Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2008"

Transkript

1

2 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2008 Studieavdelingen, september 2009

3 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

4 Forord Årsrapport om Studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Den gir en vurdering av studiekvaliteten i 2008 og presenterer oppnådde resultater og fremtidige utfordringer. Datagrunnlaget er hentet fra UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU), lokale og nasjonale evalueringer, databaser og muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse. Rapporten beskriver også hvordan studiekvalitetsrapporten fra 2007 er fulgt opp. Årsrapport om studiekvalitet 2008 har blitt gjort mindre repeterende og er forhåpentlig derfor mer lesevennlig. Den er lagt opp i en vitenskapelig form og er forsøkt gjort ennå mer analytisk. Det sistnevnte er noe NOKUT oppfordrer rapportene til å være. Ås, 9. september 2009 Siri Margrethe Løksa / Ole-Jørgen Torp studiedirektør Cecilie Mathiesen seniorrådgiver ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

5 Innholdsfortegnelse Forord..3 Innholdsfortegnelse 4 Tabelloversikt..5 Figuroversikt...7 Sammendrag 8 Summary.11 Innledning..15 Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene 17 - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet Utførte tiltak i 2008 og oppfølging videre fremover.19 2 Oppsummering Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i Videre satsningsområder og tiltak 24 3 Studiekvaliteten Kvalitetsområde 1: Inntak Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 2: Styring Vurdering av utført arbeid ogdatagru.nnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Kvalitetsområde 8: Kandidater Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer Appendix..115 Forkortelser brukt i rapporten 133 Referanser 135 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

6 Tabelloversikt Tabell 0.1 Tabell 0.2 Tabell 1.1 Tabell 1.2 Tabell 1.3 Tabell 1.4 Tabell 1.5. Tabell 1.6 Tabell 1.7 Tabell 1.8 Tabell 1.9 Tabell 1.10 Tabell 1.11 Tabell 1.12 Tabell 1.13 Tabell 1.14 Tabell 2.1 Tabell 3.1 Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 3.5 Tabell 3.6 Tabell 3.7 Tabell 3.8 Tabell 3.9 Tabell 3.10 Tabell 3.11 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best..16 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet og oppfølging i perioden Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå i perioden Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten 2005 høsten Antall utenlandske studenter i Norge, høsten Tallene er hentet fra DBHs web-baserte studentrapportsider...29 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter, per høsten Andel studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere i perioden Andel utenlandske studenter ved UMBs institutter, per høsten Antall studenter i Norge med innvandrerbakgrunn*, per 1. oktober Andel studenter med innvandrerbakgrunn* ved norske universiteter, per 1. oktober Utvikling i søkertall i NOM-opptaket i perioden Faglig fordeling av studenter som møtte opp, NOM-opptaket Oversikt over antall søkere ved UMB i perioden Oversikt over opptak av studenter ved UMB i perioden Konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer (NOM-opptaket) Antall studenter som har påbegynt en bachelorgrad ved UMB og som fortsatte på et masterprogram ved UMB i UMBs strategiske satsninger i Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB studieåret Klage på sensur ved UMB Emneporteføljens størrelse i antall emner og studiepoeng i studieårene Emnestørrelse i studiepoeng (sp) i Antall emner på ulike nivå.55 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden Resultater i emneevalueringer på faglig innehold i emnene i perioden Resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB i Resultater fra evaluering av Mastergradsarbeidet i perioden Eksamensform i studieårene , , og Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte og for alle universiteter totalt 68 Tabell 4.2 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren i Tabell 4.3 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB i Tabell 4.4 Kvinneandel i stillinger ved UMB, Tabell 4.5 Kvinneandel i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger ved UMB, Tabell 4.6 Emneansvarliges stillingstype i studieårene Gjelder de emneansvarlige som har registrert stillingstittel...70 Tabell 4.7 Vitenskapelig publisering ved UMB i Tabell 4.8 Kostnad og areal per student i perioden ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

7 Tabell 4.9 Tabell 4.10 Tabell 4.11 Tabell 5.1 Tabell 5.2 Tabell 5.3 Tabell 5.4 Tabell 5.5 Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Tabell 7.1 Tabell 7.2 Tabell 7.3 Tabell 7.4 Tabell 7.5 Tabell 7.6 Tabell 7.7 Tabell 8.1 Tabell 8.2 Tabell 8.3 Tabell 8.4 Tabell 8.5 Tabell 8.6 Tabell 8.7 Tabell 8.8 Tabell A1. Tabell A2. Tabell A3. Tabell A4. Tabell A5. Bibliotekets beholdning i Bibliotekets utlån, bestillinger og bruk av elektroniske informasjonsressurser i perioden FS-kurs...79 Resultater i emneevalueringer og trivselsundersøkelsen på studentenes vurdering av fysiske forhold og undervisningsrom generelt i perioden Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om psykososialt arbeidsmiljø i perioden Sosialkonsulentens hovedstatistikk Studentenes tilbakemeldinger fra trivselsundersøkelsen om velferd i perioden Antallet tilrettelagte eksamener og tiltak i kalenderåret Antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB i perioden Prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) i forhold til antallet studenter totalt 92 Antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere.98 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram...99 Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner..100 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram.101 Ekstern programevalueringskomité sine vurderinger og innspill på faglig nivå i studiene 5-årig master i landskapsarkitektur 102 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram 103 Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold i 2006, 2007 og 2008 fordelt på studieprogram..104 Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student Strykprosent i emner fordelt på lavere grad og mastergrad, samt strykprosent i gjennomsnitt i perioden Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan i perioden Gjennomsnittlig tid (antall semester (halve år) eller brutto/netto årsverk) på bachelor-, master- og doktorgrad (alle finansieringskilder) i perioden Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning ved UMB Antall avlagte doktorgrader ved UMB og andre universiteter og antall doktorgradsavtaler i perioden Andel doktorgradsstudenter med avtale som disputerte i kalenderåret..111 Benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. scientarum, PhD og Doctor philosophiae avhandlinger 112 Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IMT Oppsummering av oppfølgingstiltak ved IKBM 122 Påpekninger fra programevalueringer i 2007 (IMT og IKBM) rettet mot UMB sentralt.126 Gjennomføringsplan for revisjonsarbeidet av MINA ved IPM..127 Påpekninger fra MINA-programevaluering (IPM) i 2007 rettet mot UMB sentralt 128 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

8 Figuroversikt Figur 1.1 Figur 1.2 Figur 3.1a Figur 3.1b Figur 3.2 Figur 4.1 Utenlandske studenter fordelt på topp 10 nasjonaliteter..31 Fordeling på fylke og kjønn i NOM-opptaket 2008, oppmøtte studenter...37 Antallet for alle emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene...54 Antallet frie emner tilbudt i 2008 på de ulike nivåene...54 Fordeling av emner etter antall som har avlagt eksamen i emnet i Oversikt over dekning av trådløst nettverk på campus. 76 Figur 7.1 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder)...99 Figur 7.2 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram (hvor studenten er registrert i minst 3 måneder)..103 Figur 7.3 Totalt antall bachelorgrader og antall bachelorgrader med utenlandsopphold Figur 8.1 Figur 8.2 Figur 8.3 Antall semestre som kandidater (2-årig master, 3-årig bachelor, 5-årig master) bruker på oppnådd vitnemål Karakterfordeling for alle nivå og masteroppgaver ved UMB og sektoren totalt i Karaktersettingen på de ulike instituttene i ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

9 Sammendrag Årsrapport om studiekvalitet 2008 er en rapport til styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter og svarer til kravet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Årsrapport om studiekvalitet 2008 er utarbeidet av Studieavdelingen og inneholder: 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet Her beskrives utfordringene Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Oppfølging av noen andre utfordringer fra 2007 er også presentert. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2008 skal følges opp, diskuteres også. 2 Oppsummering Her gis et overblikk over oppnådde resultater og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. Nytt i år er at denne delen er skilt ut. 3 Studiekvaliteten For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås hovedtiltak. Denne delen inneholder også en oversikt over utført KSU-arbeid og datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse. Viktige utfordringer fra 2007, som ikke ble prioriterte for oppfølging eller jobbet med i 2008, er tatt med under fremtidige utfordringer. 4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer og spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene i 2008 med mere. Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Før behandling i Studienemnda (SN) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, undervisningsledere, studentstyret og sentrallederteamet. Nytt av i år er at Forskningsnemda (FON) har behandlet PhD-og forskningsrelaterte deler av rapporten. Det er også nytt av året at studenttinget har behandlet rapporten parallelt med SN og FON. Universitetsstyret prioriterer hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. UMB har gode uttalte mål i sine strategier og strategiske planer. UMBs ledelse har i 2008 hatt fokus på målstyring, og kvalitetssikringssystemet har i den sammenheng spilt en betydelig rolle også i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen. Integreringen av studiekvalitet i universitetets styringssystem (ledelsens kontroll og oppfølging av virksomheten) har vært tilfredsstillende. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

10 Det er igangsatt flere tiltak for å følge opp Årsrapport om studiekvalitet Fortsatt gjenstår det mye før alle forhold er korrigert, men oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2007 er: - Rapporten følger året, og de prioriterte oppfølgingene kunne gå rett inn i arbeidet med planer for kommende år (2009) - Oppfølgingen kan slik bedre ses i sammenheng med andre tiltak som er igangsatt eller planlagt igangsatt - Det kan tydeligere settes av ressurser til oppfølgingstiltakene - Ledelsen har fått et økt fokus på kvalitetsarbeidet og oppfølgingen av dette De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er: - Det bør utarbeides tiltaksplaner som behandles i Studienemda (SN), Forskningsnemde (FON) og Universitetsstyret (US) for å strukturere oppfølgingsarbeidet - Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet (fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006) På bakgrunn av årsrapportens vurderinger av studiekvaliteten ved UMB i 2008 anbefaler studiedirektøren universitetet å fokusere på følgende de neste årene: 1. Markedsføring, kommunikasjon og rekruttering (Inntak og styring) Inntak - Øke rekrutteringen til alle studier - Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn - Bedre rutinene for oppfølging av 1.prioritets søkere og de som får tilbud om studieplass - UMB skal promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede ( grønn ) der det er aktuelt - Bedre utnyttelsen av våropptaket - Utrede bruken og innføre betinget opptak høsten Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB - Flere lukkede studier (med venteliste) ved UMB - Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser Styring - Å bedre insentivene for samarbeid på tvers av instituttene om emner/program - UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse. Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid - Styrke kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene (2007) - Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre og handle i samsvar med disse - Utvikle bedre maler for rapportering (årlig til KSU og for avvik) og publisering av offisielle rapporter på UMB-weben 2. Undervisnings- og utdanningstilbudet - UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter - Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet - Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner - Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter - Starte intern evaluering av hele studieprogrammer via spørreundersøkelser, både underveis ved avslutning av programmer - Evaluere strategien for forebygging mot plagiering ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

11 - Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået 3. Forskerutdanningen - Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av PhD-utdanningen. - Bevisstgjøre hva doktorene skal brukes til i samfunnet - en 100% akademisk øvelse eller/og kvalifisering for et yrke? - Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet - Definere områder og innhold i PhD-program som UMB tilbyr( iht NOKUTs krav) 4. Akademiske resurser og studentstøtte - Finne ut av hvilke faktorer som er årsak til den skjeve fordelingen i andel kvinnelige søkere til vitenskapelige stillinger og lederstillinger og endre skjev kjønnsfordeling med et langsiktig rekrutteringspolitisk arbeid - Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver. - Bibliotekstjenesten har et forbedringspotensial avklare på hvilke områder - Studieveiledningen avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning og bruk dette i utlysningstekster - Å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger fra UMB 5. Læringsmiljø - Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene - Lage en total romplan i forbindelse med renovering, nybygg og erstatningslokaler, og vurdere rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter - Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverantør av EBA-ressurser) og forvalter (DSA) - Utvikle et bedre kantinetilbud 6. Internasjonalisering - Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB - Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte 7. Kandidater - Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i Kandidatenes internasjonale kompetanse er for flere av studieprogrammene begrenset og for flere av studieprogrammene er det uklart hvilken internasjonal kompetanse kandidatene besitter etter endt utdanning (2007) ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

12 Summary The Annual Report on the Quality of Education 2008 is a report to the board of the Norwegian University of Life Sciences (UMB). It is the sixth annual report on the quality of education, thus complying with the criteria issued by the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT). NOKUTS criteria state that the higher education institutions report annually to the board of the institution about the quality of the education and the quality (assurance) work, with overall assessment of educational quality and an overview of prioritising and measures in the quality work (annual report on the quality or similar). The quality assurance system for educational activities (KSU) divides the quality of education at UMB into three main areas: - Quality of admitted students (admission quality) - Quality of UMB's educational activities (educational quality) - Quality of UMB s graduates (graduate quality) These three main areas are in turn subdivided into eight quality areas, each with a set of key areas and indicators. The annual report is structured in line with/along these divisions. The Annual Report on the Quality of Education 2008 was prepared by the Department of Academic Affairs (Studieavdelingen) and contains: 1 Follow-up of the Annual Report on the Quality of Education This part describes the challenges given priority by the University Board as a follow-up of the previous Report on the Quality of Education, as well as the status of the follow-up activities. It describes how the followup work has been organised and what have been its major strengths. It discusses lessons learned as a basis for follow-up of the Annual report from Summing up The report gives an overview of the achieved results and the future challenges for each of the three main areas in KSU. A change from the 2007 Report is that this part has been prepared as a separate part. 3 Quality of the education For each of the eight quality areas, an evaluation of the quality and suggestions for main actions are given.this part also includes an overview of the KSU-work and background documentation. Data sources include the quality assurance system, local and national assessments, as well as oral and written reports. Students have contributed to most of these. 4 Appendices. These include the action matrices from the follow-up of programme evaluations and questions for the management dialogues and subject evaluations in The Report on the Quality of Education is primarily a tool for visualising and summarising UMB s work to improve the quality of education, and UMB's strengths and challenges in that respect. Before the Report is discussed in the Education Committee (SN) and finally approved by the University Board, it is submitted for comments among the heads of the departments, the heads of education at the departments and the university's central management team. This is the first time that the Student parliament has also been included in the discussion of the report. The University Board makes a list of areas that are to be followed up and given priority in the years to come. UMB s goals are well expressed in the university s strategies and strategic plans. The UMB management has in 2008 focused on goal based leadership, and in this regard the quality assurance system has played ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

13 an important role in improving the quality of education. Integration of education quality in the university s management system has been satisfactory. Regarding follow-up of the Annual report on the quality of education 2007, measures have been initiated within most of the areas mentioned by the report although a lot still remains. However, there is a 1-3 years perspective on the follow-up measures, and the work continues. The major strengths of the follow-up of the Annual report on the quality of education 2007 were: - The report follows the calendar year, thus the prioritised follow-up measures could be directly included in the work with plans for the coming year (2009) - In this way, it is easier to see the follow-up measures in connection with other measures initiated or planned initiated - Resources for the follow-up measures can be allocated in a better way - The management has got an increased focus on the quality work and follow-up of the quality work. The most important knowledge we gained from the follow-up process was: - Measure plans should be developed and discussed by the Education Committee (SN), the Research Committee (FON) and the University Board in order to structure to the follow- up work - In connection to this, it is important with motivation and ownership within the responsible unit (from Report on the quality of education 2005 and 2006) Based on the annual report's assessment of the quality of education at UMB in 2008, the Director of Academic Affairs recommends that UMB focuses on the following issues in the years ahead: 1. Marketing, communication and recruitment Acceptance - Improve student recruitment to all educational programmes - Strengthen recruitment to master's programmes and to higher level studies - Improve UMB s routines linked to the follow-up of 1 st priority applicants and individuals who receive a study offer - UMB shall promote its study programmes as especially environmentally related ( green ) when applicable - Improve the routines linked to the spring acceptance - Look into usage of conditional acceptance and introduce conditional acceptance from Autumn Increase the number of students that continue at UMB after they have finalised one-year nondegree studies - More closed studies (with waiting list) at UMB - Increase the number of applicants to PPU due to an increased number of study positions Management - Improve the incentives to stimulate cooperation between departments about subjects/programmes - UMB has no policy on rewarding teaching merits when an individual is employed or promoted. A portfolio system which documents employees pedagogical competence, teaching efforts and pedagogical development work should be developed - Strengthen the contact with employers and other relevant actors in society in order to ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

14 improve the relevance of the educational programmes - Implement ethical guidelines in the organisation and raise the awareness among the employees to make them act in coherence with the guidelines - Develop better templates for reporting (annually to KSU or in relation to deviation) and publishing of official reports at the UMB web 2. Teaching- and education offers - UMB shall continuously evaluate the number of study programmes and subjects related to the number of students - Improve the information to students before and during their masters thesis work - The students should get more training in oral and written presentations - Decrease the amount of overlapping themes in subjects by improved cooperation between teachers and departments - Start internal evaluation of study programmes using questionnaires, during and at the end of a programme - Evaluate the strategy for avoiding plagiarism - Consider whether the present level of mandatory activities within the various subjects are in accordance to the level one would like it to be on 3. The PhD education - Map and identify the improvement potential of the academic training- and research component of the PhD education - Making the students aware of how the doctors can be used in the society a 100 % academic study or/ and a qualification for an occupation - Improve the possibilities for new doctors to continue their careers at the university - Define the fields and content of the PhD programmes that UMB offers 4. Academic resources and student support - Identify the factors that gives the unequal distribution in the number of female applicants for scientific positions and leading positions, and change the uneven sex division with a long-term recruiting policy - Make available more time for publication and teaching at the cost of administrative tasks - The library service has an improvement potential clarify within what fields - Supervision of students clarify the competence needed to provide good student supervision and include these in job announcements - Establish a systematic electronic registration and publication of thesises from UMB 5. Learning environment - Increase the supply of colloquia rooms and flexible reading areas, and ensure a fair distribution of these between the departments - Develop a holistic room plan in connection with renovation, new buildings and replacement locations, and consider routines and responsibility for distribution of permanent reading places for master students - Clarify roles and responsibilities of ordering unit (department), coordinator (the Department of Academic Affairs), owner unit (deliverer) and trustee (DSA) - Develop a better canteen supply ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

15 6. Internationalisation - Increase the share of students participating in student exchange or study abroad programmes as a part of their UMB degree - Carry out a survey among students and staff to map the teaching quality of subjects that are taught in English 7. Graduate employment records - The reasons for not finishing education are unknown, and there are no surveys focusing on these matters carried out at UMB today. A survey exploring reasons for not finishing education is planned carried out in The international competence within several of UMB s study programmes is limited, and it is unclear to what kind of international competence the graduates have achieved at the end of their education. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

16 Innledning Bakgrunn for årsrapport om studiekvalitet Årsrapport om studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Tidligere rapporter har vært: 1) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2002 og vår ) NLH Årsrapport om studiekvalitet ) UMBs Årsrapport om studiekvalitet ) UMBs Rapport om studiekvalitet 2005 og ) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2007 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin reviderte Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ble vedtatt 17. desember 2008 [1]. Et av områdene som institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra er analyse, vurdering og rapportering. Der legges det vekt på: - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Studiekvalitetsrapporten er et svar på dette. Den er et viktig verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Før behandling i Studienemnda (SN) og Forskningsnemde (FON) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere, undervisningsledere ved instituttene, studentstyret og sentrallederteamet. Universitetsstyret prioriterer hvilke områder som skal følges opp de nærmeste år. UMBs mål for studiekvalitet Overordnede mål i UMBs strategiske plan var: UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer. Hovedmål for UMBs utdanningsstrategi er: UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets områder og bidra til samfunnets behov for bærekraftig utvikling. Utdanningen har et tydelig internasjonalt perspektiv. UMB skal fortsatt bidra til livslang læring og kompetanseheving i nærings- og samfunnsliv. Visjon for studentlivet på UMB er: UMB skal være et unikt universitetsmiljø der studentenes faglige og personlige utvikling preges av likeverd og samhold mellom studenter og ansatte, ansvarlighet og aktiv deltakelse i universitetsfellesskapet, og respekt og toleranse for kulturelt mangfold. ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

17 UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU) KSU har beholdt sin form fra Det arbeides kontinuerlig med KSU for å forbedre og forenkle systemet KSU deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder: - Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten) - Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten) Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen. Rapportens oppbygning Årsrapport om studiekvalitet 2008 inneholder: 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet Her beskrives utfordringene Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Oppfølging av noen andre utfordringer fra 2007 er også presentert. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2008 skal følges opp, presenteres også. 2 Oppsummering Her gis et overblikk over oppnådde resultater og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU. Nytt i år er at denne delen er skilt ut og har et sammendrag på engelsk. 3 Studiekvaliteten For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås hovedtiltak. Denne delen inneholder også, en oversikt over utført KSU-arbeid og datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse.viktige utfordringer fra 2007, som ikke ble prioriterte for oppfølging eller jobbet med i 2008, er tatt med under fremtidige utfordringer. 4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer og spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene i 2008 med mere. Om evalueringsresultater og tolkning av 6-punkt skala I de aller fleste evalueringene som gjengis i denne rapporten brukes det en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best. Denne skalaen anbefales fra QuestBack (online spørreundersøkelsestjeneste) sin side fordi den har en logisk stigning i poeng og kan relateres til karaktersystemet i videregående skole. I henhold til QuestBack bør resultatene fortolkes med et noe større område av skalaen på den dårlige siden [2]. I tabell 0.1 vises en fortolkning av resultatene i en 6-punkts skala som vi mener kan være naturlig for denne rapporten: Tabell 0.1 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best Resultat Score Meget bra 5,1-6,0 Bra 4,2-5,0 OK 3,1-4,1 Dårlig 2,2-3,0 Meget dårlig 1,0-2,1 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

18 Oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak 1.1 Studentprofil 1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 1.3 Søkning 1.4 Opptak 1.5 Faglig nivå ved opptak 1.6 Studiemotivasjon Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring 2.1 Strategier og planer for kvalitet 2.2 Belønning av kvalitet 2.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 2.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa 2.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU) 2.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.8 Personalplan 2.9 Miljøstyring 2.10 Styringsinformasjonssystem Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 3.1 Forskrifter 3.2 Utdanningssamarbeidet 3.3 Studieprogrammer 3.4 Emner 3.5 Livslang læring 3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 3.7 Faglig veiledning 3.8 Studiemateriell 3.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 3.10 Vurderingsformer Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte 4.1 Ansatte profil 4.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 4.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 4.4 Ressursbruk per studieplass 4.5 Studenttilgang til lærerkrefter 4.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 4.7 Bruk av IKT i undervisningen 4.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 4.9 Studentveiledning 4.10 Studieadministrative systemer ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

19 Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 5.1 Fysisk læringsmiljø 5.2 Psykososialt arbeidsmiljø 5.3 Velferd 5.4 Universell utforming 5.5 Individuell tilrettelegging Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning 6.1 Rekruttering til forskerutdanning 6.2 Omfang av forskerutdanning 6.3 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 6.4 Forskningsarbeidet 6.5 Faglig miljø 6.6 Spesialiseringstilbudet Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 7.1 Internasjonalt nettverk 7.2 Internasjonalt innhold i studiene 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB 7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 7.5 Internasjonalt campus Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater 8.1 Progresjon og gjennomføring 8.2 Kandidatenes faglige kompetanse 8.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 8.4 Kandidatenes yrkeskompetanse 8.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 8.6 Sysselsetting etter endt utdanning ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

20 1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet Utførte tiltak i 2008 og oppfølging videre fremover På grunnlag av rapporten fra 2007 vedtok Universitetsstyret (US) områder som skulle prioriteres for oppfølging de nærmeste 1-3 år. Disse er presentert i tabell 0.2, som også viser hvordan disse er fulgt opp i 2008, og hvordan de følges opp videre. Det er igangsatt flere tiltak, men fortsatt gjenstår det mye før alle forhold prioritert i 2007er korrigert. Oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter. Tabell 0.2 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet og oppfølging i perioden Tema Markedsføring og rekruttering Øke rekrutteringen til studier med for lav søkning Mange ulike tiltak for studier med realfagskrav Kommunikasjonmed samfunnet Undervisning Styrke rekrutteringen fra land og regioner med få søkere Markedsføre masterstudiene internt og eksternt for å øke søkningen Formalisere kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene Styrke studieveiledningen på instituttene Formalisere samarbeidet melom institutter for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsresurser Styrke lærernes kompetanse på IKT, fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant studenter og ansatte Undersøke doktorgradsstudentenes tilfredshet med ulike deler av PhD utdanningen Vurdere internfinansiering av PhD emner (400-emner) Påbegynt Forum forts. Fått innspill fra studentene om hvor det er svakheter Prorektors forum for undervisningsledere har startet opp dette arbeidet Prosjekt nedsatt av US Prøveprosjekt ved IPM Arbeidet videre må her sees i sammenheng med den nye kommunikasjons- og markedsføringslpanen som utarbeides høsten 2009 Fortsetter Utarbeide forslag til kompetanseog opplæringsplan SN må jobbe videre med dette Opplæringstiltak og besøk hos alle UU For alle instituttene. Planlagt tilfredshetsundersøkelse Planlegges Sette inn tiltak der kvaliteten ikke er tilfredsstillende Gjennomføres Innføres ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år:

B. Med bakgrunn i Årsrapport om studiekvalitet 2009 tilrår Studienemnda oppfølging av følgende områder de nærmeste 1-3 år: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SN-SAK NR: 47/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR:2003/133 Saksnummer: 47/2010 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

A. Universitetsstyret godkjenner Årsrapport om studiekvalitet 2009 som UMBs rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for 2009.

A. Universitetsstyret godkjenner Årsrapport om studiekvalitet 2009 som UMBs rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for 2009. US-SAK NR: 146/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR: 2010/1429 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Saksnummer: 146/2010

Detaljer

STUDIEKVALITETSSIKRINGSSYSTEMET VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) KVATITET SKAPES I MØTET MELLOM STUDENTER OG UMB

STUDIEKVALITETSSIKRINGSSYSTEMET VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) KVATITET SKAPES I MØTET MELLOM STUDENTER OG UMB STUDIEKVALITETSSIKRINGSSYSTEMET VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) KVATITET SKAPES I MØTET MELLOM STUDENTER OG UMB Cecilie Mathiesen seniorrådgiver i studiekvalitet OM PRESENTASJONEN Om

Detaljer

Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten

Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Universitetet for miljø- og biovitenskap Studieavdelingen våren 2010 Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten 1 Norske universitet og høyskoler har selv ansvaret for å sikre kvaliteten i sine

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Saksnummer: 61/2012 Studiekvalitetsrapporten 2010 og 2011. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1) Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011

Saksnummer: 61/2012 Studiekvalitetsrapporten 2010 og 2011. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1) Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 US-SAK NR: 61/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL, ELLEN GRANVIN ARKIVSAK NR: 2010/1429 Saksnummer: 61/2012 Studiekvalitetsrapporten

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Utkast Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011

Utkast Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 Utkast Årsrapport om studiekvalitet 2010 og 2011 ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET 2010 OG 2011 1 Innhold INNHOLD... 2 TABELLOVERSIKT... 5 TABELLOVERSIKT... 5 FIGUROVERSIKT... 6 STUDIEKVALITETEN 2010 OG 2011...

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2009

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2009 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Årsrapport om studiekvalitet 2009 Studieavdelingen, september 2010 1 Forord Årsrapport om Studiekvalitet 2009 er den syvende i rekken av studiekvalitetsrapporter

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Rapport om Studiekvalitet. 2005 og 2006

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Rapport om Studiekvalitet. 2005 og 2006 Universitetet for miljø- og biovitenskap Rapport om Studiekvalitet 2005 og 2006 Studieavdelingen 1 2 Innhold Innledning 5 Sammendrag med helhetsvurdering, styrker og utfordringer 7 Del 1. Vurdering av

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016

US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Utdanning. Universitetet skal i perioden: Etter- og videreutdanning:

Utdanning. Universitetet skal i perioden: Etter- og videreutdanning: Universitetet for miljø- og biovitenskap - Det levende universitet Strategi 2010-2013 Utdanning Universitetet skal videreføre og utvikle tverrfaglighet som et av særpregene ved utdanningen. For å opprettholde

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

ECVET European credit system for vocational education and training

ECVET European credit system for vocational education and training ECVET European credit system for vocational education and training Bakgrunn for ECVET Det europeiske samarbeidet om fagog yrkesopplæring betegnes ofte som Københavnprosessen. Formålet med dette samarbeidet

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Møte nr: 03/2013 Møtested: Møterom biblioteket Dato: 26.09.2013 Tidspunkt: 09:00-14:00

Fakultetsstyret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Møte nr: 03/2013 Møtested: Møterom biblioteket Dato: 26.09.2013 Tidspunkt: 09:00-14:00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Møte nr: 03/2013 Møtested: Møterom biblioteket Dato: 26.09.2013 Tidspunkt: 09:00-14:00 Til stede: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014

Saksnummer: 49/2013 Opptaksrammer studieåret 2013/2014 US-SAK NR: 49/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP OG OPPTAKSLEDER BENEDIKTE

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg

Dokumenter: a) Saksframlegg US-SAK NR: 131/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: CECILIE MATHIESEN ARKIVSAK NR: 2010/359 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Saksnummer: 131/2010

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

Vedlegg 1. Sammendrag fra Trivselsundersøkelsen 2007

Vedlegg 1. Sammendrag fra Trivselsundersøkelsen 2007 Vedlegg 1. Sammendrag fra Trivselsundersøkelsen 2007 Sammendrag Landsdekkende trivselsundersøkelser har vist at studentene på Ås er blant de som trives best på sitt studiested. Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011

for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011 Nyhetsbrev for studenter ved institutt for informatikk Nr. 2, April 2011 Dette nyhetsbrevet går til alle studenter ved institutt for informatikk (II); på bachelorprogram i datavitenskap, bachelorprogram

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Til: SFA ved Ann Kristin Egeli Fra: Per Einar Granum, instituttleder MatInf Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Innledning Hva bygger rapporten på? Rapporten bygger på

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Ellen Stenslie, PhD-representant i Forskningsutvalget 09. September, 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Orientering om samordna opptak ved NMBU US 44/2015 Orientering om samordna opptak ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektøren Saksbehandler(e): Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/01679 Vedlegg: 1. Pressemelding 2. Powerpoint-presentasjon

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6 Januar 2010 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Styret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Til stede: Navn Funksjon Representerer Frank Larsen Maria Olaisen

Styret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur. Til stede: Navn Funksjon Representerer Frank Larsen Maria Olaisen MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møte nr: 4/2014 Møtested: 3003 Dato: 27.11.2014 Tidspunkt: 10:00-13:15 Styret ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur Til stede: Navn Funksjon Representerer Frank Larsen Maria

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Status 26.01.2011. følger opp anbefalinger fra eksterne. undervisningskompetanse. arbeidssituasjon og. undervisningspersonalets.

Status 26.01.2011. følger opp anbefalinger fra eksterne. undervisningskompetanse. arbeidssituasjon og. undervisningspersonalets. Resultatmål Tiltak Ansvarlig Status tiltak 1. Tilby utdanning av høy kvalitet 1.1. Alle institutter har vedtatt oppfølgingsplaner 1.1.1. Instituttene følger opp anbefalingene fra Instituttledere, SN Fortløpende.

Detaljer

Visjon. Overordnede mål

Visjon. Overordnede mål Universitetet for miljø- og biovitenskap Norwegian University of Life Sciences Strategisk plan Strategic Plan 2005-2008 mat - natur - helse Strategisk plan 2005-2008 Visjon Universitetet for miljø- og

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer