Budsjett Økonomiplan Fylkesrådmannens forslag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Fylkesrådmannens forslag. www.vfk.no"

Transkript

1 Budsjett 2013 Økonomiplan Fylkesrådmannens forslag

2 Arkivsak-dok Arkivkode 150 Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /12 Hovedutvalg for kultur og helse /12 Hovedutvalg for utdanning /12 Administrasjonsutvalget /12 Fylkesutvalget /12 Fylkestinget /12 Budsjett Økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Fylkesrådmannens vurderinger er lagt fram i budsjettdokumentet i kapittel 1 og i det enkelte sektorkapittel. Kommentarer til vedtakspunktene ligger i Fylkesrådmannens bemerkninger. Fylkesrådmannens innstilling 1. Budsjett 2013 og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune vedtas med slike rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett: 1

3 ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr DRIFTSBUDSJETT i 1000 kr Skatt og inntektsutjamning Statlig rammetilskudd Andre statstilskudd A Sum hovedinntekter Regionalsektoren Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål: - Politisk styring, kontroll og tillitsvalgte Stabsfunksjoner Interne tjeneste leverandører Fylkeskommunens deltagelse i selskaper Lønnsreserve og pensjon Mva-kompensasjon fra investeringer Korreksjon - statstilskudd, finans bruk/avst fond B Sum sektorenes netto driftsutgifter C Avskrivninger D Brutto driftsresultat (A+B+C) E Netto finansutgifter F Avskrivninger (motpost) G Netto driftsresultat (D+E+F) Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Overføring til investeringsbudsjettet H Driftsbudsjett balanse BUFFERFOND PR FOND PREMIEAVVIK PR

4 ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Overført * Ny Årsbud INVESTERINGER i mill kr (1+2) Investeringsreserve 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 20,0 Fylkeshuset - ny 3 etg 0,0 0,8 0,8 17,2 0,0 0,0 Fylkeshuset fylkestingssal 0,0 0,0 0,0 0,8 14,8 5,0 IKT-infrastruktur 3,0 5,0 8,0 5,0 5,0 5,0 Øvrige prosjekter overført fra 2012* 2,1 0,0 2,1 SUM Fellestiltak 5,1 5,8 10,9 43,0 39,8 30,0 Færder vgs, ekskl prisreserve 104,5 203,5 308,0 114,5 0,0 0,0 Færder vgs - prisstigningsreserve ,0 1,7 1,7 1,5 0,0 0,0 Færder vgs - prisstigningsreserve ,0 13,0 13,0 0,0 0,0 0,0 Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter 0,0 0,0 0,0 45,0 0,0 0,0 Horten vgs, ekskl prisreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 150,0 Horten vgs rehabilitering 0,0 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 Melsom vgs HMS 0,0 15,0 15,0 0,0 0,0 0,0 Melsom vgs fjøs 0,0 3,8 3,8 0,0 0,0 0,0 Investeringer - diverse skoleprosjekter 1,5 7,5 9,0 7,5 7,5 7,5 VGO - øvrige prosjekter overført fra 2012* 65,2 0,0 65,2 SUM Utdanning 171,2 249,5 420,7 168,5 12,5 157,5 Tannhelse - investeringer - lokaler og utstyr 4,8 5,0 9,8 5,0 5,0 5,0 SUM Tannhelse 4,8 5,0 9,8 5,0 5,0 5,0 Formidlingssenter Kaupang 0,0 0,0 0,0 22,0 0,0 0,0 SUM Kultur 0 0,0 0,0 22,0 0,0 0,0 Diverse veginvestering inkl trafikksikkerhet 54,0 37,5 91,5 125,5 81,5 81,5 Bompengefinansierte vegprosjekter 0,0 9,0 9,0 0,0 0,0 0,0 SUM Samferdsel 54,0 46,5 100,5 125,5 81,5 81,5 SUM INVESTERINGER 235,1 306,8 541,9 364,0 138,8 274,0 * Overført ubenyttet budsjett fra 2012 ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr INVESTERINGER i mill kr Låneopptak 408,4 294,4-23,4 211,0 Investeringstilskudd 11,5 0,0 5,0 0,0 Avsetning til investeringsfond -15,8 0,0 0,0 0,0 Bruk av investeringsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjettet - mva-investeringer 98,8 0,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjettet - annet 0,0 17,0 18,5 22,4 Mva-kompensasjon 0,0 52,6 18,7 40,6 Salg av fast eiendom 39,0 0,0 120,0 0,0 SUM FINANSIERING 541,9 364,0 138,8 274,0 3

5 2. Følgende resultatmål vedtas Nr Utfordringer Resultatmål Vedtatt Regional Videreutvikle rollen 1.1 som utviklingsaktør Kollektivtrafikk: Få flere mennesker i 1.2 Vestfold til å reise kollektivt Kollektivtrafikk: 1.3 Tilfredshet Andel spurte som gir Vfk høy score som regional utviklingsaktør Antallet kollektivreisende med buss i Vestfold skal ha en årlig vekst på Kundetilfredshet hos Vestviken kollektivtrafikk sine brukere 70 % 75 % 80 % 85 % 87 % 1 % 2 % 2 % 2 % 2 % 71 % 72 % 72 % 73 % 73 % Videregående opplæring 2.1 Fullføre og bestå Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst være 71 % 72% 73% 74% 75% 2.2 Sluttet vgs Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn 4,5% 4,1% 4,0% 4,0% 3,9% 2.3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater* Andelen som avbryter opplæring i bedrift skal være mindre enn 8% 7,5% 7,0% 6,5% 6,5% 2.4 Elevmedvirkning 2.5 Andel elever som opplever at de i mange eller alle fag får medvirke skal minst være Andelen elever som oppfatter å være mobbet skal være mindre enn 25% 30% 40% 50% 50% 11% 10% 10% 9% 9% 2.6 Mobbing, elever Andelen elever som oppfatter å være mobbet av lærer skal være mindre enn 9% 8% 7% 7% 7% Andelen elever som selv har mobbet medelever skal være mindre enn Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 13% 0,1 12% 0,1 11% 0,1 10% 0,1 10% 0, Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,71 3,22 3,72 3,24 3,73 3,25 3,74 3,26 3,74 3, Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,22 3,23 3,24 3,25 3,25 4

6 Nr Utfordring/tema Resultatmål Vedtatt Kultur 3.1 Kultursektoren Virksomhet Kultur og folkehelse Fylkesbiblioteket i Vestfold Fylkesbiblioteket i Vestfold Virksomhet Kulturarv Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Antall medlemsbedrifter i Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Tilfredshet med Vestfolds fylkesbibliotekets tjenester i forbindelse med Litteraturuka i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel besøkende for bibliotekene i Vestfold skal øke. Andel kommuner i Vestfold som har fått tilgjengeliggjort minst ett kulturminne fra vikingtiden. 92% 93% 93% 93% 93% % 88% 90% 90% 90% 5% 8% 10% 10% 10% Tannhelsetjenesten Andel av 5-åringene uten hull i tennene skal minst være 82% 82 % 82 % 83 % 83 % 4.1 Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Andel av 12-åringene som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn Andel av 18-åringene som har hatt 9 eller flere tenner med hull, skal være lavere enn 6% 10% 6 % 10 % 6 % 10 % 5 % 9 % 5 % 9 % 4.2 Å gi et behandlings tilbud til de som trenger det mest Andel barn og unge som skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret 66% 66 % 66 % 66 % 66 % 4.3 Å gi et behandlings tilbud med god nok kvalitet Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd, skal være lavere enn Antall pasienter på venteliste 2 måneder etter fastsatt tid skal være lavere enn Effektiv ressursutnyttelse Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn skal være lavere enn gjennomsnitt for alle fylker (unntatt Oslo) -15% -15% -15% -15% -15% 5

7 Nr Utfordring/tema Resultatmål Fellesformål Vedtatt Sykefravær 5.2 Ansatte med ikkevestlig bakgrunn 5.3 Tillit til ledelsen 5.4 Forbedring og utvikling 5.5 Medarbeider-samtale Sykefravær i organisasjonen skal ikke overstige Andel nytilsatte med ikke-vestlig bakgrunn Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leder. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leders ledergruppe.. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel ansatte som utrykker at det er fornøyd med måten endringsprosesser gjennomføres på. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel ansatte som i løpet av siste år har hatt medarbeidersamtale med sin leder 5,9 % 5,8 % 5,7 % 5,6 % 5,6 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 80 % 80 % 80 % 85 % 85 % 55 % 60 % 65 % 65 % 65 % 60 % 65 % 65 % 65 % 65 % 95 % 95 % 95 % 95 % 95 % 5.6 Psykososialt arbeidsmiljø Andel ansatte som utrykker at de tilfreds med det psykososiale arbeidsmiljøet.. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 70 % 80 % 85 % 85 % 85 % 5.7 Aktivt engasjerte personalgrupper Andel arbeidsgrupper som er aktivt engasjerte 50 % 50 % 55 % 55 % 55 % 5.8 Informasjon 5.9 Internettsider Andel ansatte som uttrykker at de har god nok informasjon (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Vestfold fylkeskommunes skår på Difi s måling av offentlige nettsider på en skala fra 1-6 4,2 4,3 4,4 4,5 4, Omdømme hos mediene Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet, kontakt og innhold/struktur på nettsider. 6,6 6,8 7 7,2 7,2 3. Investeringsbevilgninger for 2013 kan disponeres uten ytterligere politisk behandling med følgende unntak: 3.1. Investeringer diverse skoleprosjekter: Plan forelegges hovedutvalg for utdanning 3.2. Diverse veginvesteringer. Plan forelegges hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 4. Budsjettreglementet endres slik det framgår av vedlegg 1, med virkning fra regnskapsåret Ved disponering av regnskapsresultatet for 2012 avsettes eventuelt positivt regnskapsresultat, ut over mindreforbruk i sektorene, til bufferfondet. 6. Fond for friluftsliv og fond for folkehelse disponeres av hovedutvalg for Kultur og helse. 6

8 7. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å justere budsjettet for 2013 ift overføring av IKTressurser fra sektor for Videregående opplæring til sektor for Fellesformål. 8. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gjennomføre og justere budsjett knyttet til kjøp av arealer og festerett i Gunnarsbøparken, samt salg av Øvre Langgate 1 i Tønsberg. 9. Det fylkeskommunale skattøret for inntektsåret 2013 fastsettes lik de til enhver tid gjeldende maksimalsatser som Stortinget vedtar. Tønsberg, Egil Johansen fylkesrådmann Lisbeth Eek Svensson direktør Vedlegg: Budsjett og økonomiplan dokument Eventuelle vedlegg til saken ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. 7

9 Fylkesrådmannens bemerkninger Videre behandling Her i bemerkningene blir det gitt tekniske og generelle kommentarer til budsjettdokumentet og den videre behandlingen, samt omtale av enkelte vedtakspunkter. Fylkesutvalget har planlagt en åpen høring om budsjettet fylkesutvalget i møte avgir sin innstilling. Fylkestingets behandling skjer i møte des. Budsjettdokumentet I budsjettdokumentet gir fylkesrådmannen en utfyllende dokumentasjon av forslaget til budsjett og økonomiplan. Dokumentet fokuserer særlig på de endringer som budsjett og økonomiplan inneholder. Ytterligere informasjon om fylkeskommunens ulike aktiviteter er lagt ut på fylkeskommunens hjemmesider ( Fylkesrådmannen har i hovedoversikten valgt å spesifisere hovedområdene innen fellesformål for å øke informasjonen av innhold og funksjon til dette området. Videre fremkommer fylkeskommunens deltagelse i selskaper som en egen sektor. Budsjettreglement Budsjettreglementet ligger som vedlegg 1. Endringer ift til nåværende reglement er markert i kursiv skrift. Fylkesrådmannen foreslår endringer i reglementets pkt 7 og 6: Pkt 7 Beslutningsmyndighet i budsjettsaker - investeringsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har høsten 2011 utarbeidet en veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Presiseringen fra KRD medfører justeringer av fylkeskommunens praksis ift til budsjettering av investeringer og medfører et behov for at Vestfold fylkeskommune endrer budsjettreglementet. Fylkeskommunen har t.o.m 2011 praktisert en ordning med årsuavhengige investeringsbudsjetter. I dette ligger det at en investeringsramme gjelder fram til prosjektet er avsluttet, uavhengig av hvilket år investeringsrammen er gitt og hvilket år prosjektet avsluttes. Investeringsbudsjett som ikke er benyttet i budsjettåret, har iht det gamle budsjettreglementet blitt overført automatisk til neste budsjettår. I veilederen fra KRD er det presisert at investeringsbudsjetter skal være ettårige, og ikke årsuavhengige. Årsbudsjettet er bindende. Videre er det presisert at det årlige investeringsbudsjettet må reguleres underveis i året for å tilfredsstille kravet til realistiske årsbudsjetter. For å være i samsvar med KRDs retningslinjer må årsbudsjettet justeres underveis i året ift til vesentlige tidsforskyvninger, selv om prosjektets totale ramme ikke skal endres. I 2012 har fylkesrådmannen gjort dette i vedtakspunkt i forbindelse med rapporteringen til Fylkestinget. Dette har medført mange vedtak som ikke har endret prosjektrammen, men kun medført en justering av budsjettet i samsvar med endret fremdrift. 8

10 Fylkesrådmannen foreslår derfor endringer i budsjettreglementet som gjør at rådmannen administrativt kan nedjustere årsbudsjettet og endre finansiering ift tidsforskyvninger. De administrative budsjettjusteringene skal rapporteres til fylkestinget i forbindelse med den ordinære økonomi rapporteringen. Som tidligere kan ikke fylkesrådmannen oppjustere årsbudsjettet eller endre prosjektenes totale rammer uten vedtak fra fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at det nye budsjettreglementet trer i kraft allerede fra regnskapsåret Pkt 6: Disponering av mindreforbruk og inndekning av merforbruk i driftsbudsjettet Fylkesrådmannen foreslår også å endre pkt 6 i reglementet. Dette er en endring av mer teknisk karakter. Tidligere ble sektorenes mindreforbruk satt av til sektorenes disposisjonsfond i forbindelse med årsoppgjøret, før mindreforbruket ble overført til neste budsjettår i resultatvurderingssaken. Fra 2011 blir ikke mindreforbruk satt av til fond, men er en del av fylkeskommunens totale regnskapsresultat. Dette medfører behov for en justering av ordlyden i budsjettreglementet. Netto budsjettrammer Budsjett og økonomiplan er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at budsjettrammene som vedtas i forbindelse med budsjettet er bindende for sektorenes drift så lenge det ikke blir fattet andre vedtak gjennom året. Fylkesrådmannens forslag til budsjett er et rammebudsjett. I likhet med tidligere forutsettes det at sektorene og den enkelte virksomhet har stor grad av frihet til å disponere midler innenfor tildelt netto budsjettramme. Hovedutvalgene er i budsjettreglementet gitt myndighet til å foreta prioriteringer innenfor sektorenes rammer om ikke fylkestingets budsjettvedtak har lagt begrensninger på dette. Et rammebudsjett innebærer at sektoren innenfor tildelt rammer forsøker å oppfylle Fylkestingets intensjoner med budsjettopplegget og gjennomfører konkrete vedtak knyttet til innretningen av tjenestetilbud, satsingsområder og resultatmål. I sektortabellene i saken er basis for alle endringer i rammene vedtatt budsjett Tall i hovedoversikter og sektortabeller er vanligvis i 1000 kr. I sektortabellene er det forsøkt å skille mellom endringer i budsjettrammen som skyldes tekniske forhold (for eksempel oppgaveendringer) og endringer som er uttrykk for rådmannens/fylkestingets prioriteringer. Disponering av regnskapsresultat for 2012 I likhet med budsjettvedtakene for de siste årene har fylkesrådmannen tatt inn et vedtakspunkt der fylkestinget vedtar føringer for disponering av et eventuelt positivt regnskapsresultat for 9

11 2012. Denne disponeringen foretas av fylkestinget i april ved behandling og godkjenning av årsregnskapet for Etter fylkesrådmannens vurdering bør viktige økonomivedtak fattes på grunnlag av en overordnet og helhetlig vurdering av fylkeskommunens økonomi. Slike vedtak bør derfor inngå som en del av fylkestingets årlige behandling av budsjett og økonomiplan, så langt dette er mulig. Fylkesrådmannen anbefaler at et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2012, etter at eventuelle mindreforbruk er overført til sektorene, anvendes til å styrke Bufferfondet. For øvrig vil fylkesrådmannen understreke at disponering av regnskapsresultatet ikke bør anvendes til finansiering av nye varige driftsutgifter. Fond friluftsliv og folkehelse Fylkesrådmannen foreslår å opprette to fond, friluftsliv og folkehelse. Dette for å følge om Strategisk kulturplan og Regional plan for folkehelse. I økonomiplanen er det satt av 0,3 mill kroner per år til hvert av fondene. Rettningslinjer og vedtekter vil bli lagt fram for Hovedutvalg for Kultur og helse i 2013 Samling av IKT funksjonen fullmakt til fylkesrådmannen Fylkeskommunens IKT-funksjon vil fra bli samlet i en enhet. Dette innebærer at IKT-ressursene ved fylkeskommunens videregående skoler og fylkeskommunens sentrale IKT-tjeneste vil bli samlet i en felles IKT-seksjon under budsjettområde Interne tjenesteleverandører. Dette innebærer overflytting av budsjettmidler fra Videregående opplæring til Fellesformål, fordelt med 19,8 mill kroner i lønnsmidler (40,6 årsverk) og 3,5 mill kroner i driftsmidler. Tallene er foreløpige og det foreslås at fylkesrådmannen gis fullmakt til å justere de overførte beløp når endelige tall foreligger. Fullmakt makeskifte Fylkeskommunen er i dialog med Tønsberg kommune og Gunnarsbø-fondet med formål å komme frem til en avtale om et makeskifte(bytte av eiendom). Makeskiftet gjelder bytte av Øvre Langgate 1 mot tomt til mulig utvidelse av fylkeshuset mot Gunnarsbøparken/ dagens parkering. Det vurderes også et bytte av våre festetomter på hjørnet av Øvre Langgate/ St. Stefansgate (benyttet til parkering) mot tilsvarende parkering i Gunnarsbøparken. Disse transaksjonene er i prinsippet både kjøp og salg av eiendom selv om intensjonen er at dette skal gjennomføres uten andre kostnader enn offentlige avgifter, gebyrer og bistand til transaksjonen. Salg/ kjøp av eiendom må håndteres i investeringsbudsjettet. Rådmannen ber om fullmakt til å foreta nødvendig budsjettjustering for gjennomføring av makeskiftet. 10

12 Nedenfor er det forklaring på en del forkortelser som er brukt i budsjettdokumentet: AER AFP AKS Assembly of European Regions (interesseorganisasjon for europeiske regioner) Avtalefestet pensjon Arbeidslivets kulturseilas BSSSC Baltic Sea States Subregional Cooperation (politisk nettverk for regioner i Østersjøområdet) BTV Buskerud, Telemark, Vestfold CPMR Conference of Peripheral Maritime Regions (interesseorg for maritime regioner i Europa) DKS Den kulturelle skolesekken ESA EØS-avtalens overvåkingsorgan EØS-avtalen Avtalen som regulerer Norges samarbeid med EU FFM Fellesformål sektor FKF Fylkeskommunalt foretak (selskskapsform iht Kommunelovens kap 11) FT Fylkestinget FU Fylkesutvalget FV Fylkesvei HELFO Helseøkonomiforvaltningen HU Hovedutvalg IKS Interkommunalt selskap (selskapsform iht Kommunelovens 27) IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KLP Kommunal Landspensjonskasse Kostra Kommune Stat Rapportering (nasjonal statistikk) KP Kommuneproposisjonen KRD Kommunal og regionaldepartementet KS Kommunenes sentralforbund KVU Konseptvalgutredning Mva Merverdiavgift (moms) NB Nasjonalbudsjettet NCE Norwegian Centres of Expertise (statlig næringsutviklingsprogram) NSC North Sea Commisson (CPMRs underavdeling for Nordsjøområdet) OPS Offentlig-Privat-Samarbeid RNB Revidert nasjonalbudsjett ROBEK Register om betinget godkjenning og kontroll RPBA Regional plan for bærekraftig arealpolitikk RPS Regional planstrategi RUF Regionalt utviklingsfond RUV Regional utviklingsstrategi i Vestfold ( fylkesplan ) RVU Reisevaneundersøkelse SiV HF Sykehuset i Vestfold Helseforetak SKP Strategisk kulturplan SKUP Skole Utbyggings Prosjektet SMI Skolen for sosiale og medisinske institusjoner SPK Statens pensjonskasse SSB Statistisk sentralbyrå THVS Thor Heyerdahl videregående skole TKS Tannhelsetjenestens KompetanseSenter UNIK United & Equal VFK Vestfold fylkeskommune 11

13 VGO VGS VIKS VKR VKT VRI Videregående opplæring Videregående skole Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat Vestfold kommunerevisjon Vestviken kollektivtrafikk AS Virkemidler for Regional Innovasjon (program i regi av Forskningsrådet) 12

14 Økonomiplan Budsjett

15 Innhold 1 Overordnet om økonomisk situasjon og utfordringer Tilbakeblikk på årene og utviklingen i økonomiplanperioden Brutto driftsresultat Rente- og avdragsutgifter Netto driftsresultat Utviklingen av frie driftsfond Usikkerhet knyttet til fremlagt økonomiplan Budsjett 2013 og økonomiplan Viktige budsjetteringsprinsipper Driftsbudsjett Nærmere om endringer i sektorbudsjettene Nye prioriteringer i sektorene Status og videre arbeid i Prosjekt Handlingsrom Investeringsbudsjettet med finansiering Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Regional planlegging og næringsutvikling Kollektivtrafikk Fylkesveger KOSTRA-tall Driftsbudsjettet Regional planlegging og næringsutvikling Presentasjon av området Dagens situasjon Prosjekt Statlige overføringer Regional planstrategi Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Kommunal planlegging Lokal samfunnsutvikling Næringsutvikling Forskning og høyere utdanning Internasjonalt samarbeid Landbruk Miljø, klima og ressurser Andre samferdselstiltak Utfordringer og forslag til prioriteringer Regional planstrategi Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Budsjett 2013 og økonomiplan Side 1

16 4.3.3 Kommunal planlegging Regional næringsutvikling Miljø, klima og ressurser Andre samferdselstiltak Budsjett regional planlegging og næringsutvikling Resultatmål Kollektivtrafikk Presentasjon av området Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Langsiktige strategier Økonomiske rammer - kostnadsutvikling Skoleskyss Transportutfordringene i byområdene varslet ny tilskuddsordning Nasjonal standard for elektronisk billettering Budsjett kollektivtransport Resultatmål Fylkesveger Presentasjon av området Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Drift Vedlikehold Investeringer Trafikksikkerhet Budsjett fylkesveger Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Videregående opplæring Presentasjon av utdanningssektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Hovedutfordringer Budsjett utdanningssektoren Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Resultatmål Spesielle temaer Elevtallsutvikling Fagopplæring Ressurskrevende elever Strategisk plan for videregående opplæring og God Oppvekst Kompetanseutvikling Budsjett 2013 og økonomiplan Side 2

17 7.6.6 Lederopplæring pedagogisk ledelse Ny GIV Kultursektoren Presentasjon av sektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett kultursektoren Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Resultatmål Spesielle temaer Opprettelse av fond til friluftsliv og folkehelse Samordnet plan for bruk og utvikling av Slottsfjellområdet UNESCO Regionalteater, Teater Ibsen Vestfoldfestspillene AS Tannhelsetjenesten Presentasjon av tannhelsesektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett tannhelsetjenesten Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Spesielle temaer Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS) Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling (odontofobi) Fellesformål Presentasjon av sektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Sektorbudsjettet Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Sektorovergripende resultatmål Spesielle temaer Systematisk kvalitetsarbeid Ledelse og organisasjonsutvikling HMS, mangfold og inkludering Kommunikasjon og profilering Effektivisering av virksomhetenes IKT-drift Eiendomsforvaltningen Beredskapsarbeid Fylkesutvalgets disposisjonskonto Budsjett 2013 og økonomiplan Side 3

18 11 Fylkeskommunens deltagelse i selskaper Presentasjon av sektoren Oversikt over selskaper Driftsbudsjett Fagskolen i Vestfold Østre Bolæren Skiringssal folkehøyskole Andre inntekter Frie inntekter og generelle rammebetingelser De frie hovedinntektene Rammetilskudd Skatt og inntektsutjevning Mva - kompensasjon fra investeringer mv Andre statstilskudd Lønnsreserven Pensjonskostnad og premieavvik Sektorenes pensjonskostnader Nærmere om pensjonsutgifter og premieavvik Pensjonsutgifter og premieavvik Finans renter og avdrag, lånegjeld Finanssituasjonen og basis for renteanslag Renteinntekter Aksjeutbytte Sandefjord Lufthavn Rente- og avdragsutgifter Låneopptak og lånegjeld Rentenivå Disposisjoner Disposisjonsfond Bufferfondet Fond Premieavvik Regionalt utviklingsfond Fond friluftsliv og folkehelse Avsetning 551 midler Overføring til investeringsbudsjettet Ubundet investeringsfond (kapitalfondet) Vedlegg 1 - Budsjettreglement Vedlegg 2 - Finansreglementet Vedlegg 3 - Forskriftenes budsjettskjema Vedlegg 4 Endringer i sektorenes budsjettrammer Budsjett 2013 og økonomiplan Side 4

19 1 Overordnet om økonomisk situasjon og utfordringer Forslaget til økonomiplan viderefører det økonomiske opplegget i vedtatt økonomiplan med en klar prioritering av videregående utdanning, kollektivtilbud og fylkesveier. Sentralt i dette forslaget er oppstarten av nye Horten vgs. i 2016 med ferdigstillelse i Med denne investeringen avsluttes det omfattende oppgraderings- og nyinvesteringsprogrammet som startet i 2007 og som etter forslaget til økonomiplan vil utgjøre samlede investeringer på 2,6 mrd. kroner. Langsiktig gjeld øker til 2,9 mrd i 2018, og den sterke gjeldsoppbyggingen stiller økte krav til god økonomistyring. En realisering av forutsatte kostnadskutt som planlagt gjennom prosjekt «Handlingsrom 2014» er grunnleggende for planen. Investeringsomfanget forsterker ytterligere behovet for en stram holdning til nye utgiftskrevende tiltak, økt fokus på å forbedre driftsresultatene og gjennomføring av risikoreduserende tiltak ved rentesikring av langsiktig gjeld og oppbygging av frie fond. Forslaget er basert på disse klare prioriteringer og legger etter fylkesrådmannens vurdering grunnlaget for en krevende, men balansert og forsvarlig økonomisk utvikling i Vestfold fylkeskommune. Hovedstørrelser: Hovedstørrelser (mill kroner) B2012 Prog Frie inntekter Sektorenes netto driftsutgifter inkl mva-refusjon fra inv Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Herav: Overført mva-ref til inv.regnskapet Bufferfondet Nye investeringer Gjeld Nøkkeltall Gjeldsgrad (langsiktig gjeld ift frie inntekter) 1,07 0,96 0,92 1,11 1,12 1,16 Netto driftsresultat i % av frie inntekter 5,0% 4,7% 6,8% 2,1% 2,7% 3,3% Netto driftsresultat i % av frie inntekter korrigert for mva refusjon knyttet til investeringer 1,9% 2,0% 2,4% 2,1% 2,7% 3,3% I vedtatt økonomiplan var det forutsatt en realvekst i frie inntekter. Utover økte fondsavsetninger ble denne realveksten benyttet til en rammestyrking av skole med 2 mill kroner i 2013, 4 mill kroner i 2014 og 6 mill kroner i I kommuneproposisjonen for 2013 ble det signalisert økte inntekter som tilsvarte ytterligere 22 mill kroner for Vestfold fylkeskommune. Fylkesrådmannen innarbeidet derfor nye utgiftskrevende tiltak i 2013 tilsvarende dette: Budsjett 2013 og økonomiplan Side 5

20 ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Nye prioriteringer Regional Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Sum rammeendringer ekskl innsparingstiltak Statsbudsjettet medfører at frie inntekter kun øker med 15 mill kroner. Fylkesrådmannen har likevel valgt å videreføre ovenstående rammestyrkninger ut fra en avveining mellom konsekvensene på tjenesteproduksjonen og kravet til bedrede resultater og fond knyttet til gjeldsoppbyggingen. Videre mener fylkesrådmannen en bedret fondssituasjon gjennom 2012 gjennom en raskere oppbygging av fond premieavvik, bør vektlegges. Spesielt er det behov for en rammestyrking av kollektivtrafikken hvor signalene tidligere i år kunne tyde på en negativ trafikkvekst. For fylkesvegene har tilskuddet til trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger vært utfordrende. Disse tilskuddene vil belaste driftsregnskapet og medføre en reduksjon i ordinær drift og vedlikehold på vegene dersom budsjettet ikke kompenseres for dette. For sektor videregående opplæring har det vært nødvendig å øke rammen for å kompensere sektoren for kostnadene knyttet til en ny arbeidstidsavtale. Fellesformål har overtatt funksjoner og oppgaver fra de øvrige sektorene, og dette er nødvendige rammestyrkninger som ellers hadde fremkommet i de øvrige sektorene. Det ble i budsjettvedtaket for 2011 vedtatt å igangsette et innsparingsprosjekt benevnt «Handlingsrom 2014» med en målsetting om å oppnå varig reduksjon i fylkeskommunens driftsutgifter på 71 mill kroner fom I tillegg skal det gjennomføres ytterligere kostnadskutt på 0,5 % i Status for Handlingsrom 2014 viser at fylkeskommunen har realisert kostnadskuttene som planlagt. Det betyr at fylkeskommunen pr utgangen av 2012 vil ha gjennomført innsparingstiltak for 53 mill kroner. Fylkeskommunen er dermed i rute med å realisere målet om totalt 80 mill kroner i innsparinger inkl det generelle kuttet på 0,5% fom Arbeidet med foreliggende økonomiplan har vist at fylkeskommunen bør klare å realisere de gjenstående innsparingstiltakene, som i sum utgjør 27 mill kroner, fordelt med hhv 8, 18 og 27 mill kroner i årene 2013, 2014 og 2015/16. Et høyt gjeldsnivå innebærer i utgangspunktet en stor usikkerhet knyttet til utviklingen i rentenivå. Det er derfor gjennomført rentesikringer for en betydelig andel av fylkeskommunes lånegjeld. I 2012 er det også foretatt rentesikringer av framtidige låneopptak knyttet til Færder-prosjektet. Renterisikoen er som følge av dette ytterligere redusert sammenliknet med vedtatt økonomiplan Bufferfondet, som er fylkeskommunens reelle driftsreserve, er styrket i denne økonomiplanen. Fondet vil ved utgangen av økonomiplanperioden (2016) beløpe seg til nærmere 140 mill kroner som er 40 mill kroner mer enn ved utgangen av forrige Budsjett 2013 og økonomiplan Side 6

21 økonomiplanperiode (2015). Samlet utgjør Bufferfondet og Fond Premieavvik 331 mill kroner i 2016, og dette er et nødvendig nivå for å kunne møte usikkerheten knyttet til realvekst i inntektene, endringer i fremtidige pensjonskostnader og et gjeldsnivå som overstiger inntektene (ca. 1,2 gg). Fylkesrådmannen har i sitt budsjettforslag på vanlig måte kompensert sektorbudsjettene med virkningen av lønnsoppgjøret for Det er videre avsatt en lønnsreserve for oppgjøret i tråd med regjeringens lønnsvekstanslag på 4,0%. Resultatmålene er sentrale i styringen og er en viktig del av budsjettet og de periodiske rapporteringene. Fylkesrådmannen legger vekt på at det vurderes og iverksettes korrigerende tiltak ved resultatavvik. 1.1 Tilbakeblikk på årene og utviklingen i økonomiplanperioden Fylkeskommunen har i årene hatt følgende regnskapsutvikling: (Mill kr) P 2012 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Årets mindreforbruk Som det fremgår av tabellen har fylkeskommunen for de fleste årene hatt gode resultater og årlige mindreforbruk Brutto driftsresultat Driftsinntekter fratrukket driftskostnader inkl. avskrivninger utgjør brutto driftsresultat. Størrelsen på brutto driftsresultat er avgjørende for at fylkeskommunen både skal klare å betale renter og avdrag, samt å bygge opp nødvendige økonomiske reserver (Bufferfond mv). Utviklingen i brutto driftsresultat, korrigert for avskrivninger og mva-refusjon fra investeringer, er vist i nedenstående diagram, sammen med utviklingen i netto finansutgifter. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 7

22 Diagram 1: Bedret kontantstrøm (blå stiplet linje) og økt utbetaling til renter og avdrag. Brutto driftsresultat har siden bunnpunktet i 2009 blitt styrket, og denne utviklingen videreføres i økonomiplanperioden. Styrkingen er imidlertid ikke større enn hva som er nødvendig for å holde følge med økningen i netto finansutgifter. Innsparingstiltakene som ligger i Handlingsrom 2014 er viktige forutsetninger for utviklingen av brutto driftsresultat Rente- og avdragsutgifter Utviklingen i fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter er i nedenstående diagram sammenholdt med beregningene fra vedtatt økonomiplan Budsjett 2013 og økonomiplan Side 8

23 Diagram 2: Utviklingen i samlet gjeld. Horten vgs er innarbeidet i perioden og forklarer økningen fra 2017 I 2010 var rentesikringen på fylkeskommunens langsiktige gjeld på 1,9 milliarder kroner ca. 2 år. Med planlagte låneopptak på Færder vgs. vil gjelden øke til 2,6 milliarder kroner i Diagram 3: Låneportefølje og rentesikring inkl. rentekompensasjon Budsjett 2013 og økonomiplan Side 9

24 Uten rentesikring ville dette medføre at fylkeskommunens resultat kunne bli redusert med 50 millioner kroner dersom renten økte med 2 %. Fylkeskommunen har derfor hatt sterkt fokus på å rentesikre gjelden for å redusere denne usikkerheten. Dette var en klar forutsetning for planene om å igangsette utbyggingen av Færder vgs. og resultateffekten ved en 2% økning i renten fremgår av nedenstående diagram som rød kurve. Diagram 4: Virkningen på renteutgifter og netto driftsresultat av at markedsrentene øker med 2% Renterisikoen er i denne økonomiplanen (blå strek) ytterligere redusert ift vedtatt økonomiplan, og er nå på det nærmeste eliminert i økonomiplanperioden. Forbedringen fra vedtatt økonomiplan kan i sin helhet henføres til at hele Færder-utbyggingens låneopptak nå er rentesikret Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva fylkeskommunen årlig skaper av egenkapitalmidler som kan anvendes til finansiering av investeringer eller avsettes til økonomisk buffer (disposisjonsfond). Dermed er størrelsen på netto driftsresultat av avgjørende betydning for fylkeskommunens evne til å møte uforutsette forhold og påregnelige avvik. Det er fra Kommunaldepartementet og KS anbefalt at netto driftsresultat over tid bør utgjøre minst 3% av driftsinntektene. Utviklingen i netto driftsresultat de seneste årene og i økonomiplanperioden er vist i nedenstående diagram. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 10

25 Diagram 4: Netto driftsresultat som prosent av driftsinntekter. Prognose 2012, samt regnskap Fylkeskommunens netto driftsresultat, korrigert for mva-kompensasjon fra investeringer, utviklet seg negativt i flere år, med et bunnpunkt i I 2011, som var første år i fylkeskommunens innsparingsprogram, fikk fylkeskommunen en kraftig resultatforbedring. Resultatforbedringen avspeiler dessuten at virksomhetene i dette året hadde betydelige mindreforbruk, som følge av at sektorene klarte å realisere kostnadskuttene hurtigere enn forutsatt. Siden virksomhetene får med seg mindreforbruket til neste budsjettår, vil denne ordningen medføre at netto driftsresultat det påfølgende år må forventes å falle. I økonomiplanperioden er det lagt opp til at netto driftsresultat gradvis skal bygges opp til målsettingen på 3% slik at det blir grunnlag for å bygge opp nødvendig driftsreserver, og da særlig Bufferfondet. Fylkeskommunens netto driftsresultat for 2010 og 2011, uten korreksjon for mvakompensasjon fra investeringer, er i nedenstående diagram sammenholdt med resultatet i landets øvrige fylkeskommuner: Budsjett 2013 og økonomiplan Side 11

26 Diagram 5: Netto driftsresultat 2010 og 2011 pr fylkeskommune, som prosent av driftsinntekter.(kilde: Kommunaldepartementet) Vestfold fylkeskommune hadde i 2010 det svakeste netto driftsresultatet (3,1%) blant fylkeskommunene, men var i 2011 den eneste fylkeskommunen som forbedret sitt netto driftsresultat (til 5,3%) Utviklingen av frie driftsfond I fylkeskommunens driftsregnskap er det 3 frie fond, såkalte disposisjonsfond: Bufferfondet Fond Premieavvik Regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond er først og fremst en finansieringskilde for regionalpolitiske tiltak. Bufferfondet er fylkeskommunens egentlige driftsreserve. Fondet skal gi fylkeskommunen mulighet til i første omgang å takle uforutsette utgiftsøkninger og inntektsreduksjoner ved å bruke av fondets midler. Dette vil i neste omgang gi fylkeskommunen tid til å planlegge og iverksette nødvendige tiltak av varig karakter dersom de sviktende forutsetninger er permanente. Bufferfondet er i denne økonomiplanen styrket sammenliknet med vedtatt økonomiplan, jfr nedenstående diagram: Budsjett 2013 og økonomiplan Side 12

27 Diagram 6: Utviklingen i Bufferfondet (kr ) Ved utgangen av 2016 forventes Bufferfondet å utgjøre knappe 140 mill kroner, dvs en økning på 74 mill kroner fra utgangen av Bufferfondet er med dette nærmere 40 mill kroner større ved utgangen av økonomiplanperioden enn hva som lå i vedtatt økonomiplan. Denne økningen er bl a muliggjort som følge av at det har vært mindre behov for å avsette midler til Fond Premieavvik. Fond Premieavvik ble etablert i 2010 og bygges i økonomiplanperioden opp slik at det nøytraliserer premieavviket. Litt forenklet beskrevet er premieavviket differansen mellom innbetalt premie til pensjonsselskapene og bokført pensjon. Fylkeskommunen har ut fra forskriftene bokført lavere pensjonsutgifter enn innbetalt premie. Over tid vil disse pensjonsutgiftene øke. Delvis skyldes denne utgiftsøkningen at premieavviket nå skal fordeles som kostnad over 10 år, men også at departementet har signalisert at de vil gjennomføre ytterligere innstramminger i regelverket. En slik nøytralisering av premieavviket med opprettelse av et fond premieavvik er derfor nødvendig for at Bufferfondet skal være en reell reserve til disposisjon for å møte kortsiktige økonomiske utfordringer. Fylkesrådmannen har derfor på samme måte som i vedtatt økonomiplan prioritert å øke først Fond Premieavvik til fullt ut å nøytralisere premieavviket. Dette oppnås allerede i Oppbyggingen av Fond Premieavvik er i nedenstående diagram sammenliknet med oppbyggingen som lå i vedtatt økonomiplan. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 13

28 Diagram 7: Utviklingen i Fond Premieavvik. (kr ) Det akkumulerte premieavviket anslås i denne økonomiplanen å ha en lavere vekst enn i vedtatt økonomiplan. Fond Premieavvik er ved utgangen av økonomiplanperioden nærmere 20 mill kroner lavere enn hva som lå i vedtatt økonomiplan. Dette skyldes at økte krav til kostnadsføring som nevnt over, vil medføre mer samsvar mellom innbetalt og kostnadsført pensjonspremie. Dette medfører imidlertid at netto driftsresultat isolert sett blir svekket i forhold til vedtatt økonomiplan. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 14

29 1.2 Usikkerhet knyttet til fremlagt økonomiplan De anslag som er lagt til grunn for budsjettet er beheftet med usikkerhet. I foreliggende økonomiplan er usikkerheten i hovedsak knyttet til inntektsutviklingen, pensjonskostnadene og til realisering av forutsatte kostnadskutt knyttet til prosjekt «Handlingsrom 2014» med videreføring i 2015 Langsiktig gjeld er i økonomiplanen rentesikret ved rentebytteavtaler eller ved at det foreligger rentekompensasjon som følger utviklingen i rentenivået. Usikkerheten knyttet til renten er derfor begrenset til eventuelle endringer i rentemarginene dersom utviklingen i europeisk økonomi forverres ytterligere og dermed endrer betingelsene i finansmarkedene. Økonomiplanen er basert på en forutsetning om realvekst i de frie inntektene. Denne realveksten forutsetter at fylkeskommunens andel av flere kriteriedata ikke endres i negativ retning. Som et eksempel på usikkerheten forventer fylkeskommunen i økonomiplanen en realvekst i inntektene i Et kriteriedata er primærsøkere til yrkesfag. Dersom kriteriedataene viser en samlet økning i hele landet på 4 % og antallet er uforandret i Vestfold, vil dette medføre at utgiftsbehovet i Vestfold iht kriteriedataene blir redusert. I sum vil dette medføre at Vestfold fylkeskommune ikke får økt realinntekt som forutsatt i økonomiplanen. De kriteriene som ligger til grunn for beregning av utgiftsbehovet i inntektssystemet, er generelle. Kriteriene vil derfor ikke kompensere fylkeskommunen for endret kostnadsstruktur knyttet til for eksempel at elever i videregående skole velger og får tilbudt studieplass på kostnadskrevende studieretninger. Denne forskjellen mellom inntekter og kostnader er en usikkerhetsfaktor i budsjettet. Vestfold fylkeskommune har lave kostnader pr elev iht. Kostra, og det er usikkert i hvor stor grad kostnadene kan reduseres ved ytterligere effektiviseringstiltak. Fylkesrådmannen vil derfor igangsette et prosjekt for å øke både kunnskap og forståelse av hvordan kostnadene ytterligere kan reduseres. Utgifter til dekning av fylkeskommunens pensjonsforpliktelser har over flere år økt klart mer enn den alminnelige lønns- og prisstigning. Det er en alminnelig oppfatning at denne utviklingen vil fortsette i årene framover og er knyttet til økt levealder, høy lønnsvekst, lavere avkastning på pensjonsmidler og økte krav til soliditet til pensjonsleverandørene. Lønnskostnader inkl. sosiale kostnader utgjør 1,1 milliarder kroner. Relativt små endringer i disse pensjonsforutsetningene kan få stor betydning. Sektorene har hittil vist stor lojalitet til prosjekt «Handlingsrom 2014» og realisert større kostnadsbesparelser enn forventet. Dette er gledelig, men medfører at det samtidig kan være lett å konkludere med at «Handlingsrom 2014» er fullført. Utfordringen er nå fortsatt å opprettholde fokus på å gjennomføre de resterende tiltak som vurderes som både oppnåelige og realistiske. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 15

30 2 Budsjett 2013 og økonomiplan Viktige budsjetteringsprinsipper Budsjett og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune er i likhet med tidligere år utarbeidet med basis i et sett med grunnleggende prinsipper: Kostnadsreduksjoner gjennomføres iht prosjekt «Handlingsrom 2014». Inntektsrammen i budsjettet følger statsbudsjettets forutsetninger. Lønns- og prisvekst budsjetteres iht statsbudsjettets forutsetninger. Sektorenes budsjetter justeres for faktisk lønns- og prisvekst. Endringer i økonomiske rammer som følge av oppgaveendringer og endringer i øremerkede tilskudd legges uavkortet inn i sektorenes rammer. All momskompensasjonsinntekt fra investeringer tilbakeføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. For innskudd og lån med flytende rente baseres forutsetningene på rentebanen som fremkommer i siste tilgjengelige rapport fra Norges Bank og anbefalinger fra Kommunalbanken. Denne følger normalt rentebanen for 3 måneders NIBOR tillagt forventet kredittpåslag. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 16

31 2.2 Driftsbudsjett Hovedstørrelsene i økonomiplanen er som følger: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr DRIFTSBUDSJETT i mill kr B2012 Prognose Skatt og inntektsutjamning 1 131, , , , , ,8 Statlig rammetilskudd 973,7 973,7 976,1 986,1 996, ,1 Andre statstilskudd 23,0 18,5 20,9 24,7 27,9 31,3 A SUM HOVEDINNTEKTER 2 128, , , , , ,2 Regionalsektoren -463,6-468,7-475,9-474,3-467,1-467,1 Videregående opplæring , , , , , ,7 Kultur -82,8-84,0-84,8-84,7-84,3-84,3 Tannhelse -78,2-77,0-81,1-80,9-80,5-80,5 Fellesformål: -96,0 - Politisk styring, kontroll og tillitsvalgte -22,2-38,0-37,0-38,0-37,0 - Stabsfunksjoner -38,1-43,5-42,5-42,0-42,0 - Interne tjeneste leverandører -32,6-42,2-41,0-40,5-40,0 Mva-kompensasjon fra investeringer 68, ,8 0,0 0,0 0,0 Lønnsreserve og pensjon -56,2-30,7-57,7-68,4-70,9-73,4 Fylkeskommunens deltagelse i selskaper -13,0 0,8-15,1-15,1-15,2-15,2 Korreksjon - statstilskudd, finans bruk/avst fond B SEKTORENES NETTO DRIFTSUTGIFTER , , , , , ,2 C AVSKRIVNINGER -103,6-103,6-108,0-115,0-122,0-122,0 D BRUTTO DRIFTSRESULTAT 149,3 143,5 191,5 98,8 115,6 128,0 E NETTO FINANSUTGIFTER -144,4-145,2-146,3-166,1-176,6-176,3 F AVSKRIVNINGER MOTPOST 103,6 103,6 108,0 115,0 122,0 122,0 G NETTO DRIFTSRESULTAT 108,5 102,0 153,1 47,7 61,0 73,7 Bruk / avsetning fond i sektor 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til disposisjonsfond -40,2-85,4-44,3-21,7-33,5-34,7 Tidligere års overskudd/underskudd 0,0 73,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til bundne fond 0,0-9,0-9,0-9,0-9,0 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring til investeringsbudsjettet -68,3-59,5-99,8-17,0-18,5-30,0 SUM DISPOSISJONER -108,5-70,9-153,1-47,7-61,0-73,7 DRIFTSBUDSJ. BALANSE 0,0 31,1 0,0 0,0 0,0 0,0 BUFFERFOND PR ,6 65,6 79,8 92,3 118,7 149,3 FOND PREMIEAVVIK PR ,1 148,1 174,1 179,1 182,1 182,1 Premieavvik pr ,5 159,0 174,7 179,8 182,3 182,4 Budsjett 2013 og økonomiplan Side 17

32 2.3 Nærmere om endringer i sektorbudsjettene Hovedtallene for sektorene: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Sektorrammer i hele 1000 kr Regional utvikling Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Regional utvikling Videregående opplæring Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Videregående opplæring Kultur Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Tannhelse Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Tannhelse Fellesformål Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Ny budsjettramme Fellesformål Lønnsreserve og pensjon Sektorene i alt Sektorramme B Lønns- og prisstigning, inkl lønnsreserve og pensjon Tekniske endringer Rammeendring ekskl nye innsparingstiltak Nye innsparingstiltak Fylkeskommunens deltagelse i selskaper Mva-kompensasjon fra investeringer Sum nye budsjettrammer Budsjett 2013 og økonomiplan Side 18

33 I tabellen over er det gitt en oppsummering av fylkesrådmannens forslag til endrede sektorrammer. Rammeendringene domineres av innsparingstiltakene knyttet til Handlingsrom 2014 og ytterligere innsparingstiltak i Nye prioriteringer i sektorene Det er også funnet rom for å prioritere enkelte rammestyrkninger, bl a: Fylkesveger er gitt en kompensasjon på 3 mill kroner i 2013 og 5 mill kroner i 2014 for å dekke inngåtte avtaler om tilskudd til kommunale veger. Investeringsbudsjettet er ikke redusert som følge av dette. Kollektivtrafikk er styrket med 6 mill kroner til tiltak for å sikre økning i antall passasjerer iht resultatmål. Regionalsektoren er styrket med 1 mill kroner til oppfølging av RPBA (Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk). Regionalsektoren er styrket med 0,5 mill til videreføring av EU-koordinator Styrkingen av videregående opplæring videreføres med årlig 2 mill kroner (2013, 2014, 2015) for å fange opp økte kostnader til voksenopplæring, ressurskrevende elever og en begrensetelevtallsvekst. Videregående opplæring er styrket med 4,4 mill kroner som kompensasjon for ny arbeidstidsavtale. Kultursektoren er styrket med 0,4 mill kroner i 2013 til etablering av nasjonalpark Færder. Merkostnader Vestfold fylkeskommune får ved oppføring av nytt teaterbygg for Teater Ibsen er stipulert til 1 mill kroner pr år og er innarbeidet i økonomiplanen fra Driftsbudsjettet til Tannhelsetjenesten er styrket med 1 mill kroner for å kompensere for bortfall av mva-refusjon knyttet til betalende pasienter. Fellesformål har overtatt funksjoner og oppgaver fra de øvrige sektorene. Sammen med kostnader til trykksaker, lederutviklingsprogram og kompensasjon for bortfall av leieinntekter, utgjør dette 5,5 mill kroner i Fra 2014 reduseres denne økningen som følge av forutsatt effektivisering. De ulike tiltakene er nærmere omtalt i det enkelte sektorkapittel. For øvrig er alle sektorer gitt kompensasjon for faktisk lønnsvekst i 2012 og for forventet prisvekst i Det er videre satt av midler til lønnsoppgjøret i 2013 i tråd med statsbudsjettets lønnsvekstforutsetninger og til pensjonsutgifter i tråd med oppgaver fra fylkeskommunens pensjonsleverandører. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 19

34 2.3.2 Status og videre arbeid i Prosjekt Handlingsrom 2014 Prosjekt Handlingsrom 2014 er fylkeskommunens program for kostnadsreduserende tiltak slik at det skal skapes økonomisk rom for økte utbetalinger til renter og avdrag. Prosjektet ble vedtatt igangsatt ved behandlingen av 2011-budsjettet og innsparingsmålet ble ved behandlingen av 2012-budsjettet økt fra 71 til 80 mill kroner. Tabellen viser sumtall for gjennomførte tiltak i 2011 og 2012, samt nye tiltak i økonomiplanperioden: HANDLINGSROM 2014 Beløp i 1000 kr Innsparinger i B2011 og B2012 som er videreført i økonomiplan : Regional Herav: Fylkesveger Herav: Kollektivtrafikk Herav: Regionalavdelingen Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Sum videreførte innsparinger fra B Nye innsparinger i økonomiplan : Regional Herav: Fylkesveger Herav: Kollektivtrafikk Herav: Regionalavdelingen Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Østre Bolæren Sum nye innsparinger i økonomiplan Innsparinger i alt Budsjett 2013 og økonomiplan Side 20

35 Nye innsparingstiltak, herunder helårseffekt av tiltak igangsatt i 2011 og 2012, er som følger: Nye innsparinger i tillegg til innsparinger gjennomført i Fylkesveger Kollektivtransport Regionalavdelingen Innsparingskrav 0,5% - ufordelt Sum Regional Tiltak i skolenes regi Påbygging etter fagbrev Tiltak ved diverse virksomheter Utdanningsavdelingen Innsparingskrav 0,5% - ufordelt Sum Videregående opplæring Museumsområdet Egenandeler ved kunstformidling Samlokalisering i kultursektoren Stillingsressurser Effektivisering i produksjon Innsparingskrav 0,5% - ufordelt Sum Kultur Riktig bruk av takstsystemet Omorganisering av ledelsen Innsparing på forbruksartikler Redusert tap på fordringer Innsparingskrav 0,5% - ufordelt Sum Tannhelse Fylkesrådmannens stab (diverse tiltak) Innsparingskrav 0,5% - ufordelt Sum Fellesformål Østre Bolæren - Redusert vedlikehold Sum Fylkeskommunens deltagelse i selskaper SUM Det enkelte innsparingstiltak er nærmere omtalt i sektorkapitlene. Handlingsrom 2014 innebærer at det også skal vurderes sektorovergripende tiltak knyttet til innkjøp, E-handel, organisering av IKT mv. Fylkeskommunens IKT-funksjoner blir fra samlet i en felles IKT-enhet. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 21

36 2.4 Investeringsbudsjettet med finansiering ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Overført * Ny Årsbud INVESTERINGER i mill kr (1+2) Investeringsreserve 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 20,0 Fylkeshuset - ny 3 etg 0,0 0,8 0,8 17,2 0,0 0,0 Fylkeshuset - fylkestingssal 0,0 0,0 0,0 0,8 14,8 5,0 IKT-infrastruktur 3,0 5,0 8,0 5,0 5,0 5,0 FFM - øvrige prosjekter overført fra 2012* 2,1 0,0 2,1 SUM Fellestiltak 5,1 5,8 10,9 43,0 39,8 30,0 Færder vgs, ekskl prisreserve 104,5 203,5 308,0 114,5 0,0 0,0 Færder vgs - prisstigningsreserve ,0 1,7 1,7 1,5 0,0 0,0 Færder vgs - prisstigningsreserve ,0 13,0 13,0 0,0 0,0 0,0 Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter 0,0 0,0 0,0 45,0 0,0 0,0 Horten vgs, ekskl prisreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 150,0 Horten vgs - rehabilitering 0,0 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 Melsom vgs - HMS 0,0 15,0 15,0 0,0 0,0 0,0 Melsom vgs - fjøs 0,0 3,8 3,8 0,0 0,0 0,0 Investeringer - diverse skoleprosjekter 1,5 7,5 9,0 7,5 7,5 7,5 VGO - øvrige prosjekter overført fra 2012* 65,2 0,0 65,2 SUM Utdanning 171,2 249,5 420,7 168,5 12,5 157,5 Tannhelse - investeringer - lokaler og utstyr 4,8 5,0 9,8 5,0 5,0 5,0 SUM Tannhelse 4,8 5,0 9,8 5,0 5,0 5,0 Formidlingssenter Kaupang 0,0 0,0 0,0 22,0 0,0 0,0 SUM Kultur 0 0,0 0,0 22,0 0,0 0,0 Diverse veginvestering inkl trafikksikkerhet 54,0 37,5 91,5 125,5 81,5 81,5 Bompengefinansierte vegprosjekter 0,0 9,0 9,0 0,0 0,0 0,0 SUM Samferdsel 54,0 46,5 100,5 125,5 81,5 81,5 SUM INVESTERINGER 235,1 306,8 541,9 364,0 138,8 274,0 * Overført ubenyttet budsjett fra 2012 Kommunaldepartementet har kommet med en fortolkning av Kommuneloven som innebærer at investeringsbevilgningene er årsavhengige. Endringen innebærer at fylkestinget må bevilge på nytt ubenyttede investeringsmidler ved regnskapsårets slutt. I ovenstående tabell er det av den grunn skilt mellom slike gjenbevilgninger (kolonnen Overført 2013) og helt nye bevilgninger (kolonnen Ny 2013). Det vises til nærmere omtale i fylkesrådmannens bemerkninger der det også er omtalt forslag til endring av budsjettreglementet hvor fylkesrådmannen foreslås gitt fullmakt til å foreta denne type budsjettendringer. Fullmakten er begrenset til en tidsmessig forskyvning av prosjektene og kan ikke benyttes til å endre prosjektenes investeringsrammer eller til å øke samlet årsbudsjett for investeringer. Slike økninger er det kun Fylkestinget som kan vedta. Samlede investeringer i beløper seg til mill kroner og er i hovedsak en videreføring av nåværende økonomiplan med følgende endringer: Totalt 235,1 mill kroner er anslag på ubenyttede investeringsmidler fra budsjettet Budsjett 2013 og økonomiplan Side 22

37 Færder vgs. investeringsramme er økt fra 623 til 636 mill kroner. Økningen er i sin helhet en kompensasjon for prisstigning pr o I tillegg har budsjettet en sikkerhetsavsetning 45 mill kroner og en ufordelt prisstigningsreserve på 26 mill kroner, hvorav 9,8 mill kroner er ufordelt prisstigningsreserve bevilget i Horten vgs. Midler til forprosjekt er innarbeidet med 5,0 mill kroner i Det er videre innarbeidet 150 mill kroner til oppstart av byggearbeidene i Prosjektet har på nåværende tidspunkt en antatt totalramme på 600 mill kroner. Til eventuell ombygging og utvidelse av Fylkeshuset, inkl fylkestingssal, er det innarbeidet totalt 38,6 mill kroner, hvorav 0,8 mill kroner er forutsatt benyttet til utarbeidelse av forprosjekt i 2013, mens øvrige 37,8 mill kroner er anslåtte byggekostnader, fordelt på årene Fylkesveger har en årlig investeringsramme på 81,5 mill kroner som i sum utgjør 326,0 mill kroner for årene I tillegg kommer 54,0 mill kroner som er anslag på ubenyttede investeringsmidler fra 2012-budsjettet. Årlig investeringsreserve på 20 mill kroner for årene Nærmere omtale av de enkelte investeringsprosjektene er gitt i de respektive sektorkapitler. Investeringsprosjekter som er vurdert, men ikke innarbeidet i økonomiplan, kommenteres også i sektorkapitlene. Fylkesrådmannens forslag til finansiering av investeringsbudsjettet er som følger: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr FINANSIERING i mill kr Låneopptak 408,4 294,4-23,4 211,0 Investeringstilskudd 12,3 0,8 5,8 0,8 Avsetning til investeringsfond -16,6-0,8-0,8-0,8 Bruk av investeringsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjettet - mva-investeringer 98,8 0,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjettet - annet 0,0 17,0 18,5 22,4 Mva-kompensasjon 0,0 52,6 18,7 40,6 Salg av fast eiendom 39,0 0,0 120,0 0,0 SUM FINANSIERING 541,9 364,0 138,8 274,0 Samlet låneopptak i 4-årsperioden er 890 mill kr. Det er budsjettert med overføring fra driftsbudsjettet av all mva kompensasjon knyttet til investeringer Det er videre budsjettert med overføring fra driftsbudsjettet av egenkapitalmidler for årene med hhv 17,0, 18,5 og 22,4 mill kroner Det er ikke forutsatt bruk av investeringsfond i perioden. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 23

38 I økonomiplanperioden er det budsjettert med 159 mill kroner i inntekter fra eiendomssalg, fordelt slik på salgsobjekter: ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr EIENDOMSSALG i mill kr Færder vgs Teie 55 Færder vgs Slottsfjellet 24 Færder vgs - Maritime skole 65 Grefsrud 15 SUM EIENDOMSSALG Tabellen viser de beløp som salget er forutsatt å bidra med til finansiering av investeringsbudsjettet. Beløpene er derfor nøkternt anslått. Dersom det oppnås høyere salgsinntekter vil dette foreslås som en økt avsetning til investeringsfondet. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 24

39 3 Regionalsektoren 3.1 Presentasjon av regionalsektoren I budsjett/økonomiplan er Regionalsektoren delt i tre hovedområder: Regional planlegging og næringsutvikling Kollektivtrafikk Fylkesveger Regional planlegging og næringsutvikling Fylkeskommunen har etter Plan- og bygningsloven et planansvar. Etter loven skal det hvert fjerde år, innen ett år etter at nytt fylkesting er valgt, vedtas en regional planstrategi. Planstrategien er ikke et plandokument, men er et program for prioritering av regionale planspørsmål i mandatperioden. All regional planlegging skal ha sin forankring i dette styringsverktøyet. Til grunn for planstrategien ligger en analyse av Vestfolds utfordringer og muligheter. Regional planstrategi skal angi hvilke regionale planer fylkestinget prioriterer å utarbeide, revidere, eller som skal opphøre. Veivalg for Vestfold Regional planstrategi ble behandlet høsten 2012, og beskriver 5 prioriterte regionale planer, jfr. avsnitt Plan- og bygningsloven legger rammer for hvordan regionale planer skal utarbeides, for blant annet å sikre bred medvirkning og solid faglig forankring. Regionale planprosesser kan derfor være både ressurs- og tidkrevende. Regionale planer forplikter partene, og i forhold til arealbruk kan de gi grunnlag for innsigelser fra regionale myndigheter. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, som er en ambisiøs samordnet transport og arealplan for Vestfold, er ute til høring med frist 1. januar Gjennom retningslinjer gis føringer for arealforvaltningen innenfor og utenfor langsiktige utbyggingsgrenser på områder som by- og tettstedsutvikling, næringsutvikling og arbeidsplasser, landbruk, grønnstruktur, kulturmiljøer, geologiske ressurser, folkehelse, miljøvennlig transport, klima og energi, samfunnssikkerhet og beredskap, jfr. avsnitt Høringsinnspillene forventes å gi grunnlag for å revidere Regional plan for bærekraftig arealpolitikk med sikte på å legge fram plan for endelig behandling i Fylkestinget i løpet av 1. kvartal Fylkeskommunen fyller en lovpålagt rolle også i forhold til kommunal planlegging. Overfor kommunene skal fylkeskommunen bistå med kunnskap, opplæring og veiledning, og uttale seg til nye kommunale planer. I tilfeller der kommunale planer bryter med nasjonale og regionale retningslinjer og planer, kan fylkeskommunen og andre regionale myndigheter fremme innsigelse til planene. Dette er en viktig rolle, fordi den bidrar til å sikre kommuner og andre aktører forutsigbarhet og likebehandling. Fra statens side uttrykkes betydelige forventninger til fylkeskommunen hva gjelder initiativ og tilrettelegging for næringsutvikling. Fylkeskommunen kan ikke understøtte enkeltbedrifter, Budsjett 2013 og økonomiplan Side 25

40 da den mangler bedriftsrettede virkemidler som er notifisert i ESA. Innovasjon Norge er fylkeskommunens fremste operatør overfor bedriftene. Samlet eier de 19 fylkeskommunene 49% av Innovasjon Norge, og fylkeskommunen samarbeider tett med IN s distriktskontor. Innenfor det som gjerne kalles den smale næringspolitikken satses det i Vestfold på to hovedspor. Det første sporet gjelder entreprenørskap. Gjennom samarbeid med flere operatører, som START, Ungt Entreprenørskap, Connect Østlandet, Nettverksbanken, Etablererveiledning for flerkulturelle og Innovasjon Norge, understøttes nyskaping og entreprenørskap. Det andre sporet gjelder internasjonalt konkurransedyktige nærings- og kompetansemiljøer (klynger). Vestfold har oppnådd deltagelse i nasjonale programmer som Norwegian Centers of Expertise (NCE) og Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI), som styrker koblingen mellom bedrifter og forsknings-/høgskolemiljøer. Videre bidrar fylkeskommunens deltagelse i Oslofjordfondet og stillingen som EU-koordinator, til å stimulere bedrifter til økt forskning og innovasjon. Fylkeskommunen spiller også en aktiv rolle i forhold til å understøtte Høgskolen i Vestfold, herunder deres spesielle satsinger. Fylkeskommunen tilrettelegger for næringsutvikling også gjennom den brede næringspolitikken. Dette gjelder blant annet arealplanlegging/næringsarealer, videregående utdanning, utbygging og drift av veger, kollektivtrafikk, jernbane, lufthavn, kultur, attraktive byer og lokalsamfunn. Dette er viktige områder for næringslivets utvikling. På flere av områdene har fylkeskommunen hånd om viktige virkemidler. På andre områder ligger ansvar og ressurser på andre sentrale samfunnsaktører som kommuner, regional stat, næringsliv og organisasjoner. I forbindelse med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen et økt ansvar for miljø og klima. Det forventes at fylkeskommunen skal ta initiativ og mobilisere ulike aktører til felles innsats. I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for vannforvaltning både i forhold til ferskvann, grunnvann og saltvann langs kysten. Vestfold har kommet godt i gang med å utvikle områdeplaner for vannforvaltning som senere skal følges opp i praktisk handling. Gjennom Regiongeologen kartlegges geologiske ressurser, og det tas initiativ for å sikre geologiske forekomster (mineraler, stein, pukk, grus mm), redusere geologiske farer (flom, skred, radioaktive gasser mm)og utvikle geologiske attraksjoner (Geoparken mm). Fylkeskommunene på Østlandet deltar på politisk nivå i flere internasjonale organisasjoner, og gjennom i Østlandssamarbeidet er det avtalt arbeidsdeling og koordineringsrutiner. Regionalsektoren er sekretariat for den politiske deltagelsen. Det mangeårige bilaterale samarbeidet med Kaunas kommune i Litauen følges opp gjennom en ny samarbeidsavtale. Det siste området som finansieres under posten Regional planlegging og næringsutvikling, er det som (til forskjell fra fylkesveg og kollektivtrafikk) benevnes andre samferdselstiltak. Dette omfatter fylkeskommunens engasjement i forhold til E18, Vestfoldbanen, Torp flyplass, havn og godstrafikk. I tillegg er fylkeskommunen transportløyvemyndighet og fordeler støtte til brukere med særlige transportbehov gjennom Transportordningen for funksjonshemmede. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 26

41 3.1.2 Kollektivtrafikk Finansiering og drift av busstilbudet utgjør kjernen i fylkeskommunens kollektivtrafikkansvar. Ansvaret omfatter både lokal kollektivtransport og skoleskyss i fylket. Sammen med Telemark og Buskerud fylkeskommune eier Vestfold fylkeskommune selskapet Vestviken Kollektivtrafikk AS. Kollektivtrafikkoppdraget er delegert til Vestviken Kollektivtrafikk AS og omfatter blant annet: Administrasjon av ruteforbindelsene i fylket Inngåelse og administrasjon av avtaler med transportører Inngåelse og administrasjon av avtaler med eksisterende og nye operatører av rutebilterminaler, kollektivtrafikknutepunkt, billettutsalg og ruteopplysningstjenester mv. Selskapet kan også drive rutebilterminaler og ruteopplysningstjenester i egen regi Utvikling av takst- og billetteringssystemer Rådgiving ift fylkeskommunen i saker om kollektivtransport og skoleskyss Utarbeidelse av budsjettforslag for egen virksomhet som grunnlag for fylkeskommunens budsjett Vestfold fylkeskommunes ansvar og engasjement på kollektivtrafikkområdet ses i nær sammenheng med innsatsområder for å nå overordnede samfunnsmål knyttet til arealbruk, miljøvennlig transport, byutvikling og framkommelighet. Utvikling av rutebusstilbudet inngår som del av en samlet innsats for å bidra til at fylkets befolknings- og trafikkvekst i betydelig grad kan skje gjennom overgang fra bilreiser til kollektive transportmidler, sykkel og gange: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk legger rammer for arealbruken som skal sikre konsentrert by- og tettstedsutvikling og fysisk tilrettelegging for kollektive transportformer Fylkestinget har nylig vedtatt ny sykkelstrategi for Vestfold Handlingsplan for investeringer i fylkesveier vektlegger prioriteringskriterier som understøtter kollektive transportformer og gange/sykkel Fylkeskommunen samarbeider med alle berørte parter om utvikling av knutepunkter i tilknytning til bystasjonene på Vestfoldbanen. Mål, retningslinjer og strategier knyttet til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk ble vedtatt i fylkestinget i 2011 (FT 98/11). Her er følgende prinsipper lagt til grunn for utvikling av rutetilbudet i busstrafikken i Vestfold: Enkelhet/forutsigbarhet Regularitet/fremføringshastighet Gjennomgående(pendel) ruter Prioritering der potensialet er størst Korrespondanse med tog/ekspressbusser Budsjett 2013 og økonomiplan Side 27

42 3.1.3 Fylkesveger Vestfold fylkeskommune eier ca 1220 km veg. 517 km av disse vegene var tidligere klassifisert som øvrige riksveger, men ble fra 2010 overført til fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen. I dag er det kun E18 og tilførselsvegene fra E18 til henholdsvis Horten havn, Torp og Revet i Larvik som fortsatt eies av staten. I tillegg kommer 1300 km kommunale veier som eies og driftes av kommunene. Bortsett fra de nevnte riksvegene omfatter fylkesvegene alle større veger som binder fylket sammen, samt hovedvegnettet i og rundt byene. Fylkesvegene har således en svært viktig funksjon i forhold til transport og utvikling i Vestfold. Statens vegvesen har beregnet verdien av de fylkeskommunale vegene dersom disse skulle bygges i dag til i størrelsesorden 50 milliarder kroner (grovt estimat). Da fylkeskommunene overtok øvrige riksveger fra 2010, var det over hele landet et betydelig vedlikeholdsetterslep på disse vegene. Dette gjaldt også de vegene som Vestfold fylkeskommune overtok. Fylkesvegene i Vestfold er likevel blant landets best vedlikeholdte sett i forhold til de øvrige fylkene. Statens vegvesen er i henhold til Vegloven vegadministrasjon for både de statlige og de fylkeskommunale vegene. Dette innebærer at Statens vegvesen har ansvar for å bygge ut, drifte, vedlikeholde og forvalte fylkesvegene i Vestfold innenfor rammer fastsatt av fylkeskommunen som vegeier. Mens fylkeskommunene bevilger midler til investering, drift og vedlikehold av fylkesvegene, bærer staten utgiftene til det som i lovverket betegnes sams vegadministrasjon. Den fylkeskommunale styringen av fylkesvegene utøves gjennom et styringssystem der fylkeskommunens budsjett, rammeavtale og leveranseavtale med Statens vegvesen og handlingsprogram for fylkesveger utgjør de mest sentrale styringsdokumentene. Begrunnelsen for at fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen overtok det meste av statens veger, var fylkeskommunens brede ansvar som planinstans og regional utviklingsaktør. Det er forventet at fylkeskommunen skal forvalte sine fylkesveger innenfor rammene av en helhetlig politikk, der hensynet til fylkets utvikling, bosettingsmønster, folkehelse, jordvern, kulturminner, klima, landskap, naturressurser, miljø osv er vurdert og avstemt. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (se avsnitt 4.2.3) er en slik samordnet areal- og transportplan, som blant annet legger rammer for fremtidig arbeidsplasslokalisering og bosettingsstruktur, og legger til rette for en endret reisemiddelfordeling i byer og tettsteder. En kombinasjon av virkemidler brukes for å styrke miljøvennlig transport (gåing, sykling, kollektivtransport) og bremse veksten i biltrafikken. Utbygging og drift av vegnettet er i denne sammenheng ett av fylkeskommunens viktigste virkemidler. Ved å gi prioritet til gående og syklende i tettbebygde områder, vil det eksisterende vegnettet kunne utnyttes mer Budsjett 2013 og økonomiplan Side 28

43 effektivt, og behovet for å øke vegkapasiteten vil ikke øke like raskt. Det vil også virke positivt inn på trafikksikkerhet og folkehelse KOSTRA-tall 2011 Kroner per innbygger Vestfold Østfold Gj.snitt alle KOSTRA gruppe 3* Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter pr. innbygger, fylkesveier i alt Tilskudd pr. innbygger, bilruter Netto pr. innbygger, transport for funksjonshemmede Netto tilrettelegging og støttefunksj. for næringslivet pr innb. * Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Netto driftsutgifter til samferdsel per innbygger er betydelig lavere i Vestfold enn i gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 3, men likevel høyere enn i Østfold. Mens Vestfold har høyere netto driftsutgifter pr innbygger til fylkesveger, er tilskuddet til kollektivtrafikk lavere enn i sammenlignbare fylkeskommuner. Når det gjelder tilskudd per innbygger til TT-ordningen, ligger Vestfold på nivå med Østfold, men betydelig lavere enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 3 og for landet. For alle ovenstående KOSTRA-parametere er landsgjennomsnittet betydelig over Vestfolds nivå. Omfanget av kostnader til tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet var i 2009 betydelig lavere i Vestfold enn i Østfold og de øvrige fylkeskommunene i KOSTRA gruppe 3 og for landet. 3.2 Driftsbudsjettet Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjettet for Regionalsektoren. Regionalsektoren 2011-kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Tall i 1000 kr R2011 B Fylkesveier Kollektivtrafikk Andre samferdselstiltak Regional planlegging Regional næringsutvikling Regional forskning og høyere utdanning Internasjonalt samarbeid Miljø, klima og ressurser Regionalavdelingen Innsparingskrav 0,5% fra Sum Regional utvikling For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider Budsjett 2013 og økonomiplan Side 29

44 I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett for 2012: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr REGIONALSEKTOREN R2011 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Statsbudsjett - setebelte skolebusser Reg utv-midler overført til fond (551) Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Universitetsfond (FT92/08) HR Regionalavdelingen Innsparingskrav 0,5% fra HR Kollektivtransport HR Fylkesveger Prioriteringer - nye Kollektivtrafikk- tiltak for vekst i passasjertall Anlegg på kommunale vei RPBA - oppfølging EU - koordinator Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Lønns- og prisstigning 3,3% (VKT og SVV) Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Regionalsektoren Fra 1. juli 2013 trer forskrift om krav til sikring av skoleelever i buss i kraft. Alle med rett til skoleskyss skal ha tilgang til sitteplass med setebelte med unntak av skoleskyss med bybuss. Fylkeskommunen kompenseres med 0,8 mill. kroner for utgifter som følger av dette. De regionale statlige utviklingsmidlene (statsbudsjettets kap Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling) er budsjett- og regnskapsmessig flyttet fra regionalsektoren og til bundet driftsfond, jfr kap Regionalsektorens ramme er redusert tilsvarende. Midlene disponeres av Verdiskaping Vestfold. Vestfold fylkeskommune har tidligere (sak FT 92/08) bevilget 10 mill kr fordelt over fire år for å understøtte Høgskolen i Vestfold sitt arbeid med kompetansebygging og fagutvikling i denne krevende prosessen var siste år for utbetaling av støtten. Prosjekt Handlingsrom 2014 medfører for sektor Regional en økende rammereduksjon fra 2012 til og med 2014, med en samlet rammereduksjon på 4,5 mill. kroner i I 2013 er Budsjett 2013 og økonomiplan Side 30

45 reduksjonen 1,9 mill. kroner i forhold til 2012 budsjettet. Reduksjonen er fordelt som tabellen ovenfor viser. Prosjektets fremdrift er som forutsatt. Regionalsektoren er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5 % av sektorrammen fra og med 2015, dette gir en reduksjon på 2,2 mill. kroner i tillegg til reduksjonene beskrevet ovenfor. Første tertial 2012 ble det registrert en nedgang i antallet kollektivtrafikkpassasjerer på 2,3 % sammenlignet med tilsvarende periode i Fylkestinget bevilget 3 mill. kroner ekstra i 2012 til styrking av kollektivtilbudet, jf. sak FT 36/12 Regnskaps- og aktivitetsrapportering pr 1. tertial Den økte bevilgningen til kollektivtrafikk som ble gitt av fylkestinget i 2012, er fulgt opp med helårsvirkning på 6 mill. kroner i I investeringsbudsjettet for fylkesveger er det tidligere bevilget midler til tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på kommunal veg. Inntil 2010 ble dette tilskuddet bokført i investeringsregnskapet. I investeringsregnskapet kan kun kostnader aktiveres som gjelder egne aktiva. Dette medfører at tilskuddene til kommunale veger må føres i driftsregnskapet og fører til økning av driftsbudsjettet. Tilsvarende reduksjon i investeringsbudsjett er ikke foreslått, og dette innebærer at vegbudsjettet er styrket. I FT sak 26/12 ble bevilgningen til trafikksikkerhetstiltak økt fra 6 mill. kroner til 12 mill. kroner fra Fylkesrådmannen legger til grunn at dette medfører tilskudd til kommunene på 3 mill. kroner i 2013 og 5 mill. kroner fra 2014, og at dette har økt rammen for fylkesvegdrift og -vedlikehold tilsvarende. For å posisjonere høyskolen og regionen for deltagelse i EUs programmer innenfor forskning og utvikling opprettet høyskolen og fylkeskommunen i samarbeid opprettet en EUkoordinatorstilling i oktober Det foreslås at samarbeidet med Høgskolen i Vestfold om en felles EU-koordinator videreføres. Det foreslås at det i budsjettet for 2013 avsettes 1,0 mill. kroner for å styrke fylkeskommunens evne til å gjennomføre Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Det gis 3,3 % kompensasjon for pris- og lønnsstigning fra 2012 til 2013 til Vestviken Kollektivtrafikk AS og Statens vegvesen. For virksomheten for øvrig er kompensasjon for prisvekst satt til 1,9 %. 4 Regional planlegging og næringsutvikling 4.1 Presentasjon av området I tillegg til tilrettelegging gjennom regional planlegging, arealforvaltning og rammebetingelser, omfatter budsjettområdet miljø- og klimatiltak, ressursforvaltning, forskning og innovasjon, tilrettelegging for klynger og bedriftsnettverk, innsats mot etablerere, internasjonalt arbeid, landbruk og reiseliv. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 31

46 Gjennom regional planlegging og partnerskap skal fylkeskommunen bidra til målrettet og forpliktende samarbeid mellom private og offentlige aktører som forvalter ressurser av betydning for den regionale utviklingen. 4.2 Dagens situasjon Vestfold fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør er forankret i Regional utviklingsstrategi Vestfold (Fylkesplan ). Regional utviklingsstrategi er forlenget utover 2009, og skal avløses av Regional planstrategi i Nøkkeltall Pågående regionale planprosesser (2011) 1 Antall kommuneplaner og kommunedelplaner (2011) 6 Antall områdeplaner (2011) 5 Antall reguleringsplaner (2011) 165 Vestfoldsøknader til Oslofjordfondet (2010) 69 av i alt 201 for-/hoved prosjekter Antall etablererstipender (2011) 11 Vestfolddeltagelse i interreg-prosjekter (2011) Prosjekt Statlige overføringer Som et bidrag til å kunne utøve rollen som regional utviklingsaktør bevilger staten regionale utviklingsmidler over Kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet. Fordelingen på fylker har en sterk distriktspolitisk profil, der Vestfold fylkeskommune får bevilget minstesatsen. I 2012 var dette 11,5 mill. kroner, inklusiv avsetning til medfinansiering av godkjente EU-prosjekt på 2,5 mill. kroner. Med formål å søke å endre kriterier og praksis for tildeling av statlige midler, er det gjennomført et eget prosjekt: Statlige overføringer. Prosjektet er initiert av Verdiskaping Vestfold, gjennomført i samarbeid med KS Vestfold og finansiert i samarbeid med 12 kommune samarbeidet (12K). Analysen viser at Vestfold får mindre enn andre fylker og kommuner fordi overføringsordningene er innrettet mot distrikts- eller storbyutfordringer. I tillegg til dette er Vestfoldkommunene skattesvake. Det må arbeides videre på flere områder. Analysens hovedpunkter for videre oppfølging er: Kriteriene for, og minimumstildelingen av statlige regionale utviklingsmidler må oppdateres og økes. Skjønnstilskuddet til kommunene må tildeles etter hensikten, hvilket gir større tildelinger til Vestfoldkommunene. Urbanitetskriteriet må gjøres mer treffsikkert for å fange opp utgifter knyttet til rus og psykiatri Regional planstrategi Fylkestinget vedtok 26. april 2012 å sende et forslag til regional planstrategi ut på bred høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist ble satt til 30. september 2012, med sikte på vedtak i Budsjett 2013 og økonomiplan Side 32

47 fylkestinget 8. november Regional planstrategi oversendes deretter Miljøverndepartementet til vurdering og godkjenning ved kongelig resolusjon Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er høsten 2012 på høring med følgende elementer: Mål, strategier, retningslinjer, effektmål, plankart med planforutsetninger (kommunevis beskrevet), handlingsprogram og konsekvensutredning. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk angir langsiktige utbyggingsgrenser for en rekke byer og tettsteder i Vestfold, samt for regionale næringsområder. Planforslaget som foreligger er basert på en omfattende dialog med kommunene, regionale statlige aktører og innspill fra næringsliv og organisasjoner Kommunal planlegging Fylkeskommunen behandler og gir uttalelse til en lang rekke kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner, og forvalter innsigelsesinstituttet. Fylkeskommunen har også en veiledningsplikt overfor kommunene i plansaker. I denne forbindelse er det etablert både et lovpålagt planforum og et plannettverk med planansvarlig i kommunene for erfaringsutveksling og kompetansebygging Lokal samfunnsutvikling Vestfold fylkeskommune deltar i prosjekt Lokal samfunnsutvikling, finansiert med prosjektmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektets formål er å bidra med kompetanse, prosessveiledning og økonomiske midler til kommuner for å styrke fokus på og kapasitet til samfunnsutvikling. I Vestfold pågår 6 ulike prosjekter Næringsutvikling Den kanskje viktigste faktoren for at Vestfold skal bevege seg mot fylkeskommunens visjon om å bli en vinnerregion i den globale økonomien, er utvikling av et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv. Det er derfor sterke forventninger til at Vestfold fylkeskommune benytter alle sine virkemidler for å legge til rette for en slik utvikling. Det er etablert et omfattende og godt samarbeid mellom Innovasjon Norges distriktskontor og fylkeskommunen, og samarbeidet søkes både formalisert og videreutviklet gjennom en egen partnerskapsavtale som legges fram for politisk behandling høsten Tilrettelegging for entreprenørskap ivaretas gjennom avtale med eksterne aktører og virksomheter som søker å realisere fylkeskommunens vedtatte mål, strategier og tiltak. I tillegg gis et relativt betydelig beløp til Innovasjon Norge Buskerud Vestfold til ordningen med etablererstipend. Vestfold fylkeskommune legger betydelig ressurser i den brede næringspolitikken. I dette ligger tilrettelegging for viktige infrastrukturer som E 18, jernbane, fylkesveg, Sandefjord lufthavn Torp, kollektivtrafikk, avklaring av næringsarealer, utvikling av attraktive byer, videregående opplæring, kultur og bidrag til lokal samfunnsutvikling. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 33

48 På noen av disse områdene har fylkeskommunen både ansvar, myndighet og ressurser som videregående skole, fylkesveg og kollektiv. På andre områder ligger myndighet og ressurser hos andre samfunnsaktører som for eksempel kommune, regional stat, næringsliv og andre. Dette betinger en aktiv og god dialog med eksterne samarbeidspartnere for utvikling av felles mål og samordning av innsats Forskning og høyere utdanning Det er av avgjørende betydning for den regionale utviklingen å ha kompetente forsknings- og innovasjonsmiljøer i et fylke. En hovedaktør i utviklingen av Vestfolds kompetansemiljøer er Høgskolen i Vestfold. Vestfold fylkeskommune har derfor etablert et nært og godt samarbeid med høgskolen. Sentrale virkemidler er regional medfinansiering av nasjonale programmer som VRI (Virkemidler for regional innovasjon) og NCE MNT (Norwegian Centres of Expertise Microand Nanotechnology). Sentralt i utviklingsarbeidet står samarbeidet mellom Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud om å utvikle kunnskapsmiljøer og profesjonsutdanning for å bli kvalifisert som et flercampus profesjonsuniversitet. Vestfold fylkeskommune har tidligere bevilget 10 mill. kr over fire år for å understøtte Høgskolen i Vestfold sitt arbeid med kompetansebygging og fagutvikling i denne krevende prosessen var siste år for utbetaling av støtten. Styrene for høgskolene i Buskerud og Vestfold fattet i august 2012 vedtak om fusjon til en ny institusjon med sikte på etablering og drift fra For å posisjonere høyskolen og regionen for deltagelse i EUs programmer innenfor forskning og utvikling har høyskolen og fylkeskommunen i samarbeid opprettet en EU-koordinatorstilling siden oktober Hovedmålet med stillingen er å senke terskelen for deltagelse og øke kvaliteten i EU-prosjekter gjennom å mobilisere, engasjere, gi råd, kvalitetssikre og bidra til erfaringsutveksling og nettverksbygging mellom aktører og virkemiddelapparat. Et annet sentralt virkemiddel er etableringen av det regionale forskningsfondet, Oslofjordfondet, som Vestfold fylkeskommune er vertsfylke for. Hvert år deles ut ca. 30 millioner kr. til offentlige og private kompetansemiljøer i de fire fylkene på grunnlag av eget bestillingsbrev vedtatt i de fire fylkestingene. Et av Høgskolen i Vestfold sine strategiske satsningsområder er maritim sektor. Norges Maritime Utdanningssenter AS og fagskolen er godt integrert i denne helhetlige satsningen på kompetanseutvikling innen sektoren. Vestfold fylkeskommune oppnevner 2 eksterne representanter til styret for Høgskolen i Vestfold. Det sittende styret har imidlertid fått forlenget sin periode til den nye fusjonerte institusjonen bestående av høgskolene i Buskerud og Vestfold er etablert Det betyr at nye eksterne styrerepresentanter må oppnevnes høst Budsjett 2013 og økonomiplan Side 34

49 4.2.8 Internasjonalt samarbeid Deltakelse i prosjekter med regioner i andre land gir nettverksbygging og kompetanseutvikling som medvirker til at våre prioriterte oppgaver løses med større ressurser gjennom medfinansiering fra EU og med høyere faglig kvalitet enn hva vi i Vestfold ville ha klart på egen hånd. Det arbeides nå med program for neste periode som starter i Vestfold fylkeskommune er representert i og deltar på følgende arenaer: North Sea Commision (NSC), Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC), Assembly of European Region (AER), Common Commision med Schleswig Holstein, og Nordisk Transportpolitisk Nettverk (NTN) Landbruk Fylkeskommunen har etter forvaltningsreformen fått nye oppgaver innenfor landbruksområdet. Det er i nært samarbeid med fylkesmannen og næringen utarbeidet et eget næringsprogram for landbruk, som følges opp gjennom årlige handlingsprogram Miljø, klima og ressurser Vestfold fylkeskommune har gjennom vedtatt Strategi for Klima og miljø satt seg ambisiøse mål: Fylkeskommunen skal bidra til en klimapolitikk som minst oppfyller fylkets andel av de nasjonale miljømålene. Målsetningen er å gjøre Vestfold til et foregangsfylke for miljøvennlig energibruk. Fylkeskommunen har et aktivt engasjement i forhold til å kartlegge og utnytte våre geologiske ressurser. Blant annet delfinansieres Regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold, og det gis støtte til Gea Norvegica Geopark IKS i henhold til vår eierandel på 34,4 %. Det er utarbeidet en revidert strategiplan for Regiongeologen som legges fram til politisk behandling høsten 2012, hvor hovedinnsatsen foreslås rettet mot georessurser. Fylkeskommunene har gjennom forvaltningsreformen fått tildelt plan- og prosessansvar for alle vannforekomster, ferskvann, kystvann og grunnvann. Vannforekomstene skal forvaltes etter nedslagsfeltene, noe som i praksis betyr etablering av nye interkommunale samarbeidsakser mellom kommuner og over fylkesgrenser og landegrenser. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal ut på høring i 2014 for senere å bli godkjent i Statsråd som regional plan etter plan og bygningsloven. Arbeidet skal bygge på en solid plattform av planlegging, medvirkning, fag og metodikk, kartverktøy/nettarbeid og politikk Andre samferdselstiltak Vestfold og Telemark ønsker en rask utbygging av Vestfoldbanen fra Drammen til Skien. Fylkeskommunene, kommunene langs Vestfoldbanen, næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner står bak en bred og tverrpolitisk enighet om mål og strategi for utvikling av banen. For å bidra til at Vestfoldbanen blir prioritert over statsbudsjettet, er det etablert et tett samarbeid mellom mange aktører. Dette for å øke kollektivandelen og nytten av statlige Budsjett 2013 og økonomiplan Side 35

50 investeringer. Plattform Vestfold er et partnerskapsbasert arbeid som fylkeskommunen leder og har sekretariatsansvar for. Plattform Vestfold har hatt og vil ha fokus på å sikre utbyggingen av Intercity utbyggingen fram til Nasjonal transportplan for neste periode legges fram våren Østlandssamarbeidet er et frivillig nettverkssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Også dette er et viktig samarbeid for å sikre fokus på Intercity utbyggingen. Jernbaneforum Sør består av i Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylkeskommune. Forumet skal arbeide for en høyest mulig prioritering av jernbaneutbyggingen i regionen. Målet med forumet er å få forsert utbyggingen av en modere jernbane på hele strekningen Oslo - Stavanger, inkludert en sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Jernbaneforum Sør arrangerer årlig jernbanekonferansen «Jernbaneforum». Fylkeskommunen er deleier i Sandefjord Lufthavn AS med vel 43 % av aksjene i selskapet. I 2011 var det passasjer som reiste fra Torp. Det var en forventet nedgang i antall passasjerer ettersom Ryanair har flyttet direkteruter fra Torp til Rygge. I 2012 er det en sterk vekst i passasjerer og allerede i august er tallet passert Hovedgrunnen til dette er satsingen fra Norwegian på Torp. Sandefjord Lufthavn AS hadde i 2011 en omsetning på 232,1 mill. kroner (236,9 mill. kr i 2010). Ordinært resultat før skatt i 2011 var 27,5 mill. kroner (25,4 mill. kr i 2010). Torp og utviklingen av denne som et knutepunkt sees sammen med Intercityutbyggingen, da en av stasjonene som prioriteres er på Torp. Vestfold fylkeskommune og Sandefjord Lufthavn AS ble i 2010 med i det treårige prosjektet "Green Sustainable Airports". Dette er et Interreg-prosjekt under Nordsjøprogrammet. I prosjektet deltar regional lufthavner og myndigheter fra Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og England i tillegg til Norge. Prosjektet er knyttet til å gjøre lufthavnene mer miljøvennlige. Dette gjelder både selve flyplassen og transporten til flyplassen. Transportordningen for funksjonshemmede er en tilrettelagt transport for de som ikke kan bruke ordinær kollektivtrafikk. Status for 2011 er at antall mottatte søknader sank noe fra året før, dette betyr også at kostnadene ble noe lavere i Antall avslag på søknader har også økt noe i Antall mottatte klager ligger på nesten samme nivået som året før. Klagene som ble behandlet av særskilt klagenemd, ble ikke tatt til følge. Det er startet en revisjon av Transportordningen, for å se på om den fortsatt oppfyller intensjonene om at funksjonshemmede som har et varig behov for spesialtransport med dette får et tilfredsstillende og kostnadseffektivt tilbud. Fylkeskommunen er løyvemyndighet knyttet til transportløyver. Både antall drosjeløyver og sentraler har vært stabilt siste året. Det har vært uproblematisk å få besatt ledige løyver, det vil si at det har vært god tilgang på søkere til utlyste løyer. De nye løyehaverne har som regel lang erfaring som drosjesjåfører. Det gjennomføres nå en kartlegging for å se om det kan utarbeides et godt grunnlag for behovsprøving knyttet til antall drosjeløyver og sentraler. Dette vil danne grunnlag for det videre arbeidet med å sikre konkurranse og rammebetingelser for den enkelte løyvehaver som sikrer nødvendig lønnsomhet. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 36

51 Fylkestinget vedtok i sak 47/12 Sykkelstrategi for Vestfold. Statistikken viser at sykling er noe redusert de siste år. Vestfold med sine korte reiseavstander, sitt gode klima og sin sykkelvennlige topografi har et stort potensiale for økt sykkelbruk. 4.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Nedenfor følger en gjennomgang av utfordringene innenfor de enkelte fagområdene. Som en overordnet utfordring ligger imidlertid behovet for å: videreutvikle gode og relevante samarbeidsstrukturer og partnerskap eksternt, og finne riktig balanse mellom demokratisk valgte organer og uformelle arenaer. utvikle og vedlikeholde tilstrekkelig kompetanse, både på de enkelte fagfeltene og med hensyn til nye arbeidsformer og -metoder Regional planstrategi Forslaget til planstrategi for perioden viderefører visjonsformulering, samt tre av fire samfunnsmål for Vestfold, fra fylkesplanen Regional utviklingsstrategi for Vestfold (2012). Som nytt samfunnsmål er kommet til en formulering om at Vestfold skal være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling. Basert på en vurdering av viktige regionale utviklingstrekk, utfordringer og langsiktige utviklingsmuligheter, gir forslaget til planstrategi oppdrag for fem nye regionale planer: 1. Regional plan for et helhetlig opplæringsløp 2. Regional plan for verdiskaping og innovasjon 3. Regional plan for Vestfoldbanen 4. Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark 5. Regional plan for klima og energi Konklusjon Med oppstart av fem regionale planer i løpet av neste fireårsperiode kreves det betydelig innsats fra alle berørte parter for å sikre at planprosessene gjennomføres på en god måte. Fylkesrådmannen legger opp til at prognostisert regnskapsmessig mindreforbruk i 2012 på kr. 1,4 mill. kroner disponeres til formålet i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk I 2013 forventes at Regional plan for bærekraftig arealpolitikk går fra utviklingsfase til gjennomføringsfase. Planens retningslinjer har betydning både for kommunenes planlegging og regionale myndigheters oppfølging av plansaker. Dette krever styrket samarbeid og kompetanseutvikling, samt at det må etableres styringsparametere blant annet når det gjelder boligbygging. Planen gir utfordringer til fylkeskommunens veilederrolle, samt det å være en aktiv samarbeidspartner i konkrete prosjekter, blant annet innenfor by- og tettstedsutvikling og kompetanseutvikling. Disse aktivitetene er beskrevet i handlingsprogrammet som følger planen. Handlingsprogrammet er skrevet med en tidshorisont på fire år og skal rulleres årlig. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 37

52 Konklusjon Fylkesrådmannen foreslår at det i budsjettet for 2013 avsettes 1,0 mill. kr til gjennomføring av tiltak i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Kommunal planlegging Både nasjonale føringer, fylkesdelplaner og regionale planer knyttet til areal er førende for dette arbeidet. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk planlegges vedtatt i 2013, og dette vil gi en ny innretning på arbeidet. Planportalen må omarbeides, og bruken av de arenaene som finnes må vurderes på nytt. Dette gjelder spesielt Planforum og Plannettverket. Handlingsprogrammet som er foreslått, vil også føre til endringer ved at områdeplaner prioriteres og støttes. Konklusjon Fylkesrådmannen vil bruke de personalressursene som er avsatt på dette område til å sikre at de regionale planene følges opp og realiseres. Noe av midlene som er avsatt for å følge opp RPBA, vil bli brukt her Regional næringsutvikling Vestfold har tydelige utfordringer innenfor næringsliv og sysselsetting, og har over en lengre periode falt bakover på de fylkesfordelte statistikkene på mange indikatorer innenfor næringsutvikling. Vekstevnen synes å være svekket, og andelen utenfor arbeidsmarkedet viser en bekymringsfull utvikling. Utfordringene peker i retning av samordnet innsats over et bredt spekter, med utgangspunkt i eksisterende kjerneoppgaver beskrevet i de fylkeskommunale strategiene for næringsutvikling og for FoU og innovasjon. I Regional planstrategi er det fremmet forslag om at det utarbeides en egen regional plan for verdiskaping og innovasjon. Spørsmålet om utvikling av en egen strategi for reiseliv er på nytt aktuelt, dels fordi det er kommet en ny nasjonal reiselivsstrategi med forslag om en ny helhetlig organisasjonsstruktur, og dels fordi de regionale rammebetingelsene er endret. Det er i løpet av 2012 gjennomført en forstudie med sikte på å få et bedre og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Dette kan danne grunnlag for å avklare ambisjoner, mål og muligheter innenfor næringen, og for fylkeskommunens rolle og ansvar i forhold til reiseliv. Ny programperiode for EU-prosjekter starter i Det er derfor behov for å vurdere en mulig gjeninnføring av ordningen med medfinansiering av søknader til EU-prosjekter i neste budsjettrunde. Konklusjon I Regional planstrategi er det fremmet forslag om at det settes i gang arbeid med en regional plan for verdiskaping og innovasjon. Arbeidet søkes finansiert gjennom bevilgning fra Verdiskaping Vestfold (551 post 60 midlene).fylkesrådmannen vil Budsjett 2013 og økonomiplan Side 38

53 fremme sak for politisk behandling om oppstart av en prosess for utvikling av en strategi for reiseliv.foreslå at samarbeidet med Høgskolen i Vestfold om en felles EUkoordinator videreføres. atfylkeskommunen skal delta aktivt i den videre utvikling av Campus Bakkenteigen Miljø, klima og ressurser I klimastrategien legges det opp til et sterkere samarbeid om en bærekraftig, mer klimavennlig arealpolitikk, samtidig som det pekes på muligheter for å legge til rette for verdiskaping gjennom reduserte klimautslipp. En sentral og viktig samarbeidspartner i arbeidet med miljøog klimaspørsmål er Vestfold Klima- og Energiforum. Som grunnlag for videre arbeid er det i løpet av 2012 gjennomført en gjennomgang og analyse av alle de kommunale klima- og energiplanene. Arbeidet med oppfølging av vanndirektivet er omfattende og krevende. Arbeidet finansieres i det vesentlige av fylkeskommunene, fylkesmennene og kommunene. Kommunene kan til en viss grad bruke VA inntekter til inndekning. Det er anledning til å benytte fylkesmannens skjønnsmidler til arbeidet, men dette er så langt ikke vært brukt i Vestfold. Det er behov for betydelig midler til overvåkning av vannforekomstene. Disse må fremskaffes i dialog mellom fylkesmannen og vannområdenes politiske styringsgrupper. Fylkeskommunen vil måtte delta i disse drøftelsene. Det er utarbeidet en revidert strategiplan for regiongeologen som legges fram for politisk behandling høsten Konklusjon Fylkesrådmannen vil gjennom Regional planstrategi fremme forslag om at det utarbeides en regional plan for klima og energi Andre samferdselstiltak Revisjonen av Transportordningen for funksjonshemmede skal gjennomføres i Formålet er å sikre at ordningen fortsatt oppfyller intensjonene om at funksjonshemmede som har et varig behov for spesialtransport får et transporttilbud til det de selv ønsker på en kostnadseffektiv måte. Plattform Vestfold vil fram til Nasjonal transportplan for neste periode legges fram våren 2013 sikre fokus på Intercity-utbyggingen. Det er fra Østlandssamarbeidet satt i gang en ICkampanje som blir fulgt opp. Dette gjelder politisk påvirkning, folkelig mobilisering og mest mulig effektive planprosesser. Fylkestinget vedtok i sak 45/12 å settes av 5 mill. kr av mindreforbruket knyttet til fylkesveger til investering i en heis mellom jernbanestasjonen i Holmestrand og platået over byen. I september leverte firmaet Railkonsult en rapport om eierskap og drift av en slik heis, med forslag til organisering og fordeling av ansvar mellom partene. Det pågår høsten 2012 Budsjett 2013 og økonomiplan Side 39

54 dialog mellom Holmestrand kommune, Jernbaneverket og Vestfold fylkeskommune med sikte på å finne fram til en omforent løsning. Fylkesrådmannen har ikke satt av ytterligere midler til dette prosjektet i budsjettet /økonomiplanen, men vil legge fram sak når en anbefalt løsning foreligger Prosjektet "Green Sustainable Airports" avsluttes i 2013 og en av de viktige utfordringene dette prosjektet skal være med å løse er å sikre en effektiv og miljøvennlig transport mellom Fokserød og flyplassen. I 2013 skal første runde med behovsprøving knyttet til antall drosjeløyver og sentraler være gjennomført. Fylkestinget vedtok i sak 47/12 Sykkelstrategi for Vestfold. Denne vil følges opp gjennom en administrativ handlingsplan for fylkeskommunen som virksomhet og i de forskjellige rollene fylkeskommunen har. Konklusjon Tiltak innenfor det generelle samferdselsområdet vil bli fulgt opp som beskrevet ovenfor. 4.4 Budsjett regional planlegging og næringsutvikling Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for ansvarsområdet regional planlegging og næringsutvikling. Regional planlegging og næringsutvikling 2011-kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Tall i 1000 kr R2011 B Andre samferdselstiltak Regional planlegging Regional næringsutvikling Regional forskning og høyere utdanning Internasjonalt samarbeid Miljø, klima og ressurser Regionalavdelingen Innsparingskrav 0,5% fra Sum Regional utvikling For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til ovenstående redegjørelser og fylkeskommunens internettsider Budsjett 2013 og økonomiplan Side 40

55 I forslag til budsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2012: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr REGIONAL PLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING R2011 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Reg utv-midler overført til fond (551 milder) Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Universitetsfond (FT92/08) HR Regionalavdelingen Innsparingskrav 0,5% fra Prioriteringer - nye RPBA - oppfølging EU - koordinator Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer De regionale statlige utviklingsmidlene (statsbudsjettets kap ) er overført fra regionalsektoren til bundet driftsfond. Regionalsektorens ramme er redusert tilsvarende. Midlene disponeres av Verdiskaping Vestfold. Det foreslås at det i budsjettet for 2013 avsettes 1,0 mill. kr. for å styrke fylkeskommunens evne til å gjennomføre Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Kompensasjon for prisvekst er satt til 1,9 %. 4.5 Resultatmål Resultatmål for regional planlegging og næringsutvikling. Nr Utfordringer Resultatmål 1.1 Videreutvikle rollen som utviklingsaktør Andel spurte som gir Vfk høy score som regional utviklingsaktør Vedtatt % 75 % 80 % 85 % 87 % Som et ledd i videreutvikling av rollen som regional utviklingsaktør skal det gjennomføres en undersøkelse blant sentrale samarbeidspartnere. Det legges opp til en enkel og lite ressurskrevende undersøkelse med fokus på hvordan partnerne vurderer regionalsektorens utøvelse av rollen som utviklingsaktør. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 41

56 Med høy score menes en vurdering til 4 eller 5 på en skala fra 1 til 5. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 42

57 5 Kollektivtrafikk 5.1 Presentasjon av området Finansiering og drift av busstilbudet utgjør kjernen av fylkeskommunens kollektivtrafikkansvar. Ansvaret omfatter både lokal kollektivtransport og skoleskyss i fylket. Kollektivtrafikkoppdraget er delegert til Vestviken Kollektivtrafikk AS. Vestfold fylkeskommunes ansvar og engasjement på kollektivtrafikkområdet ses i nær sammenheng med innsatsområder for å nå overordnede samfunnsmål knyttet til arealbruk, miljøvennlig transport, byutvikling og framkommelighet. Utvikling av rutebusstilbudet inngår som del av en samlet innsats for å bidra til at fylkets befolknings- og trafikkvekst i betydelig grad kan skje gjennom overgang fra bilreiser til kollektive transportmidler, sykkel og gange. 5.2 Dagens situasjon I perioden 2000 til 2011 økte antallet bussreiser i Vestfold fra 6,6 mill. til rundt 9,1 mill. kr. Veksten i passasjertallet stoppet imidlertid opp i 2011, og i 1.tertial 2012 registrerte Vestviken Kollektivtrafikk AS en nedgang i passasjertall på 2,3 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i Blant annet på denne bakgrunn bevilget fylkestinget 3 mill. kr ekstra for 2012 til styrking av kollektivtilbudet, jfr sak 36/12 Regnskaps- og aktivitetsrapportering pr 1.tertial Etter 2. tertial 2012 ser bildet bedre ut. Antallet reiser med buss i Vestfold er ved utgangen av august i overkant av 5,8 mill. Dette er 1,4 prosent flere reiser enn tilsvarende periode i Resultatmål for 2012 er 1 prosent vekst i passasjertallet. På bakgrunn av utviklingen i 2.tertial er det sannsynlig at resultatmålet for 2012 kan nås. Nøkkeltall Av alle reiser som gjennomføres i Vestfold utgjør reisende med kollektivtrafikk (RVU* 2009) 5 % Av alle reiser som gjennomføres i Vestfold utgjør andel reisende med buss (RVU* 2009) 3,5 % Økning i antall reiser med lokal rutebuss fra året før (2011) 0,5 % Produksjon i rutekilometer (Antallet km. bussene kjører) km. Kundetilfredshet (poengskår av 100 mulige) i *Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Budsjett 2013 og økonomiplan Side 43

58 5.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Langsiktige strategier Regional plan for styrket kollektivtrafikk er innarbeidet som en del av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Perspektivene i RPBA illustrerer hvordan de framtidige strategier og prioriteter for fylkeskommunens ansvar innen kollektivtransport er nært knyttet til andre politikk- og virksomhetsområder. I fylkestingets høringsforslag legges følgende strategier til grunn: Samordne areal- og transportplanleggingen Arealplanleggingen skal legge til rette for kortere reiseavstander og redusert behov for bruk av bil gjennom lokalisering av nye boliger, arbeidsplasser, servicetilbud og infrastrukturtiltak. Det satses på en kompakt by- og tettstedsutvikling der ulike reisemål i hverdagen ligger innenfor reell kollektivavstand og reell gang- og sykkelavstand. Endre reisemiddelfordeling i byer og tettsteder En kombinasjon av virkemidler brukes for å styrke miljøvennlig transport (gange, sykling, kollektivtransport) og bremse veksten i biltrafikken. Virkemidlene omfatter investeringer i vegnettet, styrking av kollektivtilbudet, arealpolitikk for å underbygge markedet for kollektivtilbudet, parkeringsstrategi, vegprising/bompenger og andre bilrestriktive tiltak. Prioritere myke trafikanter Tilrettelegging for gående og syklende i og nær byer og tettsteder gir en effektiv utnyttelse av eksisterende vegnett med mindre press på å øke kapasitet. Det øker også trafikksikkerheten. Styrke regionens utviklingsmuligheter - Transportløsningene brukes til å forsterke byene i Vestfold som tyngdepunkt og drivkraft for regional utvikling. - Transportløsninger med vekt på kollektivtrafikk, samordnet med arealplanleggingen, brukes til regionforstørring og til å forsterke felles bo- og arbeidsmarkeder mellom nordre Vestfold og Nedre Buskerud, mellom Vestfold og Grenland og over Oslofjorden. - Arealpolitikken skal gi bidrag til å realisere god samfunnsøkonomi i store samferdselsprosjekter som gjør Vestfold til en mer konkurransedyktig region: o E18 bygges ferdig gjennom hele fylket o En moderne dobbeltsporet jernbane bygges gjennom hele Vestfold for å skape et bedre kollektivtilbud og muligheter for byutvikling. o Sandefjord Lufthavn Torp, Larvik Havn og ferjetrafikk over Sandefjord og Larvik videreutvikles. o Oslofjordkryssing Horten-Moss med veg og bane utredes med tanke på å styrke kontakten mot kontinentet og å avlaste Oslo. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 44

59 Konklusjon Satsingen på kollektivtrafikken må ses i nært sammenheng med vedtatte mål, strategier og tiltak innenfor andre samfunnsområder, slik at den samlede innsatsen blir mest mulig helhetlig og skaper merverdi for Vestfoldsamfunnet Økonomiske rammer - kostnadsutvikling Det har vært en sterk kostnadsvekst i drift av kollektivtrafikk de siste årene. I forslaget til Nasjonal Transportplan oppsummerer de statlige transportetatene situasjonen slik: «Fylkeskommunenes kostnader til drift av kollektivtilbudet har økt med 54 prosent siden 2005, mest på grunn av økt trafikkvolum og økte driftskostnader for kjøretøyene. Skatteinntekter og overførte statlige midler har økt med 30 prosent.» (NTP , s.72) Diagrammet nedenfor viser at dette har ført til at kollektivtrafikken i regi av fylkeskommunene har blitt underfinansiert, i den betydningen at rammetilskuddets størrelse ikke har holdt tritt med kostnadsutviklingen knyttet til kollektivtransport. Fylkeskommunene kompenserer dette ved å bruke en økende andel av de frie rammene inkl. statlige tilskudd til samferdsel en andelsvekst fra 15,8 prosent i 2004 til 19,5 prosent i Dette har også vært situasjonen i Vestfold. (se ellers FT sak 49/12 Styrket kollektivtransport i Vestfold). Denne situasjonen har oppstått parallelt med at klimaspørsmål, lokal transportskapt luftforurensning og framkommelighet i byregionene har fått økt oppmerksomhet. Blant annet på denne bakgrunn peker NTP på at det er behov for å gjennomgå kriteriene for tildeling av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Fylkesutvalget vedtok i sak 106/12 å starte opp en evaluering av Vestviken Kollektivtrafikk AS. Resultatet av denne evalueringen legges fram høsten 2013 Fylkestinget vedtok etter 1 tertial 2012 å øke rammen til kollektivtrafikk på 3 mill. kr. ut året. Rådmannen foreslår at dette følges opp med en årlig rammeøkning på 6 mill som er en helårlig konsekvens av fylkestingets vedtak. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 45

60 Konklusjon Fylkesrådmannen foreslår å øke rammen til kollektivtrafikk med 6 mill. kroner. Dette vil sikre en fortsatt økning i antall passasjer. Det forutsettes at Vestviken Kollektivtrafikk AS sikrer en videreføring av produksjonen ved årsskifte 2012/2013. I den grad utviklingen i 2013 ikke gir budsjettmessig dekning for dette, kan Vestviken Kollektivtrafikk AS gjennomføre tiltak i tråd med reguleringene i Rammeavtalen og Leveranseavtalen mellom fylkeskommunen og selskapet Skoleskyss Kostnader til lovpålagt skoleskyss i Vestfold fortsatte å øke i 2012 på grunnlag av en økning i antall funksjonshemmede elever med behov for spesialskyss. I tillegg har innføring av anbud ved kjøp av spesialskyss gitt økte kostnader til transporten. Fra 2010 er fylkeskommunen også pålagt spesialskyss av funksjonshemmede elever til skolefritidsordningen (SFO). Det er gitt en statlig kompensasjon til dette på kr. Det er uklart om dette er tilstrekkelig. Fylkestinget vedtok 26. april 2012 i sak 15/12 «Regelverk for skoleskyss i grunnskolen og videregående skole revidering» følgende: «Fylkesrådmannen bes framlegge sak om prinsippene for fastsettelse av kommunenes egenandel ved grunnskoleskyss, både ordinær transport med buss og spesialtransport med drosje. Saken framlegges tidsnok til at eventuelle endringer i gjeldende praksis kan gjennomføres fra skoleåret 2013/14». Kommunene betaler i dag spesialskyss for elever som ikke går på nærskolen. Endret praksis, med en kostnadsfordeling mellom kommunene og Vestviken Kollektivtrafikk AS knyttet til denne skyssen, vil medføre redusert inntekt for kollektivtrafikkselskapet. Foreløpig gjennomgang i Vestviken Kollektivtrafikk AS viser at disse transportene utgjorde om lag 15 mill. kroner siste skoleår og omfatter omlag 170 elever. Konklusjon Fylkesrådmannen varsler en mulig kostnadsøkning som følge av endret praksis mht fordeling av kostnadene knyttet til grunnskoleskyss. Fylkestinget vil etter planen få seg forelagt sak våren Transportutfordringene i byområdene varslet ny tilskuddsordning Forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) behandler transportutviklingen i byområdene fra flere ulike vinkler. Signalene i forslaget, som kommer til behandling i Stortinget våren 2013, gir grunn til å forvente at det økonomiske grunnlaget for fylkeskommunens satsinger innenfor kollektiv- og klimavennlig transport og byutvikling kan bedres noe på sikt. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 46

61 Det konstateres i forslaget til NTP at det må være et mål at framtidig befolkningsvekst og vekst i persontrafikk må løses gjennom økt bruk av kollektive transportmidler, bruk av sykkel eller gange. I kapittel 3.1 Byområder veksten må tas av kollektivtransport, gåing og sykling heter det også at: «Staten bør bidra med midler for å sette fylkeskommunene i stand til å utvikle et høykvalitets kollektivtrafikktilbud. Det er også behov for mer midler til drift.» (Forslag til NTP s.23) I samme kapittel konstateres at også byområder utenfor de tradisjonelle storbyene har kapasitets- og miljøproblemer. Her nevnes «Vestfoldbyen» som en av ni byregioner med betydelige utfordringer (Forslag til NTP s.23). I forslag til statsbudsjett for 2013 er det foreslått en økning på 250 mill. kr. til «Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Det er aktuelt å inngå avtaler med nye byområder. Vestfold vil bruke dette som en anledning til på nytt å søke å komme inn i belønningsordningen. Det er videre verdt å merke seg at en ny tilskuddsordning for utvikling av sykkelmulighetene i byer og tettsteder nevnes flere steder som del av transportetatenes anbefalinger (se for eksempel Forslag til NTP s.73). Konklusjon Gjennom tidligere gjennomført og igangværende planarbeid og vedtatte strategier er Vestfold fylkeskommune godt rustet for å søke finansiering fra en eventuell ny tilskuddsordning med formål å endre trafikkmønstre og reisevaner i byregionene Nasjonal standard for elektronisk billettering Fylkesutvalget vedtok i sak 121/11 kjøp av aksjer i «Felles administrasjon for elektronisk billettering Interoperabilitetssentral IO AS». I tillegg vil det påløpe kostnader forbundet med nødvendige tilpasninger for å knytte Vestviken Kollektivtrafikk AS sine systemer opp til IO AS. Leverandøren av billetteringssystemet (FARA) har anslått engangskostnader for Vestviken Kollektivtrafikk AS i størrelsesorden 2 mill. kroner for to fylker (Telemark og Vestfold) og årlige drifts- og vedlikeholdskostnader på 0,5 mill. kroner/år/lisens. Konklusjon En nasjonal standard for elektronisk billettering kan ha store positive konsekvenser for kollektivbruken. Kostnadene forutsettes dekket ved omdisponering av kollektivbudsjettet. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 47

62 5.4 Budsjett kollektivtransport Budsjettområdet omfatter tilskudd til Vestviken Kollektivtrafikk AS. Driftsbudsjett Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjettet for ansvarsområdet Kollektivtrafikk. Kollektivtrafikk 2011-kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Tall i 1000 kr R2011 B Kollektivtrafikk Sum Kollektivtrafikk For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider I forslag til budsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2012: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr KOLLEKTIVTRAFIKK R2011 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Statsbudsjett - setebelte skolebusser Prioriteringer - vedtatt økonomiplan HR2014 Kollektivtransport Prioriteringer nye Kollektivtrafikk- tiltak for vekst i passasjertall Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Lønns- og prisstigning 3,3% (VKT) Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Kollektivtrafikk Fra 1. juli 2013 trer forskrift om krav til sikring av skoleelever i buss i kraft. Alle med rett til skoleskyss skal ha tilgang til sitteplass med setebelte med unntak av skoleskyss med bybuss. Vestviken Kollektivtrafikk AS kompenseres med 0,8 mill. kroner for utgifter som følger av dette. Prosjekt Handlingsrom 2014 medfører for kollektivtrafikk en rammereduksjon på 0,7 mill kroner i 2013 og ytterligere 1 mill. kroner i Medregnet innsparingstiltak i 2011 og 2012 innebærer dette en samlet reduksjon på 4,55 mill kroner for perioden Budsjett 2013 og økonomiplan Side 48

63 Fylkesrådmannen har videreført en helårlig konsekvens av fylkestingets vedtak etter 1 tertial 2012 med en årlig rammeøkning på 6 mill. kroner. Første tertial 2012 ble det registrert en nedgang i antallet kollektivtrafikkpassasjerer på 2,3 % sammenlignet med tilsvarende periode i Fylkestinget bevilget 3 mill. kroner ekstra i 2012 til styrking av kollektivtilbudet, jf. sak FT 36/12 Regnskaps- og aktivitetsrapportering pr 1. tertial Den økte bevilgningen til kollektivtrafikk som ble gitt av fylkestinget i 2012, er fulgt opp med helårsvirkning på 6 mill. kroner i Det gis 3,3 % kompensasjon for pris- og lønnsstigning fra 2012 til 2013 til Vestviken Kollektivtrafikk AS. Investeringer Det er ingen investeringsmidler knyttet til avtalene med Vestviken Kollektivtrafikk AS, men i forbindelse med at selskapet fra 1. januar 2006 overtok ansvaret for driften av kollektivtrafikken i Vestfold fra Vestfold Kollektivtrafikk AS, ble det besluttet at egenkapitalen i Vestfold Kollektivtrafikk AS skulle bli værende i Vestfold Kollektivtrafikk for å finansiere investerings- og utviklingstiltak i Vestfold. Vestfold Kollektivtrafikk AS har etter 2005 vært et rent forvaltnings- og investeringsorgan for tidligere opptjente midler som skal benyttes på tiltak innenfor kollektivtransport i Vestfold. Det er styret i Vestfold kollektivtrafikk AS som fatter vedtak om tilskudd til diverse Vestfoldrelaterte investerings- og utviklingstiltak, og prioriteringene skjer i et tett samspill med Vestviken Kollektivtrafikk AS. Egenkapitalen i Vestfold Kollektivtrafikk er pr omlag 19 mill. kroner. For å delta i etableringen av en felles administrasjon for elektronisk billettering kreves en investering i selskapet IO AS på kr i form av aksjekapital, jfr. avsnitt Resultatmål Det settes følgende resultatmål for kollektivtrafikk: Nr Utfordringer Resultatmål Kollektivtrafikk: Få flere mennesker i Vestfold til å reise kollektivt Kollektivtrafikk: Tilfredshet Antallet kollektivreisende med buss i Vestfold skal ha en årlig vekst på Kundetilfredshet hos Vestviken kollektivtrafikk sine brukere Vedtatt % 2 % 2 % 2 % 2 % 71 % 72 % 72 % 73 % 73 % I andre tertial 2012 er det en økning i antallet kollektivreisende. Etter fylkesrådmannens oppfatning er det realistisk med en økning av antall reisende i 2013 og Effekten vil avta i Budsjett 2013 og økonomiplan Side 49

64 Vestviken Kollektivtrafikk AS har oppnådd en total tilfredshetsskår på 71 av 100 mulige poeng. Totalt sett plasserer dette resultatet VKT litt over gjennomsnittet av tilsvarende målinger Norfakta har gjennomført i løpet av det siste halve året. På bakgrunn av de spørsmålene som stilles vil det neppe være mulig å oppnå nær 100 poeng. Blant annet spørres det om kundenes tilfredshet med prisen. Det totale antallet reiser i Vestfold øker trolig også. Dette fører til at kollektivandelen av de totale antall reiser som gjennomføres i Vestfold, kan gå noe ned selv om antallet kollektivreiser øker. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 50

65 6 Fylkesveger 6.1 Presentasjon av området Vestfold fylkeskommune er eier av 1220 km. veg. 517 km av disse vegene var tidligere klassifisert som øvrige riksveger, men ble fra 2010 overført til fylkeskommunen. E18 og tilførselsvegene fra E18 til henholdsvis Horten havn, Torp og Revet i Larvik eies av staten. Statens vegvesen har beregnet verdien av fylkesvegene dersom disse skulle bygges i dag til i størrelsesorden 50 milliarder kroner (grovt estimat). Statens vegvesen er i henhold til Vegloven vegadministrasjon for både de statlige og de fylkeskommunale vegene. Dette innebærer at Statens vegvesen har ansvar for å bygge ut, drifte, vedlikeholde og forvalte fylkesvegene i Vestfold, innenfor rammer fastsatt av fylkeskommunen som vegeier. Mens fylkeskommunene bevilger midler til investering, drift og vedlikehold av fylkesvegene, bærer staten utgiftene til det som gjerne betegnes sams vegadministrasjon. 6.2 Dagens situasjon Vestfold fylkeskommune overtok i km riksveg, som var preget av et betydelig vedlikeholdsetterslep. De siste årene har fylkeskommunene derfor prioritert vedlikehold av vegene. Ikke minst er det gjennomført et omfattende asfalteringsprogram. Nøkkeltall Veglengde km. Asfaltdekke 100 % Dekkefornyingstakt (2010) 12 % Antallet fylkesvegfergestrekninger 1 (Svelvik-Verket) Lengde veg som tilfredsstiller vegnormalens krav til bredde 20 % Beregnet vedlikeholdsetterslep (2012) 500 mill kr Etter planen skal det i løpet av 2012 legges ny asfalt på vel 160 km fylkesveger i Vestfold. I 2011 fikk 129 km ny asfalt, mens tallet i 2010 var 156 km. Det betyr at om lag 1/3 av fylkesvegene vil ha fått nytt dekke i løpet av de tre første årene med fylkeskommunen som vegeier. Også gjennom handlingsprogrammet er det gjort større og mindre utbedringer som har bidratt til å redusere vedlikeholdsetterslepet. I dag er vedlikeholdsetterslepet beregnet til 500 mill. kroner, mot 550 mill. kroner i 2009 og 520 mill. kroner i Årsaken til at noe av etterslepet er tatt igjen, skyldes først og fremst at det er lagt asfalt i et omfang de 3 siste årene noe i overkant av beregnet behov for ikke å øke etterslepet. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 51

66 I tillegg har investeringer gjennomført på eksisterende fylkesveger, rekkverksprogrammet og skiltfornyingsprogrammet bidratt til å ta igjen litt. Hovedårsaken er asfaltprogrammet og nivået på dette. Det understrekes at dette er estimater. Vestfold fylkeskommunes vegpolitikk er nedfelt i de årlige leveranseavtalene med Statens vegvesen (sist behandlet i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 7. desember 2011) og i Handlingsprogram for fylkesveger (vedtatt av fylkestinget 16. februar 2010). Dette handlingsprogrammet er basert på følgende overordnede mål for prioriteringene: 1. Økt fremkommelighet på vegnettet gjennom økt vedlikehold og redusert vedlikeholdsetterslep 2. Økt trafikksikkerhet i befolkningstette områder og langs ulykkesutsatte strekninger 3. Redusert utslipp av klimagasser fra mobile kilder i Vestfoldbyene Forslag til Handlingsprogram for fylkesveger ble sendt på høring av hovedutvalget 28. august 2012, med forslag til følgende kriteriesett: Målsettinger for transportsystemet A. Bedret fremkommelighet for alle trafikantgrupper Vestfold fylkeskommunes kriterier for prosjekter Økt fremføringshastighet for kollektivtrafikk Ivareta vegkapital Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres B. Fremme overgang til mer miljøvennlig transport Knutepunktutvikling Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der i kommunen der potensialet er størst for endret transportmiddelvalg C. Et mer trafikksikkert transportsystem Økt trafikksikkerhet for myke trafikanter i byer og tettsted Attraktive og trygge skoleveger Ulykkeutsatte strekninger og punkter Budsjett 2013 og økonomiplan Side 52

67 6.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Drift Driften av fylkesvegene er i dag satt ut i tre store driftskontrakter for områdene nord, øst og syd i fylket. Driftskontraktene Vestfold Nord og Vestfold Øst ble fornyet i løpet av 2011 og 2012 og gjelder fram til henholdsvis 2016 og 2017 Driftskontrakt Vestfold Syd skal fornyes i Fornyelsen av de to driftskontraktene i 2011 og 2012 medførte en årlig prisøkning på om lag 33 mill. kroner sammenlignet med Disse økte kostnadene ble delvis kompensert gjennom en rammestyrking på 8 mill. kroner i Den store prisøkningen på vegdriften går igjen over hele landet og skyldes først og fremst: 1 Prisøkning Generell prisøkning 28% (2005) til 2010 (kilde SSB) Lønningene omtrent det samme Sterk økning i riser fra underleverandører 2 Vesentlig økt arbeidsomfang- spesielt knyttet til Vinterprosesser (reservemateriell, mer barvei-strategi) Økt krav til grønt-prosesser Strenge krav til tunnelprosessen 3 Økte dokumentasjonskrav Mer ledelseressurser pga av dokumentasjonskrav Kvalitetssikringssystem ISO 9001, revisjon I Vestfold har trafikkveksten de 10 siste årene vært 25 %, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 pst. Det må også i tiden fremover forventes en betydelig trafikkvekst. Når antall biler på vegen øker, utløser dette nye og dyrere krav som er hjemlet i håndbøkene. Dette vil medføre at flere vegparseller bør driftes etter høyere standarder. Samtidig er det grunn til å tro at prisene på tidligere driftskontrakter i mange tilfeller lå kunstig lavt, og at de nye kontraktene vil samsvare mer med det reelle kostnadsbildet. Den dramatiske prisveksten på driftskontraktene de senere år vil derfor neppe fortsette. Fylkeskommunen skal godkjenne kontraktsstrategien før nye kontrakter skal ut på anbud. Det arbeides nå med å forberede kontraktsstrategien for Driftskontrakt Vestfold Syd. Sak om dette vil legges fram for politisk behandling før årsskiftet. Konklusjon Budsjett 2013 og økonomiplan Side 53

68 En utfordring fremover vil være å begrense prisøkningene på drift av fylkesvegene. Viktige bidrag her vil være å gjennomføre tiltak som kan begrense trafikkveksten, samt utforme rammer for driftskontraktene som sikrer effektiv utførelse og oppfølging og best mulig konkurranse om anbudene Vedlikehold Vegvedlikeholdet kan i hovedsak deles opp i asfaltering, bruvedlikehold og vegmerking. Det er av stor betydning at vegene vedlikeholdes. Manglende vedlikehold over tid vil føre til at vegverdien reduseres. Som følge av fylkeskommunens betydelige satsing på asfaltering og annet vedlikehold er vedlikeholdsetterslepet redusert med anslagsvis 50 mill. kroner på tre år, og Vestfolds fylkesveger i dag er blant landets best vedlikeholdte. Likevel er vedlikeholdsetterslepet fortsatt på om lag 500 mill. kroner. I tillegg vil trolig den forventede trafikkveksten bidra til å øke vedlikeholdskostnadene, blant annet fordi vegslitasjen og nedbrytningen av vegnettet blir større. Erfaringsmessig vil en trafikkvekst på 3 % øke drifts- og vedlikeholdskostnadene med ca 1 %. Konklusjon Opprettholdelse av dagens vegstandard vil være utfordrende sett i lys av trafikkvekst,prisøkning, og forventede økte krav for å forbedre trafikksikkerhet og framkommelighet Investeringer Handlingsprogram for fylkesveger skal endelig behandles i fylkestinget i desember Forslaget er i tråd med økonomiplanen, med en årlig ramme på 81,5 mill. kr i tillegg til mindreforbruk fra Dette innebærer bl.a. full utnyttelse av statens ordning med rentestøtte for veginvesteringer. Det totale investeringsbehovet på fylkesvegnettet er imidlertid langt større. Fylkestinget har blant annet derfor åpnet for en spleiselagsordning med kommunene, som vil gjøre det mulig å realisere flere vegprosjekter enn hva som ville vært mulig dersom fylkeskommunene skulle helfinansiere alle prosjekter. Ordningen åpner også for at kommunene kan realisere vegprosjekter som de prioriterer høyere enn hva fylkeskommunen gjør. Slike prosjekter er spilt inn fra kommunene, og forhandlinger om spleiselag pågår høsten Det totale behovet for investeringer i fylkesvegnettet er grovt anslått til 3,8 mrd. kroner. Dette omfatter flere store prosjekter som vanskelig kan finansieres innenfor fylkeskommunens budsjetter. Noen eksempler på slike prosjekter er: Budsjett 2013 og økonomiplan Side 54

69 Omkjøring Tjøllingvollen FV303 Hogsnesbakken, FV303 Kodalveien, FV305 Ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy FV308 Presterødbakken, FV311 Omkjøring Åsgårdstrand FV mill kr 200 mill kr 100 mill kr mill kr 115 mill kr 100 mill kr Skal slike prosjekter realiseres, må det i dagens situasjon skje innenfor ordninger basert på brukerfinansiering. I Tønsbergområdet er store brukerfinansierte investeringer allerede gjort, og for tiden utredes konsepter for en fase 2, der blant annet ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy står sentralt. Også Larvik kommune har bedt om at Statens vegvesen gjennomfører en konseptvalgutredning for fremtidige vegløsninger i og rundt byen. Investeringsprosjektene som prioriteres i handlingsprogrammene, er alltid beheftet med usikkerhet hva gjelder kostnader og fremdrift. Dette gjør at prosjektene når de skal realiseres, kan ende opp med en annen prislapp, eller de lar seg ikke gjennomføre som planlagt. Dette er uheldig i forhold til at bevilgede midler fortrinnsvis bør anvendes som forutsatt i budsjettet. I forbindelse med handlingsprogrammet for forventes disse problemene redusert, i og med at penger som frigjøres ved f.eks. varig innsparing eller ved at prosjekter endres betydelig (et eksempel her er Grindstukrysset) vil kunne overføres til andre prosjekter i henhold til en vedtatt marginalliste. Vestfold kommunerevisjon har i 2012 gjennomført en forvaltningsrevisjon av Sams (felles) vegadministrasjon med henblikk på myndighet, ansvar og roller mellom fylkeskommunen og staten. Rapporten peker på at styringsprosessene mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen i større grad bør håndtere risiko, i den hensikt å øke mulighetene for måloppnåelse innenfor de budsjettrammer som er stilt til disposisjon. Dette vil bli vektlagt i det arbeidet fylkesrådmannen har startet for å evaluere og videreutvikle styringssystemet knyttet til fylkesveger. Denne revisjonen vil bl.a. omfatte følgende etablerte styringsdokumenter: rammeavtalen, leveranseavtalen, handlingsprogrammet og fylkeskommunens budsjett. I statsbudsjettet for 2010 ble det etablert en rentestøtteordning for fylkesveginvesteringer. Vestfold fylkeskommune kan årlig få rentestøtte for en investeringsramme på inntil 69 mill kroner pr år i NTP-perioden Fylkeskommunen når ikke helt opp til grensen for rentestøtteordningen i Investeringsprognosen er på 56 mill kr. Hovedårsaken til dette er knyttet til utbedringene av Grindstukrysset på Nøtterøy, hvor det er valgt å gå for en helt annen løsning enn det opprinnelig var budsjettert for. I tillegg kommer utbedringene av Nansetgata i Larvik som er et prosjekt som er finansiert gjennom ordningen knyttet til tilskudd til trafikksikkerhet. I Handlingsprogrammet for fylkesveger er det utarbeidet en «marginalliste» som inneholder investeringsprosjekter som ikke er innenfor vedtatt budsjett. Hensikten med denne er å sikre en portefølje med prosjekter som kan gjennomføres dersom vedtatte prosjekter blir rimeligere enn budsjettert eller må utsettes i tid. I tillegg iverksettes en revisjon av Budsjett 2013 og økonomiplan Side 55

70 Tilskuddsordningen for Trafikksikkerhet. Denne revisjonen skal ivareta flere hensyn. Hvordan sikre at den virker etter hensikten med økt ramme fra 6 til 12 mill. kroner og hvordan redusere mindreforbruket knyttet til denne ordningen. Konklusjon Det vil være en viktig utfordring for fylkeskommunen, i samarbeid med Statens vegvesen, å finne bedre måter å håndtere risikoen i vedtatte investeringsprosjekter, slik at det blir bedre samsvar mellom de midlene som hvert år bevilges til fylkesveginvesteringer og de midlene som dette året faktisk brukes på veginvesteringer Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet er en betydelig utfordring også i Vestfold. Ulykkesstatistikken viser at det er møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med myke trafikanter som er de største utfordringene. Konklusjon Arbeidet med å bedre trafikksikkerheten på vegene har stort fokus både i forhold til drift, vedlikehold og investeringer. Fylkeskommunen deltar også i trafikksikkerhetsarbeidet rettet mot statlige og kommunal veger. 6.4 Budsjett fylkesveger Driftsbudsjett Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjettet for ansvarsområdet Fylkesveger. Fylkesveier 2011-kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Tall i 1000 kr R2011 B Fylkesveier Sum Fylkesveger For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene vises til fylkeskommunens internettsider ( Budsjett 2013 og økonomiplan Side 56

71 I forslag til budsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2012: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr FYLKESVEGER R2011 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan HR2014 Fylkesveger Prioriteringer nye Anlegg på kommunale vei Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Lønns- og prisstigning 3,3% (SVV) Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme drift Fylkesveger Midlene som er stilt til rådighet for trafikksikkerhetstiltak går delvis til tiltak på kommunale veger. Slike tilskudd til kommunene kan ikke føres som investeringer i fylkeskommunens regnskap. I forbindelse med utviklingen av Handlingsprogram for fylkesveger , sist behandlet i HSAM sak 61/12 og i FT sak 26/12 ble det åpnet for spleiselag på veg. I retningslinjene som ble vedtatt i sak 26/12 åpnes det for at det også kan spleises på prosjekter på kommunal veg. Et spleiselag på veg medfører at en av partene gir et tilskudd til den som eier vegen. For kommunale veger medfører dette at fylkeskommunen må føre tilskuddet i driftsregnskapet. For å unngå at dette skal ramme andre driftsoppgaver knyttet til fylkesvegene, foreslår fylkesrådmannen å øke driftsbudsjettet med 3 mill kroner i 2013, og med 5 mill kroner fra Investeringsbudsjettet er opprettholdt, og dette medfører en reell styrking av ressursene til fylkesvegene. Fylkesrådmannen vil forsøke å finne frem til en finansieringsmodell for disse tilskuddsprosjektene som er mindre belastende for driftsregnskapet. Rammen for dette utgår derfor i økonomiplanen fra 2015.Fylkesrådmannen kommer tilbake til dette i økonomiplan For fylkesvegbudsjettet medfører prosjekt Handlingsrom 2014 en rammereduksjon i 2013 på 0,85 mill. kroner i 2013 og ytterligere 1,3 mill. kroner i 2014, se tabellen over. Det gis 3,3 % kompensasjon for pris- og lønnsstigning fra 2012 til 2013 til Statens vegvesen. Merverdiavgiftsloven inneholder fritak ved omsetning av tjenester som gjelder offentlig vei og bane. Siden den opprinnelige begrunnelsen for fritakene ikke lenger gjør seg gjeldende, foreslår Regjeringen i statsbudsjettet at fritakene oppheves. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 57

72 Opphevingen av fritakene innebærer at det skal beregnes ordinær merverdiavgift ved omsetning av tjenester til offentlig vei og baneanlegg. Dette vil gi økte merverdiavgiftskostnader for fylkeskommuner ved bygging og drift av fylkesveier. De økte kostnadene ved bygging av vei foreslås kompensert gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det er foreslått at endringene trer i kraft fra 1. januar Fylkesrådmannen vil komme tilbake til saken Investeringsbudsjett I handlingsprogrammet for fylkesveger fordeler investeringene seg slik på områder: Programområde Prosentandel av rammen Gang- og sykkelvei tiltak 25 % Kollektivtiltak 10 % Trafikksikkerhetstiltak 30 % Mindre utbedringer 25 % Miljøtiltak 1 % Planlegging 10 % Store prosjekter 0 % 25 % av handlingsprogrammets ramme går til mindre utbedringer, og deler av disse investeringene vil også bidra positivt i forhold til vedlikeholdsetterslepet. Tiltak knyttet til gang- og sykkelveg, som tilgodeses med 25 % av rammen, vil ha betydning for sikkerhet og folkehelse. I tillegg vil det kunne påvirke reisemiddelfordelingen, og således redusere klimagassutslippet fra biltrafikken. Investeringstiltak for å tilrettelegge bedre for kollektivtrafikk omfatter ca 10 % av handlingsprogrammet. Gang- og sykkelvegtiltak og kollektivtiltak er begge programområder som kan bidra til redusert bilisme, og således ha en heldig miljøeffekt. Programområdet miljøtiltak er imidlertid begrenset til pålagte tiltak knyttet til forurensingsforskriften og vannrammedirektivet. Eksempler på slike tiltak er henholdsvis støyskjerming og kulvert for bekk. Forslag til handlingsprogram fylkesveg Vestfold ble sendt på høring etter vedtak i hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 28. august. Høringsfristen er satt til 26. oktober. Fylkestinget behandler saken i desember. I forslaget ligger 38 prioriterte prosjekter med marginalliste. Prosjektene ligger i prioritert rekkefølge under hvert programområde etter måloppnåelse i forhold til kriteriesettet. I statsbudsjettet for 2010 ble det etablert en rentestøtteordning for investeringer i fylkesveger. Vestfold fylkeskommune kan årlig få rentestøtte for en investeringsramme på inntil 69 mill. kroner. Dette innebærer at Vestfold fylkeskommune får støtte tilsvarende de årlige renteutgiftene på lån inntil 69 mill. kroner i NTP-perioden Økonomiplanen legger opp til at ordningen nyttes fullt ut. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 58

73 Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjettet for ansvarsområdet Fylkesveger. Overført * Ny Årsbud FYLKESVEGER Prosjekter med ny bevilgning: Diverse veginvestering inkl trafikksikkerhet Bompengefinansierte vegprosjekter SUM Regional utvikling * Overført ubenyttet budsjett fra 2012 Det er gjennomført en vurdering av hva som er realistisk å gjennomføre i planperioden med tanke på hvor lang tid en planprosess tar. I tillegg er det spesielt tatt hensyn til Nansetgata, som medfører en betydelig forskyvning av investeringene i perioden. Fordeling av investeringsrammen på enkeltprosjekter besluttes av hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø. Utkast til leveranseavtale mellom Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune for 2013 baseres på gjenstående prosjekter i handlingsprogram fylkesveg Vestfold De største prosjektene er nevnt under. Leveranseavtalen legges frem for Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 4. desember 2012 med forbehold om budsjettbehandlingen. Fylkestinget vedtok i sak 45/12 å settes av 5 mill kroner av mindreforbruket knyttet til fylkesveger til investering i en heis mellom jernbanestasjonen i Holmestrand og platået over byen. Fylkesrådmannen har ikke satt av ytterligere midler til dette prosjektet i budsjettet /økonomiplanen, men vil legge fram sak når en anbefalt løsning foreligger Kombinerte prosjekter Fylkesveg 104 Nansetgata i Larvik blir det største enkeltprosjektet i Hovedtyngden av aktiviteter på dette prosjektet vil likevel foregå i 2014, et år forsinket, på grunn av utfordringer i forbindelse med vann og avløp (V/A), reguleringsplan og grunnerverv. Prosjektet ser ut til å bli mer kostbart enn opprinnelig anslått. States vegvesen planlegger å gjennomføre mindre tiltak på fylkesveg 308 krysset Kirkevegen/Grindstuvegen på Nøtterøy. Gang- og sykkelvegtiltak På grunn av utfordringer med å omsette alle midlene fra tilskuddsordningen for trafikksikkerhetstiltak i 2012, blir denne posten tilsvarende større i Bygging av ny gang- og sykkelveg på fylkesveg 32 Haslestad-Kleppan i Hof planlegges gjennomført som et spleiselag. Kollektivtiltak Holdeplassopprustning langs fylkesveg 309 Smidsrødveien på Nøtterøy. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 59

74 Trafikksikkerhetstiltak Rundkjøring fylkesveg 300 Semslinna og fylkesveg 523 Auli i Tønsberg. Signalregulering av gangfelt på fylkesveg 305 Tempokrysset i Sandefjord. Trafikksikkerhetstiltak på fylkesveg 325 Kirkebakken i Horten. Bompengefinansierte prosjekter I forbindelse med bygging av ny E18 skal gamle E18 fra Gulli til Bommestad rustes opp slik at den fungerer godt som fylkesveg med betydelig mindre biltrafikk og mer gående og syklende. Dette arbeidet er også viktig for å redusere lekkasjen av trafikk fra ny E18. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 60

75 7 Videregående opplæring 7.1 Presentasjon av utdanningssektoren Utdanningssektoren omfatter 10 videregående skoler, skolen for sosiale og medisinske institusjoner (SMI-skolen), Kompetansesenteret for læringsutvikling (KLU), Karrièresenteret og Utdanningsavdelingen. Utdanningsavdelingen består av skoleseksjonen, fagopplæringsseksjonen og eksamenskontoret. Skiringssal folkehøyskole og Fagskolen i Vestfold har egne styrer og reguleres gjennom eget lovverk, og inngår ikke lenger som en del av budsjettet for videregående opplæring, men omtales under eget kapittelet. Store deler av aktiviteten knyttet til videregående opplæring er regulert gjennom lover og forskrifter. Det fører til at kostnader bindes opp i rettigheter for både elever og lærlinger. I det etterfølgende vil fylkesrådmannen gi noen eksempler på dette. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års videregående opplæring. Dersom læreplanene forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommene rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er foreslått i læreplanen. Retten tas ut innenfor en periode på 5 år, eller 6 år når opplæringen helt eller delvis foregår i lærebedrift. Elevene har rett til et omvalg i løpet av opplæringsperioden. Videre er det slik at søkerne har rett til inntak til et av tre alternative utdanningsprogram som de har søkt på. Retten må tas ut innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Elever med rett til spesialundervisning har rett til inntil 2 år ekstra opplæring dersom behovet tilsier det. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Ordningen gjelder fra og med det året søkerne fyller 25 år. Opplæringen for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte. Voksne som er tatt inn til videregående opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjelder selv om søkeren ikke hadde rett til videregående opplæring i første omgang. Det er ikke anledning til å opprette ventelister for voksne som ønsker opplæring. I Opplæringsloven 9a-1. Generelle krav står det at Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-2 om det fysiske miljøet heter det at «Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til en hver tid anbefaler.» Ved avvik må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende virkning for helsen, trivselen og læringen til elevene. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 61

76 I tillegg eksisterer det en anbefalt arealnorm knyttet til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 9. Denne arealnormen tilsier minimum m2 pr. elev i klasserommet. Folkehelseloven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. I forbindelse med regional planstrategi, som har vært på høring i kommunene, ønsker rådmannen en Regional plan for helhetlig opplæring som skal sikre bedre sammenheng og tilpasning av hele opplæringsløpet, fra barnehage til og med videregående opplæring, og et arbeidsliv som gir økt livskvalitet og verdiskapning. Det skal vies spesiell oppmerksomhet mot elevenes utfordringer ved overgang fra barnehage til grunnskole, og fra grunnskole til videregående skole. Alle overganger er viktige og er sårbare for den enkelte. Her må det finnes gode systemer for samarbeid om kvalitet, informasjon og innsats i overgangene. Dessuten skal planen rette oppmerksomheten mot kvaliteten på opplæringen på de ulike nivåene, tidlig innsats, samt tilstrekkelig tilpasset opplæring med universelle tiltak som virker positivt for alle barn og unge. Planen skal fremme utvikling av en felles og tydelig læringskultur som også deles av det regionale arbeidsmarked som elevene senere kan bli en del av. Opplæringsloven, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, Folkehelseloven og Regional plan for helhetlig opplæring er med på å gi rammene for hvordan videregående opplæring kan organiseres og drives. I Vestfold fylkeskommune har fylkestinget besluttet at videregående opplæring skal gis i 10 kombinerte videregående skoler samt SMI-skolen. Videre er det vedtatt fritt skolevalg for elevene, samt at 85 prosent av elevene i VG1 og 90 prosent av elevene i VG2 og VG3 skal få oppfylt førsteønske ved inntak. Lovpålagt pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten (OT) er organisert i en virksomhet som er kalt Kompetansesenteret for læringsutvikling (KLU). Fylkestinget har også besluttet at karriereveiledning skal være organisert i et karrieresenter i samarbeid med NAV. Fylkeskommunen ved fylkesrådmannen forvalter opplæringsloven og gir videregående opplæring som fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Opplæringen i skole omfatter videregående trinn 1, videregående trinn 2 og videregående trinn 3. Hvert trinn skal normalt ha en lengde på ett skoleår. Elevene er organisert i grupper innenfor retningslinjene fra blant annet opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern. I tillegg setter også størrelsen på klasserommet begrensninger i forhold til hvor store gruppene kan være. I dagens situasjon har de fleste grupper maksimalt elevtall, noe som betyr at en økning i elevtallet vil medføre opprettelse av nye grupper og økt behov for lærere. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 62

77 Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedriften, og strekker seg derfor over to år. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den fastsette opplæringsordningen. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringen foregå i skole. Nøkkeltall Antall elever 8771 Antall lærlinger/lærekandidater 1666 Bruttokostnad pr elev for Vestfold kr Bruttokostnad pr elev Østlandsfylkene kr Elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring etter 5år ,8 % Antall elever som slutter i løpet av skoleåret ,2 % * nøkkeltallene er med unntak av lærlinger/lærekandidater, hentet fra nasjonal statistikk. 7.2 Dagens situasjon Resultater Antallet elever og lærlinger i Vestfold som gjennomfører og består videregående opplæring med vitnemål eller fag-/svennebrev etter fem år er 67,8 %, og ligger under landsgjennomsnittet på 70 prosent. Vestfold fylkeskommune har hatt fremgang på dette området de siste årene, men tallene for 2011 viser en tilbakegang. Det har imidlertid vært en klar nedgang i antallet elever som slutter i løpet av skoleåret. Denne positive utviklingen kan tilskrives Ny GIV arbeidet. Ny GIV er et nasjonalt prosjekt med målsetting å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet startet i 2011 og er delt inn i Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet (se nærmere omtale under avsnittet om Spesielle temaer). Utdanningssektorens viktigste målsetning i inneværende planperiode er fortsatt å arbeide for at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Økonomisk situasjon Sektor for utdanning har en vedtatt budsjettramme på millioner kroner i I de videregående skolene ble det foretatt betydelige grep ved å nedbemanne fra høsten 2011, for å tilpasse aktivitetsnivået til budsjettreduksjonene i forbindelse med Handlingsrom Hoveddelen av tiltakene videreføres i økonomiplanperioden. Elevtallet ved de fylkeskommunale videregående skolene øker noe høsten 2012 i forhold til forrige skoleår. Nedbemanningen har vært mulig ved å redusere elevenes valg og ved ikke å sette i gang grupper med lavt elevtall. For å redusere innsparingsbyrden for de videregående skolene ble det fortatt endringer i tilbudsstruktur fra høsten 2012, samt redusert innkjøp av felles programvare. Fra høsten 2012 Budsjett 2013 og økonomiplan Side 63

78 konverteres elever i naturbruk til utdanningsprogram for studiespesialisering. Det blir en innfasing over 3 år, og ved inntaket høsten 2014 vil endringen gjelde for alle trinn. Besparelsen ved full innfasing er beregnet til rundt 3 millioner kroner. I Vestfold velger 29 % av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer påbygging til studiekompetanse etter vg2 framfor å fortsette et yrkesfaglig løp. I nabofylket Telemark er andelen 16 %, mens landsgjennomsnittet er 21 %. Andelen som fullfører og består påbygging (ca 53%) er også lav i Vestfold, som ellers i landet.. Det er derfor vedtatt å redusere antall plasser innenfor påbygg og på den måten bidra til å øke andelen som fullfører og består, fordi alternativene, f.eks. opplæring i bedrift, fører til høyre gjennomføring For skoleåret 2012/2013 ble antall plasser på påbygg til generell studiekompetanse redusert med ca 100. For skoleåret 2013/2014 legges det opp til en ytterligere reduksjon med 100 plasser. De økonomiske konsekvensene av tiltaket er det foreløpig tidlig å si noe om. Rådmannen arbeider for å få flere av de som ønsker påbygg, ut i lære. Dette vil føre med seg høyere kostnader til lærlinger. Men det kan samtidig være med å redusere antall omvalg, og redusere antall år disse elevene bruker på opplæringsløpet. Nettokostnaden er derfor vanskelig å anslå. KOSTRA-statistikken viser at Vestfold fylkeskommune i 2011 er det mest kostnadseffektive fylket i landet. Tabellen viser at Vestfold ligger langt lavere i kostnad pr elev enn de Østlandsfylkene det er naturlig å sammenligne Vestfold med. Kostnadene har ligget lavere siden 2006, men i 2011 er kostnadene spesielt lave sammenlignet med Østfold og de andre Østlandsfylkene. Dette har sammenheng med nedbemanningen som ble gjennomført i Tabell 1. Kostnad per elev i KOSTRA År Vestfold Østfold Gj.snitt Kostra gr3* Østlandssamarbeidet** *) Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner *) Tall for er ikke tilgjengelig **)Østlandssamarbeidet består av Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Vestfold Budsjett 2013 og økonomiplan Side 64

79 7.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Hovedutfordringer Fullført og bestått Den største utfordringen som har sterkest fokus innenfor sektoren, er å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det viser seg at de som faller utenfor videregående opplæring, også er de som havner i hjelpesystemer. Ny GIV er et tre-årig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet. Hovedmålet i Ny GIV er å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring til ønsket tid. I Ny GIV er ønsket tid satt til normert tid pluss to år. Begrunnelsen for dette er ungdomsretten, og at den må tas ut i løpet av fem år. Videre har Ny GIV satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullfører og består til 75 prosent for 2010-kullet. Måltallene for fullført og bestått for Vestfold er tilpasset det nasjonale måltallet. For Vestfold innebærer dette en gradvis økning av andelen som fullfører og består frem mot 2015 (tallene for 2015 publiseres i 2016). Landsgjennomsnittet for 2005-kullet var omkring 70 prosent med fullført og bestått (siste publiserte SSB-tall). Vestfold ligger under landsgjennomsnittet. 67,8 % av elevene som begynte opplæringen i Vestfold fem år tidligere, hadde fullført og bestått i Dette er under målsettingen på 71 %. Disse elevene begynte imidlertid i videregående opplæringen i 2006, og har således ikke vært omfattet av Ny Giv satsningen. Analyser har vist at overgangen fra Vg2 er svært kritisk når det gjelder yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Over 20 prosent av elevene faller fra etter å ha gått VG2 i et yrkesfaglig utdanningsprogram. Dessuten er det mange yrkesfagelever som velger påbygg til generell studiekompetanse, men erfaring viser at rundt 50 prosent av disse elevene stryker. Ungdom som går direkte til lærebedrift etter Vg2, har derimot svært god sannsynlighet for å fullføre og bestå. Vestfold fylkeskommune arbeider derfor aktivt med å få flere ungdom ut i lære. Som et ledd i å få flere til å fullføre og bestå teorikravet til fagbrevet, ble det i januar 2011 gjort endringer på strukturen for Lærlingskolen, slik at lærlingene da fikk status og rettigheter som elever, når de går på skole. Videre ble prosjekt Flere læreplasser igangsatt for å rekruttere flere læreplasser i fagområdene der det var spesielt vanskelig å rekruttere plasser. Prosjektet har resultert i nye lærebedrifter og læreplasser. Omkring halvparten av elevene ved påbygg til generell studiekompetanse stryker årlig. For skoleåret 2012/13 er tilbudet redusert med 100 elevplasser. Etter planen skal tilbudet reduseres med ytterligere 100 elevplasser skoleåret 2013/14. Dermed vil mange ungdommer med dårlige forutsetninger for å fullføre og bestå påbygg til generell studiekompetanse, i mindre grad få dette tilbudet. Forhåpentligvis vil mange av disse ungdommene velge å gå ut i lære, hvor sannsynligheten for å fullføre og bestå er langt bedre. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 65

80 Ved inntaket til videregående opplæring i 2012 stod ca 100 elever uten tilbud på påbygg til studiekompetanse grunnet stryk i ett eller flere fag og /eller lave inntakspoeng. 50 av disse takket ja til et kvalifiseringstilbud på 6 måneder for å forbedre karakterer og jobbe mot en læreplass. Tilbudet gis ved Thor Heyerdahl, Sandefjord og Horten videregående skole. Konklusjon Den største utfordringen sektoren står overfor er å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennom tilgjengelige data og analyser, er de kritiske fasene hvor elevene/lærlingene faller ut av opplæringsløpet kartlagt. Også fag som elevene har problemer med å bestå, er kartlagt. Det er satt i verk flere prosjekter for å få flere elever til å fullføre og bestå og for å skaffe flere lærlingplasser. Elevtallsvekst Elevtallet høsten 2012 ligger omkring 70 elever høyere enn ved tilsvarende periode i fjor. Med utgangspunkt i befolkningsveksten kan det forventes en ytterligere elevtallsvekst på over 100 elever frem mot Prosjektet NY GIV, som har som målsetting å få flere elever til å fullføre og bestå, vil sannsynligvis føre til et redusert frafall i videregående opplæring de kommende årene. I tillegg vil konjunktursvingninger, og påfølgende endringer i arbeidsmarkedet, gjøre det vanskeligere å forutsi elevtallsveksten. Videre har etableringen av Wang toppidrett gitt ytterligere utfordringer i forhold til å beregne elevtallet fremover. Se for øvrig eget avsnitt og tabell under kapittelet spesielle temaer. Konklusjon De siste elevtallsframskrivningene legger til grunn at elevtallet øker noe de kommende årene. De videregående skolene har svært begrensede muligheter til å håndtere en elevtallsvekst innenfor dagens bemanning. Videregående sektor er årlig kun styrket med 2 mill kroner og det er utfordrende å håndtere forventet elevtallsvekst som følger av prognosene. Vestfold fylkeskommune har lave kostnader pr elev og fylkesrådmannen vil derfor igangsette et prosjekt for å øke både kunnskap og forståelse av hvilke kostnadsdrivere som ytterligere kan forbedres og hvor store rammeendringer som en eventuell elevtallsvekst utover dagens elevtall/prognoser vil medføre. Lærlinger Foreløpige beregninger viser en svak nedgang på løpende kontrakter ved utgangen av 2012 i forhold til samme tidspunkt i fjor, anslagsvis en nedgang på 1-2 prosent. Konklusjon Det arbeides for å få flere læreplasser og for å få flere ungdom ut i lære, blant annet gjennom Kvalifiseringskurs. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 66

81 Ressurskrevende elever Vestfold fylkeskommune har hatt en stor økning i antall ressurskrevende elever gjennom de siste årene, en trend som også har vært gjeldende for resten av landet. Tall fra KOSTRA på kommunenivå viser en jevn vekst i andelen elever som mottar spesialundervisning i grunnskolene i Vestfold. Dette tilsier at også de videregående skolene kan forvente en fortsatt vekst i denne elevgruppen de nærmeste årene. Veksten de siste årene har vært størst i den gruppen som har det største behovet for oppfølging. Det er betydelige økonomiske og pedagogiske utfordringer knyttet til disse elevene ettersom denne elevgruppen har sterke lovmessige rettigheter. I tillegg har denne gruppen, under gitte forutsetninger, en utvidet rett til opplæring inntil 5 år. Minoritetsspråklige elever fikk i 2008 utvidede rettigheter i opplæringsloven. Dette blir håndtert med midler knyttet til særskilt norskopplæring og tilbud om tospråklig fagopplæring. Tilbudet om tospråklig fagopplæring gis i all hovedsak til elever fra de store språkgruppene, samtidig som retten er uavhengig av størrelsen på språkgruppen. Det er en utfordring å nå alle elever med behov, samtidig som det er kostnadskrevende å oppfylle rettighetene til en enkeltelev når det kun er den ene eleven som snakker språket. Se nærmere omtale under spesielle tema. Konklusjon Veksten i ressurskrevende elever de siste årene har vært betydelig større en den generelle elevtallsveksten. Det forventes at andelen ressurskrevende elever vil fortsette å øke de nærmeste årene. Det er betydelige økonomiske og pedagogiske utfordringer knyttet til denne elevgruppen. Fylkesrådmannen har derfor lagt inn ytterligere 2 millioner i budsjettet for 2013 for å håndtere denne veksten, i tillegg til veksten i antall voksne elever. I økonomiplanperioden økes beløpet videre med 2 mill kroner i 2014 og Voksenopplæring I vedtatt økonomiplan ble budsjettrammen for hele økonomiplanperioden styrket med kr 7 mill delvis på bakgrunn av økt behov for ressurser til ressurskrevende elever, jfr ovenstående, og på bakgrunn av at det hadde vært og ble forventet en betydelig økning i antallet voksne som søker videregående opplæring. Aktivitetsveksten har vært som forventet.. Rammestyrkingen opprettholdes derfor i forslaget til økonomiplan. Det er ikke anledning til å operere med ventelister for voksne søkere med rett. Fylkestinget vedtok i desember 2008 Strategiplan for voksenopplæring i Vestfold fylkeskommune Her står det blant annet: Vestfold fylkeskommune inntar en aktiv oppsøkende rolle gjennom bedrifter og organisasjoner for å motivere og tilrettelegge for opplæring av voksne med lav kompetanse. Konklusjon Budsjett 2013 og økonomiplan Side 67

82 Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Veksten i denne elevgruppen har påført fylkeskommunen en betydelig kostnadsvekst de senere årene og budsjettet videreføres i forlaget til økonomiplan.. Oppsummering, utfordringer og prioriteringer Den største utfordringen som har sterkest fokus innenfor sektoren er å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det finnes statistikk som peker på hvor i det videregående opplæringsløpet de største utfordringene ligger, og det er satt i gang målrettede tiltak for å få flere til å fullføre og bestå, gjennom prosjektet Ny GIV. En viktig faktor for å nå målet om forbedring av fullført og bestått, er å se det helhetlige opplæringsløpet jf arbeidet med Regional plan for helhetlig opplæring. Planen skal sikre bedre sammenheng og tilpasning av hele opplæringsløpet, fra barnehage til og med videregående skole. Den regionale planen vil blant annet fokusere på tidlig innsats. Et mål er at kommunale ressurser i større grad brukes i barnehage og tidlig grunnskole. Elevtallet høsten 2012 øker noe i forhold til inntaket i Det forventes et tilnærmet stabilt antall lærlinger i forhold til Samtidig ser veksten i antallet ressurskrevende elever ut til å vedvare. Prioriterte oppgaver Arbeidet for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat Arbeide for å hindre frafall fortsetter med full styrke. Håndtere elevtallsvekst og veksten i antallet ressurskrevende elever innenfor økonomisk ramme Forbedre karakternivået. 7.4 Budsjett utdanningssektoren Driftsbudsjett Videregående opplæring 2011-kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Tall i 1000 kr R2011 B De videregående skolene Fellesutgifter vgs Andre virksomheter Voksenopplæring Tilskuddsforvaltning Ressurssenter Utdanning stab Innsparingskrav 0,5% fra Sum Videregående opplæring Budsjett 2013 og økonomiplan Side 68

83 Tabellen viser de ulike budsjettområdene for sektoren. Innsparingskravene i forhold handlingsrom 2014 er fordelt på budsjettområdene i henhold til eksisterende innsparingsplan. For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider Nærmere om endringer i sektorbudsjettet I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenlignet med vedtatt budsjett for 2012: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr VIDEREGÅENDE OPPLÆRING R2011 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Omorganisering IKT - overførte lønnsmidler Omorganisering IKT - overførte driftsmidler Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Færder vgs - effektivisering ny skole Sandefjord vgs - rammetrekk investering HR Tiltak i skolenes regi HR Påbygging etter fagbrev HR Tiltak ved diverse virksomheter HR Utdanningsavdelingen Kostnader fraflyttede bygg- ikke solgt Økt kostnad - ressurskr. elever, voksenoppl Innsparingskrav 0,5% fra Prioriteringer - nye Kompensasjon for ny arbeidstidsavtale Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Endring premie KLP Endring premie SPK Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Videregående opplæring Omorganisering IKT lønn og drift Omorganiseringen av fylkeskommunes IKT-funksjon innebærer at IKT enheten overtar personalansvaret for IKT ansatte på skolene og ansvar for drift av infrastrukturen. De ansatte skal fortsatt være lokalisert på skolene. Omorganiseringen medfører en overføring av budsjettmidler fra Videregående opplæring til Fellesformål, fordelt med 19,8 mill kroner i lønnsmidler (40,6 årsverk) og 3,5 mill kroner i Budsjett 2013 og økonomiplan Side 69

84 driftsmidler. Dette er foreløpige tall. I budsjettvedtaket foreslås at fylkesrådmannen gis fullmakt til å justere de overførte beløp når endelige tall foreligger. Færder vgs. - effektivisering ny skole Færder vgs. får et rammetrekk på 1,6 millioner kroner fra 2014, økende til 3,2 millioner kroner i 2015 som følge av forventede effektiviseringsgevinster ved nytt bygg. Sandefjord vgs. - rammetrekk investering erstatningsbygg Sandefjord vgs. rammetrekk erstatningsbygg. For å erstatte leide brakkerigger og leide lokaler på Framnes settes det opp et erstatningsbygg. Sektoren får et årlig rammetrekk på ca 3 mill kr fra og med 2014 for å dekke rente- og avdragskostnader knyttet til erstatningsbygget. Prosjekt Handlingsrom 2014 Prosjekt Handlingsrom 2014 gir Videregående opplæring en rammereduksjon i forhold til 2010 på 35,8 millioner kroner i 2013, 42 millioner kroner i 2014 og 47,7 millioner kroner i 2015 og Tiltakene er nærmere konkretisert i eget omtale av handlingsrom Mye av innsparingstiltakene som er foretatt høsten 2011 vil ha betydelige effekter også for budsjett 2013 og økonomiplan Utdanningssektoren er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5% av sektorrammen fom 2015, dvs en reduksjon på 5,7 mill. Kostnader fraflyttede bygg Driftskostnader knyttet til bygninger (Grefrud, Slottsfjellskolen) som tidligere ble benyttet til undervisning, men som nå står tomme, ble i 2012 anslått til 1,5 millioner kroner i 2012, og sektorens budsjett ble styrket med tilsvarende beløp. I 2013 skal bygningene selges. Sektoren forventes derfor å dekke kostnadene innenfor rammen. Økt kostnad ressurskrevende elever og voksenopplæringselever Sektoren er styrket med 2 millioner i 2013, 2 millioner i 2014 og 2 millioner i Dette skal dekke økte kostnader vedrørende ressurskrevende elever og elever i voksenopplæringen. Kompensasjon for ny arbeidstidsavtale Fra høsten 2012 ble det gjort endringer i arbeidstidsavtalen for lærere etter sentrale forhandlinger. Den såkalte byrdefullhetsressursen økes med 30 minutter pr elev. Den nye arbeidstidsavtalen genererer et behov for nye årsverk, og budsjettet styrkes derfor med 4,4 millioner kroner. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 70

85 7.4.2 Investeringsbudsjett VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Overført * Ny Årsbud Prosjekter med ny bevilgning: Færder vgs, ekskl prisreserve Færder vgs - prisstigningsreserve Færder vgs - prisstigningsreserve Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter Horten vgs, Horten vgs - rehabilitering Melsom vgs - HMS Melsom vgs - fjøs Investeringer - diverse skoleprosjekter Sum prosjekter med ny bevilgning Rebudsjettert fra 2012: Thor Heyerdahl vgs, ekskl prisreserve FT 57/11 Larvik Arena - ombygging Nøtterøy vgs - HMS Sandefjord vgs - erstatningsbygg Sum prosjekter rebudsjettert SUM Utdanning Færder videregående skole Nye Færder videregående er under oppføring og er detaljplanlagt i et samarbeid mellom skolen, arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggherre. Fremdrift og økonomi er iht planene og skolen skal stå ferdig til skolestart Prosjektet har i budsjett og økonomiplan en total investeringsramme på 636 mill kroner (kostnadstall pr juli 2012) Prisstigningsreserve Færder 2012 Gjenstående prisstigningsreserve for 2012 vil bli disponert i forbindelse med årsoppgjøret for 2012 dersom det er nødvendig Prisstigningsreserve Færder 2013 For investeringsprosjekter av kort varighet vil det være naturlig at investeringsrammen inneholder en predefinert avsetning til prisstigning. I investeringsprosjekter av lengre varighet, som prosjektet Færder vgs., er det nødvendig å ha et system for kompensasjon for prisstigning, tilsvarende som for utbyggingen av Thor Heyerdahl vgs. En modell for kompensasjon for prisstigning er derfor etablert, og det må avsettes midler i budsjettet for å dekke dette. I budsjettet legger det til grunn en prisstigning i 2013 på 3% Budsjett 2013 og økonomiplan Side 71

86 Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter Er en sikkerhetsavsetning som i utgangspunktet ikke skal benyttes, men være en reserve for bestiller, i dette tilfellet av fylkestinget, ved eventuelle overskridelser eller uforutsette forhold. Innarbeidet i økonomiplanen er det nå avsatt 45 millioner kroner i sikkerhetsavsetning, med belastning i Horten vgs. Horten er innarbeidet med foreløpig prosjektramme på 600 mill kroner. Byggestart er satt til Horten vgs. er innarbeidet med en foreløpig oppdatert prosjektramme på 600 mill kroner. Det er ikke foretatt endringer av de opprinnelige planene om en ombygging av ca 9500 kvm og nybygg på ca kvm. 1 I økonomiplanen er det avsatt 5 mill kr i 2015 til prosjektering og valg av alternativer og en byggestart i Prosjektrammen er et foreløpig og grovt anslag basert på erfaringer fra prosjektene med ny Thor Heyerdahl vgs og ny Færder vgs. Horten rehabilitering Det er bevilget 5 mill kroner til rehabilitering av Horten vgs. i 2012, og i økonomiplan planlegges det med en ytterligere bevilgning på 5 mill kroner for 2013, jf. FT 89/11. Arbeidene i 2012 vil ferdigstilles innenfor vedtatt ramme i Behovet for bevillingen for 2013 på 5 mill kroner bør vurderes etter gjennomgang av den byggetekniske standarden ved skolene høsten Melsom HMS Prosjektet omfatter utbygging og/eller oppgradering av internat, gymsal, administrasjonsbygg og kantine/fellesrom. Arbeidene igangsettes våren 2013, med ferdigstillelse i løpet av I økonomiplan planlegges det med en bevilgning på 15 mill kroner for 2013, jf. FT 89/11. Melsom vgs. fjøs Låneopptak m/renter og avdrag skal dekkes av forpakter. Fylkeskommunen er byggherre. Byggingen har startet, og prosjektet forventes ferdigstilt i Prosjektet har en total kostnadsramme på 15 mill kroner, hvorav omkring 11 mill kroner påløper i Investeringer - diverse skoleprosjekter Det vil bli utarbeidet liste med aktuelle prosjekter for 2013 som skal til behandling i Hovedutvalget for utdanning i løpet av høsten På bakgrunn av det omfattende investeringsprogrammet for skoler, legger fylkesrådmannen til grunn at det er tilstrekkelig å videreføre den årlige investeringsrammen på kr 7,5 millioner kroner i perioden Ordningen med at Hovedutvalget for utdanning godkjenner denne investeringspotten er effektiv og fungerer etter formålet. 1 Tallene er hentet fra økonomiplan Budsjett 2013 og økonomiplan Side 72

87 Thor Heyerdahl avslutning Thor Heyerdahl videregående skole er nå inne i garantiperioden som utløper i Det ble avsatt rundt 4,1 mill. kr til å følge opp prosjektet i perioden Arbeidet pågår med å følge opp forbedringer, garantiarbeider og reklamasjoner. Omkring 2 millioner kroner i ubrukte budsjettmidler planlegges overført fra 2012 til Larvik Arena tilleggsarbeider Samarbeidsprosjekt med Larvik kommune ble vedtatt av fylkestinget i juni Det har blitt noen forsinkelser blant annet på grunn av brannutredning som følge av ombygging og endringer underveis. Endelig ferdigstillelse er planlagt innen utgangen av 2012, men mulige forsinkelser kan medføre ferdigstillelse i løpet av våren Så langt i prosjektet er et nytt billettutsalg og fire utvidede serveringshjørner ferdigstilt og tatt i bruk. Nøtterøy vgs. HMS Prosjektet gjelder utbedring av ventilasjon, samt omlegging fra elektrisk strålevarme til vannbåren varme med mulighet for tilknytning av fremtidig fjernvarme. Det ble bevilget 20 mill kroner til prosjektet i 2012, jf. FT 89/11. Ved behandlingen av 1.tertial 2012 vedtok imidlertid fylkestinget å nedjustere årsbudsjettet inneværende år med 11 mill kroner. Forventet forbruk i 2012 er omkring 8 mill. Antatt ferdigstillelse vår-sommer Sandefjord vgs. erstatningsbygg: Dette er et nybygg som skal erstatte tre leide brakkerigger samt leide lokaler på Framnes. Prosjektet har en samlet ramme på 60 mill kroner. Forprosjekt ble lagt frem for behandling i Fylkestinget i september Fylkestinget vedtok en bevilgning på 20 mill kroner i 2011, og det ble bevilget ytterligere 40 mill til prosjektet i 2012, jf. FT 89/11. Ved behandlingen av 1.tertial 2012 vedtok imidlertid fylkestinget å nedjustere årsbudsjettet inneværende år med 45 mill kroner. Byggingen har startet og det forventes ferdigstillelse i Det anslås at det vil påløpe 8-10 mill i kostnader i Budsjett 2013 og økonomiplan Side 73

88 7.5 Resultatmål Nr Utfordringer Resultatmål Fullføre og bestå Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst være 71 % 72% 73% 74% 75% 2.2 Sluttet vgs Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn 4,5% 4,1% 4,0% 4,0% 3,9% 2.3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater* Andelen som avbryter opplæring i bedrift skal være mindre enn 8% 7,5% 7,0% 6,5% 6,5% 2.4 Elevmedvirkning Mobbing, elever Andel elever som opplever at de i mange eller alle fag får medvirke skal minst være Andelen elever som oppfatter å være mobbet skal være mindre enn Andelen elever som oppfatter å være mobbet av lærer skal være mindre enn 25% 30% 40% 50% 50% 11% 10% 10% 9% 9% 9% 8% 7% 7% 7% Andelen elever som selv har mobbet medelever skal være mindre enn Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 13% 0,1 12% 0,1 11% 0,1 10% 0,1 10% 0, Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,71 3,22 3,72 3,24 3,73 3,25 3,74 3,26 3,74 3, Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,22 3,23 3,24 3,25 3,25 Resultatmålene er tilpasset de nasjonale indikatorene og målsettingene som fremkommer av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV (Kunnskapsdepartementet). En av de viktigste indikatorene som fremkommer av Gjennomføringsbarometeret, er andelen elever og lærlinger som fullfører og består etter 5 år. Videre har Ny GIV satt et nasjonalt mål om å øke andelen som fullfører og består til 75 prosent for 2010-kullet. I tråd med denne nasjonale målsettingen vil resultatmålene for Vestfold fylkeskommune øke med ett prosentpoeng årlig frem mot I den nasjonale statistikken, som hentes fra skoleporten og publiseres i Gjennomføringsbarometeret, gjelder resultatene foregående skoleår. Dette gir utfordringer i forhold til utformingen og presentasjon av måltallene.. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 74

89 Indikatoren måler andelen elever som slutter i løpet av skoleåret. Målsettingene for planperioden er satt i henhold til den nasjonale statistikken. Utdanningsdirektoratet arbeider med nye indikatorer for lærlinger. Når disse er klare, vil Vestfold tilpasse seg de nasjonale definisjonene. Det er en utfordring å få til enhetlig registrering og datauttak for noen av resultatmålene. Det jobbes kontinuerlig med å få til god kvalitet på data og gjøre tallene sammenlignbare fra år til år, slik at vi kan se utvikling i resultatmålene over tid. Det understrekes at det i utgangspunktet må være nulltoleranse når det gjelder mobbing i skolen. Det vil derfor være et sterkt fokus på dette. På virksomheter der elevene opplever mobbing, vil det bli satt inn tiltak direkte. Elevundersøkelsen, som går ned på gruppe- og klassenivå, vil gi god kunnskap for å sette inn tiltak. Informasjon om og målinger rundt mobbing vil også bli presenteres ved gjennomgang av elevundersøkelsen i Hovedutvalg for utdanning. 7.6 Spesielle temaer For å nå hovedmålsettingene om at flere elever skal gjennomføre og bestå med bedre karakterer og økt elevdemokrati, er det en rekke faktorer som må ligge til grunn. Utfordringer som er særlig aktuelle i økonomiplanperioden for å nå resultatmålene, er nærmere omtalt under. En viktig forutsetning for å oppnå resultatmålene er forutsigbarhet. Fylkesrådmannen vil så langt det lar seg gjøre, skaffe til veie god informasjon om fremtidige ungdomskull for å tilpasse økonomien. Både totalt antall elever og antall spesielt ressurskrevende elever har betydning i denne sammenheng Elevtallsutvikling Det er en del utfordringer knyttet til å gjøre treffsikre anslag for elevtallet fra ett år til et annet. Det er variasjon fra år til år i hvordan elevene velger, avhengig av bl.a konjunktursvingninger. Ungdom som ikke velger videregående opplæring første år, kan antas å søke skole et av de påfølgende årene. Det er derfor viktig å se på utvikling i elevmassen i et lengre perspektiv. Antallet elever i private og statlige videregående skoler i Vestfold har vært svært stabilt fra 2008 til Høsten 2012 er det en stor økning i antall elever ved private og statlige skoler. Etableringen av Wang toppidrett i Tønsberg har gitt de fylkeskommunale videregående skolene økt konkurranse. Det er 141 elever fra Vestfold som benytter seg av tilbudet ved Wang skoleåret 2012/2013, og det totale antallet elever fra Vestfold i private skoler i Vestfold er 429 elever. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 75

90 SSBs befolkningsframskriving (MMMM) 2 ble i 2010 oppdatert for årene Tabellen under viser framskrivinger frem til 2016, med tilhørende anslag for elever det enkelte år. Elevtallsframskrivningene i tabellen nedenfor forutsetter at andelen ungdom i primærsøkergruppen (16-19 år) som velger videregående opplæring, er stabilt (gjennomsnitt av de fire siste årene). Årstall åringer (SSB) Anslag elever Faktisk elevtall Det går 8771 elever i de videregående skolene i Vestfold høsten Årets elevinntak innebærer en svak økning i elevtall i forhold til i fjor. Telledato var 1.10 fra og med Fagopplæring Fylkesrådmannen jobber kontinuerlig med å øke antall læreplasser i samarbeid med opplæringskontorer og bransjen. Prosjekt Flere læreplasser ble igangsatt som et forsøk på å rekruttere flere læreplasser i fagområdene der det var spesielt vanskelig å rekruttere plasser. Tre fagområder ble valgt ut; Elektriker, Helsefag og Bilfag. Prosjektet har resultert i noen nye lærebedrifter, og bidratt til rekruttering av bedrifter som i noen år ikke har tatt inn lærlinger. Prosjektet har blant annet tydeliggjort at det er viktig med et tett samarbeid mellom opplæringskontorene og fagopplæring. Prosjektet videreføres i Fokus i arbeidet som er satt i gang er fortsatt læreplanforståelse og vurdering, samarbeid og felles mål for alle aktører. Det vil bli arrangert nye samlinger for bedrifter, prøvenemnder og lærere, og det vil fortsatt bli arbeidet for å få felles kriterier for kvalitet knyttet til dokumentasjon og vurdering fra Vg1 til fagbrev Ressurskrevende elever Fylkeskommunen har opplevd en markant vekst i antallet ressurskrevende elever i perioden 2006 til Dette er elever med sterke lovmessige rettigheter, og fylkeskommunen er forpliktet til å gi disse elevene et tilfredsstillende tilbud. Fra 2006 har det vært en omfordeling av ressurser fra ordinære elever til ressurskrevende elever. Tall fra KOSTRA på kommunenivå viser en jevn vekst i andelen elever som mottar spesialundervisning i grunnskolene i Vestfold. Dette tilsier at også de videregående skolene kan forvente en fortsatt vekst i denne elevgruppen de nærmeste årene. 2 SSB publiserte sommeren 2012 en ny framskriving av folketallet i Norge fram mot år 2100, med framskriving for fylker og kommuner til Hovedalternativet MMMM er basert på moderat utvikling i fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 76

91 Det er dessuten en utfordring i forkant av innsøking å anslå hvor mange ressurskrevende elever som kommer og særlig omfanget av behovene. Dette krever mye arbeid fra de videregående skolene og PPT. Den fylkeskommunale PP-tjenesten samarbeider tett i nettverk med de kommunale PP-tjenestene for å få god forutsigbarhet i forhold til de ressurskrevende elevene som søkes inn til videregående skole. Avgiverskolene og de videregående skolene har en aktiv rolle i dette arbeidet.. Når det gjelder veksten i kostnader og antallet ressurskrevende elever, er det viktig å understreke at dette er en sammensatt gruppe der følgende komponenter inngår: 1. Elever tatt inn til arbeidslivs- og hverdagslivstrening 2. Kostnader til PPT 3. Ekstra ressurskrevende elever som det kjøpes tilbud til utenfor skole 4. Elever tatt inn i ordinære klasser som mottar ekstra tilrettelegging/spesialundervisning 5. Minoritetsspråklige elever i egne grupper Minoritetsspråklige elever fikk i 2008 utvidede rettigheter i opplæringsloven. Dette er håndtert med midler knyttet til særskilt norskopplæring og tilbud om tospråklig fagopplæring. Spriket er stort når det gjelder hvor mye grunnskoleopplæring disse ulike elevgruppene har fått i sitt hjemland før de kommer til Norge. Det har gjennom flere år vært et samarbeid mellom Larvik kommune og Thor Heyerdahl videregående skole om elever som får grunnskoleopplæring på videregående skoles arena. De seks kommunene Tønsberg, Stokke, Andebu, Re, Nøtterøy og Tjøme har et lignende samarbeid med Greveskogen videregående skole. Kommunen har stilt med lærekrefter og fylkeskommunen med lokaler og noen ressurser. Det er innvilget forsøk fra Utdanningsdirektoratet på disse ordningene. Ønsket effekt av tiltakene knyttet til minoritetsspråklige elever er at en større andel av denne gruppen vil fullføre og bestå videregående opplæring. Forsøkene må nå ses i lys av en lovendring gjeldende fra 1. august 2012 som sier at nyankomne minoritetsspråklige elever skal kunne gå i særskilt organiserte innføringstilbud i inntil 2 år. Hvor store kostnader lovendringen innebærer, er for tidlig å anslå Strategisk plan for videregående opplæring og God Oppvekst 2018 Hovedintensjonen i FOKUS 5 strategisk plan for videregående opplæring handler om at elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring for å kvalifisere seg til videre studier og arbeidsliv og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet forøvrig. Det samme gjelder for Handlingsplanen , God oppvekst og tiltakene i Tett på! / Ny Giv. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 77

92 Områdene som er valgt for å måle resultat, er Fullføre og bestå Strategisk plan er operasjonalisert i PULS pedagogisk utviklings - og læringsspeil som er en resultatgenerator og et verktøy for kvalitetsutvikling. Arbeidet i PULS retter seg mot følgende områder: Helhetlig opplæring som handler om -Elevvurdering -Klasseledelse Profesjonalitet og kultur som gir en kvalitetsbeskrivelse på -Den profesjonelle leder med vekt på personalledelse og pedagogisk ledelse -Den profesjonelle medarbeider Positiv organisasjonskultur som beskriver en organisasjonen som -Gjennomfører oppdraget med sterkt fokus på elevene/lærlingene - Er opptatt av elevenes/lærlingenes/lærekandidatenes læring Hovedintensjon og fokusområder i strategisk plan er i tråd med prioriteringen av sektorens folkehelseinnsats. Utgangspunkt for denne prioriteringen er det helsefremmende perspektivet. Fylkestinget behandlet en sak om God oppvekst, som forplikter fylkeskommunen til økt innsats for å få flere unge til å fullføre videregående opplæring. Flere tiltak er allerede igangsatt og videreutviklet. Et av disse er sommerskole for elever som har stryk i standpunktkarakter og/eller eksamen. På sommerskolen i 2012 ble det tilbudt to-ukers intensivkurs i praktisk matematikk og naturfag for Vg1 elever på yrkesfag, etterfulgt av eksamen. Resultatene var særdeles vellykket. Med utgangspunkt i God oppvekst, samt regjeringens satsing på å bedre gjennomføringen av videregående opplæring, spesielt på Vg1 yrkesfag, så er det utarbeidet en tiltaksplan: Tett oppfølging fullført og bestått. Det er staket ut fire tiltaksområder for dette arbeidet: Systemer og klare rutiner for identifisering, kartlegging og tett oppfølging av elever som strever med gjennomføringen Finne og ta i bruk ulike metoder for tilpasset opplæring og bedre pedagogisk tilnærming. Spesielt fokus på yrkesretting av fellesfagene. Fokus på læringsmiljø Særskilte støttetiltak som eksempelvis leksehjelp/studiestøtte, sommerskole og ulik kursvirksomhet og krafttak i løpet av skoleåret. Skolene setter inn tiltak ut fra egen elevmasse og særegne utfordringer. Tiltakene evalueres fortløpende, og ressursene settes inn der de gir ønsket effekt. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 78

93 7.6.5 Kompetanseutvikling Målsettingene i FOKUS 5 er lagt til grunn for prioritering av tiltak innenfor kompetanseutviklingen som er et viktig virkemiddel for å svare på utfordringene og å nå målene. Kompetanseutvikling vil derfor fortsette å ha fokus på tiltak langs to akser med hovedmålsetting om at flere elever/lærlinger fullfører og består videregående opplæring: 1. Tiltak for økt læringsutbytte synliggjort som forbedringstall på fylkeskommunens styringsmål. 2. Tiltak for å videreutvikle gjennomføringen i samsvar med prinsippene for en lærende organisasjon. En lærende organisasjon kjennetegnes ved at den ikke bare er opptatt av resultatene, men også av selve gjennomføringen. Det er særlig faglig refleksjon over hva som virker og ikke virker, interessen av å dele erfaringer, lære av hverandre og prøve ut forbedringstiltak, som skiller dem som kan betegnes som lærende organisasjoner fra dem som ikke er det. Konkretisering av tiltak innfor kompetanseutvikling ble behandlet av hovedutvalg for utdanning Lederopplæring pedagogisk ledelse Utdanningssektoren er ansvarlig for lederprogram rettet mot pedagogisk ledelse. Lederopplæringen har følgende hovedmål: - Økt kunnskap om hva som kjennetegner skoler som lykkes med å nå ambisiøse mål - Økt kunnskap om innhold og utforming av styringsdialogen mellom rektor/skolens toppledelse og mellomlederne - Erfaring med å gjennomføre og følge opp analysearbeid på egen skole, som setter ledelsen i stand til å finne sentrale utfordringer på egen skole og også justere og tilpasse skolens strategiske plan ut fra hovedutfordringene. - Økt kunnskap om relasjonskompetanse i ledelse og veiledning av medarbeiderne på skolen - Økt kunnskap og erfaring på hvordan skolelederen kan gjennomføre vanskelige samtaler med sine medarbeidere. Lederprogrammet understreker viktigheten av at ledelsen og skolene setter seg ambisiøse mål på vegne av elevenes/lærlingenes/lærekandidatenes læring,og at skolene jobber systematisk med treffsikre tiltak for å nå målene. I lederprogrammet er det benyttet kompetanse fra en annen skole som har lykkes godt Budsjett 2013 og økonomiplan Side 79

94 7.6.7 Ny GIV Innenfor regjeringens Ny GIV- satsing på fullført og bestått i videregående skole er det igangsatt flere nasjonale prosjekt for perioden fra januar 2011 til ut desember 2013, som Vestfold fylkeskommune er med i. Overgangsprosjektet, som følger en definert målgruppe elever fra 2.termin i 10.klasse, i overgangen og inn i videregående skole, og gjennom vg1, vg2 og vg3/lære. Oppfølgingsprosjektet som er et partnerskap for å styrke samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten (OT), NAV, kommunale etater, BUFETAT, psykiatrien, grunnskole og videregående skoler, fagopplæring og næringslivet. Gjennomføringsbarometeret hvor det er utviklet felles indikatorer for alle fylker for overganger og fullført og bestått videregående opplæring, for å kvalitetssikre statistikk på de forskjellige forvaltningsnivåene. Fra august 2011 ble prosjektet Yrkesretting av Fellesfagene (FYR) en del av Overgangsprosjektet. Horten videregående skole er knutepunktskole i Vestfold og har ansvar for utvikling av læremidler som er yrkesrettede og relevante i fellesfagene norsk, matematikk og engelsk. Alle videregående skoler i Vestfold har utpekt en lærer, en FYR- kontakt, som samarbeider med knutepunktskolen om dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet finansierer prosjektledelse og dekker utgifter til sentral skolering. Øvrige tiltak på skolenivå dekkes innenfor skolenes rammer. Ny GIV satsningen vil trolig føre til at færre elever slutter i videregående opplæring. Dette kan få en positiv effekt antallet elever som fullfører og består. Andelen fullført og bestått inngår som en av utdanningssektorens resultatmål. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 80

95 8 Kultursektoren 8.1 Presentasjon av sektoren Kultursektoren har et regionalt utviklingsansvar og arbeider innenfor et utvidet kulturbegrep med idrett, friluftsliv, formidling av musikk, litteratur, billed- og scenekunst som ansvarsområder. Sektoren har ansvar for regional utvikling av folkehelsearbeidet, forvaltning av kulturminnevernet, og for å være et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Vestfold. På kulturområdet arbeides det etter de strategier og handlingsplaner som er nedfelt i Strategisk kulturplan for Vestfold ( ) vedtatt av fylkestinget Strategisk kulturplan er forankret i føringene i Regional utviklingsstrategi forlenget til 2012, herunder målsettingen om å bevare kultur- og kulturmiljøaktiviteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet. Rollen som regional utviklingsaktør er å være pådriver i folkehelsearbeidet i fylket gjennom et bredt samarbeid med kommuner, frivillige organisasjoner, Fylkesmannen og andre statlige aktører samt stimulere til et systematisk, kunnskapsbasert og langsiktig folkehelsearbeid blant partnerne. Dette ved økt fokus på helseovervåking samt fremskaffe beslutningsrelevant informasjon om hvilke faktorer som påvirker folkehelse. Kulturloven av slår fast det offentlige ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt kulturtilbud for alle. I henhold til loven skal fylkeskommunen fremme virkemidler og tiltak som tilrettelegger for et bredt spekter av kulturvirksomheter, regionalt og lokalt. Fylkeskommunen skal sammen med stat og kommune sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår og fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet. Nøkkeltall 2012 Den kulturelle skolesekken (DKS) -grunnskolen og den videregående skole Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Utviklingsmidler til kommuner og profesjonelle kunstnere/miljøer. Kompetanseutvikling bibliotek Kommuneplaner/reguleringsplaner Plan og bygningsloven (PBL) Byggesaker / freda anlegg Kulturminneloven (KML) elevbesøk. 110 arrangementer. 50 søknader 33 fagsamlinger rettet mot bibliotek i Vestfold. 176 antall plansaker til uttalelse antall dokumenter/ henvendelser til utsjekking. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 81

96 8.2 Dagens situasjon Fylkesrådmannen opplever en dreining av ressursbruken innenfor kultursektoren. Ressurser som tidligere var avsatt til utviklingsarbeid benyttes til drift og gjennomføring av kulturprogrammer. Eksempler på dette er bl.a. DKS og AKS som i dag er i ordinær drift, og hvor fremtidig fokus vil være å videreforedle tilbudet. Fylkesrådmannen ser også en betydelig økning av driftsoppgaver knyttet til planfaglig arbeid. Dette gjelder uttalelser til kommuneplaner, reguleringsplaner og byggesaksplaner, men også ved medvirkning til utvikling av fylkeskommunale og nasjonale planverktøy. Det er også høy aktivitet knyttet til arbeidet med planprosesser og oppfølging og forvaltning av statlige midler til verneverdige bygg og anlegg. Utviklingspotensialet er stort og oppleves i alle deler av kulturområdet. KOSTRA-tall 2011 Kultur kroner pr innbygger 0700 Vestfold 0100 Østfold Gj.snitt fylkeskommuner gruppe 3* Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,5 2,5 2,3 Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren per innbygger i kroner: Fylkesbiblioteket Museer Idrett Kunst- formidling/ produksjon /aktiviteter Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger *) Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Vestfold fylkeskommune har ihht. tabellen ca. 80 kroner mer i netto driftsutgifter pr innbygger til kulturformål sammenlignet med gjennomsnittet i gruppe 3. 85% av dette kan henføres til museer. Dette forklares blant annet med at Vestfoldarkivet inngår i tallene til Vestfold. Til sammenligning blir tilsvarende institusjoner i øvrige fylker ført under formålene arkiv, administrasjon. Det vil si at de ikke rapporteres inn i denne tabellen. Kulturminnevern og folkehelsearbeidet er organisert under Kultursektoren i Vestfold fylkeskommune. I KOSTRA er disse områdene innunder diverse konsernutgifter /fysisk planlegging og tilsvarende. Egne statistikker for disse områdene er av den grunn ikke mulig å produsere i KOSTRA. På bakgrunn av ovenstående forklaring og andre usikkerheter med tallstørrelsene er det ikke grunnlag for å konkludere med at Vestfold fylkeskommune bruker mer ressurser til kulturformålet enn gjennomsnittet av fylkeskommunene. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 82

97 8.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Implementering av strategiplaner Fylkesrådmannen ser at kultursektorens utfordringer er sektorovergripende og omfatter hele vestfoldsamfunnet. Dette gjenspeiles i den foreliggende Strategiske kulturplan for Vestfold , gjennom gjennomføringsstrategier, målsettinger og konkrete tiltak. Siden den første strategiske kulturplanen for Vestfold ble utformet i 2002, har samfunnet endret seg på viktige områder; økt globalisering, kunnskaps- og opplevelsessamfunnets videre vekst, og utvikling på det digitale området. Dette er et viktig bakteppe når det skal pekes ut områder innen kultur som skal ha et spesielt fokus de nærmeste årene. Konklusjon Fylkesrådmannen vil i perioden ha fokus på implementering av SKP , strategiplan for folkehelse og Bibliotekplan for Vestfold Utløse utviklingspotensial Det er gjennom nettverk og partnerskap at utviklingspotensialet i regionen kan utløses. Konklusjon I gjennomføringsperioden ønsker derfor fylkesrådmannen å etablere og videreutvikle nære samarbeidsrelasjoner med kommuner, næringsliv, kulturinstitusjoner og organisasjoner. Dette vil være en nøkkelfaktor for å nå planens mål. Selvforsterkende utvikling Gjennom Kultursektorens visjonen Vestfold kulturelt ledende og levende ønsker fylkesrådmannen i sin tilnærming å legge vekt på en selvforsterkende utvikling på kulturområdet. Det vil si at innsatsen som settes inn på et aktivitetsområde i neste omgang skal utløse ytterligere etterspørsel, produksjon og aktivitet. Konklusjon Dette forventes oppnådd gjennom drift og videreutvikling av Arbeidslivets KulturSeilas(AKS) med fokus på nasjonal etablering og drift og videreutvikling av Den kulturelle skolesekken(dks) med fokus på kvalitet og profesjonalitet. Kompetanse og kunnskap Vi lever i et samfunn med komplekse sosiale og kulturelle relasjoner. Kunnskaps- og kompetansedeling er avgjørende for den videre utviklingen på kulturfeltet i Vestfold. Fylkeskommunen har en viktig rolle som kompetanseutvikler og regional rådgiver for kommuner, kulturinstitusjoner og det frivillige kulturlivet. En av målsettingene i Strategisk kulturplan er å utvikle utviklerne. Konklusjon Budsjett 2013 og økonomiplan Side 83

98 Fylkesrådmannen prioriterer å videreføre satsingen på kompetanseutvikling og kompetansedeling, rettet mot kulturaktørene i Vestfold med et årlig kompetanseprogram og økt samarbeid om fellesoppgaver. I tillegg vil det bli lagt vekt på å finne gode formidlingsformer tilpasset den digitale verden. Identitet i en global verden Globaliseringen medfører en tydeligere arbeidsdeling og økt handel nasjoner imellom. Parallelt øker behovet for kultur- og kunnskapsutveksling. Dette krever mer kontakt, samarbeid og samhandling over landegrensene, og stiller større krav til oss når det gjelder kunnskap, forståelse og toleranse overfor andre samfunn og kulturer. I tråd med et økt fokus på globalisering og identitet er tilegnelse av internasjonal kulturforståelse og samhandling over landegrensene viktig. Internasjonal orientering i kultursektoren vil øke mulighetene for å bidra til framtidens oppgaveløsninger. Konklusjon UNIK- programmet har som mål å gi elever i videregående skole internasjonal erfaring gjennom et systematisk utvekslingsprogram. Prosjektet avsluttes som eget prosjekt i Orientering legges frem 1 halvår Sluttføre arbeidet for å få Oseberg, Gokstad og Borre på UNESCO s verdensarveliste. Profesjonelle, profesjonalisering og frivillighet Dagens samfunn preges av økt vekt på individ kontra kollektiv, økt privatisering og ikke minst en endring av skillet mellom arbeid og fritid. Dette fører til to tendenser; økende profesjonalisering, samtid som dugnadsånden er under press og større deler av kulturlivet overlates til private initiativtakere. Konklusjon Fylkesrådmannen legger opp til å styrke de profesjonelle miljøene og de frivillige organisasjoner i Vestfold, drifte og videreutvikle AKS med fokus på nasjonal etablering samt drifte og videreutvikle Dks med fokus på kvalitet og profesjonalitet.. Kulturarenaer og fyrtårn En kulturarena kan defineres som en møteplass der kunst og kultur formidles, opplevelser deles og kunnskap utveksles. Begrepet rommer derved både det fysiske stedet og den virtuelle verden. By og stedsutvikling vil ha avgjørende betydning for hvilke framtidige fysiske kulturarenaer som blir skapt. Dette handler om mer enn nye kulturbygg. Vel så viktig vil det være å tilrettelegge for at kunst og kultur kan eksponeres og debatteres i det offentlige rom. Konklusjon Fylkesrådmannen vil arbeide for å få Oseberg, Gokstad og Borre på UNESCO s verdensarveliste, utvikle Slottsfjellområdet i Tønsberg, synliggjøre og markedsføre Vestfoldbibliotekene samt i 2013 gjennomføre nasjonal kulturmønstring for ungdom (UKM) i Vestfold. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 84

99 8.4 Budsjett kultursektoren Driftsbudsjett Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut: Kultur 2011-kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Tall i 1000 kr R2011 B Kultur og folkehelse Fellestjenester muséer Vestfold Fylkesbibliotek Kulturarv Kultur - felleskostnader Kulturavdelingen Innsparingskrav 0,5% fra Sum Kultur For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene vises til fylkeskommunens internettsider I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2011: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr KULTUR R2011 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Teater Ibsen-tilskudd flytting til nye lokaler HR Museumsområdet HR Egenandeler ved kunstformidling HR Samlokalisering i kultursektoren HR Stillingsressurser HR Effektivisering i produksjon Innsparingskrav 0,5% fra Prioriteringer - nye Etablering av nasjonalpark Ormø - Færder Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Lønn- og prisstigning 3,3% (Vestfoldmuseene IKS mm) Endret premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Kultur Budsjett 2013 og økonomiplan Side 85

100 Handlingsrom 2014 Prosjekt Handlingsrom 2014 reduserer Kultursektorens rammer med totalt 3,2 mill. kroner i perioden , hvorav ,- kroner skal realiseres i Etter en samlet vurdering og prosess er det lagt opp til en profil på kuttet i kultursektorens rammer slik at kuttet i minst mulig grad skal ramme innbyggerne i Vestfold. I tillegg har det vært fokus på, i størst mulig grad, å hindre negativ innvirkning på gjennomføringen av Strategisk kulturplan. Tiltakene som planlegges gjennomført i Kultursektoren omhandler først og fremst Aktivitets- og Effektivitetstiltak. Ingen av tiltakene anses for å gi negativ effekt på formuesbevaring. Kultursektoren er på linje med de øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5 % av sektorrammen f.o.m 2015, dvs. en reduksjon på 0,4 mill kroner. Museumsområdet. Fylkestinget behandlet FT-sak 56/11 Prosjekt Handlingsrom 2014 Status og gjorde følgende vedtak: Rådmannen bør vurdere å ta ut forslag til kutt på museumsområdet og bes å vurdere andre kutt i sektoren på området kultur, som tilsvarer forslag til kutt på nettolisten. Fylkesrådmannen velger etter en helhetsvurdering å endre sitt forslag om en generell reduksjon av driftstilskudd til Vestfoldmuseene IKS, til kun å gjelde de fylkeskommunale virksomhetene Midgard Historiske senter, Haugar Vestfold kunstmuseum, Vestfoldarkivet og Samlingsforvaltningen. I henhold til nytt forslag i Handlingsrom 2014 vil driftsstøtten til Vestfoldmuseene IKS over en periode på 3 år ( ) bli redusert fra 0,7 mill. kroner til 0,48 mill. kroner. Et ytterligere kutt i de øvrige virksomhetene i kultursektorens rammer vil etter fylkesrådmannens vurdering gi større negative konsekvenser for Vestfoldsamfunnet og fylkeskommunens rolle som regional utvikler på kulturområdet i forhold til samarbeidende parter, herunder kommuner og frivillige organisasjoner og lag. Tilskuddet fra fylkeskommunen til Vestfoldmuseene IKS utgjør 30% av den totale sektorrammen for kultur og dekker driftskostnader til egne eide institusjoner og driftstilskudd til Larvik Museum, Hvalfangstmuseet, Slottsfjellmuseet, Nord-Jarlsbergmuseene og Munchs hus. Tilskuddets størrelse er regulert i egne eieravtaler mellom partene i selskapet. I 2012 utgjør fylkeskommunens tilskudd 24,6 mill. kroner. Ved etablering av Vestfoldmuseene IKS i 2009 ble selskapet tilført 7,5 mill. kroner i økt tilskudd fra Staten. 3,0 mill. kroner ble fordelt på forhånd til henholdsvis Sandefjordsmuseene med 1,5 mill. kroner, Larvik museum med 1,0 mill. kroner og Haugar med 0,5 mill. kroner til innkjøp av kunst. I Eieravtalen mellom eierne av Vestfoldmuseene IKS heter det at fordeling Budsjett 2013 og økonomiplan Side 86

101 av øvrig økning i statstilskuddet (4,5 mill. kroner fra 2010) skal fastsettes av selskapet selv og komme alle virksomhetsområdene til gode. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at foreslått reduksjon av driftstilskuddet bør være håndterbart i dagens IKS, inkludert en fordeling av de ovenfor nevnte 4,5 mill. kroner i økt statstilskudd fra I tillegg ble det i statsbudsjett 2012 gitt 1,5 mill. kroner (inkl. pris- og lønnsjusteringer) i driftstilskudd. Dette ga Vestfoldmuseene IKS en netto økning av driftsinntektene med 0,79 mill. kroner. Effektivisering i produksjonen. Den kulturelle skolesekken (Dks) Fylkesrådmannen vil, som en del av produktutviklingen i Den kulturelle skolesekken,se ulike produksjoner i en sammenheng. Dansekunst og scenekunst vil bli vurdert som ett tilbud, framfor to adskilte produksjoner på turné eller at enkeltproduksjoner kan inneholde flere kunstformer i en og samme produksjon. Ved å praktisere dette vil aktivitetskostnadene reduseres uten at dette forringer kvaliteten på produksjonene. Kompetanseutvikling Fylkesrådmannen har i samsvar med SKP tatt et strategisk hovedansvar for kompetansebygging og opplæring knyttet til kultursektorene i Vestfold. Dette gjennom faglig påfyll, felles opplevelser, samt å skape grobunn for nettverksbygging. Kompetanseprogrammet utvikles i samarbeid med kommuner og kulturorganisasjoner i Vestfold og har i gjennomsnitt kompetansearrangementer i løpet av et år. Etter en samlet vurdering foreslås det å slå sammen enkelte arrangement og samle deltakere fra flere nettverk på felles samlinger. Dette vil bidra til å redusere kostnadene uten at kvaliteten forringes vesentlig. Egenandeler ved kunstformidling. Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) tilbyr åtte kulturarrangementer i løpet av en periode på to år. Kostnader knyttet til kulturproduksjonene finansieres med medlemsavgift.. Prisfastsettelse av medlemsavgiften bygger på selvkostprinsippet med en bindingstid på 2 år. For å kunne opprettholde kvalitet på levering av kunst- og kulturopplevelser i AKS foreslås at nye avtaler tar inn et punkt om at medlemsavgiften følger en generell prisutvikling i markedet og reguleres med konsumprisindeksen hvert år. Det er beregnet at denne justeringen vil gi en årlig merinntekt på kroner i 2013 og kroner Det forventes ikke at den økte kostnaden vil virke negativt på rekruttering av nye bedrifter Færder nasjonalpark Fylkesmannen i Vestfold startet våren 2012 arbeidet med en etablering av en nasjonalpark i skjærgården utenfor Nøtterøy og Tjøme kommuner. Vestfold fylkeskommune er invitert inn i styringsgruppen og prosjektarbeidet.vestfold fylkeskommune er hovedleverandør i arbeidet Budsjett 2013 og økonomiplan Side 87

102 med utvikling av planverket som skal ligge til grunn for en kongelig resolusjon. Arbeidet vil pågå i 2013 og Innen mange sentrale utviklingsområder i fylkeskommunen, eksempelvis kulturminnevern, friluftsliv, miljø og geologi, kreves det store utredningsprosjekter til bl.a. forvaltningsplanen. Miljødepartementet overfører noe midler til Fylkesmannen for arbeidet, men fylkesrådmannen ser et stort behovet for å styrke dette viktige utredningsarbeidet for Fylkesrådmannen avsetter i budsjettforslaget kr 0,4 mill. til utviklingsarbeidet for nasjonalparken Færder. Regionalteater, Teater Ibsen I forbindelse med oppsigelse av leieavtalen Teater Ibsen hadde i Festiviteten, jobber styret med mulighetene for å realisere et nytt teaterbygg på Klosterøya i Skien. Bygget er kostnadsberegnet til ca. 180 mill. kroner og forutsatt finansiert av Staten med 70% og de øvrige eierne med 30%. Merkostnader Vestfold fylkeskommune får ved oppføring av nytt teaterbygg, er stipulert til 1 mill. kroner pr år i 2010 kroner. Dette er innarbeidet i økonomiplanen fra 2014 I påvente av nytt teaterbygg flyttet Teater Ibsen til midlertidige lokaler i Dette medførte iht. avtale, en økning av Vestfold fylkeskommunes tilskudd til Teater Ibsen med 0,2 mill. kroner til dekning av økte leiekostnader. Økningen er innarbeidet i økonomiplanen fra Vestfold fylkeskommune betaler i dag et årlig tilskudd til drift på 3,3 mill. kroner til Teater Ibsen Investeringsbudsjett Overført * Ny Årsbud KULTUR Formidlingssenter Kaupang SUM Kultur Formidlingssenter Kaupang I forbindelse med etablering av formidlingssenter på Kaupang er det utredet et formidlingskonsept som er stipulert til 44 mill. kroner fordelt med 22 mill. kroner på henholdsvis Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune. I henhold til vedtak i Fylkestinget sak 14/09 ble det i begynnelsen av 2012 etablert en ny styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen består av representanter fra Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Vestfoldmuseene IKS. Styringsgruppen arbeider med å konkretisere tiltak for utvikling av området, og å lage en fremdriftsplan for dette. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 88

103 Larvik kommune har varslet at de vil starte arbeidet med reguleringsplan for Kaupangområdet i Det har tatt tid å komme i gang med dette arbeidet blant annet på bakgrunn av store økonomiske utfordringer for Larvik kommune. Formålet er å finne langsiktige gode løsninger hvor formidling og omlegging av infrastruktur er viktige komponenter. Arbeidet med ny reguleringsplan tilsier byggestart tidligst i Vestfoldmuseene IKS arbeider med et formidlingskonsept for Kaupang, og vil ha ansvar for drift av det planlagte formidlingssenteret. Vestfold fylkeskommune etablerte i 2010 et samarbeid med NIKU hvor samarbeidet inngår i et europeisk forskningsprosjekt ledet fra Wien (LBI). Kaupang er kartlagt med georadar og magnetometer både i 2010 og I tillegg er det brukt hyperspektral scanning samt at området inngår i et større areal som er blitt scannet fra fly, såkalt LIDAR-scanning. Tilsvarende undersøkelser på Heimdal ved Gokstad i Sandefjord har avdekket en handelsplass med lignende karakteristika som Kaupang. Dokumentasjonen og forskningen viser at Kaupang slik sett ikke er unik i Vestfoldsammenheng, men sannsynligvis større og mer betydelig enn plassen i Sandefjord. Tolkningen av undersøkelsene fra både Heimdal og Kaupang pågår fortsatt, og en investering i formidling på Kaupang vil være viktig for å spre kunnskap om den betydelige handelsaktiviteten som preget Vestfold i vikingtiden. I 2013 vil Larvik kommune utarbeide en reguleringsplan for området. Både Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune vil senest høsten 2013 behandle sak vedrørende formidlingskonseptet knyttet til Kaupang. 8.5 Resultatmål Nr Utfordring/tema Resultatmål 3.1 Kultursektoren Virksomhet Kultur og folkehelse Fylkesbiblioteket i Vestfold Fylkesbiblioteket i Vestfold Virksomhet Kulturarv Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Antall medlemsbedrifter i Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Tilfredshet med Vestfolds fylkesbibliotekets tjenester i forbindelse med Litteraturuka i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel besøkende for bibliotekene i Vestfold skal øke. Andel kommuner i Vestfold som har fått tilgjengeliggjort minst ett kulturminne fra vikingtiden. Vedtatt % 93% 93% 93% 93% % 88% 90% 90% 90% 5% 8% 10% 10% 10% Ovenstående resultatmål er forankret i kultursektorens planverk, Strategisk kulturplan , Bibliotekplan og Regional plan for folkehelse Kriteriene for resultatmålene er knyttet både til kvantitet og kvalitet. Når det gjelder kvalitetsmålene, må Budsjett 2013 og økonomiplan Side 89

104 disse følges opp med videreføring, etablering og gjennomføring av evalueringssystemer og tilfredshetsundersøkelser. Det enkelte resultatmål kommenteres nærmere nedenfor. Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. Kompetansekalenderen for kultur i Vestfold omfatter kompetansetilbud knyttet til samtlige ansvars og aktivitets områder innenfor kultursektoren. Tilbudene retter seg mot alle ansatte i biblioteksektoren, kulturansatte i kommunene, paraplyorganisasjoner, kulturledere, folkehelsenettverk, kulturminnevernet, idrett, friluftsliv, kulturkontakter i DKS osv. Påmeldingene til kompetansehevende kurs, konferanser og seminarer er meget tilfredsstillende i antall og bredde. Det er meget positive tilbakemeldinger fra kulturvestfold og sterkt ønske om videreføring. Antall medlemsbedrifter i Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Arbeidslivets kulturseilas (AKS) er basert på prinsippene fra DKS - en systematisk plan for profesjonell kunst- og kulturformidling. AKS skal gi kulturtilbud til bedrifter og institusjoner i Vestfold. AKS foregår i nært samarbeid med LO og NHO. Kulturprogrammet gir bedriftene anledning til å fokusere på IA-arbeid og styrking av et helsefremmende arbeidsmiljø. Tilbakemeldingene er gode, og interessen for AKS er stigende, også nasjonalt. Satsingen i Vestfold har lagt grunnlaget for den nye nasjonale satsingen «Den kulturelle nistepakka» - kulturopplevelser i arbeidslivet. Dette samsvarer med mål og tiltak i Strategisk kulturplan om «det nasjonale kulturprosjektet for arbeidslivet» og dobling av antall AKS- bedrifter i planperioden. Forberedelser til en utvidelse av AKS starter i 2011 med bakgrunn i tildeling av midler fra statsbudsjettet på 2,3 mill. kroner. Dette samsvarer med mål og tiltak i Strategisk kulturplan om det nasjonale kulturprosjektet for arbeidslivet og dobling av antall AKS bedrifter i planperioden. Tilfredshet med Vestfolds fylkesbibliotekets tjenester i forbindelse med Litteraturuka i Vestfold. Fylkesbiblioteket vil i samarbeid med de lokale arrangørene finne måter å måle tilfredshet med våre tjenester knyttet til Litteraturuka. Det understrekes at en er avhengig av et nært samarbeid med alle involverte for å lykkes. Samtidig er SKPs mål for perioden å utvikle Litteraturuka i Vestfold til en festival av nasjonal betydning (2.4). Det vil bli laget en egen markedsplan for Litteraturuka som også omfatter telling av oppslag i nasjonale media. Litteraturuka i Vestfold er en litteraturfestival som gir alle innbyggere i Vestfold mulighet for gratis litteratur- og kulturopplevelser av høy kvalitet. Et slikt tilbud er en viktig faktor i et helsefremmende perspektiv. Andel besøkende for bibliotekene i Vestfold skal øke. Resultatmålet skal gjenspeile effekten av de fleste tiltakene som fylkesbiblioteket står ansvarlig for i SKP. Det samsvarer med Bibliotekplanens mål og tiltak som forutsetter nært samarbeid med Vestfoldbibliotekene. Økt bibliotekbesøk betyr at enda flere innbyggere i Vestfold gis tilgang til gode møteplasser, trykt og elektronisk informasjon, opplevelser og Budsjett 2013 og økonomiplan Side 90

105 rekreasjon. Dette er sentrale verdier i et demokratisk samfunn og i et folkehelseperspektiv. De kommunale folkebibliotekene i fylket hadde i 2009 et samlet besøkstall på Bibliotekenes rolle iht statlige føringer er nå å være kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i en digital tid. Derfor er ikke tall for utlån av media lenger det viktigste måltall. Andel kommuner i Vestfold som har fått tilgjengeliggjort minst ett kulturminne fra vikingtiden. Strategisk kulturplan har som målsetning å Bygge vikingfylket Vestfold. Resultatmålet retter fokus mot lokal forankring og identitet knyttet til en kulturhistorisk periode hvor skandinavisk kultur preget store deler av Europa. Lokal forankring og tilstedeværelse av minner nettopp fra denne perioden skal fremmes gjennom skreddersøm av formidling og skjøtsel. Den kulturelle reisen kan starte i lokalmiljøet og føre den nysgjerrige langt ut i verden. Dette fremmer samarbeid mellom frivillige, kommuner og fylkeskommunen på en arena som har nasjonal betydning. 8.6 Spesielle temaer Opprettelse av fond til friluftsliv og folkehelse. Friluftsliv - Opprettelse av egen regional tilskuddsordning til friluftsliv. Den nye tilskuddsordningen vil stimulere til styrking, utvikling og tilrettelegging av friluftsområder i regionen og er i tråd med sentrale planer i Vestfold fylkeskommune. I Strategisk Kulturplan heter det: Delmål 5: «Tilgjengeliggjøre og skape arenaer for kultur, idrett og friluftsliv» 5.3: Tilrettelegg for flere fiskeplasser med fokus på universell utforming 5.5 Bidra til sikring, tilrettelegging og utvikling av regionalt viktige friluftsområder med fokus på sentrumsnære friluftsområder 5.7 Bidra til tilrettelegging for nye og videreutvikling av eksisterende kyststier i Vestfold. Søknader om gode tiltak i denne sammenheng blir i dag avvist, da disse ikke oppfyller de relativt strenge kriteriene som er fastsatt av miljøverndepartementet. Bl.a. er et av kriteriene for statlig tilskudd at området skal være statlig sikret. I Vestfold er det stort sett små, kystnære områder som er statlig sikret i dag. Fylkesrådmannen avsetter kr 0,3 mill. kroner på eget fond i 2013 til stimulerende tiltak innen friluftsområdet i Vestfoldregionen. Retningslinjer for tildeling av tilskuddsmidler fra fondet legges frem for politisk behandling i Hovedutvalget for kultur og helse i Opprettelse av ny tilskuddsordning Regional plan for folkehelse Overordnet mål for ny tilskuddsordning: Budsjett 2013 og økonomiplan Side 91

106 «Å utjevne sosial ulikhet gjennom økt deltakelse i frivillige organisasjoner. Ordningen skal bidra til økt samhandling med og mellom frivillige organisasjoner.» Betydningen av frivillige organisasjoner og økt frivillig deltakelse som virkemiddel for å utjevne sosial ulikhet, understrekes i kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for folkehelse Frivillige organisasjoner som bidrar til at grupper som i dag er underrepresentert i kulturaktiviteter, får større tilgang til disse, skaper sosiale ressurser for enkeltmennesker og bidrar til å redusere sosial ulikhet. Den nye tilskuddsordningen vil stimulerer frivillig arbeid og er i tråd med, og en konkret oppfølging av flere sentrale planer i Vestfold fylkeskommune: Regional plan for folkehelse , herunder innsatsområde psykososialt miljø: «Styrke innsatsen i nærmiljøet og frivillige lag og foreninger som arena for helseutjevning» Handlingsprogram for 2012, tiltak 6.1: «Styrke frivillige organisasjoners rolle i folkehelsearbeidet» videre under aktivitet: «Etablere tilskuddsordning som bidrar til økt sosial inkludering» Strategisk kulturplan , delmål 3.6: «Stimulere til (..) å forbedre kvaliteten og øke deltakelsen i det frivillige kulturlivet» Fylkesrådmannen avsetter kr 0,3 mill. kroner på fond i 2013 til ny tilskuddsordning for utjevning av sosiale ulikheter i Vestfoldsamfunnet. Retningslinjer for tildeling av tilskuddsmidler fra fondet legges frem for politisk behandling i Hovedutvalget for kultur og helse i Samordnet plan for bruk og utvikling av Slottsfjellområdet. Planarbeidet er et samarbeid mellom Vestfoldmuseene, Tønsberg kommune og Vestfold fylkeskommune. Planarbeidet tar utgangspunkt i hvordan området kan bli en middelalderpark. Planens visjon er; Slottsfjellet middelalderpark, Tønsberg i hjertet av Norden. Tiltaksdelen av planen ble behandlet i fylkesutvalget i desember 2011 (F-sak 100/11). Det ble i september 2012 signert en tiårig intensjonsavtale mellom Tønsberg kommune, Vestfold fylkeskommune, Vestfoldmuseene IKS og Sparebankstiftelsen DNB NOR, hvor intensjonen er å få finansiert utvalgte delprosjekter i planen i løpet av perioden UNESCO Arbeidet med den transnasjonale Unesco-søknaden pågår med full intensitet. I Vestfold vil arbeidet i 2013 bli preget av å følge opp forvaltningsplanene for hver av lokalitetene Borrehaugene, Oseberghaugen og Gokstadhaugen.. Det skal utarbeides skjøtsels- og informasjonsplaner for lokalitetene, samt utarbeides lokale strategier for bruk av stedene. Det er nedsatt egne arbeidsgrupper i hver kommune for å utvikle Unescostedenes status lokalt. I tillegg er det nedsatt en bredt sammensatt gruppe som vil arbeide med attraksjonsutvikling knyttet til en eventuell Unesco-status. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 92

107 8.6.4 Regionalteater, Teater Ibsen Telemark fylkeskommune, Skien kommune og Vestfold fylkeskommune innehar like store eierandeler i selskapet Telemark og Vestfold regionteater A/S, til daglig kalt Teater Ibsen. En vurdering av VFKs eierskap var oppe til behandling i fylkestinget , der det ble vedtatt at VFK fortsetter som deleier under forutsetning av at Teater Ibsen etablerer et senter for produksjon av profesjonell scenekunst i Vestfold innen Produksjonene rettes mot barn og unge. Fylkestinget og Hovedutvalg for kultur og helse orienteres om fremdriften i prosjektet første gang i desember Da orienteres det også om Teater Ibsens øvrige planer i Vestfold for 2013.Arbeidet fortsetter i 2013, og det vil bli politisk rapportert om framdriften i arbeidet Vestfoldfestspillene AS Vestfold fylkeskommune eier Vestfold Festspillene AS sammen med alle fylkets kommuner. Fylkeskommunen eier 60 %, kommunene samlet 40 %. Ved siden av billettinntekter og statlig tilskudd er Vestfold Festspillene AS finansiert gjennom tilskudd fra fylkeskommunen og kommunene. Det er et krav fra Kulturrådet at det lokale tilskuddet utgjør minst 40 % av samlet tilskudd. Av det lokale tilskuddet yter fylkeskommunen 70 %, kommunene 30 %. I 2012 var Vestfold fylkeskommunes tilskudd på kroner. Tilskuddet i 2013 antas å bli i samme størrelsesorden. Det har i 2012 vært uenighet blant eierne om strategi for festspillene, og flere eiere har annonsert at de vurderer å trekke eierskapet. Inntil videre foreligger intet vedtak om dette. Fylkestinget behandler politisk sak om fylkeskommunens videre eierskap til Vestfold Festspillene AS. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 93

108 9 Tannhelsetjenesten 9.1 Presentasjon av tannhelsesektoren Tannhelsetjenestens oppgaver reguleres av Lov om tannhelsetjenesten, som styrer oppsøkende innsats mot barn, ungdom og utsatte grupper. Loven prioriterer forebygging og tidlig behandling framfor sen behandling og rehabilitering. De oppsøkende tiltakene retter seg mot individer, pasientgrupper og samarbeidspartnere. Fylkeskommunens tannhelsetjeneste skal ifølge loven Gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper : Barn og ungdom fra fødsel t.o.m. 20 år Psykisk utviklingshemmede Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie Andre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan Det gis også tilbud om undersøkelse og tannbehandling for fengselsinnsatte og personer i kommunal og statlig rusomsorg.i tillegg stiller Tannhelsetjenesteloven fylkestinget fritt til selv å prioritere tiltak for andre pasientgrupper enn de som er spesifikt nevnt i loven.voksne betalende pasienter tilbys behandling ut fra klinikkenes kapasitet. Videre skal den fylkeskommunale tannhelsetjenesten Organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Tannhelsetjenesten har tidligere valgt å ha som sin visjon at alle innbyggere i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. Med dette som bakgrunn er det utarbeidet tre overordnede mål: 1. VFKs tannhelsetiltak skal legge til rette for at alle innbyggerne i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. 2. VFK skal følge tannhelseutviklingen og sette i verk tiltak for at befolkningen i størst mulig grad unngår smerter pga tann-/munnsykdom, opprettholder en tilfredsstillende tyggefunksjon,sosiale problemer pga tenner eller tannproteser og unngår tanntap som følge av funksjonshemming eller redusert allmenntilstand 3. VFKs tannhelsetjeneste skal bidra til å bedre folkehelsen gjennom å delta i tverrsektorielt arbeid som sikter mot å unngå sykdomsutvikling Helse- og omsorgsdepartementet har bebudet at det i nær fremtid vil bli lagt fram høringsforslag til ny lov om tannhelsetjeneste. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 94

109 Nøkkeltall Antall pasienter undersøkt og behandlet i perioden , og mål for 2013: Pasientgrupper Resultat Resultat Resultat Resultat Mål A. Barn/ungdom 3-18 år B. Psykisk utviklingshemmede C1. Eldre i institusjon 2 781* C2. Eldre i hjemmesykepleie * D. Ungdom år E. Fengsels pasienter F. Voksne betalende Totalt antall ferdigbehandlede Narkosebehandlinger Tannlegevakt, ant. konsultasjoner *Tallene for gruppe C1 og C2 i 2008 er slått sammen 9.2 Dagens situasjon Tannhelsetjenesten er egen sektor i Vestfold fylkeskommune og ledes av direktør for tannhelsetjenesten. Tjenesten er inndelt i 3 distrikter. Hvert distrikt ledes av en virksomhetsleder med faglig, økonomisk og personalmessig ansvar. 12 klinikksjefer leder totalt 15 ordinære tannklinikker. I tillegg utfører tannhelsetjenesten behandling på tannklinikk i Bastøya fengsel og ved narkosetannklinikk ved SiV Larvik. Begge disse klinikkene bemannes på deltid (1-2 dager pr uke). Sektoren har pr. 2. tertial 2012 behandlet 3,2 % flere pasienter enn på samme tid i fjor. I samme periode gikk inntekten fra betalende pasienter opp med 9,1 %, fra 11,3 mill kroner til 12,5 mill kroner. En overordnet målsetting for tannhelsetjenesten er å gi et behandlingstilbud til de som trenger det mest, samtidig som behandlingstilbudet skal være av god kvalitet. Tannhelsetjenesten har i 2012 økt fokuset på behandling av de svakeste pasientgruppene. I denne gruppen inngår pasienter innen hjemmesykepleie og rusomsorg samt barn og ungdom med dårlig tannhelse. For å frigjøre behandlingstid til de av våre pasienter som har den dårligste tannhelsen, har tannhelsetjenesten over tid arbeidet med å forlenge innkallingsintervallene for de med god tannhelse. Ett av kvalitetsmålene i tannhelsetjenesten er knyttet til begrepet etterslep. Etterslepet beskriver en forsinkelse av planlagt innkalling til undersøkelse, og kan på ingen måte sammenlignes med en venteliste på planlagt sykehusbehandling. Dette medfører at kvalitetsmålet knyttet til begrepet etterslep kan bli misvisende. Dette måltallet kan øke selv om innkallingsintervallet og behandlingstiden for de svake gruppene har en gunstig utvikling. Den store andelen (ca %) av barn og ungdom har svært god tannhelse, og en forsinkelse av innkallingen på 1-6 mndr. har derfor liten betydning. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 95

110 Rådmannen ser svakheten i etterslep som resultatmål og vil komme tilbake med forslag om revisjon av denne målsettingen. Ut fra rapporteringer fra de tre siste årene, vil hovedutfordringen i 2013 være å nå flere av pasientene i den hjemmebaserte, kommunale omsorgen (C2) samt behandle flere av klientene i rusomsorgen, en gruppe som det i dag hovedsakelig er innkjøpte tjenester. Pasientene i fylkeskommunens tannhelsetjeneste innebærer en krevende arbeidshverdag, med faglig-medisinske, teknisk-odontologiske og sosiale/psykiske utfordringer. Tannhelsetjenesten har ansvaret for tannhelsetilbud til grupper som oppfattes som svært krevende (såkalte tunge grupper). I offentlig tannhelsetjeneste står man derfor overfor et behandlingsbilde hvor krav til kvalifikasjoner, erfaring og kreativitet i valg av løsninger for hver enkelt pasient er minst like krevende som de utfordringene man står overfor i privat tannlegepraksis. En stor turnover og stramt marked for rekruttering, særlig mht tannleger, er kostnadsdrivende. Med bakgrunn i budsjettvedtak i FT i desember 2011 ble det besluttet å innføre stabiliseringstiltak for tannlegene i form av økt lønn etter 2, 5 og 8 år og støtte til individuelle faglige kurs. Ordningen ble satt i verk fra juni Pr dd. er det 50 ansatte tannleger i klinisk arbeid som utfører til sammen 42 planlagte årsverk, inkludert tre virksomhetsledere i delt klinisk/administrative stillinger. I tillegg utføres et noe høyere antall årsverk av tannhelsesekretærer og ca 20 årsverk av tannpleiere. Blant konkurransefortrinn som fremheves ved rekruttering er: Godt utstyrte tannklinikker, brede fagmiljøer, ordnet arbeidstid, kvalitetssikrede kliniske prosedyrer, organisert drift med støttefunksjoner for IKT, innkjøp, budsjett og regnskapsrutiner, ivaretatt hygiene, renhold av klinikk, forsikringsordninger, med mer. Etter politisk behandling av sektorens strategidokument i 2006 er klinikkledernes rolle som mellomledere styrket. Flere behandlingsrom som er tatt i bruk for å kunne behandle et økende pasientantall, gjør at leiekostnader til klinikklokaler øker noe i Tannklinikkenes budsjetter for forbruksvarer er stramme, men det er kultur for god budsjettdisiplin, og det styres mot et regnskap i balanse. Vakanser i enkelte stillinger og større refusjoner enn beregnet bidrar til at sektoren styrer det økonomiske resultatet mot et driftsmessig mindreforbruk i Tapt tid som følge av at pasienter ikke møter er et problem ved flere av klinikkene. SMS-varsling av timeavtaler har redusert frafallet noe, men fortsatt har sektoren utfordringer med å finne tiltak som motvirker uteblivelsene. Sektoren driver et utstrakt samarbeid med mange instanser i Vestfoldsamfunnet. Høyt på dagsorden står bl.a. samarbeid med helse-, pleie- og omsorgssektoren i kommunene og med barnevernet. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 96

111 KOSTRA Noen nøkkeltall for den offentlige tannhelsetjenesten, 2011 Vestfold Østfold Gj.snitt Kostra gr3* Netto driftsutgifter pr. innbygger,(kr) ,5 Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn Prioriterte personer, %-andel under offentlig tilsyn Prioriterte personer, %-andel undersøkt/behandlet Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, %- andel under offentlig tilsyn 5-åringer, % -andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 12-åringer, % -andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 18-åringer, % -andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 90,6 87,9 88,5 56,3 60,1 60, ,7 30,6 82,1 82,2 82, ,6 55,9 15,6 19,9 18,9 *Vestfold, Østfold, Akershus, Buskerud, Hordaland og Sør- Trøndelag KOSTRA-statistikken viser at Vestfold fylkeskommune har et lavt kostnadsnivå for tannhelsetjenester sammenlignet med mange andre fylker. Tannhelsemessig er det liten forskjell mellom fylkene. 9.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer I St meld nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester pekes det på flere områder som vil stille krav til utvikling i den offentlige tannhelsetjenesten de nærmeste årene. Utjevning av helseforskjeller, kompetanseheving, økt kvalitet og bedre tilgjengelighet er gjennomgående tema. Dersom nye grupper skal gis rett til gratis tannbehandling, som f eks psykiatripasienter, en økt andel av hjemmeboende eldre, voldsofre, ungdom opp til 20 år, mv, må det forutsettes at statlige rammeoverføringer økes for dette formålet. Stortingsmeldingen legger imidlertid også føringer for tannhelsetjenesten som fylkene blir nødt til å følge opp innenfor fylkeskommunale rammer: Tilrettelegging for rekruttering og stabilisering av personell, herunder også strukturelle endringer, som klinikksammenslåinger og oppgavefordeling mellom personellgruppene Kompetanseøkning innen behandling av spesielle grupper Forskning og utredning i egen tjeneste, i nært samarbeid med odontologiske kompetansesentra Øke tannhelsetjenestens innsats i folkehelsearbeidet Budsjett 2013 og økonomiplan Side 97

112 For å behandle flere pasienter, må tilstrekkelig bemanning rekrutteres og stabiliseres Det er fortsatt slik at Tannhelsetjenesten har store rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer. De fleste nyansatte er nyutdannede og bemanningen består dels av erfarne tannleger, som etterspør seniortiltak for å bli i stillingen ut over 62 år (tannlegene har særaldersgrense 65 år), og dels de helt unge, som må gis mulighet for trygg utvikling inntil de har opparbeidet mer rutine. Dette har store konsekvenser for produksjonen. En stor turnover for tannlegene henger blant annet sammen med lønnsnivået. Mange fylkeskommuner som VFK konkurrerer med om arbeidskraft, har incitamenter i form av etableringstilskudd og ulike former for incentiver som bonus og provisjon. Konklusjon: Tannhelsetjenesten har et stort behov for å sikre stabiliteten. Dette må gjøres bla gjennom et godt arbeidsmiljø og en tilpasset lønnspolitikk. Foreslått budsjettramme innebærer en rammeøkning for å gjennomføre stabiliseringstiltak. I desember 2011 vedtok FT å sette av 1,5 mill kroner til tiltak som skal virke stabiliserende. Profilen på tiltakene ble behandlet i AU i mai 2012, og går dels på støtteordninger for faglig utvikling, dels på lønnsforhold. Tiltakene ble gjort gjeldende fra og med 2012 og har en årlig ramme på 1,5 mill kroner. Tannbehandling i narkose ved SiV Larvik Innsparingskrav ved intern effektivisering i SiV HF og omlegging av finansieringssystemet for narkose til tannbehandling fører til at tannhelsetjenesten nå må betale for narkosetjenester som SiV HF leverer til tannhelsetjenesten. Ventetiden for tannbehandling i narkose er 4-6 mnd pr. 2.tertial Situasjonen med den lange ventetiden for ordinær narkosebehandling har bla vært i fokus fra Pasientombudets og Fylkeslegens side. Konklusjon: Tannbehandlingstilbudet i narkose bør styrkes opp mot tidligere nivå. Det arbeides med å øke aktiviteten fra til dager pr. 14 dgs. periode, men budsjettforslaget innebærer en videreføring av dagens aktivitetsnivå. Hvis økning til 2 dg. pr. uke blir aktuelt, medfører dette en kostnadsøkning på kroner som rådmannen tar sikte på å klare innenfor rammen. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 98

113 Tilknytning til Norsk Helsenett For å oppfylle krav i helselovgivningen må tannhelsetjenesten knyttes til Norsk Helsenett. Tilknytningen gjøres for å kunne oppfylle krav til sikker kommunikasjon av pasientopplysninger, røntgenbilder med mer mellom ulike aktører i helse- og omsorgstjenestene. Dette gjelder bl a samarbeid offentlig/privat, henvisning til tannlegespesialister, odontologiske læresteder, spesialisthelsetjenestene, kommunale helse- og omsorgstjenester, HELFO etc. Kravene medfører nye kostnader til utviklingsarbeid, lisensavtaler, anskaffelse av nødvendig infrastruktur, drifting av systemer, mv. Gevinsten ved å være tilknyttet Norsk Helsenett vil i første rekke bety bedre kvalitet i behandlingene som kan foregå på en sikrere måte. Samhandling med andre helsetjenester med mer vil etter hvert ikke kunne utføres uten en slik tilknytning. Konklusjon: Budsjettforslaget innebærer at fremdriften i tannhelsetjenestens IKT-satsing kan fortsette ihht planene. Elektronisk pasientjournalsystem: Tannhelsetjenestene i Buskerud, Telemark, Vestfold, Vest-Agder, Akershus og Østfold har gått sammen om felles anbudskonkurranse på ny programvare for elektronisk pasientjournalsystem. Det ble utarbeidet felles kravspesifikasjon, og anbudsdokumentene ble sendt ut i mai Resultatet av anbudskonkurransen vil være klart høsten Inngåelsen av ny avtale vil innebære en økning av kostnadene for lisens og drift med ca kroner pr.år. I 2013 vil dette få effekt fra ca. 1 okt., dvs. en økt kostnad på ca kroner. Konklusjon Dette kan håndteres innenfor budsjettrammen i Kompetanseutvikling Tannhelsetjenesten i Vestfold har en odontologisk spesialist ansatt (spesialist i barnetannpleie), og løser i hovedsak behov for annen spesialistbehandling ved henvisning til privat praksis. Et av de tiltak som anses virkningsfulle for å stabilisere bemanningen, er systematisk kompetanseheving. Den systematiske etterutdanningen som gjennomføres for noen av tannlegene, har en kostnad på ca kroner pr deltaker pr år. Kompetanseutvikling i form av arbeidskurs er en krevende form for etterutdanning som stiller sektoren overfor spesielle utfordringer mht gjennomføring og finansiering. Det er aktuelt å sette i gang arbeidskurs bl.a. innen oral kirurgi. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 99

114 Den innførte stabiliseringsordningen ivaretar støtte til faglig utvikling for tannlegene. Videreutdanning for å sette inn kroner og broer på implantater vil kunne beløpe seg til om lag kroner pr tannlege som gjennomfører dette. Andre deler av kompetanseplanen er tenkt gjennomført med interne krefter og har lave kostnadsrammer. VFK er deleier i Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS sammen med Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Vedtektene for kompetansesenteret forutsetter et indeksregulert årlig driftstilskudd. For 2013 er dette på kroner. Det er en økning på kroner fra året før. Konklusjon: Budsjettet til faglig utvikling for tannlegene ble gjennom stabiliseringsordningen betydelig styrket fra og med Videre vil det gjennomføres kompetanse-og utviklingstiltak for både tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer ved hjelp av interne krefter. Ny teknologi og nye behandlingsformer Teknologisk utvikling skyver grensene for hva som forventes av behandling og hva som regnes som nødvendig behandling. Et eksempel er implantatbehandling, hvor behandlingskostnadene kan komme opp i størrelsesorden godt over kroner pr pasient i enkelte tilfeller. Denne behandlingsformen utføres nå i større grad enn tidligere i ung alder og etterspørres av ungdom som har rett til gratis behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Endringer i indikasjonsområde for når behandling kan utføres, gjør at kostnadene i større grad skyves fra Folketrygden og over på fylkeskommunen. Nåværende rammer gjør at sektoren kan få problemer med å oppfylle standarden for hva som ut fra Helsedirektoratets faglige veileder regnes som nødvendig tannbehandling. Rammen gjør at merkostnader til f eks implantatbehandling må dekkes inn fra andre deler av driftsbudsjettet. Konklusjon: Det er i budsjettåret 2013 ikke rom for å øke rammene for kostbare behandlingsformer. Sektoren må finne dekning for nødvendig behandling innenfor de eksiterende rammene. Ivareta ønsket tannhelseutvikling gjennom deltakelse i folkehelsearbeid og forebyggende aktiviteter Tannhelsetjenesten er en helsetjeneste med fokus på pasienter med rettigheter fastsatt i tannhelsetjenesteloven. Denne loven fastslår at forebyggende tiltak skal prioriteres før behandling. Tannhelsetjenesten driver også forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid på satsningsområder som er vedtatt i «Regional plan for folkehelse» i fylkeskommunen og i tråd med lov om folkehelsearbeid, helse- og omsorgsloven. Dette Budsjett 2013 og økonomiplan Side 100

115 medfører at Tannhelsetjenesten legger stor vekt på befolkningsrettet og holdningsskapende informasjonsarbeid. Fylkesrådmannen erkjenner at det er mest å oppnå ved et tverrfaglig samarbeid på andre arenaer enn inne i tannklinikkene. Forebygging av tannsykdom oppnås også som en effekt av forebygging på andre områder. Både ernæring, røykfrihet, fysisk aktivitet og friluftsliv er områder hvor generelle helsegevinster og tannhelsegevinster oppnås ut fra samme tiltak. Det er viktig for tannhelsetjenesten at tiltakene som settes i gang får oppslutning fra kommunenes helse- og sosialtjeneste. Det kreves en helhetlig tilnærming til det forebyggende arbeidet. Tannhelsetjenesten har i tett dialog med barnevernstjenesten i kommunene bygget opp rutiner for å fange opp risikopasienter som ikke møter til tannbehandling. Dette arbeidet er av stor betydning for barn og unge som trenger spesiell oppfølging. Konklusjon: Eksisterende rammer tillater at sektoren kan videreføre det forebyggende og helsefremmende arbeidet på om lag det samme nivået som i Klinikklokaler og utstyr Med ca. 72 behandlingsrom og forventet levetid på tannlegeutstyr på 15 år, må det investeres i om lag 5 nye komplette tannlegeutstyr pr år for å holde tritt med utviklingen. Sektoren gjennomfører fortløpende investeringer for å ha driftssikkert moderne tannlegeutstyr. Økt pasienttall har medført at det er behov for flere behandlingsrom. Økte husleiekostnader bidrar til press på driftsbudsjettet. Husleieavtaler for flere av tannklinikkene løper ut i nær fremtid. Det er aktuelt å inngå nye leieavtaler som vil medføre etablering av klinikker i nye lokaler. Sektoren fikk ved forrige budsjettbehandling et investeringstilskudd til dette. Konklusjon: Ny klinikkstruktur gjennomføres i henhold til tidligere vedtak i fylkestinget. Sektorens investeringsrammer benyttes til innredning av nye klinikker og videreføring av sektorens program for utstyrsfornying. Økte husleiekostnader dekkes innenfor sektorens nåværende budsjettramme. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 101

116 9.4 Budsjett tannhelsetjenesten Driftsbudsjettet ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr TANNHELSE R2011 B Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan HR Riktig bruk av takstsystemet HR Omorganisering av ledelsen HR Innsparing på forbruksartikler HR Redusert tap på fordringer HR Redusert utdeling av gratis materiell nnsparingskrav 0,5% fra Prioriteringer nye Bortfall mva- komp betalende pasienter Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Tannhelse Nærmere om endringer i sektorbudsjettet I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenlignet med vedtatt budsjett for 2012: 1. Sektorens rammer reduseres med 0,2 mill kroner ihht prosjekt Handlingsrom Bortfall av mva-kompensasjon for den delen av virksomheten som gjelder voksne betalende pasienter kompenseres med 1,0 mill kroner. Handlingsrom 2014 Tannhelsetjenesten er gjennom Handlingsrom 2014 pålagt å gjennomføre innsparingstiltak på 0,2 mill kroner i 2013 og 0,2 mill kroner i Disse innsparingstiltakene kommer i tillegg til kutt i sektorrammen i B2011 på 1,1 mill kroner og B2012 på 1,0 mill kroner (effektivisering av driften, bla gjennom nye renholdsavtaler) er videreført på varig basis. Samlet vil HR2014 bety en reduksjon av sektorrammen med 2,5 mill. kroner f.o.m De gjenstående tiltakene i Handlingsrom 2014 er som følger: Budsjett 2013 og økonomiplan Side 102

117 Ved å bruke takstsystemet mer riktig ved prissetting på all behandling som utføres på voksne betalende pasienter, vil det være mulig å øke inntjeningen. Takster for behandling av voksne betalende pasienter økes med 3 % gjeldende fra 1.januar En mindre innsparing oppnås gjennom effektivisering i form av redusert kostnad på forbruksartiklerog redusert utdeling av gratis materiell. Det utredes mulig innkjøpsavtaler for apotekvarer og leie/ vask av arbeidstøy. Redusere tap på fordringer Innsparingskrav 0,5 % fra 2015 Tannhelsetjenesten er på linje med øvrige sektorer pålagt å spare inn 0,5 % av sektorrammen f.o.m. 2015, dvs. en reduksjon på 0,38 mill kroner Investeringsbudsjettet TANNHELSE Overført * Ny Årsbud Tannhelse - investeringer - lokaler og utstyr SUM Tannhelse Investeringstilskudd som ikke er benyttet fullt ut i 2012 videreføres for å realisere ny klinikkstruktur. Ny klinikkstruktur med færre og større klinikker vil gjøre tjenesten mer attraktiv ved rekruttering av nye medarbeidere. Det vil bidra til å sette tjenesten i stand til å øke sin samlede kompetanse, med utstyr som trengs for levering av mer spesialiserte tjenester. Økt pasienttall har medført at det er behov for flere behandlingsrom. Flere av de nåværende leieavtalene løper ut i Dette gjelder bla. to av klinikkene i Tønsberg kommune. I 2013 vil Farmand tannklinikk og Rådhusgata tannklinikk bli samlokalisert med Haugar tannklinikk i Tønsberg sentrum. Videreføring av digitaliseringsprosessen vil aktualiseres. Tilknytning til Norsk Helsenett vil gi nye muligheter for å øke kvaliteten av de tjenestene som leveres. Digitalisering av røntgenteknologien er gjennomført med 1.generasjons teknologi. Dette vil kreve oppfølging med investering i ny teknologi etter hvert som feltet videreutvikles. Tannhelsetjenesten foretar en kontinuerlig utstyrsfornying. Tannlegeutstyr har en forventet levetid på år. Med totalt 72 behandlingsrom i tannklinikkene våre, må det investeres i om lag 5 komplette tannlegeutstyr pr år for å holde tritt med utviklingen. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 103

118 9.5 Resultatmål Nr Utfordring Resultatmål Andel av 5-åringene uten hull i tennene skal minst være Vedtatt % % 82 % 83 % 83 % 4.1 Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Andel av 12-åringene som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn Andel av 18-åringene som har hatt 9 eller flere tenner med hull, skal være lavere enn 6% 10% 6 % 10 % 6 % 10 % 5 % 9 % 5 % 9 % 4.2 Å gi et behandlings tilbud til de som trenger det mest Andel barn og unge som skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret 66% 66 % 66 % 66 % 66 % 4.3 Å gi et behandlings tilbud med god nok kvalitet Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd, skal være lavere enn Antall pasienter på venteliste 2 måneder etter fastsatt tid skal være lavere enn Effektiv ressursutnyttelse Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn skal være lavere enn gjennomsnitt for alle fylker (unntatt Oslo) -15% -15 % -15 % -15 % -15 % 9.6 Spesielle temaer Kommentarer: Tannhelseutviklingen er i dag kommet opp på et meget tilfredsstillende nivå, og vi venter derfor bare en svak bedring fram mot Ressursene flyttes fra pasienter med god tannhelse til dem som trenger det mest. Innkallingsintervallet er i dag 20 mnd. på pasienter med god tannhelse, noe som resulterer i at 66 % av pasientmassen er inne til undersøkelse og behandling i løpet av kalenderåret. Det diskuteres om maksimalt innkallingsintervall skal økes ytterligere for å frigjøre mer tid til de pasientene som har den dårligste tannhelsen og det største behandlingsbehovet. Dette vil i så fall føre til at etterslepet (ventelisten) vil øke noe uten at det vil gå ut over tannhelseutviklingen. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 104

119 9.6.1 Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS) Vestfold fylkeskommunes andel av driftstilskuddet til senteret for 2013 er kroner. For at senteret skal kunne leve opp til det mandat fylkene har gitt dem, er det nødvendig å ansette flere spesialister. I stillingsinstruksen(e) vil det ligge inne krav om kursvirksomhet, forskning og bidrag til desentralisert spesialistutdanning. TKS ansatte høsten 2012 en forskningskoordinator som skal sette i gang forskningsprosjekter i samarbeid med tannhelsetjenesten i de 5 eierfylkene. Synergieffekten av tilskudd fra fylkeskommunene vil utløse midler fra staten til drift av senteret. Statens bidrag vil i stor grad knyttes til forskning og desentralisert utdanning. En vil i stor grad være avhengig av å komme i gang med denne typen virksomhet for å utløse et større økonomisk bidrag fra staten Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling (odontofobi) Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 foreslår videreføring av tilskuddet til opprettelse av et tannhelsetilbud til pasienter med odontofobi, samt til pasienter som har vært offer for tortur, vold og overgrep. Tiltaket ble innført trinnvis med oppstart i 2011 og med en gradvis opptrapping over flere år. Tannhelsetjenesten i Vestfold har ansatt psykolog i en deltidsstilling som en del av odontofobiteamet. Tilskuddet fra Helsedirektoratet til dette arbeidet fordeles til landets regionale odontologiske kompetansesentre. Odontofobiteamet i Vestfold vil ha en sentral rolle i arbeidet med å utvikle dette tilbudet på vegne av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør. Lønn i den tiden teamet arbeider med odontofobipasientene, dekkes av TKS gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 105

120 10 Fellesformål 10.1 Presentasjon av sektoren Sektor Fellesformål er inndelt i tre budsjettområder: Politisk styring, kontroll og tillitsvalgte Folkevalgte organer og godtgjørelse til folkevalgte. Partistøtte. Valgutgifter. Kontrollutvalg og fylkesrevisjon. Tillitsvalgte. Medlemskap i KS. Fylkesutvalgets disposisjonskonto. Fylkesrådmannens stabsfunksjoner Fylkesrådmannen. Kommunikasjonsavdelingen. Serviceseksjonen inkl politisk sekretariat, HR-seksjonen og Økonomiseksjonen. Interne tjenesteleverandører IKT-seksjonen og Eiendomsseksjonen. Diverse virksomhetsrettede fellesutgifter, bl a til bygningsforsikringer og bedriftshelsetjeneste. Inndelingen i budsjettområder er vesentlig endret fra fjorårets budsjettdokument. Fellesformål er med dette inndelt slik at de rent virksomhetsrettede funksjoner (IKT, eiendom) er gruppert i budsjettområdet Interne tjenesteleverandører. Enheter som i vesentlig grad utfører støttefunksjoner for politisk og folkevalgt ledelse, er gruppert i budsjettområdet Fylkesrådmannens stabsfunksjoner. Østre Bolæren er tatt ut av sektoren og omtales nå i kapittel11. Fellesformål har støtte-, drifts- og utviklingsoppgaver innen fagfeltene: Personal og HMS Lønn og sykepengerefusjoner Juss Forsikringer Budsjett og økonomistyring Finans Regnskap Innkjøp Eiendom IKT Kommunikasjon og mediekontakt Sekretariat for VFKs politiske organer Arkiv Drift av fylkeshuset Aktiviteten i sektor Fellesformål er i stor grad avledet av aktiviteten andre steder i den fylkeskommunale organisasjonen. Fylkesrådmannens stab og Interne tjenesteleverandører skal løse sine sektorovergripende oppgaver på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte på organisasjonens vegne. Staben har dessuten viktige oppgaver i mange av fylkeskommunens utviklingsprosjekter. For Fylkesrådmannens stabsfunksjoner og Interne tjenesteleverandører er det satt slike overordnede mål: Vi skal støtte og utvikle organisasjonen Vi skal bygge tillit og bidra til fellesskap og identitetsbygging Vi skal profesjonalisere og effektivisere organisasjonen Budsjett 2013 og økonomiplan Side 106

121 Nøkkeltall Antall fastlønte i VFK (pr dato) Lønnsoppgaver (2011) Sykepengerefusjoner 29,6 mill kr (2012, pr dato) Politiske saker 470 (2011) PC-er/Tynnklienter (pr dato, inkl elev PC-er)) E-post-brukere (pr dato, inkl BTV) Brukere av adm IKT-systemer 450 (daglig) Brukere Tannhelsesystem 450 (pr dato, inkl BTV) Regnskapsbilag (2011) Bygningsmasse (kvm) (pr dato) 10.2 Dagens situasjon Viktige resultater i 2012 har bl a vært knyttet til følgende satsingsområder for fellesområdet: Omorganisering av fylkeskommunens sentrale eiendomsfunksjon Omorganisering av fylkeskommunens IKT-funksjon Saksbehandleropplæring, implementering av nytt sak-arkivsystem og overgang til papirløse møter Implementering av ny grafisk profil Utvikling av HR-funksjonen med etablering av HR-nettverk, utvikling av nye ledelsesprinsipper, videreføring og styrking av lederutviklingsprogram for alle ledere i Vestfold fylkeskommune og styrking av årlig medarbeidermåling. Forsterket HMS- og beredskapsarbeid, herunder AKAN-håndbok, strategisk plan for IA-arbeidet, avtale om ibedrift, etablering av Faglig beredskapsteam, samt styrking av systematisk sykefraværsrapportering og oppfølgingsarbeid Etablering av Kvalitetsprogram Nye reglementer: Delegasjonsreglement, Byggereglement Resultatoppnåelsen kan innenfor de fleste av sektorens arbeidsområder betegnes som positiv og tilfredsstillende med bakgrunn i blant annet: Fellesformål opplever at sektorens tjenester og støttefunksjoner etterspørres fra virksomhetene i stadig større grad Fylkeskommunens evne til å beholde og rekruttere medarbeidere er gjennomgående god Fylkeskommunens ansatte har god kompetanse Sykefraværet er stabilt og ligger på et akseptabelt nivå Bygningsmassen er rimelig godt vedlikeholdt og tilpasset behovene IKT-systemene er stabile og med rimelig god funksjonalitet Budsjett 2013 og økonomiplan Side 107

122 Når situasjonen kan betegnes som generelt positiv, så er dette et resultat av systematisk arbeid og utvikling over tid. Fellesformål har gjennom de seinere år hatt betydelige budsjettutfordringer. Det har av den grunn vært arbeidet mye med å tilpasse utgiftsnivået, og da særlig bemanningen, til budsjettrammen. For 2011 fikk sektoren et mindreforbruk, hvorav 3,5 mill kroner ble overført til 2012-budsjettet som ubundne midler. For 2012 er det pr 2. tertial rapportert om at sektor Fellesformål ligger an til et samlet mindreforbruk på 4,9 mill kroner. Av dette mindreforbruket vil 3,0 mill kroner bli overført til 2013-budsjettet som ubundne midler i samsvar med budsjettreglementet. Disse midlene er i sin helhet knyttet til at store deler av overført mindreforbruk fra 2011 først vil bli benyttet i Mindreforbruket vil først og fremst anvendes til engangsutgifter. I første rekke er midlene kanalisert til vedlikehold og fornyelse av fylkeshuset, bl a vil det i 2013 bli benyttet 2 mill kroner til oppgradering av fylkeshusets nettverk. Mindreforbruket som oppsto i 2011, knyttet seg til forhold av forbigående art, bl a til et uvanlig stort omfang av sykepenger, og representerer dermed ikke en varig løsning på sektorens budsjettutfordringer. Det har dermed i 2012 fortsatt vært nødvendig å videreføre en stram budsjettpolitikk i sektoren. Kostra-tall Kroner per innbygger Vestfold Østfold Gj.snitt Kostra gr3* Administrativ styring og fellesutgifter Bruttoutgifter Bruttoutgifter *) Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Kostra-tall for 2011 viser at fylkeskommunens brutto utgifter til administrativ styring og fellesutgifter utgjør 406 kr pr innbygger mot et gjennomsnitt på 484 kr pr innbygger. Vestfold fylkeskommune ligger med dette 16% under gjennomsnittet for fylkeskommunene i gruppe 3, mens vi ligger 17% under Østfold. Ut fra disse Kostra-tallene kan det synes som om fylkeskommunene har en kostnadseffektiv organisasjon på dette området. Det må imidlertid tas forbehold om at Kostra-tall som dette kan være noe upålitelig. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 108

123 10.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Fellesformål har et godt utgangspunkt når situasjonen innenfor de fleste av sektorens arbeidsområder kan betegnes som tilfredsstillende. Dette betyr ikke at man står uten utfordringer på enkelte områder: Arbeidet med kvalitetsstyring, kvalitetssikring og internkontroll er ikke tilstrekkelig systematisk Konsernovergripende systemer og arbeidsprosesser bør styrkes for å bidra til en enda mer profesjonell og effektiv organisasjon der stabsfunksjoner tar felles ansvar for utvalgte aktiviteter slik at det frigjøres mer tid til tjenesteproduksjonen i sektorene Enkelte virksomheter opplever utfordringer knyttet til rekruttering og sykefravær med behov for forsterket bistand og støtte fra HR-seksjonen. Planlagt og strategisk kommunikasjon for å nå politiske vedtatte mål for drift og utvikling kan utvikles Det ligger dessuten en betydelig utfordring i det å vedlikeholde og ytterligere forbedre det positive nivået som er oppnådd på mange av sektorens arbeidsområder. På sikt må fylkeskommunen forvente økte utfordringer med rekruttering av arbeidskraft med tilfredsstillende kompetanse. Det vil i 2013 utvikles en ny HR-strategi for konsernet, der rekruttering og medarbeiderutvikling vil fremstå som sentrale utviklingsområder. Fylkeskommunen må videre regne med at fylkeskommunens inntektsrammer heller ikke i årene framover vil være tilstrekkelig til å dekke utgiftsbehovene fullt ut. Det vil derfor være et vedvarende behov for å effektivisere driften i alle ledd i den fylkeskommunale organisasjon. Fellesformål bidrar til effektiviseringen på flere måter, bl a gjennom å sørge for at virksomhetene har velfungerende og hensiktsmessige IKT-systemer slik at driftsoppgaver blir løst på en mest mulig rasjonell måte. For Fellesformål vil dette ofte bety økte utgifter, mens gevinstene kommer ute på virksomhetene. Fylkeskommunens HR-arbeid er viktig også sett i et folkehelseperspektiv og bidrar dermed til fylkeskommunens oppfyllelse av folkehelseloven. Folkehelseloven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 109

124 For 2013 prioriteres arbeidet med flg oppgaveområder: Systematisk kvalitetsarbeid Ledelse og organisasjonsutvikling Medarbeiderutvikling, med fokus på godt medarbeiderskap Intern og ekstern kommunikasjon og profilering Effektivisering av virksomhetenes IKT-drift Eiendomsforvaltningen Beredskapsarbeid Det er i avsnitt 10.6 gitt en nærmere omtale av de prioriterte områdene Sektorbudsjettet Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut: Fellesformål 2011-kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Tall i 1000 kr R2011 B Politisk styring, kontroll og tillitsvalgte Fylkesrådmannens stabsfunksjoner Interne tjenesteleverandører Innsparingskrav 0,5% fra Sum Fellesformål Inndelingen i budsjettområder er som omtalt i avsnitt 10.1 endret siden forrige budsjett/økonomiplan. Politisk styring, kontroll og tillitsvalgte Budsjettområdet inneholder fylkeskommunens budsjetter for folkevalgte (inkl valg), revisjon og kontrollutvalgssekretariat, fylkeskommunens hovedtillitsvalgte, KS-kontingent og fylkesutvalgets disposisjonskonto. Budsjettet for Folkevalgte er basert på godtgjøringsordningen og utvalgsstrukturen som ble iverksatt fra Godtgjøringssatsene reguleres i takt med endringen i de satser som gjelder for stortingsrepresentanter. Årets justering av stortingsrepresentantenes satser har nettopp blitt vedtatt. Folkevalgtbudsjettet er av den grunn basert på godtgjøringssatser sist endret Det er i lønnsreserven avsatt midler til økning av godtgjøringssatsene. Budsjett for revisjon og kontroll er innarbeidet i samsvar med kontrollutvalgets budsjettforslag. Tillitsvalgtbudsjettet omfatter lønn og andre utgifter til 5,7 årsverk. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 110

125 Fylkesrådmannens stabsfunksjoner Stabsfunksjonene omfatter fylkeskommunens støttefunksjoner for politisk og administrativ ledelse, samt for virksomhetene. Pr vil stabsfunksjonene omfatte 49,2 årsverk som er en økning på 1,25 årsverk fra Bemanningen ved politisk sekretariat/dokumentasjonssenteret er økt med 1,0 årsverk, mens 0,25 årsverk er justeringer som følge av at deltidsstillinger er blitt erstattet med fulltidsstillinger ved nytilsettinger. Støttefunksjonen omfatter et mangfold av oppgaver, fra drift til rådgivning. Fylkesrådmannen ser det som mest hensiktsmessig at disse oppgavene ligger i en konsernstab for å sikre kostnadseffektivitet og god styring. Interne tjenesteleverandører Interne tjenesteleverandører omfatter konsernfunksjoner innenfor fagfeltene IKT og Eiendom (inkl bygningsforsikringer). I tillegg inngår diverse virksomhetsrettede fellesutgifter først og fremst knyttet til personal/hms. Pr vil de virksomhetsrettede tjenestene omfatte 58,6 faste årsverk som er en økning på 42,6 årsverk fra Økningen omfatter 40,6 årsverk (foreløpige tall) overført fra Videregående opplæring ifm omorganisering av fylkeskommunens IKT-funksjon. I tillegg er det opprettet to lederstillinger for hhv IKT-seksjonen og eiendomsseksjonen. Fylkeskommunens IKT-funksjon vil fra bli samlet i en enhet. Dette innebærer at IKT-ressursene ved fylkeskommunens videregående skoler og fylkeskommunens sentrale IKT-tjeneste vil bli organisert i en felles IKT-seksjon. De ansatte vil fortsatt være lokalisert på virksomhetene. En felles enhet skal bidra til et helhetsperspektiv og bidra til at fylkeskommunen utvikler funksjonelle og effektive løsninger for fremtiden. Samtidig skal IKT levere bedre kvalitet gjennom bl. a sterkere standardisering, få en høyere effektivitet gjennom bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse, og på sikt oppnå økonomiske besparelser gjennom koordinerte investeringer og aktiviteter. Det vises til avsnitt for nærmere omtale. Fylkeskommunens sentrale eiendomsfunksjon ble med virkning fra samlet i en felles eiendomsseksjon ved at skoleutbyggingsprosjektet (SKUP) ble slått sammen med øvrige sentrale eiendomsfunksjoner. Eiendomsseksjonen skal sørge for at fylkeskommunen har en helhetlig og effektiv eiendomsforvaltning. Utredning og gjennomføring av byggeprosjekter er viktige arbeidsoppgaver, med Færder-utbyggingen som største enkeltprosjekt. Det legges stor vekt på oppbygging av nødvendige systemer for å ivareta effektiv bygningsforvaltning og, god ivaretakelse av myndighetskrav ift HMS mv. Eiendomsseksjonen har dessuten en viktig rådgivningsoppgave overfor virksomhetene ifm vedlikehold og ulike bygningsmessige endringer. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 111

126 For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider I forslag til sektorbudsjett er det slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2012: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr FELLESFORMÅL R2011 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Omorganisering IKT - overførte lønnsmidler Omorganisering IKT - overførte driftsmidler Prioriteringer - vedtatt økonomiplan HR Fylkesrådmannens stab Innsparingskrav 0,5% fra Valgkostnader Oppreisningsordning barnehjemsbarn - avsluttet Prioriteringer nye Politisk sekretariat/dokumentasjonssenteret - ny stilling Omorganisering IKT/IKT-sjef Omorganisering eiendom/eiendomssjef Fylkeshuset - reduserte leieinntekter fylkesbilioteket Fylkeshuset ombygging - reduksjon leie av Stoltenbergt Felles IKT løsning - økte kostnader Registrering av kunst, inventar og utstyr (FU 110/2012) 400 Profilering og informasjon 300 HR-/personalfaglig kompetanse - stillingsøkning 50% Lederutviklingsprogram Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 1,9 % Endring premie KLP/SPK Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Fellesformål HR Fylkesrådmannens stab (diverse tiltak) Sektor Fellesformål er gjennom Handlingsrom 2014 pålagt å gjennomføre innsparingstiltak på totalt 2,205 mill kroner (ekskl Østre Bolæren). Av dette er 1,855 mill kroner gjennomført i 2011 og Gjenstående innsparingstiltak utgjør fordelt med i 2013 og ytterligere i Gjennomføringen av denne rammereduksjonen skjer gjennom flere mindre innsparingstiltak. Sektor Fellesformål ble på linje med øvrige sektorer pålagt i vedtatt økonomiplan å spare inn 0,5% av sektorrammen fom 2015, dvs en rammereduksjon på Budsjett 2013 og økonomiplan Side 112

127 Valgkostnader Fylkeskommunen vil i 2013 og 2015 få utgifter til gjennomføring av hhv stortingsvalg og fylkestingsvalg. Oppreisningsordning barnehjemsbarn - avsluttet Det ble i B2012 bevilget til dekning av sekretariatsutgifter for Oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn. Midlene trekkes nå ut av rammen siden arbeidet sluttføres i løpet av Politisk sekretariat/dokumentasjonssenter ny stilling Den politiske møterekken er fom 2012 utvidet med antall møter. I tillegg er det tilbakeført oppgaver fra avdelingene/sektorene til politisk sekretariat slik at politisk sekretariat fra 2013 vil ha ansvar for tilrettelegging og utvalgssekretærfunksjoner for samtlige råd og utvalg. Økt fokus på kvalitetssikring og informasjonssikkerhet, samt ønske om fullverdig arkiv og økt dokumentfangst, har gitt dokumentasjonssenteret økt oppgaveomfang. I tillegg er arkivfaglige oppgaver tilbakeført fra avdelingene/sektorene slik at det fulle arkivfaglige ansvaret nå er plassert på dokumentasjonssenteret. For å møte økningen i oppgaver er det nødvendig å styrke bemanningen totalt med 1 årsverk. Omorganisering IKT/IKT-sjef Omorganiseringen av fylkeskommunes IKT-funksjon, jfr omtale ovenfor under budsjettområde Interne tjenesteleverandører, innebærer overflytting av budsjettmidler fra Videregående opplæring til Fellesformål, fordelt med 19,8 mill kroner i lønnsmidler (40,6 årsverk) og 3,5 mill kroner i driftsmidler. Dette er foreløpige tall. I budsjettvedtaket foreslås at fylkesrådmannen gis fullmakt til å justere de overførte beløp når endelige tall foreligger. Til å lede den nye IKT-enheten er det i 2012 opprettet en ny stilling som IKT-seksjonssjef. Dette vil i 2013 innebære en tilleggsutgift på 1 mill kroner, mens det fom 2014 vil være dekning for stillingsutgiftene som følge av gjennomførte effektiviseringstiltak. Omorganisering eiendom/eiendomssjef Ved sammenslåing av prosjektorganisasjonen for skoleutbyggingen (SKUP) og fylkeskommunens eiendomskontor i 2012 valgte fylkesrådmannen å opprette ny stilling som seksjonssjef for den nye enheten. Stillingsopprettelsen må ses på bakgrunn av at bemanningen i eiendomsfunksjonen har vist seg å være for knapp ift arbeidsomfanget, slik at det bl a har vist seg vanskelig å gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter i tråd med tidsplanene. Felles IKT-løsninger økte kostnader Sektor Fellesformål har ansvar for fylkeskommunens IKT-baserte fagsystemer innen bl a lønn, regnskap, sak/arkiv, eiendom. Disse fagsystemene er viktige for effektivitet og kvalitet i løsning av viktige driftsoppgaver, både sentralt og ved den enkelte virksomhet. For disse Budsjett 2013 og økonomiplan Side 113

128 systemene skjer det stadige endringer (nye moduler, nye versjoner og flere brukere) som i neste omgang medfører økte driftsutgifter knyttet til bl a vedlikeholdsavtaler og lisenser. Fylkeskommunen satte i oktober 2011 i drift nytt saksbehandlings- og arkivsystem. Drift og videreutvikling av systemet medfører økte utgifter i forhold til tidligere system. Overgangen til nytt system og videreutviklingen legger til rette for en mer effektiv saksbehandling og dokumentflyt, samt en dokumenthåndtering som fullt ut er i tråd med gjeldende lovverk. Fylkeskommunens regnskap tilrettelegges nå for elektronisk fakturamottak. Det betyr en rasjonalisering både for fylkeskommunens leverandører, som dermed vil ha mulighet for å sende sine fakturaer elektronisk dersom de har systemer som takler dette, og for regnskapskontoret som med dette vil få fakturaene levert direkte inn i regnskapssystemet. Det forventes at elektronisk fakturamottak gradvis vil redusere fylkeskommunens bruk av ressurser på fakturabehandling. Fylkeskommunen vil for øvrig med dette oppfylle statlige krav vedr elektronisk fakturaformidling. Innføring av papirløse møter for fylkeskommunens politiske organer, jfr vedtak i FT 38/12, innebærer økte lisensutgifter, samt økte utgifter til dataabonnementer. For å opprettholde god og stabil kvalitet på overføring av fylkestingets møter direkte på nett, er det behov for å anskaffe og montere fast utstyr i fylkestingssalen, samt oppgradere det mobile utstyret til bruk når fylkestingets møter finner sted utenom fylkeshuset. Fylkeshuset - reduserte leieinntekter fylkesbiblioteket Fylkesarkivet har flyttet ut av Stoltenberggt 38 til Hinderveien i Sandefjord. Lokalene er overtatt av fylkesbiblioteket, som til forskjell fra fylkesarkivet ikke skal betale husleie. Dette innebærer et varig bortfall av leieinntekter på som foreslås kompensert gjennom rammeøkning. Fylkeshuset - bortfall husleie Stoltenbergt 38 ved ombygging Det er i investeringsbudsjettet foreslått ombygginger i Fylkeshuset. Ombyggingene vil bety at det ikke lenger vil være behov for å leie lokaler i Stoltenberggt 38. Registrering av kunst, inventar og utstyr (FU 110/12) Fylkesutvalget har i sak 110/12 vedtatt reglement for registering og merking av kunst, inventar og utstyr. I saken er det anslått at gjennomføring av førstegangsregistrering/-merking vil kreve 3-4 månedsverk, som må leies inn. I tillegg vil det være utgifter til reise og til selve merkingen. Totale utgifter anslås til Profilering og informasjon Kommunikasjonsavdelingen har pr i dag ikke budsjett til å utarbeide trykksaker, brosjyrer eller annet informasjonsmateriell, eller budsjett til innkjøp av særlige profileringsartikler. I et kommunikasjons-, omdømme- og profileringsperspektiv er det uheldig at noen av Budsjett 2013 og økonomiplan Side 114

129 fylkeskommunens viktigste dokumenter, planer og strategier framstår med et lite profesjonelt preg. Det er også behov for å kunne håndtere ikke-planlagte aktiviteter som krever materiell. Budsjettrammen for 2013 foreslås styrket med til formålet. HR-/personalfaglig kompetanse stillingsøkning 50% For å kunne yte økt personalfaglig støtte og bistand til virksomhetene, utvikle og implementer ny organisasjonspolitikk med verdibasert ledelse og medarbeiderskap som sentrale begreper, er det påkrevet å styrke HR-funksjonen med 0,5 årsverk. Lederutviklingsprogram For å sikre videreføring av lederutviklingsprogrammet er det behov for en styrking på , i første omgang for Programmet har så langt vært finansiert med midlertidige midler. Det vises til avsnitt for nærmere omtale av lederutviklingsprogrammet Investeringsbudsjettet Sektorens investeringsbudsjett ser slik ut: FELLESFORMÅL Overført * Ny Årsbud Prosjekter med ny bevilgning: Investeringsreserve Fylkeshuset - ny 3 etg Fylkeshuset - fylkestingssal IKT-infrastruktur Sum prosjekter med ny bevigning Rebudsjettert fra 2012: Papirløse møter Østre Bolæren, kjøp/investeringer Utfasing av oljekjeler Visma Enterprise økonomi Nytt intra- /internett Sum prosjekter rebudsjettert SUM Fellestiltak Investeringsreserve Erfaringsmessig vil det i løpet av økonomiplanperioden være behov for ulike mindre investeringer som man ikke på forhånd kan forutsi. Det avsettes derfor en investeringsreserve for å sikre at det i økonomiplanen er tatt noe høyde for slike forhold. IKT-infrastruktur Det er siden 2001 blitt bevilget 5 mill kroner årlig til IKT-investeringer. Bevilgningen benyttes til løpende oppgraderinger og utvidelser knyttet til ulike konsernsystemer og til infrastruktur. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 115

130 Fylkeshuset ny 3. etasje og fylkestingssal Fylkesrådmannen har ifm Handlingsrom 2014 vurdert ulike muligheter for å samle alle ansatte i fylkeshuset. I den forbindelse er også vurdert muligheten for ny fylkestingssal. Det foreligger nå en utredning bestående av to hovedelementer: Ny 3. etasje over kulturavdelingen (nordenden av fylkeshusets gamle del) med ca 20 arbeidsplasser. Frittstående bygg på dagens parkeringsplass inneholdende fylkestingssal, kontorer (20-25 arbeidsplasser) og mulig parkeringsanlegg Det foreslås nå å bevilge 0,8 mill kroner til utarbeidelse av et forprosjekt, med sikte på behandling i fylkestinget høsten Forprosjektet vil også omfatte vurdering av ombygging og effektivisering av 2. og 3. etasje i gammel midtfløy som et utbyggingsalternativ. Det er videre for årene innarbeidet 37,8 mill kroner i anslåtte utgifter, basert på utbyggingen som er skissert ovenfor. Dersom det gjennomføres en utbygging med det angitte antall arbeidsplasser, vil det ikke lenger være behov for å leie kontorlokaler i Stoltenberggt 38. Dette vil i så fall bety en reduksjon på 1,0 mill kroner i årlige leieutgifter. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 116

131 10.5 Sektorovergripende resultatmål Fylkesrådmannen foreslår slike resultatmål for økonomiplanperioden: Nr Utfordring/tema Resultatmål 5.1 Sykefravær 5.2 Ansatte med ikkevestlig bakgrunn 5.3 Tillit til ledelsen 5.4 Forbedring og utvikling 5.5 Medarbeidersamtale Psykososialt arbeidsmiljø Aktivt engasjerte personalgrupper Sykefravær i organisasjonen skal ikke overstige Vedtatt ,9 % 5,8 % 5,7 % 5,6 % 5,6 % Andel nytilsatte med ikke-vestlig bakgrunn 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leder. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leders ledergruppe.. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel ansatte som utrykker at det er fornøyd med måten endringsprosesser gjennomføres på. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel ansatte som i løpet av siste år har hatt medarbeidersamtale med sin leder Andel ansatte som utrykker at de tilfreds med det psykososiale arbeidsmiljøet.. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Andel arbeidsgrupper som er aktivt engasjerte 80 % 80 % 80 % 85 % 85 % 55 % 60 % 65 % 65 % 65 % 60 % 65 % 65 % 65 % 65 % 95 % 95 % 95 % 95 % 95 % 70 % 80 % 85 % 85 % 85 % 50 % 50 % 55 % 55 % 55 % 5.8 Informasjon 5.9 Internettsider 5.10 Omdømme hos mediene Andel ansatte som uttrykker at de har god nok informasjon (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Vestfold fylkeskommunes skår på Difi s måling av offentlige nettsider på en skala fra 1-6 Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet, kontakt og innhold/struktur på nettsider. 4,2 4,3 4,4 4,5 4, ,6 6,8 7 7,2 7,2 Resultatmål 1-8 måles gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen. Områder og påstander for målingen ble behandlet av administrasjonsutvalget 20.september. Resultatmål 4 og 8 er justert i samsvar med behandling i administrasjonsutvalget. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen følges opp av nærmeste leder og hans medarbeidere. Fylkesrådmannen ivaretar de sektorovergripende resultatmålene gjennom lederprogrammet, utvikling av felles plattform for ledere og medarbeidere gjennom Organisasjonspolitikk 2020 og etablering av et mer helhetlig system for medarbeideroppfølging. Fylkeskommunen er en stor arbeidsgiver, og utforming og praktisering av arbeidsgiverrollen er et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Gjennom fokus på lederskap og medarbeiderskap tilrettelegger fylkesrådmannen for samspill, engasjement og ansvar hos ledere og medarbeidere. Det samme gjelder utvikling av arbeidsformer som fremmer samarbeid og læring. Resultatmål 9 og 10 er en videreføring av tidligere vedtatte mål. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 117

132 10.6 Spesielle temaer Systematisk kvalitetsarbeid Fylkesrådmannen ser muligheter for å utnytte organisasjonens ressurser bedre og sikre stabilt gode tjenester ytterligere. En rekke tiltak samordnes i et kvalitetsprogram med en grunntanke om at fylkeskommunen skal ha felles løsninger og arbeidsmåter så langt det gagner våre primæroppgaver. Enhetlige og tilpasningsdyktige metoder og systemer for felles utfordringer som risikostyring, dokumenthåndtering og prosjektarbeid, skal hjelpe oss å holde orden i huset og frigi mer tid til primæroppgaver. Kvalitetsprogrammet skal styre tilstrekkelig for å oppnå nyttige fellesløsninger, koordinere relaterte aktiviteter og støtte organisasjonen slik at fellesløsninger bidrar til at det blir enklere for ansatte å gjøre en god jobb. Kvalitetsprogrammet er i gang med utarbeidelse og innføring av et felles rammeverk og metodikk for risikostyring. Dette arbeidet bygger på fylkeskommunens beredskapsplan og støtter tiltakene i planens forlengelse. Det arbeides også med å samle gyldige styringsdokumenter og gjøre disse tilgjengelig på en enhetlig måte. Kvalitetsprogrammet vil i det videre utarbeide løsninger og veiledninger for samordnet og systematisk dokumenthåndtering i sin fulle bredde. Kvalitetsprogrammet vil ta utgangspunkt i fylkeskommunens eksisterende løsninger og gjennom tett samarbeid med sektorene og virksomhetene om deres aktuelle kvalitetsstyringsarbeid bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving innen de aktuelle områdene Ledelse og organisasjonsutvikling Organisasjonspolitikk 2020 Fylkesrådmann er i gang med å revidere nåværende arbeidsgiverpolitiske dokument. Det nye dokumentet får navnet Organisasjonspolitikk I dette dokumentet beskriver fylkesrådmannen det samfunnsoppdraget og de verdiene som de ansatte i Vestfold fylkeskommune er forpliktet på. Organisasjonspolitikk 2020 skal være en felles plattform for ledere og medarbeidere hvor sentrale begreper er lederskap og medarbeiderskap. Medarbeiderskap er et nordisk begrep som henspiller til vår vekt på likestilling og likeverd, og det er et begrep under utvikling. Organisasjonspolitikk 2020 skal angi retning for hvordan ledere og medarbeidere skal utøve sine oppgaver og hva som skal kjennetegne den arbeidskulturen alle skal være en del av. Administrasjonsutvalget vedtok nye ledelsesprinsipper i januar Disse vil inngå i Organisasjonspolitikk Fylkesrådmannen har lagt opp til en bred prosess i arbeidet hvor alle ledere og medarbeidere blir involvert. Lederprogrammet har vært et viktig verktøy i prosessen med å utvikle organisasjonspolitikken og vil i 2013 være sentralt for å iverksette organisasjonspolitikken i praksis. Organisasjonspolitikk 2020 vil videre danne grunnlag for et mer helhetlig system for medarbeiderutvikling hvor også medarbeidermåling og medarbeidersamtale vil inngå. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 118

133 Lederutviklingsprogrammet Fylkesrådmannen har et lederutviklingsprogram som omfatter alle fylkeskommunens ledere (ca 200). Lederprogrammet er fylkesrådmannens viktigste enkelttiltak for å komme tett på lederne, bygge felles identitet og gi retning i forhold til fylkeskommunens satsingsområder. Programmet får gode tilbakemeldinger, og både ledere og hovedtillitsvalgte ønsker og ber om videreføring for neste år. I programmet legges det opp til styrking av felles forbedringsområder med bakgrunn i resultater fra blant annet medarbeidermålingen. Lederprogrammet gir lederne mulighet til å gi strategiske innspill til overordnede styringsdokumenter, hente erfaringer og ideer fra hverandre og diskutere felles praksis. Programmet er delfinansiert av deltakerne, dvs. virksomhetene, og med noe støtte fra KS. Lederprogrammet er av kostnadsmessig nøktern karakter og har hatt en årlig kostnad på ca 1,5 mill kroner. HR-nettverk (samspill og dialog med virksomhetene) HR-seksjonen har i 2012 etablert et HR-nettverk bestående av medarbeidere og ledere med HR-/personalfaglige ansvarsområder i virksomhetene. Formålet med nettverket er å styrke en enhetlig tilnærming til HR/personalfaglige temaer og problemstillinger i VFK, styrke HRfaglig kompetanse hos nettverksdeltakerne og styrke samspill, dialog og forståelse på tvers av virksomheter og sektorer. HR-nettverket vil i 2013 ha 4 halvdagssamlinger med aktiv deltakelse knyttet til aktuelle problemstillinger og faglige temaer. I tillegg vil det arrangeres kurs om relevante teamer, som for eksempel rekrutterings- og tilsettingsprosesser og sykefraværsforebygging/-oppfølging. HR-seksjonen vil i 2013 videreføre og utvikle HRnettverket med mål om å befeste dette som et livskraftig forum for HR-faglig kompetanse og utvikling HMS, mangfold og inkludering Helse, miljø og sikkerhet (HMS) HR-seksjonen har i løpet av 2012 styrket det systematiske HMS-arbeidet på flere områder, med hovedfokus på styrket sykefraværsrapportering og en mer aktiv oppfølging av virksomhetene med tanke på reduksjon i sykefravær og styrking av forebyggende tiltak. Det er implementert en ny strategisk plan for IA- arbeidet (Inkluderende arbeidsliv), og vedtatt og implementert ny AKAN-håndbok i organisasjonen. Det er også inngått en avtale om ibedrift, med fokus på systematisk informasjonsarbeid overfor ledere og medarbeidere for å forebygge sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser. HR-seksjonen vil for 2013 etablere en overordnet HMS-plan for målrettet og samordnet innsats på alle områder innenfor helse, miljø og sikkerhet, med tydelige definerte mål, aktiviteter og tiltak. Man vil i 2013 ha fokus på implementering av ibedrift, samt å styrke og videreutvikle arbeidet innenfor øvrige ovennevnte fokusområder. I forhold til sykefravær vil man for å oppfylle sektorovergripende mål, jobbe med aktivt nærværsarbeid for å styrke den enkelte medarbeiders indre motivasjon. Arbeidet med organisasjonspolitikk, medarbeiderskap og oppfølging av medarbeidermåling står sentralt i forhold til å fremme arbeidsglede, samt Budsjett 2013 og økonomiplan Side 119

134 bevissthet og stolthet over å ha et aktivt deleierskap til Vestfold fylkeskommunes samfunnsoppdrag. Beredskapsarbeid, jfr omtale i avsnitt , vil ha et spesielt fokus i Vestfold fylkeskommune i Mangfold og inkludering Det er et mål for rekrutteringsarbeidet i fylkeskommunen å bidra til mangfold i arbeidsstokken med hensyn til kjønn, alder, etnisk bakgrunn og funksjonsevne. I samråd med arbeidstakerorganisasjonene er det lagt vekt på at man i rekrutteringsarbeidet skal arbeide aktivt for mangfold og inkludering, der begreper som likestilling og diskriminering står sentralt. Det er et mål at arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen, og fylkeskommunen har et sektorovergripende resultatmål som stiller krav ved nytilsettinger. Videre er det et mål å redusere omfanget av midlertidige ansatte. Fylkeskommunen har også fokus på universell utforming av bygg. På alle nivåer i organisasjonen skal det tilstrebes kjønnsmessig balanse. Totalt sett er kjønnsfordelingen blant de ansatte i fylkeskommunen 59 prosent kvinner og 41 prosent menn. Blant virksomhetsledere, inkl. rektorer og ledere i sentraladministrasjonen, er kvinneandelen ca. 32 prosent. Fylkeskommunen arbeider aktivt for å tilstrebe kjønnsmessig balanse blant ledere, samt utjevning av eventuelle lønnsmessige forskjeller mellom kjønnene. HR-seksjonen vil i 2013 utarbeide enhetlige retningslinjer i forhold til mangfold og inkludering i Vestfold fylkeskommune Kommunikasjon og profilering Åpen, aktiv og tydelig skal prege fylkeskommunens interne og eksterne kommunikasjon. Som politisk organ, utviklingsaktør, tjenesteprodusent og myndighetsutøver stilles det krav til at fylkeskommunen er synlig og gjenkjennbar for innbyggerne. Planlagt og strategisk kommunikasjon skal bidra til at fylkeskommunen når sine politiske og administrativt vedtatte mål. Fylkeskommunen skal legge til rette for innbyggernes medvirkning og medinnflytelse og involvere innbyggerne når ordninger og tjenester skal etableres, drives, evalueres og videreutvikles. For å skape gode arenaer for medvirkning og involvering skal fylkeskommunen aktivt dele sin informasjon med mediene og andre, i tillegg til å bruke ulike relevante kanaler og virkemidler for å nå berørte og interessenter. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre fylkeskommunens kommunikasjonstjenester og praksis. Handlingsplanen i fylkeskommunens kommunikasjonsstrategi identifiserer viktige tiltak for å ivareta kravene til ekstern kommunikasjon for offentlige virksomheter og behovene for interne kommunikasjonskanaler og samhandlingsverktøy. Nye internettsider og etablering av ansattportal er tiltak som prioriteres i tiden framover. Begge prosjektene vil Budsjett 2013 og økonomiplan Side 120

135 bidra til å profesjonalisere og effektivisere organisasjonen, bedre synligheten og utvikle godt omdømme. Arbeidet med å oppdatere internettsidene til fylkeskommunen og virksomhetene startet opp i Overgang til ny publiseringsløsning og universelt utformede nettsider med ny grafisk profil vil skje i løpet av våren Dette vil bidra til at fylkeskommunen framstår helhetlig og tydelig, blant annet ved at skolenes informasjonsstruktur samordnes og at de presenteres med en tydelig grafisk profil. Ansattportalen skal fungere som en felles inngangsportal og være en møteplass for alle ansatte der de finner nødvendig informasjon og verktøy for sitt fagområde. Dette er et kommunikasjons-, HR og IKT-prosjekt med stort betydning for kvalitetsprogrammets målsetting om «å effektivisere og profesjonalisere egen organisasjon.» Konserngyldige prinsipper, prosedyrer og løsninger skal ligge til grunn for ansattportalen, i tråd med kvalitetsprogrammets hovedanliggende. Ansattportalen vil bidra til en sammenhengende og formålstjenlig kvalitetsstyring og gjøre det enklere for ansatte å gjøre en god jobb.etablering av en ansattportal vil blant annet bidra til å effektivisere arbeidsprosesser, redusere tid brukt på søk og gjenfinning av informasjon og legge til rette for mer samarbeid og deling av kunnskap og erfaringer. Ansattportalen blir en viktig intern kommunikasjonskanal som vil bidra til økt fellesskap. Fylkeskommunen har pr i dag ikke en slik kanal og møteplass på tvers av sektorer og fagmiljøer. Utviklingen av ansattportalen vil skje trinnvis. Prioritering av integrasjon av fagsystemer må gjøres i tid, og det legges opp til en trinnvis framdrift for integrasjoner over flere år. Første trinn er tilpasninger i Share Point basert på ansattes tilhørighet i organisasjonen og fagområder. Dette arbeidet er startet opp i 2012 som en del av arbeidet med internett. Prosjektrom og arbeidsrom i Share Point er allerede i bruk. Forprosjekt for ansattportal finansieres med kr i budsjett Hovedprosjektet defineres som investering og planlegges som en del av disponeringen av IKT investeringsmidler i størrelsesorden 1,8 mill kr hvert år. Som de fleste politiske organisasjoner i dag, har også fylkeskommunen innført ordning for papirløse politiske møter. Folkevalgte i alle utvalg har fått ipad og mottar sakspapirer elektronisk. Dette bidrar til mer effektiv møtebehandling og miljøgevinster ved mindre papirbruk, kopiering og postdistribusjon. Alle sakspapirer vil fortsatt være tilgjengelig for alle på nettsidene til fylkeskommunen Effektivisering av virksomhetenes IKT-drift Fylkeskommunens IKT-funksjon består i dag av egne IKT-avdelinger på 10 av skolene og IKT-seksjonen på fylkeshuset. De supporterer inklusive elever i overkant av brukere. Hver for seg og til dels sammen gjør de en meget god jobb, men det ligger et stort Budsjett 2013 og økonomiplan Side 121

136 forbedrings- og effektiviseringspotensial i å samle alt i en enhet. Fylkeskommunen etablerte derfor i 2012 et prosjekt for felles IKT-enhet med det formål å samle IKT-organisasjonen i en enhet fra 1. januar Den nye IKT-enheten etableres for å realisere flg mål: Kvalitet - Bedre kvalitet på tjenestene gjennom - sterkere standardisering av infrastrukturen - sikre lik kvalitet for brukerne og fortsatt god brukerstøtte - sterkere strategisk fokus Effektivitet Høyere effektivitet gjennom - en mer effektiv utnyttelse av eksisterende ressurser og økt mulighet for faglig utvikling Økonomi Økonomiske gevinster for VFK på sikt gjennom - samordning av utviklingsarbeid - koordinerte investeringer En samlet IKT-enhet skal gi en mer profesjonell organisasjon som evner å støtte og utvikle fylkeskommunen inn i fremtiden. Enheten skal løfte blikket og se helheten, og gjennom det bli en god samarbeidspartner og støtte for hele fylkeskommunen. Man vil også få en mye bedre forutsetning for å samordne ressursbruken og standardisere systemer og løsninger. Det skal bygges en sterk og felles enhet som inkluderer lokale IKT-avdelinger og styrker deres gjennomslagskraft i forhold til å sikre brukernes og virksomhetenes interesser og behov. Ved at alle ledd frem til bruker/virksomhet er en del av den samme IKT-organisasjonen, blir man bedre i stand til å fange opp trender, impulser, ønsker og behov i virksomhetene. En felles enhet gir bedre mulighet til å gjennomføre felles prosjekter, styre ressurser og samtidig ha et sterkere fokus på utvikling. Felles prosjektmetodikk, rutiner, arbeidsprosesser etc. øker kvaliteten og bedrer helheten på det som skal leveres. IKT-enheten får større gjennomføringsevne og bedre kvalitet på prosjekter og tjenester man leverer. Felles prosesser og arbeidsmetodikk skal også gi bedre stabilitet og forutsigbarhet på IKT-løsningene. Gjennom et dedikert fokus på utvikling vil man bidra til å utvikle fylkeskommunen, og samtidig sikre at man leverer de beste løsningene i fremtiden vil være et år med fokus på å etablere felles arbeidsprosesser, rutiner, felles standarder og bygge en felles kultur. Målet er at brukere, virksomheter og fylkeskommunen som helhet skal oppleve at IKT fremstår som én enhet og som tar ansvar for all IKT på en meget god måte Eiendomsforvaltningen Vestfold fylkeskommune eier ca m2 bygninger. Dette representerer en betydelig verdi for fylkeskommunen - anslagsvis 6,5 milliarder kroner. Eiendomsseksjonens oppgave er å bidra til en helhetlig, effektiv, systematisk og verdibevarende eiendomsforvaltning til beste for brukere og ansatte. Fokus er på utredning og gjennomføring av prosjekter, etablering av Budsjett 2013 og økonomiplan Side 122

137 konsernovergripende systemer, støttefunksjoner, systematisk kompetanseheving og gjennomføring av prosjekter som dokumenterer tilstanden i bygningsmassen. Dette er bl.a. tilstandsvurdering, brannteknisk kartlegging, energimerking, kartlegging av inneklima og kartlegging av radon. Også i 2012 har det vært et klart fokus på HMS innenfor brann, innemiljø, el-sikkerhet og risikovurdering både i eide og leide bygg. Dette medfører gjennomføring av tiltak og oppbygging av nødvendige systemer for håndtering og dokumentasjon. Fokus på og implementering av systemer på disse områdene vil fortsette også i Eiendomsseksjonen vil øke fokuset på kompetanseheving, energieffektiv drift og universell utforming samt koordinere bygningsmessige tiltak med beredskapsplanen (vedtatt av Fylkesutvalget juni 2012). På alle disse områdene er det et økt fokus i lovverket, fra tilsynsmyndighetene og fra organisasjonen. Som et ledd i struktureringen av fylkeskommunens eiendoms forvaltning er det i 2012 utarbeidet byggereglement (vedtatt i Fylkestinget september 2012). En viktig del av en strukturert eiendomsforvaltning er å avklare grensesnittet mellom Eiendomsseksjonens og virksomhetenes oppgaver og ansvarsområder samt strukturere den samlede bruken av vedlikeholdsmidler. Denne prosessen starter høsten 2012 og fortsetter i I 2012 er det innenfor vedlikehold vurdert og prioritert blant ca 750 større og mindre tiltak. På investeringssiden har eiendomsseksjonen i 2012 håndtert prosjekter til en verdi av ca 930 millioner kroner. (Hvorav ca 650 millioner er budsjettert til Færder VS) Beredskapsarbeid Overordnet varslings- og beredskapsplan for Vestfold fylkeskommune ble vedtatt 14. juni i administrasjonsutvalget, sak 17/12 og i fylkesutvalget sak 71/12 Overordnet beredskapsplan for Vestfold fylkeskommune. Det er etablert et faglig beredskapsteam for å sikre bred faglig kompetanse i gjennomføring av opplæring og for å kunne bistå organisasjonen / virksomhetene med prioritert arbeid som en konsekvens av overordnet vedtatt plan og strategi. Teamet skal bidra med kvalitetssikring, effektivisering, støtte og oppfølging av organisasjonens beredskapsarbeid og kunne yte faglig bistand på lokalt og sentralt nivå, spesielt i forbindelse med gjennomføring av øvelser. Det er en klar målsetting at den enkelte virksomhet enklere skal kunne utarbeide og øve på beredskapsplaner og kriser. Beredskapsteamets hovedoppgave omfatter støtte til etablering og videreutvikling av fylkeskommunens helhetlige og overordnede beredskapsarbeid. Beredskapsteamet skal bidra med koordinert, tverrfaglig og sektorovergripende støtte. Beredskapsteamet skal sikre sammenhengende løsninger, koordinerte aktiviteter, effektiv ressursbruk og god utnyttelse og utvikling av kompetanse. Det skal i regi av fylkesrådmannens ledergruppe gjennomføres Budsjett 2013 og økonomiplan Side 123

138 aktiviteter for å styrke beredskapen totalt sett og bevisstgjøre fylkeskommunens rolle i det overordnede beredskapsarbeidet Fylkesutvalgets disposisjonskonto Fylkesutvalgets disposisjonskonto er fra 2013 flyttet til sektor Fellesformål som en del av budsjettområdet Politisk styring, kontroll og tillitsvalgte. Fylkesutvalgets disposisjonskonto var tidligere sammen med lønnsreserven og fellespensjonskostnader en del av budsjettreserven. Fylkesrådmannen foreslår å sette av 0,5 mill kr til Fylkesutvalgets disposisjonskonto. Bevilgningen har over flere år ligget på 0,5 mill kr. Pr. oktober 2012 er disponibelt beløp justert for mindreforbruk fra tidligere år på kroner. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 124

139 11 Fylkeskommunens deltagelse i selskaper 11.1 Presentasjon av sektoren Fylkeskommunen er deltager i og har eierskap i mange selskaper. Felles for de fleste selskapene er at det i de fleste tilfeller ikke foreligger et eget budsjett. Fylkeskommunens ordinære kjøp av tjenester fra disse selskapene inngår som en del av kostnadene i de enkelte sektorene. Fylkestinget bevilger imidlertid i enkelte tilfeller beløp til styrket egenkapital og / eller underskuddsdekning. Flere selskaper får sine rammer direkte fra fylkestinget og har egne styrer. Fylkesrådmannen har ønsket å samle en oversikt av fylkeskommunens eierskap i eksterne selskaper og de prinsippene som er lagt til grunn basert på gjeldende prinsipper for håndtering av eierskap som ble vedtatt i FT sak 38/08. Oppfølging av fylkeskommunens eierskap skal også drøftes i et årlig politisk verksted med representanter fra fylkesutvalget. I forkant utarbeider administrasjonen et notat om fylkeskommunes eierskap og strategioppfølging i forhold til de enkelte selskaper. Selskapene er underlagt lovgivning som setter grenser for eiers direkte styring, og også tilgangen til selskapsinterne dokumenter. Fylkesrådmannens ansvar i forhold til de folkevalgtes håndtering av eierskap er: Sikre et holdbart kunnskapsgrunnlag og utrede aktuelle saksforhold på en forsvarlig måte Rådgi og tilrettelegge for beslutninger knyttet til valg av selskapsform og modell ved opprettelse av nye selskaper Sikre at eierinteressene utøves i samsvar med aktuell virksomhetslov, fylkestingets vedtak og forutsetninger Sørge for rettidig behandling av saker som de respektive styrer har fremmet til behandling i eierorganene (generalforsamling eller representantskap) Bidra til aktivt eierskap ved å fange opp og presentere for folkevalgt behandling saker vedrørende eierskapet som fylkeskommunen bør fremme selv, uavhengig av initiativ fra selskapets organer (endringer i eierstruktur, kjøp/salg av selskaper eller deler av disse, vedtektsendringer, forslag til eierstrategi, forslag til aksjonæravtale etc.) Tilrettelegge for behandling av fylkeskommunens direkte forpliktelser gjennom eierskapet (berører IKS og FKF) Budsjett 2013 og økonomiplan Side 125

140 Aktiv bruk av styringsinstrumentene «Aktiv eierstyring» innebærer at fylkesrådmannen både tar ansvar for at de folkevalgte kan sikres et godt grunnlag for å behandle eiersaker som reises av andre (styret, andre eiere), og at fylkesrådmannen er så godt informert at det kan tas initiativ til å reise spørsmål overfor de folkevalgte som eventuelt kan kreve et ekstraordinært møte i eierorganet. Informasjonskanaler mellom fylkeskommunen og selskapene For å sikre informasjonsflyten mellom selskapene og fylkesadministrasjonen er følgende hovedprinsipper lagt til grunn: I tillegg til formell representant for fylkeskommunen bør ansvarlig saksbehandler delta på eiermøter, generalforsamling, representantskapsmøter og andre relevante arenaer der eierskap drøftes Det avtales årlige/halvårlige eiermøter med uformell diskusjon om enhetens overordnede strategi. Frekvens og innhold tilpasses det enkelte selskap. Det avtales halvårlige/jevnlige dialogmøter mellom daglig leder i selskapet og ansvarlig saksbehandler, eventuelt også ansvarlig direktør 11.2 Oversikt over selskaper Aksjeselskaper Vestviken kollektivtrafikk AS Vestfold kollektivtrafikk AS Sandefjord Lufthavn AS E18 Vestfold AS Tønsberg Hovedvegfinans AS Micro Tec Innovation AS BTV Investeringsfond AS Norges Maritime Utdanningssenter AS Vestfoldfestspillene AS Telemark og Vestfold Regionteater AS Midtåsen AS Viken Filmsenter AS Interkommunale selskaper Gea Norvegica Geopark IKS Larvik Arena IKS Vestfoldmuseene IKS Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS Sameier Sameiet Farmannsveien 36, Tønsberg Sameiet Østre Bolæren Budsjett 2013 og økonomiplan Side 126

141 Stiftelser Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold Stiftelsen Heyerdahl Instituttet Stiftelsen Eidfos Hovedgård Særlovsorgan Skiringssal folkehøgskole Fagskolen i Vestfold Foreninger Osloregionens Europakontor Kontrollorgan Vestfold kommunerevisjon Vestfold kommunale kontrollutvalgssekretariat 11.3 Driftsbudsjett Fylkeskommunens deltagelse i selskaper 2011-kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Tall i 1000 kr R2011 B Fagskolen Skringssal folkehøyskole Østre Bolæren Larvik Arena IKS Andre inntekter Øvrige selskaper Sum Fagskolen i Vestfold Rammetilskuddet er i statsbudsjettet økt for Fagskolen i Vestfold. Sektorrammen er som følge av det styrket med 2,8 millioner kroner. Vestfold Fylkeskommune har lang tradisjon i å tilby teknisk fagskole. Fagskolen i Vestfold reguleres gjennom lov om fagskoleutdanning. Lov om fagskoleutdanning er det grunnleggende styrende dokumentet for fagskolen og fungerer som skolens «vedtekter». Styret er utnevnt av og rapporterer direkte til fylkestinget. Styret skal bestå av 5 til 7 representanter, hvorav næringslivet selv oppnevner sine representanter og kan utgjøre flertallet i styret. Det skal være to representanter for skoleeier som oppnevnes av Fylkestinget. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 127

142 Representantene er valgt for fire år. Studenter og ansatte har hver sin representant med taleog forslagsrett. Disse velges for ett år. Strategi og begrunnelse for opprettelse av fagskoleutdanning i Vestfold ble drøftet og vedtatt av Fylkestinget i sak 43/06. For uten organisering og tilknytningsform ble det i denne saken sagt at Fagskoleutdanningen i Vestfold skal være et viktig virkemiddel for regionale utvikling og partnerskap med næringslivet i Vestfold. I sak 82/09 vedtok Fylkestinget under behandlingen av regionsreformen/overføring av forvaltningsansvaret for fagskoleutdanningen å videreføre dagens tilbud ved Fagskolen i Vestfold. For tiden tilbyr Fagskolen i Vestfold fagskoleutdanning innen Elektro-, Maritime- og Sosial og helsefag Østre Bolæren For Østre Bolæren er det lagt til grunn slikt driftsbudsjett: ANSVAR TEKST B Østre Bolæren - forvaltning Østre Bolæren - finansiering Østre Bolæren - rutebåt Østre Bolæren - drift i egenregi SUM Virksomheten er organisert som et sameie med Nøtterøy kommune. Det ble i 2007 utarbeidet et eierdokument med mål og visjon for sameiet. Fylkestinget behandlet i juni 2010 sak 46/10 Strategi og rammevilkår for Østre Bolæren. Vedtaket innebærer at det skal utarbeides en revidert reguleringsplan for øya. Når den reviderte reguleringsplanen foreligger, skal hele eller deler av det regulerte området legges ut for salg etter en økonomisk vurdering. Inntil det er avklart hva som skal selges, skal eierne fortsatt ha hovedansvaret for driften. Det skal arbeides for at driften på øya går i økonomisk balanse. Reguleringsarbeidet er nå gjennomført. Fylkesrådmannen redegjorde i FU-sak 101/12 for at det til fylkestingets desembermøte 2012, vil legges fram sak om den videre oppfølging av fylkestingets vedtak fra I FU-saken ble det skissert en framdriftsplan basert på at det innen sommeren 2013 skal fattes vedtak om salg/utleie av hele eller deler av bygninger og anlegg på øya, med sikte på iverksettelse fra For 2013 innebærer dette at dagens driftsløsning videreføres. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 128

143 Budsjettet for årene ble styrket med midler til vedlikehold, basert på en vedlikeholdsplan utarbeidet høsten-09. Vedlikeholdsplanen innebar at det i løpet av skulle innhentes et vedlikeholdsetterslep, og at vedlikeholdet i 2013 så skulle reduseres til et normalnivå. Dette innebærer en varig reduksjon på kroner ift 2012-budsjettet. Som en del av Handlingsrom 2014 trappes vedlikeholdet ned med ytterligere i 2013 og i Skiringssal folkehøyskole Skiringssal folkehøyskole har et akkumulert merforbruk som forutsettes inndekket i budsjettet i Lov om folkehøgskoler er det viktigste styrende dokumentet for folkehøgskolen, og fungerer som skolens «vedtekter». Styret rapporterer direkte til fylkestinget. Styret for skolen oppnevnes av fylkestinget og består av tre politikere, samt elev- og ansattes representant. Styret er øverste ansvarlige organ og fører tilsyn med skolens drift, tilsetter og sier opp skolens personale. Vestfold fylkeskommune har lange tradisjoner med folkehøyskoleutdanning. Det har i mange år vært en svært god søkning til skolen. Skiringssal folkehøyskole har internatplass til 99 elever. Skolen tilbyr 7 linjefag og over 26 valgfag. Skiringssal folkehøyskole er i sommerferien utleid til organisasjoner og grupper som har behov for en møteplass, et leirsted eller en konferanselokale. Skolen skal være et verdifullt alternativ for elever som avbryter videregående opplæring. Under tiltak for God oppvekst vil det også bli utredet om frafallsutsatte elever i videregående alder kan ta et aktivt modningsår på Skiringssal folkehøyskole. I 2012 har skolen gjennomført forkurs for videregående skole, som et motivasjonskurs i regi av satsingen Ny GIV. Motivasjonskurset inneholdt intensivopplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning, samt andre sosiale og fysiske aktiviteter, tilpasset folkehøgskolens kompetanse og elevenes forutsetninger. Dette er tiltak for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. Skiringssal folkehøyskole rapporterer parallelt til direktøren for utdanning, og rektor er en del av rektornettverket til de videregående skolene. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 129

144 11.4 Andre inntekter ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr ANDRE INNTEKTER R2011 B Stokke kommune Larvik kommune Larvik håndballklubb Andre inntekter Fylkesvegen Borgeskolen-Dalen ble bygget i samarbeid med Stokke kommune. Stokke kommune gir et tilskudd på til betjening av 50 % av kapitalkostnadene knyttet til denne investeringen. Larvik kommune gir et tilskudd på kroner til betjening av 50 % kapitalkostnader knyttet til investeringer ved Arena Larvik.Investeringer i 2009 gjaldt anskaffelse av utstyr (FT-sak 38/09) og i 2011 ombygginger for å bedre publikumsfasilitetene (FT 57/11) Belegg på hovedbanen i Arena Larvik ble vedtatt byttet ut i FT/sak 83/11for å tilfredsstille Europeiske Håndballforbundets krav. Bytting av belegg ble finansiert ved låneopptak og skal refunderes av Larvik håndballklubb over en periode på 3 år. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 130

145 12 Frie inntekter og generelle rammebetingelser 12.1 De frie hovedinntektene Fylkeskommunens skatteinntekter og den statlige rammeoverføringen utgjør hovedtyngden av fylkeskommunens inntekter. Dette blir også kalt for de frie hovedinntektene siden det i hovedsak ikke ligger bindinger fra statens side på disponeringen av disse. Staten ser på disse inntektene og andre inntekter i en helhet når inntektsrammene for kommunesektoren fastsettes. I tillegg er det en nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammeoverføringen, ved at alle fylkeskommunene er garantert en minsteinntekt (skatt + inntektsutjevnende tilskudd) pr innbygger. Tabellen viser forventede frie inntekter i økonomiplanperioden: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr SKATT OG RAMMETILSKUDD R2011 B Skatteinntekter Inntektsutjevning Forventet statlig rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Nominell endring fra året før Rammetilskudd Rammetilskuddet fra staten består av tre komponenter: Et innbyggertilskudd som i utgangspunktet er et likt tilskudd pr innbygger. I inntektssystemet blir dette korrigert for beregnede forskjeller i kostnader ved tjenesteproduksjonen mellom fylkeskommunene (utgiftsutjevningen). Et skjønnstilskudd som Kommunaldepartementet benytter for å korrigere for utilsiktede effekter av inntektssystemet, supplere utgiftsutjevningen samt motvirke ekstraordinære svekkelser i en fylkeskommunes økonomi. Et inntektsutjevnende tilskudd som jevner ut forskjeller i skatteinntekt pr. innbygger. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 131

146 Det kan gis følgende oversikt over rammetilskuddet i 2013 og forventet utvikling i økonomiplanperioden: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr STATLIG RAMMETILSKUDD R2011 B Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Ordinært skjønnstilskudd Saker med særskilt fordeling Realvekst rammetilskudd Forventet statlig rammetilskudd Grunnlaget for budsjettert rammetilskudd er Regjeringens forslag til statsbudsjett for Fylkesrådmannen har for årene etter 2013 innarbeid en forventet realvekst i de frie inntektene. Rent teknisk er denne lagt som en vekst i rammetilskuddet. Det endelige rammetilskuddet vil først bli fastlagt i juni 2013 når det foreligger befolkningstall pr Skatt og inntektsutjevning Gjennom året skjer det en fortløpende utjevning av skatteinntektene mellom fylkeskommuner med høye inntekter pr innbygger til fylkeskommuner med lave inntekter pr innbygger. Skatt og inntektsutjevning må derfor sees i sammenheng i budsjetteringen. Inntektsutjevningen kommer som et tillegg til rammetilskuddet fra staten. Inntektsutjevningen innebærer at fylkeskommuner med en skatteinngang pr innbygger som ligger under 120% av landsgjennomsnittet, blir kompensert med 90% av differansen mellom egen skatteinngang og referansenivået på 120%. Fra 2004 og fram til siste kjente tall pr. september 2012 har skatteinntekt pr. innbygger som prosent av landsgjennomsnitt falt fra ca 94 % til ca 88 % for Vestfolds del. Vestfold fylkeskommune er således i økende grad avhengig av inntektsutjevningen. VFK har i en årrekke hatt som prinsipp at det budsjetteres med en skatteinngang i tråd med statsbudsjettets økonomiske opplegg for kommunesektoren Mva - kompensasjon fra investeringer mv Fra og med ble det innført en ny lov om kompensasjonsordning for merverdiavgift (mva) for hele kommunesektoren. Kommunesektoren får fradrag (kompensasjon) for all inngående merverdiavgift omtrent på linje med næringsdrivende. Formålet var å etablere en ordning som kan nøytralisere konkurransevridninger som kan oppstå som følge av Budsjett 2013 og økonomiplan Side 132

147 merverdiavgift -systemet. Det skal være kostnadsnøytralt å kjøpe tjenester eller utføre tjenestene i egen regi. Fylkeskommunen får mva-refusjon både for kostnader i drifts- og investeringsregnskapet. Mva-refusjon fra driften inntektsføres på den enkelte virksomhet/sektor. Refusjonen fra investeringskostnadene føres imidlertid som en fri inntekt i driftsregnskapet. Det kan gis følgende oversikt over mva-kompensasjon fra investeringer: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr MVA-REFUSJON R2011 B Mva-refusjon investeringer Mva-refusjon drift SVV Mva-justering Arena 825 Sum mva-refusjon Mva-refusjon fra investeringer Inntektene fra mva-refusjon øker i Dette skyldes hovedsakelig utbyggingen av Færder vgs, samt tidsforskyvninger av investeringer fra 2012 til Dersom framdriften i investeringsprosjektene blir forsinket, vil dette føre til tilsvarende forsinkelser i kompensasjonsinntektene. Fylkesrådmannen har foreslått endringer i budsjettreglementet som medfører at fylkesrådmannen kan justere de budsjetterte mvarefusjonene underveis i året i forhold til forsinkelser/tidsforskyvninger. Etter gjeldende regelverk skal momskompensasjon som gjelder kostnader bokført i investeringsregnskapet, inntektsføres i driftsregnskapet. Nye forskrifter medfører at kompensasjon for investeringsmomsen fra 2014 i sin helhet skal inntektsføres i investeringsregnskapet. I årene er det pålagt å gradvis trappe opp bruken av investeringsmoms til finansiering av investeringer, slik at minimum 20 % anvendes i 2009, 40 % i 2010 osv, slik at mva-kompensasjon i 2014 fullt ut henføres direkte til investeringsregnskapet. Vestfold fylkeskommune har allerede foretatt tilpasning til de nye bestemmelsene, ved at mva-kompensasjon fra investeringer brukes fullt ut til finansiering av investeringer fra Budsjett 2013 og økonomiplan Side 133

148 12.3 Andre statstilskudd Andre statstilskudd fremgår av følgende tabell: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr ANDRE STATSTILSKUDD R2011 B Rente støtte - skole Rente støtte - vei Tilskudd regional utvikling Statstilskudd i sektorer Sum andre statstilskudd Rentestøtte skoleprosjekter I 2002 ble det fra statens side etablert et opplegg med rentestøtte til investeringer i skoleanlegg. Hver enkelt kommune/fylkeskommune fikk tildelt sin andel av en investeringsramme på totalt 15 mrd kroner. Av dette har Vestfold fylkeskommune fått ca 159 mill kroner. Ordningen fungerer slik at den enkelte fylkes-/kommune kunne søke om rentestøtte til investeringer i skoleanlegg, både til nybygg og rehabiliteringer. Tilskuddet fylkeskommunen får utbetalt følger profilen til et husbanklån med avdragstid på 20 år inkl. 5 års avdragsfrihet og med rente lik flytende husbankrente. Hvordan fylkeskommunen faktisk velger å finansiere investeringene påvirker ikke rentestøtten som man har fått godkjent. Velger man altså en annen finansiering enn lån, vil man likevel få utbetalt rentestøtte. I statsbudsjettet for 2009 ble det vedtatt en ny tilsvarende ordning, med total investeringsramme på 15 mrd kroner for kommuner og fylkeskommuner og med en tidsperiode på 8 år. Fylkeskommunens investeringsramme i denne ordningen er på 164 mill kroner. Nye Thor Heyerdahl vgs ble godkjent som prosjekt i denne ordningen og fyller hele rammen. Det er usikkerhet knyttet til når vi faktisk vil få utbetalt rentestøtten. Dette er blant annet avhengig av byggeaktivitet i øvrige fylkeskommuner. Budsjettert rentestøtte er basert på renteforventningene. Rentestøtte fylkesveger I statsbudsjettet for 2010 ble det etablert en rentestøtteordning i forbindelse med investeringer i fylkesveger. Ordningen må sees i sammenheng med forvaltningsreformen hvor øvrige riksveger ble overført fylkeskommunene fra Det legges opp til en investeringsramme på 2 mrd kroner hvert år i årene Vestfold fylkeskommunes årlige investeringsramme er 69 mill kroner, og dette utgjør beregningsgrunnlaget for rentekompensasjon. For øvrig fungerer ordningen slik som rentestøtteordningen for skoleprosjekter. Det antas at investeringer ferdigstilles sent i året, slik at rentekompensasjon kommer til utbetaling året etter. Det er lagt til grunn at fylkeskommunen gjennomfører Budsjett 2013 og økonomiplan Side 134

149 søknadsberettigede prosjekter på gjennomsnittlig 69 mill kroner hvert år fra 2010 slik at maksimal rentekompensasjon oppnås. Per 2012 er Vestfold fylkeskommune forsinket ift til rentestøtte ordningen for fylkesveger fordi det gjennomsnittlig er investert for mindre enn 69 mill kroner per år. Foreliggende økonomiplan legger til grunn at Vestfold fylkeskommune skal ta igjen forsinkelsen. Tilskudd regional utvikling I statsbudsjettet for 2003 ble de økonomiske rammene til distrikts- og regionalpolitikk lagt om, og fylkeskommunene fikk større råderett over bruken av pengene. Bl a ble det opprettet et nytt tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Totalt er det over 1,1 mrd kroner som er fordelt på fylkeskommunene. Distriktspolitiske hensyn er tungt inne i fordelingen av tilskuddet. Vestfold har sammen med Oslo fått minstebeløpet på 9,0 mill kroner i Lønnsreserven ØKONOMIPLAN kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr Lønnsreserven R Avsatt til lønnsoppgjør Avsatt 2012 lønnsoppgjør - ufordelt Overheng fra Kompensasjon folkevalgte - økning Ny ramme budsjettreserver Lønnsreserven er avsetninger til lønnsoppgjør Fylkeskommunens virksomheter kompenseres fullt ut for den faktiske lønnsvekst. Kompensasjonen skjer som budsjettendringer etter hvert som virkningen av lønnsoppgjørene blir kjent. Lønnsreserven blir da overført til sektorrammene. Lønnsreserven er beregnet på grunnlag av regjeringens anslag på 4 % lønnsvekst i 2013 med fradrag for overhenget fra 2012-oppgjøret. Prisreserven Fylkeskommunens virksomheter kompenseres for forventet prisvekst som er 1,9 % for Kollektivtrafikk, Fylkesveier og Vestfoldmuseene IKS blir kompensert med et gjennomsnitt av regjeringens anslag på lønns- og prisveksten. Dette gjennomsnittet kalles deflator, og for 2013 er denne på 3,3 %. Prisjusteringene er allerede foretatt i sektorrammene og prisreserven er derfor satt til null. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 135

150 12.5 Pensjonskostnad og premieavvik Fylkeskommunens pensjonsordninger er i Statens pensjonskasse (SPK) for pedagogisk personale og i KLP for øvrig personale. Ordinære pensjonspremier budsjetteres i virksomhetene. De pensjonskostnader som kommer i tillegg til dette, budsjetteres under ett for fylkeskommunen under betegnelsen felles pensjonskostnader Sektorenes pensjonskostnader Ordinær premie, som belastes virksomhetene, vil være relativt stabil fra 2012 til Sektorenes budsjettrammer er justert for ordinær pensjonspremie. Arbeidsgiverpremien i KLP øker fra 9,94 % til 9,96 % av lønnsmassen. I SPK vil arbeidsgiverpremien fremdeles være 13,09 % Nærmere om pensjonsutgifter og premieavvik Fylkeskommunens pensjonsleverandører (KLP og SPK) har beregnet at fylkeskommunens samlede utgifter til pensjonspremier vil beløpe seg til 166,7 mill kroner i Dette er en reduksjon på ca 14 mill kroner ift hva som ligger i vedtatt budsjett for Reduksjonen består av lavere forventet reguleringspremie for lønns- og G-vekst i KLP enn hva man la til grunn for Lønnsveksten i 2013 forventes lavere enn hva som ble lagt til grunn for Totale pensjonskostnader, tall i mill kroner R 2011 B 2012 B 2013 Ordinære pensjonspremier - føres i virksomhetene 95,7 105,9 108,0 + Pensjonsutgifter betalt felles 25,9 52,6 38,6 + Arbeidsgiveravgift 16,8 22,0 20,1 = Betalbare pensjonskostnader 138,3 180,5 166,7 + Effekt av premieavvik -6,1-41,5-16,1 = Bokførte pensjonskostnader totalt 132,2 139,0 150,6 Pensjonskostnadene påvirkes av to forskjellige regelverk. De betalbare premiene som er påvirket av det regelverk som gjelder for pensjonskassene mht til premie for løpende pensjonsutbetalinger, nødvendige avsetninger og forventet finansavkastning. Det andre regelverket påvirker pensjonskostnader. I 2003 innførte Staten særskilt regelverk for regnskapsføring av pensjonskostnader i kommunene. Den pensjonskostnaden som kommunene skal regnskapsføre, er fastsatt gjennom Kommunelovens forskrift om årsregnskap og årsberetning. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie (pensjonsutgift) og regnskapsført pensjonskostnad kalles premieavvik. Blir den betalbare pensjonspremien høyere enn den regnskapsførte pensjonskostnaden, fremkommer et positivt premieavvik. Omvendt situasjon gir et negativt premieavvik. Premieavviket skal føres som fordring eller gjeld i balansen, og tas til inntekt/kostnad over de påfølgende 10 år (tidligere 15 år). Dette kalles amortisering. I praksis Budsjett 2013 og økonomiplan Side 136

151 betyr dette at kommunesektoren utsetter å kostnadsføre deler av de årlige pensjonsutgiftene til senere år. Vestfold fylkeskommune har siden regelverket ble innført i 2003 hatt positive premieavvik. Det akkumulerte positive premieavviket i balansen vil per utgangen av 2012 være ca 160 mill kroner. Felles pensjonskostnader ØKONOMIPLAN kr B 2012 progn 2012 B 2013 Felles pensjonskostnader Betalbare pensjonsutgifter Årets premieavvik Amortisering tidl prem.av Amortiseringsbidrag Felles pensjonskostnader Pensjonsleverandørenes beregninger viser at betalbare pensjonsutgifter vil reduseres i Det er spesielt reguleringspremien som avtar. Dette er nærmere beskrevet senere i dette avsnittet. Også premieavvik avtar i Årets positive premieavvik forventes å bli på 32,1 mill kroner. Netto amortisering av tidlige års premieavvik blir 16 mill kroner. Dette medfører at det akkumulerte premieavviket øker med 16,1 mill kroner i Det foreligger ikke prognoser for perioden etter Fylkesrådmannen regner med at det vil bli betydelige premieavvik også i denne perioden, men ikke på samme nivå som budsjett Amortiseringen av tidligere års premieavvik øker betydelig, ved at flere års premieavvik skal amortiseres. Dette demper veksten i akkumulert premieavvik. Anslått akkumulert premieavvik ved utgangen av 2016 er ca 182 mill kroner. Dette er anslag som det knytter seg stor usikkerhet til. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 137

152 Nærmere om pensjonskostnadene i 2013 De pensjonskostnader som blir ført felles i fylkeskommunen er: reguleringspremie i KLP, tilbakeført overskudd fra KLP, AFP- premie i KLP, rentegarantipremie og egenkapitaltilskudd KLP. I tilegg føres effekten av premieavvik under felles pensjonskostnader Felles pensjonskostnader, tall i mill kroner R 2011 B 2012 B 2013 Reguleringspremie inkl aga 34,4 54,5 38,1 Tilbakeført overskudd -12,1-2,5-2,6 AFP, rentegarantipremie, servicepensj 4,5 5,0 5,4 Egenkapitalinnskudd (investeringsregnsk.) 2,3 2,6 2,6 Sum betalbare pensjonsutgifter 29,0 59,7 43,5 Årets premieavvik -16,8-54,3-32,1 Amortisering av tidligere års premieavvik 10,3 12,8 16,1 Nettoeffekt av premieavvik -6,5-41,5-16,1 Felles pensjonskostnader 22,5 18,2 27,4 Fra 2012 skjedde det en innstramming i regelverket som påvirker både de betalbare premiene og de regnskapsførte pensjonskostnadene. Livsforsikringsselskapenes grunnlagsrente ble satt ned fra 3,0 % til 2,5 %. Isolert sett økte dette betalbar premie med 12 %. Videre var det i 2012-budsjettet tatt høyde for en lønnsvekst på 4,5 %. For 2013 legger pensjonsleverandørene til grunn en lønnsvekst på 4,0 %. Dette forhold reduserer forventet reguleringspremie. En faktor som øker pensjonskostnadene i 2013 er kravet om økte reserver med bakgrunn i høyere levealder. Dette innebærer at tilbakeført overskudd i KLP kun vil være på det nivå som tilsvarer ny egenkapitalinnbetaling. I de senere år har denne tilbakeføringen vært høyere. I KRDs regelverk for kommunenes regnskapsføring av pensjoner skjer det en innstramming ved at den realrente (forholdet mellom diskonteringsrente og lønnsvekst) som skal legges til grunn ved aktuarberegningene reduseres fra 1,3 til 1,1 %. Dette øker pensjonskostnader og forpliktelser. Avskrivningstiden på nye premieavvik ble endret fra 15 til 10 år fom Departementets uttalte mål er å redusere premieavvikene, slik at det blir et bedre samsvar mellom kommunenes betalte pensjonsutgifter og bokførte pensjonskostnader. Det forventes derfor ytterligere innstramning i KRDs regelverk. Til tross for nevnte innstramning i KRDs regelverk, vil premieavviket som tidligere nevnt være meget høyt i Likevel vil veksten i akkumulert premieavvik flate ut på grunn av at amortiseringen av tidligere års premieavvik øker betydelig. Med en ytterligere tilstramning i regelverket kan ytterligere vekst i premieavvik opphøre i økonomiplanperioden Pensjonsutgifter og premieavvik Utgifter til dekning av fylkeskommunens pensjonsforpliktelser har over flere år økt klart mer enn den alminnelige lønns- og prisstigning. Det er en alminnelig oppfatning at denne utviklingen vil fortsette i årene framover. Økningen henføres til flg forhold: Budsjett 2013 og økonomiplan Side 138

153 Økt levealder (= flere år med pensjonsutbetalinger) Høyere lønnsvekst (= økte pensjoner) Strengere soliditetskrav til pensjonsleverandøren Lavere avkastning på innbetalte pensjonsmidler Fylkeskommunen har imidlertid utgiftsført et lavere beløp enn hva som er utbetalt til pensjonsleverandørene i det enkelte år. Differansen mellom utbetalt og utgiftsført beløp kalles premieavvik. Premieavviket er kun en utsettelse av utgiftsføringen idet premieavviket skal utgiftsføres over de kommende 10 år (tidligere 15 år). Det er Kommunaldepartementet som fastsetter reglene for beregning av det årlige premieavvik. Over tid har det akkumulerte premieavviket blitt så stort at det representerer en betydelig styringsutfordring for kommunesektoren. Kommunaldepartementet har derfor i de senere år strammet til beregningsreglene slik at det årlige premieavviket skal bli lavere. Vestfold fylkeskommune har gjennom avsetning av midler til Fond Premieavvik søkt å møte denne styringsutfordringen. For 2012 har fylkeskommunen budsjettert med at det skal utgiftsføres 18,2 mill kroner i felles pensjonskostnad, basert på anslag fra pensjonsleverandørene. Pensjonsleverandørenes prognose pr oktober oppjusterer utgiftsføringen til 20,3 mill kroner. Utbetalingene til pensjonsleverandørene er i prognosen nedjustert med 10 mill kroner, men samtidig er premieavviket nedjustert med 12,9 mill kroner som følge av at Kommunaldepartementet har strammet inn beregningsreglene. Pensjonsleverandørenes anslag for 2013 innebærer at det budsjetteres med 27,4 mill kroner i felles pensjonskostnader, dvs en økning fra prognose 2012 på 7,1 mill kroner. Dette er videre 3,5 mill kroner mer enn fylkeskommunen la til grunn i vedtatt økonomiplan, og økningen skyldes i sin helhet at premieavviket er redusert. Pensjonsleverandørene gir ikke prognoser for annet enn kommende år. Fylkeskommunen må derfor på egenhånd utarbeide prognoser for utgiftsførte pensjonskostnader og premieavvik for de påfølgende årene. Fylkesrådmannen har i denne økonomiplanen lagt til grunn høyere anslag på utgiftsførte felles pensjonskostnader enn hva som lå i vedtatt økonomiplan. Økningen er i sin helhet knyttet til at anslagene for de årlige premieavvikene er redusert. Fylkesrådmannen budsjetterer således med at Kommunaldepartementet vil foreta ytterligere innstramming av reglene for premieavvik. Sammenliknet med vedtatt økonomiplan betyr dette at driftsbudsjettet belastes med større årlige pensjonskostnader. Premieavvikene blir samtidig lavere og reduserer dermed behovet for avsetning til Fond Premieavvik. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 139

154 Budsjett 2013 og økonomiplan Side 140

155 13 Finans renter og avdrag, lånegjeld Finanspostene i budsjettet ser slik ut: ØKONOMIPLAN kr 2012-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr 2013-kr NETTO FINANSUTGIFTER R2011 B Renteinntekter Aksjeutbytte Renteutgifter Avdrag E NETTO FINANSUTGIFTER Finanssituasjonen og basis for renteanslag I budsjetteringen av renter legges Norges Banks rentebane for bankens egen foliorente til grunn. Basert på denne gir videre Norges Bank et anslag for 3 måneders NIBOR-rente (Norwegian Inter Bank Offerred Rate).Det er denne renten som budsjettering av renteutgifter og renteinntekter er basert på. Videre foretas justering for kredittpåslag for utlån til kommuner og bankenes innlånskostnader. En stor andel av låneporteføljen er rentesikret via rentesikringsavtaler og fastrentelån. Deler av fremtidige låneopptak i 2013 og 2014, knyttet til Færder vgs, er rentesikret. Tabellen under viser fordelingen mellom sikrede og usikrede lån iht økonomiplanens forutsetninger om investeringer og låneopptak. Ved i tillegg å ta hensyn til rentekompensasjonsordningene for skole og vei, hvor kompensasjonen følger rentenivået, er renterisikoen tilnærmet nøytralisert i økonomiplanperioden. Lån -andel rentesikret Rentesikret, løpende og fremtidige 82,9 74,9 77,4 77,3 71,7 Løpende lån, flyende rente 11,9 10,0 8,9 8,7 7,9 Fremtidige lån, usikret 5,3 15,1 13,7 100,0 20,4 SUM 100,0 100,0 100,0 100,0 100, Renteinntekter Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig innskuddsrente på 3,00 % i 2013, 3,50 % i 2014, 3,75% i 2015 og 4,00 % i I forrige økonomiplan var renteforutsetningen ca 0,75-1,50 %-poeng høyere enn dette. Reduksjonen skyldes et vedvarende lavere rentenivå. Det vises til avsnitt 13.6 for nærmere omtale av renteforutsetningene. Samtidig er innskuddsvolumene økt med bakgrunn i bedret fondssituasjon. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 141

156 13.3 Aksjeutbytte Sandefjord Lufthavn Vestfold fylkeskommune eier 43,3 % av aksjene i Sandefjord Lufthavn AS. I 2013 er det er budsjettert med aksjeutbytte på 8,0 mill kr i 2013 og videre 6,0 mill kroner hvert av årene Fylkeskommunens utbytte fra selskapet for 2011 (bokført i 2012) var på 3,1 mill kroner Rente- og avdragsutgifter I driftsbudsjettet i økonomiplanen er det tatt inn virkningen av nye lån som følge av investeringsbudsjettet. Med betydelige låneopptak i 2013 og 2014, vil renteutgiftene øke fra ca 92 mill kroner i 2012 til 106 mill kr i Det er for nye lån og lån med rentefornyelser lagt til grunn en lånerente på 2,75 % i 2013, 3,25 % i 2014, 3,75 % i 2015 og 4,25 % i Renteforutsetningen var 4,00-4,50% i forrige økonomiplan. Det vises til avsnitt 13.6 for nærmere omtale av renteforutsetningene. Budsjettert rentebelastning av nye lån baseres for øvrig på at låneopptak foretas ved inngangen til 4. kvartal. Denne forutsetningen fordrer at fylkeskommunen har rimelig god likviditet. Erfaringsvis er investeringsaktiviteten høyere i 2. halvår enn i 1. halvår. Langsiktige lån kan tas opp som avdragslån eller avdragsfrie lån hvor det betales avdrag når lånene fornyes ved renteregulering. Kommuneloven fastsetter en beregnet gjennomsnittlig avdragstid på lånene i forhold til eiendelenes økonomiske levetid. Nøyaktige minimumsavdrag vil først være kjent etter regnskapsavslutning for foregående år. Ved utgangen av 2011 hadde avskrivbare eiendeler en restlevetid på ca 27,5 år. Det er denne tiden som er lagt til grunn ved beregning av nødvendige driftsmessige avdrag i Nødvendige låneopptak i 2012, justert for endringer i løpet av året, samt hensyntatt ubrukte lånemidler fra 2011, vil være på 109,3 mill kr. Med dette anslås langsiktig gjeld å utgjøre 2079,8 mill kr ved inngangen til Netto gjeldsøkning i 2012 anslås med det til ca 34 mill kroner. Minimumsnivå for driftsmessige avdrag skal etter Kommuneslovens forskrift beregnes med basis i gjeldsvolum og eiendelenes gjenstående avskrivningstid. Minimums avdragsnivå anslås dermed å øke med ca 1,3 mill kroner fra 2012 til I diagrammet nedenfor har vi vist utviklingen i renter og avdrag i samsvar med planlagte lånefinansierte investeringer i økonomiplanperioden og videre framover: Budsjett 2013 og økonomiplan Side 142

157 13.5 Låneopptak og lånegjeld Pr var fylkeskommunens samlede rentebærende lånegjeld på 2045,5 mill kr. I justert budsjett for 2012 er låneopptaket på 243,0 mill kr. Hensyntatt ubrukte lånemidler gir dette et opplåningsbehov i 2012 på 109,4 mill kroner. Dette gir en forventet langsiktig gjeld på 2 079,8 mill kroner pr Den langsiktige gjelden vil øke videre i årene fremover, først og fremst er investeringer i videregående skoler bakgrunnen for dette. I diagrammet nedenfor har vi vist utviklingen i lånegjelden. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 143

158 Utviklingen i lånegjeld, slik den er sammensatt av brutto låneopptak og avdrag fremgår av tabellen under. Låneopptak/gjeld (1000 kr) R 2011 Prog Gjeld pr Brutto låneopptak Avdrag Gjeld pr Låneopptak 2013 I 2013 har vil fylkeskommunen ta opp lån med 408,4 mill kroner. Tidspunkt for gjennomføring av låneopptak justeres i samsvar med faktisk finansieringsbehov, men er anslått til å skje i oktober 2013 Låneopptak Økonomiplanen legger opp til låneopptak i 2014 på 294,4 mill kroner. I 2015 legger økonomiplanen opp til en reduksjon i samlet gjeld med bakgrunn i inntekter fra eiendomssalg. Det kan derfor foretas en nedbetaling av lån med 23,4 mill kroner i tillegg til de driftsmessige avdragene. I 2016 legger økonomiplanen opp til låneopptak på 211,0 mill kroner Rentenivå Gjennomsnittsrente og rentebindingstid på fylkeskommunens lånegjeld har utviklet seg slik i de senere årene: Langsiktig gjeld anslag Gjennomsnittsrente i % p.a. 4,04 4,41 4,72 4,51 4,50 4,36 4,36 Porteføljens varighet/rentebinding 3,90 2,40 2,80 2,10 4,40 5,00 5,00 Rentenivået har holdt seg lavt i 2012, og prognosene tilsier kun en svak økning i 2013 Nedgangstidene i Europa fortsetter, og samtidig er vekstimpulsene fra USA svake. Med utsikter til lav økonomisk vekst de kommende år ligger internasjonale renter på et historisk lavt nivå. Lange norske renter påvirkes i sterk grad av lange internasjonale renter. Korte renter, som i større grad påvirkes av Norges banks rentesetting, har avtatt i Referanserenten 3 måneds NIBOR har gjennom 2012 falt fra ca 3,0 % til ca 2,0 % i oktober Norges Banks styringsrente ble satt ned fra 1,75 % til 1,50 % i mars. Hensynet til norsk eksport tilsier en rentesetting som ikke styrker norske kroners verdi i forhold til handelspartnernes valuta i for stor grad. Budsjett 2013 og økonomiplan Side 144

159 Diagrammet under viser utviklingen i 10 års swaprente de siste 5 år. Swaprenter er langsiktige markedsrenter (1-10 år). Disse danner grunnlaget for rentekostnaden på lån hvor det er inngått rentesikringsavtaler. Historisk 10 års swaprente okt 2007 okt 2012 (Kommunalbanken ASA) Neste diagram viser utviklingen i 3 måneders NIBOR siste 5 år.(kilde: Kommunalbanken AS). NIBOR er renten som gjelder for lån mellom valutabanker for perioder opp til 12 måneder og noteres daglig kl Renten benyttes som referanserente for lån og innskudd i forhold til kommuner og større bedrifter. NIBOR er retningsgivende for fylkeskommunens innskuddsrenter. Man ser at denne renten viser en fallende tendens i 2012, på samme måte som den langsiktige 10 års renten har falt. Korte renter påvirkes av innenlandske økonomiske forhold og Norges Banks rentesetting. De lange rentene styres nesten utelukkende av internasjonale forhold. Historisk 3 mndrs NIBOR okt 2007 okt 2012 (Kommunalbanken ASA) Budsjett 2013 og økonomiplan Side 145

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Budsjett 2011- Økonomiplan 2012-2014

Budsjett 2011- Økonomiplan 2012-2014 Arkivsak 201004746-1 Arkivnr. Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 30.11.2010 85/10 Fylkestinget 14.12.2010 74/10 Budsjett 2011- Økonomiplan 2012-2014 Fylkesrådmannens

Detaljer

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending SAKSLISTE Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending Dato: 19.11.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Arkivsak: 201300002-35 Arkivkode: 033 Det vises til innkalling/saksliste

Detaljer

Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg, Møterom Oseberg Arkivsak: 201100508

Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg, Møterom Oseberg Arkivsak: 201100508 MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget Dato: 29.11.2011 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg, Møterom Oseberg Arkivsak: 201100508 Møteleder Per-Eivind Johansen (H) Disse møtte: Møtende

Detaljer

Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1

Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1 Fylkesrådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1 Arkivsak-dok. 201314114-2 Arkivkode 150 Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato

Detaljer

INVESTERINGER FOR FRAMTIDEN. Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015

INVESTERINGER FOR FRAMTIDEN. Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 INVESTERINGER FOR FRAMTIDEN Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Investering for framtiden Samlet investeringer 1,3 milliarder kroner Driftsbudsjett 2,5 milliarder kroner Netto økning i drift til sektorene

Detaljer

Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1

Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1 Fylkesrådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1 Arkivsak-dok. 201314114-2 Arkivkode 150 Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato

Detaljer

Anders Hansen (H) for Cecilie Espolin Johnson (H)

Anders Hansen (H) for Cecilie Espolin Johnson (H) MØTEPROTOKOLL Fylkestinget Dato: 12.12.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Arkivsak: 201300621-28 Møteleder Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Disse møtte: Møtende varamedlemmer:

Detaljer

Budsjett 2012. Økonomiplan 2013-2015. www.vfk.no

Budsjett 2012. Økonomiplan 2013-2015. www.vfk.no Budsjett 2012 Økonomiplan 2013-2015 www.vfk.no Arkivsak-dok. 201102434-1 Arkivkode 124 Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr Administrasjonsutvalget 29.11.2011 21/11 Fylkesutvalget 29.11.2011

Detaljer

NOTAT 1 av 18. Fylkestingets budsjettvedtak med oppdaterte hovedoversikter -

NOTAT 1 av 18. Fylkestingets budsjettvedtak med oppdaterte hovedoversikter - Stabsavdelingen ØKONOMISEKSJONEN NOTAT 1 av 18 Dato: 201314114-20 Saksbehandler: Dag Roar Nilsen 33344268 Fylkestingets budsjettvedtak med oppdaterte hovedoversikter - Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Endringer i forhold til rådmannens forslag. Fylkestinget vedtok slike endringer i driftsbudsjettet i forhold til fylkesrådmannens forslag.

Endringer i forhold til rådmannens forslag. Fylkestinget vedtok slike endringer i driftsbudsjettet i forhold til fylkesrådmannens forslag. Stabsavdelingen ØKONOMISEKSJONEN NOTAT 1 av 17 Dato: 201208658-20 Saksbehandler: Dag Roar Nilsen 33344268 Fylkestingets budsjettvedtak med oppdaterte hovedoversikter - Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til BUDSJETT 2011

Fylkesrådmannens forslag til BUDSJETT 2011 Fylkesrådmannens forslag til BUDSJETT 2011 Økonomiplan 2012-2014 www.vf k.no Arkivsak 201004746 Arkivnr. Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 30.11.2010 85/10 Fylkestinget

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Økonomiplan Budsjett Forsterket satsing på «grønne valg»

Økonomiplan Budsjett Forsterket satsing på «grønne valg» Økonomiplan 2017-2020 Budsjett 2017 Forsterket satsing på «grønne valg» Kort om budsjettprosessen 2016 Kommuneproposisjonen 2017 signaliserte en liten økning i rammetilskuddet. Utfordringsnotatet signaliserte

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat 2017 Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Regnskap 2017 sammendrag Netto driftsresultat: Netto driftsresultat : 283,3 mill. kroner, noe som utgjør 9,0 % av driftsinntektene.

Detaljer

Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018

Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Vedtatt av fylkestinget 2014 www.vfk.no Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst.klikk her for å skrive inn tekst. Arkivsak-dok. 201405155-2

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Arkivsak-dok. 201507147-1 Arkivkode Saksbehandler Dag Roar Nilsen

Arkivsak-dok. 201507147-1 Arkivkode Saksbehandler Dag Roar Nilsen Arkivsak-dok. 201507147-1 Arkivkode Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr Vestfold Eldreråd 11.11.2015 15/15 Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede 12.11.2015 14/15 Hovedutvalg

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Notat 1 av 18. Dato

Notat 1 av 18. Dato Notat 1 av 18 Stabsavdelingen Økonomiseksjonen Saksbehandler Dag Roar Nilsen / 33344268 Til Fylkestinget i Vestfold Fylkestingets redigerte budsjettvedtak med oppdaterte hovedoversikter Dette notatet gir

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 04.12.2018 Budsjettundersøkelse for 2019 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan Med budsjett 2017

Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan Med budsjett 2017 Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan 2017-2020 Med budsjett 2017 Prognose for 2016 Forventer om lag 65,4 mill kr i mindreforbruk Revidert budsjett 2016 Prognose 2016 Endring Skatteinntekter 1 701

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Økonomisk resultat 2015 Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Regnskap 2015 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Årsbudsjett 2019 og økonomiplan

Årsbudsjett 2019 og økonomiplan Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Fylkesrådmannens forslag Budsjett 2019: Fellesnemndas anmodninger A. Legge til grunn vedtatte budsjettrammer for 2018-2021 for drifts- og investeringsbudsjett.

Detaljer

Årsregnskap Kontrollutvalget Mulighetenes Oppland

Årsregnskap Kontrollutvalget Mulighetenes Oppland Årsregnskap 2018 Kontrollutvalget 29.03.2019 Noen viktige resultatbegrep Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat Begrepene blir (dessverre) ofte brukt litt om hverandre, men

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Økonomireglement. For Tvedestrand kommune, vedtatt i kommunestyret , k-sak 1/2018

Økonomireglement. For Tvedestrand kommune, vedtatt i kommunestyret , k-sak 1/2018 Reglementet er utarbeidet i tråd med Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.09.92 Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering med tilhørende forskrifter på økonomiområdet. Disse reglene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget 5.mars 2019

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget 5.mars 2019 Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat 2018 Kontrollutvalget 5.mars 2019 Regnskap 2018 sammendrag Netto driftsresultat : 257,9 mill. 8,1 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat kan i hovedsak forklares

Detaljer

Driftsfond Ordinært 112,3 76,0 72,3 43,7 28,6 0,0 - Veger 13,6 13,6 13,6 13,6 0,0 0,0 Sum driftsfond 125,9 89,6 85,9 57,3 28,6 0,0

Driftsfond Ordinært 112,3 76,0 72,3 43,7 28,6 0,0 - Veger 13,6 13,6 13,6 13,6 0,0 0,0 Sum driftsfond 125,9 89,6 85,9 57,3 28,6 0,0 Forslag fra FrP 1. Budsjett for 2016 2019 vedtas med slike rammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2016-priser) (justert) ramme

Detaljer

Budsjett 2012. Økonomiplan 2013-2015. www.vfk.no

Budsjett 2012. Økonomiplan 2013-2015. www.vfk.no Budsjett 2012 Økonomiplan 2013-2015 www.vfk.no Innhold 1 Overordnet om økonomisk situasjon og utfordringer... 5 1.1 Tilbakeblikk på årene 2005-2010 og utviklingen i økonomiplanperioden... 7 1.1.1 Netto

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 Hedmark fylkeskommune Regnskapet 2015 Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Økonomiplan Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2018-2021 21.11.2017 Økonomiplan 2018-2021 1 Kostra 2016 N E T T O D R I F T S R E S U LTAT I P R O S E N T AV B R U T T O D R I F T S I N N T E K T E R Finnmark 6 Nord-Norge 5 4,2 4 3,3 Landet

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

BUDSJETT FORDELING AV LØNNSRESERVE MV.

BUDSJETT FORDELING AV LØNNSRESERVE MV. Saknr. 5981/09 Ark.nr. 151. Saksbehandler: Hilde Anette Neby BUDSJETT 2010 - FORDELING AV LØNNSRESERVE MV. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19 Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/8515-18 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl. 16.00 Agenda 1. Hovedstørrelser i driftsregnskapet 2. Status pr kommunalområde 3. Skatt og inntektsutjevning 4. Langsiktig

Detaljer

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett Formannskapet 12.12.2017 Rapportering 2017 Rapport for oktober lagt ut på nettsiden den 1.12. Ingen store avvik siden 2.tertialrapport. Korrigert befolkningsutvikling

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 5.12.2017 Budsjettforslag for 2018 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/3922-1 Dato: 05.02.08 HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG OM MIDLERTIDIG ENDRING I BALANSEKRAVET - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 13/13626-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet

Detaljer

Saknr. 5981/09. Ark.nr Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 5981/09. Ark.nr Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 5981/09 Ark.nr. 151. Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT 2010 - HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Dato: kl. 09:00 Møterom Representasjon, Fylkeshuset Tønsberg Arkivsak: 17/ Rune Mathiassen, nestleder Øivind Reidar Bakke, medlem

Dato: kl. 09:00 Møterom Representasjon, Fylkeshuset Tønsberg Arkivsak: 17/ Rune Mathiassen, nestleder Øivind Reidar Bakke, medlem MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Vestfold fylkeskommune Dato: 20.04.2017 kl. 09:00 Sted: Møterom Representasjon, Fylkeshuset Tønsberg Arkivsak: 17/00017 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Heidi

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan Hobøl kommune Elvestadveien 1000 1827 HOBØL Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 14/1188-3/ ANNRIN Vår ref.: 2014/8131 331.1 BOV Vår dato: 12.03.2015 Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Detaljer

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Alta 4. november 2011 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Prosess Økonomiplan 2011 2014 Kommunestyresak 46/11 Foreløpige rammer 2012 Behandlet 20.06.11 Vedtak om innstramminger på

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan , budsjett 2019 og regionale utviklingsprosjekter 2019

Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan , budsjett 2019 og regionale utviklingsprosjekter 2019 Saksframlegg Arkivsak-dok. 18/5516-3 Saksbehandler Ebba Laabakk Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2018 Hovedarbeidsmiljøutvalget 04.12.2018 Hovedsamarbeidsutvalget 04.12.2018 Administrasjonsutvalget

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Vestfold fylkeskommunale råd for

Saksgang Møtedato Saknr 1 Vestfold fylkeskommunale råd for SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201800107-37 Saksbehandler Rune Terje Hjertaas Saksgang Møtedato Saknr 1 Vestfold fylkeskommunale råd for 11.04.2019 8/19 funksjonshemmede 2015-2019 2 Vestfold Eldreråd 2015-2019

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan

Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: Vår ref.: 2016/4495 331.1 BOV Vår dato: 16.2.2017 Halden kommune årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Halden kommunes

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer