STEDSUTVIKLING I OFFENTLIGE ROM

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "STEDSUTVIKLING I OFFENTLIGE ROM"

Malene Asbjørg Lauritzen
8 år siden
Visninger:

1 STEDSUTVIKLING I OFFENTLIGE ROM Kabelvåg, Vågan kommune i Lofoten, Nordland. Ved teknisk sjef Svein Christiansen. 1

2 Naturstein, Alta-skifer og granitt. Belysning m/fiberoptikk. KABELVÅG TORG ÅPNET

3 3

4 Jeg vil fortelle om perioden fra 1991 til 1999 : 2 katastrofale branner i 1991 og 1992, som la flere kvartal øde; Vi måtte gi stedet en NY GIV! Igangsette stedsutvikling, som skulle munne ut i kommunedelplan og detaljplaner. Det ble utredet mange enkeltprosjekter, k det ble en stor byggeaktivitet. Vi ble med på to store nasjonale pilotprosjekt. Samlingspunktet; Kabelvåg torg som et viktig enkeltprosjekt. kl jk Avslutter med en rekke bilder fra torget. 4

Det ble utredet mange enkeltprosjekter, k det ble en stor byggeaktivitet.

5 Stedsutvikling t krever er planer: Mye planlegging, kommunedelplan, god prosess, detaljplanene; Det tok 6 år med planlegging og utbyggingen tok et halvt år. Enda hadde vi et svært godt grunnlag gjennom reguleringsplan fra 1987, som var blitt til gjennom en arkitektkonkuranse midt på 80-tallet. Heldigvis også, siden gjenoppbygging etter brannene da gikk svært mye greiere, i og med at mange plan- og byggeavklaringer allerede var fastlagt. Formingsrettleder til reguleringsplanen illustrerte bygningenes proposjoner og volum, takform etc for de ulike typer bygninger. I tillegg hadde vi tradisjonelle reguleringsbestemmelser. Vi påstår, åtå at med en god stedsutviklingsprosess td tikli som munner ut i gode arealplaner, så legger man et avgjørende grunnlag for gode utbyggingsprosjekter, også de offentlige rom. For hver krone det offentlige investerer i både planprosess og fysiske tiltak og tilrettelegginger, så blir det investert et ti-talls private kroner på samme plassen, gjennom fornyelse av bygningsmasse og lokalt næringsliv på sikt. 5

Heldigvis også, siden gjenoppbygging etter brannene da gikk svært mye greiere, i og med at mange plan- og byggeavklaringer allerede var fastlagt.

6 Branners betydning i utvikling: i Fra Norges kulturhistorie kan vi lese, at bybranner i Norge gjennom middelalderen føltes for samtiden som store ulykker, og det var de naturligvis også. Men i det lange løp var det dog brannene som førte til fremskritt, de ga anledning til reguleringer g og endring i byggeskikken. Man kunne derfor være fristet til å si at det var bybrannene som mer enn noe annet skapte en sunnere byggeskikk og forbedret de sanitære forhold i våre byer. 6

Men i det lange løp var det dog brannene som førte til fremskritt, de ga anledning til reguleringer g og endring i

7 Sist på 1800-tallet var Kabelvåg rammet av flere store branner, hvor svært mange bygninger strøk med. Første regulering ble vedtatt i I 1991 ble stedet igjen rammet av dramatiske branner som la flere kvartal i aske. Allerede i 1992 satte fylkeskommunen og kommunen i gang stedsutviklingsprosesser. Disse munnet etter hvert ut i kommunedelplan og detaljplaner. 7

I 1991 ble stedet igjen rammet av dramatiske branner som la flere kvartal i aske.

8 Infrastruktur: For å få Kabelvåg på fote igjen ble det vedtatt å renovere infrastruktur, vann, overvann og avløp. Dette skulle legge grunnlaget til rette for ny næringsvirksomhet. i mill kr ble investert, med statlige, fylkes-kommunale og kommunale tilskudd. Nordland d fylke ga også tilskudd til prosjektleder. 8

Dette skulle legge grunnlaget til rette for ny næringsvirksomhet.

9 STARTSKUDDET Overgangen g fra planprosess p til det fysiske arbeid ble på mange måter satt ved oppgraving av kanalen i mai Innbyggernes optimisme og nysjerrighet steg betraktelig! 9

10 10

11 Nasjonalt pilotprosjekt nr.1; Naturstein. Et Nasjonalt Pilotprosjekt foreslås fordelt på 3-4 kommuner i Nordland, som skal stimulere steinnæringens markedsføring, gi eksempler på materialbruk, formgivning, utsmykning med mer som kan øke bevisstheten om egenart og identitet som kan inspirere andre kommuner, stimulere gjenoppretting av den tradisjonelle steinfaglige kompetanse i bygg og anlegg i Nordland, etablere fyrtårnsattraksjoner av eksempler på stedsutvikling i Nordland. Det forutsettes at de spesielle premissene for pilotprosjektet Norske plasser fra Norsk kulturråds side skal kllegges til grunn for arbeidet, bidt ved bla å fremheve stedsegenarten for plassen på en fruktbar måte, ha historiske kvaliteter, ha kunstneriske element som en del av helheten og ivareta arkitektoniske/landskapsmessige kvaliteter og element. 11

bevisstheten om egenart og identitet som kan inspirere andre kommuner, stimulere gjenoppretting av den tradisjonelle steinfaglige kompetanse i bygg og anlegg i Nordland, etablere fyrtårnsattraksjoner

12 1000-årig tradisjon med stein: VÅGAR - STEIN FRA 900-TALLET PÅ TORGET: Prof. Reidar Bertelsen: - "fungere som en påminnelse om at elementer av fortida ennå henger med oss om enn i fragmentert utgave. En del av materialet har vært har vært anvendt i hus eller som brolegging av så vel utendørs som innendørs arealer. Disse steinmassene har fulgt Vågan samfunnet fra den tidligstet begynnelse (trolig på slutten ltt av 900-tallet, men sikkert fra 1100-tallet) og frem til at sentrumsfunksjonene blei flyttet. For 100 år siden gjennomførte Kystverket en stor utbygning i havneområdene hvor lokal stein ble brukt. 12

En del av materialet har vært har vært anvendt i hus eller som brolegging av så vel utendørs som innendørs arealer.

13 Kommunedelplan ble vedtatt i Hvor mye skulle kanalen graves opp, antall båtoppsett, bygg over pumpestasjon, hvor skulle paviljongen stå, bygninger og beplantning på torget? 13

14 Pilotprosjekt nr. 2: NORGE LANGS VEIEN, Norsk Form. Økende fokus fra reiselivsnæringen og off. myndighet for en estetisk opprustning av det bygde miljø langs norske veier. Departement, veimyndigheter, fylkeskommuner og kommunene har i økende grad lagt vekt på at opplevelsen av å reise i Norge ikke bare er vakker og storslagen natur og at det bygde miljø er viktig for det visuelle helhetsinntrykket langs veiene og på sentrale reisemål. Denne holdningsendring preger også reiselivet og andre deler av næringslivet. 14

Departement, veimyndigheter, fylkeskommuner og kommunene har i økende grad lagt vekt på at opplevelsen av å reise i Norge ikke

15 VINNERUTKASTET Aurora v/cubus Belysning og skilting: Himmelen, stjernene, måne- og nordlyset gir natten og mørket en dimensjon som dagen ikke har. Belysningen må ikke ta natten, og dens mystikk og farger fra oss, men heller hjelpe oss til å oppleve nattehimmelens stadig skiftende karakter, selv når vi er inne i byer og tettsteder. Lyset skal skape nye opplevelser ikke bare forsøke å kopiere dagen. Døgnets rytme bør gjenspeiles i vår måte å tenke lys på. 15

Belysningen må ikke ta natten, og dens mystikk og farger fra oss, men heller hjelpe oss til å oppleve

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 Frustrasjonsfasen Nå inntrer en fase hvor ting stopper delvis opp, eller i alle fall går langsomt. Full finansiering for torget er ikke på plass. Vanskelig å få fagkompetanse fra entreprenørsiden. 21

22 Sommeren 1998 før anleggstart 22

23 Anleggstarten sommer juni 1999 settes torgarbeidene i gang. Underveis kommer en del tilleggs- finansieringer på plass. 12.desember samme år er det offisiell åpning, de siste kablene til ilfiberoptisk i belysning ankommer samme dag med fly og monteres under ordførerens åpningstale. 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 Statens byggeskikkspris 2001? 35

36 Etter åpningen: I mai 2000 mottar torget Nordnorsk arkitekturpris. kt i Torget nomineres til en internasjonal pris i Barcelona i 2001 (ble nr. 2). Juryen for statens Byggeskikkspris besøker torget i juni 2001, også her ble vi nr. 2. Boka om Kabelvåg Torg utkommer samme år (denne ble nr. 1). 36

37 37

38 Svolvær torg 2004? Vi har lært mye, TTT ting tar tid! Nyttig lærdom til neste prosjekt. God planlegging gir muligheter og er veldig spennende! Kommunesenteret i Svolvær skal ha nytt opp-varmet ttorg. Innbyggerne er engasjerte, og setter stor pris både på deltakelse og det ferdige produkt! 38

39 FØR VI GÅR OVER TIL SVOLVÆR: Torget i Kabelvåg har blitt et populært møtested, og nyttes flittig til stedets ulike arrangementer året rundt. 39

Like dokumenter

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms