VURDERING AV ENDRINGAR I ECTS USERS' GUIDE Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnt av Universitets- og høgskolerådets utdanningsutval.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VURDERING AV ENDRINGAR I ECTS USERS' GUIDE Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnt av Universitets- og høgskolerådets utdanningsutval."

Transkript

1 VURDERING AV ENDRINGAR I ECTS USERS' GUIDE Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnt av Universitets- og høgskolerådets utdanningsutval 1 Innleiing 1.1 Oppnemning og mandat Universitets- og høgskolerådets utdanningsutval vedtok 15. september 2009 å oppnemne ei arbeidsgruppe for å vurdere oppfylginga av endringane i ECTS Users' Guidel. Gruppa fekk fylgjande mandat: Arbeidsgruppen skal vurdere hvordan den nye versjonen av ECTS Users' Guide skal følges opp, herunder hvordan informasjon om karakterfordelinger bør innarbeides i Diploma Supplement og hvordan det kan etableres autoritative databaser som viser aktuelle karakterfordelinger. Arbeidsgruppen bør videre vurdere å gi anbefalinger om normert arbeidstid per studiepoeng for studentene. Arbeidsgruppen leverer sin rapport til UHRs utdanningsutvalg innen 15. mai Arbeidsgruppa fekk fylgjande samansetjing: Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Etelka Tamminen Dahl, Universitetet i Bergen Karen Golmen, Norsk studentunion Turid Høgetveit, Universitetet i Agder Pål Erik Megaard, Universitetet i Oslo Kjetil Solvik, Norges musikkhøgskole Pål Bakken, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Asbjørn Bjørnset vart oppnemnt som leiar for arbeidsgruppa og Etelka Tamminen Dahl som sekretær. Arbeidsgruppa har hatt fire møte. Arbeidsgruppa har nedanfor i tråd med mandatet konsentrert arbeidet sitt om korleis karaktergjeving ved norske lærestader kan presenterast statistisk i samsvar med modellen i ECTS Users' Guide 2009 og drøfting av normert arbeidstid for studentane. "Et av de seks satsningsområdene i Bolognaerklæringen i 1999 var "innføring av et system med studiepoeng, slik som ECTS-systemet". ECTS - European Credit and Transfer System, senere European Credit Transfer and Accumulation System er i dag i bruk i de fleste Bologna-landene som et studiepoengsystem. Systemet, som opprinnelig ble lansert i forbindelse med ERASMUS-programmet i 1989 som et overføringsverktøy av studieresultater, har utviklet seg til et system for akkumulering av studiepoeng basert på læringsutbyttebeskrivelser og studentenes arbeidstid. Spesielt TUNING-prosjektet har hatt en stor betydning i denne utviklingen. Systemet har blitt et av hjørnesteinene i Bologna-prosessen. EUs Education and Culture DG har gjennom årene publisert "ECTS Users' Guide", den nyeste fra 2009 erstatter en tidligere offisiell versjon av 2005".

2 1.2 Det norske karaktersystemet og ECTS Grading Scale Det norske karaktersystemet består av to karakterskalaer, bokstavkarakterskalaen (A-F) og skalaen bestått/ikkje bestått. Begge skalaene er absolutte skalaer i den forstand at dei er kriteriebaserte. Dersom ein prestasjon tilfredsstiller kriteria for ein karakter, skal ein gje denne karakteren uavhengig av korleis fordelinga for resten av eksamenskullet er. Det var imidlertid ein stor diskusjon i samband med implementeringa av bokstavkarakterskalaen i 2003 om ein skulle ta utgangspunkt i at karakterane for større grupper skulle vere "normalfordelte" i samsvar med fordelinga i den relative ECTS-skalaen2. Utdannings- og forskingsdepartementet ga i brev av nærare retningslinjer for det nasjonale karaktersystemet. Desse slår mellom anna fast at ein skal ta utgangspunkt i dei verbale beskrivelsane i karaktersystemet, at ein skal gjere bruk av heile skalaen både på lågare og høgare nivå, at C skal stå for ein jamnt god prestasjon, og at A skal stå for ein framragande prestasjon som klårt utmerkjer seg. Det var departementet si oppfatning at når dette skjer så vil det norske karaktersystemet være i tråd med ECTS-systemet slik at det generelt ikkje vil vere nødvendig å oversetje norske karakterar til ECTS. Etter innføringa av det nye karaktersystemet har det vore gjennomført fleire tiltak for å samordne og diskutere bruken av karaktersystemet: I karakterpanel innan ulike fagområde, i nasjonale karaktersamlingar og gjennom rapportar frå UHR si analysegruppe om bruk av karakterskalaen. Det har vore presisert og det er semje om at bokstavkarakterskalaen er ein absolutt skala, men ECTS-fordelinga har likevel blitt ei uformell referanseramme, og skeive fordelingar, t.d. på masteroppgåver, er ofte blitt samanlikna med ECTS-fordelinga. Karakterfordelinga for alle eksamenar ved alle institusjonar innan høgare utdanning i Norge ligg relativt nær opp til ECTS-fordelinga, sjøl om andelen A og B er litt høgare og andelen D og E er lågare enn i ECTS-fordelinga. På masternivået og i profesjonsstudia er det imidlertid ei vesentleg anna fordeling, særleg når det gjeld masteroppgåver. I fagmiljøa blir det argumentert med at det er spesielle opptakskrav til desse studia eller at det er dei mest motiverte og eigna studentane som er på dette nivået. I diskusjonane om bruk av karakterskalaen er det likevel mange som gir uttrykk for at det blir gitt for gode karakterar på masteroppgåver. Innafor nokre fagområde (rettsvitskap og økonomiskadministrative fag) er det over 40 % av studentane som får karakteren A på desse oppgåvene. Spørsmålet er om det er rimeleg at ein så stor del får ein karakter som står for einframragande prestasjon som klårt utmerkjer seg. Dette er bakgrunnen for at ei arbeidsgruppe under UHR i 2009 tilrådde at det blir laga eigne fagspesifikke karakterbeskrivelsar for masteroppgåver og eventuelt andre innleveringsoppgåver. Dette er også ledd i arbeidet med å samordne bruken av karakterskalaen. 1.3 Tilrådingar i ECTS Users' Guide I vedlegg 3 til 2009 versjonen av ECTS Users' Guide er det nærare omtale av The ECTS Grading Table, som er ein tabell over karakterfordelinga i eit program/ved ein lærestad, som skal kunne brukast til tolking av karakterar og ved samanlikning av karaktergjeving mellom institusjonar. Det blir vidare uttala at erfaringane med ECTS-skalaen har vist at den var for vanskeleg å bruke, særleg for dei nasjonale skalaene som har relativt få karaktertrinn. I praksis er skalaen lite brukt. For å forenkle prosedyren med å gjere dei ulike skalaene meir samanliknbare blir det tilrådd å innføre "ECTS Grading Table", for å vise karakterfordelinga på ulike program %A, 25 % B, 30 %C, 25 %D og 10 %E 2

3 Det er lista opp fylgjande steg i bruken av "ECTS Grading Table": 1. Identift the reference group for which the grade distribution will be calculated (usually a degree programme, but in some cases a wider or different grouping of students such as a Faculty or sector e.g. Humanities). 2. Collect all grades over a period of (at least) two academic years for the reference group identified. 3. Calculate the grade distribution in terms of percentages for the reference group. 4. Include the grading percentage table of your degree programme in every Transcript of Records/Diploma supplement. 5. For transfer, compare the percentage table of other institution's degree programme with your own. On the basis of this comparison individual grades can be converted. Norsk "Grading Table" er drøfta i kap. 2. I vedlegg 5 til ECTS Users' Guide er det gitt ein oversikt over nasjonale retningslinjer for kor mange arbeidstimar som inngår i eit studieår og arbeidstid per studiepoeng. Oversikten omfattar 29 europeiske land. Dei fleste landa har timar eller eit fast timetal innafor dette intervallet. For Norge er det opplyst at det ikkje er fastsett noko norm. Arbeidsgruppa er bedt om å vurdere om det bør gjevast tilråding om normert arbeidstid for studentane. Dette spørsmålet blir vurdert i kap Informasjonen om karaktersystemet I vitnemålstillegget, Diploma Supplement, blir det i dag gitt informasjon om karaktersystemet ved at dei generelle karakterbeskrivelsane er tatt inn i pkt. 8. Information on the national higher education system. I tillegg er det opplyst at bestått/ikkje bestått blir nytta for nokre eksamenar. I diskusjonen om bruken av karakterskalaen har det vore foreslått at institusjonane i tillegg bør informere om karakterfordelinga innafor ulike program og ved institusjonane. Viss ein student har fått karakteren A på eit program der 10 % fekk den karakteren, blir den oppfatta som betre enn på eit program der 40 % fekk karakteren A. I alle fall ville det vere ein tilleggsinformasjon om bruken av karakterskalaen. Tilrådingane om å innføre karaktertabell er i tråd med desse synspunkta. 1 kap 2 nedanfor blir det drøfta korleis vi kan implementere tilrådingane. 3

4 1.5 Definisjonar I denne rapporten blir fylgjande begrep brukte slik som dei er definert i boksen ved sida av begrepet: Vitnemål Kandidat Studieprogram Studierett Bevis på en fullført utdanning Den personen som har mottatt et vitnemål for fullført utdanning. Et studium som fører til de kvalifikasjoner som er opplistet i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (2005) samt praktisk-pedagogisk utdanning og årsstudier. Tildeles den enkelte student, oftest gjennom en søknads- og opptaksprosess til et studieprogram. Studieretten gir studenten adgang til den undervisning, veiledning og eksamener som lærestedet tilbyr i dette studieprogrammet. Karakterutskrift Bevis på beståtte eksamener og prøver med opplysninger om navn og logo på lærestedet - navn på innehaveren - fødselsnummer til innehaveren emnekode, - navn på emne/kurs, i hvilket semester og år eksamen er bestått, - antall studiepoeng/emne, karakter - utskriftsdato, signatur og stempel Karakterutskrifter utstedes forskjellig, dvs at enkeltopplysninger utelates. Grunnlag for vitnemål Utgjør en del av vitnemålet. Dokumentasjon på beståtte eksamener og prøver. Kan omfatte tilleggsopplysninger som for eksempel emner tatt utenom graden. 4

5 Diploma Supplement/ Vitnemålstillegg Et engelskspråklig vitnemålstillegg som alle læresteder er forpliktet å utstede automatisk og gratis til alle kandidater som mottar vitnemål for en oppnådd grad. Tillegget følger en internasjonal mal utarbeidet av UNESCO/Europarådet/Europakommisjonen. Diploma Supplement består av 8 seksjoner samt "Transcript of Records", en utskrift over beståtte eksamener og prøver identisk med informasjonen i vitnemålets "Grunnlag for vitnemål". De 7 første seksjonene fylles ut av av lærestedet. Seksjon 8 er en beskrivelse av det norske utdanningssystemet inkludert karaktersystemet. Beskrivelsen utarbeides og oppdateres av NOKUT. Transcript of Records (ToR) i tilknytning til Diploma Supplement Del av Diploma supplement. Engelskspråklig karakterutskrift over beståtte eksamener og prøver. Den skal være identisk med informasjonen i "Grunnlag for vitnemål", dvs den karakterutskriften som er en del av vitnemålet og som viser når studenten har oppnådd graden. Antall studiepoeng angis i antall ECTS-credits. ToR skal ha utskriftsdato, signatur og stempel. Lifelong Learning Programme/Erasmus ECTS Transcript of Records brukes i forbindelse med utvekslingsopphold Internasjonal mal for karakterutskrift, utarbeidet for ERASMUS utvekslingsstudenter Se: Vedlegg 4 Key Documents ECTS Users' Guide 2009 Må brukes dersom et lærested ønsker å søke om ECTS Label Transcripts of Records i FS Engelskspråklig karakterutskrift med beståtte eksamener. Inneholder i tillegg utskriftsdato, signatur og stempel. Utstedes i hovedsak til utvekslingsstudenter. Referansegruppe Karakterfordeling/ Karaktertabell Utvalget av medstudenter som enkeltstudentens karakterer blir sammenlignet med. Fordeling av eksamenskarakterer, i antall og prosenter for et utvalg studenter for ett eller flere emner og i en bestemt periode. Tilsvarer "Grading Table" i ECTS Users' Guide

6 2 Innføring av ECTS Grading Table Føremålet med karaktertabellen, slik den er omtala i vedlegg 3 til ECTS Users' Guide, er at den skal gi enkel informasjon om korleis ulike karakterskalaer blir brukt og gjere det lettare å tolke og omsetje karakterar frå andre system. Dette fell saman med synspunkt som har vore sterkt framme i diskusjonen om bruk av den norske karakterskalaen, at ein i tillegg til å informere om karaktersystemet og karakterbeskrivelsane bør informere om karakterfordelinga innafor eit program eller ved institusjonane. Tilrådingane i ECTS Users' Guide om å innarbeide ein karaktertabell i utskrifter og vitnemålstillegg er så langt ikkje bindande for norske institusjonar. I Erasmus-programmets standardmal for Transcript of Records som blir brukt i samband med utveksling er det allereie innført at det i tillegg til omtale av karaktersystemet skal opplysast om karakterfordeling ved instituttet eller innafor programmet.3 Innføring av karaktertabell vil særleg ha betydning for arbeidsgjevarar som skal vurdere vitnemål til ferdige kandidatar, utvekslingsstudentar og studentar som skifter studiestad. I samband med søknader om stipend vil også informasjon om karakterfordelinga på ulike program vere interessant. Arbeidsgruppa ser det som ein klår fordel at innføring av karaktertabell blir samordna slik at det blir gjort på same måte ved institusjonane. Datagrunnlaget bør vere det same, og karaktertabellane bør utformast etter ein standardmal. Arbeidsgruppa tilrår at ordninga blir innført ved alle institusjonane. Data om karakterfordelingar på dei ulike studieprogramma finst ved institusjonane. Dataene blir rapporterte til DBH, og nokre tabellar kan hentast derifrå. Det er imidlertid viktig at dei fordelingane som skal visast, er relevante og at det er enkelt å lage dei saman med vitnemål og utskrifter. Arbeidsgruppa er kjent med at Sverige har implementert tilrådingane i ECTS Users' Guide om å innføre karaktertabell. Sveriges universitets- och Iffigskolefôrbund har tilrådd institusjonane å vise karakterfordelinga på dei emna ein student har avlagt sidan emna vart oppretta.4 Nedanfor blir det drøfta kva referansegruppe og karakterar/karakterfordelingar som bør brukast for ulike studentgrupper og korleis dataene kan hentast. 3 "Grading: a) Description of the institutional grading system: b) Grading distribution in the department or programme (please specify) (For this section please refer to ECTS Users' Guide, Annex 3)" 4 "En ny version av ECTS Users'Guide faststålldes den 6 februari I och med denna stryks den gemensamma ECTSbetygsskalan med fem godkånda betyg A-E och två underkånda betyg Fx-F. I stållet införs ett förenklat system kallat ECTS Grading Table, innebårande att varje lårosåte fortsåtter att ge betyg enligt sina lokala betygsskalor men kompletterar Transcript of Records och Diploma Supplement med tabeller över fördelningen av betyg per godkånt betygssteg. Tabellen kan sedan jåmfbras med betygsfördelningen av motsvarande kurser vid et annat lårosåte (svenskt eller utlåndsk), och på så sått skapa jåmfbrbarhet utan att gå omvågen över en annan betygskala. SUI-IF rekommenderar sina medlemmar att från 1. januari 2011 tillåmpa den senaste ECTS Users'Guide och ECTS Grading Table genorn att för varje student ge dels det svenska betyget och f6r internationell jåmförelse ffir varge avslutad kurs åven ange i Transcript of Records fiirdeliningen av godkånda betyg per betygssteg sedan kursens inråttande." Kilde: Bolognaprocessen som en del av strategisk utbildningsutveckling vid Uppsala universitet ( ) 6

7 2.1 Referansegrupper og karakterfordelingar I pkt. 1 i tilrådingane i Annex 3 til ECTS Users' Guide heiter det: Identift the reference group for which the grade distribution will be calculated (usually a degree programme, but in some cases a wider or different grouping of students such as a Faculty or sector e.g. Humanities). I pkt. 2 heiter det: Collect all grades over a period of (at least) two academic years for the reference group identified. Arbeidsgruppa har vurdert ulike referansegrupper som ein kan samanlikne den enkelte kandidat/student sine karakterar med. Studentar med studierett på same program, som har tatt dei same emna som kandidaten, kunne vere ei relevant referansegruppe for dei som har fullført eit studieprogram slik det er definert i pkt Men det er ein fordel om ein også kan innarbeide karaktertabellar i karakterutskrifter for studentar som ikkje er tatt opp til eller fullfører eit studieprogram, t.d. utvekslingsstudentar og studentar som skifter studiestad eller avbryt studia. Studierett er heller ikkje eit eintydig begrep sidan mange studentar kan ha studierett på fleire program. Arbeidsgruppa har også vurdert om studentar som har fylgt same kull som den enkelte kandidat burde vere referansegruppe. Den ville også vere relevant, men dei same innvendingane som ovanfor vil gjelde her også. Det beste er om ein kan definere ei referansegruppe som kan nyttast for alle kandidat- og studentgrupper. Det enklaste er å samanlikne karakterane for den enkelte kandidat/student med karakterfordelinga for alle studentar som har tatt dei same emna innafor eit avgrensa tidsrom. Det vil vere same modell som er tilrådd i Sverige, og den kan lagast på same måte for dei som har fullført eit studieprogram, for utvekslingsstudentar og studentar som ikkje har fullført eit program. Innvendinga er at ein då samanliknar også med studentar som ikkje er på kandidatens program, t.d. blir examen philosophicum ved universiteta tatt av studentar på alle program. Dei fleste emna er likevel knytte til program, og ein vil i hovudsak samanlikne med studentane på same program. Etter ei samla vurdering tilrår arbeidsgruppa at dei studentane som har tatt eksamen i dei same emna som den enkelte kandidat/student (dokumentinnehavaren) innafor eit bestemt tidsrom, blir definert som referansegruppe. Karakterfordelinga for referansegruppa blir vist i ein karaktertabell som blir innarbeidd i vitnemål og utskrifter. Gruppa tilrår at det er samla karakterfordeling som blir nytta. Karakterfordelinga kunne også lagast emnesvis slik at karakterfordelinga for kvart emne som kandidaten har avlagt, blir viste i karaktertabellen. Ein variant av dette er at ein oppgir karakterfordelinga på hovudemne eller bacheloroppgåve/masterarbeid i tillegg til samla karakterfordeling for dei aktuelle emna. Eit viktig moment ved val av modell er at talet på studentar som inngår i ei karakterfordeling ikkje bør bli for lågt. I DBH blir det ikkje vist karakterfordeling når det totalt er mindre enn 5 som har teke eksamen i eitt emne. Arbeidsgruppa legg til grunn at 5 bør vere eit minimum også for å vise karakterfordeling i karaktertabellar. Tilrådinga i pkt 2 i ECTS Users' Guide om å rekne karakterfordelinga for minst 2 år vil ivareta dette i større program, men det kan bli eit problem i program med få studentar dersom fordelingane blir detaljerte. Karakterdata i DBH viser at fleire bachelor- og masterprogram har relativt mange emne der berre 1-3 studentar har avlagt eksamen i løpet av eitt år. Sjøl om ein slår saman data for fleire år, kan ein få færre enn 5 studentar per eksamen i fleire emne. 7

8 På eit studieprogram kan talet på emne variere ein god del. Dersom gjennomsnittleg emnestorleik på eit bacchelorprogram er 15 studiepoeng, blir det til 12 emne, dersom gjennomsnittet er 10 studiepoeng, blir det 18 emne. På program med lengre studietid blir det mange emne slik at det vil bli relativt store tabellar. Sjølv om karakterfordeling per emne gir ein tilleggsinformasjon i høve til samla karakterfordeling, vil arbeidsgruppa ikkje tilrå at så detaljerte tabellar blir nytta sidan det kan bli for få studentar på ein del emne slik at karakterfordelinga ikkje kan visast. Føremålet med karaktertabellen er å samanlikne kandidatens samla prestasjonar med prestasjonane til ei referansegruppe, og etter arbeidsgruppa si vurdering krev ikkje dette så detaljert informasjon. Gruppa har drøfta om karakterfordelinga på bacheloroppgåve/hovudemne bør komme i tillegg til samla karakterfordeling på eit bachelorprogram. Karakterfordelinga på desse emna kan skilje seg ein del frå andre emne, men det er store variasjonar mellom ulike program. Omfanget og betydninga av desse emna varierer også. Gruppa er i tvil om det er behov for å vise karakteren på bacheloroppgåve/hovudemne særskilt. Dersom institusjonane finn at det er ynskeleg, bør det leggast til rette for det. I masterprogramma har masterarbeidet (masteroppgåve, avhandling, sjølstendig arbeid m.v.) stor betydning, og undersøkingar av karakterbruken viser at det er vesentlege skilnader i karakterfordelinga på masteroppgåver i høve til andre masteremne. Det er imidlertid skilnader mellom ulike typar program med omsyn kor stort omfang og kor stor betydning desse arbeida har. Som hovudregel blir det tilrådd at karakterfordelinga for masterarbeid eller tilsvarande emne blir vist særskilt når emnet har eit omfang tilsvarande krava i Kunnskapsdepartementets Forskrift om krav til mastergrad (2005), minimum 20 studiepoeng. Når ein skal vise karakterfordelinga på masterarbeid, kan ein på nokre program få for få kandidatar. Viss ein kjem under DBH sitt minimumstal på 5, bør fordelinga ikkje visast. Karakterfordeling blir her rekna som prosentvis fordeling av karakterane A E. Karakterskalaen bestått/ikkje bestått blir nytta ved om lag 20 % av eksamenane innan høgare utdanning. Her er det store skilnader mellom dei ulike studia. Når skalaen bestått/ikkje bestått blir nytta, går det fram av karakterutskrifta Gruppa har drøfta om ein også burde oppgje andelen som har fått karakteren F og ikkje bestått, men sidan eksamenar med karakteren F/ikkje bestått ikkje står på karakterutskriftene, bør dei heller ikkje inngå i karaktertabellen. 2.2 Datakjelder Databasen for statistikk om høgare utdanning (DBH) har ein del karakterfordelingar som kan nyttast i karaktertabellane. Dette er data som er henta frå datasystema ved dei ulike institusjonane. Slik DBH-tabellane er bygde opp, vil dei ikkje utan vidare kunne levere data til karaktertabellane. Rapportane i DBH er heller ikkje ferdig før i midten av semesteret etter avlagt eksamen, og det er for seint dersom karaktertabellen skal knytast direkte til vitnemål/karakterutskrifter. Arbeidsgruppa sine tilrådingar føreset at karakterdata kan hentast direkte frå studentdatasystemet samstundes som vitnemål/karakterutskrift blir laga. Felles studentsystem (FS) blir no nytta ved alle statlege utdanningsinstitusjonar. Arbeidsgruppa finn det difor naturleg at FS blir nytta som datakjelde og tilrår at det blir tatt kontakt med FS om å 8

9 få utarbeidd standardrapportar i FS slik at karaktertabellane for referansegruppene kan inngå i dei automatiske rutinane for utskriving av vitnemål/ karakterutskrifter Institusjonar som brukar andre studentdatasystem, bør lage karaktertabellar ut frå sine system. 2.3 Avgrensing av tidsperiode I ECTS Users' Guide er det tilrådd at karakterane bør visast for ein periode på minst 2 år. I pkt. 2 ovanfor har vi sett at Sveriges universitets- och högskoleförbund har tilrådd å vise karakterfordelinga sidan eit emne er oppretta. Gruppa har drøfta om tidsperioden bør knytast til normert studietid, men det er fleire program som har normert studietid på under 2 år (PPU, 1-1,5 årige masterprogram og årsstudium). Det bør ikkje vere problematisk å vise karakterfordelinga over ein lengre periode enn omfanget av programmet dersom oppbygging og innhald ikkje er vesentleg endra, og gruppa tilrår at det blir valt ein modell som kan nyttast for alle program og emne. Den svenske modellen fyller dette vilkåret, men den kan gje lange tidsperiodar og svært store datamengder slik fordelinga i den perioden studenten har tatt sin eksamen slår lite ut i totalfordelinga. Gruppa har vurdert om tidsperioden burde reknast bakover frå og med det semesteret siste eksamen i eit studieprogram er avlagt. Det kan i mange tilfelle føre til at nokre eksamenar for den enkelte kandidat/student er avlagt utanfor tidsperioden. For å gjere fordelinga mest mogleg aktuell tilrår gruppa at tidsperioden blir rekna i høve til det tidspunktet eksamen er avlagt i det enkelte emnet. Tidsperioden bør setjast til 2-4 år, og der det er mogleg bør den reknast til 2 år før (inklusive eksamenssemesteret) og 2 år etter at eksamen i eit emne er avlagt. For nye emne vil det ikkje vere mogleg å ha så lang tidsperiode, og det må då opplysast i karaktertabellen. 2.4 Vekting Studiepoengomfanget av emna kan variere frå 5 til 60 studiepoeng. Det kan også vere store variasjonar i kor mange studentar som tek eksamen i dei emna som inngår i vitnemål eller karakterutskrift. Det bør difor gjennomførast vekting ved utrekning av samla karakterfordeling. Vekting i høve til omfang kan ha betydning dersom det i eit program er ein del store emne og desse kan ha ei særskilt karakterfordeling. Det kan t.d. gjelde for masterarbeid eller andre store emne. Vekting i høve til omfanget av emna vil gjere samla karakterfordelinga meir relevant, og gruppa tilrår at det blir innført slik vekting. Når det gjeld masterarbeid, tilrår gruppa at den karakteren blir vist særskilt, og det er difor ikkje behov for vekting i høve til den. Masterarbeidet bør då ikkje inngå i samla karakterfordeling i karaktertabellen. Dersom det er svært mange studentar som tek eksamen i nokre emne som inngår i ei karakterfordeling, vil karakterprofilen på desse emna slå sterkt ut i den samla fordelinga. Det bør difor ikkje vektast for studenttal. 2.5 Eksempel på karaktertabellar Karaktertabellane bør knytast til "Grunnlag for vitnemål", karakterutskrifter og Transcript of Records på fylgjande måte, jamfør pkt. 1.5: 9

10 Dei som har fullført eit vitnemålsgjevande studieprogram får karaktertabell knytt til "Grunnlag for vitnemål" (karakteropplistinga i vitnemålet) og Transcript of Records i Diploma Supplement. Utvekslingsstudentar får karaktertabell knytt til Lifelong Learning Programme/Erasmus ECTS Transcript of Records eller Transcript of Records i FS Studentar som ikkje har fullført eit studieprogram far karaktertabell knytt til karakterutskrift Nedanfor blir det vist to eksempel på korleis karaktertabellar kan lagast. Eksempla er henta frå eit masterprogram med få studentar og eit bachelorprogram med om lag 20 studentar. Begge eksempla er henta frå Det humanistiske fakultet ved UiB Eksempel på karaktertabell i grunnlag for vitnemål Resultata til kandidaten er i karaktertabellen samanlikna med ei referansegruppe. Referansegruppa er alle studentar som har tatt dei same emna som kandidaten innafor ein periode på minst 2 år5. Karaktertabellen viser samla karakterfordeling på desse emna. Prosentfordelinga er vegd i høve til omfanget av emna. Den gjeld berre beståtte eksamenar (A-E). Sum: 120,0 Karaktertabell la: rosentvis karakterfordelin i master ro rammet A B C D E Total Alle studentar 10,0 36,3 53, Masteroppgåve 100 0,0 0,0 0,0-5 Karaktertabell 1 b: rosentvis karakterfordelin er emne i master ro rammet * * karakterfordelinga blir ikkje vist når det er færre enn 5 kandidatar 5 I dette eksempelet er ikkje tidsperioden sett til 2 år før og etter avlagt eksamen i emna sidan vi då ville fått karakterar etter den gamle karakterskalaen 10

11 Kommentarar I dette masterprogrammet er det svært få studentar, og det var berre 5 ferdige kandidatar i løpet av perioden Ein karaktertabell der ein viser fordeling per emne (tabell 1b) blir vanskeleg å tolke sidan det er emne der ein ikkje kan vise karakterfordelinga. Tabell la, samla karakterfordeling, fortel at det på dette programmet er 10 % som får karakteren A. Kandidaten har gode karakterar,, om lag som gjennomsnittet på dette programmet Eksempel 2. Karaktertabell i Transcript of Records Vi tek her utgangspunkt i Transcript of Records, som er vedlegg til Diploma Supplement: Grading Table Total: 180,0 The results of the holder of this Transcript of Records are here compared with the results of a reference group. The reference group comprises all students who have passed the same exams as the holder of this qualification in a period of at least two academic years6. The distribution reflects the results of all the same modules/courses/units completed by the reference group. The percentage is weighted according to the compass of the courses. The percentage does not include students who did not pass the exams. 6 Perioden er rekna til 2 år/4 semester før eksamen i kvart emne, inkludert eksamenssemesteret, og 2 år etter der det er mogleg 11

12 Table 2a. Gradin ercenta e* in the reference All students 7,0 32,8 40,6 * Does not include the course at University of Mannheim rou Total number 15,7 3, Table 2b. Gradin Course ercenta e in the reference rou Gradin ercenta e Kommentarar Ei samanlikning mellom kandidatens karakterar og fordelinga i tabell 2a viser at kandidaten har ein del betre karakterar enn referansegruppa. Kandidaten har 2 A, 6 B og 2 C. I totalfordelinga er C hyppigaste karakter, og det er berre 7,0 % som har fått karakteren A. Den detaljerte karaktertabellen som viser karakterfordeling per emne, gir det same hovudbiletet. I tillegg gir den grunnlag for meir detaljert samanlikning. 2.6 Tilrådingar Arbeidsgruppa tilrår: Karaktertabell (Grading Table) blir innarbeidd i "Grunnlag for vitnemål", Transcript of Records og i karakterutskrift slik: Karakterfordelinga for alle studentar som har teke eksamen i dei same emna som kandidaten/studenten (dokumentinnehavaren) i ein periode på 2-4 år/4-8 semester blir vist i ein karaktertabell. Tidsperioden på 2-4 år bør reknast i høve til tidspunktet for avlagt eksamen i eit emne. Der det er mogleg, bør den reknast til 2 år/4 semester før, eksamenssemesteret inkludert, og 2 år/4 semester etter at eksamen i eit emne er avlagt. Det er prosentfordelinga for beståtte eksamenar som skal visast. Der skalaen bestått/ikkje bestått er nytta, bør det opplysast om det i innleiinga til karaktertabellen. Ved utrekning av samla karakterfordeling bør emna vektast i høve til studiepoengsomfanget. For kandidatar som har fullført eit masterprogram eller andre program der masterarbeid eller tilsvarande emne oppfyller krava i Forskrift om krava til mastergrad, bør karakterfordelinga for dette emnet visast særskilt. Omfanget bør oppgjevast i karaktertabellen. Tilsvarande bør 12

13 karakterfordelinga på bacheloroppgåve/hovudemne i andre program visast særskilt dersom det er ynskeleg. Karaktertabellen blir laga med utgangspunkt i dei eksamenane som er lista opp i "Grunnlag for vitnemål", "Transcript of Records" og karakterutskrift. Dersom ei karakterfordeling gjeld mindre enn 5 kandidatar, bør fordelinga ikkje visast i karaktertabellen. 13

14 3 Normert arbeidstid per studieår og per studiepoeng Arbeidsgruppa er bedt om å vurdere å gje tilråding om normert arbeidstid per studieår/studiepoeng for studentane innan høgare utdanning. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i status i andre europeiske land og ved norske institusjonar ECTS credits og status i europeiske land I ECTS Users' Guide i kapittel 2 om ECTS key features blir ECTS studiepoeng forklara på fylgjande måte: "ECTS credits are based on the workload students need in order to achieve expected learning outcomes. Learnin outcomes describe what a learner is expected to know, understand and be able to do after successful completion of a process of learning. They relate to level descriptors in national and European qualifications frameworks. Workload indicates the time students typically need to complete all learning activities (such as lectures, seminars, projects, practical work, self-study and examinations) required to achieve the expected learning outcomes. 60 ECTS credits are attached to the workload of a fulltime year of formal learning (academic year) and the associated learning outcomes. In most cases, student workload ranges from 1,500 to 1,800 hours for an academic year, whereby one credit corresponds to 25 to 30 hours of work." I vedlegg 5 til ECTS Users' Guide er det gitt ein oversikt over nasjonale retningslinjer for kor mange arbeidstimar som inngår i eit studieår og arbeidstid per studiepoeng. Oversikten omfattar 29 europeiske land. Dei fleste landa har timar eller eit fast timetal innafor dette intervallet. For Norge er det opplyst at det ikkje er fastsett noko norm. Når det gjeld dei andre nordiske land, har Sverige i fylgje ECTS Users' Guide reglementsfesta at studieåret skal vere 1600 timar fordelt på 40 veker, timar per studiepoeng; Finland har lovfesta studieåret til 1600 timar, 27 timar per studiepoeng; Danmark har i rundskriv frå departementet fastsett 1650 timar, 27/28 timar per studiepoeng; Island godtar eit spenn mellom timar, 25/33 timar per studiepoeng, dette er ein overenskomst mellom universiteta. Å definere normert arbeidstid har sitt utspring i det internasjonale prosjektet TUNING Educational Structures in Europe som gjennom fleire år har arbeidd systematisk med ein modell for studieplanutvikling. ECTS-studiepoengsystemet, som baserer seg på studentane sin arbeidsinnsats for å oppnå eit bestemt resultat (læringsutbyte), dannar fundamentet i TUNING-prosjektet si studieplanutvikling. I Londonkommunikeet om oppfylging av Bologna-erklæringa heiter det: We underline the importance of curricula reform leading to qualifications better suited both to the needs of the labour market and to further study. Efforts should concentrate in future on removing barriers to access and progressions between cycles and on proper implementation of ECTS based on learning outcomes and student workload. 14

15 3. 2 Status ved norske utdanningsinstitusjonar Dei fleste høgare utdanningsinstitusjonane i Norge har normer for arbeidsomfanget per studieår eller studiepoeng. Normene har ulike grader av formalisering. Dei kan vere fastsette i reglement, forskrifter eller som ledd i studiekvalitetsarbeid, eller dei kan vere etablerte gjennom praksis. Arbeidsgruppa har innhenta informasjon frå utdanningsinstitusjonane i januar/februar 2010 og har motteke svar frå 44 institusjonar. Kartlegginga viser fylgjande: 15 institusjonar har retningslinjer som fastset arbeidsomfanget per studieår/studiepoeng 17 institusjonar har normer utan at dei er reglementsfesta, eller dei har forslag om konkrete normer 12 institusjonar har ikkje retningslinjer eller normer Fullstendig oversikt er gitt i vedlegg 2. Om lag 3/4 av institusjonane har enten reglementsfesta eller praktiserer på annan måte normer for studentane si arbeidstid per studieår/studiepoeng. Dei fleste av desse har ei norm på 1600 timar per studieår eller brukar eit intervall på timar. Studieåret er som hovudregel sett til 40 veker, og det blir såleis rekna med at studentane i gjennomsnitt skal bruke 37,5 45 timar i veka til studierelatert arbeid. Trass i at nokre lærestader har fastsett eit bestemt timetal per år ynskjer dei også å behalde intervalla oppover med tanke m.a. på internasjonalt samarbeid. Med andre ord, studenten si arbeidstid kan t.d. normerast til 30 timar per studiepoeng innafor eit studieprogram som fører til ein fellesgrad, sjøl om norma ordinært er på 1600 timar per år eller 27 timar per studiepoeng Forslag om retningslinjer Arbeidsgruppa finn det naturleg å innføre retningslinjer for normert arbeidstid per studieår/studiepoeng i tråd med tilrådingane innafor Bologna-prosessen. Det vil vere ei utfylling av bestemmelsane i Lov om universitet og høgskular 3-8, om at eit studieår er 10 månader og at eit fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Med utgangspunkt i dei normene som mange norske institusjonar har og situasjonen i dei andre nordiske landa, tilrår arbeidsgruppa at norma blir sett til intervallet timar per studieår og timar per studiepoeng. Fleire institusjonar opererer også med arbeidstid per veke, som eit gjennomsnitt over 40 veker. Dette er å rekne som gjennomsnittstal sidan semestra er ulike lange, og arbeidsgruppa finn at det ikkje er nødvendig å reglementsfeste normer for arbeidstid per veke i tillegg til arbeidstid per studieår og per studiepoeng. Innafor den normerte arbeidstida skal alle studierelaterte aktivitetar reknast med, slik som: Forelesingar Seminardeltaking Gruppeundervisning og gruppearbeid Ein-til-ein undervisning Fagleg rettleiing Laboratoriearbeid med eller utan rettleiing Feltarbeid Praksis Hospitering 15

16 Innleveringsarbeid Prosjektarbeid Lesing av pensum/sjølstudium Føre- og etterarbeid til ulike aktivitetar Eksamensførebuing Eksamen Oversikten i vedlegg 5 til ECTS Users' Guide viser at retningslinjene er forankra på ulike måtar. Dei kan vere fastsette i lov, forskrifter, rundskriv eller på andre måtar. Også dei normene som blir nytta ved norske institusjonar har ulike grader av formalisering. Dei kan vere fastsette i reglement, forskrifter eller som ledd i studiekvalitetsarbeid eller gjennom praksis. Arbeidsgruppa tilrår at det blir gitt nasjonale retningslinjer. Slike retningslinjer blir å rekne som utfyllande bestemmelsar til Lov om universitet og høgskular, og arbeidsgruppa finn at det er naturleg at retningslinjene inngår i ei nasjonal forskrift fastsett av departementet og at institusjonane fastset sine normer innafor dei nasjonale rammene i eigne forskrifter eller reglement. Retningslinjene kan eventuelt også innarbeidast i NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning. Alternativt kan Universitets- og høgskulerådet vedta nasjonale retningslinjer som er rettleiande for institusjonane. Tilråding Arbeidsgruppa tilrår: Det blir fastsett retningslinjer som normerer studentane si arbeidstid per studieår og studiepoeng innan høgare utdanning. Med utgangspunkt i at studieåret er fastsett til 10 månader og eit fullt studieår er normert til 60 studiepoeng blir det tilrådd ei norm på timar per studieår og timar per studiepoeng. Arbeidet omfattar alle studierelaterte aktivitetar. Retningslinjene bør fastsetjast i ei nasjonal forskrift. Institusjonane fastset sine normer innafor dei nasjonale rammene i eigne forskrifter eller reglement. 16

17 4 Iverksetjing Arbeidsgruppa viser til vurderingane i kap. 2 og 3 og tilrår at karaktertabell (ECTS Grading Table) og retningslinjer for studentane si arbeidstid per studieår og studiepoeng blir innført ved alle utanningsinstitusjonar innan høgare utdanning i samsvar med arbeidsgruppa sine tilrådingar. Karaktertabell og retningslinjer for studentane si arbeidstid kan innførast uavhengig av kvarandre, men gruppa tilrår at ein tek sikte på iverksetjing av begge ordningane frå og med studieåret Det er viktig at ordningane er forankra i institusjonane og arbeidsgruppa tilrår at rapporten blir sendt på høyring. Etter endeleg vedtak i UHR bør det lagast standardrapportar i FS slik at karaktertabell kan lagast saman med og som ein del av vitnemålstillegg og Transcript of Records/karakterutskrifter. Nokre institusjonar bør prøve ut ordninga i vårsemesteret Gruppa tilrår at retningslinjer for normert arbeidstid for studentane blir innarbeidde i ei nasjonal forskrift fastsett av Kunnskapsdepartementet, eventuelt blir innarbeidde i NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning. Bergen/Kristiansand/Oslo 14. mai

18 Vedlegg: Oversikt over regler og normer for studentenes arbeidstid Arbeidsgruppen har innhentet en oversikt over retningslinjer/ normer for studentenes arbeidstid per studieår og/ eller studiepoeng ved de norske lærestedene innenfor høyere utdanning. Gruppen mottok 44 svar, 32 av disse har fastsatt/ praktiserer normer eller har forslag om slike. Normer for studentenes arbeidstid er studieår, uke o studie oen Timer per studieår Timer per arbeidsuke Arkitekthøgskolen i Oslo Det teol. menighetsfakultet 1600 Diakonhjemmet høgskole Handelshøgskolen BI 1600 Høgskolen i Akershus 1600 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud 40 Timer Merknad per studiepoeng Høgskolen i Harstad t per uke i Høgskolen i Gjøvik masterstudiene Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Nesna 1600 Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sogn og Fj Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Volda Høgskolen i Ålesund Kunsthøgskolen i Oslo Misjonshøgskolen Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole NTNU 30 Norges veterinærhøgskole Oftest 45 timer per uke Politihøgskolen 30 Under revisjon Samisk høgskole ,5 25 UMB Universitetet i Agder 1500 Forslag om 1600 Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Hovedvekt på 1600 Universitetet i Stavanger 1600 Forslag 18

ECTS Users Guide 2009

ECTS Users Guide 2009 ECTS Users Guide 2009 Vurdering av endringer i ECTS Users Guide Høring v/seniorrådgiver Rachel Glasser, UHR FS Brukerforum 3. november 2010 http://ec.europa.eu/education/lifelong-learning-policy/doc/ects/guide_en.pdf

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2008 Innlegg på UHR-konferanse Asbjørn Bjørnset Analysegruppa i 2008-09 Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Per Manne, Norges Handelshøgskole Kirsti Margrethe

Detaljer

Oppfølging av ECTS Users Guide Innføring av karaktertabell

Oppfølging av ECTS Users Guide Innføring av karaktertabell Oppfølging av ECTS Users Guide Innføring av karaktertabell Delrapport 1- august 2012 Universitets- og høgskolerådets utdanningsutvalg oppnevnte i 2009 en arbeidsgruppe for å vurdere oppfølgingen av endringene

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET

Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE ASBJØRN BJØRNSET Karakterbruk i UH-sektoren rapport for 2011 INNLEGG PÅ UHR-KONFERANSE 26.10.12 ASBJØRN BJØRNSET Analysegruppa i 2011-12 Asbjørn Bjørnset, Universitetet it t t i Bergen, leiar Svein Gladsø, NTNU (2012)

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER: KARAKTERUTSKRIFTER FRA FS FORSLAG TIL FELLES MAL

OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER: KARAKTERUTSKRIFTER FRA FS FORSLAG TIL FELLES MAL Felles studentsystem Telefon: 22852738 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no FS-11-048-2 Dato: 09.05..2011

Detaljer

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt:

Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Bjørn Berre, IMT Karakterer resultat og diskusjon om bruk av karakterskalaen Følgende kilder er brukt: Karakterbruk i UH-sektoren http://www.uhr.no/documents/karakterrapport_sluttrapport_31 0506.pdf Karakterrapport

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske

Detaljer

Felles mal for vitnemål og Diploma Supplement. FS-Brukerforum, Tromsø 30. oktober 2012 Tor-Erik Fossli, UiT

Felles mal for vitnemål og Diploma Supplement. FS-Brukerforum, Tromsø 30. oktober 2012 Tor-Erik Fossli, UiT Felles mal for vitnemål og Diploma Supplement FS-Brukerforum, Tromsø 30. oktober 2012 Tor-Erik Fossli, UiT Resultat Arbeidet med felles mal for vitnemål viste en rekke svært forskjellige tradisjoner ved

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Notat om omfang undervisning

Notat om omfang undervisning Notat om omfang undervisning Til diskusjon på STUT 24. juni 2016 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) 7-2. Plan for studiet Studiet skal ha et dekkende

Detaljer

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.

Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar

Detaljer

Orientering - vitnemål

Orientering - vitnemål Orientering - vitnemål Myriam J. Massaoud Seksjon for eksamen og studieadministrative systemer FS seminar 22-23. mars 2012 23.03.2012 Innhold o HiOA Vitnemål status etter fusjonen o Side 2 o UHR-høringen

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over

Detaljer

NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312.

NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312. UUI-sak 11/12 Vedlegg NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet Emneplanar for NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312. Saksomtale: NOLI211 har felles undervisning og vurdering

Detaljer

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål

1. Automatisk utstedelse av vitnemål ved oppnådd grad forslag til endring i studieforskriftens bestemmelse om vitnemål 1 av 5 Studieavdelingen Deres dato Deres referanse Fakultetene Studenttinget Høring forslag om endringer i NTNUs studieforskrift Vi sender på høring to saker angående endringer i NTNUs studieforskrift.

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET TIL BEDRIFTER OM BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Innhold 1. INNLEIING... 2 2. RETTLEIING... 2 3. TIDSFRISTAR... 3 4. RAPPORTERING... 3 5. EIGEDOMSRETT OG BANDLEGGING...

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR-

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Det teknisk-naturvitskaplege fakultet (legg inn på alle sidene.. 30.09.2009 INNHALD: 1. INNLEIING... 2 2. TIDSFRISTAR...

Detaljer

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Erasmus+ 2014-2020 Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Ambisjoner-regjeringsplattform Regjeringen vil føre en proaktiv Europapolitikk for å ivareta norske interesser ved å medvirke tidligere i prosesser

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Vitnemål. 8. desember 2010 Etelka Tamminen Dahl

Vitnemål. 8. desember 2010 Etelka Tamminen Dahl Vitnemål Vitnemål 8. desember 2010 Etelka Tamminen Dahl Stikkord for innlegget Informasjon om layout i vitnemålene og vitnemålstilleggene utsteder oppnådd grad navn på graden nytt vitnemål eller duplikat

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA)

Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) rapport for med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) vedtatt av NRØA 12. 10. 2010 1 Innledning Høsten 2003 ble det innført

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Emnebeskriving for KJEM326 Utvalde emne i kjemometri KJEM326 Utvalgte emner i kjemometri KJEM326 Selected topics in Chemometrics

Emnebeskriving for KJEM326 Utvalde emne i kjemometri KJEM326 Utvalgte emner i kjemometri KJEM326 Selected topics in Chemometrics Emnebeskriving for KJEM326 Utvalde emne i kjemometri KJEM326 Utvalgte emner i kjemometri KJEM326 Selected topics in Chemometrics Godkjenning: Emnebeskrivinga er godkjend av (Fakultetet brukar nemningar

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen

Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen Til kapittel 2 Gradar Til 2.4 Krav til omfang og samansetting av graden bachelor

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Superbrukerkurs i Kvalifikasjoner og vitnemål

Superbrukerkurs i Kvalifikasjoner og vitnemål Felles studentsystem Superbrukerkurs i Kvalifikasjoner og vitnemål Høst 2014 1 Mål for kurset Etter fullført kurs skal deltakerne kunne beregne oppnådd kvalifikasjon og produsere vitnemål og Diploma Supplement.

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET TIL BEDRIFTER OM BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET 1. INNLEIING Dei ulike studia ved (TN) inneheld følgjande større oppgåver: Bacheloroppgåva, som avsluttar dei 3-årige bachelorstudia

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2011

Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Karakterbruk i UH-sektoren 2011 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Versjon 2 justert 22.10.2012 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Bokstavkarakterskalaen ble innført nasjonalt

Detaljer

Karakterbruk i UH-sektoren 2009

Karakterbruk i UH-sektoren 2009 1 Innledning Karakterbruk i UH-sektoren 2009 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å implementere den nye bokstavkarakterskalaen som

Detaljer

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Øystein Lund, tilsynsdirektør norsk høyere utdanning Joachim Gümüs Kallevig, seksjonssjef

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Øystein Lund, tilsynsdirektør norsk høyere utdanning Joachim Gümüs Kallevig, seksjonssjef Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Øystein Lund, tilsynsdirektør norsk høyere utdanning Joachim Gümüs Kallevig, seksjonssjef NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk

Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Det europeiske rammeverket og læreplanen for fremmendspråk Kjell Gulbrandsen, Raufoss videregående skole Den europeiske språkpermen ligg no føre på norsk for to nivå både elektronisk og i papirformat.

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Vedteke av utdanningsutvalet 09.02.12 Reglementet er heimla i Forskrift om opptak til høgre

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Det norske karaktersystemet i internasjonal samanheng. 1. Innleiing

Det norske karaktersystemet i internasjonal samanheng. 1. Innleiing Det norske karaktersystemet i internasjonal samanheng 1. Innleiing Det norske karaktersystemet består av to karakterskalaer, bokstavkarakterskalaen (A-F) og skalaen bestått/ikkje bestått. Begge skalaene

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Justert som følgje av vedtak i fylkestinget i sak T-88/02 og T-8/03. INNLEIING Etter vedtak i fylkestinget i sak T-38/90 har fylkeskommunen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd?

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Erasmusseminaret 26.-27. november 2013 Dag Stenvoll SIUs avdeling for utredning og analyse Hvor mye penger brukt på LLP 2007-2013? Grundtvig: 4 % Totalbudsjett

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

2013/9703-MARLØ Institutt for informatikk foreslår følgende endringer, som er godkjent av programstyret:

2013/9703-MARLØ Institutt for informatikk foreslår følgende endringer, som er godkjent av programstyret: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for informatikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2013/9703-MARLØ 23.10.2013 Mindre studieplanendringer for våren 2014, og store

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri

Detaljer

Mal for studieprogram og emner

Mal for studieprogram og emner Mal for studieprogram og emner Hvem leser emne og studieprogrambeskrivelser? Studentene Visninger på HiB sine nettsider i august: 820 361 sesjoner. Forberedelser 244 366 (29.79%) Klagesaker på studieprogramrelaterte

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Seminar om vitnemålstillegg

Seminar om vitnemålstillegg Seminar om vitnemålstillegg Bakgrunn Forrige søknadsrunde DS - erfaring Bolognagruppen i Norge Etelka Tamminen Dahl UiB Jonny Sundnes UiO Sigrid Ag HiH Gro Dæhlin, HiG Petter Roman Øien, UiB Koordinator:

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studentenes arbeidsbelastning

Studentenes arbeidsbelastning Sykepleie HiOA2019 Studentenes arbeidsbelastning Til prosjektmøte Sykepleie HiOA2019, 20. april 17 Fra programplanteamet HF Føringer og dokumenter Nasjonale Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten

Detaljer

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane

Detaljer

REVISJON AV FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIUM OG EKSAMEN VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. FRAMLEGG TIL STYRET.

REVISJON AV FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIUM OG EKSAMEN VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. FRAMLEGG TIL STYRET. Saksframlegg Dato Referanse 08.12.2009 2009/145-5244/2009 Sakshandsamar Terje Bjelle, tlf 57 67 61 30 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/68 Høgskulestyret 17.12.2009 REVISJON AV FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIUM

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Emneregistrering i Studentweb, Historiestudiet ved Høgskulen i Volda

Emneregistrering i Studentweb, Historiestudiet ved Høgskulen i Volda Emneregistrering i Studentweb, Historiestudiet ved Høgskulen i Volda Av Arnfinn Kjelland Versjon 17.1.2003 Innhald Innhald...1 Pålogging...1 Framsida på Studentweb...2 Semesterregistrering epostadresse...3

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Rapport Karakterpanel teknologiske fag

Rapport Karakterpanel teknologiske fag Rapport Karakterpanel teknologiske fag Periode: Våren 2005 og høsten 2005 Bakgrunn I rapporten fra karakterpanelet for teknologiske fag for perioden høst 2003, vår 2004, og høst 2004 er det gitt en oversikt

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon 3 Bokmål / Nynorsk Dato: Mandag 29. april 2013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Oppgavesettet består av: 11 sider Antall

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Hugs å bruke engelsk der undervisningsspråket er engelsk.

Hugs å bruke engelsk der undervisningsspråket er engelsk. Mal for emnebeskrivingar ved Universitetet i Bergen - Course Plan Eit studieprogram inneheld fleire emne. Ei emnebeskriving er ein detaljert plan for eitt av emna i eit studieprogram. Krav til studiar

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring

Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring 1 av 5 Vår dato Vår saksbehandler Olve Hølaas, tlf. 7341 2562 Deres dato Deres referanse olve.holaas@hist.no 09.03.2015 14/271-29 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Rapport om sensurordningene

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer

Leiing og personalutvikling

Leiing og personalutvikling Leiing og personalutvikling INFORMASJON OM OPPTAK, EKSAMEN OG RETTLEING 2013-14 Ta eksamen og oppgrader kurset til eit verdifullt høgskulestudium. Dette er kompetanse som i aukande grad vert etterspurt!

Detaljer