Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 23. oktober /015/HJEL

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMM Fylkesordføraren Medlemene i fylkesutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 23. oktober /015/HJEL Innkalling til møte i fylkesutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i fylkesutvalet TORSDAG 31. Oktober 2013 kl Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt.5, fylkesutvalsalen 3. etg. Minner om at det er kalla særskilt inn til arbeidsseminar same dag og stad kl Dersom nokon av utvalet sine medlemmer elles ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på Eventuelt kan ein nytte vedlagde forfallskjema (kan ikkje nyttast på ipad). Returner skjemaet på e-post til folkevalde@hfk.no eller send det på fax til Tom-Christer Nilsen fylkesordførar

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE DELEGERTE SAKER - Fylkesutvalet Periode: 26. september oktober 2013 Saknr.: 32/13-33/13 Saknr. Arkivsak Saktittel 32/ FORNYING AV LÅN 297 MILL. KR VEDTAK I medhald av Reglement for finansforvaltninga i Hordaland fylkeskommune gjer fylkesrådmannen slikt vedtak: Lån på 297 mill. kr vert refinansiert med eit 6-månaders sertifikatlån tilrettelagt av DNB. Renta fram til 18. mars 2014 blir 1,863 %. 33/ LÅNEOPPTAK II VEDTAK Det vert teke opp obligasjonslån, tilrettelagt av Nordea, stort 425 mill. kr. Lånet har 4 års løpetid. Renta er 3 mnd. Nibor + 0,325 %. Renta vert sikra med rentebytteavtale der fylkeskommunen betaler fast rente 2,56 % i 4 år og mottar 3 mnd. Nibor. 9

3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKLISTE - Fylkesutvalet Saknr. Arkivsak Saktittel 225/ Godkjenning av møtebok - fylkesutvalet / Vidareføring av partnarskapsavtale med NCE Tourism Fjord Norway 227/ Finansiering av moglegheitsstudie ved Hjeltnes VGS 228/ FULLMAKT TIL FYLKESADMINISTRASJONEN OM FØRESPURNADAR TIL HFK OM ØKONOMISK STØNAD ELLER ANNAN MEDVERKNAD, UTANOM DEI ETABLERTE TILSKOTSORDNINGANE. 229/ Forvaltningsrevisjon av personalforvaltninga i Hordaland fylkeskommune - oppfølging med handlingsplan 230/ Vestlandsrådet - Kva no? 231/ Søknad om permisjon frå verv i Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter i Hordaland 232/ Fråsegn - Høyring av statlege planretningslinjer for bustad-, areal- og transportplanlegging -Mljøverndepartementet 233/ FRÅSEGN TIL HØYRING AV NY «STATLIG PLANBESTEMMELSE FOR LOKALISERING AV KJØPESENTRE OG HANDEL» - MILJØVERNDEPARTEMENTET 234/ Regional plan for folkehelse - Høyringsframlegg 235/ Regional plan for lokalisering av godshamn i Bergensområdet - forslag til høyringsutkast planprogram 236/ Muligheitsstudie for utvikling av trolleybuss i Bergen 237/ Organisering av trafikksikringsarbeidet 238/ Søknad om revisjon av Skyss sine transportvedtekter 239/ Søknad om ruteløyve for strekninga Åsane terminal - Bergen lufthamn 240/ Infrastruktur for elbilar 241/ Fv 541 i Bømlo kommune - namn på bru og tunell 242/ Festspillene i Bergen - endring av vedtekter 243/ Os kommune - Søknad om tilskot til sikring av Raudlio og Stokkedalen som regionalt friluftsområde 4

4 244/ Retningsliner for tilskotsordninga vern og vøling av faste kulturminne 245/ Tilskot til Prosjekt Bryggen - framlegg til justering av retningsliner 246/ Pilotprosjekt om klimatilpasning i Hordaland 247/ PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING TILTAK / Nedlegging av Fitjar tannklinikk 249/ Vidareføring av prosjektet med opne fylkeskommunale anlegg på kveldstid 250/ Etterutdanningstilbod til lærarar innan Passivhus og miljøvenleg bygging. 251/ Høyring Kvalitetssytem for fag og yrkesopplæringa 252/ Høyring - forslag til forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskuleutdanning. Høyringsfråsegn 5

5 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 225/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Godkjenning av møtebok - fylkesutvalet Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 10

6 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Møtedato Fylkesutvalet GODKJENNING AV MØTEBOK - FYLKESUTVALET SAMANDRAG Møteboka frå fylkesutvalet sitt møte vert med dette lagt fram for godkjenning. FORSLAG TIL VEDTAK Møteboka frå fylkesutvalet vert godkjent. Rune Haugsdal fylkesrådmann Ingrid Kristine Holm Svendsen organisasjonsdirektør Vedlegg: Møteboka frå

7 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkesutvalet Dato: 25. september september 2013 Kl.: Stad: Synfaringar i Nordhordland Fylkeshuset, fylkesutvalsalen Saknr.: 200/13-223/13 MØTELEIAR ( ) Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen. Fylkesvaraordførar Mona Hellesnes under sak 217/13. DESSE MØTTE (25. OG ) Grung, Ruth (A) Selsvold, Astrid F. (A) Nøss, Nils-Olav (A) Søviknes, Terje (Frp) Hjemdal, Silje (FRP) Berre Kallevåg, Inge Reidar (H) Eriksen, Birthe (H) Nyborg, Torill Selsvold (KrF) Bondhus, Benthe (Sp) Oen, Aud Karin (SV) Hellesnes, Mona Haugland (V) Klokkerstuen, Siri (A) Ulvund, Inger Signe (Frp) Eidsheim, Torill (H) Berre Femoen, Dan (H) Møtte under sak 212/13 og 217/13 FORFALL Valle, Sveinung (A) Njåstad, Helge Andre (Frp) Strømme, Mona Røsvik (H) DESSUTAN MØTTE ( ) Fylkesrådmann Rune Haugsdal Økonomidirektør Johnny Stiansen Opplæringsdirektør Svein Heggheim Utviklingssjef Matti Torgersen, regionalavdelinga Samferdselssjef Håkon Rasmussen Organisasjonsdirektør Ingrid Kristine Holm Svendsen Informasjonssjef Stanley Hauge Seniorrådgjevar Gro Stien Thorvaldsen som sekretær 1

8 MERKNADER TIL INNKALLINGA Det var ingen merknader til innkallinga. GODKJENNING AV SAKLISTA Sak 218/13 var utsett i opplærings- og helseutvalet. Saka vert behandla i opplærings- og helseutvalet og fylkesutvalet (under fylkestinget i oktober). Sakene 212/13 og 217/13 vart behandla først. Deretter vart sakene behandla i rekkjefølgje. Utover dette vart saklista godkjend utan merknader ONSDAG 25. SEPTEMBER Fylkesutvalet var på synfaringar i Nordhordland: Statens Vegvesen v/avdelingsdirektør Olav Finne orienterte om E39 Eikåstunnelen (saman med prosjektleiar Steinar Eide), Nordhordlandspakken, Fv 57 Knarvik-Mongstad og andre aktuelle samferdselsprosjekt i Nordhordland. Besøk på Knarvik vidaregåande skule. Orientering om skulen, utfordringar og moglegheiter. Omvisning v/rektor Øyvind Helland Oddekalv m.fl. Ordførar i Lindås, Astrid Aarhus Byrknes, orienterte om arbeidet i Regionrådet i Nordhordland og om aktuelle saker i Lindås kommune. Omvisning på Mongstad base frå bussen ved nestleiar på basen, Kurt Hauge. Dagleg leiar Ragnhild Langøy og basesjef Tore Johnsen orienterte om utfordringar og situasjonen på basen. TORSDAG 26. SEPTEMBER Konsernsjef Atle Neteland og styreleiar Oddvard Nilsen orienterte om BKK. Prosjektleiar Bjørn Ove Børnes og Pål Samuelson frå CCB orienterte om planar for etablering av hurtigbåtrute Bergen/Simonsviken-Kleppestø-Ågotnes/CCB. Ungdommens fylkesutval v/lars Henrik Nesse, Benedicte Hellestveit og Gard Johanson orienterte om arbeidet i utvalet. Benthe Bondhus hadde sendt inn slik oppmoding: «Viser til dei siste dagars mediaomtale av rasproblematikken og stenging i 6-8 veker i /på Fv 7 i Tokagjel. Dette er svært problematisk særleg for dei næringsdrivande, men også beredskapsmessig og for pendlarar. Som vegeigarar ber eg om at me får ei orientering om situasjonen i fylkesutvalet denne veka. Vidare må «alle steinar snuast» for å sjå kva som kan gjerast for få vegen opna på eit tidlegare tidspunkt. Eg ber om at SSV vert utfordra på dette til møtet.» Statens vegvesen v/avdelingsdirektør Olav Finne orienterte om arbeidet knytt til raset i Tokagjelet. Mottekne presentasjonar vert sendt pr. e-post til fylkesutvalet. YMSE I samband med behandling av sak 200/13 viste Ruth Grung til førre møte i fylkesutvalet der det vart sagt at statusrapport frå BRB vil verte lagt fram så snart den er klar. Ho etterlyste rapporten. Fylkesordføraren vil følgje opp dette. 2

9 I samband med behandling av sak 201/13 bad fylkesordføraren om at møteplanen for 2015 vert lagt fram for fylkesutvalet i april Delegerte saker 29/13-31/13 vart refererte. OPEN TIME Aud Karin Oen viste til fylkesutvalet si synfaring på Mongstad 25. september, og bad om å få tilsvarande orientering om hamn frå miljøet på Ågotnes. Fylkesordføraren stilte seg positiv til dette, og vil invitere CCB til neste møte i fylkesutvalet. Aud Karin Oen bad om at medlemene i fylkesutvalet får tilgang til fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag noko tidlegare enn det som har vore tradisjon til no. Dette for å få betre tid til å arbeide med budsjettet. Fylkesordføraren vil ta problemstillinga opp med fylkesrådmannen. Benthe Bondhus viste til at reisande i Etne står igjen på kaien medan ekspressbussane køyrer forbi på vegen ovanfor, og etterlyste planmidlar for Skånevik og Håland. Fylkesordføraren viste til svaret han gav på tilsvarande spørsmål frå Siri Klokkerstuen i fylkestinget 13. mars 2013 (jf. svar på spørsmål nr. 11 i møteboka.) Ruth Grung viste til at Vestlandsrådet i sitt siste møte utsette å behandle sak om framtida for rådet til det er drøfta i kvart fylke, og etterspurde informasjon om prosessen. Fylkesordføraren svarte at det sannsynlegvis vil kome sak om temaet i neste møte. Mona Hellesnes gjorde merksam på at Ungdommens fylkesting skal samlast 25. og 26. januar Fylkesordføraren opplyste at medlemene i fylkesutvalet får dekt deltaking på Plankonferansen 2013 ( oktober 2013). gruppeleiarane får dekt deltaking på Zerokonferansen (5. og 6. november 2013). medlemene i fylkesutvalet får dekt deltaking på Ungdommens fylkesting (25. og 26.januar 2014). Plankonferansen: Zerokonferansen: SPØRSMÅL Skriftlege svar på innkomne spørsmål til fylkesordføraren vart sendt ut pr. e-post før møtet. Ruth Grung hadde sendt inn slikt spørsmål: «Spørsmål 1: Lokalisering av toppidrettstilbudet i Bergen Fylkestinget har tidligere vedtatt at toppidrettstilbudet for svømming skal lokaliseres til Amalie Skram. Olympiatoppen ønsker at hele tilbudet flyttes til Amalie Skram. De er godt fornøyd med den måten Tertnes har løst oppgaven, men det er mest rasjonelt å samle tilbudet i Bergen på en plass. Amalie Skram sin lokalisering rett ved det mest sentrale trafikkknutepunktet i Bergen vil redusere reisetiden for toppidrettsutøvere og gjøre tilbudet bedre tilgjengelige for flere. Det er utfordrende å kombinere skole og idrett på så høyt nivå og redusert reisetid betyr mye. En samlokalisering på Amalie Skram gir også økt mulighet til bruk av fasilitetene på Idrettens Hus så som testsenteret og fotballbaner. Andre idretter har også anlegg som er godt tilgengelig fra sentrum. Det er også mulig å inngå partnerskap med Bergen brannvesen om bruk av gymsalen til bestemte tider. 3

10 Idretten er svært interessert i samlokalisering på Amalie Skram, mens skolen har utfordringer i forhold til at de disponerer kun en gymsal og begrensninger på timeplanen vil redusere mulighet for å tilby elevene et godt breddetilbud i programfagene. Bergen og Hordaland har store ambisjoner som idrettsby/fylke. Hvordan er etablering av toppidrettstilbudet i samarbeid med Olympiatoppen på Amalie Skram blitt fulgt opp? Og hva blir det konkrete tilbudet i Bergensregionen?» Fylkesordføraren hadde utarbeidd slikt svar: «Det er vedteke at toppidrettstilbodet innan svømming skal lokaliserast til Amalie Skram videregående skole. Vidare vart det vedteke i skulebruksplanen at det skulle vurderast om dei andre toppidrettstilboda skulle flyttast frå Tertnes videregående skole til Amalie Skram videregående skole. Amalie Skram videregående skole blir ein stor skule med heile 9 parallellar på studiespesialiserande utdanningsprogram i tillegg til tilbod innanfor sal og service og påbygg. Det vil bli om lag 900 elevplassar ved skulen. Det har vore gjennomført kapasitetsanalysar som syner at det planlagde tilbodet vil krevje heile kapasiteten i idrettshallen. Utviding av toppidrettstilbodet vil også vere komplisert av omsyn til legging av programfagtilbodet for alle elevane på det studiespesialiserande utdanningstilbodet ved skulen. Olymipatoppen er informert om dette i møte i vår. Fylkesrådmannen vil kome attende til plassering av toppidrettstilbodet i eiga sak.» Ruth Grung hadde sendt inn slikt spørsmål: «Spørsmål 2: Gjerdene rundt Nygårdsparken Hva er status for gjerdene i Nygårdsparken? Ligger de et sted og ruster? Skal de restaureres og settes opp på nytt? Når er det forventet at det i så fall skjer? Hva/hvem er det i så fall som hindrer fremdrift i saken?» Fylkesordføraren hadde utarbeidd slikt svar: 1. «Gjerda i Nygårdsparken er mellombels freda jf. kulturminnelova. Hordaland fylkeskommune har gjort vedtak om dispensasjon til istandsetjing og tilbakeføring av gjerde og portar (sjå brev til Bergen kommune nedanfor). 2. Tidlegare demonterte gjerdefakk står ute på kommunen sitt lager i Fyllingsdalen og skal sendast til verkstad for restaurering saman med resten av gjerdefakka mot Thormøhlensgate. 3. Gjerdefakka mot Thormøhlensgate skal dei neste 1-3 vekene demonterast før dei vert sendt til verkstad for restaurering vil Bergen kommune ved Grøn etat få avklart med entreprenør når arbeid vil vere ferdig, truleg om 1-3 månader, seinast våren Administrasjonen i Hordaland fylkeskommune kjenner ikkje til noko som hindrar framdrift i saka.» Brev til Bergen kommune, sak nr : «Vedtak om dispensasjon etter kulturminneloven 15 a Nygårdsparken - Askeladden-ID Bergen kommune Istandsetting og tilbakeføring av gjerder og porter Vi viser til deres brev datert med vedlegg. Nygårdsparken, Askeladden-ID 87177, ble midlertidig fredet den etter kulturminneloven 22.4, jf 15. 4

11 Med mindre det foreligger dispensasjon etter kulturminnelovens 15a, er det forbudt å gjøre inngrep i kulturminner fredet i medhold av denne loven som kan motvirke formålet med fredningen. I medhold av 28, og forskrift om ansvarsfordeling innen kulturminnevernet, er Hordaland fylkeskommune gitt myndighet til å fatte vedtak i saker som denne. Vedtak: Med hjemmel i kulturminneloven 15a gjør Hordaland fylkeskommune vedtak om dispensasjon til reparasjon og tilbakeføring av gjerder og porter i Nygårdsparken, Askeladden-ID , Bergen kommune. Vilkår Ved endret materialbruk skal utforming av kopierte deler være visuelt identiske med originaldelene. Om utførelsen underkjennes som duplikat eller parafrase av kulturminnemyndigheten skal gjerdene utføres i autentisk materiale. Nye gjerdefakk skal formmessig være identisk med de originale, med en spileavstand på 110 mm. Arbeidet skal dokumenteres med foto. Rapport skal sendes til Hordaland fylkeskommunen innen 1 måned etter avsluttet arbeid. Dispensasjonsvedtaket har bindende virkning i 3 år. Om arbeidet ikke er startet innen fristen, må det søkes om dispensasjon på nytt. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Riksantikvaren. Eventuell klage skal stiles til Riksantikvaren, men sendes til Hordaland fylkeskommune innen tre uker fra mottakelse av vedtaket, jf. forvaltningslovens 28, 29. Hva saken gjelder Tiltakshaver søker om å sette i stand gjerdene og portene rundt Nygårdsparken. Gjerdene skal demonteres, sandblåses, galvaniseres (sink), lakkes og remonteres. Tiltakshaver søker også om å helsveise spilene til tverrligger for å unngå framtidig korrosjon (galvanisering). Manglende gjerdedeler skal suppleres med nye i stål med samme utseende som de originale. Stedvis skal gjerdene løftes noe for å tilpasse seg framtidig fortau. Tiltakshaver søker om å flytte porten mellom Florida og VilVite 2 flyttes nærmere den nye inngangen ved VilVite. Portstolpen ved Florida skal suppleres med identisk ny i støpejern og nye portdører i stål. Port ved Parkveien/Villaveien skal midlertidig repareres med et forsterkningsrør som vil øke diameter med 10 mm. Vurdering Omsøkte tiltak er nødvendig arbeid med istandsetting og tilbakeføring som vil ivareta kulturminnets kunnskaps- og opplevelsesverdi. Det søkes om forbedring av teknisk standard med sinkgalvanisering og bruk av stål i nye deler. Tiltakene vil øke gjerdenes levetid. Som vilkår for dispensasjon til ny materialbruk skal utformingen av kopierte deler være visuelt identiske med originaldelene. Om utførelsen underkjennes som duplikat eller parafrase skal gjerdene utføres i autentisk materiale. Nye gjerdefakk skal også utføres identisk med de originale, med en spileavstand på 110 mm. Porten ved Parkveien som er midlertid er reparert med et forsterkningsrør bør på sikt skiftes ut med ny kopi støpejern. Hordaland fylkeskommunes vurdering er at tiltaket ikke er i strid med den midlertidige fredningens formål.» Ruth Grung hadde sendt inn slikt spørsmål: «Spørsmål 3: Prioritering av skredsikringsmidler Vil de alvorlige skredene som har vært den siste tiden på fylkesveier føre til endring av prioritering av midler/prosjekter? Ber om begrunnet svar, der man også drøfter risikovurdering som er vurdert.» 5

12 Fylkesordføraren hadde utarbeidd slikt svar: «Til grunn for prioritering av skredsikringstiltak ligg ein prioriteringsmodell/reknemodell som vert nytta for heile landet. Modellen vektar seks faktorar/kriterium og det kjem fram eit prioriteringstal når dei vekta faktorane vert summert. Dei seks faktorane er trafikkmengde, skredfaktor (skredfrekvens * skredbreidde), omkøyringsfaktor, stengingsfrekvens, skredfarefaktor (døgn vegen har vore stengt) og naboskred. Denne modellen vart og gjort nærare greie for i fylkestingsak nr. 57/12 Skredsikring på fylkesvegar grunnlag for prioriteringar (møte 16. oktober 2012). På bakgrunn av denne modellen får vi fram eit prioriteringstal. Jo høgare dette talet er dess meir påkravd er tiltaket. Modellen er eit hjelpemiddel til å prioritere tiltaka på bakgrunn av fakta om skred som er registrert tidlegare år. Dette gjer at «siste ras» ikkje alltid er det som bør gjennomførast først. I saka som vart lagt fram for fylkestinget i oktober 2012 var det gjort ei prioritering av skredsikringstiltak for dei komande år innanfor dei økonomiske rammene som er til disposisjon. Dei prosjekta som er i budsjettet for 2013 er fv 7 Haukanesberget, fv 7 Lussandberget (prosjektering og utlysing i 2014) og fv 344 Oddaneset (Eksingedalen). Frå lista som viser behovet for skredsikringstiltak er det fv 551 Furuberget bru som har høgast prioriteringstal (5,5). Forslag til reguleringsplan for dette prosjektet er utarbeidd av Statens vegvesen og lagt fram for Kvinnherad kommune for vidare handsaming. Det er likevel uvisst når dette prosjektet kan realiserast sidan prioritering for perioden ikkje er gjort av fylkeskommunen ennå. Når det gjeld raset på fv 7 ved Snauhaugtunnelen (Tokagjelet) som gjekk no i september, har dette prioriteringstal 4,7. Det er tidlegare registrert nedfall av tørrsnø og stein over ei strekning på ca. 300 m. Tilrådd tiltak her er overbygg. Frå dei fagfolka som har utarbeidd skredoversikta har dei følgjande merknad: «Vi åtvarar mot å gjennomføre kostbare tiltak punktvis på eksisterande veg utan at det er gjort ei samla vurdering av ei lengre strekning.» Denne åtvaringa har samanheng med at høgda i dei fire tunnelane på fv 7 i Tokagjelet berre er på 4 meter, medan tilrådd minstehøgde på tunnelar i dag er 4,2 meter. I tillegg er det eit skredpunkt til på fv 7 mellom Tokagjeltunnelen og Fossatunnelen med prioriteringstal 4,5. Dei sikringstiltaka som vert gjort no før ein kan opne fv 7 etter raset er bolting og skrednett. I tillegg vil ny tunnelportal for Snauhaugstunnelen verte bygd. Dersom det skal gjerast meir omfattande arbeid på fv 7, må dette vurderast i samband med utarbeiding av kommunedelplan/reguleringsplan for ei lengre strekning på fv 7. Dette er ein tidkrevjande prosess. Dessutan er det kostnadskrevjande å gjennomføre tiltaka. I ein e-post frå Statens vegvesen den 18. september 2013 fekk Hordaland fylkeskommune melding om at Samferdselsdepartementet hadde fordelt 301 mill.kr til skredsikring i perioden Eg har denne merknaden til tildelinga: Løyvinga på 301 mill kr utgjer 11,7 % av samla løyvingar til fylkeskommunane. Vi går ut frå at dette beløpet inneheld den nye høgare mva-satsen (ca. 15% høgare enn gammal sats). Førre periode fekk Hordaland 283 mill kr, som utgjorde 13,8 % av totalen til fylkeskommunane. Fylkestinget (og Statens vegvesen) har tidlegare (m.a vedtak 74/09) gitt uttrykk for at Hordaland som eit svært rasutsett fylke bør få om lag 20 % av rassikringsmidlane til fylkesvegane. Det er også sendt brev om dette til samferdselsministeren, m.a. brev datert

13 Meirkostnader på prosjekta frå perioden vart i fjor rekna til 180 mill. kr. I dag opplyser Statens vegvesen at anboda for Haukanesberget er opna, dei var høgare enn venta: Her kan det bli ein meirkostnad på mill. kr. Dermed ligg vi an til 220 mill. kr i meirkostnader, og risiko for at også Lussandberget kan bli dyrare enn planlagt. Prosjekta som låg inne i tildelinga for var kostnadsrekna til 458 mill. kr (2009-kr). Vi fekk tildelt 283 mill. kr, og dermed låg det ei binding på 175 mill. kr (2009-kr) til perioden Sum av punkt 3 og 4 over: prisstigning = minst 400 mill. kr. Dette vil sei at vi manglar finansiering på ca. 100 mill. kr for å fullføra prosjekta for perioden ! Konklusjon: Vi ser dermed ingen rom for nye rassikringsprosjekt med løyvinga på 301 mill. kr. Dette gjeld mellom anna høgst påkrevde prosjekt som Fv 551 Furubergfossen og Fv 7 Tokagjelet.» Ruth Grung hadde sendt inn slikt spørsmål: «Spørsmål 4: Busslinje 15 over Bønes Vi har fått en rekke henvendelser på at tilbudet til innbyggerne på Bønes er blitt dårligere etter siste omlegging, der det er spesielt utfordrende å få plass på buss til og fra arbeid i sentrum. Er det planlagt en bedring i nær fremtid?» Fylkesordføraren hadde utarbeidd slikt svar: «Det har tidlegare vore avgangar kvart 7,5 minutt frå Bønes. Passasjerstatistikken har synt at det ikkje var naudsynt med så høg frekvens. Frå i haust vart frekvensen derfor redusert til kvart 10. minutt. I morgonrushet går det no buss kl. 7.20, 7.30 og Dette har likevel vist seg å vere litt for knapt, slik at bussen ofte vert full. Vi arbeider derfor tett med operatør Tide Buss for å setje inn ein ny avgang kl frå Bønes senter til sentrum. Vi reknar med at dette vil bøte noko på problemet. Det er p.t. ikkje tilgjengeleg vognmateriell for ytterlegare auke.» Ruth Grung hadde sendt inn slikt spørsmål: «Spørsmål 5: Når DNB sine nye lokaler i Solheimsviken er ferdig vil det bli en radikal økning i antall arbeidsreiser i et allerede utsatt område. Det er planlagt med få parkeringsplasser. Vi forventer at det har vært god dialog med Skyss. Hvordan vil fylkeskommunen konkret møte utfordringen?» Fylkesordføraren hadde utarbeidd slikt svar: «Skyss har hatt svært god dialog med DNB i planlegginga, der både driftsavdelinga, kontrakt- og utviklingsavdelinga og marknadsavdelinga i Skyss har vore involverte. Kollektivtilbodet kring Danmarksplass/Solheimsviken er allereie breitt, men frå august 2013 er linje 13 (Sentrum-Solheimsviken) styrkt som følgjer: kvart 10. min, rush kvart 30. min kvart 10. min, rush kvart 30. min og Linje 26 er òg auka opp med direktebussar frå Åsane terminal til Danmarks plass v/edvard Griegs vei. Skyss overvakar passasjertala på dei aktuelle linjene og vil følje situasjonen tett frå innflyttinga startar på nyåret og framover.» 7

14 Ruth Grung hadde sendt inn slikt spørsmål: «Spørsmål 6: Flaggruten På møte i Veslandsrådet var det enighet om å se på mulighetene til å styrke persontransporten til sjøs på tvers av fylkesgrensene, og at politikerne skulle få et notat om hva som var blitt gjort for å opprettholde dagens kommersielle tilbud, oversikt over utfordringene og hvordan man kan opprettholde et attraktivt og konkurransedyktig hurtigbåttilbud langs kysten. Ber om at fylkespolitikerne får det til behandling og gjerne til dette fylkesutvalgsmøtet.» Fylkesordføraren hadde utarbeidd slikt svar: «På eit tidleg tidspunkt i planlegginga av nye snøggbåtruter, var Skyss i dialog med Kolumbus for eit mogleg samarbeid. Dialogen vart avslutta fordi å konkurranseutsetje eit fylkeskryssande, kommersielt snøggbåtsamband vart vurdert som uaktuelt. I tillegg finst det eit parallelt, velfungerande kommersielt busstilbod med høg frekvens. Vi viser til følgjande politiske saker: Sak 2/12: Hovudprinsipp for andre generasjons snøggbåtkontraktar, vedtak i fylkesutvalet 26. januar 2012, og heile konkurransegrunnlaget (sak 99/12), vedtak i fylkesutvalet 25. april I saksdokumentet for sak 99/12 står det mellom anna (side 4): «Fylkesrådmannen vil ikkje tilrå at ein ved utlysing av andre generasjons snøggbåtkontraktar legg opp til at delar av produksjonen skal kjøpast av Flaggruten. Å basere seg på kjøp av produksjon frå ein av operatørane er svært uheldig i eit konkurransemessig perspektiv. Ein har heller ingen garantiar for at Flaggruten vert vidareført gjennom neste kontraktperiode. Fylkesrådmannen legg til grunn at det er naudsynt å sikre eit fast ruteopplegg for regionen Sunnhordland/Bergen uavhengig av kommersielle aktørar. Fylkesrådmannen rår på denne bakgrunn til at det blir etablert eit ruteopplegg for Hordaland som ikkje er basert på kjøp av produksjon frå Flaggruten. Fylkesrådmannen har på denne bakgrunn lagt opp til eit ruteopplegg som i all hovudsak ivaretek dagens ruteproduksjon (inkl. Flaggrutens produksjon mellom Bergen og Sunnhordland) i neste anbodsrunde. Dvs. at den produksjon som i dag vert utført av Flaggruten i Hordaland vert konkurranseutsett som del av rutepakke 1 Sunnhordland/Austevoll.» Vi viser samstundes til pressemelding av ( der ein er bedne om å gjenoppta kontakten med Kolumbus for å sjå på mogleg samarbeid, og i tillegg møte Norled. Møte med Kolumbus vert halde 24. september Ruth Grung hadde sendt inn slikt spørsmål: «Spørsmål 7: Rørleggersøkerne i Bergensområde Det var 54 primærsøkere til rørlegger i Bergensområde. Det var ikke flertall for å videreføre tilbudet på Årstad. Hva skjedde med disse søkerne. Fikk alle tilbud om første valg? Hvor mange går i dag på Vg2 rørlegger i Berggensområde og hvilke skole går de på? Inneværende skoleår er det to klasser Klima, energi og miljøteknikk Vg2 (rørfag) med totalt 24 elevplasser ved Åsane videregående skole. Pr 20. september er det 21 elever i disse klassene.» Fylkesordføraren hadde utarbeidd slikt svar: «Det var 53 primærsøkjarar til Vg2 Klima, energi og miljøteknikk (røyrfag) frå heile Hordaland. Av desse er pt. 16 elev på Vg2 Klima energi og miljøteknikk ved Åsane videregående skole, fem er elev på andre tilbod innan byggfag og 27 av søkjarane har fått 8

15 læreplass. Vidare har tre av søkjarane takka nei til plass på Vg2 Klima energi og miljøteknikk, ein av søkjarane var ikkje kvalifisert til Vg2 og ein hadde ikkje rett.» Aud Karin Oen hadde sendt inn slikt spørsmål: «I samband med ruteomlegginga i region Vest vert det rapportert om store vanskar. Bussar kjem ikkje til avtalt tid, fulle bussar, bussar som ikkje korresponderer osb. Fleire har i media sagt at dei vurderer å byrje å køyre bil i staden for å reise kollektivt eller flytte til Bergen. Kan Skyss gjere greie for kva som er årsaka til dette og kva som kan gjerast for å betra situasjonen.» Fylkesordføraren hadde utarbeidd slikt svar: «Hovudutfordringane i rutepakke Vest etter omlegginga til nye bussruter har vore følgjande: Overfylte bussar/fråkøyringar Korrespondansar som sviktar Forseinkingar Årsakene er samansette. Ved ei ruteomlegging tek det normalt litt tid før det nye tilbodet «set» seg og dei reisande finn sin buss. Fulle bussar i rushtida er ikkje negativt i seg sjølv, men ein vil unngå at passasjerar blir ståande att. Trafikken i området gjer det svært krevjande med planlegging, då køyretider varierer mykje frå dag til dag. Bussen står i den same køen som bilane. For å bøte på situasjonen er det sett i verk følgjande tiltak: Suppleringar på bussar der passasjerar står att. Justering av einskilde rutetider for å forsøke å tilpasse til køane. Justering av nokre ruter for å tilpasse til skulane. Bestilling av to ekstra bussar for å avhjelpe kapasiteten. Tett oppfølging av operatøren Nettbuss. Tiltaka har hjelpt, og talet på klagar er kraftig redusert. Frå 2. desember vil det bli sett i verk ytterlegare tiltak: Fire nye bussar er bestilt og blir sette i drift. Etablering av ekspressbusstilbod Ågotnes-Bergen og retur. Justering av korrespondansepunkt på Ågotnes mot Hellesøy for å sikre betre korrespondanse. Ytterlegare justering av rutetider.» 9

16 MELDINGAR Periode: 28. august september 2013 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 200/ Oppnevning av nytt varamedlem til Hallingskarvet nasjonalparkstyre 201/ TAF Sunnhordland I samband med melding 201/13 bad Ruth Grung om at TAF vert lagt fram som eiga sak. Opplæringsdirektøren opplyste at opplærings- og helseutvalet bestilte sak i førre møte. 202/ Forsøk med samordning av statlege motsegner til kommunale planar I samband med melding 202/13 spurde Ruth Grung: «hva blir de konkrete konsekvensene for HFK?» Fylkesordføraren svarte at det vil kome notat om dette i neste møte. 203/ Rundskriv T-2/13 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven I samband med melding 203/13 spurde Ruth Grung: «hva betyr det konkret for ansvarsområdene til HFK?» Fylkesordføraren svarte at det vil kome notat om dette i neste møte. 204/ Årsbudsjett 2014/økonomiplan økonomiske føresetnader og rammer - forslag i fylkesutvalet 205/ Disponering av konsesjonskrafta 206/ Elektrisk ferjedrift Valestrand - Breistein 207/ Melding til samferdselsutvalet - Svar på oversendingsforslag A jour / Utgreiing om fysisk sikring av Askøybrua 209/ Billettering båt og buss frå Flesland kai til terminalen på flyplassen 210/ Gratis hallbruk for lag og organisasjonar i fylkeskommunale bygg / vidaregåande skular 211/ Budsjett for samferdselsutvalet 212/ Oversikt over større saker til politisk behandling hausten / Førebels rapportutkast KVU Voss Arna I samband med melding 213/13 spurde Ruth Grung om kva som er vidare prosess for handtering av denne saka. Fylkesordføraren svarte at når saka er klar, vil den verte behandla i ordinære organ i fylkeskommunen. 214/ Regional plan for små vasskraftverk i Hordaland - Behandling av innvending fra Fylkesmannen i Hordaland 215/ Clean North Sea Shipping og elektrifisering av Bergen hamn 216/ Status for spørsmål/oversendingsforslag i fylkesutvalet pr september

17 SAKNR. 200/13 GODKJENNING AV MØTEBOK - FYLKESUTVALET Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Møteboka frå fylkesutvalet vert godkjent. 201/13 FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2013 Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget tek finansrapporten for 2. tertial til orientering. 202/13 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Dei folkevalde i Hordaland fylkeskommune vert frå 1. januar 2014 meldt inn i den ordinære tenestepensjonsordninga for tilsette. 203/13 SØKNAD OM OMDISPONERING AV MIDLER FRA MÅGELIBANEN TIL LINDEHUSET Torill Selsvold Nyborg sette fram slikt forslag: «Fylkesutvalet godkjenner søknaden om å disponera kr. 2,0 mill. til Mågelibanen til finansiering av restaurering av taket på Lindehuset.» Fylkesrådmannen sitt forslag vart vedteke med 12 røyster mot 3 røyster (KrF, SV, 1A) for Nyborg sitt forslag. VEDTAK Fylkesutvalet avslår søknaden om å omdisponere kr. 2,0 mill. gitt til Mågelibanen, til finansiering av restaurering av taket på Lindehuset. 204/13 REHABILITERING/OMBYGGING/MINDRE TILBYGG I SKULESEKTOREN BUDSJETTENDRING 5 Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Fylkesutvalet godkjenner slik fordeling av midlar til rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren 2013 og at det vert gjort fylgjande budsjettendring: 11

18 Meirutg./ Mindreutg./ Stad Art Prosjekt Tekst mindreinnt. meirinnt Bergen maritime vg. skole , Sotra vidaregåande skule , Olsvikåsen videreg. skole , Norheimsund vidareg. skule , Askøy videregående skole , Øystese gymnas , Slåtthaug videregående skole , Rehab, enøk og inneklima , , ,- 205/13 VALEN OG HANDELAND GARD. SØKNAD FRÅ FRILUFTSRÅDET VEST OM BRUKSAVTALE FOR AREAL PÅ VALØYA Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Alternativ: Fylkesutvalet godkjenner vedlagte forslag til avtale om bruksrett mellom Hordaland fylkeskommune og Friluftsrådet Vest for areal på Valøya i Kvinnherad kommune, med unntak av delar av punkt 3. Kvinnherad kommune ønskjer at Valøya skal bevarast som eit uberørt friluftsområde med beiterettar. Punkta om å setje opp rastehytte, gapahuk, toalett, bord, benker og leggje til rette for parkering, bryggjer og badeplasser må fjernast frå avtalen.» Røysting Innstillinga vart vedteken med 10 røyster mot 5 røyster (A, Sp) for Grung sitt forslag. VEDTAK Fylkesutvalet godkjenner vedlagte forslag til avtale om bruksrett mellom Hordaland fylkeskommune og Friluftsrådet Vest for areal på Valøya i Kvinnherad kommune. 206/13 FULLMAKT SAL AV EIGEDOMAR PÅ VOSS Mona Hellesnes sette på vegner av V, Frp, H og A fram slikt forslag: «Tillegg: Sal av Rogne vidaregåande skule og avtale om leige av hyblar skal ikkje gjennomførast før sak om internat på Voss etter skuleutbygginga er handsama politisk.» Ruth Grung sette fram slikt oversendingsforslag: 1. «Fylkestinget godkjenner salet av eigedomane som er lista i saka, med unntak av Rogne. Fylkestinget ber om ei tilleggssak som drøftar kostnader og fordeler ved å byggje nytt hybelbygg på Skulestadmo samt fordelar og ulemper med å eige Rogne inntil nytt hybelbygg vert bygd. 2. For å redusere fråfall og gi ungdom som bur på hybel ein trygg og god kvardag er det ønskjeleg å vidareføre ordninga med tilsyn og organisert mattilbod. Å lokalisere hyblane utanfor sentrum vil også vere positivt for skuleungdom.» 12

19 Røysting Grung sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. Hellesnes sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget godkjenner salet av eigedomene som er lista i saka. Fylkestinget godkjenner at fylkeskommunen leiger ca. 80 hyblar av ny eigar på Rogne. Sal av Rogne vidaregåande skule og avtale om leige av hyblar skal ikkje gjennomførast før sak om internat på Voss etter skuleutbygginga er handsama politisk. Fylkesrådmannen får fullmakt til å akseptere bod som er høgare enn 90 % av prisønske. Dersom høgaste bod er lågare enn 90 % av prisønske kan fylkesutvalet ta avgjerd om salet. 207/13 MØTEPLAN 2014 FOR FYLKESKOMMUNALE ORGAN Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Fylkesutvalet vedtek møteplan 2014 for fylkestinget, fylkesutvalet, kultur- og ressursutvalet, opplærings- og helseutvalet, samferdselsutvalet og administrasjonsutvalet. 208/13 E134 STORDALSTUNNELEN - REVIDERT KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERINGSOPPLEGG. Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget sluttar seg til det reviderte bompengeopplegget for E134 Stordalstunnelen, slik det er omtala i St.prp. 156S ( ). 209/13 SØKNAD OM FORSKOTERING - VEGTILTAK OMFATTA AV REKKEFØLGEKRAV I ÅSANE Terje Søviknes sette på vegner av Frp, H og V fram slikt forslag: «Endring punkt 2: Fylkestinget godkjenner forskotering av 15 mill. kr av Coop Åsane Eiendom AS til etablering av 4-felts veg mellom ny rundkøyring Åsamyrane-Åsane senter/myrdalsvegen og Nyborgkrysset. Nytt punkt 4: Fylkestinget ber om at det vert lagt fram ei prinsippsak til politisk handsaming i høve forskotering i saker der det ligg føre utbyggingsavtalar og rekkjefølgjekrav.» 13

20 Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: 1. «SV meiner at saka syner at kollektivtilbodet ikkje vil bli betre av tiltaket. 2. Utbyggingsavtalen syner at utbyggjar alt har akseptert å ta utgiftene.» Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Innstillinga punkt 1 vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. Innstillinga punkt 2 fekk 6 røyster (A, KrF, SP) og fall. Søviknes forslag til punkt 2 vart vedteke som innstilling til fylkestinget med 8 røyster (FrP, H, V). Innstillinga punkt 3 vart vedteke som innstilling til fylkestinget mot 1 røyst (SV). Søviknes sitt forslag til punkt 4 vart samrøystes vedteke som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget godkjenner ikkje søknaden frå Coop Åsane Eiendom AS om forskotering av ny rundkøyring VR5 mellom Åsamyrane og Åsane senter/myrdalsvegen. 2. Fylkestinget godkjenner forskotering av 15 mill. kr av Coop Åsane Eiendom AS til etablering av 4-felts veg mellom ny rundkøyring Åsamyrane-Åsane senter/myrdalsvegen og Nyborgkrysset. 3. Fylkestinget legg til grunn at tilbakebetaling skal skje innanfor den ordinære økonomiske ramma til Bergensprogrammet. Fylkestinget set ikkje ei konkret tidsramme for tilbakebetaling, tidsramma må i staden avklarast i arbeidet med Regional transportplan Fylkestinget ber om at det vert lagt fram ei prinsippsak til politisk handsaming i høve forskotering i saker der det ligg føre utbyggingsavtalar og rekkjefølgjekrav. 210/13 SØKNAD FRÅ FLYBUSSBERGEN.NO AS OM RUTELØYVE FOR STREKNINGA STORAVATNET TERMINAL - BERGEN LUFTHAMN Nils-Olav Nøss sette fram slikt forslag: «Nytt punkt 2: Bussar registrert første gong etter 16. september 2013 skal ha Euro 5-motorar eller nyare.» Røysting Innstillinga vart vedteken mot 2 røyster (SV, KrF). Nøss sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK 1. Fylkesutvalet innvilgar søknad av frå Flybussbergen.no AS om ruteløyve for strekninga Storavatnet terminal-bergen lufthamn. 2. Bussar registrert første gong etter 16. september 2013 skal ha Euro 5-motorar eller nyare. 211/13 SØKNAD OM RUTELØYVE FOR PERSONTRANSPORTRUTE PÅ STREKNINGA BONTELABO - HAUKELANDSBAKKEN (ULRIKSBANEN) Innstillinga vart samrøystes vedteken. 14

21 VEDTAK 1. Fylkesutvalet godkjenner søknad av frå Bergens2 AS om ruteløyve for strekninga Bergen sentrum-haukelandsbakken med vilkåra i punkt 2-6: 2. Løyvet gjeld til og med 30. september Alle passasjerar skal ha av- eller påstiging i Haukelandsbakken. 4. All bruk av haldeplassar skal vere for snøggast mogleg av- eller påstiging. 5. Stopp i bussterminalar skal berre finne stad etter avtale. 6. Bussmateriell som vert anskaffa etter 16. september 2013 skal tilfredstilla Euro-5 krav eller betre. 212/13 VOSSAPAKKO - UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD - RV 13 JOBERGTUNNELEN Torill Eidsheim gjekk frå som ugild fordi ho er styreleiar i Vossapakko. Astrid F. Selsvold gjekk frå som ugild fordi ho er styremedlem i same selskap. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Dan Femoen møtte for Eidsheim i saka. Det var 14 representantar til stades. Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget sluttar seg til bompengesøknaden frå Voss og Omland bompengeselskap AS om utviding av Vossapakko med prosjektet Rv 13 Jobergtunnelen, i samsvar med vedtak i kommunane Voss, Vik, Vaksdal og Granvin. 213/13 REKLAMEFINANSIERT KOLLEKTIVTRANSPORT - ORIENTERING Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «SV er prinsipielt imot å forureine byrommet med meir reklame. Vi fryktar også at det gode og gjennomførte designarbeidet som er gjort for å byggje merkevara Bybanen kan bli øydelagt med reklameinvasjon.» Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Innstillinga punkt 1 vart samrøystes vedteken. Innstillinga punkt 2 vart vedteken mot 7 røyster (A, Sp, SV, KrF). VEDTAK 1. Fylkesutvalet tek saka til orientering. 2. Fylkesutvalet ber om at sluttrapporten vert lagt fram som eiga sak for samferdselsutvalet hausten 2013 med ei klar tilråding om gjennomføring og bruk av reklame i kollektivtilbodet. 15

22 214/13 DISPONERING AV MIDLAR TIL STEMMERETTSJUBILEET Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK 1. Fylkesutvalet stiller seg positiv til at fylkeskommunen er med på å støtte ein foredragsturne til biblioteka i fylket om kvinnestemmeretten. 2. Utgiftene til turneen, kr ,-, vert dekt over budsjettpost Stemmerettsjubileet. 215/13 KONSESJONSSØKNAD FOR RIPELSELVA KRAFTVERK I ETNE KOMMUNE - FRÅSEGN Siri Klokkerstuen sette fram slikt forslag: «Tillegg: Naturmangfaldlova paragraf 10 set krav om å vurdera samla belastning på naturmangfaldet ved naturinngrep. Det er ikkje lagt fram dokumentasjon som viser samla verknader på landskap og naturmangfald.» Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Av omsyn til miljø og overordna nasjonale planar rår fylkesutvalet frå at det vert gjeve løyve til konsesjon for Ripelselva.» Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Innstillinga vart vedteken mot 1 røyst (SV). Klokkerstuen sitt forslag vart vedteke mot 7 røyster (H, Frp). VEDTAK 1. Fylkesutvalet ber NVE om å handsama dei tre kraftverka Miljateig-Skålnes, Ripelselva og Hetleflåt saman for å vurdera den totale påverknaden desse vil ha på friluftsliv, landskap og det store samanhengande naturområdet i Etne- og Saudafjella, som er område av stor verdi. 2. Utbygginga må ikkje redusere verdien av bekkekløfta og dei raudlista artane. 3. Overføringa som ligg i sårbart høgfjell av høg verdi må vurderast og eventuelt fjernast frå prosjektet. 4. Alternativ bruk av tunnelmassane skal vurderast framfor deponi. 5. Naturmangfaldlova paragraf 10 set krav om å vurdera samla belastning på naturmangfaldet ved naturinngrep. Det er ikkje lagt fram dokumentasjon som viser samla verknader på landskap og naturmangfald. 16

23 216/13 SØKNAD OM BYGGING AV MILJATEIG - SKÅLNES KRAFTVERK I ETNE KOMMUNE - FRÅSEGN Siri Klokkerstuen sette fram slikt forslag: «Tillegg: Naturmangfaldlova paragraf 10 set krav om å vurdera samla belastning på naturmangfaldet ved naturinngrep. Det er ikkje lagt fram dokumentasjon som viser samla verknader på landskap og naturmangfald.» Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: «Av omsyn til miljø og overordna nasjonale planar rår fylkesutvalet frå at det vert gjeve løyve til konsesjon for Miljateig-Skålnes kraftverk i Etne.» Røysting Oen sitt forslag fekk 1 røyst (SV) og fall. Innstillinga vart samrøystes vedteken. Klokkerstuen sitt forslag vart vedteke mot 7 røyster (H, Frp). VEDTAK 1. Fylkesutvalet ber NVE om å handsama dei tre kraftverka Miljateig-Skålnes, Ripelselva og Hetleflåt saman for å vurdera den totale påverknaden desse vil ha på friluftsliv, landskap og det store samanhengande naturområdet i Etne- og Saudafjella, som er område av stor verdi. 2. Det bør undersøkast om overføringa av Skålneselva kan gjerast med fullprofilbora tunnel for å unngå varige sår i landskapet i eit området opp mot sårbart høgfjell. 3. Det må gjerast vurderingar av minstevassføring for å sikra den raudlista kysttettemosen og den verdifulle naturtypen bekkekløft. 4. Det må gjerast vurderingar av om elvar og fossar som er synlege frå fjorden vert råka og endrar landskapsrommet. 5. Anleggsarbeidet må leggast utanom spillperioden til storfuglen og kvitspettryggen. 6. Naturmangfaldlova paragraf 10 set krav om å vurdera samla belastning på naturmangfaldet ved naturinngrep. Det er ikkje lagt fram dokumentasjon som viser samla verknader på landskap og naturmangfald. 217/13 ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen gjekk frå som ugild fordi han er nestleiar i Business Region Bergen (BRB). Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Dan Femoen møtte for Nilsen i saka. Fylkesvararordførar Mona Hellesnes leidde møtet. Innstillinga vart samrøystes vedteken. VEDTAK 1. Fylkesutvalet gjev si tilslutning til at Hordaland fylkeskommune er med på etablering av ein Academia Europaea Knowledge Hub i Bergen. 17

24 2. Årleg kostnad på kr over 5 år vert teke frå «BRB, prosjektstøtte» under budsjettposten Prosjekt med mellombelse driftstilskot. 218/13 INTERNAT PÅ VOSS ETTER SKULEUTBYGGINGA. Saka vart ikkje behandla fordi den var utsett i opplærings- og helseutvalet. 219/13 HØYRING TIL FORSLAG TIL ENDRING I FORSKRIFT - KRAV TIL RELEVANT KOMPETANSE I UNDERVSININGSFAGET M.M. Birthe Eriksen sette fram slikt forslag: «Endring punkt 2: Fylkesutvalet tilrår at kravet om 60 relevante studiepoeng i studieførebuande fag i den vidaregåande skulen vert oppretthalde. Hordaland fylkeskommune ynskjer at tilhøva må leggjast til rette for at dyktige fagfolk kan undervise i yrkesfag på den vidaregåande skulen, og kan difor ikkje stille oss bak krav om 60 relevante studiepoeng for å undervise i yrkesfag.» Røysting Innstillinga punkt 1 vart samrøystes vedteken. Innstillinga punkt 2, første setning vart samrøystes vedteken. Eriksen sitt forslag, andre setning, vart samrøystes vedteke mot ingen røyster for innstillinga, punkt 2, andre setning. Innstillinga punkt 3 vart samrøystes vedteken. Innstillinga punkt 4 vart vedteken mot 1 røyst (SV). VEDTAK 1. Fylkesutvalet tilrår at det vert sett kompetansekrav til lærarar som skal undervise i valfag, arbeidslivsfag og utdanningsval på ungdomstrinnet. 2. Fylkesutvalet tilrår at kravet om 60 relevante studiepoeng for å undervise i fag i den vidaregåande skulen vert oppretthalde. Hordaland fylkeskommune ynskjer at tilhøva må leggjast til rette for at dyktige fagfolk kan undervise i yrkesfag på den vidaregåande skulen, og kan difor ikkje stille oss bak krav om 60 relevante studiepoeng for å undervise i yrkesfag. 3. Fylkesutvalet rår til at det må vere samsvar mellom kompetansekrav til yrkesfaglærarar og krav som vert stilt til dei som skal undervise i faget prosjekt til fordjuping. Dette fordi det i dei aller fleste tilfella vil vere yrkesfaglæraren som underviser i prosjekt til fordjuping. 4. Fylkesutvalet tilrår ikkje forslaget om auka krav til kompetanse som er relevant for morsmålet det vert gitt opplæring i. 220/13 NYTT UNDERVISNINGSBYGG/ MUSIKKHUS MANGER FOLKEHØGSKULE Ruth Grung sette fram slikt forslag: «Tillegg: Ber om at HFK går i dialog med Radøy kommune med sikte på å finne fram til realistiske fleirbruksløysingar for kultur og skule.» 18

25 Røysting Innstillinga vart samrøystes vedteken. Grung sitt forslag fekk 7 røyster (A, Sp, SV, KrF) og fall. VEDTAK 1. Fylkesutvalet er innforstått med at opplæringssektoren har store investeringsbehov framover, men vil minne om at så lenge Hordaland fylkeskommune har valt å ha ein folkehøgskule, må den prioriterast på lik måte som andre skular som fylkeskommunen har ansvaret for. Fylkesutvalet ber om at skulens byggeprosjekt vert sett i samanheng med framtidige byggjeprosjekt/økonomiplanar. 2. Fylkesutvalet ber fylkeskommunen gå i dialog med Radøy kommune for å finne gode løysingar som kan forbetre romsituasjonen ved Manger folkehøgskule. 221/13 TENESTEPENSJONSORDNINGA - FLYTTING TIL KLP Tom-Christer Nilsen sette fram slikt forslag: «Ny 2. setning: Flyttetidspunktet vert fastsett til Innstillinga med Nilsen sitt forslag vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET Fylkestinget vedtek å inngå ny avtale om tenestepensjonsordning i KLP flytta ordninga frå DNB. Flyttetidspunktet vert fastsett til Fylkesordføraren sender eit brev til DNB der ein gir uttrykk for at Hordaland fylkeskommune er kritisk til varigheit av inngått avtale. Fylkesordføraren sender brev til departementet angåande konkurransesituasjonen for offentlege pensjonsordningar. 222/13 TERTIALRAPPORT PR. 31. AUGUST REKNESKAPSPROGNOSE Innstillinga vart samrøystes vedteken som innstilling til fylkestinget. INNSTILLING TIL FYLKESTINGET 1. Fylkestinget tek tertialrapporten til orientering. 2. Det vert gjort følgjande endringar i investeringsbudsjettet: Meirutg./ Mindreutg./ Stad Art Prosjekt Tekst mindreinnt. meirinnt Fylkesveginvesteringar Bompengar Overføring frå staten Infosystem haldeplassar Bybanen - vognmateriell Bybanen 2. byggjesteg

26 Bybanen - bompengar Bybanen 3. byggjesteg Bybanen - bompengar Fylkesrådmannen får følgjande fullmakter til å gjere justeringar på vegbudsjettet: Fylkesrådmannen får fullmakt til å omdisponera mellom prosjekt innanfor dei enkelte programområda slik dei går fram av plan- og byggjeprogrammet. Fylkesrådmannen får fullmakt til å disponera avsett sum til rebudsjettering på investeringsbudsjettet for fylkesvegane. 223/13 SØKNAD FOR ASKJELLDALEN PUMPEKRAFTVERK - FRÅSEGN Nils-Olav Nøss sette fram slikt forslag: 1. «Fylkesutvalet i Hordaland rår frå at det vert gjeve løyve til bygging av Askjelldalen pumpekraftverk. 2. Fylkesutvalet krev ikkje undersøkningar etter 9 i kulturminnelova i denne saka. Ved eventuelle endringar i planane av permanent eller mellombels karakter må desse sendast på høyring til Hordaland fylkeskommune som regional styresmakt innan kulturminnevern.» Mona Hellesnes sette på vegner av V, H og FrP fram slikt forslag: «Nytt punkt 3: Avbøtande tiltak som hindrar spreiing av røye frå Askjelldalsvatnet til Holskardsvatnet må setjast i verk.» Røysting Innstillinga vart vedteke med 9 røyster mot 6 røyster (A, SV, KrF) for Nøss sitt forslag. Hellesnes sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK 1. Fylkesutvalet i Hordaland rår til at det vert gjeve løyve til bygging av Askjelldalen pumpekraftverk. 2. Fylkesutvalet krev ikkje undersøkningar etter 9 i kulturminnelova i denne saka. Ved eventuelle endringar i planane av permanent eller mellombels karakter må desse sendast på høyring til Hordaland fylkeskommune som regional styresmakt innan kulturminnevern. 3. Avbøtande tiltak som hindrar spreiing av røye frå Askjelldalsvatnet til Holskardsvatnet må setjast i verk. Gro Stien Thorvaldsen sekretær 20

27 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 226/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Vidareføring av partnarskapsavtale med NCE Tourism Fjord Norway Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 13

28 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 370 Saksh. Dixon, Marta Rongved Saksgang Møtedato Fylkesutvalet VIDAREFØRING AV PARTNARSKAPSAVTALE MED NCE TOURISM FJORD NORWAY SAMANDRAG Hordaland fylkeskommune har vore ein av partnarane og støtta NCE Tourism sidan starten i Dei søkjer no om vidareføring av partnarskapen for 2. periode frå 2013 til NCE Tourism (NCET) har etter første periode i 2012 gjennomført ei intern og ekstern evaluering. Resultatet av den eksterne evalueringa slår fast at NCET kan vise til mange gode resultat sett opp mot dei eigenformulerte målsetningane til programmet og prosjektet. NCE programmet har gitt NCET klarsignal for vidareføring av prosjektet i den neste treårsperioden. Evalueringa peiker på nokre utfordringar som må ha særskilt fokus om NCET skal kunne levere tilfredsstillande i løpet av neste periode. Styringsgruppa må endrast frå ei representativ samansetning til å være meir bedriftsretta. Det er utarbeida ein søknad om tilskot til fylkeskommunane i fjord Norgeregionen der fokus på satsinga er spissa i tråd med anbefalingane frå evalueringa. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet ser positivt på arbeidet i NCE Tourism Fjord Norway og vidarefører partnarskapsavtalen fram til 2016 medrekna ei årleg støtte på kr Midlane blir tatt frå RUP budsjettet. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Vedlegg: Søknad om tilskudd 2. kontraktsperiode Bård Sandal Fylkesdirektør for regional utvikling 14

29 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn og tidlegare handsaming Fjord Norge AS søkte i 2009 om å få tildelt eit NCE prosjekt for fjord-regionen, og fekk tildelt dette. Hordaland fylkeskommune har saman med Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vore partnarar i prosjektet med eit årleg tilskot på kr over Regionalt Utviklingsprogram. Fylkeskommunane har vore representert i styringsgruppa for NCET gjennom Vestlandsrådet. Tilskotet frå Hordaland fylkeskommune har vore handsama administrativt i første periode. I tråd med rammene for det nasjonale NCE-programmet blei det lagt til grunn at NCET skulle drivast i 10 år frå 2010 til Prosjektet skal evaluerast og vurderast for vidareføring kvart tredje år. Første evaluering bestod av ein intern og ein ekstern del og resulterte i at prosjektet fekk klarsignal for vidareføring. NCET har så sendt ein søknad til fylkeskommunen der dei ber om at støtta blir vidareført inn i neste kontraktperiode. Rammevilkår, behov og utfordringar i periode 2 Under nye strategiske føringar inn i neste periode vil NCET sin klyngestrategi få langt sterkare bedriftsfokus med krav til lønsemd, kvalitet, verdiskaping og kommersialisering av tenesteinnovasjon. NCET vil spisse opplevingssatsinga til utvalde tema med betalingspotensiale. NCET vil forsetje satsinga på prosjekt der auka lønsemd for bedriftene står i fokus. Noreg er eit dyrt ferieland samanlikna med utanlandske destinasjonar, og det er særs viktig at kvalitet og totaloppleving står i stil med det prisnivået gjestane opplever. NCET vil utvikle unike og verdsleiande opplevingsbaserte produkt som kan seljast til høgare pris og som kan marknadsførast mot kjøpesterke nisjesegment. Produktutviklinga i NCET vil derfor aktivt jobbe med kvalitetsutvikling på fleire nivå, frå felles vokabular, sjekklister, kvalitetsstandardar til ulike sertifiseringsordningar, gjerne inspirert av andre land sine standardar for god kvalitet. NCET vil styrke si satsing på pakketering og tilrettelegging for sal i samarbeid med opplevingsbedriftene og nasjonale aktørar. NCET skal også ha fokus på å leggje til rette for utviklinga av eit spektrum av opplevingar som gir eit breiare grunnlag for heilårs arbeidsplassar. Samtidig vil ein arbeide for livslange utdannings- og kompetanseløp. NCET har fått finansiert eit prosjekt gjennom Regionalt forskingsfond knytt til elastisitet og kundegrupper innan utvalde opplevingar. Dette til føre til ei sterk auke i fokus på FoU for statistikktenester for Periode 2. Strategival og planar for periode 2 I Periode 2 spissar NCET sin visjon og dermed også valet av opplevings- og tverrgåande tema. Som innovasjonsnettverk vil organisasjonen i neste periode identifisere eit mindre tal forretningsmodellar og fyrtårn for særleg fokus. Verdien av deltaking i prosjektet skal gjerast tydelegare for partnarane og medlemmane i NCET. Ein vil utføre systematiske innovasjonsaktivitetar for å leggje grunnlaget for auka verdiskaping for medlemmene i klynga. NCET vil utarbeide et revidert målhierarkidokument med nullpunktsanalyser tidleg i perioden. Visjon: Fjord Norge-regionen skal bli eitt av verdas leiande reisemål innan aktive, naturbaserte opplevingar. Misjon: Med utgangspunkt i dei fire vestlandsfylka skal NCE Tourism Fjord Norway leggje til rette for innovasjonsarbeidet i reiselivsklynga i samspel med FoU-miljøa og det offentlege verkemiddelapparatet. 15

30 Hovudmål: NCE Tourism Fjord Norway skal styrke reiselivsklynga og bidra til auka profesjonalitet, miljøfokus og lønsemd. Val av opplevings- og tverrgåande tema Seks «verdt ei reise» opplevingstema er valt for periode 2 ei spissing i høve til første periode: Ski, vandring, sykkel, fiske, padling og elvesport og arkitektur. Opplevingsreiser og opplevingsbedrifter står dermed sentralt, men alle aspekt ved ei reise må samverke for at reisa blir eit sterkt minne. Derfor må fjordkulturen koplast opp mot «verdt ei reise»- opplevingstema og involverast i heile infrastrukturen med overnatting, servering og transport. Tverrgåande tema og kompetanse må inngå i alle innovasjonsaktivitetane. Partnarskapsmodell Opplevingsbedriftene innan valde tema skal være i sentrum for alle innovasjonsprosessar. For å sikre lønsame forretningsmodellar på tvers av nettverket, vil NCET samle lokomotiva i reiselivet i fjordregionen til prosjektkonsortia og innovasjonsnettverk. Her blir dei største ferje- og transportselskapa, turoperatørane, hotellkjedene og fjordhotella vesentlege partnarar. NCET vil skape ein partnarskapsmodell som baserer seg på trippel helix-partane næring, det offentlege og FoU. Planar per klyngeaktivitet NCET si verdiskapings- og klyngeaktivitetstrapp viser at klynga skal «klatre» til auka verdiskaping frå samarbeid, arbeidskraft, kapital, kunnskap, innovasjon, distribusjon, marknader og til auka omsetning/lønsemd. Dette skjer gjennom klyngeaktivitetane møteplassar og arenabygging, felles kompetanse og utdanningsløp, felles finansieringsprosjekt, felles FoU prosjekt/institusjonar, felles innovasjonsprosjekt, felles formidling og teknologi, felles profilering og marknadsføring og nye/veksande bedrifter. Organisasjon og leiing Partnarskapen er organisert gjennom eit Prosjektråd, ei Styringsgruppe og ei operativ Prosjektleiing. Organisasjonen byggjer på ein partnarmodell med ulike inngangssummar der også bedrifter og utviklingsaktørar utanfor Fjord Norge-regionen deltar for å hente kunnskap og for å bidra til å initiere felles satsingar med overføringsverdi. Prosjektrådet består av partnarane i prosjektet, kvar partnar har ei stemme. Rådet skal møtast årleg og utnemner medlemmane i Styringsgruppa. Styringsgruppa tar operative og strategiske avgjerder og består av åtte personar pluss observatørar. Medlemmane blir vald for kvar kontraktperiode og skal møte minimum fire gonger per år. Gruppa skal vere satt saman av representantar frå opplevingsbedriftene, transportaktørane, overnattingsbedriftene, formidling, destinasjonsselskapa, FoU, Innovasjon Norge og administrerande direktør frå kontraktpartnar Fjord Norge AS. Det offentlege skal representerast gjennom det fylket som har sekretariat for Vestlandsrådet og skal ha observasjonsstatus. Fjord Norge sitt styre fungerer som valkomité og gjer innstilling til prosjektrådet. Styringsgruppa vel sin leiar blant næringa sine representantar. Prosjektleiinga skal engasjerast av kontraktpartnar Fjord Norge AS (FN), og er styrka i periode 2. Rolla som fasilitator skal i langt større grad gi høve til å følje opp og bidra i innovasjonsarbeide for å sikre gjennomføring, resultat og effekt. Prosjektleiinga skal bestå av ein hovudprosjektleiar og tre seniorkonsulentar. Ytterlegare ressursar blir henta inn ved behov. Kontraktpartnar: Som kontraktpartnar har styret i FN det overordna, formelle juridiske ansvaret. NCET-prosjektet er forankra i FN med ein eigen rekneskap og ein eigen organisasjonsstruktur. Styret i FN har delegert det strategiske, faglege og budsjett-messige ansvaret til NCET si styringsgruppe. Det same gjeld rapporteringa til NCE-programleiinga. Administrerande direktør i FN har det overordna personalansvaret for NCET si prosjektleiing. 16

31 Advisory board: Eit internasjonalt Advisory Board vil bidra til ein klarare strategi for å posisjonere NCET-prosjektet og Fjord Norge regionen som eit World Class Cluster. Referansegrupper: Referansegrupper skal etablerast for opplevingstema og tverrgåande tema. Referansegruppene innstiller operative og strategiske anbefalingar til Styringsgruppa. Internasjonalt samarbeid NCET vil jobbe med å ytterlegare styrke sitt internasjonale samarbeid. Ein har særleg fokus på å knytte tettare koplingar til internasjonale bransjeorganisasjonar, internasjonale reiselivsklynger, International Advisory Board og internasjonale forskingssamarbeid og prosjekt t.d. gjennom EUprosjekt. Budsjett og finansieringsplan Budsjettet og finansieringsplanen er bygd på den nye partnarskapsmodellen. Hovudpartnarar betaler dei høgaste innskota og andre partnarar betaler ulike beløp etter bestemte kriteria. Budsjettet er justert i søknad til i forhold til opprinneleg søknad (vedlagt). Finansiering Sum FoU/Utdanning: eigeninnsats NCE-programmet RUP Hordaland Øvrige offentlege (fjordfylka) Deltakerbedrifter: kontakttilskot Deltakarbedrifter: eigeninnsats Sum Aktivitet Analyse- og strategiprosessar Kommunikasjon og profilering Kompetansetiltak Nettverksbygging og møteplassar Prosessleiing Utviklingsprosjekt /FoU Sum Kritiske suksessfaktorar Faktorane er utarbeida på bakgrunn av erfaringane i NCE-programmet og NCET sentralt, samt innspel frå styringsgruppe og tilbakemeldingar frå partnarskapen. 1) Å definere ei identitet for klynga og halde fast ved denne 2) Å handtere storleiken på klynga 3) Å sikre at næringa og partnarane driv innovasjonsprosjekta 4) Å dokumentere og formidle resultat/effekt av aktivitetane 5) Å ivareta arbeidsfordelinga mellom NCET og kontraktpartnar Fjord Norge AS. Fylkesrådmannen si vurdering NCE-programmet gjev reiselivsnæringa på vestlandet eit viktig løft. Reiseliv er ei av våre prioriterte næringar og er ei næring med særleg stort potensiale for vekst. Samstundes må næringa utvikle seg for å kunne møte marknaden sitt behov for kvalitet, tilgjengelegheit og leveranse/kompetanse. Reiselivsnæringa i Fjord-Norge regionen framkjem som fragmentert med mange små bedrifter spreidd over stor geografisk spreiing. Samstundes er bedriftene ein del av eit felles overordna produkt - Fjord Norge i verdsklasse. Behovet for samarbeid er stort, samstundes som det høge talet på bedrifter av liten storleik gjer det krevjande for bedriftene å bruke ressursar på kompetanseheving, utvikling av felles strategiske føringar og utvikling av gode og samansette bookbare opplevingar på tvers av distrikt og region. Fjord Norge AS handsamar internasjonal marknadsføring på vegne av heile regionen, og er 17

32 allereie ein samlande faktor for reiselivnæringa i området. Produktutvikling, kompetanseheving og klyngeverksemd er avgjerande for at reiselivsnæringa skal kunne utvikle seg i retning av høgare effektivitet, høgare kvalitet og høgare grad av heilårs arbeidsplassar. Desse områda er ikkje ein del av Fjord Norge AS sitt ordinære mandat. NCE-programmet gjev regionen handlingsrom til å fokusere på desse verdiane. Evalueringa etter første periode viser at prosjektet har oppnådd ein positiv effekt av arbeidet som er gjennomført. Dette gjeld særleg innafor feltet FoU. Reiselivsnæringa har tradisjonelt hatt liten kontakt med forskingsmiljøet, og dette er no i ferd med å endre seg. Bedriftene har fått ei auka forståing av verdien av forskingsdriven innovasjon gjennom prosjektet. Ein struktur av gode møteplassar er etablert der ei lang rekkje personar frå bedriftene, FoU og offentlege institusjonar møtes og samarbeider. Evalueringa seier vidare at NCET no er i ferd med å finne ei form som gjev grunn til optimisme for vidare utvikling. Evalueringa peikar også på ein del utfordringar i første periode. Det store geografiske området og det høge talet på små medlemsbedrifter er nettopp ei slik utfordring. Som respons har prosjektleiinga tatt grep for å spisse innsatsområda inn i andre periode for å betre tydeleggjere for medlemsbedriftene kva effekt dei får tilbake for innsats og investering. Samansetninga av styringsgruppa skal endrast slik at den betre skal reflektere medlemsbedriftene, i staden for å ha fokus på brei representasjon som til no. Prosjektet har også hatt personalmessige utfordringar i første periode og administrasjonen er no styrka og har ein betre samansetning i høve til oppgåvene som skal løysast i andre periode. NCET har ikkje i så stor grad som ein kunne ønskt klart å levere i høve til medlemsbedriftene sine forventningar. Betre kommunikasjon mot partnarbedriftene og tydeleggjering av NCET si faktiske rolle er naudsynt. Det må leggjast vekt på å få på plass avtalar med bedrifter som har ei rolle å spele inn i arbeidet NCET står føre inn i andre periode, med ein kombinasjon av dei store motorane både i det private og det offentlege, og dei mindre aktørane som leverer produkta NCET har fokus på å utvikle. Om desse føresetnadane fell på plass, trur eg NCET vil bli ein viktig aktør i utviklinga av reiselivsnæringa på Vestlandet. 18

33 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 227/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Finansiering av moglegheitsstudie ved Hjeltnes VGS Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 19

34 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 135 Saksh. Brækken, Eva Øverland Saksgang Fylkesutvalet Møtedato FINANSIERING AV MOGELEGHEITSSTUDIE VED HJELTNES VGS SAMANDRAG Det er oppretta ei prosjektgruppa for å arbeida med etablering av nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet ved Hjeltnes vgs etter Prosjektgruppa vil vere den sentrale leverandøren i arbeidet som skal gjerast i perioden Prosjektgruppa skal levere ein rapport ved slutten av arbeidet. Oppdragsgivar er Hordaland fylkeskommune ved fylkesrådmannen. Mogelegheitsstudiet vil samla ha ein kostnad på kr ,-. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet tek oppfølginga av fylkestingsvedtaket om mogelegheitstudie vedkomande Hjeltnes vidaregåande skule til orientering. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Bård Sandal Regionaldirektør 20

35 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Hjeltnes vgs er fylket sin minste skule, men har like fullt stor regionalpolitisk betyding. Skulen har tre yrkesfagutdanningar som dei er aleine om å tilby i fylket; gartnar, anleggsgartnar og blomsterdekoratør. Som den einaste i landet tilbyr dei fagskuletilbod på Arborist. Det er ei positiv auke i elevtalet for skuleåret 2013 / 2014 til totalt 57 elevar, mot 42 elevar skuleåret 2012 / Hjeltnes vgs har få elevar frå vertskommunen Ulvik og elevane bur i stor grad på skulen sine internat. Skulen har store areal og mange bygg. Fleira av bygga er av nyare dato og godt vedlikehalde, medan veksthuset og nokre andre bygg treng rehabilitering. Elevtal ved Hjeltnes vgs: Skuleår Skuleår Skuleår Skuleår Skuleår Naturbruk Naturbruk, naturbasert reiseliv 3 Anleggsgartnarfag og idrettsanleggsfag Blomsterdekoratør Landbruk og gartnernæring 2 4 Lærling 1 Sum Vaksenopplæring Elevar totalt Elevtal ved Hjeltnes fagskule: Skuleår (avslutta) Skuleår Aborist deltid 6 12 Det er stor trong for å redusere driftskostnadene på Hjeltnes vgs. Skulen har langt høgare kostnad pr. elev enn andre skular. I høve til elevtalet er driftsutgiftene og talet på tilsette høgt. Tidlegere saksbehandling Hordaland fylkesting har som del av skulebruksplanen vedtatt Mogelegheitsstudien ved Hjeltnes vidaregåande skule «Saksnr. 1/13 Skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune »: «Hjeltnes vgs vert vert oppretthalden som eiga eining til 2016, jfr. punkt 6c. HFK set i gang eit prosjekt/ mogelegheitsstudie med føremål å etablere nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes vgs, og tek kontakt med Ulvik herad og dei ulike næringslivsorganisasjonane for samarbeid.» Framstilling av saka Det er oppretta ei prosjektgruppa for å arbeida med etablering av nye utdanningsprogram og anna berekraftig aktivitet på Hjeltnes etter Prosjektgruppa vil vere den sentrale leverandøren i arbeidet som skal gjerast i perioden Prosjektgruppa skal levere ein rapport ved slutten av arbeidet. Oppdragsgivar er Hordaland fylkeskommune ved fylkesrådmannen. Prosjektgruppa sitt arbeid skal vere framtidsretta og ta omsyn til den samfunnsmessige utviklinga. Dette krev at ein sikrar brukarmedverknad for relevante interessentar og at ein sikrar og vurderer kvaliteten i arbeidet. Rapport frå prosjektgruppa vil vere det viktigaste bakgrunnsmateriale for fylkesrådmann si administrative behandling før framlegging av sak til Fylkestinget. Rapporten skal gje ei tilråding om konkret berekraftig aktivitet innanfor både opplæring og næring. 21

36 Organisering av mogelegheitsstudien Arbeidet vert organisert med ei prosjektgruppe, ei styringsgruppe og ei referansegruppe. Prosjektgruppa sine faste representantar vert oppnemnt av styringsgruppa. Mogelegheitsstudien er forankra i fylkeskommunen via styringsgruppa: Styringsgruppe oppnemnt av fylkesrådmannen er samansett slik: Regionaldirektør Bård Sandal, Hordaland fylkeskommune Organisasjonsdirektør Ingrid Kristine Holm Svendsen, Hordaland fylkeskommune Opplæringsdirektør Svein L. Heggheim, Hordaland fylkeskommune Tids- og aktivitetsplan Tiltak 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv Forprosjekt x x Mandat x x Prosjektstart x Kick of referansegruppe x Prosjektmøter x x x x x x Referansemøter x x x Styringsmøter x x x Prosessamlinger x x Kartlegging/ datainnsamling x x x x x Undersøkelser x x x x Mogligheitsstudie x x x x Mogligheitsstudie x x Lansering av mogligheitsstudien x Budsjett 2013 og kvartal Budsjett: Totalt Løn Møteutgifter Reise Kick off Hjeltnes vgs Kjøp av eksterne tenester Designe av rapport Diverse kostnader Sum Det kan være behov for å kjøpe timer frå Hjeltnes vgs slik at tilsette kan delta i arbeidet ved behov. Finansiering Kostnadene vert dekka innan fylkesrådmannen si ordinære budsjettramme. 22

37 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 228/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 FULLMAKT TIL FYLKESADMINISTRASJONEN OM FØRESPURNADAR TIL HFK OM ØKONOMISK STØNAD ELLER ANNAN MEDVERKNAD, UTANOM DEI ETABLERTE TILSKOTSORDNINGANE. Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 23

38 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 135 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet FULLMAKT TIL FYLKESADMINISTRASJONEN OM FØRESPURNADAR TIL HFK OM ØKONOMISK STØNAD ELLER ANNAN MEDVERKNAD, UTANOM DEI ETABLERTE TILSKOTSORDNINGANE. Ein viser til vedtak i aktuell sak i FUV (saknr. 121/13), der fylkesadministrasjonen vert beden om å «utarbeide ein strategi for korleis Hordaland fylkeskommune skal stille seg til førespurnadar om å vere medarrangør, vertskap og/eller sponsor for større nasjonale og internasjonale kongressar, konferansar og arrangement i Hordaland. Strategien må mellom anna kople eventuell finansiering med krav til synleggjering, rolle og marknadsføring av Hordaland fylkeskommune.» FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet vedtek at fylkesadministrasjonen skal handsame førespurnadar om økonomisk stønad og/eller medverknad til ulike føremål, aktivitetar og arrangement, som ikkje fell innanfor dei etablerte tilskotsordningane i Hordaland fylkeskommune. Eit hovudkriterium for slik stønad/medverknad er at føremålet kjem hordalandssamfunnet til gode og ligg innanfor kjerneområda for fylkeskommunen si verksemd. Tilsegn om økonomisk stønad skal dekkast over dei ordinære budsjetta i kvar avdeling. Større saker som vert vedtatt politisk, vert dekka gjennom eigne løyvingar. Fylkesutvalet skal motta rapport om alle førespurnadar, tilsegn og avslag, ein gong i året. Vedlegg: Tabell sponsorstøtte Rune Haugsdal Fylkesrådmann Ingrid Holm Svendsen Fylkesdirektør Organisasjon 24

39 FYLKESRÅDMANNEN, : Hordaland fylkeskommune får kvart år ei rekkje førespurnadar om økonomisk stønad og/eller annan medverknad til ulike føremål, aktivitetar og arrangement, som ikkje fell innanfor dei etablerte tilskotsordningane (sjå I sum gjev fylkeskommunen vesentleg økonomisk stønad til slike føremål/aktivitetar. Det er viktig for fylkeskommunen sitt omdøme at også slike førespurnadar vert handsama på ein profesjonell og einsarta måte. Fylkeskommunen treng å innarbeide i sine rutinar å stille krav til synleggjering og marknadsføring av HFK som stønadsgivar og /eller støttespelar, samt å sikre at midlane vert nytta i tråd med føremålet. Eit hovudkriterium for slik stønad/medverknad må vere at føremålet kjem hordalandssamfunnet til gode og ligg innanfor kjerneområda for fylkeskommunen si verksemd. Pr. i dag kjem slike førespurnadar til ulike mottakarar i fylkeskommunen. Nokre kjem òg til handsaming i politiske komitear og fylkesutvalet, jamvel søknadar om relativt små stønadssummar. Fylkesrådmannen meiner dette kan føre til feil bruk av fylkesutvalet og komiteane si tid og vil føreslå at ein delegerer handsaming av slike saker til fylkesadministrasjonen. Administrasjonen har utarbeidd retningslinjer og rutinar for handsaming og oppfølging av slike søknadar, samt for synleggjering og marknadsføring som står i høve til dei ressursar HFK gir tilsegn om. Rutinane går ut på at informasjonsseksjonen tek imot og loggfører slike førespurnadar og syter for vurdering i samråd med aktuelle faginstansar i avdelingane. Førespurnadar om særskild store beløp og/eller særskild viktige føremål kan, etter vurdering, sendast til politisk godkjenning. Ved tilsegn om økonomisk stønad og/eller annan medverknad, skal avdeling/seksjon alltid først ha undersøkt kva for motyting/synleggjering HFK kan få hjå søkjar (på arrangement, etc) og vurdert eventuell meirkostnad av slik profilering (i tillegg til stønadssum) i samråd med informasjonsseksjonen. I tilsegnsbrev skal både stønadsbeløp, motytingar og andre vilkår framgå. Informasjonsseksjonen skal, i samarbeid med avdelingane, syte for sponsormateriell frå HFK i rett profil. Tilsegn om økonomisk stønad dekkast over dei ordinære budsjetta til kvar avdeling. Større saker som vert vedtatt politisk, dekkast gjennom eigne løyvingar. Fylkesutvalet får årleg rapport om alle førespurnadar, tilsegn og avslag, samt stønadssum/ressursbruk. 25

40 Vurdering av stønad / sponsoraktivitet HFK (pr. okt. 2013) Rolle HFK HFK Marknadsføring PR aktivitet bidrag Vertskap Politisk leiing opnar/deltar Representasjonslunsj/-middag Økonomisk ansvarleg Grafiske tenester/trykking Konferansemapper Kulepennar Profilannonse i program + anna materiell Sentralt plassert banner Annonse i media Medieomtale Omtale hfk.no + intranett Omtale sosiale medium Streaming Gåver til foredragshaldarar Evt andre profilartiklar Hovudarrangør Politisk/administrativ leiing opnar/deltar Foredragshaldar(e) Lunsj/middag Økonomisk ansvarleg Grafiske tenester/trykking Konferansemapper Kulepennar Profilannonse i program + anna materiell Sentralt plassert banner Annonse i media Medieomtale Omtale hfk.no + intranett Omtale sosiale medium Streaming Gåver til foredragshaldarar Evt andre profilartiklar 1

41 Vurdering av stønad / sponsoraktivitet HFK (pr. okt. 2013) Rolle HFK HFK Marknadsføring/Motyting PR aktivitet bidrag Medarrangør Foredragshaldar(e) Økonomisk støtte/garanti Grafiske tenester/trykking Konferansemapper Kulepennar Profilannonse i program + evt anna materiell Sentralt plassert banner Gratis deltakarar/billettar Omtale hfk.no + intranett Omtale sosiale medium Støttespelar A Avhengig av type arrangement/storleik Økonomisk støtte/garanti Grafiske tenester/trykking Banner Profilannonse i program+ evt anna materiell Avhengig av type arrangement/storleik Evt gratisbillettar Evt mindre økonomisk støtte Profilannonse i program Støttespelar B Grafiske tenester/trykking 2

42 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 229/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Fylkestinget Forvaltningsrevisjon av personalforvaltninga i Hordaland fylkeskommune - oppfølging med handlingsplan Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 26

43 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Personalseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Mannsåker, Frode Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato FORVALTNINGSREVISJON AV PERSONALFORVALTNINGA I HORDALAND FYLKESKOMMUNE - OPPFØLGING MED HANDLINGSPLAN SAMANDRAG Fylkestinget fatta i møte , sak 20/13, vedtak om å be fylkesrådmannen lage ein handlingsplan innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgje opp tilrådingane i rapporten frå forvaltningsrevisjonen av personalforvaltninga i Hordaland fylkeskommune. Fylkesrådmannen legg i denne saka fram ein presentasjon av prosessen for forbetring av personalforvaltninga, inkludert ein handlingsplan for tiltak som tar for seg dei 14 forbetringspunkta i revisjonsrapporten, samt punkt om ufrivillig deltid. Sju arbeidsgrupper har starta arbeidet på dei ulike områda, og fleire tiltak er allereie iverksett. Dei fylkestillitsvalde er representerte i arbeidsgruppene. Mange av tiltaka vil krevje opplæring og oppfølging av leiarane. Ein må sjå gjennomføringa i eit visst tidsperspektiv og ta omsyn til den daglege drifta av einingane i fylkeskommunen. Administrasjonsutvalet vart informert om saka i møtet Fylkesrådmannen vil kontinuerleg følgje opp handlingsplanen. FORSLAG TIL INNSTILLING Oppfølgingssak vedr. forvaltningsrevisjon av personalforvaltninga med tilhøyrande handlingsplan vert teken til orientering. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Vedlegg: Kontinuerleg forbetring Handlingsplan Personalforvaltning (presentasjon) Handlingsplan (tabell) Ingrid Holm Svendsen Organisasjonsdirektør 27

44 FYLKESRÅDMANNEN, : Forvaltningsrevisjon av personalforvaltninga kort sakshistorikk Revisjonsselskapet Deloitte gjennomførte i 2012/13 ein forvaltningsrevisjon av personalforvaltninga, og leverte rapporten «Forvaltningsrevisjon i Hordaland fylkeskommune. Personalforvaltning» i mars Rapporten vart handsama i Kontrollutvalet 4. april og i Fylkestinget i 11. juni (sak 20/13). Fylkestinget bad i sitt vedtak fylkesrådmannen om å lage ein handlingsplan innan , som viser kva tiltak som skal setjast i verkt for å følgje opp tilrådingane i forvaltningsrevisjonsrapporten. Hovudfunn Hovudfunna frå revisjonen vart grundig presentert i fylkestingsak 20/13. Om lag 90% av leiarane som er med i undersøkinga er godt nøgd med servicen frå personalseksjonen. Mange av leiarane meiner likevel at personalseksjonen har for dårleg kapasitet. Men det er og nesten 60 % som seier dei treng meir opplæring og om lag 30% kjenner ikkje godt nok til sentrale retningsliner på personalfeltet (mellom anna handtering av vanskelege personalsaker). Revisjonen syner at implementering av Personalportalen har vore vellukka og at ein no bør prioritera oppfølginga av systemet. Slik oppfølging gjeld og Kvalitetssystemet. I tillegg er det trong for å klargjere personalansvaret på ulike leiarnivå og det er fleire rutinar som bør presiserast. 60% av leiarane har gjennomført medarbeidarsamtale med alle sine tilsette, noko som er for lågt, og det er trong for avklaringar kring vikarbruk og meir systematisk arbeid for å redusera ufrivillig deltid. Prosessar for betre personalforvaltning Arbeidet med oppfølging av revisjonen starta i april og det vart gjennomført ei samling for personalseksjonen kring forvaltningsrevisjonen i juni. Basert på innføring av «Kontinuerleg forbetring» som arbeidsmetodikk (LEAN) tok ein for seg korleis ein skulle forbetre arbeidet kring personalforvaltninga. Det vart etablert eit prosjekt med i alt 7 arbeidsgrupper (Prosessforbetring av rutinar, Klargjering av personalfullmakter, Gevinstrealisering Personalportalen og Kvalitetssystem (IT), Auke bruken av medarbeidarsamtalar, Betre samhandling med arbeidstakarorganisasjonane, Redusere bruken av ufrivillig deltid og Ansvarsdeling i personalseksjonen). Mandat og arbeidsgrupper har vore drøfta med dei fylkestillitsvalde og dei har vore representert i arbeidsgruppene. Alle arbeidsgruppene har levert notat om status og forslag til handlingsplan. Nokre aktivitetar er og implementert. Oppfølging og handlingsplan Prosessforbetringar Arbeidsgruppa har oppdatert rutinane kring vanskelege personalsaker, konflikthandtering, handtering av overtalsaker, oppfølging av sjukemelde og prosedyre for innleige av vikarar. Utkasta er ferdige, men ein treng å handsame desse med leiarar og tillitsvalde. Målsettinga er at desse skal vere ferdig i haust. I tillegg er det laga ny prosessflyt kring sakshandsaming ved overtal, sjukmeldingar og refusjon, permisjonssøknader og vanskelege personalsaker. Desse vil vere grunnlag for opplæring av nye leiarar i september og leiarar generelt i Gevinstrealisering Personalportalen og Kvalitetssystem Det har vore ei vellukka implementering av Personalportalen. I arbeidsgruppe om gevinstrealisering har ein definert kva for områder ein kan forbetre etter at systema er teke i bruk. Det er meldt inn ei rekkje forbetringar og desse er innarbeida i eigen handlingsplan. Her og er det trong for opplæring i korleis leiarar og superbrukarar kan bruke systemet smartare. Når det gjeld Kvalitetssystemet må ein framleis halde fokus på å ta systemet i bruk. Her er prosjektet tilført ressursar og «Kvalitetsforum» er kome godt i gang med å vitalisere arbeidet. 28

45 Auke bruken av medarbeidarsamtalar Eigenkontrollen for 2012 viste at 60% av leiarane hadde gjennomført medarbeidarsamtale med alle sine tilsette. Det har tidlegare vore gjennomført omfattande opplæring, så bruken av medarbeidarsamtalar er lågare enn forventa. Ein er i gang med å revidere verktøyet for medarbeidarsamtalar, og tek sikte på ferdigstilling til januar Ein tek vidare sikte på ei tettare oppfølging av leiarar når det gjeld gjennomføring av medarbeidarsamtalane, samstundes som det vert ny opplæringsrundar i Samhandling med arbeidstakarorganisasjonane Samarbeidet mellom personalseksjonen og tillitsvalde blir i dag opplevd som konstruktivt og løysingsorientert av begge partar. Gruppa har peika på fleire forbetringsområder, mellom anna samhandling ute i einingane, samhandling mellom Personalseksjonen og Opplæringsavdelinga i høve regionleiarane (nye funksjonar) og generelt informasjonsarbeid. Dette er innarbeidd i handlingsplanen. Redusere bruken av ufrivillig deltid Det har vore gjennomført ei kartlegging av ufrivillig deltid. Den syner at 28% av dei deltidstilsette ønskjer seg ei større stilling. 73% av desse ønskjer å jobbe i 100% stilling. Samanlikna med 2009 er det no ein høgare gjennomsnittleg stillingsstorleik på miljøarbeidarar. Dette har vore eit satsingsområde. For å redusere ufrivillig deltid ytterlegare må ein i større grad leggje forholda til rette for at tilsette kan jobbe på tvers i organisasjonen. Særleg gjeld dette i opplæringssektoren. Rutine for intern utlysing vert utarbeidd. I tillegg vert det sett ned ei gruppe som skal sjå på praktisering av førerett for deltidstilsette. Korrekte data for tenesteansiennitet speler ei sentral rolle på dette feltet. Ein vil og sjå nærare på ordningar med intern stillingsbank. Klargjering av personalfullmakter Det er utarbeidd ei skisse på ny fullmaktstruktur mellom dei ulike leiarnivåa. Dette arbeidet er godt i gang og ein tek sikte på avgjerd om nytt fullmaktsreglement i haust. Fylkesrådmannen vil delegere fullmakt til tilsetjing til dei avdelingsdirektørane i fylkesadministrasjonen som ikkje har dette frå før. Fullmakt til formell irettesetting vert delegert til rektorane, overtannlegane, direktørane for Skyss og Bybanen utbygging og elles til avdelingsdirektørane. Denne fullmakta skal ikkje delegerast vidare. Fullmakt til oppseiing og avskjed vert ikkje endra. Dei tillitsvalde har innvendingar til delegasjon av fullmakt til formell irettesetting. Personalleiing for leiarar Denne arbeidsgruppa har tatt for seg kva for informasjon og opplæring ein bør gjennomføre for å redusera andelen leiarar som har behov for opplæring, jf. spørjeundersøkinga til revisjonen. Dette gjeld særleg vanskelege personalsaker og formell irettesetting. I notatet frå arbeidsgruppa er det definert 8 priorterte opplæringsområder. I tillegg er det foreslått meir regelmessig opplæring og ei mentorordning for nytilsette leiarar. Ein legg og opp til systematisering av informasjonsarbeidet opp mot leiarane og at det vert sendt ut regelmessig informasjonsskriv til leiarane kvar månad. Ansvarsdeling i personalseksjonen Delegasjon i fullmaktstrukturen og innspel på at ein kan ha klårare ansvarsdeling på seksjonen vil verte lagt til grunn for det vidare arbeidet med saksflyt og roller. Handlingsplan Det er definert milepælar frå alle arbeidsgruppene. Dette er oppsummert i ein eigen handlingsplan (tabell). I tillegg er det utarbeidd ein meir detaljert aktivitetsplan som underbygger handlingsplanen. Det er gjort eit omfattande arbeid og det er blitt ein omfattande handlingsplan. Ein skal vere varsam med å starte for mange tiltak på kort sikt i ein elles travel kvardag kring ordinære personaloppgåver. Det er lagt vekt på at ein skal halde på alle milepælane som her er foreslått, men at ein bør sjå på desse i eit lengre tidsperspektiv. Dette gjeld og i høve kapasiteten til leiarar som no vil få ekstra mykje opplæring på personalfeltet. Ein må ta omsyn til at det er avgrensa kor mykje tid leiarane kan takast ut frå ordinær drift. 29

46 5. Saksgang Dei fylkestillitsvalde vart orientert om framlegg til handlingsplan i informasjons- og drøftingsmøte Innspel i dette møtet er innarbeidd i saka. Administrasjonsutvalet fekk melding om saka i møte Fylkesrådmannen vil kontinuerleg følgje opp den handlingsplanen som no vert lagt fram for Fylkesutvalet og Fylkestinget. Vedlegg: Kontinuerleg forbetring - Handlingsplan Personalforvaltning (presentasjon) Handlingsplan (tabell) 30

47 Kontinuerleg forbetring Handlingsplan Personalforvaltning Oppfølging av «Forvaltningsrevisjon i Hordaland fylkeskommune. Personalforvaltning». 17. september 2013

48 Bakgrunn Det har vore gjennomført ein forvaltningsrevisjon av personalforvaltninga og revisor har kome med forslag til tiltak som HFK bør vurdera (Mars 2013). HFK har implementert Personalportalen og Kvalitetssystemet i 2012 og det er trong for oppfølging av desse. På denne bakgrunn har Organisasjonsavdelinga starta eit arbeid kring «Kontinuerleg forbetring». Dette er ein arbeidsmetodikk som skal sjå til at oppfølginga av forvaltningsrevisjonen, Personalportalen og Kvalitetssystemet vert organisert, gjennomført og rapportert på ein målretta og kvalitativt god måte.

49 Kontinuerleg forbetring Kontinuerleg forbetring er en arbeidsmetodikk som organiserer utviklingsarbeid i høve mål og krav til tenestene. I denne omgang knytt til personalforvaltning. Kontinuerleg forbetring bygg vidare på Kvalitetssystemet, mellom anna med vektlegging av å identifisere og prioritera dei viktigaste arbeidsprosessane gjennomføre prosessforbetringar nedfelt i målsettingar, rutinar og prosedyrar med ansvarsfordeling (fullmaktstruktur) og rapportering. gjennomføre regelmessige forbetringsprosessar som ein del av drifta etablere gode måleindikatorar for forbetringsarbeidet til dømes % ufrivillige deltidstilsette, bruk av vikarinnleie, tal på medarbeidarsamtalar, registrerte og godkjente CV-ar, bruk av Personalportalen og Kvalitetssystemet med vidare.

50 Forvaltningsrevisjon personal I mars 2013 la HFK sin revisor fram sin forvaltningsrevisjon av personalforvaltninga i HFK («Forvaltningsrevisjon i Hordaland fylkeskommune. Personalforvaltning.») Rapporten ga personalseksjonen mange gode tilbakemeldingar på det arbeidet som vert gjort og leiarar med erfaringar med personalseksjonen er nøgd med tenestene. Det kom og innspel på kva Hordaland fylkeskommune bør vurdera med tanke på forbetringstiltak. Forslaga som revisjonen ber HFK vurdera er lagt ved. Dette notatet er dokumentasjonen på Organisasjonsavdelinga si gjennomgang, kva for tiltak ein har sett i verk og kva planar ein har framover. Under dei respektive punkta vert det referert til dei nummererte forslaga frå revisjonen (i parentes).

51 Sakshandsaminga ARBEIDSGRUPPER TOPPLEIAR- GRUPPE VEDTAK: ADM. POLITISK INFO- OG DRØFTINGSMØTE

52 Sakshandsaming Rapport Forvaltningsrevisjon Personalforvaltning Mars 2013 Kontrollutvalet (innstilling) 10. april Informasjons- og drøftingsmøte: Kort diskusjon 05. juni Fagseminar for Personalseksjonen + Org.stab 07. juni Fylkestinget: Diskusjon og vedtak 11. juni Info- og drøftingsmøte: Prosessnotat II 19. juni Administrasjonsutvalet: Prosessnotat II 20. juni Koordineringsmøte med tillitsvalde om forvaltningsrevisjonen 28. august Organisasjonsdirektør: Prosessnotat III (med handlingsplan) 02. sept. Fylkesrådmannen / toppleiargruppa: Sak om status og handlingsplan 09. sept. Info- og drøftingsmøte: Sak om status og handlingsplan Fylkesrådmannen (Meldingssak til adm.utv.) 11. sept. 17. sept. Administrasjonsutvalet: Meldingssak 24. sept. Kontrollutvalet: Sak om oppfølging av forvaltningsrevisjonen 01. okt. Fylkestinget: Sak om oppfølging av forvaltningsrevisjonen 10. des. Organisasjonsdirektøren: Oppdatert prosjektplan Jan 2014

53 Mål for arbeidet Personalforvaltninga i Hordaland fylkeskommune skal bidra til å rekruttere, utvikle og halde på kompetanse for alle tenesteområda i fylkeskommunen. Med bakgrunn i revisjonsrapporten ønskjer Organisasjonsavdelinga å gå gjennom rutinar og prosedyrar for å forbetre desse gjennomføre kompetanseutvikling for leiarane som igjen sikrar god oppfølging av medarbeidarane vurdere arbeidsdelinga mellom personalstab, lineleiarane og arbeidstakarorganisasjonane samt samhandlinga mellom desse

54 Arbeidsgrupper 1. Prosessforbetring av rutinar og prosedyrar 2. Gevinstrealisering Personalportalen og Kvalitetssystemet 3. Auke bruken av medarbeidarsamtalar 4. Samhandling med arbeidstakarorganisasjonane 5. Redusere bruken av ufrivillig deltid 6. Klargjering av personalfullmakter 7. Personalleiing for leiarar informasjon og opplæring

55 Prosessforbetring av rutinar og prosedyrar Mål Status Forbetre operative rutinar og prosedyrar knytt til personalforvaltninga, under dette klargjere kva konkrete oppgåver som er tillagt leiarar med personalansvar, samspelet mellom personal og lineleiinga og sikre konsekvent bruk av same omgrep i ulike dokument. (1, 8, 12, 14) Rutinane i Personalportalen vart oppdatert i juni. Arbeidsgruppa har hatt 3 møte. Det er utarbeidd skisser til prosessforbetringar for saker om overtal, søknad om permisjonar, refusjon av sjukeløn og det er utarbeidd framlegg til rutine for oppfølging av sjukemelde og handtering av vanskelege personalsaker. Arbeidet med rammeavtale for innleige av vikarar er i gang, det same gjeld planlegging av leiaropplæring. Ansvar Eystein Venneslan (personal), Geir Davidsen (personal), Johan Meyer (personal), Inger Marken (personal), May Einarsen (personal), Karstein Oen (personal), Brita Bøyum (Utdanningsforbundet) og Natacha Vallebona Rivera (Fagforbundet).

56 Handlingsplan Prosessforbetring (I parentes: Tiltaksnummer i revisjonsrapporten) Oppdatert prosedyre om vanskelege personalsaker (utkast ferdig) og formell irettesetting innan (12) Oppdatert rutine for konflikthandtering innan (1) Rutine for oppfølging av sjukemelde (utkast ferdig) (1) Prosedyre for handtering av overtalsaker innan (8) Reglement for tilsetjing oppdatert innan (1, 6) Reglement og rutine for reise oppdatert innan (1) Nye arbeidsprosessar (flytskjema) kring personaloppgåver og -ansvar skal vere ferdig til (1 og 2) Rammeavtale om innleie av vikarar og interne prosedyrar og rutinar ferdig våren 2014 (14) Implementering og leiaropplæring i Erfaringsutveksling om prosessforbetringane innan

57 Gevinstrealisering Personalportalen og Kvalitetssystemet Mål Status Halde fram med å følgje opp implementeringa av Personalportalen og Kvalitetssystemet, og utvikle systema i samsvar med tilbakemeldingar frå brukarane. (3) Personalportalen og Kvalitetssystemet er gjort tilgjengeleg for alle brukarane. Gevinstrealiseringsplan for Personalportalen er ferdig (bygger på spørjeundersøking (2.700 svar) og 8 leiargruppemøter) og fleire av tiltaka er gjennomført. Oppfriskingskurs kvalitetssystemet er gjennomført i juni. Arbeidsgruppa har hatt 2 møte i juli og september Ansvar Frode Mannsåker (personal), Inger Marken (personal), May Einarsen (personal) og Jorunn Bakke Johannessen (fylkeshovudverneombod).

58 Handlingsplan Personalportalen (I parentes: Tiltaksnummer i revisjonsrapporten) Det er eigen plan for gevinstrealisering. Rapport frå dette arbeidet med forslag til nye tiltak skal vere ferdig innan (3) Elektronisk registrering av sensorhonorar innan (3) Få registrert tenestetid og ansiennitet i Personalportalen innan (3 og 9) Følgje opp brukarane sine tilbakemeldingar og legge det til grunn for forbetringar av Personalportalen innan (3) Introduksjonsdag for nytilsette med kort opplæring i Personalportalen ( ) (3) Opplæring i Personalportalen for nye leiarar ( ) (3) Intensivere bruken av Personalportalen som informasjonskanal (3)

59 Handlingsplan Kvalitetssystem (I parentes: Tiltaksnummer i revisjonsrapporten) Innføring av Kontinuerleg forbetring som arbeidsmetodikk i 2013 Opplæring for leiarar og superbrukarar våren 2014 (3 og 5) Kvalitetssystemet oppdatert med styrande dokumentasjon og gjeldande retningsliner i 2014 (3) Kvalitetssystemet i aktiv bruk i alle einingar i 2014 (3 og 5) Sjekkpunkt for nytilsette sin rett til sjukeløn innan (3) Definere gevinstpotensialet i Kvalitetssystemet og sjå til at dette vert implementert gjennom Kvalitetsforum innan (3 og 5)

60 Auke bruken av medarbeidarsamtalar Mål Status Alle medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune skal årleg ha medarbeidarsamtale med sin leiar. (11) Samtalen skal og omhandle ein personleg utviklingsplan, inkludert livsfaseorientert utvikling. Det er naudsynt å revidere medarbeidarsamtaleopplegget og tilby opplæring for alle leiarane. (4) Det er eit etablert opplegg for medarbeidarsamtale, men systemet vert ikkje nytta tilstrekkeleg (i overkant av 60%). Organisasjonsavdelinga gjennomførte saman med eksterne konsulentar opplæring for alle leiarar i 2009/10. Arbeidsgruppa har hatt 3 møte og er i gang med revisjonsarbeidet. Ansvar Frode Mannsåker (personal), Gina Landro (HMT), Bjørg Orrebakken Haugland (Norsk Sykepleierforbund) og Linda Farestveit (opplæring).

61 Handlingsplan Medarbeidarsamtalen (I parentes: Tiltaksnummer i revisjonsrapporten) Revisjon av opplegg for medarbeidarsamtale innan (4, 11) Plan for leiaropplæring i oppdatert medarbeidarsamtale innan (11) Leiaropplæring skal vere gjennomført innan (4, 11) Oppfølging i årlege eigenkontrollar (4, 11)

62 Samhandling med arbeidstakarorganisasjonane Mål HFK skal vere ein kompetent og offensiv arbeidsgjevar som følgjer hovudavtalens spelereglar om ein god kontinuerleg dialog med arbeidstakarorganisasjonane. Sikre at tillitsvalde frå alle relevante arbeidstakarorganisasjonar får tilbod om å bli inkludert i viktige saker som omhandlar personalet, mellom anna rekruttering, overtaligheit, omplasseringssakar, oppseiingssaker og lønsfastsetting ved nyrekruttering. (6) Status Begge partar opplever dialogen i dag som konstruktiv og løysingsorientert. Det vert i dag praktisert involvering av tillitsvalde i prosessar som omhandlar personalet. På einskilde område kan denne forbetrast. Månadlege informasjons- og drøftingsmøter og årleg evalueringsmøte med fylkesrådmannen vert vidareført med fokus på samhandling. Arbeidsgruppa har hatt 2 møte. Ansvar Gun May Haugland (personal), Karstein Oen (personal), Tore Andersen (Parat) og Kari L. Bjørnsvik (Utdanningsforbundet).

63 Handlingsplan Samhandling (I parentes: Tiltaksnummer i revisjonsrapporten) Utarbeide rutine for samhandling mellom arbeidsgjevar og tillitsvalde lokalt innan (2) Implementere rutine for samhandling mellom arbeidsgjevar og tillitsvalde lokalt innan (2) Utforme og implementere personalansvaret kring regionleiarane på Opplæringsavdelinga innan (2) Strukturera samhandlinga kring utforming av felles lønspolitikk i forkant av neste lønsforhandling innan (2) Følgje opp leiarane på involvering av tillitsvalde i rekrutteringsprosessar og handtering av overtaligheit innan (6) Ta opp att kvartalsvise uformelle samtalar mellom fylkesrådmannen og dei 4 hovudsamanslutningane (igangsett ) (2)

64 Redusere bruken av ufrivillig deltid Mål Status HFK skal redusere bruken av ufrivillig deltid (13). Målsettinga er å redusere denne til eit minimum i høve det som er forsvarleg ut frå drifta og i samsvar med hovudtariffavtalen og arbeidsmiljølova. Det er gjennomført ei kartlegging av ufrivillig deltidsbruk i HFK. Personalportalen (HR Analyse) gjer det no mogeleg å få betre oversikt over bruken av deltid. Det er sendt meldingssak om dette til administrasjonsutvalet og fylkesutvalet. Det er særleg vidaregåande skole som har ufrivillig deltid og tiltak som arbeidsgruppa har foreslått er knytt til aktuelle stillingsgrupper. Ansvar Karstein Oen (personal), Frode Mannsåker (personal), Gun May Haugland (personal), Torill Drange (personal), Anders Ljung (Skolenes Landsforbund) og Dagmar Hillestad (Fagforbundet).

65 Handlingsplan Ufrivillig deltid (I parentes: Tiltaksnummer i revisjonsrapporten) Kartlegging av uønska deltid i HFK innan (ferdig) (7 og 13) Praktisering av førerett for deltidstilsette vert følgd opp. Ei arbeidsgruppe vert nedsett innan for å kome med framlegg til tiltak innan (7 og 13) Rutinar for intern utlysing og kombinering av stillingar på tvers av einingane skal vere utarbeidd og implementert innan (7 og 13) Deltidsproblematikk må inn som tema i medarbeidarsamtalen innan (7 og 13) Ny kartlegging av uønska deltid i HFK innan (7 og 13)

66 Klargjering av personalfullmakter Mål Status Avgjerd kring personalet skal takast nær medarbeidarane. Lokal kjennskap og samsvar mellom ansvar og mynde, skal vere retningsgjevande for fullmaktstrukturen, men likevel innafor ramma av at leiarane har tilstrekkeleg personalkompetanse. Det er utarbeidd eit forslag til framtidig fullmaktstruktur. Ansvar Ingrid K. Holm Svendsen (organisasjon), Rune Haugsdal (fylkesrådmann), Geir Davidsen (personal), Brit Mari Heggøy (juridisk) og Johan J. Meyer (personal).

67 Handlingsplan Personalfullmakter (I parentes: Tiltaksnummer i revisjonsrapporten) Ny fullmaktstruktur på personalfeltet skal vere ferdig innan (2 og 12) Opplæring i og implementering av personalreglement og leiaransvaret kring personalforvaltning skal vere ferdig innan (2, 5 og 12)

68 «Personalleiing for leiarar» info og opplæring Mål Status Kommunisere tydeleg til leiarane kva retningsliner på personalområdet som til ei kvar tid er gjeldande, og korleis dei er forventa å bruke Personalportalen og Kvalitetssystemet. (5) Det er utarbeidd ein kursplan for personal (2013) og det har vore gjennomført opplæring i rekruttering, medarbeidarsamtale, kompetansefastsetting, sjukeløn, tilsettingar / omplasseringar, lønsfastsetting, ferielova, IA, AKAN, og bruk av Personalportalen (inkludert rutinestøtte). Arbeidsgruppa har hatt eitt møte, men arbeidet til denne gruppa må og sjåast samanheng med dei andre arbeidsgruppene og med den planlegginga av leiaropplæring og -utvikling som fylkesrådmannen har sett i gang. Ansvar Inger Marken (personal), Karstein Oen (personal), May Einarsen (personal), Brita Bøyum (Utdanningsforbundet), Bente Holmgren (tannhelse) og Tor Johannes Hjertnes (opplæring).

69 Handlingsplan «Personalleiing for leiarar» (I parentes: Tiltaksnummer i revisjonsrapporten) Alle tiltaka kring leiaropplæring og informasjon skal samlast i ein plan «Personalleiing for leiarar» innan Planen skal omfatte alle aktuelle tiltak frå handlingsplanen og ha ein tidshorisont til Leiaropplæringa skal mellom anna omfatte oppfølging i prøvetida (10), arbeidsmiljølova og førerett (7) Innføre månadlege informasjonsskriv frå Organisasjonsavdelinga («Leiarnytt») (5)

70 Vegen vidare på kort sikt Ein detaljert aktivitetsplan vil ligge som underlag for oppfølginga av handlingsplanen. Innarbeide innspel frå Informasjons- og drøftingsmøte 11. september til den vidare sakshandsaminga. Oppdatere planen med status og forslag til tiltak frå Fylkesrådmannen 17. september Administrasjonsutvalet 24. september Kontrollutvalet 01. oktober Fylkestinget 10. desember Fylkesrådmannen vil kontinuerleg følgje opp handlingsplanen. Sjå og sakshandsamingsprosessen (side 6)

71 Forslag til tiltak frå forvaltningsrevisjonen: Vedlegg 1. Forbetre operative rutinar og prosedyrar knytt til personalforvaltninga, under dette klargjere kva konkrete oppgåver som er tillagt leiarar med personalansvar, sikre konsekvent bruk av omgrep og samsvar mellom ulike dokument. 2. Vurdere korleis samhandlinga mellom personalseksjonen og linja kan strukturerast og forbetrast for å sikre eit godt og effektivt samarbeid. 3. Halde fram med å følgje opp implementeringa av Personalportalen og kvalitetssystemet, og utvikle systema i samsvar med tilbakemeldingar frå brukarane. 4. Vurdere om verktøya for oppfølging av medarbeidarsamtalar i Personalportalen er føremålstenleg utforma, og gje leiarar med personalansvar tilstrekkeleg opplæring i korleis dei skal bruke desse verktøya. 5. Kommunisere tydeleg til leiarane kva retningsliner på personalområdet som til ei kvar tid er gjeldande, og korleis dei er forventa å bruke kvalitetssystemet. 6. Sikre at tillitsvalte frå alle relevante arbeidstakarorganisasjonar får tilbod om å bli inkludert i rekrutteringsprosessar og prosessar kring handtering av overtaligheit, i samsvar med fylkeskommunen sine retningsliner. 7. Sikre at arbeidsmiljølova og fylkeskommunen sine retningsliner for førerett blir tydeleg kommunisert og etterlevd av alle delar av organisasjonen.

72 Vedlegg 8. Sikre at skulane handterer overtaligheit i samsvar med fylkeskommunen sitt rundskriv, under dette vurdere å innføre kontrollar knytt til korleis overtalige blir identifisert ved dei vidaregåande skulane. 9. Sikre at informasjon om tilsette sin ansiennitet i Personalportalen er korrekt. 10. Sikre at medarbeidarar blir følgt opp på ein tilstrekkeleg måte i prøvetida, i samsvar med fylkeskommunen sine retningsliner. 11. Sikre at alle medarbeidarar får tilbod om årleg medarbeidarsamtale, i samsvar med fylkeskommunen sine retningsliner. 12. Klårgjere retningslinene for formell irettesetting/åtvaringar til tilsette, og vurdere behovet for å utarbeide ytterlegare prosedyrar for handtering av vanskelege personalsaker. 13. Følgje opp vedtak om ufrivillig deltid i sak 110/12 i fylkesutvalet, under dette setje i verk kartlegging av ufrivillig deltid, og rapportere kvart halvår i samsvar med vedtaket. 14. Sikre at regelverket om offentlege anskaffingar, vikarbyrådirektivet og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår blir følgt ved innleige av vikarar frå vikarbyrå.

73 «Opplever du at det er tilstrekkeleg klårt kva oppgåver som inngår i ditt personalansvar?» (N=105) Vedlegg

74 «I kva grad opplever du at Hordaland fylkeskommune har ein felles praksis knytt til?» (N= ) Vedlegg

75 «Har Hordaland fylkeskommune etter di meining gode nok retningsliner knytt til handtering av...» Vedlegg 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Ja Delvis

76 «I kva grad opplever du at du har fått tilstrekkeleg med råd og/eller rettleiing frå personalseksjonen i saker der det har vore behov for dette?» (N = 114) Vedlegg

77 Handlingsplan vedr. tilrådingar i revisjonsrapporten «Personalforvaltning i Hordaland fylkeskommune», Deloitte, mars Planen er en oppfølging av vedtak i Fylkestinget av , sak 20/13, og byggjer på handlingsplanane for dei sju arbeidsgruppene som er presentert i dokumentet «Kontinuerleg forbetring Handlingsplan Personalforvaltning», datert 13. september Arbeidsgruppe Nr Tiltak Ansvar Når Tilråding nr. 1. Prosessforbetring 1 Oppdatere prosedyre om vanskelege Pers.dir av rutinar og prosedyrar personalsaker og formell irettesetting 2 Oppdatere rutine for konflikthandtering Pers.dir Oppdatere rutine for oppfølging av Pers.dir sjukmelde 4 Oppdatere prosedyre for handtering av Pers.dir overtalsaker 5 Oppdatere reglement for tilsetjing Pers.dir , 6 6 Oppdatere reglement og rutine for reise Pers.dir Nye arbeidsprosessar (flytskjema) kring Pers.dir , 2 personaloppgåver og -ansvar 8 Rammeavtale om innleige av vikarar Pers.dir., Innkjøpssjef 9 Prosedyre for innleige av vikarar Pers.dir Implementering og leiaropplæring Org.dir a) Gevinstrealisering Personalportalen 2. b) Gevinstrealisering Kvalitetssystemet 11 Erfaringsutveksling om prosessforbetringane Org.dir , 6 12 Rapport med framlegg til nye tiltak for Org.dir gevinstrealisering 13 Elektronisk registrering av sensorhonorar Pers.dir Registrering av tenestetid og ansiennitet i Pers.dir , 9 Personalportalen 15 Følgje opp brukarane sine tilbakemeldingar Pers.dir og legge det til grunn for forbetringar 16 Introduksjonsdag for nytilsette med kort Org.dir opplæring i Personalportalen 17 Opplæring i Personalportalen for nye Pers.dir leiarar 18 Intensivere bruken av Personalportalen som informasjonskanal Org.dir Innføring av Kontinuerleg forbetring som Org.dir arbeidsmetodikk 20 Opplæring for leiarar og superbrukarar Org.dir , 5 21 Kvalitetssystemet oppdatert med styrande dokumentasjon og gjeldande retningsliner 22 Kvalitetssystemet i aktiv bruk i alle einingar Org.dir Org.dir , 5 Handlingsplan forvaltningsrevisjon personalforvaltning Side 1 av 2

78 3. Auke bruken av medarbeidar -samtalar 23 Sjekkpunkt for nytilsette sin rett til Pers.dir sjukeløn 24 Definere gevinstpotensialet i Kvalitetssystemet og sjå til at dette vert implementert gjennom Kvalitetsforum Org.dir , 5 25 Revisjon av opplegg for Pers.dir , 11 medarbeidarsamtale 26 Plan for leiaropplæring i oppdatert Pers.dir , 11 medarbeidarsamtale 27 Leiaropplæring gjennomført Pers.dir , Oppfølging i årleg eigenkontroll Org.dir , Samhandling med arbeidstakarorganisasjonane 5. Redusere bruken av ufrivillig deltid 29 Utarbeide rutine for samhandling mellom Pers.dir arbeidsgjevar og tillitsvalde lokalt 30 Implementere rutine for samhandling Pers.dir mellom arbeidsgjevar og tillitsvalde lokalt 31 Utforme og implementere Pers.dir., personalansvaret kring regionleiarane i Opplæringsavdelinga Opplær.dir. 32 Strukturera samhandlinga kring utforming Pers.dir av felles lønspolitikk i forkant av neste lønsforhandling 33 Følgje opp leiarane på involvering av Fylkesrådm tillitsvalde i rekrutteringsprosessar og handtering av overtal 34 Ta opp att kvartalsvise uformelle samtalar Fylkesrådm mellom fylkesrådmannen og dei 4 hovudsamanslutningane 35 Kartlegging av uønska deltid i HFK Pers.dir , Arbeidsgruppe vert nedsett Pers.dir , Framlegg til tiltak frå arb.gruppe Pers.dir , Rutinar for intern utlysing og kombinering Pers.dir , 13 av stillingar på tvers av einingane skal vere utarbeidd og implementert 39 Deltidsproblematikk må inn som tema i Pers.dir , 13 medarbeidarsamtalen 40 Ny kartlegging av uønska deltid i HFK Pers.dir , Klargjering av personalfullmaktar 7. Personalleiing for leiarar informasjon og opplæring 41 Ny fullmaktstruktur på personalfeltet Pers.dir , Opplæring i og implementering av personalreglement og leiaransvaret kring personalforvaltning 42 Alle tiltaka kring leiaropplæring og - informasjon skal samlast i ein plan «Personalleiing for leiarar» 43 Leiaropplæring skal omfatte oppfølging i prøvetida, arbeidsmiljølova og førerett 43 Innføre månadlege informasjonsskriv frå Organisasjonsavdelinga («Leiarnytt») Org.dir , 5, 12 Org.dir Org.dir , 10 Org.dir Handlingsplan forvaltningsrevisjon personalforvaltning Side 2 av 2

79 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 230/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Vestlandsrådet - Kva no? Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 31

80 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 027 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Møtedato Fylkesutvalet VESTLANDSRÅDET - KVA NO? SAMANDRAG Til møte i Vestlandsrådet 16 september vart det utarbeid ein sak om vidare strategi for Vestlandsrådet. Saka vart utsett, og AU i Vestlandsrådet vart beden om å utarbeide eit notat med framlegg for mulege vegar for Vestlandsrådet. Notatet skal leggjast fram i Vestlandsrådet i møte 3. desember 2013, etter at saka har vore drøfta i dei respektive fylkesutvala. FORSLAG TIL VEDTAK Saka vert teke til drøfting Rune Haugsdal Fylkesrådmann Bård Sandal Regionaldirektør Vedlegg: Vestlandsrådet Hva nå? Saksframlegg til møte i Vestlandsrådet 16. september

81 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Vestlandsrådet vart oppretta i 2003, og er eit politisk samarbeidsorgan mellom dei fire fylkeskommunane på Vestlandet. Politisk plattform Det vart utarbeida ein ny politisk plattform for Vestlandsrådets arbeid som vart vedteke av Vestlandsrådet Før vedtak vart utkast til plattform høyrt i dei fire fylkeskommunane. Alle fylka slutta seg til plattforma med nokre merknader. Satsingsområda som vart vedtatt i denne strategien vart: Samferdsel Påverke rammevilkåra for viktige næringar for Vestlandet Styrke Nordsjøsamarbeidet for Vestlandet Auke Vestlandet sitt regionalpolitiske handlingsrom På initiativ frå leiar i Vestlandsrådet, vart det i møte i Loen mai lagt opp til ei drøfting av korleis Vestlandsrådet skulle følgje opp politisk plattform. Det vart gjort slikt vedtak: «Administrasjonen bes om å komme med innspill hvordan Vestlandsrådet skal jobbe videre til neste møte.» På dette grunnlag vart det lagt fram ei sak til møte i Vestlandsrådet 16. september. Det vart lagt fram slik framlegg til innstilling: «Vestlandsrådet går inn for justert modell: A. 1. Tre møter i året i VR. 2. Antallet møter i AU reguleres av sakstype/-mengde og møtene i VR. 3. Det prioriteres 3-4 saksområder, eksempelvis: Samferdsel (inkl. IKT) /E39 Marin næring Kompetanse, FoU Kultur 4. Tettere samarbeid med Næringsforum Vest, Maritimt Forum, Fiskeriforum Vest og FoU/kompetansemiljø. 5. Flere eksterne næringsaktører, organisasjoner og institusjoner inviteres til møtene for å presentere saker som er aktuelle for Vestlandsfelleskapet. B. Endringen tre i kraft fra og med 2014 C. Administrasjonen foreslår eventuelle praktiske justeringer som følge av justert modell.» I møteboka står det: «Saken utsettes. AU lager en sak med forslag til mulige veier for Vestlandsrådet til møtet på bakgrunn fra diskusjon i egne fylker.» Saksførelegget til saka i Vestlandsrådet ligg ved som vedlegg. Tilsvarande underlag blir og lagt fram for fylkesutvala i dei andre medlemsfylka til Vestlandsrådet. 33

82 Saksutredning: VESTLANDSRÅDET - HVA NÅ? Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Vestlandsrådet i sin nåværende organisering er om lag ti år gammelt. Fra tid til annen har det dukket opp spørsmål om rådets relevans og virkemåte. Det har dukket opp regelmessig på møtene i Rådet men ble også formelt vurdert i noen dokumenter for to år siden. Møtet i Loen 13. mai var også preget av en viss usikkerhet. Denne uklarheten er ikke bra for det videre arbeidet. En slik «frivillig» organisasjon hvor fylkeskommunene legger ned ressurser i form av arbeid, penger og tid krever legitimitet for å virke. Vestlandsrådet er et politisk organ. Det er ikke etablert og rustet opp for praktisk å igangsette og utføre oppgaver, slik en fylkeskommune er. Denne endelige vurderingen om arbeidsform framover kan bare Vestlandsrådet gjøre og stå ansvarlig for. Bakgrunn Vestlandsrådet har sin formelle rolle beskrevet i Samarbeidsavtalen fra 2010: «Samarbeidsavtalen legg vekt på det politiske samarbeidet og skal styrke den politiske leiarskapen i rådet. Arbeidet i Vestlandsrådet skal byggje på rausheit, respekt for kvarande sine særpreg og ei positiv innstilling til samarbeid.» Satsingsområde for samarbeidet Vestlandsrådet skal koordinere den politiske innsatsen til beste for landsdelen innanfor følgjande prioriterte satsingsområde: Internasjonalt arbeid Samferdsle Innovasjon og næringsutvikling Kystressursforvaltning marin og maritim verdiskaping Energi og miljø Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 52206/13 Reg.dato: Arkivnr: Saksbeh: Vera-Britt Sommer

83 Kultur Føremål Dei fire fylkeskommunane på Vestlandet skal gjennom Vestlandsrådet: styrke landsdelen, både nasjonalt og internasjonalt koordinere den politiske innsatsen til beste for landsdelen innanfor definerte satsingsområde og utvikle effektive tenester på tvers av fylkesgrensene fremje andre politiske saker av felles interesse aktivt påverke rammevilkår for landsdelen og medlemsfylka skape samhandlingsarenaer på Vestlandet ta initiativ til samarbeidsprosjekt på tvers av fylkesgrensene Samarbeid om enkeltprosjekt skal som hovudregel gjennomførast i regi av to eller fleire av medlemsfylka. I Vedtektene for Vestlandsrådet gjentas formålet samtidig som det sies: 2 Rettsleg grunnlag Vestlandsrådet er eit interfylkeskommunalt samarbeidsråd oppretta med heimel i Kommunelova 27, og er drive av Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommunar. Vestlandsrådet er ikkje ei sjølvstendig juridisk eining. 3 Forhold til fylkeskommunane Vestlandsrådet blir etablert og drive innanfor rammene til det fylkeskommunale forvaltningsnivå gjennom overført mynde frå fylkestinga i dei deltakande fylkeskommunane, og rammer fastsette av sentrale styresmakter i lov og forskrifter. Så langt en kan se så har arbeidet i Vestlandsrådet blitt drevet innenfor de rammer og formål som har vært bestemt tidligere. Et delvis unntak er en spesifikk satsing på energi og miljø hvor det ikke er blitt fulgt opp slik det er listet opp i Samarbeidsavtalen fra 2010 under satsingsområder. Politisk plattform For å være aktuell i forhold til den politiske hverdagen har det blitt utarbeidd en politisk plattform for Vestlandsrådets arbeid. Etter behandling i flere møter og i de enkelte fylkeskommuner ble siste plattform vedtatt av Rådet i oktober 2012 gjeldende for perioden Denne plattformen har vært førende for hva en tar opp av saksfelt. Satsingsområdene som ble vedtatt: Samferdsel Påverke rammevilkåra for viktige næringar for Vestlandet Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 52206/13 Reg.dato: Arkivnr: Saksbeh: Vera-Britt Sommer

84 Styrke Nordsjøsamarbeidet for Vestlandet Auke Vestlandet sitt regionalpolitiske handlingsrom Hvorfor Vestlandsrådet? Samarbeidet på Vestlandet mellom de fire fylkeskommunene har sin hovedhensikt i tre forhold: Vestlandet har store ressurser, tung samlet kompetanse og mange uforløste muligheter. Vestlandsrådet kan som et samlet politisk organ bidra til at det skapes samarbeid og utvikling på langs som ellers ikke ville blitt så lett å gjennomføre. Stortinget og andre statlige myndigheter gjør vedtak og gjennomfører mange tiltak som har stor betydning for virksomheter på Vestlandet. Vestlandsrådet kan som en felles «stemme» fremme et samlet synspunkt inn i «Oslomiljøet» og dermed stå sterkere enn den enkelte fylkeskommune ville gjøre. Vestlandet har noen strategiske og komparative fortrinn innen ulike områder (næringsliv ) som kan utvikles i et koordinert felleskap, samtidig som en kan forberede landsdelen for å dekke framtidige behov for kunnskap. En papirmølle? Er Vestlandsrådet bare en arena for saksbehandling hvor lite skjer etter vedtakene? Rådet skal jo være et samarbeidsorgan hvor Vestlandets felles interesser skal forenes og forsterkes. Disse interessene skal bidra til at noe blir gjort eller fremmet og som gjøres bedre i et målrettet felleskap. Spørsmålet er da om dette er bare idealisme eller realiteter. Det er ikke mange/noen? «bevis» på virkninger som direkte følge av vedtak i Vestlandsrådet. En aktuell sak er ferjefri E39 hvor statssekretær Geir Pollestad uttalte til Stavanger Aftenblad at «..regjeringens forslag er identisk med innspillene fra Vestlandsrådet». Det er likevel grunn til å spørre om vedtakene blir godt nok lagt merke til, og ikke minst fulgt opp, også av fylkeskommunene og fylkespolitikerne. For bredt saksomfang ofte uten relevans? Så langt tyder det på at Vestlandsrådet har fulgt de satsingsområdene som ble fastsatt tidlig om enn i mindre grad for energi og miljø. Det betyr selvsagt ikke at de konkrete og enkeltstående sakene er relevante og viktige. Sakene som behandles er svært ofte en reaksjon og oppfølging av ønsker som Vestlandsrådet har kommet Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 52206/13 Reg.dato: Arkivnr: Saksbeh: Vera-Britt Sommer

85 med i møter enten i form av vedtak eller forslag tatt opp av enkeltrepresentanter. Ellers er det en god del saker som følger av statlig politikk, stortingsmeldinger, høringer, NOU-er, forskrifter, lovforslag ol. Den siste typen saker er de som vanligvis utarbeides etter initiativ i sekretariatet eller etter forslag fra faggruppene. Sakstypene har i all hovedsak vært godt innenfor de «politiske» områdene som er gitt i politisk plattform og i samarbeidsavtalen. På Vestlandsrådets møte 13. mai 2013 ble det fra flere representanter nevnt hva de mener er viktige sakstyper: kulturpolitikk, IKT, marine og maritime næringer, regionalpolitikk, ferjefri E39, havner, vegvedlikehold, næringspolitikk, energinæringer, knappe landbruksarealer, reiseliv, EU, Nordsjøkommisjonen, videregående opplæring, rutegående transport, samferdsel, universitet, forsking. Som denne oversikten viser er det en relativ stor spredning i emneområdene. Fra noen representanter ble de uttrykt at en burde stelle med «få, tydelige saker», «to, tre saker», «færre, bedre definerte saker», «mer spisset» osv. Fra flere representanter ble det sagt at arbeidet i Vestlandsrådet må begrenses til noen få saksområder. Møtet i seg selv ga ikke tydelige nok signaler i så måte. Samtidig ble det fremmet ønske om at sakene måtte være spisset. Det ble ikke gitt noen eksempler hva det betyr i praksis. Her velges det å definere spissing som «å være konkret og aktuell i saksavgrensingen i forhold til nåværende eller framtidige behov.» Samtidig er det viktig at Vestlandsrådet ikke «mister» noe av sin funksjon ved å begrense sakene som tas opp for sterkt eller absolutt. I kortform er det fire hovedtyper innhold på møtene i Rådet: Programatiske saker. Det er saker som er langsiktige og trenger oppfølging over tid. Eksempler er ferjefri E39, samferdselssaker, havbruk ol. Overvåking av hva som skjer sentralt hos myndighetsorgan i Oslo. Her kan en tenke på informasjon eller uttalelser angående stortingsmeldinger, NOUer, forskrifter, politiske utspill ol. Inviterte gjester på møtene. Det gjelder organisasjoner, institusjoner, grupper eller initiativ som har interesse for Vestlandsrådets virke og som på møtene gis anledning til å orientere om deres aktivitet. Samarbeidende organisasjoner/grupper/partnere. Disse er valgt utfra sin sentrale posisjon som viktige medspillere og kontaktorgan i forhold til Vestlandsrådets aktiviteter mot næringer, forskning ol. Ut fra forslag til vedtak er det særlig overvåkingsfunksjonen som kan lide i ny modell om denne praktiseres for strengt. Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 52206/13 Reg.dato: Arkivnr: Saksbeh: Vera-Britt Sommer

86 Partnere Det blir i noen sammenhenger uttalt et ønske om at Rådet skal samarbeide nærmere med partnere. Disse kan være næringsorganisasjoner, bykommuner, kompetansemiljø og organisasjoner. Rådet vil stå sterkere og ha mer innflytelse med en tilknytning til partnere. Det vil gjøre Rådets saker mer aktuelle gjennom tett kontakt med f eks næringsorganisasjoner, det skaper en arena for meningsutveksling og gir Rådet en støttespiller i forhold til sentrale myndigheter. Vestlandsrådet bør likevel ikke være med i mange nettverk eller partnerskap. Til det er ikke den administrative og politiske kapasitet stor nok slik situasjonen er i dag. Det er heller ikke fornuftig ut fra ønsket om færre saksfelt og mer spissing av sakene. En bør også i utgangspunktet inngå et samarbeid som ikke er bundet opp i for sterke avtaler. På bakgrunn av debatten i Loen og senere tids erfaringer bør partnerskap trolig knytte seg til næringer og innovasjon/fou. Det synes å være relativt få etablerte organisasjoner som dekker hele Vestlandet, a la Næringsforum Vest, som Vestlandsrådet kan søke samarbeid med. Fiskeriforum Vest har brei dekning innen marint felt som er et viktig saksfelt. Det beskriver seg selv slik: «Stiftelsen Fiskeriforum Vest (FFV) er en regional marin næringsorganisasjon som har som sin viktigste rolle å bidra til en kompetansebasert næringsutvikling og styrke samhandling regionalt mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøene. Stiftelsen er også et policyorgan for Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune på saker som angår marin næringspolitikk. Fiskeriforum Vest skal initiere og koordinere samhandlingstiltak som bidrar til økt verdiskapning for de marine næringsaktører og forskningsmiljøer i Vestlandsregionen, og samtidig være en pådriver både nasjonalt og internasjonalt i saker innenfor vekst, utvikling, nyskapning, samarbeid og informasjonsutveksling som angår sjømatnæringen i landsdelen. Fiskeriforum Vest samarbeider med Norsk Sjømatsenter innenfor forsknings og utviklingsprosjekter mellom næring og kunnskapsmiljøene.» Det kan synes naturlig å undersøke muligheten for et samarbeid med disse. Maritimt Forum har aktivitet i hele det området som dekkes av Vestlandsrådet. I deres beskrivelse finner en uttalt: «Norge er bygd på maritim kunnskap og kompetanse. Det er en selvsagthet at det i fremtiden også skal drives maritim næring i Norge. Konkurranse fra det internasjonale markedet krever derimot at det da legges gode rammevilkår til grunn for næringen.» Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 52206/13 Reg.dato: Arkivnr: Saksbeh: Vera-Britt Sommer

87 Dette vil gi like konkurransevilkår og dermed bedre driftsgrunnlag for hele klyngen. Et av Norges største fortrinn er nettopp klyngemekanismen. De maritime regionene består av komplette klynger som gir et unikt samspill hvor muligheter, innovasjon og verdiskapning oppstår. Dette må en ivareta. Hvordan bidrar Maritimt Forum til en gunstig næringspolitikk? Synliggjør næringen, dens verdiskapning og ringvirkning, for lokale og sentrale politikere Deltar aktivt i høringsprosesser Skriver pressemeldinger på vegne av klyngene i saker som er av særdeles viktighet for næringen Fungerer som kontaktpunkt mellom næring og politikk Innhenter faktagrunnlag som er viktig i kartleggingen av næringen og de positive ringvirkninger den har for landet Driver aktivt informasjonsarbeid mellom aktører i klyngen og til aktører utenfor klyngen» Ut fra Vestlandsrådets prioriteringer vil det være naturlig å vurdere nærmere samarbeid med Maritimt Forum. FoU, universitet og forskning Så langt undersøkt, så finnes det ingen felles samarbeid på langs av Vestlandet som dekker innovasjon og forskning. Det finnes UH-nett Vest, TeknoVest og muligens andre som dekker deler av området. Det finnes også regionale forskingsfond som kan være med i byggingen av et partnerskap. En del ting tyder på at der er interesse innenfor forskningsfeltet for å utvikle samarbeid på langs av Vestlandet. FoU er en forutsetning for videreutvikling av Vestlandets næringsliv. Det foreslås derfor at det undersøkes videre for å skape et formelt samarbeid mot forskingsmiljøene på Vestlandet. Vestlandsrådet vil bidra til å utvikle et felles ståsted for FoU-miljøene. Per i dag har Vestlandsrådet et samarbeid med Næringsforum Vest. AU behandlet saka i sitt møte 13. juni og vedtok følgende: 1. I tillegg til samarbeidet med Næringsforum Vest tas det kontakt med Fiskeriforum Vest og Maritimt Forum med hensikt å opprette et samarbeid. 2. Det tas kontakt med FoU-miljøene på Vestlandet med målsetting å utvikle et samarbeid med Vestlandsrådet. Generell arbeidsform Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 52206/13 Reg.dato: Arkivnr: Saksbeh: Vera-Britt Sommer

88 Arbeidsformen i Vestlandsrådet består hovedsakelig av vedtak i saker som har vært saksbehandlet av administrasjonen og med forslag til vedtak. Det gis også anledning til i en «åpen time» å bringe opp problemstillinger til debatt i Rådet der og da eller som saker til behandling i administrasjonen. Svært lite tid blir brukt til en åpnere form for meningsutveksling hvor en reflekterer over utviklingen framover og «kikker inn i glasskula» for det Vestland som kommer. Muligens vil det ikke være normalt for et politisk organ å bruke tid på en slik åpen og løsere meningsutveksling. Men kanskje ville det vitalisert Vestlandsrådet og gjort Rådet mer aktuelt når det gjelder samfunnsdebatten og bidra til at en lå i forkant innenfor flere saksområder? Administrative ressurser Vestlandsrådet har en fast tilsatt, sekretariatslederen. Mestedelen av den faglige saksforberedelse foregår i fylkeskommunene og utføres av ansatte uten noen ekstra ressurstilførsel. Arbeidet koordineres i et samspill mellom faggruppelederen i faggruppene og sekretariatslederen. Initiering og koordinering av saksforberedelser og-framlegg til møtene og møtearrangering gjøres av sekretariatsleder. Han står også normalt for oppfølging av vedtatte saker. I prinsippet er alle fylkeskommunale saksbehandlere en mulig ressurs for Vestlandsrådet. Realiteten viser at slik er det i liten grad. Saker til Rådet blir heller noe som gjøres i tillegg til det normale arbeidet som den enkelte saksbehandler har. Dessuten krever det mye koordineringsarbeid siden faggruppemedlemmene fra alle fylkeskommunene skal «være med» under saksutarbeidingen. Vestlandsrådet har et budsjett på 2 mill. kroner dekket med en fjerdedel fra hver av fylkeskommunene. Østlandssamarbeidet har nærmere 8 mill. Det har ikke vært nevnt av Vestlandsrådets medlemmer at en bør øke den administrative kapasiteten ved flere faste ansatte eller sterkere dedikert arbeidsressurs i fylkeskommunene. Det forutsettes derfor at Vestlandsrådets administrative ressurs fortsetter som nå. Mulige endringer Vestlandsrådet er et politisk organ som skal bringe fram en felles politisk profil for Vestlandet og bidra til å modne synspunktene/vedtakene til videre handling enten innen landsdelen eller mot sentrale myndigheter. Saker og ideer som bringes fram må i prinsipp vokse fram fra et politisk ønske. Det krever interesse og et aktivt engasjement hos Vestlandsrådets politikere og en tro på at Rådet har en viktig og nødvendig rolle å spille for landsdelen. Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 52206/13 Reg.dato: Arkivnr: Saksbeh: Vera-Britt Sommer

89 En justert modell foreslås: 1. Tre møter i året i VR. Nå er det fire. 2. Antallet møter i AU reguleres av sakstype/-mengde og møtene i VR. 3. Det prioriteres 3-4 saksområder, i utgangspunktet: a. Transport/samferdsel/E39 b. Marin næring c. Kompetanse, FoU d. Kultur 4. Tettere samarbeid med Næringsforum Vest, Maritimt Forum, Fiskeriforum Vest og FoU/kompetansemiljø. 5. Flere eksterne næringsaktører, organisasjoner og institusjoner inviteres til møtene for å presentere saker som er aktuelle for Vestlandsrådet. Det må arbeides konkret mot saker som oppfattes som viktige, og som også gjelder alle fylkeskommunene. Det må siktes mot å skape noen suksesshistorier ut av arbeidet i Vestlandsrådet. Ferjefri E39 saken er en slik, som også vil kreve en sterk oppfølging i mange år framover. Forslag til vedtak: A. Vestlandsrådet går inn for justert modell: 1. Tre møter i året i VR. 2. Antallet møter i AU reguleres av sakstype/-mengde og møtene i VR. 3. Det prioriteres 3-4 saksområder, eksempelvis: Samferdsel (inkl. IKT) /E39 Marin næring Kompetanse, FoU Kultur 4. Tettere samarbeid med Næringsforum Vest, Maritimt Forum, Fiskeriforum Vest og FoU/kompetansemiljø. 5. Flere eksterne næringsaktører, organisasjoner og institusjoner inviteres til møtene for å presentere saker som er aktuelle for Vestlandsfelleskapet. B. Endringen tre i kraft fra og med 2014 C. Administrasjonen foreslår eventuelle praktiske justeringer som følge av justert modell. Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 52206/13 Reg.dato: Arkivnr: Saksbeh: Vera-Britt Sommer

90 Tore Eriksen Fylkesrådmann Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Arkivsaksnr.:13/ Løpenr: 52206/13 Reg.dato: Arkivnr: Saksbeh: Vera-Britt Sommer

91 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 231/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Søknad om permisjon frå verv i Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter i Hordaland Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 34

92 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Møtedato Fylkesutvalet SØKNAD OM PERMISJON FRÅ VERV I KONTAKTUTVALET MELLOM INNVANDRARAR OG STYRESMAKTER I HORDALAND SAMANDRAG Christopher Beckham, Arbeiderpartiet, har søkt permisjon frå m.a. vervet som medlem og leiar i Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter i Hordaland. Det vert vist til vedtak i FT-sak 54/13 og rådd til å gi permisjon. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Christopher Beckham får permisjon frå vervet som medlem og leiar i Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter i Hordaland for perioden For perioden gjer fylkesutvalet slike val til Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter i Hordaland: Som medlem:... Som leiar:... Rune Haugsdal fylkesrådmann Ingrid Kristine Holm Svendsen fylkesdirektør organisasjon 35

93 FYLKESRÅDMANNEN, : Representanten Christopher Beckham, Arbeiderpartiet, har i e-post søkt permisjon frå m.a. vervet som medlem og leiar i Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter i Hordaland. Grunngjevinga for søknaden er: «Undertegnede er blitt valgt som 2. nestleder i Handel og Kontor i Norge og skal bli ukependler. Jeg ble valgt 3. september 2013 i mitt verv som 2. nestleder i Handel og Kontor i Norge. Jeg vil be om at jeg får permisjon fra alle fylkeskommunale verv fra 1. oktober og fram til 1. juli 2014, dette pga det er et krevende verv med mye reising i Norge og i utlandet i perioder.» Fylkestinget har i sak 54/13 friteke Beckham frå øvrige fylkeskommunale verv i tida Fylkesrådmannen viser til fylkestinget sitt vedtak og rår til at det vert gitt fritak. 36

94 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 232/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 Fråsegn - Høyring av statlege planretningslinjer for bustad-, areal- og transportplanlegging -Mljøverndepartementet Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 37

95 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET SAMANDRAG Miljøverndepartementet har sendt ut forslag til ny Statlig planretningslinje for bustad-, areal- og transportplanlegging på høyring med høyringsfrist 25. oktober Retningslinene skal avløyse gjeldande retningsliner frå Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal og transportplanlegging er i innhald i stor grad ein vidareføring av dei gjeldande, men inneber ein oppdatering og tilpassing til mellom anna statleg klimapolitikk. Dei nye retningslinene er i samsvar med regional politikk slik den er nedfelt i regional transportplan, belønningsavtale og planprogram for Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fylkesutvalet har ingen vesentlege merknader til forslag til statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal og transportplanlegging. Dei er i samsvar med regional politikk på området. 2. Fylkesutvalet anbefaler at bustad takast ut av tittelen på retningslinene. Det er den totale arealbruken som til slutt er avgjerande for kor stort transportbehovet blir, og all arealbruk og utbygging må bli samordna både geografisk og i tid med utvikling av transportsystemet. Det er difor lite hensiktsmessig å trekke fram ein type arealbruk framfor ein annan. 3. Fylkesutvalet finn det positivt at retningslinene legg stor vekt på regional planlegging og at fylkeskommunane blir sett på som sentrale pådrivararar for regional samhandling. 38

96 Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør for regional utvikling 39

97 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Miljøverndepartementet har sendt ut forslag til ny Statlig planretningslinje for bustad-, areal- og transportplanlegging på høyring med høyringsfrist 25. oktober Retningslinene skal avløyse gjeldande retningsliner frå Dei eksisterande rikspolitiske retningslinene har vært eit styringsgrunnlag for kommunar, fylkeskommunar og statlige myndigheter i deira arbeid med areal- og transportplanlegging. Retningslinjene har no blitt fornya og oppdatert. Dette gjeld spesielt på sentrale politikkområder som klima, berekraftig transport, sentrumsutvikling, fortetting og jordvern. Innhald i utkast til nye statlege retningsliner I dette avsnittet blir innhaldet i forslag til ny statleg planføresegn kort referert, utan vurdering av konsekvensar for regionale interesser. Utkast til statlege planretningsliner for bustad-, areal og transportplanlegging er inndelt i 8 punkt i tillegg til nokre underpunkt. 1. Hensikt 2. Virkeområde 3. Mål 4. Retningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging 5. Beslutningsunderlaget 6. Offentlige myndigheters ansvar i planlegginga 7. Endringar 8. Ikrafttreden Høyringsdokumenta kan lesast på denne lenka: Gjeldande retningsliner kan lesast her: Hovudinnhald og endringar frå gjeldande forskrift 1. Hensikt, 2. Virkeområde, og 3. Mål Innanfor dei tre første punkta, hensikt, virkeområde og mål, er desse i stor grad ein vidareføring av den gjeldande retningslina. Likevel er målformuleringane noko utvida og legg sterkare vekt på at det i pressområde må bli lagt til rette for ein tilstrekkeleg bustadbygging og ein hensiktsmessig fordeling av veksten. En samordna areal- og transportplanlegging skal fremje utvikling av berekraftige, attraktive og funksjonelt utformede byregioner, byar og tettstader. Samtidig har det kome til ein differensiering der ein opnar for at lokale myndigheiter utanfor tettstader og byar kan ivareta kvalitetar ved spreitt busetnad. Målsetninga om at veksten i persontransporten skal takast med kollektivtransport, sykkel og gange er tatt inn i retningslinene. 4. Retningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Hovudinnhaldet i dette punktet er som før med fokus på samordne utbyggingsmønsteret og transportsystemet slik at ein reduserer transportbehovet og legg til rette for fortetting samtidig som ein tek omsyn til den overordna grønstrukturen, viktig naturmangfald, kulturminne og kulturmiljø, estetiske kvalitetar og dyrka mark. Retningslinene er likevel blitt tydelegare på at rammene for denne 40

98 utviklinga skal fastleggast i regionale planar som bør trekke langsiktige og tydelege grenser mellom by- og tettstadsområder og viktige landbruks-, natur- og friluftsområder. Fokuset på regional planlegging er ikkje nytt, men er meir framståande i dei nye retningslinene. Retningslinene vektlegg at arealplanlegginga må leggje til rette for korte avstandar til daglege gjeremål, effektiv arealutnytting og fortetting innanfor eksisterande byggjesone. Innanfor gangavstand frå stasjonar/kollektivknutepunkter kan utbyggingsomsyn gis større vekt enn jordvern. I områder med stort utbyggingspress bør det bli vurdert arealutnytting utover det som er typisk, samtidig som ein tek i vare viktige stedskvalitetar. Det har blitt lagt til eit punkt om at potensialet for fortetting og transformasjon i byggjesonene må bli utnytta før nye utbyggingsområde blir tatt i bruk. Dei nye retningslinene legg meir vekt på å leggje til rette for og styrke klima- og miljøvenlege transportformar, i tillegg til fokus på at det bør takast i bruk tiltak som begrensar vegtrafikken. Infrastruktur og framkome for kollektivtransporten skal blir prioritert i planlegginga. Sykkel og gange skal bli styrka som transportform. Handelsverksemd og andre publikumsretta private og offentlege teneste- og servicefunksjonar skal bli lokalisert utifrå ein regional heilskapsvurdering og tilpassa eksisterande og planlagt senterstruktur. Retningslinene understrekar at dette også gjeld for besøks- og arbeidsplassintensive statlege verksemder, institusjonar og føretak. Alle desse nemnde verksemdene skal bli tilpassa omgjevnadene med omsyn til utforming, skala og struktur. Retningslinene inneheld eit nytt punkt omkring godstransport og slår fast at slik verksemd bør bli lokalisert i områder med god tilgang til jernbane, hamn eller hovudvegnett, og at det bør bli prioritert lokalitetar som fremjar transport av gods på sjø eller bane og som bidreg til effektive logistikknutepunkt. 5. Beslutningsgrunnlaget Her blir det vektlagd at planlegginga av utbyggingsmønster og transportsystem må ein byggje på brede alternativvurderingar og konsekvensutgreiingar. Ved behov for auka transportkapasitet slår retningslinene fast, på lik linje med dei gjeldande retningslinene, at mogelegheitene for å løyse dette gjennom satsing på kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel skal vurderast. Eit nytt element er at dersom det blir føreslått omdisponering av verdifull dyrkbar eller dyrka mark, skal potensialet for fortetting og transformasjon skal vere kartlagt. 6. Offentlege myndigheiters ansvar i planlegginga. På same måte som tidlegare vektlegg retningslinene regionalt samarbeid mellom kommunar, fylkeskommunen og regional stat. Fylkeskommunen er peika på som ein viktig pådrivar for regional samordning, og regional planlegging er sterkt vekltlagt. I dei store byregionane blir det anbefalt å etablere særskilte samarbeidsfora og utarbeide regionale planar for å imøtekome befolkningsveksten. Eit nytt element er at det blir understreka at statlege myndigheiter må samordne sitt arbeid med konseptvalutgreiingar, bypakkar og heilskaplege bymiljøavtaler med kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningslova. For å skape meir effektive planprosessar understrekar retningslinene at statlege innspel til kommunaleog regionale planar skal samordnast så langt det er mogeleg. I tillegg blir det antyda at det kan vere aktuelt med auka bruk av statleg planlegging etter plan- og bygningslova 6-4, spesielt for større samferdselstiltak. Vurdering av regionale interesser I dette avsnittet vurderer vi i kva grad regionale interesser er ivaretatt i utkast til ny statleg planføresegn. 41

99 Generell vurdering Forslag til nye statlege planretningsliner for samordna bolig-, areal-, og transportplanlegging representerer ikkje vesentlege endringar frå dei gjeldande retningslinene. Dei nye er noko meir detaljerte, men føringane i stor grad dei same. Den viktigaste endringa er som tittelen indikerer at det blir lagt vekt på bustadbygging i pressområda, spesielt i dei største byane og difor er bustad spesifikt nemnt i tittelen. Likevel ber ikkje retningslinene spesielt preg av ei satsing på bustadbygging, og i innhald er bustader i stor grad likestilt med annan arealbruk. Fylkesrådmannen delar departementet sitt ønskje om å setje fokus på auka bustadbygging, men er likevel usikker på om det er rett å trekke fram ein type arealbruk framfor ein annan i denne type retningsliner. Hovudpoenget med areal- og transportplanlegginga er at ein ser arealbruken i ein heilskapleg samanheng og ser dette i høve til transportsystemet. Det er den totale arealbruken som til slutt er avgjerande for kor stort transportbehovet blir. All arealbruk og utbygging må bli samordna både geografisk og i tid med utvikling av transportsystemet. Regional planlegging og samordning I Hordaland er det starta eit arbeid med Regional areal- og transportplan for Bergensområdet og det er nyleg vedteken eit planprogram for dette arbeidet. Innhaldet i dei statlege retningslinene er i tråd med innhaldet i planprogrammet. Fylkesrådmannen finn det positivt at retningslinene vektlegg regional planlegging og at fylkeskommunane blir sett på som sentrale pådrivararar for regional samhandling. Forslaget om å opprette særskilte samarbeidsfora i byregionane er i tråd med intensjonane i Bergensområdet, og dette er stadfesta i planprogrammet som understrekar at det også i oppfølgingsfasen av vedteken plan vil vere eit behov for eit regionalt samarbeidsfora. Dei nye retningslinene legg meir vekt på å leggje til rette for og styrke klima- og miljøvenlege transportformar, i tillegg til fokus på at det bør takast i bruk tiltak som begrensar vegtrafikken. Infrastruktur og framkome for kollektivtransporten skal blir prioritert i planlegginga. Dette er i tråd med målsetjinga i Regional transportplan for Hordaland, og er i stor grad lagt vekt på i eksisterande belønningsavtale for kollektivtransporten som er inngått mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Samferdselsdepartementet. Vidare er det svært positivt at retningslinene set fokus på at statlege samferdselsmyndigheiter må samordne sitt arbeid med konseptvalutgreiingar, bypakker og heilskaplege bymiljøavtaler med regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningslova. Oppsummering Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal og transportplanlegging er i innhald i stor grad ein vidareføring av dei gjeldande, men inneber ein oppdatering og tilpassing til mellom anna statleg klimapolitikk. Dei nye retningslinene er i samsvar med regional politikk slik den er nedfelt i regional transportplan, belønningsavtale og planprogram for Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Den viktigaste endringa er, som tittelen indikerer, at det blir lagt vekt på bustadbygging i pressområda, spesielt i dei største byane. Likevel ber ikkje retningslinene spesielt preg av ei satsing på bustadbygging, og i innhald er bustader i stor grad likestilt med annan arealbruk. Fylkesrådmannen er usikker på om det er rett å trekke fram ein type arealbruk framfor ein annan i denne type retningsliner. Det er den totale arealbruken som til slutt er avgjerande for kor stort transportbehovet blir. All arealbruk og utbygging må bli samordna både geografisk og i tid med utvikling av transportsystemet. Fylkesrådmannen finn det positivt at retningslinene vektlegg regional planlegging og at fylkeskommunane blir sett på som sentrale pådrivararar for regional samhandling. 42

100 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 233/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Fylkesutvalet /13 FRÅSEGN TIL HØYRING AV NY «STATLIG PLANBESTEMMELSE FOR LOKALISERING AV KJØPESENTRE OG HANDEL» - MILJØVERNDEPARTEMENTET Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 43

101 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak Arkivnr. 053 Saksh. Vabø, Anne-Kathrine; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet FRÅSEGN TIL HØYRING AV NY «STATLIG PLANBESTEMMELSE FOR LOKALISERING AV KJØPESENTRE OG HANDEL» - MILJØVERNDEPARTEMENTET SAMANDRAG Miljøverndepartementet har sendt forslag til ny Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel på høyring, med høyringsperiode frå 1. september til 25. oktober Føresegna skal avløyse gjeldande rikspolitiske føresegn for kjøpesentre. I føresegna vert det gitt forbod mot etablering av handel på over 3000 m 2 utanfor by- og tettstadssentrum. Forbodet gjeld ikkje for by- og tettstadssentrum, bydelssentre og lokalsentre. Føresegna gjeld framfor regional plan vedtatt før 2008 og råkar difor vår plan som vart vedtatt i Føremålet til ny statleg planføresegn på høyring samsvarer i hovudsak med gjeldande fylkesdelplan og vedtatt planprogram til ny regional plan. Klare og føreseielege reglar er positivt for både private og offentlege aktørar, ikkje minst for handelsnæringa. Regionalt handlingsrom er sikra ved at den statlege planføresegna kan avløysast av regionale planføresegner. Fylkesrådmannen tilrår nokre mindre endringar og presiseringar i føresegna. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Forslag til ny statleg planføresegn for lokalisering av kjøpesentre og handel samsvarer i hovudsak med gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur og handel og vedtatt planprogram til Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel. Forbodet mot å etablere kjøpesenter utanfor tettstadssentrum er i tråd med gjeldande regional plan. 2. Fylkesutvalet ser trong for eit klårare regelverk for etablering og utviding av handelsverksemder. Fylkesutvalet føreset at regionalt handlingsrom vert sikra ved at den statlege planføresegna kan avløysast av regionale planføresegner. 44

102 3. Fylkesutvalet er positiv til at både regionale retningsliner for sentrumsavgrensing og fastsetting av sentrumsgrensar i kommuneplanar vert lagt til grunn for praktiseringa av føresegna. 4. For å styrke by- og tettstadssentra er det avgjerande at handelens omfang vert tilpassa storleiken på staden og det omland som skal betenast. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør Regional utvikling Vedlegg: 1. Høyringsbrev, Miljøverndepartementet Høyringsutkast til ny Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel 45

103 FYLKESRÅDMANNEN, 17. oktober 2013: Bakgrunn Miljøverndepartementet har sendt ut forslag til ny Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel på høyring, med høyringsperiode frå 1. september til 25. oktober Føresegna skal avløyse gjeldande rikspolitiske føresegn for kjøpesentre (FOR nr. 742) som trådde i kraft 1. juli Regulering av kjøpesenteretableringar vart første gong gjennomført i 1999 gjennom den såkalla «kjøpesenterstoppen». Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder (RPB) vart fastsett ved Kgl. res. 8. januar 1999 og trådde i kraft 1. februar 1999, med varigheit til Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel vart vedtatt av Fylkestinget 12. desember Fylkesdelplanen avløyste den rikspolitiske føresegna om midlertidig etableringsstopp. Frå juli 2008 vart fylkesdelplanen gjort juridisk bindande ved at Regjeringa vedtok gjeldande rikspolitiske føresegn for kjøpesentre som gjorde regional plan juridisk bindande. Innhald i utkast til ny statleg planføresegn I dette avsnittet blir innhaldet i forslag til ny statleg planføresegn kort referert, utan vurdering av konsekvensar for regionale interesser. Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel omfattar seks paragrafer, samt utfyllande kommentarar til dei seks paragrafane: 1. Formål 2. Virkeområde 3. Regler for lokalisering av kjøpesentere og handel 4. Behandling av søknad om samtykke 5. Behandling av nye planer 6. Ikrafttredelse, varighet, virkning Alle dokumenta til høyringa kan lesast på denne linken: Gjeldande forskrift FOR nr. 742 Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre kan lesast her: Informasjon om Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder (RPB) frå kan ein finne her: Hovudinnhald og endringar frå gjeldande forskrift 1. Formål Det er gjort greie for både føremålet med den nye statlege planføresegna og det langsiktige målet, dette samsvarar med gjeldande statlege planføresegn. I høyringsutkastet er det gjort tydelegare at føresegna ikkje berre gjeld kjøpesentre, men omfattar all handelsverksemd. Vidare er det eit tydelegare fokus på kva føresegna skal sikre, nemleg: «at nye handelsvirksomheter lokaliseres 46

104 innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange.» I utfyllande kommentar vert det slått fast at føresegna gjeld for bydelssentra og lokalsentra tilsvarande som for tettstadssentra. 2. Virkeområde Her er det ikkje gjort nokon endringar. Den statlege planføresegna skal gjelde for heile landet. 3. Regler for lokalisering av kjøpesentre og handel Gjeldande statlege planføresegn seier at kjøpesentre berre kan etablerast/utvidast i samsvar med gjeldande fylkes(del)planar. I utkast til ny statleg planføresegn vert det gitt forbod mot etablering av nye handelsverksemder, samt utviding av eksisterande verksemder, med over 3000 m 2 bruksareal utanfor by- og tettstadssentrum. Forbodet gjeld ikkje for by- og tettstadssentrum, slik dei er avgrensa i kommunale og regionale planar. Forbodet gjeld heller ikkje varar som tidlegare har vore omtala som «plasskrevjande», dersom desse vert lokalisert i tilknyting til sentrum, eller innafor etablerte handelsområder. Av di «plasskrevjande» kan tolkast ulikt er handelsverksemd som ikkje vert omfatta av forbodet lista opp i føresegna. Dette gjeld handelsverksemd der den dominerande delen av vareutvalet er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggevarar, samt utsal frå hagesentre og planteskular. Dei utfyllande kommentarane til paragraf 3 har vorte meir spesifisert og her inngår følgjande: - Berekning av bruksareal - Kva forbodet ikkje omfattar - Utfyllande om sentrumsavgrensing - Konkretisering av handelsomland, -omfang og -utforming 4. Behandling av søknad om samtykke Her vert det spesifisert at Fylkesmannen kan gi samtykke til å vike frå 3 i føresegna dersom dette ver vurdert til å samsvare med føremålet i 1. Fylkeskommunen skal høyrast. 5. Behandling av nye planer Mens det i gjeldande statlege planføresegn er fastsett at gjeldande fylkes(del)planar skal leggast til grunn for kjøpesenterplanlegging, vert det i høyringsutkastet lagt opp til at det er den nye statlege planføresegna som skal leggast til grunn for både nye regionale og kommunale planar, samt reguleringsplanar. 6. Ikrafttredelse, varighet, virkning Her vert det slått fast at den nye statlege planføresegna vert gjeldande i intill 10 år eller intill den vert avløyst av ei regional planføresegn som er i tråd med 3, eller som oppfyller føremålet i 1 utan vesentlege avvik frå 3. Den nye statlege planføresegna vil gjelde føre alle regionale planar, kommuneplanar og reguleringsplanar vedteken før Inndeling av ulike soner i forhold til sentrum I utkast til ny statleg planføresegn vert etableringsmoglegheit og forbod knytt til ulike soner. Her følgjer ei oversikt over soneinndelinga: - Innafor sentrumsavgrensinga: Avgrensinga av by- og tettstadssentrum er det som avgjer kor ny handelsverksemd over 3000 m 2 kan etablerast. Innafor sentrumsavgrensinga kan slik handel etablerast. Regionale planar kan fastsette retningsliner for avgrensinga, den eksakte avgrensinga vert fastsett i kommuneplanens arealdel. - Utanfor sentrumsavgrensinga: Utanfor sentrumsavgrensinga kan handel opptil 3000 m 2 etablerast, dette vert grunna med at daglegvarebutikkar og liknande skal kunne etablerast her for å dekke lokale behov. Slik handel kan likevel ikkje etablerst kor som helst, lokaliseringa 47

105 skal vurderast utifrå formålsparagrafen ( 1) og prinsipp om samordna areal- og transportplanlegging. - I tilknyting til sentrum: Handelsverksemder der ein dominerande del av vareutvalet er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggevarar, samt utsal frå hagesentre og planteskular kan lokaliserast i tilknyting til sentrum. Områder som ligg inntil det definerte sentrum vert rekna som i tilknyting til sentrum. - Etablerte områdar for handel som ikkje ligg i tilknyting til sentrum: Handelsverksemder der ein dominerande del av vareutvalet er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggevarar, samt utsal frå hagesentre og planteskular kan lokaliserast i slike områder. Det vert spesifisert at denne type handel skal etablerast innafor føremålsavgrensingar gitt i gjeldande kommuneplanar. Det kan altså ikkje etablerast nye områder for handel som ikkje ligg i tilknyting til sentrum. Vurdering av regionale interesser I dette avsnittet vurderer vi i kva grad regionale interesser er ivaretatt i utkast til ny statleg planføresegn. 3.1 Generell vurdering Klare og føreseielege regler Regional plan for senterstruktur og handel i Hordaland (Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel) er under arbeid. Føremålet med planarbeidet er å utvikle ein robust og føreseieleg senterstruktur for å sikre attraktive senter og ein balansert utvikling i Hordaland. Planprogrammet slår fast at senterstrukturen skal leggje til rette for lokal handel, tilgjengelege private og offentlege tenester, miljøvennleg transport og attraktive lokalsamfunn. Målsettingar i vårt planprogram er i samsvar med føremålet i utkast til ny statleg planføresegn. Handelsnæringa vektlegger føreseie og like køyrereglar. På eit nyleg avhalden temamøte om kjøpesenter- og handelsproblematikk i samband med vårt planarbeid fekk vi bekrefta at klare og føreseielege reglar tener næringa. Vår eigen gjeldande plan Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel frå 2002 er vanskeleg å praktisere. Ei spørjeundersøking om fylkesdelplanen blant kommunane og regionale statsetatar hausten 2011 tyda på at planen var lite kjent, at dei ikkje visst om at retningslinene er juridisk bindande, og at fylkesdelplanen er vanskeleg å omsetje til praktisk planlegging. Inntil ny regional plan er vedteken kan det vere tenleg med eit klårare regelverk som kan skape føreseielege rammer for private og offentlege aktørar. Det er positivt at føresegna tek opp i seg at problemstillinga om nedbygging av dyrka mark. Vi stiller likevel spørjeteikn til at det berre er eitt omsyn som vert trekt frem spesielt. Medan strandsone og kulturminne har eigne føresegn, vert omsyn til andre viktige tema som friluftsliv, biologisk mangfald, og grønstruktur slik utelat. Statleg føresegn og regional plan Den statlege føresegna kan avløysast av regionale planføresegner. Planprogrammet til ny regional plan for senterstruktur og handel i Hordaland opnar for at det vert laga regionale føresegner, vi har altså intensjon om at den statlege planføresegna skal avløysast relativt raskt. Plan- og bygningsloven gir regional planmynde moglegheit til å gi samtykke til å setje i verk tiltak som vert omfatta av regional føresegn (PBL 8-5). Kommunar og Fylkesmannen skal høyrast. Samtykke til å fråvike den nye statlege planføresegna vert lagt til Fylkesmannen ( 4) og Fylkeskommunen skal høyrast. I ein overgangsfase med statlege føresegner som styringsverktøy kan denne arbeidsdeling vere relevant. 48

106 3.2 Vurdering av regler for lokalisering av kjøpesentre og handel ( 3) Forbod mot kjøpesentre utanfor by- og tettstadssentrum Forbodet mot å etablere kjøpesenter utanfor by- og tettstadssentrum samsvarar med gjeldande fylkesdelplan og føremålet i planprogrammet til ny regional plan for senterstruktur og handel. Plasskrevjande varer Det er positivt at omgrepet «plasskrevjande varar» vert klargjort og spesifisert. Dette har vore utydeleg og gjort planlegginga lite føreseieleg. Sentrumsavgrensing I høyringsutkastet vert det lagt til grunn at regionale planar kan fastsette retningsliner for avgrensing av sentrum, mens den eksakte avgrensinga skal fastsetjast i kommuneplanens arealdel. Vi er einig i dette og ser det som ein fordel med både regionale retningsliner for sentrumsavgrensing og ein eksakt fastsetting av grensar i kommuneplanar. Dersom det ikkje er fastsett ei grense i kommuneplanen og ikkje eksisterer regionale føringar skal areal sett av til sentrumsføremål, kjøpesenter og forretning knytt til det tradisjonelle sentrum leggast til grunn. Bruk at omgrepet tradisjonelt sentrum inneber stor tolkingsmoglegheit. Det er spesifisert at føresegna skal gjelde tilsvarande for bydelssentre og lokalsentre, som for by- og tettstadssentra. Her kan det spesielt verte vanskeleg å praktisere planlegginga basert på eit slikt omgrep då desse ofte er nyare senter. Det finns ingen offisielle definisjonar eller kriterier for avgrensing av sentrum i tettstader. Avgrensinga av ulike sentra, både by/tettstadssentrum og bydels- og lokalsentre, kan av ulike årsaker vere krevjande. Sentrumsavgrensing vil vere eit sentralt punkt i det vidare planarbeidet regionalt og i kommunane. Sentrumsavgrensinga og handel innafor sentrum må vurderast utifrå føresegnas føremål og generelle prinsipp om samordna areal- og transportplanlegging. Handelsomfang For å styrke by- og tettstadssentra er det avgjerande at handelens omfang vert tilpassa staden og det omland som skal betenast. Dette vert omtala i dei utfyllande kommentarane, men vi etterlys at dette kjem tydelegare fram i føresegna. Det kan vere ei utfordring å skape ein god balanse mellom ulike sentra i senterstrukturhierarkiet, det er difor viktig at føresegna og legg føre at ny handelsverksemd må lokaliserast i forhold til regional/kommunal senterstruktur. Det er ønskjeleg å stimulere til kvalitet ved planlegging av ny handel. At det i utfyllande kommentarar vert slått fast at bygningsmassens utforming skal verte tilpassa stadens bygnadsstruktur er viktig. Vi etterlys at dette og kjem tydelegare fram i føresegna. Ny handel må tilpassast omgjevnadene både når det gjeld arkitektonisk utforming, skala og struktur. Slik kan vi unngå å få handelsverksemder i sentrumsområda med utforming som dei store kjøpesentra bygd utanfor. Det er ønskjeleg med ein byggjestruktur med eit bymessig preg som balanserer bygnader og dei offentlege romma mellom bygningane. Føresegna vil ikkje leggje restriksjonar på daglegvarehandel nærast mogleg forbrukarane. Dette er i samsvar med føremålet i gjeldande regional plan om at det bør leggjast til rette for at alle større bustadområde har eit senter med daglegvarehandel innafor rimeleg gang- og sykkelavstand. Føresegna opnar for etablering av handelsverksemder på opp til 3000 m 2 utanfor by- og tettstadssentre, bydelssentre og lokalsentre. I Hordalandssamanheng er dette eit høgt tal. I gjeldande regional plan vert det kravd uttale ved handelsetableringar på over 1500 m 2. Oppsummering Føremålet til ny statleg planføresegn på høyring samsvarer med gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur og handel og vedtatt planprogram til Regional plan for attraktive senter i Hordaland 49

107 senterstruktur, tenester og handel. Føresegnas forbod mot å etablere kjøpesenter utanfor tettstadssentrum er i tråd med både gjeldande regional plan. Det er ønskjeleg med klåre og føreseielege reglar for handelsetablering. Dette er positivt for både private og offentlege aktørar, ikkje minst for handelsnæringa. Regionalt handlingsrom er sikra ved at den statlege planføresegna kan avløysast av regionale planføresegner. Det er positivt at både regionale retningsliner for sentrumsavgrensing og fastsetting av sentrumsgrensar i kommuneplanar vert lagt til grunn for føresegna. Ved praktisering av føresegna kan derimot ulike sentrumsavgrensingar, samt omgrepet tradisjonelt sentrum vere uklårt. Dette bør klårgjerast. At handelens omfang skal verte tilpassa størrelse på staden og omlandet som skal betenast, samt at nye handelsbygg må verte tilpassa omgjevnadene både når det det gjeld arkitektonisk utforming, skala og struktur, er omtala i dei utfyllande kommentarane til paragraf tre. Dette er ikkje med i sjølve paragrafen, paragraf tre bør difor utvidast til å inkludere dette. 50

108 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/3055- Høring og offentlig ettersyn - Ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel. Høringsfrist 25.oktober 2013 For å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til samfunnsøkonomisk effektiv arealbruk og å legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg har regjeringen utarbeidet forslag til ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel. Bestemmelsen skal avløse gjeldende rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre som trådte i kraft 1.juli Gjennom bestemmelsen innføres et nasjonalt regelverk som skal legges til grunn ved utarbeiding av nye regionale og kommunale planer. Bestemmelsen innebærer at det ikke kan etableres større kjøpesentre og handelsvirksomheter utenfor byer og tettsteder med mindre dette er i tråd med planer nyere enn 1. juli Høringsforslag følger vedlagt. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 6-3 annet ledd oversendes forslaget nå til høring og offentlig ettersyn. Høringsperioden blir fra 1. september til og med 15.oktober Vi ber om at kommunene legger forslaget ut til offentlig ettersyn slik som angitt i plan- og bygningsloven 6-3 andre ledd. Kunngjøringstekst følger vedlagt. Høringsuttalelsene sendes Miljøverndepartementet, Postboks 8013Dep, 0030 OSLO eller postmottak@md.dep.no. Postadresse Kontoradresse Telefon* Planavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongensgt Kristin Omholt-Jensen NO-0030 Oslo Org no postmottak@md.dep.no Terje Kaldager

109 Forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel vil bli vedtatt ved kongelig resolusjon. Miljøverndepartementet vil be om at kommunene ikke vedtar arealplaner eller gir tillatelser etter plan- og bygningsloven 20-1 i strid med den statlige bestemmelsen i perioden fram til kongelig resolusjon. Departementet vil be fylkesmennene om å være spesielt oppmerksomme på planer og søknader om etableringer og utvidelser av kjøpesentre og handel i kommunene. Med hilsen Jarle Jensen (e.f.) ekspedisjonssjef Erik Vieth Pedersen avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg: Utkast til statlig planbestemmelse Kunngjøringstekst Side 2

110 Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, Formål Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til samfunnsøkonomisk effektiv arealbruk, legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg. Bestemmelsen skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene Etablering på dyrket mark bør unngås. 2. Virkeområde Bestemmelsen gjelder for hele landet, jf. plan- og bygningsloven Regler for lokalisering av kjøpesentre og handel Det er ikke tillatt å etablere nye handelsvirksomheter som enkeltvis eller samlet utgjør et bruksareal til handelsvirksomhet over 3000 m 2 utenfor by-, og tettstedssentrum, med mindre dette har fylkesmannens samtykke. Dette gjelder også for utvidelse av eksisterende handelsvirksomheter som medfører at samlet bruksareal overskrider 3000 m 2. Med handelsvirksomhet menes all form for virksomhet som bedriver salg av varer til private sluttbrukere. Forbudet gjelder ikke for by- og tettstedsentrum slik de er avgrenset i de til en hver tid gjeldende kommunale og regionale planer. Forbudet gjelder ikke handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg fra hagesentre og planteskoler, dersom disse lokaliseres i tilknytning til sentrum, eller innenfor etablerte områder for handel som ikke ligger i tilknytning til sentrum. 4. Behandling av søknad om samtykke Fylkesmannen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen i 3, dersom dette etter en konkret vurdering anses å være forenlig med formålet i 1. Dersom en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven viser at tiltaket er forenlig med de formål som framgår av 1 kan det gis samtykke til å fravike bestemmelsen. Søknader om samtykke skal sendes kommunen. Kommunen skal vurdere søknaden med bakgrunn i formålsparagrafen til bestemmelsen og sammen med sin uttalelse oversende saken til fylkesmannen for avgjørelse. Fylkeskommunen skal høres før avgjørelse tas. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet. 5. Behandling av nye planer 1

111 Bestemmelsen skal legges til grunn for nye kommuneplaner og reguleringsplaner, og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelse. Bestemmelsen skal legges til grunn for nye regionale planer, og vil ved motstrid gi grunnlag for innvending. 6. Ikrafttredelse, varighet, virkning Denne statlige planbestemmelsen trer i kraft xx.xx.2013 og erstatter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre av Bestemmelsen gjelder inntil 10 år, eller inntil den avløses av regional planbestemmelse, jf 8-5 i plan- og bygningsloven, som tar opp i seg reglene for etablering av handelsvirksomhet i bestemmelsens 3, eller som oppfyller formålet i 1 uten vesentlige avvik fra 3. Bestemmelsen gjelder foran alle regionale planer, kommuneplaner og reguleringsplaner vedtatt før , da tidligere rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft. Regionale planbestemmelser, kommuneplaner og reguleringsplaner som vedtas etter at den statlige planbestemmelsen trer i kraft, vil gjelde foran den statlige planbestemmelsen. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser kan ikke gis i strid med den statlige planbestemmelsen. Forbudet gjelder ikke i de tilfeller der gyldige byggetillatelser og rammetillatelser er gitt når bestemmelsen trer i kraft. Forbudet gjelder heller ikke der det allerede er gitt samtykke etter den tidligere forskriften. 2

112 Utfyllende kommentarer til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Innledning For å ivareta viktige nasjonale og regionale interesser kan Kongen med hjemmel i plan- og bygningsloven 6-3 første ledd, bestemme at særskilt angitte bygge- og anleggstiltak ikke kan iverksettes, eller bare kan iverksettes dersom de er i samsvar med vedtatte planer. Slike bestemmelser gjelder for et tidsrom av inntil 10 år og kan forlenges med 5 år av gangen. Til 1 Formål Slik 1 fastsetter er formålet med bestemmelsen å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til samfunnsøkonomisk effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg. Bestemmelsen skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Videre bør ny utbygging på dyrket mark unngås. Bestemmelsen gjelder på tilsvarende måte for bydelssentre og lokalsentre som for by- og tettstedssentre. Til 2 Virkeområde Bestemmelsen gjelder for hele landet, med unntak av Svalbard. Til 3 Regler for lokalisering av kjøpesentre og handel Hva som omfattes av bestemmelsen Bestemmelsen gjelder alle virksomheter som bedriver detaljhandel. Det vil si virksomhet som bedriver salg av varer til private sluttbrukere. Virksomheter som bedriver engros- og agenturhandel omfattes ikke. Det samme gjelder postordrevirksomheter. I kommuneplan og reguleringsplan avsettes areal til handel enten som sentrumsformål, kjøpesenter, forretning eller kombinert formål. Forbudet gjelder ikke handel under 3000 m 2 For at det skal være anledning til å etablere dagligvareforretninger og liknende som skal dekke lokale behov utenfor byer og tettsteder gjelder forbudet kun handelsvirksomheter som enkeltvis eller samlet utgjøre et bruksareal over 3000 m 2. Dersom flere handelsvirksomheter lokaliseres innenfor et område, som for eksempel en næringspark, skal altså det samlede bruksarealet ikke utgjøre mer enn 3000 m 2. Ved etablering av handel under 3000 m 2, må likevel lokaliseringen vurderes ut fra bestemmelsens formålsparagraf og generelle prinsipper om samordnet areal- og transportplanlegging. Beregning av bruksareal Bruksareal BRA til detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal for virksomheten. Der flere virksomheter drives under samme tak, som for eksempel i et kjøpesenter, skal fellesareal også medregnes i bruksarealet. For beregning av bruksareal skal for øvrig den til en hver tid gjeldende teknisk forskrift til plan- og bygningsloven legges til grunn. 3

113 Handelsvirksomhet som ikke omfattes av forbudet Forbudet gjelder ikke handelsvirksomhet der en dominerende del av vareutvalget er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg fra hagesentre og planteskoler, dersom disse lokaliseres i tilknytning til sentrum, eller innenfor etablerte områder for handel som ikke ligger i tilknytning til sentrum. Med tilknytning til sentrum menes områder som ligger inntil det definerte sentrum. I vurderingen av om en handelsvirksomhet faller inn under unntaket, skal det vektlegges at den altoverveiende andelen av varene som virksomheten forhandler er varer som nevnt over. Forretninger som forhandler biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer samt utsalg fra hagesentre og planteskoler kan også tillates der det allerede foreligger etablerte områder for handel som ikke ligger i tilknytning til sentrum. For å sikre høy arealutnyttelse og hindre byspredning skal denne type handel etableres innenfor de formålsavgrensninger som allerede er gitt i gjeldende kommuneplaner. Utvidelse av disse handelsområdene bør kun tillates dersom det ikke foreligger arealkonflikter, og etter at fullt utbyggingspotensiale innenfor eksisterende formålsavgrensninger er utnyttet. Bestemmelsen innbærer imidlertid at det ikke kan etableres nye områder for handel som ikke ligger i tilknytning til sentrum. Sentrumsavgrensing For avgrensing av by- og tettstedssentrum gjelder retningslinjer i de til en hver tid gjeldende regionale planer for handel- og senterstruktur samt sentrumsavgresninger gitt i de til en hver tid gjeldene kommuneplaner. Der det ikke er fastsatt en egen grense i kommuneplanens arealdel og det heller ikke er gitt føringer i regional plan, skal de arealene som er satt av til sentrumsformål, kjøpesenter og forretning tilknyttet det tradisjonelle sentrum legges til grunn som det definerte sentrum. Regionale planer kan fastsette retningslinjer for hvordan by- og tettstedssentre skal avgrenses. Eksakt avgrensning av by- og tettestedssentrum fastsettes i kommuneplanens arealdel. Der eksakt avgrensning ikke foreligger bør dette fastsettes ved neste rullering av kommuneplanen. Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregister fastsetter hvordan sentrumsavgrensningen skal vises i plankartet. Innpassing av kjøpesentre og handel Ved planlegging for ny handel må handelens omfang tilpasses størrelsen på stedet og det omland som skal betjenes. Samtidig må også bygningsmassens utforming tilpasses stedets bebyggelse og struktur. Overordnede føringer gis gjennom regional plan og kommuneplanens arealdel. Til 4. Behandling av søknad om samtykke Fylkesmannen gis myndighet til å forvalte denne statlige planbestemmelsen. Den myndighet som i plan- og bygningslovens 6-3 er lagt til Miljøverndepartementet er i forskriften delegert til fylkesmannen. 4

114 Samtykkebehandling vil være nødvendig dersom det er aktuelt å gjennomføre tidligere vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som er satt til side av den statlige planbestemmelsen. Kommunen skal på forhånd innhente samtykke fra fylkesmannen dersom kommunen tar sikte på å godkjenne en byggesak etter plan- og bygningsloven 20-1 som kan komme i konflikt med den statlige bestemmelsen. Det samme gjelder vedtak etter 12 om mindre endringer i reguleringsplan, samt vedtak om dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19. Fylkeskommunen skal som regional planmyndighet høres før avgjørelse tas. Dersom kommunen etter egen vurdering avslår en byggesøknad under henvisning til den statlige planbestemmelsen, er det ikke nødvendig å forelegge saken for fylkesmannen eller fylkeskommunen. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet. Klageadgangen gjelder både private søkere samt berørte statlig organ, Sametinget, regionalt organ og kommune. Forvaltningslovens regler om klagefrist på 3 mv. uker vil komme til anvendelse. Det kan vedtas regionale planbestemmelser som erstatter den statlige planbestemmelsen. Jf 6. I slike tilfeller vil det være fylkeskommunen som vil være samtykkemyndighet for tiltak som vil kunne komme i konflikt med den regionale planbestemmelsen. Til 5. Behandling av nye planer Bestemmelsen skal legges til grunn for fylkenes og kommunenes planlegging gjennom utarbeiding nye planer (regionale planer, kommuneplaner, og reguleringsplaner). Ved motstrid vil bestemmelsen gi grunnlag for innsigelse. Den statlige planbestemmelsen skal legges til grunn for nye planer. Dette innebærer at andre viktige interesser kan trekkes inn i avveiningene. Forslag til nye planer som ikke er i tråd med statlig planbestemmelse må vurderes strengt ut fra de hensyn som framgår av formålet i 1. Fylkesmannen og fylkeskommunen skal medvirke i kommunens arbeid med nye arealplaner, og de kan om nødvendig fremme innsigelse. Selve planbehandlingen vil sikre at hensikten med den statlige planbestemmelsen blir ivaretatt, og det er derfor ikke nødvendig å behandle saken som en samtykkesak i tillegg. Med nye planer forstås regionale planer, kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner som vedtas etter at den statlige planbestemmelsen er trådt i kraft. Fylkesmannen vil i tråd med etablert praksis vurdere bruk av innsigelse til planforslag som er i strid med bestemmelsen. Fylkesmannen kan gi råd om forståelsen av denne statlige planbestemmelsen. Til 6. Ikrafttredelse, varighet, virkning Denne statlige planbestemmelsen trer i kraft xx.xx.2013 og har en varighet på inntil 10 år, eller inntil den avløses av regional planbestemmelse, jf 8-5 i plan- og bygningsloven, som tar opp i seg reglene for etablering av handelsvirksomheter i bestemmelsens 3, eller som oppfyller formålet i 1 uten vesentlig avvik fra 3. 5

115 I dette ligger at fylkeskommunene kan utarbeide regional plan med regional planbestemmelse som erstatter den statlige planbestemmelsen. Det forutsettes at den regionale planbestemmelsen utarbeides innenfor rammene av den statlige planbestemmelsen. Ut fra regionale avveininger kan det være hensiktsmessig å gjøre tilpasninger for å nå målene i den statlige planbestemmelsen. Bestemmelsen avløser forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre av Dette innebærer at regionale planer uten regional planbestemmelse ikke lenger er bindende for lokalisering av handel. Fylkesplanene eller regionale planer skal fremdeles fastsette fylkets senterstruktur og hvilken funksjon fylkets ulike sentre skal ha. Fylkeplanene eller regionale planer kan også gi føringer for sentrumsavgrensing samt føringer for innpassing og størrelse på nye handelsvirksomheter som skal etableres. For å være juridisk bindende må disse føringene angis i form av regionale planbestemmelser til nye regionale planer. Den rikspolitiske bestemmelsen gjelder foran arealplaner vedtatt før , altså før ikrafttredelse av foregående rikspolitisk retningslinje for kjøpesentre. Planer nyere enn dette er altså fremdeles gjeldende. Regionale planbestemmelser, kommuneplaner og reguleringsplaner som vedtas etter at den statlige planbestemmelsen trer i kraft, vil gjelde foran den statlige planbestemmelsen. 27.august

116 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 234/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Opplærings- og helseutvalet /13 Kultur- og ressursutvalet /13 Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Regional plan for folkehelse - Høyringsframlegg Opplærings- og helseutvalet Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet legg forslag til «Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse », ut til høyring og offentleg ettersyn med høyringsfrist 3. januar Høyringsdokumenta består av planframlegg og handlingsprogram Kultur- og ressursutvalet Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke INNSTILLING Fylkesutvalet legg forslag til «Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse », ut til høyring og offentleg ettersyn med høyringsfrist 3. januar Høyringsdokumenta består av planframlegg og handlingsprogram Innstillinga frå Samferdselsutvalet i møte blir ettersendt. 51

117 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 407 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Opplærings- og helseutvalet Kultur- og ressursutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSE HØYRINGSFRAMLEGG SAMANDRAG Fylkestinget vedtok i desember 2010 Regionale planstrategi Hordaland skaper verdiar Planstrategien framhevar folkehelsearbeidet som eitt av fem utfordringsområde, og regional plan for folkehelsearbeidet var ein av dei regionale planane som vart vedteke starta gjennom denne. Visjonen i planen er satt til: Fleire gode leveår for alle! Det overordna målet for folkehelsearbeidet i Hordaland er å bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som gir fleire gode leveår, og som utjamnar sosiale helseforskjellar. Planen inneheld 5 temaområde. Dette er: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad Oppvekst og læring Arbeid og arbeidsplassen Aktivitet og sosial deltaking Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet å sende planen ut på brei høyring til kommunar, statlege etatar, organisasjonar, partane i arbeidslivet, regionale råd og til nabofylkeskommunane. Planen inneheld tiltak innan alle sektorutvala sine ansvarsområde, og planutkastet vert difor sendt via alle utvala. 52

118 FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet legg forslag til «Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse », ut til høyring og offentleg ettersyn med høyringsfrist 3. januar Høyringsdokumenta består av planframlegg og handlingsprogram Rune Haugsdal Fylkesrådmann Bård Sandal Regionaldirektør Vedlegg: Regional plan for folkehelse «Fleire gode leveår for alle» Utkast til høyringsframlegg Handlingsprogram til Regional plan for folkehelse. «Fleire gode leveår for alle. Utkast til høyringsframlegg. 53

119 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember 2010 Regionale planstrategi Hordaland skaper verdiar Planstrategien framhevar folkehelsearbeidet som eitt av fem utfordringsområde, og regional plan for folkehelsearbeidet var ein av dei regionale planane som vart vedteke starta gjennom denne. Fylkesutvalet vedtok den 25. august 2010 oppstart av planarbeidet. Opplærings- og helseutvalet vart oppnemnd til politisk styringsgruppe for planarbeidet. Under handsaminga av saka, vart det fremja to oversendingsframlegg. Cathrine Elisabeth Schjelderup sette fram slikt oversendingsforslag: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Hordaland vert representert ved leiar/nestleiar i planarbeidet for Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Aud Karin Oen sette fram slikt oversendingsforslag: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Hordaland vert representert i plangruppa for Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Fylkestinget i oktober 2010 oppnemnte Hans Otto Robberstad (Ap) som politisk saksordførar for planen. I samband med nytt fylkesting etter valet i 2011, vart Rasmus Rasmussen (Ap) valt som ny saksordførar. Den 23.februar 2011 gjorde fylkesutvalet vedtak om å sende planprogram på høyring. Planprogrammet blei sendt til om lag 130 høyringsinstansar. Til saman kom det 26 høyringsfråsegn. Planprogrammet vart vedteke av fylkesutvalet 19. mai Planen erstattar òg Fylkesdelplan for Universell utforming. 2. Om folkehelsearbeidet Det overordna måla med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse i befolkninga som heilskap og reduserte helseforskjellar mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn. Etter lova har fylkeskommunane ansvar for: Fylkeskommunen skal fremje folkehelse innan dei oppgåver og med dei verkemiddel som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tenesteyting og tiltak som kan møte utfordringane innan folkehelse i fylket. Fylkeskommunen skal ha naudsynt oversyn over helsetilstanden i fylket og dei positive og negative faktorar som kan verke inn på denne. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunane, blant anna ved å gjere tilgjengelig opplysningar om helsetilstand, jf punktet over. Fylkeskommunen skal vere ein pådrivar for - og samordne folkehelsearbeidet i fylket, til dømes gjennom partnarskap 54

120 I Nasjonale mål og prioriteringar for 2013 frå Helsedirektoratet vert fylkeskommunen beden om ma. følgjande: «Drøfte og vidareutvikle rollen som understøttar av det kommunale folkehelsearbeidet. Dette gjennom rolla som pådrivar for og samordnar av innsatsen i det sektorovergripande folkehelsearbeidet både regionalt og lokalt» «Drøfte og vidareutvikle rollen som regional utviklingsaktør, i lys av fylkeskommunen sitt folkehelseansvar. Sørge for at folkehelse vert fremja innan dei fylkeskommunale oppgåvene (fhl 21) som er regional utvikling og planlegging, forvalting, tenesteyting og gjennom tiltak som kan møte regionale helseutfordringar». Vidare blir fylkeskommunen beden om å fremje folkehelse i eiga organisasjon. Mellom anna står opplæring sentralt i folkehelsearbeidet ved at gjennomføring av vidaregåande skule blir vurdert som viktig i ein folkehelsesamanheng. Etter rundskriv IS-1/2013 skal fylkeskommunen «mellom anna også sikre elevane sitt arbeidsmiljø i VGS, arbeide aktivt med fråfallsproblematikken, kompetanseutvikling i fagskuleordninga med fleire». Planarbeidet har teke utgangspunkt i dette nasjonale rammeverket. 3. Om planutkastet Innretting av planen Befolkninga i fylket har ein helsetilstand, levekår og eit utdanningsnivå som ligg på landsgjennomsnittet eller betre på alle folkehelseområda. Planarbeidet har derfor ikkje identifisert særeigne utfordringar for fylket. Satsingsområda i planen byggjer dermed på nasjonale og internasjonale tilrådingar for folkehelsearbeid. I arbeidet med planen er hovudvekta av innretting av planen lagt på: Helsefremjande arbeid: Helsa til folk blir ikkje berre bestemt ut frå individuelle val, men òg ut frå samfunnsmessige rammeforhold og kva arbeids- og levekår folk har. Planen legg stor vekt på å rette fokus på faktorar som verkar inn på helsa, og dermed synleggjere korleis alle sektorar i samfunnet har eit ansvar for å bidra til ei positiv samfunnsutvikling. Befolkningsmessige strategiar: Befolkningsstrategiane tek sikte på å nå «dei mange». Dei rettar seg ikkje direkte mot enkeltindivid eller risikogrupper, men påverkar faktorar som kan bidra positivt eller utgjere ein helserisiko. Befolkningsstrategiar vil kunne støtte vanar som er bra for helsa, motverke risikoåtferd og verke inkluderande. Slike strategiar kan gi gode helseeffektar i befolkninga, og i planen er det lagt særleg vekt på befolkningsretta tiltak i staden for strategiar retta mot risikogrupper. Barne og unge sine oppvekstvilkår: Grunnlaget for god folkehelse blir lagt tidleg i livet. Familie, nærmiljø, skule og andre sosiale institusjonar har saman innverknad på utviklinga, helsa og trivselen til barn og unge. Betring av levekår og tilrettelegging og motivering for sunne val og gode levevanar kan vere førebyggjande og helsefremjande og redusere helseforskjellar i vaksen alder. Særleg er det lagt vekt på overgangar i opplæringsløpet og mellom opplæring og arbeid. 55

121 4. Hovudinnhald i planen Visjon og mål for planen er bygd ut i frå nasjonale målsetjingar. Visjonen i planen er satt til: Fleire gode leveår for alle! Det overordna målet for folkehelsearbeidet i Hordaland er å bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som gir fleire gode leveår, og som utjamnar sosiale helseforskjellar. Planen inneheld 5 temaområde. Dette er: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad Oppvekst og læring Arbeid og arbeidsplassen Aktivitet og sosial deltaking Det første temaområdet «Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming» er eit overordna temaområde som legg rammar og er førande for satsingane under dei andre fire temaområda. Temaområdet har fire overskriftar: Auka samarbeid og medverknad, Meir kunnskapsbasert arbeid, Helsefremjande samfunnsplanlegging og Universell utforming. Temområde 2 er Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader, der det er utforma delmål med sikte på å skape gode trygge og aktive nærmiljø, få gode bustader til folk med ulike behov, og å få færre skadar og ulykker. Det er framlegg til fleire arealpolitiske retningslinjer i dette temaområdet. Temaområde 3 Oppvekst og læring har strategiar på at barnehagar og skular skal ha helsevennlege og gode bygg, og at skular og barnehagar skal arbeide helsefremjande. Det skal vere koordinert innsats og godt samarbeid mellom aktørar som arbeider med levekåra til barn og unge. Det er sett eit mål om at 80 prosent av elevane skal gjennomføre vgs på 5 år. Det skal arbeidast for auka kunnskap om barn og unge sin situasjon, levekår og helse. Temaområde 4 Arbeid og arbeidsplassen legg vekt på å auke arbeidsdeltakinga og lette overgangen mellom vidaregåande opplæring og arbeid. Vidare at det skal vere fleire universelt utforma og helsefremjande arbeidsplassar. Temaområde 5 Aktivitet og sosial deltaking har delmål om å inkludere fleire og rekruttere breiare til frivillig organisasjonsarbeid. Det er eit mål at fleire skal vere fysisk aktive kvar dag og fleire skal delta i kulturaktivitetar, samt at det skal vere auka bruk av aktivitetsanlegg, friluftsområde og idretts- og kulturarenaer. 5. Verknad av planen Folkehelseplanen er ein regional plan etter plan- og bygningslova 8-2 og skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Planen inneheld visjon og overordna mål for folkehelse, delmål og strategiar som viser korleis måla skal følgjast opp. Planen inneheld òg planretningslinjer som skal leggjast til grunn for kommunal planlegging. Desse er retta mot kommuneplanens arealdel og større 56

122 reguleringsplanar som områdeplanar. Regional plan med retningslinjer for arealbruk kan gi grunnlag for motsegn til kommunale planar frå fylkeskommunen og statlege regionale organ. Handlingsprogrammet inneheld konkrete tiltak for oppfølging av planen og rettar seg mot fylkeskommunen sjølv, kommunane, andre regionale organ og organisasjonar. Her er det skilt mellom tiltak som skal gjennomførast av Hordaland fylkeskommune åleine eller i samarbeid med andre, og råd og forslag til kommunar og andre. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg. Det er i tillegg utarbeida eit kunnskapsgrunnlag for planen. Dette inneheld det datagrunnlaget som er brukt i arbeidet med planen. 6. Prosess/medverknad Opplærings- og helseutvalet har som politisk styringsgruppe for planen handsama fleire saker om planen, og det har vore lagt fram meldingar til utvalet til orientering Opplærings- og helseutvalet vedtok i 4 oktober 2011 i sak 40/11 «Revidert framdriftsplan - Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland»: Opplærings- og helseutvalet vedtek revidert framdriftsplan for regional plan for folkehelsearbeid med sikte på vedtak i fylkestinget i desember Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland - Revidert framdriftsplan OPHE 5. juni i sak 27/12: «Opplærings- og helseutvalet vedtek revidert framdriftsplan for regional plan for folkehelsearbeid med sikte på endeleg vedtak i fylkestinget i juni 2013» I fuv-sak 142/13 handsama fylkesutvalet sak om økonomisk støtte frå Hordaland fylkeskommune til Partnarskap for folkehelse - forslag til overgangsordning I denne saka vart det vedtatt å vidareføre økonomisk støtte til kommunane sitt vidare arbeid med folkehelse. Vidare å seie opp avtaler med frivillige organisasjonar/interkommunale friluftsråd. For både organisasjonar og kommunar vart det lagt opp til å konkretisere framtidige samarbeidsformer i Regional plan for folkehelse. Grete Line Simonsen sette fram følgjande oversendingsforslag i OPHE sak 39/13 «Statusrapport for skulehelsetenesta» «OPHE ber om at problemstillingene rundt finansiering og dekningsgrad for skolehelsetjenesten ved de videregående skolene inngår som en del av Regional plan for folkehelsearbeidet, og evt. en vurdering av om skolehelsetjenesten kan inngå som en del av parterskapsavtalene mellom fylkeskommunen og de enkelte kommunene.» Spørsmål rundt skulehelsetenesta er behandla i planen under Tema 3 «Oppvekst og læring». Strategi 3 D heiter: «Tilbodet i skulehelsetenesta til elevar i grunnskulen og til elevar/lærlingar i vidaregåande skule skal vere i tråd med nasjonale tilrådingar.» Handlingsprogrammet har i tiltak 3.3.1: «Utvikle samarbeidsformer mellom fylkeskommunen og kommunane som kan sikre elevar/lærlingar i vidaregåande opplæring eit godt tilbod om skulehelseteneste (bemanning, lokale og tilgang).» 57

123 Det vart nedsett ei plangruppe for arbeidet med representantar frå KS, kommunar i Hordaland, Fylkesmannen, Helse Vest, Nasjonalforeningen for folkehelse og Hordaland fylkeskommune. Politisk saksordførar har delteke i plangruppa. Plansekretariatet har vore lagt til Utviklingsseksjonen i Regionalavdelinga. Det har vore lagt stor vekt på medverknadsprosessar i arbeidet. Det vart oppretta 3 faggrupper som utgreidde ulike sider av folkehelsearbeidet. Dette vart: Levekår Helsefremjande helseplanlegging Organisering av folkehelsearbeidet Rådet for menneske med nedsett funksjonsemne var representert ved leiar i gruppa om Organisering, jf. oversendingsframlegg i samband med oppstart av saka, sjå Bakgrunn. Rapportane vart lagt fram og drøfta i ein plankonferanse i juni Det har vore gjennomført ei rekkje workshops og møte for å vidareutvikle delar av planen. Planen har vore presentert og drøfta i ei rekkje forum, m.a. i Regionalt planforum. Planabeidet har tatt lenger tid enn føresett, både grunna at arbeidet har vore meir komplekst enn først antatt, og grunna personalsituasjonen. 7. Høyring Fylkesrådmannen gjer framlegg om å setje fristen fram til fredag 20. desember Dette er litt meir enn den lovfesta minimumsfristen på 6 veker høyringsperiode for regionale planar. Fylkesrådmannen legg opp til at framlegg til plan blir behandla av sektorutvala februar, Fylkesutvalet 20. februar, og vedteke av fylkestinget mars. Planen går på brei høyring til kommunar, statlege etatar og verksemder, partane i arbeidslivet, frivillige organisasjonar, fylkeskommunale råd og til nabofylkeskommunane. Planprogrammet er ein del av høyringa. Handlingsprogrammet skal seinare rullerast årleg, men det blir ikkje lagt opp nye høyringar av handlingsprogrammet. Det er difor lagt vekt på at handlingsprogrammet skal ha eit 4- års perspektiv. 8. Fylkesrådmannen sine tilrådingar I planarbeidet er det lagt stor vekt på å få fram korleis ulike samfunnssektorar kan arbeide med å betre folk si helse og for utjamning av sosiale forskjellar i helse gjennom helsefremjande arbeid. Det er og lagt stor vekt på befolkningsretta tiltak, dvs tiltak som rettar seg mot heile befolkninga, og ikkje berre risikogrupper. Dei seinare åra har det gjennom ny lov om folkehelsearbeidet og gjennom folkehelsemeldinga (Meld St. 34 ( )) lagt stor vekt på slike perspektiv framfor å fokusere på å endre individa sine val av levevanar. Dette er gjort av di det visar seg at val av levevanar delvis henger saman med samfunnsmessige forhold, at det er vanskeleg å påverke levevanar, og av di andre typar av tiltak har vist seg meir effektive. I så måte er Hordaland sitt utkast til regional plan for folkehelse ein plan som har teke omsyn til endringar i nasjonal politikk dei siste åra, og planarbeidet har i stor grad vore eit nybrotsarbeid. Handlingsprogrammet til planen inneheld likevel ein del tiltak som går på å fremje sunne levevanar, særleg i forhold til barn og unge. 58

124 Planarbeidet har teke lenger tid enn føresett. Dette skuldast dels at planarbeidet har vist seg komplisert gjennom at planen er særs brei i si tilnærming. Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet å sende planen ut på brei høyring til kommunar, statlege etatar, organisasjonar, partane i arbeidslivet, regionale råd og til nabofylkeskommunane. Regional planstrategi for neste periode ( ) skal ta stilling til om det er behov for å rullere regional plan for folkehelse. 59

125 Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse Utkast til høyringsrapport

126 Regional plan for folkehelse Innhald Innleiing... 3 Bakgrunn og rammer... 3 Definisjonar og prinsipp... 4 Aktørar og ansvar i folkehelsearbeidet... 5 Utviklingstrekk og helsetilstand... 7 Helseutfordringar... 7 Utviklingstrekk i Hordaland... 8 Vegval og mål... 9 Innretting av planen... 9 Visjon og mål Temaområda i planen Tema 1: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Delmål og strategiar Tema 2: Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader Delmål og strategiar Tema 3: Oppvekst og læring Delmål og strategiar Tema 4: Arbeid og arbeidsplassen Delmål og strategiar Tema 5: Aktivitet og sosial deltaking Delmål og strategiar Vedlegg Planretningslinjer samla oversikt Ordliste Referanseliste

127 Regional plan for folkehelse Innleiing Bakgrunn og rammer Regional plan for folkehelse er forankra i Regional planstrategi for Hordaland Planen er retningsgivande for kommunane, fylkeskommunen og statlege organ sitt folkehelsearbeid i perioden. Denne planen erstattar Fylkesdelplan for universell utforming «Deltaking for alle». Planprogrammet for Regional plan for folkehelse blei vedteke av Fylkesutvalet i mai Opplærings- og helseutvalet i Hordaland fylkeskommune (OPHE) har vore politisk styringsgruppe for arbeidet. KS, to representantar frå kommunane, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Helse Vest og Fylkesmannen har delteke i arbeidet med planen. I 2012 blei det utforma eigne fagrapportar om organisering, levekår og helsefremjande samfunnsutvikling som ein del av grunnlagsarbeidet. Ein større høyringskonferanse blei gjennomført i juni Nasjonale føringar I nasjonale forventingar for regional og kommunal planlegging blir det framheva at fylkeskommunane og kommunane skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkninga og faktorar som verkar inn på denne. Gjennom planlegging skal fylkeskommunen og kommunane styrkje faktorar som fremjar helse, og svekkje forhold som kan ha negativ verknad på folkehelsa, og arbeide for å utjamne sosiale helseforskjellar. Planlegginga skal òg bidra til universell utforming. Mange offentlege meldingar og planar legg ulike føringar for folkehelsearbeidet. Her nemner vi dei mest sentrale stortingsmeldingane og handlingsplanane: Stortingsmelding nr. 34 ( ) Folkehelsemeldinga. «God helse felles ansvar». Målsetjinga er at folkehelsa i Noreg skal vere blant dei tre beste i verda, og at vi skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga. Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett stad til rett tid. Ei sentral målsetjing med reforma er å dreie ressursane mot det førebyggjande arbeidet i kommunane. Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Meldinga aukar merksemda mot utjamning av sosiale helseforskjellar som politikkområde. Handlingsplanen «Noreg universelt utforma 2025» støttar opp under gjennomføringa av universell utforming. Regionale føringar Regionale planar som gir retning i planarbeidet: Regional planstrategi for Hordaland Fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Regional transportplan Hordaland Klimaplan for Hordaland Verknader av planen Folkehelseplanen er ein regional plan etter plan- og bygningslova 8-2 og skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Planen inneheld visjon og overordna mål for folkehelse, delmål og strategiar som viser korleis måla skal følgjast opp. Planen inneheld òg planretningslinjer som skal leg- 3

128 Regional plan for folkehelse gjast til grunn for kommunal planlegging. Desse er retta mot kommuneplanens arealdel og større reguleringsplanar som områdeplanar. Planen har ikkje direkte rettsverknad mot enkeltpersonar, men skal følgjast opp gjennom implementering i kommunal og statleg planlegging og verksemd. Regional plan med retningslinjer for arealbruk kan gi grunnlag for motsegn til kommunale planar frå fylkeskommunen og statlege regionale organ. Handlingsprogrammet inneheld konkrete tiltak for oppfølging av planen og rettar seg mot fylkeskommunen sjølv, kommunane, andre regionale organ og organisasjonar. Her er det skilt mellom tiltak som skal gjennomførast av Hordaland fylkeskommune åleine eller i samarbeid med andre, og råd og forslag til kommunar og andre. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg. Definisjonar og prinsipp Helse Det er fleire måtar å forstå omgrepet helse på. Ein mykje brukt tradisjon har vore å sjå på helse som fråvær av sjukdom. I dei seinare åra er helseomgrepet blitt utvida til å handle om helse som ein positiv ressurs, som kan gi menneske styrke til å meistre eigen kvardag (Hjort 1982). Folkehelse Folkehelse kan definerast som helsetilstanden til befolkninga og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning (jf. folkehelselova). Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er «samfunnet sin totale innsats for å oppretthalde, betre og fremje befolkninga si helse, gjennom å svekke faktorar som medfører helserisiko, og samstundes styrke faktorar som bidreg til betre helse» (Helsedirektoratet 2010). Folkehelsearbeid omfattar ikkje kurative tenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. Det omfattar heller ikkje habilitering og rehabilitering. Helsefremjande arbeid Helsefremjande arbeid handlar om å setje individ og fellesskap (samfunnet) i stand til å auke sin kontroll med faktorar som verkar inn på helsa, slik at det kan føre til betre helse (Nutbeam 1986). Universell utforming Miljøverndepartement har definert universell utforming som: «utforming av produkt og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Fem grunnprinsipp i folkehelsearbeidet: Planen byggjer på desse prinsippa: 1 Sosial utjamning Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkninga. Forskjellar i helse heng saman med ressursfordelinga i samfunnet. Det er eit mål å utjamne sosiale helseforskjellar, og det inneber å rette innsatsen mot faktorar som ligg bak og påverkar helse og sosiale forskjellar i helse. 2 Helse i alt vi gjer Dei aller fleste områda i samfunnet påverkar folkehelsa. Helseomsyna må derfor vere med i strategiar og tiltak i alle sektorar. 3 Berekraftig utvikling Berekraftig utvikling handlar om å leggje til rette for ei samfunnsutvikling som sikrar grunnleggjande behov over tid. Ei befolkning med god helse er eit mål i seg sjølv og ein av dei viktigaste ressursane for å skape og utvikle samfunnet. 4 Føre var-prinsippet Føre var-prinsippet inneber å ta omsyn til både risikofaktorar og forhold som kan fremje og 4

129 Regional plan for folkehelse halde ved like befolkninga si helse i utforming av tiltak, sjølv om dei ikkje er vitskapleg beviste. 5 Medverknad Dei ressursane som innbyggjarane sjølve representerer, er avgjerande for eit vellykka folkehelsearbeid. Gjennom lokale prosessar, forankring og engasjement skal enkeltindivid og lokalsamfunn kunne mobilisere og styrkje eigne krefter. Dei kommunale og regionale råda skal vere med på å sikre at alle blir høyrde. Lovverk Ulike lover legg føringar for folkehelsearbeidet. Tre lover er særskilt viktige for det regionale og lokale folkehelsearbeidet: Folkehelselova Lova skal sikre at kommunar, fylkeskommunar og statlege etatar set i verk tiltak og samordnar folkehelsearbeidet. Plan- og bygningslova Hovudformålet i plan- og bygningslova er å fremje berekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjonar. Lova krev at all planlegging skal fremje befolkninga si helse, utjamne sosiale helseforskjellar og førebyggje kriminalitet. Diskriminerings- og tilgjengelova Målet for lova er å sikre like vilkår for samfunnsdeltaking for alle, uavhengig av funksjonsevne. Aktørar og ansvar i folkehelsearbeidet Helsefremjande samfunnsutvikling handlar om meir enn å fordele ansvar det krev eit systematisk og langsiktig samarbeid. Sidan dei fleste områda av samfunnet påverkar folkehelsa, vil ei samordning av offentlege, private og frivillige aktørar sin innsats vere avgjerande for eit vellykka folkehelsearbeid. Nasjonalt nivå Nasjonale styresmakter har eit overordna ansvar for lover og prioriteringar og disponerer fleire viktige verkemiddel i folkehelsearbeidet. Nasjonale styresmakter skal òg bidra til, og leggje til rette for, eit kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Av folkehelselova går det fram at alle statlege etatar skal vurdere konsekvensar for helse. Regionalt nivå Fylkesmannen Fylkesmannen skal gjennom råd og rettleiing vere pådrivar for kunnskapsbasert folkehelsearbeid og formidle nasjonal politikk og statlege forventingar. Fylkesmannen fører tilsyn med folkehelsearbeidet i kommunar og fylkeskommunar. Fylkeskommunen Fylkeskommunen skal fremje folkehelse innanfor dei oppgåvene og med dei verkemidla dei er pålagde (fhl. 20). Fylkeskommunen skal òg støtte opp under folkehelsearbeidet i kommunane og vere ein pådrivar for og å samordne folkehelsearbeidet i fylket ( 20). Kommunane Kommunen skal fremje helse og trivsel og bidra til å førebyggje psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, bidra til å utjamne sosiale helseforskjellar og bidra til å beskytte befolkninga mot faktorar som kan ha negativ innverknad på helsa ( 4). Kommunen skal medverke til at helseomsyn òg blir varetekne av andre styresmakter og verksemder, og han skal samarbeide med frivillig sektor. Både fylkeskommunen og kommunane skal ha nødvendig oversyn over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorane som kan verke inn på denne, og dei skal vurdere konsekvensar og årsakssamanhengar ( 5). 5

130 Regional plan for folkehelse Kompetansemiljø Samarbeid med ulike kompetanse- og kunnskapsmiljø er nødvendig for å sikre eit godt kunnskapsgrunnlag og oppdatert kunnskap for folkehelsearbeidet. Ulike regionale kompetansesenter har oppgåver og ansvar i folkehelsearbeidet. Helse- og sosialtenester Helse- og sosialtenesta i kommunane, tannhelsetenesta og spesialisthelsetenesta er sentrale bidragsytarar for kunnskapsgrunnlag og årsakssamanhengar og for verknad på helse av ulike tiltak. Frivillige organisasjonar Frivillige organisasjonar speler ei viktig rolle som sosial organisator og aktivitetsskapar på mange livsområde. Sosiale nettverk blir skapte i frivillige organisasjonar og er ofte limet i lokalsamfunna. Partane i arbeidslivet Omfanget av og variasjonen i arbeidsplassar er det viktigaste for sysselsetjinga. I tillegg vil utforming av arbeidsplassen, organisering av arbeidet og tilrettelegging for arbeidstakarar med ulike føresetnader få konsekvensar for helsetilstanden i dei yrkesaktive gruppene. 6

131 Regional plan for folkehelse Utviklingstrekk og helsetilstand Helseutfordringar Befolkninga i Noreg har generelt god helse og høg levealder. Likevel er det nokre utfordringar knytte til levekår og sosiale forskjellar i helse. Den nasjonale helseutviklinga heng tett saman med globale utviklingstrekk. Sjukdomsbiletet i samfunnet i dag er i stor grad knytt til samfunnsutvikling og levevanar. Eit sentralt utviklingstrekk er at færre døyr av smittsame sjukdommar, mens ikkje-smittsame sjukdommar som kreft, hjarte- karsjukdommar, kroniske lungesjukdommar og diabetes aukar. Einsemd og psykiske lidingar er òg blant dei største folkehelseutfordringane våre. Psykiske lidingar rammar éin av fire i den vaksne befolkninga. I dag kan mange leve lenge med ikkjesmittsame sjukdommar. Desse sjukdommane kan likevel gi betydeleg redusert livskvalitet for den enkelte. For samfunnet er verknaden redusert verdiskaping og auka utgifter til helse. Sjukdommane utviklar seg over tid og er ofte knytte til levevanar. Det er derfor eit stort potensial for å førebyggje dei. Årsakene til sjukdommane er komplekse. Det er likevel godt dokumentert at bruk av tobakk, usunt kosthald, fysisk inaktivitet og skadeleg bruk av alkohol er viktige felles årsaker til fleire av dei dominerande enkeltsjukdommane. Høgt blodtrykk, høgt kolesterol og overvekt er òg risikofaktorar. Mange av sjukdomsårsakene er knytte til levevanar og sosial ulikskap. I tillegg er det samansette vekselverknader mellom kosthald, tobakk, alkohol, fysisk aktivitet og fysisk og psykisk helse. Viktige sosiale årsakar for psykiske plagar er livshendingar, anna sjukdom og smertar, arbeidsløyse, fysisk passivitet, fattigdom og bruk av rusmidlar. Det totale aktivitetsnivået i befolkninga er redusert dei siste 30 åra. Det har samanheng med ei samfunnsutvikling der vi er meir stillesitjande enn før både i utdanning, arbeid og fritid. Dette er ei medverkande årsak til at førekomsten av overvekt har auka raskt i dei fleste aldersgruppene. Overvekt er hyppigare blant grupper med låg sosial status. Når det gjeld kosthald, har det over lang tid skjedd ei positiv utvikling. Samtidig er det framleis klare ernæringsmessige svakheiter i kosthaldet til store delar av befolkninga. Alkoholforbruket har vore aukande i etterkrigstida. Stort alkoholkonsum gir auka risiko for skadar og ulykker og verkar inn på psykisk og fysisk helse og sosiale relasjonar. Talet på dei som røykjer dagleg, har derimot blitt betydeleg redusert. Av desse døyr halvparten som følgje av røykinga. Det er store sosiale forskjellar her, og nedgangen i røyking er sterkast i gruppa med høgast utdanning. Ulykker og skadar påverkar òg helsetilstanden i befolkninga. Ulykker skjer på alle samfunnsarenaer på skulen og arbeidsplassen, i heimen og i trafikken. Om lag personar får kvart år varige plager, og halvparten får ulike gradar av funksjonshemming. Det fysiske miljøet påverkar helsa. Luftforureining, stråling, støy, ureint drikkevatn, kjemikaliar og dårleg inneklima er risikofaktorar for helsa. Klimaendringar kan mellom anna påverke luft- og vasskvaliteten. Den fysiske utforminga av miljøet i form av samspelet mellom bygningar, vegar, uteområde og natur skaper rammer for aktivitet og sosial deltaking. Det er ein klar samanheng mellom inntekt, utdanning og helse, med større førekomst av både sjukdommar og risikofaktorar i befolkningsgrupper med låg inntekt og utdanning. Sjølv om risikoen er større i gruppene med 7

132 Regional plan for folkehelse lågast utdanning og inntekt, er førekomsten av dårleg helse størst i resten av befolkninga. Dette er fordi risikogruppa er relativt lita samanlikna med resten av befolkninga. Tiltak retta mot befolkninga generelt vil derfor ha større effekt enn tiltak retta mot risikogrupper. Utviklingstrekk i Hordaland Hordaland passerte innbyggjarar i april 2013 og er det tredje største fylket etter folketal. Dei 33 kommunane er svært ulike i til dømes næringsstruktur, folketal og utstrekning. Litt over halvparten av hordalendingane bur i Bergen. 80 prosent bur innanfor bu- og arbeidsmarknaden til Bergen. Det er ei ujamn befolkningsutvikling i indre og ytre strok i fylket, med stor vekst og relativt mange unge i ytre strok. I indre strok er det fleire eldre. Befolkningsanalysar viser at denne utviklinga kan sjå ut til å forsterke seg i framtida. Det skaper utfordringar for planlegging og set store krav til omstilling og kompetanseutvikling i kommunane og i regionen. Ein stor del av folkeveksten i fleirtalet av kommunane skriv seg frå innvandring. Hordaland har i utanlandskfødde personar fordelt på vel 150 nasjonalitetar. Bergen kommune har utarbeidd ein rapport om levekår i 51 ulike soner som viser at det trass i generelt gode levekår og god helse er større forskjellar internt i Bergen enn det er mellom kommunane i Hordaland. Det er behov for tilsvarande data for andre kommunar. Befolkninga i fylket har ein helsetilstand, levekår og eit utdanningsnivå som ligg på landsgjennomsnittet eller betre på alle folkehelseområda. Planarbeidet har derfor ikkje identifisert særeigne utfordringar for fylket. Satsingsområda i planen byggjer dermed på nasjonale og internasjonale tilrådingar for folkehelsearbeid. 8

133 Regional plan for folkehelse Vegval og mål Innretting av planen I regional plan for folkehelse er det lagt stor vekt på å prioritere helsefremjande arbeid, på strategiar som når heile befolkninga, og på tiltak for barn og unge. Gjennom førebygging og ei helsefremjande tilnærming til framtidige helseplager skal at heile befolkninga få betre helse. Det gir auka livskvalitet for den enkelte, samfunnsøkonomisk gevinst og eit betre samfunn for alle. Faktorar som verkar inn på helsa Folkehelsa er i stor grad eit resultat av samspel mellom korleis folk lever livet sitt, og korleis samfunnet er organisert. Nokre faktorar verkar direkte inn på helsa, som smitte via bakteriar og virus, mens andre verkar meir indirekte, som levevanar av typen røyking, dårleg kosthald og fysisk inaktivitet. I tillegg vil bakanforliggjande faktorar som arvelege forhold og andre faktorar som utdanning og arbeid påverke levevanane og levekåra våre. Den sosiale helsemodellen til Whitehead og Dahlgren (sjå illustrasjon) viser korleis samfunnet verkar inn på enkeltpersonar, og føresetnadene for å gjere individuelle val. Kvar ring viser eit lag av helsedeterminantar (faktorar) som verkar inn på helsa. Sosiale og kulturelle nettverk, livsstil, arbeidsforhold og miljø er alle faktorar som bidreg til å påverke helsetilstanden både positivt og negativ. Ulikskap i levekår bidreg og til å gi ulik helse. Bilettekst: Den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren 1991) Modellen peiker mot eit breitt, samfunnsretta folkehelsearbeid. Helsa til folk blir ikkje berre bestemt ut frå individuelle val, men òg ut frå samfunnsmessige rammeforhold og kva levekår folk har. Ut frå dette har det skjedd ei dreiing av folkehelsearbeidet frå eit sjukdomsperspektiv til eit påverknadsperspektiv. Mens sjukdomsperspektivet tok utgangspunkt i bestemte sjukdommar eller tilstandar og folk sine val av livsstil, rettar påverknadsperspektivet merksemda mot korleis leve- og arbeidskåra til folk, og samfunnsmessige, kulturelle og miljømessige forhold, påverkar helsa. Ved å rette fokus på faktorar som verkar inn på helsa, blir det synleg korleis alle sektorar i samfunnet har eit ansvar for å bidra til ei positiv samfunnsutvikling. Fokus på befolkningsstrategiar I prinsippet kan ein skilje mellom to ulike strategiar for å betre helsa til folk: befolkningsstrategiar og strategiar retta direkte mot høgrisikogrupper. Befolkningsstrategiane tek sikte på å nå «dei mange», anten gjennom strukturelle tiltak som endrar rammevilkåra for åtferda til folk til dømes ved å forby røyking og auke avgifter på alkohol eller gjennom befolkningsretta tiltak som motiverer til ei viss åtferd, til dømes ved å byggje gang- og sykkelstiar. Tiltaka rettar seg ikkje direkte mot enkeltindivid eller risikogrupper, men påverkar faktorar som kan bidra positivt eller utgjere ein helserisiko. 9

134 Regional plan for folkehelse Befolkningsstrategiar vil kunne støtte vanar som er bra for helsa, motverke risikoåtferd og verke inkluderande. Folk flest vel ofte det som er lett tilgjengeleg, lovleg, billeg, akseptert og populært, i staden for det motsette. Slike strategiar kan gi gode helseeffektar i befolkninga. Strategiar retta mot store befolkningsgrupper med låg til moderat høg risiko kan bidra til ein reduksjon i rekruttering til høgrisikogruppa i framtida. Tiltak retta mot høgrisikogrupper reduserer ikkje rekrutteringa til denne gruppa, og dessutan omfattar ikkje slike tiltak alle som i teorien kunne ha nytte av dei. Regional plan for folkehelse legg derfor særleg vekt på befolkningsretta tiltak. Barn og unge Grunnlaget for god folkehelse blir lagt tidleg i livet. Familie, nærmiljø, skule og andre sosiale institusjonar har saman innverknad på utviklinga, helsa og trivselen til barn og unge. Betring av levekår og tilrettelegging og motivering for sunne val og gode levevanar kan vere førebyggjande og helsefremjande og redusere helseforskjellar i vaksen alder. Visjon og mål På bakgrunn av dette er visjonen for Regional plan for folkehelse denne: Fleire gode leveår for alle! Det overordna målet for folkehelsearbeidet i Hordaland er å bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som gir fleire gode leveår, og som utjamnar sosiale helseforskjellar. Omsynet til folkehelsa må vere eit gjennomgåande prinsipp i all politikk og forvalting for å få til dette. For å nå dette målet har vi valt å fokusere på tiltak innanfor fem viktige temaområde: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad Oppvekst og læring I denne planen er innsatsen særleg retta mot barn og unge. Overgangar i opplæringsløpet og mellom opplæring og arbeid har stor påverknad for vidare utvikling av helsa vidare i livet. Det er derfor viktig å rette innsatsen mot desse overgangane. Arbeid og arbeidsplassen Aktivitet og sosial deltaking 10

135 Regional plan for folkehelse Temaområda i planen Det første temaområdet «Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming» er eit overordna temaområde som legg rammar og er førande for satsingane under dei andre fire temaområda. Tema 1: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Auka samarbeid og medverknad Folkehelse er eit tverrfagleg ansvar som vedgår alle ledd i ulike samfunnssektorar og på tvers av forvaltingsnivå. For å nå det overordna målet om fleire gode leveår og utjamning av sosiale helseforskjellar trengst det eit koordinert og langsiktig arbeid. Samarbeidet i fylket skal formalisert meir for å sikre synergiar og ei felles retning. Forsking, evaluering og erfaring har vist at det kan vere nyttig å etablere eit forpliktande samarbeid, gjerne i form av ein partnarskap. Ei sentral målsetjing er derfor å utvikle gode og forpliktande samarbeid med ulike aktørar som har kunnskap, interesse og verkemiddel i folkehelsearbeidet. Medverknad og myndiggjering (empowerment) er sentrale føresetnader for å finne gode løysingar. Frivillig sektor, nærmiljø og lokalsamfunn er avgjerande når ein skal leggje til rette for deltaking og medverknad. For å få til dette er det viktig å setje i verk tiltak og prosessar som gjer at enkeltpersonar, grupper, organisasjonar og lokalsamfunn kan engasjere seg. Meir kunnskapsbasert arbeid Kunnskapsbasert arbeid er ein avgjerande premiss for å lykkast i folkehelsearbeidet. Det inneber å ha god oversikt over helsetilstanden til og utfordringsbiletet i befolkninga, få fram ny kunnskap og bruke og formidle kunnskap om kva som verkar. Dette føreset samhandling mellom aktørar på ulike nivå. Også kunnskap om risikofaktorar som det ikkje er vitskapleg grunnlag for, skal leggjast til grunn (føre varprinsippet). Det er òg viktig å ta omsyn til erfaringar og kunnskap om lokale forhold når tiltak skal planleggjast og utformast. Helsefremjande samfunnsplanlegging Folkehelse skal inngå som eit element i den ordinære samfunnsplanlegginga. Arbeidet skal forankrast i kommuneplanen og i andre kommunale plan- og styringsdokument. Planlegginga skal vere helsefremjande gjennom å fremje faktorar som styrkjer helsa og livskvaliteten, og som bidreg til å verne mot negative faktorar. Både planlegging og arbeid med folkehelse er fleirfaglege felt som krev tverrsektoriell innsats og systematisk kunnskapsoversikt for å finne gode lokale løysingar. Alle planar krev god medverknad, og barn og unge skal bli høyrt i planprosessar. Planlegging må kunne speglast i politiske prioriteringar. Universell utforming Universell utforming dreier seg om å utforme omgivnader og produkt slik at dei kan brukast av menneske i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheiter, kapasitetar og funksjonsevner. Dette kan handle om alt frå fysisk tilgjengelegheit til tilrettelegging av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Universell utforming er nært knytt til prinsippet om «helse i alt vi gjer». Universell utforming av infrastrukturen i samfunnet er eit viktig bidrag for å inkludere fleire på ein likeverdig måte. Universell utforming er òg viktig i arbeidet med å redusere skadar og ulykker. I eit godt universelt utforma samfunn kan alle delta på like vilkår. Planlegging etter plan- og bygningslova gir mange viktige premissar for universell utforming. Omsynet til folkehelsa skal vere synleg i alle planar. (Fylkestinget i behandlinga av Regional planstrategi) 11

136 Regional plan for folkehelse Delmål og strategiar Delmål Strategiar 1.1 Samhandling skal fremje kompetanseutvikling, medverknad og effektiv oppgåveløysing. 1 C: Fremje medverknad og effektiv oppgåveløysing 1 D: Fremje kompetanseutvikling. 1.2 Folkehelsearbeidet skal vere kunnskapsbasert. 1 A: Bruke tilgjengeleg kunnskap og utvikle ny kunnskap om utviklingstrekk, helsetilstand og effektive tiltak. 1 B: Formidle kunnskap. 1.3 Folkehelseomsyn skal vere integrert i all samfunnsplanlegging. 1 E: Alle planar skal vurdere konsekvensar for folkehelsa. 1.4 Hordaland skal vere eit universelt utforma samfunn innan F: Deltaking for alle og universell utforming skal vere eit gjennomgåande prinsipp for alle regionale og kommunale planar. 1 G: Offentlege bygg, skular og kollektivtransport skal vere universelt utforma innan H: Sentrumsområde og publikumsretta anlegg skal vere planlagde og utbygde etter prinsippa om universell utforming innan I: Offentleg informasjon skal vere universelt utforma og tilpassa behova til ulike målgrupper. Planretningslinjer 1.1 Alle kommunale og regionale planar etter plan- og bygningslova skal inkludere vurdering av folkehelseperspektivet der det er relevant. Kommuneplanens samfunnsdel er særleg relevant. 1.2 Kommuneplanens arealdel skal ha føresegner om universell utforming. 1.3 Ved planlegging av sentrumsområde i byar og tettstadar skal omsyn til universell utforming leggjast til grunn. 12

137 Regional plan for folkehelse Tema 2: Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader Gode og trygge lokalsamfunn Det fysiske miljøet rundt oss, anten det er naturskapt eller menneskeskapt, er grunnleggjande for helsa, trivselen og livskvaliteten. Gjennom universell utforming kan fleire område og stadar takast i bruk av mange. I delar av fylket vil auka befolkning i åra som kjem, skape arealpress til bustadbygging, næring, infrastruktur, friområde og offentlege tenester. Vidare verkar det inn på kultur- og fritidstilbod, stadskvalitetar og miljøkvalitetar. Tettstad-, område- og trafikkutvikling må derfor inkludere vurdering av verknader på helse og trivsel. I dette ligg òg omsyn til konsekvensar for helsa knytt til mellom anna luftforureining, støyplager, radoneksponering og dårleg drikkevatn. Gjennom planlegging kan statlege etatar, fylkeskommunen og kommunane stimulere befolkninga til å føre ein meir helsefremjande livsstil. Døme på tiltak er å gjere fleire kulturminne tilgjengelege og sikre areal og naturområde til fysisk aktivitet, fri ferdsel og friluftsliv. Veksten i persontransporten i storbyane skal takast med kollektivtransport, sykkel og gange. God tilrettelegging for eit meir aktivt og deltakande liv kan skje gjennom å etablere trygge gang- og sykkelvegar, særleg til skular. Det er viktig med samanhengande sykkelnett i tettbygde område og byar. Gode transportordningar er òg ein føresetnad for at folk skal kunne delta i samfunnet. Nærmiljø og bustad Helsevennleg lokalsamfunnsutvikling skal sikre at befolkninga kan få dekt ulike behov i eige bu- og nærmiljø, uavhengig av alder og livsfasar, etnisk bakgrunn og fysisk funksjon. Gode bustadmiljø handlar om å ha mange nok bustader og god kvalitet i sjølve bustaden, og om det fysiske og sosiale nærmiljøet. Utforming av bygningar, bustadmiljø og offentlege rom kan bidra til å fremje gode møteplassar og leggje til rette for samvær og aktivitetar for folk i alle aldrar og befolkningsgrupper. Nær miljø med stiar, gangvegar og benkar stimulerer både til kvile og aktivitet. Gode og trygge uteareal verkar positivt på den fysiske, psykiske og sosiale utviklinga hos barn. Leikeplassar og område til fri leik både i nærmiljøet og rundt barnehagar og skular er av verdi for oppvekstvilkåra til barn og unge. Ungdom har gjerne andre behov for aktivitet enn barn. Ved å planleggje område til bustader kan det leggjast til rette for variasjon i storleik på bustadene, tilpassa ulike befolkningsgrupper og hushald, økonomiar og livsløp. Å førebyggje og løyse bustadproblem bidreg til å redusere forskjellar i levekåra, styrkje folkehelsa og auke livskvaliteten til den enkelte. Avstanden mellom bustad, skule, arbeidsplass og private og offentlege servicefunksjonar set òg rammer for ulike kvardagslege aktivitetar og korleis folk deltek i samfunnet. Skadar og ulykker er eit betydeleg helseproblem i alle aldersgrupper. Trygge og sunne nærmiljø har god belysning og er tilrettelagde for å førebyggje kriminalitet og trafikkulykker. Skadeførebyggjande arbeid må òg til på mange andre område enn i trafikken, mellom anna i barnehagar og skular. Andre innsatsområde er fritid, arbeidsliv, heime og i nærmiljøet. Vi treng meir kunnskap om årsaksforhold og tiltak i det skadeførebyggjande arbeidet. 13

138 Regional plan for folkehelse Delmål og strategiar Delmål Strategiar 2.1 Gode, trygge og aktive nærmiljø for befolkninga 2 A: Bidra til fleire tilgjengelege kulturbygg, aktivitetsanlegg, friområde og merkte turløyper i nærmiljøa. 2 B: Auke kunnskapsgrunnlaget om faktorar og utviklingstrekk i nærmiljøet som kan verke inn på helsa. 2.2 Gode bustader til folk med ulike behov i gode nærmiljø 2 C: Leggje til rette for gode møteplassar og aktivitet ved utforming av område til bustader, skular og barnehagar, offentlege bygg og offentlege rom. 2 D: Sikre varierte bustader som er tilgjengelege for ulike behov og aldersgrupper. 2.3 Færre skadar og ulykker. 2 E: Auke kunnskapen om omfanget av skadar og ulykker, sikre at vurderingar knytte til helse/folkehelse er ein del av plangrunnlaget, og fremje gode tiltak for å redusere talet på skadar og ulykker. Planretningslinjer 2.1 Bustadområde bør lokaliserast etter nærleiksprinsippet med gang- eller sykkelavstand til grunnskule, barnehage, daglegvarehandel, offentlege tenester og kollektivtransport. 2.2 Bustad- og sentrumsområde skal planleggjast slik at ein unngår støyplager, dårleg luftkvalitet, høgspentstråling og skygge. 2.3 Bustadområde skal planleggjast med varierte bustader for ulike behov og aldersgrupper. 2.4 Det skal sikrast gode uteareal, leike- og møteplassar i sentrums- og nærmiljø. Utforminga må vere av høg kvalitet både estetisk og materielt og kunne nyttast av alle aldersgrupper. 2.5 Skular og barnehagar må ha uteområde og grøntareal som fremjar aktivitet hos barn og unge. Tilkomsten må sikrast gjennom trygg gang- eller sykkelveg. 2.6 Tryggleik og kriminalitetsførebygging skal vere premiss når bustadområde, sentrumsområde og skulemiljø blir planlagde. 2.7 Samanhengande grønstruktur må sikrast når utbyggingsområde skal planleggjast. Det skal leggjast til rette for at det blir opparbeidd turstiar i nærmiljøa innan 500 meter frå bustaden. 14

139 Regional plan for folkehelse Tema 3: Oppvekst og læring «Å investere i oppvekst og utdanning er å investere i god helse. En god barndom varer gjerne livet ut.» Folkehelsekonferansen 2012 Ein viktig del av folkehelsearbeidet er å skape gode rammer for folk i alle aldrar og livssituasjonar. Oppvekstvilkåra blir påverka av forhold i familien, barnehagen og skulen og i fritidsaktivitetar og dei fysiske omgivnadane i nærmiljøet. Oppvekst Dei aller fleste norske barn har trygge levekår og gode høve til utvikling. Grunnlaget for god helse og gode levevanar blir lagt tidleg i livet, og ulikskap i barndommen blir ofte forsterka gjennom livsløpet. Det er derfor viktig å investere i trygge og helsefremjande oppvekstvilkår og ein best mogleg barndom for alle. Tidleg innsats og førebyggjande helsetenester som helsestasjon og skulehelseteneste kan bidra til dette. Barnehage og skule Barnehagar og skular er viktige i arbeidet med å utjamne sosiale helseforskjellar. Både opplæringslova og barnehagelova pålegg at skulen og barnehagen skal fremje helsa til barn og unge. Alle elevar har rett til eit fysisk og psykososialt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring, og som gir elevane eit godt grunnlag for meistring og utvikling. Folkehelsemeldinga legg opp til å halde fram satsinga på betre kvalitet i barnehagane og eit betre læringsmiljø i skulane. I dette arbeidet har organiseringa, rammevilkåra og kompetansen til dei som arbeider med barn og unge, mykje å seie. Gjennom fysisk utforming og organisering kan barnehagar og skular leggje til rette for fysisk aktivitet og sunne levevanar. Omgivnader kan direkte og indirekte verke inn på helsa til barn og unge. Barnehagar og skular skal byggjast og drivast på ein måte som er tilfredsstillande for helsa. Eit godt læringsmiljø kan føre til gode prestasjonar i skulen og til god sosial kompetanse, som igjen verkar positivt på helsa. Motiverte elevar påverkar læringsmiljøet på ein positiv måte. Sjølv om det er stor trivsel i skulen i Hordaland, så viser folkehelsebarometeret for Hordaland for 2012 at det er mange barn og unge som har vanskar med å meistre skulekvardagen. Det påverkar både læringa og helsa. Derfor er det òg viktig å gi eit likeverdig skulehelsetilbod i heile fylket. I dag er det store forskjellar i dette tilbodet mellom skulane. Helsefremjande skular: Ein helsefremjande skule er kjenneteikna av at ingen blir mobba, og at elevane er ein del av ein fellesskap med jamaldra og meistrar skulearbeidet. (Folkehelseinstituttet 2011) Skuleleiinga har, i samarbeid med elevane og foreldra, ei sentral rolle med omsyn til utvikling og gjennomføring av tiltak som fremjar læring og folkehelse i skulen. Skulen må leggje til rette for eit tett samarbeid med foreldre for å auke fellesskap og trivsel. Det er ein klar samanheng mellom utdanningsnivå og helse. For å bidra til at dei unge gjennomfører utdanninga si, er det viktig å lette overgangane mellom ulike nivå i opplæringsløpet. Fråfall i vidaregåande opplæring er ei stor utfordring i fylket, for det er ein klar samanheng mellom mangel på gjennomført vidaregåande utdanning og problem med å komme inn i arbeidsmarknaden. For å sikre at ungdom kjem i arbeid, er det viktig å få til ordningar og utvikle tiltak som kan bidra til at fleire fullfører opplæringa og får kontakt med arbeidslivet. Kostnader ved manglande gjennomføring i VGS Om prosentdelen av eit kull som fullfører vidaregåande opplæring, aukar frå 70 til 80, kan gevinsten for samfunnet bli 5,4 millionar kroner for kvart kull. Senter for økonomisk forskning, 2008 Samarbeid og tiltak for å styrkje overgangen til arbeidsmarknaden blir omtalt under tema 4. 15

140 Regional plan for folkehelse Delmål og strategiar Delmål Strategiar 3.1 Barnehagar og skular skal ha helsevennlege og gode bygg. 3 A: Alle bygg for skular og barnehagar skal ha tilfredsstillande standard etter forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar og opplæringslova. 3.2 Alle barnehagar, grunnskular og vidaregåande skular skal arbeide helsefremjande. 3 B: Alle barnehagar og skular skal bidra til å gi elevane ei best mogleg sosial og fagleg utvikling. 3 C: Alle barnehagar og skular skal vere gode arenaer for haldningsskapande arbeid og sunne helseval. 3.3 Det skal vere koordinert innsats og godt samarbeid mellom aktørar som arbeider med levekåra til barn og unge. 3 D: Tilbodet i skulehelsetenesta til elevar i grunnskulen og til elevar/lærlingar i vidaregåande skule skal vere i tråd med nasjonale tilrådingar. 3 E: Samarbeid mellom ulike aktørar og barnehagar og skular retta mot barn og unge i det førebyggjande arbeidet skal vere koordinert allereie i ein tidleg fase prosent av elevane skal gjennomføre vidaregåande opplæring på fem år. 3 F: Arbeide for å auke læringsutbytet og få fleire til å fullføre den vidaregåande opplæringa på normert tid (maks fem år). 3.5 Ein skal arbeide for auka kunnskap om barn og unge sin situasjon, levekår og helse. 3 G: Det skal leggjast til rette for utvikling av kunnskapen om barn og unge. 16

141 Regional plan for folkehelse Tema 4: Arbeid og arbeidsplassen Ulik regional utvikling i næringsstruktur I Hordaland blir det fleire kompetansearbeidsplassar i dei sentrale områda, mens det er ein nedgang i dei tradisjonelle næringane i distrikta. Dette skaper ein ubalanse i den regionale utviklinga som det er nødvendig å ta omsyn til i regional planlegging. Deltaking i arbeidsmarknaden Høg sysselsetjing er ein føresetnad for å halde fram med å kunne ha ein berekraftig velferdsstat, utjamne sosiale forskjellar, førebyggje fattigdom og fremje likestilling mellom kjønna. Dei som er i arbeid, har gjennomgåande betre helse enn dei som ikkje er det. Konsekvensane av eit liv på utsida av arbeidsmarknaden er dårlegare levekår og forverra helse for den enkelte. Samtidig har det negative samfunnsmessige konsekvensar i form av tapte arbeidskraftressursar og økonomiske utgifter. Det er derfor ei målsetjing at flest mogleg skal delta i arbeidslivet. Det er særleg avgjerande å motverke arbeidsløyse og uføretrygding i ung alder. Gjennomført vidaregåande opplæring i både skule og bedrift har stor innverknad på seinare deltaking i arbeidslivet. Universell utforming av arbeidsplassar er òg ein viktig premiss for brei deltaking i arbeidslivet. Folkehelsearbeid på arbeidsplassen Arbeidsmiljøet har stor verdi for helsa og trivselen. Partane i arbeidslivet er viktige aktørar i folkehelsearbeidet. Den enkelte arbeidsgivaren har mellom anna eit ansvar for folkehelsa ved å gi folk eit godt sosialt fellesskap og høve til å bruke og utvikle eigne ressursar gjennom arbeidet. Godt tilrettelagde arbeidsplassar, god variasjon i arbeidsoppgåver og høve til å påverke sin eigen arbeidssituasjon er moglege enkle tiltak. Å redusere ufrivillig deltid er òg eit viktig tiltak for å sikre folk lønn å leve av og dermed betre sosiale kår. Arbeidstakarorganisasjonane er viktige samarbeidspartnarar i dette arbeidet. Arbeidsmiljølova er eit sentralt rammeverk som skal sikre eit godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø på arbeidsplassen, og eit inkluderande arbeidsliv er ein grunnleggjande nasjonal strategi for sosial utjamning. Både privat næringsliv og offentleg sektor har eit felles ansvar for å skape eit arbeidsliv som førebyggjer helseskadar og utstøyting, og å leggje forholda til rette slik at personar med nedsett funksjons- eller arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Innsats for å behalde eldre arbeidstakarar som ønskjer å bidra i arbeidslivet, er positivt i eit folkehelseperspektiv. Mangel på formell kompetanse og utdanning bidreg til svak og ustabil arbeidsmarknadstilknyting. NAV er ein viktig samarbeidspartnar med mange verkemiddel som kan takast i bruk i inkluderingsarbeidet. Eit helsevenleg arbeidsliv ser på arbeidsmiljøet ut over krava i arbeidsmiljølova. Ifølgje Folkehelsemeldinga kan ein helsevennleg næringspolitikk og eit helsevennleg næringsliv inkludere alt frå sysselsetjing og utjamning og betring av sosiale levekår til tilrettelegging for fysisk aktivitet, innovasjon og utvikling av varer og tenester som fremjar helse. 17

142 Regional plan for folkehelse Delmål og strategiar Delmål Strategiar 4.1 Auke arbeidsdeltakinga og betre overgangen mellom vidaregåande opplæring og arbeid 4 A: Tettare samarbeid mellom statlege aktørar, HFK og næringslivet for å målrette tiltak for arbeidspraksis og jobb til unge 4 B: Leggje til rette for at fleire vaksne skal få yrkes- og studiekompetanse 4.2 Fleire universelt utforma og helsefremjande arbeidsplassar 4 C: Utvikle samarbeid mellom statlege instansar, kommunar og HFK for felles satsing på folkehelsetiltak på arbeidsplassen 4 D: Fremje inkludering og deltaking gjennom fleire universelt utforma arbeidsplassar og byggje ned barrierar 4 E: Leggje til rette strukturelle tiltak for sunne val på arbeidsplassen 18

143 Regional plan for folkehelse Tema 5: Aktivitet og sosial deltaking I Hordaland er det eit mangfald av lag og organisasjonar, kulturelle institusjonar og naturkvalitetar. Frivillige lag og organisasjonar speler ei viktig rolle i folkehelsearbeidet fordi det har eigenverdi for folk å engasjere seg i frivillig arbeid. Organisasjonane skaper òg viktige tilbod for omverda. Gjennom aktivitetar og møtestader utviklar og styrkjer ein sosiale relasjonar. Organisasjonar når menneske på ein annan måte enn offentlege instansar og er viktige bidrag i arbeidet med sosial inkludering og meistring. Breidda i organisasjonslivet strekkjer seg frå idrett og kultur til ideelle, religiøse og politisk organisasjonar. For å få fleire leveår med god helse og redusere ulikskapen i helse er det viktig med breiare rekruttering av deltakarar, utøvarar, støttespelarar og publikum. Gjennom å introdusere barn tidlig for kunst og kultur får dei opplevingar og erfaringar som kan vere viktige ressursar gjennom livet, og som kan gi motivasjon til deltaking. Det same gjeld erfaringar med friluftsliv og annan fysisk aktivitet. Organiserte og uorganiserte aktivitetar i nærmiljøet kan gi verdifulle og helsefremjande opplevingar av tilhøyrsle, meistring og livskvalitet. Idrett, friluftsliv og kultur har stor innverknad på helsa og trivselen til folk. Regelmessig fysisk aktivitet gir positive effektar på helsa, både fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sjukdom. Å gå tur i skog og mark er den vanlegaste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper. Nasjonale tilrådingar for dagleg fysisk aktivitet: Vaksne: 30 minutt Barn: 60 minutt Kontakt med naturen og utsikt til natur verkar helsebringande. Friluftsliv har ulike element ved seg, som til dømes fysisk aktivitet og naturopplevingar, som både kvar for seg og saman kan verke positivt på livskvalitet og helse. Kulturopplevingar har òg positiv verknad på helsa. Forsking tyder på at kunst og kultur kan stimulere dei oppbyggjande kreftene i kroppen og hjelpe folk til å hente fram ibuande ressursar i vanskelege livssituasjonar. Resultat frå Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) viser samanhengar mellom kulturdeltaking og helse på befolkningsnivå, til dømes i sogelag, teater, kor, musikklag, bibliotek, museum, idrettsarrangement og turar. Frivillige lag og organisasjonar er viktige arenaer for inkludering og medverknad. Eit godt samarbeid mellom frivillig og offentleg sektor vil gjere det mogleg å lykkast betre med inkludering og medverknad i nærmiljø og lokalsamfunn. Lokale utviklings- og omstillingsprosjekt er òg tiltak som bidreg til medverknad og sosial deltaking. Levande lokalsamfunn der folk møtest, deltek i aktivitet og trivst, er gode og oppbyggjande samfunn som gir helse. 19

144 Regional plan for folkehelse Delmål og strategiar Delmål Strategiar 5.1 Inkludere fleire i og rekruttere breiare til frivillig organisasjonsarbeid 5 A: I samarbeid med frivillig sektor mobilisere befolkninga til å engasjere seg i frivillig arbeid 5 B: Utvikle regional og kommunal frivilligheitspolitikk i samarbeid med frivillig sektor 5.2 Fleire skal vere fysisk aktive kvar dag, og fleire skal delta i kulturaktivitetar. 5 C: Leggje til rette for fysisk aktivitet og kulturopplevingar/-aktivitetar i kvardagen 5.3 Auka bruk av aktivitetsanlegg, friluftsområde og idretts- og kulturarenaer 5 D: Bidra til å auke bruken av kulturbygg, aktivitetsanlegg, friluftsområde og merkte turløyper i lokalmiljøa 20

145 Vedlegg Planretningslinjer samla oversikt Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming 1.1. Alle kommunale og regionale planar etter plan- og bygningslova skal inkludere vurdering av folkehelseperspektivet der det er relevant. Kommuneplanens samfunnsdel er særleg relevant Kommuneplanens arealdel skal ha føresegner om universell utforming Ved planlegging av sentrumsområde i byar og tettstader skal omsyn til universell utforming leggjast til grunn. Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad 2.1. Bustadområde bør lokaliserast etter nærleiksprinsippet, med gang- eller sykkelavstand til grunnskule, barnehage, daglegvarehandel, offentlege tenester og kollektivtransport Bustad- og sentrumsområde skal planleggjast slik at ein unngår støyplager, dårleg luftkvalitet, høgspentstråling og skygge Bustadområde skal planleggjast med varierte bustader for ulike behov og aldersgrupper Det skal sikrast gode uteareal, leike- og møteplassar i sentrums- og nærmiljø. Utforminga må vere av høg kvalitet både estetisk og materielt og kunne nyttast av alle aldersgrupper Skular og barnehagar må ha uteområde og grøntareal som fremjar aktivitet hos barn og unge. Tilkomsten må sikrast gjennom trygg gang- eller sykkeltransport Tryggleik og kriminalitetsførebygging skal vere premiss i planlegging av bustadfelt, sentrumsområde og skulemiljø Samanhengjande grønstruktur må sikrast når utbyggingsområde blir planlagde. Det skal leggjast til rette for opparbeiding av turstiar i nærmiljøa innan 500 meter frå bustaden. 21

146 Ordliste Omgrep Forklaring Folkehelse Helse Folkehelsearbeid Førebyggjande arbeid Helsefremjande arbeid Helsedeterminantar Utjamning Medverknad Empowerment Folkehelse kan definerast som helsetilstanden til befolkninga og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning (jf. folkehelselova). Det er fleire måtar å forstå omgrepet helse på. Ein mykje brukt tradisjon er å sjå på helse som fråvær av sjukdom. I dei seinare åra er helseomgrepet både innanlands og internasjonalt blitt utvida til å handle om helse som ein positiv ressurs (Hjort 1982). God helse inneber å ha overskot til krava kvardagen stiller (Folkehelsemeldinga 2013). Folkehelsearbeid inneber å svekkje det som fører til helserisiko, og styrkje det som bidreg til betre helse (St.meld. nr. 16, ). Folkehelsearbeid omfattar både helsefremjande og førebyggjande arbeid og kan definerast som «samfunnet sin totale innsats for å oppretthalde, betre og fremje befolkninga si helse, gjennom å svekke faktorar som medfører helserisiko, og samstundes styrke faktorar som bidreg til betre helse» (Helsedirektoratet 2010). Innsats retta mot å fjerne eller redusere risikofaktorar for å hindre eller utsette sjukdomsforløp, forhindre forverring eller vidareutvikling av sjukdom eller minske konsekvensane sjukdom får for funksjon og livskvalitet. Helsefremjande arbeid handlar om å setje individet og fellesskapet (samfunnet) i stand til å auke kontrollen sin med faktorar som verkar inn på helsa, slik at det kan føre til betre helse (Nutbeam 1986). Helsedeterminantar er faktorar som verkar inn på helsa. Sosiale levekår gir ulikskap i helse. Dårlege levekår gir dårleg helse. Målet er ikkje berre å betre gjennomsnittshelsa eller maksimere den totale helsa i samfunnet. Utjamning av sosiale helseforskjellar eller rettferdig fordeling av helse i befolkninga er sentrale mål i seg sjølv for folkehelsearbeidet. Det er ei sentral målsetjing at det helsefremjande arbeidet skal skje med aktiv medverknad frå dei det gjeld (Mæland 2005). Ein definisjon av medverknad som blir brukt i både samfunnsplanlegging og brukarmedverknad, er definisjon av medverknad som «omfordeling av makt som gjør at underrepresenterte innbyggere i dag blir mer målbevisst inkludert i framtiden» (Arnstein 1969). Empowerment/myndiggjering er eit omgrep som ofte blir brukt i samband med helsefremjande arbeid. Omgrepet tek utgangspunkt i eit positivt syn på mennesket og kan 22

147 definerast som ein prosess der individ, grupper eller samfunn mobiliserer ressursar til å handtere sine eigne utfordringar. Myndiggjering i samfunnsplanlegginga handlar om å engasjere heile det sivile samfunnet, medrekna enkeltindividet, grupper, foreiningar og organisasjonar, aktivt i planleggings- og utviklingsprosessar. Universell utforming Med universell utforming meiner vi utforming eller tilrettelegging av hovudløysinga i dei fysiske forholda, medrekna informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at den alminnelege funksjonen til verksemda kan nyttast av flest mogleg (jf. diskriminerings- og tilgjengelova). 23

148 Referanseliste Arnstein, S.R. (1969). A ladder of citizen participation. Journal of the American Planning Association, 35 (4), s Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008). Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelegheitslova). Barne- og likestillingsdepartementet (2009). Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Dahlgren, G.; Whitehead, M. (1991). Policies and strategies to promote social equity in health. Stockholm: Institute of Futures Studies. Departementene (2009). Ulykker i Norge, Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Folkehelseinstituttet. «Hvor dødelig er røyking?» Rapport 2006/4 Folkehelseinstituttet (2010). Helsetilstanden i Norge. Rapport nr. 2. Folkehelserapport Folkehelseinstituttet (2011). Betre føre var, Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet (2009). Miljø og helse. Folkehelseinstituttet 2013, kap. C2 friluftsliv og naturkontakt. Folkehelseinstituttet (2009). Miljørettet helsevern kjemiske, fysiske og biologiske miljøforholds betydning for helse i vårt land og fordelingen av disse. Red.: Caroline Fleten. Rapport 7. Folkehelseprofil 2013 Hordaland, Helse- og omsorgsdepartementet. Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, St.meld. nr. 16 ( ). Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal strategi for å utjamne sosiale helseskilnader. St.meld. nr. 20 ( ). Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldinga. God helse felles ansvar, St.meld. nr. 34 ( ). Helse- og omsorgsdepartementet (2010). Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet ( ). Prop. 90 L. Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), lov om folkehelsearbeid (folkehelselova). Helsedirektoratet (2005). Sosiale ulikheter i helse i Norge en kunnskapsoversikt. IS Helsedirektoratet (2012). Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. Folkehelsepolitisk rapport Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeid veien til god helse for alle. IS Helsedirektoratet (2013). Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer nasjonal oppfølging av WHOs mål, IS Hjort, Peder F. (1982). Helsebegrepet, helseidealet og helsepolitiske mål. Tanum-Norli. Hordaland fylkeskommune (2010). Planmelding Regional og kommunal planlegging. 24

149 Hordaland fylkeskommune (2012). Klimaplan for Hordaland Hordaland fylkeskommune(2012). Risikoindeks for folkehelse. AUD-rapport 10/2012. Hordaland fylkeskommune (2012). Utfordringar i Hordaland Hordaland fylkeskommune (2013). Hordaland i tal. Folketal og demografi. AUD-rapport 1/2013. HUNT-Forskningssenter NTNU (2011). HUNT 3, «Folkehelse i endring». Kommunal- og regionaldepartementet. St.meld. nr , Byggje, bu og leve. Kulturdepartementet. Den norske idrettsmodellen. St.meld. nr. 26 ( ). Miljøverndepartementet. Betre miljø i byar og tettsteder. St.meld. nr. 23 ( ). Miljøverndepartementet (2007). Universell utforming. Temarapport. Miljøverndepartementet (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslova). Mæland, J.G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Nutbeam, D. (1986). Health promotion glossary. Health Promotion, 1, Næss, Ø; Rognerud, M. og Strand, B.H. (2007). Sosial ulikhet i helse. Folkehelseinstituttet, rapport 2007:1. Samferdselsdepartementet. Nasjonal transportplan , St.meld. nr. 26 ( ). Statens vegvesen (2012). Nasjonal gåstrategi. Strategi for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. Rapport nr. 87. Kunnskapsdepartementet. På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. St.meld. nr. 20 ( ). WHO (2013). Health 2020: A European policy framework and strategy for the 21 st century. Non-communicable diseases. 25

150 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, nærings utvikling, fritid sopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gt 5 Postboks 7900 N-5020 BERGEN Telefon: Oktober 2013

151 Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse Utkast til handlingsprogram

152 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Innhald Innleiing 4 Organisering av det regionale folkehelsearbeidet 6 Tiltak og råd tema 1: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming 8 Tiltak og råd tema 2: Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad 11 Tiltak og råd tema 3: Oppvekst og læring 13 Tiltak og råd tema 4: Arbeid og arbeidsplassen 17 Tiltak og råd tema 5: Aktivitet og sosial deltaking 19 2

153 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Plass til bilde 3

154 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Innleiing Visjonen for folkehelsearbeidet i Hordaland er Fleire gode leveår for alle. Folkehelsearbeidet i Hordaland skal bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som skal gi fleire gode leveår og utjamne sosiale helseforskjellar. I Regional plan for folkehelse er det valt ut fem temaområde som innsatsen skal rettast mot: 1) Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming 2) Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader 3) Oppvekst og læring 4) Arbeid og arbeidsplassen 5) Aktivitet og sosial deltaking Dette er det første handlingsprogrammet for planperioden I åra som kjem, vil programmet bli rullert årleg. Tiltaka i handlingsprogrammet rettar seg særleg mot område som Hordaland fylkeskommune har ansvar for og verkemiddel på. Vidare mot samarbeidsprosjekt og utviklingsprosjekt mellom fylkeskommunen, kommunar, statlege aktørar, frivillig sektor og andre. Det er lagt inn forslag til oppfølging av delmål og strategiar i handlingsplanen, formulert som råd til kommunar og statlege aktørar. I nye handlingsprogram vil tiltak og råd bli utarbeidde saman med partnarskapen(sjå nedanfor). Regional plan for folkehelse og forholdet til andre regionale planar Hordaland fylkeskommune skal fremje folkehelsa innanfor eigne oppgåver og verkemiddel. Fleire regionale planar, både vedtekne og under arbeid, har strategiar og tiltak som ligg tett opp til Regional plan for folkehelse. Dette handlingsprogrammet avgrensar seg så langt som råd er, slik at tiltak som er nemnde i andre planar, ikkje er tekne med her. Vedtekne planar Klimaplanen for Hordaland sine mål om å redusere ulike forureinande kjelder og fremje meir miljøvennleg transport og meir aktive reiseformer som gange og sykling, er viktige omsyn til helse. Planen viser òg til nye utfordringar i helse grunna klimaskapte endringar. Regional transportplan for Hordaland har tiltak som òg fremjar folkehelsa. Her kan vi nemne arbeidet med å byggje ut gangog sykkelvegar for at fleire skal gå og sykle. Vidare tek planen opp viktige trafikksikringsog folkehelsetiltak i det kommunale arbeidet gjennom innsats for å sikre område rundt skular og andre plassar der barn og unge ferdast. Planar under arbeid Regional kulturplan omfattar heile kultur- og idrettsfeltet og skal synleggjere fylkeskommunen si rolle som pådrivar og partnar på idretts- og kulturfeltet. Planen skal mellom anna gi framlegg til tiltak som styrkjer desse felta som helsefremjande arenaer for å auke livskvaliteten og deltakinga i samfunnet. Planen tek opp verdien og bruken av bibliotek, idrett og friluftsliv, kulturminnevern og museum, i tillegg til kunst- og kulturformidling. Felles for desse arenaene er at dei er viktige for helsa. Samarbeid med frivillig sektor vil òg stå sentralt. Planprogrammet for Regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel inneheld fleire satsingsområde som har verdi for helsa til folk. Nokre viktige relaterte område er gode lokalsamfunn med møteplassar, estetiske kvalitetar, bustader, grøntområde og universell ut- 4

155 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland forming, lett tilgjengelege tenester og meir bruk av aktiv og miljøvennleg transport. Planprogrammet for Regional areal- og transportplan for Bergensområdet omtaler viktige strategiar tett opp mot folkehelse. Her nemner vi kort planlegging rundt bustadområde og areal til sosial infrastruktur som skular, barnehagar, rekreasjonsområde og idrettsanlegg. Andre relevante dokument: Handlingsplan for trafikksikring er fylkeskommunen sitt plandokument, utarbeidd i samarbeid med deltakarane i Fylkestrafikksikringsrådet (FTR), med mål om å vere førande for alt trafikksikringsarbeid i Hordaland. Eit målretta trafikksikringsarbeid er viktig folkehelsesatsing. Arbeid for å fremje tryggare lokalsamfunn gjennom «trafikksikker kommune», tiltak retta mot barnehagar og skular og støtte til trafikksikringsarbeid i kommunane er døme på gode folkehelsetiltak. Tannhelsetenesta sin strategiplan for folkehelsearbeid seier at ein skal fremje tannhelsa i befolkninga og gjennom tannhelsetenesta sørgje for nødvendig førebygging og behandling. Førebyggjande tiltak skal prioriterast framfor behandling. Ein skal leggje lokal tannhelsestatistikk til grunn for vurderingane. Økonomi Til å utvikle folkehelsearbeidet i fylkeskommunen har fylkesrådmannen i budsjettframlegget sitt for 2014 ført opp om lag 5,1 millionar kroner på ein eigen budsjettpost. Helsedirektoratet gir årleg midlar til førebyggjande helsearbeid som fysisk aktivitet, og til andre folkehelsetiltak. I tillegg vil ulike tiltak bli finaniserte gjennom budsjetta til andre sektorar. Eit meir spesifisert budsjett vil bli utarbeidd ved første revisjon av handlingsprogrammet. 5

156 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Organisering av det regionale folkehelsearbeidet Gjennom Regional plan for folkehelse tek Hordaland fylkeskommune på seg oppgåvene med å samordne, støtte og sørgje for kompetanseheving for involverte aktørar i regionen. «Partnarskap for folkehelse» I 2007 etablerte Hordaland fylkeskommune «Partnarskap for folkehelse», eit samarbeid med Fylkesmannen, fleire kommunar, Helse Bergen og frivillige organisasjonar i Hordaland for å samordne det regionale folkehelsearbeidet. Kommunane som fekk midlar, forplikta seg til å opprette ei stilling som folkehelsekoordinator. Dette samarbeidet har bidrege til å setje folkehelsa på agendaen og til å auke medvitet og kunnskapen om folkehelsearbeide i Hordaland. «Partnarskap for folkehelse» har òg vore ein god arena for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling i startfasen av arbeidet. I åra som kjem, er det viktig å byggje vidare på dette positive arbeidet. Partnarskap frå 2014 Med folkehelselova frå 2012 er krava til samarbeid på tvers av sektorar og forvaltingsnivå om løysingar for folkehelsearbeidet blitt tydelegare. For å sikre kvalitet i oppgåvene som ligg føre, vil Hordaland fylkeskommune i perioden arbeide fram ein partnarskap i Hordaland som er sektorovergripande. Forskjellen frå det det noverande «Partnarskap for folkehelse» vil hovudsakleg vere knytt til sterkare organisatorisk forankring og meir bindande felles forpliktingar. Partnarskapen vil bli bygd opp over tid med målsetnad om å etablere samarbeidsformer som skal vare gjennom heile planperioden. Kommunane i Hordaland, saman med KS, vil vere sentrale i eit slikt samarbeid. I tillegg vil ein knyte til seg relevante miljø innanfor forsking, regionale statlege organ, frivillig sektor og andre samarbeidspartar. Formålet med partnarskapen er å skape eit strategisk organ for utviklinga av folkehelsearbeidet gjennom nettverksbygging, kunnskapsutvikling og formidling, og som ein arena for å kople aktørar og utvikle prosjekt. Kommunane er hovudaktørane i folkehelsearbeidet, og ein partnarskap skal i hovudsak bidra til å understøtte kommunale behov. Gjennom kompetanseoverføring og oversikt over regionale aktivitetar vil ein betre kunne sikre dei kunnskapsbaserte, tverrfaglege og sektorovergripande aspekta. Forpliktande avtalar vil bidra til å gi retning for arbeidet i Hordaland som region, og for det interne arbeidet i kvar organisasjon. Ein partnarskap må bygge på likevekt mellom partane uavhengig av størrelse eller økonomi. For å sikre muligheit for påverknad og fordeling av ansvar mellom partane, blir det etablert ei styringsgruppe vald for ein gitt periode om gongen. Styringsgruppa skal bidra til eit langsiktig perspektiv i folkehelsearbeidet gjennom å foreslå økonomiske prioriteringar og gi innspel knytte til satsingsområde og handlingsprogram. Følgjande modell blir foreslått: Partnarskap frå 2014 Kommunar, fylkeskommunen, Fylkesmannen, offentlege aktørar, frivillige organisasjonar Styringsgruppe representantar frå fylkeskommunen (sekretariat) representantar frå kommunane (éin frå kvar region), Bergen kommune, frå KS, frå andre organisasjonar 6

157 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Hordaland fylkeskommune vil i ein overgangsperiode frå 2014 til 2016 vidareføre ordninga med økonomisk støtte til kommunar for å etablere system og ordningar for eit systematisk og tverrsektorielt folkehelsearbeid. i regionen nyttast til å ta opp temaet. Gjennom etablerte råd, utval og møteplassar kan kunnskap formidlast og fungere som drahjelp til kommunalt arbeid. For å setje folkehelse i større grad på agendaen bør allereie eksisterande samarbeidsforum 7

158 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Tema 1: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Strategi Tiltak Ansvar Periode Delmål 1.1 Samhandling skal fremje kompetanseutvikling, medverknad og effektiv oppgåveløysing. 1 A: Fremje medverknad og effektiv oppgåveløysing Etablere styringsgruppe og setje i verk ny styringsmodell for Partnarskapen. HFK/andre Inngå avtalar med kommunane for samhandling og utvikling av eit systematisk og tverrsektorielt folkehelsearbeid. HFK/ kommunar Aktivt understøtte kommunane sitt folkehelsearbeid gjennom råd og rettleiing og ved å vidareføre ein møteplass for folkehelsekoordinatorar og andre kommunalt tilsette innanfor folkehelsearbeid. HFK Utarbeide årsrapport og årlege handlingsplanar for folkehelsearbeidet. HFK/partnarskap Etablere ei gruppe som kan koordinere folkehelsearbeidet internt i fylkeskommunen. HFK B: Fremje kompetanseutvikling Arbeide aktivt med å fremje kunnskap om folkehelsearbeid i ulike samfunnssektorar ved å bruke etablerte møteplassar. HFK i samarbeid med andre Utvikle samarbeid med ulike kompetansemiljø og delta i nettverk nasjonalt og internasjonalt. HFK/ kompetansemiljø Utvikle og støtte modellprosjekt og områdesatsingar. HFK/Kompetansemiljø/ kommunar Delmål 1.2 Folkehelsearbeidet skal vere kunnskapsbasert. 1 C: Bruke tilgjengeleg kunnskap og utvikle ny kunnskap om utviklingstrekk, helsetilstand og effektive tiltak Vidareutvikle sårbarheitsindeks og andre analysar for helsetilstand, ressurs faktorar og risikofaktorar i fylket Vurdere deltaking i spørjeundersøking om sjølvopplevd helse med bruk av Folkehelseinstituttet sin mal. HFK HFK Utvikle forskingsprosjekt saman med forskingsmiljø og aktuelle brukarar. HFK

159 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland D: Formidle kunnskap Bidra til å formidle forskingsresultat og annan kunnskap til ulike aktørar som arbeider med folkehelse. HFK og kompetansemiljø og andre aktørar, i første rekkje kommunar Delmål 1.3 Folkehelseomsyn skal vere integrert i all areal- og samfunnsplanlegging. 1 E: Alle planar skal vurdere konsekvensar for folkehelsa Bistå kommunane med rettleiing om folkehelse i kommunal planlegging og ta i bruk sjekklister i arbeidet. HFK Delmål 1.4 Hordaland skal vere eit universelt utforma samfunn innan F: Deltaking for alle og universell utforming skal vere eit gjennomgåande prinsipp for alle regionale og kommunale planar Sikre at deltaking for alle og universell utforming er eit gjennomgåande prinsipp for alle regionale planar. HFK G: Offentlege bygg, skular og kollektivtrafikk skal vere universelt utforma innan Utarbeide ein plan for universell utforming av alle eksisterande fylkeskommunale bygg innan HFK Sjå til at det i alle anbod om kollektivtransport er sett krav om universell utforming. HFK Sørgje for at prinsippet om universell utforming ligg til grunn for planlegging og arkitektonisk utforming i samband med bygging av nye offentlege bygg, kollektivterminalar og haldeplassar og skular. HFK/statlege etatar Sikre at eksisterande offentlege bygg og skular blir kartlagde med tanke på universell utforming innan HFK H: Sentrumsområde og publikumsretta anlegg skal vere planlagde og utbygde etter prinsippa om universell utforming innan Utvikle pilotprosjekt for å finne fram til praktiske og funksjonelle løysingar med god arkitektonisk kvalitet Etablere kompetansehevingstiltak for universell utforming for publikumsretta næringsverksemd. HFK HFK I: Offentleg informasjon skal vere universelt utforma og tilpassa behova til ulike målgrupper Sørgje for at nettsidene til Hordaland fylkeskommune er universelt utforma. HFK

160 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Råd og forslag: Heilskapleg folkehelsearbeid Universell utforming Strategi 1 C: Fremje kompetanseutvikling. - Fremje kunnskap om folkehelsearbeid i ulike samfunnssektorar i eigen kommune og på andre arenaer. - Utvikle og støtte modellprosjekt og områdesatsingar. Strategi 1 D: Fremje medverknad og effektiv oppgåveløysing. - Opprette barne- og ungdomsråd i eigen kommune. Strategi 1 F: Deltaking for alle og universell utforming som gjennomgåande prinsipp for alle regionale- og kommunale planar. - Sikre at deltaking for alle og universell utforming er eit gjennomgåande prinsipp for alle kommunale planar. - Utvikle ein strategi for universell utforming av eksisterande kommunale og andre offentleg bygg innan Strategi 1 G: Offentlege bygg, skular og kollektiv trafikk skal vere universelt utforma innan Setje krav om universell utforming ved alle anbod om kollektiv transport. - Leggje prinsippet om universell utforming til grunn for planlegging og arkitektonisk utforming ved bygging av nye offentlege bygg og kollektivterminalar. - Kartleggje status på universell utforming for alle eksisterande offentlege bygg og skular innan Strategi 1 H: Sentrumsområde og publikumsretta anlegg skal vere planlagde og utbygde etter prinsippa om universell utforming innan Utvikle pilotprosjekt for å finne fram til praktiske og funksjonelle løysingar med god arkitektonisk kvalitet. Strategi 1 I: Offentleg informasjon skal vere universelt utforma og tilpassa behova til ulike målgrupper. - Gjennomføre klarspråkopplæring for å sikre universell utforming av all nettbasert kommunikasjon. 10

161 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Tema 2: Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader Strategi Tiltak Ansvar Periode Delmål 2.1 Gode, trygge og aktive nærmiljø for befolkninga 2 A: Bidra til fleire tilgjengelege kulturbygg, aktivitetsanlegg, friområde og merkte turløyper i nærmiljøa Gje råd om kulturminne og vern av kulturlandskap, slik at dei blir tilgjengelege for fleire Gi råd og økonomsike midlar om fleire tilgjengelege friluftsområde, turstiar, idrettsanlegg og aktivitetsanlegg HFK HFK B: Auke kunnskapsgrunnlaget om faktorar og utviklingstrekk i nærmiljøet som kan verke inn på helsa Gjennomføre pilotprosjekt om folkehelse og nærmiljøkvalitetar i SFO. HiB/HFK i samarbeid med kommunar 2014 pågåande prosjekt Delmål 2.2 Gode bustader til folk med ulike behov i gode nærmiljø 2 C: Leggje til rette for gode møteplassar og aktivitet ved utforming av område til bustad, skular og barnehagar, offentlege bygg og offentlege rom. (Sjå planretningslinje.) 2 D: Sikre varierte bustader for ulike behov og aldersgrupper. (Sjå planretningslinje.) Delmål 2.3 Færre skadar og ulykker. 2 E: Auka kunnskap om omfanget av skadar og ulykker, sikre at vurderingar knytte til helse/folkehelse er ein del av plangrunnlaget, og fremje gode tiltak som kan redusere talet på skadar og ulykker Vidareutvikle samarbeidet mellom HFK, kommunane og helsetenestene om kunnskapsgrunnlag og tiltak i det skadeførebyggjande arbeidet Inkludere omsyn til folkehelse som del av plangrunnlaget for Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland for HFK med fleire HFK / kommune / Statensvegvesen

162 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Råd og forslag: Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad Strategi 2 A: Bidra til fleire tilgjengelege kulturbygg, aktivitetsanlegg, friområde og merkte turløyper i nærmiljøa. - Leggje til rette kulturminne og vern av kulturlandskap, slik at dei blir tilgjengelege for fleire - Sikre, leggje til rette for og utvikle fleire tilgjengelege friluftsområde, turstiar, idrettsanlegg og aktivitetsanlegg. Strategi 2 E: 2 E: Auka kunnskap om omfanget av skadar og ulykker, sikre at vurderingar knytte til helse/folkehelse er ein del av plangrunnlaget, og fremje gode tiltak som kan redusere talet på skadar og ulykker. - Vurdere omsyn til folkehelse ved utarbeiding av kommunale trafikksikringsplanar. Strategi 2 D: Sikre god dekning av varierte bustader for ulike behov og aldersgrupper. - Utarbeide oversikt over bustader og bustadtilhøve og behov for bustad som del av folkehelsevurderinga. 12

163 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Tema 3: Oppvekst og læring Strategi Tiltak Ansvar Periode Delmål 3.1 Barnehagar og skular skal ha helsevennlege og gode bygg. 3 A: Alle bygg for skular og barnehagar skal ha tilfredsstillande standard etter forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar og opplæringslova Fylkeskommunen skal kartleggje om eige skulebygg fyller krava etter forskrift om miljøretta helsevern i skular. HFK 2014 Delmål 3.2 Barnehagar, grunnskular og vidaregåande skular skal arbeide helsefremjande. 3 B: Alle barnehagar og skular skal bidra til å gi elevane ei best mogleg sosial og fagleg utvikling Fylkeskommunen skal ha ein plan for å sikre at læremiljøet i vidaregåande skular er universelt utforma. HFK Det skal arbeidast for å auke trivselen og meistringa i vidaregåande opplæring. HFK C: Alle barnehagar og skular skal vere gode arenaer for haldingsskapande arbeid og sunne helseval Ein skal gjennomføre pilotprosjektet «Helsefremjande skule» ved nokre vidaregåande skular Fylkeskommunen skal arbeide for å etablere sunne matvanar i skulane/skulekantinene etter retningslinjer frå Statens ernæringsråd Ein skal arbeide for meir fysisk aktivitet i vidaregåande opplæring/skule i tråd med nasjonale tilrådingar. HFK HFK HFK Prosjektet «Fiskesprell» skal gjennomførast blant tilsette i barnehagar og elevar i vidaregåande skule for å auke kunnskapen om mat/fisk og helse. HFK og Norsk sjømatsenter Delmål 3.3 Det skal vere koordinert innsats og godt samarbeid mellom aktørar som arbeider med levekåra og helsa til barn og unge. 3 D: Tilbodet i skulehelsetenesta til elevar i grunnskulen og til elevar/lærlingar i vidaregåande skule skal vere i tråd med nasjonale tilrådingar. 3 E: Samarbeid mellom ulike aktørar og barnehagar og skular retta mot barn og unge i det førebyggjande arbeidet skal vere koordinert allereie i ein tidleg fase Utvikle samarbeidsformer mellom fylkeskommunen og kommunane som kan sikre elevar/lærlingar i vidaregåande opplæring eit godt tilbod om skulehelseteneste (bemanning, lokale og tilgang) Vidareutvikle «Tanntastisk» som e- læringsprogram for å auke kunnskapen om tannhelse og førebyggjande tiltak i skule og barnehage. HFK i samarbeid med kommunane HFK

164 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Delmål prosent av elevane skal gjennomføre vidaregåande opplæring på fem år. 3 F: Arbeide for å auke læringsutbytet og få fleire til å fullføre vidaregåande opplæring på normert tid (maks fem år) Vidareutvikle samarbeidet mellom grunnskulen og vidaregåande opplæring for å sikre ein god overgang mellom utdanningsnivåa. HFK og kommunane Pågåande Utvikle tiltak for å sikre ein god overgang mellom Vg2 og Vg3 i yrkesfaga. HFK Pågåande Delmål 3.5 Auka kunnskap om barn og unge sin situasjon, levekår og helse. 3 G: Det skal leggjast til rette for utvikling av kunnskapen om barn og unge Gjennomføre UNGDATA i fleire kommunar og vidaregåande opplæring Gjennomføre forskingssamarbeidet utenforskolen@hordaland. KoRUS, HFK, kommunar HFK og Uni- Helse Ta initiativ til ein effektstudie for dei som tek sluttkompetanse som lærekandidat. HFK/ kompetansemiljø

165 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Råd og forslag: Oppvekst og læring Strategi 3 A: Alle bygg for skular og barnehagar skal ha tilfredstillande standard etter forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar og opplæringslova. Strategi 3 D: Arbeide for at skulehelsetenesta til elevar i grunnskulen og til elevar/lærlingar i vidaregåande skule er i tråd med nasjonale tilrådingar. - Kartleggje om eige skulebygg og barnehagebygg fyller krava etter forskrift om miljøretta helsevern i skular/barnehagar. Strategi 3 B: Alle barnehagar og skular skal bidra til å gi elevane ei best mogleg sosial og fagleg utvikling. - Kartleggje status og utarbeide ein plan for å sikre at læremiljøet i skulane er universelt utforma. - Arbeide for å auke trivselen og meistringa i skular og barnehagar og rette merksemda mot å førebyggje mobbing. Strategi 3 C: Alle barnehagar og skular skal vere gode arenaer for haldningsskapande arbeid og sunne helseval. - Fremje gode matvanar i barnehagar, skular/skulekantiner i tråd med tilrådingar frå Statens ernæringsråd. - Fremje meir fysisk aktivitet i barnehage og skule i tråd med nasjonale tilrådingar. - Utvikle samarbeidsformer mellom fylkeskommunen og kommunane som kan sikre elevar/lærlingar i vidaregåande opplæring eit godt tilbod om skulehelseteneste (bemanning, lokale og tilgang). Strategi 3 G: Leggje til rette for utvikling av kunnskap om barn og unge. - Leggje til rette for å gjennomføre UNGDATA i eigen kommune. 15

166 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Plass til bilde 16

167 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Tema 4: Arbeid og arbeidsplassen Strategi Tiltak Ansvar Periode Delmål 4.1 Auke arbeidsdeltakinga og betre overgangen mellom vidaregåande opplæring og arbeid. 4 A: Tettare samarbeid mellom statlege aktørar, HFK og næringslivet for å målrette tiltak for arbeidspraksis og jobb til unge Delta i prosjekt for å gi unge i vidaregåande opplæring tilgang til alternative utdanningsløp (vekslingsmodellen). HFK Utvikle samarbeidsprosjekt mellom vidaregåande skular og næringslivet, til dømes prosjekt fordjuping/opplæring i bedrift. HFK Utvide «Ungt entreprenørskap» til å gjelde fleire skular i Hordaland. HFK Arbeide for og støtte tiltak som kan føre til fleire læreplassar. HFK B: Leggje til rette for at fleire vaksne skal få yrkes- og studiekompetanse Setje i gang opplæringsløp som er særleg tilpassa vaksne. HKF Delmål 4.2 Fleire universelt utforma og helsefremjande arbeidsplassar. 4 C: Utvikle samarbeid mellom statlege instansar, kommunar og HFK for felles satsing for folkehelsetiltak på arbeidsplassen Stille krav ved lokal og regional næringsutvikling om universell utforming. HFK og kommunar D:Fremje inkludering og deltaking gjennom fleire universelt utforma arbeidsplassar og byggje ned barrierar Kartleggje statusen for universell utforming i fylkeskommunen og utarbeide tiltaksplan. HFK E: Leggje til rette strukturelle tiltak for sunne val på arbeidsplassen Utarbeide ein pilot for mobilitetsplan i Hordaland fylkeskommune Framheve sunt kosthald gjennom interne og eksterne samarbeidspartnar. HFK HFK Tiltak i klimaplanen

168 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Råd og forslag: Arbeid og arbeidsplassen Strategi 4 C: Utvikle samarbeid mellom statlege instansar, kommunar og HFK om felles satsing på folkehelsetiltak på arbeidsplassen. - Stille krav ved lokal næringsutvikling om universell utforming. Strategi 4 D: Fremje inkludering og deltaking gjennom fleire universelt utforma arbeidsplassar og byggje ned barrierar. Strategi 4 E: Leggje til rette strukturelle tiltak for sunne val på arbeidsplassen. - Utarbeide mobilitetsplanar eller tilsvarande for verksemda for å stimulere til meir aktive reiseformer (sykkel, gange og kollektivtransport). - Leggje til rette for at bedriftskantiner fører sunn mat. - Kartleggje statusen for universell utforming og utarbeide tiltaksplan. 18

169 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Tema 5: Aktivitet og sosial deltaking Strategi Tiltak Ansvar Periode Delmål 5.1 Inkludere fleire i og rekruttere breiare til frivillig organisasjonsarbeid. 5 A: I samarbeid med frivillig sektor mobilisere befolkninga til å engasjere seg i frivillig arbeid Utarbeide oversyn over organisasjonslivet på regionalt nivå og deira bidrag i folkehelseretta arbeid. HFK i samarbeid med regionale ledd av organisasjonar Arbeide for auka rekruttering av innvandrargrupper i organisasjonar som fremjar fysisk aktivitet (prosjekt Aktiv Saman). HFK/kommunar/ organisasjonar B: Utvikle regional og kommunal frivilligheitspolitikk i samarbeid med frivillig sektor Leggje til rette for møteplassar for kompetanseoppbygging og nettverksbygging. HFK/kommunar/ organisasjonar Etablere langsiktige samarbeidsavtalar med frivillige organisasjonar om tiltak og prosjekt innanfor folkehelse. HFK/ organisasjonar 2014 Delmål 5.2 Fleire skal vere fysisk aktive kvar dag, og fleire skal delta i kulturaktivitetar. 5 C: Leggje til rette for fysisk aktivitet og kultur/kulturopplevingar i kvardagen Slutte seg til nasjonale kampanjar for fysisk aktivitet og kultur. HFK/ organisasjonar Gjere tilgjengeleg og informere om gode overførbare prosjekt og tiltak. HFK Delmål 5.3 Auka bruk av aktivitetsanlegg, friluftsområde og idretts- og kulturarenaer. 5 D: Bidra til auka bruk av kulturbygg, aktivitetsanlegg, friluftsområde og merkte turløyper i lokalmiljøa Informere om tilskotsordningar og samordne ulike tilskotsordningar. HFK

170 Handlingsprogram Regional plan for folkehelse i Hordaland Råd og forslag: Aktivitet og deltaking Strategi 5 B: Utvikle ein regional og kommunal frivilligheitspolitikk i samarbeid med frivillig sektor. - Leggje til rette for møteplassar for kompetanseoppbygging og nettverksbygging. Strategi 5 C: Leggje til rette for fysisk aktivitet og kultur/ kulturopplevingar i kvardagen. Strategi 5 D: Bidra til auka bruk av kulturbygg, aktivitetsanlegg, friluftsområde og merkte turløyper i lokalmiljøa. - Leggje til rette for og informere om ordningar og tilbod, slik at fleire kan delta på kultur og lågterskelarrangement. - Inkludere personar med ulik kulturell bakgrunn og ulikt funksjonsnivå i eksisterande tilbod. - Leggje til rette og følgje opp nasjonale tilrådingar for fysisk aktivitet for å få fleire til å gå og sykle. 20

171 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, nærings utvikling, fritid sopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gt 5 Postboks 7900 N-5020 BERGEN Telefon: Oktober 2013

172 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 235/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Regional plan for lokalisering av godshamn i Bergensområdet - forslag til høyringsutkast planprogram Kultur- og ressursutvalet Fylkesrådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken. INNSTILLING 1. Fylkesutvalet ser på framlegget til revidert planprogram for regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet som eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet med konsekvensutgreiing og regional plan. 2. Fylkesutvalet godkjenner at det reviderte planprogrammet vert sendt på høyring i samsvar med plan- og bygningslova 8-3. Innstillinga frå Samferdselsutvalet i møte blir ettersendt. 60

173 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 824 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen, Klinker, Torill, Aarethun, Thorbjørn Saksgang Kultur- og ressursutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato REGIONAL PLAN FOR FRAMTIDIG LOKALISERING AV GODSHAMN I BERGENSOMRÅDET - FORSLAG TIL HØYRINGSUTKAST PLANPROGRAM SAMANDRAG På møte i fylkesutvalet, 28.november 2011,vart det handsama sak om regional plan for ny hamn i Bergensområdet forslag til konsekvensutgreiing (KU). I denne konsekvensutgreiinga vart det gjort kjent at Avinor ikkje kunne tilrå vidare arbeid med det aktuelle alternativet i Fleslandsområdet på grunn av auka risko i samband med flyoperasjonar på Bergen lufthamn, Flesland. Fylkesutvalet tok konsekvensutgreiinga til orientering og ba om at det vart sett i gang arbeid med eit eventuelt revidert planprogram for å utvide planområdet i Fleslandsområdet som grunnlag for å vurdere ein felles godsterminal for sjøtransport og jernbane. Som ein del av arbeidet med eit nytt planprogram, vedtok fylkesutvalet, 25.april 2012, å starte opp arbeidet med ein moglegheitsstudie for lokalisering av ny regional hamn i Fleslandsområdet. Gjennom dette arbeidet var siktemålet å identifisere andre meir eigna lokalitetar i Fleslandsområdet. Moglegheitsstudien for Fleslandsområdet (vedlagt) gir grunnlag for at det vil vere mogeleg å etablere ei framtidsretta og effektiv godshamn i sørlige deler av Fleslandsområdet. Endeleg løysing for dette vil bli avklart i det vidare planarbeidet. Samstundes viser moglegheitsstudien at lokalisering av ei godshamn i dette området vil representerer store inngrep og konfliktar. Ferdigstillinga av arbeidet med moglegheitsstudien for ny godshamn i Fleslandsområdet har lagt grunnlaget for at det no kan leggast fram eit revidert planprogram til regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet, med eit 0-alternativ, Fleslandsalternativ og Kombinasjonsalternativ. Med dette reviderte planprogrammet vil det no bli lagt opp til ein open og føreseieleg prosess i det vidare planarbeidet, jfr plan- og bygningsloven. Dette vil sikre nødvendig medverknad og involvering frå aktuelle brukargrupper og berørte interesser. 61

174 Fylkesrådmannen meiner det framlagte forslaget til revidert planprogram med omtale av formål med planen, planprosessen, ulike alternativ og utgreiingsbehov, gir eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet konsekvensutgreiing og regional plan. FORSLAG TIL INNSTILLING: 3. Fylkesutvalet ser på framlegget til revidert planprogram for regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet som eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet med konsekvensutgreiing og regional plan. 4. Fylkesutvalet godkjenner at det reviderte planprogrammet vert sendt på høyring i samsvar med plan- og bygningslova 8-3. Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen Fylkesdirektør samferdsel Vedlegg: 1. Regional plan for godshamn i Bergensområdet høyringsutkast revidert planprogram, 10.oktober Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet moglegheitsstudie Fleslandsområdet, 9.oktober Moglegheiter ved Kombinasjonsalternativet CCB/Ågotnes og Mongstadbase/Mongstad, 10.oktober

175 FYLKESRÅDMANNEN, : 1.0 Bakgrunn På møte i fylkesutvalet, 28.november 2011,vart det handsama sak om regional plan for ny hamn i Bergensområdet forslag til konsekvensutgreiing (KU). I denne konsekvensutgreiinga vart det gjort kjent at Avinor ikkje kunne tilrå vidare arbeid med det aktuelle alternativet i Fleslandsområdet på grunn av auka risko i samband med flyoperasjonar på Bergen lufthamn, Flesland. Fylkesutvalet gjorde følgjande vedtak i saka: «1.Fylkesutvalet tek konsekvensutgreiinga til den regionale planen for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet til orientering og ber om at det vert sett i gang arbeid med eit eventuelt revidert planprogram for å utvide planområdet i Fleslandsområdet som grunnlag for å vurdere ein felles godsterminal for sjøtransport og jernbane. 2. Fylkesutvalet legg til grunn at eit eventuelt nytt revidert planprogram vert lagt fram for fylkespolitiske organ før det vert sendt på høyring. I samband med dette arbeidet vert det teke ny kontakt med dei aktuelle aktørane.» Som ein del av arbeidet med eit nytt planprogram, vedtok fylkesutvalet, 25.april 2012, å starte opp arbeidet med ein moglegheitsstudie for hamnelokalisering i Fleslandsområdet. Gjennom dette arbeidet var siktemålet å identifisere andre meir eigna lokalitetar i Fleslandsområdet. Med utarbeiding av Moglegheitsstudie for Fleslandsområdet er grunnlaget for å utarbeide revidert planprogram for Regional plan for lokalisering av godshamn i Bergensområdet på plass. Moglegheitsstudien for Fleslandsområdet (vedlagt) gir grunnlag for at det vil vere mogeleg å etablere ei framtidsretta og effektiv godshamn i sørlige deler av Fleslandsområdet. Endeleg løysing for dette vil bli avklart i det vidare planarbeidet. Samstundes viser moglegheitsstudien at lokalisering av ei godshamn i dette området vil representerer store inngrep og konfliktar. Med grunnlag i vedtaket i fylkesutvalet, 28.november 2011, er det og gjennomført møter med dei aktuelle aktørane knytt til Kombinasjonsalternativet. Dette omfattar møter med vertskommunane Lindås og Fjell, samt CCB og Mongstad Base. Fylkesrådmannen legg med dette fram forslag til nytt revidert planprogram for regional plan for lokalisering av godshamn i Bergensområdet med følgjande lokaliseringsalternativ: 1. 0-alternativet (dagens lokalisering) 2. Fleslandsalternativet 3. Kombinasjonsalternativet 2.0 Kort om moglegheitsstudien Fleslandsområdet Med bakgrunn i vedtak i fylkesutvalet 28. november 2011 er det utarbeidd ein moglegheitsstudie (vedlagt) for å avklare om det er andre areal i Fleslandsområdet som er meir eigna til ny godshamn enn det arealet som låg til grunn for tidlegare gjennomført konsekvensutgreiing. Arealkravet for ei framtidig godshamn i den tidlegare konsekvensutgreiinga er i all hovedak vidareført og lagt til grunn i moglegheitsstudien: A Minimumareal for hamn, på kainivå: 220 daa B Andre logistikkfunksjonar for hamn, (minimum): C Jernbaneterminal, samla arealkrav 300 daa 1: Lastegate (700x100m) 2: Skiftespor (500x70m) 3: Ankomstspor (1000x10m) 4: Hensettingsspor (700x35m) 5: Spor for vognlast (300x40m) 6: Samlast 7: Administrasjon/ parkering 180 daa 63

176 SAMLA AREAL: 700 daa Moglegheitsstudien tilrår vidareføring av tre alternativ i sørlege deler av Fleslandsområdet, område E, område F og område G. (Sjå kart nedanfor.) Alle desse alternativa kan tilretteleggjast slik at samlokalisering med jernbane er mogleg. Ei fellesløysing inneber at funksjonane for hamn, jernbane, samlastarar, lager og administrasjon vert samlokalisert på eit større logistikkområde ved sjøen. Dette vil vera ein fullt integrert containerterminal Desse alternativa er ikkje i direkte konflikt med forsvaret sine interesser i Fleslandsområdet, og gir samla også eit tilstrekkeleg utgangspunkt for å kunne imøtekomme riskoanalysar og krav i samband med flyoperasjonar på Bergen Lufthamn, Flesland. Etter ei samla vurdering kjem desse alternativa best ut også når det gjeld arealkrav, maritime forhold og tilknytning til overordna vegnett. Kart over delområde i Fleslandsområdet Fleslandsalternativet har høgt konfliktnivå Moglegheitsstudien viser at det er potensielt store konfliktar i Fleslandsområdet, i tillegg til utfordringen med eventuelt auka risiko for flyoperasjonar på Bergen Lufthamn, Flesland. Særleg er det knytt betydelege konfliktar til eksisterande busetnad, nærmiljø, landskaps- og naturinngrep. 3.0 Kort om planprogrammet 64

177 Det er plan- og bygningsloven som fastset at det skal utarbeidast eit planprogram før sjølve arbeidet med ein regional plan, jfr Plan- og bygningsloven 4-1 første og andre ledd: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.» 3.1 Formålet med planarbeidet I forslaget til planprogram er det formulert følgjande hovudformål og delformål med planarbeidet: Hovudføremål Planarbeidet skal avklare framtidig lokalisering av ei framtidsretta og effektiv godshamn i Bergensområdet Delføremål Planarbeidet skal vise behovet for og effektane av ei samlokalisering eller kopling mellom ny godshamn og ny godsterminal for jernbane Planarbeidet skal avklare eventuelt behov for vidare planarbeid, samt opplegg og framdrift for realisering av ei framtidsretta og effektiv godshamn i Bergensområdet 3.2 Planprosessen Organisering og medverknad Det er lagt opp til at det vidare planarbeidet vert organisert innanfor ei administrativ styringsgruppe, fagleg arbeidsgruppe og sekretariat. Vidare er det lagt opp til at arbeidet jamnleg skal rapportere til ei politisk referansegruppe. Samansetjing og mandat til dei ulike gruppene er omtalt i vedlagte forslag til planprogram. Det er fylkesutvalet som vedtek å legge planprogrammet ut til høyring og etterfølgjande endeleg godkjenning. Endeleg vedtak av sjølve planen med konsekvensutgreiing vert gjort av fylkestinget. Det er vil vere eit stort behov for å sikre og opne opp for medverknad frå ulike interessentar i det vidare planarbeidet. Det er i planprogrammet lagt opp til at dette vil føregå på følgjande måte: Opne informasjonsmøte For å skape engasjement, felles forståing av plangrunnlag og for å innhente synspunkt skal det vurderast å arrangere eit eller fleire møter der sentrale utgreiingar og problemstillingar vil bli presentert og diskutert. Det vil bli sendt ut invitasjon slik at ein famnar om politiske miljø, administrative miljø, næringsliv, interesseorganisasjonar og lag. Regionalt planforum Regionalt planforum er ein møtestad der kommunar og andre forvaltningsorgan kan drøfte planar som er under arbeid. Eit utkast til plan skal leggjast fram på planforum i god tid før høyring av forslag til plan. 65

178 Høyringskonferanse Det vert gjennomført ein open høyringskonferanse når planprogrammet og forslag til plan er på offentleg høyring. Dato vert kunngjort på internett. I tillegg vert det sendt eigen invitasjon til berørte aktørar og høyringsinstansane. Høyring og kunngjering Høyring og kunngjering av planen vil vera i samsvar med 8.3 i plan- og bygningslova. Planen vil kunngjerast i BT/BA og lagt ut til gjennomsyn i utvalde bibliotek, kommunehus i potensielle vertskommunar og i fylkeshuset. Internett På internettsidene til Hordaland fylkeskommune vil det til ei kvar tid vere ei oppdatert oversikt over møte og arenaer for deltaking. Der finn ein og kontaktinformasjon og høyringsinnspel. Internettadresse for arbeidet er: Framdrift Det er lagt opp til følgjande overordna framdriftsplan for planarbeidet: Utforme planprogram Høyring / vedtak planprogram Kunnskapsinnhenting Utarbeiding av regional plan og KU Høyring av planframlegg Vedtak av regional plan med val av lokaliseringsalternativ Utarbeiding av regional plan og KU vil føre fram til ei tilråding på val av lokaliseringsalternativ. Fylkestinget vedtar lokaliseringsalternativ i samband med vedtak av den regionale planen. Når den regionale planen er vedtatt vil det lokaliseringsalternativet som vert valt gå til vidare planlegging i kommunal regi før utbygging kan starte opp. 3.3 Alternativer 66

179 alternativet I ei konsekvensutgreiing skal det leggast til grunn eit samanlikningsalternativ, eit såkalla 0-alternativ, for å kunne samanlikne og dokumentere effektar av andre alternativ. Dagens situasjon med vedtekne utbetringar/utvikling skal leggast til grunn for 0-alternativet. Bergen indre hamn slik den ligg i dag, inkludert vedtekne utvidingar/endringar vil dermed i denne samanheng vere 0-alternativet. Den 14. mai 2013 vedtok Bergen kommune Kommunedelplan for Bergen indre hamn. Føremålet med planen er å gi rammer for framtidig bruk av hamneareala og tilstøytande sjøområder i planperioden fram mot år 2025, samt å avklare tilhøvet mellom hamneaktiviteten og andre byfunksjonar. Med grunnlag i kommunedelplanen har Bergen og Omland havnevesen under utarbeiding ein arealbruksplan for Bergen indre hamn. Dette arbeidet skal etter planen vera ferdig innan utgangen av Arealbruksplanen vil innehalde kunnskapsgrunnlag om dagens og framtidig kapasitet på Bergen indre hamn, prognosar for utviklinga i gods- og varetransport samt passasjerutvikling (cruisebåt/passasjerbåt). Den ferdige arealbruksplanen vil innehalde mykje dokumentasjon som kan takast i bruk i samband med det vidare planarbeidet knytt til Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet Fleslandsalternativet Moglegheitsstudien viser fleire potensielt moglege areal med omsyn til å etablere ei godshamn i Fleslandsområdet. Tilrådde vidareførte alternativ er delområde E, F og G. Moglegheitsstudien viser i tillegg at det er mogleg å etablere eit samla areal for godshamn og for godsterminal for jernbane i tilknyting til kvart av alternativa. Arealavgrensingane i mogleheitsstudien er meint som døme på hamneområder med utgangspunkt i gitte arealkrav, og vil ikkje vere absolutte eller bindande fram mot forslag til endelege løysingar og avgrensingar. For å sikre fleksibilitet i det vidare planarbeidet er det behov for å ta med eit større planområde utover dei tilrådde delområda. Eit hovudargument for dette er at arealavgrensingar for dei tre tilrådde vidareførte alternativa framleis er uavklart, og ikkje optimalisert med omsyn til auka risiko 67

180 for flyoperasjonar på Bergen lufthamn, Flesland. Det vidare planarbeidet kan gje andre løysingar til hamneavgrensing enn det som er vist i moglegheitsstudien. Kartet nedanfor syner det området som vert lagt til grunn for det vidare planarbeidet. Innanfor området som er vist, vil det vidare planarbeidet optimalisere og foreslå eitt område som kan etablerast som ei framtidig godshamn, og som i tillegg kan utviklast til eit felles område for hamnefunksjonar og godsterminal for jernbane. I dette optimaliseringsarbeidet vil arealkrava, maritime tilhøve, tilknytning til overordna vegnett, massebalanse, samt risikovurdering for flyoperasjonar på Bergen Lufthamn, Flesland, vere sentrale føresetnader. I tillegg vil det også bli gjort ei optimalisering i forhold til konsekvensar for busetnad, friluftsliv, landskap, kulturminne osv, både innanfor det aktuelle planområdet og områder som ligg i randsona. Endeleg avgjerd for lokalisering av ny godsterminal for jernbane er ikkje ein del av dette planarbeidet. Dette spørsmålet vil bli avklart når Jernbaneverket går i gang med KVU (konseptvalutgreiing) for framtidig lokalisering av godsterminal for jernbane i Bergen. Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har sett i gang ein brei analyse av godstransporten i Norge. Potensialet for overføring av gods frå veg til sjø og bane, og kva fordelar samlokalisering av hamn og jernbaneterminal gir, vil stå sentralt i dette utgreiingsarbeidet. I lys av resultata av dette arbeidet vil det bli sett i gang eit KVU-arbeid for framtidig lokalisering jernbaneterminalen i Bergen. Området som vert lagt til grunn for det vidare arbeidet på Flesland 68

181 3.3.3 Kombinasjonsalternativet Dette alternativet er omtalt i vedtak i fylkesutvalet, 25.august 2009, som «Kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens hamn, med auka bruk av Mongstad og CCB» Kombinasjonsalternativet er eit fleksibelt konsept der ekspansjonsareal/løysingar på Ågotnes/CCB og Mongstad/Mongstad Base vert etablert dersom: det ikkje lenger er tilstrekkeleg areal for hamnefunksjonar og godshandtering på dagens Bergen indre hamn (0-alternativet), eller det er aktuelt å prioritere alternativ bruk av areal på dagens Bergen indre hamn (byutvikling). Området Dokken/Nøstebukten er i dag på ca. 180 dekar. Det er vedteke reguleringsplan for utvikling av Bergen hamn. Med utfylling og forlenging av kaiarealet i samsvar med denne planen kan det samla arealet komme opp mot 250 dekar. Sjølv med full utnytting av Bergen indre hamn vil det i kombinasjonsalternativet vere behov for ytterlegare ekspansjonsløysingar når ein legg til grunn tilsvarande arealkrav som for Fleslandsalternativet (400 dekar). På sikt vil areala i dette sentrumsnære området også sannsynlegvis bli meir og meir aktuelle i høve til byutvikling og alternativ bruk, som bustadføremål. I det vidare planarbeidet er det behov for å avklare nærmare kva funksjonar som er aktuelle for utflytting og kva løysingar/arealkrav som må ligge til grunn for kombinasjonsalternativet. Fylkesrådmannen viser elles til vedlagte forslag til planprogram og notat «Kombinasjonsalternativet oppdatering og kvalitetssikring» for nærmare omtale av aktuelle føresetnader for moglege delte løysingar i kombinasjonalternativet. 4.0 Utgreiingsbehov Med grunnlag i dei ulike alternativa er det lagt opp å gjennomføre utgreiingar som både vil ha betydning for krav til konkret utforming av hamnealternativ og utgreiing av konsekvensar av dei ulike alternativa. Alle regionale planar med retningsliner eller rammar for framtidig utbygging er omfatta av krav om konsekvensutgreiing (forskrift om konsekvensutgreiingar 2a). Plan for framtidig lokalisering av 69

182 godshamn i Bergensområdet fell dessutan også inn under Vedlegg I. Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Konsekvensutgreiinga skal omtala tiltaket sine verknader for miljø og samfunn. Utgreiingsbehovet er formulert med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr 855). 9, del 1, og skal vere tilpassa plannivået og vere beslutningsrelevant. Fylkesrådmannen viser til det vedlagte forslaget til planprogram for nærare omtale av utgreiingsbehovet for det vidare arbeidet med konsekvensutgreiinga og den regionale planen. 5.0 Fylkesrådmannen si tilråding Fylkesrådmannen viser til vedtaket i fylkesutvalet, 28.november 2011, og vil peike på at ferdigstillinga av arbeidet med moglegheitsstudien for ny godshamn i Fleslandsområdet har lagt grunnlaget for at det no kan leggast fram eit revidert planprogram til regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet. Med dette er det no grunn for å tru at det vil vere mogleg i det vidare planarbeidet å få optimalisert og avklart eit hamneområde i sørlige deler av Fleslandsområdet, som eit alternativ saman med Kombinasjonsalternativet og 0-alternativet for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet. Fylkesrådmannen vil og peike på at arealavgrensingane som er gjort i moglegheitsstudien, i denne omgang kun er meint som eksempel på områder, og som ikkje nødvendigvis vil bli vidareført i det endelege planforslaget. For å oppdatere og kvalitetssikre Kombinasjonsalternativet har det og vore separat kontakt med vertskommunar, og private aktørar (CCB og Mongstad Base) for å drøfte og avklare aktuelle fleksible utvidingsløysingar både på Ågotnes og Mongstad i kombinasjon med dagens Bergen indre hamn. Med dette reviderte planprogrammet vil det no på nytt bli lagt opp til ein open og føreseieleg prosess i det vidare planarbeidet. Dette vil sikre nødvendig medverknad og involvering frå aktuelle brukargrupper og berørte interesser. Fylkesrådmannen meiner det framlagte forslaget til planprogram med omtale av formål med planen, planprosessen, ulike alternativ og utgreiingsbehov, gir eit godt utgangspunkt for det vidare arbeidet konsekvensutgreiing og regional plan. 70

183 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram - Høyringsforslag Høyringsfrist XXX

184 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Innhald Innhald Innleiing Bakgrunn Føremål med planarbeidet Føringar og rammer for planarbeidet Nasjonale føringar Regionale føringar Andre aktuelle prosessar Behov og krav til framtidig godshamn Behov og ambisjonsnivå Hamnefunksjonar i framtidig godshamn Arealkrav og tekniske føresetnader Lokaliseringsalternativ Føresetnader for val av framtidig lokalisering alternativet Kombinasjonsalternativet Fleslandsalternativet Organisering, medverknad og framdrift Organisering Medverknad Framdriftsplan Kunnskapsgrunnlag og konsekvens-utgreiing Del 1 Kunnskapsgrunnlag Del 2 Konsekvensutgreiing Innhald og realisering av regional plan Innhald og formelle rammer Viktige problemstillingar for realisering av planen Figurliste Figur 1 Historiske tal og prognose for tal på containarar (TEU) over Bergen indre hamn... 9 Figur 2 Planavgrensing av kommunedelplan for Bergen indre hamn Figur 3 Kombinasjonsalternativet Figur 4 Utsnitt av arealdelen til kommuneplanen for Fjell (vedteke 2011) som viser Vindeneskvarven og CCB Figur 5 Kart over delområde i Fleslandsområdet henta frå Moglegheitsstudien Fleslandsområdet Figur 6 Området som vert lagt til grunn for det vidare arbeidet på Flesland Figur 7 Organisering av planprosessen Vedlegg Vedlegg 1 Moglegheitsstudie Fleslandsområdet, datert 9. oktober Vedlegg 2 Moglegheiter ved kombinasjonsalternativet CCB/Ågotnes og Mongstadbase/Mongstad, datert 10. oktober

185 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Innleiing Effektiv og rasjonell sjøtransport er viktig for å styrke konkurransekrafta til næringslivet og for å sikre gode transportvilkår i Hordaland og for heile Vestlandet. Sjøtransporten er også viktig for å få til ei utvikling i retning av meir miljøvenleg transportfordeling. Nasjonal Transportplan peikar på at det skal leggjast til rette for ein overgang frå godstransport på veg til sjø og bane. Utviklinga av sjøtransporten og ein tenleg hamnestruktur er viktig både regionalt og nasjonalt. Fylkesdelplanen Hamneplan for Hordland vart vedteke i fylkestinget i desember Arbeidet med å gjennomføre strategiane i hamneplanen vart deretter sett i gong. Som ledd i ein langsiktig strategi for utvikling av hamnene i regionen stilte styret i Bergen og Omland havnevesen (BOH) stilte seg positive til eit samarbeid med Hordaland fylkeskommune om å starte opp ein prosess for å lage eit oversyn over moglege ekspansjonsområde for Bergen indre hamn. Dette arbeidet resulterte i rapporten; Bergen hamn Analyse av moglege ekspansjonsområde, datert april Hovudargumenta for oppstart av arbeidet var arealbegrensningar i Bergen indre hamn, kombinert med ønskje om å ta i bruk hamnearealet i sentrale deler av Bergen til andre føremål. Den 25. august 2009 vedtok fylkesutvalet planprogram for Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet. Med utgangspunkt i planprogrammet vart det deretter gjennomført konsekvensutgreiing for to alternativ; Kombinasjonsalternativet (med utgangspunkt i dagens hamn på Dokken, Ågotnes og Mongstad) og Fleslandsalternativet. På bakgrunn av gjennomført konsekvensutgreiing, inkludert ei risikoanalyse av flyoperasjonar utarbeida av Avinor, var det ikkje lenger aktuelt med vidare planlegging av Fleslandsalternativet 1. I etterkant er det utarbeida ein mogelegheitsstudie for å identifisere andre, og betre eigna, lokalitetar i Fleslandsområdet. Moglegheitsstudien for Fleslandsområdet viser at det er grunnlag for å gjennomføre konsekvensutgreiing av ein meir eigna hamnelokalitet i Fleslandsområdet. Moglegheitsstudien viser også at etablering av ei godshamn i dette området vil kunna medføra store arealkonfliktar og terrenginngrep. Med denne moglegheitsstudien for Fleslandsområdet er grunnlaget for å fremje revidert planprogram for Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet på plass. Hordaland fylkeskommune er planstyresmakt etter plan- og bygningslova 8-1. Ein regional plan skal kunna ivareta den oppgåva og det ansvaret fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør. Til alle regionale planar er det etter plan- og bygningslova 4-1 sett krav om planprogram. Planprogrammet skal mellom anna gjera greie for føremålet med planarbeidet, skissera opplegg for medverknad og synleggjera utgreiingsbehovet i høve til den regionale planen. Planprogrammet skal liggja til grunn for det vidare planarbeidet. Utarbeiding av revidert planprogram for Regional plan for lokalisering av godshamn i Bergensområdet er forankra i vedtak i fylkesutvalet frå 28. november 2011 og byggjer på føresetnader i det arbeidet som er gjennomført fram til no. Forslag til revidert planprogram og innspel til høyringa skal liggja til grunn når fylkesutvalet fastsett endeleg planprogram. Følgjande lokaliseringsalternativ for ny godshamn i Bergensområdet skal utgreiast i planen: Kombinasjonsalternativet med dagens hamn på Dokken, med tilleggsareal på Ågotnes og Mongstad. Fleslandsalternativet. Begge alternativa skal vurderast opp mot 0-alternativet, som er dagens hamn på Dokken. 1 Handsama i fylkesutvalet 28. november

186 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Planarbeidet skal avklare om regionalt planføresegn, jf. plan- og bygningslova 8.5, skal takast i bruk. Organisering av arbeidet med revidert planprogram Revidert planprogram og Moglegheitsstudien for Fleslandsområdet er utarbeida parallelt. Arbeidet er gjennomført i regi av ei fagleg arbeidsgruppe, vidareført frå arbeidet med utarbeiding av det opprinnelege planprogrammet (vedteke i 2009) og påfølgjande utarbeiding av KU. Den faglege arbeidsgruppa har bestått av representantar frå: Avinor Bergen og Omland hamnevesen Kystverket Jernbaneverket Statens Vegvesen LTL Bergen kommune Fjell kommune Lindås kommune Hordaland fylkeskommune (sekretariat). Samferdselsutvalet er styringsgruppe og har vore orientert om planarbeidet. Pål Kårbø (Krf) er saksordførar. I fylkesutvalet sitt møte 28. november 2011 vart det gjort vedtak om at det i samband med eit eventuelt nytt revidert planprogram vart teke ny kontakt med dei aktuelle aktørane i tilknyting til Kombinasjonsalternativet. Aktuelle aktørar er: Mongstad: Lindås kommune, Bergen og Omland havnevesen og Mongstadbase. Ågotnes: Fjell kommune, Bergen og Omland havnevesen og CCB. Dagens hamn på Dokken: Bergen kommune og Bergen og Omland hamnevesen. I tillegg til møter i den faglege arbeidsgruppa er det gjennomført eigne møter med dei potensielle vertskommunane. Det er også gjennomført møte med CCB og Mongstadbase Bakgrunn Planarbeidet med lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet har pågått over lang tid. Her følgjer ein presentasjon av relevante politiske vedtak og dokument som er utarbeidd i samband med arbeidet knytt til lokalisering av godshamn i Bergensområdet. Politiske vedtak Fylkesutvalet 13. mars 2008 I arbeidet med oppfølging av fylkesdelplanen Hamneplan for Hordaland vart det i 2007 gjennomført eit utgreiingsarbeid med analyse av moglege område for ekspansjon av Bergen hamn i regi av Hordaland fylkeskommune og Bergen og Omland havnevesen. Med bakgrunn i rapporten «Bergen hamn Analyse av moglege ekspansjonsområde» datert april 2007 vedtok fylkesutvalet, den 13. mars 2008, å starte opp arbeidet med fylkesdelplan for Ny godshamn i Bergensområdet - Logistikknutepunkt for framtida. Fylkesutvalet 19. november 2008 I dette møtet vedtok fylkesutvalet å sende utkast til planprogram ut på høyring. Planprogrammet vart sendt på høyring 26. november

187 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Bystyret i Bergen 23. februar 2009: 1. Utredningen bør vise hvordan samordnet planlegging og realisering av havn, vegsystem, jernbane og logistikk kan utvikles. 2. Utredningen av mellom-/kombinasjonsløsninger på mellomlang sikt som tar i bruk annen kapasitet enn dagens, bør tas inn i programmet som en presisering av O-alternativet. 3. Det nye Flesland-alternativet, med eventuell jernbane, må både belyse konsekvensene i forholdet til arbeidsplassintensive næringsområdet i Kokstad-området og et sterkere samspill med mulig havne- og næringsutvikling i Sund kommune. Fylkesutvalet 25. august 2009 Fylkesutvalet handsama planprogrammet for fylkesdelplanen to gonger; 23. april 2009 og 25. august Møtet den 25. august vedtok å redusere talet på lokaliseringsalternativ som skulle utgreiast. Den 25. august 2009 vedtok fylkesutvalet endeleg planprogram for Regional plan for ny hamn i Bergensområdet med følgjande vedtak: Fylkesutvalet vedtek å erstatte punkt 1a i vedtak av 23. april 2009 om planprogram for fylkesdelplan for ny godshamn i Bergensområdet. Nytt vedtakspunkt vert slik: 1. Fylkesutvalet vedtek med dette planprogram for fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet med følgjande endringar i høve til planprogramforslaget som vart vedteke i sak 261/ november 2008: a. Fylkesutvalet legg til grunn at følgjande lokaliseringsalternativ skal utgreiast: Kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens hamn, med auka bruk av Mongstad og CCB Flesland Begge alternativa skal vurderast opp mot 0-alternativet, dagens hamn på Dokken. Utgreiingar knytt til Fleslandsalternativet skal og inkludera tilrådingane i vedtaket i Bergen bystyre av 23. februar b. Fylkesutvalet understrekar at den nye hamna skal planleggjast som ei nasjonal knutepunktshamn, men slik at potensialet for at hamna kan fungere som internasjonal transitthamn også vert utgreidd. c. Fylkesutvalet legg til grunn at samlokalisering med godsterminal for jernbane berre skal vurderast for Fleslandsalternativet. Det vert ikkje sett som realistisk med flytting av godsterminal for jernbane til nokon av dei andre alternativa. d. Fylkesutvalet peikar på at organisering og finansiering av den nye hamna må stå sentralt i det vidare utgreiingsarbeidet og føreset at sterkt offentleg eigarskap vert ein sentral premiss. e. Fylkesutvalet legg til grunn at revidert utgreiingsprogram (vedlegg 2 til saka) utgjer grunnlaget for det vidare arbeidet med fylkesdelplanen. f. Fylkesutvalet tek til orientering framdriftsplanen som inneber endeleg handsaming av fylkesdelplanen i fylkestinget i juni g. Fylkesutvalet går inn for å vidareføre gjeldande organisering av prosjektet i det vidare arbeidet med fylkesdelplanen. h. Fylkesutvalet ber om at det for alternativet på Flesland vert lagt særleg vekt på konsekvensane for flytryggleiken. Fylkesutvalet 28. november 2011 Med utgangspunkt i planprogrammet vart det gjennomført ei konsekvensutgreiing for to alternativ; kombinasjonsalternativet (med utgangspunkt i dagens hamn på Dokken, Ågotnes og Mongstad) og Fleslandsalternativet. Konsekvensutgreiinga for Fleslandsalternativet og Avinor sin risikoanalyse av flyoperasjonar viste at det aktuelle lokaliseringsalternativet medførte auka risiko i samband med flyoperasjonar på lufthamna. Som vedtaket under viser er det ikkje fatta vedtak om godkjenning av konsekvensutgreiinga. Den 28. november 2011 handsama fylkesutvalet sak om «Regional plan for ny hamn i Bergensområdet forslag til konsekvensutgreiing (KU)» og fatta følgjande vedtak: 1) Fylkesutvalet tek konsekvensutgreiinga til den regionale planen for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet til orientering og ber om at det vert sett i gong arbeid med eit eventu- 4

188 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 elt revidert planprogram for å utvide planområdet i Fleslandsområdet som grunnlag for å vurdere ein felles godsterminal for sjøtransport og jernbane. 2) Fylkesutvalet legg til grunn at eit eventuelt nytt revidert planprogram vert lagt fram for fylkespolitiske organ før det vert sendt på høyring. I samband med dette arbeidet vert det teke ny kontakt med dei aktuelle aktørane. Fylkesutvalet 25. april 2012 Før arbeidet med eit nytt planprogram kunne starte opp vurderte fylkesrådmannen at det var behov for å gjennomføre ei nærare vurdering av areal i Fleslandsområdet. Den 25. april 2012 handsama fylkesutvalet sak om «Regional plan for ny hamn i Bergensområdet organisering og finansiering av vidare arbeid», og fatta følgjande vedtak: 1) Fylkesutvalet vedtek å starte opp arbeidet med ein moglegheitsstudie for lokalisering av ny regional hamn i Fleslandsområdet. Tidlegare plandokument I arbeidet som er gjennomført fram til no er det utarbeida følgjande plandokument og utgreiingar som ligg til grunn for reviderte planprogram: Bergen hamn Analyse av moglege ekspansjonsområde, april Planprogram for fylkesdelplan Ny godshamn i Bergensområdet Logistikknutepunkt for framtida, vedteke 25. august Avinor sin risikoanalyse (utarbeida i samband med KU for Fleslandsalternativet 2011). KU for Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet Konsekvensutgreiing, 18. mai 2011 (tatt til orientering, ikkje vedtak om godkjenning). Avinor-rapportar; Sintef-rapport: «Foreløpig vurdering av flyforhold ved Bergen lufthamn Flesland etter nødvendige terrengendringer for foreslått hamn», datert 4. juni 2013 og rapport utarbeida av Sikkerhetsavdelinga Bergen lufthamn Flesland: «Konsekvensutredning Flesland Havn, datert 10. april 2013 interne risiko- og sårbarhetsanalyse». Moglegheitsstudie Fleslandsområdet, datert 9. oktober 2013, vedlegg 1. Moglegheiter ved kombinasjonsalternativet CCB/Ågotnes og Mongstadbase/Mongstad, datert 10. oktober 2013, vedlegg Føremål med planarbeidet Hovudføremål Planarbeidet skal avklare framtidig lokalisering av ei framtidsretta og effektiv godshamn i Bergensområdet. Delføremål Planarbeidet skal vise behovet for - og effektane av - ei samlokalisering eller kopling mellom ny godshamn og ny godsterminal for jernbane. Planarbeidet skal avklare eventuelt behov for vidare planarbeid, samt opplegg og framdrift for realisering av ei framtidsretta og effektiv godshamn i Bergensområdet. 5

189 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Føringar og rammer for planarbeidet Regional plan er heimla i plan- og bygningslova 8-1. Dette kapittelet vil skildre føringar og rammer for planarbeidet Nasjonale føringar Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging vart vedteke ved kongeleg resolusjon 24. juni Særleg relevante forventningar for dette planarbeidet er Regjeringa sine forventningar innanfor samferdsel og infrastruktur om at: Det tas hensyn til næringslivets transporter og at virksomheter som skaper tungtransport lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedvegnett, jernbane og havner. Fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med statlige fagmyndigheter bidrar til at godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkt, og at det i planlegging av sjøområder tas hensyn til farledene for skipstrafikken. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan sitt overordna mål i gjeldande NTP er å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvenleg transportsystem som dekkjer samfunnet sine behov for transport og fremjar regional utvikling. Det er også eit uttalt mål om å overføra meir gods til sjø og bane, for slik å redusera godsmengda som vert transportert på veg. Dei overordna måla er vidareført i NTP for Om hamnestruktur heiter det fylgjande: Regjeringen vil, i samspill med havnene, arbeide for en havnestruktur med effektive havner med hyppige skipsanløp, som fungerer som logistikknutepunkt for kombinerte transportløsninger. Sjøtransporten vil gjennom dette få lavere enhetskostnader og bli mer konkurransedyktig, og dermed bidra til at mer gods fraktes sjøvegen. Dette skal gjøres ved å prioritere ressurser til de viktigste havnene. I et lengre tidsperspektiv, gitt en vesentlig økning i godstransport for stykkgods og enhetslaster både utenriks og innenriks, vil sjøveien kunne tilby nødvendig kapasitetsøkning. I tillegg til økt transport av stykkgods til og fra de befolkningstunge områdene, Fiskeri- og kystdepartementet har med heimel i hamne- og farvannslova 46, peika ut fem hamner som vert ansett å vera svært viktige for å utvikla effektiv og sikker sjøtransport av personar og gods. Bergen er ein av desse. Kriterier for å verta peika ut er knytt til omfanget av verksemda i hamna og dei hamneog transporttenester som vert tilbydd, herunder godsvolum, organisering og samarbeid med andre hamner. NTP peikar på at det føregår ein effektiviseringsprosess der samarbeid og samanslåing til større einingar vert meir aktuelt. Dei langsiktige trendane med hovudvekt på auka godsmengder tilseier at denne prosessen må halda fram. På sikt ser det ut til at endringar i hamnestrukturen er naudsynt for å ivareta og utvikla hamnene si rolle som knutepunkt i godstransportsystemet. forventes transportbehovet å øke bl.a. innen olje/gass, bergverksdrift og turisme, særlig i nordområdene. Dette stiller krav til en effektiv og framtidsrettet havnesektor. Nasjonal godsutgreiing I NTP vert det varsla at det skal gjennomførast ei brei analyse av godstransport. Arbeidet med å avklare framtidig lokalisering av godsterminalen for jernbane i Bergen er satt på vent til dette arbeidet er gjennomført. Arbeidet skal etter planen vere ferdig i juni

190 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Regionale føringar Fylgjande regionale planar vil leggja føringar for det vidare planarbeidet: Klimaplan for Hordaland Regional Transportplan for Hordaland Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (under utarbeiding). I planprogrammet, vedteke 29. august 2013, er det lagt inn følgjande omtale av koplinga mot prosessar knytt til lokalisering av godsterminal for jernbane og godshamn: «Planen skal integrere ulike alternativ for lokalisering av godsterminal og godshamn. Dette inneber at analysar i andre prosessar og planarbeid må bli lagt til grunn for den samla areal- og transportstrategien i Bergensområdet». Desse to planarbeida må samkøyrast Andre aktuelle prosessar Fylgjande andre planprosessar vil leggja føringar for det vidare planarbeidet: Klimaplan for Hordaland har mål for arealbruk og transport som er relevante for planarbeidet: Hordaland skal ha ein effektiv arealbruk som reduserer behovet for reising, stimulerer til meir miljøvenleg transport og unngår nedbygging av verdifulle areal. Sjøfartsnæringa i Hordaland skal ta i bruk den mest klimavennlege sjøfartsteknologien, og skal innan 2020 vere den mest berekraftige sjøtransporten i verda. Innan 2020 skal godstransport som går på bane doblast. Godstransport på sjø skal aukast med 20%. Godstransport på veg skal reduserast tilsvarande. Kommuneplan Fjell Kommuneplan Lindås Kommuneplan Bergen Kommunedelplan Bergen Indre Havn Konseptvalutgreiing for transportsystemet i Bergensområdet (KVU) Konseptvalutgreiing (KVU) Voss Arna (under arbeid) Konseptvalutgreiing (KVU)/Regional plan for E 39 Aksdal Bergen (under arbeid) Moglegheitsstudie for ny lokalisering av godsterminal for jernbane i Bergensområdet Varestrømsanalyse for Bergensområdet 7

191 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Behov og krav til framtidig godshamn Dette kapittelet skildrar behov og krav som vert lagt til grunn for planlegging av ei framtidsretta og effektiv godshamn for Bergensområdet. I tidlegare planarbeid er det gjennomført utgreiingar som skal takast med inn i det vidare planarbeidet. Desse er omtalt i kapittel 1. I tillegg vil det vere behov for supplerande og oppdaterte utgreiingar. Desse er omtalt i kapittel 6.2. Dei tre ulike alternative hamnelokaliseringane er det gjort nærare greie for i kapittel Behov og ambisjonsnivå Bergen og omland havnevesen er i St. meld. 26 Nasjonal transportplan (NTP) omtalt som utpeikt hamn (saman med Oslo hamn KF, Kristiansand havn, Stavangerregionen han IKS og Tromsø hamn KF). NTP, kapittel , har følgjande omtale av utpeikte hamner: Har ein særleg funksjon i det overordna transportnettverket og er viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport. Må utviklast til nasjonale knutepunkt for sjø, veg og bane. Må gis særleg prioritet med omsyn til oppgradering og utvikling. Er avhengig av tilstrekkeleg areal og tunge infrastrukturinvesteringar. Fylkesutvalet vedtok den 25. august 2009; vedtakspunkt 1 b, følgjande: «Fylkesutvalet understrekar at den nye hamna skal planleggjast som ei nasjonal knutepunktshamn, men slik at potensialet for at hamna kan fungere som internasjonal transitthamn også vert utgreidd». Regional Transportplan Hordaland (RTP) har følgjande delmål: «Det skal etablerast ny godshamn som er konkurransedyktig i høve til andre «utpeikte hamner»». Det er i stor grad eit politisk spørsmål kva ambisjonsnivå som skal ligge til grunn for planarbeidet. I det vidare planarbeidet er det likevel viktig å på eit mest mogleg objektiv grunnlag avklare kva behov som skal ligge til grunn for framtidig godshamn i Bergensområdet. Dagens og framtidige godsstraumar Bergen indre hamn, med sine ca TEU, er ein liten containerhamn også i nasjonal samanheng. Til samanlikning har Oslo hamn ca TEU, jernbaneterminalen til CargoNet i Oslo (Alnabru) har TEU, mens tilsvarande i Bergen (Nygårdstangen) har ca TEU 3. Figur 1 er henta frå Civitas sitt pågåande arbeid med underlag til utarbeiding av arealbruksplan for Bergen indre hamn. Figuren viser at talet på containarar over det offentlege hamnearealet på Bergen indre hamn har vore relativt stabil frå 2006 til I tillegg viser figuren kva talet på containarar vil vere gitt ein 3 prosent årleg vekst fram mot Vedtatt i fylkestinget 12. desember 2012 sak. 74/12. 3 Henta frå Midtvegsrapport Vedlegg 1 Bergen hamn funksjoner og arealbruk. 8

192 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Figur 1 Historiske tal og prognose for tal på containarar (TEU) over Bergen indre hamn Forventa vekst i folketal og velstand vil truleg føre med seg ein auke i volumet av gods inn og ut av Bergensområdet. Kommunedelplanen for Bergen indre hamn legg til grunn ei forventa vekst på 10 prosent per år. Uro i verdsøkonomien gjer derimot til at framtidsutsiktene er meir usikre enn tidlegare. Stamnettutgreiinga for jernbane viser til ei forventa tredobling i talet på containerar inn og ut av Bergen fram mot Godstransport på bane har vore i vekst dei siste ti åra og jernbana er i dag den viktigaste transportberaren for gods mellom Oslo og Bergen med over 70 % av marknaden. For eksport av varer er sjøtransport den mest brukte transportberaren. Bergensområdet mottar per i dag lite transittgods 4. Hovudbilete er at både godsmottakarar og utgåande godsvolum i all hovudsak er lokalisert sentralt i Bergensregionen. 70% av inngåande godsvolum (fraktberegningsvekt) skal til Bergen kommune, og 67% av utgåande godsvolum (vekt) har sitt opphav i Bergen kommune 5. Dette fører til at det per i dag er lite behov for overføring mellom sjø og bane og visa versa. Overføring av gods frå veg til sjø og bane er ein viktig nasjonal strategi. Regional transportplan har ei målsetjing om å doble godstransporten på jernbane innan Eit sentralt element for å bidra til ei overføring til sjø er satsinga på nærskipsfart; «sjøtransport mellom hamnene i Noreg, og mellom hamner i Noreg og andre hamner i Europa». Dei ulike hamnene i Noreg konkurrerer om å tiltrekke seg mest mogleg aktivitet. Eit viktig element i det vidare planarbeidet er å avklare kva konsekvens infrastrukturtiltak som at E 39 Kyststamvegen kan verte ferjefri har på behov og potensiale for framtidig godshamn i Bergensområdet. Hamn som logistikknutepunkt Planarbeidet må avklare om det er grunnlag for å samlokalisere hamnefunksjonar og andre aktivitetar som er knytt til transport av gods og logistikktenester. Å leggje til rette for fleire aktivitetar i eit logistikkknutepunkt, som til dømes samlastarar og industriklynger, vil vere sentralt for å binde saman godsstraumar og for å utvikle gode og effektive logistikkløysingar. Det å samlokalisere andre aktivitetar i verdikjeda for transport av gods kan vere rasjonelt for transportnæringa. Etablering av eit nytt logistikkknutepunkt, vil kunne føre til behov for meir areal enn dersom ein berre ser på dei tradisjonelle hamnefunksjonane som lasting og lossing. 4 Gods som framføres gjennom et eller flere land før utleveringssted. 5 Henta frå varestrømsanalysen for Bergensregionen

193 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 I planarbeidet må det avklarast kor mykje av anna verksemd som er knytt til godshandtering som skal flyttast ut. Ein del lager- og terminalfunksjonar som er tett knytt opp mot hamnetrafikken kan det vere riktig å lokalisere i tilknyting til godshamna. I kva grad samlastarane og andre viktige transportørar vil velje å samlokalisere seg med ny hamn er usikkert. Tradisjonelt har samlastarane lokalisert seg i tilknyting til godsterminal for jernbane. Samlokalisering/kopling med godsterminal for jernbane og flyplassen Godsterminalen for jernbane i Bergensområdet er i dag lokalisert på Nygårdstangen. Det er sett i gong arbeid med å avklare framtidig lokalisering av godsterminal for jernbane og det er grunnlag for å tru at godsterminal for jernbane i framtida vil ha ei anna lokalisering enn den har i dag. I følgje Konseptvalutgreiinga (KVU) for Bergensområdet 6 vil ikkje lokaliseringa av godshamn, terminalar og samlastarar påverke dei mest sentrale volum- og persontransportutfordringane i Bergensområdet i vesentleg grad. Derimot er lokalisering av godsterminal og hamn avhengig av eit vegnett med sterk kapasitet. I samband med KVU for Bergensområdet vart det utarbeida ei grov vurdering av 25 ulike alternative lokaliseringar av ny godsterminal for jernbane i Bergensområdet. Ei grovsilinga av desse 25 ulike alternative lokaliseringane resulterte i identifiseringa av 12 lokaliseringar som vart nærare vurdert i arbeidet med «Mulighetsstudie for ny lokalisering av Bergen godsterminal» (ferdigstilt des. 2011). I NTP vert det varsla at det skal gjennomførast ei brei analyse av godstransport. Den nasjonale godsutgreiinga skal etter planen vera ferdigstilt i juni Dermed vert truleg resultatet av dette arbeidet klart før endeleg vedtak av Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet vert fatta. KVU-arbeidet med å avklare framtidig lokalisering av godsterminalen for jernbane vil truleg starta opp etter at den nasjonale godsutgreiinga er ferdigstilt. Gjennom NTP og andre regionale og lokale planar og vedtak er det fokus på koplinga mellom dei ulike transportformene; sjø, bane, veg og fly. I NTP vert det peikt på at terminalar for bane- og sjøtransport skal samlokaliserast der det er mogleg, og så langt det er hensiktsmessig. Planarbeidet må avklare behov for og konsekvensane av samlokalisering eller kopling mellom sjø og bane. I planarbeidet er det behov for å koordinere utgreiingane knytt til dette tema med det arbeidet som vert gjennomført i den nasjonale godsutgreiinga. Det er per i dag liten kunnskap på dette området og den nasjonale godsutgreiinga vil vere sentral for å få på plass betre kunnskap. Endeleg avgjerd knytt til lokalisering av godsterminal for jernbane er ikkje ein del av dette planarbeidet. Fly transporterar i dag eit svært lite godsvolum. Det vert i dette planarbeidet vurdert slik at det ikkje er noko behov for ei samlokalisering mellom framtidig godshamn og flyplassen. Ei samlokalisering av godsterminal for jernbane og godshamn i Bergensområdet vil kunne gi store fordeler for logistikkaktørane i form av mellom anna felles distribusjon. Det vidare planarbeidet må utgreie behovet for og konsekvensane av ei eventuell samlokalisering. Behov for og konsekvens av ei utflytting frå Bergen indre hamn Framtidig lokalisering av godshamna i Bergensområdet vil vere eit viktig element i byutviklinga i Bergensområdet. Val av lokalisering for ei framtidig godshamn vil vere ein premissgivar for dei store aktørane innanfor næringslivet. Det er grunn til å tru at mange verksemder vil ønskje å lokalisere seg i nærleiken av ny godshamn. Ein av drivkreftene bak arbeidet med å sjå på ein eventuell utflytting av funksjonar frå Bergen indre hamn er potensiale for alternativ bruk av frigjorte areal til byutvikling. I det vidare planarbeidet må det avklarast kva areal som kan frigjerast ved ei utflytting av aktivitet på Bergen indre hamn. Planen må vidare klargjere behovet for og konsekvensen av ei eventuell utflytting. 6 Utarbeida av Statens vegvesen og handsama i fylkesutvalet 28. november

194 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Hamnefunksjonar i framtidig godshamn For det vidare planarbeidet er det viktig å avklare kva funksjonar som det i planarbeidet vert lagt opp til at skal kunne flyttast ut og kva funksjonar som framleis skal vere lokalisert som i dag. Her følgjer eit oversyn over kva funksjonar som finst i dag på Bergen indre hamn, og kva funksjonar som planarbeidet legg opp til at skal flyttast ut. Dette planarbeidet skal ikkje gjere endringar i den oljeretta aktiviteten som dag føregår på CCB og Mongstadbase. Ordforklaring Bulklast - Last som vert frakta uemballert, f.eks. kull, korn, malm, olje, etc. Det vert skilt mellom tørre og våte bulklaster. Intermodal transport - Eit transportsystem der det er mogleg å nytta minst to ulike, integrerte transportformer i ei transportkjede frå dør til dør. Lo-lo - Lift on lift off. Container/eining vert løfta av og på skip med kran. Ro-ro - Roll on roll off. Container/eining vert trekt på hjul inn eller ut av skipet - baug eller akterut TEU - Twenty-feet Equivalent Units. Standardcontainer på 20 fot. Vert nytta for å angi antall einingar som vert handtert i terminalar og hamner. Stykkgods Små sendingar, - pakker, paller eller andre einingar som vert handtert på terminal. All stykkgods vert handtert av samlastarane. Bergen indre hamn er konsentrert om to områder; Dokken/Nøstet og Vågen og er i stor grad ein multifunksjonshamn i dag. Godsfunksjonane er i hovudsak lokalisert på Dokken/Nøstet som er ein typisk kombinert hamneterminal. Følgjande funksjonar finst innanfor området 7 : Tabell 1 Funksjonar i Bergen indre hamn GODSHAMNFUNKSJONAR Fergehavn Kai/rampe Oppstilling Ank.- og avg.hall/kontor Stykkgodshavn Sideport Containerhavn Lo/lo Ro/ro Hurtigbåter Hurtigrute Cruise Bulk Småbåthavn Sjøfly TERMINAL- OG LAGERFUNKSJONaR Passasjerterminal Samlastere Havnelagre/vareskur Fisketerminal Fryse- og lagerhotell Engros/lager Jernbane INDUSTRI- OG ØVRIG NÆRINGSVERKSEMD Fiskeri Verft Stål Sement/byggvarer I planprogram for fylkesdelplan ny hamn i Bergensområdet er følgjande godshamnfunksjonar vurdert som aktuelle å flytte ut frå Bergen indre hamn: Godsfunksjonane som handtering av containar og stykkgods, samt ro-ro trafikken. Dei internasjonale ferjerutene. 7 Utarbeida med utgangspunkt i planprogram for Kommunedelplan for Bergen indre hamn. 11

195 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Bergen er ein cruiseby som med sine 300 årlege anløp ligg på ein 7. plass i europeisk samanheng, målt i antal anløp. Eit sentralt fortrinn for Bergen som cruisehamn er at cruisebåttrafikken legg til kai i Bergen sentrum. Det vert lagt til grunn at dagens cruisehamn vert verande i Bergen indre hamn. Det vert heller ikkje lagt opp til flytting av fiskerihamna på Bontelabo og hurtigbåtane på Strandkaien. I dette planarbeidet er det eit ønskje om å sjå på moglegheiter for, og konsekvensar av, å flytte ut Hurtigruta frå Bergen indre hamn. Bakgrunnen er at Hurtigruta i tillegg til å vere passasjerbåt og driv med godstransport som krev store areal for oppstilling. Ei eventuell utflytting av Hurtigruta vil kunne frigjere ytterlegare areal til byutvikling. Det vert såleis lagt til grunn at hovudfunksjonane i ei framtidig godshamn i Bergensområdet vert containerhamn og stykkgodshamn, ro/ro hamn, samt at hamn også kan fungere som terminal for utanlandsferjene og eventuelt Hurtigruta. Kva funksjonar som er aktuelle på dei ulike lokaliseringsalternativa vert nærare presentert i kap Arealkrav og tekniske føresetnader Omtalen av funksjonar og tekniske føresetnader byggjer på utgreiingar og plandokument som er utarbeida tidlegare, og som er omtala i kapittel 1.1. Det vert lagt til grunn følgjande arealkrav og tekniske føresetnader for framtidig godshamn i Bergensområdet: Hamn Kailenge på minimum 800 meter, tilpassa to skip med dimensjonerande lengde på 250 meter. Dimensjonerande dybde ved kai på 16 meter. Lasting/lossing av containarar ved hjelp av containerkran og ro-ro-løysingar skal vere mogleg. Tilgjengeleg areal på kainivå på 220 daa. Moglegheit for avstenging med gjerder og kontrollert port (dersom mogleg berre ein port). Tilkomstveg med god standard for tunge køyretøy. Tilstøytande næringsareal I nærleik av kaiområdet, og helst på same nivå, bør det vere tilgang på tilleggsareal som kan nyttast til lagerføremål og industriell aktivitet. Det vert ikkje sett konkrete krav til storleiken på slike areal, men 180 daa eller meir vert vurdert som ønskjeleg. Jernbane For etablering av godsterminal for jernbane vert det stilt følgjande generelle krav: Arealbehov på ca 300 daa til sjølve terminalen. Dimensjonering for TEU årleg. Lastegate for kranmodul 700x100 meter. Seks lastespor + 3 hensettingsspor, helst nær terminalen. Terminalområdet skal vere tilnærma flatt, adkomst- og avgangsspor skal ha maksimal stigning på 2 promille. All lasting og lossing skal vere mogleg med truck- eller kranløysing. Integrert med jernbaneterminalen skal det vere areal til samlastarane, daa. Moglegheit for avstenging med gjerde og kontrollert port (dersom mogleg berre ein port). Tilkomstveg med god standard for tunge køyretøy. For jernbaneterminal og samlastarane bør det vere eit areal på daa som eit samanhengande flatt område med hensiktsmessig utforming. I rimeleg nærleik bør det vere tilgang på ytterlegare 200 daa med tanke på dei største grossistane. 12

196 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Lokaliseringsalternativ Følgjande lokaliseringsalternativ for ny godshamn i Bergensområdet skal utgreiast i planarbeidet: Kombinasjonsalternativet med utgangspunkt i dagens hamn på Dokken, med tilleggsareal på Ågotnes og Mongstad. Fleslandsalternativet Begge alternativa skal vurderast opp mot 0-alternativet, dagens hamn på Dokken. Dette betyr at planarbeidet kan konkludere på eitt av tre alternativ; Kombinasjonsalternativet, Fleslandsalternativet eller 0-alternativet (Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr 855). Her følgjer ei skildring av dei tre alternativa. Behov for utgreiing knytt til lokaliseringsalternativa er omtalt i kap Føresetnader for val av framtidig lokalisering Ved val av framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet er det mange behov og krav som må vurderast opp i mot kvarande. Val av lokalisering vil, saman med gjennomført konsekvensutgreiing av alternativa, leggja til grunn følgjande føresetnader: Teknisk realiserbart; dvs. at prosjektet må vere mogleg å realisere ut i frå tekniske og miljømessige tilhøve. Kostnad og samfunnsnytte av tiltaket. Samsvare med brukarane sine behov og krav, slik at hamna kan utviklast til eit effektivt og konkurransedyktig logistikknutepunkt for godstransport. Tilgjengelige arealreserver for å sikre fleksibilitet i framtida. Vurdering av om det er tekniske realiserbart er i all hovudsak retta mot fysiske faktorar som t.d. arealtilhøve, etableringsmoglegheiter, maritime tilhøve, adkomstforhold, miljøforhold, naboforhold m.m. Med kostnad og samfunnsnytte av tiltaket er det i hovudsak utbyggingskostnader og investeringsbehov som vert vurdert. Det er ein sentral føresetnad at framtidig godshamn må tilfredsstille brukarane sine behov og krav. For brukarar av hamnas tenester vil køyreavstand og transportkostnader vere viktige, og for næringslivet er det eit spørsmål om kostnadsnivå og konkurransekraft. Dette må i tillegg sjåast i samanheng med nasjonale og regionale målsettingar om auka bruk av gods på sjø. Drøftingane i kap. 3 viser at det er stor uvisse knytt til utviklinga i godsmengde. Val av framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet må handtere denne uvisse ved å sikre tilgjengelege arealreserver for å kunne vere eit robust og framtidsretta val. 13

197 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober alternativet 0-alternativet er Bergen indre hamn slik den ligg i dag, inkludert vedtekne utvidingar og endringar. Den 14. mai 2013 vedtok Bergen kommune Kommunedelplan for Bergen indre hamn. Føremålet med planen er: «å gi rammer for fremtidig bruk av havnearealene og tilstøtende sjøområder i planperioden fram mot år 2025 samt å avklare forholdet mellom havneaktiviteten og andre byfunksjoner». Den offentlege hamna i Bergen er konsentrert om to områder: Dokken/Nøstet og Vågen. Området Dokken/Nøstet er i dag på 168 da, og med den utviding som ligg inne kommunedelplanen for Bergen indre hamn (figur 2), vert det samla arealet på rundt 248 daa. Området har god tilknyting til hovudvegnettet og har eit jernbanespor med minimal bruk. Hamna fungerer som ei kombinasjonshamn, og handterer stykkgods, containarar, semitrailarar, lagerfunksjoner og passasjertrafikk. I tida framover vert det lagt opp til ein meir arealintensivbruk av Dokken/Nøstet for å handtere ein forventa auke i godstrafikken. Halvparten av arealet på Dokken/Nøstet vert i dag disponert til lager/skur eller trafikkareal. Det vert til ein kvar tid lagra eit betydeleg tal tomcontainare. I tillegg vert bygg og areal leigd ut til verksemder som ikkje er relatert til hamna. Bergen og Omland havnevesen har under utarbeiding ein arealbruksplan for Bergen indre hamn. Dette arbeidet skal etter planen vera ferdig innan utgangen av Arealbruksplanen vil innehalde kunnskapsgrunnlag om dagens og framtidig kapasitet på Bergen indre hamn, prognosar for utviklinga i gods- og varetransport samt passasjerutvikling (cruisebåt/passasjerbåt). Den ferdige arealbruksplanen vil innehalde mykje dokumentasjon som kan takast i bruk i samband med det vidare planarbeidet knytt til Regional plan for lokalisering av godshamn i Bergensområdet. Figur 2 Planavgrensing av kommunedelplan for Bergen indre hamn 14

198 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Kombinasjonsalternativet Dette alternativet er vist i figur 3 og omtalt i vedtak i fylkesutvalet, 25.august 2009, som «Kombinasjonsalternativ med utgangspunkt i dagens hamn, med auka bruk av Mongstad og CCB». Det er utarbeida eit notat som omhandlar Kombinasjonsalternativet. Notatet er ei oppdatering og kvalitetssikring av alternativet og er grunnlag for det vidare arbeidet (vedlegg 2 til planprogrammet). Kombinasjonsalternativet er eit fleksibelt konsept der ekspansjonsareal/løysingar på Ågotnes/CCB og Mongstad/Mongstadbase vert etablert dersom: det ikkje lenger er tilstrekkeleg areal for hamnefunksjonar og godshandtering på dagens Bergen indre hamn 0-alternativet). Figur 3 Kombinasjonsalternativet det er aktuelt å prioritere alternativ bruk av areal på dagens Bergen indre hamn (byutvikling). Følgjande funksjonar er aktuelle for utflytting i dette alternativet: Containerhamn og stykkgodshamn, samt ro/ro hamn. I planarbeidet er det behov for å utarbeide ei meir detaljert skildring av kombinasjonsalternativet. Det vert lagt til grunn ei trinnvis utflytting frå Bergen indre hamn, og at hamneområda på Ågotnes og Mongstad kan ekspandere i takt med korleis behovet utviklar seg. I realiteten vil ei godshamn med utgangspunkt i kombinasjonsalternativet bety ei formålstenleg funksjonsdeling mellom dei tre lokalitetane slik det utviklar seg over tid. Om hovudvekta av godset vil gå via Indre hamn, Ågotnes eller Mongstad det vil til ein viss grad vere marknadskreftene som avgjer, men også i kva grad lokalitetane vert tilrettelagt for godshandtering. Drivkreftene i logistikknæringa tilseier at det på lang sikt vil vere sannsynleg med ein konsentrasjon av gods- og hamnefunksjoner til ein lokalitet. Det er behov for å avklare kva funksjonar som er aktuelle for utflytting i ei delt løysing og kva behov for areal det gir. Det vert lagt til grunn kombinasjonsløysingar med bruk av allereie eksisterande hamnefasilitetar og infrastruktur på CCB og Mongstadbase, samt ny utbygging. På CCB og Mongstadbase er det stor aktivitet i dag. Begge områda er i privat eige. Det skjer stadige endringar i aktiviteten på dei to områda. I fylkesutvalet sitt vedtak datert 25. august 2009 vert det presisert at; «føreset at sterkt offentleg eigarskap vert ein sentral premiss». I det vidare planarbeidet må det klargjerast korleis eit slikt premiss kan ivaretakast i samband med kombinasjonsalternativet. Bergen indre hamn Området Dokken/Nøstet er i dag på ca. 168 da. Som ein oppfølging av kommunedelplan for Bergen indre hamn er det vedteke reguleringsplan for utvikling av Bergen hamn. Med utfylling og forlenging av kaiarealet i samsvar med denne planen kan det samla arealet komme opp mot 248 da. 15

199 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Sjølv med full utnytting av Bergen indre hamn kan det i kombinasjonsalternativet vere behov for ytterlegare ekspansjonsløysingar. På sikt vil areala i dette sentrumsnære området også vere aktuelle i høve til byutvikling og alternativ bruk, som bustadføremål. I figur 1, som viser Kommunedelplan for Bergen indre hamn, er det ei inndeling av ulike område. Kjernefunksjonane for Bergen indre hamn ligg i område 5 Dokken/Nøstet. Det vidare planarbeidet må gjere ei vurdering av kva funksjonar som er aktuelle å flytte ut på alle dei områda som er vist i figur 1. Ågotnes/CCB I den KU som er gjennomført, datert 18. mai 2011, er det utarbeida ei konseptskisse for utvikling av eit ekspansjonsareal på Ågotnes/CCB i kombinasjonsalternativet. Bruken av det aktuelle arealet har endra seg sidan konseptskissa vart utarbeida. I planarbeidet er det behov for å avklare kva moglegheiter ein har for å ta i bruk eksisterande areal på CCB og kva ekspansjonsområde som på sikt kan vera aktuelle på Ågotnes. Kartet under, figur 3 er eit utsnitt av kommunedelplanen for Fjell som viser aktuelle områder på CCB og Vindeneskvarven. Figur 4 Utsnitt av arealdelen til kommuneplanen for Fjell (vedteke 2011) som viser Vindeneskvarven og CCB. I dag er vegsystemet til Sotra ein flaskehals, men planane for nytt Sotrasamband vil gje tilstrekkeleg vegkapasitet for ei hamn på denne sidan av byen. Ny veg mellom Straume og Ågotnes er også ein føresetnad for god kommunikasjon til og frå Bergen. 16

200 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Med tanke på eventuell framtidig alternativ bruk av Bergen indre hamn (byutvikling), er det i kombinasjonsalternativet på Ågotnes/CCB lagt til grunn eit ekspansjonsareal fullt ut i samsvar med arealkravet på 400 dekar. Det vil bli lagt opp til eit eige utgreiingsarbeid for å avklare i kva grad og på kva måte eit samarbeid med eksisterande CCB-base på Ågotnes vil kunne inngå i ei ekspansjonsløysing i ein tidleg fase. Eit element i dette arbeidet vil vere korleis eit eventuelt samarbeid mellom offentleg og privat aktivitet kan fungere med omsyn til krav om sikring- og kontrolltiltak relatert til internasjonal hamneaktivitet som ISPS-koden (International Ship og Port Facility Security Code) og gjennom EU s Schengenregelverk. Mongstad I den KU som er gjennomført, datert 18. mai 2011, er det utarbeida ei konseptskisse for utvikling av eit ekspansjonsareal på Mongstad/Mongstadbase i kombinasjonsalternativet. Bruken av det aktuelle arealet har endra seg sidan konseptskissa vart utarbeida. I planarbeidet er det behov for å avklare kva moglegheiter det er for å ta i bruk eksisterande areal på Mongstad/Mongstadbase og kva ekspansjonsområder som på sikt kan vera aktuelle. Med dei store avstandsulempene som er dokumentert i konsekvensutgreiinga, datert 28. mars 2011 og framlagt i fylkesutvalet 28. november 2011 må det vidare planarbeidet avklåre kva funksjonar som er aktuelle å flytte ut til Mongstad. Det vert lagt til grunn at det er færre funksjonar som er aktuelle for lokalisering på Mongstad, enn på Ågotnes. Det vil bli lagt opp til eit eige utgreiingsarbeid for å avklare i kva grad og på kva måte eit samarbeid med eksisterande Mongstadbase vil kunne inngå i ei ekspansjonsløysing i ein tidleg fase. Eit element i dette arbeidet vil vere korleis eit eventuelt samarbeid mellom offentleg og privat aktivitet kan fungere med omsyn til krav om sikring- og kontrolltiltak relatert til internasjonal hamneaktivitet som ISPS-koden (International Ship og Port Facility Security Code) og gjennom EU s Schengenregelverk 4.4. Fleslandsalternativet Fleslandsalternativet er eit reint utflyttingsalternativ. Følgjande funksjonar er aktuelle for utflytting i dette alternativet: Containerhamn og stykkgodshamn, samt ro/ro hamn. Utanlandsferjene. Hurtigruta. Tilrådde delområde og arealavgrensingar Med bakgrunn i vedtak i Fylkesutvalet 28. november 2011 er det utarbeida ein Moglegheitsstudie for Fleslandsområdet (vedlegg 1) for å avklare om det er andre areal i Fleslandsområdet som er meir eigna til ny godshamn enn det opprinnelege Fleslandsalternativet. Moglegheitsstudien viser fleire potensielt moglege areal med omsyn til å etablere ei godshamn i Fleslandsområdet (sjå kart, figur 5.) 17

201 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Figur 5 Kart over delområde i Fleslandsområdet henta frå Moglegheitsstudien Fleslandsområdet. Tilrådde vidareførte alternativ er delområde E, F og G. Studien viser i tillegg at det er mogleg å etablere eit samla areal for godshamn og for godsterminal for jernbane i tilknyting til kvart av alternativa. Arealavgrensingane i moglegheitsstudien er meint som døme på hamneområde med utgangspunkt i gitte arealkrav, og vil ikkje vere absolutte eller bindande fram mot forslag til endelege løysingar og avgrensingar. For å sikre fleksibilitet i det vidare planarbeidet er det behov for å ta med eit større planområde, utover dei tilrådde delområda. Det vidare planarbeidet kan gje andre løysingar til hamneavgrensing enn det som er vist i moglegheitsstudien. Kartet, figur 6, syner det området som vert lagt til grunn for det vidare planarbeidet. Innanfor området som er vist, vil det vidare planarbeidet optimalisere og foreslå eitt område som kan etablerast som ei framtidig godshamn, og som i tillegg kan utviklast til eit felles område for hamnefunksjonar og godsterminal for jernbane. I dette optimaliseringsarbeidet vil arealkrava, maritime tilhøve, tilknytning til overordna vegnett, massebalanse, samt risikovurdering for flyoperasjonar på Bergen Lufthamn, Flesland, vere sentrale føresetnader. I tillegg vil det også bli gjort ei optimalisering i forhold til konsekvensar for busetnad, friluftsliv, landskap, kulturminne osv, både innanfor det aktuelle planområdet og områder som ligg i randsona. 18

202 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Figur 6 Området som vert lagt til grunn for det vidare arbeidet på Flesland Samlokalisering eller kopling med godsterminal for jernbane Moglegheitsstudien for Fleslandsområdet viser at det er mogleg å få til ei fellesløysing for både hamn og jernbaneterminal. Ei fellesløysing inneber at funksjonane for hamn, jernbane, samlastarar, lager og administrasjon vert samla på eit større fellesområde ved sjøen. Dette vil vera ein fullt integrert containerterminal. I moglegheitsstudien er det lagt til grunn følgjande arealkrav for ei slik fellesløysing: For godshamna er det sett krav om tilgjengeleg areal på kainivå på 220 dekar. For jernbaneterminal og samlastarane bør det vere eit areal på daa som eit samanhengande flatt område med hensiktsmessig utforming. I rimeleg nærleik bør det vera tilgang på ytterlegare 200 daa med tanke på dei største grossistane. Eit knutepunkt med gode funksjonar for hamn, jernbane og samlastarar vil såleis ha eit samla arealbehov på om lag dekar. Arealkravet, samt krav til utforming for å sikre ei praktisk betjening av området, effektiv terminaldrift, trafikkavvikling og tilkomst for andre funksjonar i nærleiken m.m. gjer at det er meir krevjande å finne plass til ei fellesløysing for hamn og jernbane. Ei fellesløysing for hamn og jernbane vil krevja større areal og i tillegg etablering av tilkomstspor for å kople seg på det etablerte jernbanenettet. Konse- 19

203 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 kvensane for Fleslandsområdet og området som vert omfatta av tilkoplingssporet vil vera store. Det vidare planarbeidet må avklåre behovet for - og effektane av - ei samlokalisering eller kopling med godsterminal for jernbane. Vurderingane knytt til etablering av tilkomstspor frå dagens jernbanenett vil vere grove vurderingar av mogleg trase og kostnadsoverslag. Natur og rekreasjon Moglegheitsstudien viser at det er knytt verdifulle friluftslivsinteresser til det området som er lagt til grunn for det vidare planarbeidet på Flesland. Friluftslivsinteressene er knytt til aktivitetar både til sjøs og på land. Skjergarden i området er registrert som regionale friluftsområde med A og B-verdiar og delar av landområda er registrert med sterk brukarinteresse (sjå figur 16 i moglegheitsstudien). Friluftsliv er eit av konflikttema i konsekvensutgreiinga som skal utarbeidast saman med den regionale planen. Friluftsverdiar skal registrerast og skadebøtande tiltak skal eventuelt vurderast. Busetnad og nærmiljø Moglegheitsstudien viser at det er potensielt store konfliktar i Fleslandsområdet, utover den skisserte problematikken i høve til Avinor. Særleg er det knytt konfliktar til tema busetnad og nærmiljø. Moglegheitsstudien viser at det innanfor alle dei vidareførte alternativa vil vera konflikt i høve til eksisterande bustader, fritidsbustader eller naust. Gjennom konsekvensutgreiinga som skal utarbeidast saman med den regionale planen vil konflikttema busetnad og nærmiljø verta grundig belyst, og direkte berørte bustader skal vurderast særleg. Fleslandsbygda ligg utanfor det tilrådde delområdet, men delar av Fleslandsbygda er likevel inkludert i figur 6, slik at konsekvens av ei eventuell godshamn i nærleiken vil verta belyst i planarbeidet. Arealstrategi Ei framtidig etablering av godshamn i Fleslandsområdet vil påverka arealbruken i store delar av Ytrebygda. Etablering av hamneområde vil vera svært arealkrevjande, og vil dessutan ha funksjonar som vanskeleg kan kombinerast med annan arealbruk. Kommuneplanen sin arealdel (KPA 2010) legg for det aktuelle området i hovudsak opp til annan type næring, samt fortetting kring bybanestopp, arbeidsplassintensiv næring og bustadutvikling utanfor flystøysona. Godshamna og eventuelle samlastarar sine behov vil vera knytt til infrastruktur- og industriføremål, og tiltaka vil generera ein arealbruk som vanskeleg kan kombinerast med andre arealføremål utan avbøtande tiltak. Konfliktar knytt til arealbehov og arealstrategiar vil verta vurdert i konsekvensutgreiinga. Andre potensielle konfliktar i høve til tema som friluftsliv, kulturminne, biologisk mangfald, landbruk og landskap er omtala i kapittel 6 konsekvensutgreiing. 20

204 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Organisering, medverknad og framdrift Dette kapittelet skildrar korleis arbeidet med utarbeidinga av planen skal organiserast, korleis medverknad skal sikrast og kva framdrift det vert lagt opp til Organisering Handsaming i Hordaland fylkeskommune Fylkestinget vedtek den endelege planen på bakgrunn av innstilling frå fylkesutvalet. Fylkesutvalet vedtek høyringsforslag til plan og innstiller til fylkestinget om vedtak av plan på bakgrunn av handsaming i andre fagutval og innstilling frå fylkesrådmannen. Fylkesutvalet vert jamleg orientert om framdrifta i planarbeidet. Fylkesrådmannen legg fram den administrative styringsgruppa sitt framlegg til plan og saksframlegg for politisk handsaming i Hordaland fylkeskommune. Figur 7 viser organisering av planprosessen og skilnaden mellom den politiske og administrative organiseringa. Fylkestinget (vedtak regional plan) Fylkesutvalet (vedtak planprogram) Samferdselsutvalet (politisk referansegruppe) Kultur- og ressursutvalet Administrativ styringsgruppe Fagleg arbeidsgruppe Sekretariat Figur 7 Organisering av planprosessen 21

205 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Mandatet til gruppene i planarbeidet Administrativ styringsgruppe Den administrative styringsgruppa følgjer framdrift og ser til at planarbeidet blir utført i tråd med planprogrammet. Dei drøftar vesentlege vegval og alternativ, og oppfølging av planprogrammet. Styringsgruppa inviterer til og deltek i større medverknadsarrangement. Gruppa har fullmakt til å endre framdriftsplan ved behov. Medlemmer i administrativ styringsgruppe er Fylkesrådmannen, samferdselssjefen, rådmann i Fjell kommune og Lindås kommune, kommunaldirektør for klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune og hamnesjefen i Bergen og Omland havnevesen. Politisk referansegruppe Samferdselsutvalet er politisk referansegruppe for planarbeidet. Det vert lagt opp til kvartalsvis rapportering frå arbeidet. Ved behov vert det og lagt opp til orientering og drøfting med den politiske referansegruppa. Fagleg arbeidsgruppe Gruppa vert leia av samferdselssjefen. Dei er ansvarleg for utarbeiding av den regionale planen og konsekvensutgreiing. I tillegg utarbeidar dei innstillingar i saker til styringsgruppa. Gruppa skal gje faglege råd i samband med utgreiingsarbeid og framdrift i planarbeidet. Vidare kan den opprette faglege temagrupper ved behov, planleggje temasamlingar og drøfte utgreiingsarbeid. Deltakarane i gruppa har ansvar for å forankre arbeidet i eigen organisasjon, og avklare spørsmål om bemanning og ressursbruk. Medlemmer i fagleg arbeidsgruppe er Avinor, Bergen og omland hamnevesen, Bergen kommune, Fjell kommune, Lindås kommune, Kystverket, Jernbaneverket, Statens Vegvesen, LTL, CCB, Mongstadbase og Hordaland fylkeskommune. Saksordførar Saksordførar for planarbeidet, jf. vedtak i fylkestinget 1. november 2011 sak 64/11, er Pål Kårbø frå KrF. Saksordføraren har møterett i alle gruppene i planarbeidet. Sekretariat Fylkeskommunen vil vere sekretariat for alle gruppene, men vil knyte til seg naudsynte ressursar og plankompetanse i kommunane ved behov Medverknad Opne informasjonsmøter For å skape engasjement, felles forståing av plangrunnlag og for å innhente synspunkt skal det vurderast å arrangere eit eller fleire møter der sentrale utgreiingar og problemstillingar vil bli presentert og diskutert. Det vil bli sendt ut invitasjon slik at ein famnar om politiske miljø, administrative miljø, næringsliv, interesseorganisasjonar og lag. Regionalt planforum Regionalt planforum er ein møtestad der kommunar og andre forvaltningsorgan kan drøfte planar som er under arbeid. Eit utkast til plan skal leggjast fram på planforum i god tid før høyring av forslag til plan. Høyringskonferanse Det vert gjennomført ein open høyringskonferanse når planprogrammet og forslag til plan er på offentleg høyring. Dato vert kunngjort på internett. I tillegg vert det sendt eigen invitasjon til berørte aktørar og høyringsinstansane. Høyring og kunngjering Høyring og kunngjering av planen vil vera i samsvar med 8.3 i plan- og bygningslova. Planen vil kunngjerast i BT/BA og lagt ut til gjennomsyn i utvalde bibliotek, kommunehus i potensielle vertskommunar og i fylkeshuset. 22

206 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Internett På internettsidene til Hordaland fylkeskommune vil det til ei kvar tid vere ei oppdatert oversikt over møte og arenaer for deltaking. Der finn ein og kontaktinformasjon og høyringsinnspel. Internettadresse for arbeidet er: Framdriftsplan Tabell 2 viser framdriftsplan for arbeidet fram mot endeleg vedtak av den regionale planen. Tabell 2 Framdriftsplan for planarbeidet Utforme planprogram Høyring / vedtak planprogram Kunnskapsinnhenting Utarbeiding av regional plan og KU Høyring av planframlegg Vedtak av regional plan med val av lokaliseringsalternativ Utarbeiding av regional plan og KU vil føre fram til ei tilråding på val av lokaliseringsalternativ. Fylkestinget vedtar lokaliseringsalternativ i samband med vedtak av den regionale planen. Når den regionale planen er vedtatt vil det lokaliseringsalternativet som vert valt gå til vidare planlegging i kommunal regi før utbygging kan starte opp. Kva planprosess som er best eigna til regulering av tiltaket må avklarast i den einskilde kommune, sjå kap

207 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Kunnskapsgrunnlag og konsekvensutgreiing Dette kapittelet gjev eit oversyn over kva utgreiingsoppgåver som skal gjennomførast og som skal ligge til grunn for den regionale planen. Utgreiingsbehovet er delt i to; Del 1: Kunnskapsgrunnlag Del 2: Konsekvensutgreiing 6.1. Del 1 Kunnskapsgrunnlag Før arbeidet med konsekvensutgreiinga kan starte opp er det behov for å kvalitetssikre og oppdatere kunnskap knytt til kva type godshamn planarbeidet skal planlegge for. Dette kunnskapsgrunnlaget vil ha konsekvens for endeleg utforming av Kombinasjonsalternativet og Fleslandsalternativet. Kapittel 3 inneheld ei drøfting av kva type godshamn planarbeidet skal planlegge for. I tillegg vert det presentert kva funksjonar, arealkrav og tekniske føresetnader som vert lagt til grunn for framtidig godshamn i Bergensområdet. Omtalen av funksjonar og tekniske føresetnader byggjer på utgreiingar og plandokument som er utarbeida tidlegare, og som er omtala i kapittel 1.1. Kapittel 4 inneheld ei drøfting av problemstillingar knytt til dei tre lokaliseringsalternativa; 0-alternativet, Kombinasjonsalternativet og Fleslandsalternativet. Kombinasjonsalternativet og Fleslandsalternativet skal utformast med utgangspunkt i dei arealkrav og tekniske føresetnader som vert lagt til grunn. Arealkrava som er omtalt i kap er det samla arealbehovet. For Kombinasjonsalternativet er det behov for å avklare fordelinga mellom dei tre hamneavsnitta og arealkrav som skal ligge til grunn. Utgreiingstema Her følgjer ei oversikt av kva tema det er behov for å få oppdatert kunnskap om. Det er teke utgangspunkt i drøftingane i kapittel 3 og 4, og i tidlegare plandokument, som presentert i kapittel 1.1. Kartlegge utvikling i vare- og godsstruktur; knytt til både godsvolum og konkurranseflater/fordeling mellom transportformer som grunnlag for kvalitetssikring av arealkrava som er skissert i kap.3.3. Kombinasjonsalternativet Avklare arealbehov med utgangspunkt i kva funksjonar som er aktuelle for utflytting til kvart av hamneavsnitta på CCB/Ågotnes og Mongstadbase/Mongstad, samt behov for tilstøytande areal til næring. Arealeffektive og robuste løysingar med moglegheit for stegvis utflytting skal vektleggjast. Kartlegge eigarstruktur og moglege løysingar for samarbeid mellom private og offentlege aktørar om hamnefunksjonar i Kombinasjonsalternativet. Fleslandsalternativet Utgreie fordeler og ulemper i høve til samlokalisering eller kopling med godsterminal for jernbane. Dette vil inkludere ei grov vurdering av tilkomstspor for jernbane Del 2 Konsekvensutgreiing Alle regionale planar med retningsliner eller rammar for framtidig utbygging er omfatta av krav om konsekvensutgreiing, jf. plan- og bygningslova 8.3 og 4.2. Plan for ny godshamn i Bergensområdet fell dessutan også inn under Vedlegg I. Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Konsekvensutgreiinga skal omtala tiltaket sine verknader for miljø og samfunn. Utgreiingsbehovet er formulert med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr 855). 9, del 1, som har følgjande omtale som er relevant for identifisering av utgreiingsbehovet: Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslut- 24

208 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 ninger som skal tas. Metodikken vil i stor grad byggja på Statens vegvesen si handbok 140 om konsekvensanalysar. I dokumenta Moglegheitsstudie for Regional plan for ny godshamn i Bergensområdet (2013) og Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet konsekvensvurdering (2011) er det allereie gjennomført konsekvensutgreiingar for fleire tema. Ny KU vil byggja på det arbeidet som er gjennomført. I KU-rapporten vart det vurdert at krava til kva som skulle utgreiast var meir omfattande for Fleslandsalternativet enn for Kombinasjonsalternativet. Bakgrunnen for dette var at Fleslandsalternativet var lagt til eit område som tidlegare ikkje var bygd ut til hamneføremål, medan Kombinasjonsalternativet i hovudsak gjaldt utviding eller utbygging i tilknyting til eksisterande hamneinfrastruktur. Nokre av dei utgreiingane som er gjennomført er fullgode utgreiingar, og for desse vil ein ikkje utarbeida ytterlegare dokumentasjon. Andre er mangelfulle med omsyn til dei endringane som er gjort i Fleslandsalternativet, eller fordi den eksisterande dokumentasjon ikkje lenger er aktuell. I den vidare planprosessen er det behov for å konsekvensutgreia både Kombinasjonsalternativet og Fleslandsalternativet etter same grundige prinsipp for å sikra at alle konsekvensar vert belyst og for å sikra at alternativa vert samanliknbare. I tabell 3 er det gjeve ei opplisting av samtlege tema som er aktuelle for konsekvensutgreiing, både der det er behov for nye utgreiingar og der ein vurderer eksisterande dokumentasjon som tilstrekkeleg. Utgreiingstema Ei konsekvensutgreiing for ein plan på dette nivået skal belyse viktige miljø- og samfunnsomsyn og konsekvensar av tiltaka, samt sikre at avgjerslene i plan er basert på eit godt kunnskapsgrunnlag. Utgreiinga må tilpassast det overordna nivået som ligg til grunn for ein regional plan. Konsekvensutgreiinga skal i størst mogeleg grad nytte eksisterande kunnskap og kunnskap som er relevant for planarbeidet. Konsekvensutgreiinga skal sendast på høyring saman med sjølve planframlegget. Utgreiinga skal omhandle verknad for kvart av dei ulike utgreiingstema. I tillegg skal det gjerast ei samla vurdering av dei tre lokaliseringsalternativa sett opp mot kvarandre. Konsekvensutgreiinga skal også peike på vidare utgreiingsbehov i samband med framtidige kommuneplanar eller reguleringsplanar. KU-forskrifta føreset at ein allereie i planprogrammet avklårar kva tilhøve som vil verta utgreia og belyst i konsekvensutgreiinga. Hensikta er å legge til rette for ein føreseieleg prosess og å bidra til at konsekvensutgreiinga vert konsentrert om dei tema som er relevante for det aktuelle tiltaket eller den aktuelle arealbruken. I arbeidet med å definera viktige problemstillingar skal ein etter KU-forskrift vedlegg IIIb ta omsyn til fylgjande tema: forureining (klimagassutslepp, anna utslepp til luft, forureining av jordbotn og vatn) transportbehov, energiforbruk og energiløysingar kulturminner og kulturmiljø naturmangfald (dyre- og planteliv) landskap sikring av jordressursar (jordvern) samisk natur- og kulturgrunnlag befolkninga si helse og helsefordeling i befolkninga tilgjenge til uteområde og gang- og sykkelvegnett kriminalitetsførebygging beredskap og ulukkesrisiko risiko ved havstiging oppvekstvilkår for barn og unge 25

209 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Det vil, i dette planarbeidet, også vera naturleg at KU omtalar fylgjande tema: støy bustadområde og nærmiljø friluftsliv massebalanse godshamn i kombinasjon med jernbaneterminal moglege arealkonfliktar knytt til Forsvaret vindsimulering og moglege arealkonfliktar knytt til m.a. auka risiko for flyoperasjonar på Bergen lufthamn Flesland økonomi og finansiering samfunnsøkonomi Tabell 3 Tema som skal konsekvensutgreiiast Utgreiingstema i KU Forureining luft / klimagassutslepp Har fylgjande dokumentasjon Det er gjennomført ei overordna kartlegging av miljøeffektar i konsekvensutgreiing Har behov for fylgjande tilleggsutgreiingar Det skal utarbeidast eit overordna klimarekneskap for dei ulike lokaliseringsalternativa. Klimarekneskapet skal gjera greie for lokale, regionale og globale utslepp og omhandla verdiar for hamnedrifta samt sjøog landtransport. Energiforbruk og energiløysingar Transportbehov Forureining jord- og sjøbotn Støy Massebalanse Klimaplan for Hordaland vil her vera eit sentralt dokument. Det vert lagt opp til at tiltaket utformar gode løysingar med omsyn til energi, men det er ikkje aktuelt å starta ei detaljert analyse av dette i samband med regional plan. Energiforbruk og energiløysingar vil måtta avklårast seinare i planprosessen. Det er gjennomført ei overordna kartlegging av transportkostnader i konsekvensutgreiing Varestrømsanalysen (2013) vil vera eit sentralt dokument. Det er gjennomført ei overordna kartlegging av miljøeffektar i konsekvensutgreiing For 0-alternativet føreligg det eit godt kunnskapsgrunnlag i høve til forureining av jord- og sjøbotn. Det finst gode kartleggingar av støy kring Flesland samt overordna støykartlegging for kombinasjonsalternativet. Det er ikkje gjort berekningar av massebalanse. Etablering av tiltaket vil kunna medføra masse- På same måte som for konfliktområde klimagassutslepp skal det gjennomførast ei overordna og samanliknbar analyse av energiforbruk og energiløysingar for dei ulike lokaliseringsalternativa. Det skal gjennomførast ei utgreiing av transportbehov og transportkostnader. Kostnader ved sjøtransport og vegtransport skal inkluderast. På grunnlag av kjente data skal konflikttema jord- og sjøbotn vurderast. Framlegg til regional plan skal innehalda framlegg til MOP (Miljøoppfølgingsplan). Det skal gjennomførast konsekvensvurdering i høve til konfliktområde støy. Kartlegginga vil omfatta støy frå hamneaktivitetar, støy frå transport til og frå hamna og støy frå eventuelle endra flygemønster kring Flesland. Det skal gjennomførast konsekvensvurdering i høve til konfliktområde massebalanse. 26

210 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Bustadområde og nærmiljø Kulturminne og kulturmiljø Naturmangfald Landskap Friluftsliv overskot og behov for deponering av overskotsmassar. Avhengig av lokalisering av tiltaket vil ein også kunna få behov for massar til utfylling av kaifrontar mm. Det er gjennomført ei overordna kartlegging i Konsekvensutgreiing 2011 og i Moglegheitsstudie Det er gjennomført ei kartlegging i Konsekvensutgreiing 2011 og i Moglegheitsstudie 2013, basert på Nasjonal fornminnedatabase (Askeladden), registrerte kulturminnemiljø, temakart til kommuneplanen og kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Birkeland, Liland og Espeland. Det er gjennomført ei overordna kartlegging av konflikttema biologisk mangfald i konsekvensutgreiing 2011 og i Moglegheitsstudie 2013, basert på Naturbase (nasjonalt oversyn), KPA2010 og temakart «Grøne interesser». Det er gjennomført ei kartlegging av konflikttema landskap i Konsekvensutgreiing 2011 og i Moglegheitsstudie Delar av landskapet i Fleslandsområdet er registrert med høg eigenverdi (A) i Grønt Atlas (1993). Det er gjennomført ei kartlegging av konflikttema friluftsliv i Konsekvensutgreiing 2011 og i Moglegheitsstudie Det er gjennomført detaljerte undersøkingar for Fleslandsområdet gjennom til dømes temakart «Grøne interes- Løysingar i høve til eventuelt masseoverskot / deponi eller masseunderskot skal presenterast. Tiltaket vil kunna koma i konflikt både med eksisterande og framtidige bustadområde og nærmiljø. Konsekvensar skal kartleggjast for direkte og indirekte råka bustader, hytter og naust, samt for vegstrekningar med forventa trafikkvekst. Konsekvensar knytt til utsikt, trafikk, tryggleik og riving av hus vil vera sentrale. Vidare skal særlege nærmiljøkvalitetar, som oppvekstvilkår og bruk av nærområdet, kartleggjast. Behov for avbøtande tiltak skal vurderast. Allereie kjente kulturminne og kulturmiljø skal kartleggjast og samanstillast for dei ulike lokaliseringsalternativa. Det skal gjerast ei sannsynlegheitsvurdering for funn av hittil ikkje påviste kulturminne. Det vil vera behov for ytterlegare konsekvensvurderingar for konflikttema naturmangfald, særleg for Fleslandsalternativet. På bakgrunn av eksisterande data og registreringar skal verdiar knytt til konflikttema naturmangfald samanstillast for dei ulike lokaliseringsalternativa. Behov for avbøtande tiltak skal vurderast. Tiltaket vil medføra store terrenginngrep og det vil vera behov for oppdaterte konsekvensvurderingar for konflikttema landskap. På bakgrunn av eksisterande data og registreringar skal landskapsverdiar registrerast og samanstillast for dei ulike lokaliseringsalternativa. Behov for avbøtande tiltak skal vurderast. Det vil vera behov for ytterlegare konsekvensvurderingar for konflikttema friluftsliv. Kjente registreringar både av dagens bruk og eventuelt potensial for framtidig bruk skal kartleggjast og samanstillast for dei ulike 27

211 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Jordvern Samisk natur- og kulturgrunnlag Beredskaps- og ulukkesrisiko Kriminalitetsførebygging Folkehelse Tilgjenge til uteområde og gang- og sykkelvegnett Risiko ved havstiging Oppvekstvilkår for barn og unge Godshamn i kombinasjon med jernbaneterminal / intermodalitet Moglege arealkonfliktar knytt til Forsvaret Moglege konfliktar knytt til Avinor / flytryggleik. ser» og «Friluftsliv». Det er gjennomført ei kartlegging av konflikttema landbruk i Konsekvensutgreiing 2011 og i Moglegheitsstudie Det er ikkje verdiar knytt til samisk natur- og kulturgrunnlag innanfor dei aktuelle områda. Det er gjennomført overordna ROS-analysar i samband med Konsekvensutgreiing 2011 og Moglegheitsstudie Konflikttema kriminalitetsførebygging vert delvis omtala under konflikttema beredskaps- og ulukkesrisiko. Folkehelse vert omtala under konflikttema støy, forureining, bustadområde og nærmiljø. Tilgjenge til uteområde og gangog sykkelvegnett vert delvis omtala under konflikttema bustadområde og nærmiljø og under konflikttema beredskaps- og ulukkesrisiko. Det finst fleire overordna analysar av framtidig endring av havnivå, utarbeida av ulike forskingsmiljø. Pr no ser det ut til at Bergen vil oppnå ein havstiging på mellom 20 og 80 cm dei neste 100 åra (Bjerknessenteret, 2013). Ei framtidig godshamn vil inneholda hamne -og industriføremål som ikkje legg oppvekstvilkår til grunn. Det er gjennomført ei overordna skildring av arealbehov i Konsekvensutgreiing 2011 og i Moglegheitsstudie Det er gjennomført ei overordna skildring av Forsvaret sine arealdisponeringar i Konsekvensutgreiing 2011 og i Moglegheitsstudie Det har vore gjennomført ein del undersøkingar i regi av Avinor. lokaliseringsalternativa. Behov for avbøtande tiltak skal vurderast. På bakgrunn av eksisterande data og registreringar skal dyrka mark registrerast og samanstillast for dei ulike lokaliseringsalternativa. - Det skal gjennomførast overordna ROS-analysar basert på eksisterande data. Meir detaljerte ROS-analysar vil gjennomførast på eit lågare plannivå. Konflikttema kriminalitetsførebygging skal utgreiast nærare på eit lågare plannivå. På bakgrunn av eksisterande data og registreringar skal tilgjenge registrerast og samanstillast for dei ulike lokaliseringsalternativa. Behov for avbøtande tiltak for gåande og syklande skal vurderast. Tala for lokal havstiging er usikre og det vil vera behov for meir presise verdiar for kystområda kring Bergen. Ulike forskingsmiljø vil kunna anbefala høgde på hamneareal. Oppvekstvilkår for barn og unge vil inngå i konflikttema bustadområde og nærmiljø. For Fleslandsalternativet skal relevante KU-tema (særleg støy, forureining, bustadområde og nærmiljø og friluftsliv) vurderast i høve til ei potensiell samlokalisering med jernbane. Behov for avbøtande tiltak skal vurderast. Det vert lagt til grunn at tiltaket ikkje skal koma i konflikt med nasjonale interesser. Potensielle arealkonfliktar knytt til Forsvaret må avklårast i planprosess og gjennom høyring. Det skal gjennomførast detaljerte vindsimuleringar i høve til dei 28

212 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober 2013 Økonomi og finansiering Samfunnsøkonomi Det ligg til grunn for det vidare arbeidet at Fleslandsalternativet på ingen måte skal koma i konflikt med flytryggleik. Realisering av ny godshamn vil vera svært kostnadskrevjande, og det finst pr i dag ingen konkrete framlegg til finansiering. Ei framtidig finansiering vil truleg basera seg på eit spleiselag mellom ulike aktørar. Det vil kunna vera krevjande å få forankra finansieringa av eit så kostnadskrevjande prosjekt som også ligg svært langt fram i tid. Det er gjennomført ei overordna samfunnsøkonomisk analyse i Konsekvensutgreiing 2011 og i Moglegheitsstudie ulike lokaliseringsalternativa i Fleslandsområdet. Analysearbeidet skal utførast i samarbeid med Avinor. Det skal som hovudregel ikkje utarbeidast planar for tiltak som det ikkje er realistisk å gjennomføra. Det er difor viktig at ei framtidig finansiering vert avklåra i løpet av planprosessen. Det skal gjennomførast ei grov kostnadsberekning til kvart alternativ, både for investering og drift. Det skal gjennomførast ei overordna, oppdatert konsekvensutgreiing for tiltaket i høve til samfunnsøkonomi. Utgreiinga vil omtala nytte/kost og få belyst eventuelle skilnader i samfunnsøkonomisk lønnsemd for dei ulike alternativa. 29

213 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Innhald og realisering av regional plan 7.1. Innhald og formelle rammer Hovudinnhaldet i planen Presentasjon av utgreiingane som gjev kunnskapsgrunnlaget for utforming av alternativa. Fleslandsalternativet: Utforming av alternativ. Kombinasjonsalternativet: Utforming av alternativ. Konsekvensutgreiing av 0-alternativet, Kombinasjonsalternativet og Fleslandsalternativet. Konsekvensutgreiing av 0-alternativet, Kombinasjonsalternativet og Fleslandsalternativet jf. kap. 6 og føresetnader for val av lokalisering av framtidig godshamn i Bergensområdet (kap. 4. 1) vil ligge til grunn for konklusjonen til den regionale planen. Formelle rammer Verknad av planen Jamfør plan- og bygningslova 8-2 skal ein regional plan bli lagt til grunn for regionale organ si verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Dette betyr at ein regional plan er eit felles grunnlag for framtidig revidering av gjeldande kommuneplanar. Fylkeskommunen skal utforme planen i tett dialog med kommunane, men det er fylkeskommunen som vedtek planen. Både statlege organ og kommunane har høve til å få planen brakt inn for departementet dersom dei har vesentlege innvendingar, jf. 8-4 i plan og bygningslova. Når fylkestinget har fatta vedtak om hamnelokalisering gjennom vedtak av den regionale planen, vil den vidare planprosessen skje i regi av den aktuelle vertskommunen. Formell og endeleg avklaring om endringar i arealbruken vert ein prosess i høve til plan- og bygningslova. Aktuelle verkemiddel Plan- og bygningslova 8-5 omhandlar regional planføresegn. Regional planføresegn kan mellom anna nyttast til å bandleggje areal til framtidige infrastrukturtiltak, som til dømes godshamn. I det vidare planarbeidet skal det avklarast om regionale planføresegn skal takast i bruk som verkemiddel. Ei regional planføresegn er gyldig i 10 år, og vil i løpet av denne perioden måtta implementerast i den aktuelle kommuneplanen. Planperiode Regionale planar har normalt ein planperiode på 12 år, men skal samstundes ha ein lenger tidshorisont. Planperioden for Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet vil såleis vera , men også innehalda føringar for framtidige arealdisponeringar som vil vere langvarige. Den vedtatte planen må implementerast i det kommunale plansystemet. Handlingsprogram Etter plan- og bygningslova 8-1 skal alle regionale planar også ha eit handlingsprogram. Handlingsprogrammet har normalt eit tidsperspektiv på fire år og skal rullerast i høve til budsjett og andre vesentlege faktorar som endrar føresetnadene. Handlingsprogrammet skal innehalde tiltak som vil bidra til å oppnå målsetjingane i planen. Handlingsprogrammet knytt til Regional plan for lokalisering av ny godshamn i Bergensområdet vil i hovudsak omtala tiltak knytt til naudsynte politiske vedtak for gjennomføring av anbefalte strategiar samt tiltak knytt til finansiering og utbygging. 30

214 Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet Revidert planprogram 10. oktober Viktige problemstillingar for realisering av planen Organisering og finansiering av eventuell ny godshamn Det er viktig at planarbeidet er føreseieleg og at det er ein realisme i realiseringa av planen. I planarbeidet skal det takast initiativ til at arbeidet med finansiering og realisering av ei eventuell ny godshamn i Bergensområdet vert starta opp. Det må avklarast kven som har ansvaret for prosessen og korleis ein eventuell utflytting og etablering av ny godshamn skal finansierast. Sentrale aktørar er dei tre potensielle vertskommunane; Bergen kommune, Lindås kommune og Fjell kommune, samt Bergen og Omland havnevesen. I tillegg må staten sin rolle avklarast. Framtidig lokalisering av ny godsterminal for jernbane Det eine delformålet med planarbeidet er å «vise behovet for - og effektane av - ei samlokalisering eller kopling mellom ny godshamn og ny godsterminal for jernbane». Det er peikt ut behov for utgreiing knytt til dette delføremålet. I planarbeidet må det etablerast ein tett kontakt opp mot arbeidet med den nasjonale godsutgreiinga for å samkjøre utgreiingar og dra nytte av den kunnskapen som vert opparbeida i det prosjektet. Den nasjonale godsutgreiinga skal etter planen vere ferdig før endeleg vedtak av den regionale planen er gjort. Eit mogleg resultat av den nasjonale godsutgreiinga er at arbeidet med ein konseptvalutgreiing for logistikknutepunkt i Bergensområdet kan starte opp. Vidare planprosess i potensielle vertskommunar I planarbeidet skal det vurderast å ta i bruk regional planføresegn. Som omtala i kap. 7.2 inneber regional planføresegn ei bandlegging av det aktuelle arealet i ti år. I løpet av ein periode på ti år etter at planen er vedteken må arealet innlemmast i den aktuelle kommuneplanen, elles fell bandlegginga bort. Det vidare planarbeidet må avklare kva planprosess som er aktuell i kvar av dei tre potensielle vertskommunane for å få på realisert vedtaket i den regionale planen. 31

215 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no

216 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 236/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet /13 Muligheitsstudie for utvikling av trolleybuss i Bergen Innstillinga frå Samferdselsutvalet i møte blir ettersendt. 71

217 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 831 Saksh. Jacobsen, John Martin Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato MULIGHEITSSTUDIE FOR UTVIKLING AV TROLLEYBUSS I BERGEN SAMANDRAG Fylkesrådmannen legg med dette fram mandat for muligheitsstudie for utvikling av trolleybuss i Bergen. Trolleybusssystemet i Bergen er lite og fordelane med trolleybussdrift er ikkje maksimalt utnytta. Muligheitsstudien skal komme fram til ei fagleg tilråding om ein skal vidareføre drifta og utvide trolleybussnettet i Bergen eller ikkje. Studien skal og gi eit betre grunnlag for å samanlikna trolleybuss med annan bussteknologi. Muligheitsstudien skal mellom anna gjere greie for tekniske, driftsmessige og økonomiske forhold knytt til dette. Ein skal også sjå på korleis etableringa av Bybanen AS kan gje moglegheiter for synergieffektar på teknologi- og driftssida. Studien vil gje eit godt grunnlag for ei avgjerd om trolleybuss som teknologi skal vidareføras i kollektivsystemet i Bergen. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet gir si tilslutning til mandatet for muligheitsstudien for utvikling av trolleybuss i Bergen og ber om at resultata frå utgreiingsarbeidet blir lagt fram som eige sak. Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen samferdselssjef Vedlegg: Mandat for muligheitsstudie for utvikling av trolleybuss i Bergen 72

218 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn Det har vore trolleybuss i drift i Bergen sidan I dag er drifta avgrensa til kun 6 busser på linje 2 som har ei lengd på 6,5 km. Trolleybusslinja har ikkje vore utvida sidan 1982 til tross for stor utvikling i områder sør og øst for endepunktet ved Birkelundstoppen. «Stivheten» til trolleybussens infrastruktur er eit hinder for utvikling av eit betre ruteopplegg i Bergen som kan gi betre kopling av Landåsområdet til andre bydelar. Fylkesutvalet fatta på møte følgjande vedtak i sak om vidareføring av trolleybuss som ein del av kvalitetsavtalen på linje 2: «Fylkesutvalet gir fylkesrådmannen fullmakt til å framforhandle avtale med Tide Buss om vidareføring av kvalitetsavtale på linje 2 ut anbodsperioden for gjeldande avtale for rutepakke Bergen som er Fylkesutvalet ber om at resultatet frå forhandlingane blir lag fram som eige sak.» I framlegget til sak om vidareføring av trolleybuss som kvalitetsavtale på linje 2 skriv fylkesrådmannen følgjande: «Fylkesrådmannen vil fram til neste generasjons anbodskontrakt for rutepakke sentrum gjere vurderingar av om ein skal vidareføre trolleybussar på linje 2 eller om man skal ta i bruk annan teknologi på denne busslinja.» Som ein del av desse vurderingane tek fylkesrådmannen no initiativ til ein muligheitsstudie for trolleybuss i Bergen. I arbeidet fram mot neste generasjons anbodskontrakt for busstrafikken i Bergen sentrum er det trong for å sjå på kva rolle elektriske bussar skal ha i Bergen i framtida. Sentrale spørsmål er kvar skal satsinga basert på elektriske bussar skje og kva vil det koste både å etablere og drifte eit slikt system. Det er og viktig å sjå nærare på om ei eventuell utviding av linjenettet for trolleybussen står i samsvar med passasjergrunnlag og investeringskostnadar i infrastruktur. Fleire tidlegare utgreiingar vil vere viktig grunnlagsmateriale i arbeidet med muligheitsstudien. Som underlag til saka i oktober 2012, om vidareføring av trolleybuss som ein del av kvalitetsavtalen på linje 2, utarbeidde Norconsult ein rapport om trendar og utvikling knytt til trolleybussar. Rapporten byggjer på ein tidlegare rapport frå Norconsult frå Det blir i denne og referert til i ein rapport frå Civitas om trolleybussdrift og gassbussdrift i Bergensområdet. Desse rapportane vart utarbeidd i samband med sak om drivstoffløysingar og teknologiar for busstrafikken i Bergensområdet som vart handsama av fylkestinget i mars Innhald i muligheitsstudien for utviding av trolleybuss i Bergen Muligheitsstudien skal komme fram til ei fagleg tilråding om ein skal vidareføre drifta og utvide trolleybussnettet i Bergen eller ikkje. Studien skal og gi eit betre grunnlag for å samanlikna trolleybuss med annan bussteknologi. Muligheitsstudien skal mellom anna gjere greie for tekniske, driftsmessige og økonomiske forhold knytt til dette. Ein skal også sjå på korleis etableringa av Bybanen AS kan gje moglegheiter for synergieffektar på teknologi- og driftssida. Prosjektet kan bli gjennomført frå november 2013 til juni 2014 med levering av sluttrapport med tilrådingar seinast i juni For meir informasjon om innhaldet muligheitsstudien for utviding av trolleybuss i Bergen blir det vist til vedlagte mandat for utgreiingsarbeidet. 74

219 Fylkesrådmannen si vurdering Fylkesrådmannen er positiv til at det blir starta opp eit arbeid med ein muligheitsstudie for utvikling av trolleybuss i Bergen. Muligheitsstudien vil gje eit godt grunnlag for ei avgjerd om trolleybuss som teknologi skal vidareføras i kollektivsystemet i Bergen. Fylkesrådmannen sluttar seg til vurderingane som er gjort i vedlagte mandat for muligheitsstudien. Fylkesrådmannen vil leggje muligheitsstudien med tilrådingar fram som eige sak. Fylkesrådmannen er gjort kjent med at trolleybussar opplever ein renessanse i fleire land, særleg i byar med store høgdeforskjellar, men vil gjere merksam på at trolleybussnettet i dag er lite i forhold til den samla busstrafikken. Kostnadane med prosjektet er stipulert til kr ,-. Av dette utgjer storparten ekstern konsulenthjelp. Skyss har søkt Transnova om eit økonomisk bidrag til studien på kr ,-. Fylkesrådmannen legg til grunn at kostnadane med utgreiingsarbeidet kan takast over dei ordinære budsjetta. Fylkesrådmannen er i forhandlingar med Tide Buss AS om vidareføring av kvalitetsavtale på linje 2 ut anbodsperioden for gjeldande avtale for rutepakke sentrum som er Resultatet frå desse forhandlingane vil bli lagt fram som eige sak. 76

220 Mandat for mulighetsstudie: Utvikling av trolleybuss i Bergen Oktober 2013

221 Mandat for mulighetsstudie: Utvikling av trolleybuss i Bergen 1 Bakgrunn Elektriske busser trolleybusser har vært i drift i Bergen kontinuerlig siden februar I dag er trolleybussdrift i Bergen begrenset til linje 2 og strekningen mellom Strandkaien i Bergen sentrum til Birkelundstoppen, ca. 8 km. Linjen har direkte forbindelse til verkstedsområdet på Mannsverk. Manglende investeringer i kostbar infrastruktur har hindret den naturlige utvidelsen av linjenettet for trolleybussen. Hvis linje 2 var drevet med gass- eller dieselbusser vil den sannsynligvis ha vært forlenget gjennom sentrum til å bli en pendellinje og en viktig stamlinje for Bergensområdet. I tillegg vil forlengelsen mot sør enten via Paradis eller Sædalen til Nesttun. Det er stort fokus på miljøvennlige transportsystemer og det er fornyet interesse for systemer basert på 100 % elektrisk drift. Både trolleybuss og batteribusser har fått økt oppmerksomhet i den senere tid. Utviklingen av batteriteknologi har blant annet gjort det mulig å kjøre elektriske busser over lenger tidsperioder og lengre strekninger. Etablering av Bybanen i 2010 har introdusert et nytt transportsystem i Bergen basert på omtrent den samme teknologisk løsning som trolleybussen. Den har gitt byen utvidet kompetanse og erfaring med et slikt system og muligheter for effektiv drift av en omfattende infrastruktur med hyppig frekvens. I arbeidet fram mot neste generasjons anbudskontrakter for busstrafikken i Bergen sentrum er det behov for å se på hvilken rolle elektriske busser skal ha i Bergen i framtiden, hvor skal satsingen basert på disse bussene skje og hva vil det koste både å etablere og drifte systemet. Spesielt er det av interesse å se nærmere på om en eventuell utvidelse av linjenettet for trolleybussen står i samsvar med passasjergrunnlag og investeringskostnader. 2 Teknologisk utredning Prosjektet skal begrense seg til å vurdere elektriske busser. Det betyr enten bruk av trolleybusser som har kontinuerlig kontakt med strømførende ledninger langs hele linjen, eller busser med batterier som erstatter kontaktledningsnett over hele eller deler av en linje. Prosjektet skal kartlegge status for den teknologiske utviklingen av elektriske busser. Det skal også i den grad det er mulig sammenligne elektriske busser med andre miljøvennlige bussalternativer som hybrid, biogass, osv. Det foregår flere prosjekter i Europa hvor batteribusser er under utvikling, enten med ladning på endestopp og batteridrift langs hele linjen, eller hurtiglading på et utvalg av holdeplasser underveis. Prosjektet skal se på driftsmessige utfordringer for de ulike løsninger samt en oversikt over investering- og driftskostnader for relevante sammenlignbare prosjekter. 3 Linjenettutredning Elektriske busser har flere driftsfordeler kontra andre typer busser med hensyn til akselerasjon (spesielt i motbakke), støy, energiforbruk, og lokal forurensing. 2

222 Mandat for mulighetsstudie: Utvikling av trolleybuss i Bergen Det største ulempen med elektriske busser er behov for investering i infrastruktur. Det er derfor nødvendig å finne og vurdere strekninger som kan dra nytte av de fordelene og samtidig krever et tilbudsnivå som kan forsvare investering i infrastruktur. En foreløpig vurdering av mulige forlengelser av trolleybussnettet er vist i figuren under. Prosjektet skal se på ulike scenarier for forlengelse og utvidelse av trolleybussnettverk i Bergen med fokus på de linjene som best utnytter elektriske busser sine fordeler og gir størst nettverksgevinst med effektiv kjøring gjennom Bergen sentrum. 3