten for berørte parter til å komme med synspunkter på oppfølgingen av planen. Faglig forum har det administrative ansvaret for Referansegruppen. For ytterligere informasjon om de ulike arbeidsgruppene, se vedlegg Figur 1.1. Oversikt over elementene i oppfølgingen av forvaltningsplanen.

19 1.2 Om denne rapporten Denne rapporten presenterer det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Den er basert på vitenskapelig publisert og annen dokumentert kunnskap per mars Rapporten er utarbeidet av de tre oppnevnte rådgivende gruppene for Barentshavet Lofoten: Faglig forum (ledet av Norsk Polarinstitutt), Overvåkingsgruppen (ledet av Havforskningsinstituttet) og Risikogruppen (ledet av Kystverket). Sluttbehandlingen av rapporten er foretatt av Faglig forum i møte mars Det har vært følgende fordeling av ansvar for de ulike delene av rapporten: Oversikt over relevante nasjonale og internasjonale prosesser Beskrivelse av aktivitet og fremtidsbilder Interessekonflikter Ytre påvirkning, inkludert konsekvenser Risikoutvikling i området Tilstanden i økosystemet og menneskelig påvirkning Særlig verdifulle og sårbare områder Mål og måloppnåelse Utvikling av kunnskapsbasis Opplegg for utredning av konsekvenser av skipstrafikk over Polhavet Faglig forum Risikogruppen Risikogruppen Faglig forum Risikogruppen Overvåkingsgruppen Faglig forum Faglig forum Faglig forum Faglig forum Ved behov har det vært opprettet mindre arbeidsgrupper på utvalgte tema innenfor Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen, og enkelte ganger på tvers av de tre arbeidsgruppene. Foto: Kathrine Michalsen

20