Landsstyremøte 10. og 11. september 2010:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landsstyremøte 10. og 11. september 2010:"

Transkript

1 Landsstyremøte 10. og 11. september 2010: Tilstede: Sentralstyret Kristin Halvorsen Audun Lysbakken Bård Vegar Solhjell Silje Schei Tveitdal Ingrid Fiskaa Gülay Kutal Kåre Aalberg Bjørn Kjensli Olav Magnus Linge Rolf Jørn Karlsen Fra fylkene Roy Eilertsen Rannveig Kvifte Andresen Per Østvold Christian Haugen Hans Olav Lahlum Randi Benjaminsen Lars Egeland Sigbjørn Molvik Signe-Ann Jørgensen Sølvi G. Thomassen, vara for Harald Hageland Rune K. Tvedt, vara for Klara Tveit Jørgen Melve Kristine Kopperud Timberlid Olav Hauge Elin Kvikshaug Berntsen Liv Berit Ansnes Marius Jøssevold, vara for Kristen Hasvoll Jan Olsen Johnny Ingebrigtsen Direkte valgte Marta Valdes Ivar Johansen Dag Seierstad Oddny Miljeteig, vara for Liv Hauknes Marthe Hammer Hasan Ajnadzic Forfall: Johnny Ingebrigtsen, lørdag ÅJan Olav Andersen (Sentralstyret), fredag og lørdag S:\Felles\2 styrende org\22 Landsstyret\2010\Protokoller\ LS_1003 protokoll.doc

2 Permisjonssøknader Liv-Berit Ansnes, innvilget fra lørdag kl Rune Tvedt, innvilget fra lørdag fra LS Sak 13/10 Konstituering Forslag til dagsorden og konstituering Til: Landsstyret Fra: Sentralstyret Dato: Dagsorden Sak 13/10 Konstituering Sak 14/10 Den politiske situasjonen Sak 15/10 Ny uførepensjon Sak 16/10 Barnevernet Sak 17/10 Forretningsorden til landsmøtet 2011 Sak 18/10 Eventuelt Tidsplan Fredag 10. september Konstituering Den politiske situasjonen. Kristin Halvorsen innleder Lunsj Markering av Kristin Halvorsens 50-årsdag på Blå Slutt for dagen Middag Lørdag 11. september Strategiseminar (lukket) Ny uførepensjon Lunsj Innledning ved Randi Kjøs Barnevernet Pause Forretningsorden til landsmøtet Vedtak Slutt Konstituering Dirigenter Bjørn Kjensli, sentralstyret Rannveig Kvifte Andresen, Akershus Redaksjonskomité Bård Vegar Solhjell, leder Jørgen Melve, Hordaland Marthe Hammer, direktevalgt Kristine Timberlid, Sogn og Fjordane 2

3 Hans Olav Lahlum, Oppland Protokollunderskrivere Signe Ann Jørgensen, Aust-Agder Olav Hauge, Møre og Romsdal Sekretærer Marta Valdes, direktevalgt Robert Kippe, partikontoret Protokoller Sentralstyreprotokoller fra 14. juni 2010 og 31. mai 2010 tas til etterretning. Protokoll fra landstyremøtet 5-6 juni 2010 godkjent. 14/10 Den politiske situasjonen Innledning ved Kristin Halvorsen Debatt: Per Østvold, Dag Seierstad (Replikk Oddny Miljeteig), Olav Hauge, Marta Valdes, Kåre Aalberg, Rune Tvedt, Jan Olsen, Hans Olav Lahlum, Marthe Hammer (Replikk Kåre Aalberg, svarreplikk Marthe Hammer), Oddny Miljeteig, Jørgen Melve, Bjørn Kjensli, Audun Lysbakken (Replikk Olav Hauge, Svarreplikk Audun Lysbakken), Silje Schei Tveitdal, Per Østvold, Signe Ann Jørgensen, Gulay Kutal, Olav Magnus Linge, Rannveig Kvifte Andresen, Elin Kvikshaug Berntsen, Kristine Timberlid, Heikki Holmås, Aksel Hagen, Gina Barstad, Lars Egeland, Marthe Hammer, Bård Vegar Solhjell, Ingrid Fiskaa og Kristian Haugen. Oppsummering ved Kristin Halvorsen Forslag til vedtak om strategi frem mot 2011: Forslagsstiller: Olav Magnus Linge Det vert fremja ei skriftleg sak til neste landsstyre om SVs strategi fram mot Saka inneheld forslag til prioriterte politiske saker, politiske kampanjar / tiltak for å løfte desse gjennom partiarbeid og tiltak for alliansebygging kring desse sakene. Eit diskusjonsopplegg til denne skal være fylka i hende to veker før møtet. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget vedtas Forslag til uttalelser 1. Ein heilskapleg energipolitikk Forslagsstiller: Hordaland SV Noreg er ein energinasjon og vasskrafta har vore den bærande faktor for utviklinga av velferden i Noreg. Noreg produserer meir fornybar energi enn vi forbruker i eit normalår. Som følge av dette er den totale stasjonære fossile energiproduksjonen i Noreg på kun 6 Twh. Hordaland er saman med Nordland og Sogn og Fjordane dei suverent største fylka i Noreg når det kjem til produksjon av elektrisitet. 3

4 I 2008 vart det produsert Gwh, importert Gwh og eksportert Gwh i Noreg. (Kjelde SSB). Noreg er meir enn sjølvforsynt med elektrisk kraft og kun ein deregulert marknad gjer det naudsynt å importere kraft i enkelte periodar. Energisparing kan verte Noregs største kraftverk. Det har tidlegare vore vist til at ein kan med relativt enkle grep spare 30 Twh i Noreg. Dette er eit perspektiv som gjerne kjem i bakgrunnen av nye prosjekt som vind og gasskraft og moglegheitene for økonmisk vinst på eksportmarknadene. Noregs tredje største by, Trondheim har gjennom SmartCity-prosjektet fått til store kutt i energiforbruket på kort tid. Staten må ta flere initiativ som sørger for at liknande prosjekt raskt vert sett i gang i langt fleire kommunar og tettstader i Noreg. Energiøkonomiseringa treng eit løft! SV vil ta initiativ overfor dei andre regjeringspartia for eit nytt fokus og auka satsing på dette området. Det er naudsynt med politisk kontroll over energibruken i Noreg. SV meiner det må utarbeidas ein nasjonal energiplan, som td. den nasjonale transportplanen. Energisystemet er minst like sammenfletta og komplisert som transportsystemet. Den mangelfulle heilskapen i planlegginga og frisleppet i energisektoren, med sterke innslag av privatkapital gjer at kunstige energikriser i ulike regionar vert skapte. Desse kunstige krisene kan igjen føra til tvangsløysingar som er langt frå dei beste, i høve til både samfunnsøkonomi og miljø. Petroleumsektoren står gjennom olje- og gassverksemda for ca 30% av Norge sine klimagassutslepp. SV har i fleire tiår vore ein pådrivar for nasjonale kutt i utslippa. Lavutslippsutvalget hadde elektrifisering av olje- og gass-sektoren som eit av sine viktigaste råd og alle politiske parti unntatt Framstegspartiet samla seg i klimaforliket om elektrifisering som et viktig klimapolitisk tiltak. Elektrifisering aukar trongen for å overføre elektrisk kraft. Elektrifisering av sokkelen har ført til eit enda større behov for ein nasjonal energiplan, til dømes vil ei auka satsing på havvindmøller kunne avhjelpa kraftbehovet ved ei elektrifisering av sokkelen. OED har med manglande forsyningstryggleik som gunngjeving gitt konsesjon til eit omfattande luftspenn mellom Sima i Hardanger og Samnanger i Midt-Hordaland. Departementet har vald å sette delar av vedtaket på vent til februar Fire uavhengige utval skal sjå på ulike tekniske og samfunnsøknomiske sider ved linja og mogelege konsekvensar ved val av sjøkabel på delar av linja. SV meiner det er klokt med meir uavhengig kunnskap før ein tek ei endeleg avgjerd. Linja er eit samanhengande prosjekt, og SV mener difor prinsipielt at eventuelle byggearbeid skal utsetjast til Sivilombodsmannen har kome med si innstilling, eller til dei regjeringsnedsatte utvala har ferdigstilt sitt arbeid 1. februar Ingen byggearbeid kan uansett starta før det ligg føre godkjente miljøplanar slik OED sitt vedtak krev. Noreg treng ein handsamingsmåte for nye kraftliner som sikrar lokale omsyn og hensynt til miljøog landskap. Det er eit mål for SV at Hardangersaka no set fart i ein ny energi og kablingspolitikk. Ei uavhengig tredjepartsvurdering bør no gjennomførast for alle framtidige konsesjonar for kraftliner. SV vil ta ovanfor dei andre regjeringspartia initiativ for å få endra lovverket slik at energilova saman med plan- og bygningslova vert ein reiskap for forsvarleg og politisk styrt kraft og -linepolitikk i Noreg. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget vedtas til fordel for redaksjonskomiteens helhetlige endringsforslag 4

5 Redaksjonskomiteens helhetlig endringsforslag: Ein heilskapleg energipolitikk Noreg er ein energinasjon og vasskrafta har vore ein bærande faktor for utviklinga av velferda i Noreg. Noreg produserer meir fornybar energi enn vi forbruker i eit normalår. Hordaland er saman med Nordland og Sogn og Fjordane dei suverent største fylka i Noreg når det kjem til produksjon av elektrisitet. Noreg er meir enn sjølvforsynt med elektrisk kraft og ein deregulert marknad bidrar til at vi må importere kraft i enkelte periodar. Energisparing kan verte Noregs største kraftverk. Dette er eit perspektiv som gjerne kjem i bakgrunnen av nye prosjekt som vind og gasskraft og moglegheitene for økonomisk vinst på eksportmarknadene. Noregs tredje største by, Trondheim har gjennom SmartCity-prosjektet fått til store kutt i energiforbruket på kort tid. Staten må ta flere initiativ som sørgjer for at liknande prosjekt raskt vert sett i gang i langt fleire kommunar og tettstader i Noreg. Energiøkonomiseringa treng eit løft! SV vil ta initiativ overfor dei andre regjeringspartia for eit nytt fokus og auka satsing på dette området. SV meiner det må utarbeidas ein langsiktig og heilhetlig nasjonal energiplan. Den mangelfulle heilskapen i planlegginga og frisleppet i energisektoren, med sterke innslag av privatkapital gjer at kunstige energikriser i ulike regionar vert skapte. Desse kunstige krisene kan igjen føra til tvangsløysingar som er langt frå dei beste, i høve til både samfunnsøkonomi og miljø. Petroleumsektoren står gjennom olje- og gassverksemda for ca 30% av Noreg sine klimagassutslepp. SV har i fleire tiår vore ein pådrivar for nasjonale kutt i utsleppa. Lavutslippsutvalget hadde elektrifisering av olje- og gass-sektoren som eit av sine viktigaste råd og alle politiske parti unntatt Framstegspartiet samla seg i klimaforliket om elektrifisering som et viktig klimapolitisk tiltak. Elektrifisering aukar trongen for å overføre elektrisk kraft. Elektrifisering av sokkelen har ført til eit enda større behov for ein nasjonal energiplan, til dømes vil ei auka satsing på havvindmøller kunne avhjelpa kraftbehovet ved ei elektrifisering av sokkelen. OED har med manglande forsyningstryggleik som grunngjeving gitt konsesjon til eit omfattande luftspenn mellom Sima i Hardanger og Samnanger i Midt-Hordaland. Departementet har vald å sette delar av vedtaket på vent til februar Fire uavhengige utval skal sjå på ulike tekniske og samfunnsøkonomiske sider ved linja og mogelege konsekvensar ved val av sjøkabel på delar av linja. SV meiner det er klokt med meir uavhengig kunnskap før ein tek ei endeleg avgjerd. SV støtta ikkje vedtaket om å begynne bygging av kraftlinja 2. juli, og har ment at utredningar burde gjennomføres først. Det er viktig at lokalbefolkninga nå blir høyrt i dette spørsmålet. SVs primærsyn er derfor at eventuelle byggearbeid skal utsetjast til Sivilombodsmannen har kome med si innstilling, eller til dei regjeringsnedsatte utvala har ferdigstilt sitt arbeid 1. februar Noreg treng ein handsamingsmåte for nye kraftliner som sikrar lokale omsyn og hensynt til miljøog landskap. Det er eit mål for SV at Hardangersaka no set fart i debatten om behovet for ein heilhetlig energi og kablingspolitikk. (Ei uavhengig tredjepartsvurdering bør no gjennomførast for 5

6 alle framtidige konsesjonar for kraftliner). SV vil halde fram med arbeidet med å få endra lovverket så det vert ein reiskap for forsvarleg og politisk styrt kraft og -linepolitikk i Noreg. 2: Ny fiskeripolitikk Hva skal fisken brukes til? Forslagstiller: Troms SV, Finnmark SV og Nordland SV Norge er kjent som verdens beste fiskeriforvalter. Mens norskregulerte fiskebestander er på topp og det stadig settes nye omsetnings- og eksportrekorder, så er utallige fiskerisamfunn og kystkommuner nede på kne. I prosessen med å bli verdensmestre i fiskeriforvaltning har rett og slett kystsamfunnene og kystbefolkninga langt på vei blitt fratatt sitt livsgrunnlag. En radikal endring av fiskeripolitikken må til for at kystsamfunnene igjen skal få sin vitalitet tilbake. Store deler av ressursen som var grunnlaget for fiskerisamfunnenes eksistens er ikke lengre tilgjengelig annet enn i teorien. Regelverket som skal gi alle like muligheter, er tilpasset forutsetninger som fiskerisamfunnene nordpå i utgangspunktet ikke har. Dette har blant annet ført til at havfiskefartøy og forvokste kystbåter frakter store mengder ubearbeidet fisk ut av landsdelen eller til fryselager for direkte omsetning på verdensmarkedet. Vi kommer ikke forbi at teknologien har gjort behovet for arbeidskraft på land mindre. Men dette er ikke av avgjørende betydning. I flåteleddet ser vi stadig flere utenlandske mannskaper. På land bemannes særlig de store produksjonsenheter med utenlandske vikarer. Aksjonærer i «vikarbyråer» hever store utbytter etter å ha formidlet østeuropeisk arbeidskraft til fiskerinæringa. Dette tapper fiskerisamfunnene og arbeidsfolk for verdier som skulle vært brukt til å bygge samfunnet der arbeidsfolk er og verdiskapinga skjer. Dagens oppkonsentrering av kvoter og rettigheter tjener bare de stadig færre fiskeoligarkene som kontrollerer kvotene, rettighetene og fiskarlaget. Samtidig skjer det ei konsolidering på industrisiden, hvor færre og større eiere får stadig mere makt. Innbyggerne i fiskersamfunnene blir slik totalavhengig av storredernes og industrikonsernenes valg og avgjørelser. Disse vil maksimere sin gevinst, og gjør det på bekostning av samfunn og individ så fremt vi tillater det. Alle og enhver må stille seg spørsmål om det er slik vi skal ha det? Dessverre har store deler av kystbefolkninga i praksis vært ekskludert fra å delta i fiskeripolitikken fordi de ikke har hatt «sjøvatn på stvølan» og derfor ikke «forstår». Men, alle kan og alle bør ta stilling til hvordan man skal forvalte en nasjonal ressurs. Det er et verdivalg. Mener man at fisken skal brukes til grunnlag for størst mulig avkastning på kapital og utbetaling av utbytte til aksjonærer på Oslo Børs, så må man være ærlig med det og si det høyt (og så fortsette med denne politikken). Ønsker man derimot at fisken skal være ressursen som viderefører livsgrunnlaget for samfunnene så må det en kraftig omlegging til. SV vil: Skjerpe deltagerlovens eierskapsbegrensinger. Omgjøre leveringspliktige trålkvoter til samfunnskvoter. Begrense trålflåtens drift til opprinnelige forutsetninger. Stoppe dagens adgang til å bygge fryseri i fiskeflåten. Innføre offentlige kvalitetskrav for å kunne ta ut mer av verdipotensialet. Bytte ut drivstoffsubsidiene med øking i fiskerfradraget. 6

7 Omforhandle kvoteavtalene med tredjeland. Innføre ressursavgift i pelagisk flåte. Jobbe for allmenngjøring av tariffen i fiskerindustrien. Endringsforslag 2.1: Stryk tiltakene, men behold virkelighetsbeskrivelsen Forslagsstiller: Heikki Holmås Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Endringsforslag 2.2: Tredje avsnitt, siste setning. Tillegg: arbeidsfolk for verdier og kompetanse som skulle Forslagsstiller: Marta Valdes Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Endringsforslag 2.3: Kulepunktene strykes og oversendes utvalget som skal jobbe med fiskeripolitikk. Resultatet av utvalgets arbeid presenteres våren 2011 for bruk i valget. I det nye utvalget må det være representanter fra de fylkene som berøres av fiskeri. Fiskeri er også havbruk og landindustri. Forslagsstiller: Marta Valdes Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes fiskeripolitisk arbeidsgruppe som kommer tilbake med nytt forslag til landsstyret. 3. Fiskeripolitisk strategi Forslagsstiller: Troms SV og Finnmark SV SV nedsetter et fiskeripolitisk arbeidsgruppe som skal komme med forslag til SVs fiskeripolitiske strategi. Norge er kjent som verdens beste fiskeriforvalter. Mens norskregulerte fiskebestander er på topp og det stadig settes nye omsetnings- og eksportrekorder, svekkes utallige fiskerisamfunn og kystkommuner. I prosessen med å bli verdensmestre i fiskeriforvaltning har mange kystsamfunn blitt fratatt sitt livsgrunnlag. Dokumentasjon viser at omfordelingen av fiskeressurser bare finner sted i bestemte retninger fra små til store fartøy, fra kyst til havfiskeflåten og fra nord til sør. For SV er dette en alvorlig utvikling. En radikal endring av fiskeripolitikken må til for at kystsamfunnene igjen skal få sin vitalitet tilbake. Arbeidsgruppa bes komme med forslag til overordnet strategi for å nå dette målet ved å: - Sikre at ressursene er tilgjengelige for fiskerisamfunnene. - Sikre fiskeressursene som felles eiendom og som redskap i samfunnsutviklingen. - Sikre en moderne, variert og lønnsom fiskeflåte og industri som bidrar til aktivitet langs hele kysten. Arbeidsgruppa legger fram sitt forslag i god tid før Landsmøtet i

8 Arbeidsgruppa består av:... Endringsforslag 3.1: Nedsett utvalg frem mot LS til våren. Medlemmer, blant annet: Heikki Holmås, Marta Valdes, Kjersti Markusson pluss forslagsstillerne. Forslagsstiller: Heikki Holmås Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises til fordel for redaksjonskomiteens helhetlige endringsforslag Redaksjonskomiteens helhetlig endringsforslag: Fiskeripolitisk strategi Landsstyret gir sentralstyret fullmakt til å nedsette en fiskeripolitisk arbeidsgruppe i samarbeid med forslagsstillerne. Arbeidsgruppa skal i tett dialog med SVs næringsfraksjon utarbeide forslag til partiets fiskeripolitiske strategi. Norge er kjent som verdens beste fiskeriforvalter. Mens norskregulerte fiskebestander er på topp og det stadig settes nye omsetnings- og eksportrekorder, svekkes utallige fiskerisamfunn og kystkommuner. I prosessen med å bli verdensmestre i fiskeriforvaltning har mange kystsamfunn blitt fratatt sitt livsgrunnlag. Dokumentasjon viser at omfordelingen av fiskeressurser bare finner sted i bestemte retninger fra små til store fartøy, fra kyst til havfiskeflåten og fra nord til sør. For SV er dette en alvorlig utvikling. En radikal endring av fiskeripolitikken må til for å sikre levende kystsamfunn i framtida. Arbeidsgruppa bes komme med forslag til overordnet strategi og politikk for å: Sikre at ressursene er tilgjengelige for fiskerisamfunnene. Sikre fiskeressursene som felles eiendom og som redskap i samfunnsutviklingen. Sikre en moderne, variert og lønnsom fiskeflåte og industri som bidrar til aktivitet langs hele kysten. Arbeidsgruppa skal også lage en plan for utadretta presentasjon og kommunikasjon av SVs fiskeripolitikk. Arbeidsgruppa legger fram sine forslag i god tid før Landsmøtet i Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget vedtas 4. Likelønnskampen fortsetter Forslagsstiller: Marthe Hammer og Kvinnepolitisk Utvalg Årets oppgjør hadde likelønn som hovedfokus. Som nesten eneste land i Europa har oppgjørene i offentlig sektor hatt en større ramme enn privat sektor. Dette er veldig spesielt i en internasjonal sammenheng, men også veldig gledelig i en likelønnssammenheng. Likelønnskommisjonen konkluderte med at det var behov for større rammer i offentlig sektor, enn i privat sektor, for å rette på likelønnsgapet mellom kvinner og menn, og i dette oppgjøret fikk man dette til. Også i privat sektor er det kommet likelønnspenger, og i statsoppgjøret en god likelønnspott. SV ser dette oppgjøret som starten på en større likelønnssatsing som må fortsette i årene fremover, både i tariffoppgjør og på den politiske arenaen. 8

9 Det har vært høye forventninger om likelønnsatsing nå og det har vært helt nødvendig. Uten det hadde ikke dette lønnsoppgjøret hatt den profilen det har, og uten fortsatt press og forventninger kommer vi ikke videre heller. Lønnsoppgjøret i 2010 ble imidlertid ikke det historiske likelønnsoppgjøret som regjeringen åpnet for i Soria Moria II. Både likelønnskommisjonen og regjeringsplattformen sier tydelig at skal en oppnå likelønn, må partene bli enige om hvordan likelønnsløftet skal gjennomføres og hvordan innretningen på løftet skal være. I tillegg sier kommisjonen at det er viktig å sikre at en forpliktelse på at økninger kvinnene får ett år, ikke nulles i lønnsoppgjør påfølgende år. Regjeringen har derfor vært helt klar på at det må være en enighet om innretning på oppgjøret og ikke minst en enighet om å invitere regjeringen med i oppgjøret. For både oppgjøret innen helseforetakene (Spekter) og kommunesektoren (KS) var aldri denne enigheten på plass, dessverre. Erfaringene fra årets oppgjør må derimot følges opp med politisk arbeid rettet mot de to sektorene og arbeidsgiverorganisasjonene som i årets lønnsoppgjør stakk kjepper i hjulene for en dialog med regjeringen om lønnsløft for kvinner. Det første som må gjøres er å endre KS sin arbeidsgiverpolitikk. KS er et politisk organ, med representanter fra kommunestyrer og fylkesting. Det er nødvendig med et mye større fokus og trykk på representasjon og vedtakene som gjøres i KS sine organer og i de ulike kommuner og fylkesting når det gjelder arbeidsgiverpolitikk. Det er i mange tilfeller ordfører og rådmenn som legger premissene for arbeidsgiverpolitikken og årets oppgjør viser at dette strider med store deler av velgergrunnlaget til de rød-grønne kommunene. Skal en løse likelønnsutfordringen er man nødt til å få KS på banen, og da må rød-grønne politikere i posisjon i kommuene mye tydeligere gå foran og føre kampen innad i KS. SVs folkevalgte i kommune og fylkesting må gjøre denne jobben, og i det kommende kommune- og fylkestingsvalget må dette prege SVs profil. Likelønn er avhengig av mange faktorer og flere av disse vil bli berørt i den kommende stortingsmeldingen om likelønn. Tilsvarende er likelønn lokalt avhengig av at en rekke tiltak er på plass i hver enkelt kommune. SV vil derfor utarbeid en kommunalpolitisk manifest for likelønn som oppsummerer tiltak SV ønsker å gå til valg på i det kommende valget. Viktige tiltak her er kommunal politikk for mindre deltid, strategi for kvinnelige ledere, økt deling av foreldrepermisjonen (her har KS signalisert støtte til økt deling), lønnsstatistikk osv. Dernest er det nødvendig å begynne et arbeid med å se på organiseringen rundt arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. For en rekke offentlige foretak er Spekter motpart i lønnsoppgjørene. Som Spekter skriver på sin hjemmeside. «I Spekter har medlemmene mulighet til å utvikle bedriftsvise, tilpassede lønns- og arbeidsvilkår, hvor den enkelte virksomhets verdiskaping står i fokus. (...) De bedriftstilpassede avtalene er selve grunnlaget for Spekters virksomhet.» Spekter opptrer som arbeidsgiverorganisasjon for bedrifter, og ikke for offentlige foretak som i mange tilfeller har regjeringen som øverste organ. Årets oppgjør viser at Spekter i både uttalelse og handling har gått på tvers av intensjonene til regjeringen. Så lenge Spekter er arbeidsgiverorganissjonen for offentlige foretak bør organisasjonen i mye større grad stilles til ansvar for politiske krav fra den enhver tids rådende regjering. SV ønsker derfor at regjeringen igangsetter en gjennomgang for å se på kravene til arbeidgiverorganisasjonene for offentlige foretak. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises til fordel for redaksjonskomiteens helhetlige endringsforslag 9

10 Redaksjonskomiteens helhetlig endringsforslag: Likelønnskampen fortsetter Årets oppgjør hadde likelønn som hovedfokus. Som nesten eneste land i Europa har oppgjørene i offentlig sektor hatt en større ramme enn privat sektor. Dette er veldig spesielt i en internasjonal sammenheng, men også veldig gledelig i en likelønnssammenheng. Likelønnskommisjonen konkluderte med at det var behov for større rammer i offentlig sektor, enn i privat sektor, for å rette på likelønnsgapet mellom kvinner og menn, og i dette oppgjøret fikk man dette til. Også i privat sektor er det kommet likelønnspenger, og i statsoppgjøret en god likelønnspott. SV ser dette oppgjøret som starten på en større likelønnssatsing som må fortsette i årene fremover, både i tariffoppgjør og på den politiske arenaen. Det har vært høye forventninger om likelønnsatsing nå og det har vært helt nødvendig. Uten det hadde ikke dette lønnsoppgjøret hatt den profilen det har, og uten fortsatt press og forventninger kommer vi ikke videre heller. Lønnsoppgjøret i 2010 ble imidlertid ikke det historiske likelønnsoppgjøret som regjeringen åpnet for i Soria Moria II. Både likelønnskommisjonen og regjeringsplattformen sier tydelig at skal en oppnå likelønn, må partene bli enige om hvordan likelønnsløftet skal gjennomføres og hvordan innretningen på løftet skal være. I tillegg sier kommisjonen at det er viktig å sikre at en forpliktelse på at økninger kvinnene får ett år, ikke nulles i lønnsoppgjør påfølgende år. Regjeringen har derfor vært helt klar på at det må være en enighet om innretning på oppgjøret og ikke minst en enighet om å invitere regjeringen med i oppgjøret. For både oppgjøret innen helseforetakene (Spekter) og kommunesektoren (KS) var aldri denne enigheten på plass, dessverre. Erfaringene fra årets oppgjør må følges opp med politisk arbeid rettet mot de to sektorene og arbeidsgiverorganisasjonene som i årets lønnsoppgjør stakk kjepper i hjulene for en dialog med regjeringen om lønnsløft for kvinner. Likelønn er avhengig av mange faktorer og flere av disse vil bli berørt i den kommende stortingsmeldingen om likelønn. Tilsvarende er likelønn lokalt avhengig av at en rekke tiltak er på plass i hver enkelt kommune. Det første som må gjøres er å endre KS sin arbeidsgiverpolitikk. KS er et politisk organ, med representanter fra kommunestyrer og fylkesting. Det er nødvendig med et mye større fokus og trykk på representasjon og vedtakene som gjøres i KS sine organer og i de ulike kommuner og fylkesting når det gjelder arbeidsgiverpolitikk. Skal en løse likelønnsutfordringen er man nødt til å få KS på banen, og da må rød-grønne politikere og andre som deler disse standpunktene i kommunene mye tydeligere gå foran og føre kampen innad i KS. SVs folkevalgte i kommune og fylkesting må gjøre denne jobben, og i det kommende kommune- og fylkestingsvalget må dette prege SVs profil. SV vil derfor lage en kommunalpolitisk tiltakspakke for likelønn for det kommende valget. Dernest er det nødvendig å begynne et arbeid med å se på organiseringen rundt arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. For en rekke offentlige foretak er Spekter motpart i lønnsoppgjørene. Spekter opptrer som arbeidsgiverorganisasjon for bedrifter, og ikke for offentlige foretak som i mange tilfeller har regjeringen som øverste organ. Årets oppgjør viser at Spekter i både uttalelse og handling har gått på tvers av intensjonene til regjeringen. Så lenge Spekter er arbeidsgiverorganisasjonen for offentlige foretak bør organisasjonen i mye større grad stilles til ansvar for politiske krav fra den enhver tids rådende regjering. SV ønsker derfor at regjeringen igangsetter en gjennomgang for å se på kravene til arbeidsgiverorganisasjonene for offentlige foretak. 10

11 15/10 Forslag til uttalelse om uførepensjon Innledning ved Karin Andersen Til debatt: Signe Ann Jørgensen, Kåre Aalberg, Per Østvold, Gulay Kutal, Jørgen Melve, Rune Tvedt, Rannveig Kvifte Andresen, Kyrre Lekve, Heikki Holmås, Ingrid Fiskaa, Randi Benjaminsen og Olav Magnus Linge. Oppsummering ved Karin Andersen Ny uføreytelse skal verne mot fattigdom. Forslagsstiller: Sentralstyret Uførhet rammer skjevt. Den rammer kvinner mer enn menn, den rammer folk med kortere utdanning oftere og den rammer folk i fysisk tøffe yrker. Uførhet er et klassespørsmål. En uførestønad det går an å leve av er et grunnleggende rettmessig krav både for folk som ofrer helsen i sitt bidrag til arbeidslivet og de som av andre årsaker ikke kan delta i arbeidslivet. SV vil ha en uføreytelse som bidrar til sosial utjevning, som hindrer fattigdom og som ivaretar barnefamilier på en god måte. SV mener utbetalt ytelse i ny uførestønad må være minst tilsvarende dagens. SV mener behovsprøvd barnetillegg må beholdes og at det må bli lettere å kombinere arbeid og trygd. LOs handlingsprogram slår fast at levealdersjustering for uføre ikke kan aksepteres. SV støtter at pensjonsreformen ikke kan basere seg på at folk skal kunne jobbe lengre for å kompensere for levealderjustering. Uføretrygdede har ikke denne muligheten. Dette gjør levealderjustering urettferdig for uføre. Internasjonale erfaringer viser at velferdsstatsmodellen er levedyktig. Det er ingen motsetning mellom trygg velferd og en effektiv, produktiv og moderne økonomi. Norge har en jevnere inntektsfordeling enn de aller fleste andre land. Det er den brede velferdspolitikken, en sterk offentlig sektor og nasjonal styring av lønnsdannelsen som avgjør hovedtrekkene i fordelingen. Jo større forskjellene i samfunnet generelt er, jo større blir innslaget av fattigdom. Innsatsen for et inkluderende arbeidsliv og full sysselsetting er svært viktig for bekjempelse av fattigdom. En viktig del av den nordiske samfunnsmodellen er også ordninger for inntektssikring for de som ikke kan være i lønnet arbeid. Hovedhensikten med uføretrygden er å gi folk som av helsemessige grunner ikke kan delta i arbeidslivet en rimelig levestandard og inntektssikring. Et godt uføresystem virker sosialt utjevnende, det hindrer fattigdom generelt og blant barn spesielt og det legger til rette for at de som kan komme tilbake til arbeidslivet får mulighet til det uten å måtte frykte for konsekvensene av å falle utenfor igjen. 11

12 Veien til å gi flere av de som kan og vil arbeide mulighet til det, går ikke gjennom kutt i trygdeytelser, men gjennom raskere og bedre kvalifiserende tiltak, tidlig og riktig hjelp med helseproblemer og et reelt inkluderende arbeidsliv som aksepterer og skaper arbeidsplasser for mennesker med funksjonsnedsettelser og behov for tilpasset arbeid. Uførereformen må ses i sammenheng med den kommende sysselsettingsstrategien for folk med funksjonsnedsettelser, med IA-avtalen og med et kontinuerlig arbeid for å styrke arbeidstakernes rettigheter. Det har vært en viktig prioritering for SV å øke nivået på minsteytelsene. Ved trygdeoppgjøret i 2008 besluttet regjeringen å øke minsteytelsene til 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden, gjennom en opptrapping sluttført 1. mai Endringer i uføretrygden må ikke undergrave denne positive utviklingen. SV vil - Sikre en ytelse for de som trenger det som verner mot fattigdom - Sikre at det ikke gjennomføres innstramninger i vilkårene for ytelsen - Sikre at det behovsprøvde barnetillegget består, barn av uføre foreldre skal ikke straffes for foreldrenes sykdom - Sikre full kompensasjon gjennom økte ytelser forved eventuelle endringer i skattesystemet for uføre, uavhengig av nivå på uføreytelsen - Sikre at uføres alderspensjon skjermes mot levealderjustering - Sikre uføreytelse fram til 67 år - Sikre bedre muligheter til å kombinere arbeid og trygd - Sikre fortsatt god mulighet til friinntekt, sikre avkortingsregler ut over fribeløpet som gjør at det lønner seg å arbeide og fjerne automatisk revurdering av uførhet ved inntekt over 1 G - Sikre at unge uføre får ytelser som minst tilsvarer dagens, at ordningen for unge uføre gjelder alle som blir uføre innen aldersgrensen og jobbe for å øke aldersgrensen for unge uføre. - Sikre at muligheten til å sette uføreytelsen på vent i 10 år opprettholdes Endringsforslag 1: Uttalelsens tittel endres til Ny uførelønn skal verne mot fattigdom Forslagsstiller: Gülay Kutal Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Endringsforslag 2: Uttalelsen tittel endres til: Ny uføreytelse skal sikre en trygg inntekt og verne mot fattigdom Forslagsstiller: Heikki Holmås Redaksjonskomiteens innstilling: Forslagets vedtas Endringsforslag 3: 2. og 3. avsnitt endres til: SV vil ha en uføreytelse som bidrar til sosial utjevning, som hindrer fattigdom og som ivaretar barnefamilier på en god måte. SV vil beholde behovsprøvde barnetillegg fordi disse barnetilleggene er et målretta tiltak for å bekjempe den uverdige barnefattigdommen. 12

13 LOs handlingsprogram slår fast at levealdersjustering for uføre ikke kan aksepteres. SV støtter LO i dette. Arbeidsføre kan jobbe lengre for å kompensere for levealderjustering. Uføretrygdede har ikke denne muligheten. Dette gjør at en innføring av levealderjustering av alderspensjon for uføre både er ulogisk og urettferdig for uføre. Forslagsstiller: Rannveig Kvifte Andresen, Akershus SV Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Endringsforslag fra redaksjonskomiteen: 3. avsnitt, linje 2 endres til: SV støtter at uføres alderspensjon ikke kan basere seg Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget vedtas Endringsforslag 4: 3. avsnitt, andre linje: Endres til: SV støtter at pensjonsreformen ikke kan basere seg på at folk skal være nødt til å jobbe Forslagsstiller: Rune Tvedt Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget vedtas Endringsforslag 5: 4. avsnitt, andre linje. Tillegg etter moderne økonomi: snarere tvert i mot Forslagsstiller: Rune Tvedt Redaksjonskomiteens forslag: Vedtas Endringsforslag 6: 4. avsnitt, tillegg i 2. linje:,snarere tvert i mot. og tillegg i 3. linje:, selv om forskjellene de siste ti år har økt. Forslagsstiller: Rannveig Kvifte Andresen, Akershus SV Redaksjonskomiteens innstilling: Første del av forslaget ansees innarbeidet, andre del av forslaget avvises. Endringsforslag 7: 5. avsnitt: Andre setning strykes: Innsatsen for et inkluderende arbeidsliv og full sysselsetting er svært viktig for bekjempelse av fattigdom. Forslagsstiller: Rune Tvedt Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Endringsforslag 8: Tillegg i 8. avsnitt: Skatt på uførepensjon må gjøres lik skatt på arbeidsinntekt. Dette vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd. Med økt skatt, må nivået på uførepensjonene økes slik at den uføre får like mye å rutte med som i dag. Forslagsstiller: Rannveig Kvifte Andresen, Akershus SV Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises 13

14 Endringsforslag 9: Siste setning i 9. avsnitt endres til: SV mener at minsteytelsene må heves til 3G. Ved en slik endring kan særaldersgrensene for unge uføre fjernes. Forslagsstiller: Hordaland SV Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Endringsforslag 10: Første strekpunkt endres til: Sikre en uførepensjon som minst er på nivå med EUs grense for fattigdom Forslagsstiller: Rannveig Kvifte Andresen, Akershus SV Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Endringsforslag 11: Tredje strekpunkt endres til: Sikre en målrettet bekjempelse av barnefattigdom ved å beholde de behovsprøvde barnetilleggene Forslagsstiller: Rannveig Kvifte Andresen, Akershus SV Redaksjonskomiteens innstilling: Vedtas med tillegg: barn av uføre foreldre skal ikke straffes for foreldrenes sykdom Endringsforslag 12: Fjerde strekpunkt endres til: Sikre full kompensasjon gjennom økte ytelser dersom skattenivået økes. Forslagsstiller: Rannveig Kvifte Andresen, Akershus SV Redaksjonskomiteens innstilling: Vedtas med følgende tillegg:, uavhengig av nivå på uføreytelsen Endringsforslag 13: Sjette strekpunkt endres til: Sikre uføreytelse fram til nådd aldersgrense for alderspensjon Forslagsstiller: Rannveig Kvifte Andresen, Akershus SV Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Endringsforslag 14: Nest siste strekpunkt endres til: Sikre at ordningen for unge uføre videreføres på dagens nivå, og jobbe for å øke aldersgrensen for unge uføre. Forslagsstiller: Rannveig Kvifte Andresen, Akershus SV Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Endringsforslag 15: 14

15 Stryke alt etter komma i nest siste strekpunkt:, at ordningen for unge uføre gjelder alle som blir uføre innen aldersgrensen og jobbe for å øke aldersgrensen for unge uføre Forslagsstiller: Hordaland SV Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises Vedtaket i sin helhet med vedtatte endringer: Ny uføreytelse skal sikre en trygg inntekt og verne mot fattigdom. Uførhet rammer skjevt. Den rammer kvinner mer enn menn, den rammer folk med kortere utdanning oftere og den rammer folk i fysisk tøffe yrker. Uførhet er et klassespørsmål. En uførestønad det går an å leve av er et grunnleggende rettmessig krav både for folk som ofrer helsen i sitt bidrag til arbeidslivet og de som av andre årsaker ikke kan delta i arbeidslivet. SV vil ha en uføreytelse som bidrar til sosial utjevning, som hindrer fattigdom og som ivaretar barnefamilier på en god måte. SV mener utbetalt ytelse i ny uførestønad må være minst tilsvarende dagens. SV mener behovsprøvd barnetillegg må beholdes og at det må bli lettere å kombinere arbeid og trygd. LOs handlingsprogram slår fast at levealdersjustering for uføre ikke kan aksepteres. SV støtter at uføres alderspensjon ikke kan basere seg på at folk skal være nødt til å jobbe lengre for å kompensere for levealderjustering. Uføretrygdede har ikke denne muligheten. Dette gjør levealderjustering urettferdig for uføre. Internasjonale erfaringer viser at velferdsstatsmodellen er levedyktig. Det er ingen motsetning mellom trygg velferd og en effektiv, produktiv og moderne økonomi, snarere tvert i mot. Norge har en jevnere inntektsfordeling enn de aller fleste andre land. Det er den brede velferdspolitikken, en sterk offentlig sektor og nasjonal styring av lønnsdannelsen som avgjør hovedtrekkene i fordelingen. Jo større forskjellene i samfunnet generelt er, jo større blir innslaget av fattigdom. Innsatsen for et inkluderende arbeidsliv og full sysselsetting er svært viktig for bekjempelse av fattigdom. En viktig del av den nordiske samfunnsmodellen er også ordninger for inntektssikring for de som ikke kan være i lønnet arbeid. Hovedhensikten med uføretrygden er å gi folk som av helsemessige grunner ikke kan delta i arbeidslivet en rimelig levestandard og inntektssikring. Et godt uføresystem virker sosialt utjevnende, det hindrer fattigdom generelt og blant barn spesielt og det legger til rette for at de som kan komme tilbake til arbeidslivet får mulighet til det uten å måtte frykte for konsekvensene av å falle utenfor igjen. Veien til å gi flere av de som kan og vil arbeide mulighet til det, går ikke gjennom kutt i trygdeytelser. Den går gjennom raskere og bedre kvalifiserende tiltak, tidlig og riktig hjelp med helseproblemer og et reelt inkluderende arbeidsliv, som aksepterer og skaper arbeidsplasser for mennesker med funksjonsnedsettelser og behov for tilpasset arbeid. Uførereformen må ses i sammenheng med den kommende sysselsettingsstrategien for folk med funksjonsnedsettelser, med IA-avtalen og med et kontinuerlig arbeid for å styrke arbeidstakernes rettigheter. Det har vært en viktig prioritering for SV å øke nivået på minsteytelsene. Ved trygdeoppgjøret i 2008 besluttet regjeringen å øke minsteytelsene til to ganger grunnbeløpet i folketrygden, gjennom 15

16 en opptrapping sluttført 1. mai Endringer i uføretrygden må ikke undergrave denne positive utviklingen. SV vil sikre - en ytelse for de som trenger det som verner mot fattigdom - at det ikke gjennomføres innstramninger i vilkårene for ytelsen - en målrettet bekjempelse av barnefattigdom ved å beholde de behovsprøvde barnetilleggene, barn av uføre foreldre skal ikke straffes for foreldrenes sykdom - full kompensasjon gjennom økte ytelser dersom skattenivået økes, uavhengig av nivå på uføreytelsen - at uføres alderspensjon skjermes mot levealderjustering - uføreytelse fram til 67 år - bedre muligheter til å kombinere arbeid og trygd - fortsatt god mulighet til friinntekt, med avkortingsregler ut over fribeløpet som gjør at det lønner seg å arbeide og fjerne automatisk revurdering av uførhet ved inntekt over 1 G - at unge uføre får ytelser som minst tilsvarer dagens, at ordningen for unge uføre gjelder alle som blir uføre innen aldersgrensen og jobbe for å øke aldersgrensen for unge uføre. - at muligheten til å sette uføreytelsen på vent i ti år opprettholdes Sak 16/10 Barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken Til debatt: Gulay Kutal, Kåre Aalberg, Ivar Johansen, Inga Marte Thorkildsen, Karin Andersen, Oddny Miljeteig, Kristin Halvorsen, Signe Ann Jørgensen, Sigbjørn Molvik, Sølvi Thomassen, Rune Tvedt, Olav Hauge, Randi Benjaminsen og Marta Valdes. Oppsummering av Audun Lysbakken Sak 17/10 Foretningsorden til landsmøtet 2011 Til debatt: Mina Finstad Berg, Olav Hauge, Bård Vegar Solhjell og Oddny Miljeteig. Forslagstiller: Silje Schei Tveitdal, partisekretær FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN FOR SVs LANDSMØTE Åpent møte Landsmøtet er åpent. 2. Deltakernes rettigheter 2.1 Tale-, forslags- og stemmerett har: a) Delegater valgt av fylkeslagene, i alt

17 b) Landsstyret med i alt 36 stemmer (ikke stemmerett ved behandling av beretning eller regnskap) c) 8 representanter fra SU 2.2 Tale og forslagsrett har: a) Varamedlemmer til sentralstyret b) Direktevalgte varamedlemmer til landsstyret c) SVs stortingsrepresentanter d) SVs statsråder 2.3 Talerett har: a) Administrasjons- og organisasjonsleder og økonomisjef på partikontoret, statssekretærer, politiske sekretærer og rådgivere på Stortinget, partikontoret og i regjering, på sine respektive saksområder i alle saker utenom valg. b) Utvalgsledere på sine respektive saksområder i alle saker utenom valg 3. Konstituering Under punktet konstituering vedtas først dagsorden og det foretas deretter valg av dirigenter og sekretærer. Dernest behandles forretningsorden og det foretas valg til komiteer som er nevnt i forretningsorden. 4. Dirigenter Det velges dirigenter som fordeler landsmøtets arbeid mellom seg. Minst 2 dirigenter skal alltid være i arbeid samtidig. Dirigenter kan skiftes ut eller velges i tillegg med vanlig flertall. Ønsker dirigenten ordet til en sak, må vedkommende overlate plassen til en annen dirigent. 5. Sekretærer Det velges 4 sekretærer, 2 delegater og 2 fra sekretariatet som fordeler arbeidet seg imellom. Protokollen føres fortløpende elektronisk og skal inneholde: - Hvilke saker som blir behandlet - Alle forslag som framsettes og innstillinger fra komiteene - Alle vedtak som fattes, samt stemmetall der dette er aktuelt Landsstyret godkjenner protokollen. 6. Redaksjonskomiteer og valgkomité Landsmøtet velger ved møtets begynnelse valgkomité, fullmaktskomité og det antall redaksjonskomiteer landsmøtet finner behov for. Landsmøtet kan - om det er behov - når som helst nedsette nye redaksjonskomiteer. 7. Behandling av forslag 7.1. Generelt Alle forslag, unntatt til forretningsorden, skal leveres skriftlig. Alle forslag skal være undertegnet av den som fremmer det. Forslag kan ikke framsettes etter at strek er satt, unntatt til forretningsorden. Før strek settes, skal dirigenten referere forslag som ikke er framsatt fra talerstolen, og det skal gis anledning til å levere forslag Programmer og vedtekter 17

18 Sentralstyrets innstilling på vedtekter må foreligge minst ti uker før landsmøtets åpning, det vil innen fredag 14. januar. Landsstyrets innstilling på prinsipprogram og vedtekter må foreligge minst åtte uker før landsmøtets åpning, det vil si innen fredag 28. januar. Lokallag og fylkeslag kan fremme endringsforslag og selvstendige forslag til vedtekter seinest seks uker før landsmøtet, det vil si innen fredag 11. februar. Lokallag, fylkeslag og medlemmer kan fremme endringsforslag og selvstendige forslag til prinsipprogrammet seinest tre uker før landsmøtets åpning, det vil si innen fredag 4. mars Uttalelser Landsstyret har innstillingsrett på uttalelser. Forslag til uttalelser som skal behandles av landsstyret, må være landsstyret i hende senest ni uker før landsmøtets åpning, det vil si innen fredag 21. januar. Landsstyrets innstilling på uttalelser skal foreligge senest åtte uker før landsmøtets åpning, det vil si innen fredag 28. januar. Forslag til uttalelser må fremmes senest fire dager før landsmøtets åpning, det vil si innen mandag 21.mars. Landsstyret innstiller på hvor mange og hvilke av de foreslåtte uttalelsene som skal behandles av landsmøtet. Landsstyret kan innstille inntil ti uttalelser behandlet av landsmøtet. Endringsforslag til uttalelsene som behandles, kan ikke framsettes etter at strek er satt. Før strek settes skal dirigenten referere forslag som ikke er framsatt fra talerstolen, og det skal gis anledning til å levere forslag. 8. Avstemminger Avstemminger skjer ved håndsopprekking med deltakerkort eller ved skriftlig avstemning. Avstemning gjennomføres skriftlig dersom minst ti deltakere med stemmerett krever det. Valg skjer skriftlig dersom det kreves av én eller flere deltakere med stemmerett. Bortsett fra ved valg og endring av vedtektene krever vedtak alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Et forslag anses som falt dersom det er avgitt like mange stemmer for og mot forslaget. En kandidat er valgt dersom vedkommende får mer enn halvdelen av de avgitte stemmer, der blanke stemmer ikke telles med. Ved stemmelikhet foretas det loddtrekning blant de kandidater som har fått like mange stemmer. Vedtekter kan bare endres av landsmøtet med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Medlemmer av landsstyret har ikke stemmerett ved behandling av beretning eller regnskap. 9. Taletid 9.1. Generelt Forslag som fremmes skal refereres av forslagsstiller innenfor tilmålt taletid. Dersom ikke annet er vedtatt, har hver representant rett til 2 innlegg per sak, et på inntil 3 minutter og et på inntil 2 minutter. Delegater/observatører med minoritetsspråklig bakgrunn innvilges 1 min taletid ekstra taletid, dersom de ønsker det. 18

19 Dirigentene oppfordres til å prioritere replikker fra delegater som ikke har hatt innlegg tidligere i samme debatt. Det er anledning til en replikk og en svarreplikk (på inntil 1 minutt) til hvert innlegg. Ordet til innlegg kreves ved å rekke delegatskiltet i været. Dirigentene kan også bestemme at det skal være skriftlig inntegning til enkeltdebatter. Ordet til replikk kreves ved å rekke delegatskiltet i været med et farget ark bak. Ordet til forretningsorden, voteringsorden eller saksopplysning, kreves ved å rekke delegatskiltet i været med et hvitt ark bak. Ordet til forretningsorden må ikke overskride ett minutt. Ingen kan ta ordet mer enn to ganger til samme forretningsordendebatt. Taletidsbegrensningene kan erstattes med talekortordning på enkeltsaker dersom landsstyret innstiller på dette Prinsipprogramdebatten (talekortvariant) Debatten om prinsipprogrammet organiseres ved hjelp av talekort. Talekortene leveres til ordstyrerbordet. Dirigentene tildeler taletid fortløpende til taletiden i den gjeldende debatten er brukt opp. Det er mulig å levere inn talekort helt fra landsmøtets åpning, slik at ordstyrerne har større mulighet til å organisere debattene på forhånd. Tida som settes av til debatt fordeles på fylkesdelegasjonene, SU og sentralstyret (totalt 21 delegasjoner) og deltakere med tale- og forslagsrett. Hver deltaker får tildelt ett minutts taletid, fordelt på to talekort à 30 sekunder. Deltakere kan velge om de ønsker å benytte kortet selv, gi det til en annen, eller la kortet være ubenyttet. Det gis ikke anledning til replikker. Endringsforslag fra Ingrid Fiskaa Tillegg til 2.3 C) Innstilte kandidater fra forberedende valgkomité Redaksjonskomiteen innstilling: Vedtas Separat votering over avsnittet om talekort Flertallet vedtok å beholde avsnittet mot 10 stemmer Vedtak: Forslag fra partisekretær vedtatt med endringsforslag fra Ingrid Fiskaa FORRETNINGSORDEN FOR SVs LANDSMØTE Åpent møte Landsmøtet er åpent. 19

20 2. Deltakernes rettigheter 2.1 Tale-, forslags- og stemmerett har: a) Delegater valgt av fylkeslagene, i alt 164 b) Landsstyret med i alt 36 stemmer (ikke stemmerett ved behandling av beretning eller regnskap) c) 8 representanter fra SU 2.2 Tale og forslagsrett har: a) Varamedlemmer til sentralstyret b) Direktevalgte varamedlemmer til landsstyret c) SVs stortingsrepresentanter d) SVs statsråder 2.3 Talerett har: a) Administrasjons- og organisasjonsleder og økonomisjef på partikontoret, statssekretærer, politiske sekretærer og rådgivere på Stortinget, partikontoret og i regjering, på sine respektive saksområder i alle saker utenom valg. b) Utvalgsledere på sine respektive saksområder i alle saker utenom valg c) Innstilte kandidater fra forberedende valgkomité 3. Konstituering Under punktet konstituering vedtas først dagsorden og det foretas deretter valg av dirigenter og sekretærer. Dernest behandles forretningsorden og det foretas valg til komiteer som er nevnt i forretningsorden. 4. Dirigenter Det velges dirigenter som fordeler landsmøtets arbeid mellom seg. Minst 2 dirigenter skal alltid være i arbeid samtidig. Dirigenter kan skiftes ut eller velges i tillegg med vanlig flertall. Ønsker dirigenten ordet til en sak, må vedkommende overlate plassen til en annen dirigent. 5. Sekretærer Det velges 4 sekretærer, 2 delegater og 2 fra sekretariatet som fordeler arbeidet seg imellom. Protokollen føres fortløpende elektronisk og skal inneholde: - Hvilke saker som blir behandlet - Alle forslag som framsettes og innstillinger fra komiteene - Alle vedtak som fattes, samt stemmetall der dette er aktuelt Landsstyret godkjenner protokollen. 6. Redaksjonskomiteer og valgkomité Landsmøtet velger ved møtets begynnelse valgkomité, fullmaktskomité og det antall redaksjonskomiteer landsmøtet finner behov for. Landsmøtet kan - om det er behov - når som helst nedsette nye redaksjonskomiteer. 7. Behandling av forslag 7.1. Generelt Alle forslag, unntatt til forretningsorden, skal leveres skriftlig. Alle forslag skal være undertegnet av den som fremmer det. Forslag kan ikke framsettes etter at strek er satt, unntatt til forretningsorden. 20

21 Før strek settes, skal dirigenten referere forslag som ikke er framsatt fra talerstolen, og det skal gis anledning til å levere forslag Programmer og vedtekter Sentralstyrets innstilling på vedtekter må foreligge minst ti uker før landsmøtets åpning, det vil innen fredag 14. januar. Landsstyrets innstilling på prinsipprogram og vedtekter må foreligge minst åtte uker før landsmøtets åpning, det vil si innen fredag 28. januar. Lokallag og fylkeslag kan fremme endringsforslag og selvstendige forslag til vedtekter seinest seks uker før landsmøtet, det vil si innen fredag 11. februar. Lokallag, fylkeslag og medlemmer kan fremme endringsforslag og selvstendige forslag til prinsipprogrammet seinest tre uker før landsmøtets åpning, det vil si innen fredag 4. mars Uttalelser Landsstyret har innstillingsrett på uttalelser. Forslag til uttalelser som skal behandles av landsstyret, må være landsstyret i hende senest ni uker før landsmøtets åpning, det vil si innen fredag 21. januar. Landsstyrets innstilling på uttalelser skal foreligge senest åtte uker før landsmøtets åpning, det vil si innen fredag 28. januar. Forslag til uttalelser må fremmes senest fire dager før landsmøtets åpning, det vil si innen mandag 21.mars. Landsstyret innstiller på hvor mange og hvilke av de foreslåtte uttalelsene som skal behandles av landsmøtet. Landsstyret kan innstille inntil ti uttalelser behandlet av landsmøtet. Endringsforslag til uttalelsene som behandles, kan ikke framsettes etter at strek er satt. Før strek settes skal dirigenten referere forslag som ikke er framsatt fra talerstolen, og det skal gis anledning til å levere forslag. 8. Avstemminger Avstemminger skjer ved håndsopprekking med deltakerkort eller ved skriftlig avstemning. Avstemning gjennomføres skriftlig dersom minst ti deltakere med stemmerett krever det. Valg skjer skriftlig dersom det kreves av én eller flere deltakere med stemmerett. Bortsett fra ved valg og endring av vedtektene krever vedtak alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Et forslag anses som falt dersom det er avgitt like mange stemmer for og mot forslaget. En kandidat er valgt dersom vedkommende får mer enn halvdelen av de avgitte stemmer, der blanke stemmer ikke telles med. Ved stemmelikhet foretas det loddtrekning blant de kandidater som har fått like mange stemmer. Vedtekter kan bare endres av landsmøtet med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Medlemmer av landsstyret har ikke stemmerett ved behandling av beretning eller regnskap. 9. Taletid 9.1. Generelt 21