Regional Monitor. FoU rapport nr. 2/2011. inkludering uføretrygd deltid omstilling. kvalifisering avvik frafall omsorgsvikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional Monitor. FoU rapport nr. 2/2011. inkludering uføretrygd deltid omstilling. kvalifisering avvik frafall omsorgsvikt"

Transkript

1 FoU rapport nr. 2/2011 Regional Monitor kvalifisering avvik frafall omsorgsvikt inkludering uføretrygd deltid omstilling oppvekst arbeid kultur helse aktiviteter opplevelser impulser demens psykisk helse kreft livskvalitet

2

3 Tittel Forfattere Regional Monitor Anne Lene Dale, Thore K. Karlsen, Helge Røed, Torbjørn Hodne, Arild Vangstad Rapport FoU-rapport nr. 2/2011 ISBN-nummer Trykk ISBN-nummer Pdf ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4

5 Biografi av forfatterne Agderforskning

6

7 Forord 1 Sørlandet er for tiden inne i en god fase med økonomisk vekst. Regionen vår har fått universitet og er i økende grad en kunnskapsregion. Landsdelen har økt tilflytting både av nordmenn og internasjonale arbeidstakere med kompetanse. Vi har en globalt orientert verdensledende prosessindustri og en leverandørindustri i verdensklasse som har organisert seg i viktige nettverk som NODE og Eyde-nettverket. Sørlandet er på gründertoppen, og holder posisjonen som Norges ledende eksportregion. Alt dette skal vi være stolte av! Agderforskning dokumenterer i denne rapporten at egdene også opplever å ha høy livskvalitet, god egenvurdert helse og at de aller fleste er godt fornøyd. Det er gledelig! Noen perspektiver fra denne rapporten er tidligere presentert for Agderbenken i Stortinget, for regionens ordførere og for et felles fylkesting i februar. Rapporten dokumenterer sammenhenger mellom innsats og resultater i skolen, og tar opp viktige tema som arbeidsmarkedets betydning for levekår generelt, og uføre og likestilling spesielt. Sørlandet er også en sårbar region. En positiv utvikling er ikke gitt. Helhetlig innsats og samarbeid på tvers av sektorer trengs. Sørlandet har et høyt antall uføre. Men når arbeidsmarkedet blir bedre, går andelen uføre ned og andelen kvinner som arbeider deltid går ned. Politikken må ha fokus på å skape gode muligheter for alle i hele regionen. Dette krever en aktiv næringspolitikk for å utvikle varierte arbeidsmarkeder, en sterk røst om behovene for bedre infrastruktur og kommunikasjon, og satsing på skole, utdanning og en god oppvekst for alle. Nye omstillingsprosesser vil komme. Utvikling av et variert og godt arbeidsmarked kan bidra til å dempe konsekvensene. Vi må ha fokus på levekår, likestilling og tidlig innsats, og sikre at flest mulig er rustet for å takle nye omstillinger. Når de store etterkrigskullene blir pensjonister, vil det prege alle kommunenes økonomi. Innovasjon i offentlig sektor trengs for å sikre gode omsorgsløsninger innen begrensede økonomiske rammer. Vi må finne effektive løsninger for organiseringen av hele helse- og omsorgsfeltet som kan gi god livskvalitet for eldre også i framtida. Agderforskning dokumenterer at utgangspunktet er godt: De fleste eldste blant oss er godt fornøyd med egen situasjon, de er aktive i fritidsaktiviteter, og de er ikke ensomme. Tittelen Med overskudd til å skape har en dobbelt betydning. For det første må vi ha en sterk økonomi, som også er bærekraftig i et klimaperspektiv. For det andre må vi innrette oss slik at flest mulig får overskudd til å skape til å bidra. Agderforsknings dokumentasjon av levekårene til uføre og arbeidsledige er viktig. Årsakene er sammensatt. Arbeidsmarkedet har stor betydning, men vi må også sikre at alle barn får en god oppvekst. Tidlig innsats må prioriteres høyt. Det handler om å gi trygghet for alle, og gode muligheter for alle til å delta i sosiale fellesskap. Agderforskning går rett på sak og analyserer levekårsproblemene vi vet vi har, og forteller oss om årsakene. Selv om ikke alle tema er med, synes vi Agderforskning har levert god og nyttig kunnskap om sentrale temaer i Regionplan Agder Dette er perspektiver som gir oss verdifull innsikt for å skape god politikk. Thore Westermoen (KrF) Fylkesordfører Vest-Agder Laila Øygarden (AP) Fylkesordfører Aust-Agder 1 Rapporten er forsinket, i mellomtiden har det vært valg. Vi har likevel valgt å beholde forordet til fylkesordførerne Thore Westermoen og Laila Øygarden, de har begge hatt et stort engasjement for dette arbeidet som vi er takknemlige for. i

8 Innholdsfortegnelse Agderforskning FORORD... I SAMMENDRAG... X INNLEDNING LIVSKVALITET, HELSE OG ENSOMHET I AGDER OM UNDERSØKELSEN OG UTVALGET HELSE, ENSOMHET OG LIVSKVALITET HOVEDTREKK Livskvaliteten er høy og helsa er god i Agder LIVSKVALITET, HELSE OG ENSOMHET. KJØNN, ALDER Gifte og samboere har høyest livskvalitet og er minst ensomme Helse, livskvalitet og ensomhet. Utdannelse Helse, livskvalitet og ensomhet. Arbeid Helse, livskvalitet og ensomhet. Økonomi Helse, livskvalitet og ensomhet. Religion Oppsummering: de fleste har det bra i Agder HELSE, LIVSKVALITET OG ENSOMHET. HELSEPLAGER Variasjoner i helse og tilknytning til arbeidslivet Kols, diabetes og kreft. Egenopplevd helse, livskvalitet og ensomhet De unges» helseplager: angst eller depresjoner, migrene Ryggplager NEGATIVE ERFARINGER I OPPVEKSTEN Erfaringer i oppveksten og arbeidstilknytning Erfaringer i oppveksten og sivilstand Erfaringer i oppveksten. Helse, livskvalitet og ensomhet TOBAKK, ALKOHOL OG KOSTHOLD I AGDER Dagligrøykere og daglig bruk av snus Røyking og snusbruk. Sivilstand, arbeid og utdannelse Færre kristne dagligrøykere og snusbrukere Velutdannede, etablerte par drikker mest alkohol Kristne røyker og drikker mindre Frukt og grønnsaker Brus og godteri TRENING OG MOSJON Aktiv deltakelse i fritidsaktiviteter Benyttelse av kulturtilbud Oppsummering HELSE OG OMSORG NY KOMMUNEROLLE MED NYE OPPGAVER Fokusområder for Samhandlingsreformen Økt behandling i kommunene Nye oppgaver for legene HELSETILSTANDEN I AGDERFYLKENE FORVENTET ØKNING I LIVSSTILSRELATERTE SYKDOMMER Diabetes Kreft Kols Demens Slag SJELDNE SYKDOMMER OG FUNKSJONSHEMMINGER, MULTIFUNKSJONSHEMMEDE BARN OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Psykiske lidelser og andre lite påaktede sykdommer RESSURSBRUK I DEN KOMMUNALE HELSESEKTOREN Nøkkeltall for kommunenes utgifter til pleie og omsorg Individuell plan ii

9 2.6 HJEMMEHJELPSTJENESTE ELLER INSTITUSJON? OPPSUMMERING, KONSEKVENSER OG ANBEFALINGER NOEN ANBEFALINGER BARN OG UNGDOMS OPPVEKST-VILKÅR I AGDER-FYLKENE INNLEDNING OM MODELLEN Målsetting og innsatsfaktorer i kvalifiseringskjeden Resultater ved avgang grunnskole Gruppestørrelser i barne- og ungdomsskolen Barnehagedekning Barnehagepersonalets utdanning NOEN SAMMENHENGER Spesialundervisning og gjennomsnittspoeng Innsatsfaktorer og gjennomsnittspoeng Gruppestørrelse Unge uføretrygdete KORT OPPSUMMERING MODELLER FOR ORGANISERING AV DEN KOMMUNALE KVALIFISERINGSKJEDEN Klassisk modell Alternativ modell ARBEID OG LEVEKÅR I AGDER INNLEDNING AGDER I ARBEID NYE JOBBER I AGDER STØRST VEKST I PRIVAT SEKTOR Oppsummering INNTEKTER I AGDER-FYLKENE Oppsummering UTENFOR ARBEIDSLIVET I AGDER Arbeidsledighet i Agder-fylkene Oppsummering UFØRETRYGDING I AGDER-FYLKENE ÅRSAKER TIL UFØRETRYGDING I AGDER? Omstillinger i næringslivet Likestilling Lav mobilitet Alderssammensetningen i befolkningen ET ARBEIDSMARKEDSPERSPEKTIV PÅ UFØRETRYGDING NASJONAL SAMVARIASJON ARBEIDSMARKED - UFØRETRYGDING Arbeidsmarkedets størrelse Variasjonsbreddene i arbeidsmarkedet Oppsummering: ARBEIDSMARKED OG UFØRETRYGDING I AGDER Oppsummering: LEVEKÅR I ULIKE REGIONER I AGDER-FYLKENE ØSTRE AGDER KRISTIANSAND-REGIONEN LISTER-REGIONEN Lindesnesregionen Setesdal-regionen KOMMUNALE OG REGIONALE STRATEGIER FOR BEDRE LEVEKÅR KVINNER SOM ARBEIDER DELTID PÅ SØRLANDET HVEM ER DE? OM UTVALGET I SPØRREUNDERSØKELSEN ELDRE KVINNER ARBEIDER DELTID iii

10 5.3 FLEST KVINNER SOM ER GIFT, HAR LAV UTDANNELSE OG INNTEKT ARBEIDER DELTID STORE GEOGRAFISKE FORSKJELLER I AGDER KRISTNE KVINNER UTEN UTDANNELSE ARBEIDER MEST DELTID ÅRSAKER TIL DELTIDSARBEID VARIERER FLERE KVINNER VIL ARBEIDE MER PÅ SØRLANDET SOM ELLERS I LANDET OPPSUMMERING LIKESTILLING I AGDER. BÅDE STRUKTUR OG KULTUR? OM LIKESTILLINGSINDEKSEN OG OM REGIONALE FORSKJELLER Klar statistisk sammenheng mellom likestilling og næringsstruktur Bykommuner, industrikommuner og utkantkommuner Næringsstruktur påvirker grad av likestilling i Agder OM LIKESTILLINGSINDEKSEN - STRUKTURELLE RAMMER OG LOKALE TILPASNINGER NÆRINGSSTRUKTUR AVGJØR KJØNNSBALANSEN I ARBEIDSMARKEDET Østlandet og Finnmark har mest kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet Lite kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet i Agder Bykommuner har flest kvinner og menn med høyere utdannelse ELEVERS UTDANNINGSVALG PÅVIRKES AV FORELDRES UTDANNINGSNIVÅ BYKOMMUNER OG UTKANTKOMMUNER FÅR FLEST POENG FOR DELTIDSARBEID ØSTLANDET OG VESTLANDET ER BEST PÅ FEDREKVOTE UTKANTKOMMUNER FÅR MEST POENG FOR INNTEKTSNIVÅ UTKANTKOMMUNER HAR FLEST KVINNELIGE LEDERE Menn arbeider mest i industrikommuner TO INDIKATORER REFLEKTERER IKKE NÆRINGSSTRUKTUREN Trøndelag og Sogn og Fjordane er best på barnehage Kvinner i kommunestyret jevn geografisk fordeling LIKESTILLINGSORIENTERING ELLER STRUKTURELLE TREKK VED ARBEIDSMARKEDET? HVILKE INDIKATORER HAR STØRST INNFLYTELSE OG HVORDAN VIRKER DE? ÅRSAKER TIL HØY OG LAV SKÅR I AGDER KONKLUSJON ÅRSAKER TIL HØY OG LAV GRAD AV LIKESTILLING I AGDER Indikatorer som best forklarer variasjon i likestillingsgrad i Agder Indikatorer som ikke forklarer variasjon i likestillingsgrad i Agder Hva forklarer lav likestillingsgrad i Agder i forhold til andre regioner? Strategier for likestilling i Agder VEDLEGG VEDLEGG KAPITTEL 2. HELSE OG OMSORG VEDLEGG KAPITTEL 3. BARN OG UNGDOMS OPPVEKSTVILKÅR I AGDER-FYLKENE VEDLEGG KAPITTEL 4. ARBEID OG LEVEKÅR I AGDER VEDLEGG KAPITTEL 6. LIKESTILLING LITTERATURLISTE KAPITTEL 1: LIVSKVALITET, HELSE OG ENSOMHET I AGDER ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV KAPITTEL 2: HELSE OG OMSORG KAPITTEL 3: HELSE OG OMSORG KAPITTEL 4 BARN, UNGDOM OG OPPVEKSTVILKÅR I AGDER-FYLKENE KAPITTEL 5: KVINNER SOM ARBEIDER DELTID PÅ SØRLANDET HVEM ER DE? KAPITTEL 6: LIKESTILLING PÅ AGDER. BÅDE STRUKTUR OG KULTUR FOU INFORMASJON iv

11 Tabeller Tabell 1. Agder, hele landet. Kristne og ikke-kristne etter kjønn. Prosent (antall) Tabell 2. Agder.Har du hatt noen av følgende problemer i oppveksten? Prosent, (antall) Tabell 3. Agder og hele landet. Drikker aldri etter alder. Prosent Tabell 4. Antall innleggelser i sykehus, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner i Sørlandet sykehus HF sitt opptaksområde Tabell 5. Nye krefttilfeller Aust- og Vest-Agder pr personer Tabell 6. Beregnet antall individer i Agder med diabetes, kreft, kols, demens og slag basert på landsfordeling. Antall og prosent. Avrundet til nærmeste Tabell 7. Arbeidsplasser totalt i 2002 og 2009 i Aust- Agder Tabell 8. Arbeidsplasser totalt i 2002 og 2009 i Vest- Agder Tabell 9. Private arbeidsplasser totalt i 2002 og 2009 i Aust-Agder Tabell 10. Private arbeidsplasser totalt i 2002 og 2009 i Vest-Agder Tabell 11. Inntekter i husholdningene i Agder Tabell 12. Arbeidsmarkedet i februar 2011 (Kilde NAV) Tabell 13. Uførepensjon - andel av befolkningen (kilde: NAV) Tabell 14. Uføreandel pr. kommune i 2009 i Aust-Agder Tabell 15. Uføreandel pr. kommune i 2009 i Vest- Agder Tabell 16. Jobbavgang/jobbtilgang i prosent perioden 1997/98 og perioden 2002/ Tabell 17. Arbeidsplasser i Aust-Agder, tertial sysselsetting og andel uføretrygdede Tabell 18. Arbeidsplasser i Vest-Agder, tertial sysselsetting og andel uføretrygdede Tabell 19. Pendlingsstrømmer i Østre-Agder 2009 (kilde SSB- Agderforskning) Tabell 20. Pendlerstrømmer i Knutepunkt Sørlandet Tabell 21. Pendlingsstrømmer i Listerregionen Tabell 22. Pendlingsstrømmer i Lindesnesregionen Tabell 23. Pendlingsmønster i Setesdal Tabell 24. Korrelasjonsmål for en kommunens næringsstruktur og poeng for kjønnsbalanse: Tabell 25. Indikatorer som måler struktur, orientering eller en kombinasjon Tabell 26. Utvalgte kommuner. Variasjoner i deltidsarbeid og poeng for deltidsarbeid Tabell 27. Kristiansand. Poeng, samt differanse til median og til Oslo Tabell 28. Grimstad. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 29. Arendal. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 30. Lillesand. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 31. Risør. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 32. Valle. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 33. Vegårdshei. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 34. Åmli. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 35. Tvedestrand. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 36. Mandal. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 37. Søgne. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 38. Evje og Hornnes. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 39. Bykle. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 40. Farsund. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 41. Lyngdal. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 42. Flekkefjord. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 43. Birkenes. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 44. Froland. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 45. Bygland. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 46. Gjerstad. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 47. Iveland. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 48. Songdalen. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 49. Åseral. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 50. Kvinesdal. Poeng, differanse i forhold til median og Kr.sand v

12 Tabell 51. Sirdal. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 52. Vennesla. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 53. Audnedal. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 54. Lindesnes. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 55. Marnardal. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Tabell 56. Hægebostad. Poeng, differanse til median og til Kristiansand Figurer Figur 1. Egenopplevd helse, Agder og hele landet. Prosent... 6 Figur 2. Meget og eller god helse. Agder og hele landet. Prosent... 7 Figur 3. Agder. Utdanningsnivå og helse, livskvalitet og ensomhet. Prosent Figur 4. Agder. Ofte ensom, dårlig helse og dårlig livskvalitet etter tilknytning til arbeidslivet. Prosent... 9 Figur 5. Agder. Helse, livskvalitet og ensomhet. Økonomi. Prosent Figur 6. Andel kristne og ikke-kristne i Agder, geografisk fordeling. Prosent Figur 7. Agder. Vanlige helseplager etter alder. Prosent Figur 8. Agder. Vanlige helseplager etter arbeidstilknytning. Prosent Figur 9. Helse, livskvalitet og ensomhet. Ulike helseplager. Prosent Figur 10. Agder. Erfaringer i oppveksten og tilknytning til arbeidslivet. Prosent Figur 11. Agder. Erfaringer i oppveksten. Forskjeller mellom gifte, skilte og enke/enkemenn. Prosent Figur 12. Erfaringer i oppveksten og helse, livskvalitet og ensomhet Figur 13. Røykere og snusbrukere i Agder og hele landet. Prosent Figur 14. Agder og hele landet. Røykere og snusbrukere etter alder. Prosent Figur 15. Agder. Kristne og ikke-kristne og inntak av alkohol. Prosent Figur 16. Agder og hele landet. Trening og mosjon etter alder. Prosent Figur 17. Agder. Fordeling fritidsaktiviteter kvinner og menn. Prosent Figur 18. Agder. Fritidsaktiviteter etter alder Figur 19. Agder. Kulturbruk blant ulike grupper. Prosent Figur 20. Agder. «Fornøyd med kulturtilbudet der du bor?». Prosent Figur 21. Kulturbruk og egenopplevd helse, livskvalitet og ensomhet. Prosent Figur 22. Demografisk utvikling i Norge Figur 23. Fylkesbarometer for helsetilstanden i Aust-Agder Figur 24. Fylkesbarometer for helsetilstanden i Vest-Agder Figur 25. Fordeling av barn fra Vest-Agder inntatt i Habiliteringstjenesten for barn og unge, HABU, ved Sørlandet Sykehus HF i prosent av barnepopulasjonen Figur 26. Antall mottakere av hjemmetjenester etter alder (SSB) Figur 27. Eldrebølgen. Endring fra foregående år i antall personer 80 år og eldre, og for befolkningen som helhet SSB Figur 28. Netto driftsutgifter pleie- og omsorg pr. innbygger 67 år og over. Landsgjennomsnitt: kroner Figur 29. Innbyggere 80 år og over i institusjon eller bolig med heldøgns bemanning. Landsgjennomsnitt 18,9 prosent Figur 30. Tidsbegrenset opphold på sykehjem. Landsgjennomsnitt: 21,1% Figur 31. Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc Figur 32. Nettoutgift pleie- og omsorg pr innbygger 80 år og over, fratrukket hjemmetjenestebrukere under 67 år Figur 33. Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Figur 34. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Figur 35. Andel brukere med individuell plan. Landsgjennomsnitt: 10,8 % Figur 36. Vedtakstimer pr. uke brukerne av hjemmetjenesten 67 år og over Figur 37. Mottakere av hjemmetjenester i Agder (SSB/Kostra 2011) Figur /2010. Ungdomsuførhet og mottak av kommunale hjemmetjenester Figur 39. Andelen av aldersgruppen i institusjon 2007 og vi

13 Figur 40. Andelen av aldersgruppen med hjemmetjenester Figur 41. Pleie i institusjon og bruk av hjemmebaserte tjenester for kommunene i Agder Figur 42. Utviklingen av institusjonsbasert pleie for gruppa over 80 år i kommunene i Agder Figur 43. Utviklingen av bruken av hjemmebaserte tjenester for populasjonen over 80 år i kommunene i Agder Figur Summen av tjenestebruk i aldersgruppa over 80 år i kommunene i Agder Figur Utviklingen av samlet bruk av pleietjenester år Figur Utviklingen av samlet bruk av pleietjenester over 80 år Figur 47. Kvalifiseringskjeden Figur 48. Gjennomsnittspoeng ved avgang fra grunnskole - best og dårligst score i begge fylker i Figur 49. Variasjon i gjennomsnittlig gruppestørrelse i barne- og ungdomsskolene i Vest-Agder Figur 50. Høyest og lavest dekningsgrad for barnehager i kommunene i Aust og Vest Agder for 2-åringer og for 3 5 åringer i Figur 51. Andelen styrere/pedagogiske ledere og andelen assistenter med godkjent utdanning i utvalgte kommuner i Agder i Figur 52. Antall barn per ansatt med godkjent utdanning som førskolelærer i kommunene med flest og færrest barn per ansatt i Figur 53. Unge uføre i utvalgte Agderkommuner i Figur 54. Omfang av barnevernstiltak i kommunene alle typer kommunale tiltak i Figur 55. Omfang av spesialundervisning i andel av elevene for Kommuner med høyest og lavest andel Figur 56. Utviklingen av spesialundervisning i Agder Figur 57. Endringer i karakterer i kommuner med høyest og lavest forbedring i karakterene Figur 58. Endringer i omfang av spesialundervisning og gjennomsnittspoeng ved avgang grunnskole i perioden i kommunene i Agder Figur 59. Karakterer og barnehagedekning Figur 60. Gjennomsnittsgruppestørrelse i 2006 og gjennomsnittspoeng ved avgang grunnskole i 2009 i kommunene i Agder Figur 61. Uføretrygding og poeng ved avgang grunnskole i kommunene i Agder i Figur 62. Arbeidets betydning for levekår Figur 63. Utvikling i arbeidsplasser fordelt på sektor Figur 64. Sammensetning av arbeidsplasser fordelt på sektor Figur 65. Arbeid og levekår Figur 66. Årsaker til uføretrygdede Figur 67. Ressurser Figur 68. Uføreandel og arbeidsmarked - arbeidsplasser av befolkning år Figur 69. Uføreandel og arbeidsmarked - tertiærarbeidsplasser (uten kommune) av befolkning år. 103 Figur 70. Jobbtilbud i prosent av befolkning i Agder kommuner med høgest uføreandel Figur 71. Arbeidsplasser i forhold til befolkning i Østre Agder år (tall i %) Tall i rødt er andel tertiærnæring minus kommunal sysselsetting (tall i prosent) kilde SSB Figur 72. Arbeidsplasser i forhold til befolkning år i Kristiansands-regionen (tall i %) Tall med rødt er andel tertiærnæring minus kommunal sysselsetting (tall i %) Figur 73. Arbeidsplasser i forhold til befolkning i Listerregionen år (tall i %) i Listerregionen Tall med rødt er andel tertiærnæring minus kommunal sysselsetting (tall i %) Figur 74. Arbeidsplasser i forhold til befolkning i Lindesnesregionen år (tall i %) Figur 75. Arbeidsplasser i forhold til befolkning i Setesdalsregionen, år (tall i %) Tall med rødt er andel tertiærnæring minus kommunal sysselsetting (tall i %) Figur 76. Agder og hele landet. Kvinners deltid etter alder Figur 77. Agder. Arbeidstid etter antall barn Figur 78. Agder, hele landet. Kvinners deltid, med og uten høyere utdannelse Figur 79. Kvinner i Agder. Differanse by og land for heltid og deltidsarbeid Figur 80. Kvinner i Agder og hele landet. Kristne og ikke-kristne, heltid og deltid Figur 81. Agder og hele landet. Kristne kvinner, fordeling by og land Figur 82. Kristne vs. ikke kristne kvinner i Agder og hele landet. Heltid, deltid, utdannelse Figur 83. Årsaker til kvinners deltidsarbeid i Agder vii

14 Figur 84. Kvinner i Agder som arbeider heltid og kvinner på deltid som har svart annet. Prosent Figur 85. Antall kommuner fylkesvis i den mest og minst likestilte halvparten av norske kommuner Figur 86. Kommunene i Agder. Likestillingsgrad og omfanget av tjenestesektoren Figur 87. Antall kommuner fylkesvis med best og dårligst kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet Figur 88. Sammenheng mellom likestilling, tjenestesektor og kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet Figur 89. Menns utdanningsnivå. Antall kommuner fylkesvis over og under medianen Figur 90. Antall kommuner fylkesvis med mest og minst poeng for utdanningsnivå Figur 91. Antall kommuner fylkesvis med mest og minst kjønnsbalanse i utdanningsprogram Figur 92. Antall kommuner fylkesvis med mest og minst poeng for deltidsarbeid Figur 93. Kvinners deltid i Agder (prosent) og andel tertiærnæring Figur 94. Antall kommuner fylkesvis i den beste og dårligste halvdelen for fedrekvote Figur 95. Antall kommuner fylkesvis med flest og færrest poeng for brutto inntekt: Figur 96. Antall kommuner fylkesvis med størst og minst andel kvinnelige ledere: Figur 97. Agder. Tjenesteytende næringer og andel kvinnelige ledere Figur 98. Antall kommuner fylkesvis i beste og dårligste halvdel for barn i barnehage Figur 99. Antall kommuner fylkesvis med flest og færrest kvinner i kommunestyret: viii

15 ix

16 Sammendrag Agderforskning Rapporten er delt inn i 6 kapitler der vi analyserer ulike tema som er relevante for levekår og velferd i Agder. Rapporten omfatter ikke all statistikk som er relevant på feltet, vi har foretatt et utvalg av kjente levekårsutfordringer i Agder og som også er definert som viktige prioriteringer i Regionplan Vi har foretatt analyser av tilgjengelig statistikk fra ulike kilder som NAV, Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet og i tillegg gjennomført en spørreundersøkelse om folkehelserelaterte spørsmål. Kapittel 1: Helse, livskvalitet og ensomhet i Agder I kapittel 1 presenterer instituttsjef Anne Lene Dale funn fra spørreundersøkelsen om helse, livskvalitet og ensomhet i Agder. Undersøkelsen ble på oppdrag fra Agderforskning gjennomført via telefonintervju i februar 2011 av Synovate Norge. For det første avdekket undersøkelsen at Agder generelt ikke skiller seg i særlig grad fra landet for øvrig når det gjelder egenopplevd helse, livskvalitet eller ensomhet. Flere eldre er fornøyd med sin egen helse i Agder enn i resten av landet, og færre yngre er det. Et overveiende stort flertall av befolkningen opplever likevel å være ved god helse, ha høy livskvalitet og i liten grad være ensomme. For det andre avdekket undersøkelsen store forskjeller mellom ulike sosiale grupper. Den største forskjellen fant vi mellom mennesker som er i arbeid versus mennesker som ikke er det. Mennesker som er trygdet opplever å ha svakere helse, lavere livskvalitet og flere opplever ofte ensomhet. Utdanningsnivå spiller en rolle for helse og livskvalitet, men ikke for ensomhet. Religion gjør det ikke. For det tredje fant vi at negative erfaringer i oppveksten har stor betydning for forskjeller i livskvalitet i voksen alder. Mennesker som er trygdet har i langt større grad enn andre vært utsatt for mobbing, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. 36 prosent av de trygdete har opplevd mobbing i oppveksten, mot 12 prosent av de øvrige i utvalget. 11,7 prosent har blitt utsatt for omsorgssvikt mot 3,5 prosent av de øvrige. 9,6 prosent av de på trygd har opplevd seksuelle overgrep mot 2,2 prosent blant de øvrige respondentene. Tallene viser at en god oppvekst er viktig for funksjonsevnen senere i livet og bekrefter blant annet konklusjonene fra Agderforsknings rapport Et liv jeg ikke valgte som er en omfattende kvalitativ studie av unge uføre i fire fylker (Jentoft og Olsen 2009). Det er ingen grunn til å anta at Agder skiller seg fra resten av landet på dette punkt. For det fjerde fant vi store forskjeller mellom ulike sosiale grupper når det gjelder røyking, inntak av alkohol og i kosthold. Våre tall indikerer at det er mange unge som røyker i Agder sammenliknet med resten av landet, men at andelen kvinnelige røykere har gått ned. Det er også langt flere avholdsmennesker i Agder enn i resten av landet. Kvinner drikker mindre enn menn, gifte drikker mer enn enslige. Personer med høy inntekt drikker også mer. Vi finner også sosiale forskjeller når det gjelder inntak av grønnsaker og hvor ofte barna får godteri hjemme. For det femte avdekker undersøkelsen at egdene holder seg i form og mosjonerer mye, minst like mye som i resten av landet. Det gjelder også de eldre. Det er også store forskjeller blant dem som benytter seg av kulturtilbud og som deltar i frivillige aktiviteter og deres egenopplevde livskvalitet og helse. Kulturelt og fysisk aktive mennesker opplever å ha bedre helse enn andre. Kapittel 2. Helse og omsorg I kapittel 2 presenterer forsker Torbjørn Hodne et utvalg tilgjengelig statistikk innen helse og omsorgsfeltet. I tillegg presenteres tall for den demografiske utviklingen og variasjoner mellom kommunene for utvalgte helsetilbud. x

17 Agder skiller seg ikke nevneverdig fra landssnittet når det gjelder de fleste somatiske sykdommer, men har et noe høyere antall med psykiske lidelser enn landsgjennomsnittet. I forhold til landsgjennomsnittet kommer Agder dårlig ut på enkelte helseindikatorer som røyking, kreft, selvmord og barns tannhelse. Kapittelet presenterer også relevant statistikk over kommuneressursbruk innen pleie- og omsorgtjenesten. Kapittel 3 Kvalifiseringskjeden: om innsats og resultater i skolen I kapittel 3 analyserer seniorforsker Thore Karlsen tilgjengelig statistikk for ulike innsatsfaktorer i skolen som spesialundervisning, antall lærere per elev og klassestørrelse for alle kommunene i Agder. Omfanget av innsatsen blir målt mot resultatene i grunnskolen og andeler frafalne i videregående skole på kommunenivå. Resultatene i grunnskolen måles også mot antall barn som har gått i barnehage i kommunen. Karlsen finner klare sammenhenger mellom barnehagedekning, ressursbruk i skolen og grunnskoleresultater på kommunenivå. Karlsen finner også klare statistiske sammenhenger mellom resultater i grunnskolen og andeler unge uføre i kommunene. Karlsen presiserer at sammenhengene er statistiske og at det ikke dreier seg om årsaksforklaringer for et enkelt individ. Andre studier viser for eksempel at effekten av spesialundervisning ikke er spesielt stor for den enkelte mottaker av slik undervisning, men at spesialundervisning kan bidra til bedre resultater for klassemiljøet. Når enkelte elever jevnlig tas ut bedres det generelle læringsmiljøet (Nordahl 2009). Karlsens funn bekreftes av annen forskning, blant annet Nordahl 2001, 2005, Han har gjort et analytisk grep der han sammenlikner innsatsfaktorene i skolen med ulike produksjonsledd i industrien, og kaller modellen kvalifiseringskjeden. Skolen produserer altså kompetanse hos elevene, som skal kvalifisere seg til videre studier eller arbeid. Det betyr ikke at utdanning og kunnskapsutvikling skjer etter den samme lest som industriell produksjon, modellen er likevel egnet til å forstå strukturen i dagens utdanningsprosjekt. Modellen må forstås som en modell av de virkemidlene samfunnet setter inn for å sikre både det enkelte barns og samfunnets framtidige velferd. Han gjør et poeng av at for industrielle prosesser, der avvikene i ett ledd gjerne innebærer endringer i innsatsen for dette leddet, overlates oppfølgingen av avvik i skolen til det påfølgende ledd. I kvalifiseringskjeden overlates avvikshåndteringen med andre ord til den produksjonsenheten som kommer etter i kjeden: Barneskolen retter opp feil fra barnehagene, ungdomsskolene fra barneskolene og videregående skole fra ungdomsskolene. Mellom disse enhetene er det liten eller ingen tilbakemelding (Nordahl 2001, 2005, 2009). Man kommer derfor i en situasjon der tiltakene settes inn for sent. En mer strømlinjeformet tilnærming der hvert ledd selv må endre tilnærming ville i følge Karlsen være mer effektiv. Hans konklusjon er at tidlig innsats vil kunne øke lese- og skriveferdighetene og i siste instans bidra til å redusere antallet frafalne i videregående skole. Kapittel 4: Arbeidsmarked og uføretrygd Seniorrådgiver Helge Røed og analytiker Arild Vangstad har sett nærmere på sammenhenger mellom arbeidsmarkedet og de relativt høye uføretallene i Agder. Ved en systematisk gjennomgang av strukturelle trekk ved arbeidsmarkedet i ulike deler av de to fylkene bekreftes det mønsteret som etter hvert også nasjonalt får større oppmerksomhet: at arbeidsmarkedet har stor betydning for omfanget av uføretrygd. Omstillingsprosesser på arbeidsplassen framheves blant annet i Stortingsproposisjonen om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre og i Ulltveit Moe-utvalgets rapport om kompetansearbeidsplasser som drivkraft for vekst i hele landet. Andre studier viser også til slike sammenhenger (se blant annet E. Fevang, K. Røed 2006, 2007, M. Rege, M.K. Telle og M. Vortuba 2009). Røed og Vangstad framhever betydningen av et variert arbeidsmarked. Det samme perspektivet anvendes i Dale og analyse i kapittel 6 om likestilling slik dette måles av Statistisk sentralbyrå (SSB). Som også kapittel xi

18 1 viser er tilknytning til arbeidsmarkedet viktig for livskvaliteten. For å sitere uføremeldinga: For de aller fleste gir arbeid økt livskvalitet og arbeid forebygger fattigdom 2. Røed og Vangstad sammenlikner norske kommuner som har et godt og variert arbeidsmarked, med kommuner som ikke har det. De gjennomgår også situasjonen i ulike kommuner i Agder, og finner det samme mønsteret. Sørlandet er Norges ledende eksportregion og derfor konkurranseutsatt for globale konjunktursvingninger og endrede konkurransevilkår. Som Røed og Vangstad viser til er også Sørlandet en industritung region, sysselsettingen i industrien på Sørlandet er stabil mens andelen industriarbeidsplasser går ned i Norge sett under ett. Vellykkede omstillingsprosesser innen globalt ledende industribedrifter, men også i andre industribransjer, har ført til høy anerkjennelse av Sørlandets omstillings- og innovasjonsevne. Men vi har også betalt for slike omstillingsprosesser i form av et høyt antall uføre. Kapittel 5: Kvinners deltid på Sørlandet: Hvem er de og hvorfor arbeider de deltid? I kapittel 5 analyserer Dale hvem de deltidsarbeidende kvinnene på Sørlandet er og hva de selv oppgir som årsak til at de arbeider deltid. Andelene deltidsarbeidende kvinner er spesielt høyt i Agder, og Agderforskning har tidligere dokumentert gjennom kvalitative studier at dette i høy grad skyldes verdispørsmål og kulturelle trekk knyttet til et høyt antall religiøst aktive mennesker. Disse funnene blir bekreftet i dette kapittelet. Blant annet dokumenteres en forskjell mellom kvinner som har svart at de er personlig kristne og kvinner som har svart nei på dette spørsmålet. Personlig kristne kvinner arbeider mer deltid enn andre kvinner. Omfanget av deltidsarbeid kan likevel ikke bare knyttes til familieverdier og et valg om å være hjemme med barna når de er små. Bare halvparten av de deltidsarbeidende kvinnene har barn som bor hjemme, og om lag en tredel oppgir omsorg for barn som viktigste årsak til at de arbeider deltid. Den andre hovedgruppen er eldre kvinner uten omsorg for barn, som nærmer seg slutten av sin yrkeskarriere. Det samme mønsteret finnes på landsbasis, selv om det er flere i alle alderskategorier som arbeider deltid i Agder enn landsgjennomsnittet. Arbeidsmarkedet spiller også inn for omfanget av kvinners deltidsarbeid som blant annet er tema i kapittel 6. Deltakerne i undersøkelsen fikk også spørsmål om de ville tatt en fulltidsjobb dersom de fikk tilbud om en jobb som passet. Ca. 18 prosent har svart ja på dette spørsmålet. Det er på nivå med sammenliknbare tall for hele landet. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at det er særlig mange flere kvinner som arbeider frivillig deltid på Sørlandet enn andre steder i landet. Omfanget av deltidsarbeid på Sørlandet må derfor også vurderes i lys av et svakt arbeidsmarked i mange kommuner. Kapittel 6. Likestilling i Agder. Arbeidsmarkedets betydning. I kapittel 6 analyserer Dale hvordan næringsstrukturen og trekk ved arbeidsmarkedet gir utslag for lav grad av likestilling i Agder, slik dette måles gjennom den årlige likestillingsindeksen til SSB. I tillegg presenteres årsakene til lav grad av likestilling for hver enkelt kommune i Agder. Likestillingsindeksen er bygget opp av 12 ulike indikatorer som måler forholdet mellom kvinner og menn på ulike områder som deltakelse i arbeidsstyrken, inntektsnivå og utdanningsnivå. Ved hjelp av statistisk korrelasjonsanalyse har Dale og Svarstad undersøkt hvordan næringsstrukturen påvirker hver enkelt indikator for alle landets kommuner. Analysen avdekker at næringsstrukturen har stor betydning for en kommunes plassering på SSBs likestillingsindeks. Kommunene med en velutviklet tjenestesektor (bykommuner) skårer høyt, spesielt industrikommuner skårer lavt. Bykommuner har kjønnsbalanse i alle deler av arbeidsmarkedet, begge kjønn har høyere utdannelse og elever velger kjønnsbalanserte studieretninger i videregående skole. Vi finner mange slike kommuner på Østlandet, der Oslo og Akershus peker seg ut. 2 Stortingsprop. 130 ( ) Endringer i Folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) s.7 xii

19 En annen kategori kommuner som har høy grad av likestilling er kommuner med spesielt svake arbeidsmarkeder (utkantkommuner): Denne typen kommuner har høy grad av likestilling fordi utdannings- og inntektsnivået for både menn og kvinner er lavt, menn arbeider mye deltid og antallet kvinnelige ledere er høyt fordi kommunal sektor (der mange kvinner arbeider) står for mange av arbeidsplassene. Næringsstrukturen er gjerne preget av mye landbruk, jordbruk og fiske i kombinasjon med noe industri. Vi finner mange slike kommuner i Nord-Norge, men også andre steder i landet. Kommunene som har lav grad av likestilling er kommuner med mye industri og høy aktivitet i privat sektor. Dette skyldes en skjevdeling mellom kvinners og menns nivå på en rekke indikatorer. Kvinner har gjerne høy utdannelse men ikke menn. Menn har samtidig høy gjennomsnittsinntekt, men ikke kvinner. Privat sektor har flere typiske mannsdominerte arbeidsplasser enn i andre kommuner og svært mange kvinner arbeider i offentlig sektor. Dette fører til svak kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet. Vi finner mange slike kommuner på Vestlandet og i Vest-Agder. Variasjonen er større i Aust-Agder. I tillegg til slike strukturelle delmål omfatter indeksen tall for antall kvinner i kommunestyrene og barn i barnehage. Her finnes ingen statistisk sammenheng med arbeid og utdanning. Uttak av fedrekvote varierer i noen grad med utdanningsnivå, men sammenhengen er ikke spesielt sterk. Nord-Norge peker seg ut med spesielt få menn som tar ut fedrekvote. Næringsstrukturen og arbeidsmarkedet kan ikke forklare hele variasjonen i poeng mellom kommunene. Det er også en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning at kvinneandelen i kommunestyret ikke er for lav. Kommunene med høy grad av likestilling har også normalt god barnehagedekning. Næringsstrukturen og arbeidsmarkedet er også viktig for Agders plassering på likestillingsindeksen. Årsakene til ulik plassering varierer stort fra kommune til kommune i Agder. xiii

20 xiv

21 Innledning Med overskudd til å skape er tittelen på Regionplan Agder De to fylkeskommunene og alle kommunene i Agder har forpliktet seg til fem strategiske mål som skal være nådd innen perioden. Målene henger sammen: Det vil være vanskelig å oppnå resultater for det ene målet uten at de andre målene følges opp parallelt. Regionen har først et klimamål om lave utslipp og om å bli en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Høye klimamål er uten tvil en av flere faktorer som vil kreve nye omstillingsprosesser i industrien og utvikling av transport. Det bringer oss til neste mål, Det gode livet: Agder for alle. Dersom regionen skal lykkes i å gjøre noe med levekårsutfordringene vi har i Agder må omstillingsprosesser føre til ny aktivitet og ikke bety omstilling til passivitet for den som rammes (NOU 2011:11). Omfanget av uføretrygd i Agder er høyt sammenliknet med landsgjennomsnittet. 20 av 30 kommuner i Agder ligger i den halvdelen av norske kommuner som har flest uføre. Vi analyserer i denne rapporten hvordan uføretrygd henger sammen med arbeidsmarkedet. Vi analyserer også hvordan arbeidsmarkedet har betydning for likestillingen. Regionens mål om ikke å skille seg negativt ut når det gjelder levekår generelt og likestilling spesielt er relativt; her må framgangen på Sørlandet være litt bedre enn i andre regioner for å lykkes. Det tredje målet er Utdanning: verdiskaping bygd på kunnskap. Gjennom et regionalt kunnskapsløft og målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer skal kompetansenivået heves på alle nivåer fra barnehage til universitet. Levekår og utdanning henger sammen. Utdanningsnivå er ofte den viktigste forklaringen på ulikheter i levekår og likestilling. Et høyt utdanningsnivå er nødvendig for å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og innovativ region. Vi berører dette temaet både i kapittel 4 og i kapittel 6. Det fjerde målet er kommunikasjon: de viktige veivalgene definerer regionens overordnete satsing på kommunikasjon og trafikksikkerhet. Gode transportårer til lands, til vanns og i lufta, er viktig for å lykkes med de øvrige målene. Regionens mål anerkjenner også utfordringer: økt trafikk vil også øke klimautslipp, det er derfor også nødvendig med en satsing på miljøvennlig kommunikasjon som tog, offentlig kommunikasjon og sykkelbruk. Ettersom våre analyser på en rekke områder dokumenterer sammenhenger mellom levekår og arbeidsmarked er det liten tvil om at en aktiv politikk for å utbedre kommunikasjonen også er svært relevant for en utvidelse av geografisk omfang for arbeidsmarkedsregionene, og følgelig også for levekår. Det femte og siste målet er Kultur: opplevelser for livet. Her framheves kultur som en ny og viktig næring for Sørlandet som også skal bidra til økt trivsel for alle, til å styrke den regionale identiteten og til å gjøre Sørlandet enda mer attraktivt. Kulturen skal ha gode vilkår på Sørlandet. Kultur er viktig for velferd og trivsel. Kultur er også relevant i et næringsperspektiv. Vi dokumenterer i denne rapporten at kulturen er viktig for livskvalitet, egenvurdert helse og opplevelsen av ensomhet. Utgangspunktet for denne studien, som hovedsakelig er finansiert av fylkeskommunene i Aust- og Vest- Agder, var at vi skulle samle relevant statistikk på levekårsfeltet av betydning for regionplanen i en såkalt levekårsmonitor. Det ble etablert en egen styringsgruppe for prosjektet med deltakere fra NAV, fylkeskommunene, LO og NHO som også har bidratt med midler. En stor takk sendes til alle som har bidratt økonomisk 3. Agderforskning har også selv bidratt med egne midler via basisfinansieringen fra Norges Forskningsråd. Det finnes mye statistikk i Norge, både nasjonalt og regionalt. Statistisk sentralbyrå, NAV og andre publiserer jevnlig såkalte registerdata med oversikt over hvor mange som har utdanning, hvor mange som er arbeidsledige, demografiske data over endringer i befolkningssammensetning, osv. I tillegg kommer spørreundersøkelser om levekår, helse og annet som bidrar til økt forståelse på de ulike områdene. Ofte er det behov for å gå nærmere inn på nasjonale tall, slik at de blir relevante for en enkelt region. I nasjonale spørre- 3 Bidragsyterne er i hovedsak Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommuner, og med noe mindre beløp LO og NHO, KS og NAV. Agderforskning har også bidratt med egne midler. 1

22 undersøkelser er ofte utvalget for lite i en enkelt region til at vi kan ta nasjonale svar for gitt som gyldige for en enkelt region. Det er store variasjoner mellom regionene i Norge for alle tema som er relevante for Regionplanen. Det er også som vi skal se, store variasjoner mellom kommunene innen en region. Det er derfor viktig at registerdata og resultater fra undersøkelser analyseres slik at den enkelte kommune med et ansvar for utvikling kan ha et kunnskapsgrunnlag som er mest mulig relevant. Agderforskning har i en årrekke forsket på levekår i Agder. Vi vet i dag ganske mye om situasjonen i vår region og hvor det trengs en innsats for endring. Vårt utgangspunkt har vært de målene som er definert i regionplan I samråd med styringsgruppen ble derfor prosjektet omdefinert underveis. I stedet for å avgrense prosjektet til en deskriptiv samling av relevant statistikk for hele bredden av levekårsfeltet, plukket vi ut enkelte sentrale tema og valgte en mer analytisk tilnærming. Hva kan tenkes å være årsaker til at det er så mange uføre i Agder? Hvorfor er det lav grad av likestilling i Agder? Hvordan er sammenhengen mellom ressursbruk og resultater innen skolen og hvorfor er andelen som frafaller i videregående skole så høy? Med tanke på folkehelsearbeidet som nå trappes opp i regionen har vi også prioritert å gjennomføre en egen spørreundersøkelse om hvordan det til med livskvaliteten og egdenes egenvurderte helse. Tilnærmingen vi valgte innebærer altså at rapporten ikke inneholder statistikk på alle områder; vi har blant annet utelatt statistikk om kriminalitet, arbeidsledighet, sykefravær, innvandring og demografi. Innen helse, der det også finnes begrenset med tilgjengelige registerdata, har vi foretatt et utvalg. Til gjengjeld drøfter vi årsaker og sammenhenger for de tema som presenteres i rapporten. Vi har med andre ord valgt å gå i dybden på enkelte områder, i stedet for å produsere en mer deskriptiv statistisk oversikt. Samhandlingsreformen legger føringer for offentlig sektors arbeid med levekår, organiseringen av helse- og omsorgsektoren og arbeidet med å fremme folkehelsa. Agderforskning er derfor bedt om å bidra til et økt kunnskapsgrunnlag på dette feltet som i lys av reformen blir et viktig satsingsområde både nasjonalt og regionen i årene som kommer. Vi har derfor også gjennomført en egen undersøkelse i Agder om hvordan egdene selv vurderer sin egen helse og livskvalitet. Undersøkelsen inneholder også andre relevante tema for levekår og folkehelse, som kvinners deltidsarbeid, kulturbruk og deltakelse i fritidsaktiviteter. For å supplere tidligere forskning blant annet om unge uføre har vi også valgt å ta med spørsmål om erfaringer i oppveksten. For hvert tema har vi gjennomgått relevant statistikk og annen forskning på det aktuelle felt. Vi håper rapporten kan bidra til - og bli mottatt som - et relevant kunnskapsgrunnlag for Agder som helhet. Arbeidet har vært preget av tverrfaglig kollektiv dugnad ved Agderforskning der mange av våre forskere har bidratt på et eller flere tema innen deres felt. Vi har hatt flere møter med styringsgruppen og interne samlinger med alle forskerne har kommentert hverandres arbeider. Statsviter og assisterende professor Kåre Hagen ved BI har vært kvalitetssikrer. Han har deltatt i flere fellesmøter og i tillegg kommentert alles arbeider individuelt gjennom prosessen. Det er likevel de enkelte forfatterne av de ulike kapitlene som står faglig ansvarlig for metodisk tilnærming, analyse og konklusjon. Vi håper rapporten vil oppfattes som et relevant bidrag til debatten om levekår og Sørlandets utvikling. Kristiansand 5. desember 2011 Anne Lene Dale Instituttsjef og prosjektleder 2

23 1 Livskvalitet, helse og ensomhet i Agder Av instituttsjef Anne Lene Dale Agder tar mål av seg til å bli landsledende innen arbeidet med folkehelse og levekår. De to Agder-fylkene har sammen laget en plan for oppfølging av dette arbeidet. Visjonen er å skape god helse og livskvalitet for alle, med tilhørende strategier for å forebygge sykdommer og bedre levekårsutfordringene gjennom en årlig handlingsplan. Samhandlingsreformen gir samtidig kommunene et økt ansvar for oppfølgingen av folkehelsespørsmål. Helt konkret hvordan dette best kan gjøres, er i støpeskjeen nå. Det finnes mange ulike tilnærmingsmåter. Hva er det som skal prioriteres? Hvilke tiltak vil gi mest effekt? Det er billigere å forebygge enn å reparere. Hvordan skal arbeidet innrettes slik at flest mulig holder seg sunne og friske lengst mulig? Agderforskning har fått i oppdrag å analysere situasjonen i Agder når det gjelder egenopplevd helse. Egenopplevd helse er ikke det samme som den enkeltes objektive helse. En person kan ha helseplager men legge liten vekt på det. Andre kan oppleve helsen som svak og som begrensende for evnen til å mestre hverdagen og generelt for livskvaliteten. Ensomhet kan også være et element som påvirker helse og livskvalitet. For å sitere folkehelseplanen: Mestring handler om overskudd til å klare hverdagens krav og gi seg selv muligheten til å påvirke eget liv selv om handlingsrommet er trangt grunnet sykdom, fattigdom eller sosial isolasjon. Vi vet generelt at sosiale forskjeller som inntekt, tilknytning til arbeidslivet og utdannelse gir forskjeller i levekår og forventet levealder. Agders folkehelseplan anerkjenner denne nære koplingen mellom folkehelse og levekår og har derfor også som mål å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Som et første bidrag til slik kunnskap har Agderforskning gjennomført en egen spørreundersøkelse med fokus på livskvalitet, ensomhet og egenopplevd helse. Undersøkelsen gir mulighet til å undersøke forskjeller i livskvalitet, helse og ensomhet mellom kvinner og menn, ulike aldersgrupper, med ulikt utdanningsnivå, inntektsnivå, og med forskjellig tilknytning til arbeidslivet. I tillegg omfatter undersøkelsen analyser av geografiske forskjeller internt i Agder og om religion. Tanken er at aktive kristne kan tenkes å ha sosiale fellesskap som reduserer ensomhet eller som oppleves å gi høy livskvalitet, eller at høyere andeler avholdsfolk og begrenset alkoholinntak blant religiøse, eventuelt forskjeller når det gjelder røyking, kan tenkes å påvirke den generelle helsetilstanden i Agder. Undersøkelsen omfatter også spørsmål om enkelte vanlige helseplager og spørsmål om negative erfaringer i oppveksten, som mobbing, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Et tredje tema omfatter kosthold og livsstil som inntak av frukt og grønnsaker, inntak av alkohol, røyk og snus, samt hvorvidt barn får mye godteri eller ikke, hjemme. Endelig omfatter undersøkelsen spørsmål om trening, mosjon, deltakelse i fritidsaktiviteter og bruk av kulturtilbud. I den grad det er relevant og slike data finnes, sammenlikner vi våre funn med nasjonal statistikk og annen relevant forskning på feltet. De viktigste funnene kan oppsummeres som følger: Sørlendinger flest har høy livskvalitet, god helse og er i liten grad ensomme. Egdene skiller seg ikke fra resten av landet i dette hovedbildet. Flere i de eldre aldersgruppene oppgir sin egen helse som god i Agder enn i landet for øvrig, samtidig som det er noen færre yngre som gjør det enn i resten av landet. Flere mennesker med høyere utdannelse er fornøyd med egen helse og livskvalitet enn blant dem som ikke har høyere utdannelse, men de er ikke mindre ensomme enn andre. Det er gjennomgående ulik tilknytning til arbeidslivet som gir de største sosiale forskjellene i forhold til egenvurdert helse, livskvalitet og ensomhet. Forskjellene mellom sysselsatte, arbeidsledige, trygdete og alderspensjonister er større enn forskjeller mellom kvinner og menn, ulike aldersgrupper eller ulikt utdanningsnivå. Langt flere som er trygdet eller arbeidsledige svarer negativt på spørsmålene om egen helse, livskvalitet og om ensomhet enn sysselsatte, studenter og alderspensjonister. 3

24 Drøye 40 prosent av befolkningen i Agder har oppgitt at de har en eller annen helseplage. Ryggproblemer, hodepine eller migrene og angst eller depresjoner dominerer. De unge er mest plaget av angst eller depresjoner, mens ryggproblemer og generelt nedsatt funksjonsevne dominerer blant de eldre. Det er naturlig nok flere eldre som har kreft, kols og diabetes. Trygdete skiller seg ut med langt flere helseplager og nedsatt funksjonsevne enn alle andre grupper. Også her er det angst og depresjoner som dominerer. Drøye 30 prosent av befolkningen oppgir at de har vært utsatt for en eller annen negativ erfaring i oppveksten som mobbing, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Dette ser ut til å få konsekvenser senere i livet. Vi finner markante forskjeller mellom ulike sosiale grupper. Svært mange av dem som er trygdet oppgir å ha slike negative erfaringer i oppveksten i forhold til de sysselsatte. Blant annet oppgir 36 prosent av de trygdete å ha vært utsatt for mobbing. Det er også flere blant dem som er skilt som har slike negative erfaringer, enn blant dem som er gift. Svært mange unge røyker eller bruker snus i Agder sammenliknet med resten av landet. Samtidig viser undersøkelsen at andelen kvinnelige røykere har gått ned. Sett under ett er det ikke flere som røyker i Agder enn i resten av landet, men fordelingen med flere unge og færre eldre gir grunn til bekymring. Inntak av grønnsaker og frukt varierer med utdanningsnivå, inntekt og sivilstand. De som er gift spiser mer grønnsaker enn de som lever alene. Økonomi kan være en årsak til lavere inntak av frukt og grønt. Undersøkelsen avdekker at egdene trener og mosjonerer mye. Det er få forskjeller mellom ulike aldersgrupper, noe som også følger et nasjonalt mønster. Det er de som har best og de som har dårligst helse som trener mest, gruppen som har middels helse trener eller mosjonerer minst. Det er klare sammenhenger mellom bruk av kulturtilbud og egenvurdert helse, livskvalitet og ensomhet. Mennesker som oppgir å ha dårlig livskvalitet og som ofte er ensomme benytter seg sjelden eller aldri av kulturtilbud som kino, teater eller konserter. 1.1 Om undersøkelsen og utvalget Spørreundersøkelsen ble på oppdrag fra Agderforskning gjennomført av Synovate AS i februar 2011 ved hjelp av telefonintervjuer til i alt 1089 respondenter. De ble plukket ut etter standard anerkjente metoder for tilfeldig utvelgelse. Utvalget er trukket etter befolkningsstørrelsen i de enkelte kommunene i Agder, med ett unntak. Vi har valgt ut fire innlandskommuner som har fått ca. 100 respondenter hver, som er flere enn de ellers ville fått i forhold til befolkningsstørrelsen i disse kommunene. De fire kommunene er Songdalen, Hægebostad, Valle og Vegårdshei 4. Dernest er respondentene vektet slik at de tilsvarer befolkningen i den enkelte kommune, og etter kjønn og alder 5. Dette gir oss en mulighet til å sammenlikne innlandskommunene med de folkerike byene langs kysten som vi ellers ikke ville hatt. I analysen sammenlikner vi våre funn med Synovates nasjonale undersøkelse Norsk Monitor, som gjennomføres annen hvert år. Vi benytter konsekvent dataene fra Vi benytter også andre kilder som SSBs levekårsundersøkelser og SSBs registerdata for å sammenlikne Agder med resten av landet. Med mindre det opplyses særskilt om signifikansnivå er alle funn som kommenteres innenfor standard feilmarginer med et 95 prosent sannsynlighetsnivå 6. 4 Det er tilfeldig at akkurat disse fire kommunene ble trukket ut. Vi ønsket to kommuner fra hvert fylke. 5 Før vektingen har utvalget en overrepresentasjon av eldre og en underrepresentasjon av yngre mennesker. Vi tar derfor generelt større forbehold om tolkninger av funn for de yngre aldersgruppene. Utvalget inneholder også flere kvinner enn menn. 6 Av plasshensyn har vi valgt å la statistiske kjøringer være tilgjengelige elektronisk i stedet for å ta dem inn i rapporten som vedlegg. 4

25 1.2 Helse, ensomhet og livskvalitet hovedtrekk Livskvalitet, helse og ensomhet henger sammen. Mennesker med helseutfordringer opplever i større grad enn andre å være ensomme. Ensomhet kan bidra til å forringe livskvaliteten. Det er derfor et poeng å se nærmere på hvordan ulike grupper av mennesker (etter kjønn, alder, utdanningsnivå etc.) svarer på slike spørsmål. Hva er det som skiller mennesker med høy livskvalitet og god helse fra andre mennesker? Er det enkelte grupper som peker seg ut med spesielt dårlig helse eller som er spesielt ensomme? Vårt fokus i denne undersøkelsen er følgende tre spørsmål: Hvordan vil du si at din livskvalitet er? Hender det at du føler deg ensom? Hvordan vurderer du din egen helse? Spørsmålene er gjengangere også i andre undersøkelser det gjelder spesielt egenvurdert helse, som er en hyppig brukt indikator innen helseforskningen. Livskvalitet er noe mindre brukt, i den grad det brukes er det gjerne i kvalitative intervjuundersøkelser. Blant annet har World Health Organisation (WHO) arbeidet med dette og utviklet et eget spørreskjema for å vurdere livskvalitet. Spørsmålet om ensomhet er også en viktig faktor for helse ettersom sosiale relasjoner, nettverk og annet påvirker helsen direkte og indirekte 7. Hovedbildet fra undersøkelsen er at et overveiende stort flertall av sørlendingene opplever å være ved god helse, de har høy livskvalitet og et stort flertall av dem er sjelden eller aldri ensomme Livskvaliteten er høy og helsa er god i Agder Nærmere 92 prosent av sørlendingene opplever å ha meget god eller god livskvalitet. Til sammen er det 7,2 prosent som opplever å ha mindre god eller dårlig livskvalitet. Norsk monitor har et eget spørsmål om man er «fornøyd med egen tilværelse» prosent av nordmenn svarer at de er meget godt eller godt fornøyd med egen tilværelse. Noe under 10 prosent er verken fornøyd eller misfornøyd, og bare 3,9 prosent til sammen er enten litt misfornøyd eller meget misfornøyd. Det er derfor samsvar mellom sørlendingenes svar og resten av landet. Sørlendingene er noe mer positive, samtidig er dette to ulike spørsmål og vi skal derfor ikke legge vekt på denne forskjellen. Dersom vi antar at folk som er fornøyd med egen tilværelse også vil oppleve at de har god livskvalitet er det grunnlag for å konkludere med at Agder ikke skiller seg fra befolkningen for øvrig når det gjelder tilfredshet med egen tilværelse/livskvalitet. Bildet er omtrent det samme for egenopplevd helse, selv om det er færre som opplever sin egen helse som god enn som oppgir å ha høy livskvalitet. Det betyr at det også er en del mennesker med svak helse som likevel opplever sin egen livskvalitet som god. Svak helse behøver ikke forringe livskvaliteten, og mange mennesker med svakere helse har evnen til å tilpasse seg sin egen situasjon. I spørsmålet om egenvurdert helse kan vi sammenlikne våre funn for Agder med landet for øvrig direkte: 7 Dette er viktig tema i Helsetilstanden 2010), SSBs levekårsundersøkelse 2008, se også bl.a. Ramm, Jensen og Borgan Vi har benyttet 2009-undersøkelsen som sammenlikningsgrunnlag 5

26 Figur 1. Egenopplevd helse, Agder og hele landet. Prosent Agder Norge God helse Middels Dårlig helse Som diagrammet viser er det litt flere sørlendinger som er fornøyd med egen helse enn nordmenn flest. 69,8 prosent i hele landet svarer at de har meget god eller god helse, mot 75,7 prosent av sørlendingene. Differansen gjenfinnes i dem som har svart verken god eller dårlig, her er det snaue fem prosent flere på landsbasis enn på Sørlandet som har svart at de verken har god eller dårlig helse. Om vi slår sammen svarene for dårlig og meget dårlig er de tilnærmet like for sørlendinger og resten av landet. På et generelt nivå er det derfor noen flere som opplever sin egen helse som god på Sørlandet i forhold til resten av landet. 80,6 prosent føler seg aldri eller sjelden ensomme. Dernest følger 15,1 prosent som svarer at de av og til er ensomme. Det er bare drøye 4 prosent som svarer at de ofte er ensomme. Vi har ikke her noe direkte spørsmål som korresponderer i nasjonale undersøkelser. Norsk monitor har med et spørsmål om hvor fornøyd man er med forholdet til de nærmeste (familie og venner), og svarene fordeler seg omtrent som for vårt spørsmål om ensomhet. Nærmere 90 prosent er fornøyd med forholdet til familie og venner, men det betyr jo ikke at de ikke av og til kan føle seg ensomme. Andre studier tyder på at sosiale relasjoner til nærmeste familie kan være både krevende og givende spesielt for eldre med store omsorgsbehov (Thygesen, Sævareid, Lindstrøm og Engedal 2009). En korrelasjonsanalyse viser at det er høy grad av overlapping mellom hvem som har svart hva om sin egen helse og livskvalitet 9. De som har god helse har også god livskvalitet, og de som opplever å ha svakere helse svarer også at de har mindre god eller dårlig livskvalitet. Sammenhengen er også til stede for ensomhet, men i noe mindre grad. Dette betyr at livskvalitet, helse og ensomhet er nært forbundet. Et fokus på tiltak for å øke trivsel vil derfor trolig også kunne øke livskvaliteten for mange som i utgangspunktet sliter med helseproblemer. Kort oppsummert skiller ikke Agder seg vesentlig fra landet for øvrig når det gjelder livskvalitet, egenopplevd helse eller ensomhet. De aller fleste har det godt i Norge, så også på Sørlandet. Folkehelsearbeidet i Agder har derfor et godt utgangspunkt, gitt ønsket om en positiv tilnærming i Folkehelseplanen og om å ha fokus på de faktorene som fremmer helsen: frihet, romslighet, humør, opplevd egenverdi, balanse mellom arbeid og fritid, naturopplevelser og nære relasjoner: Folk flest har det godt. Samtidig vet vi at ikke alle har det like bra. For en rekke levekårsindikatorer ligger Agder lavt. Et systematisk arbeid for å bedre folkehelsa gjennom et fokus på forebygging og økt trivsel er derfor tjent med kunnskap om variasjonen i hvordan ulike sosiale grupper selv opplever at de har det, og om det er noen systematiske forskjeller som peker seg ut. 9 Korrelasjonskoeffisientene er.563 mellom egenopplevd helse og livskvalitet,.238 for egenopplevd helse og ensomhet og.250 for livskvalitet og ensomhet. 6

27 1.3 Livskvalitet, helse og ensomhet. Kjønn, alder Undersøkelsen avdekker ingen forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder vurderingen av egen helse. Det gjelder også på landsbasis. De svært små forskjellene som finnes er alle under to prosent, som er innenfor statistiske feilmarginer. Samtidig er det noen flere av begge kjønn som vurderer sin egen helse som god i Agder, forskjellen til landsnivået er fire prosent for menn og om lag seks prosent for kvinner. Rapporten fra Norsk folkehelseinstitutt Helsetilstanden i Norge 2010 konkluderer med at menn gjerne vurderer sin helse som noe bedre, men forskjellene er meget små. Vi finner ikke den samme forskjellen mellom kvinner og menn i Agder når det gjelder ensomhet eller livskvalitet. Det er noe mer overraskende at alder ser ut til å spille mindre rolle. Den store majoriteten i alle aldersgrupper har høy livskvalitet, er ved god helse og få er ensomme. Det er også en viss forskjell mellom Agder og resten av landet når det gjelder egenvurdert helse. Langt flere blant de eldste vurderer sin egen helse som god i Agder sammenliknet med resten av landet. Samtidig er det mer enn ti prosent færre blant de unge i Agder som vurderer sin egen helse som god eller meget god sammenliknet med landet for øvrig. Neste tabell viser variasjonen blant dem som har svart meget god, eller god helse fra 20 år og oppover: Figur 2. Meget og eller god helse. Agder og hele landet. Prosent Agder Norge år år år år år 70 år + I alle aldere med unntak av gruppen år er det høyere andeler i Agder som vurderer sin egen helse som meget god eller god enn i resten av landet. Ensomhet øker i noen grad med alder, samtidig er det også flest blant de eldste som svarer at de aldri er ensomme. Fem prosent i alderen år sier de ofte er ensomme, og syv prosent blant dem over 70 år. Det er like mange i alderen år som dem over 70 år som sier de ofte er ensomme. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at det er større forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. Livskvaliteten er også gjennomgående høy i alle aldre i Agder. Med unntak av aldersgruppen over 70 år svarer 90 prosent eller flere at de har meget god eller ganske god livskvalitet. Blant dem over 70 år er andelen 87,3 prosent. Det er noen flere blant de eldre som har svart at de har mindre god eller dårlig livskvalitet. I alderen år er det 3,6 prosent som har svart dette. Blant dem over 70 er det 7,8 prosent som har mindre god livskvalitet og 2,1 prosent som har dårlig livskvalitet. I alderen år er de tilsvarende andelene fem prosent med mindre god livskvalitet og den samme for dårlig livskvalitet. Hovedinntrykket er derfor at det er små forskjeller mellom aldersgruppene. 7

28 1.3.1 Gifte og samboere har høyest livskvalitet og er minst ensomme SSBs levekårsundersøkelser viser at personer som bor alene har større helseproblemer enn andre (Ramm, Jensen og Borgan 2006). Vi skal derfor sammenlikne gifte, samboere, ugifte (aldri vært gift), skilte og separerte og enke/enkemenn i forhold til våre tre spørsmål. Vi har nå trukket fra de to laveste alderskategoriene år og år. Det vil være mindre interessant å sammenlikne sivil status for de yngste fordi mange av dem vil ikke ha stiftet familie, ha opplevd å bli skilt eller å ha blitt enke/enkemann. Vi vil også legge mindre vekt på gruppene av ugifte og som er samboere fordi det er mange unge i de to gruppene. 80 prosent av blant dem som er gift har god eller meget god helse. Blant dem som er skilt, aldri har vært gift eller er enke/enkemann er det ca. 70 prosent som svarer slik. Forskjellene er større når det gjelder livskvalitet og ensomhet. Her er det en tydelig forskjell mellom de som er gift eller samboere på den ene siden og de som er fraskilte på den andre. Over 94 prosent av de gifte svarer at de har meget høy eller høy livskvalitet, blant dem som er fraskilt svarer 78 prosent dette. Nærmere 18 prosent av fraskilte svarer at de har mindre god eller dårlig livskvalitet, mot drøye fem prosent av dem som er gift. Ensomhet er ikke unaturlig også mest utbredt blant dem som lever alene. Under en prosent av de gifte er ofte ensomme, mot 15,6 prosent blant dem som aldri har vært gift, og prosent blant de fraskilte og enker/enkemenn Helse, livskvalitet og ensomhet. Utdannelse Utdanningsnivå gir klare utslag i forhold til livskvalitet og spesielt egenopplevd helse, men ikke i samme grad i forhold til ensomhet. Mennesker med høyere utdannelse svarer gjennomgående mer positivt enn mennesker som har videregående skole som høyeste utdannelse. Diagrammet viser forskjeller i de positive svarene på våre tre spørsmål om livskvalitet, helse og ensomhet: Figur 3. Agder. Utdanningsnivå og helse, livskvalitet og ensomhet. Prosent God livskvalitet God helse aldri eller sjelden ensom Høyere utdannelse Gymnasnivå Vi ser en klar forskjell etter utdanningsnivå for egenopplevd helse og livskvalitet, men ikke når det gjelder ensomhet. 8

29 1.3.3 Helse, livskvalitet og ensomhet. Arbeid Ulik tilknytning til arbeidslivet gir store utslag for forskjeller i helse, livskvalitet og ensomhet. I det store og hele er det de sysselsatte og studentene som er ved god helse, har god livskvalitet og sjelden er ensomme. Gruppen som skiller seg ut i negativ retning er mennesker som er trygdet. Pensjonistenes svarmønster likner mest på de sysselsatte, selv om det er den eldste gruppen. Fordelingen er logisk, de som er trygdet har nettopp en helsemessig begrunnelse for sitt fravær fra arbeidslivet 10. De arbeidsledige svarer relativt likt som trygdemottakerne, med unntak av spørsmålet om egenvurdert helse, som er bedre. Diagrammet viser hvordan hovedgruppene fordeler seg (sysselsatte, trygdete og arbeidsledige og pensjonister) når det gjelder de dårligste svaralternativene: Figur 4. Agder. Ofte ensom, dårlig helse og dårlig livskvalitet etter tilknytning til arbeidslivet. Prosent Dårlig helse Ofte ensom Dårlig livskvalitet Her ser vi at pensjonistene og de sysselsatte svarer omtrent likt. Det er trygdemottakerne og de arbeidsledige 11 som skiller seg ut, hele 32,6 prosent av dem svarer at de har dårlig eller meget dårlig helse. 22,4 prosent av dem er ofte ensomme og hele 45,4 prosent opplever å ha dårlig livskvalitet, mot bare 3,4 prosent blant de sysselsatte. Av alle kategorier er det faktisk pensjonistene, 45,9 prosent, som i størst grad har svart at de aldri er ensomme (ikke vist i tabell). Det er flere enn hovedutvalget (befolkningen) der 35 prosent har svart at de aldri er ensomme. Blant dem som går på trygd eller er arbeidsledige er det til sammenlikning bare 18,8 prosent som har svart at de aldri er ensomme. Det samme bildet finner vi på landsbasis. De trygdete (og arbeidsledige) i Agder svarer likevel gjennomgående noe mer negativt enn trygdete og arbeidsledige på landsbasis Helse, livskvalitet og ensomhet. Økonomi Undersøkelsen avdekker klare sammenhenger mellom helse, livskvalitet og ensomhet og økonomi. Undersøkelsen omfattet et spørsmål om egen økonomiske situasjon, med svaralternativene «trenger mer penger», «klarer meg med det jeg har» og «klarer meg med mindre». Av dem som opplever at de ofte er ensomme, at de har dårlig livskvalitet og som vurderer sin egen helse som mindre god er det langt flere som oppgir at de 10 Vi har valgt å slå sammen gruppene av trygdet og arbeidsledige grunnet et lavt antall respondenter. De arbeidsledige svarer omtrent likt som de trygdete med ett unntak, de har bedre helse. Når det gjelder livskvalitet, ensomhet og vanlige helseplager er svarene omtrent like for arbeidsledige og trygdete. 11 Forskjellen er ikke signifikant for arbeidsledige. 9

30 trenger mer penger enn i gruppene som opplever å ha bedre helse og livskvalitet og som sjelden eller aldri er ensomme. Figur 5. Agder. Helse, livskvalitet og ensomhet. Økonomi. Prosent Trenger mer penger Klarer meg med det jeg har Klarer meg med mindre Her ser vi at de som ofte er ensomme, eller vurderer sin egen helse eller livskvalitet som dårlig, i langt større grad enn andre har svart at de trenger mer penger Helse, livskvalitet og ensomhet. Religion Man kunne tenke seg at religiøse fellesskap kunne bidra til å redusere ensomhet, eller at religion kunne gi mennesker en trygghet som ville øke livskvaliteten. Kan det være slik at religiøse mennesker opplever å ha bedre livskvalitet og være mindre ensomme enn andre som ikke deltar i religiøse fellesskap? Ettersom kristne både røyker og drikker mindre enn andre kunne man også tenke seg at de har bedre helse og at det i så fall kan tenkes å slå ut på folkehelsestatistikken for Agder som helhet gitt høyere andeler religiøse enn i andre deler av landet. Undersøkelsen inneholder to spørsmål om religion: Tror du på Gud? og Regner du deg som personlig kristen?. De samme spørsmålene er med i Norsk Monitor. Før vi går videre skal vi kort se nærmere på hvem og hvor de kristne er i Agder. Alt i alt er det 40,8 prosent som opplyser at de er personlig kristne i Agder, som er flere enn på landsbasis der 27 prosent er personlig kristne. For enkelhets skyld skal vi i det følgende kalle de personlig kristne for kristne og de som har svart nei på dette spørsmålet for ikke-kristne. Det er også langt flere kristne kvinner (45,8 prosent) enn menn (35,7 prosent) i Agder. På landsbasis er det 23,8 prosent menn og 29,5 prosent kvinner som er kristne. Alder har mindre betydning i Agder, på landsbasis stiger andelene kristne i noe større grad med alderen. 10

31 Tabell 1. Agder, hele landet. Kristne og ikke-kristne etter kjønn. Prosent (antall) Totalt hele landet Totalt Agder Menn Kvinner Kristen? Agder Hele Agder Hele landet landet Ja 35,7 (193) 23,8 (375) 45,8 (251) 29,5 (587) 27 (962) 40,8 (444) Nei 59,4 (321) 64,3(1012) 47,6 (261) 55,4(1104) 59,4(2116) 53,5 (582) I tvil 4,8 (26) 11,8 (186) 6,6 (36) 15,1 (301) 13,7 (487) 5,7 (62) Totalt 100 (540) ) 100 (548) ) ) 100(1088) Det er også relativt stor forskjell på Aust-Agder og Vest-Agder. I Aust-Agder er det 34,7 prosent kristne, i Vest-Agder er det 44,9 prosent. Det er 58,5 prosent som ikke er kristne i Aust-Agder, med andre ord omtrent som på landsbasis. I Vest-Agder er det 50,1 prosent som ikke er kristne. Om vi skiller mellom by og land i tillegg, finner vi at det er 36,7 prosent kristne i byer i Aust-Agder, og 29,3 prosent i indre Aust-Agder. I byer i Vest-Agder er det 42,8 prosent som er kristne, i indre Vest-Agder er det hele 52,7 prosent. Det er med andre ord relativt store forskjeller internt i Agder, der det er flest kristne i Vest-Agder, spesielt i indre deler av fylket. Figur 6. Andel kristne og ikke-kristne i Agder, geografisk fordeling. Prosent Kristne Ikke-kristne I tvil 10 0 By Aust- Agder Innland Aust-Agder By Vest- Agder Innland Vest-Agder Hele landet På et generelt nivå viser det seg likevel at det ikke er noen forskjell mellom personlig kristne og andre på verken for egenvurdert helse, opplevelsen av livskvalitet eller av ensomhet. De to gruppene svarer omtrent likt. Det samme finner vi på landsbasis (for egenopplevd helse). Det er samtidig andre forskjeller mellom gruppene som vi skal komme tilbake til senere i kapittelet. Vi finner heller ikke sikre geografiske forskjeller i Agder for egenopplevd helse, livskvalitet eller ensomhet Oppsummering: de fleste har det bra i Agder Dette generelle bildet viser at de aller fleste har det godt i Agder. Samtidig viser undersøkelsen at det er forskjeller mellom ulike sosiale grupper når det gjelder livskvalitet, ensomhet og egenopplevd helse. Utdanningsnivå gir noen små forskjeller, flere mennesker med høyere utdannelse vurderer sin egen helse og livskvalitet som god enn mennesker uten utdannelse. Vi finner størst ulikheter mellom grupper med forskjellig 11

32 sivilstand og i forhold til deres arbeidssituasjon. Langt flere trygdete oppgir å ha dårlig helse, dårligere livskvalitet og er oftere ensomme enn sysselsatte. Langt flere blant dem som opplever sin egen helse eller livskvalitet som dårlig eller som ofte er ensomme opplyser også at de trenger mer penger. Vi finner en tilsvarende forskjell mellom dem som er gift og dem som er skilt. Kjønn og alder har mindre betydning, selv om det er flere eldre med god helse i Agder enn i resten av landet, og færre unge som vurderer sin helse som meget god eller god sammenliknet med resten av landet. Flere blant dem med svak helse er ensomme og opplever å ha dårligere livskvalitet. Det er kort sagt en klar sammenheng mellom de tre spørsmålene. 1.4 Helse, livskvalitet og ensomhet. Helseplager Hvordan påvirker ulike typer helseplager opplevelsen av ensomhet, helse og livskvalitet? Undersøkelsen omfattet spørsmål om ulike helseplager som nedsatt funksjonsevne, kols, diabetes, kreft, ryggplager, psykiske lidelser, angst eller depresjoner, og avdekker at ulike helseplager påvirker opplevelsen av ensomhet, livskvalitet og egenvurdert helse på forskjellig vis. Samlet er det 42,2 prosent av befolkningen som oppgir at de har en eller flere helseplager i Agder. Blant våre alternativer er det flest som har svart at de har ryggproblemer, hele 22 prosent. Dernest følger hodepine/migrene med 13,2 prosent og angst/depresjoner med 8,6 prosent. Tatt i betraktning at det sett under ett bare er 11,8 prosent som har svart nedsatt funksjonsevne, betyr det at en god del med ryggproblemer og hodepine/migrene ikke er så plaget av dette at det gir dem nedsatt funksjonsevne. Det er omtrent like mange kvinner og menn som oppgir at de har ulike sykdommer eller helseplager. Alder spiller inn i langt større grad enn kjønn. Det er ikke unaturlig en sammenheng mellom alder og de somatiske sykdommene kols, diabetes og kreft, her øker andelen som har disse sykdommene med alderen. Generelt øker også andelen som har svart nedsatt funksjonsevne med alderen for begge kjønn. Det der samtidig de yngre aldersgruppene har mest hodepine eller migrene og angst eller depresjoner. Hele 19 prosent i aldersgruppen år opplever også å ha angst og depresjoner, i kontrast til samtlige andre aldersgrupper der under ti prosent oppgir å være plaget av dette. Dette stemmer med nasjonale undersøkelser. Selv om vi ikke har gode data å sammenlikne med vet vi at psykiske lidelser ofte utvikles i ung alder. Folkehelseinstituttet viser til at en tredjedel av den norske befolkningen vil få en form for psykisk lidelse i løpet av livet. Hver femte vil utvikle depresjon. Selv om det ikke finnes gode nasjonale data å sammenlikne med, er andelene blant de unge som har svart at de er plaget av angst eller depresjoner uansett høyt og gir grunn til bekymring i et folkehelseperspektiv. Andelen som har svart at de har ryggplager er relativt jevnt fordelt over de ulike aldersgruppene. Selv om ca. 34 prosent av dem over 60 oppgir at de har ryggplager er det også prosent i aldersgruppen år som har dette. Aldersgruppen år er den «friskeste» aldersgruppen, her er det hele 66,5 prosent som har svart at de ikke har noen helseplager i det hele tatt. Ikke unaturlig er det dem over 70 år som i minst grad har svart at de ikke har noen helseplager. 12

33 Figur 7. Agder. Vanlige helseplager etter alder. Prosent Nedsatt funksjonsevne Diabetes Kols Kreftsykdom Hodepine/migrene Ryggplager Angst eller depresjoner år år år år år år Variasjoner i helse og tilknytning til arbeidslivet Ikke uventet har gruppen som er trygdet flest som opplever å ha nedsatt funksjonsevne de er jo nettopp trygdet av helsemessige årsaker. 56,1 prosent har svart at de har nedsatt funksjonsevne. Til sammenlikning har 22,6 prosent av alderspensjonistene og 5,7 prosent av de sysselsatte svart slik. Undersøkelsen avdekker ingen større forskjeller når det gjelder kols, diabetes eller kreft sett i forhold til ulik tilknytning til arbeidslivet. Andelene som har disse sykdommene er lave, og det er derfor ikke mulig å analysere dem i særlig grad på grunnlag av denne undersøkelsen. Det er derimot viktige forskjeller når det gjelder hodepine eller migrene, angst eller depresjoner og ryggplager, sett i forhold til arbeidstilknytning. 55,6 prosent av de arbeidsledige og 22,7 prosent av de trygdete har hodepine og migrene, dernest følger studentene med 20,1 prosent. Til sammenlikning er 7,5 prosent av alderspensjonistene plaget med dette og 11,1 prosent av de sysselsatte. Det kan tenkes at de svakeste av pensjonistene ikke er med i vårt utvalg. Samtidig bekreftes dette funnet av andre studier. Både tall fra Folkehelseinstituttet og separate studier utført i Agder av pasienter som mottar hjemmesykepleie med svært høy alder bekrefter at angst og depresjoner er overraskende lavt blant eldre (Thygesen et al. 2008). Også når det gjelder ryggplager er det de arbeidsledige, de trygdete og alderspensjonistene (men ikke studentene og lærlingene) som i størst grad oppgir at de har ryggplager. I gruppen som er sysselsatt ligger likevel andelen med ryggplager rundt prosent. Av de trygdete oppgir 53 prosent å ha ryggproblemer, de arbeidsløse 47,4 prosent og alderspensjonistene 29,6 prosent. 13

34 Figur 8. Agder. Vanlige helseplager etter arbeidstilknytning. Prosent Hodepine/migrene Ryggplager Angst eller depresjoner 10 0 Sysselsatt Student Trygdet Pensjonist Det er også de trygdete som har de høyeste andelene med diabetes, kols og kreft. Det at både trygdete, arbeidsledige og studenter har en høyere andel med angst og depresjoner kan tyde på at situasjoner med stress, lav inntekt og usikkerhet kan bidra til angst og/eller depresjoner. Det kan også være bakenforliggende årsaker som ikke har direkte med tilknytningen til arbeidslivet å gjøre trygdete kan for eksempel nettopp være trygdet fordi de i utgangspunktet lider av angst eller depresjoner. For studenter, lærlinger og elever er det mer nærliggende å relatere den høye andelen med angst og depresjoner til stressende situasjoner, prestasjonsangst og en mulig uavklart framtid i forhold til arbeid. Det kan også tenkes at det er flere enslige i denne gruppen og vi så at angst og depresjoner er mindre utbredt blant dem som lever i par enn enslige. Endelig kan det tenkes at terskelen for å definere angst og depresjon er lavere blant de yngre enn blant de eldre. Dersom vi skal finne ut mer om dette trenger vi å supplere dette funnet med kvalitative studier av ulike grupper som kan bidra til å belyse den høye andelen med angst eller depresjoner blant studenter og lærlinger/elever Kols, diabetes og kreft. Egenopplevd helse, livskvalitet og ensomhet Andelene som har kreft, kols og diabetes er lave sammenliknet med ryggplager, angst eller depresjoner og hodepine eller migrene. Snaue 40 prosent er over 70 år, 66,6 prosent av dem som har kreft, kols eller diabetes er over 60 år, 53,3 prosent av dem er menn, 60,7 prosent er gift, og 19,6 er enke/enkemann. Her finner vi med andre ord få sosiale forskjeller. Det er også flere i denne gruppen med høyere utdannelse enn i totalbefolkningen, hele 54,4 prosent. 27,8 prosent er sysselsatt, hvorav 8,3 prosent arbeider deltid. Nærmere halvparten er pensjonister og snaue 15 prosent er trygdet. 35,5 prosent har en husholdningsinntekt under , 27 prosent ligger mellom 300 og kroner i husholdningsinntekt, 15,9 prosent har en husholdningsinntekt over Dette bildet stemmer overens med aldersfordelingen og fordelingen av inntekt i forhold til resten av befolkningen, og det er lite i vår undersøkelse som tyder på at disse sykdommene rammer diverse sosiale grupper ulikt. Det kan være store variasjoner i opplevelsen av livskvalitet og helse og når det gjelder ensomhet blant dem som har en eller flere av disse sykdommene. Kols, diabetes og kreft antar helt ulike former og gir ulike livssituasjoner. Vi har likevel valgt å slå sammen de tre gruppene og sammenliknet dem med gruppen som har oppgitt at de ikke har noen helseplager i det hele tatt. 14

35 Sett under ett gir disse sykdommene små utslag for ensomhet. Mennesker med kols, diabetes og kreft er marginalt mindre ensomme enn gruppen som ikke har helseplager. Når det gjelder livskvalitet og egenopplevd helse er variasjonen naturlig nok langt større. 85 prosent av dem som ikke har helseplager opplever å ha meget god eller god helse, mot 40 prosent i gruppen som har kols, kreft eller diabetes. I gruppen som ikke har helseplager opplever hele 97,7 prosent å ha høy livskvalitet, mot 75,5 prosent i gruppen som har en av disse sykdommene. Samtidig merker vi oss at det faktisk er 40 prosent av dem som har kols, kreft eller diabetes som oppgir at de har meget god eller god helse, og at bare 16 prosent har svart at de har meget dårlig eller dårlig helse. 22,3 prosent har svart at de har dårlig eller meget dårlig livskvalitet. Bare 45,7 prosent har svart at de jevnlig får behandling fra helsevesenet, 84 prosent tar jevnlig medisiner eller medikamenter mot plagene og de aller fleste (84 prosent) er fornøyd med oppfølgingen de får fra helsevesenet. Bare 7,5 prosent er litt eller meget misfornøyd med oppfølgingen de får. Dette er altså mennesker som har en alvorlig sykdom, men som likevel svarer relativt positivt om sin egen livssituasjon. Dette sier noe om hvordan mennesker tilpasser seg i forhold til sin egen situasjon og hvordan de mestrer egen hverdag på tross av helseplager De unges» helseplager: angst eller depresjoner, migrene Yngre mennesker svarer helt annerledes enn eldre. Her er det først og fremst slående hvor mange som svarer at de er plaget av angst eller depresjoner, hodepine eller migrene og til dels ryggplager. Sammenliknet med de eldre er det bare 52,7 prosent i alderen år som har svart at de ikke har noen form for helseplager. I alderen år er det til sammenlikning 50 prosent som har svart slik, men andre ord er det like mange som svarer at de har helseplager blant de unge som blant de eldre. Det er også en svak statistisk sammenheng mellom angst eller depresjoner og ryggplager, mange som er plaget av ryggen har også angst eller depresjoner og omvendt 12. Undersøkelsen avdekker også en kjønnsforskjell når det gjelder hodepine eller migrene, hele 60 prosent av dem er kvinner. Her er det aldersgruppen år som er mest plaget, 23,9 prosent. 65,8 prosent vurderer sin egen helse som god, 80,5 prosent har meget god eller god livskvalitet og gruppen skiller seg derfor ikke markant fra dem som ikke har helseplager. De er heller ikke mer ensomme enn andre. Det er også langt flere i de yngre enn i de eldre aldersgruppene som oppgir å ha angst eller depresjoner. Av alle som har oppgitt å ha denne lidelsen er 70 prosent under 50 år, hvorav 33,5 prosent av dem er i alderen år 13. Bare 43,9 prosent av dem som lider av angst eller depresjoner opplever sin egen helse som god eller meget god. 12,3 prosent har dårlig eller meget dårlig helse. Det er likevel 71,1 prosent som opplever å ha ganske god eller meget god livskvalitet. 21,7 prosent opplever å ha dårlig livskvalitet. Bare 8,8 prosent er aldri ensomme og hele 18,6 prosent er ofte ensomme. Her finner vi med andre ord en stor forskjell til gruppen som svarer at de ikke har noen helseplager. Mennesker med angst eller depresjoner svarer relativt likt med gruppen som har diabetes, kols eller kreft for livskvalitet og egenopplevd helse, men svært ulikt når det gjelder ensomhet. Gruppen som plages av angst eller depresjoner er langt mer ensomme enn andre Ryggplager Ryggplager øker fra 40-års alder og oppover. Av dem som har ryggplager er det flest i alderen år (29,6 prosent). 30,1 prosent har høyere utdannelse, noe som er lavere enn for befolkningen sett under ett. Inntektsnivået er samtidig relativt likt, men også her er den noen færre med høy inntekt og relativt mange med lav 12 Korrelasjonskoeffisienten Antallet respondenter i utvalget er lavt i de yngre aldergruppene. Vi vet samtidig at dette stemmer godt med andre undersøkelser. 15

36 inntekt. Sett i forhold til aldersfordelingen kan vi slå fast at det er relativt mange med lav inntekt sammenliknet med andre uten ryggproblemer i samme aldersgrupper. Blant dem med ryggproblemer finner vi også 16,4 prosent trygdete og 34,2 prosent pensjonister. Av dem med ryggproblemer er det i sum 54 prosent som vurderer sin egen helse som meget god eller god, 12,9 prosent har dårlig eller meget dårlig helse, 82,6 prosent som opplever å ha god livskvalitet, 38,2 prosent er aldri ensomme og 25 prosent svarer at de ofte eller av og til er ensomme. Figur 9. Helse, livskvalitet og ensomhet. Ulike helseplager. Prosent Ingen helseplager Angst eller depresjoner Diabetes, kols eller kreft Ryggproblemer 0 Aldri ensom Ofte eller av og til ensom Meget god eller god helse Dårlig eller meget helse Meget god eller god livskvalitet Mindre god eller dårlig livskvalitet Sammenliknet med dem som oppgir at de ikke har noen form for helseplager ser vi at de andre gruppene gjennomgående svarer mer negativt om sin egen helse, sin livskvalitet og om ensomhet. Når det gjelder ensomhet er det gruppen med angst og depresjoner som skiller seg markant ut fra de tre andre gruppene, ved at tre ganger så mange i denne gruppen ofte eller av og til er ensomme. 1.5 Negative erfaringer i oppveksten I Agderforsknings rapport Et liv jeg ikke valgte har Jentoft, Olsen og Jensen (2009) studert unge uføre i fire fylker. Uføretrygd kan ha helt klare medisinske årsaker, men det finnes også en mer udefinerbar gruppe med mer vage begrunnelser for hvorfor de er uføretrygdete. Studien viser at mye kan ha å gjøre med problemer knyttet til oppvekstfasen som blant annet har resultert i ulike former for psykiske lidelser, tilpasningsproblemer og lavere mestringsevne. Uføretrygd eller ikke, generelle livsvilkår og hendelser i oppveksten kan tenkes å ha betydning for menneskers livskvalitet i voksen alder. Undersøkelsen omfatter derfor enkelte spørsmål som kan si noe om det. Er det forskjeller i voksen alder mellom dem som har negative erfaringer i oppveksten og dem som ikke har det? Her har vi ikke nasjonale tall å sammenlikne med. Vi stilte spørsmål om man hadde hatt noen av følgende problemer i oppveksten, svaralternativene fremgår av tabellen: 16

37 Tabell 2. Agder.Har du hatt noen av følgende problemer i oppveksten? Prosent, (antall) Kvinner (N=545) Menn (N=541) Totalt (N= 1086) Blitt mobbet 14 (76) 20,3 (110) 17,1 (186) Opplevd omsorg-svikt 5 (27) 4,4 (24) 4,7 (51) Seksuelle overgrep 4,6 (25) 2,2 (12) 3,4 (37) Lese- og skrive-vansker 7,5 (41) 13,3 (72) 10,4 (113) Angst eller depresjoner 12,3 (67) 12,6 (88) 12,4 (135) Nei, ingen av disse 70,5 (384) 67,1 (363) 68,8 (747) Det var mulig å svare ja på flere av alternativene. Som tabellen viser er det flest menn som har blitt mobbet og som har hatt lese- og skrivevansker. Det er ingen sikre forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder omsorgssvikt, seksuelle overgrep eller angst eller depresjoner. Det er flest unge som svarer at de har hatt negative opplevelser i oppveksten. Sett under ett er det 17,1 prosent som svarer at de har blitt mobbet i oppveksten. I aldersgruppen år er det hele 34,3 prosent som har opplevd dette, i alderen år er det 18 prosent. Det kan tenkes at mobbing har økt, men det kan også tenkes at det er de unge som husker best ettersom de har oppvekstårene nærmere i tid. Mobbing er også et relativt moderne ord og ble ikke tematisert i samme grad da de som nå er over 60 år var unge. I alderen år er det likevel 15 prosent som svarer at de har blitt mobbet, blant dem over 60 år er det ca. 10 prosent. Også når det gjelder omsorgssvikt er det færre som svarer at de har opplevd dette, desto eldre de blir. 6-8 prosent blant dem under 30 har svart at de har opplevd omsorgssvikt, mot drøye to prosent av dem over 60 år. Andelen som har opplevd seksuelle overgrep er også størst blant de yngste. Den høyeste andelen finner vi i alderen år, der hele 11,2 prosent har opplevd seksuelle overgrep. I aldersgruppen år er det 3,4 prosent som har opplevd dette. I de øvrige aldersgruppene er andelen langt lavere. Tallene viser at vi ikke kan utelukke at omsorgssvikt og seksuelle overgrep faktisk har økt ettersom det er de yngste alderskategoriene som rapporterer mest om slike erfaringer fra oppveksten. Som for mobbing kan vi samtidig ikke utelukke at minnet blekner med tida. Vi finner ikke å kunne konkludere sikkert med at omfanget av omsorgssvikt og seksuelle overgrep har økt basert på denne studien 14. Det er uansett høye tall for de yngste aldersgruppene som gir grunn til bekymring. Det er en markant forskjell når det gjelder lese- og skrivevansker mellom de yngre og de eldre aldersgruppene. I alderen år har prosent opplevd dette, mot rundt fem prosent blant dem over 50 år. Erfaringer om lese- og skrivevansker i oppveksten ser ut til å reduseres systematisk når alderen øker. Det kan tenkes at lese- og skrivevansker har større betydning i dag enn for noen tiår siden, og at det derfor oppleves som mer problematisk nå enn før å ha lese- og skrivevansker. Når det gjelder angst og depresjoner viser det samme mønsteret seg. Også her er det aldersgruppen år som peker seg ut med hele 37,9 prosent som har opplevd dette. Samlet er det 12,4 prosent som har opplevd angst eller depresjoner i oppveksten. Blant dem over 40 år varierer andelen mellom 3,6 og 7,6 prosent. Mennesker med universitetsutdannelse og de eldste som bare har folkeskole, har i mindre grad hatt leseog skrivevansker i oppveksten. 7 prosent av dem med universitetsutdannelse og dem med folkeskole har opplevd dette, mot prosent blant dem med ungdomsskole eller videregående skole som høyeste utdannelse. Her er det alder som i noen grad forklarer forskjellen, selv om det også er naturlig at færre med universitetsutdannelse har opplevd lese- og skrivevansker. 14 Utvalget har en skjevhet med få respondenter i de yngre aldersgruppene. Selv om utvalget er vektet for denne skjevheten gir har vi et litt tynt grunnlag til å trekke sikre konklusjoner selv om forskjellen er signifikant. 17

38 Det er også en sammenheng mellom de ulike negative erfaringene. Spesielt har de som oppgir å ha vært utsatt for seksuelle overgrep og omsorgssvikt hatt angst eller depresjoner i oppveksten. Det er også en sammenheng mellom mobbing og angst eller depresjoner Erfaringer i oppveksten og arbeidstilknytning Ulik tilknytning til arbeidslivet gir på nytt de største forskjellene. Her får vi store utslag i forhold til negative erfaringer i oppveksten, her avdekker undersøkelsen et foruroligende mønster. Selv om vi så at opplevelsene i barndommen sank med alderen, får vi nå fram et bilde av at det igjen er de trygdete og de arbeidsledige som i størst grad har hatt negative erfaringer i barndommen. Tatt i betraktning at de fleste som er trygdet er i de eldre alderskategoriene (50-69 år) er dette grunn til å legge merke til. Undersøkelsen bekrefter at noen av oss drar på bagasje fra tidlige oppvekstår som gjør oss mer sårbare senere i livet. Flere utvikler psykiske lidelser som angst og depresjoner. Undersøkelsen bekrefter dermed resultatene fra den kvalitative studien Et liv jeg ikke valgte (ibid.) som tegner et bilde av at et høyt antall unge uføre bærer på mer eller mindre definerte sår. Undersøkelsen viser at dette åpenbart er et problemkompleks som ikke bare gjelder unge uføre, men også de eldre uføre, og taler for at tidlig innsats er helt nødvendig for å få redusert de høye andelene uføre i Agder. Figur 10. Agder. Erfaringer i oppveksten og tilknytning til arbeidslivet. Prosent Tabellen viser store forskjeller mellom hva mennesker med ulik tilknytning til arbeidslivet svarer om opplevelser i oppveksten. Over halvparten av de arbeidsledige har opplevd å bli mobbet og har hatt angst eller depresjoner i oppveksten. Mer enn 60 prosent har hatt lese- og skrivevansker. De har derimot ikke blitt utsatt for seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. De arbeidsledige er få i antall, forskjellene er likevel signifikante i forhold til de sysselsatte. De som er trygdet skiller seg også fra andre grupper med svært høye andeler som har blitt mobbet og som har hatt angst eller depresjoner. Hele 36,4 prosent av trygdemottakerne har opplevd å bli mobbet, noe som er svært høyt i forhold til de sysselsatte (16 prosent), studentene (15 prosent) og pensjonistene (9,7 prosent). Blant de trygdete finner vi også svært høye andeler som har opplevd omsorgssvikt (18,5 prosent) og seksuelle overgrep (7,7 prosent). Andelen som har opplevd lese- og skrivevansker skiller seg derimot ikke fra dem som er sysselsatt, den er prosent i begge grupper. Her er det i noen grad grunn til å anta at lese- og 15 Korrelasjonskoeffisienten mellom seksuelle overgrep og angst eller depresjoner er.425. Korrelasjonskoeffisienten mellom mobbing og angst eller depresjoner er

39 skrivevansker kan være et større problem for yngre uføre enn eldre, gitt aldersfordelingen generelt på de som opplever å ha lese- og skrivevansker. Vårt utvalg kan imidlertid ikke si noe om yngre uføre isolert. De fleste uføre er i aldersgruppen år. Undersøkelsen avdekker at en god oppvekst er helt avgjørende for funksjonsevnen senere i livet, noe de trygdete også selv mener. Svært mange av dem mener at negative erfaringer i oppveksten har hatt stor betydning senere i livet i forhold til de andre gruppene. Vi har ikke kjennskap til andre studier som så tydelig bekrefter denne sammenhengen om at oppveksten kan være en viktig medvirkende årsak til uføretrygd. I et folkehelseperspektiv er dette uten tvil et sterkt argument for å prioritere tidlig innsats Erfaringer i oppveksten og sivilstand Undersøkelsen avdekker vi sikre forskjeller i andeler gifte og pensjonister på den ene siden, og ugifte og skilte på den andre, som har negative erfaringer i oppveksten. Bildet er noe mer variert for samboere. Blant dem som er gift er det 12,1 prosent som har blitt mobbet, blant pensjonistene er det 9,5 prosent som har opplevd dette. Blant dem som er ugift/aldri har vært gift er det 28,5 prosent. Her er det også alder som i noen grad slår inn, snaue 50 prosent av de ugifte/har aldri vært gift er i de yngre aldersgruppene. Samtidig finner vi også at 21,6 prosent av dem som er skilt har blitt mobbet, som i hovedsak er i alderen over 50 år. Det er nærmere ti prosent forskjell til de som er gift og til pensjonistene. Forskjellen er likevel ikke signifikant i forhold til de gifte, utvalget er for lite blant de skilte til å kunne konkludere sikkert. Vi finner heller ingen sikre forskjeller når det gjelder omsorgssvikt. For seksuelle overgrep er det en overvekt som har opplevd dette blant samboere, men også her er det alder som i noen grad slår inn. Det er likevel stor forskjell mellom gifte og enker/enkemenn på den ene siden og de som er skilt på den andre. Bare 1,5 prosent av de som er gift har opplevd seksuelle overgrep, og 1,2 prosent av enker/enkemenn, mens 5,3 prosent blant de skilte har opplevd dette. Forskjellen er likevel ikke sikker av samme årsak som for mobbing. Forskjellene indikerer at seksuelle overgrep i barndommen kan være medvirkende til større problemer med å etablere varige forhold til senere i livet. Det samme mønsteret gjenfinnes for angst og depresjoner. 4,7 prosent av dem som er gift har hatt slike erfaringer og 4,8 prosent av enker/enkemenn, mens 14,7 prosent av de som er skilt har opplevd dette. Betydningen av seksuelle overgrep og angst eller depresjoner i oppveksten for sosiale forhold senere i livet bekreftes også at vi ikke finner en tilsvarende forskjell når det gjelder lese- og skrivevansker. 8,9 prosent av de som er gift har opplevd dette, 4,1 prosent av de fraskilte. Blant enker/enkemenn er det bare 1,2 prosent som har opplevd dette. Figur 11. Agder. Erfaringer i oppveksten. Forskjeller mellom gifte, skilte og enke/enkemenn. Prosent Blitt mobbet Seksuelle overgrep Lese- og skrivevansker Angst eller depresjoner 5 0 Gift Skilt Enke/enkemann 19

40 1.5.3 Erfaringer i oppveksten. Helse, livskvalitet og ensomhet Vi finner sikre forskjeller mellom gruppene som har negative opplevelser i barndommen og gruppen som ikke har slike opplevelser, i deres svar om egenopplevd helse, livskvalitet og ensomhet. Det er også en sammenheng mellom dem som har hatt angst og depresjoner i oppveksten og dem som har det i dag 16. Figur 12. Erfaringer i oppveksten og helse, livskvalitet og ensomhet Blitt mobbet Omsorgsvikt, seksuelle overgrep Angst eller depresjoner Lese- og skrivevansker Ingen av disse 0 Aldri ensom Ofte eller av og til ensom Meget god eller god helse Dårlig helse Meget god eller god livskvalitet Mindre god eller dårlig livskvalitet Tabellen viser at mennesker som ikke har negative erfaringer i oppveksten gjennomgående svarer mer positivt om egen helse, livskvalitet og ensomhet. De har best helse, de er minst ensomme og de har høy livskvalitet. I likhet med denne gruppen opplever også de som har opplevd seksuelle overgrep eller omsorgssvikt å ha høy livskvalitet, til tross for at de har den laveste prosenten som svarer at de har god helse, og at de ofte er ensomme. Her er det alder som spiller inn. Gruppen som i størst grad har svart at de er utsatt for seksuelle overgrep er også unge og er på andre måter er friske. Hovedbildet gir uansett grunnlag for en klar konklusjon om at negative erfaringer i oppveksten kan få helt avgjørende konsekvenser senere i livet, både når det gjelder tilknytning til arbeidslivet og for sosiale relasjoner. 1.6 Tobakk, alkohol og kosthold i Agder Kosthold, røyking og alkoholvaner, samt trening og mosjon, er viktig for folkehelsa. Vi skal nå undersøke hvorvidt det er forskjeller mellom ulike grupper når det gjelder røyking, bruk av snus, inntak av alkohol, frukt, grønnsaker og godteri. Våre tidsmessige og økonomiske begrensninger gjorde at vi måtte avgrense spørsmålene til et minimum, og er derfor å regne som stikkprøver. Vi mener likevel at et fornuftig inntak av frukt og grønt kan tjene som en grei indikasjon for et sunt kosthold generelt. Vi skal først se på røyking, som er en viktig kilde til helseproblemer Dagligrøykere og daglig bruk av snus Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør ti år tidligere enn ikke-røykere. 25 prosent av dem som røyker daglig, mister 16 Korrelasjonskoeffisienten er

41 20-25 år av livet sitt i forhold til gjennomsnitts levealder for en ikke-røyker. De viktigste sykdommene relatert til røyking er kreftsykdommer, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. Røyking forårsaker flere dødsfall av hjerte- og karsykdommer enn av kreft eller luftveissykdommer (Helsedirektoratet). Vi spurte om røyking og snus i ett og samme spørsmål. I Norsk Monitor er dette delt opp i to forskjellige spørsmål. Vi skal derfor holde oss til dagligrøykerne, fordi det er minst overlapping i denne gruppen. Det er bare 1,2 prosent som både snuser og røyker daglig på landsbasis 17. Om vi sammenlikner med nasjonale tall fra Norsk Monitor, er det ikke flere som røyker og/eller snuser i Agder enn på landsbasis. I Agder er det 21,9 prosent som opplyser at de røyker eller snuser daglig, på landsbasis er det 18,7 prosent som røyker daglig og 5 prosent som snuser daglig. Det blir derfor omtrent like mange som det er røykere og snusbrukere i Agder. Statistisk sentralbyrås (SSB) tall for røykere for 2009 er 21 prosent for hele landet. Sammenliknet med SSBs tall er derfor våre tall for røykere lavere, ettersom vårt utvalg også består av menn som bare bruker snus. Selv om andelene røykere/snusbrukere ikke er så forskjellige i Agder og i resten av landet er det er likevel noen forskjeller knyttet til kjønn og alder. I henhold til vår undersøkelse fra Agder i 2011 er det 30,9 prosent menn som røyker eller bruker snus daglig. På landsbasis er det 9,7 prosent menn som bruker snuser og 17,6 prosent menn som røyker daglig, til sammen 27,3 prosent (Norsk Monitor 2009). Det er altså noen flere røykere/snusbrukere blant menn i Agder sammenliknet med hele landet, men forskjellen er ikke sikker. I Agder er det 13,1 prosent kvinner som røyker eller bruker snus daglig, noe som er 7,7 prosent færre enn på landsbasis etter Norsk Monitors undersøkelse. Her er det 19,6 prosent kvinner som røyker på landsbasis og 1,2 prosent kvinner som bruker snus daglig, til sammen 20,8 prosent. Med denne fordelingen mellom kvinnelige røykere og snusbrukere på landsbasis kan vi også med rimelig grad av sikkerhet legge til grunn at de aller fleste kvinner i vårt utvalg også er blant røykerne. Det er interessant at vi får en så lav andel kvinnelige røykere (eller brukere av snus). SSBs tall for kvinnelige røykere i Agder er langt høyere, 23 prosent i Vest-Agder og 24 prosent i Aust-Agder 18. Tallene er ikke direkte sammenliknbare, fordi SSBs tall er basert på et gjennomsnitt fra årene og våre tall er fra Våre data indikerer derfor at andelen kvinnelige røykere i Agder har gått ned. Også på landsbasis har andelen kvinnelige røykere blitt redusert fra 25 prosent i 2004 til 19 prosent i Norsk Monitors tall for Agder bekrefter vårt funn, andelen kvinnelige røykere i Agder var 15,6 prosent i 2009-undersøkelsen 20. Vi ønsker samtidig å ta et forbehold om at det kan være forskjeller i utvalgene i de tre undersøkelsene som står for noe av differansen 21. Vi finner derfor ikke grunnlag for å konkludere sikkert. Tabellen viser variasjonen i de tre undersøkelsene. 17 Korrelasjonsanalyse av dagligrøykere og daglig bruk av snus i Norsk Monitor Statistikkbanken (SSB). Tall fra levekårsundersøkelsene, siste tilgjengelige tall er fra På regionsnivå er ikke SSBs utvalg store nok til å produsere sikre resultater fra år til år, årgangene må derfor slås sammen. 20 Forskjellen er ikke signifikant og tallmaterialet er tynt for Agder i denne nasjonale undersøkelsen. N=218, hvorav 135 kvinner, noe som gir betydelige feilmarginer. Av de 135 kvinnene er det altså 15,6 dagligrøykere, men vi må operere med en feilmargin på prosent. 21 SSB har avgrenset sin undersøkelse til aldersgruppene under 74 år, vi har ikke en slik avgrensning. Eldre røyker mindre enn andre, spesielt kvinner, dette kan derfor være medvirkende til at vi får lavere tall for kvinner. 21

42 Figur 13. Røykere og snusbrukere i Agder og hele landet. Prosent Dagligrøykere Kvinner Menn 0 SSB 2009 hele landet Norsk Monitor 2009 hele landet SSB - Vest- Agder SSB Aust- Agder AF 2011 Agder Det er ingen sikre forskjeller mellom byer og innland eller mellom Aust- og Vest-Agder når det gjelder andelen dagligrøykere. Aldersfordelingen av røykerne og brukerne av snus i Agder gir grunn til bekymring. Sammenliknet med fordelingen på landsbasis er det relativt sett langt flere røykere og snusbrukere i Agder blant de unge enn i resten av landet, og langt færre i de eldste alderskategoriene, med unntak av dem i alderen år 22. I Agder er det 19,6 prosent som røyker eller snuser daglig i alderen år, mot 11,7 prosent på landsbasis 23. Hele 29,6 prosent i Agder røyker eller snuser daglig i alderen år, mot 24,7 prosent på landsbasis. Forskjellen er mindre i alle aldersgrupper over dette, men her ligger altså Agder i hovedsak lavere enn landsbasis. Figur 14. Agder og hele landet. Røykere og snusbrukere etter alder. Prosent Agder Hele landet år år år år år år mer enn 70 år 22 Selv om vi får signifikante forskjeller ønsker vi å ta et forbehold fordi tallmaterialet i de yngre aldersgruppene er spinkelt. 23 Forskjellen er ikke signifikant for de aller yngste. SSBs tall er 12 prosent røykere på landsbasis i alderen år. 22

43 Forskjellen gir grunn til ekstra oppmerksomhet omkring yngre røykere i Agder. Vi kan ikke utelukke at forskjellen i eldre aldersgrupper, med færre eldre som røyker i Agder, er medvirkende til at det gjennomgående er flere eldre som vurderer sin egen helse som god i Agder enn i resten av landet Røyking og snusbruk. Sivilstand, arbeid og utdannelse Vi finner en klar forskjell i Agder mellom de som er gift eller enke/enkemann på den ene siden og andre kategorier som samboere, de som aldri har vært gift og skilte/fraseparerte. Her er det alder som slår inn for samboerne og de som aldri har vært gift, som er yngre, og som også røyker mer. Vi skal derfor konsentrere oss om de gifte, de fraskilte og enker/enkemenn. Bare 15,8 prosent av de som er gift røyker eller bruker snus, mot 21,4 prosent på landsbasis. Tilsvarende tall for enker/enkemenn er 13,3 prosent i Agder og 19,7 prosent på landsbasis 24. Blant de skilte er det 27 prosent som røyker eller bruker snus i Agder, og 33,6 prosent på landsbasis. Tendensen er med andre ord den samme i Agder som på landsbasis, det er langt flere røykere og snusbrukere blant dem som er skilt enn blant dem som er gift eller er enker/enkemenn. I forhold til røyking og snusbruk er det også store forskjeller mellom ulike grupper som har forskjellig tilknytning til arbeidslivet, men her er det liten forskjell på Agder og resten av landet. Blant de sysselsatte i Agder er det 22,5 prosent som røyker daglig eller bruker snus, mot 26,2 prosent på landsbasis. Blant studenter og lærlinger er det 20,8 prosent som bruker snus eller røyker i Agder, mot 16,9 prosent på landsbasis. Blant studenter og lærlinger er det også et flertall av dem som snuser på landsbasis, i motsetning til alle andre inndelinger. Dette bekrefter en pågående kjent tendens om at det blir stadig flere unge som bruker snus, mens andelen røykere går ned. Det er få som røyker eller bruker snus blant pensjonistene, 15,1 prosent i Agder og 13,8 prosent på landsbasis. Arbeidsledige og mennesker på trygd skiller seg markant fra de andre gruppene. Blant de arbeidsledige er det 44,4 prosent som røyker daglig eller bruker snus i Agder og 36,8 prosent i resten av landet. Av de som er trygdet er det 32,8 prosent som røyker eller bruker snus i Agder og 33,5 prosent på landsbasis. Mønsteret er med andre ord det samme i Agder og på landsbasis: Mennesker uten en fast tilknytning til arbeidslivet røyker (eller bruker snus) mer enn andre. Utdanningsnivå spiller også en rolle. Her finner vi større forskjeller mellom landsfordelingen og Agder enn vi gjør for ulik tilknytning til arbeidslivet, som dels har med alder å gjøre. Det er langt færre blant de eldste som røyker eller snuser i Agder, noe som viser seg i at det bare er 12,3 prosent dagligrøykere eller snusbrukere blant dem som har folkeskole som høyeste utdanningsnivå. Den tilsvarende andelen er 24,1 prosent på landsbasis. Blant dem med ungdomsskole eller realskole som høyeste utdanningsnivå er det derimot flere røykere og snusbrukere i Agder, 30,7 prosent mot 21,1 prosent på landsbasis. Det er mindre forskjeller blant dem som har gymnas eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå, her finner vi 28,3 dagligrøykere eller snusbrukere i Agder mot 32,4 prosent i resten av landet. Blant dem med universitetsnivå som høyeste utdannelse finner vi færre dagligrøykere eller snusbrukere i Agder, 14,9 prosent, mens andelen i resten av landet er 18,5 prosent. Forskjellene mellom de ulike utdanningsnivåene er signifikante i Agder og i hele landet, men det er ikke sikre forskjeller mellom Agder og resten av landet innen hver utdanningskategori Færre kristne dagligrøykere og snusbrukere Det er stor forskjell på kristne og ikke kristne når det gjelder dagligrøyking og bruk av snus. Den samme forskjellen gjenfinnes på landsbasis. I Agder oppgir 15,1 prosent av de kristne at de røyker daglig, på landsbasis er andelen blant de kristne 15,8 prosent. Av dem som ikke er kristne i Agder er det 27,4 prosent dagligrøykere, på landsbasis er andelen 26,8 prosent. De to gruppene av kristne og ikke-kristne svarer med andre ord tilnærmet likt i Agder og i resten av landet. Kristne mennesker kan på denne måten sies å bidra til bedre folkehelse, gitt statistikken over helseskadene som følger av røyking. 24 Forskjellen er ikke signifikant 23

44 Tatt i betraktning at Agder har en høyere andel kristne enn hele landet sett under ett, burde strengt tatt Agder ligge lavere enn landet som helhet for røyketall. Når det ikke er tilfelle må forklaringen være å finne i at Agder har en annen fordeling av den dagligrøykende befolkningen enn landet forøvrig. Det er nærliggende å konkludere med at alder og at de mange unge dagligrøykerne forklare dette. Det er også nærliggende å konkludere med at den noe høyere andelen i Agder som vurderer sin egen helse som god i de eldre aldersgruppene også henger sammen med dette. Det er ingen sikre forskjeller mellom byene og innlandet i Agder, selv om tendensen er at det røykes/brukes mer snus i innlandet og mindre i byene. Undersøkelsen avdekker heller ingen sikre forskjeller i Agder mellom dagligrøykere og de som aldri røyker i forhold til egenopplevd helse, livskvalitet eller ensomhet. Tendensen er at de som røyker eller bruker snus daglig, svarer noe mer negativt på disse spørsmålene enn gruppen som aldri røyker eller bruker snus. På landsbasis svarer 12,4 prosent av dagligrøykerne at de vurderer sin egen helse som meget god, mot 26,7 prosent i gruppen som aldri røyker. Det at vi ikke finner den samme forskjellen i Agder tyder på at det igjen er alder som spiller en rolle: i Agder er det de unge som røyker mest, samtidig har de få andre helseplager og effekten av røyking har foreløpig ikke slått til Velutdannede, etablerte par drikker mest alkohol Selv om det er mange av dagligrøykerne som også drikker ofte, er det generelt forskjell på hvilke grupper av befolkningen som røyker og drikker mye. Alkoholvaner gir et mønster der det i hovedsak er de vel etablerte med høyere utdannelse og god økonomi som drikker mest. Det gjelder i Agder som i resten av landet. Våre svaralternativer til spørsmålet om hvor ofte man inntok alkohol var daglig, 3-5 ganger i uken, 1-2 ganger i uken, sjeldnere og aldri. I Norsk Monitor er svaralternativene noe mer generelle, ofte, av og til, sjelden eller aldri. Det er derfor bare kategorien «aldri» som vi kan sammenlikne direkte med landsnivået, ettersom det kan være delte meninger om hva som er hyppig eller mindre hyppig inntak av alkohol 25. Menn drikker mer enn kvinner både i Agder og i resten av landet. 10,2 prosent av menn i Agder og 6,6 prosent av kvinnene opplyser at de drikker daglig eller 3-5 dager i uken. På landsbasis drikker 25,6 prosent av menn og 17,5 prosent av kvinnene ofte. I begge tilfelle er det med andre ord flere menn som drikker ofte enn kvinner. I Agder svarer 12,4 prosent av menn og 14,9 prosent av kvinnene at de aldri drikker, mot 7,5 prosent av menn og 8,5 prosent av kvinnene i resten av landet. Det er altså langt flere avholdsmennesker i Agder enn i resten av landet. Det drikkes også litt mindre i alle aldersgrupper i Agder enn på landsbasis. Tallene er usikre for de yngste kategoriene, men i de eldre aldersgruppene øker forskjellen med alderen. Spesielt blant de eldste er det flere som aldri drikker i Agder. Tabell 3. Agder og hele landet. Drikker aldri etter alder. Prosent år år år år år Mer enn 70 Total Agder 0 10,5 10,5 12, ,4 13,6 Landsbasis 7,2 5 4, ,7 8,1 I Agder er det gjennomgående flest i alderen år som drikker mest (daglig eller 3-5 ganger i uken og 1-2 ganger i uken). Vi finner små forskjeller mellom grupper med ulik sivil status, for eksempel blant gifte og skilte, som ikke kan forklares med alder. Tendensen i Agder er at de som er gift drikker mer (37 prosent drikker ofte) enn de som er skilt (27 prosent drikker ofte). Vi finner ikke den samme forskjellen på landsbasis og vi skal derfor ikke legge avgjørende vekt på dette. 25 Årsaken til at vi valgte en mer finmasket inndeling er at vi ønsket å vite mer om fordelingen i Agder. 24

45 Heller ikke for utdanningsnivå finner vi store forskjeller, tendensen er at flere mennesker med universitetsutdannelse (39,6 prosent) enn blant dem med videregående skole (32,2 prosent) drikker daglig eller 3-5 ganger i uken. Vi finner den samme tendensen på landsbasis. Også når det gjelder inntak av alkohol er det større forskjell på mennesker som er sysselsatt og mennesker som ikke er det. Studenter/lærlinger, arbeidsledige og trygdete har de laveste andelene som drikker daglig eller 3-5 ganger i uken. For studenter og arbeidsledige finner vi ingen som drikker så ofte. Blant de trygdete er det 17,9 prosent som drikker daglig eller 3-5 ganger i uken, noe som er langt lavere enn blant dem som er sysselsatt, her er det hele 35 prosent som drikker så ofte. Det er også studentene, de trygdete og alderspensjonistene har flest som aldri drikker alkohol. Alderspensjonistene befinner seg i begge ytterpunkter: de har høyest andel som drikker ofte, og (sammen med dem som er trygdet) høyest andel som aldri drikker alkohol Kristne røyker og drikker mindre I likhet med forskjellen vi fant for dagligrøykere er også alkoholinntaket langt lavere blant de kristne enn blant de ikke-kristne. Figur 15. Agder. Kristne og ikke-kristne og inntak av alkohol. Prosent Kristne Ikke kristne 10 0 Ofte Av og til Sjelden Aldri Halvparten så mange personlig kristne drikker ofte (daglig eller 3-5 ganger i uken) som de ikke-kristne, differansen er også like stor for de som drikker 1-2 ganger i uken. Det er også 24 prosent kristne som aldri drikker, mot 6,5 prosent blant dem som ikke er kristne. Den samme forskjellen finner vi på landsbasis, selv om det er færre kristne som aldri drikker på landsbasis, 17,4 prosent. Blant dem som ikke er kristne er det praktisk talt ingen forskjell. Undersøkelsen avdekker heller ikke sikre forskjeller i livskvalitet, ensomhet eller egenopplevd helse, mellom de som drikker ofte og de som aldri drikker alkohol, verken på landsbasis eller i Agder Frukt og grønnsaker Et sunt kosthold er bra for helsa. Er det forskjeller mellom grupper når det gjelder kosthold i Agder? Hvem spiser mest frukt og grønnsaker? Vi måtte gjøre strenge prioriteringer i denne undersøkelsen, og vi stilte derfor spørsmålet om alle medlemmer av husstanden spiste frukt og grønnsaker daglig, med svaralternativene ja eller nei, og legger til grunn av dette kan tjene som en stikkprøve for et sunt kosthold. 25

46 20 prosent svarer at alle i husstanden ikke spiser frukt og grønnsaker daglig. I Norsk Monitor lyder spørsmålet om den enkelte spiser grønnsaker, eller frukt, og hvor ofte. Her er det 29 prosent som svarer at de ikke spiser grønnsaker daglig, og 30 prosent som svarer at de ikke spiser frukt daglig. Det er derfor grunnlag for å konkludere med at det er (minst) like mye grønnsakspising og fruktspising i Agder som i resten av landet. Det er flere kvinner (85,6 prosent) enn menn (71,5 prosent) som svarer at alle i husstanden spiser frukt og grønnsaker i Agder. De unge mellom år spiser noe mindre grønnsaker og frukt enn de eldre aldersgruppene. Fra 50 år og oppover spiser mer enn 80 prosent frukt og grønnsaker hver dag, mot prosent i alderen år. Det er også de som er gift (81,6 prosent) eller samboere (82,2 prosent) som spiser mest frukt og grønnsaker i forhold til de som ikke er gift (68,6 prosent) og de som er skilt (74,7 prosent). Vi finner også en forskjell i forhold til utdanningsnivå. Blant dem med universitetsutdannelse er det 81,3 prosent som oppgir at alle i husstanden spiser frukt og grønnsaker hver dag, mot 74,9 prosent i gruppen som har videregående skole som høyeste utdannelse. Samtidig er det flere som spiser grønnsaker og frukt hver dag blant studenter og lærlinger (80,2 prosent), mot 77,8 prosent blant de sysselsatte. Blant de som er trygdet er det bare 68,7 prosent som opplyser at de spiser frukt og grønnsaker hver dag. Vi finner ingen sikre geografiske forskjeller, eller forskjeller på kristne og ikke-kristne i Agder. Derimot finner vi en forskjell når det gjelder økonomisk situasjon. De som opplever at de trenger mer penger spiser mindre frukt og grønnsaker enn de som klarer seg med det de har. Av de som trenger mer penger er det 65 prosent som spiser frukt og grønnsaker hver dag, mot 79,8 prosent av dem som klarer seg med det de har. Det er en tendens at de som har høyere inntekter spiser mer grønnsaker og frukt, men forskjellen er ikke sikker. Her finner vi også forskjeller i egenopplevd helse, livskvalitet og ensomhet. Av dem som har meget god helse og høy livskvalitet er det langt flere som oppgir at alle i husstanden spiser grønnsaker og frukt hver dag. Av dem som vurderer sin helse som meget god er det 85 prosent som spiser frukt og grønnsaker hver dag. Av dem som vurderer sin helse som middels, er det bare 64,9 prosent som gjør det Brus og godteri Alle som svarte at de har barn boende i husstanden fikk oppfølgingsspørsmål om hvor ofte barna får brus eller godteri hjemme. Svaralternativene var daglig, 3-5 dager i uken, 1-2 dager i uken (flest svar) sjeldnere eller aldri. Her finner vi ingen sikre forskjeller mellom kvinner og menn, alder eller sivilstand. Tendensen er at menn svarer at barna får godteri og brus noe hyppigere enn kvinner. 70,5 prosent av menn og 79 prosent av kvinnene opplyser at barna får godteri 1-2 ganger i uken, som er det vanligste. Undersøkelsen avdekket heller ikke noe klart mønster mellom ulike aldersgrupper i forhold til vaner om å gi barna godteri eller brus. De som er skilt gir barna mer noe mer godteri, men mønsteret er ikke tydelig og tallmaterialet for de som er skilt og har barn som bor hjemme er for spinkelt til å kunne si noe sikkert om dette. Utdanningsnivå ser ut til å spille mindre rolle. Tendensen er at mennesker med høyere utdannelse gir barna noe mindre godteri enn dem som har videregående skole som høyeste utdannelse, men forskjellen er ikke sikker. Vi finner heller ingen sikre forskjeller i forhold til inntekt, eller i forhold til dem som opplever sin egen økonomiske situasjon som god eller mindre god. Det er en forskjell på dem som er sysselsatt og dem som er trygdet, men for de trygdete er tallmaterialet spinkelt. Det er likevel verdt å notere at ingen av de som er trygdet gir barna godteri eller brus 3-5 ganger i uken eller oftere, her er det 88,2 prosent som har svart 1-2 ganger i uken, og snaue 12 prosent som har svart at barna aldri får godteri eller brus, som er høyere enn for alle andre kategorier. Blant de sysselsatte er det 13,5 prosent som gir barna godteri daglig eller 3-5 ganger i uken og bare 2,1 prosent som aldri gir barna godteri. 26

47 Om vi sammenlikner dem som spiser frukt og grønnsaker med dem som gir barna godteri, får vi noen tydelige forskjeller. Av dem som spiser grønnsaker daglig er det 14 prosent som gir barna godteri daglig eller 3,5 dager i uken. Av dem som ikke spiser grønnsaker daglig er det hele 24 prosent som gir barna godteri eller brus daglig eller 3-5 ganger i uken. Samtidig er det også langt flere blant dem som ikke spiser frukt og grønnsaker daglig som aldri gir barna godteri eller brus, åtte prosent mot 2,3 prosent i gruppen som spiser frukt og grønnsaker daglig. Økonomi ser derfor ut til å spille en rolle også her. Vi finner ingen sikre forskjeller når det gjelder livskvalitet eller ensomhet og hyppigheten av brus og godteri til barn. Dette har å gjøre med at det generelt er barnefamiliene, som i minst grad er ensomme og som i størst grad opplever å ha høy livskvalitet, som også har barn som bor hjemme. Vi finner derimot en forskjell når det gjelder egenvurdert helse. 12,4 prosent av dem som har meget god helse gir barna godteri hver dag eller 3-5 ganger i uken. Blant dem som har middels eller dårlig helse er det hele 24,4 prosent som gir barna godteri eller brus så ofte. 1.7 Trening og mosjon Vi stilte spørsmålet Hvor ofte driver du fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon?. Det generelle bildet er at egdene holder seg i form og har et høyt fysisk aktivitetsnivå. Det fysiske aktivitetsnivået er faktisk noe høyere enn på landsbasis. I Agder opplyser 27,2 prosent at de trener eller mosjonerer daglig eller 5-6 ganger i uken, mot 13 prosent på landsbasis. Andelen som trener eller mosjonerer 2-4 ganger i uken er 54,3 prosent i Agder og 48 prosent i resten av landet. Andelen som aldri trener eller mosjonerer er 6,5 prosent i Agder og 7,7 prosent på landsbasis, med andre ord omtrent lik. Det er små forskjeller mellom kvinner og menn, kvinner trener noe hyppigere enn menn, men forskjellen er ikke sikker. Det samme mønsteret finner vi på landsbasis. Det er også forskjeller mellom Agder og resten av landet om vi analyserer andelene som trener og mosjonerer etter alder. Figur 16. Agder og hele landet. Trening og mosjon etter alder. Prosent år år år år år Mer enn 70 år 0 Agder svært ofte Hele landet svært ofte Agder sjeldnere Hele landet sjeldnere I gruppen som trener eller mosjonerer 2-4 ganger i uken er det mindre forskjeller (ikke vist i tabell) og i gruppen som aldri trener, er det praktisk talt ingen forskjell. Mennesker i de eldre aldersgruppene trener eller mosjonerer mer i Agder enn i resten av landet. Spesielt ser vi en forskjell i at det er gruppen over 70 år som trener eller mosjonerer mest av alle i Agder. Når forskjellen er så stor skal vi være varsomme med å konkludere for sikkert. Vi må også ta høyde for at det kan finnes forskjeller i utvalgsmetode og at variasjoner i utvalget bidrar til å gi slike forskjeller. Vi finner bare i liten grad andre forskjeller. 27

48 Sivil status ser ut til å ha mindre betydning. Utdanningsnivå har litt innflytelse, mennesker med høyere utdannelse trener noe mer enn mennesker som har videregående skole som høyeste utdannelse. Dette slår likevel ikke ut for inntektsnivå. Det er ikke gruppene med høyest inntekt som trener mest. Samtidig er det også en liten forskjell på dem som trenger mer penger og de som ikke gjør det, eller som kunne klare seg med mindre. De som trenger mer penger trener noe mindre enn andre. Treningsmønsteret er det samme i Agder som i resten av landet. Den fysiske aktiviteten i fritiden for å trene eller mosjonere har økt de seinere åra for de voksne. Trening har økt i alle aldersgrupper. Kvinner og menn trener nesten like mye, og mange unge og eldre trener mye. Blant dem med høy utdanning er andelen som trener størst, mens inntekt har mindre betydning på landsbasis. Trening er ikke noe typisk byfenomen og det er små regionale forskjeller (se Odd Frank Waage 2009). Trening og mosjon varierer i forhold til livskvalitet, ensomhet og egenopplevd helse i Agder. De som oppgir at de har høy livskvalitet trener mest. Det gjelder også dem som aldri er ensomme og de som har god helse. For livskvalitet og egenopplevd helse er det likevel slik at det er gruppen som har middels helse og livskvalitet som trener minst. Dette tyder på at mennesker med svak helse kan være del av treningsprogram eller annet som gjør at de kommer like godt ut som gruppen med god helse Aktiv deltakelse i fritidsaktiviteter Vi skal se på sørlendingenes aktivitetsnivå på fritiden. Dette kan fortelle noe om trivsel og livskvalitet. Undersøkelsen omfattet spørsmål om deltakelse i ulike typer fritidsaktiviteter, med fokus på idrett og kultur. Respondentene fikk følgende spørsmål: Deltar du i noen av følgende frivillige aktiviteter? Snaue halvparten av befolkningen i Agder deltar i en eller flere former for fritidsaktiviteter. Tabellen viser enkelte forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder ulike former for fritidsaktiviteter. Figur 17. Agder. Fordeling fritidsaktiviteter kvinner og menn. Prosent Kvinner Menn Av tabellen ser vi at det er flest i Agder som deltar i barne- og ungdomsidrett, bedriftsidrett, humanitære organisasjoner og i religiøse aktiviteter. Med unntak av sangkor, dans og til dels lokalt historielag er det store forskjeller mellom kvinner og menn. Menn i alderen år deltar mer i frivillig barne- og ungdomsidrett enn kvinner, og er mer aktive i bedriftsidrett. Det samme mønsteret finnes på landsbasis (ibid.) Kvinner er mer aktive i humanitære organisasjoner og i religiøse aktiviteter, og det er spesielt de eldre kvinnene som er aktive her. 28

49 Figur 18. Agder. Fritidsaktiviteter etter alder Bedriftsidrett Sangkor Lokalt historielag Humanitære organisasjoner Religiøse aktiviteter år år år år år år 70 år eller mer Vi ser at de ulike fritidsaktivitetene varierer ulikt med alder. Deltakelse i bedriftsidrett er mest omfattende i alderen år, det er også deltakelsen i barne- og ungdomsidrett. Sangkor er jevnere fordelt, mens lokalt historielag og deltakelse i humanitære organisasjoner og religiøse aktiviteter øker med alderen. Deltakelse i barne- og ungdomsidrett følger mønsteret for bedriftsidrett, her er det først og fremst barnefamiliene i aldere år som deltar. Dans og lesesirkler er noe jevnere fordelt over aldersgruppene (de tre sistnevnte ikke vist i tabell). Dette bildet stemmer godt med resten av landet. Selv om vi ikke har direkte sammenliknbare tall bekreftes det samme mønsteret i studier som tar utgangspunkt i SSBs levekårsundersøkelser (Odd Frank Waage 2009). Vi finner samtidig ikke sikre forskjeller når det gjelder deltakelse i fritidsaktiviteter og egenvurdert helse, livskvalitet og ensomhet Benyttelse av kulturtilbud Undersøkelsen omfattet også spørsmål om kulturbruk: Hender det at du går på kino, teater eller konsert, i tilfelle er det ofte, av og til eller sjelden? Også her kunne man svare flere alternativer. Endelig stilte vi spørsmål om man var fornøyd med kulturtilbudet der man bodde. Det er bare tre prosent i Agder som svarer at de aldri benytter seg av kulturtilbud. 42,3 prosent svarer at de sjelden går på kino, teater eller konsert, mens 48,4 prosent gjør det av og til og 5,3 prosent gjør det ofte. Norsk Monitors spørsmål om dette er formulert annerledes og langt mer detaljert, det er derfor ikke noe godt sammenlikningsgrunnlag. Studier av kulturbruk for hele landet viser omtrent det samme nivået, men dette varierer også med avstanden til tilbudene (ibid.). Kvinner går noe oftere på kino, teater eller konsert i forhold enn menn, men forskjellene er små. De yngre aldersgruppene benytter seg også mer av kulturtilbud enn de eldre. Ugifte og samboere benytter seg mer av kulturtilbud enn de som er gift. Det er blant annet bare 2,3 prosent av de som er gift som ofte benytter seg av kulturtilbud, mot 15,6 prosent av de ugifte. Denne forskjellen har delvis med alder å gjøre, og at mange som er gift er i en småbarnsfase der man ikke i samme grad har tid eller anledning til å benytte seg av kulturtilbud. 29

50 Blant dem med høyere utdannelse det 55,1 prosent som svarer at de av og til benytter seg av kulturtilbud, blant dem som har videregående skole som høyeste utdanningsnivå er det 42,5 prosent som svarer slik. Tilsvarende er forskjellen at 36,8 prosent av dem med høyere utdannelse sjelden benytter seg av kulturtilbud mens det er 48,9 prosent av dem med videregående skole som høyeste utdanningsnivå som svarer slik. For svaralternativene ofte og aldri er forskjellene små. Langt flere med inntekt over benytter seg av og til av kulturtilbud, hele 59 prosent, mot 44,6 prosent av dem med inntekt fra til I de laveste inntektskategoriene er det færre som har svart at de «av og til» benytter seg av kulturtilbud, men her er til gjengjeld andelen høyere som har svart ofte. Blant dem med inntekt mellom , er det 7,5 prosent som har svart at de ofte går på kino, teater eller konsert. Vi finner en viss forskjell her mellom kristne og ikke-kristne, de kristne benytter seg i mindre grad av kulturtilbud enn de ikke-kristne. Tabellen viser forskjellen mellom ulike kategorier: Figur 19. Agder. Kulturbruk blant ulike grupper. Prosent Av og til Sjelden Det er også en viss forskjell på kulturbruk mellom by og land i Agder. Dette er i tråd med nasjonale undersøkelser der avstanden til kulturtilbud spiller inn i forhold til hvor stor grad man benytter seg av dette (ibid). I byene både i Aust-Agder og i Vest-Agder er det over 53 prosent som svarer at de «av og til» benytter seg av kulturtilbud, mens det i innlandet er 35 prosent som svarer slik. Den tilsvarende forskjellen gjenfinnes i at 38 prosent i byene «sjelden» benytter seg av kulturtilbud, 48,7 prosent i indre Aust-Agder og 58,2 prosent i indre Vest-Agder. Samtidig er de aller fleste fornøyd eller meget fornøyd med kulturtilbudet der de bor. Over 60 prosent i byene er fornøyd, i innlandet er andelen noe lavere, men forskjellen er ikke sikker. Det er de unge, som også er hyppige kulturbrukere, som er minst fornøyd. Flere mennesker med høyere utdannelse er fornøyd enn mennesker som har videregående skole som høyeste utdannelse. Tabellen viser forskjellen mellom de viktigste gruppene: 30

51 Figur 20. Agder. «Fornøyd med kulturtilbudet der du bor?». Prosent Fornøyd med kulturtilbudet Misfornøyd med kulturtilbudet Undersøkelsen avdekker sikre forskjeller i kulturbruk i forhold til egenopplevd helse, livskvalitet og ensomhet. Av dem som vurderer sin egen helse som dårlig er det ingen som er hyppige kulturbrukere. Andelen som aldri benytter seg av kulturtilbud er her på 13 prosent, mot snaue 3 prosent blant dem som vurderer sin egen helse som god eller middels. Blant dem som vurderer sin egen helse som dårlig er det også langt flere som «sjelden» benytter seg av kulturbruk i forhold til gruppene med bedre helse (50 prosent blant de med dårlig helse versus prosent blant dem med bedre helse). Det kan tenkes at alder i noen grad slår inn her, ettersom det er de unge som er de største forbrukerne av kultur. Samtidig er ikke forskjellen så stor mellom de yngre og de eldre aldersgruppene når det gjelder vurderingen av egen helse, det er derfor likevel en forskjell i forhold til kulturbruk uavhengig av alder. Det samme ser vi for ensomhet. Blant dem som er ofte ensomme er det ingen som er hyppige kulturbrukere, og 20 prosent benytter seg «aldri» av kulturtilbud. Av dem med dårlig livskvalitet er det 15,4 prosent som «aldri» benytter seg av kulturtilbud, blant dem med høy livskvalitet er andelen 2,5 prosent. Tilsvarende er det færre som har dårlig livskvalitet som «ofte» benytter seg av kulturtilbud enn blant dem med høy livskvalitet. Forskjellen er også stor når det gjelder andelene som har svart av og til. 26,9 prosent av dem med dårlig livskvalitet går av og til på kino, teater eller konserter, mot 50 prosent av dem med høy livskvalitet. Figur 21. Kulturbruk og egenopplevd helse, livskvalitet og ensomhet. Prosent Aldri Av og til 10 0 God livskvalitet Dårlig livskvalitet God helse Dårlig helse Aldri ensom Ofte ensom 31

52 1.7.3 Oppsummering Vi har med denne undersøkelsen forsøkt å gi et bredt oversiktsbilde av egdenes egenopplevde helse, deres livskvalitet og deres opplevelse av ensomhet, og søkt å avdekke sosiale og geografiske forskjeller mellom ulike grupper. Sørlandet er et godt sted å bo og å vokse opp på, for de aller fleste. Et overveiende stort flertall opplever å ha god helse, høy livskvalitet og har gode sosiale relasjoner målt ved at de sjelden er ensomme. Egdene er aktive i frivillig arbeid, i alt fra barneidrett til religiøse aktiviteter, korsang, historielag og litteraturklubber. De fleste spiser grønnsaker og gir moderate mengder godteri til barna sine. De inntar moderate mengder alkohol, og andelen røykere er for nedadgående. Mange trener eller mosjonerer, spesielt er andelen eldre som er i daglig aktivitet høy. Et stort flertall er meget godt eller godt fornøyd med kulturtilbudet der de bor. Det store bildet er positivt. Undersøkelsen avdekker samtidig stor variasjon i livskvalitet, ensomhet og egenvurdert helse i forhold til en rekke faktorer som kjønn, alder og sosiale ulikheter, vanlige helseplager, opplevelser i oppveksten og variasjoner i kosthold, trening og mosjon og kulturaktiviteter. De statistiske sammenhengene gir rom for refleksjoner i forhold til et effektivt folkehelsearbeid. For det første levner undersøkelsen liten tvil om at helse, livskvalitet og ensomhet henger sammen med tilknytning til arbeidslivet, økonomi, utdannelse, og sivilstand kort og godt menneskers livssituasjon. Sammenhengene kan gå begge veier. Betydningen av gode sosiale relasjoner, et aktivt liv med trening og mosjon, samt en trygg tilværelse med sikker økonomi påvirker helsa og livskvaliteten positivt. Det må derfor være et mål å sørge for at flest mulig har mulighet for arbeid, utdannelse, men også trening, mosjon, aktiviteter og god nok økonomi til at ikke økonomien blir et hinder for et aktivt liv. For det andre kan det være liten tvil om at en god oppvekst er helt avgjørende for mestringsevnen og livskvaliteten senere i livet. Tallene for mobbing, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, og i tillegg for angst og depresjoner som undersøkelsen avdekker, taler sitt klare språk. Tidlig innsats for å unngå at barn og ungdom får sår som gir dem varige lidelser vil ikke bare være viktig for den enkelte, men vil også være relevant i et folkehelseperspektiv. Vi kan ikke utelukke at tidlig innsats i forhold til barn som har behov for det og gjennom økt oppmerksomhet om mobbing i skolen, vil kunne føre til en reduksjon av nivået for psykiske lidelser som angst og depresjoner. Gitt våre funn vil det også kunne slå positivt ut på arbeidsstatistikken. Når det gjelder livsstil og kosthold er det liten grunn til bekymring generelt for at mennesker trener eller mosjonerer for lite i Agder. Spesielt de eldre aldersgruppene ser ut til å mosjonere mye. Høye tall for unge røykere (og brukere av snus) i Agder gir grunn til bekymring i et folkehelseperspektiv. Det at færre unge vurderer sin egen helse som god i Agder sammenliknet med resten av landet bør samtidig vies oppmerksomhet. Andelene som oppgir å ha angst eller depresjoner er høye blant de unge. Vi har ikke grunnlag for å sammenlikne kosthold i Agder og i resten av landet basert på denne undersøkelsen. Samtidig er det grunn til å påpeke at det både i Agder og i resten av landet er en relativt stor andel (20-30 prosent) som ikke spiser frukt eller grønnsaker hver dag. Tatt i betraktning at et sunt kosthold er viktig for folkehelsa bør dette vurderes fulgt opp fra myndighetenes side. Endelig kan det være grunn til å se nærmere på kulturtilbudenes betydning for folkehelsa. En innsats for å gi flest mulig et godt kulturtilbud og mulighet til å benytte seg av dette, i tillegg til andre fritidsaktiviteter, vil kunne slå positivt ut, gitt de tydelige sammenhengene vi fant mellom kulturbrukere og egenvurdert helse, livskvalitet og ensomhet. Vi har ikke grunnlag for å si at man blir friskere av kultur, kanskje er det motsatt, at det er de friske som har overskudd og økonomi til å benytte seg av dette. Vi kan samtidig heller ikke utelukke at mennesker som har mulighet for et aktivt liv i større grad vil holde seg friske, oppleve å ha høyere livskvalitet og i mindre grad føle seg ensomme. 32

53 2 Helse og omsorg Av forsker Torbjørn Hodne Som følge av Samhandlingsreformen vil landets kommuner i de kommende år bli stilt overfor store utfordringer og nye oppgaver innenfor helse og omsorg. For det første legger reformen opp til at 30 prosent av de tjenestene som i dag utføres av Spesialisthelsetjenesten skal overføres til kommunene. Dette vil bidra til en effektivisering av Spesialisthelsetjenesten, men vil samtidig kreve en opptrapping i kommunenes ressursbruk. For det andre vil den demografiske utviklingen føre til at antallet eldre i forhold til resten av befolkningen vil øke. Dette skyldes både at vi lever lengre enn tidligere, men også at det blir født færre barn. Uansett vil dette kreve en betydelig opptrapping av kommunenes ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester. Figur 22. Demografisk utvikling i Norge år og eldre år år Målet med den foreslåtte reformen er samtidig å få til en bedre samhandling mellom ulike aktører innen helse- og omsorgstjenesten, og oppnå en mer helhetlig praksis i forhold til bruker/ pasient. I dette kapittelet presenterer vi først de viktigste endringene i kommunenes oppgaver innen helse- og omsorg. Dernest presenterer vi helsetilstanden i Agderfylkene, basert på tilgjengelig statistikk fra Folkehelseinstituttet, Sosial- og Helsedirektoratet, Helse- og Omsorgsdepartementet og SSB og omtaler nærmere de største utfordringene. Til slutt redegjør vi for enkelte tilgjengelige nøkkeldata over ressursbruken innen helse og omsorg i kommunene i Agder. 2.1 Ny kommunerolle med nye oppgaver Ved gjennomføring av samhandlingsreformen får kommunene nye roller og oppgaver ved at det i større grad legges vekt på forebygging og tidlig innsats i sykdomsforløpet. Eksempler på framtidige kommunale oppgaver kan være: Tilbud om behandling før sykehusopphold i stedet for eller etter sykehusopphold, etterbehandling etter utskriving, døgnplasser for observasjon, behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, behandling av kols og diabetes, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, Utvikling av tverrfaglige team, herunder ambulante team 33

54 Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling Økt innsats for forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud innen psykisk helsevern og rus I tillegg kommer samfunnsmedisinske oppgaver som helseovervåking og folkehelsearbeid Fokusområder for Samhandlingsreformen I etterkant av St.meld. nr. 47 nedsatte Helse- og omsorgsdepartementet arbeidsgrupper som utredet 13 fokusområder som krever øket innsats fra kommunehelsetjenesten: Diabetes Rus Kols Kreft Slag Psykisk helse Riktig legemiddelbruk Eldre med sammensatte problemer og lidelser (geriatri) Sykehjemsbeboere Rehabilitering Sjeldne sykdommer og funksjonshemminger Multifunksjonshemmede barn Personer med utviklingshemninger (Psykisk utviklingshemmede) Av disse 13 fokusområdene vil de største og totalt mest utfordrende i forhold til kommunenes ressurser være diabetes, kreft, kols, demens (eldre med sammensatte problemer og lidelser) og slag. Det økende presset på kommunehelsetjenesten vil komme fra den eldre delen av befolkningen. Gruppene med sjeldne sykdommer og funksjonshemminger, multifunksjonshemmede barn og personer med utviklingshemninger (HOD fokusområder) har et livslangt behov for helse- og omsorgstjenester, og utgjør en særskilt utfordring med hensyn til ressursbruk selv om det er snakk om relativt få personer. Alle med behov for langvarige og koordinerte helse- og sosialtjenester har rett til å få iverksatt en individuell plan (IP), jfr. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet - Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Stortingsmelding nr. 21 ( ) Ansvar og meistring - Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk viser til et for oppstykket og dårlig koordinert tjenesteapparat, noe som fører til at tjenestemottakere, og ofte også deres pårørende, må bruke mye tid for å komme fram til et tilpasset tjenestetilbud. Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne erfarer for eksempel at deres egen kompetanse ikke alltid blir tatt tilstrekkelig hensyn til når løsninger drøftes. Samhandlingsreformen pålegger kommunene å styrke folkehelsearbeidet 26, gi lavterskel «spesialisthelsetjenestetilbud» og kartlegge risikogrupper. Det blir et nytt finansieringssystem med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, og kommunene skal overta helsetjenester som tidligere har ligget i sykehusene. 26 Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (Prop. 90 L ( ) 34

55 Kommunenes ansvarsområder innen helse- og omsorgstjenester omfatter blant annet omsorgstjenesten, fastlegeordningen, rusarbeid og psykisk helsearbeid, sosiale tjenester i kommunene, tannhelsetjenesten, offentlig fysioterapitjeneste, tildeling av kommunale tjenester og klageadgang, habilitering og rehabilitering, helsestasjon og skolehelsetjenesten. Med Samhandlingsreformen vil kommunene også få ansvaret for forskjellige typer ambulant behandling, og i langt høyere grad enn i dag, for rehabilitering etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Dialyse, cellegiftbehandling, rehabilitering av slag, geriatri, intravenøs behandling i sykehjem og mobilt røntgen er tjenester som kan bli etablert i kommunene. Her stilles det store krav til kreativitet og innovasjonsevne i kommunene Økt behandling i kommunene På bakgrunn av intensjonen i samhandlingsreformen vil kommunehelsetjenesten i Agderfylkene kunne få ansvar for nærmere av de behandlingene som i dag utføres av Sørlandet sykehus HF fordelt på somatikk, psykiatri og rus. Tallet er basert på at sykehuset i 2010 gjennomførte behandlinger og at 30 prosent av spesialisthelsetjenestens oppgaver skal overføres til kommunene. Dette er kompetansekrevende funksjoner som krever spesialisert kompetanse for å sikre gode og effektive tjenester. Tabell 4. Antall innleggelser i sykehus, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner i Sørlandet sykehus HF sitt opptaksområde Somatikk Endring Innleggelser ,1 % Dagbehandlinger ,9 % Polikliniske konsultasjoner ,0 % Sum somatiske behandlinger ,5 % Psykiatri Innleggelser ,5 % Polikliniske konsultasjoner ,8 % Rusbehandling Innleggelser ,9 % Polikliniske konsultasjoner ,8 % Sum alle behandlinger ,7 % Kilde: virksomhetsrapporter SSHF Nye oppgaver for legene Både kommune- og fastleger skal ved gjennomføring av samhandlingsreformen ha en større rolle i forhold til folkehelsearbeidet. Oppgaver som i tillegg til pasientbehandling og som i større grad skal inngå i det allmennmedisinske offentlige legearbeid kan være: undervisning av studenter, turnusleger, spesialistkandidater, annet helsepersonell veiledning av utdanningskandidater i allmennmedisin tverrfaglig samarbeid 35

56 praksiskonsulenter/samarbeidsleger legevakt som allmennmedisinsk offentlig oppgave delta i rehabilitering i kommunal regi bidra i lærings- og mestringssentra i kommunal regi Det er stor spredning i legedekningen mellom Agder-kommunene, men dekningen er likevel god i forhold til landsgjennomsnittet som er 9,3 legeårsverk pr innbygger. Det kan imidlertid oppstå et rekrutteringsproblem i de svakeste områdene når intensjonene om legenes nye rolle i samhandlingsreformen skal oppfylles, selv om nye legeårsverk i større grad skal gå til kommunene fremfor sykehusene. Kommuner med lavt innbyggertall vil ofte ha en høy legedekning pr innbyggere, fordi alle kommuner må ha minst en ansvarlig kommunelege. 2.2 Helsetilstanden i Agderfylkene Folkehelseinstituttet utarbeider jevnlig oversikter som viser helsetilstanden og risikofaktorer i hvert enkelt fylke sammenlignet med landsgjennomsnittet, basert på tilgjengelige data. Figur 23. Fylkesbarometer for helsetilstanden i Aust-Agder Kilde: Folkehelseinstituttet 36

57 Figur 24. Fylkesbarometer for helsetilstanden i Vest-Agder Kilde: Folkehelseinstituttet Fylkesbarometrene viser hvordan fylkene plasserer seg sammenlignet med resten av landet. Den blå sirkelen viser landsgjennomsnittet og den oransje kurven viser hvordan fylket plasserer seg i forhold til dette. Verdier innenfor den blå ringen vil derfor tyde på en bedre helsetilstand og bedre risikoprofil enn i landet for øvrig, mens verdier utenfor den blå ringen indikerer en dårligere helsetilstand og risikoprofil enn landsgjennomsnittet. Aborter år Aldersgruppen år har de siste 20 årene hatt den høyeste aborthyppigheten. Som vi ser av barometeret ligger Aust-Agder 8 prosent over landsgjennomsnittet med 13,3 aborter pr 1000 kvinne. Aust- Agder er likevel ikke blant fylkene med høyest hyppighet av svangerskapsavbrudd i landet, som er Oslo (18,6), Troms (16,6), Østfold (15,2) og Finnmark (15,1). Vest- Agder ligger derimot blant fylkene med lavest antall avbrudd i landet med 10, 6 aborter pr 1000 kvinner. Lav fødselsvekt Folkehelseinstituttet definerer lav fødselsvekt som en vekt under gram. Lav fødselsvekt er målt i prosentandeler barn, og i 2008 lå landsgjennomsnittet på 5,2. Dette tilsvarer 3172 barn på landsbasis. Barometeret for Aust-Agder viser at fylket ligger 18 prosent over dette gjennomsnittet, med en prosentandel på 6, hvilket utgjør et antall på 74. Vest-Agder ligger derimot 18 prosent under landsgjennomsnittet med en prosentandel på 4,2, og et antall på 95. Lav fødselsvekt har betydning for barnets helse og brukes internasjonalt som et mål på helsetilstanden i en befolkning. En høy andel barn med fødselsvekt under 2500 gram kan tyde på underernæring eller helseproblemer i en befolkning, og kan skyldes flere forhold; Morens helsetilstand, etnisitet, arvemessige forhold, le- 37

58 veforhold (herunder røyking) eller sosial klasse som kan virke hemmende på fosterets vekst, at fosteret er for tidlig født eller at det er tvillinger eller flere fostre. En skandinavisk studie viste at ufaglærte kvinnelige arbeidere fødte barn som veide 300 gram mindre enn barn av mødre fra de andre sosiale klassene, men også her pekes det på røyking som hovedårsaken til differansen (Folkehelseinstituttet). For denne indikatoren er det med andre ord en viss forskjell på Aust-Agder og Vest-Agder. Hjerte- kardødelighet, kvinner I 2008 døde kvinner i alle aldre av hjerte- og karsykdom. Antallet utgjør 163 døde pr personer. Aust- Agder ligger 12 prosent over det som er landsgjennomsnittet med 182 døde, som tilsvarer 183 døde pr personer, mens Vest- Agder ligger 14 prosent under med 224 døde, 140 pr personer. I Aust-Agder er 26 av disse kvinnene i alderen år, 141 kvinner er over av kvinnene i Vest- Agder er i alderen år, mens 185 er over 80. Hjerte- og karsykdommer omfatter hjerneslag, hjerteinfarkt og andre sykdommer i blodårene (karsykdommer). Sammen med kreft er disse sykdommene de hyppigste dødsårsakene her i landet etter fylte 65 år. Også her er det med andre ord en forskjell mellom fylkene. Hull i tennene, femåringer Fylkesbarometrene viser også en dårligere tannhelse blant femåringene i Agder enn resten av landet. I Aust- Agder har 14 prosent flere femåringer dårligere tannhelse enn landsgjennomsnittet for denne aldersgruppen. For Vest-Agder er tallet 24 prosent. Tall fra folkehelseinstituttet viser at 76 prosent av femåringene i Aust- Agder har friske tenner, mens 24 prosent har hull eller andre tannproblemer. I Vest- Agder har 74 prosent av femåringene friske tenner. Dårlig tannhelse hos barn har blitt en viktig levekårsindikator og kan i noen tilfeller være tegn på omsorgssvikt. Her er det Vest-Agder som kommer dårligst ut av de to fylkene. Kreftdødelighet Vest-Agder ligger over landsgjennomsnittet for kreftdødelighet, mens Aust-Agder ligger på landsgjennomsnittet. Kreftdødeligheten blant kvinner i Vest- Agder ligger på 193 pr personer. Det døde 191 av kvinner i Vest-Agder av kreft. Av disse var 65 kvinner i alderen år, 64 kvinner 80 år og over. Aust- Agder har en kreftdødelighet på 166 pr kvinner, og det døde 107 kvinner totalt i 2008 av kreft i Aust- Agder. Av disse var 40 kvinner i alderen år, 33 kvinner 80 år og over. I Vest- Agder døde 224 menn, 291 pr av kreft, mens det i Aust -Agder døde 134 menn, 256 pr På landsbasis døde det i alt menn av kreft i 2008, 249 pr Her kan vi legge til at Agderfylkene også har mange nye krefttilfeller sammenliknet med landsgjennomsnittet. I forhold til andre fylker er det bare Østfold og Vestfold som har flere nye krefttilfeller. Tabell 5. Nye krefttilfeller Aust- og Vest-Agder pr personer 2008 Kilde: Folkehelseinstituttet 38

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Regional Monitor. FoU rapport nr. 2/2011. inkludering uføretrygd deltid omstilling. kvalifisering avvik frafall omsorgsvikt

Regional Monitor. FoU rapport nr. 2/2011. inkludering uføretrygd deltid omstilling. kvalifisering avvik frafall omsorgsvikt FoU rapport nr. 2/2011 Regional Monitor kvalifisering avvik frafall omsorgsvikt inkludering uføretrygd deltid omstilling oppvekst arbeid kultur helse aktiviteter opplevelser impulser demens psykisk helse

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. mars 2017 Viktig for lokalt folkehelsearbeid Fokuserer på forhold som påvirker

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Utfordringsbilde for Lister 2012

Utfordringsbilde for Lister 2012 Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon

Detaljer

Levekårsdata for barn og unge på Agder hva sier disse om situasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier?

Levekårsdata for barn og unge på Agder hva sier disse om situasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier? Levekårsdata for barn og unge på Agder hva sier disse om situasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier? v/ Torbjørn Hodne Forsker Agderforskning Barns levekår er et felles ansvar

Detaljer

Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL. Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA

Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL. Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Utgangspunkt Forutsetninger: Agder som enhet Planstrategi

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Knutepunkt Sørlandet v/ Geir Møller KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Østre Agder v/ Tone Worren Kløcker Arendal kommune Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Setesdal v/ Asle Bentsen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lister-regionen v/ Ingvild Vardheim KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Levekår og arbeidsmarked i Lister

Levekår og arbeidsmarked i Lister Prosjektrapport nr. 3/2012 Levekår og arbeidsmarked i Lister Helge Røed Tittel Forfatter Levekår og arbeidsmarked i Lister Helge Røed Rapport Prosjektrapport nr. 3/2012 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Kai

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble

Detaljer

LIKESTILLINGSMONITOR AGDER

LIKESTILLINGSMONITOR AGDER LIKESTILLINGSMONITOR AGDER 2015 1 2 Likestillingsmonitor Agder 2008 2015 er laget i samarbeid mellom Senter for likestilling og Agderforskning. Denne monitoren skal, ved å vise status og måle endringer

Detaljer

Likestilling på Agder

Likestilling på Agder Prosjektrapport nr. 1/2012 Likestilling på Agder 2000-2010 May-Linda Magnussen Tittel Likestilling på Agder 2000-2010 Forfattere May-Linda Magnussen Rapport Prosjektrapport nr. 1/2012 ISSN-nummer 0808-5544

Detaljer

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid 2012 2013 Landsgj.snitt 1001 Kristiansand Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 91,5 89,1 90 Kvinneandel blant

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført»

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Ved Solveig Pettersen Hervik Seniorrådgiver Fylkesmannen Januar 2018 Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 En nasjonal satsning

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid

Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid 2012 2013 Landsgj.snitt 0901 Risør Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 89,6 87,9 90 Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Tittel Søker Kommune Samarbeids-partnere Søkt beløp Tildeling. Knutepunkt Sørlandet Kristiansand Lillesand Farsund Kommune, Kristiansand.

Tittel Søker Kommune Samarbeids-partnere Søkt beløp Tildeling. Knutepunkt Sørlandet Kristiansand Lillesand Farsund Kommune, Kristiansand. 0006 0007 Prosjektskjønn 2017 Tittel Søker Samarbeids-partnere Søkt beløp Tildeling Sørlandet - Folkehelsenettverket Sørlandet - Utprøving av teknologistøttet oppfølging i oppfølging av personer med psykiske

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Nye mønstre trygg oppvekst

Nye mønstre trygg oppvekst Sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse Nye mønstre trygg oppvekst Tverrfaglig, koordinert innsats til barnefamilier med lavinntekt Et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt Ett av fire satsingsområder

Detaljer

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Nye mønstre trygg oppvekst

Nye mønstre trygg oppvekst Sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse Nye mønstre trygg oppvekst Tverrfaglig, koordinert innsats til barnefamilier med lavinntekt Et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt Bakgrunn I perioden fra

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Froland kommune, Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune

Regionplan Agder 2030 Froland kommune, Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2030 Froland kommune, 06.09.2018 Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune Hva har vi oppnådd? Store gjennomslag i Nasjonal transportplan Offensiv satsing på e-helse og velferdsteknologi

Detaljer

Agder tall Børje M. Michaelsen og Oddmund Frøystein Folkehelsekoordinatorsamling,

Agder tall Børje M. Michaelsen og Oddmund Frøystein Folkehelsekoordinatorsamling, Agder tall 2018 Børje M. Michaelsen og Oddmund Frøystein Folkehelsekoordinatorsamling, 01.11.2018 Agdertall 2018 Dokumentet er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe sammensatt av fagpersoner fra fylkeskommunene

Detaljer

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr.

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF?

Innhold. Statsbudsjett 2014 hva gir dette for SSHF? Innhold KMF forbruk DRG mot HSØ og landet 2013 vs 2012 KMF forbruk DRG pr kommune totalt og for alder 67+ KMF kommunal medfinansiering 2013 mot 2012 i kr KMF økonomi 2013 forventet Budsjett KMF 2014? Utskrivningsklare

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen

21.05.2015. «Bakteppe» Antall kommuner i landet OM KOMMUNEREFORMEN. Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen OM KOMMUNEREFORMEN Folkemøte i Lillesand 07.05.2015 Prosessveileder Jarle Bjørn Hanken Fylkesmannen i Aust-Agder «Bakteppe» Et lite tilbakeblikk på den norske kommunestrukturen Planlegging og utredning

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal Kmunereformen Styremøte i Østre Agder 13.02.15 Ved fylkesmann Øystein Djupedal 1 Kmune Oversikt kmunereformprosessen Aust -Agder pr. 05.02.15 Vedtak utredning Utreder i samarbeid (regionråd) eller alene

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse Kristiansand

Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse Kristiansand Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse 15.01.16 - Kristiansand Ved prosessveileder Dag Petter Sødal og Jarle Bjørn Hanken, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder 1 Hva handler reformen om?

Detaljer

Presentasjon av tilskudd til Etablering og utvikling av kommunale friskliv-, lærings- og mestringstilbud.

Presentasjon av tilskudd til Etablering og utvikling av kommunale friskliv-, lærings- og mestringstilbud. Presentasjon av tilskudd til Etablering og utvikling av kommunale friskliv-, lærings- og mestringstilbud. Ved Solveig Pettersen Hervik Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Jan. 2018. Innhold: Status på dette

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Risør kommune, Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune

Regionplan Agder 2030 Risør kommune, Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2030 Risør kommune, 23.08.2018 Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune Hva har vi oppnådd? Store gjennomslag i Nasjonal transportplan Offensiv satsing på e-helse og velferdsteknologi

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder 25.4.2012 Halvard Berg 1 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen,

Detaljer

Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann

Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem Lyngdal kommunestyre 21.1.2016 Norman Udland - rådmann Stortingets forventninger til reformarbeidet i kommunene Ta aktivt del i reformen

Detaljer

PASIENTENS HELSETJENESTE

PASIENTENS HELSETJENESTE Sørlandsrådet 14. februar 2019 PASIENTENS HELSETJENESTE Regionale samarbeidsstrukturer på tvers av helsetjenestenivåene v/ Wenche P. Dehli Hvor er vi? Hvor vil vi? kristiansand.kommune.no WPDehli kommunelegemøtet

Detaljer

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Folkehelseundersøkelser i fylkene pilot

Folkehelseundersøkelser i fylkene pilot Folkehelseundersøkelser i fylkene pilot Rune Johansen Folkehelseinstituttet, divisjon for psykisk helse Arendal 30. april 2015 Et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Foreldremøte

Foreldremøte Foreldremøte 20.04.17 * Fremmedspråk, språklig fordypning eller arbeidslivsfag. * Valgfag. Fremmedspråk Språklig fordypning Arbeidslivsfag Eleven skal ha vurdering med karakter. Karakteren teller ved inntak

Detaljer

www.kompetanseforumagder.no Status Strategien vedtatt juni 2018 Grundig prosess i forkant (2017) koordinert av fylkeskommunene Strategien følges opp i et åpent Kompetanseforum. Hele målgruppen inviteres

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Fylkesmannens informasjonsmøte om tilskuddsordninger. 20 januar 2016 Horisonten cafe og gjestehus, Lillesand. Bjørn Notto Eppeland, Husbanken sør

Fylkesmannens informasjonsmøte om tilskuddsordninger. 20 januar 2016 Horisonten cafe og gjestehus, Lillesand. Bjørn Notto Eppeland, Husbanken sør Fylkesmannens informasjonsmøte om tilskuddsordninger 20 januar 2016 Horisonten cafe og gjestehus, Lillesand Bjørn Notto Eppeland, Husbanken sør Bolig for velferd (2014-2020) «Alle skal bo godt og trygt»

Detaljer

4. Likestilling og inkludering

4. Likestilling og inkludering 4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Arbeidsmarkedet og prognoser 2018

Arbeidsmarkedet og prognoser 2018 Arbeidsmarkedet og prognoser 2018 Styremøte Østre Agder 19.januar 2018 19.01.2018 // Terje Johnsen & Torbjørn Ravnaas Temaer idag Arbeidsmarkedet og utfordringer Arbeidsmarkedet i Aust-Agder 2017 Prognose

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA

Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA RIS - senteret Centre for advanced studies in Regional Innovation Strategies Forenklet: Senter for regionale innovasjonsstrategier Et samarbeid mellom UiA og Agderforskning

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon: 900 60 536 Utgangspunkt: Folkehelseloven 5-6 Også statlige føringer:

Detaljer

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens ordfører- og rådmannskonferanse 12. mai 2016 Fylkesmann Stein A. Ytterdahl Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 Disposisjon 1. Prosessen

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND,

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer