Følger vi med? Hvordan kan BUP bruke kunnskap fra behandlingsforskning? Hanne Kristensen, RBUP Øst og Sør

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Følger vi med? Hvordan kan BUP bruke kunnskap fra behandlingsforskning? Hanne Kristensen, RBUP Øst og Sør"

Transkript

1 Følger vi med? Hvordan kan BUP bruke kunnskap fra behandlingsforskning? Hanne Kristensen, RBUP Øst og Sør

2 Fra kart til terreng Hvordan skal vi greie å følge med? Hva er det vi egentlig vet fra behandlingsforskningen? Mind the gap! Hva hemmer/fremmer tilnærming mellom behandlingsforskning og klinikk En «minienquete» m/bup-ledere. Hva mener de?

3 En bok å bli klok av.. Det er farlig når eksperter tror at de vet. Det er farlig når terrenget må stemme med kartet. Hvorfor skriver jeg dette? Ikke for å angripe noen institusjon eller fagfolk som sannelig sliter hardt nok. Men for å advare dem og meg og oss alle mot å tro at vi vet noe som helst sikkert. Tordis Ørjaseter (1976). Boka om Dag Tore. Cappelen.

4 Følger vi med? Rutter, 1998 Tre spådommer I. «Kunnskapsbasen vil øke enormt. Klinikere som ikke drar nytte av forskningsframskritt vil svikte sine plikter» Rutter M (1998). Practitioner Review: Routes from Research to Clinical Practice in Child Psychiatry: Retrospect and Prospect. J Child Psychol Psychiat, 39,

5 Forskning og klinisk praksis -fremtid Rutter, 1998 Tre «spådommer» II. Vi må oppgi «dead-wood» fra tidligere tider; dvs. de store altomspennende teoriene og de forskjellige «religionene» i psykiatri-feltet må settes til side.

6 Forskning og klinisk praksis -fremtid Rutter, 1998 Tre «spådommer» III. Økt forskning på årsaksmekanismer hvis resultater vil endre klinisk praksis. (for eksempel økt forskning på faktorer som er assosiert med vellykket behandlingsutfall)

7 Kunnskapshåndtering Rutter s spådom I: «Kunnskapsbasen vil øke enormt. Klinikere som ikke drar nytte av forskningsframskritt vil svikte sine plikter» «Både forvaltning og tjenester må basere seg på oppsummert kunnskap og ikke enkeltstudier» Sitat Dir. Arild Bjørndal, RBUP Øst og Sør

8 Oppsummert kunnskap Oversiktsartikkel Flere spørsmål Ingen søkestrategi Ingen inklusjonskriterier Ingen sammenstilling av resultater Systematisk oversikt Ett spørsmål Eksplisitt søkestrategi Eksplisitte inklusjonskriterier Sammenstilte resultater (metaanalyse)

9 Følger vi med? Synes du at du får holdt deg faglig oppdatert? x I høy grad I noen grad I liten grad Foredragsholders svar som deltager i Legeforeningens referansepanel

10 Følger vi med? Tilfeldig søk i pubmed februar Søk: Søkeord: anxiety disorders, treatment, children, adolescents: 4251 treff hvorav 885 reviews 2. Søk uten children and adolescents: hvorav 8708 reviews 3. Søk: ADHD og som søk 1: 3526 hvorav 777 reviews 4. Søk: ADHD og som søk 2: hvorav 2209 reviews

11 Synes du at du får holdt deg faglig oppdatert? Et mer valid svar x x I høy grad I noen grad I liten grad Foredragsholders svar som deltager i Legeforeningens referansepanel

12 Studiedesign og risiko for bias SR Metaanalyser RCT Kontrollerte studier med pseudo- randomisering Kontrollerte studier uten randomisering Prospektiv kohortstudie med samtidig kontroll Prospektiv kohortstudie med historisk kontroll Historisk prospektiv kohort Kasuskontroll studie Pasientserier Tverrsnittstudier

13 Kategorier av empirisk støtte (Chambless & Ollendick, 2001) I: Minst to rigorøse randomiserte kontrollerte studier utført av to forskjellige forskere og som viser at behandlingen er bedre enn placebokontroll eller annen terapi II: Minst en RKS som viser at terapien er bedre mot placebokontroll eller annen terapi III: Terapien er lovende

14 Kategorier av empirisk støtte Ungsinn (RKBU-Nord) 1. Potensielt virksomt tiltak 2. Sannsynlig virksomt tiltak 3. Funksjonelt virksomt tiltak 4. Dokumentert virksomt tiltak

15 UNGSINN (RKBU-Nord) Søk spesialisthelsetjenesten og behandling: TILTAK EVIDENS DOK.GRAD De utrolige årene 4 ***** PMTO 4 **** Mestringskatten 2 COS 2

16 Evidensbaserte databaser og oppslagsverk The Cochrane Library (Helsebiblioteket) Clinical Evidence (Helsebiblioteket) BMJ Best practice (Helsebiblioteket) UpToDate (Helsebiblioteket)

17 Kunnskapsbasert praksis klinikerens dilemma Kontekst Best tilgjengelig forskning Kunnskapsbasert praksis Anerkjent klinisk ekspertise Tilgjengelig brukerkunnskap

18 Overordnet mål BUP- tiltak Virkningsfulle Trygge Gir brukerne innflytelse Samordnet Utnytter ressursene Rettferdig fordelt Levert på en menneskelig sett god måte

19 Overordnet mål BUP- tiltak Økt vektlegging av kunnskapsbasert praksis, standardiserte pasientforløp og evaluering av alle sider ved pasientbehandlingen Fra rapporten til Nasjonal strategigruppe II, arbeidsgruppe 3; ressursbruk og oppgavefordeling innen psykisk helsevern for barn og unge, 2011

20 Anbefaling (Nasjonal strategigruppe II, 2011) Nasjonale veiledere eller faglige retningslinjer skal så langt mulig brukes i alle pasientsaker på områder hvor slike finnes, og vurderingene skal journalføres. Vesentlige fravikelser skal begrunnes. Det bør utarbeides nasjonale/faglige retningslinjer for alle grupper i prioriteringsveilederen som gir rett til prioritert helsehjelp.

21 Kliniske retningslinjer er blitt et viktig instrument for å tilstrebe evidensbasert praksis, bedret kvalitet på tjenestene, fordeling av ressurser og kost-effektiv tjenestetilbud

22 MEN Kliniske retningslinjer har viktige begrensninger hvis Metodologisk kvalitet er dårlig Ikke er oppdatert Er biased Krever en standard på tjenester som ikke er tilgjengelige

23 Hva vet vi om intervensjonsstudier? Angstlidelser Hva er gullbehandlingsstandard for angstlidelser hos barn??

24 Manassis K, Russell K, Newton AS (2010). Evidence-based Child Health 5, 541:554 The Cochrane Library and the treatment of childhood and adolescent anxiety disorders: an overview of reviews

25 Evidence-Based Child Health: A Cochrane Review Journal Editors note: Overviews of reviews, compiling evidence from multiple Cochrane reviews into one accessible and usable document, is a regular feature of this Journal. Our aim for each overview is to focus on the treatment question «which treatment should I use for this condition?», and to highlight the Cochrane reviews and their results in doing so.

26 Mål oversiktsartikkel angst Å sammenfatte evidens fra Cochrane Database of Systematic Reviews vedr.: Hvilke farmakologiske og ikke-farmakologiske behandlingsformer bedrer 1. symptomer, 2. diagnostisk response rate, 3. funksjonell kapasitet, 4. gjennomføring av behandling, 5. effekt over tid, 6. behandlingsaksept, så vel som 7. reduserer negative virkninger.

27 Hovedfunn - behandling angstlidelser Kun 3 reviews: 1: CBT for angstlidelser (13 RCT, n=809) 2: CBT/medikasjon for OCD (4 RCT, n=222). Inkluderte også kvasirandomiserte studier 3. Medikasjon for angstlidelser (22 RCT, n=2519) Alle 3 vurderte metodologisk kvalitet, men kun en ekskluderte studier med dårlig design

28 Hovedfunn - behandling angstlidelser CBT for angstlidelser fører til reduksjon i angstsymptomer. SSRI og SNRI s for angst og OCD er bedre enn placebo, men det ene er ikke bedre enn det andre. CBT og medikasjon fører til betydelig reduksjon ved både angst og OCD, men få studier. CBT/BT alene eller kombinert med medikasjon har blandet effekt på riskreduksjon for behandlingssvikt for OCD

29 Konklusjon- Patient needs experience EBM Evidence science Clinical issues decisions experience CBT er effektiv mht. reduksjon av symptomalvorlighet Psykoterapi alene anbefales ved mild til moderate symptomer, mens medikasjon er forbeholdt alvorlig eller behandlingsresistente tilstander Selv om det er få studier, tyder det på at kombinasjonen CBT og medikasjon er «favourable».

30 Konklusjon Patient needs experience EBM Evidence science Clinical issues decisions experience «Clinicians should rely on expert consensus guidelines vis-à-vis this evidence as treatment decision-making should be moderated by the patient s illness severity. Psychotherapy remains the first line treatment for mild to moderate symptoms, whereas pharmacotherapy is used for severe or treatment-resistant disorders.»

31 Begrensninger for konklusjon Variasjon i utvalg, type intervensjon, sammenligningsgrupper, statistiske metoder, og utfallsmål Nyere RCT er ikke inkludert

32 CAMS studien (Walkup et al., 2008) RCT studie av 488 barn, 7-17 år med en primær diagnose separasjonsangst, generalisert angst eller sosial angst. Randomisert til 14 sesjoner CBT (Coping Cat) eller sertralinmedikasjon (dosering opp til 200 mg dgl.) eller kombinasjon av CBT og sertralin eller til placebo (12 ukers beh)

33 CAMS-studien resultater Veldig god eller god bedring (CGIS) Remisjons rate (= oppfyller ikke diagnose) CBT + medikasjon 80.7% 46%-68% CBT 59.7% 20%-46% Sertraline 54.9% 34%-46% Placebo 23.7% 15%-27% (Walkup et al., 2008; Ginsburg et al., 2011)

34 Ett klokt råd (Manassis et al., 2010) «..The clinician should caution children, youths, and families to not expect complete resolution of the anxiety- or OCD-related problems..it is important to encourage families to persevere with treatment despite limited gains, and to focus on evidence of success, even if it occurs in small steps.»

35 Nok et klokt råd (Ginsburg et al., 2011) «Conclusions: For the majority of the children, some symptoms of anxiety persisted, even among those showing improvement after 12 weeks of treatment, suggesting a need to augment or extend current treatment for some children»

36 Andre kompliserende spørsmål! Kulturelle forskjeller. Kan vi adaptere direkte? Er behandlingene like effektive i BUP? Hva vet vi om CBT vs TAU i BUP* Komorbiditets betydning for utfall? * Hvilke behandlingsingredienser er det som er virksomme? Hva vet vi om hvordan det går over tid?* Hva gjør vi med de som ikke hjelpes? Mer av det samme? Nye effektive behandlingsformer?*

37 Hva vet vi om CBT vs. TAU i BUP? To RCT studier: Barrington et al., 2005: CBT vs TAU (7-14 yrs): Ingen forskjeller mellom gruppene. Southham-Gerow et al., 2010: Coping Cat vs. TAU (n=48; 8-15 yrs): Ingen forskjeller mellom gruppene.

38 Komorbiditets betydning for utfall? Prediktorer for utfall i CAMS studien. yngre alder; ikkeminoritetsbakgrunn, alvorlighetsgrad av angst; fravær av komorbid internaliserende tilstand; fravær av sosial angstlidelse.

39 Hvordan det går over tid? Oppfølgingstid behandlingsstudier: 3-12 mnd (Manassis et al., 2010) Data fra en prospektiv studie (over 40 år) av en fødselskohort: 70% av ungdommer (n=3279) som hadde Internaliserende Lidelse (IL)ved 13 og 15 års alder, hadde en mental lidelse ved alder 36, 43 og 53 vs. 25% av de som ikke hadde eller hadde IL ved ett tidspunkt (Colman et al., 2007)

40 Attention bias modification treatment Allerede en metaanalyse som inkluderer 12 RCT er (n= 467)! Konklusjon: ABMT førte til signifikant angstreduksjon vs kontroll trening med en medium effekt (d=.61, p<.001). Alder og kjønn modererte ikke behandlingseffekt, men flere aspekter ved ABMT gjorde det.

41 Hvordan kan BUP bruke resultater fra intervensjonsstudier om angstlidelser CBT er den tilnærmingen overfor angstlidelser som til nå har dokumentert best effekt. Det er et ledelsesoppgave å sørge for at denne kompetansen finnes på poliklinikkene i et omfang som dekker behovet og lage en struktur som gjør at barn blir adekvat utredet og «sluset» til den best dokumenterte behandlingen.

42 ADHD Ofte en livslang lidelse En av de mest studerte tilstandene i medisin Allikevel få metaanalyser Mange land har utarbeidet retningslinjer for utredning og behandling Den nyeste behandlingen?

43 Cochrane søk ADHD og medication ( ) Amfetamine for attention deficit hyperactivity disorder in people with intellectual disabilities Amphetamines for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) in adults Pharmacological treatment for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) in children with comorbid tic disorders Risperidone for attention-deficit hyperactivity disorder in people with intellectual disabilities

44 Kommer!! Cochrane protokoll Atomoxetine for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) in children and adolescents (Kallapiran et al. April 2012)

45 Metaanalyse av effektivitet av stimulantia for ADHD hos barn og unge 23 dobbelt blindede placebokontrollerte studier inkludert (n=2003) 11 medikamenter og 19 forskjellige utfallsmål De fleste effektmål var statistisk signifikante Amfetamin var noe mer effektiv enn methylphenidate (Faraone & Buitelaar, 2010)

46 Metaanalyse av effektivitet og aksept av methylphenidat og amoxetine for ADHD hos barn og unge 9 RCT inkludert (n=2762) Konklusjon: Generelt er Atomoxetine og methylphenidate er like effektive og begge like akseptable. Analyse på subgrupper fant at OROS methylphenidate var mer effektiv enn Atomoxetine og bør være første valg i behandlingen. (Hanwella et al., BMC Psychiatry 2011)

47 ADHD behandlingsstudier hva vet vi? Medikamentell behandling med stimulantia har god effekt på ADHD symptomer i alle fall i et korttidsperspektiv.

48 ADHD hos barn MTA studien MTA studien viste god effekt av medikasjon og kombinasjon med/atferdsterapi etter 14 mnd, Naturalistiske oppfølgingsstudier (8 år) viser ingen forskjeller mellom de opprinnelige gruppene (med., atferdter., komb., Tau), men alle gruppene viste bedring.

49 MTA-studien Type eller intensitet av 14 mnd s behandling ved 7-9 års alder predikerte ikke funksjon 6-8 år senere. Tidlig ADHD symptomforløp uavhengig av behandlingstype var prognostisk; dvs. at barn med mindre atferdsforstyrrelser og høyere SES hadde best prognose (Molina et al., 2009)

50 The MTA at 8??????????? Ingen av behandlingene har effekt over tid? Både medikamenter og atferdsterapi hjelper, men selvseleksjon utvisker forskjellene? TAU er effektivt på lengre sikt. Medikamenter og intensiv atferdsterapi gir en tilleggseffekt men må monitoreres nøye (The ADHD European Guidelines Group, 2009)

51 Medisinbruk predikerer yrkesaktivitet - norsk tverrsnittsstudie - Av 414 voksne med ADHD diagnose var 24% i arbeid vs 79% i kontrollgruppen. ADHD-C, komorbiditet, misbruk og depresjon/angst var korrelert med å ikke være i arbeid Behandling med stimulantia i barndom var den sterkeste prediktor for å være i arbeid (OR=3.2, p=0.14) (Halmøy A et al., 2009)

52 ADHD hos barn Hva vet vi om ikke-farmakologisk behandling? I. Foisy M, Williams K (2011). The Cochrane Library and Non-Pharmacological Treatments for Attention Deficit Hyperactivity Disorders in Children and Adolescents: An Overview of Reviews

53 Hovedfunn 3 systematiske reviews (10 trials; n=594) 4 behandlingsformer: Hatha Yoga, meditasjon, familieterapi, homeopati Ingen klare bevis for positiv effekt for noen av de ikke-farmakologiske behandlingsformene som var inkludert, men Studiene var heller ikke av god nok kvalitet

54 ADHD hos barn Hva vet vi om ikke-farmakologisk behandling? II. Zwi M, Jones H, Thorgaard C, York A, Dennis JA. (2011). Parent training interventions for ADHD in children 5-18 years (Review). Tte Cochrane Library, Issue 12

55 Foreldretreningsintervensjoner for ADHD barn 5-18 år. Mål: Finne ut om foreldretreningsintervensjoner er effektive i å redusere ADHD symptomer og assosierte problemer hos barn 5-18 år med ADHD sammenlignet med kontroller uten noen foreldreintervensjon Zwi M, Jones H, Thorgaard C, York A, Dennis JA, The Cochrane Library, 2011, Issue 12

56 Foreldretreningsintervensjoner for ADHD barn 5-18 år -Seleksjonskriterier (7 databaser fra ) 1. RCT inkludert kvasirct studier som sammenlignet foreldretrening med ikkeintervensjon; venteliste eller TAU 2. ADHD hovedfokus i studien 3. Alder > 5 år 4. ADHD diagnose DSM-III/IV eller ICD-10

57 Foreldretreningsintervensjoner for ADHD barn 5-18 år - Resultater Av totalt studier ble 5 inkludert (n=284); 4 målte atferdsproblemer; 1 foreldreferdigheter Metaanalyser av 3 studier på 2 utfallsmål viste blandede resultater Konklusjon: Foreldretrening kan ha positiv effekt på generell atferd, redusere foreldrestress og øke foreldremestring; usikker effekt på ADHD spesifikke symptomer MEN: evidens ikke sterk nok for «guidelines»

58 III. ADHD hos barn Hva vet vi om ikke-farmakologisk behandling? Storebø et al (2011). The Cochrane Library Social skills training for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) in children aged 5 to 18 years

59 ADHD hos barn Hva vet vi om ikke-farmakologisk behandling? Mål: Vurdere effekt av sosial ferdighetstrening for barn med ADHD Resultater: 11 RCT (n=747); Ingen signifikante forskjeller i sosiale ferdigheter, generell atferd eller ADHD spesifikk atferd Konklusjon: Ikke evidens hverken eller mot sosial ferdighetstrening. Behov for flere RCT studier!

60 Kan vi direkte-importere intervensjoner? Forskjeller i prevalenstall for ADHD på tvers av nasjoner er langt mindre enn forskjeller i hvor mange som behandles og behandlingen som gies (eks. Kina, Israel) Det er behov for kultursensitiv behandlingsforskning!

61 Antecedents of ADHD: a historical account of diagnostic concepts (Taylor, 2011) «There are probably strong cultural influences, not on the neurobiological variation but on the extent to which it leads to impairment or to disability and especially to diagnosis»

62 Antecedents of ADHD: a historical account of diagnostic concepts (Taylor, 2011) The differences between cultures in recognition and acceptance are not just trivial nuisances in ascertaining a «true» prevalence rate. They emphasise that the extent of impairment is a function not only of the children, but of the context in which they are growing up

63 Internasjonal variasjon i ADHD behandling (Hinshaw et al., 2011) Fageksperter fra ni nasjoner deltok i kartlegging av behandlingspraksis for ADHD Bruk av medikamenter og psykososial behandling varierte betydelig mellom landene En vurdering av sosial kontekst er viktig for å sikre tilgang til EB intervensjoner for ADHD

64 Systematisk review av nasjonale og internasjonale retningslinjer for ADHD (Seixas, 2012) 26 guidelines ble identifisert; 13 utvalgt for videre analyser. Retningslinjene reflekterte likheter og forskjeller i helsetjenestene land i mellom. Metodologisk kvalitet ble vurdert som moderat til god. (NICE, 2008 klart best) Størst enighet om evidensbasert medikamentell vs. psykososial behandling

65 Nasjonal veileder: ratet.no/publikasjoner/v eiledere/veileder_for_di agnostisering_og_behan dling_av_ad_hd_33281 Ny versjon 2012

66 Bruker klinikere retningslinjer?? DRAMa studien (Kovshoff et al., 2012) intervjuet 50 barnepsykiatere/pediatere fra UK og Belgia om deres praksis mht. utredning, diagnose og behandling av barn med ADHD. Kun 14% fulgte kliniske retningslinjer «Kliniske retningslinjer vil tjene på revisjoner som tar inn virkelighetens kompleksitet mht den kliniske beslutningsprosessen for ADHD»

67 ADHD behandlingsanbefalinger Atferdsterapi 1.valg for milde moderate tilfelle Hvis ikke effekt - utprøvning av medisiner (stimulantia eller amoxetin) Beslutning om behandling må taes etter skreddersøm i forhold til det enkelte barn, familiens preferanser, grad av sosiale vansker, skoleforhold Compliance og effektvurdering over tid

68 Nyere former for ADHD beh? Arbeidsminnetrening (ROBO-Memo) Emosjonsregulering (Stopp-vent-gå)

69 Atferdsforstyrrelser

70 Atferdssenteret Multisystemisk Terapi (MST) Parent management Training (PMTO) Funksjonell Familieterapi (FFT) Læringsbasert Rusbehandling (MST/CM) PALS Skolemodell Tidlig innsats Barn i risiko TIBR Behandlings Forsterhjem (MTFC) Barns sosiale Utvikling 6m- 6-7år (BONDS) PMTO minoritetsprosjekt

71 De utrolige årene FAKTA: DE UTROLIGE ÅRENE Et manualbasert program for behandling av barn med atferdsvansker Barna i studien kvalifiserte alle til en atferdsdiagnose før behandlingen startet. Umiddelbart etterpå og etter ett år hadde ca. to tredjedeler av barna ikke lenger alvorlig atferdsvansker. Angst/tristhet og uro var også blitt vesentlig redusert. Ved fem til seks års oppfølging kvalifiserte fortsatt to tredjedeler av barna ikke til en atferdsdiagnose Antallet med ADHD-diagnose hadde derimot steget til 50 prosent ved fem til seks års oppfølging Barna til foreldrene som ikke hadde greid å endre uhensiktsmessige oppdragelsesstrategier, opprettholdt oftere alvorlige atferdsvansker også etter behandling (Drugli & Mørch, 2011)

72 Intervensjonsstudier-Atferdsforstyrrelser Cochrane-review. Furlong et al., 2012 Behavioural and cognitive-behavioural group-based parenting programmes for early-onset conduct problems in children aged 3 to 12 years

73 Cochrane-review: Intervensjoner Atferdsforstyrrelser (Furlong et al., 2012) Inklusjonskriterier: RCT eller kvasi-randomiserte studier K/AT gruppe baserte foreldreprogammer sml med venteliste/tau eller ingen behandling Atferdsproblemene målt med skåre over klinisk cut-off på en skala (f.eks ECBI) eller ODD eller CD diagnose Befolknings-, klinisk- eller forskningsutvalg

74 Cochrane-review: Intervensjoner Atferdsforstyrrelser (Furlong et al., 2012) Inklusjonskriterier: Type intervensjon: Strukturert, gruppe-basert foreldreprogram bygget på atferds/kognitiv teori Regelmessig tilbud; minst 3 sesjoner av 1-2 timer

75 Cochrane-review: Intervensjoner Atferdsforstyrrelser (Furlong et al., 2012) Inklusjonskriterier: Barn Primære utfallsmål : Atferdsproblemer Sekundære utfallsmål : Emosjonelle problemer; kognitiv evner; lang tids prognose: kriminalitet, sysselsetting

76 Cochrane-review: Intervensjoner Atferdsforstyrrelser (Furlong et al., 2012) Inklusjonskriterier: Foreldre Primære utfallsmål: Mental helse; Foreldreferdigheter; positiv foreldreatferd (ros, positiv affekt o.l.); negativ foreldreatferd (kritikk, trusler o.l.) Sekundære utfallsmål: Opplevelse av sosial støtte

77 Cochrane-review: Intervensjoner Atferdsforstyrrelser (Furlong et al., 2012) Søk i databaser ga abstract 254 artikler ble funnet mulig valgbare 18 artikler som omhandlet 13 studier oppfylte inklusjonskriteriene

78 Cochrane-review: Atferdsforstyrrelser Furlong et al., 2012 Inkluderte 13 RCT eller kvasi-randomiserte studier Studier som sammenlignet Atferdsterapi eller Kognitiv atferdsterapi med venteliste, ikke noen behandling eller standard behandling og som benyttet Minst ett standardisert instrument for å måle atferdsproblemer hos barna

79 Cochrane-review: Atferdsforstyrrelser Furlong et al., 2012 N=1078 (646 i intervensjonsgruppen; 432 i kontrollgruppen) Foreldretrening førte til signifikant reduksjon i atferdsproblemer hos barna vurdert av foreldrene selv (Standardisert mean difference, SMD: ; 95%CI:-0.72 til-0.34) Uavh vurdering: SMD: (-0.77 til-0.11)

80 Cochrane-review: Atferdsforstyrrelser Furlong et al., 2012 Signifikant bedring foreldres psykiske helse (SMD: -0.36; 95% CI: til -0.20) Positive foreldreferdigheter (SMD: -0.53; 95% CI: til -0.16) Reduksjon i negativ oppdragerpraksis (SMD: 0.77; 95% CI: -096 til 0.59) NB! Uavhengig rapportør: (SMD: 0.42; 95% CI: til -0.16)

81 Intervensjonen viste seg også å være costnytte effektiv: Sml med en ventelistgruppe kostet det ca kr per familie for å bringe et barn med kliniske atferdsproblemer til ikke-klinisk område

82 Utfordringer I: Langtids randomiserte studier mangler! Ingen av studiene evaluerte utfall utover 3- måneder etter intervensjonen Effektstørrelsene er moderate Moderatorer, mediatorer, prediktorer? Hvordan komme videre??

83 Utfordringer II: «Practitioners should note that faithful implementation of the programme appears to be an important component of clinical effectiveness and, thus, they should consider whether their organisation is willing to provide sufficient resources so they can deliver the intervention with fideltiy» (Furlong et al., 2012)

84 Depresjon hos barn og unge

85 Depresjon hos barn og unge Veilederen: Multimodal tilnærming med skreddersøm! Psykoterapi: CBT mest empirisk evidens IPT lik effekt som CBT i noen studier, men mindre dokumentasjon Psykodynamisk korttidsterapi vist effekt hos voksne

86 Depresjon hos barn og unge Veilederen: Medikamentell behandling er indisert ved moderat/alvorlig depresjon og skal alltid brukes sammen med en psykososial intervensjon Men hva slags psykososial intervensjon i kombinasjon med medikamenter?

87 Clinical Evidence is neither a textbook of medicine nor a set of guidelines Our systematic reviews summarise the current state of knowledge - and uncertainty - about the prevention and treatment of clinical conditions, based on thorough searches and appraisal of the literature. They don't tell you what to do: they just describe the best available evidence from systematic reviews, RCTs, and observational studies where appropriate. And, if there is no good evidence, we say so.

88 Depresjon hos barn og unge Inklusjonskriterier: Systematiske reviews av RCT er RCT N> 20 hvorav >80 % ble fulgt opp (Hazell, 2011)

89 Type intervensjon inkludert Citalopram, CBT (individuell eller igruppe), ECT, escitalopram, familie terapi, fluoxetine (alene eller m/cbt), fluvoxamine, gruppeterapi (ikke CBT), guided selvhjelp, individualterapi psykodynamisk, IPT, lithium, mirtazapin, MAOI s, omega3fettsyrer, paroxetin, sertralin (+/-CBT), St. Johannes urt, TAD, venfalaxine.

90 ClinicalEvidence BMJ Farmakologisk behandling for depresjon hos barn og unge (Hazell, 2011) VIRKSOM UKJENT VIRKNING SANNSYNLIG UTEN VIRKNING Fluoxetine Citalopram/ Paroxetine TAD SANNSYNLIG UTEN VIRKNING ELLER SKADELIG Fluvoxamine Sertralin Venlafaxine MAOI Mirtazapine

91 ClinicalEvidence BMJ Psykologisk behandling for depresjon hos barn og unge (Hazell, 2011) SANNSYNLIG VIRKSOM CBT gruppe mild til moderat D Barn og unge IPT mild til moderat D. U UKJENT VIRKNING CBT ind mild til moderat D. B/U Familieterapi B/U Støttegruppe B/U SANNSYNLIG U/VIRKNING CBT for å hindre tilbakefall B/U Guided selv-hjelp B/U Psykoterapi ind- B/U IPT B

92 ClinicalEvidence BMJ Kombinasjons- og alternativ behandling for depresjon hos barn og unge (Hazell, 2011) VIRKSOM Fluoxetine pluss CBT U UKJENT VIRKNING Fluoxetine pluss CBT B Sertraline pluss CBT U Omega-3 flerumettede fettsyrer Johannesurt

93 Kunnskapsbasert praksis klinikerens dilemma Kontekst Best tilgjengelig forskning Kunnskapsbasert praksis Anerkjent klinisk ekspertise Tilgjengelig brukerkunnskap

94 Implementering av EBT i klinikk - Hva forsvinner i debatten? «EBP er ikke noen annet enn klinisk og adminstrativ praksis som konsistent er funnet å gi spesifikke og ønskede resultater» «Kjernen i EBP er at ethvert individ har rett på den mest effektive behandling» (Sexton et al.2010)

95 EBT og klinikk Tre viktige hindere: Språk Forskjellige tradisjoner Følelse av at noe er «bedre», at noen «vet bedre» (moral superiority) (Sexton et al., 2010)

96 Bekymringer rundt EBT - I Nøkkelkarakteristika er forskjellige i forskning og klinikk vanskeliggjør overføring/generalisering (forskjell i alvorlighet og komorbiditet; forskjell i rigorøsitet av antall timer og innhold; fokus på enkel symptomreduksjon vs. tilleggssymptomer og livsmestring) (Kazdin, 2008)

97 Bekymringer rundt EBT-II Tvil om analysemetoder eller resultater virkelig kan konkludere med at behandlingen er effektiv F.eks. Betyr en statistisk signifiant forskjell i et utfallsmål at pasientene virkelig er klinisk bedret i sin livsfunksjon? (Kazdin, 2008)

98 Bekymringer rundt EBT-III Forskjellige studier som har undersøkt samme behandling, bruker mange forskjellige utfallsmål og de signifikante utfallsforskjellene er ikke nødvendigvis de samme fra studie til studie (Kazdin, 2008)

99 Bekymringer rundt klinikk Hvor valide og reliable er kliniske beslutninger? Kan enkeltpasienterfaringer generaliseres? Mangel på eller usystematisk evaluering av behandlingsresultat Proliferasjon av nye ustuderte behandlinger (Kazdin, 2008)

100 Forskning bidrar til kunnskapsbasen og klinisk praksis anvender kunnskapen Utvikle kunnskapsbasen optimalt Sørge for best mulig informasjon for å bedre pasienttilbud Redusere kløften mellom forskning og klinikk Kazdin, 2008

101 En interessant artikkel! Weisz et al. (2012) Testing standard and modular designs for psychotherapy treating depression, anxiety, and conduct problems in youth. A randomized effectiveness trial Arc Gen Psychiatry, 69,

102 Utvalg: 84 community clinics (174 barn 7-13 år) randomisert til 1 av 3 behandlingsbetingelser: Treatment as usual Standard manualisert behandling Modulær behandling (integrasjon av de tre standardiserte manualiserte behandlingene

103 Den modulære tilnærmingen ga signifikant bedre behandlingsresultat enn både TAU og standardisert manualisert behandling (Mestringskatten individuelt, individuell CBT for depresjon, foreldretreningsprogram for atferdsforstyrrelser) Det var ingen forskjell i utfallsmål mellom TAU og standardisert behandling

104 Konklusjon Den modulære tilnærmingen kan være en lovende måte å bygge videre på styrkene til evidensbasert behandlinger og bedre deres brukbarhet og effektivitet i forhold til henviste barn i den kliniske virkeligheten

105 Hvordan kan BUP bruke kunnskap fra behandlingsforskning noen tanker fra ledere Autonom BUP-kultur vanskeliggjør implementering av nye behandlingsformer Profesjonstydelighet er viktig Strev å få ansatte til å forstå systemansvaret Ledere må kommunisere viktigheten av å tilby behandling som virker

106 Hvordan kan BUP bruke kunnskap fra behandlingsforskning noen tanker fra ledere Veiledere «når» de ansatte, men også en fare når retningslinjer blir for omfattende og detaljert (eks. henv.for ADHD fra almenleger) En modell er å opprette tverrfaglige fag-og forskningsutvalg som skal holde BUP en oppdatert Kritisk masse nødvendiggjør organisasjon i team eller nettverk

107 Hvordan kan BUP bruke kunnskap fra behandlingsforskning noen tanker fra ledere Positiv innstilling til multisenterbehandlingsstudier, gir økt kompetanse, men også erfaring med at mange blir ekskludert eller at de inkluderte ofte satt igjen med andre problemer etter endt behandlingsprotokoll. Ønske om mer dristighet i forhold til å tilpasse virksomme metoder til virkeligheten

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Angst. Nasjonale faglige retningslinjer

Angst. Nasjonale faglige retningslinjer Angst Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 8 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge DELTAGERE I DUÅ STUDIEN 127 barn 4-8 år Rekruttert til behandling for alvorlige atferdsvansker

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli 21.11.14 Side 1 Behovet for økt innsats 3-5 % av alle barn viser tidlige atferdsvansker 31.000 barn i risiko

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Disposisjon Hva er selektiv mutisme? Bakgrunnen for å gjøre en behandlingsstudie Beskrivelse av vår intervensjon

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Psykiske vansker i førskolealder Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Foreldre opplever at helsepersonell ikke tar vansker i førskolealder på alvor 4 år

Detaljer

Tidlige tiltak Intensive tiltak

Tidlige tiltak Intensive tiltak Tidlige tiltak Intensive tiltak Kenneth Larsen Glenne regionale senter for autisme Hvordan er det? Stor variasjon Basert på barn med autismespekteret sine forutsetninger? Basert på fagpersoners kunnskaper?

Detaljer

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Sigmund Karterud University of Oslo Oslo University Hospital Dept. for personality psychiatry «Clinical Practice Guidelines» Internasjonal

Detaljer

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva nytter i behandling av alkoholavhengighet? Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Innledning og oversikt Hvordan avgrenser vi behandling? Hvor mange er de

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser

+ Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser Vold risiko for + Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 databaser + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 2 databaser + Kunnskapsbaserte retningslinjer Treff i 3 databaser + Kunnskapsbaserte

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Angstbehandling med Mestringskatten: Anvendt forskning i klinisk praksis

Angstbehandling med Mestringskatten: Anvendt forskning i klinisk praksis Angstbehandling med Mestringskatten: Anvendt forskning i klinisk praksis Simon-Peter Neumer Oslo, 26.01.2011 E-mail: simon-peter.neumer@r-bup.no www.r www.r-bup.no bup.no Hva vil jeg snakke om? 1. Barn

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

PSYKOLOGISK DEBRIEFING

PSYKOLOGISK DEBRIEFING KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt

Detaljer

Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer

Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer NFKH 24 mars 2015 Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer Om kunnskapsbasert implementering Magne Nylenna, direktør, professor dr.med. Hva med handlinger? 30 50 % av kunnskapsbaserte

Detaljer

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk

Detaljer

Asperger syndrom. Nasjonale faglige retningslinjer. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Asperger syndrom. Nasjonale faglige retningslinjer. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Asperger syndrom Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Monica Martinussen RBUP-Nord Universitetet i Tromsø Database over måleinstrumenter Bakgrunn for prosjektet: Helsedirektoratet

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Forord. Hvorfor lese denne boka

Forord. Hvorfor lese denne boka Forord Hvorfor lese denne boka Alt helsepersonell ønsker å praktisere på grunnlag av god kunnskap. Vi vet at kunnskap redder liv og at mangel på kunnskap kan koste liv og helse. Med en overveldende mengde

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer

Detaljer

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske

Detaljer

Psykologisk behandling av PTSD

Psykologisk behandling av PTSD Psykologisk behandling av PTSD Status og utfordringer Joar Øveraas Halvorsen Cand.psychol., psykolog Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Evidensbasert psykologisk

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne og ungdomspsykiatri Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Europarådet har slått fast at homøopati er en av de fire best etablerte KAM i Europa (Europarådet 1999).

Europarådet har slått fast at homøopati er en av de fire best etablerte KAM i Europa (Europarådet 1999). Homøopati ved hyperaktivitet / ADHD dokumentasjon og erfaringer Ved Petter Viksveen, Registrert Homeopat MNHL NAN BA, Leder European Council for Classical Homeopathy (ECCH), Koordinator for forskningsgruppene

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer Avgiftning Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 4 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Ergoterapi og hjerneslag/tia Ergoterapi og hjerneslag/tia 1 treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 1 database Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Homøopati ved ADHD. Petter Viksveen

Homøopati ved ADHD. Petter Viksveen Homøopati ved ADHD Petter Viksveen Registrert homøopat MNHL, NAN, BA Leder European Council for Classical Homeopathy Koordinator for forskningsgruppene i ECCH og ENHR Homøopati ved ADHD 1. Hva er ADHD?

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? tater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser og arbeid Rehabilitering tilbake til arbeid: Individual Placement and Support Metaanalyse

Alvorlige psykiske lidelser og arbeid Rehabilitering tilbake til arbeid: Individual Placement and Support Metaanalyse The effectiveness of Individual Placement and Support (IPS) for people with severe mental illness: A systematic review and meta analysis. Matthew Modini 1, Leona Tan 1, Beate Brinchmann 2, Min Jung Wang

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet

Detaljer