Gruvedrift: Ulveryggen og Nussir Kvalsund kommune Finnmark

Transkript

1 Tiltakshaver: Nussir ASA Gruvedrift: Ulveryggen og Nussir Kvalsund kommune Finnmark Konsekvenser for Landskap Friluftsliv Biologisk mangfold på land og i ferskvann

2

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Tiltakshaver: Nussir ASA Gruvedrift: Ulveryggen og Nussir, Kvalsund kommune, Finnmark Konsekvenser for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign Mindre endringer av faktaopplysninger som følge av gjennomsyn fra oppdragsgiver Utarbeidet av: Sign.: Trond Simensen (landskap) Gunn Frilund (friluftsliv og biologisk mangfold) Kontrollert av: Sign.: Landskap: Gunn Frilund Friluftsliv, sammendrag og felleskapitler: Trond Simensen Biologisk mangfold: Lars Størset Oppdragsansvarlig / avd.: Per Ivar Bergan/Miljørådgivning Trondheim Oppdragsleder / avd.: Gunn Frilund / SWECO Trondheim

4

5 FORORD Sweco Norge har på oppdrag for Nussir ASA utarbeidet en konsekvensutredning for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold i forbindelse med planer om gruvedrift i Kvalsund. Rapporten inneholder en beskrivelse av tiltaket, beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av verdier for de ulike tema i undersøkelsesområdet. Det gjort en vurdering av konsekvensene av den planlagte gruvedriften, og det er foreslått avbøtende tiltak som kan redusere negative konsekvenser av tiltaket. Prosjektet har utviklet seg underveis, og tekniske planer har endret seg etter at avtalt befaring er holdt. De største inngrepene (landdeponi, påhugg ved Dypelv og plassering av oppredningsverk) har vært fastlagte, og er derfor beskrevet på bakgrunn av et godt datagrunnlag. Arealbeslag som følge av øvrige foreslåtte påhugg, byggverk utenfor dagens Folldal Verk, mindre veier, gråbergsdeponi, rør i dagen for avgangsmasser og returvann fra deponi har vi måttet beskrive uten befaring. Her har vi basert oss på studier av flybilder og andre tilgjengelige kilder, men datagrunnlaget er følgelig dårligere. Siden disse anleggene er plassert i tilknytning til dagens industriområde, håper vi likevel dette gir et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for myndighetene. Ventilasjonssjakter over gruvegangene har ikke fastlagt plassering, og det har ikke vært mulig å inkludere disse i utredningen. Ventilasjonssjakter er inngrep som hver for seg har et lite arealbeslag. I følge Nussir vil det være svært lite støy fra slike sjakter. Rapporten er utarbeidet av landskapsarkitekt Trond Simensen (landskap) og biolog Gunn Frilund (friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann). Oppdragsleder hos Sweco Norge, Trondheim, har vært Gunn Frilund. Trondheim Trond Simensen Gunn Frilund

6

7 Innhold 1 Sammendrag Landskap Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Friluftsliv Biologisk mangfold Metode og datagrunnlag Avgrensing av undersøkelsesområdet Metodikk Datagrunnlag Beskrivelse av det planlagte tiltaket Bakgrunn Planens avgrensning Dagens situasjon alternativ Beskrivelse av tiltaket Driftstid Landskap Influensområde Overordnet landskapstrekk Verdivurdering av landskapet Konsekvenser for landskapet Oppsummering og rangering Vurdering mot alternativ 0b med høyspentledning gjennom planområdet Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Dagens situasjon ved planområdet Konsekvenser for inngrepsfrie naturområder i Norge Vurdering mot alternativ 0b med høyspentledning Friluftsliv Influensområde Verdivurdering av friluftslivet Konsekvenser for friluftslivet Oppsummering og rangering Vurdering mot alternativ 0b med høyspentledning Biologisk mangfold på land og i ferskvann Influensområde Naturgrunnlag Rødlistearter i prosjektområdet Verdivurdering av biologisk mangfold på land Konsekvenser for biologisk mangfold på land Verdivurdering av biologisk mangfold i ferskvann Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann Oppsummering og rangering Vurdering mot alternativ 0b med høyspentledning Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Avbøtende tiltak for alle alternativ Avbøtende tiltak for alternativ 2 og 3 (landdeponier)

8 8.3 Avbøtende tiltak for alternativ 3 (landdeponi ved Aresjohka) Oppfølgende undersøkelser Referanser Skriftlige kilder Kilder på internett Muntlige kilder Vedleggsliste: Vedlegg 1. Verdivurdering av landskap Vedlegg 2. Tiltakets påvirkning på landskap Vedlegg 3. Verdivurdering friluftsliv Vedlegg 4. Tiltakets påvirkning på friluftsliv Vedlegg 5. Begrepsavklaring for friluftsliv Veldegg 6. Verdivurdering biologisk mangfold Vedlegg 7. Tiltakets påvirkning på biologisk mangfold

9 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann 1 Sammendrag Sweco Norge har på oppdrag for Nussir AS utarbeidet en konsekvensutredning for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold i forbindelse med planer om gruvedrift i Kvalsund. Rapporten inneholder en beskrivelse av tiltaket, beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av verdier for de ulike tema i undersøkelsesområdet. Det gjort en vurdering av konsekvensene av den planlagte gruvedriften, og det er foreslått avbøtende tiltak som kan redusere negative konsekvenser av tiltaket. Alle konsekvensene for tema vurderes opp mot alternativ 0, som representerer den forventede utviklingen i utredningsområdet uten gjennomføring av tiltaket. I dette området er 0-alternativet usikkert, siden Statnett er i søknadsfasen med en høyspentledning gjennom planområdet. Etter samtaler bl. a. med Miljøverndepartementet, er det bestemt at en realisering av denne høyspentledningen skal omtales som et eget 0-alternativ, alt. 0b. Det er derfor valgt å sammenlikne utbyggingens tre alternativ med dagens situasjon (alt. 0a) og kort omtale sammenlikning med alt. 0b i et eget delkapittel. Det vises for øvrig til tekniske planer for omtale av det planlagte tiltaket. Det er håndtering av avgangsmasse fra gruvedriften som er ulikt i de tre alternativene som er utredet. Alternativ 1 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i sjø. Alternativ 2 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i vannfylt gruvedeponi / dam i lia over Øyen (gamle Folldal Verk). Alternativ 3 er gruvedrift med deponering av avgangsmasser i to vannfylte gruvedeponi / dammer i Arisdalen (berører både indre og ytre Aresjohka. 1.1 Landskap Verdivurdering av landskapsområdene Landskapet i utredningsområdet er delt inn i fire områder som er beskrevet og verdivurdert. For det meste har landskapet opplevelseskvaliteter som er vanlig forekommende i regionen. Landskapsverdier er oppsummert i tabellen nedenfor. Delområde Ytre Repparfjorden Indre Repparfjorden Repparfjordelva Skaidi Guoirratrássa Verdi Middels (B1) Middels (B2) Middels (B1) Middels (B1) Konsekvenser for landskap Konsekvenser i anleggsperioden For fagtema landskap vil konsekvenser i anleggsfasen vanskelig kunne skilles fra konsekvenser i driftsfasen. I rapporten for øvrig er det vurdert konsekvenser av anleggene og 1

10 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann inngrepene når de er på sitt mest omfattende. Dette vil være langt ut i driftsperioden. Det må derfor forventes at landskapsvirkningene i den første delen av anleggsperioden er moderate, sammenlignet med driftsperioden. Det er imidlertid ikke satt noen konsekvensgrad for anleggsperioden for noen av de tre alternativene. Konsekvenser i driftsfasen mot alternativ 0a uten høyspentmaster Oppsummering og rangering konsekvenser i driftsfasen Alternativ 1 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 - Ytre Repparfjorden Middels (B1) Ingen Ubetydelig Indre Repparfjorden Middels (B2) Middels negativ Middels negativ Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Liten negativ Liten negativ Guoirratrássa Middels (B1) Liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Liten (til middels) negativ - Alternativ 2 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 - Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels negativ Middels negativ Indre Repparfjorden Middels (B2) Stor negativ Stor til middels negativ / Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels til stort negativ Middels negativ Guoirratrássa Middels (B1) Middels til liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Stor til middels negativ - - -/- - Alternativ 3 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 - Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels negativ Middels negativ Indre Repparfjorden Middels (B2) Stor negativ Stor til middels negativ - - -/ Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels til stor negativ Middels negativ Guoirratrássa Middels (B1) Middels til liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Stor til middels negativ - - -/- - 2

11 1.1.3 Verdi og konsekvenser vurdert mot alternativ 0b med høyspentmaster Verdi av området med høyspentmaster I følge konsekvensutredningen for 420 kv kraftledning gjennomområdet, vil den planlagte kraftledningen ha stor/middels negativ konsekvens for landskap på strekningen Skaidi- Akkarfjorddalen. Kraftledningen føre til at enkelte områder ender verdi fra B1 til B2. Dette betyr at alle disse områdene fortsatt vil ha middels verdi. Konsekvenser vurdert mot alternativ 0b (med høyspentmaster) Alternativ 1 Delområde Opprinnelig verdi Verdi med 420 kv kraftledning Påvirkning Konsekvens Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels (B2) Ingen Ubetydelig 0 Indre Repparfjorden Middels (B2) Middels (B2) Liten negativ Liten negativ - Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels (B2) Liten negativ Liten negativ - Guoirratrássa Middels (B1) Middels (B1) Liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Liten negativ - Alternativ 2 Delområde Opprinnelig Verdi med 420 Påvirkning Konsekvens verdi kraftledning Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels (B2) Middels Middels negative - - Indre Repparfjorden Middels (B2) Middels (B2) Stor negativ Middels til stor negativ - - /- - - Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels (B2) Middels negativ Middels negativ - - Guoirratrássa Middels (B1) Middels (B1) Middels til liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Middels til stor negativ - -/- - - Alternativ 3 Delområde Opprinnelig Verdi med 420 Påvirkning Konsekvens verdi kraftledning Ytre Repparfjorden Middels (B1) Middels (B2) Middels Middels negativ - - Indre Repparfjorden Middels (B2) Middels (B2) Stor negativ Middels til stor negativ - -/- - - Repparfjordelva Skaidi Middels (B1) Middels (B2) Middels negativ Middels negativ - - Guoirratrássa Middels (B1) Middels (B1) Middels til liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Middels til stor negativ - - /

12 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann 1.2 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Dagens situasjon - INON Inngrepsfrie naturområder er områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra såkalte tyngre tekniske inngrep. Kvalsund kommune har to større sammenhengende villmarkspregede områder. Det ene ligger i området mellom fjordene i vest og Repparfjorddalen / Sennalandet i øst. Det andre ligger på fjellplatået nord for Repparfjorden. De inngrepsfrie områdene i Kvalsund er av relativt beskjeden størrelse sammenlignet med villmarksområder lenger sør og øst i Finnmark. Prosjektområdet ved Repparfjorden og dalføret langs Repparfjordelva, ligger i områder som allerede er preget av tyngre tekniske inngrep Konsekvenser for INON Konsekvenser i driftsfasen mot alternativ 0a (uten høyspentmaster) Reduksjon i inngrepsfritt areal Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Bortfall INON sone 2 0,8 km 2 2,1 km 2 4,1 km 2 Endring fra INON sone 1 til INON sone 2 0,8 km 2 1,4 km 2 5,0 km 2 Endring fra villmark til INON sone 1 0,1 km 2 0,6 km 2 2,3 km 2 Konsekvenser vurdert mot alternativ 0b med høyspentmaster Den planlagte 420 kv kraftledningen gjennom utredningsområdet vil gå i parallellføring med den eksisterende kraftledningen på sørsiden av Repparfjorden. Den eksisterende kraftledningen er i dag det tekniske inngrepet som gir utslag for avgrensning av inngrepsfrie områder sør for Repparfjorden. Dersom den planlagte 420 kv-kraftledningen bygges, vil arealet som er berørt av tyngre tekniske inngrep økes med en bredde på inntil 100 meter langs hele den eksisterende kraftledningstraséen. Avstandssonene for INON sone 1, 2 og villmarksområder vil tilsvarende forskyves med inntil 100 meter. Konsekvensene vil bli omtrent identiske som for alternativ 0a. 1.3 Friluftsliv Verdivurdering av friluftsområdene Utredningsområdet er delt inn i tre delområder, som deretter er verdivurdert. Delområde 1: Fjellområdene ovenfor Folldal Verk, samt området rundt Dypelv og Fiskevatnan. Delområde 2: Skogbeltet og fjordområdene. Delområde 3: Repparfjorddalen og Repparfjordelvas deltaområde. Tabell 1.1 viser verdien av disse områdene. 4

13 Tabell 1.1 Verdisettingsskjema for verdisetting av friluftsområder (Direktoratet for naturforvaltning, 2004). Områdene er verdisatt på en skala fra 1 til 5. Skalaen er omtalt i tabellen. Delområde Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten. Stor Regionale /nasjonale Brukes området av personer som ikke er lokale? brukere Aldri. Ofte Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Ingen. Mange Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Funksjon Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Ikke spesiell funksjon Spesiell funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Dårlig. Godt Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt. Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Få. Mange Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd. Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? For lite. Stort nok Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten. Stor Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig. God Basert på gitte kriterier for verdivurdering, gir dette følgende klassifisering av delområdene: Delområde 1 er viktig for friluftsliv. Dette gir en middels verdi. Verdiene ligger i tilknytning til vestlige og østlige deler av delområdet. Delområde 2 er viktig for friluftsliv. Dette gir en middels verdi. Det er spesielt fjorden og strandområdene som er viktige for sjøfisket. I tillegg er det en forholdsvis høy tetthet av fritidsboliger ved Markopp, Ollineset og Fægfjorden. Delområde 3 er et svært viktig friluftsområde. Dette gir en stor verdi. Verdiene ligger i tilknytning til fiske i Repparfjordelva og fritidsbebyggelse Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser i anleggsfasen Anleggsfasen vil gi trafikkstøy og støy i tiden med etablering av påhugg. Dette vil i første rekke påvirke friluftslivsinteressene på fjorden og hytter / boliger i nærheten. Det er mange 5

14 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann fritidsboliger og boliger som ligger innenfor grenseverdiene både for nattstøy og dagstøy, dersom driften er døgnkontinuelig. Attraktiviteten til området påvirkes i liten negativ grad visuelt. Bruksmulighetene vil stort sett opprettholdes i anleggsfasen. Det forventes ingen spesielle barrierer for ferdsel, med unntak av i nærheten til sprengingsarbeidene. Det er imidlertid uklart om veiene i området stenges med bom. Det er delområde 1 og 2 som blir vesentlig påvirket i anleggsfasen. Det forventes samlet middels negativ påvirkning i anleggsfasen. Området som påvirkes har middels verdi. Konsekvensen i anleggsfasen blir derfor middels negativ (--). Konsekvenser vurdert mot alternativ 0a (uten høyspentmaster) Alternativ 1 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Fjellområdene sør for Repparfjord Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ -/ Indre Repparfjord Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ -/ Repparfjordelva (nedre del) Stor Liten negativ Liten (til middels) negativ -(/- -) Samlet vurdering Liten til middels negativ - / - - Alternativ 2 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Fjellområdene sør for Repparfjord Middels Middels negativ Middels negativ Indre Repparfjord Middels Middels til stor negativ Middels negativ Repparfjordelva (nedre del) Stor Liten til middels Liten til middels negativ -/- - Samlet vurdering Middels negativ - - Alternativ 3 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Fjellområdene sør for Repparfjord Middels Middels til stor negativ Middels negativ Indre Repparfjord Middels Middels negativ Middels negativ Repparfjordelva (nedre del) Stor Liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Middels (til stor) negativ - - (/ - - -) 6

15 1.3.3 Verdi og konsekvenser vurdert mot alternativ 0b (med høyspentmaster) Verdi av området med høyspentmaster Traséen for den planlagte kraftledningen vil gå i overgangen mellom delområde 1 og 2, samt langs vestlige deler av delområde 3. Kraftledningen vil i første rekke påvirke opplevelsesverdien negativt, hovedsakelig fra fjordområdene. I tillegg påvirkes scooterleden noe negativt, samt hytte-/boligeiere og brukere av Skaidi hotell i Repparfjorddalen. Alle områder vil derfor bli svakt negativ påvirket, men ikke nok til å endre verdivurdering for de aktuelle områdene. Verdi på delområde 1 Lia og Dypelv: Middels. Verdi på delområde 2 - Fjorden og skogslia: Middels. Verdi på delområde 3 - Repparfjordelva: Stor. Konsekvenser vurdert mot alternativ 0b Alle tiltakene vil gi samme konsekvenser som beskrevet i vurderingene mot alternativ 0a. 1.4 Biologisk mangfold Influensområdene er delt inn i tre delområder, som deretter er verdivurdert. Delområde 1: Dypelva, industriområdet og deltaet. Delområde 2: Lia over industriområdet. Delområde 3: Ved Aresjohka. I utredningsprosessen har det kommet sterke signaler om at landdeponiene neppe vil kunne realiseres på bakgrunn av store konflikter med spesielt reindriftsnæringen og økonomiske hensyn. Av hensyn til framdrift har det derfor blitt besluttet at man avventer en eventuell befaring av fugleområder i områdene for landdeponi. Dersom det likevel skulle bli aktuelt med realisering av dette, anbefales det at det gjennomføres en slik fuglekartlegging før endelig beslutning tas Verdivurdering av biologisk mangfold på land Delområde 1: Deltaområdet ved Repparfjordelva er et viktig (B) brakkvannsdelta (prioritert naturtype). Det er ikke funnet rødlistet flora i delområde 1. Oter (sårbar) observeres i dalen, spesielt rundt Ásajávri. Den benytter også steinurene ved Folldal. Gaupe (sårbar) trekker over dalen mellom Neverfjord og Folldal, samt i skogbeltet. Ved vannmagasinet finnes en lokalt viktig biotop for spurvefugl. Delområde 1 har middels verdi. Delområde 2: Det ble ikke funnet rødlistet flora i delområde 2. Jerv (sterkt truet) og gaupe (sårbar) benytter disse områdene som leveområder. Jaktfalk (nær truet) og snøugle (sterkt truet) er sett i området. Førstnevnte kan hekke i tilknytning til Ulveryggen, men mest sannsynlig benyttes mer egnede lokaliteter lenger sørvest. Observerte snøugler er trolig unge, streifende individer, siden det ikke er avdekket funksjonsområder for arten i influensområdet. Mer vanlige rovfugler som fjellvåk og spesielt tårnfalk og dvergfalk, kan hekke i i delområdet. Delområdet har liten verdi. 7

16 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann Delområde 3: Rikt våtsnøleie er en sårbar vegetasjonstype som finnes flere steder i delområdet. Denne inngår i en større naturtypelokalitet; kalkrike områder i fjellet, verdsatt til viktig (B). Den nær truete arten grannsildre ble funnet flere steder. I delområdet finnes minst én rødlistet art, en sårbar vegetasjonstype og en viktig prioritert naturtype (kalkrike områder i fjellet). I tillegg er det gode forhold for hekking av flere rovfuglarter i dette området, deriblant jaktfalk (nær truet). Delområdet vurderes å ha middels verdi Konsekvenser for biologisk mangfold på land Konsekvenser i anleggsperioden Trafikkstøy og annen støy i tiden med etablering av påhugg vil i første rekke påvirke vilt i delområde 1. Her finnes det både gaupe (VU- sårbar), oter (VU- sårbar) og elg, som dermed vil få endret områdebruk i denne tiden. Støyende aktiviteter vil også bre seg mot deltaområdet, og vil i perioder kunne forstyrre fugl her. Det forventes samlet middels negativ påvirkning i anleggsfasen. Området som påvirkes har middels verdi. Konsekvensen i anleggsfasen blir derfor middels negativ (--). Konsekvenser i driftsperioden Alternativ 1 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Dypelv, Folldal Verk og deltaområdet Middels Middels negativ Middels negativ Lia over industriområdet Liten Liten negativ Liten negativ til ubetydelig -/0 3 - Ved Aresjohka Middels Ingen negativ Ubetydelig 0 Samlet vurdering Middels (til liten) negativ - - (/ -) Alternativ 2 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Dypelv, Folldal Verk og deltaområdet Middels Middels negativ Middels negativ Lia over industriområdet Liten Middels til stor negativ Liten negativ Ved Aresjohka Middels (Ingen) til liten negativ Liten negativ - Samlet vurdering Middels negativ - - 8

17 Alternativ 3 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Dypelv, Folldal Verk og deltaområdet Middels Middels negativ Middels negativ Lia over industriområdet Liten Liten negativ Liten negativ til ubetydelig -/0 3 - Ved Aresjohka Middels Stor negativ Middels til stor negativ - -/- - - Samlet vurdering Middels (til stor) negativ - -(/- - - ) Verdivurdering av biologisk mangfold i ferskvann Denne utredningen omfatter ikke anadrome arter, som omtales i egen rapport. Delområde 1: Dypelva og vannmagasinet er delvis regulert. Det er ikke registrert rødlistede arter. Området vurderes ikke å ha verdi som lokalitet med opprinnelig dyre- og plantesamfunn. Vassdraget som helhet har regional verdi som lokalitet med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk, og nederste deler av Dypelva har lokal verdi for anadrom fisk, og tilsier at vassdraget har middels (til liten) verdi for biologisk mangfold i ferskvann. I dette delområdet er også Repparfjordelva inkludert. Her finnes både laks, sjøørret og sjørøye, og elva er et nasjonalt laksevassdrag. Dette gir området nasjonal verdi. Dypelv og vannmagasinet har middels verdi. Repparfjordelva har stor verdi. Delområde 2: Det er ikke registrert rødlistede bunndyrarter i Geresjohka. Geresjohka har ikke noen funksjon for prioriterte ferskvannsarter som gir elva verdi. Det er heller ikke kjent at det er opprinnelige fiskesamfunn i elva. Delområdet har liten verdi. Delområde 3: Det er ikke registrert rødlistede bunndyrarter. Aresjohka oppfyller ikke vilkårene for å ha spesiell verdi. Delområdet har liten verdi Konsekvenser for biologisk mangfold i ferskvann Konsekvenser i anleggsperioden Etablering av høyere demning ved vannmagasinet vil påvirke akvatisk liv i Dypelva nedstrøms tiltaket, ved at det blir høyere partikkelbelastning i elva. Det forventes samlet liten negativ påvirkning i anleggsfasen. Området som påvirkes har middels verdi. Konsekvensen i anleggsfasen blir derfor liten negativ (-). 9

18 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann Konsekvenser i driftsfasen vurdert mot alternativ 0a uten høyspentmaster Biologisk mangfold i ferskvann Alternativ 1 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Ved Dypelv, vannmagasinet og Repparfjordelva Dypelv, vannmagasinet: Middels Repparfjordelva: Stor Dypelv, vannmagasinet: Stor negativ Repparfjordelva: (Liten til) middels negativ Dypelv, vannmagasinet: Middels negativ - - Repparfjordelva: Middels negativ Lia over industriområdet Liten Ingen Ubetydelig negativ (Greresjohka) 0 3 Ved Aresjohka Liten Ingen Ubetydelig negativ 0 Samlet vurdering Middels negativ - - Alternativ 2 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Ved Dypelv, vannmagasinet og Repparfjordelva 2 Lia over industriområdet (Greresjohka) Dypelv, vannmagasinet: Middels Repparfjordelva: Stor Dypelv, vannmagasinet: Stor negativ Repparfjordelva: Ingen Dypelv, vannmagasinet: Middels negativ - - Repparfjordelva: Ubetydelig 0 Liten Liten negativ Ubetydelig til liten negativ 0/- 3 Ved Aresjohka Liten Ingen Ubetydelig 0 Samlet vurdering Middels negativ - - Alternativ 3 Delområde Verdi Påvirkning Konsekvens 1 Ved Dypelv, vannmagasinet og Repparfjordelva Dypelv, vannmagasinet: Middels Repparfjordelva: Stor Dypelv, vannmagasinet: Stor negativ Repparfjordelva: Ingen Dypelv, vannmagasinet: Middels negativ - - Repparfjordelva: Ubetydelig 0 2 Lia over industriområdet (Greresjohka) Liten Ingen Ubetydelig 0 3 Ved Aresjohka Liten Middels negativ Liten negativ - Samlet vurdering Middels negativ

19 1.4.5 Verdi og konsekvenser vurdert mot alternativ 0b (med høyspentmaster) Dette er kun relevant for biologisk mangfold på land. Verdi av området med høyspentmaster Høyspentledningens konsekvenser er vurdert i en rapport for Statnett. Traséen går utelukkende langs eksisterende trasé, men ny ledning vil øke skogrydningsbeltet. I følge utredningen, berøres den viktige raste- og hekkelokaliteten for våtmarksfugl i deltaet til Repparfjordelva i svært liten grad. Utredningen har ikke vist andre konfliktpunkter i forhold til dagens situasjon (alternativ 0a). En utredning av store kraftledninger blir nødvendigvis mindre presise på små geografiske enheter. Verdiene som er avdekket gjennom prosessen med Nussir, påvirkes ved en realisering av høyspentledningen. Verdiene er derfor tilsvarende som for alternativ 0a. Verdi på delområde 1 Dypelv, Folldal Verk og deltaområdet: Middels. Verdi på delområde 2 Lia over industriområdet: Liten. Verdi på delområde 3 Ved Aresjohka: Middels. Konsekvenser vurdert mot alternativ 0b Alle tiltakene vil gi samme konsekvenser som beskrevet i kapittel

20

21 2 Metode og datagrunnlag Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: statusbeskrivelse verdisetting vurdering av tiltakets omfang vurdering av konsekvensgrad For friluftsliv er også Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr 25, Kartlegging og verdisetting av friluftsområder benyttet. Dette beskrives mer utførlig i kapitlene under. 2.1 Avgrensing av undersøkelsesområdet Et undersøkelsesområde vil variere i forhold til tiltakets art og den forstyrrelse dette har på omgivelsene. Det er derfor ikke kun fysiske arealbeslag som er interessant for en konsekvensutredning, men også forhold som synlighet, støy, m.v. I tillegg vil influensområdet variere etter hvilket fagtema som utredes. Eksempelvis vil en et byggverk kunne påvirke opplevelsen av et landskap i et større område, men samtidig ha et svært avgrenset influensområde for flora. Undersøkelsesområdene er derfor omtalt under de respektive fagtemaene. 2.2 Metodikk Rammene for utredningen Før denne saken kan behandles av kommunen, må den planlagte utbyggingens virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. plan- og bygningslovens 33-4 og forskrift om konsekvensutredning fra Kvalsund kommune har i utredningsprogrammet for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen, slått fast hva som skal beskrives. Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i utredningsprogrammet datert Landskap Det skal gis en beskrivelse av landskapet i planområdet og tilgrensende områder som vil bli visuelt påvirket av tiltaket. Landskapet skal kartlegges etter metodikk som følger Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap med omtale av landskapstype, landskapskarakter og vurdering av landskapets verdi. Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren skal visualiseres, beskrives og vurderes for de ulike landskapsområdene. Ved hjelp av fotorealistiske visualiseringer skal tiltakets visuelle virkninger synliggjøres fra planområdet og tilgrensende områder. I tillegg skal fjernvirkninger dokumenteres for områder opp til ca 10 km fra viktige anleggsdeler. Det skal utarbeides fotorealistiske visualiseringer fra et tilstrekkelig antall fotostandpunkt for å gi en realistisk og representativt fremstilling av tiltaket med tilhørende infrastruktur. Fotostandpunktene skal velges ut i samråd med kommunen og regionale myndigheter. Det samlede omfanget av landskapsmessige påvirkninger og prosjektets konsekvenser skal vurderes. 13

22 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann Inngrepsfrie naturområder Tiltakets konsekvenser for inngrepsfrie naturområder skal synliggjøres. Dagens situasjon skal vises, herunder med beregnede areal i forhold til sone 1 sone 2 og villmarkspregede områder. Man skal i tillegg vise utstrekning av inngrepsfrie naturområder i Kvalsund kommune og i Troms fylke. Fagtemaet skal ikke verdivurderes, men eventuelle konsekvenser skal synliggjøres som faktisk bortfall illustrert på kart og arealberegnet i forhold til de ulike kategoriene. Friluftsliv Utredningen skal basere seg på Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr 25, Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Verdien av friluftslivsområdene innenfor influensområdet skal kartlegges og hvilke konsekvenser tiltaket får for friluftsliv i området skal vurderes. Influensområdet omfatter alle friluftslivsområder som antas å bli berørt av tiltaket. Friluftslivet som undersøkes skal omfatte alle typer friluftsliv som bedrives i området, inklusive fritidsfiske på sjø og i ferskvann. Innhenting av bakgrunnsinformasjon om denne bruken skjer primært fra kommunen, men også fra lokalkjente. Elementer av interesse er hytter, stier, solgte jakt- og fiskekort m.v. Det skal utføres befaring av friluftsområdene. Det gjøres en vurdering av områdets verdi for friluftsliv og som innfartsåre til fjellområdene både sommer- og vinterstid. Områdets egnethet og dagens bruk av området legges til grunn. Flere ulike brukergrupper vurderes. Potensialet som fremtidig friluftsområde omtales kort. Utredningen skal ses i sammenheng med delutredning for landskap og inngrepsfrie naturområder, samt trafikk, støy og støv Biologisk mangfold Konsekvensutredningen skal gi et grunnlag for at myndighetene skal kunne foreta vurderinger etter naturmangfoldloven. Det presiseres derfor at delutredning biologisk mangfold også skal knyttes opp mot naturmangfoldloven. Ferskvann Konsekvensene tiltaket medfører for biologisk mangfold i ferskvann, med bunnfauna, vannvegetasjon og anadrom- og stedegen fisk i vann og i vassdrag, utredes med bakgrunn i grunnlagsundersøkelsene for ferskvann. Det er presisert at konsekvensene for viktige grupper av næringsorganismer for fisk med særlig vekt på virvelløse dyr inngår som en del av utredningen. Anadrom laksefisk utredes i en egen utredning og inngår derfor ikke her. Eventuelle erfaringer/ vurderinger av konsekvenser for biologisk mangfold fra tilsvarende prosjekter trekkes inn i vurderingen. Det legges størst vekt på deponiområdet, men også andre områder som berøres av fysiske inngrep kommenteres. Potensialet for liv i gruvedammen etter anleggsslutt vurderes. Naturtyper og flora: Influensområdet fastsettes på bakgrunn av faglig skjønn. Berggrunnskart og annen relevant bakgrunnsinformasjon skal inngå som grunnlag for vurderingene, sammen med tidligere kartlegging av naturtyper innenfor deler av antatt gruveområde. Det skal foretas befaring av de mest relevante områdene. Kartlegging av prioriterte naturtyper skal gjøres i tråd med Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 13 (2007) og gjeldende Nasjonal Rødliste for Norge, samt Truete Vegetasjonstyper (Fremstad og Moen 2001). Eventuelle kjente, 14

23 eksisterende undersøkelser om influensområdet skal vurderes, sammen med egen befaring. Alle steder som berøres av fysiske arealinngrep skal vurderes. Fauna: Området skal vurderes i tråd med Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 11 (2000). Viltforekomstene skal beskrives i forhold til forekomst, men ikke bestandestimeres. Intervju av lokalkjente vil være en viktig kunnskapskilde. Ved befaring skal man vurdere muligheten for hekkelokaliteter for rødlistet rovfugl innen et influensområde på 500 meter frisikt fra tiltaket. Befaringen bør derfor foretas i starten av juni av hensyn til hekkeaktivitet, og vurdering av evt. viktige områder for trekkende fugl. Ved rapportens ferdigstillelse er som nevnt et landdeponi svært lite realiserbart, noe som gjør en slik undersøkelse av fjellområdene mindre relevant. Metodikken som beskrives over vil bli lagt til grunn for befaringen, dersom det likevel blir behov for en slik undersøkelse Statusbeskrivelse og verdisetting Landskap For landskapstemaet er det utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor hovedvekten er lagt på de visuelle kvalitetene. Landskapet i planområdet er delt inn i områder med enhetlig karakter. For de ulike delområdene er landskapets verdi beskrevet i tråd med metoden romlig landskapskartlegging, også kjent som NIJOS-metoden (Puschmann 2005). Ulike landskapskomponenter som landskapets hovedform, geologisk innredning, vegetasjon, vann og vassdrag, jordbruksmark, bosetning og tekniske anlegg er vurdert for hvert område. Samspillet mellom disse landskapskomponentene danner de enkelte områdenes landskapskarakter. For de ulike delområdene er landskapets opplevelsesverdi vurdert etter en skala med tre kategorier: liten og middels og stor verdi, etter kriterier som beskrevet i Puschmann og Flemsæter (2004). Kriteriene for verdivurdering av landskapet er gjengitt som vedlegg bakerst i rapporten (vedlegg 1). Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Inngrepsfrie naturområder er områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra såkalte tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep. Areal som ligger fra en til tre kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep ligger i inngrepsfri sone 2. Områder som ligger fra tre til fem kilometer fra slike inngrep ligger i inngrepsfri sone 1, mens områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, karakteriseres som villmarkspregede naturområder. Med tyngre tekniske naturinngrep forstås veier, større kraftlinjer, regulerte vann, elver og bekker med mer ( Det er en nasjonal målsetting å forsøke å bevare slike områder, og spesielt gjelder dette de villmarkspregede naturområdene Friluftsliv Friluftsliv er definert som opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (Stortingsmelding nr. 71, ). Opplevelsen er det sentrale for friluftsutøverne. Opplevelsen er en kombinasjon av den aktiviteten utøverne bedriver og de fysiske omgivelsene aktiviteten foregår i. For å forstå hvilken funksjon (og verdi) et friluftsområde har, er det viktig å være oppmerksom på den større rammen opplevelsen foregår innenfor, slik som landskapskvaliteter, kulturminner, plante- og dyreliv m.m. Stortinget har gjennom ulike stortingsmeldinger gitt føringer for friluftslivet i Norge. Her sies det at alle skal ha mulighet til å drive helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig friluftsliv i nærmiljøet og i naturen ellers. Spesielt trekkes allemannsretten fram, sammen med mulighetene for at barn og unge skal ha mulighet til å utøve friluftsliv. Områder som har verdi for friluftsliv skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel fremmes, sammen med muligheten til å 15

24 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann ferdes i og høste av naturen. Disse nasjonale målene begrunnes bl.a. med et helse- trivselsog miljøpespektiv. Som friluftslivsaktiviteter regnes: Nærmiljøaktiviteter: Lek og opphold i grønne områder i nærmiljøet. Vannaktiviteter: Bading/soling, padleturer/roturer/seiling/andre båtturer. Høstingsaktiviteter: Småviltjakt, storviltjakt, fiske etter laks-, sjøørret eller sjørøye, annet fiske i ferskvann, annet fiske i saltvann, bær- og sopplukking. Turer til fots: Kortere spaserturer og flere dagers fotturer. Skiturer: Kortere turer og flere dagers skiturer. Spenningsaktiviteter: Rafting, elvepadling, klatring, dykking o.a. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter regnes med som friluftsliv dersom de foregår i naturomgivelser, f.eks. sykling, løpe-/joggeturer, treningsturer på ski, ridning og (tur)orientering. I henhold til bl.a. Direktoratet for naturforvaltning (2004) er motorisert ferdsel i utmark ikke friluftsliv, og dette faller derfor normalt utenfor en slik utredning. Unntaket er aktiviteter som kan bli utøvd i tilknytning til motoriserte aktiviteter og som foregår i naturomgivelser, som f.eks. bading/fiske i forbindelse med motoriserte båtturer. I Kvalsund kommune, samt øvrige deler av Finnmark, er snøscooteren en viktig del av befolkningens måte å drive friluftsliv på. Det er også nevnt i planprogrammet at kart over snøscooterløyper skal inngå som grunnlag til utredningen. På bakgrunn av dette er derfor også lovlig bruk av snøscooter i forbindelse med friluftsliv inkludert i utredningen på lik linje som ikke-motorisert ferdsel. Klassifisering av områdetype og metode for verdisetting av området for friluftsliv følger Direktoratet for naturforvaltnings håndbok Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder. Tabell 2.1 viser klassifiseringen av områder. Begrepene forklares nærmere i vedlegg 5. Tabell 2.1 Klassifisering av områdetype i ht. Direktoratet for naturforvaltnings håndbok For verdisetting er det lagt til grunn syv aspekter med hovedvekt på de to første: Bruksfrekvensen av området. Om det finnes regionale/nasjonale brukere. 16

25 Om området har spesielle natur-, kulturhistoriske eller landskapsmessige opplevelseskvaliteter. Om området har en spesiell symbolverdi. Om området her en spesiell funksjon for friluftsliv. Om området er spesielt godt egnet til en eller flere enkeltaktiviteter. Om området er tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper. Vurdering av et områdes verdi tar utgangspunkt i hvilken betydning området har for ulike brukere av områdene. Det anvendes en firedelt skala med benevning som i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Verdibenevnelsen tilsvarer Direktoratet for naturforvaltnings håndbok slik: Stor verdi = svært viktig friluftsområde (A). Middels verdi = Viktig friluftsområde (B). Liten verdi = Registrert friluftsområde (C). Ingen verdi = Ikke klassifisert friuftslivsområde (D). I vedlegg 3 er verdisettingskriterier for friluftsliv gjengitt. Biologisk mangfold på land og i ferskvann Kartlegging av verdifulle naturtyper og ferskvannslokaliteter, og vurdering av verdi og konsekvens, er gjort etter Direktoratet for naturforvaltnings håndbøker 13 (2007) og 15 (2001). Rødlistearter følger gjeldende rødliste (Kålås m.fl. 2010), og truete vegetasjonstyper følger Fremstad og Moen (2001). For vilt følges DN-håndbok 11 (2000). Alle verdivurderinger er gjort på en tredelt skala: stor, middels og liten verdi basert på håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006) Metodikk for vurdering av tiltakets omfang Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte landskapsområde, for utøvelse av friluftsliv eller for naturmangfoldet. Kriterier fra Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) legges til grunn (vedlegg 7). For friluftsliv benyttes også Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 18 (2001) skjønnsmessig i vurdering av virkninger av tiltaket Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensene av tiltaket bestemmes ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens i henhold til Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Prinsippet for sammenstilling av konsekvensgrad er vist i Figur

26 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann Figur 2-1 Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang/påvirkning. (Statens vegvesens 2006) To ulike 0-alternativ I en konsekvensvurdering skal tiltaket sammenlignes med et såkalt 0-alternativ, som representerer en forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Dette alternativet er imidlertid uklart i planområdet, noe som gjør at man er bedt om å utrede for to ulike 0-alternativ. Alternativ 0a planområdet uten realisering av Statnetts planlagte høyspentledning. Alternativ 0b planområdet med realisering av Statnetts planlagte høyspentledning. I utredningen vurderes primært det normale 0-alternativet, det vil si alternativ 0a. Alternativ 0b kommenteres i et eget kapittel under hvert deltema. 18

27 2.3 Datagrunnlag Landskap Rapporten bygger på informasjon fra Nussir ASA om tekniske planer for gruvedriften. Beskrivelsen av landskap er gjort med utgangspunkt i befaring i området , i tillegg til studier av kart og fotos og tilgjengelige utredninger og rapporter. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen Friluftsliv Datagrunnlaget er innhentet fra flere kilder. Utreders egen befaring i området skjedde i perioden I tillegg har delutredning støy og anadrom laksefisk blitt benyttet (Robøle m. fl (2011) og Urke m. fl. (2011). Tilbakemeldinger fra forespurte myndigheter, organisasjoner, lag, foreninger, enkeltpersoner er benyttet i stor grad. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Det er ikke tidligere foretatt en kartlegging av friluftsliv i Kvalsund kommune, og det finnes lite opplysninger om bruk i kommunen (Svein Tore Kristoffersen, pers. medd.). Fylkesmannen i Finnmark er forespurt om opplysninger i samband med friluftsliv, men de hadde ingen opplysninger om dette (Harriet Reiestad, pers. medd.). Det finnes heller ingen føringer om dette temaet i fylkesplanene. Statnett har utredet dette området som en del av traseen for ny 420kV kraftledning, og utredningen er en del av datagrunnlaget (Melby og Alvereng, 2008.). Det samme er SPprosjekt 866 Kvalsundelva (Nilsen, 1986) og Revidert driftsplan for Repparfjordvassdraget (Vest-Finnmark JFF, 2009) Biologisk mangfold Egen befaring er hovedkilde i utredningen. Denne ble foretatt i perioden NIVA har forestått grunnlagsundersøkelsene for ferskvann, og resultatet er benyttet som en del av grunnlaget for verdisetting (Aanes m.fl. 2010). Effekter av forurensning fra landdeponiet i alternativ 2 er vist i Aanes og Iversen (2011). Kvalsund kommune og Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, er forespurt om opplysninger om området, men det var få tidligere registreringer i influensområdet. En naturtypekartlegging er foretatt i hele kommunen, og denne er benyttet i utredningen (Gaarder, 2010). Artsdatabankens artskart, Skog og Landskaps markslagskart, Direktoratet for naturforvaltnings WMS-tjenester inkludert Naturbase, Norges Geologiske Undersøkelsers berggrunnskart har gitt grunnlag til utredningen. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Statnett har utredet dette området som en del av traseen for ny 420kV kraftledning, og deres rapport er benyttet som en del av datagrunnlaget (Naturforvalteren og AsplanViak, 2008). Påhugg og vei over Geresjohka var ikke kjent ved befaringstidspunkt. Basert på at terrenget i dette området er relativt homogent, er det lite som tyder på at dette svekker datagrunnlaget vesentlig. Heving og regulering av vannmagasinet var heller ikke kjent ved befaring, men er inkludert i prosjektet i etterkant. 19

28 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann 3 Beskrivelse av det planlagte tiltaket 3.1 Bakgrunn Nussir ASA har overtatt rettighetene til utvinning av mineraler i områdene ved Nussir og Ulveryggen. Et samlet areal på ca daa er per i dag godkjent som undersøkelsesområde, mens et areal på ca daa er godkjent som utvinningsområde. Gruvedriften som nå planlegges vil foregå underjord, og kobber er hovedmineralet i utvinningsprosessen. Et ortofoto over prosjektområdet og tilgrensede områder vises i Figur 3-1. Indre og ytre Aresjohka Geresjohka Figur 3-1 Ortofoto over prosjektområdet og tilgrensende arealer (hentet fra planprogrammet og For å få skilt ut kobberet er det nødvendig med et flotasjonsanlegg 1. Dette gir mye overskuddsmasse som må deponeres. Det er deponiløsningene som gir dette tiltakets største fysiske arealbeslag. I tillegg kommer veier, fabrikkanlegg og påhugg. Dette beskrives nærmere i kap Prinsippet med flotasjon er å utsette knust mineralholdig masse for gjentatte bølger av vann frem og tilbake, slik at lettere steinmasser flyter bort. I dag benyttes i tillegg kjemikalier til de frigjorte mineralkornenes overflate slik at de får nye kjemiske egenskaper, eksempelvis blir vannavstøtende. 20

29 3.2 Planens avgrensning Planområdet er i dag på totalt daa, hvor landarealet utgjør daa. Øvrige areal er i Repparfjorden. Dette arealet vil trolig bli mindre i endelig plan. Det er deler av landområdene som er hovedtema for denne rapporten. Landområdene omfatter fjellområdet Ulveryggen, sørsiden av Svartfjellet/Nussir og Svartfjellet, samt dalsiden ned mot Repparfjorden. Se figur Figur 3-2. Figur 3-2 Planområdet i Kvalsund kommune. Kilde Nussir ASA. 21

30 GRUVEDRIFT ULVERYGGEN OG NUSSIR Konsekvensutredning landskap, friluftsliv og biologisk mangfold på land og i ferskvann 3.3 Dagens situasjon alternativ 0 0-alternativet er generelt et uttrykk for den situasjonen en kan tenke seg eller fremskrive dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. Det er ikke kjent at det er vedtatte planer om annen næringsvirksomhet, hyttebygginger eller liknende som vil endre planområdet i fremtiden. Det er imidlertid planer om å etablere en 420 kv kraftledning gjennom planområdet, og dette vil kunne påvirke flere fagtema som utredes. Siden denne kraftledningen kun er i søknadsstadiet, er det uklart hvordan alternativ 0 vil bli. Miljøverndepartementet og Fylkesmannen i Finnmark har derfor bedt om at det utredes to 0- alternativer. Foreliggende utredning av 0-alternativet omfatter derfor: Alternativ 0a: Dagens situasjon uten høyspentmaster Alternativ 0b: Dagens situasjon med høyspentmaster. Figur 3-3 viser planlagte kraftledning gjennom planområdet. Figur 3-3 Statnett har søkt om å etablere en 420 kv kraftledning gjennom planområdet. Dersom dette vil bli realisert, vil det påvirke alternativ 0. Denne muligheten utredes derfor her som alternativ 0b. Kartilde: Det er i tillegg meldt en vindpark som grenser til Nussir ASAs planområde (Fred. Olsen Renewables, 2009). Denne er foreløpig ikke ferdig utredet, men er likevel kommentert i forhold til eventuelle sumvirkninger jfr. Naturmangfoldlovens 10 (kap. 7). 22

31 3.4 Beskrivelse av tiltaket Denne utredningen konsentrerer seg om inngrep på land og i ferskvann. Andre undersøkelser viser konsekvenser som følger av alternative løsninger som påvirker marine miljøer. Alle alternativer beskrevet i dette kapittelet er basert på planprogrammet vedtatt , samt oppdateringer fra utbygger bl.a. pr , , og Det henvises til teknisk beskrivelse i hoveddokumentet for utdypende beskrivelser av tiltaket. Felles for alternativene under er følgende: Valg av påhugg for gruvedriften er ikke avklart ved ferdigstillelse av utredningen. Påhugget legges enten inne ved industriområdet (gamle Folldal Verk), ved Dypelva, eller ved veien mot Ulveryggen. Førstnevnte påhugg utredes ikke spesielt, men er vurdert som en del av anleggene på selve industriområdet. Forekomsten i Ulveryggen driftes via eksisterende påhugg. Like ved vil det bli et innebygd steinknuseanlegg ved dagens styrtsjakt. All transport av masser fra påhugg skal skje via belte til oppredningsverket. Massene fra Ulveryggen transporteres på bånd under jord, øvrig båndtransport er overbygde bånd i dagen. Vannmagasinet (det sørligste av Fiskevatna) vil bli demmet opp inntil ca. 10 meter. Dette vil kunne bli tappet ned dagens vannivå på 171 moh i spesielt tørre perioder. Fabrikkanlegget plasseres ved gamle Folldal Verk. Anlegget består av oppredningsverk (grunnflate ca m 2 og høyde m), råmalmsilo (høyde ca. 40 m, diameter ca. 15 m), møllehall, flotasjonshall, fortykker (betongbygg med høyde 6-10 m, diameter ca meter), siloer for lagring, administrasjonsbygg (grunnflate ca m 2 ), lagere og verksted. Det etableres et gråbergsdeponi ved Folldal Verk, mellom Rv 94 og anleggsveien. Etter hvert som det blir tilgang på tomme rom i gruva, vil disse kunne utnyttes for gråbergsdeponering. Stipulerte deponeringsbehov er derfor antatt maksimalt deponeringsbehov, og reelt behov ventes å bli mindre. Det kan være aktuelt å sperre av anleggsområdet for uvedkommende, men dette er ikke avgjort. Driftsperioden er antatt å være år. Figur 3-4 viser de delene av det planlagte tiltaket som vil medføre arealbeslag på land. 23