SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 11/07

Transkript

1 Sak 11/07 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 11/07 Sakstittel: FREMTIDIG ORGANISERING AV NRV Arkivsaknr: 07/344 Saksbehandler: RKO/RKO/PAAMO Per Erland Aamodt K-kode: 026 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 11/07 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Vannforsyningsvirksomheten i NRV videreføres i et interkommunalt selskap (IKS). 2. Rådmennene forbereder en politisk sak om opprettelse av NRV IKS, og overføring av vannforsyningsvirksomheten i NRV AS til NRV IKS, samt om kommunenes eierstyring knyttet til deltagelse i selskapet. Saken legges frem for kommunestyret innen , med sikte på at virksomheten overtas av NRV IKS fra Saken skal inneholde følgende elementer: a) Prinsippet i dagens eierfordeling mellom NRV og deltagerkommunene opprettholdes, dvs at NRVs kjernevirksomhet er å ha ansvar for normal vannforsyning og reservevannforsyning fram til avtalte leveringspunkter i kommunene. b) Rådmennene legger fram for politisk behandling innen en sak som avklarer hvilke anlegg som ihht prinsippet ovenfor skal eies og / eller driftes av NRV. c) Det fastsettes i selskapsavtalen: i. at revisor skal skiftes ut hvert femte år ii. det skal utarbeides styreinstruks og etableres rutiner for styreevaluering iii. innføring av en valgkomité for valg av styremedlemmer iv. at eierkommunene rutinemessig skal få kopi av møteinnkallingenes sakslister, protokoller fra styremøtene, samt kalkylegrunnlaget i selskapets forslag til økonomiplan, budsjett og regnskap v. at selskapet kan videreutvikle eksisterende anlegg slik at vannkvalitet, leveringssikkerhet, beredskap og kapasitet blir ivaretatt vi. at investeringer ut over selskapets kjernevirksomhet og evt. samarbeid med andre kommuner krever enstemmighet vii. at de deltagende kommuner er forpliktet til å kjøpe alt sitt vann fra NRV viii. at selskapet ikke kan drive annen virksomhet enn vannforsyning på en grosnivå og annen virksomhet som er nødvendig som del av vannforsyningstjenestene, - med unntak for Noranalyse ix. at alle deltagere (eierkommuner) i selskapet skal ha like mange representanter og lik stemmevekt i representantskapet, uavhengig av eierandel Side 1 av 34

2 Sak 11/07 x. at eierskapet til verdiene i selskapet skal være lik den enkelte deltagers (eierkommunes) innskudd/finansiering av selskapets virksomhet xi. at NRV kan levere vann til andre enn eierkommunene xii. liknende utmeldingsregler som i dagens vedtekter, supplert med at: 1. utredende kommune hefter for lån og bestilt kapasitet 2. utredende kommune har krav på sin andel av verdier som måtte oppstå som følge av endringer i selvkostregimet i de 10 neste år etter uttreden xiii. at opptak av nye eierkommuner krever enstemmighet xiv. at selskapet ikke skal ha egenkapital utover det som er nødvendig for å sikre nødvendig likviditet xv. at selskapet skal kunne ta opp lån, samt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak xvi. hvordan eventuelle tvister mellom eierne skal løses d) Forslag til faste rutiner i kommunen for politisk behandling av viktige selskapsdokumenter forut for representantskapsmøtene. e) Forslag til habilitetsregler for folkevalgtes verv i selskaper mv. f) Forslag om etablering av en ordning med egen kommunal eierskapsmelding for kommunens deltagelse i interkommunale selskaper. g) Forslag om etablering av et fast årlig eiermøte for deltagerkommunene for gjennomgang av selskapets selskapsavtale og årsmelding, og andre felles spørsmål. h) Opprettelse av et interkommunalt hovedplansamarbeid innen vannforsyning for samordning og prioritering av ressursene i NRV. Samordnet hovedplan legges frem for det enkelte kommunestyre til behandling forut for representantskapsmøtene. Eventuell uenighet kommunene imellom avklares gjennom flertallsvedtak i representantskapsmøtene på områder der det ikke er krav om enstemmighet. Første hovedplan legges fram i forbindelse med kommunenes behandling av budsjett for NRV IKS for Prising av vanntjenestene skal fortsatt skje ut i fra levert vannmengde til den enkelte kommune. 5. NRV AS opprettholdes inntil den gjenværende virksomheten i selskapet er avviklet. 6. Rådmennene utreder spørsmål om fordeling av overskudd / underskudd knyttet til annen virksomhet enn vannforsyning i NRV AS mellom eierkommunene. Et forslag til fordeling mellom eierkommunene legges frem for kommunestyret snarest mulig etter at oversikt over gjenværende overskudd / underskudd foreligger. Tidligere behandlinger: Side 2 av 34

3 Sak 11/07 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 07/344 Sakstittel: FREMTIDIG ORGANISERING AV NRV K-kode: 026 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Vannforsyningsvirksomheten i NRV videreføres i et interkommunalt selskap (IKS). 2. Rådmennene forbereder en politisk sak om opprettelse av NRV IKS, og overføring av vannforsyningsvirksomheten i NRV AS til NRV IKS, samt om kommunenes eierstyring knyttet til deltagelse i selskapet. Saken legges frem for kommunestyret innen , med sikte på at virksomheten overtas av NRV IKS fra Saken skal inneholde følgende elementer: a) Prinsippet i dagens eierfordeling mellom NRV og deltagerkommunene opprettholdes, dvs at NRVs kjernevirksomhet er å ha ansvar for normal vannforsyning og reservevannforsyning fram til avtalte leveringspunkter i kommunene. b) Rådmennene legger fram for politisk behandling innen en sak som avklarer hvilke anlegg som ihht prinsippet ovenfor skal eies og / eller driftes av NRV. c) Det fastsettes i selskapsavtalen: i. at revisor skal skiftes ut hvert femte år ii. det skal utarbeides styreinstruks og etableres rutiner for styreevaluering iii. innføring av en valgkomité for valg av styremedlemmer iv. at eierkommunene rutinemessig skal få kopi av møteinnkallingenes sakslister, protokoller fra styremøtene, samt kalkylegrunnlaget i selskapets forslag til økonomiplan, budsjett og regnskap v. at selskapet kan videreutvikle eksisterende anlegg slik at vannkvalitet, leveringssikkerhet, beredskap og kapasitet blir ivaretatt vi. at investeringer ut over selskapets kjernevirksomhet og evt. samarbeid med andre kommuner krever enstemmighet vii. at de deltagende kommuner er forpliktet til å kjøpe alt sitt vann fra NRV viii. at selskapet ikke kan drive annen virksomhet enn vannforsyning på en grosnivå og annen virksomhet som er nødvendig som del av vannforsyningstjenestene, - med unntak for Noranalyse ix. at alle deltagere (eierkommuner) i selskapet skal ha like mange representanter og lik stemmevekt i representantskapet, uavhengig av eierandel x. at eierskapet til verdiene i selskapet skal være lik den enkelte deltagers (eierkommunes) innskudd/finansiering av selskapets virksomhet xi. at NRV kan levere vann til andre enn eierkommunene xii. liknende utmeldingsregler som i dagens vedtekter, supplert med at: 1. utredende kommune hefter for lån og bestilt kapasitet 2. utredende kommune har krav på sin andel av verdier som måtte oppstå som følge av endringer i selvkostregimet i de 10 neste år etter uttreden xiii. at opptak av nye eierkommuner krever enstemmighet xiv. at selskapet ikke skal ha egenkapital utover det som er nødvendig for å sikre nødvendig likviditet Side 3 av 34

4 Sak 11/07 xv. xvi. at selskapet skal kunne ta opp lån, samt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak hvordan eventuelle tvister mellom eierne skal løses d) Forslag til faste rutiner i kommunen for politisk behandling av viktige selskapsdokumenter forut for representantskapsmøtene. e) Forslag til habilitetsregler for folkevalgtes verv i selskaper mv. f) Forslag om etablering av en ordning med egen kommunal eierskapsmelding for kommunens deltagelse i interkommunale selskaper. g) Forslag om etablering av et fast årlig eiermøte for deltagerkommunene for gjennomgang av selskapets selskapsavtale og årsmelding, og andre felles spørsmål. h) Opprettelse av et interkommunalt hovedplansamarbeid innen vannforsyning for samordning og prioritering av ressursene i NRV. Samordnet hovedplan legges frem for det enkelte kommunestyre til behandling forut for representantskapsmøtene. Eventuell uenighet kommunene imellom avklares gjennom flertallsvedtak i representantskapsmøtene på områder der det ikke er krav om enstemmighet. Første hovedplan legges fram i forbindelse med kommunenes behandling av budsjett for NRV IKS for Prising av vanntjenestene skal fortsatt skje ut i fra levert vannmengde til den enkelte kommune. 5. NRV AS opprettholdes inntil den gjenværende virksomheten i selskapet er avviklet. 6. Rådmennene utreder spørsmål om fordeling av overskudd / underskudd knyttet til annen virksomhet enn vannforsyning i NRV AS mellom eierkommunene. Et forslag til fordeling mellom eierkommunene legges frem for kommunestyret snarest mulig etter at oversikt over gjenværende overskudd / underskudd foreligger. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saken omhandler den fremtidige organisering av NRV. Vedlegg: 1. Utredning av fremtidig organisasjonsform for NRV. 2. Utredning om Oppgavefordeling mellom NRV/RA-2 og kommunene. 3. Notat fra Leif-Erik Steen, UtviklingsPartner AS: Oppsummering av rådmennenes drøftelser. 4. Brev fra styrene i NRV og RA-2 med vedlagt notat i 9 pkt. 5. (Til orientering: Utredning av fremtidig organisasjonsform for RA-2.) Saksutredning: 1 Bakgrunn 1.1 Utgangspunktet behovet for å styrke kommunenes politiske styring av NRV og RA-2 Som følge av de forholdene som er blitt avdekket i NRV og RA-2 har eierkommunene vedtatt at man skal se nærmere på (1) behovet for å etablere et regionalt politisk organ for forvaltningen av vannressursene og avløpshåndteringen (Vannmiljøforum), og (2) behovet for å endre organiseringen av selskapene. Et mandat for rådmennenes utredning ble vedtatt i eierkommunenes politiske organer tidlig i Som en følge av dette ble det nedsatt tre arbeidsgrupper. Side 4 av 34

5 Sak 11/07 En arbeidsgruppe skulle se på behovet for å opprette et regionalt politisk vannmiljøforum. Dette arbeidet er sluttført, og konklusjonene er til behandling / er allerede behandlet i kommunene. De to andre arbeidsgruppene skulle se på behovet for å endre organiseringen av NRV og RA-2. Den ene arbeidsgruppen, som var kommunal, har først og fremst utredet kommunenes eierinteresser og vurdert valg av organisasjonsform, jf vedlegg 1. Det sentrale for denne arbeidsgruppen har derfor vært beslutningsaspektet i det interkommunale samarbeidet i henholdsvis NRV og RA-2. Den andre arbeidsgruppen, har rapportert til styrene i NRV og RA-2. Denne arbeidsgruppen har først og fremst sett på spørsmål om oppgave- og kostnadsfordeling kommunene i mellom i det interkommunale samarbeidet i henholdsvis NRV og RA-2, jf vedlegg 2. Både styret i NRV og styret i RA-2 og styrenes arbeidsgruppe samt den kommunale arbeidsgruppa har rapportert til rådmennene i eierkommunene. Rådmennene har på bakgrunn av de anbefalinger og utredninger/rapporter som er blitt fremlagt drøftet den fremtidige organiseringen i NRV og RA-2, og kommet frem til en omforent innstilling i saken. Rådmennene har hatt som siktemål å legge frem et felles saksfremlegg i alle eierkommunene. Innstillingens enkeltforslag henger derfor sammen i en helhet, dvs. at eventuelle endringer på enkelte punkter lett vil kunne medføre at det oppstår behov for å endre andre deler av forslaget til felles saksfremlegg som det er oppnådd enighet om på administrativt nivå - forutsatt at det fortsatt skal holdes fast ved målsettingen om et felles saksfremlegg. Rådmennenes utgangspunkt har vært at kommunenes eierstyring av selskapene NRV og RA-2 ikke har vært god nok, og at den politiske styringen av selskapene derfor må styrkes vesentlig. Hovedutfordringen har derfor vært å finne en hensiktsmessig struktur for eierstyringen i samarbeidet, og samtidig sikre en vel fungerende felleskapsløsning innen vannforsyning og avløpstjenester på en gros nivå. I samsvar med utredningen fra den kommunale arbeidsgruppen har rådmennene i felleskap kommet frem til at samarbeidet bør videreføres som egne selskaper etter lov om interkommunale selskaper (IKS). Dette er en selskapsform som ligger nærmere opp til kommunal virksomhet enn aksjeselskapet, og hvor lovgiver har forsøkt å forene hensynet til kommunal styring med behovet for smidige og fleksible beslutningsprosesser. Ved at samarbeidet videreføres i selskaps form har man også et redskap for å løse eventuelle uenigheter kommunene imellom som man ikke kan leve med over lengre tid i ett samarbeid som dette. En av de vanskeligste utfordringene for rådmennene har vært å finne balansepunktet mellom de spørsmål som bør kunne løses ved flertallsbeslutning i selskapets representantskap, og spørsmål der den enkelte kommune selv bør ha full bestemmelsesrett. Dette foreslår rådmennene at løses ved at det i selskapsavtalen uttrykkelig tas stilling til hvilke spørsmål som krever enstemmighet kommunene imellom. Hovedgrepet med hensyn til eierstyring i tillegg til organiseringen av selskapene i egne IKS - forslås å være et hovedplansamarbeid, der samtlige deltakerkommuner og selskapene deltar på administrativt nivå før beslutning i det enkelte kommunestyre, for så vidt gjelder vannforsyning og avløpstjenester på en gros nivå. I tillegg vil eierstyringen hovedsaklig skje gjennom vedtakelse av budsjett-/økonomiplan i den enkelte kommune hvert år. Rådmennenes omforente innstilling er et forslag til en helhetlig systemendring i dag for å sikre åpenhet om selskapenes drift og utvikling, og om nødvendig samarbeid på administrativt nivå mellom kommunene og selskapene, slik at deltakerkommunenes politiske organer nå sikres et direkte og kontinuerlig inngrep i styringen av det interkommunale samarbeidet om vannforsyning og avløpstjenester på en gros-nivå. Side 5 av 34

6 Sak 11/07 Rådmannen ser det som et sjølstendig og viktig poeng at kommunen i dagens situasjon bidrar til å rette opp den systemsvikten som må kunne sies å være en del av bakgrunnen for de forhold som ble avdekket i selskapene høsten Erfaringene fremover vil vise om det er behov for justeringer og endringer i enkelthetene. Dette vil f.eks. gjelde eierkonstellasjonene i selskapene, antallet selskaper osv. I dette saksfremlegget behandles spørsmålet om fremtidig organisering for NRV. Tilsvarende spørsmål for RA-2 fremmes i egen sak. Styrene i NRV og RA-2 har uttalt seg til et utkast til dette saksfremlegget, jf vedlegg Kommunenes interesser NRV ble stiftet for å løse kommunenes behov for vannforsyning, og samtidig oppfylle miljøpolitiske målsettinger. I dag er infrastrukturen på plass, og målsettingene oppfylt. NRV representerer store økonomiske og velferdmessige verdier for innbyggere i eierkommunene. En stor del av selskapets verdi er knyttet til samarbeidet som sådant. Dersom en kommune går ut av samarbeidet vil dette innskrenke selskapets inntektsgrunnlag, fremtidige utvidelsesmuligheter og selskapets immaterielle verdi. Det vil med andre ord si; enhver oppdeling vil redusere selskapets verdi langt ut over det de fysiske deler av anlegget som en uttredende kommune får med seg verdiansettes til. NRV-samarbeidet knytter sammen 6 kommuner på Nedre Romerike på et meget viktig område så vel i økonomisk som velferdsmessig henseende. Samarbeidet har sterke berøringspunkter til politiske spørsmål om tilhørighet og utviklingsmuligheter. Samarbeidet i NRV er et viktig verktøy for eierkommunenes mulighet til selv å kunne styre tempoet i utviklingen i dette området. I tillegg til de immaterielle verdier og behovet for å kunne styre utviklingen i eget området, ved at det til riktig tid legges til rette for tilstrekkelig vannforsyningskapasitet til å møte befolkningsøkningen og ønsker om etablering av ny næringsvirksomhet, er kommunen som eier interessert i at det leveres vannforsyningstjenester til (1) god kvalitet (dvs. som oppfyller de miljømessige krav), og (2) riktig pris, samt (3) at virksomheten drives på en mest mulig hensiktsmessig måte. Selskapet NRV oppfyller målsettingen om tilstrekkelig kapasitet til å møte befolknings-utviklingen og næringsetableringen, samt målsettingen om vannforsyningstjenester med så god kvalitet at de til enhver tid rådende miljømessige krav oppfylles. I kjølvannet av de forhold som ble avdekket i selskapet høsten 2005 er det imidlertid blitt reist spørsmål om virksomheten drives på en hensiktsmessig måte og, i forlengelsen av dette, om vannforsyningstjenestene er blitt riktig priset. Spørsmålet om hensiktsmessig drift er i denne sammenheng først og fremst et spørsmål om hvilke kontroll- og styringsmekanismer som bør være på plass i et slikt samarbeid. Mulighetene for styring og kontroll er vesentlig forbedret det siste året. Selskapet skal nå, i henhold til vedtektene, følge selvkostprinsippet. Det er nå videre på det rene at selskapet skal følge offentlige anbudsregler, samt forvaltnings- og offentlighetslov. I tillegg er de ansatte nå gitt medbestemmelse i selskapet. Alt dette innebærer en vesentlig styrking av åpenheten omkring selskapenes drift. Selskapet er i tillegg i ferd med å avvikle all virksomhet som ikke gjelder kjernevirksomheten; vannforsyningsstjenester på en gros-nivå. Dette medfører at det blir lettere for kommunene å ha oversikt over selskapet og å styre og kontrollere dette. Spørsmålet om hensiktmessig drift er imidlertid også et spørsmål om hva som bør omfattes av samarbeidet om vannforsyningstjenester, og på hvilken måte kommunene bør samarbeide. 1.3 Hva omfattes av samarbeidet, og hvilke utfordringer, muligheter og begrensninger foreligger med hensyn til fremtidig samarbeid? Samarbeidet løser den enkelte eierkommunes behov for vannforsyning en gros. Pr. i dag omfattes vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell, hovedledninger for levering av vann ut til og til dels igjennom den Side 6 av 34

7 Sak 11/07 enkelte kommune frem til bestemte tyngdepunkter, samt reservevannskilder og en del høydebasseng med tilhørende trykkøkningsstasjoner, pumpestasjoner etc. Det foreligger tre muligheter (og mellomvarianter av disse) med hensyn til fremtidig organisering av samarbeidet: Samarbeidet videreføres som i dag Samarbeidets reduseres, f.eks. slik at det kun omfatter vanninntaket i Glomma og vannbehandlingen (rensningen) i Hauglifjell. Hovedledninger, pumpestasjoner, høydebasseng etc. overtas ev kommunene. Samarbeidet utvides, f.eks. ved at NRV overtar kommunens detaljledningsnett eller ved at flere kommuner kommer med i samarbeidet Ved vurderingen av hva som bør omfattes av samarbeidet er det av interesse hvilke utfordringer det pr. i dag er alminnelig antatt at VA-sektoren står ovenfor, og hvilke løsninger VA-sektoren ser for seg. Kommunenes Sentralforbund har som utgangspunkt at interkommunalt samarbeid kan løse mange av VA-sektorens utfordringer ved de stordriftsfordeler slikt samarbeid gir. Dette gjelder flere forhold, blant annet: Kvalitet og sikkerhet/beredskap Investeringsutfordringer (utbedringer av ledningsnettet/etterslep, ny teknologi, behov for økt dimensjonering/kapasitetsutvidelser) Kompetanse/rekruttering Effektivisering Når det gjelder investeringsutfordringer så gjelder dette særlig lekkasjer fra ledningsnettet. Norge har et lekkasjeproblem som er på samme nivå som enkelte U-land. Ledningsnettet er altså generelt sett i meget dårlig forfatning. I NRV har alle eierkommuner direkte nytte av vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell, inkludert vanninntaket fra Glomma. Hovedledninger, høydebassenger, trykkøkningsstasjoner, reservevannskilder og andre fellesanlegg som omfattes av NRV-samarbeidet, betjener mer enn en kommune, men ikke nødvendigvis alle kommunene i samarbeidet. Alle hovedledninger frem til reservevannskilder i den enkelte kommune kan imidlertid i teorien betjene alle kommunene, idet vann kan transporteres begge veier i NRVs ledningsnett. Det er for eksempel slik at det er teknisk mulig å transportere vann fra reservevannskilden Halssjøen i Lørenskog kommune i den ene enden NRV-området til Sørum kommune i den andre enden. Dette kan være en rasjonell begrunnelse for å la alle hovedledninger som ender i en reservevannskilde omfattes av samarbeidet. Når det gjelder hovedledninger som i dag er felles, men som bare betjener noen av NRV-kommunene, kan en rasjonell begrunnelse for å la disse omfattes av samarbeidet være at vannprisen skal være uavhengig av kommunenes geografiske avstand fra produksjonsanlegget. Når det gjelder andre felles anlegg, typisk høydebassenger, som bare betjener noen av NRV-kommunene, kan en begrunnelse være at disse er nødvendige deler av vannforsyningen i alle kommunene og at det er åpenbare stordriftsfordeler ved at ett høydebasseng i en kommune dimensjoneres slik at det også kan betjene nabokommunene der dette er mulig. I tillegg er det et spørsmål hva som kan medtas som fellesanlegg ut i fra selvkostprinsippet. Et hvert anlegg som bare betjener noen av selskapsdeltakerne kan vanskelig utlignes på hele fellesskapet i deltakerkommunene uten å komme i konflikt med selvkostprinsippet. Dette vil nemlig innebære at en kommunes innbyggere subsidierer en annen kommunes innbyggere over vannavgiften. Her kan imidlertid merkes at også innenfor den enkelte kommune er det en rekke vannforsyningsanlegg som bare Side 7 av 34

8 Sak 11/07 betjener noen av innbyggerne, slik at også innen en enkelt kommune vil noen innbyggere subsidiere andre innbyggere over vannavgiften. Det hører også med til bildet at de fleste andre interkommunale samarbeid i Norge opererer med fellesskaps-løsninger med lik vannpris til alle kommuner i samarbeidet. Subsidieringsproblematikken innen vann- og avløpssamarbeidet kan imidlertid også løses ved at det i samarbeidet (dvs. NRV og RA-2) opprettes egne regnskap for den enkelte kommune i samarbeidet som prisen for vann- og avløpstjenester til denne kommunen beregnes ut i fra. 1.4 På hvilken måte samarbeider kommunene, og hva slags styringsmuligheter har kommunene? Et samarbeid mellom flere kommuner kan enten skje ad hoc, dvs. fra sak til sak, eller ved at den enkelte kommune overlater beslutningsmyndighet til et felles organ eller selskap. Samarbeidet innen vannforsyning en gros som er etablert imellom kommunene Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Nittedal og Sørum er i dag organisert i ett aksjeselskap. Dette innebærer at det er aksjeselskapets organer som avgjør hvordan dette samarbeidet skal forvaltes; dvs. avgjør hvordan de eiendeler, anlegg og andre ressurser som omfattes av samarbeidet skal utnyttes/prioriteres. For eksempel: Oppstår det behov for ett nytt høydebasseng i Rælingen, vil det i dag være opp til generalforsamling og styre i NRV AS å avgjøre om samarbeidet/felleskapet NRV skal bidra til hele eller deler av et slikt anlegg, og på hvilken måte dette skal skje. På grunn av at Rælingen kommune er plan- og bygningsmyndighet vil samarbeidet/felleskapet selvsagt måtte ha byggetillatelse. Den kommunen der det er aktuelt for NRV å bekoste ett anlegg har altså pr. i dag de facto en vetorett ut i fra sin posisjon som plan- og bygnings-myndighet i egen kommune. De øvrige deltakerkommunene i NRV må imidlertid på dette punkt forholde seg til det vedtak generalforsamlingen i NRV AS fatter. Dette illustrerer et viktig poeng, nemlig at kommunenes styring i vannforsyningssamarbeidet i dag er indirekte. Når kommunene har valgt å organisere samarbeidet innen en gros vannforsyningsvirksomhet i aksjeselskaps form, har kommunene også valgt å overlate til selskapet å råde over de ressurser som er tilført/tilhører selskapene. Denne beslutningsmyndigheten gjelder forvaltningen av de eiendeler, avtaler og andre ressurser som selskapene råder over. Kommunens indirekte styring skjer formelt ved at dens representanter ivaretar kommunens (eierens) interesser på generalforsamlingen. Eierkommunene er aksjeeiere, og deres styringsmuligheter er således knyttet til aksjeeierens aksjeeierrettigheter. Aksjeeierrettigheter er (1) økonomiske rettigheter, det vil i første rekke si retten til utbytte, (2) disposisjonsrettigheter, dvs. retten til å avhende eller ervere aksjer, og (3) forvaltningsrettigheter; i første rekke retten til å møte, stemme og utøve andre rettigheter på generalforsamlingen. Kommunens indirekte styringsmuligheter i aksjeselskapene NRV er altså først og fremst knyttet til utøvelsen av aksjeeierens forvaltningsrettigheter, med andre ord i første rekke stemmegivningen på generalforsamlingen. 1.5 Oppsummering Situasjonen i dag, med hensyn til hva som omfattes av samarbeidet, og hvordan kommunene samarbeider, er etter dette i store trekk slik: Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Nittedal og Sørum kommuner samarbeider om all hovedinfrastruktur for vannbehandling og distribusjon, inkludert de hovedledninger, høydebassenger og reservevannskilder som ligger i den enkelte eierkommune. Samarbeidet er organisert i aksjeselskapet NRV Eierkommunenes styring er indirekte, og skjer ved stemmegivning på generalforsamling 2 Anbefalingene fra arbeidsgruppene 2.1 Rapport fra arbeidsgruppen i NRV og RA-2 avgitt Side 8 av 34

9 Sak 11/07 Denne arbeidsgruppen har sett på oppgave- og kostnadsfordelingen kommunene imellom. Rapporten dreier seg altså i hovedsak om spørsmålet om hva samarbeidet bør omfatte. Arbeidsgruppen har avgitt følgende anbefaling om samarbeidet innen vannforsyning i NRV (side 8 flg.): Oppgavefordeling. Alternativ 1. Den store løsningen. NRV har ansvar for normal vannforsyning og for reservevannforsyning levert ut til tyngdepunkter i hver kommune. Ut til disse tyngdepunktene eier NRV ledningene, høydebassenger og pumpestasjonene. Alt dette inngår i et samlet forsyningssystem der ansvaret ikke bør deles mellom flere parter. Tyngdepunktene angis i kart basert på hovedplanarbeidet og forhandlinger mellom kommunene. NRV har ansvaret for å dekke vannbehovet til disse punktene. Vannbehovet er nærmere definert i bestillinger fra kommunene basert på utbyggingsplaner, næringslivets behov, prognoser for lekkasjetap osv. NRV i samarbeid med kommunene lager hovedplaner der hovedanlegg for NRV og for den enkelte kommune beskrives og nyanlegg vurderes for avklaring av ansvar for eierskap, finansiering / spleiselag for selskapet, vedlikehold og drift. Hovedplanene behandles i kommunene og danner grunnlaget for selskapets og kommunenes økonomiplaner når det gjelder investeringsprogram, kostnadsfordeling, osv. Økonomiplanen for 4 år rulleres årlig både i selskapet og i kommunene. Alle disse kostnadene omregnes til kubikkmeterpris for levert vannmengde og forankres i selvkostregelverket. Alle tjenester fra NRV som leveres likt til alle eierkommunene innregnes som kostnader som fordeles som kubikkmeterpris for levert vannmengde. Anlegg overtas av NRV til nedskrevet verdi iht selvkostregelverket. Hvis selvkostregelverket forlates og eierskapet privatiseres, skal eierskap til anlegg overført til NRV etter år 2006 beregnes som verdien tilhørende den opprinnelige eierkommunen. Alternativ 2. Den lille løsningen NRV skal levere normal vannforsyning fra Hauglifjell og reservevann-forsyning fra NRV s egne reservevannkilder eller fra nabokommuner. NRV har bare ansvaret for ledninger som under normal vannforsyning betjener mer enn én kommune. Ved reserveleveranser plikter kommunene å stille sitt ledningsnett til disposisjon for reserveleveransen. Reservevannkilder som bare betjener én kommune, overtas av denne kommunen. Alternativt: Alle reservekilder overtas av den eller de kommunene som kan forsynes. Enhver ledning, pumpestasjon og høydebasseng som normalt bare betjener én kommune, skal eies, vedlikeholdes og fornyes av denne kommunen. Kommunen må bekoste eventuelle kapasitetsøkninger av anleggene. Av dette følger at NRV s ansvar for vannleveranse stanser ved kommunegrensen dersom ledningen ikke betjener mer enn denne kommunen. NRV selger tjenester til kommuner som ønsker bistand til tilsyn, drift og vedlikehold av kommunale anlegg. Dette skjer uavhengig av kubikkmeterprisen. NRV skal bare unntaksvis delta i spleiselag. Et spleiselag skal inngås av de kommunene som har bruksrett og nytte av investeringen, og ikke av NRV. Side 9 av 34

10 Sak 11/07 Mulige kompromisser eller alternativer. Nyanlegg blir spleiselag for de kommunene som har bruksrett og nytte av tiltaket. Når investeringen er gjort, overtar NRV eierskap og driftsansvar. Investeringer i kapasitetsøkninger belastes den / de kommunene som bestiller eller har nytte av tiltaket. Alle ledninger og reservevannverk overtas av kommunene. For ledninger og reservevannverk som dekker mer enn én kommune må disse kommunene inngå spleiselagsavtaler om eierskap, drift og vedlikehold. Avtalen må knyttes til bruksrett til anleggene, dersom avtalen inkluderer investeringsspleiselag som medfører behov for låneopptak (jfr kommunelovens 50) Anbefalinger for NRV: Vannleveranse til eierkommunene er i dag et komplisert system hvor anhengigheten mellom delelementene i hovedsystemene er stor. Trykkøkningsstasjoner og høydebasseng virker i en helhet, og på en slik måte at oppstykket driftsansvar (drift tillagt til den enkelte kommune) er lite heldig, og kan føre til periodevis svikt i forsyningen. NRV anbefaler derfor at dagens ansvarsfordeling mellom kommunene og NRV opprettholdes. Siden hovedforsyningen og hovedanleggene er en del av den helheten som sikrer lik leveringssikkerhet i alle eierkommunene, anbefaler selskapet at lik volumpris legges til grunn for kostnadsutjevning. Dette gir, på grunn av stordriftsfordeler, lønnsomhet for alle kommunene. For øvrig vises det til vedlegg Utredning av fremtidig organisasjonsform for NRV og RA-2 avgitt av en kommunal arbeidsgruppe Denne arbeidsgruppen har vurdert kontroll- og styringsmekanismer, og på hvilken måte kommunene bør samarbeide om vann- og avløpstjenestene i selskapene NRV og RA-2. Arbeidsgruppen konkluderer slik: Organisering som del av kommunen gir størst kommunal styring og kontroll. Forutsetningen om enstemmighet i 3 eller 6 kommunestyrer om alle viktige beslutninger som gjelder virksomheten gjør imidlertid en slik organisering av et interkommunalt samarbeid på vann- og avløpsområdet vanskelig. Dette gjelder særlig formløst samarbeid og organisering med eget styre etter kommuneloven 27. Organiseres 27 virksomheten som egen juridisk person vil styret riktignok kunne inngå avtaler på egen hånd, men siden myndigheten også her vil være begrenset til drift og organisering, vil alle viktige beslutninger forutsette enstemmighet deltakerkommunene imellom. Generelt gjelder at organisasjonsformen IKS gir kommunene noe større grad av styring og kontroll med viktige beslutninger som tas i virksomheten, enn aksjeselskapsformen. I Ot. prp. nr. 53 ( ) Om lov om interkommunale selskaper på side 45 sier Kommunal- og regionaldepartementet det slik: Selv om selskapslovgivningens prinsipper er lagt til grunn, er det som utvalget peker på, behov for modifikasjoner av hensyn til kommunalpolitisk styring og kontroll. Dette innebærer at lovforslagene er uttrykk for en balanse mellom hensynet til frihet for foretaksledelsen og hensynet til behovet for politisk kontroll. Og videre på side 73: I interkommunalt selskap er ledelsen gitt noe større handlefrihet [enn i kommunalt foretak], men også her er det lagt vekt på å gi deltakerkommunene større mulighet for styring og kontroll med selskapet enn det aksjeselskapsformen legger opp til. Side 10 av 34

11 Sak 11/07 Det faktum at vannforsyning og avløpstjenester er felleskapsoppgaver tilsier etter dette at NRV og RA- 2 bør organiseres som IKS fremfor AS. For øvrig vises det til vedlegg 1. 3 Rådmannens vurdering 3.1 Videre samarbeid Rådmannen er av den oppfatning at det er viktig at det interkommunale samarbeidet innen vann- og avløpstjenester videreføres. Det er flere grunner til dette. For det første er det her tale om allerede etablerte samarbeid. En vesentlig del av hoved-infrastrukturen innen vannforsyning hos aksjeeierne (kommunene) er eid av NRV. Enhver oppdeling av selskapet vil redusere verdien av samarbeidet/selskapet. For det andre løser selskapet kommunens behov for vannforsyningstjenester en gros, og det finnes - for de fleste kommunene i samarbeidet - i praksis ikke andre alternativer. For det tredje oppfyller selskapet pr. i dag kommunens målsetting om tilstrekkelig kapasitet på vannforsyningstjenester en gros, slik at det er mulig å møte befolkningsveksten og behovet for slike tjenester til nyetablering av næringsvirksomhet i kommunen. For det fjerde har det interkommunale fellesskapet etablert kostbare vannbehandlingsanlegg som leverer vann av god kvalitet til innbyggerne, og ivaretar behovet for vannforsyningssikkerhet. For det femte deler rådmannen Kommunenes Sentralforbund sitt syn om at interkommunalt samarbeid innen vann- og avløpssektoren bidrar til å løse sektorens utfordringer ved de stordriftsfordeler dette gir. Det må således kunne legges til grunn at det foreligger et betydelig effektiviseringspotensial innen vannforsyning, som best kan løses i interkommunalt samarbeid. Det er dessuten grunn til å peke på at et slikt samarbeid et stykke på vei vil kunne bidra til å løse kompetanse- og rekrutteringsutfordringene i vannforsyningssektoren bl.a. ved at det etableres et større fagmiljø i et selskap med utfordrende ingeniørfaglige oppgaver. Et samarbeid om vannforsyning gjør det videre mulig å oppnå synergieffekter, idet et tiltak i en kommune, f.eks. et høydebasseng, kan bygges slik at det også kommer andre kommuner til gode. Samarbeidet bidrar slik til billigere og bedre løsninger, noe som vil kunne komme innbyggerne til gode i form av lavere vannavgifter og bedre vannforsyningstjenester. På denne måten vil samarbeidet også kunne bidra til å løse enkelte investeringsutfordringer i sektoren. Rådmannen er også av den oppfatning at samarbeidet innen vannforsyning ikke bør organiseres i samme selskap som samarbeidet innen avløps-/slambehandling. Det vises til at selskapene i dag har forskjellige eiere, og at utfordringene er svært forskjellige; NRVs produksjonsanlegg har betydelig ledig kapasitet, mens RA-2s avløpssystem har begrenset kapasitet. Rådmannen vil videre tilrå at dagens ansvars- og eierfordeling mellom NRV og kommunene opprettholdes. Det vises her til anbefalingen fra arbeidsgruppen/styret for NRV/RA-2, jf pkt 2.1 ovenfor. 3.2 Organisasjonsform Rådmannen vil tilrå at kjernevirksomheten i selskapet vannforsyningstjenester en gros-nivå videreføres i ett IKS etter lov om interkommunale selskaper. Dette synes å være den prinsipielt mest riktige løsningen i det ingen av de grunnleggende fordeler ved å etablere virksomheten i et aksjeselskap er til stede. Det foreligger verken behov for å reise kapital eller Side 11 av 34

12 Sak 11/07 behov for en ansvarsbegrensning når det gjelder vannforsyning innen et selvkostregime på et område der kommunen uansett har et overordnet ansvar for at tjenesten fungerer tilfredstillende. Med bakgrunn i de forhold som ble avdekket i selskapet i 2005, kan det dessuten være viktig å markere selskapets tilknytning til kommunen i sterkere grad enn det som er tilfellet ved organisering som aksjeselskap. Det vises bl.a. til at i IKS kan bare kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskaper være deltakere. Rådmannen er også av den oppfatning at NRV IKS for å oppfylle selvkostregimet bør etableres uten egen kapital, dvs. at den bokførte verdien tilsvarer de bokførte låneforpliktelsene. Det må imidlertid sikres at selskapet har nødvendig likviditet til å håndtere den daglige driften. Det følger av lov om interkommunale selskaper 22 at selskapet ikke kan ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen, og at det i så fall skal fastsettes en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak. Rådmannen vil tilrå at det fastsettes i selskapsavtalen at selskapet kan ta opp lån. Rådmannen vil videre tilrå at NRV AS opprettholdes inntil den gjenværende virksomheten er avviklet og opprydningen med erstatningsoppgjør mv er avsluttet. Dette gjelder også tilbakeføring av verdier basert på tidligere overfakturering samt verdier og / eller forpliktelser knyttet til all virksomhet som ikke er en del av kjernevirksomheten (selvkost). Det må også avklares i en egen sak hvordan eventuelt overskudd eller underskudd fra slik tidligere sidevirksomhet skal fordeles mellom eierkommunene. Etter rådmannens vurdering kan det også være grunn til å fastsette i selskapsavtalen at NRV IKS ikke skal ha egenkapital. Dette følger for så vidt av at selskapet skal følge selvkostprinsippet, men kan likevel med fordel sies uttrykkelig i selskapsavtalen. Rådmannen vil derfor tilrå at det tas inn en slik bestemmelse i selskapsavtalen, dog slik at selskapet kan sikres nødvendig likviditet. 3.3 Skal daglig leder i NRV samtidig kunne være daglig leder i annen interkommunal virksomhet (RA-2)? I dag er en og samme person ansatt som daglig leder i 50 % stilling i både NRV og RA-2, slik at dette til sammen utgjør en 100 % stilling. Det er videre to forskjellige personer som er driftsledere med operativt ansvar for henholdsvis NRV og RA-2. Denne løsningen har den fordel at en og samme person disponerer alt personell, og følgelig at det ikke brukes ressurser på spørsmål om hvilke personer som skal disponeres til hva på hvilket tidspunkt. Løsningen medfører også at det er lettere å se og vurdere vann- og avløpsvirksomheten i samarbeidet i ett helhetlig perspektiv. Videre må det antas at dette er en god løsning for så vidt gjelder spørsmålet om å fylle en hel slik lederstilling med arbeidsoppgaver. Det er dessuten en av styrenes viktigste oppgaver å ansette daglig leder. På den annen side kan det oppstå rollekonflikter når en og samme person er daglig leder i begge disse selskapene. Dette vil bl.a. gjelde fakturering / fordeling av kostnader mellom selskapene. Dette spørsmål er i dag forsøkt ivaretatt ved at det er opprettet en controllerfunksjon i selskapene, og ved at to forskjellige personer er tilsatt som driftsledere i selskapene. Med bakgrunn i de forhold som ble avdekket i selskapene høsten 2005, og den rolle daglig leder har vis a vis styrene, er det etter rådmannens vurdering viktig at det ikke kan reises spørsmål ved om daglig leder i hvert av selskapene har en uheldig dobbeltrolle. Dette er ikke minst viktig hensett til at eiersitsen er forskjellig i de to selskapene, og til at aktivitetene er forskjellige samt at den videre utvikling av selskapene kan bli forskjellig. Med bakgrunn i innspill fra de nåværende styrene, ser imidlertid rådmannen at gode grunner kan tilsi at selskapene inntil videre fortsetter med en og samme daglig leder. Rådmannen mener likevel at selskapene bør vurdere dette spørsmålet i forbindelse med opprettelsen av NRV IKS eller i løpet av de neste 4 årene. 3.4 Eierstyring Innledning Eierstyring har to sider. På den ene side er det spørsmål om hvilke tiltak den enkelte eier, evt. i samarbeid med andre eiere, kan iverksette for å forvalte sine eierinteresser på en god måte uavhengig Side 12 av 34

13 Sak 11/07 av den indirekte styringen som skjer i generalforsamlingen / representantskapet. På den annen side er det spørsmål om hvilke tiltak en eller flere eiere ønsker at skal etableres som del av rammevilkårene (vedtekter / selskapsavtale, eieravtale og eventuelt leveringsavtaler) for selskapene Kommunens forvaltning av sin eierposisjon For å sikre en mer aktiv eierstyring fra lokaldemokratiets side for fremtiden vil rådmannen tilrå at det etableres faste rutiner for politisk behandling av viktige selskapsdokumenter fra NRV forut for selskapenes generalforsamlinger / representantskapsmøter, slik at det fattes politiske vedtak om hva som skal være kommunens syn / standpunkt / retningslinje ved behandlingen av saker i generalforsamlingen / representantskapsmøtet. Dette forutsetter at viktige dokumenter rutinemessig og raskt oversendes eierkommunenes administrasjon i god tid før avholdelse av generalforsamling / representantskapsmøte. Slike rutiner er allerede delvis etablert, og dette bør gjøres gjeldende både for det nye NRV IKS og for det gamle NRV AS som etter opprettelsen av NRV IKS får karakter av et avviklingsselskap. Rådmannen vil videre tilrå at kommunen, i samarbeid med de øvrige eierkommuner, legger opp en rutine for gjennomgang av selskapets vedtekter / selskapsavtale og årsmelding hvert år. I sammenheng med dette foreslår rådmannen at kommunene i samarbeidet har et felles årlig eiermøte der bl.a. vedtekter / selskapsavtale og årsmelding er tema. Rådmannen vil også foreslå at kommunen utarbeider en årlig eierskapsmelding for sin deltakelse i interkommunale selskaper. Kommunens kontrollutvalg og revisjon sin rolle i forhold til selskapene er avklart i egne bestemmelser i kommuneloven. Etter kommuneloven 77 nr. 5 skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper mv. og etter 80 har kontrollutvalget og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor videre selv foreta undersøkelser i selskapet, jf kommuneloven Etablering av nytt hovedplansamarbeid; langsiktig planlegging med hensyn til spørsmålet om hva eierkommunene vil med selskapene/samarbeidet fremover? Alle eierkommunene i NRV og RA-2 ivaretar kommunens langsiktige planlegging innen vann- og avløpssektoren gjennom utarbeidelse og vedtak av kommunale hovedplaner. Rådmannen vil tilrå at det etableres et nytt hovedplansamarbeid mellom kommunene i NRV for å samordne planleggingen og prioritere ressursene. Dette vil være det sentrale instrument for eierstyring innen samarbeidet. Samarbeidet bør skje på administrativt nivå, og administrativt nivå i selskapet bør delta for å ivareta helhet og faglige synspunkter med hensyn til utnyttelsen av ressursene i samarbeidet. Samordnet hovedplan der det tas stilling til viktige prioriteringer i samarbeidet skal legges frem for den enkelte kommune for behandling og vedtak i politiske organer forut for behandlingen i representantskapsmøtet. Rådmannen ser for seg at dette hovedplansamarbeidet vil bli den sentrale arena for avklaring av uenigheter og spørsmål om langsiktig styringsperspektiv kommunene imellom på administrativt nivå. Uenighet etter behandlingen i kommunestyrene vil måtte løses på representantskapsmøtet forutsatt at uenigheten ikke gjelder spørsmål som krever enstemmighet. Første hovedplan bør legges fram i forbindelse med kommunenes behandling av budsjett for NRV IKS for Habilitetsregler (ugildhetsregler) for folkevalgte mv. Forvaltningslovens habilitetsregler er ikke uttrykkelig til hinder for at et styremedlem i NRV deltar ved behandlingen av en sak som gjelder NRV i Skedsmo kommunestyre eller et annet politisk utvalg i kommunen. Grunnen er at NRV er fullt ut eid av flere kommuner, jf fvl. 6 føste ledd bokstav e). Side 13 av 34

14 Sak 11/07 Et styremedlem i NRV vil likevel kunne bli ansett inhabil / ugild ved behandlingen av en sak som gjelder NRV i folkevalgt organ i kommunen hvis det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet jf den generelle inhabilitetsregel i forvaltnings-loven 6 andre ledd. Det vil lett kunne reises spørsmål ved om et styremedlem er inhabil etter den generelle inhabilitetsregel, og etter loven skal det tillegges vekt ved vurderingen om det er reist innsigelse mot vedkommendes habilitet. Situasjonen er følgelig uklar med hensyn til spørsmålet om medlemmer av styret i selskaper som er fullt ut eid av en eller flere kommuner, slik som NRV, kan delta ved behandlingen av saker som gjelder de samme selskapene i folkevalgte organer i kommunen. Hvorvidt et styremedlem er inhabil eller ikke vil bero på en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle, jf fvl. 6 andre ledd. Etter rådmannens oppfatning er dette en lite heldig situasjon. Det er ressurskrevende å skulle foreta slike konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle, og det er prinsipielt uheldig at det uansett vil kunne reises tvil om styremedlemmenes habilitet ved saksbehandlingen i kommunen. På denne bakgrunn vil rådmannen tilrå at spørsmålet om innføring av habilitetsregler for folkevalgte verv i selskaper utredes. Det vises til at bl.a. Oslo kommune har innført slike regler. Et annet spørsmål som i og for seg kan sies å gjelde habilitetsvurderinger, er spørsmålet om styremedlemmer i ett kommunalt eller interkommunalt selskap samtidig bør kunne være styremedlem i et annet kommunalt eller interkommunalt selskap. Spørsmålet er særlig aktuelt for så vidt gjelder selskaper som samarbeider seg imellom, slik som NRV og RA-2. Etter rådmannens vurdering bør en tilstrebe å unngå at de samme personene samtidig sitter i styret i flere slike selskaper. Rådmannen mener således at representantskapet / generalforsamlingen i kommunalt eller interkommunalt eide selskaper bør samordne sin styreoppnevninger så langt dette er mulig for derved å begrense slikt personfellesskap i styrene i flere selskaper. Etter rådmannens vurdering vil det videre være en klar fordel om alle eierkommunene i NRV kan enes om likelydende habilitetsregler. Slike regler bør etter rådmannens oppfatning innebære at styremedlemmer i selskaper som er fullt ut eid av en eller flere kommuner ikke kan delta ved behandlingen av saker som vedrører de samme selskapene i politiske organer i kommunen Rammevilkår / selskapsavtale / vedtekter / eieravtale Rådmannen vil foreslå at det fastsettes både i selskapsavtalen for NRV IKS og i vedtektene for NRV AS (avviklingsselskapet) at det innføres en ordning med valgkomite som skal legge frem forslag til styremedlemmer for generalforsamlingen/representantskapsmøtet, samt at det avtalefestes at det skal utarbeides en styreinstruks og krav om at styret årlig evaluerer sitt arbeid og legger evalueringen frem for eierkommunene før behandling av saken på generalforsamling/representanskapsmøtet. Rådmannen forslår videre at det fastsettes i selskapsavtalen at revisor i NRV IKS skal skiftes ut hvert femte år. I tillegg vil rådmannen tilrå at det avtalefestes at eierkommunene skal få møteinnkallinger med saksliste til, og protokoller fra, styremøtene, samt at eierkommunene skal ha fullt innsyn i kalkylegrunnlaget i selskapets forslag til økonomiplan, budsjett og regnskap. Rådmannen vil videre tilrå at eierskapet til verdiene i NRV skal tilsvare den enkelte deltagers (eierkommune) innskudd til/finansiering av selskapets virksomhet, men at alle deltagere skal ha like mange representanter og lik stemmevekt i representantskapet uavhengig av eierandel. Eierandelen bør revideres jevnlig i henhold til dette prinsippet, f.eks. hvert femte år Ledelse av NRV AS som opprydnings- og avviklingsselskap Styrene i NRV AS og RA-2 AS har gitt uttrykk for at det har vært viktig at styremedlemmene i RA-2 også har sittet i NRV-styret i opprydningsperioden, og at det er hensiktsmessig med en viss kontinuitet i Side 14 av 34

15 Sak 11/07 styresammensetningen fram til opprydningen er ferdig. Etter rådmannens oppfatning bør disse synspunktene tillegges vekt ved oppnevningen av nye styrer for disse aksjeselskapene i Rådmannen er videre av den oppfatning at det er viktig at daglig leder i de nye selskapene; NRV IKS og RA-2 IKS, i minst mulig utstrekning beheftes med opprydningen i aksjeselskapene, men har fullt fokus på de nyopprettede interkommunale selskapenes fremtidige utfordringer og den daglige driften. Etter at de interkommunale selskapene er opprettet, og er kommet i virksomhet, bør derfor daglig leder i NRV AS og RA-2 AS være en annen person enn daglig leder i NRV IKS og RA-2 IKS. Oppgaven som daglig leder NRV AS og RA-2 AS, som opprydnings- og avviklingsselskap, vil være begrenset og ikke utgjøre en fulltidsstilling. Det er styrene i NRV AS og RA-2 AS som har som oppgave å ansette daglig leder i selskapene Oppsummering eierstyringsgrep - Revisor skiftes hvert 5. år - Styreinstruks, og krav om styreevaluering - Valgkomitè for oppnevning av styre - Kompetansekrav til det samlede styret - Rutinemessig oversendelse til eierkommunene av: o Møteinnkallinger og protokoller fra styremøtene o Selskapets forslag til økonomiplan, budsjett og regnskap samt kalkylegrunnlaget - Generelle kontakt- og informasjonsprosedyrer mellom selskapet og kommunene - Låneopptak, fastsettelse av en øvre ramme for selskapets låneopptak - Hovedplansamarbeid for å samordne og prioritere ressursene i selskapet - Eierskapsmeldinger i eierkommunene - Politisk behandling av viktige selskapsdokumenter forut for generalforsamling/representantskapsmøte - Habilitetsregler for folkevalgtes verv i selskaper - Årlige eiermøter - Kommunens kontrollutvalg/revisjon 3.5 Nye investeringer i samarbeidet Rådmannen mener det er viktig å klargjøre for fremtiden hva som skal være felles anlegg, dvs. hvilke anlegg som skal inngå i samarbeidet. Som kriterier for hva som bør være felles anlegg foreslås: Produksjon og rensning av vann Levering av vann til nærmere bestemte tyngdepunkter i hver kommune Høydebassenger og andre trykkreguleringer for levering av vann Reservevann Den nærmere konkretisering av hva som skal være felles anlegg iht. nevnte kriterier bør etter rådmannens oppfatning legges frem i en egen sak senest samtidig med saken om den formelle opprettelsen av NRV IKS. Etter rådmannens vurdering bør hovedprinsippene med hensyn til hvilke spørsmål som skal kunne avgjøres ved flertallsbeslutning i representantskapet, og hvilke spørsmål som bør kreve enstemmighet kommunene imellom være følgende: 1) Samarbeidet /selskapet kan videreutvikle eksisterende anlegg slik at vannkvalitet, leveringssikkerhet, beredskap og kapasitet blir ivaretatt. Slike beslutninger fattes med alminnelig flertall. 2) Følgende beslutninger som gjelder investeringer i anlegg krever enstemmighet: a. Bygging av anlegg som skal betjene nye eller endrete tyngdepunkter i eierkommunene, og b. Nedgradering av vesentlige anlegg fra felles anlegg til kommunale anlegg. 3) Investeringer ut over selskapenes kjernevirksomhet og evt. samarbeid med andre kommuner krever enstemmighet, dvs. at alle samarbeidende kommuner må være enige. 3.6 Spleiselag Side 15 av 34

16 Sak 11/07 Anlegg som ikke vurderes som felles anlegg, bør kunne finansieres som spleiselag. Det er et spørsmål for seg om to eller flere kommuner kan ta opp lån for å bygge anlegg mv. og senere overdra dette anlegget til et interkommunalt selskap. Etter kommuneloven 50 kan kommuner ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. Ordlyden; investeringer til eget bruk, tilsier at det kan tas opp lån også til investeringer i anlegg mv. som kommunen ikke formelt skal eie. I Norsk Lovkommentar 2005 på side 2196 note 503 heter det således om forståelsen av bestemmelsen at: Kravet om at lånet skal være til eget bruk ble formulert slik ved endringslov 7. juli 2000 nr. 71, og erstatter formuleringen til egne kapitalformål. I dette ligger at det formelle eierforholdet ikke uten videre kan legges til grunn, avgjørende er hvem som er å betrakte som eiendelens reelle eier. Ved denne vurderingen skal det legges stor vekt på hvem som har disposisjonsrett over eiendelen og hvem som har ansvaret for forpliktelser som er knyttet til denne. (Ot.prp.nr.43 ( ) s. 134). Dersom to eller flere deltakerkommuner i ett interkommunalt selskap spleiser på å finansiere et anlegg mv. som overdras til det samme selskapet, og som det i all hovedsak er de samme deltakerkommunene som har direkte nytte av, kan gode grunner tilsi at dette anses for et låneopptak til eget bruk. Dette spørsmålet bør imidlertid vurderes særskilt. Etter rådmannens vurdering bør selskapet kunne delta i slike spleiselag ut i fra en konkret vurdering av den nytte fellesskapets vil kunne ha av anlegget. For at slike spleiselag skal være aktuelt bør det komme hele fellesskapet til nytte. Om slike anlegg skal finansieres ved spleiselag bør avklares ved utarbeidelsen og vedtakelsen av en samordnet hovedplan. 3.7 Prising av vannforsyningstjenester Rådmannen vil tilrå at prisingen av vanntjenester, som i dag, skal skje ut i fra levert vannmengde til den enkelte kommune. 3.8 Leveringsplikt og monopol innen vannforsyningen Rådmannen mener det må være en grunnleggende forutsetning for samarbeidet at samtlige samarbeidende kommuner forplikter seg til å kjøpe alt sitt vann fra NRV. En annen ordning vil undergrave samarbeidet ved at andre løsninger indirekte vil medføre økonomisk merbelastning for de øvrige eierkommunene. 3.9 Levering av basistjenester til andre enn eierkommunene Rådmannen er av den oppfatning at NRV bør kunne levere vann til andre kommuner dersom det er kapasitet til dette. Slike avtaler bør være begrenset i tid, og bli vurdert i sammenheng med utarbeidelse og gjennomgang av samordnet hovedplan Levering av andre tjenester enn basistjenester Rådmannen vil tilrå at arbeidet med å avvikle all virksomhet i selskapet som ikke gjelder vannforsyning (NRV skal stille ressurser til disposisjon for RA-2) videreføres, og at det bestemmes at selskapene for fremtiden ikke skal drive med andre tjenester enn slik kjernevirksomhet. Det bør gjøres et unntak for Noranalyse idet det foreligger et løpende behov for laboratorietjenester i NRV Utmelding Gjeldende vedtekter for NRV AS 11 fastsetter at: En aksjeeier kan med ett (1) års skriftlig varsel kreve sine aksjer innløst. De øvrige aksjeeierne i selskapet har plikt til å kjøpe samtlige av uttredende aksjeeiers aksjer i selskapet, forholdsmessig beregnet ut fra egen eierandel, til en verdi som ikke skal overstige det den uttredende aksjeeier har skutt inn av formuesverdier i selskapet. Bestemmelsene om innløsningssummens verdi og fastsettelse i aksjeloven kapittel 4 skal ikke gjelde. Side 16 av 34

17 Sak 11/07 Uttreden kan bringes inn for Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet kan gi pålegg om at uttredende aksjeeier ikke skal tre ut av selskapet for et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, dersom hensynet til vannforsyningen i distriktet og til de gjenværende aksjeeierne tilsier det. Dersom Nedre Romerike Vannverk AS oppløses innen 10 år etter at en aksjeeier er trådt ut, skal denne ha rett til andel av eventuelt likvidasjonsoverskudd tilsvarende den samlet pålydende verdi på de aksjer denne aksjeeieren hadde ved uttredenen. I slik utbetaling gjøres fradrag for verdier selskapet hadde opparbeidet seg etter at denne aksjeeieren trådte ut, og for utbetalinger til denne ved uttreden. Rådmannen er av den oppfatning at disse bestemmelsene i hovedsak bør videreføres i NRV IKS. De bør eventuelt suppleres med bestemmelser om at den uttredende kommune hefter for lån og / eller bestilt kapasitet, samt bestemmelser om at den uttredende kommune har krav på sin andel av verdier som måtte oppstå som følge av en endring av selvkostregimet innen 10 år etter uttredenen Opptak av nye eierkommuner Rådmannen mener at opptak av nye eierkommuner er en beslutning som bør kreve enstemmighet blant eierkommunene. Vilkårene for opptak av nye deltakerkommuner må fastsettes ut i fra en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Utskrift av saken til: Saksbehandler Eierkommunene i NRV Sørumsand, den Rådmann Rannveig Egerdal Eidet Side 17 av 34

18 Sak 12/07 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 12/07 Sakstittel: ØSTRE ROMERIKE BRANN- OG REDNINGSVESEN - REPRESENTANTSKAPSMØTE Arkivsaknr: 07/431 Saksbehandler: RKO/RKO/PAAMO Per Erland Aamodt K-kode: 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/07 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Kommunens representanter i ØRBR IKS representantskap medvirker til at representantskapet vedtar Brannordning for Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS. 2. Kommunens representanter i ØRBR IKS representantskap medvirker til at representantskapet godkjenner det fremlagte budsjett for Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS for Tidligere behandlinger: Side 18 av 34

19 Sak 12/07 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 07/431 Sakstittel: ØSTRE ROMERIKE BRANN- OG REDNINGSVESEN - REPRESENTANTSKAPSMØTE K-kode: 026 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Kommunens representanter i ØRBR IKS representantskap medvirker til at representantskapet vedtar Brannordning for Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS. 2. Kommunens representanter i ØRBR IKS representantskap medvirker til at representantskapet godkjenner det fremlagte budsjett for Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS for Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS (ØRBR) avholder representantskapsmøte den Sørum kommune har fire representanter i representantskapet. I følge delegeringsreglementet pkt. 4.3 kan økonomi- og administrasjonsutvalget vurdere økonomiske disposisjoner i de interkommunale selskapene og gi uttrykk for Sørum kommunes syn overfor egne representanter i selskapenes styrende organer. Vedlegg: 1. Innkalling, datert den , med saksdokumenter til representantskapsmøte den Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Ingen. Saksutredning: Bakgrunn for saken: ØRBR avholder representantskapsmøte den Økonomi- og administrasjonsutvalget kan instruere kommunens representanter om stemmegivningen i representantskapsmøte. Behandling av representantskapssaker er også en del av Sørum kommunes eierstyring som sådan. Saksopplysninger: Det er to saker på sakslisten: Sak 01-07: Ny brannordning. Det påligger enhver kommune å dokumentere at plikten man har til å etablere og drifte et brannvesen etter brann- og eksplosjonsvernlovens 9, er oppfylt. Brannordningsdokumentet skal ivareta denne plikten. Styret har følgende innstilling til vedtak: Representantskapet vedtar Brannordning for Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS, jfr vedlegg 1, med tilhørende Risiko- og sårbarhetsanalyse, jfr vedlegg 2, slik de er forelagt fra styret. Saken oversendes til eierkommunene for implementering i det videre arbeidet med beredskaps- og kriseplanleggingsarbeidet i kommunene. Sak 02-07: Budsjett 2007 m/rammer styrets forslag Side 19 av 34

20 Sak 12/07 I saksfremlegget pekes det på flere konkrete utfordringer i tiden fremover. Budsjettet ble behandlet av styret den Styret godkjente det fremlagte budsjett for Styret anbefalte samtidig overfor representantskapet at nettorammene økes med kr ,- eller 6,9 % for å imøtekomme de behov som er skissert i saksutredningen. Styret har følgende innstilling til vedtak: Representantskapet godkjenner det fremlagte budsjett for Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS for Representantskapet ber kommunestyrene om å behandle budsjettjusteringen ved første tertialrapport. Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyrets budsjettvedtak, sak 84/06. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Kommunestyret vedtok, den , under behandlingen av budsjettet for 2007 en overføring til ØRBR IKS på kr ,-. I innstillingen fra styret i ØRBR IKS foreslås det en samlet overføringsinntekt fra kommunene på kr ,-, hva angår branntjenesten. Av dette skal Sørum kommune betale 57%, altså kr ,-. Budsjettforslaget innebærer således en tilleggsbevilgning fra Sørum kommune på kr ,-. Bærekraftig utvikling: Aktiv eierstyring skal bidra til bærekraftig utvikling. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei. Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei. Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei. Alternative løsninger: Ingen spesielle. Vurdering: Når det gjelder sak 01-07, Ny brannordning, har rådmannen ingen spesielle bemerkninger. Når det gjelder sak 02-07, Budsjett 2007, har rådmannen merket seg, under punktet Øvrige utfordringer, at overdragelse av brannvesenets driftsløsøre fra kommunene til ØRBR IKS medfører avskrivninger i størrelsesorden kr ,- (beløpets størrelse er ennå ikke helt avklart). Det er vanskelig å vurdere hvorvidt dette er et riktig avskrivningsbeløp. Selskapets åpningsbalanse er utgangspunkt for avskrivningsbeløp. Åpningsbalansen foreligger ikke, og budsjettet bør således vurderes på nytt når denne foreligger. Side 20 av 34