SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Landbruksnemda for Alta har møte torsdag 20. september 2007 kl på Vica Hotell, Bossekop.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Landbruksnemda for Alta har møte torsdag 20. september 2007 kl på Vica Hotell, Bossekop Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/07 06/276 KLAGE PÅ VEDTAK OM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING, GNR 32 BNR78, NYGJERDET/EINEGJERDET 9/07 07/842 LANDBRUKSNEMDAS FONDSKONTO ENDRING AV VEDTEKTER. 10/07 07/2069 REGULERINGSPLAN- OFF ETTERSYN. REGULERINGSPLAN FOR ALTA SENTRUM 11/07 07/1243 KLAGE PÅ DELEGASJONSVEDTAK GNR/B 38/94 SAGA 12/07 07/440 KLAGE PÅ AVSLAG -SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR. 34 BNR. 295 Alta rådhus, politisk sekretariat, 14. september Arne Karlstrøm/sign. leder Solveig Johansen sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 8/07 KLAGE PÅ VEDTAK OM GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING, GNR 32 BNR78, NYGJERDET/EINEGJERDET Saksbehandler: Tone Kommedal Ljøkjel Arkiv: GNR/B 32/37, 51, 36, 76 Arkivsaksnr.: 06/276 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/07 Landbruksnemda for Alta /07 Landbruksnemda for Alta Innstilling: Klagen tas delvis til følge. Administrasjonens vedtak i sak DS LBK 27/07 endres som følge av nye opplysninger i saken. I medhold av jordloven av 12. mai og 11, annet ledd, samt forskrift om nydyrking, fastsatt 2. mai 1997, godkjennes 9 daa av planen om nydyrking for gnr 32, bnr 78, datert Et område på 5 daa godkjennes ikke av hensyn til allmenne interesser i kjossystemet på Aronnes. Tillatelse til nydyrking er vist på vedlagte kart datert Begrunnelse: 1. Søker har behov for å utvide disponibelt areal. 2. Nydyrkingen går ikke ut over hensynet til natur- og kulturlandskapet. Vilkår: 1. Nydyrkingen må være iverksatt innen 3 år etter at tillatelsen er gitt. 2. Dersom det under arbeidet fremkommer gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune og Sametinget. 3. Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag. Langs kjosene lengst sør på stykket skal sonen være minst 2 meter. Langs kjosen lengst nord på stykket skal denne sonen være 10 meter. Det skal også settes igjen en vegetasjonssone langs det terrengnivået som leder ut i kjosene med et tverrsnitt på 8 meter. Det kan ikke gjøres terrenginngrep innenfor disse sonene. Det berørte området er avmerket i vedlagte kart og er det samme arealet som ikke godkjennes for nydyrking. Det presiseres at det er mulig å legge til rette for at dyrene kan passere gjennom det definerte løpet for å få tilgang til dyrket mark på den andre siden. Denne muligheten er åpen så fremt terrengnivået beholdes innenfor de definerte løpene, slik at vann ved en flomsituasjon kan strømme fritt tilbake. Da klagen ikke gis fullt medhold, oversendes saken til fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Side 2 av 15

3 Sak 8/07 Vedlegg: 1. Delegert vedtak DS LBK 27/07, datert Klage, datert Kart, datert Notat fra NVE etter befaring (legges frem på møtet). Andre saksdok.: Bakgrunn: Saken ble behandlet 18.mai 2007 som saksnr DS 27/07, etter delegert myndighet fra Landbruksnemnda for Alta. Magnus Arnesen søkte om godkjenning av plan for nydyrking av 14 daa på gnr 32, bnr 36 og 78. Søker fikk godkjent nydyrking av 8 daa og avslag på nydyrking av 6 daa. Avslag ble gitt av hensyn til almenne interesser i kjossystemene på Aronnes. Alta kommune mottok klage på vedtaket 13.juni 2007, og spesifisering av klagen 23.august Magnus Arnesen begrunner klagen på avslaget med at størstedelen av arealet ikke kan karakteriseres som kjossystem, men som isolerte gjørmehull uten avløpsmulighet. Søker viser også til at vedtaket ikke legger til rette for driftsmessig gode løsninger. Tirsdag 28.august 2007 var det befaring på eiendommen. Tilstede var saksbehandler fra kommunen, saksbehandler fra NVE og Finn Arnesen som representant for Magnus Arnesen. Høring/merknader: NVE påpeker at arealet er en viktig del av kjossystemet på Aronnes. Selv om deler av løpene inn mot de åpne vannspeilene i dag er delvis gjengrodd, vil de ha stor betydning i en flomsituasjon. Det er derfor viktig at terrengnivået som leder ut i kjosene beholdes i et målt tverrsnitt på minimum 6 meter. I vedtak ble dette tverrsnittet satt til 12 meter. Vurdering: Under befaring kom det fram at terengnivået som leder ut i kjosene kan dyrkes opp i større grad enn tidligere antatt. NVE påpekte at 2 meter av det opprinnelige terrengnivået i kanalen skal beholdes. Disse 2 metrene avgrenses naturlig opp mot resterende areal. Kantvegetasjonen som leder ut i kjosene beholdes i tversnitt på 2 meter på hver side av kanalen. Det totale snittet for det vestlige løpet blir da som vist under: Side 3 av 15

4 Sak 8/07 Godkjent for nydyrking Venstre kant Høyre kant Totalt ca 8 meter. Den venste kanten ned mot kanalen vil lages når området på venste side dyrkes opp. Den høyre kanten ned mot kanalen vil være den kanten som i dag finnes naturlig i området. For det østlige løpet vil snittet være speilvendt. Midt i det østlige løpet er det en myr, ca 14 meter bred. Denne myren skal i følge NVE bevares i sin helhet med et naturlig vegetasjonsbelte rundt på 2 meter. Vegetasjonen rundt kjosene med åpent vannspeil trenger ikke være mer enn 2 meter på hver side og ikke 6 meter som fattet i vedtak av 18.mai Kjosene har ikke årssikker vannføring da det ikke er noen bevegelse i vannet, kun grunnvannet som kommer opp til overflaten. Det påpekes også at det er mulig å legge til rette for at dyrene kan passere gjennom det definerte løpet for å få tilgang til dyrket mark på den andre siden. Hovedpoenget fra NVE er at det ikke blir gjort noe med terrengnivået innenfor de definerte løpene, slik at vann ved en gitt flomsituasjon kan strømme fritt tilbake. Side 4 av 15

5 Sak 9/07 LANDBRUKSNEMDAS FONDSKONTO ENDRING AV VEDTEKTER. Saksbehandler: Tone Kommedal Ljøkjel Arkiv: V10 Arkivsaksnr.: 07/842 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/07 Landbruksnemda for Alta /07 Landbruksnemda for Alta Innstilling: Vedtekter for Alta landbruksnemnds fond endres til følgende: 1. Alta landbruksnemds fondskonto hadde per kr i grunnkapital. 2. De årlige rentene 10 år tilbake i tid kan nyttes til nærmere bestemte formål. Dersom rentene ikke blir brukt innen 10 år skal de legges til fondskapitalen. Det kan gjøres unntak ved relevante søknader av spesielt stor verdi for landbruket i Alta. Da kan landbruksnemnda frigjøre et større beløp av fondskapitalen. Første del av punkt 2 har tilbakevirkende kraft, slik at man i 2008 kan nytte renteavkastningen fra 10 år tilbake. 3. Alta landbruksnemnd utgjør stiftelsens styre. Alta landbruksnemnd oppnevnes hvert 4 år av kommunestyret i etterkant av kommunestyrevalget. Landbruksnemnda i Alta består av 5 medlemmer. 4. Alta landbruksnemnd disponerer den årlige renteavkastning etter innstilling fra leder og jordbrukssjef. 5. Bevilgningene skal i første rekke gå til fellestiltak i landbruket og fortrinnsvis kanaliseres gjennom landbrukets organisasjoner, for eksempel saueavlslag, bonde- og småbrukerlag, beitelag osv. I spesielle tilfeller kan det også bevilges i forbindelse med spesielle anledninger, da også til enkeltpersoner. 6. Ved utgangen av hvert år legges det fram regnskap for Alta landbruksnemnd der eventuelle bevilgninger er anført og bankbeholdningen klart går fram og er legitimert. Vedlegg: 1. Vedtekter per Brev fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, datert Bakgrunn: I brev fra Lotteri- og stiftelsestilsynet påpekes følgende endring av vedtektene for Alta Landbruksnemndsfond stiftelse, for at de skal være i samsvar med stiftelsesloven av 2001: 1. Grunnkapitalens størrelse må angis, jfr stiftelsesloven 10 e) Dette er nå lagt inn som punkt nr 1. Side 5 av 15

6 Sak 9/07 2. Dersom landbruksnemnda skal utgjøre stiftelsens styre, må vedtektene uttrykkelig angi hvordan styret velges, og angi antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, jfr 10 c). Dette er lagt inn som punkt nr 3. Det vises til de vedlagte vedtekter. Det er samtidig ønskelig å revidere vedtektene ved å stryke punkt 1 og punkt 6. Punkt 1 foreslås fjernet da det ikke er noen grunn til at fondet skal låses til en bestemt bank. Punkt 6 foreslås fjernet da dette er for komplisert prosedyre sett i forhold til fondets betydning. Vedtektsendringer må godkjennes av stiftelsestilsynet før de kan tre i kraft. Stiftelsestilsynet er forelagt vårt forslag til nye vedtekter og hadde da ingen merknader til forslaget. Side 6 av 15

7 Sak 10/07 REGULERINGSPLAN- OFF ETTERSYN. REGULERINGSPLAN FOR ALTA SENTRUM Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 07/2069 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/07 Landbruksnemda for Alta Innstilling: Landbruksnemda har vurdert forslag til reguleringsplan for Alta Sentrum og har følgende uttalelse til fylkeslandbruksstyret: 1. Det landbruksområdet som planen er utvidet med i sørvest, må bestå som et landbruksområde hvor forutsetningene i jordlovens 9 og 12 fortsatt skal gjelde, jfr område 1 på kart datert Det anbefales at det gis innsigelse mot at planen utvides med det foreslåtte landbruksområdet i sørøst. Området ligger i skråningen ned mot Aronnes og utgjør en del av et helhetlig landbruksområdet på Aronnes, jfr område 2 på kart datert Landbruksområdet som allerede inngår i planen, bør aksepteres omdisponert til utbyggingsformål, jfr område 3 på kart datert Vedlegg: Planbeskrivelse Plankart Ortofoto, datert Gårdskart for landbrukseiendommen gnr 28 bnr 55 Bakgrunn Planutvalget i kommunen vedtok den å legge forslag til reguleringsplan for Alta sentrum, med tilhørende bestemmelser, ut til offentlig ettersyn. I forskrift om overføring av myndighet, datert , 1, Kommunens myndighet, går det bl.a. frem at kommunen avgjør alle saker i henhold til jordloven, der myndigheten ikke er lagt til andre organer. Videre i andre ledd står det: Kommunen kan likevel ikke avgjøre saker der kommunen er erverver, eier eller overdrager av eiendommen eller har annen tilknytning til den. I slike tilfeller skal saken sendes til avgjørelse hos klageorganet etter vanlig saksforberedelse, jf. forskrift og saksbehandling mv Side 7 av 15

8 Sak 10/07 I forskrift om saksbehandling mv., datert , 1, andre punktum, står det: Dersom kommunen ikke selv har myndighet til å avgjøre saken, skal kommunen utrede saken og gi uttalelse til vedtaksmyndigheten. Forslaget er en revidering av eksisterende sentrumsplan. Det er foreslått å utvide arealet, og i utvidelsen inngår 2 landbruksområder, merket som 1. og 2. på vedlagte kart. Område 1 er på ca 22 dekar. Det er delvis privat (ca 10 dekar) og delvis kommunalt (22 dekar). Arealet mellom område 1 og Aronnesveien er areal som vil utgjøre avsatt trase til avlastningsveien. Landbruksarealet er i bruk av Grethe og Terje Heggeli. Område 2 er på 15,8 dekar, jfr vedlagte gårdskart. Det er tatt inn i planen etter innspill fra grunneierne, og med formål boligbygging i kombinasjon. Området strekker seg fra sentrumsområdet øverst i bakken og ned bakkefoten til et helhetlig landbruksområde på Aronnes. Område 3 er på 11,6 dekar, jfr gårdskartet. Det er et landbruksområde som har vært avsatt i sentrumsplanen tidligere. Området ligger på et platå, på omtrent samme høyde som det øvrige sentrumsarealet. Område 2 og 3 tilhører samme landbrukseiendom. Arealene høstes av Torbjørn Nyvoll. I planforslaget er det antydet at det sentrale sentrumsområdet vil være utbygd innen en periode på år. Det er vurdert at den mest aktuelle utviklingsretningen videre vil være mot Bossekop og Skaialuft, og at man vil kunne arbeide videre med byens kontakt med fjorden. Vurdering I og med at det er kommunen som er forslagsstiller og eier av planen, kan ikke landbruksnemda selv behandle den. Landbruksnemdas oppgave blir å ta stilling til landbruksadministrasjonens utredning og gi uttalelse til fylkeslandbruksstyret. Fylkeslandbruksstyret er den offentlige innsigelsmyndigheten i landbrukssaker. I planforslaget under pkt 4.2 Framtidig utvikling, er det gjort vurderinger angående fremtidig utviklingsretning. Det er trekt frem at dersom byen utvikles nedover mot Aronnes vil dette innebære nedbygging av verdifull landbruksjord. I tillegg vil dette innebære utbygging av ny infrastruktur. Dersom utviklingsretningen i stedet blir innover Midtbakkenområdet, vil evt utbedringer av eksisterende infrastruktur ikke bety en økning av samlet infrastruktur. Av hensyn til både landbruksnæringen og jordvernet, er det svært positivt at signaler på utviklingsretningen for sentrumsområdet, peker mot vest og mot sjøen. Foruten at spesiell verdifull landbruksjord på Aronnes spares fra nedbygging, er det samtidig viktige signaler å sende til de som driver i næringen og er avhengige av sikkerhet for arealer. Dette har stor betydning for om de skal satse videre og investere, og om det lar seg gjøre å rekruttere Side 8 av 15

9 Sak 10/07 avtakere til næringen. Det sentrumsnære landbruket har lenge vært utsatt for en rekke store inngrep og tap av arealer og har et spesielt behov for arealsikkerhet. Slik grensene for sentrumsplanen har vært til nå, vil område 3 inngå som en naturlig del av et område som må tåles omdisponert til utbygging. Område 2 derimot, bryter med de naturlige grensene, ved at dette strekker sentrumsområdet ned på Aronnes, til et helhetlig, sammenhengende landbruksområde, og uten noen naturlig grense mellom utbygging og landbruk. I tillegg legger området beslag på ytterligere 16 dekar dyrket mark. Det vil være svært uheldig å innlemme og omdisponere arealet i planen, og det anbefales derfor at det gis innsigelse mot dette. Det vil være realistisk at det på sikt vil være behov for å benytte område 1 til sentrumsområde, noe som bør aksepteres når nabogården som pr i dag driver ikke lengre har behov for arealet. Innlemming av arealet i planen vil fortsatt gi ei klar avgrensning mellom sentrumsområdet og landbruksområdet, ved at arealet avgrenses av en vei i sør. Det er likevel svært viktig at jordlovens bestemmelser i 9 og 12 gjelder, så lenge det er behov for å ivareta området til landbruksformål. Side 9 av 15

10 Sak 11/07 KLAGE PÅ DELEGASJONSVEDTAK GNR/B 38/94 SAGA Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: GNR/B 38/94 Arkivsaksnr.: 07/1243 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/07 Landbruksnemda for Alta /07 Landbruksnemda for Alta Innstilling: Klagen tas IKKE til følge. Vilkår om salg av landbruksarealer, som gitt i sak DS 33/07 opprettholdes. I medhold av jordlovens 12 gis det samtykke til fradeling av 2 bebygde parseller, på hhv 4 dekar og 5,5 dekar, som vist på vedlagte kart datert , fra gnr 38 bnr 94 i Tverrelvdalen, Alta kommune. Vilkår: Det resterende arealet på gnr 38 bnr 94 og 220, og gnr 34 bnr 71, skal selges til nabobruk i drift. Det forutsettes at salg av landbruksarealene skjer før eller samtidig med fradeling av boligparsellene. Begrunnelse: Salg av landbruksarealene til nabobruk i drift anses som samfunnsinteresser av stor vekt. Saken oversendes fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Vedlegg: Klage, datert ØK, datert Melding om vedtak, DS 33/07 Ortofoto over eiendommene, 2 stk, 1:5000 Ortofoto, oversiktsbilde 1: Andre saksdok.(ikke vedlagt): Oversendelse av søknaden fra plan- og bygningsavd, datert Melding om delegert vedtak, DS LBK 45/04 Sak KLO Bakgrunn: Jon Helge Kristensen har søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ei boligtomt fra eiendommen gnr 38 bnr 94, nederst i Tverrelvdalen. Det omsøkte arealet er bebygd med ei seterstue, sjå og et eldre sommerfjøs. I tillegg er eiendommen bebygd med våningshus. I sak DS 33/07 fikk søker samtykke til fradeling av 2 bebygde parseller, med vilkår om salg av landbruksarealer. Dette er en fortsettelse av sak DS LBK 45/04, hvor det ble gitt Side 10 av 15

11 Sak 11/07 avslag mot en ren fradeling av seterstua. Søker påklager her vilkåret om salg av landbruksarealene. I følge GAB er Jon Helge Kristensen eneeier av eiendommene gnr 38 bnr 94 og 220 (beliggende i Tverrelvdalen) og gnr 34 bnr 71 (ligger på Holmen). Totalarealet er i følge ØK på 110,5 dekar. Dette fordeler seg på 26,5 dekar fulldyrka, 81,5 dekar skog (dyrkbar) og 2,5 dekar tunområde. Søker er i tillegg medeier, med ¼, i gnr 34 bnr 177 (ligger på Holmen). Parsellen har et totalareal på 63,5 dekar, bestående av produktiv løvskog. Søknad om oppsett av omsøkte seterstue og fradeling av denne til boligformål, har versert en stund. Tidligere hadde eiendommen driftssenteret sitt på Elvebakken og hadde dermed et annet behov for seterstue. I 1987 ble det gitt samtykke etter jordloven til bygging av våningshuset på eiendommen i Tverrelvdalen. Søknad om bolig 2 ble avslått av fylkeslandbruksstyret i 1992, med begrunnelse at det ikke var behov for bolig 2. Landbruksdep fikk oversendt klage på vedtaket, og opprettholdt fylkeslandbruksstyrets vedtak. I 1993 ble det søkt om å rive eksisterende seterhus for å bygge et nytt. Dette ble avslått av jordbrukssjefen, da seterhuset ble vurdert å ha en slik standard at det kunne brukes som permanent bolig. I 2001 ble det pånytt søkt om å erstatte tidligere seterstue med nytt bygg. Fylkeslandbruksstyret opphevet kommunens avslag, for på bakgrunn av at det tidligere hadde stått en tilsvarende bygning på eiendommen og at bygget ikke skulle benyttes til fritidsformål/boligformål, kunne ikke landbruksdirektøren se at omsøkte tiltak ville komme i konflikt med landbruksinteressene. I sak DS LBK 45/04 ble det søkt om tilsvarende fradeling som nå. Det ble søkt om fradeling av bebodd seterstue, på en lignende parsellstørrelse som det her søkes om (5,5 dekar), alternativt hele arealet nedenfor vegen (15 dekar). Søknaden fikk avslag, og det ble også trekt fram at seterstua ikke ble benyttet til slikt formål som det ble gitt tillatelse til i Søker driver ikke jordbruk selv. For å komme søker i møte ble det gjort oppmerksom på at tilfredsstillende vektige samfunnsinteresser for fradeling kan oppnås, ved at det gis samtykke til fradeling av all bebyggelsen (både seterstua og våningshuset), mens landbruksarealene brukes i rasjonaliseringsøyemed og selges til nabobruk i drift. Dette har vært drøftet med søker via møte og befaring. Det er også dette forhold det er gjort vedtak etter ved første gangs behandling av saken nå i år, sak DS 33/07, og som søker har påklaget. Det klages blant annet på at landbruksarealer må selges nabobruk i drift for å få samtykke til fradeling, og at ikke utleie av arealene kan gjøre samme nytten. Den omsøkte parsellen ligger i 100-metersbeltet langs Tverrelva, hvor det etter Plan- og bygningsloven er forbud mot tiltak. Forutsetningen for å gi dispensasjon skal være av særlige grunner. I kommuneplanen for Alta by er området avsatt til LNF-område hvor det ikke er åpnet for spredt bebyggelse. Side 11 av 15

12 Sak 11/07 Vurdering: I følge lov av 12. mai 1995, jordlovens 12, skal eiendom som kan nyttes til jordbruk eller skogbruk ikke deles. For øvrig kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Det skal også tas med i vurderingen om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Saken har tidligere vært vurdert (sak DS LBK 45/04) som en ren fradelingssak, hvor det ikke var grunlag til å gi samtykke til fradeling, verken ut fra eiendommens avkastningsevne eller samfunnsinteresser av stor vekt. Fradeling av boligtomter i et LNF-område er vedlig uheldig og medføre svært ofte ulemper for landbruket i området. Bestemmelsene i kommuneplanens arealdel gir i utgangspunktet heller ikke tillatelse til fradeling i dette området. Såfremt en fradeling derimot samtidig kan utløse tilstrekkelige samfunnsinteresser, slik at det ved en total vurdering vil kunne aksepteres og være ønskelig, kan samtykke til fradeling gis. Med samfunsinteresser av stor vekt menes bl.a. tiltak som har stor verdi for allmenheten eller en større gruppe personer, og ikke som her, en enkeltperson eller en enkelt familie. I følge rundskriv M-4/2003 fra Landbruksdepartementeter kan også oppnåelse av en god bruksrasjonalisering defineres å være samfunnsinteresser av stor vekt og gi grunnlag for å gi samtykke til fradeling, jfr rundskrivet pkt Klager bemerker at tomt 2, den omsøkte, er redusert i vedtaket i forhold til hva som det ble enighet om ved befaring. I vedtaket er parsellen satt til 2 dekar, mens det stemmer at det ved befaring ble avtalt 5,5 dekar pga arronderingen. Det skulle også stått 5,5 dekar i vedtaket. Forutsetningene for vedtaket faller bort dersom søkers klage om å selge landbruksarealene skulle gis medhold. Begrunnelsen og vilkåret for samtykket er at rasjonaliseringsgevinsten blir tilstrekkelig høy til at den totale vurderinga blir ansett for å innebære samfunnsinteresser av stor vekt. Side 12 av 15

13 Sak 12/07 KLAGE PÅ AVSLAG -SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR. 34 BNR. 295 Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: GNR/B 34/295 Arkivsaksnr.: 07/440 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/07 Landbruksnemda for Alta /07 Landbruksnemda for Alta Innstilling: Klagen tas IKKE til følge. Landbruksnemda opprettholder delegert vedtak i sak DS 34/07: I medhold av jordlovens 12 gis det IKKE samtykke til fradeling av 1 boligtomt fra gnr 34 bnr 295, på Holmen i Alta kommune. Begrunnelse: 1. Det er ikke samfunnsinteresser av stor vekt. 2. Delingen er ikke forsvarlig ut fra hensynet til avkastningen eiendommen kan gi. 3. En fradeling kan øke drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. 4. Tiltaket strider mot bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Saken oversendes fylkeslandbruksstyret for endelig avgjørelse. Vedlegg: Klage, datert Melding om delegert vedtak, DS 34/07 Ortofoto over eiendommen, 1: Ortofoto, oversiktskart, 1: Andre dokumenter (ikke vedlagt): Oversendelse av søknad fra plan- og bygningsavdeliga, datert Bakgrunn Det vises i sin helhet til vedlagte melding om vedtak. Det vises også til klagen, hvor klager har kommentert de enkelte begrunnelsene for avslaget. Side 13 av 15

14 Sak 12/07 I jordlovens 12 (delingsparagrafen) er det i utgangspunktet forbud mot deling av eiendom som er eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. I tillegg skal det tas hensyn til bl.a. om deling kan føre til driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som gir føringer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. 1. Samfunnsinteresser Klager påpeker at det er stor boligmangel og at etterspørselen etter boligtomter er meget stor. Det er ikke alle som kan betale over 3 mill for en brukt bolig, og mange er oppvokst i utkanten av dagens sentrum og ønsker å tilby sine barn slike oppvekstmuligheter de selv hadde. Klager mener derfor enhver aktuell boligtomt utenfor sentrum innehar samfunnsinteresser. Tomta er også tiltenkt Daniel Jakobsen, som er oppvokst i området og har tilknytning der. Administrasjonens vurdering.:dersom det eksisterer samfunnsinteresser av stor vekt kan det være grunn for å gi samtykke til deling. Med samfunnsinteresser av stor vekt menes: Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor, jfr rundskriv M-4/2003 fra Ldep. Fradeling av en boligtomt regnes ikke for å ha stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer, og vil ikke være tilstrekkelig grunn for å samtykke til deling. 2. Deling er ikke forsvarlig utfra hensynet til avkastningen eiendommen kan gi Klager mener dette er feil, at eiendommen består av mye sand og stein, samtidig som den er oppdelt av et gammelt flomfar. Søknaden gjelder den siden av flomfaret der det verken er planer eller tillatelser for oppdyrking. Det er også på denne delen det er gitt samtyke til delinger tidligere. Adm.: Det er her snakk om en eiendom med begrensede ressurser og hvor det vil være viktig å beholde hele eiendommen samlet. Arealet trenger ikke nødvendigvis å være gunstig for oppdyrking for å være en ressurs. Det kan være et areal som kan benyttes til skog/ved, i turistsammenheng eller annen tilleggsnæring. Samtidig må det minnes om at det allerede har vært gitt samtykke til fradeling av hele 3 boligtomter fra eiendommen. 3. En fradeling kan øke drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området Klager viser til en fradelingssak på Aronnes og beskriver det som fradeling til bolig på dyrka mark i et ypperlig landbruksareal. Han skriver at det gis tillatelse på dyrka mark på Aronnes, mens det på kuppeløra på Holmen avslås. Han nevner også at ingen av bøndene på Holmen har innvendinger mot søknaden. Side 14 av 15

15 Sak 12/07 Adm.: I den konkrete saken det vises til på Aronnes, sak DS LKB 11/07, ble det gitt samtykke til fradeling av tidligere bolig 2, altså en bebygd parsell, på en mindre landbrukseiendom, totalarealet var 14,5 dekar. Saken ble vurdert til at eiendommen ikke ble ansett til å være så stor at det skulle være behov for 2 fullverdige boliger. Lignende fradelinger har det vært gjort i en rekke tidligere saker. Samtidig har det vært gitt avslag i lignende saker som det her er søkt om, fradeling av tomter for oppføring av nye boliger, nettopp i området Holmen. Det kan ikke legges avgjørende vekt på at dagens bønder ikke har hatt innvendinger til enkelte søknader. Det er stadig spørsmål om å få bygge på Holmen, og skulle alle som ønsket fått samtykke ville landbruksområdet raskt ha blitt stykket opp, arealet blitt redusert og det ville blitt mer tungvindt å drive. 4. Tiltaket strider mot bestemmelsene i kommuneplanens arealdel Klager stiller spørsmål om ikke dette er en sak for plan- og bygningsmyndighetene. I tillegg trekker han frem det han beskriver som særlige grunner. Det at det søkes om tomt i enden av en eksisterende boligrekke og at han som tomta er tiltenkt er oppvokst på en av nabotomtene og har sterk tilknytning til området. Her viser han til at dette har vært vektlagt i andre saker. Adm.: I rundskriv M 4-/2003 fra Ldep, kap 3 er forholdet til plan- og bygningsloven omtalt. Der framgår at Godkjente planer er resultatet av grundige avveininger av ulike hensyn. Det skal derfor i en sak om fradeling etter 12 tas hensyn til godkjente planer som foreligger for arealbruken. Videre i kap 8.5.2: At det foreligger plan for arealbruken er i seg selv et moment av stor vekt mot at arealet skal brukes til andre formål. Dette har særlig vekt i tettstedsnære områder. Det er adgang til å nekte fradeling for å hindre tilfeldig fradeling og infiltrasjon i landbruksområder. Nettopp for å unngå infiltrasjon av landbruksområdet er viktig her, hvor pågangen om tilfeldige enkeltfradelinger må betegnes som stor. Klagers moment om at det i andre saker har vært vektlagt personers tilknytning til området faller på sin egen urimelighet. Det er allerede gitt samtykke til 3 fradelinger fra omsøkte eiendom. I klagen er det ikke fremkommet nye momenter som skulle tilsi at vedtaket bør endres og klagen tas til følge. Side 15 av 15