Omsorg hele livet. Kommunen har et bredt tilbud til både små og store bergensere. Bedrer demens - tilbudet. 10 år med Bergensprogrammet

Transkript

1 4 God start i barnehagen 8 Bedrer demens - tilbudet 10 Har med hjertet i jobben år med Bergensprogrammet 5 TEMANUMMER OM kommunal omsorg Omsorg hele livet Kommunen har et bredt tilbud til både små og store bergensere. Foto: kristin hauge klemsdal november 2012 innbyggermagasin fra bergen kommune BERGEN KOMMUNE

2 KOMMuNE 2 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 Portalen De fleste notisene på denne siden er hentet fra innbyggerportalen I portalen finner du daglig siste nytt fra kommunen. Du kan også abonnere på nyhetene ved å gå inn på aktuelt/abonner Bergenseren er et informasjonsmagasin utgitt av Bergen kommune. Magasinet skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av, og hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har. Bergenseren kommer ut 4 5 ganger i året. Eva hille ansvarlig redaktør informasjonsdirektør eva.hille@bergen.kommune.no Kristin Hauge klemsdal redaktør kristin.klemsdal@ bergen.kommune.no ann-kristin loodtz ann-kristin.loodtz@ bergen.kommune.no katarina lunde katarina.lunde@ bergen.kommune.no ragnhild øverland arnesen ragnhild.arnesen@ bergen.kommune.no rolf hordnes rolf.hordnes@ bergen.kommune.no Elisabeth Farstad elisabeth.farstad@ bergen.kommune.no Foto: Terje Bringsvor Nilsen, Fanaposten Aksjonerer for branntrygge hjem I den travle førjulstiden setter Bergen brannvesen av tre hele dager til å informere om brannsikkerhet i de bergenske hjem. Tekst: Trine S. Sommerlade Bergen brannvesen SJEKKER BRANn- SIKKERHETEN: Ove Steffensen fra Brannforebyggende avdeling på besøk hos ekteparet Apeltun i Fana. n Det er tid for den årlige Aksjon boligbrann, en lands omfattende informasjonskampanje for brannsikkerhet i hjemmet. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt. Desember er en måned det brenner oftere enn ellers. Vi fyrer mer i peisen, bruker mer levende lys, tilbereder mer mat på komfyren, bruker mer elektrisk utstyr og fremfor alt vi er mer travle og hektiske i førjulstiden enn til vanlig. Aksjonen pågår fra 4. til 6. desember, og skal minne bergenserne om at man ved enkle grep kan få et mer branntrygt hjem. Mange vil få brannvesenet på døren, andre vil møte dem på kjøpesentre rundt i byen og på enkelte dagsentre for eldre. Husbesøkene innebærer en enkel sjekk av røykvarslere, slokkeutstyr, elektriske apparater og anlegg, ildsteder og rømningsforhold. Hvis du ikke får besøk av brannvesenet, kan du sjekke dette selv! På kjøpesentre i Bergen deler brannvesenet ut skjema for egenkontroll av brannsikkerhet i boliger. skjemaet finner du også på brannvesenets nettsider: W bergen-brannvesen Viktige sjekkpunkter for brannsikkerhet: desember er røykvarslerens dag husk å bytte batteri! 2. Sjekk at du vet hvor slokkeutstyret er, at det er i orden og at du vet hvordan du skal bruke det. 3. Tenk over hvordan du skal komme deg ut av boligen ved brann, og hold rømningsveiene ryddige. Gavebok til bergenserne n Bergen Offentlige Bibliotek sitt lesegledeprosjekt Bergen Leser ønsker å inspirere flere til å lese mer! Biblioteket har samlet intervjuer med kjente og mindre kjente fjes i Bergen om deres hjemmebibliotek i en egen gavebok, Bergen Leser: Vis meg ditt bibliotek. Boken deles ut gratis på alle bibliotekets filialer fra 8. desember. W LØS & VINN 1. Hvor ligger det nye kompetansesenteret for demens? 2. Hva heter avdelingen som fører tilsyn med skoler? 3. Når starter planarbeidet for bybanestrekningen sentrum Fyllingsdalen? Vi trekker ut tre heldige vinnere som hver får to kinobilletter til en valgfri film ved Bergen kino. SEND SVARENE TIL: bergenseren@bergen.kommune.no eller: Bergen kommune, Seksjon informasjon, Bergen Rådhus, postboks 7700, 5020 Bergen. Merk sendingen «Løs & Vinn». Husk å oppgi navn og postadresse. Vinnerne annonseres i neste utgave av Bergenseren. Vinnerne fra nr Robert Tvedt, Bønes Kari Lilletvedt, Nesttun Annlaug Lygre, Bergen 4 følg byggesøknaden 6 Hull i veien? På nett med kommunen Hva innebærer det for deg? 10 Tips for høstferien 16 På dråpejakt i Puddefjorden TEMaNuMMER OM KOMMuNENS DiGiTalE TJENESTER 4 foto: MARTA TUnEs Seksjon informasjon info.avd@bergen.kommune.no Tlf OKTOBER 2012 innbygger- MaGaSiN fra BERGEN Redaksjonen avsluttet 16. november. Neste nummer kommer i januar. BERGEN KOMMUNE Beboer Wenche Hauge (87) og sykepleier Laila Nordheim Alme ved Kalfaret sykehjem er avbildet på forsiden. Lay-out: Konvoi AS Trykk: Mediatrykk AS OPPLAG: Distribusjon: Posten Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. Bergenseren trykkes på papir som kommer fra bærekraftige skoger. Det betyr at det plantes flere nye trær for hvert tre som felles. Kast Bergenseren i papiravfallet etter bruk! Oppfordrer til å måle radon Etat for helsetjenester anbefaler nå alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan, å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig. Målingene bør utføres i perioden fra midten av oktober til midten av april. W Les tidligere utgaver av Bergenseren i PDF-format Skriv Bergenseren i søkefeltet. Alle nettadressene som er oppgitt i papirutgaven av magasinet har klikkbare lenker i PDF-formatet. W

3 NOVEMBER 2012 BERGENSEREN 3 Lager plan mot støy Bergen kommune har startet arbeidet med å lage sin første handlingsplan mot støy. Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i en støykartlegging som ble gjennomført i 2012, som identifiserer områder med høy støy belastning. Bergen er en av 14 norske byområder som er pålagt å lage en handlingsplan etter kravene i EUs rammedirektiv for støy. Handlingsplanen skal tilfredsstille minimums kravene i Forurensningsforskriften Kartleggingen omfatter offentlige veier, bane, flytrafikk, havner og industri. Planen skal beskrive hvilke tiltak anleggseierne vil gjennomføre for å forebygge og redusere støyproblem. Handlingsplanen skal være ferdig innen 30. juni 2013 og sendes på høring til våren. Planen skal rulleres hvert femte år, første gang i STØY Nyttig på nett om klima og miljø Bergen kommune og Zero står bak den nye nettsiden klimahandling.no, som gjør det enda enklere å være klimavennlig i Bergen. Siden er også tilgjengelig på mobil, og inneholder blant annet Grønt kart Bergen, med oversikt over alle kollektivstopp i byen, returpunkt for kildesortering, ladepunkt for elbiler, miljøsertifiserte bedrifter, hvor man kan kjøpe eller spise økologisk og hvor man finner brukthandler og reparatører. På nettsiden finnes det også en Grønn kalender med oversikt over arrangementer, møter og seminarer med mer. Det er lagt opp til at brukerne kan dele informasjon både i kart og kalender. W Vil ha friskere bergensere Frisklivssentralen er et nytt kommunalt kompetanse senter som skal hjelpe personer med å endre sine helsevaner, for på den måten å forebygge utvikling av livsstils sykdommer. Sentralen har tilbud innen tre områder: Familier som har barn med overvekt. Voksne med overvekt og risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Kurs for personer som vil slutte å røyke eller snuse. W Søndagsåpent på Hovedbiblioteket n Hovedbiblioteket i Strømgaten 6 holder nå åpent om søndagene fra kl til 16.00, med unntak av høytider. Ordningen startet i oktober, og er et prøve prosjekt som skal pågå i ett år fremover. Her bør både barnefamilier og bokormer kjenne sin besøkelsestid! W Foto: endre hovland Foto: kristinhauge klemsdal Søk kulturmidler elektronisk! Fra 2013 kan man søke kulturkontorenes tilskuddordninger elektronisk. Innen den tid bør alle frivillige lag og organisasjoner ha registrert seg i Frivillighetsregisteret. Med den nye ordningen må søknads skjema fylles ut direkte på Bergen kommunes nett sider, og man må fylle inn orga nisasjonsnummer. Det vil fremdeles være mulig å søke tilskudd uten organisasjonsnummer, men da må en enkeltperson søke for laget og bruke eget personnummer. Det samme gjelder enkelt personer som vil søke tilskudd. Dette kan det blant annet søkes om: Oppstart av nye fritids- og kulturorganisasjoner. Plan og gjennomføring av tidsaktuelle, langvarige kultur- og fritidstilbud. Utvikling og gjennomføring av enkeltstående arrangementer og formidlingsprosjekter. Innredningsformål og fornyelse av utstyr til kulturproduksjon og formidling. Prosjektutvikling knyttet til kulturdager/strøksmarkeringer. Lokale jubileer og kulturhistoriske tiltak. W Piggfritt for miljøets skyld n Hvert år bidrar kjøring med piggdekk til dårlig og helse skadelig luft i Bergen. Det er derfor et mål at flest mulig skal kjøre piggfritt. Fra 1. november 2012 til og med 7. april 2013 må alle som velger å kjøre med pigggdekk innenfor byens grenser betale gebyr. W

4 4 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 temaomsorg barn Eva Hille Informasjonsdirektør i Bergen kommune Tid for omsorg Midt i denne kalde og mørke årstiden har vi valgt å løfte frem omsorg som gjennomgangstema i vinterutgaven av Bergenseren. Kanskje kjenner mange av oss på et ekstra behov for det, nettopp i denne tiden. I det vi skal velge ut de beste historiene om omsorg i Bergen kommune, slår det oss at nesten alt vi gjør handler om mennesker og omsorg. Det er egentlig dette som ligger bak det meste av de tjenestene Bergen kommune tilbyr bergenserne. Gjennom dette magasinet ønsker vi å minne hverandre på all den viktige omtanken og omsorgen vi omgir oss med og gir hverandre. Fra hvordan assistenten tar i mot de aller minste i barnehagen, duften av nytrukket morgenkaffe på sykehjemmet, den gode samtalen i bofellesskapet for psykisk psyke og helsesøsteren som låner øret til skoleungdommen. Men, dessverre er det ikke alltid vi lykkes med å gi den omsorgen bergenserne fortjener. Som når skolebygningene våre har for dårlig inneklima. Her har vi en stor oppgave som det for tiden jobbes hardt med å få i orden. Å skape trygghet er en viktig side ved det å vise omsorg. Derfor er Bergen kommunes ordning med trygghetssykepleier som kommer på hjemmebesøk, et sentralt omsorgs arbeid i det helse forebyggende arbeidet blant eldre. Og noen ganger er styrking av egen mestring gjennom «hjelp til selv-hjelp» den riktige omsorgen. I samspill med private aktører, frivillige organisasjoner og mange viktige ildsjeler, klarer vi å skape mye omsorg for hverandre for bergenserne. God vinter og god lesing! Den store oppgaven Hvordan håndterer barnehagen den store oppgaven å ta imot et lite barn? Bli med til Storetveit barnehage. Tekst og foto: Ann-Kristin Loodtz Tiden står liksom litt stille på småbarnsbasen ved kanten av Storetveitmarken. Mange små gylne øye blikk glir harmonisk i hverandre, mens gruppen på fire ettåringer putler seg gjennom formiddagen. Rytme- og rasleinstrumenter, prøvende stabbing, klosser og kosedyr, frydefull rotur på en av de voksne sitt fang. Eeh! sier Pia med vekt på e-en. Å, vil du en gang til? spør barne- og ungdomsarbeider Reidun Dymbe Nilsen. Samtidig løfter hun Mari opp på fanget. Hun vil også være med. Reidun synger Ro ro til fiskeskjær mens hun gynger forsiktig på beina. Jentene smiler, dette er storveis. Eeeh! Kommer det enda mer insisterende fra Pia. Å, vil du en gang til? smiler Reidun og ut på tur bærer det igjen, staselig rotur blir det. De fire jentene Nilla, Mari, Pia og Lucie Sofia er i samme gruppe en liten gjeng for de minste som får ro og tid sammen med faste og kjente voksenpersoner. Alle har de fått en primærkontakt da de begynte i barnehagen i høst, som mamma og pappa kan snakke med om alt og som vet akkurat hvordan ettåringen vil ha det. Alle VARME OG TRØST: Når Nilla trenger trøst, er det aldri langt til en armkrok eller et fang på småbarnsavdelingen. Her med førskolelærer Monica Skjerven. har de fått fortsette med de rutinene de er vant med. De sover når de pleier, spiser og drikker det de pleier og har alltid et fang å sitte på eller en armkrok til trøst. Varme, se barnet og inkludere For det er nemlig slik at overgangen til barnehagen er en stor forandring i et lite liv. Ettåringer kan ikke snakke og kjenner ingen på avdelingen. Derfor er det en viktig oppgave for barnehagen å gjøre denne overgangen best mulig for de små førstereiskrabatene. De kommunale barnehagene jobber målrettet med dette og har kjerneverdiene «varme», «ser barnet» og «inkluderende». Det legges vekt på samspill, dialog, og å lese kroppsspråk som en del av barnets kommunikasjon. I Storetveit barnehage er hele personalet skolert i småbarns pedagogikk. Barnehagen har «varme relasjoner» som sin profil. Barna skal lære å være gode mot hverandre, og de voksne skal være gode rollemodeller. Til syvende og sist handler det om å få barna til å føle seg trygge, og så utvikle et tillits forhold mellom barnet og oss i barnehagen, forklarer førskole lærer Monica Skjerven. Synes datteren var liten Mor til Nilla på 17 måneder medgir at hun synes datteren var veldig liten da hun begynte i b arnehagen i høst. Hun var bare 15 måneder, og nesten ett år yngre enn det storebroren var da han begynte i samme barnehage. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk. Jeg kjente mye på at det ikke var lek med andre barn, men omsorg hun trengte mest akkurat da, forteller Siv Bjønnum. Nå ser jeg at hun får veldig mye og god omsorg, og jeg som forelder føler meg trygg og sett av dem som jobber der. Nilla trives godt, hun blir glad når hun går i armene til de voksne i barnehagen, og hun koser seg i de aktivitetene hun holder med når jeg kommer, sier Siv.

5 NOVEMBER 2012 BERGENSEREN 5 Denne tirsdagen tusler Nilla fornøyd rundt med sin gruppe. Sammen med Mari, Pia og Lucie Sofia har hun laget rasler av tomme brusflasker. Med vennlig hjelp fra Reidun har hun helt singel i flasken og pyntet med glitrende godtepapir. Nå har hun et aldri så lite prosjekt med noen klosser på gang samtidig som hun deltar i rytmestundene med de spennende rasleinstrumentene. Et lite fall, og hun får trøst på fanget til førskolelærer Monica. Og så er hun i full gang igjen med sine små prosjekter. Opplevelse og medvirkning Som andre ettåringer lærer Nilla og de tre andre gjennom å sanse og oppleve selv «fenomenologi», med et fint ord. Barnet utforsker og lærer gjennom å kjenne, smake, trykke på. Du kan ikke fortelle det, man må oppleve det, erfare gjennom kroppen. En måte å forstå dette på, er å tenke at «det skal ikke bli til noe». Det er kanskje ikke et mål i seg selv å male et bilde som viser noe spesielt, men å oppleve fargen gul når man maler, og hvordan fargen blir til på papir med vann og pensel. Et godt bilde på situasjonen er et barn som sitter på gulvet i bleie og maler seg på tærne. Opplevelsen av malingen er viktigere enn selve resultatet på papiret. Slik er det også når de fire jentene lager rasle av tomflasker: Det er opplevelsen av steinene, raslelyden i flasken og materialet på papiret som gir læringen. Dette er vårt hovedfokus med de små. Det er barnets opplevelse og medvirkning på egne premisser som gir læring, presise- rer pedagogisk leder ved Storetveit barnehage, Elisabeth Akse Knudsen. Hun har arbeidet i barnehagen i flere år og sier at selv når barna er så små, kan de se at mange av dem gleder seg over å begynne i barnehagen. Det er spennende, og de liker å leke med andre. Noen trenger lenger tid og må sitte mer på fanget. I begge tilfeller handler det om å møte barnet på dets premisser, gi barnet tid og oppmerksomhet i oppstarten i barnehagen, fastslår hun. RO-RO OG MORO: Pia og Mari har en forutsigbar dag. Med formiddagsaktiviter, lunsj og en god sovestund ute i vognen så rolig oppvåkning med kos, bok og frukt. Her på rotur med barne- og ungdomsarbeider Reidun Dymbe Nilsen. ETTÅRINGER I BARNEHAGEN Bergen kommune jobber aktivt med kvalitetsoppfølging i kommunale barnehager. I tillegg arrangeres jevnlig kursrekker og fagdager for ansatte i kommunale og private barnehager. I deltok deltok åtte barnehager i prosjektet Små folk stor sak, der man høstet erfaringer fra hvordan man best mulig kan jobbe med de minste barna. Dette var med å danne grunnlag for tema i kvalitets oppfølging av barnehagene: «pedagogisk relasjonskompetanse» som handler om forhold barn og voksne, samt språk som basiskompetanse. Det har også bidratt til økt satsing på pedagogisk ledelse og organisasjonslæring. Ikke alle barn får omsorgen de trenger. Slik kan du hjelpe: 1. Meld fra! Barnevernet er helt avhengig av at omgivelsene melder fra dersom det er grunn til å være bekymret for et barns utvikling på grunn av forholdene i hjemmet eller liknende. Barnevernet opplever ofte å komme for sent inn i mange saker. En god regel er derfor at du tar kontakt, også når du er i tvil om situasjonen er så ille at barnevernet må trekkes inn. Husk å melde fra på nytt dersom det kommer nye episoder som gir grunn for bekymring for barnet. KO N TA K T : BARNEVERNTJENESTEn I DIN BYDEL ELLER BARNEVERNVAKTEN 2. Spør om hjelp! Mange foreldre kontakter barnevernet for å få hjelp. Barnevernet kan sette i gang en rekke mindre tiltak for å bedre et barns situasjon og har også mange gode råd å gi til foreldre som sliter med å kommunisere med ungdom. Utekontakten har dessuten en rådgivningstjeneste for ungdom. Her kan også foreldre søke råd. K O N T A K T : BARNEVERNTJENESTEN I DIN BYDEL ELLER UTEKONTaKTEN Besøksadresse til Utekontakten: Strømgaten 10. Mandag fredag kl Torsdag kl Tlf.: Bli fosterhjem! Et fosterhjem er et vanlig hjem som har tid og overskudd til barn som ikke kan vokse opp hos sine foreldre. Som alle andre barn trenger fosterbarn trygge og stabile voksne som er støttende og følger tett opp barnets skolegang og andre aktiviteter. Fosterforeldre får opplæring og oppfølging. Du får økonomisk godtgjørelse for å være fosterhjem. K O N T A K T : BUFETAT, FOSTERHJEMSTJENESTEN I BERGEN Tlf.: E-post: fosterhjem-bergen.vest@bufetat.no 4. Bli besøkshjem! Kommunen gir tilbud om besøkshjem til familier som av forskjellige årsaker trenger avlastning. Et besøkshjem er et vanlig hjem som tar vare på ett eller flere barn et visst antall ganger i året, for eksempel hver tredje helg i måneden. Økonomisk godtgjørelse etter faste satser. Veiledning vil bli gitt. KONTAKT: BARNEVERN- ELLER SOSIALTJENESTEN I DIN BYDEL 5. Bli støttekontakt! Kommunen gir tilbud om støttekontakt til mennesker som har særlig behov for støtte på grunn av funksjonshemming, utviklingshemming, psykiske problemer eller sosiale problemer. Støttekontaktens oppgave kan være å hjelpe med deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, gå en tur på kino sammen eller liknende. Oppdraget varer noen timer hver uke, og du får betalt for det. KONTAKT: Avdeling for støttekontakt Tlf / Bli tilsynsfører! En tilsynsfører skal kontrollere at barn som har kontakt med barnevernet har det bra. For eksempel skal alle barn i fosterhjem få besøk av sin tilsynsfører fire ganger i året. Tilsynsføreren kan ikke ha sitt daglige virke i det kommunale barnevernet. Du får betalt for oppdraget. K O N T A K T : BARNEVERNTJENESTEN I DIN BYDEL

6 6 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 temaomsorg demens Tidlig hjelp er nøkkelen Hukommelsesteamene skal komme tidlig i kontakt med personer med demens og deres pårørende. Målet er å skape struktur, forutsigbarhet og trygghet i hverdagen. Tekst: Katarina Lunde T eamene samarbeider med fastlegen om å utrede personer med symptom på demenssykdom og foreslår tiltak som kan gjøre at pasienten kan leve bedre med sykdommen sin. Ofte starter det med at den man lever sammen med reagerer på at man har problemer med å orientere seg i hverdagen. Ting som før gikk på rutine, kan gå i ulage, forteller spesialrådgiver i Etat for hjemmesykepleie, Nina Helene Nordvik. Det finnes åtte hukommelsesteam i Bergen. De er tverrfaglig sammensatt av helsepersonell, og blir koblet inn enten via henvisning fra fastlege eller ved direkte kontakt fra pårørende, hjemme sykepleien eller pasienten selv. Oppstarten av møtene skjer i hjemmet, så langt det er mulig. Der vil teamene møte bruker og pårørende, og finne ut hvordan man best følger opp videre. Hjelpen blir tilrettelagt ut i fra den enkeltes behov, sier Nordvik. For mange er det en lang prosess å få stilt diagnose. Tanken bak hukommelsesteamene er at mennesker med hukommelsessvikt skal komme i kontakt med hjelpeapparatet i en tidlig fase av sykdomsforløpet. Dette er et lavterskeltilbud til brukere og pårørende. Også naboer og andre med bekymring kan kontakte Hukommelsesteamet. Terskelen for henvendelse skal være lav. Dersom man ønsker hjelp, kan man ringe direkte til hjemmesykepleien i sitt område, oppfordrer Nordvik. Målgruppen er personer over 65 år med symptomer på demens. Tjenesten er gratis. Utredning i forhold til yngre demente er spesialisthelsetjenestens ansvar. Står sterkere Aktivitet og sosialt samvær er spesielt viktig for yngre personer med demens. Brukerne av dagtilbudet i Fana finner styrke i fellesskapet. Tekst og foto: Katarina Lunde Mer informasjon W Sender ansatte på demensskole Kommunen har siden 2009 jobbet målbevisst for å styrke de ansattes kompetanse innen demensfeltet. For tiden gjennomfører 125 ansatte i hjemmesykepleien og ved sykehjem Demensomsorgens ABC i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. I tillegg til økt kompetanse, er tanken at deltakerne også skal bli bedre kjent med hverandre på tvers av tjenestene. Alt for å kunne gi personer med demensdiagnoser et enda bedre tilbud. De fleste som rammes av demens er fra 70 år og oppover, men hos noen få kan sykdomstegnene komme allerede i 40-årene. Gruppen for yngre personer med demens har for tiden fem brukere i alderen 58 til 67 år. Tilbudet omfatter i dag en liten gruppe lokalisert i Fana bydel. Når kommunens nye demenssenter åpner i Fyllingsdalen, blir det mulig for flere å søke om plass. Dagtilbud i Fana For bruker av dagtilbudet, Lars S. Frønsdal (66), startet hukommelsessvikten for et par år tilbake. Jeg merket selv at jeg begynte å slite med hukommelsen. Både min kone og jeg skjønte at noe var galt en god stund før demensdiagnosen ble stilt, forteller han. Noen dager er bedre enn andre, sier Frønsdal. Men vanskene med å huske er der konstant. Han synes det er fint å møte andre i samme situasjon. Hver tirsdag og torsdag samles gruppen til sosiale, fysiske og kulturelle aktiviteter. Alle blir hentet hjemme i 9-tiden. Dagen starter med at de spiser frokost og leser avisen sammen. Gruppen diskuterer nyheter, løser quiz og plukker opp tips til felles utflukter. Turgåing er et fast innslag. Dagen avsluttes alltid med felles middag før de kjøres hjem i 14-tiden. Flytter til Fyllingsdalen Tor-Henning Olsen (58) har vært bruker av dagtilbudet i fire år, og finner trygghet og glede i fellesskapet. Han henter frem et innrammet fotografi. En hånd hviler på skulderen til en statue i Vigelandsparken. Bildet tok han før han begynte som bruker av dagtilbudet. Nå har motivet fått ny mening. Det representerer hva dagsenteret betyr for meg, forteller Olsen. En støttende hånd på skulderen. Noen som er der uansett hva hverdagen bringer. Gruppen holder for tiden til i midlertidige lokaler i Storetveitgården. De regner med å flytte inn i nye lokaler i Fyllingsdalen rundt årsskiftet. Det betyr også nye bekjentskaper. Vi håper å nå ut til enda flere i samme situasjon. Det finnes flere i byen som både har lyst på og behov for et dagtilbud, sier Anita Krokeide. Hun skal lede dagsenteret og

7 NOVEMBER 2012 BERGENSEREN 7 Bygger kunnskap om demens Ved demenssenteret i Fyllingsdalen vil kommunen samle og styrke fagkompetanse innen demensomsorgen, samt gi bedre støtte og veiledning til pårørende. UT PÅ TUR: Turgåing er et fast innslag når gruppen for yngre personer med demens samles. Her er de avbildet ved Storetveitgården. Fra venstre: Hjelpepleier Serianne Bakke Rosvold, Lars S. Frønsdal, Tor-Henning Olsen, Liv Olsen og vernepleier Monica Riple. Tekst: Katarina Lunde N år det nye senteret åpner på nyåret, får Bergen et byomfattende tilbud til demensrammede. Et eget kompetansesenter skal knyttes opp mot klinisk virksomhet i form av et aktivitetssenter og døgnplasser med spesialiserte funksjoner. Det legges vekt på høy kompetanse og enkle kommunikasjonslinjer både mot publikum og fagfolk, sier spesialrådgiver ved Seksjon for helse og omsorg i Bergen kommune, Ruth Berit Vik. Trenger kunnskap Demens er en av de vanligste sykdomstilstandene hos eldre, og antallet eldre med demensdiagnoser er forventet å øke i årene som kommer. Bergen kommune ser derfor behovet for mer kunnskap og bedre tjenester innen feltet. Det nye senteret skal bidra til en kompetanseheving innen hjemmesykepleien, dagsentrene og institusjonene. Hjemmesykepleiere og hukommelsesteam er gjerne de første som fanger opp demensrammede. Kompetansesenteret skal være et ressurssenter for denne virksomheten gjennom samhandling med spesialisthelsetjenesten, sier Vik. sammen Hjelp til pårørende Kompetansesenteret skal også være åpent for pårørende, ved at de på eget initiativ skal kunne ta kontakt for å få råd og veiledning. Bergen er en stor by, og det kan være vanskelig å finne frem i tilbudene. Med kompetansesenteret får vi et byomfattende tilbud og et sted folk kan oppsøke når de har spørsmål knyttet til demens. Senteret skal også bidra til økt informasjon og forståelse for demenssykdommer, sier Ruth Berit Vik. vil i tillegg være tilknyttet kompetansesenteret for demens ved det nye sykehjemmet i Fyllingsdalen. Flere eldre i årene som kommer og økende diagnostisering vil føre til et større behov for kompetanse innen demensomsorg. Kompetansesenteret skal være et lavterskeltilbud for både brukere og pårørende. Her skal vi møte folk med kunnskap og varme, sier Krokeide. Hjelp til pårørende Linn Therese Sivertsen understreker hvor viktig det er at pårørende mottar informasjon og hjelp så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Hennes mor, Liv Olsen, ble diagnostisert med Alzheimers for to år siden. Håpet mitt for det nye kompetanse senteret er at det vil gjøre det lettere for pårørende å finne frem i hjelpeapparatet. Vi har opplevd det som en krevende prosess, sier Sivertsen. For Linn Therese og resten av familien har det vært avgjørende å ha et fast tilbud om avlastning og veiledning. Hun frem hever dagsenteret som en svært viktig støtte. Vi hadde ikke klart oss uten dag tilbudet. Det er oppturen i hverdagen for mamma, forteller hun. Økt kompetanse blant ansatte, bedre informasjon til pårørende og få personer å forholde seg til for brukerne, mener jeg er nøkkelen til en vellykket demensomsorg, oppsummerer Sivertsen. Andre dagtilbud til yngre med demens Sætregården i Åsane, Hauglandstræet gård i Åsane W Fyllingsdalen sykehjem Demenssenter og kompetansesenter n I desember åpner et nytt korttids- og rehabiliteringssykehjem i Fyllingsdalen, og på nyåret et kompetansesenter for demens omsorg samme sted. n Totalt vil sykehjemmet få 129 plasser. Kompetansesenteret for demens blir etablert i et eget bygg og vil ha 33 døgnplasser. n Tilbudet inkluderer et byomfattende aktivitetssenter rettet mot yngre demente i alderen 50 til 70 år. n Senteret skal ha rådgivende funksjoner overfor kommunens øvrige tjenester, og samhandle både med spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner for å bedre tilbudet til demente og deres familier.

8 8 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 temaomsorg eldre Får tryggheten på besøk Bergen kommunes ordning med trygghetssykepleier er en viktig brikke i det helseforebyggende arbeidet blant eldre. Tekst og foto: Kristin Hauge Klemsdal Det er et mål at eldre skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig. Ofte er det bare litt tilrettelegging som skal til, for å få en bedre og tryggere alderdom. Personer over 75 år som ikke allerede mottar tjenester fra kommunens pleie- og omsorgstjeneste, får tilbud om hjemmebesøk av trygghetssykepleier. Tilrettelegging og aktivitet På hjemmebesøket snakker vi om hvordan dagliglivet går. Om det er praktiske problemer i hjemmet, for eksempel bratte trapper, og om man har kontakt med familie eller andre. Mange eldre erfarer at nettverket krymper, og har en tapsopplevelse knyttet til dette. Vi snakker om også aktiviteter, og jeg informerer om det som finnes av tilbud i deres nærmiljø, forteller trygghetssykepleier Gunn Johannessen. Under hjemmebesøket har hun med seg en brosjyre som brukes til å gjennomgå rom for rom i boligen. Noen ganger kan enkle tiltak, som fjerning av løse tepper og dørstokker, gjøre hjemmet langt tryggere. Eldre er utsatt for fallulykker, og det er også viktig å tenke på brannforebyggende tiltak. Hun informerer også om kommunens tilbud innen pleie- og omsorg, og hvordan man går frem for å søke tjenester. Johannessen forteller at majoriteten av dem hun besøker klarer seg godt og lever et aktivt liv. De fleste har tenkt gjennom hva det innebærer å bli eldre. Selv om de ikke trenger tjenester fra kommunen nå, så vet de at behovet kan melde seg senere. Men det er en del som ikke hvor de skal henvende seg, og man ser derfor nytten av besøket, sier hun. Noen velger å takke nei til besøk. Da pleier vi å be dem om å ta vare på brevet, slik at de kan kontakte oss senere ved behov. Setter pris på besøket For tiden er det personer født i 1931 som får tilbud om hjemmebesøk. Blant dem er Haldor og Edith Meland, begge 82 år. De hadde ikke hørt om ordningen med trygghetssykepleier før brevet om hjemme besøk dumpet ned i postkassen deres. Ekteparet bor i en trivelig enebolig i Hordvikveien, med nydelig utsikt mot Nordhordlandsbrua. De synes hverdagen går greit. Vi klarer å fote oss, sier Edith Meland. Men jeg får ikke hente posten når det er glatt, smiler hun. Edith forteller at hun har fått seg badestol i dusjen, og hun bruker staver når hun går. Haldor er flinkere enn meg til å komme seg ut. Jeg har litt problemer med ryggen, så det er tungt å holde seg oppreist, sier hun. Ektemannen er ute og går en times tur stort sett hver eneste dag. I høst har han også vært på hjortejakt. Vi har ikke behov for hjelp ennå, men ting kan jo endre seg. Nå vet vi hvor vi skal henvende oss den dagen vi trenger det, sier de. Rykker ut på bekymringsmeldinger Ordningen med trygghetssykepleier startet som et prøveprosjekt i Laksevåg i 2004, og ble innført som fast ordning i alle bydeler i I tillegg til hjemme besøkene, har trygghetssykepleierne også fått en rolle i forhold til bekymrings meldinger. Noen ganger kommer det inn meldinger om eldre fra familie, venner, naboer og andre. Det kan være at man reagerer på væremåte, eller ser at personen ikke lenger klarer å ta vare på seg selv når det gjelder hygiene eller andre forhold. I slike situasjoner kan vi rykke ut på et uanmeldt hjemmebesøk. Vi prøver da å få til en dialog med vedkommende. Dette kan ta tid, for vi må vinne tillitt, sier Johannessen. Hun forteller at det er en del slike saker, gjerne 1 2 i uken. Omfattende OMsorg Bergen kommune har en rekke omsorgstilbud for eldre: Avlastning Dagsenter for eldre Hjemmehjelp (praktisk bistand husholdning) Hjemmesykepleie Korttidstilbud sykehjem Middag til hjemmeboende Omsorgsbolig Sykehjem Tekniske hjelpemidler Trygghetsalarm Trygghetssykepleier For de fleste tjenestene må man søke Forvaltningsenheten sone nord, sør eller vest, avhengig av hvor man bor. Omtale av tilbudene, med veiledning om søknad, eventuelt priser og Kontaktinformasjon: W tjenestetilbud/omsorgtrygd-og-sosiale-tjenester PÅ HJEMMEBESØK: Haldor og Edith Meland klarer seg bra, men synes det var nyttig å få besøk av trygghetssykepleier Gunn Johannessen.

9 NOVEMBER 2012 BERGENSEREN 9 et godt liv: Edle Trampe-Kindt synes hun har det godt på Engensenteret. Her får hun en god klem av hjelpepleier Irene Ulvik. Økt trivsel med færre medisiner Edle Trampe-Kindt er en vakker og velstelt dame på 100,5 år. Hun husker ikke lenger like godt og lurer litt på hvor hun bor, men hun stråler av ro, varme og velvære. Tekst og foto: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN Sammen med 26 andre pasienter ved Engensenteret har Edle Trampe- Kindt det siste halvåret vært med på pilot prosjektet Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Legemidlene hennes er blitt gjennomgått og ett medikament er fjernet med svært positiv virkning, ifølge svigerdatter Aase Trampe-Kindt. Hun roser tiltaket og tror det kan gi mange eldre en bedre livskvalitet. Jeg merker forskjellen svært godt. Svigermor er blitt atskillig mer våken og opplagt. Hun sover ikke lenger om dagen og hun er over 100 år! Pasientsikkerhet Engen sykehjem deltar i en nasjonal pasient sikkerhetskampanje der riktig legemiddelbruk er et av innsatsområdene. Et sykehjem i hvert fylke er med i piloten, og målet er å utarbeide et effektivt verktøy. Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland ble invitert til å delta, og en avdeling ved Engen sykehjem ble valgt ut til å prøve ut opplegget. Alle pasientene får en grundig legemiddelgjennomgang, der vi ser på pasientens sykehistorie, diagnoser, legemidler, sjekker hvert legemiddel, dosering, bivirkninger, andre effekter og om de gir uønsket påvirkning på hverandre, forteller Kari Sunnevåg, spesialrådgiver ved Utviklingssenteret. Etiske vurderinger vil alltid ligge til grunn, understreker hun, det skal alltid vurderes hvor pasienten befinner seg i livsfasen. Det utarbeides en plan for oppfølging av legemiddelbehandlingen for hver enkelt. Målet er ikke nødvendigvis reduksjon av legemiddelbruken, selv om det ofte skjer, men å foreta en kritisk gjennomgang og sikre at pasientene har de legemidlene de må ha, og at de er samstemte. Bra for pasientene Ved Engen sykehjem har man foretatt systematiske målinger av pasientenes medisinbruk siden mars, og pilotprosjektet er nylig avsluttet. Det er innført prosedyre for strukturert tverrfaglig legemiddelgjennomgang, og alle pasienter har fått slik gjennomgang. Dette har gitt oss et svært godt verktøy som er enkelt å bruke i det daglige. Det krever ikke mye ekstra tid, fastslår Tone Mellingen, prosjektkoordinator ved sykehjemmet. Jevnlige målinger har vist at legemiddelbruken har gått noe ned. For pasientene viser resultatene stabilisering og mindre uro, bedre søvnkvalitet. De er mer våkne om dagen og følger bedre med på hva som skjer. Noen har også fått nye medisiner, som det viser seg at de trengte. Samtidig har dette gitt et tettere samarbeid, mellom lege, sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeider. Alle ved den aktuelle avdelingen har fått økt sin kompetanse. Vi har lagt opp til et fast «medisinkvarter» for personalet, sammen med lege og farmasøyt, hvor man gjerne har tatt for seg et enkelt legemiddel, gått igjennom virkestoffer, forventet virkning, bivirkninger og annet. Det tverrfaglige samarbeidet i team har også ført til at alle observerer hver enkelt pasient mye tettere. Vi ser at pleierne er blitt mer kritiske, reflekterer mer over bruken av flere medikamenter, og stiller spørsmål, forteller Mellingen. De observerer pasienten når en tar medisiner vekk, og de vet mer om hva de skal se etter. Hos samtlige ansatte har prosjektet skapt stort engasjement. Fornøyde pårørende Tone Mellingen forteller om gode tilbakemeldinger fra de pårørende. Noen av dem ser endringer, men det må understrekes at de fleste pasientene er veldig syke, sier hun. Her brukes sjekklister, blodprøver, det sjekkes interaksjon mellom legemidler, alt gjennomgås kritisk av sykepleier og lege, som legger til eller trekker fra medikamenter, sett i forhold til helheten, det kliniske bildet og livskvalitet. Demens- og smerteproblematikk er elementer man må ta hensyn til. Ved å jobbe tverrfaglig blir alle involvert, alle får et eierforhold til dette og det skjer en økt bevisstgjøring. Jeg har stor tro på at vi kan gi pasientene bedre livskvalitet. Det ligger inne i målstyringen vi jobber etter at ansatte ved sykehjemmene skal delta i en legemiddelgjennomgang hvert halvår, men med dette opplegget blir det hele mye bedre strukturert, mener hun. Til alle sykehjem I november skal lederne ved de øvrige sykehjemmene i byen få lære mer om p rosjektet. Det er meningen at tilsvarende opplegg skal gjennomføres ved alle sykehjemmene i Bergen i løpet av 2013, og i 2014 skal det videre ut til øvrige sykehjem i Hordaland. Edle Trampe-Kindt får en god kopp kaffe idet hun vinker oss farvel, og gir uttrykk for hvor vakkert hun synes det er rundt henne i dagligstuen på Engensenteret. Dette er også livskvalitet når man er over 100.

10 10 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 NOVEMBER 2012 BERGENSEREN 11 temaomsorg Historier om omsorg Det handler om møter mellom mennesker. Om profesjonalitet, å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Hver eneste dag, året gjennom, går ansatte i Bergen kommune på jobb for å gjøre en forskjell. Tekst og foto: Kristin Hauge Klemsdal LÅNER ØRE TIL UNGDOMMENE: Hos helsesøster Wenche Haukanes ved Ytrebygda skole er døren åpen for alle som trenger det. Noen sliter med å finne seg til rette på skolen, andre bærer på sorg og savn. Ting kan være vanskelige hjemme eller i venneflokken. Wenche hjelper med å sortere og plassere ting der de hører hjemme. 9.-klassingene Joachim Karlsson, Christian Hæggernæs og Fredrik Solem Hilt synes det er lett å komme til Wenche. Hun tar imot, lytter, bekrefter og forstår. Noen ganger kan det utgjøre et hav av forskjell. TAR VARE PÅ MOR OG BARN: Den kommunale jordmortjenesten er en del av helsestasjonstilbudet i Bergens bydeler. I hele svangerskapet har Trine Natadal (22) fått oppfølging av jordmor Tone Jenny Krokeide ved Oasen helsestasjon. Trine synes det er godt å komme til en som har spesiell kunnskap om og interesse for graviditet og fødsel. Gjennom helsestasjonen har hun også deltatt i en amme forberedende gruppe, og i en fødsels forberedende gruppe sammen med samboeren sin. Nå gjenstår bare fødselen. EN GOD START PÅ DAGEN: Det er morgen på Storetveit sykehjem. I dagligstuen setter kjøkkensjef Paul Nilsen og kjøkkenassistent Monika Karlsen frem frokost på pent dekkede bord. En kaffetrakter putrer på benken, og lukten av nytrukket kaffe brer seg i gangene. Kjøkkensjef Nilsen er opptatt av matens betydning for helsen. Mange beboere og pasienter ved sykehjemmet sliter med dårlig matlyst. Underernæring er gjerne et problem. Da er det viktig at maten appellerer både til øyne, nese og gane. Måltidene skal også være en sosial hyggestund. De som blir sittende en stund ved bordet, forsyner seg gjerne litt ekstra. Slikt blir det bedre helse av. Velvære på sykehjemmet: Ved Løvåsen sykehjem lyser sju velværevogner opp beboernes hverdag. Vognene er egentlig kommoder på hjul, fylt med remedier som kan benyttes til stell, velvære, musikk og aktiviteter. Utpekte trivselskontakter sørger for at vognene alltid står klare til bruk. Helsefagarbeider Luzelle Pepito bruker vognen ofte, blant annet til å stelle beboernes hender, føtter og hår. I dag er det Margot Koppen som får håndmassasje. Satsingen på velværevogner er så vellykket at Bergen kommune nå har bestilt 100 nye vogner. Velværebølgen er i ferd med å bre seg til resten av byens sykehjem... MESTRING MED HEST: «Vi ser mulighetene» er slagordet til Tveiterås skole. De 38 elevene ved skolen har alle ulike vansker og diagnoser. Når elevene er annerledes, må skoledagen også bli det. Om mandagene står terapiriding på timeplanen. Barne- og ungdomsarbeider Sofie Henneli og fysioterapeut og rideterapeut Solfrid Froestad sørger for balansetrening, mens Raghad Menhel holder hesten rolig. André Bruaas Andersen (14) stortrives på ryggen til Rima. Men ridingen er mer enn kos. Hestens bevegelser er gunstig for balanse og styrke, og fremmer også språket. Det mest verdifulle er likevel opplevelsen av mestring. Og det å få lov til å gi omsorg selv om det bare er til en hest. BOR SEG TIL ET BEDRE LIV: I fellesstuen i et stort, rødt trehus på Gyldenpris står en mann i 30-årene og snakker med miljøterapeut Ivar Gaulen. «Arvid» er en av 16 beboere ved Botreningssenteret et byomfattende tilbud for personer som sliter med rusrelaterte utfordringer. Senteret tilbyr trening til livsmestring generelt, og det å fungere i egen bolig spesielt. De ansatte følger beboerne tett gjennom praktisk hjelp i hver dagen, samtaler og veiledning. Når rusen har fylt hele livet, må man lære å leve på nytt.

11 12 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 Tilbyr psykisk helsehjelp Kommunen har en rekke tjenester innen feltet psykisk helse. Avdeling for psykisk helse Hver bydel har en avdeling for psykisk helse, som har kompetanse til å bistå mennesker med psykiske lidelser til å mestre hverdagen. Dette skjer gjennom individuell oppfølging, dag- og aktivitetstilbud og tilrettelagte botilbud. Det gis også hjelp til mennesker som opplever ulike former for kriser i livet. Ved akutt livskrise, kontakt livskrisehjelpen Livet i Li Kurs i depresjonsmestring Målgruppen er personer med tilbakevendende depresjoner, og som av den grunn har problemer med å mestre hverdagen i arbeid og familieliv. Kursene går over åtte kvelder. Kontakt Avdeling for psykisk helse i din bydel Tilrettelagte arbeids- og utdanningstilbud Kommunen samarbeider med NAV og andre aktører om en rekke tilbud for personer med psykiske lidelser innen vernet arbeid, arbeidstrening og støtte til studier. Kontakt ditt lokale NAV-kontor Akutt hjelp Livkrisehjelpen Livskrisehjelpen er et tilbud til mennesker i akutte livskriser. Dette kan være reaksjoner på alvorlig sykdom eller ulykker, vanskelige samlivsbrudd, å ha mistet noen ved brå død eller selvmord, samt andre hendelser der man kjenner behov for hjelp. Tilhører Bergen legevakt, Vestre Strømkaien 19 Tlf Hverdager: kl , helg / helligdager kl Akuttposten Akuttposten er et tilbud til personer med lettere til moderat psykisk sykdom, uten utagering eller selvmordsfare, som ikke trenger sykehusinnleggelse. Innleggelse skjer via allmennlegevakten eller medisinsk avdeling ved Bergen legevakt, etter en vurdering av medisinsk helsepersonell. Kriseteam i bydelene Bergen kommunes kriseteam skal gi psykososial hjelp til mennesker som har opplevd ulykker, brå død og selvmord i sine nære omgivelser. Det er et kriseteam i hver bydel, bestående av psykiatrisk sykepleier, psykolog, helsesøster, lege, prest og representant fra sosialtjenesten. Teamene gir oppfølging både på kort og lang sikt, og kan også opprette kontakt med ulike typer hjelpetilbud. Kontakt til kriseteamene skjer gjennom Livskrisehjelpen Tilbud til barn og unge Barnevernvakten Tilbudet er en del av Bergen kommunes barnevern tjeneste. Barnevernvakten har lokaler på Bergen politi kammer, og skal være tilgjengelig for barn, unge og deres pårørende i krise. Barnevernvakten tar imot akutthenvendelser på kveldstid og i helgene året rundt. I kontortid, ring barneverntjenesten i din bydel Kveld/natt, i helger og på høytidsdager, ring Barnevernvakten: tlf Utekontakten Har en egen rådgivingstjeneste for ungdom. Målgruppen er utsatt ungdom i alderen 16 til 25 år som oppholder seg i Bergen sentrum. Gir råd og veiledning knyttet til blant annet skole/fritid, hjemmesituasjon, bolig, jobb, rus, helse og seksualitet. Ved behov kan feltarbeiderne formidle kontakt med øvrig hjelpeapparat. Strømgaten 10 v/bystasjonen Mandag fredag kl , torsdag kl Timeavtale er ikke nødvendig. Helsestasjonene for ungdom Et eget tilbud til ungdom opp til 20 år tilbys ved syv helsestasjoner i Bergen. Her møter ungdommene lege og helsesøster. Ungdom kan ta opp tema som opptar dem også utfordringer knyttet til psykisk helse. Tjenesten er gratis. Engen helsestasjon har et eget tilbud til studenter. Se søkeord «helsestasjon for ungdom» Rusomsorg Strax-huset Tilbud til personer med rusrelaterte problemer over 18 år. Strax-huset bistår med sosialfaglig hjelp og rådgivning, helsehjelp, akuttovernatting med mer. NAV Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor for hjelp med økonomisk livsopphold, bolig, tilrettelegging for kvalifisering og andre rehabiliteringstilbud. NAV og fastlegen henviser til rusbehandling, herunder også legemiddelassistert rehabilitering. W På Lilletveit handler det om å skape en trygg og forutsigbar hverdag utfra beboernes egne forutsetninger. Tekst og foto: Katarina Lunde Han er tryllekunstneren i huset: Trekk et kort, se på det, legg det tilbake og stokk kortene, sier han. Tror du jeg finner det? Ja, det tror jeg, men jeg vet ikke hvordan, innrømmer jeg. Det gjør vi! sier de andre beboerne og ler. Han klarer ikke å holde seg, han avslører alltid triksene. De kjenner hverandre godt nå. I ti år har Lilletveit bofellesskap eksistert. Syv av ti beboere har vært med siden starten. Grethe Pettersen er den eneste i personalet som har vært her like lenge. Beboerne har forandret seg på disse ti årene, forteller hun. De er blitt tryggere og mer selvstendige. Jobb i og utenfor huset Her er det godt å være, sier pensjonisten i gjengen. Han kikker på oss fra under cowboyhatten sin. I 15 år jobbet han på Askviknes på Os for Frank Mohn verksteder. Ikke alle i bofellesskapet har en jobb. Men det har Ørjan. Han jobber på en bonde gård på Kaland og steller dyrene der to dager i uken. Jeg elsker dyr, sier han. Det har nabolagkatten merket. Hun stopper innom Ørjan daglig, og får mat og kos. I fellesstuen er

12 NOVEMBER 2012 BERGENSEREN 13 temaomsorg psykiatri lletveit bofellesskap KAFFE I FELLESSTUEN: Beboerne (f.v.) Ørjan, Klas og «pensjonisten» setter pris på de felles aktivitetene i bofellesskapet. Bak i bildet er ansatt Grethe Pettersen og til høyre er leder Sissel Huus. Lilletveit bofellesskap n Lilletveit bofellesskap er en del av Bergen kommunes botilbud til psykisk syke. n Tilbudet er organisert under Avdeling for psykisk helse Fana. Åpnet i september n Bemannet på dag/kveld og helg. Samarbeider med fastlege og spesialisthelsetjenesten. n Har 10 beboere 8 menn og 2 kvinner i alders gruppen år. n Hver beboer har inngått en leieavtale med BBB og har sin egen leilighet tilknyttet boligen. det undulatene Polly og Peanut som regjerer. Beboerne bytter på å ta seg av de to fuglene. De er deres felles prosjekt. I tillegg har vi noen husregler som beboerne må forholde seg til. Og det går veldig fint, forteller leder i bofellesskapet, Sissel Huus. Individuell oppfølging Personalet gir trygghet og oppfølging. De hjelper til med dagligdagse gjøremål når behovet melder seg. Noen av beboerne har lite nettverk, derfor er tryggheten i bofellesskapet svært viktig. Vi bidrar til å gjøre hverdagen mer forutsigbar, sier Huus. De ansatte følger til butikken, blir med på tur rundt Birkelandsvatnet eller på kino, i teater og konserter. Én beboer forteller at medisinene i blant gjør ham for trøtt til å dra ut. Men da kan man alltids ta det igjen senere, sier han. Dagen starter alltid med kaffe i fellesstuen. De ansatte dekker på, så kommer beboerne etter hvert. Noen dager kan det være vanskelig for enkelte å komme seg ut av sengen. Da er det godt å ha noen å prate med, og som kan finne ut hvordan de kan komme i gang med dagen, forteller Huus. Alle har én primærkontakt å forholde seg til. Vi fokuserer på individuell oppfølging. Alle skal kjenne at de blir sett og hørt, sier lederen. Tiårsjubileum i år Hver torsdag er det felles suppe, fredag er det filmkveld, lørdag felles middag og hver søndag er det kaffekos. Personalet spør alltid om beboerne vil hjelpe til. Det er de flinke til. En røslig kar i snekkerbukse tar en slurk av kaffen. Dagene kan bli litt like, synes han. Men jeg lurer på om de der ute i samfunnet har det så mye bedre. Det snakker vi ofte om, tjommien min nede i gangen og jeg, sier han. For Klas fyller imidlertid dagene seg opp. Han går på friundervisningen og studerer både engelsk dyrevenn: Ørjan elsker dyr, og det vet nabolagkatten å benytte seg av. og fransk. Spansk kan han også. På spørsmål om de savner noe, ønsker Klas at de får til flere felles utflukter. En tur til utlandet for å praktisere språk, kanskje? Nei, det blir for stressende. Det viktigste er å finne på noe sammen, synes han. Tidligere i år dro gjengen med seilbåt til Ole Bull-kaféen ved Lysøen. Og i slutten av september arrangerte de fest i hjemmet. Da fylte bofellesskapet 10 år. Vi inviterte støttekontakter, familie og representanter fra kommunen til middag og underholdning, forteller Pettersen. Ti år med ti beboere i huset i Lilletveitvegen. Og ansatte som bryr seg. Sissel Huus setter ord på det: Her jobber vi sammen for en bedre hverdag.

13 14 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 Se hva som skjer For tiden har kommunen 26 store skoleprosjekter gående i ulike stadier. Her er status for noen av dem. Tekst: Elisabeth Farstad Foto: Ann-Kristin Loodtz VARDEN SKOLE: Nye paviljonger er på plass. Her skal elevene gå mens rehabiliteringen av skolen pågår. Ådnamarka Skolen har både blitt bygget om og fått et nytt bygg. Dette ble markert med en offisiell åpning fredag 2. november. Varden Fasaden ble rustet opp i 2009, og nå skal hele skolen rehabiliteres innvendig. Arbeidet skal begynne i det såkalte C-bygget, og elevene der har flyttet over i paviljonger. Skolen skal etter planen være ferdig rehabilitert ved årsskiftet 2015/2016. Møhlenpris Skolen skal totalrehabiliteres. Mens arbeidene pågår, skal elevene gå på paviljongskole på Sydneshaugen. Disse paviljongene skal stå ferdige på nyttårsaften. Arbeidene ved skolen begynner når elevene har flyttet, og skal etter planen være ferdige ved årsskiftet 2015/16. Nattland Skolen skal rehabiliteres og få et nytt bygg. Prosjektering pågår nå. Etter planen skal skolen være klar til skolestart i Mens rehabilitering pågår, skal elevene på barnetrinnet gå på paviljongskole ved Sædalen skole. Disse paviljongene skal stå ferdig ved årsskiftet 2012/2013. Ungdomstrinnet skal få paviljong ved Nattland skole. Denne er noe forsinket, og elevene har uteskole noen dager i måneden mens de venter på at paviljongene blir ferdige. Søreide Ny skole bygges nå. Det er gjennomført en rekke tiltak på den gamle skolen, slik at elevene kan være der til den nye står ferdig. Det skal den etter planen gjøre ved årsskiftet 2013/2014. Skolemiljø Hvordan føres det kontroll med bergenselevenes arbeidsmiljø? Vi ble med representanter fra Avdeling for miljørettet helsevern på tilsyn. Landås Skolen skal rives og erstattes av ny skole. I mellomtiden går elevene på Ulriken avlastningsskole. Det ble gjennomført en rekke tiltak på Ulriken, slik at den var klar for Landås-elevene da skolen begynte i august. Ny-Krohnborg Barnehagen og skolen er fullstendig rehabilitert. I tillegg er det oppført et nybygg med kulturarealer og idrettshall. Skolen gjenåpnet ved skolestart i høst, etter to års arbeider. Ulsmåg Skolen skal rives, og det skal bygges ny skole. Elevene skal gå på paviljongskole i mellomtiden trinn skal være i paviljonger innenfor skolens område, men trinn er på Skjold og Kringlebotn. Det har vært forsinkelser i leveringen av paviljongene. Skolen skal etter planen stå klar til skolestart i Bergen kommune har egne temasider som viser arbeidet med å bedre inneklimaet i skolene W ANDRE SKOLER Det pågår bygging i ulike stadier på blant annet følgende skoler: Bønes skole flerbrukshall i håndballstørrelse og black box Hellen skole nybygg og rehabilitering Hålandsdalen leirskole nytt internat Rå skole tilbygg Sædalen skole byggetrinn 2 er ferdig Søråshøgda skole nybygg Tekst og foto: Kristin Hauge Klemsdal Alle skoleelever skal ha et godt arbeidsmiljø. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. stiller en rekke krav til skolene, blant annet når det gjelder inneklima og luftkvalitet, belysning, lydforhold, sani tære forhold, psykososiale forhold og sikkerhet. Målet er å sikre helse, trivsel, og gode sosiale og miljømessige forhold. For at skolene skal få helseverngodkjenning, må samtlige krav i forskriften være oppfylt, sier Sonja M. Skotheim. Skal sjekke 20 skoler Skotheim er leder for Avdeling for miljørettet helsevern i Etat for helsetjenester i Bergen kommune, som har ansvar for å føre tilsyn med 698 skoler og barnehager i Bergen og 7 omegnskommuner. I tillegg har avdelingen en rekke andre arbeidsoppgaver, knyttet til blant annet luftkvalitet, støyproblematikk, skadedyr og forsøpling. De siste årene har det vært stor utbygging av barnehager i Bergen. På tilsynssiden har vi derfor måttet prioritere de nye barnehagene. Men nå står skolene for tur, sier Skotheim. I januar ble det lagt planer om å gjennomføre tilsynsrunder ved 20 skoler i Bergen. Tilsynene startet i oktober, og skal etter planen være ferdig før jul. Samtlige av de 20 skolene har helseverngodkjenning, men de ble godkjent for flere år siden. Formålet med tilsynet er å etterse at skolene fortsatt overholder forskriftens krav. En helseverngodkjenning må ikke bli en hvilepute. Skolene må følge opp med innvendig og utvendig vedlikehold, slik at de til enhver tid oppfyller kravene i forskriften, påpeker Skotheim. Tilsyn på Kirkevoll En av skolene som har fått varsel om tilsyn er Kirkevoll, som sist ble helseverngodkjent i Skolen ligger i idylliske omgivelser like vel Fana kirke, og har 613 elever på barne- og ungdomstrinnet. Tilsynet finner sted en mandag i oktober. På et møterom på skolen har 11 personer

14 NOVEMBER 2012 BERGENSEREN 15 inneklimaet i skolen Vil du vite mer om helsevern Godkjenning av skoler? W PÅ TILSYNSRUNDE: Et skoletilsyn er en omfattende prosess. Her fra tilsynsrunden på Kirkevoll skole. Fra venstre: Rune Andersen og Erling Iversen jr. fra Etat for eiendom, avdelingsleder Sonja M. Skotheim fra Avdeling for miljørettet helsevern, rektor Jan Kristian Hetterud, overingeniør Per Fauske fra Avdeling for miljørettet helsevern og Roald Karlsen fra Byggvedlikehold. inspektørene tatt plass rundt bordet. I denne saken er det mange aktører som har en rolle og et ansvar. Sonja M. Skotheim og overingeniør Per Fauske fra Avdeling for miljørettet helsevern skal gjennomføre selve tilsynet. Fra skolens side er rektor Jan Kristian Hetterud til stede, sammen med verneombud og representanter fra elevrådet. Byggeier, Etat for eiendom i Bergen kommune, stiller med to representanter. Det samme gjør skoleeier, som er Byrådsavdeling for barnehage og skole. Byggvedlikehold i Bergen kommune har ansvar for driften av de ulike tekniske anleggene ved skolen, og stiller med en person. Fokus på psykososiale forhold Kirkevoll har en bygningsmasse på 11 bygg av varierende alder, og er derfor en krevende skole å drive og vedlikeholde. Et tilsyn blir dermed også ganske så omfattende. Per Fauske fra Avdeling for miljø- SOLSKJERMING: Enkelte av klasserommene på Kirkevoll har vinduer i taket, og behov for solskjerming var et av temaene under tilsynsrunden. rettet helsevern leder møtet. Han holder streng møtedisiplin, og jobber seg gjennom paragraf for paragraf i forskriften. Det må til når tiden er knapp og det er mye som skal sjekkes. Første del av møtet dreier seg hovedsakelig om hvilke rutiner skolen har for ulike situasjoner, blant annet når det gjelder psykososiale forhold: Har skolen planer for å fremme trivsel og forebygge mobbing? Blir det gjennomført elev undersøkelser og miljøundersøkelser? Finnes det rutiner for å håndtere elever med høyt fravær? Sjekklister og egenrapportering Neste tema er drift og vedlikehold, og Fauske kommer også inn på renhold. Kirkevoll har vaktmester 35 timer i uken, og bruker dermed en del ressurser på det løpende vedlikeholdet. Rektor Jan Hetterud forteller at han har hyppig kontakt med Roald Karlsen fra Byggvedlikehold. Jeg bruker mye tid på å følge opp inneklima og byggtekniske ting, sier han. Før tilsynet har rektor fått tilsendt to sjekklister; en liste med 42 spørsmål som dreier seg om skolens inneområder og en med 23 spørsmål som omhandler uteområdene. Egenrapporteringen fra skolen blir gjennomgått, og det pekes på noen problemområder. Så er det er klart for neste fase: En tilsynsrunde i byggene og på skoleområdet, hvor man også tar eventuelle problemområder som er rapportert i nærmere øyesyn. Utarbeider rapport Etter rundt fem timer er tilsynet avsluttet. Dette er lenger tid enn vanlig, men likevel som forventet siden skolen har så mange bygg. Men selv om selve tilsynet er utført, er ikke jobben på noen måte gjort for Sonja M. Skotheim og Per Fauske. Nå starter et omfattende etterarbeid. Avdeling for miljørettet helsevern skal utarbeide en rapport om Kirkevoll, hvor også eventuelle avvik og merknader vil fremgå. Hvis vi mener det er forhold ved skolen som må utbedres, vil det bli satt en frist for å gjøre nødvendige tiltak. Vi kommer til å be skoleeier om en fremdriftsplan i forhold til hva vi finner, sier Sonja M. Skotheim. Når eventuelle forhold som må utbedres er rettet opp, vil skolen bli helseverngodkjent. Slik kommer tilsynet elevene til gode i form av et enda bedre skolemiljø.

15 16 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 Sentrumsbyen BEDRE BYMILJØ: Bergen sentrum er spesielt, med intim bykjerne og mye verneverdig bebyggelse. Men har du tenkt over hvor mange av de fornyete veiene i sentrum som faktisk er kommet til gjennom Bergens programmet? Strandgaten (bildet nedenfor) var en av de første gatene som ble rustet opp gjennom programmet. Viktige målsettinger for byen er bedre luftkvalitet, mindre støy forurensing og opprustning av gater og byrom. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres, og sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress. Gater og områder som til nå er rustet opp: Strandgaten, Strandkaien, Østre Murallmenningen, Nygårdsgaten, Håkons gaten, Vasker elven, Magnus Barfots gate, Vestre Torggate, Olav Kyrres gate mellom Vasker elven og Nygårdsgaten, Rådhusgaten, Starvhusgaten, Vågs allmenningens øvre del, Havnegaten, Allehelgens gate, Nygaten og Foreningsgaten. Utbedring av sentrumsområder vil koordineres med Graveklubbens arbeider, gjennom et spleiselag for å ruste opp gater og plasser. VISSTE DU AT.. i 2012 er Bybanen i Bergen tildelt to priser: Bolig- og byplanprisen 2012 og Vegdirektørens pris for vakre veger. I 2011 ble Bybanen tildelt prisene Red Dot Award for bybanevognene, samt World-Wide Project of the Year for beste prosjekt i verden. Hva fikk du igjen for Det er gått ti år siden oppstarten av Bergensprogrammet. Hva har skjedd til nå og hvor går veien videre? Ta turen rundt på disse sidene, så vet du mer om det. Tekst og foto: Ann-Kristin Loodtz Selv om vi hadde gode prognoser, hadde vi ikke trodd at passasjertallet på Bybanen skulle bli så høyt, sier fagsjef for transportplanlegging i Bergen kommune, Rune Herdlevær. Han har vært med i styringen av Bergens programmet fra starten, og fulgt dets mange faser. Han påpeker et skifte i diskusjonen på folke munne fra skal/skal ikke ha bane til hvor lenge man må vente på bane til sin bydel. I dag er det åpenbart en mye større optimisme rundt Bybanen, sier han. Planarbeid I perioden er det brukt nesten 9 milliarder på Bergensprogrammet. Det er inn i hampen mye penger, men det har gitt resultater Bybanen, Ringveg Vest, flere sykkelveier, kollektivfelt og trafikksikringstiltak, samt en betydelig oppgradering av gater og plasser i sentrum. Bak hvert tiltak ligger det et omfattende plan- og reguleringsarbeid. Det ligger mye kunnskap og fakta bak et planarbeid for både større og mindre tiltak i Bergensprogrammet. Det folk kanskje ikke tenker på når man ser at det begynner å skje noe, er at prosessen i forkant har vært lang, sier plansjef i Bergen kommune og fungerende leder for styringsgruppen i Bergensprogrammet, Mette Svanes. Det som gjøres gjennom Bergens programmet er i samsvar med føringene i Kommuneplanens arealdel. Prinsipper i denne de siste årene har vært bolig fortetting langs bybaneaksene og i bydelssentrene, ut- vikling av nærings områder, samt en satsing på gå gater og rekreasjonsområder i sentrum for å begrense bil trafikken. Som innbygger og tilskuer «på siden» av det som har skjedd, kan man nå se de store linjene for hvordan alt henger sammen. Det er ikke tilfeldig. Samarbeid Bergensprogrammet for transport, by utvikling og miljø er organisert som et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Kommunens rolle er å være planmyndighet og regulere for tiltakene i Bergensprogrammet. Statens vegvesen er utbygger og forslagstiller for regulerings planer, og har ansvar for riksveinettet (tidligere stamvei), mens fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikk inklusiv utbygging av Bybanen og fylkesvei nettet. Som et forsøks prosjekt initiert av Samferdselsdepartementet, hadde kommunen ansvar for kollektivtransport i Dette var årsaken til at kommunen var utbygger av by banestrekket frem til Nesttun, samt stod for prioriteringene innenfor fylkesveinettet (tidligere riks veinettet) i Bergensprogrammet frem til Spleiselag Bergensprogrammet finansieres gjennom bompenger og statlige tilskudd. I starten lå det en fordeling på 60/40 prosent mellom henholdsvis lokale midler (primært bompenger) og statlige bevilgninger. Over tid er andel statlige midler gått ned og andel lokale gått opp. Dette gir utfordringer for finansiering av de neste

16 NOVEMBER 2012 BERGENSEREN 17 Bybanebyen MILJØVENNLIG BYFORMER: Bybanen har over 7 millioner påstigninger i året, og passasjertallet ligger over prognosene. Banen er miljøvennlig med lave utslipp, og utbyggingen bidrar til opprusting og ny byutvikling langs linjen. Skjold stasjon (bildet til venstre) står snart ferdig. Hva som er gjort og planlagt fremdrift: Sentrum Nesttun: Byggestart Ble åpnet 22. juni Nesttun Lagunen: Skal stå klar i Byggingen ligger foran skjema, og kostnadene ser ut til å bli lavere enn antatt. Lagunen Flesland: Er planlagt klar til 2016, finansiering behandles av Stortinget i Sentrum Åsane: Regulering pågår, planlagt bygging er Finansiering er ikke på plass. Sentrum Fyllingsdalen: Planlagt byggestart Planarbeidet starter i Over Bergensprogrammet utføres også en rekke andre tiltak for å fremme kollektivtrafikk, som etablering av nye kollektivfelt langs innfartsårene, opprusting av bussterminaler og etablering av innfartsparkering ved bydelssentrene. Trygg trafikk FÆRRE ULYKKER, BEDRE skolevei: Eksempler på trafikksikringstiltak er nytt eller bredere fortau langs skolevei, nye lyskryss, rundkjøringer og bredere vei. Alle tiltakene er forankret i Bergen kommunes trafikksikkerhetsplan, og målsettingen er færre ulykker og tryggere ferdsel for fotgjengere og syklister. Gjennomført til nå: Trafikksikring ved rundt 50 skoler. Andre tiltak: Hillerenveien, Håkonsvernvegen, ved Laksevåg kirke, i Fyllingsdalsveien, Statsminister Michelsensvei, Straumeveien, Solheimsgaten, Vestre og Østre Nesttunvei, Sørås Hop, Geithusvegen/Milde vegen, Årstadveien, Rieber Mohns vei, Granlien, Morvikvegen, langs motorveien til Åsane senter og rundt terminalen, i Ytre Arna sentrum og på Romslo. Sykkelbyen trygt på sykkel: Ambisjonen er å etablere et sammenhengende gang- og sykkelveinett i Bergen, og det skal være attraktivt å sykle for alle. Det store krysset ved Bystasjonen (bildet til venstre) har egen lysregulering for syklister. Bergensprogrammet prioriterer utbedring på fem hovedsykkelruter inn mot sentrum: fra Birkelundsbakken, fra Fjøsanger, fra Handelshøyskolen, fra Nygård på Laksevåg og fra Oasen. egne sykkelfelt/-veier over Bergensprogrammet: Lars Hilles gate/nygårdsgaten, langs Store Lungegårdsvann, gang-/sykkelbro over Strømmen, Gamle Nygårdsbro, Florida Danmarks plass, Solheimsgaten, Minde Allé Conrad Mohrs veg, Troldhaugvegen, Paradis, Hop Tveiterås, Skjold skiftet, Elvenes Valle, Kaland Røykenes, Selsvik, Ytrebygdsvegen, Dolvik Birkelandskiftet, nordåsstraumen, Rådalskrysset, Folldalen, Sædalsveien, Kringsjåveien, Alvøveien, Vestkanten Skålevikkrysset, Bjørgeveien Sandeidet, Sandviken og Vadmyra Hetlevik. På planen fremover er: Hjellestadveien, Minde Allé Fabrikkgaten, Kanalveien Kronstad, Fjøsangerveien, Fyllingsdalsveien, Håkonshellaveien, Mildevegen, Damsgård Gyldenpris, Bjørgeveien, Fjøsanger Skjold og Arna Garnes. bompengene? trinnene i de store prosjektene Ringveg Vest og Bybanen. Derfor ligger det nå inne en bompengesøknad til regjeringen der Bergen kommune ber om å få doble prisen på bompenger fra 2013 for oppstart av byggetrinn III for Bybanen. Byggetrinn III av Ringveg Vest ligger ikke inne i søknaden, men av store veiprosjekter er det tatt med parkeringsanlegg under Skansedammen. På vei Langsiktige målsettinger for Bergensprogrammet er tryggere vei, flere som bruker kollektivtrafikk, færre biler og bedre byluft. For å vite hvor godt man når disse målene, gjennomføres det blant annet reisevaneundersøkelser, den siste i På nettsiden for Bergensprogrammet legger man også ut årlig tallmateriale fra SSB. Tallene kan være en god indikator, men det er viktig å huske på at det er mange faktorer som henger sammen om man skal måle effekt av tiltak, påpeker Svanes. En registrert endring er en økning i antall kollektivreisende, og flere passasjerer på Bybanen enn beregnet. I tillegg kommer trafikknedgang i selve sentrum, samt færre alvorlige bilulykker. De nasjonale kravene til luftkvalitet i byen blir stadig strengere. Til nå ser det ut til at Bergen holder seg innenfor dem med unntak av i Bergensprogrammet skal gå til Per i dag er det ikke lagt inn finansiering av nye store prosjekter etter 2015, kun mindre tiltak og nedbetaling av lån. En stor utfordring i planarbeidet fremover blir hvordan man skal løse bybaneforbindelse fra sentrum til Åsane. oppdaterte Tall, fakta og status W Binder bydelene sammen RINGVEG I TRE ETAPPER: Ringveg Vest tok knekken på stillestående køer til de store arbeidsplassene på Sandsli og Kokstad. Her fra krysset ved Sandeidet, der man bygger tunnel under Varden. En overordnet målsetting for Ringveg Vest er å binde sammen de ytre bydelene og redusere trafikk belastningen inn mot sentrum. Byggetrinn I: Stod ferdig i Utgjør kryss, bomstasjon og kollektiv terminal i Dolvik, tunnel Dolvik Sandeidet/Straume, kryss på Straume og Sandeidet, kollektivterminal på Sandeidet, støytiltak og utbedring av Ytrebygdsvegen. Byggetrinn II: Skal stå klar sommeren Ny tunnel med 4-felts vei Sandeidet Liavatnet, nytt toplanskryss ved Liavatnet, samt oppgradering av Lyderhorntunnelen. Byggetrinn III: Ikke fastsatt dato for fremdrift. Fra Flyplassvegen til Dolvik.

17 18 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 Politikk på Ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her. W Det politiske systemet i Bergen Byrådet Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. I saker der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. Sakene sendes så videre til behandling i bystyret. Bystyret Bystyret fungerer på samme måte som Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer hvem som skal danne byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper, strategier og planer for kommunens virksomhet, samt kommunens budsjett. HELSE, OMSORG, INKLUDERING Nye MO-sentre mot åpne russcener Bystyret har fulgt opp Handlingsplan mot åpne russcener. Målsettingen er trygge parker og byrom og iverksetting av tiltak for rusmisbrukere. Av tiltakene er lokale Mottaks og oppfølgingssentre (MO-sentre) i bydelene, som skal inneholde relevante kommunale helse- og sosialtjenester, spesialisthelsetjenester og arbeids- og aktivitetstilbud. Andre tiltak er å videreføre tilbudet gjennom LAR-sentrene (legemiddelassistert rehabilitering) og jobbe for at flere tilbys fast bolig med individuelt tilpasset oppfølging. Færre midlertidige boliger Bystyret går inn for redusert bruk av, men bedre kvalitet på, midlertidige botilbud. Målet er i stedet å tilby bostedsløse fast bolig. Vil utjevne levekårsforskjeller Bystyret har behandlet levekårsrapporten for 2011 og vedtatt at denne skal ligge til grunn for utjevning av levekårs forskjeller i Bergen kommune. Prioriterte områder er Ytre Arna, Indre Laksevåg og Årstad bydel. KULTUR OG IDRETT Vil bygge ut Slåtthaug idrettspark Bystyret har vedtatt en reguleringsplan som legger til rette for utbygging av ny ishall og ny flerbrukshall i Slåtthaug idrettspark. Planen legger også opp til nye gang- og sykkel veger og videreutvikling av grøntarealene til friluftsliv. Vil ha filmmelding for Vestlandet Byrådet ønsker å spille en aktiv rolle i utformingen av en fremtidig filmmelding for hele Vestlandet. Vestlandsrådet har vedtatt å starte opp et arbeid med en slik filmmelding. BYMILJØ Vil ha Rådalen-gass til busser Byrådet vil bruke biogass fra anlegg i Rådalen som drivstoff for gassbusser i Bergen, og ønsker derfor å starte forhandlinger med Hordaland fylkeskommune med sikte på en mulig avtale om levering av gass. Bakgrunnen er at en oppgradering av avløpsrenseanleggene i Bergen vil føre til betydelig økte slammengder. Bystyret har derfor vedtatt at det skal bygges et biogassanlegg på tomten for slamanlegg i Rådalen. Utreder grunnforholdene i Vågsbunnen Bebyggelsen i Vågsbunnen står oppført på grunn med stor andel organisk materiale. Det organiske materialet brytes sakte ned. En senkning av grunnvannsnivået kan fremskynde nedbrytningen. Dette kan medføre setninger som gir skader på bygninger og anlegg, vegdekket, ledningsnett i grunnen mm. Både naturlige og menneskeskapte inngrep kan påvirke grunnvannsnivået og gi setninger. Byrådet har derfor igangsatt en kartlegging av forholdene, og samtidig vedtatt oppstart av arbeid for å få endret planbestemmelser for Vågsbunnen. Inntil planspørsmålet er avgjort, har byrådet bedt om et midlertidig forbud mot tiltak som kan redusere grunnvannsnivået i Vågsbunnen. All ny informasjon om Vågsbunnen o p p d a t e r e s p å W Nye boliger i Lyderhornslien Bystyret har vedtatt en reguleringsplan for et 220 mål stort område langs foten av Lyderhorn fra Storhelleren ved Loddefjord torg, og nordover dalsiden til Lyderhornslien og området ved Kjøkkelvik skole. Planen tilrettelegger for boliger og barnehage. Fra næring til bolig i Skuteviksveien Byrådet har vedtatt planprogram for omregulering av næringseiendommen Skuteviksveien 30 til boligformål. Foto: anne kringstad Barnas byrom oppgraderes Byrådet har vedtatt å investere 75 millioner kroner i oppgradering av lekeplasser ved skoler, barnehager og i friområder de neste tre årene. Målet er å bedre sikkerheten i barns utfoldelse og lek, samt å fjerne sikkerhetsavvik i skoler og barnehager. Av prioriterte lekeanlegg er blant annet Barnas naturrom, Løvstien på Laksevåg, temalekeplass på Rolland med tilknytning til Rolland skole og oppgradering av lekeplass på Damsgård skole. Krohnengen skole og parken Fredens bolig som fungerer som uteareal for skolen i skoletiden, skal få en helhetlig oppgradering. Foto: Katarina Lunde Vil styrke Sandviken som lokalt sentrum Byrådet har vedtatt planprogrammet for områdereguleringsplanen for Kristiansholm, Sandvikstorget og Rosegrenden. Planen for området skal avklare arealbruk og vern, og strekker seg fra Slaktehustomten til Gjensidigegården. Hensikten er å forsterke et lokalt sentrum i Sandviken med utgangspunkt i Sandvikstorget, og å avklare arealbruken på Kristiansholm og mulighetene for småbåthavn. Utvider boligsoneparkering i Sandviken Bystyret har vedtatt at boligsoneparkeringen i Sandviken utvides mot nordre utløp av Fløyfjellstunnelen, Sjøgaten/ Sandviksvegen i vest og Fjellsiden i øst. 68 mill til Skansen-parkering Bystyret har vedtatt realisering av Skansedammen parkeringsanlegg. Beregnet kostnadsramme er 68 millioner kroner. Anlegget skal romme 193 parkeringsplasser. Tekst: Ann-Kristin Loodtz Neste bystyremøte er mandag 17. desember kl i Det gamle Rådhus Følg med på bybudsjettet Byrådet la frem forslag til bybudsjett 17. september. Nå har byrådet lagt frem en tilleggsinnstilling som fanger opp effekten av statsbudsjettet og annen ny informasjon siden forslaget ble lagt frem i september. Budsjett forslaget i sin helhet skal behandles og vedtas av bystyret 17. desember. Punkter fra tilleggsinnstillingen: Økt driftsbudsjett for byrådsavdelingene for helse og omsorg, og for sosial, bolig og områdesatsing. Nye investeringer for 41 millioner. Det er ment til barnehagene Trollskogen, Vadmyra, Pinnelien og Årstad brannstasjon. I tillegg ønsker byrådet å sette av årlige midler til kjøp av el-biler. Les mer om budsjettet og still gjerne spørsmål på W

18 Kontaktinformasjon Sentralbord Bergen kommune W NOVEMBER 2012 BERGENSEREN Husk kommunetorget Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver søndag. Informerer om åpne politiske møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. Du finner også viktige meldinger og oppfordringer til befolkningen. Møt Kommunen Bergen kommune er på facebook og vi hører gjerne fra deg. W 19 Kundesentre Informasjonssenteret i Bergen Rådhus, 1. et. Tlf / Faks E-post: info.avd@bergen.kommune.no Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen Åpent kl (mandag torsdag), fredag kl Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.), saksdokumenter (bystyret, komiteer, byrådssaker m.m). Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig forvaltning. Internett for publikum. Elektronisk spørretjeneste Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat. Mandag torsdag kl F redag kl Se for mer informasjon. Byombudet Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Tlf byombudet@bergen.kommune.no Kemneren Tlf / Nonnesetergaten 4 kemneren@bergen.kommune.no Overformynderiet Teatergaten 35 Tlf Kommunens nødnumre VAKTSENTRALEN Vaktsentralen er åpen hele døgnet for melding av feil på vann, vei og kloakk. Tlf Forvaltningsenhetene i bydelene Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m. sone nord Arna, Bergenhus, Åsane Tlf sone vest Fyllingsdalen, Laksevåg Tlf Boligetaten Domkirkegaten 6A Tlf Vann og avløp Kundesenteret Fjøsangerveien 68 Tlf B y g g e s a k Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer. Allehelgensgt. 5 Tlf Nød- og brannsentral Felles for 30 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Ring 110 sone sør Fana, Ytrebygda, Årstad Tlf For spørsmål om egenbetaling, kontakt Kemneren, Egenbetalingsgruppen i avd. for kommunale krav tlf Helse og omsorg Når liv og helse står i fare Ring 113 Bergen legevakt Døgnåpent akutte henvendelser Tlf Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege eller legevaktstasjonene. Livskrisehjelp: Tlf Voldtektsmottak: Tlf Fana legevakt - sør Kommunehuset på Nesttun Tlf Loddefjord legevakt - vest Vestkanten Tlf Åsane legevakt - nord/øst Åsane Senter 38 Tlf Åpningstider legevaktstasjonene Mandag fredag: kl Lørdag, søndag, helligdager: kl Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle geografiske sonene. hjemmesykepleien Kontakttelefon for alle bydeler på kveldstid. Tlf Bergen Krisesenter Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte kvinner, menn og barn. Tlf Rådgivningskontor for hørselshemmede og døvblinde Tlf / radgivning.horsel@bergen.kommune.no Hjelpemiddelhuset Korttidsutleie av hjelpemidler. Tlf Sosialtjenesten NAV Arna sosial Tjeneste Øyrane Torg, Ådnavegen 63 Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen Tlf NAV Bergenhus sosialtjeneste Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen Tlf NAV Fana sosialtjeneste Østre Nesttunveg 8, Pb. 3, 5852 Bergen Tlf NAV Fyllingsdalen sosialtjeneste Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen Tlf NAV Laksevåg sosialtjeneste Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2 Pb. 123 Loddefjord, 5881 Bergen Tlf NAV Ytrebygda sosialtjeneste Aurdalslia 10 Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen Tlf NAV Årstad sosialtjeneste Solheimsgaten 13 Pb. 7715, 5020 Bergen Tlf NAV Åsane sosialtjeneste Åsane Senter 19 Pb. 154, Ulset, 5873 Bergen Tlf NAV Kontaktsenter Fellesnummer for ti fylker, inklusiv Hordaland: Tlf NAV Kontaktsenter, pensjon Tlf Kulturkontor Arna og Åsane kulturkontor Åsane senter 40 Pb. 204, Ulset, 5873 Bergen Tlf Bergenhus og Årstad kulturkontor Neumannsgt. 1, (3. etasje) 5015 Bergen Tlf Fana og Ytrebygda kulturkontor Østre Nesttunvegen 18 Pb. 85 Nesttun, 5852 Bergen Tlf Fyllingsdalen og laksevåg kulturkontor Johan Berentsens vei 4, (2. etasje i Jørsbygget) Pb Damsgård, 5828 Bergen Tlf Barnevernet Barnevernvakten Hverdager kl Helg kl Tlf Evt. via politi Nasjonal alarmtelefon for barn og unge: Tlf Utekontaktens RÅdgivningstjeneste for barn og unge Tlf /51 «Åpent hus» kl Idrett Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Tlf Idrettsservice Tlf Fysak allaktivitetshus Tlf

19 20 BERGENSEREN NOVEMBER 2012 Foto: rolf hordnes Bergenserne spør Seksjon informasjon får mange spørsmål fra innbyggerne gjennom en dag. Her finner du noen av dem som er aktuelle akkurat nå og svarene vi gir. b y o m b u d e t hjelper deg Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Når åpner Slåtthaug isbane, og hvor finnes informasjon om tilbudet? n Banen er nå åpen for sesongen. Åpningstidene er mandag, onsdag og fredag kl. 9 22, tirsdag og torsdag kl. 9 16, lørdag kl og søndag kl Åpningstider for isbanene og øvrige idrettsanlegg høst/vinter 2012 finner du på: W kontakt byombudet@bergen.kommune.no Tlf.: nå snakker vi med Elisabeth Mikalsen ALDER: 42 år STILLING: Feiermester i Bergen brannvesen AKTUELL MED: Tenk brannforebygging i førjulstiden! Hva består jobben i? Jeg jobber ved Brannforebyggende avdeling, og bruker mye tid på å svare på spørsmål fra publikum og informere om brannforebyggende tiltak generelt. Dette skjer både via telefon, e-post og ved direkte kontakt. Det hender vi har besøk av grupper på hovedbrannstasjonen, eller at vi drar ut og informerer. I tillegg har jeg et spesielt ansvar for nedgravde oljetanker, ved at jeg registrerer tankene og sender ut varsel når man skal kontrollere tilstanden på dem. Jeg utfører også saksbehandlingsarbeid knyttet til søknader om skorsteiner og ildsteder. Hvilke utfordringer møter du? Noen mener vi er «firkantet» og vanskelig, og skjønner ikke at det er deres sikkerhet vi tenker på. Hvilken bakgrunn har du og hvordan får man en slik jobb? Jeg begynte som feierlærling, tok svennebrev og ble feiersvenn. Har i ettertid tatt mesterutdanning og er i dag feiermester. De fleste som begynner som feierlærling i dag har gått ett år på VG1 bygg og anleggs teknikk, men man kan også søke som feierlærling med annen bakgrunn. Noe du gjerne skulle forandret på? Jeg skulle veldig gjerne fått flere til å tenke over hvordan vi kan forebygge og forhindre brann. Vil du dele et verste eller beste jobbminne? Det er kjekt når folk takker oss for jobben vi gjør, og er glade for at vi tenker på deres sikkerhet. Hva er det beste ved jobben din? Det er at jeg kan gjøre en forskjell for andre ved å informere om brannsikkerhet. Det kan redde både liv og verdier. Tilrettelegging: Kristin Hauge Klemsdal Hvor kan jeg sjekke luftkvaliteten i Bergen? n Luftkvaliteten i de ulike bydelene måles hver måned og resultatene publiseres på Fortløpende målinger på Danmarks plass og i sentrum, samt varslet luftkvalitet de neste dagene oppdateres også kontinuerlig på: W Hvordan får jeg målt radonnivået i huset mitt? 1. Ta kontakt med en privat bedrift. 2. Du kan få et firma til utføre målingene for deg, eller du kan rimelig og enkelt kjøpe sporfilmer. Detektorene er på størrelse med en fyrstikkeske, og sendes til deg som brevpost. Prisen per måling varierer fra 250 til 500 kroner. 3. Plasser detektorene i et oppholdsrom i minimum to måneder. 4. Returner detektorene til bedriften etter endt måleperiode. Etter noen uker får du tilsendt måleresultat. Oversikt over firma som tilbyr radonmåling i inneluft finner du på Statens strålevern sine nettsider eller på: W Hvordan fungerer kommunens returordning for piggdekk? n Gjennom returordningen kan du motta 200 kroner per piggdekk. Det gis refusjon ved innlevering av maks fire piggdekk per bil, forutsatt samtidig kjøp av tilsvarende antall piggfrie vinterdekk. Dekkene må kjøpes hos registrert forhandler i Norge. Gjelder ved kjøp og innlevering i perioden 1. oktober til 31. desember Ordningen gjelder ikke for biler hvor det tidligere er gitt refusjon for piggdekk. Innleveringsfrist for søknaden er 15. januar Søknadsskjema for refusjon og mer informasjon om piggdekkordningen finner du på: W Du møter oss på Facebook Chat Telefon Arbeidsstuer for barn Bergens første arbeidsstue for barn, Stølens arbeidsstue, ble etablert i Tre år senere åpnet Nygaards arbeidsstue, hvor dette bildet er tatt rundt Formålet med arbeidsstuene var at lære den oppvoksende slegt af barn at bli nævedyktig og bruge sine fristunder til nyttig arbeide samt ophjelpe arbeidslyst og arbeidsglæde. Hermed haabet man ogsaa tildels at beskytte barnene mod gadelivets fristelser. Arbeidsstuene ble betraktet som særlig viktige for barn fra arbeiderklassen, der mange mødre måtte arbeide ettermiddager og kvelder. Barna fikk blant annet sy klær til eget bruk, eller de fikk arbeidspenger. Arbeidsstuesaken ble i starten anført av kvinner fra det øvre sosiale sjikt, men etter hvert fikk stuene også kommunalt tilskudd. bergen før og nå Tekst: Grete Fjeldtvedt og Birger Haugdal, Bergen Byarkiv Foto: Arkivene etter Nygaard arbeidsstue for barn (fotograf ukjent) W Erik Dahl byomud Spesialundervisning i skolen Byombudet får en del henvendelser fra foreldre med barn i grunnskolen. Foreldrene er usikre på hvilke krav som kan stilles i forhold til undervisning av barn med særskilte behov. I opplæringsloven heter det at opplæringen i grunnskole og videregående skole skal tilpasses evner og forutsetninger til den enkelte elev. I praksis betyr dette ulik behandling og fordypning i arbeidet med lærestoffet, samt variasjon i vanskelighetsgrad, tempo og progresjon. Gjennom god tilpasning av den vanlige undervisningen skal man så langt det er mulig gi alle elever et godt utbytte av opplæringen. For enkelte elever vil likevel ikke en tilpasning innenfor rammen av vanlig undervisning være nok. I opplæringslovens 5-1 fremgår det at elever som ikke kan få tilfredstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har krav på spesialundervisning. Før det fattes vedtak om spesialundervisning må elevens behov utredes av kommunens PP- tjeneste (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), jfr. opplæringsloven 5-3. Det er skolens ansvar å foreta en formell tilmelding til PP-tjenesten i tilfeller hvor man har mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning. I tilfeller dette ikke blir gjort, kan foreldre med hjemmel i opplæringslovens 5-4 kreve at skolen skal iverksette nødvendige undersøkelser. Vedtak om spesial undervisning er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen ved utdanningsavdelingen, jfr. opplæringslovens 15-2.