Årsrapport kvalitet MHS studieåret 2010/11

Transkript

1 Årsrapport kvalitet MHS studieåret 2010/11 Til Høgskolestyret MHS Fra Rektor Bård Mæland Dato Bakgrunn og kildegrunnlag Høgskolestyret (HS) er ansvarlig for kvalitetssikringssystemet for MHS. Det daglige ansvaret er delegert til rektor. HS får nå en rapport til behandling som baserer seg på følgende kildegrunnlag: Prosedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor; ASPT/Cand.theol.) Prosedyre Sluttevaluering ved fullført grad (rektor; BRIK; BTEOL; MGS; MTEOL) Prosedyre Evaluering av relevans (studiesjef) Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Prosedyre Karakterrapport (studiesjef) Prosedyre Årsrapport PhD-programmet (PhD-koordinator; ny prosedyre) Forholdet mellom prosedyrer og rapporter fordeler seg slik: Det er skrevet en felles rapport for prosedyrene og ; prosedyre , som normalt rektor har ansvar for, er laget av studiesjef etter evalueringsmøter med tidligere studenter fra hhv. Uganda og Etiopia i hhv. Kampala og Addis Ababa; prosedyre og har ikke resultert i noen egen rapport, men inngår og er integrert i denne samlede institusjonsrapporten, mens prosedyre er reflektert i egen rapport. De separate rapportene er vedlagt denne samlede rapporten. Følgende prosedyre er ikke eksplisitt reflektert direkte i år, men har tidligere inngått i datagrunnlaget for denne årsrapporten: Prosedyre Årsrapport studieprogram (studiesjef) Prosedyren er imidlertid indirekte reflektert gjennom både det som sies om søknadstall, gjennomstrømning og evalueringer. Som et tiltak på bakgrunn av at denne prosedyren i flere år har vært svakt reflektert, er ansvaret for denne prosedyren i ny prosedyre for Årsrapport kvalitet blitt lagt inn under prorektor for utdanning sitt ansvarsområde. Dette er begrunnet i at det koordinerende ansvaret for programkoordinatorene er tillagt denne lederfunksjonen ved MHS. 1

2 Man vil også se at i ny prosedyre for Årsrapport kvalitet er rapporten fra PhD-programmet tatt inn som standard underlag for rektors samlede rapportering. Temaet internasjonalisering er også for første gang gjort til eget avsnitt i rapporten. Videre er flere data fra DBH benyttet enn tidligere, noe som gir interessante utfordringer blant annet innenfor temaet gjennomstrømning. Utover dette har det vært min ambisjon å styrke det analytiske og drøftende. Dette har imidlertid gjort rapporten mer omfattende. Man bør for fremtiden kritisk vurdere å begrense omfanget da det nærmest er uendelig mange muligheter for å knytte analyser og drøftinger til et stadig mer omfattende datagrunnlag. Til slutt er det viktig å merke seg at ny prosedyre for Årsrapport kvalitet endrer uttaleinstans fra Læringsmiljøutvalget til Høgskolerådet. Dette er en ønsket utvikling fra både LMU og skolens administrasjon. Vedlagt til denne rapporten vil man finne: 1. Prosedyre for Årsrapport kvalitet (6.11.5) 2. Kvalitetssikringstrapport ang. PhD-studiet (6.11.4) 3. Notat fra rektor om kandidatsamtaler for de ulike programmene våren 2011 ( og ) 4. Evaluering i Etiopia av Misjonshøgskolens internasjonale masterprogram (6.10.4). 5. Evaluering i Uganda av Misjonshøgskolens internasjonale masterprogram (6.10.4). 2. Inntakskvalitet Nedenfor følger noen nøkkeltall i perioden når det gjelder ulike kategorier søknadstall, studenttall, årsekvivalenter (antall 60 ECTS-enheter), m.m. Sammen med flere av vedleggene danner dette basis for analysene nedenfor: Totalt antall søkere, høst Primærsøkere (april) Opptakstall, hele året (høst) Tilbud om plass Akseptert tilbud Møtt Studenttall (vår) Studenttall (høst) Årsekvivalenter ,5 130 (vår) Søknadstall (jf. vedlegg 1). Den totale søknaden til MHS har økt de siste årene, fra 389 søknader i 2008 til 999 i Man vil ellers i søknadstallene se at det er en økning i søknader til enkeltemner på BRIK og tilsvarende nedgang til BRIK som treårig bachelorprogram. Årsstudiet i samfunnsfag var nytt i 2010 og hadde totalt 106 søkere. Årsstudiet i K/RLE, har også hatt en økning fra 107 i 2009 til 126 i

3 Økningen fra 878 (2010) til 999 i De største endringene er følgende: Enkeltemner bachelornivå (enkeltemner på bachelor i religion og interkulturell kommunikasjon, samt Ex.phil. og Ex.fac) er økt med 122 fra 210 (2010) til 332 (2011). Enkeltemner masternivå er redusert fra 63(2010) til 37 (2011), en nedgang på 26. Innledende semester i praktisk teologi er økt fra 11 (2010) til 24 (2010), en økning på 13. Master i teologi er endret fra 15 (2010) til 7 (2011), en nedgang på 7. Master i globale studier er endret fra 32(2010) til 46(2011), en økning på 14. Årsstudiet i samfunnsfag var nytt i 2010 og 109 søkte. Her er en liten nedgang på 5 til 104 (2011). Sammenfattende viser dette at MHS har en økning på nesten 14 % søkere. De samfunnsvitenskapelige studiene øker og de gamle kjernefagene teologi og kristendom reduseres, bortsett fra innledende semester i praktisk teologi (ISPT), primært grunnet en dobbelkjøring av to studieordninger. Noe av nedgangen skyldes kraftig reduksjon av kvoteplasser til mastergradene våre, hvorav mange har tatt MTEOL. Primærsøkere Antall primærsøkere (førsteprioritetssøkere) til MHS økte fra 69 (2009) til 85 (2010), men sank til 74 i 2011, i følge data fra Samordna Opptak (SO). Dette er en utvikling MHS følger nøye, fordi det kan indikere noe om høgskolens attraksjon på søkermarkedet. Samtidig er erfaringen at utviklingen av søkermassen frem mot aksept av endelig tilbud, og faktisk fremmøte, at massen er svært labil. Dette betyr at det samlede arbeidet med å følge opp søkere og å bistå med god veiledning til prospektive studenter er viktig, i tillegg til et godt mottak ved fremmøte og oppstart av studier. Søknadsdata Til sammen 462 fikk tilbud om studieplass ved MHS høsten 2010 av 878 søkere. 321 bekreftet ved skriftlig svar at de tok imot studieplassen, men kun 223 disse møtte til studiestart (25 % av totalt antall søkere). I 2011 er tallene slik: Av totalt 999 søknader startet kun 250 studenter (25 %) opp sine studier ved MHS. Dette er både en indikasjon på den mobiliteten som preger studentmassen i forbindelse med søknadsprosessen, men kan muligens være en indikasjon på et bestemt forhold mellom antall søkere og faktisk fremmøte. Karaktersnitt for primærsøkere NSD/DBH gir oss statistikk på karakterpoeng for primærsøkere til MHS via Samordna Opptak. I 2009 var gjennomsnittlig karakterpoeng per søker til MHS, inkludert fordypningspoeng og realfagspoeng, på 55,1. Det nasjonale snittet lå dette året på 55,2, med andre ord: nærmest identisk. Tallene for 2010 er endret til 55,0 for MHS, som er samme nivå som for 2009, mens snittet nasjonalt falt til 50,8. For 2011 har det imidlertid skjedd en drastisk endring i MHS sin disfavør ved at det totale karaktersnittet har falt til 42,2, mens det ligger på 47,5 for sektoren som helhet. Den økte relative inntakskvalitetsøkningen vi rapporterte om i fjor, er dermed drastisk forverret for 2011, på tross av at det nasjonale nivået har sunket, delvis begrunnet i noe endret beregningsgrunnlag. Tallene er lavest for årsstudiene i IKGS (37,1) og SAMF (41,5), mens K/RLE (46,3) holder seg nærmere det nasjonale gjennomsnittet (47,5). Dette kan være tilfeldige svingninger, men MHS må uansett følge tallene nøye fremover. 3

4 Opptak på PhD-programmet (jf. vedlegg 2) Opptak på PhD-programmet følger en mye mer omfattende opptaksrutine en ved de øvrige programmene. Standard prosedyre er en vurdering av prosjektbeskrivelse for forskningsprosjektet det søkes om opptak for, en vurdering av finansieringssituasjon og søkers gjennomføringsevne. I rapporteringsperioden kom det inn seks søknader om opptak, hvorav kun tre ble tatt opp. Videre er to stipendiater tatt opp ifm ordinær stipendiatutlysning, hvor 17 søkere ble kvalitetsvurdert. 3. Gjennomstrømming Gjennomstrømming kan måles på ulike måter. Studiepoeng pr student (vår) 41,6 35,9 32,8 31,9 39,4 23,8 Frem til 2009 kan det se ut som om MHS-studenter har tatt færre og færre studiepoeng. Dette er en trend vi har overvåket, og har iverksatt tiltak som går på å samle mindre studieemner for å lage større emner og moduler, samt tettere oppfølging av enkeltstudenter. Også styrkingen av programkoordinator-funksjonene har vært, og vil for fremtiden være viktig i så måte. Den nye årsenheten i samfunnsfag har også bidratt i samme retning, hvor samlet studiepoengsproduksjon for høst 2010/vår 2011 er 44,4. Mastergradene i globale studier (51,9) og i teologi (60,4) har økt gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon for Fra og med 2010 ser vi derfor en markant økning i studiepoeng pr student, og MHS ligger godt an blant private vitenskapelige høgskoler (For 2010: MHS: 39,4; BI: 40,6; MF: 32,4), og ikke så langt unna landsgjennomsnittet (41,8). MHS har likevel en studentmasse som er preget av at mange studenter kun tar enkeltemner hos oss, for eksempel på kveldskurs. Det stedet det er mest grunn til å være bekymret, er årsenheten i K/RLE. Her er det lav studiepoengsproduksjon for 2010: 15,9, selv om våren 2011 har gitt 20,9. Studiepoeng ift utdanningsplan Dette parameteret har MHS tidligere ikke rapportert på, og har også levert mangelfulle data til DBH. Med den utviklingen som for tiden skjer innenfor bruken av utdanningsplaner, er det naturlig å ta med tall fra DBH her. Gjennomføringsprosent Institusjon Alle UH-institusjoner 82,2 82,8 83,5 84,9 83,3 Private høyskoler 100,0 85,0 86,7 82,7 90,9 Private vitenskapelige høyskoler* 76,0 82,0 77,6 79,8 79,2 MHS ,1-85,2 * Kun MF og MHS; BI har ikke rapportert. Går man ned på studieprogramsnivå, vil man se at noen program har svært god gjennomstrømning: 4

5 BRIK 89,6 BTEOL 92,6 IKGS 92,9 MGS 95,4 MTEOL 100,0 De programmene som skårer lavest er: K/RLE 77,8 SAMF 69,8 Tallene viser to ting: 1) MHS har flere år hatt en manglende rapportering på disse tallene, noe som blant annet skyldes at man har hatt utfordringer med innfasingen av utdanningsplaner, 2) med så ujevne tall er det grunn til å prioritere arbeidet med gode og realistiske utdanningsplaner for den enkelte student, samt tiltak på enkeltprogram for å øke gjennomstrømningen. Karakterrapport A B C D E F/Stryk Total Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Antall MHS h ,3 34,3 17,5 3,7 4,2 641 MHS v ,2 31,7 29,5 18,8 5,2 3,7 947 Snitt sektor h ,9 25,5 32,1 15,4 7,4 7,3 Snitt sektor v , ,4 15,4 7,3 7,9 Tallmaterialet for MHS baserer seg på 1588 avlagte eksamener hvor det ble gitt bokstavkarakter. Det er 219 flere eksamener enn En sammenligning med resultatene i sektoren som helhet viser at det var 0,7 % vanskeligere å få en A ved MHS enn ellers i sektoren. I 2010 var forskjellen på 2,9 % mellom MHS og sektoren. MHS har nærmet seg snittet i sektoren på denne karakteren. Karakteren B gis 4,8 % oftere ved MHS enn i sektoren. Forskjellen mellom MHS og sektoren for karakteren C er 1,5 %. Det gis 2,2 % oftere karakter D ved MHS enn i sektoren. Strykprosenten er 3,5 % lavere ved MHS enn i sektoren, noe som kommenteres nedenfor. De avvikene som en slik sammenligning viser, kan enten tolkes som avvik innenfor det man må kunne forvente eller avvik som bør korrigeres. I dette tallmaterialet vil det også være svingninger internt på MHS både når det gjelder forskjeller mellom enkeltemner innen et studieprogram, og mellom studieprogram. Dette er analysert i tidligere rapporter, men gjøres ikke her. Isolert sett kan sammenligningen videre bety at MHS ikke bruker karakterskalaen godt nok, særlig i nedre del, og mtp en overrepresentasjon av B, sammenlignet med sektoren totalt sett. Et forhold som taler for at det settes riktige/rimelige karakterer ved MHS, er at de fleste av våre ansatte deltar i eksternt sensurarbeid, og dermed eksponeres for andres karakterforståelse innen samme fagområde. Strykprosent Nasjonalt endret strykprosenten seg fra 7,7 høsten 2010 til 7,3 våren På MHS var den henholdsvis 4,2 høsten 2010 og 3,5 våren Gå man ned i tallmaterialet er det på bachelor i teologi en strykprosent på 10 og på samfunnsfag 8,8. Med små kull/klasser endres 5

6 strykprosenten raskt, og antall studenter som strøk har ikke gitt grunnlag for å iverksette tiltak. Sammenlignet med sektoren på et institusjonelt plan, er imidlertid strykprosenten lav. Ferdige kandidater Gjennomstrømming handler ikke bare om å stå på eksamener, men om å fullføre hele grader. I tallene nedenfor ser vi at trenden med en viss nedgang i antall kandidater som blitt uteksaminert fra MHS de senere årene, er snudd: 2007: : : : (vår): 48 Det svake tallet for 2010, skyldes dårlig gjennomstrømming på alle studieprogram, men særlig på master i teologi og master i globale studier. Med en god vår i 2011, ser det ut til at gjennomstrømningen er på vei tilbake til gode tall. Tallene for våren 2011 overstiger i flere tilfeller de totalene tallene for PhD For PhD-programmet har MHS hatt dårlig gjennomstrømming i 2009 og 2010 (2009:1; 2010:1), gitt at vi har økt til 27 studenter på programmet. I tillegg til at svangerskapspermisjoner inngår i forklaringsgrunnlaget, tilsier prognosene imidlertid at dette tallet vil ligge på ca. 4 de nærmeste årene (for 2011: 3 disputaser), noe som kan tyde på at MHS har opplevd en viss opphopning, men like fullt utilfredsstillende gjennomstrømming. PhD-programmet har som rutine at veileder og doktorgradsstudent hver for seg avgir halvårlige rapporter som omhandler progresjon, planlagt aktivitet, veiledningssitusjonen, etc. Det er rektors oppfatning at det på tross av sårbarhet når det gjelder gjennomstrømming, utøves et svært godt og gjennomsiktig kvalitetsarbeid fra forskningsledelsen og den enkelte veileder og student. 4. Internasjonalisering (NY) Utenlandske studenter Utvekslingsstudenter MHS har alltid hatt en høy andel internasjonale studenter blant sine totale studenter. Dette samsvarer godt med høgskolens profil og motto ( Et globalt knutepunkt ). MHS har også en del utvekslingsstudenter, primært innreisende (til MHS). Høgskolen har imidlertid hatt en svært lav andel utreisende studenter. Dette er det tatt markante grep for å gjøre noe med, blant annet ved å allokere mer tid og tydeligere ansvar for dette, i tillegg til å gjøre informasjon om aktuelle utveslingssteder primært i Europa og Nord-Amerika mer tilgjengelig, også gjennom eget utvekslingsarrangement (høsten 2011). Effekt av dette forventes i studieåret

7 5. Gjennomførte evalueringer MHS benytter jevnlig flere typer evalueringer: Studentevalueringer som organiseres av faglærer Faglærers selvevaluering Samtale om selvevaluering i rektors medarbeidersamtaler med de vitenskapelig ansatte Kandidatsamtaler med rektor Sensorevaluering MHS var i studieåret inne i en prosess der profesjonsstudiet i teologi ble revidert i sin helhet. Dette arbeidet var svært omfattende, og mange av skolens ansatte og en ekstern referanseperson fra Den norske kirke deltok. Høgskolerådet har videre vedtatt revisjon av andre studieprogram, særlig knyttet til innfasing av kvalifikasjonsrammeverket. En konsekvens av dette er at Høgskolerådet har vedtatt at alle emner og moduler som undervises fra og med termin II høsten 2011 skal evalueres med reviderte evalueringsskjemaer som er avstemt ift kvalifikasjonsrammeverket med sterkt fokus på læringsutbytte. Disse evalueringene er en svært viktig del av ryggraden i kvalitetssikringssystemet. De fleste emnene har vært evaluert, men ikke alle i det omfang man forventet. Dette gjelder særlig mastergradsveiledningen, hvor det heller ikke har vært utarbeidet egen mal for den felles evalueringssamtalen som forventes å finne sted om dette mellom student og lærer. I tillegg ble det gjennomført en omfattende kvalitativ evaluering av Avsluttende semester i praktisk-teologi (ASPT) våren 2011, noe som gjøres rutinemessig i form av fokusgrupper. Det er ikke kommet fram data fra evalueringsprosessene som har gitt grunnlag for direkte tiltak. Dersom dette forstås som at det ikke er fremkommet data som har gitt grunnlag for å iverksette vesentlige tiltak ift studieprogrammene, utover mindre justeringer som den enkelte faglærer selv forventes å ta tak i, eller som omfattes av planlagte studieprogramrevisjoner, er dette akseptabelt. Rektor mener likevel at med et såpass omfattende evalueringssystem som benyttes på MHS, vil det være å forvente at det er behov for å iverksette tiltak av større eller mindre grad som en oppfølging av evalueringene. Det er likevel initiert flere endringer som har vært til behandling i seksjonsmøter, studieutvalg og vedtaksfestet av høgskoleråd. Studenter, faglærer og studieadministrasjonen har deltatt i slike prosesser. Eksempler på slike kvalitetsfremmende tiltak på basis av evalueringer eller innspill fra studenter eller programkoordinatorer i studieåret er mange, og her nevnes følgende, hvorav noen allerede er nevnt ovenfor: Oppnevning av koordinator for cand.theol.-studiet. Gjennomgang av funksjonen som programkoordinator/årsstudiumkoordinator (IKGS; K/RLE; SAMF; MGS; Cand.theol.). Samordning av undervisning i årsstudiene IKGS og Samfunnskunnskap. Gjennomgang av undervisningstimetall på årsstudier på dagtid og for kveldsundervisning. Innfasing av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR). Revisjon av profesjonsstudiet i teologi. 7

8 Gjennomgang og samordning av eksamensordninger for BRIK-graden. Styrking av metodeundervisning på bachelor- og mastergrad. Studentevalueringer og faglærers selvevaluering administreres av eksamenskonsulenten. Disse har i tillegg vært drøftet i de ulike seksjonene. Studieadministrasjoen har ellers gjennomgått og minnet veilederne om bruken av yrkesetiske retningslinjer som både skal signeres og gjennomgås ved hvert nytt veiledningsoppdrag. 6. Karakternivå eksamensresultater fordelt på studieprogram Verken analysert eller drøftet i denne rapporten. 7. Relevans Prosedyre tilsier at MHS ved jevne mellomrom (annethvert år) skal undersøke kandidatenes relevans for yrkesliv. Denne prosedyren er imidlertid eksklusivt knyttet til teologistudenter, noe som etter min mening bør utvides til å gjelde i prinsippet enhver form for yrkesrelevans knyttet til høgskolens studieprogrammer. Man bør likevel vurdere å begrense fokus til profesjonsstudiet i teologi og mastergradsutdanningene. Dette er i tråd med at det allerede er besluttet at det skal foretas en kandidatundersøkelse av uteksaminerte kandidater fra MGS våren Kandidatundersøkelse i Uganda og Etiopia Det er i rapporteringsperioden besluttet at man skulle gjennomføre en kandidatundersøkelse blant etiopiske og ugandiske mastergradsstudenter (høsten 2011) som har tatt hhv. mastergrad i teologi (MTEOL) og globale studier (MGS) ved MHS i perioden. Siden dette også omhandler studenter som mottok sin mastergrad i rapporteringsperioden, har jeg valgt å inkludere denne rapporten, se vedlegg 4 og 5. Evalueringen er gjennomført av studiesjefen og dekker et datagrunnlag som går helt tilbake til De siste kandidatene ble uteksaminert i juni Datagrunnlaget rommer også kandidater som ikke var tilstede på evalueringene, men hvor angivelse av nåværende tjeneste (som i enkelte tilfeller er ukjent), er av egen interesse. Karrieredag 22. mars 2011 gjennomførte MHS for første gang en karrieredag ved MHS. Planen var å ha et fokus på arbeidsmarkedet for master i globale studier, men ble utvidet til å gjelde alle studieprogram. Karrieredagen ble gjennomført med en god bredde av arbeidsgivere, og et meget godt oppmøte av studenter. Tiltaket ble godt mottatt av både studenter, ansatte og utstillere. Offentlig sektor og integrasjonssektoren var imidlertid noe dårlig representert i forhold til hvor viktig særlig sistnevnte har vært for særlig studenter på master i globale studier. Karrieredagen vil bli gjennomført også i neste rapporteringsperiode, og er berammet til 22. mars Kvalifikasjonsrammeverket Til sist skal det nevnes at innføringen av Kvalifikasjonsrammeverket vil tydeliggjøre læringsutbyttet for de enkelte studieemner og -program, og dermed gi institusjonen en bedre 8

9 anledning til å komme i dialog med fremtidige arbeidsgivere med tanke på yrkesrelevans av utdanningene våre. Dette rammeverket var planlagt implementert for alle studieprogram i løpet av For PhD-programmet vil dette ikke være fullt ut implementert før i 2012, men fortsatt innefor fristen satt av Kunnskapsdepartementet. Sammen med Departementets tilskyndelse til å utforme samhandlingsavtaler med arbeids- og samfunnsliv, vil kvalifikasjonsrammeverket styrke arbeidet med relevans for studieprogrammene ved MHS. 8. Avviksrapportering Det er registrert én avviksmelding i studieåret på grunn av feil i eksamensoppgave. Klagenemnda har ikke behandlet klagesaker i Tiltak for å bedre studiekvaliteten Ved MHS skjer det et betydelig kvalitetsarbeid i både studieadministrasjonen og i de faglige utvalgene på skolen (Forskningsutvalget, Studieutvalget, Etter- og videreutdanningsutvalget og Høgskolerådet). Dette gjelder både på detaljnivå, og på et mer overordnet nivå. Rapporten vil i det følgende fokusere på noen slike overordnede perspektiver som er gitt fokus i rapporteringsperioden. Fagdager MHS har tradisjon for jevnlig å arrangere fagdager for de vitenskapelige ansatte. Disse tjener ulike hensikter: stimulere til felles refleksjon omkring utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren bidra til faglig refleksjon omkring tema som angår MHS som institusjon skape omforente prosesser i forbindelse med evaluering og videreutvikling av fag og studieprogram I tillegg til det som allerede er nevnt av kvalitetsfremmende tiltak i andre punkt ovenfor, er det derfor grunn til å nevne følgende aktiviteter i rapporteringsperioden: 29. september 2010 var kvalifikasjonsrammeverket tema på en fagdag. Rammeverket ble introdusert, og man så på ulike cases for hvordan læringsutbytte etc kunne utformes. 17. november 2010 ble det arrangert en fagdag med tema Utdanning + FoU = Sant. Fagdagen tok sitt utgangspunkt i en rapport om dette temaet fra juni 2010, fra en gruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet ( med en tilhørende konferanse i Tromsø i september 2010, hvor forskningsleder Torrey Seland deltok. Fagdagen er en oppfølging av hvordan forskningsbasert undervisning nå har fått en dreining til FoU inn i utdanningen og hvordan dette skal samspille med kvalifikasjonsrammeverket. Fagdagen presenterte også resultater fra en undersøkelse som våren 2010 ble foretatt blant MHS lærere om egen vurdering av forskningen på MHS. 26. januar 2011: Stabsdag for alle ansatte knyttet til Virksomhetsplan for Hensikten var å gi en omforent forståelse av planer for utdaning, forskning og formidling for

10 9. februar 2011 fokuserte vi på formidling, og inviterte debattredaktør Solveig Grødem Sandelson til å innlede til en samtale om hva som preger den gode kronikk i dagspressen. Dette møtet mellom Stavanger Aftenblad og MHS ga også mulighet til en samtale om pressens og høgskolens forvetninger til hverandre i en felles offentlighet. I rapporteringsperioden ble det planlagt ytterligere to fagdager i 2011, en om hvordan evaluerer vi? (gjennomført 29. september, med bidrag fra professor Vidar Gynnild, NTNU), og en om Korleis vere ein god rettleiar?, gjennomført 16. november med egne bidrag og erfaringsbasert refleksjon. Referansegruppe for kvalitetsarbeidet ved MHS I forbindelse med økning av stillingsbrøk for forskningsleder, ble det satt av 10 % tid til overordnet ledelse og koordinering av kvalitetsarbeidet ved MHS. Dette ble for alvor realisert høsten 2011, hvor det har vært tatt skritt for å gjennomgå strukturen i MHS sitt kvalitetssikringssystem samt samordne kvalitetsarbeidet gjennom å opprette en gruppe for å drøfte hvordan utviklingen av systemet ved MHS bør skje. Rektor tok initiativ til dette, og kvalitetsleder/forskningsleder, studiesjef, direktør og rektor har deltatt i gruppen. Avslutningsvis kan det nevnes at MHS som en liten institusjon har den fordel at det er kort vei mellom student og lærer og administrasjon. Dette fremheves i studentevalueringene, og i rektors kandidatsamtaler. I tillegg til dette har rektor ukentlige møter med studentrådslederne med tanke på å fange opp signaler og behov blant studentene som har med både det generelle læringsmiljøet å gjøre, og kvalitetssikringssystemet spesielt å gjøre. Som et eksempel på et tiltak som er iverksatt på bakgrunn av disse samtalene, kan karrieredagen for Master in Global Studies nevnes. 10. Konklusjon Jeg konkluderer på bakgrunn av innsamlede statistiske og kvalitative data, som totalt sett har økt også fra forrige rapporteringsperiode, at MHS driver et omfattende kvalitetsarbeid knyttet til sine utdanningstilbud, og at høgskolen holder god kvalitet når det gjelder gjennomstrømning/karakterer, evalueringer og generelle tiltak for å sikre og utvikle studie- og læringskvaliteten. Det er imidlertid grunn til å bekymre seg over et svakt karaktersnitt på studenter som ble opptatt høsten Relevante tiltak kan her være en intensivering av studentrekruttering. Jeg mener høgskolestyret allerede har bidratt til et slikt tiltak gjennom budsjettvedtak for 2012 hvor personalressurs til rekruttering og markedsføring er styrket vesentlig, selv om det foreløpig ikke er besluttet å opprette fast personalressurs knyttet til dette. I tillegg har MHS en utfordring med å få flere studenter til å ta studier utenlands som en del av sin grad. Her er det imidlertid iverksatt en rekke tiltak høsten 2011, primært gjennom bruk av en av stipendidatene. Denne innsatsen er planlagt lagt inn i utdanningsadministrasjonen i en av de faste stillingene i løpet av Det er ellers min oppfatning at spørsmålet om relevans for de ulike studieprogrammene har fått et bedre fokus en hva som har vært tilfelle tidligere, jf. den bekymring jeg meldte i samme rapport ifjor. Denne positive utviklingen gjenspeiles både på tiltakssiden, og i 10

11 kandidatsamtalene. Dette er svært gledelig med en programportefølje som i stor grad er disiplinsbasert. Dette er likevel et felt som påkaller et kontinuerlig fokus. Det er imidlertid min oppfatning at det pågående revisjonsarbeidet av kvalitetssikringssystemet, ikke minst knyttet til den evalueringen som NOKUT vil komme med våren 2012, er høyst nødvendig. Systemet har etter min vurdering hatt en viktig funksjon i å sikre og utvikle kvalitet ved MHS, men trenger like fullt vedlikehold og videreutvikling. Dette arbeidet har nå bred forankring gjennom allokering av tid til dette hos PhD-koordinator, samt en referansegruppe som er nedsatt for å integrere og forsterke fokus på kvalitetsarbeidet (PhD-koordinator, studiesjef, høgskoledirektør og rektor). I tillegg er det tydeliggjort delansvar i MHS sitt kvalitetssikringssystem for de nye prorektorene for utdanning og forskning. I rapporteringsperioden har også studiesjef hatt som et faglig prosjekt å gjennomgå Kvalitetssystemets oppgaver og utfordringer på MHS. Dette evaluerings- og utviklingsarbeidet ble understøttet av en stabsdag for alle ansatte ved MHS i september Det pågående revisjonsarbeidet faller derfor sammen med at NOKUT skal evaluere kvalitetssikringssystemet for MHS og det kvalitetsarbeidet som gjøre hos oss. Det oppfattes av MHS som positivt. Høgskolestyret vil etter planen få flere saker til behandling som en konsekvens av dette arbeidet og NOKUTs evaluering. Stavanger Bård Mæland Rektor Misjonshøgskolen 11

12 VEDLEGG 1: Prosedyre nr. Revisjon/sist endret Prosedyre navn Årsrapport kvalitet Utarbeidet av: Rektor Dato: Formål: ålgruppe: nsvar: Gi en oversikt over og analyse av studiekvaliteten ved MHS for foregående studieår. Høgskolestyret, Høgskoleråd, Studentråd Rektor i samarbeid med studiesjef, prorektor for utdanning, PhD-koordinator og prorektor for forskning. eskrivelse: På bakgrunn av rapporter fra studiesjef, prorektor for utdanning og PhD-koordinator, jf. listen nedenfor, utarbeider rektor Årsrapport kvalitet. Rapporten sendes Høgskolerådet for uttalelse før den behandles av Høgskolestyret. Rapporten sendes Studentråd, Studieutvalg og Læringsmiljøutvalg til orientering, og legges ut på mhs.no etter behandling i Høgskolestyret. Følgende delrapporter inngår i rapportens analyse og drøfting: Prosedyre Inntakskvalitet (studiesjef) Prosedyre Karakterrapport (studiesjef) Prosedyre Årsrapport studieprogram (prorektor for forskning) Prosedyre Rapport for PhD-programmet (PhD-koordinator) Prosedyre Sluttevaluering ved profesjonsutdanning (rektor) Prosedyre Sluttevaluering ved fullført grad (rektor) Prosedyre Evaluering av relevans teologer (rektor) Årsrapport kvalitet skal bestå av: Angivelse av kildegrunnlag Drøfting av inntakskvalitet Drøfting av gjennomstrømming Drøfting av evalueringer Drøfting av karakternivå Drøfting av de enkelte studieprogram Drøfting av relevans Avviksrapportering Konkrete tiltak for å bedre studiekvaliteten for rapporteringsperioden Rapporten avgis innen 15. november hvert år og behandles på Høgskolestyrets siste møte i kalenderåret. 12

13 VEDLEGG 2: Kvalitetssikringstrapport ang. PhD-studiet som underlag for Årsrapport til Styret om Kvalitetssikringsarbeidet ved MHS. Rapporten er utarbeidet av PhD-koordinator, og kvalitetssikret av Prorektor for Forskning. Formelt sett burde den kanskje vært lagt fram for Forskningsutvalget, men det har ikke vært praktisk mulig. Den vil bli presentert der som en Referatsak på førstk møte. Faste kvalitetssikringsrutiner i PhD studiet PhD studiet ved Misjonshøgskolen er normalt et tre- eller fireårig studieløp. De som har utdanningsstipend fra MHS har som hovedregel et fireårig løp, er ansatt ved skolen, og har en plikttjeneste på 25 % slik at den reelle studietiden for disse blir tre år. Flertallet av studentene i programmet har imidlertid ekstern/egenfinansiering, og de fleste av disse har et lengre studieløp, som blir individuelt tilpasset. Opptaksrutiner: 1. Opptaksprosessen er regulert ved et eget Prosedyreopplegg. Sentralt her står at Fagseksjonene foretar en faglig vurdering av søknadene og søkerne. Til dette er det utarbeidet et eget skjema med et eget sett av kvalitetssikrings-kriterier. Misjonshøgskolen anvender de samme nasjonale og internasjonale kvalitetskriterier og kvalitetsvurderinger for prosjektkvalitet og forsknings-kvalitet som Norges forskningsråd, Norfa og universitetsinstitusjoner ellers. Disse blir da videre vurdert i Forskningsutvalget før avgjørelse fattes. Når det gjelder opptak av PhD-studenter med ekstern/egenfinanisering, gjøres vedtak om dette i FU. 2. Ved vurdering av utdanningsstipendiater gjennomføres normalt intervjuer før vedtak med anbefaling om ansettelse fattes i Forskningsutvalget. FUs vedtak i form av forslag om hvem som skal tilbys tilsetting, og hvem som skal være veiledere går så til HR og deretter til HS for endelig avgjørelse. Evaluering underveis 1. Hvert halvår gir både student og veileder(e) en uavhengig og selvstendig halvårsrapport med vurdering av arbeidsprogresjonens innhold og kvalitet. Disse samles i en vurderende rapport som legges fram for FU (med kopi til rektor). Dersom FU finner at det må settes i verk tiltak iverksettes disse av FU-leder og forskningsleder i samarbeid med Rektor. Fra og med skoleåret er det blitt opprettet en egen funksjon som Prorektor for forskning, og rollen som forskningsleder er omgjort til PhD-koordinator. Avsluttende evaluering Den avsluttende vurdering følger vanlige prosedyrer, med en egen, internasjonalt sammensatt vurderingskommisjon, prøveforelesning og disputas. Kvalitetssikringsarbeid innen PhD studiet Studieåret Opptak og fullføring MHS har to faste søknadsfrister for opptak av eksternt finansierte PhD prosjekt: 1. oktober og 1. april. Høsten 2010 var det 3 søkere; en av søkerne hadde ikke klar noen finansieringsplan, og ble dermed ikke tatt opp; de to andre ble tatt opp etter vanlig evalueringsrutiner, og er nå i gang i programmet. Våren 2011 ble det tatt opp en PhD student med egenfinansiering, mens to andre ble avvist basert på faglige vurderinger av prosjektene. Våren 2010 ble det lyst ut to PhD-stipendiatstillinger. Til disse kom det inn 17 søknader. I september ble det kalt inn 6 av søkerne til intervju, og det ble fremmet forslag om ansettelse, og disse ble ansatt i møte i Høgskolestyret 8. september. 13

14 En student gjennomførte programmet med avsluttende disputas den 16. juni 2011 (Kristin Fjelde Tjelle). To andre leverte inn sin avhandling i vårsemesteret, men disputasen ble ikke holdt før om høsten Underveisvurderinger for Studieåret FU har her som hovedmål at det blir pekt på eventuelle behov for tiltak i de tilfeller der det synes å være problem eller dårlig progresjon. Alle studentene blir omtalt i analysedokumentet. Forskningsutvalget uttalte forrige år at det mener generelt å ha gode kvalitetssikringsrutiner for PhD-studiet, men at det likevel er noen områder som peker seg ut hvor det kan gjøres forbedringer. En vil her arbeide videre med at kvalitetssikringsrutiner blir sterkere markert i beskrivelsene av de enkelte programelementene, og ved opptak av studenter med utenlandske Bachelor- og Masterutdanninger. Nytt tiltak av året var at forskningslederen begynte å ha medarbeidersamtaler med de ansatte PhD-studentene. I tillegg hadde han også samtaler med to av de utenlandske studentene fra Madagaskar. Dette viste seg å være en nyttig tiltak, som også studentene satte pris på. Det kom her fram noen trekk som forskningslederen har meldt videre til skolens ledelse, og som det er tatt tak i for å utbedre. Det kom bl.a. fram at kontakten mellom de norske og de internasjonale PhD-studentene var for svak: spes de internasjonale studentene kommenterte dette. Årsakene til dette er ikke entydig; noen av de internasjonale studentene har også hatt en tendens til å bruke sin hybel også som studerkammer. Forskningslederen har foreslått for skolens ledelse at det bør arbeides med å skaffe egne arbeidsplasser, bl.a. i biblioteket, til de internasjonale PhD-studentene. Dette er viktig for vi må regne med flere internasjonale studenter i de nærmeste årene, og viktig for å fremme at godt miljø både menneskelig og faglig mellom PhD-studentene. Stavanger 2. jan Torrey Seland PhD-koordinator Knut Holter Prorektor for forskning 2 jan

15 VEDLEGG 3: Notat Til Misjonshøgskolens styre Fra Rektor Bård Mæland Dato Sak Rektors kandidatsamtaler våren 2011 Bakgrunn I kvalitetssikringssystemet for MHS inngår sluttevaluering ved fullført profesjonsutdanning i teologi (6.10.1) og ved fullført grad (6.10.2). Rektor er ansvarlig for disse, og evalueringene er tenkt gjennomført med studenter som mottar vitnemål for enten fullført bachelorgrad, mastergrad eller cand.theol. Det har ikke vært tradisjon for å gjennomføre tilsvarende for PhD, men dette bør vurderes, alternativt som en syklisk kandidat- /brukerundersøkelse knyttet til relevans, for eksempel hvert tredje år. Denne rapporten inngår som underlag til den årlige kvalitetsrapporten ved MHS. Samtalene Temaer for samtalene med de som har gjennomført en grad eller et profesjonsstudium ved MHS er: generelle kommentarer til graden behov for endring eller justering eksamensordninger studieveiledning tilretteleggelse annet Samtalene for 2011 har vært gjennomført individuelt, med ett unntak hvor to studenter deltok sammen i samtalen. Samtaler ble gjennomført med 23 av totalt 37 mulige (62 %). Tidspunktet hvor samtalene ble gjennomført (primært ) forklarer at det har vært vanskelig å få tak i flere. Jeg hadde mulighet for å ta telefonisk kontakt med enkelte, men valgte å ikke gjøre det. Funn Samtalene reflekterer følgende generelle funn De som nevner det, opplever graden og utdanningstilbudet som godt, selv om flere nevner at det med fordel kunne vært gitt mer undervisning. Mye positiv tilbakemelding på relevans av studiene for fremtidig yrkesliv. Det gis få forslag til endringer. Den viktigste er kanskje et behov for mer gruppearbeid som uttrykkes av flere. Noen program har for lite styring, lite undervisning, og gruppefølelse og gruppearbeid stimuleres ikke. Studentene har ulike preferanser på eksamensordninger. Pensumlitteraturen omtales utelukkende som god og spennende av de som nevner dette. Studieadministrasjonen og studieveiledning oppleves som serviceinnstilt og fleksibel, og omsorgsfull i vanskelige livsfaser. Det er stor grad av nærhet til lærerne, som berømmes for høy kvalitet og engasjement for fag og studenter. Noe mer varierende tilbakemeldinger på timelærere. Mastergradsveiledningen oppleves av de aller fleste som meget god. Internasjonale studenter setter pris på lærerne som pedagogiske og lederskapsmessige rollemodeller, i tillegg til at man har lært seg en mer selvstudiums- og studentorientert læringsmodell. Samtalene har gitt følgende funn knyttet til representanter for de ulike programmene (antall kandidater intervjuet i parentes): 15

16 BRIK (5) Lærerne holder høy kvalitet; dyktige og engasjerte; virker som lærerne liker å undervise! bra med noe undervisning på kveldstid (pga synergi med kveldskurs-tilbud), men ønsker mer på dagtid fritt, men noe krevende for enkelte med pick & choose ønske om mer gruppearbeid student som bare har tatt enkeltemner, har ikke fått gruppefølelse. ønsker mer undervisning, blant annet på interkulturell kommunikasjon god kontakt med lærerne; virker som om de kan navnet på oss! ; hjelpsomme svært fornøyd med studieadministrasjonen meget god tilrettelegging av eksamen kunne ønsket mer fordypning/major en student med utenlandsk opprinnelse har opplevd det vanskelig med å komme inn i miljøet ( Man tvinges ikke inn i miljøet ) liker 6 termins-ordningen, bla mtp å ta opp igjen eksamener noe mangelfull informasjon om utenlandstur (Uganda; mtp utgifter og realisme) på IKGS ønsker mer informasjon om videre studier ved MHS en student ønsker praksis og praksisveiledning på BRIK Bachelor i teologi (2) språk = en oase! varierende kvalitet på forelesningsstil i bibelfags-undervisningen en lærer i ett fag oppfattes som litt farlig, slik at man ikke tør å spørre ønsker mer student-presentasjon for få valg ndgj eksamensform en student mener å ha fått for lite veiledning, men er meget godt fornøyd med studieadministrasjon generelt Stortrivdes faglig og sosialt Opplevde studiene som engasjerende i stigende grad (ila programmet) Engasjerende pensumlitteratur God problemorientert/diskusjonsorientert undervisning Opplevde stor relevans fra første stund For mange arbeidskrav i bibelfag/for komprimert undervisning God studieveiledning Godt studiemiljø; alle snakker med alle Stor takhøyde Faglig profesjonalitet Høyt faglig nivå Master i teologi (4) Internasjonale studenter: Generelt fornøyd med studieprogrammet Fornøyd med akademisk kvalitet Særlig fornøyd med å ha lært hvordan undervise av lærerne Gode lærere som viser lederskap gjennom måten de underviser på. Fornøyd med å ha lært en bedre måte å lære på (ikke papegøye -metode/repetere hva professoren sier gjennom fulle dager med kateterundervisning, men selvstudium som bidrar til flg: if you discover tings yourself, you will keep it.. Skryter av veilederne En student anklager seg selv for ikke å ha investert mer i å utvikle vennskap med norske studenter Godt bibliotek Godt studentmiljø Godt mottatt i Norge av daværende rektor En student liker ikke hjemmeeksamen Alle som nevner veiledning på masteravhandling, sier de er godt fornøyd med veileder Arbeid med masteravh har vært nyttig for fremtidig tjeneste Mange nevner at de er svært godt fornøyd med studieadministrasjonen 16

17 En internasjonal student savner å ha en egen mentor for å komme raskere inn i livet ved MHS, og livet i Norge. Kunne også vært oppnådd ved å koble norske og internasjonale studenter mer systematisk. Verdsatt for den status man hadde (utenlandsk student med høy posisjon i hjemlandets kirke) Norske studenter: Veldig godt fornøyd; særlig Encounters (felles med MGS) tett på lærerne veldig trygg på kvaliteten på lærerne meget god service i biblioteket Her vil folk oss vel! Men studiet dyrker eneren (den som arbeider alene senere?); jobbet for lite sammen En av bibelfagslærerne skremte ved å dynge ned for mye stoff ( alt like viktig ) To navngitte lærere får skryt for å ha fått en av studentene til å fortsette Mye skryt av veiledere Master in Global Studies (10) Godt program; nevnes av mange Enkelte utrykker imidlertid problemer med Encounters. Noen syntes det var for mye tilrettelagt for teologi, og for lavt nivå på interkulturell kommunikasjon. Unntak: COL-week En student ble anbefalt MHS av den statlige høgskolen han tok bachelorgrad ved God kvalitet på lærerne (en sier: nesten for flinke; gjør mye av jobben for oss ) Alle som sier noe om det, nevner at de har hatt gode veiledere (typisk utsagn: mye frihet, og samtidig passer på meg ). Ett unntak (BM: dette dreier seg om karaktersetting, og at vedkommende har blitt pushet ift språklig kvalitet, etc). Sistnevnte nevner også at han føler at afrikanske studenter har blitt noe nedvurdert. Tilfeller av at noen lærere har tatt inn gjestelærere av varierende kvalitet Spennende pensumlitteratur Fleksibelt Litt utfordrende med lite programmert undervisning/opplegg/styring; vil være utfordrende for utenlandske studenter med en annen bakgrunn/forventning til tett miljø Student-orientert (til forskjell fra lærer-orientert); man blir master of life gjennom selvstudier og egen læringsinnsats (utenlandsk student). Lærerne gjør en god jobb som fasilitatorer; arbeidsbyrden ligger på studentene. Dette er bra. Utfordrende å være mindre avhengig av læreren (utenlandsk student); dette gjelder også internasjonale studenter fra for eksempel Nord-Amerika Kveldskurs: en mener dette tilbudet er for tilpasset tilhørere utenfor programmet, mens en annen syntes det var positivt å være sammen med andre Har utvidet horisonten (lærer om andre kulturer; mange kulturer representert) Savner mer undervisning; nevnes av flere Studieadm oppleves som meget god En student er bekymret for at skolen kan oppleves som krevende sted for homofile studenter, og knytter dette til Carissimi-engasjementet til en av lærerne To studenter sier de var kritiske ved oppstart (av ulike årsaker), men ble veldig positivt overrasket ila studiene. En student uten teologisk bakgrunn har slitt med misjonsteologi Berømmet skolen for omsorg ifm dødsfall i familien til en student En student mener å ha fått god tilretteleggelse ift sykdom Cand.theol (for mange tok dette form av evaluering av ASPT, Avsluttende semester i praktisk teologi) (3) Flott tur til England Savner åndelig veileder/samtalepartner Bra med veiledning ift stiftspraksis God helhet: settes i stand til prestetjeneste; ser teologiske nyanser; misjonalt fokus Viktig med dyktige veiledere i praksisperioden Generelt godt fornøyd med studiet Godt servicenivå i studieadministrasjonen ( hos oss er man et menneske, ikke et nummer i rekken ) Viktig å opprettholde forskningstid hos lærerne 17

18 Konklusjon MHS har en svært velfungerende og imøtekommende studieadministrasjon dyktige, engasjerende og omsorgsfulle lærere gode veiledere på masteravhandlinger studenter som er fornøyd med studiet de har tatt ved MHS MHS bør: se nærmere på muligheter for å sikre mer gruppeorientert studieaktivitet sikre kvalitet på enkelte timelærere på praktisk-teologisk seminar fortsette arbeidet med bedre integrasjon av internasjonale studenter fortsette arbeidet med å studentoppfølging i noen løsere program (BRIK og BTEOL) vurdere mer undervisning i flere av programmene 18

19 VEDLEGG 4: Til rektor ved MHS Fra studiesjef Sak: Evaluering i Etiopia av Misjonshøgskolens internasjonale masterprogram. I forbindelse med en tjenestereise for studiesjef til Uganda ble det endret retur via Etiopia og gjennomført evalueringssamtale med Misjonshøgskolens mastergradskandidater fra Etiopia. Samlingen var på Mekane Yesus Theological Seminary, Makanissa, Addis Abeba Etiopia, 22. november Et opprinnelig program ble betydelig endret ettersom en av kandidatene, Senbeto Wakene Debele døde kvelden før samlingen. Evalueringen frambrakte tre dokumenter: a. Notat fra studiesjef til rektor b. Oversikt fra studiesjef over kandidatene som viser grad, tema for thesis og jobbsammenheng. c. Innlevert materiale fra kandidatene som ble skrevet i løpet av samlingen, på bakgrunn av spørreskjema. Samlingen ble ledet av dr. Misgana Mathewos. Vi deltok i minnemarkeringen for Senbeto. Misgana organiserte alumni samlingen og kontaktet alle kandidatene på forhånd. Hver kandidat gav en muntlig framstilling av «livets CV», og det hele ble avsluttet med en middag. Studiesjef informerte og hilste fra MHS. Alle uttrykt stor takknemlighet overfor MHS for samlingen, og de mente dette burde gjentas. De presiserte også at utreisende studenter til MHS burde økes betydelig. 19

20 Notat fra samlingen i Etiopia 22. november til rektor fra studiesjef Oppsummeringer fra studentenes skriftlige refleksjoner 1. Det er uteksaminert 13 kandidater fra Etiopia. Alle fullførte på normert studietid, 5 med mastergrad i teologi og de 8 øvrige med Master of Philosophy in Theology. 2. Av disse 13 kandidatene var fem til stede ved evalueringen. Evalueringsrapporter fra disse er vedlagt. Det er uklart hva 4 av disse nå gjør, men de er ikke tilbake i Etiopia. 3. To av kandidatene har fullført PhD-grad henholdsvis i England og Pretoria i Sør- Afrika. En tredje kandidat er p.t. PhD stipendiat i USA. 4. Alle sammen innehar eller har vært i kirkelige ledende stillinger, eller lederposisjon ved teologisk seminar eller som underviser på teologisk seminar. Det framgår tydelig at utdannelsen har dyktiggjort dem for ledelse og gitt dem faglig økt kompetanse som teologer. 5. På denne måten gir alle uttrykk for at studiene ved MHS har gitt god relevans for det arbeidet og den posisjonen de innehar. Storparten av kandidatene komme fra Mekane Yesus Church. Det er tre unntak; Abba Hailemariam Melese som tilhører den Etiopisk Ortodokse kirke og Mekonnen Geremew Bedada og Biruk Wubiushet Lemma som tilhører den Etiopiske evangeliske kirke (grunnlagt av Bibetrogna Venner, Sverige). 6. Det gis få refleksjoner om forbedringspotensial for studieprogrammene, men det ønskes mer nærhet til norske miljø og norsk gudstjenestefeiring kommenteres. *** Oversikt over tidligere studenter fra Etiopia ved MHS: 1. Mekonnen Geremew Bedada, Degree: Master of Philosophy in Theology, Thesis: The relationship between the Biblical concept or reconciliation and inter-denominational fellowship: an analysis of some necessary and sufficient conditions for reconciliation from a theological and ethical perspective, with special regard to the Evangelical Churches in Ethiopia, (150pp.) mknnngeremew@yahoo.com Current Position: Seminary Principal, Synod president/(bishop). Translation co-ordinator and trainer. Former position: Funding Chairman for the Evangelical Churches Fellowship, over 2 mill. members. 2. Etana Abdissa Debel, Degree: Master of Philosophy in Theology, Thesis: A study of Luther's doctrine of vocation : with special emphasis on the relationship between the priesthood of all believers and the office of the ministry. (128pp.) Current position: Ph.D. -student at Luther Seminary, St. Paul, Mn., USA. Former position: Dean of Studies Aira Bible School, lecturer at MYS. 3. Biruk Wubiushet Lemma, Degree: Master of Philosophy in Theology, Thesis: Theological evaluation of Christian hymns and songs : - with special reference to the Ethiopian Evangelical song tradition. (137pp) Current position: (Now living in Sweden?) 4. Fekadu Gurmessa Ofga a, Degree: Master of Philosophy in Theology, Thesis: The ministry of reconciliation amidst ethnic diversity : perspectives on language conflict and ecclesiastical split as a challenge facing the Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus today. (150p) Current position: Unknown 5. Taressa Qanno Chaka, Degree: Masters Degree in Theology, Thesis: The Ministry of Norwegian Mission Society (within EECMY) among the Gumuz tribe of Western Ethiopia. taresaqnch@yahoo.com 20

21 Current position: Leading the Christian Education in the Western Synod, Mekane Yesus Church, Ethiopia. 6. Senbeto Wakene Debele, Degree: Masters degree in Theology, Thesis: The historical development and practice of self-reliance in the Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus, with special reference to the Central Gibe Synod. (84pp) Current position: Financial Director MYS. (died November 2011) 7. Mezgebu Fufa Bekana, Degree: Master of Philosophy in Theology, Thesis: The HIV/AID[S] epidemic in Ethiopia : a moral theological analysis of the way Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus should meet the challenges of HIV/AIDS. (154pp) Current position: Unknown 8. Tsegayesus Hurisa Hunde, Degree: Master of philosophy in Theology, Thesis: The church as a worshipping community : with special reference to the challenges and problems in the worship life of the Ethiopian Evangelical Lutheran Church. (127pp) Current position: (Refuge in Norway?) 9. Tegafaw Tirfe, Degree: Master of Philosophy in Theology, Theis: Turn to me and be saved : basic aspects of pastoral care with special emphasis on the question of conversion and repentance according to three churches in Ethiopia. (150pp) Retired from a position as coordinator for the Diploma Programme and then a writer in the Departement of Theological Education by Extension(TEE) at Mekane Yesus Theological Seminary(MYS/MYTS), Addis Ababa, Ethiopia. 10. Mulatu Gadisa, Degree: Master of Philosophy in Theology, Thesis: Effects of the charismatic experiences within the Evangelical Church Mekane Yesus/Ethiopia : a historical and theological survey, (153pp) Current position: Dean of Studies and lecturer, Aira Bible school 11. Bulti Fayissa Bulke, Master of Philosophy in Theology, Theses: The relationship between the initial reception and the on-going experiences of the Holy Spirit in the Epistle to the Galatians. (114pp) binhanet2005@yahoo.com Current position: Teacher at MYTS 12. Misgana Mathewos Detago, Degree: Master of Philosophy in Theology, Thesies: The true and false prophecy in the Old Testament : (with special reference to Deuteronomy 13:1-6 and 18:9-22). (143pp) Ph.D. in the subject of the Old Testament, UK.: The Efficacy of Parental Blessing : A Narrative Critical Study of Gen 27:1-28:9 in Its Context of Gen 25:19-33:20. (344pp) Working positions: Instructor of Biblical Studies, MYS research programme coordinator, MYS vice principal ( ), Current position: Dean of MYS Graduate School and Senior lecturer, post-doctoral researcher and writer. 13. Abba Hailemariam Melese Ayenew, Degree: Masters Degree in Theology, Thesis: The Christological controversy between Cyril of Alexandria and Nestorius of Antioch.(73pp) Ph.D. in the Subject of Systematic Theology: Influence of Cyrillian Christology in the Ethiopian Orthodox Anaphora (322pp), At The University of South Africa. (June 2009) Current position: Department Head of Ethiopian Orthodox Church, Evangelical and Missionary Activities. Addis Ababa, Ethiopia. 21