SEDIMENTUNDERSØKELSE FARLED INDRE OSLOFJORD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SEDIMENTUNDERSØKELSE FARLED INDRE OSLOFJORD"

Transkript

1 Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype rapport SEDIMENTUNDERSØKELSE FARLED INDRE OSLOFJORD

2

3 FARLED INDRE OSLOFJORD 3 (78) SEDIMENTUNDERSØKELSE FARLED INDRE OSLOFJORD Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Farled i Indre Oslofjord Dokument nr.: M-rap-001 Filnavn: M-rap Sjøbunnsundersøkelse farled Indre Oslofjord-rev00 Revisjon 000 Dato Utarbeidet av John Arthur Berge, Trine Dale, Jonas Hovd Enoksen, Janne Gitmark, Tom Øyvind Jahren André Staalstrøm, Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Aud Helland Vibeke Riis Jordartsbestemmelse, risikovurdering Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD INNHOLD 1. INNLEDNING/BAKGRUNN METODE Undersøkt område Jordartsbestemmelse Sedimentprøvetaking Analyser Risikovurdering Vurdering av spredning av partikler ved gjennomføring av tiltak Organismesamfunn på hard- og bløtbunn RESULTATER OG DISKUSJON Jordartsbestemmelse og utbredelse av sedimenter Miljøgifter - Trinn 1 risikovurdering Miljøgifter - Trinn 2 risikovurdering Forekomst av substrattype og organismer på utdypingslokalitetene Spredningsrisiko ved sprenging Mulige effekter på utdypingslokalitetene Konsekvenser for fisk ved sprengning Betydningen av utdypningen for strømningsforholdene KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG... 56

5 FARLED INDRE OSLOFJORD 5 (78) 1. INNLEDNING/BAKGRUNN er engasjert av Kystverket til å gjennomføre sedimentundersøkelse i 7 områder i farledene inn til Oslo havn. Kystverket har som overordnet mål å utdype farleden ved hjelp av sprenging og mudring. Mål med disse undersøkelsene er å Avklare grensen mellom sedimenter og berggrunn (fast fjell) Avklare spredningsrisiko ved tiltaksgjennomføring Risiko for påvirkning av organismer Vurdering/tilpassing av tiltak for å redusere påvirkning Denne undersøkelsen vil bli brukt som et grunnlag til en konsekvensutreding. Marinbiologiske undersøkelser og vurdering av effekter på harbunn- og bløtbunnsorganismer samt fisk er utført av NIVA. NIVA har også gjort vurderingen av eventuelle effekter for strømningsforhold. Til de marinbiologiske undersøkelsene har det blitt benyttet ROV innleid fra Norconsult. Utstyret ble kjørt av Henning Føsker. Det er to farleder som ønskes kartlagt. Den nordlige leden inn til de indre havnene har et dybdekrav på 12 m og den sørlige leden inn til Sjursøya har et krav på 14 m. 2. METODE 2.1 Undersøkt område Grunnene som er kartlagt er delt inn i 7 områder som vist i Figur 1 og Tabell 1. Minimumsdypet er 12 m i den nordlige leden og 14m i den sørlige leden. FOF 7 FOF 6 FOF 4 FOF 3 FOF 5 FOF 1 FOF 2 Figur 1. Undersøkte områder (FOF-1 til FOF-7, markert med sirkler) i Farledene i Indre Oslofjord.

6 6-(78) FARLED INDRE OSLOFJORD Tabell 1. Oversikt over områder og prøver som er tatt i hvert område. Farled Område Områdenavn Krav til dybde Tiltaksområdets areal Sedimentprøver Sørlig Nordlig Tangenflua SV av Rambergøya Hukflakene FOF1 FOF2 FOF FOF1-1 FOF1-2 FOF1-3 FOF2-1 FOF2-2 FOF2-3 FOF3-1 FOF3-2 FOF3-3 Kobbernaglen Rygg NV av Galteskjær Rygg NV av Hovedøya Kavringsanden FOF4 FOF5 FOF6 FOF FOF4-1 FOF5-1 FOF5-2 FOF5-3 FOF6-1 FOF6-2 FOF6-3 FOF7-1 FOF7-2 FOF Jordartsbestemmelse Undersøkelsene ble utført i perioden til ved hjelp av multistråle ekkolodd og Sub Bottom Profiling. Utstyret var montert på Universitetet i Oslos forskningsfartøy FF Trygve Braarud. Målingene ble utført av personell fra Aquadyne i samarbeid med feltpersonell fra. For å avgrense tiltaksområdene ble det benyttet multistråle ekkolodd. Multistråle ekkolodd (Multibeam sonar) er et ekkolodd som sender ut flere lydsignaler. Den sender ut samtidige lydsignaler i vifteform på tvers av fartøyet, og dekker dermed et større område enn vanlige énstråle ekkolodd. Vanndyp måles og havbunnen kartlegges i detalj, og muliggjør produksjon av batymetriske kart og 3D-modeller. Dataene for denne undersøkelsen er justert for tidevann. Avgrensing av tiltaksområdet er gjort i forhold til sjøkartnull. Sub Bottom Profiling (SBP)-instrumentet fungerer som et ekkolodd med riktig frekvens og styrke for å penetrere ned i sediment og berggrunn. Disse produserer et profilbilde av lagdelingen rett ned i havbunnen. Profilene ble brukt til jordartsbestemmelse og mektighet av postglasiale sedimenter over fast fjell. Resultatet av Sub Bottom Profiling benyttes til å tolke mengden sediment på grunnene. (Under sedimentprøvetaking ble det forsøkt å verifisere at det var sediment i områdene hvor SBP-profilene antydet at det var sediment.) Det ble utført sedimentprøvetaking med grabb for å verifisere at det var sediment i områdene hvor SBPprofilene antydet at der var sediment.

7 FARLED INDRE OSLOFJORD 7 (78) 2.3 Sedimentprøvetaking Sedimentprøvetaking ble utført i perioden til Prøvetaking ble utført fra Universitetet i Oslos forskningsfartøy FF Trygve Braarud ved bruk av grabb (VanVeen) av forskjellig størrelse. Ved Kobbernaglen (FOF4-1) og grunne NØ av Hovedøya (FOF6-3) ble det benyttet en mindre KC-grabb, grunnet flere kabler i prøvetakingsfeltet. Ved å bruke KC-grabben unngår man å skade sjøkabler hvis slike skulle bli påtruffet. I flere av områdene var bunnsedimentene i farleden grovkornede og harde, sannsynligvis på grunn av propellpåvirkning. I de grunneste områdene var det trolig fast fjell uten sediment. I disse områdene var derfor ikke mulig å få tatt prøver av de øvre 10 cm av sedimentene. I disse tilfellene ble det tatt prøve av materialet som var til stede i grabben. I områder hvor det var mulig, ble det tatt ut en prøve av de øverste 10 cm sediment. KC-grabben gir sjeldent 10 cm dype prøver, da prøvetakeren er svært lett. Hvert enkelt prøvepunkt ble valgt ut ifra hvor SBP-profilene antydet at det var sediment. I tillegg ble det forsøkt å ta prøve av hardbunnsområdene for å verifisere SBP-profilene. Enkeltprøvene ble senere blandet 4 og 4 etter deleområde. Deleområdene ble valgt etter sammenstilling av bunntopografi fra multistrålesonar, type dekke fra bunnprofilene og prøveoversikt. 2.4 Analyser Alle sedimentprøver ble pakket i Rilsanposer og umiddelbart lagret i lystette kjølebager. Sedimentprøvene ble analysert for innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT. Det har også blitt utført en enkel kornfordeling (< 63 µm og < 2µm), samt en måling av innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentene. Alle analyser er utført av ALS Scandinavia som er akkreditert for denne typen analyser. 2.5 Risikovurdering Det har blitt utført risikovurdering for forurensede sedimenter trinn 1 og 2 for samtlige områder. Risikovurderingen har blitt utført i tråd med Veileder for risikovurdering av forurenset sediment TA2802/2011 [1]. I denne sammenhengen er ikke risikoen utført for å vurdere behov for tiltak, snarere å vurdere risikoen ved spredning av miljøgifter ved gjennomføring av tiltak på grunnene. Risikovurderingen er en trinnvis prosess. Trinn 1 av risikovurderingen går ut på å sammenlikne miljøgiftkonsentrasjonen med grenseverdier for økologiske effekter. Grenseverdiene er gitt av Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann TA2229/2007 [2]. I trinn 2 av risikovurderingen er målet å vurdere risikoen for miljø- og helsemessig skade fra sedimentet. Vurderingen dekker tre uavhengige vurderinger som samsvarer med Klifs tre ambisjonsnivåer for den miljøkvalitet det kan være ønskelig å oppnå: Risiko for spredning, risiko for human helse og risiko for effekter på økosystemet. I trinn 2 av risikovurderingen trekkes inn stedsspesifikke forhold som kornstørrelse, vanndyp, innhold av organisk karbon og human eksponering. Risikovurdering trinn 2 har blitt utført separat på hvert område.

8 8-(78) FARLED INDRE OSLOFJORD Tabell 2. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. Tilstandsklasser I II III IV V Ubetydelig forurenset/ Bakgrunnsnivå Moderat forurenset/ God kvalitet Markert forurenset/ Moderat kvalitet Sterkt forurenset/ Dårlig kvalitet Meget sterkt forurenset/ Svært dårlig kvalitet Arsen mg/kg < >580 Bly mg/kg < >720 Kadmium mg/kg < >140 Kobber mg/kg < >220 Krom mg/kg < >59000 Kvikksølv mg/kg < >1.6 Nikkel mg/kg < >840 Sink mg/kg < >4500 Naftalen µg/kg < >2000 Acenaftylen µg/kg < >850 Acenaften µg/kg < >3600 Fluoren µg/kg < >5100 Fenantren µg/kg < >2300 Antracen µg/kg < >1000 Fluoranthen µg/kg < >2600 Pyren µg/kg < >5600 Benzo[a]antracen µg/kg < >900 Chrysen µg/kg < >560 Benzo[b]fluoranten µg/kg < >4900 Benzo[k]fluoranten µg/kg < >4800 Benzo(a)pyren µg/kg < >4200 Indeno[123cd]pyren µg/kg < >700 Dibenzo[ah]antracen µg/kg < >12000 Benzo[ghi]perylen µg/kg < >310 PAH16 µg/kg < >20000 PCB7 µg/kg < >1900 TBT forvaltningsmessig µg/kg < > Vurdering av spredning av partikler ved gjennomføring av tiltak Utdypningen på grunnene vil føre til spredning av sedimentpartikler. Hydrodynamsike forhold, mengde sediment på grunnene og metode for utdypning vil være styrende for omfanget av spredningen. Metoden bestemmes ut fra hvilken type bunnsubstrat som skal fjernes. I områder hvor grunnene består av løse sedimenter kan det være aktuelt å mudre. Det finnes forskjellige mudringsmetoder. Miljøgiftinnholdet i sedimentet og bunnfauna i nærliggende områder vil være faktorer som har en innvirkning på metodevalget. Dersom grunnene består av fast fjell, vil det være nødvendig å sprenge før fjerning av sprengstein. Sprengingen av grunnene vil medføre sjokkbølger og vannstrømmer som kan være med på å spre forurenset sediment bort fra tiltaksområdet. 2.7 Organismesamfunn på hard- og bløtbunn Registreringsmetode Det ble gjennomført en grovkartlegging av forekomst av organismer på de aktuelle lokalitetene. Kartleggingen ble gjort med en såkalt ROV (remote operated vehicle) innleid fra Norconsult. ROV er en undervannsfarkost som styres fra overflaten via en kabel. Farkostene er påmontert et kamera som via kabelen sender videoregistreringene til operatøren på overflaten slik at forholdene på bunnen kan ses og lagres.

9 FARLED INDRE OSLOFJORD 9 (78) Registreringene ble foretatt november Registreringene ble på et senere tidspunkt gjennomgått av en biolog som nedtegnet hvilke organismer som ble observert og eventuelle andre forhold som har betydning. Undersøkelser med ROV kan sammenlignes med en befaring. På hvert punkt ble det gjort transektregistreringer med ROVen fra områdets tilnærmet grunneste punkt (se Tabell 3 for startposisjonen for hvert enkelt transket) og nedover langs bunnen og ned til maksimalt ca. 20,5 m (se Tabell 4 for informasjon om hvert enkelt transekt). På basis av gjennomgang av bildene ble det gjort nedtegninger av de dominerende hard- og bløtbunnsorganismene og graden av nedslamming. Fra Tabell 4 ser en at det grunneste punktet varierer fra ca. 2 m på Ut 10 til ca. 12 m (Ut 2 og Ut 6) og viser at øvredybdegrense for utdyping varierer. Det er også verdt å merke seg at tidevannssonen ikke berøres av utdypingsplanene. Tabell 3. Startposisjon for hvert enkelt transekt fotografert med ROV. Merk at det på Ut 4 og Ut 7 ble kjørt 2 transekt. Område Tilsvarer s område Posisjon Ut 1 FOF 1 Øst N E Ut 2 FOF 1 Vest N E Ut 3 FOF 3 N E Ut 4 FOF 4 N E Ut 5 FOF 5 N E Ut 6 FOF 6 Vest N E Ut 7 FOF 7 Vest N E Ut 8 FOF 7 Øst N E Ut 9 FOF 6 Vest N E Ut 10 FOF 2 N E Ved undersøkelsen har fokus vært på: 1. Forekomst av flora og fauna 2. Omfang av eventuell eksisterende nedslamming Det endelige formålet med registreringene er å kunne gi en beskrivelse av forekomst av makroskopiske bunnlevende organismer slik at en kan se hva slags organismer som vil kunne bli påvirket av utdypingen. Med metodikken registreres kun organismer som lever på overflaten av substratet og organismer som lever nede i sediment vil ikke ses. Enkeltindivider av bunnfisk vil kunne registreres. Registreringene vil imidlertid ikke gi et bilde av lokal bestandsstørrelse av fisk.

10 10-(78) FARLED INDRE OSLOFJORD Tabell 4. Transektinformasjon ifm registrering med ROV. Dato, transektretning med utgangspunkt i posisjoner gitt i Tabell 1, tidspunkt for start og stopp av transekt, dyp for start og stopp av transekt. Område Tilsvarer s område Dato Transektretning Start tidspunkt Stopp tidspunkt Dyp Start (m) Dyp Stopp (m) Kabellengde (m) Ut 1 FOF 1 Øst N 14:17 14:34 8,5 20,5 110 Ut 2 FOF 1 Vest N 15:00 15:15 16 (12) 16,5 40 Ut 3 FOF S 13:42 13: Ut 4 FOF NV 12:45 12:57 5,5 ca 13? (<80 m) Ut 4 FOF NV 13:15 13:22 6, Ut 5 FOF NV 11:53 12:05 8,7 ca Ut 6 FOF 6 Vest V 11:17 11:26 11,6 ca Ut 7 FOF 7 Vest N 12:03 12: ,4 110 Ut 7 FOF 7 Vest SØ 12:55 13: Ut 8 FOF 7 Øst N 11:29 11: Ut 9 FOF 6 Vest NØ 10:31 10:42 3,5 ca Ut 10 FOF S 10:31 10:58 2 ca RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Jordartsbestemmelse og utbredelse av sedimenter Innenfor tiltaksområdene Det var ikke mulig å ta opp prøver på grunnene, områder med fremtidig seilingsdyp på 12 og 14 m. Årsaken til det er enten at grunnene består av hardbunn eller grovkornet materiale. Dette ble verifisert av SBP-profilene. På samtlige grunner ble det påvist et tynt sedimentlag. Enkelte profiler viste flekkvis høyere mektighet av sediment (Figur 2). Dett er særlig knyttet opp mot fordypninger eller sprekker i berggrunnen. En liste over forekomster av sedimentlag på grunnene for hvert SBP-profil er gitt i Vedlegg 1. SBP-profilene viser at grunnene med vanndyp mindre enn 14m vanndyp ikke har sedimenter, eller kun har små forekomster av sedimenter (0-10 cm). Profilene viser at det kan være noen lommer med sediment i små fordypningr i berggrunnen, men disse er primært i størrelsesorden cm tykke. Enkelte er anslagsvis 0,5 m tykke. Små opphopninger oppå berget ble også observert på SBP-profilene (Figur 2). Disse var også i størrelsesorden cm. Noen av forekomstene av sediment på grunnene ble ikke verifisert ved sedimentprøvetaking, da utbredelsen var begrenset. Dette gjorde det vanskelig å få opp sediment fra disse områdene. Ved NIVAs kjøring med ROV ble det observerte et tynt sedimentlag over mesteparten av prøveområdet (John-Arthur Berge, personlig meddelelse). Det vil være risiko for at sløret inneholder miljøgifter som vil spres under sprenging. Trolig vil dette sedimentsløret inneholde miljøgifter, men mektigheten er så liten at det anses å være uproblematisk i forhold til arbeidene som skal utføres. Det vil derfor ikke være nødvendig å fjerne (mudre) sedimentene som er observert på grunnene før fjell sprenges bort.

11 FARLED INDRE OSLOFJORD 11 (78) Figur 2: Eksempelbilde av SBP-profil fra Tangenflua. Rød ellipse markerer område med sediment Utenfor tiltaksområdet Sedimentprøver ble tatt fra dypereliggende områder i umiddelbar nærhet. Dette er områder som vil kunne bli berørt av sprengningsarbeid på grunnene. Sedimentenes beskaffenhet varierte svært fra område til område. Detaljerte beskrivelser er vedlagt. Med noen unntak består sedimentet hovedsakelig av størrelsesfraksjonen silt, 2-63 µm (Figur 3 og Tabell 5). En gjennomsnittskornfordeling ligger på rundt 70 % silt, med leirfraksjonen (<2 µm) ca. 5 %, mens ca. 25 % av gjennomsnittsmassen består av sand og grus (>63 µm). Innholdet av total organisk karbon (TOC) er forholdsvis lavt ved samtlige stasjoner, 1-5 % (Tabell 5). Tabell 5. Innhold av tørrstoff, organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentprøvene fra grunnene i farleden i Indre Oslofjord. FOF-1-1 FOF-1-2 FOF-1-3 FOF-2-1 FOF-2-2 FOF-2-3 FOF-3-1 FOF-3-2 FOF-3-3 FOF-4-1 FOF-5-1 FOF-5-2 FOF-5-3 FOF-6-1 FOF-6-2 FOF-6-3 FOF-7-1 FOF-7-2 Tørrstoff % 48,2 42,7 39, ,5 35,1 54,2 81,4 73,8 54,6 49,1 50,9 31,9 36, ,1 43,4 40,9 TOC % TS 3,12 3,05 2,9 2,84 3,34 5,02 2,63 4,29 5,2 4,95 4,35 4,04 4,15 3,3 3,86 3,19 1,25 4,36 Sand og grus >63 µm % 15,1 11,8 17, ,9 15,7 20,4 88,7 57,6 10,2 16,3 31,8 1,5 17,9 2,6 2,8 21,1 32,5 Silt og leire <63 µm % 84,9 88,2 82, ,1 84,3 79,6 11,3 42,4 89,8 83,7 68,2 98,5 82,1 97,4 97,2 78,9 67,5 Silt 63-2 µm % 77,9 77,3 74,4 66, ,8 74,4 10,3 39,4 82,7 75,4 61,7 90,3 74,5 87, ,6 62,9 Leire <2 µm % 7 10,9 7,8 3,9 2,1 5,5 5, ,1 8,3 6,5 8,2 7,6 9,9 8,2 9,3 4,6

12 FOF-1-1 FOF-1-2 FOF-1-3 FOF-2-1 FOF-2-2 FOF-2-3 FOF-3-1 FOF-3-2 FOF-3-3 FOF-4-1 FOF-5-1 FOF-5-2 FOF-5-3 FOF-6-1 FOF-6-2 FOF-6-3 FOF-7-1 FOF (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Kornfordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Leire <2 µm Silt 63-2 µm Sand og grus >63 µm Figur 3: Kornfordeling til prøver fra grunnene i ny farled i Indre Oslofjord. FOF1-Tangenflua I felt ble sedimentene fra Tangenflua beskrevet som hovedsakelig bestående av en overflate av bløt mørk olivengrønn leire med noe innslag av grus (0,5-7 cm), og grå leire under. Det ble funnet slagg, teglstein og skjellfragmenter i enkelte prøver. Kornfordelingene av sedimentene fra Tangenflua var ganske like i alle stasjoner: 7-11 % leire, % silt, og % sand og grus (Figur 3 og Tabell 5). Bilde av enkeltprøve fra FOF1-1 er vist i Figur 4. Figur 4. Sedimentprøve fra FOF1-1 - Tangenflua (17m vanndyp). Sedimentet består av finkornig materiale med noe grus.

13 FARLED INDRE OSLOFJORD 13 (78) FOF2 - SV av Rambergøya Under sedimentprøvtaking ble sedimentene fra Rambergskår beskrevet i all hovedsak likt. Det øverste laget, ca 0-5cm, bestod av mørk olivengrønn, bløt leire med noe grus og stein, og høy tetthet av børstemarkrør. Laget under bestod hovedsakelig av noe fastere, mørk grå leire. Kornfordelignen av sedimentene fra Rambergskår varierte en del fra stasjon til stasjon (Figur 3). Stasjon FOF2-1 og FOF2-3 inneholdt henholdsvis 66 og 78 % silt, og 30 og 15 % grovt (sand og grus), mens FOF2-2 skilte seg enda mer ut med henholdsvis 25 og 73 % silt og grovt. Alle tre stasjonene hadde et forholdsvis lavt leirinnhold, 2-5 % (Tabell 5). Bilde av sedimentprøve fra FOF2-2 er vist i Figur 5. Figur 5. Sedimentprøve fra FOF2-2 - Rambergskår (17m vanndyp). Sedimentet består av finkornig materiale med noe grus og større stein. FOF3 - Hukflakene I felt ble prøvene fra Hukflakene beskrevet som forholdsvis grove masser med en del stein, hovedsakelig sand, grus og grå sandig leire. Det er tilsynelatende mer finstoff i FOF3-1 i forhold FOF3-2 og -3. Det ble funnet slagg, glasskår og forholdsvis kantet stein i noen av prøvene. Hukflakene var det området med størst variasjon i kornfordelingen mellom stasjonene, og størst andel sand og grus (Figur 3). Stasjon FOF3-1, FOF3-2 og FOF3-3 består henholdsvis av 20, 89, og 58 % grovt 74, 10 og 39 % silt, og 5, 1 og 3 % leire (Tabell 5). FOF3-2 har klart størst andel sand og grus sammenlignet med alle andre prøver i denne undersøkelsen. Bilde av FOF3-1 er vist i Figur 6. FOF4 - Kobbernaglen I felt ble sedimentene fra Koppernaglen beskrevet noe variabelt. Et par enkeltprøver var forholdsvis grove, mens et par andre inneholdt mer fint materiale. Generelt var det noe bløtt olivengrønt finstoff øverst og fastere grå leire litt lenger ned, iblandet sand og grus hele det prøvetatte profilet.

14 14-(78) FARLED INDRE OSLOFJORD Sedimentene fra Kobbernaglen besto hovedsakelig av silt (83 %). Leirandelen var 7 %, og andelen sand og grus var 10 % (Figur 3 og Tabell 5). Figur 6. Sedimentprøve fra FOF3-1 - Hukflakene. Sedimentet består av sand og større stein. FOF5 - Rygg NV av Galteskjær Sedimentene fra Galteskjær varierte noe. Stasjonene FOF5-1 og -2 hadde generelt en gråbrun overflate av sandig leire med grus stein og slagg, og en mørkegrå halvfast leire under. Stasjon FOF5-3 besto av en noe bløtere leire og grabben ble full ved samtlige hugg. Det var en overgang ved ca 1 cm til sort bløt leire som luktet svakt H 2 S. Figur 7. Sedimentprøve fra FOF5-1 - Galteskjær (20 m vanndyp). Sedimentprøven består av grus med finkornig sediment. Galteskjær varierer også noe i kornfordeling mellom stasjonene, og stasjon FOF5-3 har den laveste andelen sand og grus sammenlignet med alle andre stasjoner i denne undersøkelsen

15 FARLED INDRE OSLOFJORD 15 (78) (Figur 3). Stasjon FOF5-1, FOF5-2 og FOF5-3 består av henholdsvis 16, 32 og 2 % grovt, 75, 62 og 90 % silt, og 8, 7 og 8 % leire (Tabell 5). Bilde av sedimentprøve fra FOF5-1 er vist i Figur 7. FOF6 - Rygg NV av Hovedøya I felt ble sedimentene fra Hovedøya generelt beskrevet som følgende: olivengrønn bløt leir øverst (0-1,5cm). Stasjonene FOF6-1 og -2 hadde deretter en overgang til svart bløt leire med lukt av H2S, mens FOF6-3 hadde en overgang til mørkegrå bløt leire primært uten lukt. Bilde av sedimentprøve fra dette området er vist i Figur 8. Kornfordelingsanalysen av sedimentene prøvetatt utenfor Hovedøya viser at disse også består av størst andel silt (Figur 3). Stasjon FOF6-1, FOF6-2 og FOF6-3 inneholder henholdsvis 75, 88 og 89 % silt, 8, 10 og 8 % leire og 18, 3 og 3 % sand og grus (Tabell 5). Stasjon FOF6-1 skiller seg fra de andre to stasjonene med en høyere andel grovt materiale. Prøvene FOF6-1 og -2 ligger nær hverandre og er prøvetatt på nesten helt like dyp på hver sin side av en liten. SBP-profiler fra grunnen NV for Hovedøya viste flekkvis tykkere sedimentmektighet (10-50 cm), grunnet små hauger oppå berggrunnen. Disse er listet i vedlegg 2. Det ble ikke kjørt SBP-måling over grunnen NØ for Hovedøya, men rundt på dypere vann. Figur 8. Sedimentprøve fra FOF6-2 (18 m vanndyp). Sedimentprøven består av løst finkornig sediment med børstemark i overflaten. FOF7 - Kavringsanden Under sedimentprøvetaking ble sedimentene fra Hovedøya generelt beskrevet som brungrå bløt leire øverst (0-1cm), deretter en overgang til mørkegrå/svart bløt leire med svak lukt av H 2 S. Leiren ble som regel beskrevet som noe sandig. De to stasjonene fra Kavringsanden har noe ulik kornfordeling, til tross for at hovedtrekkene er like: Størst andel silt, noe grovt og litt leire (Figur 3). Stasjon FOF7-1 og FOF7-2 besto henholdsvis av 70 og 63 % silt, 21 og 33 % grovt, og 9 og 5 % leire (Tabell 5). Bilde av sedimentprøve fra FOF7-1 er vist i Figur 9.

16 16-(78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 9. Sedimentprøve fra FOF7-1 (20 m vanndyp). Sedimentprøven består av løst finkornig sediment med børstemark i overflaten.

17 FARLED INDRE OSLOFJORD 17 (78) Generelt grunne områder Figur 10. Innhold av finstoff (0-63µm) i sedimentprøver fra farleden i Indre Oslofjord.

18 18-(78) FARLED INDRE OSLOFJORD Diskusjon jordartsbestemmelse Innenfor tiltaksområdenes avgrensing er det observert lite sediment. Grunnene består i hovedsak av fast fjell. Samtlige SBP-profiler fra grunnene viser et tynt sedimentdekke (0-10 cm tykt) over grunnene (-12 m). Enkelte profiler viste flekkvis tykkere sedimentmektighet (10-30 cm tykt), grunnet hauger oppå og depresjoner i grunnfjellet. Disse er listet i vedlegg 2. Under sedimentprøvetaking ble det forsøkt å ta prøver i posisjonene hvor SBP-profilene viste at det var sediment. Det lyktes ikke å få opp sediment i disse posisjonene. Under NIVAs biologiske kartlegging ble det observert at områdene med hardbunn var nedslammet av finkornig sediment. Det har blitt kontrollert om det er noen sammenheng mellom vanndyp og innhold av finstoff (leire) i sedimentene (Figur 11). Det viser seg at det er en signifikant sammenheng mellom vanndyp og innhold av finstoff. Prøvene fra områder grunnere enn 17 m (FOF4-1, FOF7-1, FOF5-2, FOF3-3, FOF3-2 og FOF2-2) viser en større variasjon i finstoffinnholdet. For eksempel, så har prøve FOF4-1 fra ca. 14 m vanndyp et høyt innhold av finstoff. Årsaken til det kan være at deler av prøven kommer fra en sprekk fylt med sedimenter som ikke virvles opp så lett som mer eksponerte områder. Årsaken til at det er størst variasjon i finstoffinnholdet i prøvene fra relativt grunt vann er trolig at grunne områder er mer påvirket av andre prosesser enn sedimentet fra dypere områder. Propellerosjon er et eksempel på slike prosesser. Orienteringen på grunnene er parallell med den regionalgeologiske orientering av foldemønster. Det er derfor trolig at dette er rygger som stikker opp. Sub bottom profiling viser for eksempel ved Hukflakene (FOF3) at bergoverflaten er meget ujevn, noe som kan antyde at dette er områder som er sprengt tidligere (Figur 12). Berggrunnen i Indre Oslofjord tilhører den geologiske strukturen kalt Oslofeltet. Oslofeltet strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord. Oslofeltbergartene består av skifre med varierende innhold av kalk, kalksteiner, silt- og sandsteiner. I det undersøkte området er det forventet at berggrunnen består av mørke skifre med varierende innhold av kalk. Berggrunnen er foldet i den karakteristiske ØNØ-VSV orienteringen som er i hele Oslofeltet og som kommer tydelig fram ved å se på øyenes orientering i Indre Oslofjord. Grunnene i FOF1 Tangenflua har ikke den samme orienteringen. Det er der forventet at berggrunnen består av samme type gneiser som finnes i berggrunnen på fastlandet på Nesoddtangen. Grabbmudring av sediment på grunnene vil være vanskelig å gjennomføre. Det vil være mulig å mudre bort dette ved hjelp av sugemudring. Trolig vil det ikke være nødvendig å fjerne sedimentet før sprenging. Det er mulig å sprenge i berggrunnen med et sedimentlag på opp mot 2 m (Frank Johansen, Secora; personlig meddelelse). Tiltaket vil derfor kun omfatte sprenging og fjerning av sprengstein med mekanisk mudring (gravemaskin). Alle profiler fra Sub Bottom Profiling er brent på en egen CD som gjøres tilgjengelig for Kystverket.

19 silt_leir FARLED INDRE OSLOFJORD 19 (78) Plot of Fitted Model silt_leir = 18,79 + 2,78223*Vanndyp FOF 4-1 FOF 7-1 FOF FOF 3-3 FOF 2-2 Sedimentprøver grunnere enn 17 m Grunne områder med grovere sediment 0 FOF Vanndyp Figur 11. Finfraksjon (Silt og leire) som funksjon av vanndyp.

20 20-(78) FARLED INDRE OSLOFJORD 1 14 m Figur 12. Sub bottom profiling profil fra Hukflakene (FOF3) hvor tiltaksområdet er markert med rød elipse. Multippel for berggrunnen(2), sedimentoverflate og berggrunn under sediment er markert. Det er også lagt inn et bilde av hvordan overflatesedimentet ser ut rundt Hukflakene.

21 FARLED INDRE OSLOFJORD 21 (78) 3.2 Miljøgifter - Trinn 1 risikovurdering Analyseresultatene for sedimentprøvene er presentert i Tabell 6. Fysiske egenskaper til sedimentene er vist i Tabell 5. Generelt kan det sies at innholdet av bly, kobber, kvikksølv, enkeltkomponenter av PAH, PCB7 og TBT i de undersøkte sedimentprøvene overskrider grenseverdiene for økologiske effekter. To av prøvene fra Hukflakene (FOF3-2 og FOF3-3) skiller seg fra de øvrige prøvene med lavere innhold av de nevnte komponentene. Bilder av utvalgte sedimentprøver er vist i Figur 4 til Figur 9.

22 22 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Tabell 6. Analyseresultater for sedimentprøvene fra grunnene i farleden i Indre Oslofjord. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann TA2229/2007. Parameter Enhet FOF-1-1 FOF-1-2 FOF-1-3 FOF-2-1 FOF-2-2 FOF-2-3 FOF-3-1 FOF-3-2 FOF-3-3 FOF-4-1 FOF-5-1 FOF-5-2 FOF-5-3 FOF-6-1 FOF-6-2 FOF-6-3 FOF-7-1 FOF-7-2 Tørrstoff % 48,2 42,7 39, ,5 35,1 54,2 81,4 73,8 54,6 49,1 50,9 31,9 36, ,1 43,4 40,9 Arsen mg/kg 14,9 15, ,2 20,3 18,8 7,16 9,06 17,2 23,9 22,9 23,3 30,6 21, ,8 Bly mg/kg , , ,5 20,4 42,5 97, Kadmium mg/kg 0,15 0,27 0,29 0,48 0,33 0,8 0,3 <0.10 <0.10 0,57 0,69 0,85 0,75 1,96 2,62 0,75 1,09 2,46 Kobber mg/kg 61,5 73,5 70, ,8 17,5 26, Krom mg/kg 37,3 48,9 47,6 86,2 55, ,1 23,8 29,8 55,9 58,2 51,8 59,3 72,4 94,4 65, ,4 Kvikksølv mg/kg 1,33 1,39 1,33 1,92 1,31 2,28 1,85 <0.20 0,77 1,71 4,26 3,58 2,5 4,41 3,09 2,34 2,64 4,79 Nikkel mg/kg 26,6 29,2 30,2 32,5 25,1 35,3 28, ,7 29,9 33,1 36,2 31,9 30,1 34,7 30,6 31,8 35,5 Sink mg/kg 46,7 54,9 78,5 66, , ,1 27, ,2 55,5 66,5 66,3 72, ,4 68,3 Naftalen µg/kg <10 < Acenaftylen µg/kg <10 <10 < <10 < < Acenaften µg/kg 16 <10 < <10 < Fluoren µg/kg <10 < Fenantren µg/kg Antracen µg/kg Fluoranthen µg/kg Pyren µg/kg Benzo[a]antracen µg/kg Chrysen µg/kg Benzo[b]fluoranten µg/kg Benzo[k]fluoranten µg/kg Benzo(a)pyren µg/kg Indeno[123cd]pyren µg/kg Dibenzo[ah]antracen µg/kg Benzo[ghi]perylen µg/kg PAH16 µg/kg PCB7 µg/kg 19,7 38,8 15,8 59,8 34, ,6 4,35 8,13 47,9 36,6 40,2 47,2 66, , TBT forvaltningsmessig µg/kg 62, ,6 74, ,6 37,

23 FARLED INDRE OSLOFJORD 23 (78) Tangenflua FOF1 Bly, kobber og kvikksølv klassifiserer i tilstandsklasse II-IV, og enkeltkomponenter av PAH, PCB7 og TBT klassifiserer i tilstandsklasse II-V (Tabell 6, Figur 13 og Figur 14). Figur 13: Kart over grunne ved Tangenflua i Indre Oslofjord (FOF1), med kakediagram som viser tilstandsklassene til bly, kobber og kvikksølv ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229). Figur 14: Kart over grunne ved Tangenflua i Indre Oslofjord (FOF1), med kakediagram som viser tilstandsklassene til PAH16, PCB7 og TBT ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229). Ramboll

24 24 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD SV av Rambergøya FOF2 Bly, kobber og kvikksølv klassifiserer i tilstandsklasse III-V og enkeltkomponenter av PAH, PCB7 og TBT klassifiserer i tilstandsklasse II-V (Tabell 6, Figur 15 og Figur 16). Figur 15: Kart over grunne ved Rambergskår i Indre Oslofjord (FOF2), med kakediagram som viser tilstandsklassene til bly, kobber og kvikksølv ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229). Figur 16: Kart over grunne ved Rambergskår i Indre Oslofjord (FOF2), med kakediagram som viser tilstandsklassene til PAH16, PCB7 og TBT ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229).

25 FARLED INDRE OSLOFJORD 25 (78) Hukflakene FOF3 Prøve FOF3-1 skiller seg fra FOF3-2 og FOF3-3 (Tabell 6, Figur 17 og Figur 18). Prøve FOF3-1 har et høyere innhold av silt og generelt sett høyere innhold av metaller og organiske miljøgifter enn de andre prøvene fra dette området. For FOF3-1 klassifiserer bly, kobber og kvikksølv i tilstandsklasse III-V og enkeltkomponenter av PAH, PCB7 og TBT i tilstandsklasse II-V. For FOF3-2 klassifiserer bly, kobber og kvikksølv i tilstandsklasse I-III og enkeltkomponenter av PAH, PCB7 og TBT i tilstandsklasse II-IV Koppernaglen FOF4 Bly, kobber og kvikksølv klassifiserer i tilstandsklasse III-V og enkeltkomponenter av PAH, PCB7 og TBT klassifiserer i tilstandsklasse II-V (Tabell 6, Figur 17 og Figur 18). Figur 17: Kart over grunnene ved Hukflakene og Kobbernaglen i Indre Oslofjord (FOF3 og FOF4), med kakediagram som viser tilstandsklassene til bly, kobber og kvikksølv ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229). Ramboll

26 26 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 18: Kart over grunnene ved Hukflakene og Kobbernaglen i Indre Oslofjord (FOF3 og FOF4), med kakediagram som viser tilstandsklassene til PAH16, PCB7 og TBT ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229) Rygg NV Galteskjær FOF5 Bly, kobber og kvikksølv klassifiserer i tilstandsklasse IV-V og enkeltkomponenter av PAH, PCB7 og TBT klassifiserer i tilstandsklasse II-V (Tabell 6, Figur 19 og Figur 20). Figur 19: Kart over grunne ved Galteskjær i Indre Oslofjord (FOF5), med kakediagram som viser tilstandsklassene til bly, kobber og kvikksølv ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229).

27 FARLED INDRE OSLOFJORD 27 (78) Figur 20: Kart over grunne ved Galteskjær i Indre Oslofjord (FOF5), med kakediagram som viser tilstandsklassene til PAH16, PCB7 og TBT ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229) Rygg NV av Hovedøya (Inkl. grunne NØ av hovedøya) FOF6 Bly, kobber og kvikksølv klassifiserer i tilstandsklasse IV-V og enkeltkomponenter av PAH, PCB7 og TBT klassifiserer i tilstandsklasse II-V (Tabell 6, Figur 21 og Figur 22) Kavringsanden FOF7 Bly, kobber og kvikksølv klassifiserer i tilstandsklasse IV-V og enkeltkomponenter av PAH, PCB7 og TBT klassifiserer i tilstandsklasse II-V (Tabell 6, Figur 21 og Figur 22). Ramboll

28 28 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 21: Kart over grunnene i ny farled ved Hovedøya og Kavringsanden i Indre Oslofjord (FOF6 og FOF7), med kakediagram som viser tilstandsklassene til bly, kobber og kvikksølv ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229). Figur 22: Kart over grunnene i ny farled ved Hovedøya og Kavringsanden i Indre Oslofjord (FOF6 og FOF7), med kakediagram som viser tilstandsklassene til PAH16, PCB7 og TBT ved hver prøvestasjon. Fargekoding etter Klifs Tilstandsklasser (TA-2229).

29 FARLED INDRE OSLOFJORD 29 (78) 3.3 Miljøgifter - Trinn 2 risikovurdering Bunnsedimentene rundt samtlige lokaliteter representerer en uakseptabel risiko med hensyn på spredning, human helse og økologi (økologisk risiko). Sedimenter som virvles opp under gjennomføring av tiltakene vil inneholde miljøgifter og kan medføre økt spredning av miljøgifter. Resultat av risikovurdering trinn 2 er vist for hver lokalitet i Vedlegg Forekomst av substrattype og organismer på utdypingslokalitetene I den sydlige leden (Ut 1, Ut, 2 og Ut 10) er det planlagt utdyping til 14 m dyp, mens det i den nordlige leden er planlagt utdyping til 12 m. En oversikt over substrattype og forekomst av organismer for hvert enkelt utdypingsområde i den sydlige leden er vist i Tabell 8 og for den nordlige leden i Tabell 9. Rådata som danner basis for informasjonen i Tabell 8 og Tabell 9 finnes i Vedlegg 4. På de lokaliteter der det var fjell var dette ofte noe nedslammet og særlig i de dypere deler av transektene hvor bunnen på en del av utdypingslokalitetene gikk over i ren bløtbunn, eksempelvis på Ut 6-10 (Vedlegg 5). I dyp der det er planlagt utdyping var det imidlertid ofte en blandet bunn med fjellknauser og enkelte stein. De artene og grupper av dyr som ble observert (se Tabell 7) er typisk for hva en finner i Indre Oslofjord i det aktuelle dybdeintervallet hvor observasjonene er gjort og anses ikke som spesielt sjeldne. I Vedlegg 5 finnes en del stillbilder fra videoregistreringene som er gjort på de enkelte utdypingsområdene. Antall arter/grupper som er observert er relativt lavt og gjenspeiler delvis at metodikken kun fanger opp de største dyrene og algene. En kan imidlertid merke seg at også store brunalger er fraværende. Dette er i tråd med det en normalt finner i tilsvarende dyp ellers i Indre Oslofjord. Ramboll

30 30 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Tabell 7. Det totale antall organismegrupper/arter registrert fra ROV-registreringene. Artsnavn/taksonomisk gruppe (norsk navn) Forekomst av pelagisk larvestadie Actiniaria indet.(sjøroser) Alcyonium digitatum (Dødmannshånd) + Ascidiacea indet.(sekkedyr) Asterias rubens (Korstroll) + Balanus balanus (Rur) + Coralliniacea indet.(røde skorpeformede kalkalger) Cruoria pellita (Sleipflekk-rød skorpef. alge), Echinoidea indet. (Kråkeboller) + Echinus esculentus (Rød kråkebolle) + Empty bivalve shell (tomme muslingskall) Funiculina quadrangularis og/eller Virgularia mirabilis (Piperenser) +? Hydroidea indet.(hydroider) Hydroides norvegica(hvitrørsmark) + Metridium senile (Sjønellik) + Mytilus edulis (Blåskjell) + Ophiuroidea indet.(slangestjerne) Pagurus sp.(eremittkreps) + Polychaeta indet.: soft-tube-dwelling (Mudder-rør til flerbørstemark), Pomatoceros triqueter (Trekantmark) + Protanthea simplex (Korallnellik) +

31 FARLED INDRE OSLOFJORD 31 (78) Tabell 8. Beskrivelse av substrat og organismesamfunn i dyp på utdypingsområdene i den sydlige leden. For hvert utdypingsområde er det gitt en separat beskrivelse for den del av bunnen hvor det skal foretas utdyping (<14 m) og den del av bunnene der det ikke skal foretas utdyping (>14) hvor det kan tenkes at noe sprengstein vil kunne havne. Transekt (stasjon) Reg. dyp (m) < 14 m > 14 m Ut 1 8,5 20,4 Svakt skrånende fjell med enkelte større stein fra 8,5 m dyp. Fjellet er svært sedimentert i områder, og ser nesten ut som bløtbunn med enkelte fjellknauser som stikker opp. På sedimentet er det vanlig med småstein og tomme muslingskall. Det er også enkelte sjøstjerner og kråkeboller. På hardbunn (fjellet og steinene) er det endel trekantmark og spredt med bl.a. sekkedyr, kråkeboller, røde skorpeformede kalkalger, hydroider og dødmannshånd. Fra 11,5 m blir fjellet mer skånende og ruglete. Det er endel småstein og sediment på fjellet, men mindre enn det var grunnere. Det er de samme organismene, men færre trekantmark. Fra 12 m er det fremdeles skrånende, ruglete fjell, men det er mindre sedimentert. Det dekker stort sett hele fjellet, men kun i et tynt lag. Det er spredt med bl.a. røde skorpeformede kalkalger, kråkeboller, trekantmark og dødmannshånd. Relativt få organismer. Fra 14 m er det likt som ved 12 m. På rundt 16,5 m dyp er fjellet noe brattere og det kommer inn korallnellik og en annen sjørose.fra 18 m dyp er det et tykkere lag med sediment på fjellet Ut 2 12,5 16,3 Ned til ca. 14 m dyp var det skrånende, ruglete fjell med noe sediment og småstein. Det var mye sjønellik og kråkeboller, og bl.a. enkelte sjøstjerner og dødmannshånd. Fra m var det samme som grunnere enn 14 m, men litt færre sjønelliker og kråkeboller. Både bratt fjell, svakt skrånende fjell med mye stein og sediment og store stein. Bl.a. røde skorpeformede kalkalger, tomme muslingskall, sjøstjerner, kråkeboller, korallnellik og dødmannshånd. Ut 10 3,3 19,7 Skrånende fjell med et tynt lag sediment. Vanlig med hvitrørsmark, og spredt med bl.a. hydroider, sekkedyr, sjønellik, cf røde cyanobakt., sjøstjerner og røde skorpeformede kalkalger. Skrånende fjell og stein fra 6 m, spredt med bl.a. røde skorpeformede kalkalger, hvitrørsmark, kråkeboller og sekkedyr. Svakt skrånende fin sand/bløtbunn og småstein/grus fra 10,5 m. Spredt med bl.a. sjøstjerner og kråkeboller.større stein og svakt skrånende sand/bløtbunn/grus fra 13 m. Spredt med bl.a. kråkeboller, dødmannshånd og sjønellik. Skrånende fjell og steinbunn fra 15 m. Tykt lag sediment. Spredt med bl.a. sjønellik, dødmannshånd og kråkeboller. Svakt skrånende bløtbunn med enkelte stein fra 16,5 m. Spredt med bl.a. kråkeboller, sjøstjerner og piperensere. Litt skrånende fjell på rundt 18 m. Mye sediment og spredt med korallnellik, kråkeboller og sjøstjerner. Skrånende bløtbunn fra 19 m. Spredt med bl.a. sjøroser, piperensere, kråkeboller og mudderrør til flerbørstemark. Ramboll

32 32 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Tabell 9. Beskrivelse av substrat og organismesamfunn i dyp på utdypningsområdene i den nordlige leden. For hvert utdypningsområde er det gitt en separat beskrivelse for den del av bunnen hvor det skal foretas utdyping (>12 m) og den del av bunnene der det ikke skal foretas utdyping (>12 m) hvor det kan tenkes at noe sprengstein vil kunne havne. Transekt Reg. (stasjon) dyp (m) Ut 3 12,3-18 < 12 m > 12 m Svakt skrånende fjell med lite sediment. Litt dårlig fokus på opptaket, så vanskelig å se. Endel trekantmark og dødmannshånd på m dyp. Spredt med bl.a. kråkeboller, hydroider, sjønellik og sekkedyr. Innslag med mer stein og sand, sannsynligvis på fjellbunn, men kunne ikke se fjellet. Fra 14 m var det mer stein og sandbunn med litt fjell på rundt 15 m dyp. Spredt med bl.a. kråkeboller, trekantmark, sjøstjerner og dødmannshånd.fra rundt 17 m var sanden svært fin, med enkelte stein. Spredt med bl.a. tomme muslingskall, kråkeboller og sjøstjerner. Ut 4_1 6,2 13,2 Svakt skrånende skjell/sand/stein bunn. Vanlig med tomme muslingskall og trekantmark. Spredt med bl.a. kråkeboller, sjøstjerner og buskformede rødalger.fra ca. 7 m dyp var det svakt skrånende grus/småstein og sandbunn. Spredt med bl.a. trekantmark, kråkeboller, sjøstjerner og sjøroser. En flyndre på 7,7 m, og endel slangestjerner fra ca. 9 m dyp Svakt skrånende, ruglete fjellbunn med et tynt lag sediment på. Spredt med bl.a. sjønellik, kråkeboller, røde skorpeformede kalkalger, slangestjerner og sjøstjerner. Ut 4_2 6,5 17,8 Skrånende, jevn sandbunn med småstein/grus og skjell. Spredt med bl.a. tomme muslingskall, trekantmark og sjøstjerner. Fra ca. 13 m er det svakt skrånende sandbunn med noe fjell som stikker frem. Spredt med bl.a. røde skorpeformede kalkalger, dødmannshånd og sjønellik. Fra ca. 16 m er det skrånende stein/grusbunn og fin sand/bløtbunn. Endel tomme muslingskall, og spredt med bl.a. kråkeboller og sjøstjerner. Fra rundt 17 m er det svakt skrånende stein/grusbunn med mye sediment på. Tomme muslingskall er vanlig i flekker. Spredt med bl.a. kråkeboller, sjøstjerner og dødmannshånd. Ut 5 8,7 18,7 Svak skrånende fjellbunn med litt sediment. Mye sjønellik, og spredt med bl.a. sjøstjerner, trekantmark, røde skorpeformede kalkalger og dødmannshånd. Skrånende/bratt fjell, spredt med sediment og bl.a. sjønellik, dødmannshånd og trekantmark. Fra 13 m svakt skrånende steinbunn med et tynt lag sediment på. Spredt med bl.a. tomme muslingskall, dødmannshånd, sjøstjerner, kråkeboller og sjøroser. Fra 18,5 m svakt skrånende fjell med et tykt lag sediment. Spredt med bl.a. kråkeboller og sjøroser.

33 FARLED INDRE OSLOFJORD 33 (78) Figur 9. (Fortsettelse) Transekt Reg. (stasjon) dyp (m) Ut 6 11,2 22,2 Ut 7_1 9,5 11,2 Ut 7_2 9 18,5 Ut 8 okt.20 Ut 9 3,4 17,2 < 12 m > 12 m Skrånende/svakt skrånende steinbunn med litt sediment. Vanlig med sjønellik og spredt med bl.a. røde skorpeformede kalkalger, trekantmark, kråkeboller og dødmannshånd. Svakt skrånende fjell med stein, sterkt sedimentert. Spredt med bl.a. sjøstjerner, slangestjerner, kråkeboller, trekantmark, røde skorpeformede kalkalger og enkelte fisk. Enkelte områder med sand/bløtbunn og stein. På rundt 10 m er det endel hull i bløtbunnen. Spredt med bl.a. kråkeboller og sjøstjerner. Lite område med bløtbunn, eller fjell med tykt lag sediment på 9,3 m. Relativt flatt. Svakt skrånende fjell med et tynt lag sediment på ned til 9,6 m. Spredt med bl.a. hydroider, kråkeboller og trekantmark. Fra 9,3 m svakt skrånende stein og litt fjell. Mye sprengstein (på fjellet?). Svakt sedimentert og spredt med bl.a. trekantmark, sjøstjerner, dødmannshånd og hydroider. Svakt skrånende fjell med enkelte Svakt skrånende/skrånende fjell med noe stein og et tynt lag sediment (tykkere lag i «groper»). Vanlig med sjønellik og spredt med bl.a. røde skorpeformede kalkalger, trekantmark og kråkeboller. Skånende/svakt skrånende stein og fin sandbunn. Dominerende med tomme muslingskall, og spredt med bl.a. sekkedyr, cf kjøttblad og kalkrørsmark/trekantmark. Fjell fra 7,5 m og et rør som gikk grunt-dyp på rundt 8 m. Spredt med bl.a. sjønellik og hydroider på røret. Store stein med tynt lag sediment på skrånende/bratt bunn fra ca. 9 m. Spredt med bl.a. sjønellik, trekantmark og sekkedyr. Bratt fjell med endel sediment fra 11m. Spredt med bl.a. sjønellik, dødmannshånd og korallnellik. Skrånende steinbunn med litt sediment. Spredt med bl.a. sjønellik, dødmannshånd og enkelte småfisk. Fra 15 m, svakt skrånende steinbunn med mye sediment. Spredt med bl.a. sjønellik, hydroider, kråkeboller, sjøroser og korallnellik. Fra 19 m svakt skrånende bløt/sandbunn med stein. Spredt med bl.a. sjøroser, kråkeboller og eremittkreps. Fra 20 m svakt skrånende bløtbunn med enkelte stein. Dominerende med mudder-rør til flerbørstemark, og spredt med bl.a. sjøroser og kråkeboller. Enkelte piperensere fra 21 m. Svakt skrånende fjell med endel sediment. Spredt med bl.a. trekantmark, dødmannshånd, hydroider og sjønellik. Svakt skrånende bløtbunn fra 14,5 m. Spredt med bl.a. sjøroser, piperensere og slangestjerner, og fra ca. 17 m var det vanlig med mudder-rør til flerbørstemark på bløtbunnen. Svakt skrånende/skrånende fjell med enkelte stein og et tynt lag sediment. Spredt med bl.a. sjønellik, dødmannshånd, røde skorpeformede kalkalger, kråkeboller, trekantmark og hydroider. Fra 14,5 m svakt skrånende bløtbunn med enkelte fjellknatter som stikker opp. Vanlig med mudder-rør til flerbørstemark, og spredt med bl.a. sjøroser, slangestjerner, piperensere og sjønellik. Fra 15m kun svakt skrånende bløtbunn. Dominerende med mudder-rør til flerbørstemark og spredt med bl.a. piperensere, slangestjerner, sjøroser og sjøstjerner. Stein på skrånende/bratt bunn fra 14 m. Tykt lag med sediment. Spredt med bl.a. dødmannshånd, sjønellik, trekantmark, kråkeboller og slangestjerner. Fra 15,5 m svak skrånende bløtbunn med enkelte stein. Spredt med bl.a. mudder-rør til flerbørstemark, dødmannshånd, piperensere og slangestjerner. Skrånende fjell med endel sediment fra 15 opp til 13 og ned til 14 m igjen. Spredt med bl.a. kråkeboller, dødmannshånd, sjønellik og trekantmark. Svakt skrånende bløtbunn fra 14 m. Spredt med bl.a. mudder-rør til flerbørstemark, sekkedyr, hydroider og slangestjerner. Ramboll

34 34 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD 3.5 Spredningsrisiko ved sprenging Når eksplosiver detoneres i et legeme under sjøbunnen, vil energi overføres til vannet. Sjokkenergien vil være høyest direkte over eksplosjonen [3]. Denne sjokkenergien vil være dempet av legemet som sprenges. Vibrasjonene som dannes ved detoneringen vil bringe sedimentpartikler på sjøbunnen på og rundt sprengningsstedet i suspensjon. Partikler brakt i suspensjon vil transporteres videre av vannstrømmer som genereres av gassutblåsing som følger borehullet hvor sprengladningen sitter. Disse vannstrømmene vil være kraftig og rettet mot vannoverflaten og vil danne et sug inn mot sprengningsstedet (Det vil dannes en kraftig vannstrøm opp mot vannoverflaten) (1. Figur 23). Strømmen vil danne et sug inn mot sprengningsstedet (2. Figur 23). Suget eller bunnstrømmen vil trekke med seg sediment i suspensjon. Strømhastighetene som genereres vil avhenge av størrelsen på sprengladningen. Sediment som bringes til overflaten vil være i suspensjon i overflatevannet og transporteres videre med overflatestrømmen som er i området (3. Figur 23). Etter at strømmer generert av eksplosjonen har lagt seg, vil det være sediment i suspensjon i hele vannsøylen over sprengningslokaliteten. Maksimal hastighet på bunnstrømmen i Indre Oslofjord antas å være 4 cm/s (John-Arthur Berge; personlig meddelelse) (Figur 25). En slik bunnstrøm er sterk nok til å transportere sedimentpartikler opp til 0,6 mm. Bunnstrømmene varierer i styrke med vanndyp. Områdene hvor det er funnet sediment er på dypere vann rundt grunnene. Innholdet av leire og silt (2-63µm) varierer mellom 11,3 % og 97,4 % (Figur 10). Prøvene med høyest innhold av grovkornede sedimenter er FOF2-1 fra Rambergskår og 3-2 og 3-3 fra Hukflakene. For å bringe partikler på 63 µm i suspensjon kreves en strømhastighet på ca. 20 cm/s ( Figur 24). Overflatestrømmen i Indre Oslofjord varierer mellom omlag 1 og 10 cm/s ved vindstille vær. Med en strømhastighet på 10 cm/s kan sedimentpartikler opp til 2 mm transporteres. Sedimentpartikler som blir transportert opp til overflaten kan derfor transporteres videre med overflatestrømmen. Bunnsedimentene rundt grunnene inneholder miljøgifter i konsentrasjoner som gir uakseptabel risiko. Sedimentene som spres vil derfor kunne inneholde miljøgifter. Med den strømhastigheten vil partikler opp til 0,6 mm i diameter transporteres i suspensjon ( Figur 24). Influensområdet som påvirkes av spredning av forurenset sediment i overflaten. Overflatestrømmen på omlag 1-10 cm/s ved stille vær vil forurenset sediment trolig spres til rekreasjonsområder. Samtidig som partikler transporteres bort fra tiltaksområdet, vil de synke. Hvor langt partiklene vil transporteres før de sedimenterer gir et utrykk for influensområdet for tiltaket. I det følgende er literaturdata benyttet for å kunne gi noen anslag på hvor langt partikler vil kunne transporters ved sprenging av grunnene. I de videre beregninger som er utført er det antatt at overflatestrømmen representerer strømforholdene i den øvre meteren av vannet. Når sedimentpartikler synker under dette dypet, vil dypere vannstrømmer transportere partiklene videre. Retningen på dypere strømmer kan være i andre retninger enn overflatestrømmen. Måling av sedimentasjonshastighet på partikler in-situ viser store variasjoner avhengig av målemetode, mengde materiale, type partikler osv. Undersøkelser viser at den generelle sammenhengen nevnt over (eksponentiell økning i sedimentasjonshastigheten med økende konsentrasjon av sedimenter) ikke alltid er tilfelle [4]. For sedimenter med relativ lav choesivitet (dominert av kvarts i siltfraksjonen) varierer median sedimentasjonshastighet 0,0005 til 0,291

35 FARLED INDRE OSLOFJORD 35 (78) mm/s når konsentrasjonen av sedimenter varierer mellom mg/l [5]. En slik sedimentkonsentrasjon kan være sannsynlig i vannmassene rundt hvert av tiltaksområdene. Enkle beregninger viser at finfraksjonen (leire og silt) som kan bringes i suspensjon i overflaten av sprengingen har en synkehastighet på 0,0005 mm/s vil partiklene kunne transporteres 20 km i med overflatestrømmen med en strømhastighet på 1 m/s. Sandfraksjonen vil transporteres opp til 34 m. Ved strømhastighet i overflatestrømmen på 10 m/s vil finfraksjonen kunne transporteres opp til 200 km og grovfraksjonen opp til 344 m. Tiltaksområdene ligger relativt nære land og det er derfor sannsynlig at tiltakene vil spre sedimenter til områder hvor de kan komme i kontakt med mennesker. Tabell 10. Beregnet influensområde (transportavstand) til partikler i suspensjon ved tiltaksområdene i Indre Oslofjord. Sedimentasjons hastighet Tiden det tar å synke 1 m Strømhastighet Transportavstan d horisontalt på tiden det tar å synke 1 m Transportavstan d horisontalt på tiden det tar å synke 1 m Influensområde mm/s s/1000 mm mm/s mm m km 0, , ,36 0, , , ,6 0,3436 Leire i sedimentene gjør at de blir cohesive (plastiske). Denne egenskapen gjør seg gjeldene når andel sedimenter med kornstørrelse <63µm er >10 % [8]. Det forventes derfor at det kun er det løse topplaget observert under NIVAS undersøkelse som vil bringes opp i suspensjon under sprenging. Mengden sediment som potensielt vil spres er derfor svært liten, og vil trolig ikke påvirke miljøtilstanden i særlig grad. Prosjektet Ren Oslofjord som pågikk i Oslo havn i perioden 2006 til 2009 ble spredning av forurenset sediment overvåket. Overvåkingen viste at transport av oppløste og partikkelbundne miljøgifter via overflatevann fra tiltaksområdet til overvåkingsstasjonene var lite sannsynlig [7]. Dette var et tiltak som varte over flere år. Tiltaket i farledene inn til Oslo havn vil vare i en kortere periode. Det er derfor lite trolig at spredningen fra selve sprengingen vil ha noen negativ effekt på miljøtilstanden i Indre Oslofjord. Fjerning av sprengstein etter sprenging ved mudring vil også kunne virvle opp forurenset sediment brakt i suspensjon av sprengingen som har sedimentert. Mengden sediment dette dreier seg om er svært liten. Sett i lys av overvåkingen av Ren Oslofjordprosjektet, er det lite trolig at denne oppvirvlingen vil påvirke miljøtilstanden i Indre Oslofjord. Etter at en sprengladning er fyrt av, vil strømforholdene i vannet stabilisere seg etter relativt kort tid. Mengden sediment som vil bringes opp i suspensjon og transporteres videre vil være relativt liten. Effekten av spredningen vil derfor ubetydelig. Ramboll

36 36 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 23. Prinsippskisse av vannstrømmer som genereres av sprenging av et legeme på sjøbunnen. Vannstrømmer som vil påvirke spredning av sediment under sprenging (røde piler). 1. Vannstrøm mot overflaten. 2. Kompensasjonsstrøm inn mot lokaliteten. 3. Spredning i overflaten. Bunnstrøm grunnere vann Erosjon/oppvirvling 63 µm Maksimal Overflatestrøm Bunnstrømstrøm dypere vann Figur 24. Hjulstrøms diagram som viser kornstørrelsen som transporteres

37 FARLED INDRE OSLOFJORD 37 (78) Figur 25. Gjennomsnittlig strømmhastigheter i Indre Oslofjord (John-Arthur Berge; Personlig meddelelse). Røde sirklene markerer de aktuelle ingrepssonene. 3.6 Mulige effekter på utdypingslokalitetene Konsekvenser for hardbunnsfauna ved utdyping Sprengning vil føre til at organismer som lever på det arealet som skal sprenges ut i forbindelse med utdypingene vil bli radert ut i sin helhet. Ut fra de registreringene som er gjort i utdypingsområdene er det snakk om arter/organismegrupper som er svært vanlige i Indre Oslofjord. Arealene som skal utdypes er også små i forhold til arealene i tilsvarende dyp elles i fjorden. Etter sprengning vil substratet forbli «hardbunn» slik at fastsittende organismer over tid vil rekolonisere de nye «bruddflatene» som kommer til syne etter sprengningen. De fleste av arten som er registrert har et pelagisk larvestadie (se Tabell 7) slik at en viktig forutsetning for rask rekolonisering skulle være tilstede (flere arter allerede innen et år). Noe av artene som nå opptrer i utdypingsområdene er individer som trolig kan bli relativt gamle (>10 år) (eksempel Metridium senile og Alcyonium digitatum). Selv om Metridium senile og Alcyonium digitatum er en art som har relativt gode muligheter for rekolonisering fra andre områder i fjorden via sitt pelagiske larvestadie vil det ta en del år før aldersstrukturen blir som før inngrepet. M. senile kan også reprodusere aseksuell ved «knoppskyting» Rekolonisering ved denne måten vil trolig være av underordnet betydning for rekolonisering av sprengte flater Konsekvenser for bløtbunnsfauna ved utdyping Undersøkelser foretatt med ROV gir svært lite informasjon om forekomst av bløtbunnsorganismer. De eneste organismene som er observert med ROVen (Tabell 7) og som kan karakteriseres kun å forekomme på bløtbunn er sjøpenn (Funiculina quadrangularis og/eller Virgularia mirabilis) noen flerbørstemark og en art eller gruppe sjøroser. Fra andre undesøkelser Ramboll

38 38 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD vet vi imidlertid at det opptrer langt flere arter i sedimentene selv om antall arter i indre havn er relativt begrenset (se Figur 26). I de dyp der det planlegges utdyping (dvs. ned til maksimalt til12/14 m) er det imidlertid lite med virkelig tykke lag med sediment som kan danne grunnlag for bløtbunnsfauna og det en observerer er en varierende grad av nedslamming uten at områdene kan karakteriseres som bløtbunnsområder. Unntaket er imidlertid noen mindre områder på Ut 10, Ut 7 og Ut 4 der en har noe mer innsalg av sandbunn/bløtbunn og grus (se Tabell 8 og Tabell 9). Dette betyr at selve utdypingen i svært liten grad vil berøre bunn med tykke lag med sediment som kan gi levevilkår for bløtbunnsfauna. Bløtbunnsfauna vil likevel kunne bli berørt ved deponering av sprengstein eller andre løsmasser nedenfor hvert enkelt utdypingsområde. Arealene som eventuelt blir berørt på denne måten vil være små og anslagsvis ikke større enn arealet som omfattes av selve utdypingen. Konsekvensene av dette anses derfor som ubetydelige. Vedopptak av massene og deponering annensteds i fjorden vil en også kunne påvirke bløtbunnsfauna (se kapitel 3.6.3). Figur 26. Oversikt over antall arter av bløtbunnsfauna observert pr 0,4 m2 i ulike deler av Indre Oslofjord i Kilde: Berge et al

39 FARLED INDRE OSLOFJORD 39 (78) Konsekvenser ved deponering Det er ikke avklart om utsprengt stein skal fjernes og deponeres annensteds eller om den blir liggende på dypere vann nedenfor utdypingsområdet. Dersom sprengsteinen blir liggende på dypere vann nedenfor utsprengningsområdet eller annen steds i fjorden vil dette kunne føre til endringer i de organismesamfunnene som måtte befinne seg der. I første omgang vil deponeringen føre til en desimering av de organismer som måtte befinne seg der. Når sprengstein deponeres i sjø vil det imidlertid kunne skapes en mer heterogen bunn, med et større antall nisjer og hulrom og flere arter vil kunne ha mulighet til å eksistere side om side, en såkalt «rev-effekt». Oppbyggingen av organismesamfunn i form av kolonisering av deponert sprengstein kan imidlertid ta lang tid (>5 år) og er styrt av organismesamfunnene i tilgrensende områder, tilgjengelige larver, biologiske interaksjoner (predasjon, konkurranse) og de fysisk/kjemiske forholdene i deponeringsområdet. Deponering av sprengstein på hardbunn eller bløtbunn må anses som et relativt radikalt inngrep, selv om det totalt sett de involverer relativt små arealer. I prinsippet dannes det en «undervannsfylling» som endrer utfyllingsområdets karakter fra et naturområde til et område som strukturmessig er tydelig antropogent forandret. Denne forandringen vil vedvare og være synlig ved undervannsinspeksjon i all overskuelig fremtid, men vil viskes noe ut etterhvert som fyllingen «tettes» av sedimenterende materiale og rekoloniseres av stedlige organismer. I forbindelse med utsprengning av farleden i Gøteborg havn ble m 3 med sprengstein benyttet til å anlegge 8 kunstige rev i skjærgården for miljømessig å kompensere for inngrepene (Länsstyrelsen 2007a og b). Revene ble bygd som voller under vann. Disse var m lange, m brede, 4-14 m høye og vanndypet over revene var fra m. Hypotesen i forbindelse med etablering av revene var: revene vil lokke til seg diverse fisk- og krepsdyrarter og etter hvert vil man få en øket produksjon av bl.a. hummer, og det vil over tid skje en biologisk suksesjon av sprengsteinen som til slutt ender i et naturlig økosystem bestående av hardbunnsorganismer. Undersøkelsene etter etablering av revene viste blant annet: Sprengstein er et egnet substrat for å skape et godt livsmiljø for hardbunnsorganismer. Krepsdyr og visse fiskearter ble tiltrukket av revene. Hummer, torsk, gressgylte (Centrolabrus exoletus) og grønngylt (Symphodus melops) ble observert i høyere tettheter på revene enn i omkringliggende områder. Også lyr (Pollachius pollachius) og sypike (Trisopterus minutus) samt noen andre fiskearter viste tegn på en lignende utvikling. Hummer vandret inn i revene mindre enn 4 uker etter ferdigstillelse. Flatfisk som rødspette og sandflyndre ble, som ventet, ikke tiltrukket av det nye substratet og ble observert i større tetthet i et referanseområde. Forekomsten av torsk var signifikant større på revet enn i referanseområdet (utenfor fredningssonen). Eremittkreps og små krabbearter hadde redusert tetthet ved revene. Sjøpungen (Ciona intestinalis) var en dominerende art på revene de fire første årene. Oppfølgingstiden (5år) var for kort til å dra endelige konklusjoner om i hvilken grad revene bidro til en reell produksjonsøkning av de tiltrukne artene. Kolonisering og suksesjon av fastsittende organismer skjedde raskere på dyp mindre enn 20 m enn på større dyp. Ramboll

40 40 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Etter to måneder var antall fiskearter på revene like mange som på naturlig hardbunn. Artsrikdommen av evertebrater på revene var etter 5 år ca. 80 % av antallet på naturlig hardbunn. Leirbunn ble ansett som egnet for etablering av kunstige rev slik at en unngår å skade mer verdifulle hardbunnslokaliteter. Leirbunn kan imidlertid også være for bløt slik at revene synker ned i bunnen og dermed ikke får tilsiktet rev-effekt. Deponeringen i Gøteborg havn viser at deponering av sprengstein fører til endringer i organismesamfunn. I hvilken grad dette fører til en reell produksjonsøkning er imidlertid usikkert. Uavhengig av om anleggelse av slike rev gir en produksjonsøkning eller ikke blir det mer et verdispørsmål enn en naturfaglig vurdering om deponering i Indre Oslofjord av masser fra utdypingsarbeidene er akseptabel eller ikke. Erfaringene fra deponeringen i Gøteborg kan likevel anvendes i forbindelse med arbeiden i Indre Oslofjord. og gir grunn til å anta mye av de samme effektene, men i en mindre skala. 3.7 Konsekvenser for fisk ved sprengning Det er lite informasjon om forekomst av fisk og fiskebestander i det aktuelle området. Eventuelle effekter av sprengning på fisk er vurdert på bakgrunn av forekomst av de viktigste fiskearter som antas å opptre i området og generell kunnskap om effekter av sprengning på fisk. Vurderingene er gjort på området som helhet Fiskebestander i sprengningsområdet Indre Oslofjorden er regnet som et meget godt område for sild og brisling (Gjøsæther 1997, Torstensen et al. 1996, Bergstad et al. 1996, Torstensen 2004), og spesielt brislingfangstene kan være høye i fjorden. Det kan også forekomme betydelige mengder av torsk, sei, hvitting og lysing i fjorden (Gjøsæther 1997, Raastad 2007). I tillegg til de artene som nevnt over viser Fiskeridirketoratet sine utbredelseskart at det kan finnes arter som breiflabb, blålange, brosme og lange i Indre Oslofjord (Figur 27). Statistikk på landet fangst (i kommersielt fiske) i Indre Oslofjord viser også en relativt bred artssammensetning i fangstene (Tabell 12), et bilde som i stor grad bekreftes fra sportsfiskerhold. Strandnotfangster viser også at en i grunnområdene i Indre Oslofjord har en rekke ikke-kommersielle fiskearter (Figur 11) hvorav kutlinger synes å være dominerende. Det er også sjøørret i Indre Oslofjorden (Mo & Heuch 1998), og i følge sportfiskere kan sjøørret fiskes nesten hvor som helst i Indre Oslofjord ( De senere årene har det også dukket opp en bestand av havabbor som har blitt et populært fangstobjekt for sportsfiskere (Thrond Haugen pers. med.). Selv om det finnes en del spredt informasjon om forekomst av ulike arter av fisk i Indre Oslofjord så har en svært dårlig oversikt over de ulike bestander og deres utvikling over tid. En del kommersielt viktige fiskearter som torsk, sei og lyr har sine oppvekstområder i strandsonen, og forekomsten av disse i strandnotfangster sier ofte noe om rekrutteringen til disse artene. Standnotfangster i Indre Oslofjorden viser at det enkelte år finnes mye 0-gruppe torsk og hvitting i fjorden, samt betydelig mengde øyepål (Gjøsæther 1997). Fiskeridirektoratet har videre identifisert flere gytefelt for torsk i Indre Oslofjord (Figur 27)

41 FARLED INDRE OSLOFJORD 41 (78) Tabell 11. Fangster i strandnottrekk i Vestfjorden og Bunnefjorden i 2010 (Kilde Berge et al 2010). Art Fisk/Trekk (Vestfjorden) Fisk/Trekk (Bunnefjorden) 0-gr. Torsk 2,7 0,3 Hvitting 1,7 1,2 Eldre torsk 0,1 Bergnebb 11,1 1,6 Svartkutling 31,9 17,3 Sandkutling 11,6 22,7 Tangkutling Mange Noen Glasskutling Noen Mange Grønngylt 6,9 1,9 Skrubbe 0,1 0,6 Slettvar 0 0,4 Ørret 0,3 0,2 Sild/brisling 21,6 0,9 Taggmakrell 1,2 0 Tangstikling 1,8 0,2 Tangsnelle 0,1 0,2 Stor kantnål 0,2 0,1 Vanlig ulke 0,1 0,2 Dvergulke 0,1 0,1 Knurr/Rødknurr 0,1 0,1 Stingsild 1,6 0 Makrell 0,1 0 Ramboll

42 42 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 27. Venstre panel. Utbredelsesområder for kysttorsk, breiflabb, brisling, nordsjøsild, blålange brosme og lange i Oslofjorden. Høyre panel. Gytefelt for kysttorsk ( Tabell 12. Fangstmengde, etter hovedgruppe av fiskeslag i Tallene er oppgitt som rundvekt i tonn. Pelagisk fisk Torsk og torskeartet fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk Skalldyr og bløtdyr Totalt Oslo Effekter av sprengning på fisk generelt Når et sprengstoff detonerer under vann dannes en akustisk sjokkpuls karakterisert av en tilnærmet spontan og kraftig trykkøkning etterfulgt av et noe langsommere trykkfall (Kjelsby & Kvalsvik 1997). Størstedelen av studier som omhandler effekter av sprengning på fisk er gjort med sprenging i fri sjø, men vi mener disse studiene har relevans for tilfeller hvor det dreier seg om sprengning med sprengstoff nedgravd eller i tildekkede borehull i sjøbunnen. Fisk kan påvirkes av sjokkbølger/støy fra undervannsprengninger på flere måter: 1. Direkte dødelig, når sjokkbølgen er så kraftig at den forårsaker død (f.eks Ylverton et al. 1975, Johnsen et al. 1994, Kjellsby & Kvalsvik 1997) 2. Indirekte dødelig, når sjokkbølgen ikke direkte forvolder død,men forårsaker skade på vev (inkludert hørsel) som fører til død via eksempelvis svekket orienteringsevne, svekket evne til predatorunnvikelse eller svekket evne til fødeopptak (Popper et al. 2005, Dalen et al. 2008) 3. Stressfremming, hvor fisk skremmes og stresses i så sterk grad at de svekkes fysisk. Dette kan eksempelvis være i form av redusert fødeopptak og sykdomsresistens (Pickering 1993). Lyden kan også føre til fluktreaksjoner, endret svømmeaktivitet, endret stimadferd eller økt oksygenopptak og energiforbruk.

43 FARLED INDRE OSLOFJORD 43 (78) Punkt 1 og 2 omtales videre som skadeeffekter mens punkt 3 omtales som adferdsendringer. Svømmeblæren er det mest sårbare organet når det gjelder effekter av sprengning. Skader som rapporteres er sprengt svømmeblære eller riveskader og blødninger i svømmeblære (f.eks Kjellsby 1993). Rifter og blødninger på organer som lever, nyrer og milt er også rapportert (Wright 1982, Johnsen et al. 1994). Slike skader oppstår ved lydtrykk over 100 kpa (Tabell 13). Tabell 13. Effekter av sprengninger på fisk i fri sjø som funksjon av lydtrykk/lydtrykknivå. Tabellen er modifisert fra Kjellsby Lydtrykknivå (db ref 1 mpa) Effekter Lydtrykk Stor risiko for spontan død etter en enkelt sprengning. Fiske med lukket svømmeblære som torsk vil være med sårbar enn fisk med åpen svømmeblære som laks Indre skader (noen heles andre ikke). Fare for død ved gjentatte sprengninger. Sterke adferdsendringer 1-10MPa 100kPa-1MPa Mindre eller ingen fysiske skader, men stressbelasting ved gjentatte sprengninger. Middels sterke adferdsendringer kpa Fisk blir påvirket, men kan venne seg til støybelastningen ved gjentatte sprenginger. Svake til middels adferdsendringer 10Pa-1kPa Fisken hører sprengningen og voksen fisk reagerer lite. Larver/yngel kan reagere mer. 1Pa-10Pa <100 Fisken hører ikke sprengningene <0,1 Pa Skadeomfanget avhenger blant annet av størrelse på ladningene, avstand fra detoneringspunktet, detoneringsmetode, vanndyp, livsstadium og art (Wright 1982). Ylverton et al utarbeidet teoretisk modeller for å beregne skadevirkning på fisk av ulik størrelse ved undervannsprengninger. Empiriske studier har i ettertid antydet at observert dødelighet stemmer brukbart overens med denne modellen i alle fall ved enkeltsprenginger (Kjellsby 1993, Johnsen et al. 1994). Larsen et al. (1993) modifiserte modellen for å ta høyde for et «verst mulig tilfelle» spesielt med hensyn på sprengninger i nærheten av oppdrettsanlegg (se Figur 3). Denne modifiserte modellen er nå mye brukt i konsekvensutredningsarbeid. Utfra denne modellen vil det være svært lite sannsynlig at en sprengladning på 100 kg forårsaker skade på fisk lenger unna enn 1000 meter. Faren for fysiske skader på fisk vil dermed være knyttet til sprengningens nærområde. Ramboll

44 44 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 28. Sikkerhetsavstand som en funksjon av sprengstoffmengde i et teoretisk "verst mulig tilfelle". Kurven er basert på fisk på 50 g. (Ylverton et al. 1975, Larsen et al. 1993) Liten fisk som larver og yngel er vesentlig mer sårbare enn stor fisk (Ylverton et al. 1975, Young 1991). Fisk med lukket svømmeblære slik som torskefisk har videre vist seg mer sårbar enn fisk med åpen svømmeblære slik som laksefisk. Dette betyr at man ved en gitt type eksplosjon kan forvente ulik type av skade og evt ulik dødelighet hos de to artsgruppene (Bremset et al. 2008) Adferdsendringer Fisk har to velutviklede indre ører. Hver øreorgan omfatter tre bueganger og tre otolittorganer. Buegangene detekterer rotasjonsbevegelser, mens otolittorganene aktiveres av lineære akselerasjoner og fungerer både som likevektsorgan og som hørselsorgan (Sand & Karlsen 2000). Lyd i vann omfatter både svingninger av vannmolekyler (lydbevegelse) og trykkvariasjoner (lydtrykk). All fisk er via sine otolittorganer direkte følsomme for den akselerasjon av vannmolekyler som lyden omfatter (lydakselerasjon)(se Dalen et al. 2008). I et lydfelt i vann vil fisken beveges med samme amplitude, retning og frekvens som de omliggende vannmolekyler. Otolitten har imidlertid en høyere tetthet og vil få en redusert, faseforsinket bevegelse i forhold til de sensoriske hårcellene knyttet til otolittorganet. Svømmeblæren spiller også en vesentlig rolle for fiskens evne til å oppfatte lyd. Variasjoner i lydtrykk vil føre til forandringer i svømmeblærens volum, og disse forandringene kan forplante seg til otolittorganene og stimulere disse. Hos en del fisk med en gassfylt svømmeblære vil derfor otolittorganene i øret også kunne stimuleres indirekte av lydtrykk. Følsomheten for lydtrykk varierer imidlertid betydelig mellom arter som har gassfylt svømmeblære. Sildefisk er det man kaller hørselsspesialister med helt spesielle tilpasninger for lydtrykkfølsomhet. Torskefisk er også følsom for lydtrykk, men i betydelig mindre grad enn hørselsspesialistene (Dalen et al. 2008). På tross av en velutviklet svømmeblære er det en del fisk som ikke er eller kun er marginalt følsomme for lydtrykk (Yan et al. 2000). Dette gjelder f.eks laksefisk, leppefisk og kutlinger. Når fisken eksponeres for sterke lydstimuli vil den prøve å unnvike lydkilden. Annen type respons kan være svømming mot overflaten og hopping i luften (brisling, sild, laks og sjøørret),

45 FARLED INDRE OSLOFJORD 45 (78) svømming mot bunnen, eller spontan magetømming. Styrken på reaksjonene vil naturlig nok avhenge av styrken på lyden (se tabell 2). Fryktterskelen for laks ligger eksempelvis mellom db ref 1 µpa (Kjellsby & Kvalsvik 1997), mens den for torsk er mellom db ref 1 µpa (Dalen et al. 2008) Risikovurdering Området hvor utdypingen skal foregå er nær land med mange øyer. Trykkbølgen fra sprengningen har dermed fler hindringer som kan føre til at enkeltområder blir skjermet, men kan trolig også gi forsterkning av lydbildet enkelte andre områder. En kjenner ikke til størrelsen på de ladninger som vil bli benyttet i forbindelse med tiltaket, eller hvordan ladningen er tenkt detonert. Tar en utgangspunkt i en enkelt ladning på ca. 60 kg kan en tegne opp tilhørende sikkerhetsavstand (ca m) rundt hvert av utdypingspunktene og dermed antyde et skadeinfluensområde for enkeltsprengninger (Figur 29). En slik tilnærming viser at en i hele indre havn fra Akershus og sydover til sydenden av Bygdø vil kunne skade/drepe fisk i forbindelse med sprengningsarbeidene. Ved sprengning ved de to lokalitetene Ut1 og Ut2 vil fisk på nordenden av Nesoddtangen kunne bli berørt. Ved sprengning på Ut10 vil fisk ved deler av Langøyene, Rambergøy og Gressholmen kunne bli berørt. I influensområdet til Ut1, Ut2 og Ut 10 er det avmerket gytefelt for kysttorsk (se Figur 27). Trolig vil ikke fisk i Frognerkilen, Bekkelagsbassenget og mesteparten av Lysakerfjorden bli skadet. Hvor mye fisk som totalt sett blir permanent skadelidende er vanskelig si med sikkerhet. En antar at sprengningsarbeidene ikke vil foregå parallelt på flere lokaliteter. Dette vil i tilfelle bidra til at «influensområdet» på et gitt tidspunkt er relativt begrenset og gir muligheten for at fisk kan rømme unna. På den annen side så vet vi at eksempelvis torsk kan være svært stasjonær i Indre Oslofjord (Thrond Haugen pers.med) og vil derfor nødvendigvis ikke rømme unna. Erfaringer fra sprengning i Drøbaksundet (Berge et al. 2006) antyder at noe død fisk vil kunne observeres på overflaten ved sprengning under vann, i alle fall dersom en ikke avfyrer «tennere» for å skremme bort fisken i forkant (se kapitel 3.7.5). Erfaringene fra sprengning i Drøbaksundet er likevel at forekomsten av død fisk på overflaten er svært begrenset (normalt <5 stk). Generelt er det imidlertid vanskelig å si noen kvantitativt om effekter av sprengning på fisk ut fra registreringer av død fisk på overflaten fordi en del fisk synker ned til bunnen og en del kan få senskader. En vet heller ikke hvor mye fisk som til enhver tid vil befinne seg i de ulike sprengningsområdene. Selv ved gjennomføring av avbøtende tiltak (se kapitel 3.7.5) vil de planlagte sprengningsarbeidene i Oslo Havn kunne føre til en viss lokal fiskedød, men vil neppe ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord som sådan. Ramboll

46 46 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 29. Lokaliteter hvor det skal foretas utdyping. Sirkler i figuren antyder område hvor det kan tenkes at fisk påvirkes negativt ved en ladning på ca. 60 kg sprengstoff Avbøtende tiltak Fiskens respons og skadeomfang er avhengig av størrelsen på det aktuelle lydstimuli. Lydstimuli øker med størrelsen av hver enkel ladning. Et avbøtende tiltak vil derfor være å fordele sprengningen på flest mulig ladninger. Det vil også være gunstig å foreta sprengningene på en og en av lokalitetene av gangen og gjennomføre sprengningene på nærliggende områder innenfor samme tidsrom. For å skremme bort fisk og dermed minimalisere skader fra trykkbølgen kan en i forkant av større sprengninger også avfyrt såkalte tennere (se Berge et al 2006). 3.8 Betydningen av utdypningen for strømningsforholdene Strømforholdene påvirkes av vind, tidevann og undervannstopografi. Generelt sett kan en si at en endring av undervannstopografiene har betydning når tversnittsarealet som en strøm passerer endres. Størst vil endringene bli i trange sund der en utdyping vil kunne gi en prosentvis større endring av tverrsnittsarealet i hovedstrømretningen enn i mer åpne farvann. Generelt sett vil en utdyping føre til lavere strømhastigheter enn tidligere fordi tverrsnittsarealet øker. I områden Ut 1-Ut 8 vil det ikke foretas endringer av undervannstopografien i dyp grunnere enn ca. 6 m (Tabell 2) og på flere av områdene kun i dyp større enn ca. 10 m (Ut 2, Ut 3, Ut 6 og Ut 8). På disse stasjoner kan en derfor ikke forvente noen endringer i strømforholdene i dyp grunnere enn 6-10 m. Selv i større dyp enn 6-10 m vil endringene bli minimale. Det er kun i områdene Ut 9 og Ut 10 at utdypingen berører også grunnområdene. Av disse er det ved UT 9 at en har trangest farvann og hvor tverrsnittsarealet relativt sett vil kunne endres mest. Vi har derfor valgt å se litt nøyere på hva utdypingen vil bety i form av endring av tverrsnittsarealet i

47 FARLED INDRE OSLOFJORD 47 (78) dette området (se Figur 6). Av figuren (Figur 6) kan det beregnes at tverrsnittsarealet ved utdypingen på Ut 9 øker med ca. 4 % og altså helt ubetydelig i forhold det totale tverrsnittsareal. Selv ikke her vil strømforholdene endres særlig mye. Tabell 14. Dybdeintervall (m) der det planlegges sprengning/mudring i forbindelse med utdypingen Område Dybdeintervall (m) Ut 1 7,5-14 Ut Ut Ut Ut Ut Ut 7 8,5-12 Ut 8 12 Ut Ut Figur 30. Snitt lagt gjennom UT 9 og på tvers av sundet mellom Hovedøya og Oslo i Nordøstlig retning Ramboll

48 48 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 31. Dybdeprofil gjennom UT 9 (Avstand = 0 m) før og etter utdyping. Retningen på snittet hvor dybdeprofilene er lagt ses i Figur 30. For å få en idé om størrelsesorden og retning på strømforholdene i Indre Oslofjord har vi foretatt en modellering av strømforholdene i ulike faser av tidevannssyklus (se Figur 32 til Figur 35). I modellkjøringen er det lagt inn en forskjell mellom lavvann og høyvann i Oslo havn på 48 cm som tilsvarer en sterk springflo. Effekten av vind og elveavrenning er ikke tatt med i modellen. I Figur 32 ser vi at overflatestrømmen er relativt lav (ca. 1-2 cm/s) i mesteparten av fjordavsnittet 2 timer før høyvann med unntak av helt lokalt rundt Nesoddtangen (se Figur 32 øverst) hvor modellen gir strømhastigheter opp mot 10 cm/s. Når en nærmer seg høyvann øker strømhastigheten og strømmen går i hovedsak mot vest (se Figur 32) for så å avta i timene etter høyvann (se Figur 33). To timer før lavvann er en tilbake i en situasjon med lavere strømstyrker (se Figur 34 øverst). Strømmen øker nå ettersom en nærmer seg lavvann (se Figur 34), men strømmen går nå i hovedsak i østlig retning. Også ved lavvann er det størst strømhastighet ved Nesoddtangen (se Figur 34, nederst). Etter lavvann avtar igjen strømhastigheten. Vi ser at modelleringen gir relativt store endringer i både strømstyrke og retning avhengig av hvor en er i tidevannssyklusen. Oppløsningen i topografien som er benyttet i modelleringen er 75x75 m og vil ikke kunne fange opp de relativt små endringene i topografien som den planlagte utdypingen medfører. Det er derfor ikke hensiktsmessig å kjøre modellen med de endringene som utdypingen medfører. Det er imidlertid helt klart at de eventuelle endringene som kan forårsakes av utgravningene er langt mindre enn de variasjoner som tidevannssyklusen forårsaker. Vi konkluderer derfor med at den planlagte utdypingen ikke vil ha noen effekt av betydning for strømforholdene i havneområdet.

49 FARLED INDRE OSLOFJORD 49 (78) Figur 32. Resultater av modellering av overflatestrøm i Indre Oslofjord ved høyvann og henholdsvis en og to timer før Ramboll

50 50 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 33. Resultater av modellering av overflatestrøm i Indre Oslofjord henholdsvis 1, 2 og 3 etter høyvann.

51 FARLED INDRE OSLOFJORD 51 (78) Figur 34. Resultater av modellering av overflatestrøm i Indre Oslofjord ved lavvann og henholdsvis 1 og 2 timer før. Ramboll

52 52 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD Figur 35. Resultater av modellering av overflatestrøm i Indre Oslofjord henholdsvis 1, 2 og 3 timer etter lavvann

53 FARLED INDRE OSLOFJORD 53 (78) 4. KONKLUSJON og NIVA har kartlagt sjøbunnen i farledsområdet i Indre Oslofjord. Dette er områder Kystverket ønsker å utdype ved sprengning og eller mudring. Kartleggingen har omfattet miljøgiftinnhold i sedimenter, type sediment, avgrensing av grunner og forekomst av hard- og bløtbunnsfauna. Kartleggingen gir grunnlag for å bestemme risiko for spredning av forurenset sediment og tiltakets effekter på fauna og strømningsforhold. Ut fra undersøkelsene kan det trekkes følgende konklusjoner: Jordartsbestemmelse Det er registrert lite sediment på selve grunnene. Dette er dokumentert ved Sub bottom profiling i kombinasjon med grabbprøvetaking og ROV-observasjoner. Det er påvist mindre felter eller ansamlinger av sediment, trolig knyttet til sprekker eller depresjoner på grunnene. Grunnene har den samme orientering som det regionalgeologiske sprekke- og foldemønster. Sedimentprøvetaking viste at sedimentet på grunnene var grovkornet. Sedimentene rundt grunnene er mer finkornig enn de små mengdene sedimentet som finnes på grunnene. I den sammenheng anbefaler at det ikke vil være nødvendig å fjerne sedimenter før det sprenges på grunnene. Miljøgifter Risikovurderingen viser at det er knyttet uakseptabel risiko til miljøgiftinnholdet i bunnsedimentene rundt grunnene. Spredning av miljøgifter under sprenging Strømmer generert av sprengingen vil bringe sedimenter i nærområdet til sprengningsområdet i suspensjon. Omfanget vil være avhengig av sprengladningen. Det vil imidlertid være de fremherskende strømmene i Indre Oslofjord som vil spre sedimentene videre. Maksimal hastighet på overflatestrømmene i Indre Oslofjord er 10 cm/s som er sterk nok til å transportere leire og silt. Sprengning er en relativt kort prosess mengden sediment som vil bringes i suspensjon vil være relativt liten og vil ikke være med på å forverre tilstanden andre steder i Indre Oslofjord. Biologi og sprengingens effekt på fauna Hardbunnsfaunaen i de undersøkte områdene består av arter som er vanlige i Indre Oslofjord. De fleste av artene har et pelagisk larvestadie. Hardbunnen som vil stå igjen etter gjennomført tiltak vil over tid rekoloniseres av disse artene. Det ble observert få bløtbunnsfaunaarter i utdypningsområdene. Årsaken til det var at det er lite sediment på grunnene. Bløtbunnsfauna rundt grunnene som skal utdypes kan imidlertid påvirkes ved deponering/tildekking av sprengstein. Samlet sett vil sprenging av grunnene i den nordlige leden kunne skade/drepe pelagiske organismer, som fisk, i hele indre havnebasseng. I den sydlige leden vil fisk ved nordenden av Nesoddtangen påvirkes og ved FOF2 (Ut10), vil fisk i områder ved deler av Langøyene, Rambergøy og Gressholmen kunne bli berørt. Selv om en lokal fiskedød vil kunne forekomme rundt hvert enkelt utdypningsområde så vil dette neppe ha noen betydning for fiskebestanden i Indre Oslofjord som sådan. Tiltakets effekt på strømningsmønster i Indre Oslofjord Endringer av strømningsmønster som resultat av endringer i bunntopografi vil ha minimal effekt på strømningsmønsteret i Indre Oslofjord. På bakgrunn av dette vil tiltaket ikke påvirke biologien i Indre Oslofjord. Ramboll

54 54 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD 5. REFERANSER 1. Bakke, T.B., G. Källqvist, T. Oen, A. Eek, E. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland, A & Hylland, K, Veileder for risikovurdering av forurenset sediment, Klif, Editor. 2011: Oslo. p SFT, Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarevann. 2007, SFT. 3. Keevin, T.M., Hempen, Gregory L., The Environmental Effects of Underwater Explosions with Methods to Mitigate Impacts Eisma, D.D., K.R., The in-situ determination of the settling velocities of suspended finegrained sediment - a review. Cohesive sediments, 1994(Cohesive Sediment Transport Conference): p Heltzel, S.B.T., A.M., Settling of cohesive sediments. N.C. Kraus Coastal Sediments, 1987: p Bakke, T., Helland, A., The application of mussels (Mytilus edulis L) as biomonitor for episodic mobilisation of contaminants in sediments, in Department of Soil and Water Science. 2003, Agricultural University of Norway: Ås. p Berge, J.A., Schøyen, M., Øxnevad, S., Supplerende tiltaksovervåking i Indre Oslofjord - miljøgifter i blåskjell. Årsrapport , NIVA/Klif. p Mitchener, H.T., H, Erosion of mud/sand mixtures. Costal Engineering, (3-4): p Berge, J.A., Magnusson, J. Høkedal, J. (2006). Kontrollundersøkelser i forbindelse med anleggsarbeider i Drøbaksundet for å utdype farleden. NIVA-rapport 5091, 181s. Berge, J.A., Amundsen, R., Bjerkeng, B., Borgersen, G., Bjerknes, E., Gittmark, J, Gjøsæter, J., Grung, M., Gundersen, H., Holt, T.F., Hylland, K., Johnsen, T., Knutsen, H., Ledang, A.B., Lømsland, E.R., Magnussson, J., Nerland, L., Olsen, E.M., Pulsen,Ø., Rohrlack, T., Sørensen, K. og Walday, M., Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord NIVArapport nr Bergtad, O., Torstensen, A & Bøhle, B Micronecton and pelagic fishes in fjords on the Norwegian Skagerrak coast in winter. Fisken og Havet nr s inkl vedlegg. Bremset, G., Helland, I.P. & Uglem, I Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva. Temarapport i KU-program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden - NINA Rapport s. Dalen, J., Hovem, J.M., Karlsen, H.E., Kvadsheim, P.H., Løkkeborg, S., Mjelde, R., Pedersen, A. og Skiftesvik, A.B Kunnskapsstatus og forskningsbehov med hensyn til skremmeeffekter og skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk og sjøpattedyr. (Engelsk sammendrag og figurtekster). Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn fra spesielt nedsatt forskergruppe. Bergen 19. desember s. Gjøsæter, J Fiskeressurser i Oslofjorden. Undersøkelser i Fisken og Havet nr s. Johnsen, G.H., Kålås, S & Kambestad, A Vurdering av skade på fisk ved undervannsprengninger i Raudbergbukta i Lærdal. Erfaringene fra sprengningsarbeidene høsten 1993 og våren Rådgivende Biologer rapport nr s. Kjellsby, E Akustisk eksponering av fisk ved undervannssprengninger. FFI/RAPPORT- 93/2004. Horten 23. desember s. inkl. 11 vedlegg.

55 FARLED INDRE OSLOFJORD 55 (78) Kjellsby, E & Kvalsvik, K Begrensning av skade på marin fauna ved undervannsprengninger. FFI/RAPPORT-97/ Horten 21 oktober s. inkl 5 vedlegg Länsstyrelsens 2007a. Hummerrevsprojektet (sammenfattende rapport). Rapport nr 2007: 41 fra Länsstyrelsen i Västra Götalands Län, 11s. Länsstyrelsens 2007b. Hummerrevsprojektet Slutrapport Rapport nr 2007: 40 fra Länsstyrelsen i Västra Götalands Län, 130s. Mo, T. A. and Heuch, P. A Occurrence of Lepeophtheirus salmonis (Copepoda:Caligidae) on sea trout (Salmo trutta) in the inner Oslo Fjord, south-eastern Norway. ICES Journal of Marine Science, 55: Pickering, A.D., Growth and Stress in Fish Production. Aquaculture 111, Popper, A.N., Smith, M.E., Cott, P.A., Hanna, B.W., MacGillivray, A.O., Austin, M.E., and Mann, D.A Effects of exposure to seismic airgun use on hearing of three fish species. Journal of the Acoustic Society of America. 117 (6): Raastad, K Fiskesamfunn i dypere områdene av Oslofjorden. Med hovedvekt på dominerende arter, samt vekst og diett hos skrubbe Platichthysus flesus (L). Masteroppgave Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo. 91 s. Sand, O. and Karlsen, H. E Detection of infrasound and linear acceleration in fish. Philosophical Transactions of the Royal Society, London B 355: Torstensen, E Fordeling og utbredelse av 0-gruppe brisling i fjordene høsten 2004: prognoser for kyst-og fjordfiske i HI Rapport s 1-4. Torstensen, E., Dommarsnes, A. & Jørstad, K.E Silde- og brislingundersøkelser i fjordene 1.november desember Fisken og Havet. Nr s. Yan, H.Y., Fine, M.L., Horn, N.S. and Colon, W.E Variability in the role of the gasbladder in fish audition. Journal of Comparative Physiology. 186: Ylverton, J.T., D.R. Richmond, W. Hicks, K. Saunders & E.R. Fletcher The relationship between fish size and their response to underwater blast. Lovelace Foundation for Medical Education and Research, Albuquerque. Report DNA 3677T, 39 pp. Young, G.A., Concise methods for predicting the effects of underwater explosions on marine life. Naval Surface Warfare Center (NAVSWC), Wright, D.G A discussion paper on the effects of explosives on fish and marine mammals in the waters of the Northwest Territories. Can. Tech. Rep. Fish. Aquat. Sci. 1052: v + 16 p. Ramboll

56 56 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD 6. VEDLEGG Vedlegg 1: Utbredelse av løsmasser fra Sub Bottom Profiling-transekt og seilingslinjer for Sub Bottom profiling.

57 FARLED INDRE OSLOFJORD 57 (78) Navn Posisjon (x,y) Antatt Start Slutt mektighet _093025LF cm cm FOF1b_ _090421LF cm cm cm cm FOF1c_ _092417LF cm cm cm FOF1d_ _094026LF cm cm FOF2a_ _100927LF cm cm cm cm FOF2b_ _101357LF cm cm FOF2d_ _102820LF cm FOF3a_ _161322LF FOF3b_ _162004LF cm cm cm cm cm FOF3c_ _163159LF cm cm cm FOF4a_ _154928LF cm cm cm cm FOF4b_ _160006LF cm cm cm cm FOF5b_ _150105LF cm cm cm cm cm cm FOF5c_ _151732LF cm cm cm cm FOF6f_ _141341LF cm cm FOF6g_ _141731LF cm cm FOF7a_ _112529LF cm cm cm FOF7b_ _113637LF cm cm cm cm FOF7d_ _125908LF cm cm cm Ramboll

58 58 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD

59 FARLED INDRE OSLOFJORD 59 (78) Ramboll

60 60 (78) FARLED INDRE OSLOFJORD

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene. NOTAT Oppdrag 1110630 Grunner Indre Oslofjord Kunde Kystverket Notat nr. 001 Dato 07.01.2015 Til Fra Kopi Kristine Pedersen-Rise Tom Øyvind Jahren [Navn] Sedimentundersøkelse ved Belgskjærbåen Kystverket

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT

BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Rapport 2012-01-22 BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT Datarapport 2 Vedlegg 2 Oppdragsnr.: 1110438 Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket - Røsvikrenna Dokument nr.: M-rap-017

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune R A P P O R Risikovurdering av forurenset sediment T Rådgivende Biologer AS 2581 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE

RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE Beregnet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dokument type Datarapport Dato Juli, 2017 Tilleggsdokument til søknad om tillatelse til mudring RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE RAMME GÅRD,

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001 NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 18 - Dynaløpet TILGJENGELIGHET Åpen 712690-3-RIGm-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018 R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2696 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018.

Detaljer

Miljøteknisk rapport sediment

Miljøteknisk rapport sediment Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN SEDIMENTPRØVER OG ANALYSERESULTATER

FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN SEDIMENTPRØVER OG ANALYSERESULTATER Beregnet til Kystverket Dokument type Rapport Dato Mai 2018 FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN SEDIMENTPRØVER OG ANALYSERESULTATER Sedimentprøver og Analyseresultater Prosjektnummer: 1110438 Prosjektnavn: Rammeavtale

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr. Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Notatnr.: Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5122650 Til: Norconsult Molde Fra: Norconsult /Gaute Rørvik Salomonsen

Detaljer

Besvarelse til Frogn kommune

Besvarelse til Frogn kommune Besvarelse til Frogn kommune Spørsmål A. Miljørettet Helsevern ber om dokumentasjon på følgende forhold, jf. Norconsults rapport "Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune": 1. Hvorvidt

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt

Detaljer

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Miljøundersøkelser i Lundevågen Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment Naustholmen, Flora kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2594 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTAR:

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment Tollaneset i Fusa kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2598 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina

Detaljer

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn NMF = Kurt W.Oddekalv Who dares wins! Noen av våre mange eksperter: Internasjonal miljørett Saksbehandler Fagansvalig havmiljø 19 ansatte 4 regionskontorer

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment Elsakervågen, Tysnes kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2610 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTARAR:

Detaljer

AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND

AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND Hellesund Eiendom AS ønsker ifølge forslag til detaljregulering av 24.5.2018 å etablere badeplass/- område i Svarttjernbukten på

Detaljer

Rådgivende Biologer AS 2537

Rådgivende Biologer AS 2537 Skipavika Næringspark, Gulen kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2537 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Skipavika Næringspark, Gulen kommune. Risikovurdering

Detaljer

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment Vindenes i Fjell kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2725 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment.

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter

VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter Vedlegg 2 Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land

Detaljer

Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika---

Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Rambøll Norge AS Miljøkontroll etter mudring i Bjørvika--- Secora AS Secora AS - Bistand ved opprydding av sedimenter (Rev. 1) 2009-02-06 Secora - Bistand ved opprydding av sedimenter Miljøkontroll etter

Detaljer

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER Oppdragsgiver Moss kommune Rapporttype Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering 2010-05-04 MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER MILJØGIFTER I SEDIMENTER 2 (50) MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

Detaljer

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy RAPPORT L.NR. 6570-2013 Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Krakhellesundet i Solund kommune, mai Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Krakhellesundet i Solund kommune, mai Risikovurdering av forureina sediment Krakhellesundet i Solund kommune, mai 2018 R A P P O R Risikovurdering av forureina sediment T Rådgivende Biologer AS 2746 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Krakhellesundet i Solund kommune, mai

Detaljer

A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment

A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment R Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune A P P O R T Risikovurdering av sediment Rådgivende Biologer AS 2623 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune. Risikovurdering

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse

Detaljer

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ Oppdragsgiver Helgeland Eiendom Båsmo AS Rapporttype Forurensede sedimenter i Båsmosjyen HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle. Risikovurdering av sedimenter

A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle. Risikovurdering av sedimenter R Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle A P P O R Risikovurdering av sedimenter T Rådgivende Biologer AS 2428 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ny E16 og jernbane Arna Stanghelle. Risikovurdering

Detaljer

Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018

Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018 Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018 Notat Vurdering av analyseresultat etter prøvetaking av sediment i havnebasseng i Odda Prøvetaking av sediment: Det

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ramsøy marina, Askøy kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ramsøy marina, Askøy kommune. Risikovurdering av sediment Ramsøy marina, Askøy kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2591 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ramsøy marina, Askøy kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTAR:

Detaljer

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Forundersøkelse og alternative undersøkelser Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor

Detaljer

RAPPORT LNR Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004

RAPPORT LNR Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004 RAPPORT LNR 4986-2005 Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004 O-24278 Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004 Forord Denne

Detaljer

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE 712690-RIGm-NOT-008 EMNE Risikovurdering Grunne 18.2 og 18.3 TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Nadja

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

HAFTOR JOHNSENSGATE 36 SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge

Detaljer

Vedlegg 3. Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport-rev01. Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET

Vedlegg 3. Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport-rev01. Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Vedlegg 3 Beregnet til Kystverket Dokument type Datarapport-rev01 Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Revisjon 01 Dato

Detaljer

Sedimentrapport 13061AJ

Sedimentrapport 13061AJ Sedimentrapport 13061AJ Arne Rød & Co AS Sedimentundersøkelse ifm. søknad om mudre- og dumpetillatelse Einar Staff, Dalsveien (Gnr/Bnr: 19/117) i Dalskilen Tjøme kommune Sammendrag: I forbindelse med søknad

Detaljer

Oppdragsgiver. Kystverket. Rapporttype. Risikovurdering MYRE HAVN MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE

Oppdragsgiver. Kystverket. Rapporttype. Risikovurdering MYRE HAVN MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Risikovurdering 2011-08-22 MYRE HAVN MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE 3 (41) MYRE HAVN MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE Oppdragsnr.:

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Kystverket v. Hilde Dolva Fra: Norconsult v. Gunn Lise Haugestøl Dato: 2011-06-06 Resultat av ny prøvetaking av sedimentet utenfor Langesund Bad, mai 2011 Bakgrunn På oppdrag fra Kystverket er det

Detaljer

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt Side 1 av 5 Fra: Hammer, Ragnhild Marie[Ragnhild.Marie.Hammer@arendal.kommune.no] Dato: 14:38:41 Til: FMAA Postmottaket Tittel: Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Detaljer

A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Næringsområde Nikøy på Bulandet, Askvoll kommune. Risikovurdering av sediment

A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Næringsområde Nikøy på Bulandet, Askvoll kommune. Risikovurdering av sediment R Næringsområde Nikøy på Bulandet, Askvoll kommune A P P O R T Risikovurdering av sediment Rådgivende Biologer AS 2554 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Næringsområde Nikøy på Bulandet, Askvoll kommune.

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Ren Drammensfjord Frokostmøte 27. april 2014 Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Overvåkningsprogrammet 2013 Forskningsfartøyet F/F Braarud ble benyttet Feltarbeid den 11. 12. september

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3

NOTEBY AS. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg Analysebevis fra Miljø-Kjemi Utskrift fra totalsondering 1-3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Miljøundersøkelser...3 2.1 Feltarbeider...3 2.2 Kjemiske analyser...3 2.3 Resultater miljøundersøkelser...3 2.3.1 Sedimenter / geologi...4 2.3.2 Kjemiske analyser...4

Detaljer

BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN

BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN Beregnet til Ørland kommune Dokument type Rapport Dato Juni, 2017 BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDIMENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN Revisjon

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG

KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG BERGEN KOMMUNE KILDEKARTLEGGING NORDNES FASE 1 - SANDFANG ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGNOTAT OPPDRAGSNR. A040590 DOKUMENTNR. A040950-2014-04 VERSJON

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment Rubbestadneset i Bømlo kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2655 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment.

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innseiling Florø Miljøgeologiske undersøkelser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av undersøkelsesområdet... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1 Tidligere utførte

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

UTHAUG HAVN MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN

UTHAUG HAVN MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN Beregnet til Ørland kommune Dokument type Datarapport Dato Juni, 2017 UTHAUG HAVN MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN UTHAUG HAVN MILJØTEKNISKE SEDIMENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN Revisjon

Detaljer

Det har vært tilvekst av sediment utenfor brygga og for å sikre tilstrekkelig seilingsdyp ønsker Bærum kommune å mudre omtrent 200 m 3 sediment.

Det har vært tilvekst av sediment utenfor brygga og for å sikre tilstrekkelig seilingsdyp ønsker Bærum kommune å mudre omtrent 200 m 3 sediment. NOTAT Oppdrag 1350027137 - Mudring ved Rigmorbrygga Kunde Bærum kommune Notat nr. M-not-001 Miljøteknisk sedimentundersøkelse og naturmangfold i området Dato 2018/03/07 Til Lars-Kristian Jensen Fra Ingvild

Detaljer

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Mobil: 909 42 055 Arbeid: Rapport Kartlegging av miljøforhold

Detaljer

Vedlegg søknad til Fylkesmannen (kap. 3 og kap. 4) - Lokale forhold

Vedlegg søknad til Fylkesmannen (kap. 3 og kap. 4) - Lokale forhold Til: Fra: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tonje Stokkan Dato 2016-12-13 Vedlegg søknad til Fylkesmannen (kap. 3 og kap. 4) - Lokale forhold Geografisk plassering av området Figur 1 viser et utsnitt av aktuelt

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker

Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 16 (Tangenflua) og 17 (Rambergøya syd) TILGJENGELIGHET Åpen 712690-RIGm-NOT-006 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER

Detaljer

RAPPORT. Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. ~li~fl~ \~ ~4s4

RAPPORT. Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. ~li~fl~ \~ ~4s4 ~osubsea as~ RAPPORT ~ SJ g~r,~k~er Versjon 2.0 OPPDRAG NR. 356-18-B Sak: Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. Oppdragsgiver: Kontaktperson:

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-002

NOTAT SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-002 NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 20 sør for Kavringen TILGJENGELIGHET Åpen 712690-RIGm-NOT-002 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartleggin av sjøbunnens forurensningstilstand. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartleggin av sjøbunnens forurensningstilstand. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta s Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/005-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael R.

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm)

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm) Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Områdebeskrivelse og historie...3 3. Utførte undersøkelser...3 3.1 Feltarbeid /prøvetaking...4 3.2 Laboratorieundersøkelser...4 4. Resultater...5 4.1 Sedimentbeskrivelser...5

Detaljer

Justering av søknad om mudring og deponering av masser

Justering av søknad om mudring og deponering av masser Oppdragsnr.:5146957 Justering av søknad om mudring og deponering av masser Sammendrag Søknad om mudring og deponering ved Langgrunn i Horten må justeres som følge av at det må mudres mer enn først antatt

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Rissa kommune Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Utgave: 1 Dato: 29. april 2013 Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rissa kommune Rapportnavn: Supplerende

Detaljer