14/ Handlingsplan for perioden Årsbudsjett 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "14/1142-28 145. Handlingsplan for perioden 2015-2018 Årsbudsjett 2015"

Transkript

1 14/ Handlingsplan for perioden Årsbudsjett 2015 Vedtatt av kommunestyret i sak 86/14 i møte

2 Innhold I INNLEDNING... 5 Mål og resultatstyringsprosessen i Hemne kommune... 5 II KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 7 SAKSPROTOKOLL... 7 Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift Investeringsprogrammet Skjema 2A og 2B III UTFORDRINGSBILDET FOR HEMNE KOMMUNE IV VISJON V MÅL FOR UTVIKLINGEN Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv Delmål 1.1: God helse gjennom hele livet Handlingsprogrammet delmål 1.1 God helse gjennom hele livet TILTAK DRIFT DELMÅL 1.1 God helse gjennom hele livet TILTAK INVESTERING DELMÅL 1.1 God helse gjennom hele livet Delmål 1.2: Fysisk aktivitet for alle HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle TILTAK DRIFT DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle TILTAK INVESTERING DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle Delmål 1.3: Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge HANSLINGSPROGRAMMET 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge TILTAK DRIFT DELMÅL 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge TILTAK INVESTERING DELMÅL 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge Delmål 1.4: Et kulturelt mangfold HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold TILTAK DRIFT DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold TILTAK INVESTERING DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom å satse på tilgjengelige arealer, kompetanseutvikling og omdømmebygging Delmål 2.1: Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv TILTAK DRIFT DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv

3 Delmål 2.2: Et levende sentrum det miniurbane miljø HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø TILTAK DRIFT DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø Delmål 2.3: Et attraktivt og variert kulturtilbud HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud TILTAK DRIFT DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud Delmål 2.4: Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser TILTAK DRIFT DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser Arealutvikling Hovedmål 3: Aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje i et sunt og trivselsskapende nærmiljø DELMÅL 3.1: God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer TILTAK DRIFT DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer DELMÅL 3.2: Bærekraftig bruk og vern av naturressurser HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser TILTAK DRIFT DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser Delmål 3.3: En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder TILTAK DRIFT DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder VI ORGANISASJONEN HEMNE Lederplattform: «På lag mot felles mål» HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» TILTAK DRIFT DELMÅL 1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» TILTAK INVESTERING DELMÅL1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» Kompetente og engasjerte medarbeidere HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere TILTAK DRIFT DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere TILTAK INVESTERING DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere Et aktivt lokaldemokrati HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati TILTAK DRIFT DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati TILTAK INVESTERING DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati Langsiktig målstyring HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL. 4. Langsiktig målstyring TILTAK DRIFT DELMÅL 4. Langsiktig målstyring TILTAK INVESTERING DELMÅL 4. Langsiktig målstyring

4 5. Økonomistyring HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 5. Økonomistyring TILTAK DRIFT DELMÅL 5. Økonomistyring TILTAK INVESTERING DELMÅL 5. Økonomistyring Arbeidsmiljøfremmede tiltak TILTAK DRIFT DELMÅL 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak TILTAK INVESTERING DELMÅL 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak VII ØKONOMISKE RAMMER /NØKKELTALL ( 2013) Befolkningsutvikling Økonomiske nøkkeltall SENTRALADMINISTRASJONEN BARNEHAGENE SKOLENE /PPT PLEIEOG OMSORG HELSE BARNEVERN NAV TEKNISK, LANDBRUK, MILJØ KULTUR VIII Rådmannens konsekvensjustert budsjett Rådmannens kommentarer Det økonomiske opplegget for Inntektsforutsetninger Utgiftsforutsetninger IX Vedlegg Øvrige obligatoriske skjema Bruk/avsetninger til fond Tilskuddoversikt Ikke prioriterte drifts og investeringstiltak Kontrollutvalgets budsjettforslag Fellesrådets budsjettforslag Samlet saksframstilling kommunestyret Høringsuttalelser

5 I INNLEDNING Mål og resultatstyringsprosessen i Hemne kommune Plan og bygningsloven 11: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, jfr plan og bygningsloven. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplan etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene Planen for perioden ble vedtatt av kommunestyre i sak 02/14. Handlingsplanen skal angi konkrete driftrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom økonomiplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser (2015 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett.. Dette gjøres for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målet med denne type arbeidsform er å få politikere fra baksetet til førersetet og tidligst mulig inn i prosessen. I og med at det er vedtatt budsjettet for 2014 som er lagt til grunn ved utarbeidelsen, foretas det en basiskorreksjon med bakgrunn i endrede forutsetninger og enkeltvedtak i løpet av året som har hatt budsjettmessige konsekvenser. Videre er det innarbeidet forventet lønnsog prisstigning. Statsbudsjettet kommer i midten av oktober noe som kan endre rådmannens vurderinger om rådmannens konsekvensjusterte budsjett blir framlagt før denne tid. Rådmann/enhetslederne utarbeider i tillegg forslag til nye tiltak og/eller endring av eksisterende tiltak innenfor eget ansvarsområde. Nye tiltak innarbeides i måldokumentet. Formålet med utarbeidelse av handlingsplan med årsbudsjett er å realisere de mål og strategier som er fastsatt i kommunens langsiktig del, planlegge nye tiltak Kommunens budsjett består, driftsbudsjett, investeringsbudsjett, økonomiske oversikter og noter. I drifts og investeringsbudsjettet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midler i løpet av året. Dokumentet inneholder de obligatoriske regnskapsskjemaene 1A/1B og 2A/2B, økonomiske oversikter for henholdsvis drift, investerings Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser kommunens driftsutgifter/inntekter, finansutgifter/inntekter, avsetninger/bruk av tidligere avsetninger og regnskapsresultatet for året. Driftsregnskapet er i oppbygning og innhold i samsvar med budsjett. I budsjettskjema 1 A,, føres inntekter og utgifter knyttet til fellesområdet. Skjemaet vises først summen av de frie inntektene og deretter hvordan de er disponert til netto finansutgifter, netto avsetninger, investeringsformål og det resterende til driftsformål jfr, skjema 1 B. 5

6 Budsjettskjemaskjema 1 B viser fordelingen av netto driftsutgifter for de ulike enhetene i samsvar med økonomireglementets bestemmelser. Brutto driftsresultat er et uttrykk for driftsinntekter /skatt, statstilskudd, brukerbetaling) fratrukket driftsutgifter(lønn, varer og tjenester og avskrivninger) ekskl. renter og avdrag. Resultatet viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. Helhetlig styringssystem 6

7 II KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 86/14 Resultat: Enstemmig vedtatt Arkivsak: 14/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling: Forslag fra Ap og KrF: Tillegg til formannskapets flertallstilråding: Tiltak drift Ånesøyan kr , videreføres for hele perioden. Delvis kompensasjon for lønnsøkninger Kirken kr , videreføres for hele perioden. Åpningsuke for nytt kulturbygg tilskudd inntil kr , i Fra og med året 2015, foretas løpende opptak til kommunale barnehager i Hemne. Kreftsykepleier styrkes med 10 % i sykehjemmet kr , i 2015 kr , i 2016, 2017 og Forslag fra HL, H, Sp og Frp: Tillegg til budsjettforslag lagt fram i Formannskapet fra HL, H, Sp, Frp. Driftsbudsjett; 1. Kreftsykepleier 10 % i sykehjemmet settes inn igjen kr , i 2015 kr , i 2016, 2017 og Gratis halleie settes inn igjen kr , per år i hele perioden. Investeringsbudsjett; 1. TLManlegg, Prøveboring ny kilde Staurset vannverk kr , høsten Opplåning. 2. TLManlegg Renovering av gangbru Ånesøyan i Kostnad kr ,. Alternativ votering mellom Flertallstilrådingen og Budsjettforslag opposisjon: Det ble først stemt over kapitel A: Flertallstilrådingen er vedtatt med 13 mot 10 stemmer. Deretter over kapitel B: Flertallstilrådingen er Enstemmig vedtatt. Deretter over kapitel C: Flertallstilrådingen er Enstemmig vedtatt. Budsjett og handlingsplan enstemmig vedtatt. 7

8 2015 Vedtak: A Foreliggende drifts og investeringsbudsjett for perioden vedtas slik det foreligger med følgende endringer i forhold til rådmannens konsekvensjusterte budsjett DRIFTSBUDSJETTET Over/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Formannskapets flertallstilråding Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Formannskapets flertallstilråding R01 Rådmann ALLE ENHETER Justering lønnsposter POLITIKK ipad til nye folkevalgte POLITIKK Red ramme SENTRALADMINISTRASJON 7 års amortisering av premieavvik SENTRALADMINISTRASJON IKT Digital post til innbyggerne (overf. fra 2014) SENTRALADMINISTRASJON IKT leie Microsoft lisenser SENTRALADMINISTRASJON IKT Korrigering IKTbudsjettet SENTRALADMINISTRASJON Prosjektstilling ny kommunestruktur SENTRALADMINISTRASJON Red ramme SENTRALADMINISTRASJON ipads administrasjon Tekst til POLITIKK Red ramme «Reglementet for godtgjøring folkevalgte» endres i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Dvs: Godtgjøring varaordfører settes til 15 % av ordførers godtgjøring Formannskapets faste årlige godtgjøring settes til 3 % av ordførers godtgjøring 8

9 R02 Bakkely barnehage BAKKELY BARNEHAGE Red ramme R05 Grøtnes barnehage GRØTNES BARNEHAGE Korrigert ramme GRØTNES BARNEHAGE Red ramme R14 Sodin skole SODIN SKOLE Red ramme R16 Svanem barnehage SVANEM BARNEHAGE Red ramme R18 Vinjeøra barnehage VINJE BARNEHAGE Red ramme R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE Red ramme R06 Helsestasjon HELSESTASJON Red ramme R11 Pleie og omsorg PO Red ramme PO Besparelse stillinger åpen omsorg TT Tekst til nattvakt «Reduksjon av sykehjemssenger og nattvakt i pleie og omsorg evalueres i løpet av 2016 R20 NAV NAV Besparelse tilsvarende 100 % stilling NAV Red ramme

10 2015 R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM Red ramme alternativ R08 Kultur KULTUR Besparelse tilsvarende 0,5 % stilling KULTUR Red ramme KULTUR Åpningsuke R99 Finansområdet FINANS Ekstraordinær skjønn ifm stor utgiftsbelasning flyktningmottak 2014 FINANS Refinansiering av lån FINANS Økt utbytte FINANS Økte skatteinntekter FINANS Avsetning disposisjonsfondet INESTERINGS INVESTERINGSBUDSJETTET Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser

11 Valgte tiltak R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM Anlegg Avløp Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg Bil for hjelpemidler og helsesentret. HMS tiltak Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg Ny barneskole Sodin planlegging/ byggestart Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Til investering: "Rådmannen bes om å fremme sak der finansiering av Sodin skole og 1. etg i rådhuset optimaliseres ved bruk av lån, fond og salg boliger. Den totale økonomiske rammen til prosjektene skal framgå av saken. Ordning med rentekompensasjon for lån til skolebygg utnyttes i den grad det gjenstår ramme fra Husbanken." B. For budsjettåret 2015 gjøres følgende vedtak 1. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue legges til grunn de maksimale satsene som stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån til investeringer i 2015 i samsvar med finansieringsplan i skjema 2A begrenset oppad til kr , 3. Det tas opp startlån til videre utlån i Husbanken på 7 millioner kroner. Husbankens lånebetingelser benyttes. 4. Rådmann får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. Videre får rådmann fullmakt til å foreta refinansiering av eksisterende lån innenfor rammen av finansreglementet. 5. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettjusteringer som følge av at enhet «legetjenesten» er nedlagt og alle utgifter skal flyttes der de hører hjemme i organisasjonen 6. Kommunale avgifter fakturers 4 ganger i året sammen med eiendomsskatten. Jfr. pkt. C 6. For de med abonnenter som har montert vannmåler foretas avregning på 1. termin. Avgift for feiing faktureres i sin helhet på 1.termin for samtlige abonnenter. 11

12 7. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporteringen KOSTRA for 2014 og Rehabilitering av rådhus er under planlegging. Det er satt av kr 8,2 mill. i fondsmidler til finansiering av oppstart. Videre finansiering vedtas når detaljplaner og kostnader er klare. 9. Fra og med året 2015, foretas løpende opptak til kommunale barnehager i Hemne. Tillegg innarbeides i driftstiltak: Tiltak drift Ånesøyan kr , videreføres for hele perioden. Delvis kompensasjon for lønnsøkninger Kirken kr , videreføres for hele perioden. Åpningsuke for nytt kulturbygg tilskudd inntil kr , i Kreftsykepleier styrkes med 10 % i sykehjemmet kr , i 2015 kr , i 2016, 2017 og C. For budsjettåret 2015 gjøres følgende eiendomsskattevedtak (14/(1876 2) Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jf. Lov om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven) Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jf. Eiendomsskatteloven 3. Kommunestyret skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. 3. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig og fritidseiendommer settes til 2 promille. 4. Bunnfradrag, jf. 11, annet ledd For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr , av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til grunn ved ut fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom. 5. Skattevedtekter, jf. 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 6. Terminer for betaling av eiendomsskatten, jf. eiendomsskatteloven 25. Skatten betales i 4 terminer. Rådmannen har fullmakt til å fastsette/endre termindatoer. Eiendomsskatt for de med under kr 500, i årsbeløp innkreves i sin helhet på 1.termin. 7. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter 5 på utskrivingstidspunktet. 12

13 8. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad: Eiendommer eid av stiftinger eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Boliger gis fritak de 5 første år etter ferdigstillelsen. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter 7 legges fram på utskrivingstidspunktet. Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker 13

14 Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Finansutgifter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg. Provisjoner mm Tap på finansielle instrumenter Avdrag lån Netto finansinntekter/utgift Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. Års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 352 Netto avsetninger Motpost avskrivninger Overført til 652 investeringsregnskape t Til fordeling drift Sum fordelt drift Mer/mindreforbruk

15 Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett R01 Rådmann R02 Bakkely barnehage R05 Grøtnes barnehage R14 Sodin skole R16 Svanem barnehage R17 Svanem skole og SFO R18 Vinjeøra barnehage R19 Vinjeøra skole og SFO R06 Helsestasjon R09 Legetjeneste R11 Pleie og omsorg R15 Barnevern R20 NAV R04 Teknisk, landbruk og miljø R8 R08 Kultur Sum fordelt drift

16 Investeringsprogrammet Skjema 2A og 2B BUDSJETTSKJEMA 2 A INVESTERINGSPROGRAMMET FINANSIERING PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Salg av anleggsmidler Tilskudd investeringer Mottatte avdrag utlån/refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført far driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

17 BUDSJETTSKJEMA 2 B INVESTERINGSPROGRAMMET PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett TLM BYGG komm. friluftsbarenhage (Rebud) TLM BYGG Sodin planlegging ny barneskole TLM Bygg Rådhus TLM Anlegg KLekkasjeovervåking 4 vannmålere på det kommunale forskyningsnettet TLM 6 boliger ved TTF (alt) TLM Anlegg Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra TLM Bygg Bill for hjelpemidler og helsestr, HMS tiltak (Rebud) (Rebud

18 III UTFORDRINGSBILDET FOR HEMNE KOMMUNE I arbeidet med Hemne kommunes planstrategi identifiseres 7 områder som utfordrer Hemnesamfunnet, og gir oss et grunnlag for å stake ut riktig kurs for fremtiden. Befolkningsutvikling Det fremgår av SSBs prognoser for middels nasjonal vekst frem mot år 2030, at andelen eldre i Hemne vil øke betydelig (ca. 44 %). Vi vet også at gjennomsnittlig levealder vil øke. I sum vil demografiske endringer i befolkningen kreve at vi finner nye løsninger på et stigende behov for helsetjenester og eldreomsorg. Antall barn i alderen 012 år venter en økning med ca. 20 % i samme periode. Det vil slik være nødvendig å se nærmere på ulike tiltak for å møte fremtidens behov for kapasitet og kompetanse i barnehage og skole. Folkehelse og livskvalitet Det ventes en økning av unge med sammensatte omsorgsbehov, og en økning av antall eldre. En slik utvikling vil kreve ny bruk av teknologi, et aktivt fokus på forebygging i folkehelsearbeidet og et åpent samarbeid mellom familie, kommune, næringsliv og frivilligheten. Miljø og arealbruk For videre arealutvikling forventes av nasjonale myndigheter en prioritering av miljøvennlige løsninger, spesielt innen samferdsel og infrastruktur. I Hemne har vi et godt utgangspunkt med tre konsentrerte tettsteder og stor grad av konsentrasjon for fritidsbebyggelsen. Det vil være naturlig å hovedsakelig bygge videre på den etablerte strukturen i vurderingen av nye områder for bebyggelse. Likeledes har vi viktige verdier som skal ivaretas, som jordvern og sammenhengende grønnstruktur i sentrumsområdene. Det foreligger klare nasjonale forventninger til at kommunene er restriktive i omdisponeringen av jordbruks areal til andre formål enn landbruk. Slike avveininger vil tas i forbindelse med kommune planens arealdel. Samfunnssikkerhet og beredskap I forbindelse med revidering av kommuneplanens samfunnsdel er det utført en helhetlig ROS analyse for Hemne kommune, etter opplegg fra beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i SørTrøndelag. I prosessen har enkelte risikoområder skilt seg ut; flom hendelser, forurensning/naturvern, trafikk sikkerhet og livsstilssykdommer/vold/psykisk sykdom. Identifisering av nødvendige tiltak innenfor områdene vil følge av videre prosess for revidering av sektor og beredskapsplaner. Kompetanse og rekruttering En sentral utfordring for rekruttering til private og offentlige stillinger i Hemne er mangelen på arbeidstakere med relevant kompetanse eller høyere utdanning. Slik er det nødvendig at Hemnesamfunnet i fellesskap søker å tiltrekke seg attraktive arbeidstakere gjennom etablering av en langsiktig strategi for rekruttering. Lokaldemokrati Resultater fra gjennomføringen av Kommunekompasset i 2011 viser behov for en tydelig strategi for utvikling av lokaldemokratiet og politiske mål for utvikling. Innbyggerdialogen kan med fordel styrkes gjennom etablering av flere arenaer for debatt og medvirkning. Langsiktig plan legging og budsjett Kommuneøkonomi vil bli en stor utfordring for Hemne kommune som for de fleste andre kommuner i årene som kommer. Det er viktig å legge et langsiktig økonomisk perspektiv til grunn i planleggingen. Dette for å skape et handlingsrom og økonomisk bærekraft som gjør kommunen i stand til å justere tjenestetilbudet i takt med framtidig behov og etterspørsel. Revideringen av kommuneplanens samfunnsdel har igangsatt en omstrukturering av kommunens planstruktur i sin helhet. Enhetenes langsiktige mål og overordnete strategier ligger i samfunnsdelen, mens utredninger og tiltak knyttes til handlingsplan med årsbudsjett med årlig rullering. Med utgangspunkt i planstrategi for kommuneplanen er det igangsatt en revisjon av samtlige sektor og temaplaner. Resultatet skal være et redusert antall planer, en felles grafisk profil og oppbygning og en tydelig forankring i kommuneplanens samfunnsdel. Prosessen er sentral med hensyn til åpenhet mot innbyggerne, og legger et nødvendig fundament for strategisk planlegging, håndtering av budsjett og resultatmåling. 18

19 Sammenslåing av kommuner. Stortinget har vedtatt et 5 årig løp for endring av kommunestruktur. Alle kommuner har fått en utredningsplikt for å vurdere om en skal gå videre alene eller om en skal slå seg sammen med noen, eventuelt hvem. For kommunene startet prosessen i høst med møte med Fylkesmannen den 26. august. Det vil gi liten mening ikke å forholde seg til dette i en handlingsdel som strekker seg over 4 år. Følgende tidsløp er lagt: Rådmannen ser i grove trekk for seg følgende faser for Hemne kommune: Høst 2014 kommunestyret fatter vedtak om vi skal fortsette alene eller om vi bør søke partnere evt. i hvilken retning. Det gis mandat til formannskapet. Dette blir sannsynligvis en sonderingsprosess hvor spørsmålet «what s in it for me», vil være sentralt for deltakende kommuner. Prosessene så langt vil være rent politiske, og rådmannen regner med at det kommer en del kostnader knyttet til felles formannskapsmøter, foredragsholdere, hotellopphold med felles seminar / prosess. Rådmannen ser for seg at denne prosessen trekker ut i 2015 /2016. Det er vel lite trolig at alle kommuner er rede til å slå seg sammen med noen uten at de har sett hvilke «kort» staten deler ut i forhold til nye oppgaver, og at prosessene ikke får skikkelig fart før det er klart. Det kommer Stortingsmelding om nye oppgaver våren En forsmak kan ventes i desember når ekspertutvalget legger fram sin delrapport II. Forpliktende vedtak om sammenslåing kan da fattes i 2016 senest tidlig Det er viktig å følge tidsplanen til Stortinget for å kunne styre prosessen selv. Endring av kommunestruktur behandles og vedtas av Stortinget våren Kommunene får deretter to år hvor sammenslåingen forberedes lokalt. Det blir et betydelig politisk arbeid som må nedlegges bl.a. med oppnevning av felles nemnd. 19

20 Administrasjonen må jobbe parallelt med prosesser internt, informasjon og fortløpende oppdatering og saksbehandling. Fra 2017 vil mye av arbeidsbyrden gli over på administrasjonen. Det må startes forberedende prosesser i forhold til ansatte. Informasjons og motivasjonsarbeid må for så vidt startes med en gang, men hovedtyngden kommer etter beslutning. Først kommer en planleggingsfase sammen med dem vi eventuelt skal slå oss sammen med, så kommer tunge integrasjonsprosesser på system / teknologi, struktur, kultur og oppgaver. Politisk nivå må kjøre et parallelt løp med integrasjon. I denne perioden må vi regne med en del kostnader. Disse må tas sammen med aktuelle «fusjonspartnere». I og med at det pr. nå ikke foreligger noen skikkelig avklaring av hvem Hemne kommune skal slå seg sammen med, ser rådmannen for seg at kommunen følger normalløpet med strukturendring 1. januar Hvis fylkesgrensen skal krysses, skal vi uansett følge normalløpet (Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). Dette er også fornuftig sett ut fra de prosesser som skal kjøres og de mennesker som skal ivaretas under veid. Økonomi knyttet til kommunereformen Dekning av engangskostnader Antall kommuner Over Og innbyggere i sammenslåingen Innbyggere Innbyggere Innbyggere Innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner I tillegg ytes det kr. i engangsstøtte til informasjonsarbeid / høring av innbyggerne. Departementet vil også utarbeide standardiserte «pakker» med høringsmateriell som kommunene kan ta i bruk. Reformstøtte Antall innbyggere Reformstøtte i sammenslåingen innbyggere * innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere

21 Stortinget har ikke satt noen nedre grense for innbyggerantall. Reformstøtten er vedtatt som vist i tabellen, men Statsråden har uttalt at det også blir gitt reformstøtte til kommuner under innbyggere. Beløpet kommer i statsbudsjettet. Inndelingstilskudd Dagens ordning videreføres. Den innebærer at den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåing, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Det legges ikke lenger opp til en modell med støtte til infrastrukturtiltak knyttet til kommunesammenslåinger (veger, bruer, tuneller etc.) De økonomiske ordningene forutsetter at kommunen følger normalløpet for sammenslåing. Vi må regne med at det kommer en del kostnader knyttet til prosesser, tilpassing av IKTsystemer og bygningsmessig tilpassing. Dette må dekkes av tilskudd til engangskostnader. Tilskuddet må selvfølgelig disponere i fellesskap med fusjonspartneren(e). 21

22 IV VISJON Hemne kreativt fellesskap for muligheter, mestring og mangfold V MÅL FOR UTVIKLINGEN Hemne kommunestyre vedtok den 25 februar 2014 i K.sak 2/14 samfunnsdelen til kommuneplan for Hemne kommune med mål og strategier for utvikling av kommunen framover. I vedtatt kommuneplan vil mestringsbegrepet være den røde tråden som skal få vårt flotte lokalsamfunn til å bli enda bedre i årene fremover. Det skal oppleves trygt og godt å bo og leve i Hemne. Vi har vi valgt å satse på tre hovedmål for videre utvikling av Hemne de nærmeste årene: LIVSKVALITET, ATTRAKTIVITET og AREALUTVIKLING Dette er viktige områder som igjen vil være bindende for valgene vi tar i videre arbeid med kommuneplanens arealdel, handlingsdel og temaplaner. Nedenfor er målformuleringene i samfunnsdelen gjengitt i sin helhet. Handlingsprogrammet m tiltak for perioden er knyttet mot de enkelte mål. Tiltak kan være knyttet til flere mål. Tidligere vedtatte satsingsområder for perioden er tatt med som utgangspunkt. All gjennomføring er rådmannens ansvar, men av praktiske årsaker er gjennomføringsansvarlig i organisasjonen satt inn i egen kolonne i handlingsprogrammet.

23 Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv. Delmål 1.1: God helse gjennom hele livet Gi «rett hjelp til rett tid» for å bistå den enkelte til å mestre sin egen livssituasjon. Drive forebyggende helsearbeid gjennom å satse på ernæring og fysisk aktivitet. Styre ressursbruk mot tidlig innsats og forebygging av helseproblemer. Følge opp samhandlingsreformen ved å utvikle det tverrfaglige samarbeidet i kommunen og inkludere private aktører og frivilligheten. Tilrettelegge for at flest mulig kan bo lengst mulig i eget hjem ved aktivt fokus på: frivillighet og familieomsorg boligtilpasning, velferdsteknologi og hjelpemidler hverdagsrehabilitering Handlingsprogrammet delmål 1.1 God helse gjennom hele livet Satsingsområder Skolehelsetjenesten er en meget viktig tjeneste som må styrkes, dvs at det må økes opp med større helsesøsterressurs for at vi kan møte økningen av etterspørsel av tjenesten og gi en så god hjelp som mulig. God hjelp til rett tid. 50% økning av helsesøster vil være en meget god satsing i forhold til forebyggende helsearbeid. Det vil gi en bedre mulighet for å jobbe mer HFU er et viktig forbyggende tiltak som skal videreføres. Viktig at ungdom får hjelp når de har behov, og de skal motiveres til å reflektere og ta ansvar for eget liv og helse. HFU er gratis og ungdommen behøver ikke å bestille time, det er et såkalt lavterskeltilbud. Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Videreføres Helsestasjon Helsedirektoratet har kommet med normtall for skolehelsetjenesten, den ser slik ut: 35% stilling helsesøster pr. 100 elever på barnetrinnet, 100% stilling pr 550 elever på ungdomstrinnet. Sodin skole har totalt 451 elever 271 på barnetrinnet og 180 på ungdomstrinnet. I tillegg kommer Vinjeøra og Svanem. Dagens situasjon er at vi bruker ca. 40% Hemne har også en videregående skole normtallene der er 100 % stilling pr 800 elever. Hemne videregående skole har 180 elever. Vi bruker ca 10 % stilling på helesesøster på VGS. Videreføres Helsestasjon Helsestasjon for ungdom er en lovpålagt oppgave jfr. forskrift av 3. april Det er et lavterskeltilbud som ungdom benytter seg av i stor grad. ( vi har opptil 10 ungdommer som besøker oss de dagene vi har åpent). Tjenesten utføres av helsesøster og jordmor. Målet er å tilby en helsetjeneste som skal bidra til bedret helse for målgruppen, bistå den enkelte ungdom til å 23

24 Hemne kommune skal legge til rette, slik at vi beholder og rekrutterer leger Framtidas store omsorgsutfordringer forutsetter langsiktig planlegging. Hemne kommune skal revidere kommuneplanens samfunnsdel med mestring som et grunnleggende perspektiv. Den skal ta opp i seg strategier og tiltak for å gi dagens brukere og nye brukergrupper, et helhetlig omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov og forventninger på en tilfredsstillende måte. mestre sin egen livssituasjon ta ansvar for eget liv og helse. Videreføres Sentraladministrasjon Hemne kommune skal legge til rette, slik at vi beholder og rekrutterer leger Dette står i vedtatt samfunnsplan, kan fjernes i måldokumentet PO Tjenestetilbudet fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og sosialtjenesten, må koordineres bedre for å imøtekomme behovet til pasienter som krever langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel, er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Dette krever samarbeid på tvers av fagområder, eksempelvis med Enhet for kultur, næring og landbruk. Endres Endres PO Helsestasjonen NAV Kultur Lege PO Kultur Tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten må koordineres bedre for å imøtekomme behovet til pasienter som krever langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel som er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud for innbyggerne i Hemne, på tvers av fagområder og frivillig sektor. Rammevilkårene og forholdene for de som driver frivillig omsorgsarbeid, må legges bedre til rette. Dette gjelder både for familier og frivillig sektor. Vi vil utvikle et tettere samarbeid med Frivilligsentral I forbindelse med Samhandlingsreformen deltar kommunens pleie og omsorgstjeneste i mange ulike prosjekter knyttet til reformen. Vi deltar aktivt på alle områder knyttet til Omformulert PO Kultur PO Innfører hverdagsrehabilitering for definerte hjemmeboende der rehabiliteringen skjer i eget hjem, med fokus på mestring og tidlig innsats. ( ref. delmål 1.1 ) I forbindelse med Samhandlingsreformen deltar kommunens pleie og omsorgstjeneste i mange ulike prosjekter knyttet til reformen. Vi deltar aktivt på alle områder knyttet 24

25 samhandlingsreformen. Sette i drift dagsenter for Gjennomført PO hjemmeboende demente Fokus på velferdsteknologi Omformuleres PO IKT TLM PO Helsestasjon Kultur Lege til samhandlingsreformen Forebyggende arbeid settes i fokus med vekt på fysisk aktivitet, gruppeaktiviteter og ernæring for grupper med behov for livsstilsendring.( ref.delmål 1.2 ) Møte framtidens omsorgsutfordringer med aktiv bruk av Velferdsteknologi for bedre ressursutnyttelse for tjenestemottaker og ansatte..( ref.delmål 1.2 og 1.3 ) Nytt punkt Barnehagene sørge for et sunt og godt kosthold i barnehagen. Variert fysisk aktivitet og hvile. Barnehagene Barna skal ha innflytelse på egen hverdag i barnehagen. Fokus på mestringsfølelse i barnehagen. PO Sertifisering Livsgledesykehjem / Hemne helsesenter som er et systemverktøy for å bidra til at vi blir bedre på helhetlig omsorg. Dette skal ivareta pasientens sosiale kulturelle og åndelige behov. TILTAK DRIFT DELMÅL 1.1 God helse gjennom hele livet TILTAK INVESTERING DELMÅL 1.1 God helse gjennom hele livet TLM Bygg Bil for hjelpemidler og helsesentret. HMS tiltak

26 Delmål 1.2: Fysisk aktivitet for alle Styrke mangfoldet i aktivitetstilbudet og satse aktivt på bred deltakelse, for slik å bidra til god mestringsfølelse gjennom hele livet. Prioritere bevaring av trivselsskapende grønnstruktur i tilknytning til boligområder. Stimulere til aktivitet for barn og ungdom gjennom økt satsning på utearealer og infrastruktur i våre barnehager og skoler. Jobbe aktivt for etableringen av en variert og innbydende aktivitetspark. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle Satsingsområder Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet PO Helsestasjon Kultur Lege PO Kultur PO IKT TLM Forebyggende arbeid settes i fokus med vekt på fysisk aktivitet, gruppeaktiviteter og ernæring for grupper med behov for livsstilsendring.( ref.delmål 1.1 ) Innfører hverdagsrehabilitering for definerte hjemmeboende der rehabiliteringen skjer i eget hjem, med fokus på mestring og tidlig innsats. ( ref. delmål 1.1 ) Møte framtidens omsorgsutfordringer med aktiv bruk av Velferdsteknologi for bedre ressursutnyttelse for tjenestemottaker og ansatte.(ref. delmål 1.1 og 1.3 ) Fremme elevenes fysiske helse Videreføres Skolene Fremme elevenes fysiske helse gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet i skoledagen. Fysiske skolesekken Fysisk aktivitet for elevene på 1.7. trinn sett i lys av utvidet skoledag Uteskole Tilrettelegge uteområdet for fysisk aktivitet leirskole Vi innfører kjernefagene dans og teater Fritidsklubben skal være et sted hvor ungdommene får delta i ulike fritidsaktiviteter og en arena for innflytelse og mestring Fritidsklubben skal være en trygg arena for all ungdom uavhengig av kulturell Viderføres kultur Det innføres kjernefagene dans og teater i kulturskolen Viderføres KULTUR Fritidsklubben skal være et sted hvor ungdommene får delta i ulike fritidsaktiviteter og en arena for innflytelse og mestring Fritidsklubben skal være en trygg arena for all ungdom uavhengig av kulturell bakgrunn og etnisitet Fritidsklubben skal være et lavterskeltilbud 26

27 bakgrunn og etnisitet Fritidsklubben skal være et lavterskeltilbud Fritidsklubben skal ha kompetente medarbeidere KULTUR TLM PO, SKOLE, BHG, B.VERN, TLM Vi legger til rette for at lag og organisasjoner gis gode rammebetingelser. Som f.eks gjennom tilskuddsordninger og arealtilgang. Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes. PO Sertifisering Livsgledesykehjem / Hemne helsesenter som er et systemverktøy for å bidra til at vi blir bedre på helhetlig omsorg. Dette skal ivareta pasientens sosialekulturelle og åndelige behov. TILTAK DRIFT DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle TILTAK INVESTERING DELMÅL 1.2 Fysisk aktivitet for alle Delmål 1.3: Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge Grunnlaget for god helse legges i barndommen. Vi skal drive forebyggende helsearbeid ved å styrke fysisk og psykisk helse slik at barn og unge mestrer de grunnleggende ferdighetene for å kunne delta i utdanning og samfunnsliv. Ha et sterkt fokus på barnas selvfølelse, glede og gode vennskap. Styrke foreldrerollen og stimulere til bedre samspill mellom foreldre og barn. Ha et attraktivt barnehagetilbud som tilfredsstiller den enkelte familie. Helhetlig kartlegging av barn og unges utvikling i et tverrfaglig perspektiv, med hensikt å gi rett hjelp til rett tid og ha et spesielt fokus på utsatte barn og unge. Satse på praktisk og variert undervisning for å øke motivasjon og mestringsfølelse for den enkelte. 27

28 Redusere omfanget av spesialundervisning gjennom bedre fokus på tilpasset opplæring. Et helhetlig skoleløp fra barnehage til videregående skole ved å sikre gode overganger for den enkelte. Skape et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle elever gjennom fokus på klasseledelse og gode relasjoner. En langsiktig strategi for kompetanse utvikling i skolen. Trygg trafikk som tema i barnehager og skoler. Gi ungdomsskoleelever mulighet til å realisere egne prosjekter og opparbeide seg god kunnskap om å utvikle egne ideer og etablere bedrift. HANSLINGSPROGRAMMET 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge Satsingsområder Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Tverrfaglig samarbeid er og blir et viktig satsingsområde i årene fremover. Det er viktig for våre brukere at vi lykkes med dette Videreføres Helsestasjon Alle som jobber med barn, unge og deres familie Med hovedansvar på Kultur KULTUR/PO PO IKT TLM Tverrfaglig samarbeid er viktig for å få en helhetlig kartlegging av barn og unges utvikling. Dette gir oss gode muligheter for å gi rett hjelp til rett tid. Tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og eksternt med frivillige lag og organisasjoner. Møte framtidens omsorgsutfordringer med aktiv bruk av Velferdsteknologi for bedre ressursutnyttelse for tjenestemottaker og ansatte.(ref. delmål 1.1 og 1.2 oforebygge og oppdage vold så tidlig som mulig. Fokus på god tilknytning og gode overganger. Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til 1.4.trinn og SFO ved Sodin skole og lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser Nytt punkt BHG PO Det tilbys ICDP til foreldre i barnehagene. Arbeide med gode holdninger til trafikk i barnehagene Videreføres BHG Forebygge og oppdage vold så tidlig som mulig. Fokus på god tilknytning og gode overgangeri barnehagen Videreføres BHG/SKOLE Skolene (Sodin) Fokus på gode overganger i barnehagene og skolene Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til 1.4.trinn og SFO ved Sodin skole og lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser 28

29 til ansatte ved Sodin skole til ansatte ved Sodin skole Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til 1.4.trinn og SFO ved Sodin skole og lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser til ansatte ved Sodin skole Pedagogisk utviklingsplan skal revideres i løpet av perioden og innarbeides kommuneplanens samfunnsdel. Prosjekt pågår. Videreføres. Prosjektering og byggestart i ferdigstillelse i 2016/17. TLM Planlegging og bygging/ombygging av lokaler til barne/mellom trinnet ferdigstilles i perioden. Lokaler for administrasjonen/arbeidsplasser for lærere, SFO og PPT inkluderes i prosjektet. Videreføres Skolene/barnehagene Pedagogisk utviklingsplan skal revideres i løpet av perioden i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Grunnleggende ferdigheter: Elevene skal ha gode ferdigheter i lesing og skriving. Plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving tas i bruk fra skoleåret 2013/14. Videreføres Skolene Grunnleggende ferdigheter: Elevene skal ha gode ferdigheter i lesing og skriving. Plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving ble tatt i bruk i skoleåret 2013/14 og evalueres og revideres i skoleåret 2014/15 Regneferdighetene hos eleven skal heves. Videreføres Skolene Regneferdighetene hos eleven skal heves. Metodeutvikling/ tilpassa opplæring: Mer praktisk og variert undervisning Fokus på trivsel og læringsutbytte for den enkelte elev Videreføres Skolene Mer praktisk og variert undervisning Valgfag i ungdomsskolen Skolebasert kompetanseutvikling Ekstern skolevurdering: Svanem skole oppstart høst 2014 Vinjeøra skole oppstart høst 2015 Sodin skole oppstart høst 2016 Ungt entreprenørskap Internasjonalt samarbeid Comeniusprosjekt Videreføres Skolene Fokus på trivsel og læringsutbytte for den enkelte elev Manifest mot mobbing delta i nasjonal kampanjeuke hver høst Styrke samarbeidet skole heim 29

30 Økt satsning på tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Videreføres Skolene Skolene(Sodin) Økt satsning på tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Tidlig innsats Utvikle et støtteteam rundt elever med store atferdsvansker Ta i bruk VOKAL for å bidra til helhetlig kartlegging for den enkelte elev. Utvikle et støtteteam rundt elever med store atferdsvansker Skolefritidsordningen tilpasses endret undervisningstid og utvikles i takt med sentrale føringer. Skolene Tilbudet på SFO organiseres hensiktsmessig i tråd med endret skoledag fra høst 2015 Innføring av valgfag i ungdomsskolen jf St.mld 22 Motivasjon, mestring, muligheter. (8.og 9. trinn fra 2013) Skolene Skolebasert kompetanseheving Ungdomsskolesatningen Deltakelse i pulje 1 Kompetanseheving for ansatte Strengere krav til kompetanse for å undervise i skolen (jf endringer i Opplæringsloven) fører til økt behov for ressurser til opplæring/kurs. PPT skal fokusere både på individretta og systemretta arbeid, for å bidra best mulig med tilrettelegging for barn og unge med særlige behov i barnehage og skole: Kartlegging/utredning, vurdering og tilpassa opplæring er sentrale elementer i det Skolene Kompetanseheving for ansatte Strengere krav til kompetanse for å undervise i skolen (jf endringer i Opplæringsloven) fører til økt behov for ressurser til opplæring/kurs. Skolebasert kompetanseheving Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere. Opplæring vedrørende barn med autismespektervansker Mentorordning for nyutdannede lærere 30

31 individretta arbeidet. Det systemretta arbeidet skal bidra til utvikling av nåværende systemer/metoder, bl.a. gjennom utvikling av prosjekt og undervisningsmetoder som har dokumentert effekt. Gjennom tverrfaglig samarbeid både lokalt og regionalt, skal PPT bidra til at tilbud og tjenester blir tilgjengelige for barn og unge så tidlig som mulig, etter at særlige behov er avdekket. PPT skal bistå barnehage og skole med gjennomføring av de lokale satsingsområdene i Pedagogisk utviklingsplan. Økt fokus på aldersgruppen 0 7 år (tidlig innsats). Økt satsning, og samarbeid med skolene om tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Barneverntjenesten arbeid skal ha følgende fokus: Gi barn rett hjelp til rett tid. Vekt på oppfølging og veiledning i familier med ulike utfordringer. Videre på tverrfaglig samarbeid, både innad i kommunen og opp mot statlig barnevern/instanser med tanke på evidensbaserte tiltak. Videreføres PPT Det systemretta arbeidet skal bidra til utvikling av nåværende systemer/metoder, i barnehage og skole bl.a. gjennom utvikling av prosjekt og undervisningsmetoder som har dokumentert effekt i skole og barnehage Videreføres PPT PPT skal bistå barnehage og skole med gjennomføring av de lokale satsingsområdene i Pedagogisk utviklingsplan. Økt fokus på aldersgruppen 0 7 år (tidlig innsats). Videreføres PPT Økt satsning, og samarbeid med skolene om tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Videreføres, omformuleres B.vern PO Gi barn rett hjelp fra barnevernet til rett tid : med vekt på helhetlig kartlegging. Videre med vekt på oppfølging og veiledning til familier med ulike utfordringer. Arbeidet skal være med utgangspunkt i et tverrfaglig samarbeid, både innad i kommunen og opp mot statlig barnevern/instanser. Bruk av evidensbaserte tiltak. Nettverksbygging rundt sårbare barnefamilier, blant annet med tanke på flykningefamilier B.vern,b.hage, skole,helsestasjon, Hero mottak, frivillighetssentralen, mental helse og evt. andre frivillige organisasjoner m.fl. Nettverksbygging rundt sårbare barnefamilier,herunder flykningefamilier og andre familier uten nettverk eller tilknytning til kommunen fra før 31

32 2015 Vi skal utarbeide en strategi for oppfølgning av ungdomsgruppen Vi bidrar til at alle elever ved kulturskolen styrker sin egen og andres selvfølelse gjennom aktivt å være en arena for mestring, samhandling og sosial manøverering Heve elevenes kunnskapsnivå og styrke kompetansen Bidra til elevens meneskelige og faglige utvikling Gi barn og unge lyst livet og evne til å mestre det Livskvalitet 2: Utvide tilbudet ved å innføre ytterligere 2 kjernefag i løpet av perioden Livskvalitet 3: Større stillingsandeler, kompetanseutvikling, stabilitet Videreføres omformulert B.hagene, PPT, PO,barnvern,helsestasjon Nav Det tilbys ICDP til foreldre i Hemne kommune. Utarbeidet strategi for ungdomsgruppen skal implementeres og det etableres et lavterskeltilbud i samarbeid med andre enheter Videreføres Kultur Vi bidrar til at alle elever ved kulturskolen styrker sin egen og andres selvfølelse gjennom aktivt å være en arena for mestring, samhandling og sosial manøverering Heve elevenes kunnskapsnivå og styrke kompetansen Bidra til elevens meneskelige og faglige utvikling Gi barn og unge lyst livet og evne til å mestre det Utvide tilbudet ved å innføre ytterligere 2 kjernefag i løpet av perioden Større stillingsandeler, kompetanseutvikling, stabilitet TILTAK DRIFT DELMÅL 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge TILTAK INVESTERING DELMÅL 1 3 Trygge og utviklende oppvekstvilkår for barn og unge TLM Bygg Ny barneskole Sodin planlegging/ byggestart

33 Delmål 1.4: Et kulturelt mangfold Ivareta mangfoldet i vårt samfunn ved å etablere god gjensidig kulturell forståelse og respekt. Utføre et godt integreringsarbeid gjennom samspill med lag og organisasjoner og opp arbeide god språkkunnskap hos den enkelte. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold Satsingsområder det etniske mangfoldet i vårt flerkulturelle samfunn og bidra til samspill mellom innvandrerkulturer og resten av befolkningen. Vi er verdensborgere. rette for at kunst og kulturlivet også gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre. Vi skal videreutvikle mangfoldet av kulturtilbud Vi vil ta vare på kulturarven Vi skal ha et tverrfaglig samarbeid mellom kommunale og offentlige enheter og etater Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet PO KULTUR Skolene Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel som er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud som krever samarbeid på tvers av fagområder og frivillig sektor Gi elevene våre nasjonal identitet og solidaritet ved å bidra til forståelse for språk, tradisjon og kunnskap på tvers av lokalsamfunn. Arbeide for integrering av minoritetsspråklige elever Den Kulturelle skole sekken Valgfag som f. eks: levende kulturarv, sal og scene, internasjonalt samarbeid og design og redesign Opplæring i fremmedspråk Videreføres Kultur Kulturskolen vil ivareta det etniske mangfoldet i vårt flerkulturelle samfunn og bidra til samspill mellom innvandrerkulturer og resten av befolkningen. Vi er verdensborgere. Kulturskolen vil legge til rette for at kunst og kulturlivet også gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre. Videreføres Kultur/ PO Vi skal videreutvikle mangfoldet av kulturtilbud. Vi vil ta vare på kulturarven Vi skal ha et tverrfaglig samarbeid mellom kommunale og offentlige enheter og frivilligheten Hemne bygdemuseum skal Videreføres Kultur Hemne bygdemuseum skal ta vare på, 33

34 ta vare på, gjøre tilgjengelig og formidle lokal historie og kulturarv Hemne Bygdemuseum skal være en attraktiv møteplass for alle aldersgrupper og uavhengig av kulturell bakgrunn gjøre tilgjengelig og formidle lokal historie og kulturarv Hemne Bygdemuseum skal være en attraktiv møteplass for alle aldersgrupper og uavhengig av kulturell bakgrunn PO Sertifisering Livsgledesykehjem / Hemne helsesenter som er et systemverktøy for å bidra til at vi blir bedre på helhetlig omsorg. Dette skal ivareta pasientens sosialekulturelle og åndelige behov. TILTAK DRIFT DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold TILTAK INVESTERING DELMÅL 1 4 Et kulturelt mangfold

35 Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom å satse på tilgjengelige arealer, kompetanseutvikling og omdømmebygging Delmål 2.1: Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv Bidra til aktiv verdiskaping og konkurransekraft: Tilrettelegge for nyskaping og entreprenør skapsaktivitet Tilby veiledning og tilretteleggings aktiviteter for lokalt næringsliv Drive en aktiv rekrutteringspraksis Vektlegge uformell fagkompetanse og kunnskapsoverføring Stimulere til et godt samarbeid mellom kommune og næringsliv Avsette attraktive arealer til nærings formål Synliggjøre det lokale yrkestilbudet for ungdom i samarbeid mellom kommune, videregående skole og næringsliv. Bidra til økt matproduksjon og stimulere til økt aktivitet i jord og skogbruksnæring. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv Satsingsområder obedre tilbudet til brukerne Vi skal legge vekt på utvikling av gode relasjoner mot næringslivet Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune: Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet PO Videreføre et godt samarbeid mellom PO og Hemne Videregående skole Nytt punkt BHG Alltid plass i kommunale barnehager Friluftsavdeling Videreføres BHG Bedre tilbudet til brukerne Videreføres,omformulert Nærings og boligformål har høy prioritet i saksbehandlingen. God kommunikasjon og forutsigbarhet er fokusområder. Videreføres. NAV Næring TLM Naæring Hemne kommune skal legge vekt på utvikling av gode relasjoner mot næringslivet. Kompetansen skal spisses mot næringslivet og enheten har ansatt medarbeider som skal styrke relasjonene mot næringslivet. Alle medarbeidere skal drive utadrettet virksomhet. Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune. Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandling. Tilrettelegging av arealet for 35

36 tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandling næringsformål inngår i satsingen. Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune: Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandlin Gjennomgående prioritering som gjelder alltid. Nye satsingsområderi tråd med kommuneplanen. Ny sektorplan næring vil bygge videre på samfunnsdelens mål og beskrive og prioritere satsinger og tiltak ved neste budsjettrunde. Arbeidet med sektorplan (ny næringsplan) startes ila høsten Næring Tilrettelegge for nyskaping og entreprenørskapsaktivitet Tilby veiledning og tilretteleggings aktiviteter for lokalt næringsliv Drive en aktiv rekrutteringspraksis Vektlegge uformell fagkompetanse og kunnskapsoverføring Stimulere til et godt samarbeid mellom kommune og næringsliv Avsette attraktive arealer til nærings formål Hemne kommune skal være en innbyggervennlig kommune: I konkurransen om arbeidskraften, er det vesentlig at kommunen framstår som en attraktiv kommune å bo i. Vi vet at det er mange faktorer som spiller inn ved valg av bosted. Strategisk næringsplan fokuserer på området Synliggjøre det lokale yrkestilbudet for ungdom i samarbeid mellom kommune, videregående skole og næringsliv. NY TLM.. Hemne kommune skal ha god og riktig kompetanse i forvaltningen, tilpasset behovene og kravene fra lovgiver. NY TLM Hemne kommune skal være en profesjonell bestiller og prosjektstyrer for bygge og anleggsprosjekter. Dette gjelder prosjekter i egen regi, og ved kjøp av bygge og anleggstjenester. Gjennomgående prioriteringer som delvis omtales i andre sammenhenger. Arbeidet med sektorplan (ny næringsplan) startes ila høsten OHU 36

37 Kulturkommunen Hemne i planperioden Oppfølging av næringsplanens strategiske og operative valg. OHU Arbeidet med sektorplan (ny næringsplan) startes ila høsten 2014 og gjennomføres i TILTAK DRIFT DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 1 Hemne et regionssenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv Delmål 2.2: Et levende sentrum det miniurbane miljø Videreutvikle Kyrksæterøra som et attraktivt regionalt sentrum: Tilrettelegge for næring på gateplan og fortetting av eksisterende boligstruktur Redusere biltrafikk og tilpasse til et velutviklet gatenett for fotgjengere Ta vare på og videreutvikle grønn struktur i sentrum og rundt offentlige bygg Vektlegge estetikk i vurderingen av ny bebyggelse og infrastruktur Skape gode rammer for private aktører i utviklingen av et variert servicetilbud i sentrum og sentrumsnær boligutvikling. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø Satsingsområder Vi ønsker å bosette flyktninger i tråd med den ressurs vi har i forhold til god oppfølgning Hemne kommune skal legge til rette for et samspill mellom kommune og private aktører med tanke på å etablere sentrumsnære, mindre Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Videreføres NAV Vi ønsker å bosette flyktninger i tråd med den ressurs vi har i forhold til god oppfølgning Fokus i kommuneplanens arealdel og alle arealplaner. Næring deltar sammen med tekniske tjenester. Videreføres TLM OHU Hemne kommune skal legge til rette for et samspill mellom kommune og private aktører med tanke på å etablere sentrumsnære, mindre boliger/leiligheter til førstegangsetablerere, enslige og eldre, og for å møte utfordringen 37

38 boliger/leiligheter til førstegangsetablerere, enslige og eldre, og for å møte utfordringen med et endret familiemønster. Hemne kommune skal ha et tilbud når det gjelder kommunale boliger, som imøtekommer krav fastsatt i gjeldende lovverk. Handlingsplan for helhetlig boligpolitikk, legges til grunn for å bistå de som har vansker med å skaffe seg bolig eller å beholde en tilfredsstillende bolig. Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Rådmannen bes om å utrede et omfattende salg av kommunale boliger og herunder vurdere hvordan eget behov for boliger ivaretas. Hemne kommune skal ha tilgjengelige arealer for å kunne ivareta behovet for boliger til en økende andel eldre i befolkningen. Videreføres, med endring. Nedsalg av boliger pågår. Boliger selges i henhold til vedtatt plan for nedsalg, og boliger selges så snart de er tilgjengelige for salg. Videreføres Fokus i kommuneplanens arealdel. Næring deltar sammen med tekniske tjenester Videreføres (med endring) TLM NAV PO TLM TLM OHU med et endret familiemønster. Hemne kommune skal ha et tilbud når det gjelder kommunale boliger, som imøtekommer krav fastsatt i gjeldende lovverk, og dekning av eget behov for boliger i kommunen. Handlingsplan for helhetlig boligpolitikk skal utarbeides i perioden. Planen skal legges til grunn for å bistå de som har vansker med å skaffe seg bolig eller å beholde en tilfredsstillende bolig. Kommunen skal i perioden selge et definert antall kommunale boliger. Hemne kommune skal sørge for at det er tilgjengelige arealer for å kunne ivareta behovet for boliger til en økende andel eldre i befolkningen TILTAK DRIFT DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 2 Et levende sentrum det miniurbane miljø

39 Delmål 2.3: Et attraktivt og variert kulturtilbud Bidra til mangfold i kulturtilbudet, med aktiviteter for alle aldersgrupper. Støtte opp under den unike ressursen som frivillige lag og foreninger representerer med idealisme, engasjement og dugnadsånd. Tilgjengeliggjøre lokal historie og kulturarv gjennom aktiv formidling. Kulturskolen skal være en arena for mestring, samhandling og utvikling av sosiale egenskaper. Biblioteket i Hemne skal tilrettelegge for å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Fritidsklubben skal være en møteplass hvor ungdom opplever trygghet og tilhørighet. Det jobbes videre med en kulturell storstue som inneholder kino og konsertsal. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud Satsingsområder Vi øker interessen for Hemne som tilflyttingskommune gjennom å tilby et variert kulturskoletilbud av høy kvalitet. Vi gjør oss synlige ved samarbeid, bruk av media, konserter mv. Vi tilrettelegger for et bredt tilbud av aktiviteter der brukerne selv i stor grad er med i drift og beslutningsprosessen Vi gjør oss synlige Gjennom positiv og demokratisk identitetsbygging skal Hemne bygdemuseum være en aktuell samfunnsaktør Vi tilrettelegger for at lag og frivillige Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Nytt punkt BHG/kulturskolen Igangsetting av Kulturell» barnehagesekk Nytt punkt Bhg Opprettholde en barnehage i sentrum Videreføres Kultur Vi øker interessen for Hemne som tilflyttingskommune gjennom å tilby et variert kulturskoletilbud av høy kvalitet. Vi gjør oss synlige ved, bruk av media, konserter Videreføres Kultur Vi tilrettelegger for et bredt tilbud av aktiviteter der brukerne selv i stor grad er med i drift og beslutningsprosessen Vi gjør oss synlige Videreføres Kultur Hemne bygdemuseum skal gjennom utstrakt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner bidra til å øke interessen for vår felles kulturarv Videreføres Kultur Vi tilrettelegger for at lag og frivillige organisasjoner gis gode 39

40 organisasjoner gis gode vilkår for utvikling Vi er tilgjengelige og synlige Vi prioriterer aktiviteter som omhandler barn og unges mestring Kultur vilkår for utvikling Vi er tilgjengelige og synlige Vi prioriterer aktiviteter som omhandler barn og unges mestring Hemne skal være en ledende kulturkommune som vektlegger kulturaspektet i alle deler av samfunnsutviklingen. Vi skal videreutvikle mangfoldet av kulturtilbud og ta vare på kulturarven, slik at det skapes tilhørighet og trivsel som gjør at folk gjerne vil bo og arbeide i Hemne. Det skal etableres en tidsmessig arena for forskjellige kulturaktiviteter TILTAK DRIFT DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud SENTRALADMINISTRASJON Kirka Økt driftstilskudd KULTUR Åpningsuke TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 3 Et attraktivt og variert kulturtilbud Delmål 2.4: Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser Sørge for tilgjengelig informasjon om tur løyper, frilufts og naturopplevelser. Viktige områder for friluftslivet skal bevares: Sentrumsnære turløyper og utfartsom råder med høy grad av tilgjengelighet Inngrepsfrie (INON) områder Hemne skal fortsette å være en god og attraktiv hyttekommune: Ved etablering av ny fritidsbebyggelse vil vi i hovedsak foreta fortetting for å bevare kommunens inngrepsfrie soner og utnytte eksisterende infrastruktur Ved etablering av nye hyttefelt skal vi ta særskilt hensyn til stedlig næring, natur og allmenn ferdsel 40

41 HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser Satsingsområder En fornuftig arealforvaltning skal sikre at viktige friluftsområder ikke bygges ned. Ytterligere privatisering av strandsonen kan ikke tillates. Innbyggerne i Hemne, skal gis mulighet til fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes Prosjektet FYSAK Hemne skal videreføres Ved etablering av nye eller ved videreutvikling av eksisterende nærmiljøanlegg, skal prioriteringene i tiltaksdelen til Plan for idrett og fysisk aktivitet legges til grunn. Prosjektet Aktiv sommer med tilrettelagte kultur og friluftsaktiviteter for barn og unge i sommerferien, skal videreføres. Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Fokus på dette i kommuneplanens arealdel. Videreføres Tilrettelegging for bruk av statlige sikrede friluftsområder og kommunale arealer har fokus. Det arbeides løpende med dette. Videreføres. Jfr delmål 1.1 TLM TLM PO/Skole og barnehager Kultur/ SLT En fornuftig arealforvaltning skal sikre at viktige friluftsområder ikke bygges ned. Ytterligere privatisering av strandsonen kan ikke tillates. Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes Prosjektet FYSAKHemne skal videreføres Ved etablering av nye eller ved videreutvikling av eksisterende nærmiljøanlegg, skal prioriteringene i tiltaksdelen til Plan for idrett og fysisk aktivitet legges til grunn. Prosjektet Aktiv sommer med tilrettelagte kultur og friluftsaktiviteter for barn og unge i sommerferien, skal videreføres. TILTAK DRIFT DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser TILTAK INVESTERING DELMÅL 2 4 Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser

42 Arealutvikling Hovedmål 3: Aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje i et sunt og trivselsskapende nærmiljø. DELMÅL 3.1: God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer Veisystemet skal være trygt å ferdes i for alle trafikanter, universelt utformet og med god tilrettelegging for myke trafikanter. Legge til rette for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål. Trygge skoleveger og gode skyssordninger for skolebarn i hele kommunen. Forebygge trafikkulykker gjennom felles strategi og fokus på holdningsskapende arbeid. Sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet. Redusere antall kommunale utleieboliger. Satse på en tilgjengelig og oppdatert beredskapsstyrke med et aktivt samarbeid mellom de nødvendige parter. Sikre all infrastruktur og bebyggelse mot flomtilfeller gjennom kontinuerlig utbedring av lokal overvannshåndtering. Hemne kommune skal aktivt tilpasse driften slik at organisasjonen oppnår miljøsertifisering for sin virksomhet. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer Satsingsområder Arbeidet med fornyelse og rehabilitering av eksisterende vannledningsnett, skal videreføres. Investering i nytt høydebasseng på Stølan planlagt i perioden. Utbedring av kloakkrenseanlegget på Vesseøra er vedtatt gjennomført i perioden. Dette av hensyn til utslippskrav og teknisk tilstand. Ny hovedledning avløp Stretet Støa Skeiet skal realiseres i perioden. Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Nytt punkt BHG Opprettholde barnahager i utkantene Videreføres. TLM Arbeidet med fornyelse og rehabilitering av eksisterende vannledningsnett, skal videreføres. Investering i nytt høydebasseng på Stølan planlagt i perioden. Videreføres TLM Utbedring av kloakkrenseanlegget på Vesseøra er vedtatt gjennomført i perioden. Dette av hensyn til utslippskrav og teknisk tilstand. Videreføres. TLM Ny hovedledning avløp Stretet Støa Skeiet skal realiseres i perioden. 42

43 Området sør for Fjelna skal tilknyttes kommunalt avløpsnett i perioden. Det blir foretatt en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen. Hemne kommune skal være pådriver for opprusting av FV 680 langs Rovatnet og mellom Kyrksæterøra og Dalemskjølen og for utbedring av Lankankrysset Anbefalingene i Hovedplan veg 2013 skal legges til grunn for vedlikehold og opprusting av kommunale veger. Det skal utarbeides en helhetlig plan for forbedringer på hovedvegnettet i Kyrksæterøra sentrum. Formålet er å redusere støy og uvettig kjøring. Nødvendige tiltak skal iverksettes i henhold til plan. Det skal klarlegges hvilken status de ulike kommunale kaiene skal ha. Kaier som få benytter og som kommunen ikke har bruk for, bør vurderes nedlagt Videreføres. Dette prosjektet samkjøres med Statens Vegvesens utbygging av E39 i samme område. Det blir foretatt en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen. Videreføres. Opprusting av FV680 langs Rovatnet: Reguleringsplan er godkjent, men gjennomføring ikke besluttet. Kommunen er pådriver i for utbedring av Lankankrysset mm. Alle tiltak prioriteres og gjennomføres etter Hovedplan veg. Videreføres. TLM TLM TLM TLM Området sør for Fjelna skal tilknyttes kommunalt avløpsnett i perioden Det blir foretatt en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen. Hemne kommune skal være pådriver for opprusting av FV 680 langs Rovatnet og mellom Kyrksæterøra og Dalemskjølen og for utbedring av Lankankrysset. Anbefalingene i Hovedplan veg 2013 skal legges til grunn for vedlikehold og opprusting av kommunale veger Videreføres. Ikke påstartet TLM Det skal utarbeides en helhetlig plan for forbedringer på hovedvegnettet i Kyrksæterøra sentrum. Formålet er å redusere støy og uvettig kjøring. Nødvendige tiltak skal iverksettes i henhold til plan Videreføres. Salg/nedlegging av kommunale kaier som ikke benyttes aktivt vurderes. Teknisk tilstand er klarlagt. TLM Det skal klarlegges hvilken status de ulike kommunale kaiene skal ha. Kaier som få benytter og som kommunen ikke har bruk for, bør vurderes nedlagt, eller solgt 43

44 TILTAK DRIFT DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 1 God kommunal infrastruktur og trygge ferdselsårer TLM Anlegg Nytt Kloakkrenseanlegg DELMÅL 3.2: Bærekraftig bruk og vern av naturressurser Bevare og forvalte livskraftige bestander av elg, hjort, rådyr og småvilt i et langsiktig perspektiv. Et miljø fritt for forurensing, skadelige stoffer og forsøpling for å ivareta helse og trivsel, arter og økosystemer. Motorferdsel i utmark begrenses til nødvendig nyttekjøring, med hensyn til friluftsliv og natur mangfold. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser Satsingsområder Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Miljø er en av hovedutfordringene som vil bli behandlet i kommuneplanens samfunnsdel/handlingsplan. Følgende tema bør omtales: «Miljøstatus Hemne» Biologiske mangfold Sammenhengende inngrepsfrie områder Lokale klimatiltak for å redusere konsekvensene av klimaendringene Motorferdsel i utmark Strategier for å integrere miljøhensyn i all kommunal drift og forvaltning Videreføres TLM Følgende tema har fokus: «Miljøstatus Hemne» Biologiske mangfold Sammenhengende inngrepsfrie områder Lokale klimatiltak for å redusere konsekvensene av klimaendringene Motorferdsel i utmark Strategier for å integrere miljøhensyn i all kommunal drift og forvaltning Tiltak for å redusere forurensnings og forsøplingsproblematikken i kommunen Tiltak for å redusere forurensnings og forsøplingsproblematikken i kommunen 44

45 Kommunen skal bidra aktivt til et redusert energiforbruk i sin virksomhet. Det skal benyttes de minst miljøskadelige energikilder, som til en hver tid er tilgjengelig for kommunen, i kommunens virksomhet. Ved nybygg, og oppgradering av eksisterende bygg, skal de mest miljøriktige løsningene vurderes benyttet. Kommunen arbeider kontinuerlig med reduksjon av energiforbruk i drift. Nyeste og økonomisk mest fordelaktige løsningene blir valgt i alle prosjekter. Videreføres. TLM Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i hele sin daglige virksomhet, og arbeide aktivt til et redusert energiforbruk. Det skal benyttes de minst miljøskadelige energikilder, som til en hver tid er tilgjengelig for kommunen, i kommunens virksomhet. Ved nybygg, og oppgradering av eksisterende bygg, skal de mest miljøriktige løsningene vurderes benyttet. Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i hele sin daglige virksomhet. Slettes, og flettes inn i ovenforstående punkt. Gjeldende praksis. TLM Energiforbruk og utslippskrav skal vurderes opp mot alle anskaffelser i kommunen. Energiforbruk og utslippskrav skal vurderes opp mot alle anskaffelser i kommunen. Hemne kommune skal legge til rette for produksjon av fornybar energi, eksempelvis vannkraft(småkraft), bioenergi og vindkraft der dette er formålstjenlig NVE er myndighet på de fleste felt her. (Kommunen behandles sakene etter Plan og B loven, og dette omtales høyere opp i dokumentet) TLM OHU Næring deltar sammen med tekniske tjenester TILTAK DRIFT DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 2 Bærekraftig bruk og vern av naturressurser

46 Delmål 3.3: En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder Tilrettelegging for samlokalisering av private småbåthavner og fortetting av eksisterende naustområder. En forsvarlig og rasjonell fiskeforvaltning for bevaring av livskraftige bestander. Ved vurdering av akvakulturetableringer i sjø skal det tas særskilt hensyn til langsiktighet i planleggingen for gyteområder for villfisk, fritidsbebyggelse og friluftsliv. Stimulering av allmennhetens tilgjengelighet til strandsone, langs innsjøer og vassdrag. HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder Satsingsområder Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet TILTAK DRIFT DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder TILTAK INVESTERING DELMÅL 3 3 En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder

47 VI ORGANISASJONEN HEMNE Gjennom vårt valg av visjon og verdigrunnlag ønsker vi å sette et tydelig fokus på muligheter, mestring og mangfold for den enkelte i samfunnet vårt, med solid forankring i vår kommunale organisasjon: 1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» Brukerorientering Åpenhet og tillit Mål og resultatstyring Utviklingsorientering HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» Satsingsområder Digital post til innbyggerne. Flere elev pcer i ungdomsskolen Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Regjeringens digitaliseringsprogram og KS sin digitaliseringsstrategi slår begge fast at digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon mellom forvaltningen og innbyggerne, og at digital samhandling skal være førstevalget i og mellom forvaltningsnivåene Tas ut. Nye elev pcer anskaffet i Samme antall som tidligere Kritisk for organisasjonen at vi greier å utvikle/beholde vår ledere i forhold til det vi står overfor mtp kommunereform mm. Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Legge til rette for digital post til innbyggerne. Gjennomføres innen Fylkesmannens skjønnsmidler for 2014 dekker innføringskostnadene (kr , eks. mva.) for dette prosjektet. Prosjektet er derfor allerede satt i gang. Tiltaket medfører imidlertid økte ESA vedlikeholdskostnader på kr , eks. mva. Motivere og utvikle ledere gjennom årlige ledersamlinger i planperioden.. Felles mottak lokalisert i 1.etg. rådhuset. Samlokalisering av mottak, pol. sekr., arkiv og øk.avd. under felles ledelse. Etablere rutiner som gjør saksbehandlernes hverdag mer forutsigbar. Utredning om mottak avlevert juni Etableres ved ferdigstillelse rehab. av rådhus. Motivere og utvikle ledere gjennom årlige ledersamlinger i planperioden.. 47

48 TILTAK DRIFT DELMÅL 1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» SENTRALADMINISTRASJON IKT Digital post til innbyggerne (overf. fra 2014) TILTAK INVESTERING DELMÅL1. Lederplattform: «På lag mot felles mål» Kompetente og engasjerte medarbeidere Vi behandler våre medmennesker med respekt Et godt arbeidsmiljø preget av ærlighet, åpenhet og inkludering Helhetlig organisasjonsutvikling gjennom fokus på fag og endringskompetanse Kontinuerlig videreutvikling av etisk kompetanse Langsiktighet i rekrutteringen av nye medarbeidere HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere Satsingsområder Fra 2013/2014 skal alle enhetene ha etablert kompetanseutviklingsplan og de overordnede planene på kommunenivå, skal være bindeleddet mellom Kommuneplanens samfunnsdel og de enhetlige planene. Planene blir grunnlag for fremtidig kompetanseheving, organisering av kompetanse og rekruttering Fra barnehagene: Kompetanseutvikling o Styrke Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Alle enheter har dette på plass per , med unntak av Sentraladministrasjonen, TLM og Kultur. Disse får prioritet i Utfordrende å kjøre utviklingsprosesser med tanke på manglende økonomi (felles kurspott er tatt vekk) og små personellressurser. Gjør at det tar lengre tid. Videreføres derfor. Sentraladm /enhet PO Fra skal alle enhetene ha etablert kompetanseutviklingsplan og de overordnede planene på kommunenivå, skal være bindeleddet mellom Kommuneplanens samfunnsdel og de enhetlige planene. Planene blir grunnlag for fremtidig kompetanseheving, organisering av kompetanse og rekruttering Vi vil jobbe for å bedre de ansattes arbeidsvilkår og redusere sykefravær, spesielt med fokus på arbeidstidsordninger og grunnbemanning Videreføres BHG styrke ledelseskompetanse, Relassjonskompetanse og kommunikasjon og samarbeid i 48

49 ledelseskompetansen. o God relasjonskompetanse, kommunikasjon og BHG barnehagene. lærende barnehageorganisasjon Styrke personalets kompetanse i å lese /tolke barn. Utvikle felles pedagogisk plattform i forhold til de yngste. Kompetanseheving og veiledning til ansatte i barnevernstjenesten skal prioriteres. Organisasjonen og kompetansen skal videreutvikles og tilpasses tjenestespekteret i kontoret. Vi skal opparbeide kompetanse innenfor startlånsordningen og være aktiv på området Videreføres Barnevern Kompetanseheving og veiledning til ansatte i barnevernstjenesten skal prioriteres. Mottatte statlige midler benyttes i 2015/2016. Viser til utarbeidet kompetanseutviklingsplan Nytt Barnevern Barnevern Barnehage Lederutdanning for to ansatte gjennomføres høsten 2014 og vår 2015 Tverrfaglig kompetanseheving og erfaringsdeling mellom barnevern og barnehage på halvårlige møter med ped.ledere, styrere og Barnevernstjenesten. Videreføres NAV Organisasjonen og kompetansen skal videreutvikles og tilpasses tjenestespekteret i kontoret Videreføres NAV Vi skal opparbeide kompetanse innenfor startlånsordningen og være aktiv på området. TILTAK DRIFT DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere SENTRALADM FELLES ipads administrasjon TILTAK INVESTERING DELMÅL 2. Kompetente og engasjerte medarbeidere

50 3. Et aktivt lokaldemokrati Vi henter aktivt inn tilbakemeldinger på vår virksomhet Kommunen søker gjennomsiktighet for sin praksis gjennom meroffentlighet Sørger for tilstrekkelig og oppdatert informasjon om kommunens virksomhet og tjenestetilbud Sikrer alle innbyggerne en reell mulighet til innflytelse og medbestemmelse gjennom gode medvirkningsprosesser Støtter opp om lokalt initiativ Gode og tilgjengelige rutiner for saks behandling HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati Satsingsområder Vurdere interkommunalt samarbeid på de områder kommunen ser det som nyttig. Samarbeidet søkes med færre kommuner. Kommunen kan også gå utenfor regionen for eksempel mot Aure Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Nye områder stilles i bero inntil det er avklart om og eventuelt i hvilken geografisk retning Hemne kommune søker kommunesammenslåing. Sentraladministrasjonen Nye områder stilles i bero inntil det er avklart om og eventuelt i hvilken geografisk retning Hemne kommune søker kommunesammenslåing. Felles kostnadsfordelingsmodell legges til grunn for samarbeid innenfor regionen IKTsamarbeid i regionen vurderes fortløpende. Agdenesmodellen er vedtatt og brukes Kommunen har valgt å si nei til IKTsamarbeidet i Orkdalsregionen og inntil videre satse på egne tjenester Sentraladministrasjon Agdenesmodellen er vedtatt og brukes i forbindelse med kostnadsfordeling for samarbeid innenfor regionen Kompetansenettverk videreføres og utvikles Kompetansenettverk skole / barnehge fungerer godt. Lite aktivitet i de øvrige nettverkene i Orkdalsregionen Ipad's til folkevalgte ble anskaffet etter valget i Utstyret har en avskrivningsperiode på 4 år det ble forutsatt nyanskaffelser etter valget i Selve kostnaden til valg og annen opplæring til de folkevalgte, er innlagt i det konsekvensjusterte budsjettet. (det Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon Kompetansenettverk videreføres og utvikles Nye Ipad s til folkevalgte etter kommunestyrevalget i Utstyret leases 50

51 forutsettes leasing driftstiltak) Opplæring folkevalgte etter kommunestyrevalget 2015, Rådmann Enhetene Opplæring av folkevalgte etter kommunestyrevalget Noe av opplæring skjer i regi av KS, men kommunen har også egen opplæring i bl.a budsjett, regnskap, rutiner omkring saksbeh. m.m. TILTAK DRIFT DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati POLITIKK Ipad til nye folkevalgte gte SENTRALADMINISTRASJON Prosjektstilling ny kommunestruktur TILTAK INVESTERING DELMÅL 3. Et aktivt lokaldemokrati Langsiktig målstyring Løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling Et plangrunnlag med mål og verdi messig forankring i kommuneplanen Et helhetlig mål og resultatstyrings system med kontinuerlig evaluering Langsiktighet og forutsigbarhet for vår strategiske planlegging gjennom an vendelse av årshjulet med aktiviteter knyttet til styring og rapportering HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL. 4. Langsiktig målstyring Satsingsområder I kommunens helhetlige mål og resultatstyringssystem er videreutvikling en kontinuerlig prosess. Rapporteringssystemene skal utvikles Fullt trykk på arealdel i Praktisk øvelse med nødetatene planlegges i For øvrig fortsetter en med teoretiske og praktiske øvelser annenhvert år. Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Videreføres Sentraladministrasjon I kommunens helhetlige mål og resultatstyringssystem er videreutvikling en kontinuerlig prosess Fanges opp av punktet over I gang og videreføres Sentraladministrasjon Fullt trykk på arealdel i 2015 I sitt beredskapsplanverk har Hemne kommune vedtatt at det skal avholdes øvelse to ganger iløpet av kommunestyreperioden. Det planlegges en praktisk 51

52 Ny rullering av planverket skjer i Møte beredskapsrådet minimum en gang pr. år. System for kvalitetssikring løftes og kravene til enhetene skjerpes i Systemet skal være implementert i løpet av året Utvikle tjenesterapportene og deltakelse av rådmannen ute på enhetene 1 gang pr. år med fokus på blant annet tjenestekvalitet. Sette mål for bedre tjenestekvalitet og ta disse inn i lederavtaler. Ha et kontinuerlig fokus på utviklingsprosesser og ledelse gjennom etablerte møtearenaer, utviklingssamtaler, lederavtaler og årlige lederkonferanser. Alle får tilbud om utviklingssamtale. Implementering av tiltak i 2014 og Over i drift Reformen skal være implementert i 2016 Sentraladministrasjon Sentraladministrasjonen «storøvelse» med nødetatene involvert i perioden januarmars Ifølge våre rutiner skal planverk innen beredskapsområdet rulleres. Det planl. full gjennomgang av planverket innen området i Anskaffelse av nødstrømsaggregat til rådhuset. Kommunen er sårbar ved lengre tids bortfall av strøm og elektronisk komm. Bl.a drfites legesenter/helsesenter fra servere plassert i rådhuset. Det er anslått kostnad til innkjøp og innstallering på ca ,. Videreføres Rådmann Møte beredskapsrådet minimum en gang pr. år. Gjennomført Gjennomført I gang og videreføres Sentraladministrasjon Alle enheter Sentraladministrasjon Samhandlingsreformen: Over i drift Reformen skal være implementert i Effektivisere og trygge rutiner innen personal og lønnsområdet, fra papir til elektronisk/digital melding ved stillingsendringer inkl. nye ansatte og ansatte som slutter 52

53 TILTAK DRIFT DELMÅL 4. Langsiktig målstyring SSENTRALADMINISTRASJON IKT leie Microsft lisenser SENTRALADMINISTRASJON IKT korrigering av IKT budsjettet TILTAK INVESTERING DELMÅL 4. Langsiktig målstyring Økonomistyring Budsjettdisiplin etablert i organisasjonskulturen gjennom periodevis kontroll Samsvar mellom inntekter og utgifter Skape økonomisk handlingsrom gjennom avsetning i fond Evne til prioritetsvridning HANDLINGSPROGRAMMET DELMÅL 5. Økonomistyring Satsingsområder Kommentarer Ansvar Handlingsprogrammet Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene Årlig netto driftsresultat bør være på min. 3 %. Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen skal kommunen gjennom eierskapsstrategi vurdere formålet med eierskap. Kommunens binding av kapital i aktuelle selskaper skal vurderes opp mot eierskapsstrategi og alternativ avkastning. Videreføres Rådmann Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene Videreføres Rådmann Årlig netto driftsresultat bør være på min. 3 %. Videreføres Rådmann Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Videreføres Rådmann Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen skal kommunen gjennom eierskapsstrategi vurdere formålet med eierskap. Kommunens binding av kapital i aktuelle selskaper skal vurderes opp mot eierskapsstrategi og alternativ avkastning. 53

54 TILTAK DRIFT DELMÅL 5. Økonomistyring SENTRALADMINISTRASJON Endring av amortiseringstid KLP SENTRALADMINISTRASJON Red ramme ALLE ENHETER Justering lønnsposter POLITIKK Red ramme BAKKELY BARNEHAGERed ramme GRØTNES BARNEHAGE Korrigert ramme GRØTNES BARNEHAGE Red ramme SODIN SKOLE Red ramme SVANEM BARNEHAGE. Red ramme VINJE BARNEHAGE Red ramme VINJEØRA SKOLE/SFO Red ramme HELSESTASJON Red ramme PO Red ramme PO Besparelse stillinger åpen omsorg NAV Besparelse tilsvarende100% stilling NAV Red ramme TLM Red ramme KULTUR Besparelse tilsvarende 0,5% stilling KULTUR Red ramme FINANS Ekstraordinært skjønn ifm stor utgiftsbelastnng flyktninger FINANS Økt utbytte FINANS Økte skatteinntekter FINANS Avsetning disposisjonsfondet FINANS Refinansiering av lån TILTAK INVESTERING DELMÅL 5. Økonomistyring

55 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak Arbeidsmiljø forhold til ansatte / brukere Sikkerhet i forhold til ansatte / brukere Verdisikring kommunale bygg TILTAK DRIFT DELMÅL 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak TILTAK INVESTERING DELMÅL 6. Arbeidsmiljøfremmede tiltak

56 I ØKONOMISKE RAMMER /NØKKELTALL ( 2013) Befolkningsutvikling Pr er det registrert 4224 innbyggere i Hemne kommune (SSB). Befolkningsutviklingen gjennom de siste 13 årene viser en svak nedgang, som imidlertid har vært avtakende fra Nærmere beskrevet er folketallsutviklingen et resultat av netto utflytting og tilvekst i form av innvandring og fødselsoverskudd. I samme periode ser vi 19 % reduksjon i antall familier med barn i alderen 05 år (NIBRrapport 2013). Derav ser vi at behovet er stort for å satse på trivsel og muligheter for unge i etablererfasen og barnefamilier. Blant kommunens målsettinger for planperioden er et tydelig fokus på gode oppvekstvilkår og helse for barn og unge, med et tverrfaglig fokus gjennom en samlet innsats for den enkelte. Når vi skuer fremover mot år 2025, antar SSB en økning av eldre i befolkningen med 32 %. Med en klart forbedret helse for denne gruppen, ser vi betydningen av å føre en mer aktiv involvering i utviklingen av nye strukturer for samfunnsdeltakelse Figur: Alderssammensetning i Hemne kommune

57 Figur: Framskriving av folketall Av framskrivningen ser vi at folketallet øker noe i perioden fram til Figur: Befolkningsprognose fram til 2030 fordelt på alder Befolkningsframskrivingen gir et bilde av alderssammensetningen i befolkningen fram i tid. Usikkerhetsfaktorene er imidlertid mange. Likevel framgår det tydelig at andelen eldre vil øke betydelig fram til 2030 spesielt alderen år. (Kilde SSB) 57

58 Økonomiske nøkkeltall Regnskap 2013 Landet 1612 Hemne Kostragruppe 02 Sør Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsresultat i prosent av brutto 2,9 2,3 3,8 2,4 2,3 driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto 196,3 205,6 225, ,6 driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av 27,4 15,2 23,6 14,7 12,7 brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Oversikten nedenfor viser utviklingen i driftsinntekter/ driftsutgifter over en 5 årsperiode. Utviklingen viser tydelig av Hemne kommune er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. De siste års vedtatt handlingsplaner for viser tydelig at kommunen må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene ,00 Oversikt over driftsinntekter/driftsutgifter over en 5 års periode , ,00 Totale driftsutgifter Totale driftsinntekter , Netto resultatgrad over tid Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal oppnå 3 %, det har vi ikke oppnådd Netto resultatgrad i % 1,6 % 3,9 % 1,7 % 0,9 % 2,88 % 58

59 Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: Renteutgifter Renteinntekter Utbytte av aksjer og andeler Netto renteutgifter/inntekter Avdrag på lån Utlån/mottatte avdrag Netto avdragsutgifter Sum eksterne finanstransaksjoner Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: Rente og avdragsbelastning 1,7 % 0,9 % 0,65 % 0,9 % 0,9 % Satsingsområde: Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Skattens andel av kommunens samlede inntekter ble redusert fra 45 % til 40 % i 2011 og dette ble videreført i 2012 og Skatteøret er holdt på samme nivå som i 2012 dvs. 11,6 % for personlige skatteytere Regnskap 2013 Revidert Budsjett 2013 Vedtatt budsjett 2012 Regnskap 2012 Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning Skatt inkl. naturressurskatt Sum frie inntekter Ser vi kommunens skatteinntekter og rammetilskudd samlet viser regnskap 2013 at vi kom negativt ut med 5,5 millioner kroner i inntektssvikt. 59

60 KOSTRASTATISTIKKEN 2013 og 2014 EIENDOMSSKATT Nytt i forbindelse med KOSTRA er at kommunene har rapportert inn data om eiendomsskatt også for inneværende år, ikke bare for siste avsluttede regnskapsår. Oversikt over inntekter fra eiendomsskatt for 2014 foreligger imidlertid først neste år. Totalt 330 (av totalt 428) kommuner skrev ut eiendomsskatt i Tallet har økt til 341 kommuner i år. Antall kommuner som benytter de forskjellige utskrivningsalternativene i medhold av eiendomsskatteloven 3 fordeler seg slik: 60

61 Situasjonen i dag på arbeidsgiverområdet ( alternativt legge ved arbeidsgiverrapporten??? Alderssammensetning arbeidsstokken Utvikling legemeldt sykefravær medarbeiderundersøkelsen 61

62 SENTRALADMINISTRASJONEN Sentraladministrasjonen i Hemne kommune består av Rådmann med stabsfunksjoner og Fellestjenester. I tillegg til å utøve stabs og støttefunksjoner, har sentraladministrasjonen en overordnet myndighet i forhold til enhetene, og er også knutepunkt mot kommunens politiske styringssystem. Netto driftsutgifter for administrasjon og styring, i kroner per innbygger = (netto driftsutgifter for funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon i perioden Andel av netto rammen til fordeling i

63 BRUKERUNDERSØKELSE INTERNE TJENESTER Side Snitt Hemne Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Resultat for brukerne 4,8 4,8 4,8 4,8 Respektfull behandling 5,1 5,1 5,1 5,1 Brukermedvirkning 4,5 4,5 4,5 4,5 Tilgjengelighet 4,3 4,3 4,3 4,3 Informasjon 4,4 4,4 4,4 4,4 Generelt 4,6 4,6 4,6 4,6 Snitt totalt 4,6 4,6 4,6 4,6 ØKONIMISK RAMME År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

64 BARNEHAGENE I Hemne er det fire kommunale barnehager som er geografisk spredt i kommunen I tillegg er det tre private barnehager i sentrum av kommunen. Det tilbys plasser i alderen 16 år Barnehagene i Hemne skal fremme læring, sosial kompetanse, livsglede og skaperkraft. Barna skal få grunnleggende kunnskap gjennom dagliglivets hendelser og samvær, lek og strukturerte aktiviteter. Netto driftsutgifter til funksjon 201 Førskole, 211Styrket tilbud til førskolebarn og 221 Førskolelokaler og skyss, per innbygger 15 år i kroner Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsutgifter per innbygger 15 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 15 år sett i perioden Andel av netto rammen til fordeling i 2013 (alle de kommunale barnehagene) Barnehagene 6 % Sentraladministrasjon Barnehagene Skolene Helsestasjon Legetjenesten Pleie og omsorg Barnevern NAV Tekniske tjenester Kultur 64

65 KOSTRATALL BRUKERE (Fellestall for alle private og kommunale barnehager i Hemne) Barnehage enheter(kommune) er med i snittet for Norge (Alle bhg i Hemne minus Regnbuen) Snitt Barnehage Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Resultat for brukerne 5,3 5,1 5,5 3,8 Trivsel 5,4 5,2 5,6 4,4 Brukermedvirkning 5,0 4,8 5,3 3,7 Respektfull behandling 5,5 5,4 5,7 4,5 Tilgjengelighet 5,6 5,4 5,8 4,2 Informasjon 5,0 4,8 5,4 3,9 Fysisk miljø 5,2 4,7 5,4 3,8 Helhetsvurdering 5,4 5,2 5,6 4,1 Snitt totalt 5,3 5,1 5,5 4,1 KOSTRAINDIKATOR: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo % 22,8 35, % 21,8 34, % 21,2 34,2 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune er en av de få kommunene som har 10 timers åpningstid i alle barnehager. Vi ser at Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet har helt andre tall. Dette medfører økte driftskostnader og er en utfordring med hensyn til bemanning. KOSTRAINDIKATOR: Leke og oppholdsareal per barn i barnehage, alle barnehager (m2) Enhet: Kvadratmeter År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,3 7,1 5, ,4 6,3 5, ,2 6,2 5,5 Kommentar til Kostraindikator: 65

66 Vi ser her at leke og oppholdsarealet pr. barn i barnehagene i Hemne har gått noe ned fra 6,4 i 2012 til 6,3 i Dette er lavere enn for snittet for kommunegruppe 02, men noe høyere enn snittet for landet utenom Oslo. Arealet i de kommunale barnehagene er utnyttet maksimalt. KOSTRAINDIKATOR: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,2 85,4 88, ,3 83,8 87, ,7 86,7 Kommentar til Kostraindikator: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har gått ned fra 89,3 % i 2012 til 86,2 % i Vi ligger noe høyere enn Kommunegruppe 02 og litt lavere enn snittet for landet. Dette er bekymringsfullt, men 3 fagarbeidere startet høsten 2013 på desentralisert Barnehagelærerutdanning ØKONOMISK RAMME BARNEHAGENE Bakkely barnehage Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Grøtnes barnehage Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Svanem barnehage Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Vinje barnehage Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

67 SKOLENE /PPT I Hemne er det tre grunnskoler. Alle skolene har egne skolefritidsordninger. PPtjenesten skal i tett samarbeid med barnehager og skoler bidra til et godt oppvekst og læringsmiljø for alle barn og unge. PPT har etter opplæringsloven ansvar for utredning av barn under opplæringspliktig alder, elever i grunnskolen og voksne som kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Netto driftsutgifter til funksjon (202 Grunnskole, 215 Skolefritidstilbud, 222 Skolelokaler, 223 Skoleskyss), Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 615 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor i perioden Andel av netto rammen til fordeling i 2013 ( alle skolene) 67

68 Elevtallsutvikling for skolene i Hemne kommune 2014/ / / / /19 Svanem skole Vinjeøra skole Sodin skole Totalt Tallene framkommer som følge av ant. elever på hvert trinn pr. i dag, og tall fra folkeregisteret over alle fødte barn folkeregistrert i Hemne kommune pr. februar (Minoritetsspråklige barn uten fødselsnummer født 2009 eller senere er ikke med i tallgrunnlaget) KOSTRA tall for brukere. Fellestall for alle skolene i Hemne. KOSTRA indikator Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innb.6 15 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,2 99,3 96, ,9 100,4 97, ,2 100,6 97,5 Kommentar: Hemne kommune har høy dekningsgrad sammenlignet både med kommunegruppe 02 og med landsgjennomsnitt. Det skyldes blant annet at kommunen gir grunnskoletilbud til minoritetsspråklige elever i asylmottak. Kommunen gir også tilbud til elever i fosterheim. Dekningsgraden må sees i sammenheng med netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring. KOSTRA indikator Andel innbyggere 6 9 år i kommunal SFO Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,5 44,0 61, ,7 43,3 61, ,7 43,2 61,3 Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune har høy dekningsgrad for barn i SFO sammenlignet med kommunegruppe 02. Vi ligger derimot noe under landssnittet. Vi ser en kraftig prosentvis økning for barn som benytter SFO. 68

69 KOSTRA indikator «Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor» Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,8 23,1 24, ,7 23,4 24, ,2 23,7 24,9 Kommentar: Andelen årsverk i Hemne kommune ligger over både kommunegruppe 02 og landsgjennomsnitt. Vi har en svak nedgang i perioden. Dette må ses i sammenheng med nedskjæringer og elevtallsutvikling. KOSTRA indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,9 86,3 87, ,4 87,1 87, ,7 87,0 86,4 Kommentar: Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. ØKONOMISK RAMME SKOLENE Sodin skole Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

70 Svanem skole Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Vinjeøra skole Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

71 PLEIEOG OMSORG Tjenesten skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer igjennom et helhetlig og tverrfaglig samarbeid, der det det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Vi bygger på følgende mål og visjoner: Selvstendighet, Verdighet, Trygghet og Livskvalitet Boliger og tjenester skilles Omsorgstjenesten gir trygghet og tillit hos den enkelte ved å gi rett hjelp til rett tid Omsorgstjenesten gir et helhetlig og samordnet tilbud som imøtekommer individuelle behov Omsorgstjenesten holder høy faglig kvalitet Det er innarbeidet en felles ideologi som ivaretar selvstendighet og et verdig liv Omsorgstjenesten stiller krav til brukerne og er en pådriver for å styrke egenomsorgskapasiteten hos den enkelte Hjelp til selvhjelp og mestring er viktig, samt omsorg, trygghet og forståelse. Vår oppgave er derfor å opprettholde og / eller øke livskvaliteten til de beboerne som til enhver tid har tjenester hos oss. Alle som trenger det, skal få gode og forsvarlige helse og sosialtjenester uavhengig av alder, inntekt og diagnose. Pleie og omsorgstjenesten administreres fra lokalene ved Hemne helsesenter som er et knutepunkt for all kontakt med de ulike tjenestene. Netto driftsutgifter Funksjonene 234 Aktivisering ogservicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser,253 helse og omsorgstjenester i institusjon,254 helse og omsorgstjenester til hjemmesboende,261 Institusjonslokaler. Regnskap Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til pleie og omsorgtjenesten i perioden

72 Andel av netto rammen til fordeling i 2013 KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Andel beboere i kommunal institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,00 19,10 18, ,90 19,00 18, ,80 19,00 18,10 Kommentar til Kostraindikator: Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser. På tross av dette er det alltid flere ledige plasser. Det er aktiv bruk av korttids og avlastningsopphold, og vi har mange omsorgsboliger med bemanning geografisk nært institusjonen. KOSTRAINDIKATOR: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,9 93, ,9 81, ,6 80,7 Kommentar til Kostraindikator: Kommunen tilbyr enerom med eget bad/wc til alle institusjonsbeboere. ØKONOMISK RAMME PLEIE OG OMSORG Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

73 HELSE Tjenesten skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Helsestasjonen skal drive helsearbeid med vaksinasjon, helsekontroll og helseopplysning til barn/unge og deres foreldre fra de er i mors mage til de fyller 18 år. Målet er å forebygge sykdom, feilutvikling, skade og ulykke og bidra til bedre helse for målgruppen. Netto driftsutgifter til funksjonene 232 Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste, 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial og 241 Diagnose, behandling, re/habilitering, omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til kommunehelsetjenesten. Regnskap Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i perioden

74 HELSESTASJON Andel av netto rammen til fordeling i 2013 KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentarer til Kostraindikator: Tallene viser at det er meget god dekning på hjemmebesøk til nyfødte. Over 100 % betyr at vi i noen ganger utfører to hjemmebesøk til samme familie. Familier har ulike behov. Dette er et viktig forebyggende tiltak KOSTRAINDIKATOR: Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 3 års alder. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentarer til Kostraindikator: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av våre små barn. Det er og et krav i følge veileder for helsestasjonsarbeidet at alle barn skal ha tilbud om helseundersøkelse i 2 til 3 års alder. 74

75 KOSTRAINDIKATOR: Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år. Enhet: Timer År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * ,9 Ikke tall per * Ikke tall per * Kommentarer til Kostraindikator: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av våre små barn. Det er og et krav i følge veileder for helsestasjonsarbeidet at alle barn skal ha tilbud om helseundersøkelse i 2 til 3 års alder. * Betyr at en eller flere kommuner ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. ØKONOMISK RAMME HELSESTASJON År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre LEGETJENESTEN Andel av netto rammen til fordeling i

76 ØKONOMISK RAMME LEGETJENESTEN År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto vedtatt av kommunestyre X X _I fra 2015 er denne enheten foreslått fjernet og flyttet til andre enheter hvor utgiftene hører hjemme. 76

77 BARNEVERN Barnevernets hovedoppgave er å gi hjelp og støtte til barn og unge som har det vanskelig. Det innebærer at barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barnevernet skal gi hjelp i henhold til lov om barneverntjenesten til barn, unge og familier som oppholder seg i kommunen. Hemne kommune er pr i dag ikke tilknyttet noen barnevernvakt. Ved behov for akutt hjelp eller støtte på kveldstid, i helger og under høytider, ringes Alarmtelefon for barn og unge: Netto driftsutgifter (Funksjonene 244 Barnevernstjeneste, 251 Barnevernstiltak ikke plassert av barnevernet og 252 Barnevernstiltak plassert av barnevernet. Regnskap Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter per innbygger 017 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til barneverntjenesten i perioden

78 Andel av netto rammen til fordeling i 2013 BARNVERN DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2010 Brukere KOSTRATALL BRUKERE Tilfredsstillende faglig kvalitet KOSTRAINDIKATOR: Stillinger med fagutdanning per barn 017 år Enhet: Stk Antall undersøkelser med fristoverskridelser 4 8 År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,4 4,0 3, ,2 3,7 3, ,4 3,5 3,2 Kommentar til Kostraindikator: Bevisst satsning over år. God fagkompetanse gir en bedre bevissthet og kunnskap rundt hva som er hensiktsmessige tiltak og godt forebyggende arbeid. God fagkompetanse gjør at tjenesten i større grad blir robust i forhold til det å støtte og veilede familier i endringsarbeid KOSTRAINDIKATOR: Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Kommentar til Kostraindikator: 78

79 Alle barn med tiltak skal ha tiltaksplan. Dette er også et lovkrav. Alle barn vi har tiltak på har også dette i Hemne. Tallene viser tiltaksplaner som på registreringstiltaket ikke har fått evaluert sin tiltaksplan. Målet er at vi til enhver tid har evaluerte og oppdaterte tiltaksplaner for samtlige barn med tiltak. Det jobbes kontinuerlig i forhold til bedring av våre interne rutiner. KOSTRAINDIKATOR: Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,2 33,2 27, Ikke tall per * 24, ,5 Kommentar til Kostraindikator: Viser til kommentarer for Målet er at undersøkelser skal gjennomføres innenfor fristen på 3 måneder. I særlige tilfeller kan barneverntjenesten beslutte utvidet undersøkelse. Dette gjøres da med en beslutning, som foreldre/foresatte får skriftlig, med begrunnelse for utvidelsen av undersøkelsestiden. * Betyr at en eller flere kommuner ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. ØKONOMISK RAMME BARNEVERN År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

80 NAV Kommunale tjenestene under NAV: Tjenester i.h.t. Sosiallovgivningen Økonomisk sosialhjelp Økonomisk rådgivning Rusarbeid Oppfølging/tiltak Introduksjonsordningen for flyktninger Bostøtte og tilskudd gjennom Husbanken Kommunale boliger Parkeringstillatelser, transport/drosjekuponger, administrasjon av tolketjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp), viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntekter (inneholder bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter) er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Regnskap Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2066 år Netto driftsutgifter sosialtjenesten i perioden

81 Andel av netto rammen til fordeling i 2013 KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,5 Ikke tall per * 2, ,3 Ikke tall per * 2, ,4 2,4 2,4 Kommentar til Kostraindikator: Vi ligger på snittet her. KOSTRAINDIKATOR: Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektsinntektskilde Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,3 Ikke tall per * 44, ,4 Ikke tall per * 43, ,8 42,5 Kommentar til Kostraindikator: Vi har personer som har vanskelig for å komme i arbeid og som ikke fyller vilkårene i Folketrygdloven for ytelser. KOSTRAINDIKATOR: Andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * 86??? ,3 Ikke tall per * 32,

82 Kommentar til Kostraindikator: Forholdsvis høy andel her har bl.a. sammenheng med at personer ikke fyller kravene til ytelser i Folketrygdloven og vil måtte har økonomisk sosialhjelp som ytelse. Vi følger opp personer med rusutfordringer, men dette er ofte et langsiktig arbeid. I tillegg personer som vi arbeider med å få inn i et arbeidsforhold. * Betyr at en eller flere kommuner i Kostragruppe02 ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. ØKONOMISK RAMME NAV År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyret

83 TEKNISK, LANDBRUK, MILJØ Under området hører bolig, vann/avløp/renovasjon, brann/feiing, leie og utleie, vei, miljø/friluft og planer. Andel av netto rammen til fordeling i 2013 År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Årsgebyr for feiing og branntilsyn Årsgebyr avfallstjenesten. Selvkostområde Selvkostgrad Årsgebyr for avløpstjenesten. Selvkostområde Selvkostgrad Årsgebyr for vannforsyning. Selvkostområde. Selvkostgrad KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker med 3 ukers frist etter PBL Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Ikke tall per *

84 Kommentar til Kostraindikator: Det behandles normalt i overkant av 200 byggesaker etter PBL hvert år. Etter omorganiseringen er kommunen kapabel til å håndtere søknadene løpende. KOSTRAINDIKATOR: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Ikke tall per * Kommentar til Kostraindikator: Saksbehandlingstiden varierer stort men antallet saker. Lang saksbehandlingstid indikerer mange saker, men og større inntekt til kommunen. Oppmåling er væravhengig, og på vinteren utføres det få oppdrag. Dette gir utslag i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. I 2012 hadde kommunen færre oppmålingssaker enn tidligere år. Dette har gitt seg utslag i redusert saksbehandlingstid. I 2013 økte omfanget saker betydelig. KOSTRAINDIKATOR: Forsyningssikkerhet vann fra vannverkene. Enhet: Prosent av kalenderåret År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * N/A N/A Kommentar til Kostraindikator: TLM har meget høy fokus på driftsoppfølgingen av vannverkene og forsyningsnettet. Hemne har fremdeles store utfordringer med utskifting av gamle eternitt rør i kommunen. Gjennomsnittlig alder på kommunale vannrør er 25 år og eldre, noe som ligger på linje med de kommuner det sammenlignes med. Den største utfordringen med hensyn på forsyningssikkerheten ar produksjonskapasiteten til Eidsneset vannverk. Prosjekt med ny kapasitet ferdigstilt i Et annet problemområde er lekkasjer på ledningsnettet. Dette gjelder særlig ledningsnettet tilknyttet Stamnesdalen vannverk. Betydelige ressurser legges ned i lekkasjesøk og utbedring hvert år. Ofte er det lekkasjer på private ledninger som forårsaker leveranseproblemene. KOSTRAINDIKATOR: E.coli. Andel innbyggere tilknyttet kommunale vannverk, med tilfredsstillende prøveresultater. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * 99, Ikke tall per * 98, N/A 98,2 84

85 Kommentar til Kostraindikator: TLM har meget høy fokus på driftsoppfølgingen av vannverkene og forsyningsnettet. Store ressurser legges ned i kvalitetsoppfølging og drifting av renseanlegg. Dette området har høyeste prioritet. Ingen tilfelle av E.coli registret i Hemne. KOSTRAINDIKATOR: Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og PBL. Enhet: Dekar År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * N/A N/A Kommentar til Kostraindikator: Det er et nasjonalt mål at avgangen av dyrka jord til andre formål enn landbruk skal begrenses. Nasjonalt når Norge ikke målet på maksimalt 5000 dekar pr. år, og Landbruksdepartementet har oppfordret kommunene til større innsats for å nå målet. Hemne kommune har betydelig tørre avgang av landbruksareal enn de kommunene det sammenlignes med. KOSTRAINDIKATOR: Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbygger Enhet: Boligenheter pr 1000 innbygger År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune eier alle kommunalt disponerte boliger. Sett i forhold til de kommuner det sammenlignes med, er eierandelen på mellom 85 % og 92 %. Søkermassen til kommunale boliger er høyere i Hemne en i sammenlikningsgrunnlaget. TLM har en stor utfordring med å holde akseptabel standard på flere av boligene, siden det er bergrensinger i midler til formålet. Prosjektet med salg av boliger er startet i Dette vil redusere indikatoren betydelig, slik at vi nærmer oss nivået til de kommuner vi sammenligner oss med. * Betyr at en eller flere kommuner ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. ØKONOMISK RAMME TEKNISKE TJENESTER År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

86 KULTUR Under dette området finnes tjenestene kulturskole, bibliotek, fritidsklubb, idrett og museum. Netto driftsutgifter Funksjonene 231 Aktivitetstilbud barn og unge, 370 bibliotek, 373 kino, 375 museer, 377 kunstformidling, 380 idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, 383 musikk og kulturskoler, 385 andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg, 386 kommunale kulturbygg. Regnskap Kostragruppe Sør Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Enhet : Kroner Netto driftsutgifter til kultursektoren i perioden Andel av netto rammen til fordeling i

87 DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2010 Brukere Fornøyde brukere Elevplasser på venteliste i kulturskolen.49 stk. 41 stk. KOSTRATALLBRUKERE Indikator: Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole av antall barn i alderen 615 år. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,9 25,2 15, ,8 25,9 15, ,7 26,1 15,6 Forsiktig økning for Hemne. Dårligere enn kommunegruppe 02. En uttalt målsetting fra statlige myndigheter er at alle som ønsker det skal få et tilbud om plass i kulturskolen og et målsatt snitt på 30 prosent. Tall fra GSI 2013: Elever under grunnskolealder 23 I grunnskolealder 81 Over grunnskolealder 68 Kommentar: Kulturskolen tilbyr disiplinen musikk fra livets begynnelse og har derfor forholdsvis mange Elever under grunnskolealder. Dette er en viktig rekrutteringsarena. Mange av kulturskolens elever fortsetter etter at de begynner på vg skole. Derfor forholdsvis stor andel over grunnskolealder. Medlemmer i voksenkorps er også tilknyttet kulturs ØKONOMISK RAMME KULTUR År Regnskap 2013 Budsjett 2014 Sum driftsutgifter Årsbudsjett Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

88 VIII Rådmannens konsekvensjustert budsjett Rådmannens kommentarer Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Rådmannens ledergruppe har drøftet begrepet god økonomistyring. Hva innebærer det? Har vi god økonomistyring? Tidligere har vi satt likhetstegn mellom god økonomistyring og god budsjettdisiplin. Vi er enige om at dette blir for snevert. Etter vårt syn kan vi si at vi har god økonomistyring når: Vi har god budsjettdisiplin etablert i organisasjonskulturen og gjennom periodevis kontroll Når inntekter samsvarer med utgifter Når vi har økonomisk handlefrihet gjennom avsetning på fond Når det er evne til prioritetsvridning Punkt 1 er under kontroll. Punkt 2. og 3. er ikke på plass. Vi har større driftsutgifter enn driftsinntekter. Avviket har økt fra i fjor. Fond tappes jevnt og trutt uten at kommunen greier å få til nye avsetninger som monner. Punkt 4. er delvis på plass, men handlingsrommet i forhold til prioritetsvridning reduseres hvert år. Med evne til prioritetsvridning forstår vi evne til å flytte penger fra en sektor i «nedgang» f.eks. fra barn og unge når barnetallet synker, over til en sektor i «oppgang» f.eks. eldreomsorg når det blir flere eldre. Det innebærer også en vurdering av ikke lovpålagte oppgaver opp mot lovpålagte oppgaver. Det går en grense for hvor mye kommunen kan redusere nivå på lovpålagte tjenester. Konklusjon: Hemne kommune har for tiden ikke god økonomistyring. Næring På næringsområder er satsingen knyttet til stilling som næringskonsulent, tilskudd til Hemne næringshage og Tjeldbergodden utvikling. Det er utviklet indikatorer som kan hjelpe oss til å måle om vi lykkes med næringssatsingen. Et annet moment er hvorvidt vi har konkrete nok mål med næringssatsingen. I 2014 behandlet kommunestyret forvaltningsrevisjonsrapport på næringsområdet. Konklusjonen i rapporten var nettopp at mål må konkretiseres og at indikatorer må utvikles. En mulig realisering av Taftøy næringspark på grensen mellom Aure og Hemne, er det største og viktigste prosjektet som for tiden er under arbeid. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Aure og Hemne kommuner. Området er på mellom 550 og 700 DA og er regulert til industriformål. Det er i privat eie. Et erverv av området skal i første omgang søkes gjennom en frivillig avtale forutsatt finansiering av kjøp og godkjenning av de respektive kommunestyrer. Forhandlingene om pris er i sluttfasen. Pr i dag er det ingen aktuelle aktører som viser interesse for området. Kultur Enheten er godt strukturert og arbeider godt med å utnytte de begrensede ressursene som er til rådighet. Nye lokaler til kulturskole, fritidsklubb og administrasjon er under bygging og det meldes om at prosessen går etter planen. Enheten har små ressurser som ikke er bundet opp i tjenestene og dermed sårbar for reduksjon i ressurser. Skole Antall skoleelever i Hemneskolen fortsetter å gå ned. Rådmannen fortsetter å redusere lærerårsver i takt med elevnedgangen. Dette kan ikke gjøres slavisk da muligheten begrenses av maksimum krav til gruppestørrelse. Økt timetall / nye fag er faset inn uten økning i årsverk noe som totalt sett innebærer en ytterligere reduksjon. Vi ligger allikevel rundt landsgjennomsnittet når det gjelder lærertetthet. 88

89 Når det gjelder Svanem skole, viser elevtallet også en nedgang. Skolen hadde 50 elever i Framskrevet vil den ha 40 elever i 2014/15. Elevtallsutviklingen ved skolene gjenspeiler det faktum at kommunen er inne i en demografisk endring med færre unge og flere eldre. Jevnfør statistikk lagt fram på budsjettkonferansen som viser en nedgang fra 2004 til 2014 i aldersgruppen 015 år på ca Vi får dermed økte strukturkostnader ved at hver enhet blir forholdsmessig dyrere å drifte. Kommunens inntekter blir i tillegg redusert på grunn av at barn / unge er den gruppen som er gitt høyest verdi i inntektssystemet. Kommunestyret har bestilt en skolebruksplan noe som blant annet også vil handle om struktur. Barnehager Kommunen har 5 barnehager i det vi definerer som sentrum. 2 offentlige og 3 private. Enhetene er små. Det kan stilles spørsmål om vi har en dyr struktur og at det også her kan være formålstjenlig å utrede om en større enhet som kan huse de kommunale barnehagene, kan være mer kostnadseffektive. Det er også naturlig å stille spørsmål til de private barnehagene om de kan være interessert i dette. En eventuell «storbarnehage» trenger ikke være driftet i offentlig regi. Her er ingen svar gitt, men det kan etter rådmannens oppfatning være nyttig å se på alternativet. Særlig også sett i lys av at de kommunale barnehagene i sentrum både har et oppmagasinert vedlikeholdsbehov. Det kan reises spørsmål om kommunen etter hvert også har behov for å utrede en «barnehagebruksplan» på samme måte som på skolesiden.. Pleie og omsorg Pleie og omsorgstjenesten i kommunen har pr. i dag kapasitet til å dekke de behov som eksisterer. Det er også kapasitet til å ta en vekst i antall eldre. Det er tatt beslutning om å bygge ytterligere 6 boliger for funksjonshemmede, og det er kjøpt en bolig som skal huse dagsenter for demente (lovpålagt fra 2015). Det arbeides med ytterligere tiltak i forhold til å fase inn samhandlingsreformen blant annet frisklivssentral og hverdagsrehabilitering. Selv om sektoren omfattes av nasjonal og lokal vekst og prioritering, er det ikke til å unngå at også denne sektoren må ta del i kommunens behov for utgiftsreduksjon. Etter rådmannens oppfatning bør vi her se på innslagspunktet for pleie og omsorgstjenester. Vi skiller oss ut i forhold til sammenlignbare kommuner ved at mange brukere får få timer. De med stort behov får tilsvarende den bistand og de timer de har behov for. Det kan tenkes at vi har et lavere innslagspunkt for hjelp enn det loven stiller som minstekrav. Begrunnelsen for dette er faglig og god; det er en god investering i forebygging og det kan tenkes at denne prioriteringen fører til lavere hjelpebehov senere i alders eller sykdomsforløp og / eller at det bidrar til læring i forhold til egen mestring. Situasjonen er allikevel slik at rådmannen ser det som nødvendig at ressursbruken blir vurdert. En eventuell reduksjon / vridning av ressurser må baseres på individuelle vurderinger, det må fattes enkeltvedtak og vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Helsestasjon Helsestasjonen utgjør en liten enhet som utelukkende har forebyggende oppgaver. Selv om ressursene som brukes i Hemne kommune ikke er lave sett i forhold til andre kommuner, så må vi ta i betraktning at enheten har betydelige oppgaver knyttet til beboere ved asylmottaket. Korrigert for dette, er ikke enhetens ressursbruk større en den må være for å utføre lovpålagte oppgaver. Legetjenesten Kommunen har nå 5 fastleger og 1 turnuskandidat. Det bør være tilstrekkelig kapasitet både til å dekke en eventuell vekst i behov og tilreisende. Når det gjelder offentlige oppgaver, består disse i sykehjemslege, helsestasjon og samfunnsmedisin (smittevernlege, miljørettet helsevern og medisinsk faglig rådgiving til kommunen, herunder oppfølging av folkehelseloven). I 2014 kjøper kommunen samfunnsmedisinsk kompetanse fra Fosen Helse IKS på Ørlandet. Dette har fungert godt. Det primære ønsket er imidlertid å få til et samarbeid i Orkdalsregionen (SiO) om denne funksjonen. Dette har vist seg å være et langt lerret å bleke. Rådmannen har rettet forespørsel til Fosen Helse IKS om å kjøpe tjenester også i

90 Barnevern Kommunen er forspent med et velfungerende barnevern. Dette er en tjeneste som er underlagt stor oppmerksomhet fra statlige myndigheter. Vi har nå 5,5 fagårsverk som dekker Hemne og Snillfjord. Vi har i to omganger fått tildelt øremerkede midler til stillinger. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at en nedbemanning vil ha som konsekvens at finansiering av et årsverk vil bli trukket inn av Fylkesmannen. Med dagens bemanning ligger vi på grensen / litt over det Fylkesmannen i SørTrøndelag anser for å være minimumsbemanning ved en barneverntjeneste. De 5,5 årsverkene er besatt av 5 personer i hel stilling. NAV Kommunen har et velfungerende NAVkontor sammen med Snillfjord kommune. Kontoret har etter rådmannens syn en ressurssituasjon som er godt tilpasset oppgavene. Det utøves i tillegg stor grad av fleksibilitet i forhold til anvendelse av ressurser. Kontoret er i ferd med å «sette» seg etter flere år med innkjøring, og det kan fortelles flere suksesshistorier til tross for at NAV som tjeneste på nasjonalt nivå er utskjelt til dels ufortjent. Tjenesten er inne i et generasjonsskifte når det gjelder ansatte og dette må gå sin gang. Enhet for teknisk, miljø og landbruk (TLM) Rådmannen har inntrykk av at organisasjonen «TLM» stort sett har «satt seg». Det har lyktes oss å ta et generasjonsskifte og å rekruttere gode medarbeidere med høy kompetanse og som jobber godt sammen. Når det gjelder driftssiden, kan vi si at situasjonen er kritisk. Standarden på kommunale bygg, uteanlegg, veger, bruer og kommunaltekniske anlegg er til dels dårlig. Noe av dette er vi i ferd med å rette på gjennom prosjekt som det er bevilget penger til. Andre områder (uteanlegg) krever tøff prioritering. Det er allikevel et stort etterslep når det gjelder det generelle vedlikeholdet. Det er etablert skriftlig rutine for vedlikehold av uteanlegg. Prioriteringen framover nå er å få opp en drifts og vedlikeholdsplan for kommunale bygg og anlegg. Vedtak om salg av kommunale boliger er under effektuering og vil bli ytterligere fulgt opp i Driftsstaben er også redusert de siste åra. En ytterligere reduksjon på TLMsiden vil gjøre at situasjonen vil bli vanskelig å håndtere for rådmannen både på forvaltningssiden og driftssiden. Overordnet blikk Det er vedtatt at alle kommuner skal utrede en eventuell sammenslåing med annen (andre) kommuner. Prosessen har startet, og vil intensiveres ut over i Investeringer Ved forrige budsjett ble det lagt en ambisiøs investeringsplan. Rådmannen har som følge av kommunestyrets krav til kvalitetssikring av bygge og anleggsplanlegging, vært nødt til å investere mer tid i planleggingsfasen av hvert prosjekt. Det har ført til at det har tatt lengere tid å komme til gjennomføringsfasen. Følgende prosjekt er under arbeid. Det er inngått kontrakt med arkitekter og skisseprosjekt er snart klare: Sodin skole Rådhus I tillegg har vi kommunaltekniske anlegg. Konsekvenser av lån må inn i budsjettet for 2015 hvis de skal realiseres. TTF er ikke prioritert i perioden. Pleie og omsorg melder om et stort behov for boliger til unge funksjonshemmede med behov for døgnbaserte tjenester. Rådmannens oppfatning er at kommunen må være svært nøktern med å ta inn nye investeringsprosjekt. Mulige prioritetsvridninger / besparelser oppsummert: Vurdere ikkelovpålagte oppgaver herunder hele rekken av tilskudd. Vurdere bemanningsreduksjoner. Strukturendringer utrede skole og barnehage Ta nye oppgaver innenfor budsjett. 90

91 Prioritering av tiltak drift: Ingen prioriteringer. Nye tiltak må tas innenfor budsjett. Utfordringen er å redusere driftsbudjettet og få plass til driftskonsekvenser av vedtatte investeringer. Prioritering investering: Følge opp og avslutte bevilgede prosjekt: Sodin skole Rådhus TTF Kommunaltekniske anlegg: renseanlegg Vesseøra, kloakk etc. settes opp uprioritert da de dekkes av selvkost. Her forholder rådmannen seg til de enhver tid faglig begrunnede prioriteringer fra enhetsleder TLM. En bør imidlertid fortløpende vurdere den samlede økning av kommunale avgifter. Rådmannens framlegg til konsekvensjustert budsjett må sees på som et uferdig arbeidsdokument som skal formes i arbeidsmøter sammen med formannskapet. Torger Aarvaag Rådmann 91

92 Det økonomiske opplegget for 2015 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ble lagt fram 8 oktober. Her er noen hovedtrekk. Regjeringen vil sørge for en god og forutsigbar kommuneøkonomi som gir grunnlag for å videreutvikle velferdstilbudet til innbyggerne. I kommuneproposisjonen for 2015 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 4½ til 5 mrd. kroner i Det ble varslet at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst 1 i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst, om lag samme vekst som i perioden Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Regjeringens budsjettopplegg for 2015 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til det som ble varslet i Kommuneproposisjonen Videre vil 125 mill. kroner av veksten i frie inntekter gis som kompensasjon til fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Størrelsen på kompensasjonen er økt i tråd med merknaden fra et flertall i kommunal og forvaltningskomiteen under Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2014 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 7,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 5,3 mrd. kroner. Veksten blir høyere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2014 i revidert nasjonalbudsjett for Det skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nå er nedjustert med 0,9 mrd. kroner, jf. pkt Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør i overkant av 75 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten. Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, samt eiendomsskatt i de kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal og moderniseringsdepartementets budsjett under kap. 571 og 572. Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 5 pst. av de samlede inntektene. Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,5 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige og utgjør 4,6 pst. av de samlede inntektene. Veksten i frie inntekter i 2015 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det lagt til grunn beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som indikerte at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på SSBs befolkningsframskrivinger fra juni 2012 og viser den isolerte effekten på kommunesektorens utgifter av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen. 92

93 SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni Beregninger utført av departementet tyder på at anslaget for 2015 blir redusert med 0,6 mrd. kroner, til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. Reduksjonen kan i all hovedsak henføres til at det tidligere var forventet en vekst i antall barn i barnehagealder, mens de nye framskrivningene tyder på en nedgang. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2015 kompenseres kommunesektoren med 0,1 mrd. kroner for slike endringer, jf. tabell 3.2. Tiltakene er nærmere omtalt under programkategori 13.70, tabell Nærmere om frie inntekter Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2015 bygger blant annet på om lag 0,8 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,3 pst. lønnsvekst fra 2014 til Fra 2015 skal uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens uføre får omregnet uførepensjonen slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret. Reformen innebærer økte skatteinntekter til det offentlige. Deler av dette tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2015 er fremmet i Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll I Kommuneproposisjonen 2015 ble det varslet at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2015 settes ned med 0,15 prosentpoeng til 11,25 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt ned med 0,05 prosentpoeng til 2,60 pst. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,7 pst. i 2015, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2015 på 3 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,7 pst. Dette utgjør vel 5,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2014 er nedjustert med 0,9 mrd. kroner. Helse og omsorgstjenesten Satsing på helsestasjons og skolehelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 vil Regjeringen fortsette å styrke helsestasjons og skolehelsetjenesten samt jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med styrking av disse tjenestene. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 180 mill. kroner i 2014 som ble særskilt fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på kroner per kommune. Midlene i 2015 foreslås fordelt etter samme nøkkel og vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse og omsorgsdepartementet. Satsing på rusfeltet og psykisk helse Regjeringen vil styrke tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 er 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med en satsing på kommunale tjenester til personer med rus og/eller psykiske lidelser. Midlene foreslås særskilt fordelt til kommunene og fordeles likt ved en fordelingsnøkkel for rus og en for psykisk helse. Midlene knyttet til rus foreslås fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen, mens helsenøkkelen legges til grunn for fordelingen av satsingen på psykisk helse. Fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse og omsorgsdepartementet. Brukerstyrt personlig assistanse Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om endringer i pasient og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L ( ) Endringer i pasient og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) og Innst. 294 L ( ). Endringene gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 93

94 500 mill. kroner i Kommunesektoren kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 300 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse og omsorgsdepartementet. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ), jf. Innst. 11 S ( ), ble ordningen med investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser betydelig styrket. Både den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden ble økt. Regjeringen har med disse endringene sørget for at staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Også for 2015 foreslår Regjeringen å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden. Bevilgningsforslaget for 2015 innebærer en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse og omsorgsdepartementet Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslår Regjeringen at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og at denne utgiften dermed faller bort. Dette vil skape større økonomisk forutsigbarhet og mindre byråkrati for kommunene. Uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMFutgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Det foreslås derfor at kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse og omsorgsdepartementet. Barn og unge Mer fleksibelt barnehageopptak Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med dette. Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Foreldrebetaling i barnehagen Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med 100 kroner reelt per måned, til kroner fra 1. januar Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person og kapitalinntekt. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjons og fritaksordninger. Forslag om endringer i forskrift om foreldrebetalingen i barnehagen vil bli sendt på høring høsten Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet Kompetansesatsing i skolen og barnehagen Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen gjennomfører derfor et lærerløft. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet ytterligere. Styrkingen innebærer en økning på nye studieplasser til videreutdanning. Økningen fordeles med 500 nye plasser i vikarordningen og nye plasser i stipendordningen. Budsjetteffekten av forslaget utgjør 144 mill. kroner i Totalt vil det være plasser til videreutdanning for lærere i 2015 innenfor strategien. Dette er flere plasser enn budsjettforslaget for 2014 fra Regjeringen Stoltenberg II ga rom for. 94

95 Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for Regjeringen, og kompetansen til personalet er avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsingen på kompetanseheving i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilget 275 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene. Se også omtaler i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole og svømmeanlegg. Fra 2009 til 2014 er 11 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner av investeringsrammen i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Samferdsel Fornying og opprusting av fylkesveiene I Nasjonal transportplan ble det foreslått å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til fornying og opprusting av fylkesveinettet. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 200 mill. kroner av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter knyttet til denne satsingen. Dette kommer i tillegg til 780 mill. kroner i budsjettet for 2014 og gir totalt en bevilgning på om lag 1 mrd. 2015kroner. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Samferdselsdepartementet. Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014 foreslo Regjeringen å videreføre rentekompensasjonsordningen for fylkesveier. I tillegg til satsingen på opprusting av fylkesveiene gjennom fylkeskommunenes frie inntekter, foreslår Regjeringen at rentekompensasjonsordningen videreføres i 2015 og at investeringsrammen økes med 50 pst., fra 2 mrd. kroner til 3 mrd. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Samferdselsdepartementet. Tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvei m.m. Fylkeskommunene påføres merutgifter når forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse veitunneler for fylkesvei og kommunal vei i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvei m.m.) iverksettes. Nasjonale føringer som fører til merutgifter vil bli kompensert. Kompensasjonen for 2015 er på 272 mill. kroner som bevilges over rammetilskuddet til fylkeskommunene. Oppfylling av kravene i forskriften skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført innen utgangen av Merutgiftene for å oppfylle kravene i forskriften vil variere fra fylke til fylke, både pga. variasjon i antall tunneler og fordi noen tunneler allerede oppfyller sikkerhetskravene i forskriften. Det er derfor foretatt en fylkesfordeling av kompensasjonen for merutgiftene fordelt på samlet lengde tunnelløp i aktuelle fylker som krever sikkerhetstiltak etter forskriften. Fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Samferdselsdepartementet. Inntektsforutsetninger Handlingsplanen vil alltid være preget av usikkerhet når det gjelder den generelle økonomiske utviklingen, regjeringens økonomiske politikk, befolkningsutviklingen i størrelse og alderssamensetning, lønnsog prisstigning samt utviklingen i finansmarkedene. Om lag 85 % av kommunesektorens inntekter fastsettes indirekte av Stortinget, først og fremst via dets vedtak for skatteopplegget og via bevilgninger over statsbudsjettet. Resterende fastsettes lokalt, først og fremst i form av brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter. Sett i lys av dette er regjeringens og Stortingets opplegg 95

96 for kommuneøkonomien den viktigste forutsetningen for kommunens rammebetingelser, og mer eller mindre bestemmende for volumet og kvaliteten på kommunens samlede tjenestetilbud til innbyggerne. På denne bakgrunn vil lønns og prisveksten som forutsettes i statsbudsjettet også legges til grunn for kommunens budsjett. Videre vil rentefremskrivningene i finansmarkedet være retningsgivende for kommunens renteforutsetninger. Finansieringen av kommunen kommer fra flere inntektskilder. Kort kan vi nevne følgende hovedområder: Skatteinntekter, inntekter fra brukerbetaling, utleie og kommunale avgifter, renteinntekter,, statlige rammetilskudd, øremerkede statstilskudd, øvrige statstilskudd, ulike særinntekter SUM FRIE INNTEKTER RAMMETILSKUDD Rammetilskudd er overføringer fra Staten til kommunene. Dette tilskuddet har til hensikt å bidra til at alle kommuner har de samme forutsetninger for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, samt ivareta regionalog distriktspolitiske målsettinger Det er KS modellen er benyttet til beregning av kommunens inntekter i perioden. Modellen for 2015 er satt opp ut fra forslag til statsbudsjettet for 2015 og forusetninger som framkommer i Grønt Hefte for R 2012 R Sum rammetilsk eks inntektsutj Inntektsutjevning budsjettert Sum rammetilsk./selskapsskatt Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Forklaring Rammetilskuddet er, i tillegg til skatt, den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter. Tabellen viser de ulike delene rammetilskuddet er satt sammen av, og den vesentlige endringen fremover er knyttet til innbyggertilskuddet. Forklaring innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet tilføres kommunen pr innbygger, og for 2014 utgjør dette kr pr innbygger. For 2015 er beløpet satt Se tabell nedenfor hvilke forutsetninger som erlagt til grunn. Forklaring Inntektsutjevning Omfordeling fra kommuner med høye skatteinntetker til kommuner med lave skatteinntekter Inntektsutjevningen skjer ved at kommuner med skatteinntekter under kandsgjennomsnittet blir kompensert for deler av avviket til landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får tilsvarende trekk 96 Forklaring Utgiftsutjevning Omfordeling for å korrigere for variasjoner i utgiftsbehov Utgiftutjevningen baserer seg på ulike kriterier som skal gjenspeile hvor dyr den enkelte kommune er å drive, og omfordeler midler mellom kommunene i forhold til dette. Dette er for å sikre utjevningen av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet

97 Kr pr innbygger: Innbyggertilskudd (grunnlag) (korrigert i 2015 for RNB 2014 og Stortingets budsjettsaldering 2014) Nettovirkning utenfor overgangsordning Refordeling skjønn, endr i veksttilskudd og distriktstilskudd 42 Nettovirkning endringer utenfor overgangsordning 48 Uttrekk kommunal medfinansiering Øvrige oppgaveendringer og korreksjoner mm 42 Realvekst i rammetilskudd 482 Lønns og prisvekst innbyggertilskudd 403 Innbyggertilskudd i perioden SKATTEANSLAG 2014: Skatteinngangen i Hemne viser ved utgangen av september en mindreinntekt på kr (2,42 %). Ved å legge budsjettert skatteinngang siste 3 måneder til grunn, vil skatteinngang 2014 bli kr mot budsjett kr Dersom vi legger erfaringstall fra siste 5 år til grunn for siste 3 måneder, vil skatteinngang 2014 bli kr mot budsjett Differansen her vil være kr (4,76 %). Prognosemodell fra KS legger til grunn 2,4 % økning i skatteinngang fra 2013 til Skatteinngangen for 2013 var kr Skatteinngang basert på KS prognosemodell blir da kr mot budsjett kr Differansen her er kr Både skatteinngang basert på budsjettall og erfaringstall er lavere enn prognosemodell fra KS. I tillegg ligger også prognosemodellen fra KS vel 1 million under budsjett. Med bakgrunn i dette, antas budsjett 2014 å ligge for høyt i forhold til reelle tall. 2015: Skatteinngangen for 2013 var kr Prognosen fra KS bygger på 2,4 % vekst fra 2013 til Skatteinngang for 2014 vil da bli kr Videre forutsettes vekst på 4,7 % fra 2014 til Skatteinngang 2015 vil basert på prognosemodellen bli kr Den kommunale skatteøren er satt ned fra 2015 med 0,5 % til 11,2 for å oppnå målet om at skatteandelen utgjør 40 % økning kroner 2014 økning kroner 2015 kr Kr ,40 % kr ,70 % kr kr Budsjett 2014 kr ,70 % kr kr Virkelig med budsjettall siste 3 mnd kr ,70 % kr kr Virkelig med erfaringstall siste 3 mnd kr ,70 % kr kr KS prognosemodell antyder et skatteanslag på 93,3 millioner kroner. Rådmann har i sitt konsekvensjusterte budsjett lagt opp til et skatteanslag tilsvarende KS prognosemodell, dvs 93,3 mill kroner. 97

98 EIENDOMSSKATT Inntektspotensialet som har ligget i full utnyttelse av eiendomsskatt har vært diskutert i forbindelse med flere budsjettrunder. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettprosessen for 2011 å utvide eiendomsskatteområdet til å omfatte hele Hemne kommune, inkludert fritidseiendommer f.o.m Økte kommunale inntekter skal prioriteres brukt til investeringer og infrastrukturtiltak som kommer alle innbyggere i Hemne kommune til gode. Kommunestyret ga rådmann fullmakt til å disponere totalt 4 millioner til prosjektet. Prosjektkostnaden skulle dekkes inn av fremtidige eiendomsskatteinntekter i Fra 2013 vedtok kommunestyre å avsette 1 millioner kroner av de ekstra eiendomsskatteinntektene i påvente av planlagte investeringer og infrastrukturtiltak. Dette ble ikke videreført i I perioden er det innarbeidet følgende fra rådmann: Eiendomsskatt Hemne Eiendomsskatt Aure Eiendomsskatt Hitra R 2012 R Fra 2014 ble inntekt fra eiendomsskatten økt til 14,4 millioner kroner i forbindelse med innlemming av flere bedrifter i ordningen. I budsjettvedtaket for 2014 ble bunnfradraget endret til Inntekten ble imidlertid satt for høyt i 2014, så Inntekten er korrigert for 2015 sett i forhold til beregnet skattegrunnlag i KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Hemne kommune kjøper og selger konsesjonskraft tilsvarende en mengde på 15 Gvh pr, år. Inntekten er justert ned etter siste avtale for Dette innebærer mindre inntekter på Hemne kommune tilsvarende 1 mill kroner. MOMSKOMPENSASJON Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdikompensasjon fra investeringsregnskapet regnes som inntekt i investeringsregnskapet. 98

99 INTEGRERINGSTILSKUDD FLYKTNINGER For bosetting av flyktninger mottar kommunen Integreringstilskudd i 5 år. I tillegg mottas særskilt tilskudd for enslige mindreårige t.o.m. året de fyller 20 år. Tilskudd Tidligere bosetting Integreringstilskudd Integreringstilskudd Bosetting 2012 Integreringstilskudd Bosetting 2013 Integreringstilskudd Bosetting 2014 Integreringstilskudd Bosetting 2015 Integreringstilskudd Bosetting 2016 Integreringstilskudd Bosetting 2017 Sum Ser vi hele budsjettområdet under ett når det gjelder bosatte flykninger vil vi få følgende driftsbelastning Driftsbelastning VERTSKOMMUNETILSKUDD I forbindelse med statlig mottak mottar kommunene vertskommunetilskudd som motregnes våre utgifter. Med bakgrunn i kapasitetssituasjonen i mottakssystemet vil antall plasser ved Jarlen mottak bli redusert med 30 plasser fra Dvs ned til 180 plasser. Dette utgjør ca i mindre inntekt til kommunen. Konsekvensjustert budsjettet er justert i henhold til dette. Ser vi hele budsjettområdet under ett når det gjelder mottaket, vil vi få følgende budsjetterte driftsbelastning. Driftsbelastning (netto) 2013 Årsbudsjett UTBYTTE Utbytte i 2012 kom på 8,3 millioner kroner. Inntekten ble i sin helhet ført inn i driftsbudsjettet. I kommunestyrevedtak 41/13 har Hemne kommune gitt sin tilslutning til at Trønderenergi AS utsteder et obligasjonslån ved nedsettelse av egenkapital. Hemne kommunes andel av nedsettelse av egenkapital er på 37 millioner kroner. Dette innebærer at utbytte fra Trønderenergi ble redusert. Imidlertid regnes det nå 7% rente på obligasjonslånet fram til neste renteregulering som er satt 27 juni I vedtatt budsjett for 2014 ble restutbytte satt for høyt. I 2015 er utbytte og renteinntekter justert i henhold til regnskapstall for Dette innebærer redusert inntekt på 2,7 millioner kroner i budsjett

100 Utgiftsforutsetninger For å få til et virkelighetsforankret budsjett skal rådmann gjennom sitt arbeid med budsjettet ha fanget opp konsekvenser av bl. a. følgende: Riktig lønnskostnad Nye avtaler m.m Årseffekt av vedtak gjort i inneværende år Tiltak vedtatt kun for 2013 som skal ut fra Feilretting/ompostering Kommunesektoren kompenseres for anslått pris og lønnsvekst (deflator) på 3 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator. Lønnsveksten fra 2014 til 2015 anslås til 3,3 pst. Anslaget på samlet pris og lønnsvekst for kommunesektoren framkommer gjennom i statsbudsjettet gjennom deflator. LØNNSVEKST, PENSJON OG ARBEIDSGIVERAVGIFT Følgende ligger til grunn for budsjettforslaget: Lønnsdata er hentet direkte fra lønnssystemet. I Statsbudsjettet for 2015 er det lagt inn en årslønnsvekst på 3.3 %. Denne er videreført som grunnlag for lønnsbudsjettet i Hemne. Grunnlaget for pensjonsberegningen for 2015 er gjort utfra et estimert pensjonsgrunnlag pr AFP kostnadene er beregnet ut fra at kommunen har valgt 50 % utjevning i forbindelse med innføring av seniorpolitiske tiltak. Ved en gjennomgang med KLP får vi opplyst at Hemne kommune isolert sett har tjent på denne ordningen.. Endringer i alderssammensetning blant medarbeiderne i Hemne kommune tilsier at en må vurdere om å gå over til 100 % utjevning fra og med 2015/2016. Vi har valgt å beholde 50 utjevning i Prosentsats for fellesordningen pensjon KLP settes til 18.43% Dette inkl reguleringspremie og 0,5 % AFP. Prosentsats for pensjon sykepleierordningen KLP settes til 18,36% Prosentsats for pensjon KLP ordfører settes til 18,43%. Prosentsats for pensjon KLP hovedtillitsvalgte setts til 22,8 %. Prosentsats for pensjon SPK settes til 11,55 %. Arbeidsgiveravgift 6,4 % 100

101 RENTER/AVDRAG Renter løpende lån er beregnet ut fra dagens markedsrente på eksisterende lån i henhold til vår låneprotokoll. I Tillegg har vi omgjort et lån hvor fastrenteavtalen utløper mars 2015 over til flytende rente etter dagen rentevilkår. LÅNEGJELD Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere Tekst Regnskap pr Regnskap pr Regnskap 2013 Regnskap 2012 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: KLP Kommunekreditt fast rente 3,4 % KLP Kommunekreditt fast rente 3,57 % refinansiert Kommunalbanken flytende rente 2,25 % Kommunalbanken fast rente 3,4 % Kommunalbanken 2,85 % KLP fast rente 4,84 % KLP flytende rente 2,44 % refinansiert Husbanken fast rente1,99 % Husbanken flytende rente 2,485% PREMIEAVVIK Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over 7 år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. 101

102 Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Hemne kommune har tidligere valgt og ikke fordele premieavviket over 7 år. Det er kommunestyret som gjør endelig vedtak om dette. Eventuell endring av amortiseringstid gjelder årets premieavvik oppstått i år 2014, amortisert første gang år Dette kan amortiseres over 7 år etter de siste regelendringene.. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Årets premieavvik (positivt) i 2014 er nå beregnet til å bli 6.1 millioner kroner, opprinnelig budsjettert med 8,4 millioner kroner og skal utgiftsføres i I henhold til vedtak forrige planperiode blir det nå fremmet sak om eventuell endring av amortiseringstid i budsjettet for 2015 (nytt tiltak) ØVRIGE DRIFTSUTGIFTSPOSTER Rådmannen har valgt å beholde de enkelte driftspostene art 12 (eks lønn) på dagens nivå. Dette vil stramme inn på handlingsrommet for enhetene. Imidlertid har vi for å synligjøre hva en prisvekst på disse artene (12) vil si, lagt inn et tiltak som utgjør totalt 2,2 millioner kroner. DIFFERANSEN MELLOM TIL FORDELING DRIFT OG FORDELT DRIFT VISER Regnskap 2012 Regnskap 2013 Årsbudsjett Til fordeling drift Sum fordelt drift Mer/mindreforbruk Plan Plan Plan Plan Her er noen utvalgte punkter på endringer som er foretatt i det konsekvensjusterte budsjettet: Med bakgrunn i kapasitetssituasjonen i mottakssystemet vil antall plasser ved Jarlen mottak bli redusert med 30 plasser fra Dvs ned til 180 plasser. Dette utgjør ca i mindre inntekt til kommunen. Konsekvensjustert budsjettet er justert i henhold til dette. Tilskudd private barnehager er økt med 1 mill kroner sett i forhold til regnskap 2014 og økning i %sats fra 96 % til 100%. Dyrere kommunale plasser Kontrollutvalgets budsjettforslag for 2015 er innarbeidet. Fra 2014 ble inntekt fra eiendomsskatten økt til 14,4 millioner kroner i forbindelse med innlemming av flere bedrifter i ordningen. I budsjettvedtaket for 2014 ble bunnfradraget endret til Inntekten ble imidlertid satt for høyt i 2014, så inntekten er korrigert for 2015 sett i forhold til beregnet skattegrunnlag i Utbytte i 2012 kom på 8,3 millioner kroner. Inntekten ble i sin helhet ført inn i driftsbudsjettet. I kommunestyrevedtak 41/13 har Hemne kommune gitt sin tilslutning til at Trønderenergi AS utsteder et obligasjonslån ved nedsettelse av egenkapital. Hemne kommunes andel av nedsettelse av egenkapital er på 37 millioner kroner. Dette innebærer at utbytte fra Trønderenergi ble redusert. Imidlertid regnes det nå 7% rente på obligasjonslånet fram til neste renteregulering som er satt 27 juni I vedtatt budsjett for 2014 ble restutbytte satt for høyt. I 2015 er utbytte og renteinntekter justert i henhold til regnskapstall for Dette innebærer redusert inntekt på 2,7 millioner kroner i budsjett

103 Kommunal medfinansiering i samhandlingsreformen avvikles fra Rammetilskuddet reduseres tilsvarende Reduksjon oppvekst 3 stillinger 4 årsverk redusert på skole fra , ca 2,0 mill 2,5 årsverk på Sodin fra Ytterligere 0,5 årsverk fra ,75 årsverk fra Svanem og Vinjeøra fra Ytterligere 0,25 årsverk fra ,9 årsverk redusert på bhg fra , ca 1,2 mill 1 årsverk i Grøtnes fra årsverk i Grøtnes fra ,5 årsverk i Bakkely fra ,4 årsverk på Svanem fra Korreksjon fra fast til flytende rente på et lån i KLP. Gir mindreutgift på i perioden. Hemne kommune kjøper og selger konsesjonskraft tilsvarende en mengde på 15 Gvh pr, år. Inntekten er justert ned etter siste avtale for Dette innebærer mindre inntekter på Hemne kommune tilsvarende 1 mill kroner. Rammetilskuddet er redusert med 1,1 mill kroner som følge av endringer i distriktstilskudd Sør Norge 103

104 IX Vedlegg 104

105 Øvrige obligatoriske skjema Økonomisk oversikt drift Regnskap 2013 DRIFTSINNTEKTER Årsbudsjett Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overf. med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre dir. og indir. skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm Kjøp av tjenester erstatter komm Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinnt., utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutg., prov. og andre finansutg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.merforbr 0 Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Avsetninger til likviditetsreserve 0 Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk

106 Økonomisk oversikt investering Regnskap 2013 Åsbudsjett INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter 0 Refusjoner Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tj. i kommunal egenprod Kjøp av tj. som erst. egenprod. 0 Overføringer Renteutgifter og omkostninger 0 Fordelte utgifter 0 Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekn. av tidl. års udekket merforbr. 0 Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven 0 Sum finanstransaksjoner Finanseringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler 0 Bruk av tidl. års udisp. Mindreforbr. 0 Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond 0 Bruk av likviditetsreserve 0 Sum finansiering Udekket/udisponert

107 Bruk/avsetninger til fond (Vedtatt busdjett) DISPOSISJONSFONDET Avsetning Fellesutg. EDB(finansiering nytt utstyr/programvare) Avsetning generelt Avsetning samhandlingsreformen SUM Bruk Næringshage Kommuneplan SUM DRIFT Forklaring Disposisjonsfond avsettes i drift, kan benyttes både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet 107

108 BUNDNE DRIFTS FOND Avsetning Renteinntekter bundne fond Viltfond Avløp Feiervesen SUM avsetning Bruk Vannverk Feiervesen Avløp Bruk av barnehagefondet Kulturadm prosjekt 0517 jentegruppe Støydemping barmehagene 0 SUM bruk NÆRINGSFOND Avsetning Erstatningskraft SUM avsetning Bruk Næringshage Kysten er klar Hemneportalen Ironman = Kommuneplan SUM bruk KRAFTFOND Avsetning Konsesjonskraft SUM avsetning Bruk Stilling næringskons Kommuneplan SUM bruk

109 INVESTERINGSFOND Avsetning SUM avsetning Bruk Rådhus (rebud) Friluftsbarnehage SUM bruk Forklaring Bundne driftsfond avsettes og brukes i drift som giver har bestemt Forklaring Ubundne/bundne investeringsfond avsettes/brukes i investeringsregnskapet FOND GJENSTÅENDE IKKE DISPONERT Konto Investeringsfond Saldo pr Disponert Til disp Generelt ubundet investeringsfond , , , Nytt kommunehus , , , Boligbygging , , Rehabilitering av ekst. boligmasse , , Innfridd lån TrønderEnergi , , Ubundne investeringsfond , , ,95 Konto Driftsfond Saldo pr Disponert Til disp Generelt disposisjonsfond , , , Dispfond Momskomp. fra investering , , Kommunehus , , Planarkiv , , EDBanlegg , , Ungdomsråd , , Opplæringsplan pleie og omsorgsavdelingen , , Kulturskolen 3 000, , Kommunale bygninger , , Tradisjonskalender , , Tilskudd bygdebok , , Disposisjonsfond (ubundne) , , ,37 109

110 Disponering til andre formål enn det som er vedtatt av kommunestyret krever nytt vedtak Konto Driftsfond Saldo pr Disponert Til disp. 251 Bundne driftsfond , ,94 0, Bundne driftsfond, gavefond , ,69 0, Bundne kapitalfond , ,04 0,00 Sum bundne fond ,67 * *Disse fondene er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av Kommunestyret 110

111 Tilskuddoversikt Diverse tilskudd fra Hemne kommune 2015 (Konsekvenjustert budsjett) Oversikt over tilskudd som Hemne kommune yter til eksterne mottakere: (Enkeltvedtak utover budsjett er ikke tatt med) Småbeløp på noen tusen kroner, er ikke tatt med. Forbehold om at det finnes tilskudd vi ikke har oversikt over. Konto Tjene Ansv Prosj Beløp 2013 Beløp 2014 Beløp Kysten er klar, deltakeravgift Hemne Næringsforum Hemne Næringshage Hemne Næringshage Turistinformasjonen Fra eiendomsskatt før fordeling Tjeldbergoddengruppen " Tjeldbergodden Utvikling Midt Norsk Olje og Gass K67/ Norskehavsrådet Kystkommuneorganisasjon SUM næring Diverse landbruk: Allskog BA skogbruksleder Forsøksringen LIST, avløsertilskudd Hemne Veterinærkontor Tilskudd til private skogsveier Gjengroing, rydding SUM landbruk Kommunale sysselsettingstiltak: Psykiatritilskudd VTAplasser Kommunale plasser ASVO SUM Leie av kunstgressbanen KIL Hemne fotball Driftsavtale med KIL Hemne Ånesøyan

112 Diverse tilskudd fra Hemne kommune 2015 Kultur ( Konsekvensjuastert budsjett) Oversikt over tilskudd som Hemne kommune yter til eksterne mottakere: (Enkeltvedtak utover budsjett er ikke tatt med) Småbeløp på noen tusen kroner, er ikke tatt med. Forbehold om at det finnes tilskudd vi ikke har oversikt over. Konto Tjene Ansv Prosj Beløp 2013 Beløp 2014 Beløp 2015 Tilskudd lag/organisasjoner: Kultur Idrett inkl lysløyper og idr.råd Ksak / Barn/unge Forsamlingshus Kino HJFF Betel Hellandsjøen Båtforening Hemne Båtforening Tilskudd 17. mai Tilskudd kulturformål (div. mottakere) Tilskudd til idrettsrådet Ksak 124/ Idrettsstipend Fsak 31/ SUM lag/org Diverse annet: (5590) 0501 Sommerjobb for ungdom Aktiv sommer Hemne Frivilligsentral Magerøya Mental Helse Krisesenteret Senter mot incest og overgrep Tilskudd tros og livssynssamfunn Arenareklame KIL/Hemne Ksak 49/ SUM annet SUM Alle tilskudd Kultur Sum miljøkonsulent (Avtl med KIL) Sum Næring Sum Landbruk Sum Sysselsettingstiltak Sum Kultur Sum Alle tilskudd

113 Ikke prioriterte drifts og investeringstiltak Driftstiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Budsjettversjon H, HL,SP,FRP R01 Rådmann NÆRING Finansieringsandel Inkluderingsprosjektet Kommunalt næringsengasjement (4380) NÆRING Informasjon ved kommunegrensen Kommunalt næringsengasjement (4380) NÆRING Rullering av Strategisk næringsplan Kommunalt næringsengasjement (4380) NÆRING Turistinformasjon Andre næringsog sysstilskudd (4320) NÆRING Red tilskudd næringsforum Andre næringsog sysstilskudd (4320) POLITIKK Opplæring folkevalgte Kommunestyre/formannskap (1000) POLITIKK Red ramme alternativ Kommunestyre/formannskap (1000) Tilfeldige utg./innt. (1980) SENTRALADMINISTRASJON Ledersamlinger Andre utg. sentraladm. (1800) SENTRALADMINISTRASJON Heve/senkebord arbeidspulter Rådmannskontoret (1200) SENTRALADMINISTRASJON IKT Avsetning til IKT fond Fellesutg. EDB (1810) SENTRALADMINISTRASJON IKT Økte kursmidler (overf. fra ) Fellesutg. EDB (1810) SENTRALADMINISTRASJON Kompensasjon prisvekst Andre utg. sentraladm. (1800) SENTRALADMINISTRASJON Ordning av arkiv pleie og omsorg Andre utg. sentraladm. (1800) SENTRALADMINISTRASJON Personalmeldinger

114 Rådmannskontoret (1200) R02 Bakkely barnehage BAKKELY BARNEHAGE Red rammealternativ Bakkely barnehage (2701) R14 Sodin skole SKOLENE SFO Økt foreldrebetaling SFO Sodin (2111) SODIN SKOLE Organisering og planlegging av støtteteam for elever med store adferdsvansker Sodin skole (2101) SODIN SKOLE Red ramme alternativ Kommunal PPtjeneste (2010) Sodin skole (2101) SFO Sodin (2111) SODIN SKOLE Undervisningsmateriell/ inventar og utstyr introduksjonsprogrammet Voksenopplæring i skoleverket (2940) SODIN SKOLE Valgfag på ungdomstrinnet Sodin skole (2101) SODIN SKOLE Videreutdanning Kompetanse for kvalitet Sodin skole (2101) R16 Svanem barnehage SVANEM BARNEHAGE Red ramme alternativ Svanem barnehage (2704) R17 Svanem skole og SFO SVANEM SKOLE Red ramme Svanem skole (2103) SVANEM SKOLE Red ramme alternativ Svanem skole (2103) SVANEM SKOLE Utstyr for elever med funksjonsnedsettelse Svanem skole (2103) SVANEM SKOLE Økte kurs/kompetanseutgifter Svanem skole (2103)

115 SVANEM SKOLE: Økte utgifter til leirskole Svanem skole (2103) R18 Vinjeøra barnehage VINJE BARNEHAGE Red ramme alternativ Vinje barnehage (2702) R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE Red ramme alternativ Vinjeøra skole (2102) VINJEØRA SKOLE : Innkjøp av nettbrett i forbindelse med spes.pedundervisning Vinjeøra skole (2102) VINJEØRA SKOLE : Kompetanseheving Vinjeøra skole (2102) R06 Helsestasjon HELSESTASJON hjemmekonsulent 50 % stilling Helsestasjon (3110) HELSESTASJON inventar og utstyr Helsestasjon (3110) HELSESTASJONny stillingshjemmel 50% helsesøster Helsestasjon (3110) R11 Pleie og omsorg PO Red ramme alternativ Hemne helsesenter, felles (3700) Hemne helsesenter, felles (3700) Aktivitetsenteret (3743) Hjemmesykepleien, felles (3750) Hjemmesykepleien, felles (3750) TTF, felles (3820) PO Forebyggende hjemmebesøk Hjemmesykepleien, felles (3750) PO Fysioterapitjenesten Fysioterapeut Fysioterapitjenesten (3220) PO Hemne helsesenter Aktivitetstiltak Hemne helsesenter, felles (3700)

116 PO Hjemmesykepleien Dosepakning Hjemmesykepleien, felles (3750) PO Hjemmesykepleien Håndholdte terminaler Hjemmesykepleien, felles (3750) PO Innføringsprosjekt Hverdagsrehabilitering Hjemmesykepleien, felles (3750) PO Kompetanseheving / rekruttering Hemne helsesenter, felles (3700) PO Velferdsteknologi Fysioterapitjenesten (3220) PO Ordning av arkiv Hemne helsesenter, felles (3700) Hjemmesykepleien, felles (3750) R15 Barnevern BARNEVERN ØKTE UTGIFTER TIL FOSTERHJEMSGODTGJØRING Barneog ungdomsvern (3600) BARNEVERN ØKTE UTGIFTER TIL LØNN FOSTERHJEM Barneog ungdomsvern (3600) R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM ADM Adresseprosjekt, Pålegg fra Kartverket Tekniske formål adm. (6000) TLM Anlegg Fjellsikring Nordlivegen Private veger (7600) TLM Anlegg Rehabilitering av eternitt ledninger, økt ramme Kommunale vannverk (6210) TLM Anlegg Vedlikehold kommunale kaier Kommunale kaier (7100) TLM Anlegg Økt ramme for vedlikehold av kommunale veier Kommunale veger (7610) TLM Brann Brannfaglig opplæring, dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Økning på fond Brannvern (6500) TLM Brann Varmesøkende (IR) kamera for brannvesnet. HMS tiltak

117 Brannvern (6500) TLM Bygg Avsetningt til vedlikehold/standardheving av kommunale bygg og boliger FDV Kommunale bygg (4140) TLM Bygg Brannalarmanlegg Hemne samfunnshus FDV Kommunale bygg (4140) TLM Bygg Gjenninnføre hallleie FDV Kommunale bygg (4140) TLM Bygg Hemne helsesenter, garderobe for betjening i kjeller FDV Kommunale bygg (4140) TLM Bygg Innleie til plenslått FDV Kommunale bygg (4140) TLM Bygg Nye ramper og trapper Trygdebolig 3 øvre rekke Sikkerhetstiltak FDV Kommunale bygg (4140) TLM Bygg Takutbedring fellesareal og røykerom for pasienter ved helsesentret FDV Kommunale bygg (4140) TLM Bygg Ventilasjon fellesrom TTF FDV Kommunale bygg (4140) TLM ByggTeleslynger i kommunale bygg. Jrf KRF møte FDV Kommunale bygg (4140) TLM Digitalisering av tekisk arkiv Byggesak (6002) TLM Geodata Videreutvikling 3Dmodell kartløsning og lisenser Oppmåling (6001) TLM Red ramme FDV Kommunale bygg (4140) Ymse jordbruksformål (4570) Grøntanlegg (5410) Private veger (7600) R08 Kultur KULTUR MUS Stilling Museumsstyrer 50% Hemne bygdemuseum (5200) KULTUR BIB Økning av personellressurs med 100 % stilling fra

118 og med 2015 Bibliotek og boksamlinger (5100) KULTUR KULTilskudd til større kulturarrangement fra Tilskudd kulturformål (5530) KULTUR Red ramme alternativ Kulturskolen (2900) Kulturadministrasjon (5000) Idrettsformål (5440) Forsamlingshus (5510) Tilskudd kulturformål (5530) Andre kulturformål (5590) KULTUR USK Økning av stillingsressurs med 30% fom Kulturadministrasjon (5000) KULTUR fibertilkobling nytt kulturbygg Kulturskolen (2900) Kulturadministrasjon (5000) Fritidsklubben (5460) R99 Finansområdet FINANS Avsetning disposisjonsfondet alternativ Disposisjonsfond (9400) Investeringstiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen R01 Rådmann RADMANN IKT Skoleportal Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser RÅDMANN Nødstrømsaggregat kommunehuset Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM Anlegg Prøveboring ny kilde Staurset vannverk Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Anlegg Gangbru Ånesøyan

119 Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Anlegg Høydebasseng Stølan. Inspeksjon fra Mattilsynet Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Anlegg Kloakk StretetSkeiet Støa Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Anlegg Kloakk boligfelt Haugen Sør: Ombygging til sepratsystem Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Anlegg KloakkHaugen boligfelt vest: Ombygging til sepratsystem Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Anlegg Skråningsstabilisering kommunal vei Stølan Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Anlegg Utbedring av Hoksdal bru, kommunal vei Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Anlegg Utbedring av Lenes bru, kommunal vei Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg Riving av Kirkebakken og opparbeidelse av parkeringsplass, Heim Kirke Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg 6 omsorgsboliger med bistand fra Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg Branngarasjen. 3 nye isolerte porter Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg ENØK Vinjeøra Barnehage

120 Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg Ny ambulanseinngang legesentret Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg Ny rømningsvei Hemnehallen, brannsikkerhet Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg Rådhus Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Bygg Ventilasjonsanlegg ved Bakkely Barnehage. HMS tiltak Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Flomsikring Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Kjøp av grunn Taftøyan Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser TLM Miljø Oppryddingstiltak Bugen Verft Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser

121 Kontrollutvalgets budsjettforslag 121

122 122

123 123

124 124

125 Fellesrådets budsjettforslag 125

126 126

127 127

128 128

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 2015 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2014 Sak: 164/14 Resultat: FS tilråding tilrådd Arkivsak: 14/114222 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015 2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/1033-30 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2012-2015/ÅRSBUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/1033-30 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2012-2015/ÅRSBUDSJETT 2015 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 29.11.2011 Sak: 190/11 Resultat: Enstemmig tilrådd Arkivsak: 11/103330 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2012 2015/ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling:

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYAP

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYAP Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 20.11.2013 og 21.11.13 Tidspunkt: 09:00 15.00 og 09.00 13.20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/891 Tittel: ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015. ØKONOMIPLAN 2015-08.

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/891 Tittel: ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015. ØKONOMIPLAN 2015-08. Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2014 Sak: 64/14 Resultat: Arkivsak: 14/891 Tittel: ALSTAHAUG KOMMUNES DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015. ØKONOMIPLAN 2015-08. Kommunestyret den 17.12.2014:

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Arkivsak: 14/602 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 - Formannskapets innstilling

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen SAKSMAPPE: 2014/1049 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 14091/2014 Karl Bjørnar Ballestad UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 20.11.2014 82/14 Kommunestyret 11.12.2014

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012

106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012 SONGDALEN: 14/11-2011 106/11: Økonomiplan og handlingsprogram 2012-2015 og årsbudsjettet 2012 KS-106/11 VEDTAK: A.Økonomiplanen og handlingsprogrammet for 2012 2015 vedtas iht. budsjettdokumentet med følgende

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009:

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 30.11.2009 Sak: 102/09 SAK NR. 102/09. BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2010 2013 Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: 1. Inderøy kommunes budsjett for år 2010

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

119/14 Formannskapet 25.11.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Sel Ungdomsråd Driftsutvalget Kommunestyret

119/14 Formannskapet 25.11.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Sel Ungdomsråd Driftsutvalget Kommunestyret Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak: 2014/939-25 Arkiv: 145 Saksbehandler: Elin Teigmoen Dato: 18.11.2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 119/14 Formannskapet 25.11.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SIRDAL KOMMUNE BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 VEDTATT KOMMUNESTYRET 12.12.13 Arne Eiken 06.01.2014 1 Sirdal kommune Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 14624/2013-2013/286

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Formannskapet

HOVEDUTSKRIFT Formannskapet HOVEDUTSKRIFT MØTE NR. 7/2014 Møtested: Rådhuset Møtedato: 27.11.2014 Tid: Fra kl.: 09:00 - til kl.: 12:00 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Ragnar Olsen Varaordfører

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksfremlegg. Kommuneplanens handlingsdel - økonomiplan 2014-2017, årsbudsjett 2014

Saksfremlegg. Kommuneplanens handlingsdel - økonomiplan 2014-2017, årsbudsjett 2014 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/1569-47 Arkiv: 151 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: 13.11.2013 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 77/13 Lyngen formannskap 20.11.2013 9/13 Lyngen arbeidsmiljøutvalg

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016 med Budsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016

Handlingsprogram 2013-2016 med Budsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016 Side 1 av 10 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 12/5998 Handlingsprogram 2013-2016 med Budsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016 Utvalg Møtedato

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

2. Det kommunale skattøret og formueskatten for 2012 skal være lovens maksimalsatser.

2. Det kommunale skattøret og formueskatten for 2012 skal være lovens maksimalsatser. Saksprotokoll saksnr. 126/2011 i Formannskapet - 01.12.2011 Behandling Følgende dokumenter ettersendt og/eller utdelt i møtet: - Budsjettinnspill fra HOU (ettersendt pr. e-post 28.11.11) - Avtale om erverv

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Sak: 65/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS OG ØKONOMIPLAN 20152018 Behandling Representanten Peder

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Stein Rismyhr Telefon: 33 15 52 22 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/6196 Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 27.11.2014 kl. 13:30

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017

Budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017 Budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017 Randaberg Arbeiderparti Alle skal med! Endringer i Rådmannens tilrådning til vedtak i sak 72/2013: Punkt 1 endres til: Forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/135 Formannskapet 13.11.2014 14/32 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 17.11.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt

Detaljer

Saksfremlegg. Kommuneplanens handlingsdel - årsbudsjett/økonomiplan 2013-2016

Saksfremlegg. Kommuneplanens handlingsdel - årsbudsjett/økonomiplan 2013-2016 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/2465-100 Arkiv: 151 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: 21.11.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 76/12 Lyngen formannskap 28.11.2012 16/12 Lyngen Råd for

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Planen skal være satt opp etter oppstillinger i vedlegg 1. I tillegg kan kommunestyret vedta føringer/forutsetninger for de vedtatte rammene.

Planen skal være satt opp etter oppstillinger i vedlegg 1. I tillegg kan kommunestyret vedta føringer/forutsetninger for de vedtatte rammene. Vedtatt av kommunestyret 04.02.13 i sak 6/13. ØKONOMIREGLEMENT FOR MODUM KOMMUNE Som grunnlag for den økonomiske styringen i Modum kommune utarbeides: - økonomiplan - årsbudsjett - årsregnskap og årsmelding

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/504 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2016-2019, økonomiplan 2016-2019 og budsjett for 2016

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/504 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2016-2019, økonomiplan 2016-2019 og budsjett for 2016 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2015 Sak: 133/15 Arkivsak: 15/504 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2016-2019, økonomiplan 2016-2019 og budsjett for 2016 Behandling: I møtet

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise.

ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise. ORIENTERINGER: Prosjektet Aktive eldre v/enhetsleder Line Kirksæther, aktivitør Guri Berg Rørvik og sykepleier Torill Rise. Sak 5/14 MELDINGER - RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE 21.11.2014 Meldingene ble referert

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Posten dugnadsbaserte fellestiltak opprettholdes. Driftsutvalget kan omdisponere et eventuelt mindreforbruk.

Posten dugnadsbaserte fellestiltak opprettholdes. Driftsutvalget kan omdisponere et eventuelt mindreforbruk. Formannskapets innstilling til kommunestyret &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& 1. Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet for 2016 slik det framgår av budsjettskjema 1A og 1B. Posten dugnadsbaserte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer