Dokument: Grunnlag for avslag: Offentleglova 15, 3. ledd

Transkript

1 Fra: Lars Kristian Solem Sendt: 6. desember :02 Til: Innsyn Byrådsavdelingene Kopi: Marianne Brath Lien; Kjetil Sæter; Knut Gjernes Emne: Klage på avslag om innsyn Viser til deres sak der kommunen avslår innsyn i flere dokumenter knyttet til Boligbygg. Vi mener det er uheldig at det i den situasjonen som har oppstått rundt Boligbygg, praktiseres en slik grad av manglende åpenhet om bruk av offentlig midler. Det er naturlig å stille spørsmål om tilbakehold av opplysninger skyldes et ønske om å tildekke sakens realiteter. Det er totalt uforståelig at det blant annet henvises til «forsvarlige interne beslutningsprosesser i den kommunale saksforberedelsen». Er det en ting Boligbygg-saken burde føre med seg, så er det nettopp læringsperspektiv og åpenhet om kommunale prosesser. Vi vil hevde at det er gjort saksbehandlingsfeil ved at det ikke er gjort reelle vurderinger av meroffentlighet. Vi vil i det følgende behandle avslagene dokument for dokument: Dokument: Grunnlag for avslag: Offentleglova 15, 3. ledd Jeg viser til ordlyden i 15(3): «Unntaka i paragrafen her gjeld tilsvarande for dokument om innhenting av dokument som er nemnde i første og andre ledd, og innkallingar til og referat frå møte mellom overordna og underordna organ, mellom departement og mellom eit organ og nokon som gir råd eller vurderingar som er nemnde i andre ledd.» Dette betyr at 15(3) ikke alene kan begrunne avslag, det må henvises til om unntaket gjelder innhenting av dokument som nevnt i første eller annet ledd, innkalling til eller referat fra møte mellom overordnet/underordnet organ, mellom departement eller mellom et organ eller noen som gir råd eller vurderinger som nevnt i annet ledd. Vi viser til følgende fra Justsidepartementets rettleiar til offentleglova, s , som støtter dette: «Unntaket i 15 tredje ledd kan berre brukast for dokument som gjeld innhenting av dokument etter 15 fyrste eller andre ledd. Dette inneber at unntaket berre vil gjelde når det blir innhenta dokument til bruk for mottakarorganet si saksførebuing, sjå punkt ovanfor. Gjeld innhentinga andre føremål enn å få bidrag til saksførebuinga, vil det ikkje vere unntakshøve. Det følger av dette at det også gjelder et vilkår om at unntak må være nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser, se samme sted i veilederen:

2 Vilkåret om at innsyn må vere naudsynt for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar gjeld vidare tilsvarande for høvet til å gjere unntak for dokument om innhenting av dokument som er omfatta av 15 fyrste ledd. For at det skal vere høve til å gjere unntak for dokument om innhenting av råd og vurderingar som nemnde i 15 andre ledd krevst det at unntak må vere påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka. Vurderinga av om skadevilkåra i 15 fyrste eller andre ledd er oppfylde for dokument om innhenting må skje på same måte som for svara. Sjå om dette punkta og ovanfor.» Vi viser også til følgendeutdrag fra punkt og punkt , der det framgår at dette er et snevert unntak, som stiller strenge krav til begrunnelsen, og som skal praktiseres vesentlig strengere enn den gamle offentlighetsloven fra 1970: « Unntak må vere naudsynt for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar. Det er ikkje tilstrekkeleg for å gjere unntak etter offentleglova 15 fyrste ledd fyrste punktum at dei ovanfor omtala vilkåra er oppfylde. I tillegg krevst det at unntak er naudsynt for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar. Dette er eit nytt unntaksvilkår, som innsnevrar unntakshøvet for dokument innhenta frå underordna organ vesentleg i høve til offentlegheitslova Føremålet med dette vilkåret er å sikre at det ikkje skal vere unntakshøve for dokument som blir innhenta frå underordna organ åleine fordi dokumentet er til bruk for den interne saksførebuinga hos overordna organ, men at det berre skal kunne gjerast unntak for slike dokument i situasjonar der det er eit reelt og sakleg behov for unntak ut frå omsynet til den interne saksførebuinga. Eit slik behov for unntak vil fyrst og fremst gjere seg gjeldande der det underordna organet gir fortrulege råd og vurderingar om kva for standpunkt eit overordna organ bør ta i ei sak Unntak må vere påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser Innsyn kan berre nektast etter offentleglova 15 andre ledd når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka. Det er altså ikkje berre mottakarorganet sine interesser det kan leggjast vekt på i denne vurderinga, men òg interessene til andre offentlege verksemder som saka har eller kan få verknader for. At unntak må vere «påkravd» er eit nokså strengt krav. Dette inneber at det må vere ei nokolunde reell fare for at innsyn vil føre til skade av eit visst omfang på dei aktuelle interessene. Unntaket vil fyrst og fremst kunne vareta behovet for å gjere unntak for råd og vurderingar som eit offentleg organ innhentar i samband med at det er involvert i forhandlingar eller tvistar. Dette vilkåret inneber at det ikkje vil vere kurant å bruke dette unntaket i saker av meir generell art, eller i saker som gjeld tradisjonell myndigheitsutøving.» På bakgrunn av dette ber jeg om en ny vurdering av avslaget. Minner også om plikten til å utvise merinnsyn, dvs. om behovet for innsyn veier tyngre enn behovet for avslag, bør innsyn gis, jf. 11 i offentleglova. Minner om kravet til behandling uten ugrunnet opphold, noe som stiller strenge krav til rask saksbehandling. Sivilombudsmannen har flere ganger lagt til grunn at enkel innsynskrav skal

3 behandles samme dag og senest i løpet av 1-3 virkedager. For mer omfattende innsynskrav og klager, gjelder en absolutt grense på ca 8 dager. Om avslaget fastholdes, skal klagen videresendes klageinstans. Er klageinstans Kongen i Statsråd, ber jeg om å bli orientert før den sendes over, dette for å beholde muligheten til å ta saken videre til Sivilombudsmannen. Dokument: og Grunnlag for avslag: offentleglova 15, 1. ledd Kravet er avslått med henvisning til offentleglova 15 (1), mao. det er innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen. Vi stiller for det første spørsmål ved om det er hjemmel for å bruke 15. Unntaket forutsetter at det er innhentet enten fra et underordnet organ, eller fra et annet departement. I disse tilfellene må unntak være nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. Alternativt kan man unnta de deler av dokumentet som inneholder råd om og vurderingar om hvordan et organ bør stille seg i en sak, og som organet har innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen sin. Her er det et krav om at unntak må være påkrevd for å sikre en «forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka.» Unntaksbestemmelsen omfatter også dokument om innhenting av dokumenter som nevnt over, og innkallinger til og referat fra møte mellom overordna og underordna organ, mellom departement og mellom et organ og noen som gir råd eller vurderinger som er nevnt over. Om dette står det følgende i Justisdepartemenets rettleiar til offentleglova, kap 7.3.1, s. 98: «Utgangspunktet etter offentleglova er at det ikkje er høve til å gjere unntak for dokument som blir innhenta utanfrå til bruk i den interne saksførebuinga til eit organ. Offentleglova 15 opnar likevel for at det i visse situasjonar kan gjerast unntak frå retten til innsyn òg for dokument eller delar av dokument som er innhenta utanfrå. Unntakshøvet for dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga etter offentleglova er vesentleg snevrare enn etter offentlegheitslova 1970.» Med andre ord så skal terskelen legges høyt før man benytter seg av denne unntaksbestemmelsen. Vi vil i det følgende gjennomgå hvilke krav som stilles til de ulike unntaksgrunnlagene i bestemmelsen. På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av de vilkår dere mener gir grunnlag for hemmelighold: 1.Underordnet organ: Første vilkår for unntak etter 15(1) er at dokumentet som skal unntas må komme fra et underordnet organ. Hva som er underordnet organ er utdypet i JDs veileder punkt , se følgende utdrag: «Om eit organ er underordna eit anna vil fyrst og fremst avhenge av om det eine organet har omgjerings- og instruksjonsrett overfor det andre organet. Etter offentleglova 15 fyrste ledd fyrste punktum vil dessutan eit organ vere å rekne som overordna eit anna dersom det

4 kan påleggje det andre organet arbeidsoppgåver på det aktuelle saksområdet. Ordinære direktorat vil til dømes vere underlagde eit departement, og politidistrikta er underlagde Politidirektoratet. Fylkesmennene vil på dei ulike fagområda dei handterer vere underlagde vedkomande fagdepartement, medan dei administrativt sett er underlagde Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Også andre organ kan ha forskjellige overordna organ frå sak til sak. Døme på det er Servicesenteret for departementa (DSS) og Statsbygg. Desse organa vil vere å rekne som underordna det departementet eller organet det utfører oppgåver for i den enkelte sak.» Klart utenfor faller selvstendige rettssubjekt, som kommunale/fylkeskommunale eller statlige selskaper, og korrespondanse mellom mor og datterselskap. Kommuner og fylkeskommuner kan heller aldri regnes som underordnet i forhold til statlige organ. Det samme gjelder dokument som blir innhentet fra sideordnet organ, fra overordnet organ til bruk i et underordnet, fra partane i en sak, eller fra andre private. Vi ber om en ny vurdering av om organet som har sendt dokumentet, er underordnet. Dokumentet må være utarbeidet av det underordnede organet. Ren videresending av et dokument uatarbeidet av et annet organ faller dermed utenfor, selv om det vs. fra et underordnet organ, jf. punkt i veilederen. 2. Innhentet til bruk for saksforberedelsen i et overordnet organ: Her skriver JD bla følgende i sin rettleiar, punkt : «Dette inneber at sjølve føremålet med å innhente dokumentet i hovudsak må vere at det skal nyttast i førebuinga av ei uavslutta sak i det overordna organet. Dokument som blir sende motsett veg, det vil seie frå overordna organ til bruk i det underordna organet si førebuing av ei sak, kan ikkje haldast utanom innsyn etter offentleglova 15 fyrste ledd fyrste punktum. Dokument i avslutta saker som blir oversende til eit overordna organ til orientering, knyter seg ikkje til det overordna organet si førebuing av ei sak og vil difor falle utanfor unntaket.» 3. Dokumentet må være innhentet av det overordnede organet. I dette ligger et krav om at dokumentet er sendt inn på oppfordring eller bestilling fra det overordnede organet. Dette omfatter også stående instrukser om å sende inn dokument til bruk for interne saksbehandling. Se mer om grensedragningen i kap i JDs veileder. Klart utenfor faller dokumenter som det underordnede organet sender ut på eget initiativ. Videre avgrenses det mot følgende tilfeller i JDs rettleiar, s. 103: «Dokument som blir sende frå underordna til overordna organ åleine av di det underordna organet har lovbestemt eller anna plikt til å kome med fråsegner i bestemte sakstypar, vil såleis ikkje vere omfatta av dette unntaket. Vilkåret om at dokumentet må vere innhenta inneber også at det ikkje vil vere høve til å gjere unntak for dokument frå eit underordna organ som set i gang ei sakshandsaming hos det overordna organet. Vidare vil det normalt ikkje vere høve til å gjere unntak der underordna organ av eige tiltak oversender dokument med opplysningar og vurderingar som det går ut frå kan vere nyttige for ei sak som er under handsaming i det overordna organet. For oversendingar som ikkje gjeld ei konkret sak i det overordna organet, kan det gjennomgåande leggjast til grunn at det ikkje vil vere unntakshøve.»

5 4. Dokumentet må vere internt Dette betyr at hvis dokumentet er sendt til utenforstående, kan det ikke lenger unntas som dokumenter til intern saksbehandling. Se mer om dette i punkt , jf Unntak må være «nødendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.» Som nevnt er dette en vesentlig innsnevring av unntaksmuligheten for interne dokumenter innhentet utenfra. Om dette skriver JD bla, i punkt : «Føremålet med dette vilkåret er å sikre at det ikkje skal vere unntakshøve for dokument som blir innhenta frå underordna organ åleine fordi dokumentet er til bruk for den interne saksførebuinga hos overordna organ, men at det berre skal kunne gjerast unntak for slike dokument i situasjonar der det er eit reelt og sakleg behov for unntak ut frå omsynet til den interne saksførebuinga. Eit slik behov for unntak vil fyrst og fremst gjere seg gjeldande der det underordna organet gir fortrulege råd og vurderingar om kva for standpunkt eit overordna organ bør ta i ei sak [ ].Det sentrale ved vurderinga av om det er naudsynt med unntak vil ofte vere om dokumentet har eit slikt innhald eller er av en slik karakter at slike meir langsiktige skadeverknader kan oppstå dersom slike dokument gjennomgåande eller nokså ofte blir gjorde offentlege. Det avgjerande for vurderinga av om det er naudsynt med unntak vil dermed ofte vere om dokumentet har eit innhald eller ein karakter av ein bestemt type eller er oversendt i ein bestemt type samarbeidssituasjon». Av dette følger det at dersom det ikke er et tett samarbeid mellom underordnet og overordnet organ og det underordnede organet bare gir rent faglige råd og vurderinger, vil det som regel ikke være mulig å gjøre unntak etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder dokument som bare inneholder generelle premisser som skal inngå i avgjørelsesgrunnlaget til mottakeren, feks generelle utredninger av faktiske forhold eller av gjeldende rettsstilstand. Her skriver JDs rettleiar, på s. 105: «Dokument som har eit slikt innhald vil det som regel ikkje kunne gjerast unntak for, sjølv når det ligg føre eit tett samarbeid mellom organa, eller når eit underordna organ tek del i saksførebuinga til eit departement i saker som skal fremjast for Stortinget mv. Endelige konsekvensutredninger i enkeltssaker vil iflg. veilederen ikke kunne unntas etter 15(1)1pkt. Sivilombudsmannen uttaler bla. følgende i sak 2015/487 om dette nødvendighetskravet: «Som nevnt over kan ombudsmannen ikke se at det aktuelle dokumentet inneholder Skattedirektoratets råd eller vurderinger, men hvordan direktoratet håndterer aktuelle innnsynsbegjæringer. Hensikten med offentleglova er blant annet å styrke rettssikkerheten til den enkelte og sikre tilliten til det offentlige. Sett i lys av ovennevnte og den informasjonen Kommunal Rapport allerede har fått om denne prosessen, kan ombudsmannen vanskelig se at offentliggjøring av dokumentet vil føre til at direktoratet vil bli mer «tilbakehaldne med å gi frimodige råd og vurderingar» som potensielt vil kunne skade departementets fremtidige beslutningsprosesser. Ombudsmannen stiller derfor spørsmål om det er «nødvendig» å unnta det aktuelle dokumentet fra offentlighet.» Dersom dokumentet er utvekslet fra et departementet til et annet departementet, gjelder de samme kravene som nevnt over:

6 1)Dokumentet må være utarbeidet av et departement 2)Dokumentet må være utarbeidet til bruk for den interne saksbehandlingen i et annet departement 3)Dokumentet må være innhentet av det departementet som skal bruke dokumentet 4)Dokumentet må være internt 5)Unntak må vere nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. For kravene til disse vilkårene viser vi til redegjørelsen over. Merinnsyn: Vi minner også om plikten til å vurdere merinnsyn etter 11. Selv om dokumentet kan unntas som internt, skal dere likevel gjøre en avveining mellom behovet for innsyn opp mot behovet for å verne den interne saksbehandlingen. Her ligger det en klar føring om mest mulig meroffentlighet fra lovgivers side, ettersom de hevet terskelen sammenlignet med den gamle loven. Slik vi ser det inneholder dokumentet opplysninger av så stor offentlig interesse, at hensynet til innsyn må veie tyngre enn behovet for hemmelighold. Minner også om at ett av formålene bak offentlighetsprinsippet og offentleglova nettopp er å på innsyn på et tidlig tidspunkt før beslutninger fattes, både for å øke forståelsen og for å kunne delta i debatten på et opplyst grunnlag. Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til oss, jf. 32(3). Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi i første omgang kun om en ny vurdering med utvidet begrunnelse etter offl. 31(2). Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen. Dokumenter: , inkl. vedlegg, Grunnlag for avslag: offentleglova 15, 2. ledd Vårt innsynkrav er avslått i sin helhet med henvisning til offentlighetslovens 15(2), som dokument innhentet utenfra til bruk for organets interne saksbehandling. Vi vil med dette påklage avslaget. Vi minner om at 15(2) kun gir rett til å unnta de deler av et dokument som inneholder råd og vurdering om hvordan et organ skal stille seg i en sak. Dette følger direkte av ordlyden. Videre er det et krav at unntak skal være påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentlige sine interesser i saken. Dette skadekravet følger også direkte av ordlyden. I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 98, er det presisert at 15 er en svært begrenset unntaksbestemmelse, og at den altoverveiende hovedregel er at denne type dokumenter ikke kan unntas fra offentlighet:

7 Utgangspunktet etter offentleglova er at det ikkje er høve til å gjere unntak for dokument som blir innhenta utanfrå til bruk i den interne saksførebuinga til eit organ. Offentleglova 15 opnar likevel for at det i visse situasjonar likevel kan gjerast unntak frå retten til innsyn òg for dokument eller delar av dokument som er innhenta frå andre. Unntakshøvet for dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga etter offentleglova er vesentleg snevrare enn etter offentlegheitslova Departementet kommer også med klare føringer for hvordan denne skal praktiseres: Unntakshøvet gjeld for råd og vurderingar av korleis eit organ bør stille seg i ei sak. Dette vil til dømes omfatte råd om og vurderingar av kva alternativ organet i ein bestemt situasjon bør velje, kva avgjerd det bør treffe og kva konsekvensar dei ulike alternativa vil medføre. ( ) Fråsegner som ikkje har karakter av råd og vurderingar av korleis organet bør stille seg vil det derimot ikkje kunne gjerast unntak for. Dei delane av eit dokument som berre inneheld generelle premissar som kan inngå i avgjerdsgrunnlaget til mottakaren, som generelle utgreiingar av rettsspørsmål, vil det difor som hovudregel ikkje vere høve til å gjere unntak for. (vår utheving) I lys av dette stiller vi spørsmål ved om det er grunnlag for å unnta dokumentet. Vi minner om at generelle premisser og faktiske redegjørelser ikke kan unntas etter 15 (2), det er altså kun vurderinger og råd som evt. kan unntas. Dersom dokumentet inneholder dette, skal denne delen av dokumentet utleveres. Vi stiller videre spørsmål ved om skadekravet er oppfylt dvs. at unntak for hele dokumentet er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesse i saken. Vi viser igjen til Justisdepartementets rettleiar, som redegjør nærmere for skadekravet på s. 108: Innsyn kan berre nektast etter offentleglova 15 andre ledd når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka.( ) Vilkåret at unntak må vere påkravd er strengt, og set krav om at det må vere ei nokolunde reell fare for at innsyn vil føre til skade av ei visst omfang på dei aktuelle interessene. På bakgrunn av dette stiller vi spørsmål ved hvilken reell fare for det offentliges interesser i denne saken, som foreligger. Vi minner også om at dette er en sak det er knyttet betydelig offentlige interesse rundt, noe som skal tillegges vekt i vurderingen av om unntak er påkrevd, jf. offentleglova 11. Viser også til 1 i offentleglova som legger klare føringer for tolkningen av de ulike unntaksbestemmelsene. Det følger av denne, og av formålet med offentlighetsprinsippet, at det er viktig med innsyn i utredninger som ligger til grunn for viktige avgjørelser i samfunnet. Først da har den enkelte samfunnsborger muligheten for å ha en begrunnet oppfatning av om staten forvalter samfunnets verdier rett. Vi viser til ovenstående, og ber om en ny vurdering av vårt innsynskrav, herunder om deler av dokumentet kan frigis. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans uten ugrunnet opphold, jf. offl. 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

8 Dokumenter: (i dette dokumentet ber vi om innsyn i vedlegget som er unntatt), ( i dette dokumentet vil vi også ha innsyn i vedlegg 5) Grunnlag for avslag: offentleglova 24, 1. ledd Vårt innsynkrav er avslått med henvisning til offentlighetslovens 24(1), dvs. innsyn i kontrollog reguleringstiltak. Vi vil med dette påklage vedtaket. Vi vil innledningsvis minne om at lovens ordlyd kun gir unntak for opplysningar. Det vil si at man som hovedregel ikke kan unnta hele dokument etter denne bestemmelsen. Det er også krav om at innsyn må utgjøre en noenlunde klar og direkte fare for at tiltaket motvirkes i sin helhet, eller medfører fare for at det ikke kan gjennomføres. Vi vil i den forbindelse vise til Justisdepartementets veileder til offentleglova, hvor det heter (side 143): Dette inneber at det må krevjast ein nokolunde klar og direkte fare for at innsyn vil motverke det aktuelle tiltaket eller effektiviteten av det, til dømes ved at innsyn kan føre til omgåings- eller unngåingstransaksjonar. Det er i utgangspunktet ikkje tilstrekkeleg at innsyn vil virke forstyrrande eller skape praktiske vanskar for gjennomføringa av tiltaket. Vi stiller spørsmål ved om det kan påvises en slik klar og direkte fare i dette tilfellet. Vi vil også minne om at avslag på innsyn etter denne bestemmelsen ikke kan gis av andre hensyn enn de som allerede er nevnt. Vi vil igjen vise til Justisdepartementets veileder (s.143): At innsyn vil kunne svekkje tilliten til styresmaktene eller kontrollinstansane, til dømes gjennom å avdekkje manglande tryggingstiltak på sentrale felt, gir heller ikkje grunnlag for å gjere unntak. Det skal også foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hensynet til for eksempel gjennomføringen av etterkommende kontroller er ikke et legitimt hensyn til å unnta opplysningene fra innsyn i dette tilfellet. Hvor sterkt hensynene som ligger bak denne bestemmelsen kommer inn, vil dessuten endre seg over tid. Når et kontroll- eller reguleringstiltak er gjennomført, vil normalt ikke hensynet bak bestemmelsen ha like stor vekt. I lovforarbeidene til offentleglova slås det også fast at det er strenge vilkår for å benytte denne unntaksbestemmelsen. Det heter i NOU 2003:30 (s. 280): Kravet om at unntaket må være påkrevd, er et strengt vilkår. Det må således foreligge en noenlunde håndfast fare for at offentliggjøring av opplysningene vil skade de interessene bestemmelsen skal beskytte. På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

9 Hvis avslaget fastholdes, ber vi om en utvidet begrunnelse for avslaget i tråd med offl. 31(2), der en både begrunner hvorfor en mener 24 (1) gir hjemmel for unntak, og angir de hovedhensyn som har vært avgjørende i vurderingen av å nekte innsyn. Vi ber samtidig om at klagen oversendes klageinstans uten ugrunna opphold, slik som er kravet i offl. 32. Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å bringe saken inn for Sivilombudsmannen. Klagen sendes med kopi til Norsk presseforbund. Med vennlig hilsen Lars Kristian Solem Journalist i Dagens Næringsliv Epost lars.solem@dn.no Mobil: