Regionbygging og kommunestruktur. Jørgen Amdam HVO

Transkript

1 Regionbygging og kommunestruktur Jørgen Amdam HVO

2

3 Eiksund og Kviven - regionbygging Kva har Eiksundsambandet og Kviven lært oss? Regionutviding Næringsutvikling Befolkning og sivilt samfunn Offentleg verksemd - kommunestruktur Totalvurdering

4 EIKSUND KVIVEN

5

6 BILAR PER DØGN I EIKSUNDSAMBANDET FERJE FØR Døgntrafikk Prognose

7

8 2005 Møreforsking Molde

9 Månadsgjennomsnitt september. Liten bil pr. time onsdagar i september 2011.

10 Gjennomsnittleg passeringar per time laurdagar og søndagar i september 2011, liten bil.

11 Gjennomsnitt passeringar store biler per månad

12 Passasjerar Hovden

13 37000 Busspassasjerar

14 SafeRoad og VikØrsta sikrer verdens dypeste tunnel Langt større eingongsvekst (95%)og årsvekst (5%) enn prognose 2/3 hyggetransport 1/3 nyttetransport Etter kvart sterk vekst også i tungtransport Buss kollektivtransport heng etter Sterk vekst på flyplassen 2012 ca passasjerar mot ca i 2007.

15 Pendling og næring 300 PENDLING Frå ØV til Ulstein Frå øv - Herøy Frå ØV til Hareid Frå ØV til Sande Frå Ytre til Volda Frå Ytre til Ørsta

16

17

18 Total sysselsetting etter bustadkommune i dei seks Eiksundregionkommunane

19 Befolknings- og sysselsettingsutvikling med 2004 som referansepunkt, busette i Eiksundregionen. 1,2 1,15 1,1 1,05 1 0,95 Befolkningsutvikling Sysselsettingsutvikling 0,

20 Eiksundregionen folketalsendring, fødselsoverskot og nettoflytting.

21

22 NETTOINNVANDRING : Sande (M. og R.) 1515 Herøy (M. og R.) 1516 Ulstein 1517 Hareid 1519 Volda 1520 Ørsta Sum:

23 K1 2011K2 2011K3 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 2012K4 Netto utland Netto innland SØRE SUNNMØRE NETTOFLYTTING

24 80 Nettoflytting Volda kommune Netto utland Netto innland K1 2011K2 2011K3 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 2012K

25 30 Nettoflytting Ørsta kommune K1 2011K2 2011K3 2011K4 2012K1 2012K2 2012K3 2012K4 Netto utland Netto innland

26

27

28 Gjennomsnittleg formuesskatt pr. innbyggar.

29

30 STUDENTTAL RELATIV UTVIKLING 2011 HVO 3506, HISF 3561, HISH

31

32 Sum: 1090 : 4 % SMÅ TETTSTADAR UENDRA BEFOLKNING SPREDTBYGD YTRE VEKST OVER 500 ETTER EIKSUND SPREDTBYGD INDRE TILBAKEGANG OVER 180 ETTER EIKSUND INNVANDRING OVER 2300 I PERIODEN

33 REGIONAL STRUKTUR

34

35 Kommunal verksemd

36 OMFORDELING - FORVALTNING - KONTROLL LIKSKAP, RIMELIG, FORUTSEIBART KOMMUNE- SAMFUNNET: Innbygger Bruker Kunde Klient Aksjonist Eiger... BRUKERMEDVIRKNING MONOPOL PRODUKSJON AV TJENESTER, VARER M.M. KONKURRANSE MARKED - KUNDE KOMMUNE- ORGANISA- SJONEN Politiker Tjenestemann Produsent... "DET GODE LIV" SAMARBEID OM SAMFUNNSUTVIKLING

37 Produksjonsutfordringar Hyppige kan oppnå stordriftsfordelar sjølve, døme: Barnehage og grunnskular Sosiale tenester og heimebasert omsorg Skjeldne truleg stordriftsfordelar, døme: Administrasjon planlegging, system og forvaltning Pleie- og omsorg - sjeldan institusjonsomsorg Barnevern Kultur - store funksjonar og bygg Helsestell legevakt Samhandlingsreforma Infrastruktur; tekniske tenester - utbygging Nye oppgåver (fylkeskommunens)? Ny problemdesentralisering frå stat til kommune?

38 Kommunestruktur Smått er godt men stort er endå betre?

39 Dei vanskelege kommunane dei mange kommunetypane Lite folketal smådriftsulempar for få folk Spreidd busetting kontaktulempar langt mellom folk Perifer lokalisering avstandsulempar langt frå folk Utfordring: Generalist - spesialist Harald Baldersheim 50 kommunar er i denne kategorien

40 X X X X X X Møre og Romsdal Folketall 1 Nr Kommune jul Ålesund Molde Kristiansund Ørsta Fræna Haram Volda Herøy Sula Sykkylven Ulstein Rauma Sunndal Giske Vestnes Surnadal Averøy Hareid Stranda Skodje Aure Vanylven Eide Aukra Nesset Tingvoll Gjemnes Sande Smøla Ørskog Rindal Midsund Norddal Halsa Sandøy Stordal 1030 Hele fylket

41 Sunnmørsposten + 70 % % % % %

42 Regional identitet - oppsumm ering Uavhengige Ålesund Ytre Søre Volda/Ørsta Stranda/Norddal

43 Moglege interessemotsetningar Sentrum periferi, spesielt Ålesund mot Ørsta/Volda/Ulsteinvik, men også på lavare nivå Kyst fjord (havretta næringar mot møbel og reiseliv) Bokmål nynorsk (kultur), spesielt mellom Ålesund og resten av området Tenesteyting mot industri, spesielt mellom Ålesund og Ørsta/Volda på eine sida og dei tunge industrikommunane på andre sida. Krev ei polysentrisk, desentralisert og fleksibel satsing.

44 Nødvendig samfunnsmessig arbeidsdeling for fleksibel småskalaorganisering Brei aksept i heile området av at aktivitetar som alt er etablert og/eller med fordel kan etablerast og vidareførast i eksisterande tettstader, skal førast vidare og om mogleg styrkast. Spesielt vil dette gjelde helse- og høgskulemiljøet i Volda, det marine og maritime miljøet i lag med handel i Fosnavåg/Ulstein, møbelmiljøet i Sykkylven og næringsmiddelmiljøet i Stranda. Til gjengjeld må heile området støtte opp om Ålesund i konkurransen om storbyaktivitetar der det ikkje er aktuelt med anna lokalisering enn i byen og der konkurrentar er Oslo, Bergen, Trondheim m.m.

45 Kommuneorganisering Som no med justering meir regionalt samarbeid Vertskommuneorganisering Samkommune for å takle sjeldentenester Storkommune med lokalkommunar for hyppigproduksjon og lokalsamfunnsutvikling (områdeorganisering) Storkommune med sjølvstyrte føretak (sektororganisering)

46 KOMMUNESAMANSLÅING Kommuneorganisasjonen Politikk - styring Administrasjon og forvaltning Produksjon av service Samfunnsutvikling Økonomi Kommunesamfunnet Konkurranse - andre regionar Konkurranse - næringsliv Haldningar - identitet Bygdebyen - stadsutvikling

47 STRATEGISKE SPØRSMÅL Næringsstruktur produksjon/industri deling mellom kyst og fjord Funksjonsstruktur nord og sør Moa/Ålesund mot Ørsta/Volda/Ulsteinvik 2 adskilte ABS-regionar Er det mogleg å kombinere desse interessene i ein sams politisk/administrativ organisasjon og som samtidig er ein dynamisk utviklingsaktør for heile området?

48

49

50 Ålesund Ulsteinvik Ørsta/Volda STRYN 40 MIN. Reise-, bu- og arbeidsmarknadsstruktur på Sunnmøre etter Eiksundsambandet

51 Rammevilkår kva kan skje regionalt? (rapporten) Trend - Fylkeskommunens oppgåver om lag som no 14 fylke 300 kommunar? Landsdel 7 regionar, vesentleg maktstyrking - Sunnmøre = Vestlandet, færre kommunar (20 30 pr. region - 160?) 2 nivå 40 til 50 kommunar?

52 Konsernkommunen Borgund

53 Eiksund 2012: Prognose: 1000 Reell: 2000 Kvivsvegen: Prognose: 1200 Reell:?

54 Ørsta - Volda Sams fotballag? Nordre ÅFK, Søndre Hødd Sams dagsavis - Møre og Møre-Nytt Sunnmørsposten kjøper opp Gamlingane må dø ut Men reproduserer dei seg når omsorg kjem i fokus?

55

56 IDENTITET 2003 Husstanddekning Sunnmørsposten Over 70 % % Romsdals Budstikke Over 70 % % Tidens Krav Over 70 % % 56

57 Smøla REGIONAL STRUKTUR Aure Kr.sund Frei Averøy Eide Tustna Halsa Rindal Sandøy Aukra Molde Midsund Surnadal Tingvoll Vestnes Sunndal Gjemnes Nesset Rauma 57

58 VURDERING KOMMUNESTRUKTUR - REGIONSTRUKTUR Rammevilkår Alternativ Trend - med fylkeskommunen Landsdel Vestlandet med Sunnmøre 2 nivå fogderikommune Trend som no Aktuelt og realistisk Lite aktuelt Lite aktuelt 2 kommunar med delegering Aktuelt og realistisk Aktuelt og realistisk Aktuelt realistisk? Storkommune med delegering Aktuelt, men realistisk? Aktuelt og realistisk Aktuelt og realistisk Samarbeid Aktuelt og realistisk Lite aktuelt Lite aktuelt

59 Samla vurdering: Ei konsernkommune. Om ein legg stor vekt på regional samfunns- og næringsutvikling for heile Sunnmøre. To konsernkommunar. Om tvil om det er mogleg å utvikle tilstrekkeleg tillit og samarbeid spesielt på tvers av dei to funksjonelle bu- og arbeidsmarknadsregionane. Trend. Mindre justeringar av typen samanslåingar av nære kommunar synes mindre aktuelle på Nordre Sunnmøre enn på søre mogleg unntak Norddal - Stranda. Mellomalternativ ikkje utgreidd (3 4 kommunar)

60 Samhandlingsreformen Overføring av oppgåver frå helseføretak til kommunane Gradvis innføring med startskudd 1. januar Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter i sykehus Kommunal medfinansiering

61 Regjeringa sin kortversjon: Hva er samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning

62 Kva slags reform er dette? Toppstyrt stortingsvedtak som kommunane og sjukehusa (foretaka) må følge - reguleringsstaten. Må opprettast avtalar mellom kommunane og helseføretaka for å regulere samarbeidet Sentalt i reforma er lovgiving, avtalar og økonomi men samhandling er langt meir enn dette Samarbeid av denne typen krev maktlikevekt, tillit m.m.

63 Kvifor reformen? 2011? 2007: 8,9 % 11,7 % av fastlandsn. 2009: 9,6 % av BNP 12,4 % av fastlandsn kr. Pr. innbyggar

64 Dei tre aktørane kjenneteikn Reguleringsstaten Helseføretak Kommunen Private (kontrakt marknad) Staten Kommune Føretak

65 Helseføretaket - funksjonsorganisert «Liksombedrift» med «liksom-marknad» - prøver å bruke bedriftsmodell for styring men utan marknadskontroll og reell konkurranse. Sjukehus (som Universitet) er «kaotiske» og «sjølvregulerande» organisasjonar stor kompleksitet og svært varierande mål og makt hjå tilsette Stor kreativitet i «måltolking» og «regeltilpassing» Føretak etter konsernmodell med intern konkurranse mellom underavdelingar forsøk på mål- og regelstyring. Avvik blir møtt med meir mål- og reglarstyrings- og rapporteringseksplosjon - KONTROLLBEHOV

66 Kommunane Sjølvstendige politisk-administrative einingar eller produksjonseiningar for staten? Geografisk koordinering og økonomisk optimalisering Innbyggarfokus og i prinsippet territoriell heilskap ikkje funksjon. Mange sideordna og konkurrerande oppgåver prioritering på tvers av funksjonar

67 Konsekvensar for brukarar og tilsette Helseføretaka vil vidareutvikle sin kreativitet i å utnytte reglar og økonomiske ordningar Staten vil følge opp med fleire reglar og meir kontroll Kommunane må profesjonaliserast samarbeid/samanslåing for maktbygging Brukarane ressurssterke blir vinnarar dei som kjenner systema advokatar Tilsette blir mellom barken og veden byråkratisering, kreativ tilpassing - bakkebyråkrat

68 Lipsky (1980): Street-Level Bureaucrasy Offentleg (?) tilsette som til dagleg står for systemet si kontakt med dei som treng tenester Yrkesgrupper som politi, lærarar, soaial- og helsearbeidarar.. Tilsette som samhandlar med klientar (borgarar) og som utøver skjønn i fordeling av ressursar eller sanksjonar på det offentlege sitt vegne NÆRKONTAKT Krysspress mellom systemforvetningar og borgarforventningar målsettingar og (knappe) ressursar ovanfrå og behov/forvetningar/situasjon nedanfrå MENNESKE KASUS/SAK Må finne praktiske ordningar tolke regelverk. gjere det som er fornuftig 68

69 Brukarar Kvar skal vi setje grensene for: Dei avanserte og svært kostbare tenestene Dei «forskjønnande» tenestene offentleg privat. I prinsippet kan vi bruke mest uendelege ressursar til helse- og omsorgtenester Kva betyr kommunestrukturen?

70 Bakgrunn Eiksundsambandet opna i 2008 skapte fergefritt samband mellom Ulsteinregionen (25.000) og Volda/Ørsta (19.000) og ein samla Bu- og arbeidsmarknad Kvivsvegen knyter Søre Sunnmøre og Nordfjord saman til ein endå større bu- og arbeidsmarknadsregion på om lag innbyggjarar. Kvivsvegen opnar for eit nytt aust/vest-samband mellom Søre Sunnmøre og Austlandet, via rv. 15 over Strynefjellet. Kvivsvegen gir ferjefri E39 mellom Festøya i Møre og Romsdal og Lote i Sogn og Fjordane. Samfunnsinvesteringane i rassikringa av rv. 651 Volda- Løvikneset og rv. 653 Eiksundsambandet får langt betre utteljing når Kvivsvegen opnar.

71 Gjennomsnittleg trafikk pr. time og månad 2008 og 2011, liten bil.

72 Passeringar små bilar i 2011, årstrafikken fordelt på vekedagar.

73 Talet sysselsatte som bur i ei anna kommune enn arbeidskommunen. Pendling i Eiksundregionen

74 PENDLING Frå V til Ulstein Frå Ø til Ulstein