Årsmelding Årsme 2000 lding Årsmelding

Transkript

1 Årsmelding 2000 Årsmelding

2 English summary The Nordland Research Institute is a private non-profit research organisation, founded in We do research into the economic, public and social issues of contemporary society. The institute is located in Bodø in Northern Norway, as part of the Bodø University College complex. The institute employs a staff of 45 and has a yearly income of approximately NOK 27,8 million. Our research activity is financed by regional, national and international contractors. About 35 per cent of our income is derived from the Research Council of Norway. Research results are published through research reports, papers, articles and lectures. Our research areas are: Social Welfare. The field of social policy in Norway is as in many European countries in a state of transition. Major social reforms have been implemented over the last decade, and the institute has been assigned an important role in the assessment and evaluation of these processes. Our scope of social research encompasses all levels of social policy; the design of welfare state programs and reforms; the organisation and «welfare mix» in the delivery and distribution of services and assistance, and the adequacy and quality of support seen from the perspective of the individual recipient. In our research we combine quantitative and qualitative methods. Regional Development. Viewed from a socioeconomic perspective, the focus is upon the evaluation and analysis of economic restructuring in regions that are heavily dependent upon primary resource industries. Of particular importance is the relationship between enterprises, and the impact such decisions have upon the economic development of regions. We also work with assessment and evaluation of policies for regional development and studies of the impacts different public policy decisions have on processes of regional development. Municipal research: Researchers are carrying out research within the categories of the relation between employers and employees; implications of the Local Government Act in relation to local government and local democracy, and how municipal services and local democracy are influenced by local decision-making. In addition the group are carrying out research on schooland health reforms in municipalities and counties. Within these main fields of research we are carrying out theoretical and empirical analyses, evaluation of local decision-making, and organisational development. SME Development. The major thrust of research revolves around small and medium sized enterprises, and in particular within the area of entrepreneurship, innovation and reconstruction, where we work both with preconditions for enterprise growth and with evaluation of public policies aimed at business development. Additional areas of research have been towards the role of strategy and marketing within small and medium sized enterprises. Particular attention is being paid to the agriculture and aquaculture industries. We also work within the area of transportation, where evaluation of public policies and reforms for transportation are important areas of research. Fisheries and fish farming. Nordland Research Institute has been collaborating with several private companies and governmental authorities in different aspects concerning the salmon aquaculture industry. Effort has been made to evaluate objective chemical/physical analysis as a tool for defining different market demands for cultured salmon. We have also participated in the effort to establish reliable methods for controlled mass production of Atlantic halibut. The institute collaborates in this connection with several private companies in Northern Norway that produce halibut juveniles in hatcheries, and adults in sea-cages and land based basins. Different aspects of halibut fry production have been further investigated through experiments and prophylactic treatments of halibut during these early developmental stages. Nordland Research Institute has focused on the increasing demand for knowledge on petroleum related marine pollutional problems. In collaboration with oil companies and research institutions we have been dealing with the effects of produced water on marine life and bioremediation of oily drill cuttings piles.

3 Styret Medlemmer Avdelingsdirektør Anne Christoffersen, Oslo Forsker Ingrid Fylling, Bodø Utdanningssjef Jorulf Haugen, Bodø Amanuensis Grete Lysfjord, Bodø Instituttsjef Jon Naustdalslid, Oslo Førsteamanuensis Inger Johanne Pettersen, Bodø LO-sekretær Øivind Silåmo, Bodø Srategi- og utviklingssjef Øystein Strømnes, Rana, leder Varamedlemmer Generalsekretær Lars Ødegård, Oslo Forsker Trond Bliksvær, Bodø Næringssjef Jørn Sørvig, Bodø Førsteamanuensis Pål Pedersen, Bodø Førsteamanuensis Allan Sande, Bodø Ordfører Anne Sofie Mathisen, Dønna Fylkesordfører Jon Tørset, Bodø 1

4 Styrets beretning Formål og styrets sammensetning Nordlandsforskning er en privat selveid stiftelse som utfører oppdrag fra forskningsråd, forvaltning, organisasjoner og næringsliv. Instituttet ble opprettet av Nordland fylkeskommune i 1979 og holder til i Bodø. Nordlandsforskning er et allmennyttig forskningsinstitutt med formål å utvikle og formidle relevant forskning av høy kvalitet. Instituttet har et nært samarbeid med Høgskolen i Bodø. Styret har 8 medlemmer. Fire av medlemmene er oppnevnt av Nordland fylkeskommune, to er oppnevnt av Høgskolen i Bodø, ett av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ved Norges forskningsråd og ett medlem er oppnevnt av instituttets ansatte. I 2000 ble det avholdt 4 styremøter som totalt behandlet 28 saker. kompetanse. Ved årsskiftet hadde 10 av de ansatte i hovedstilling formell kompetanse tilsvarende professor, dosent eller 1. amanuensis. Faglig aktivitet Forskningsaktiviteten var i 2000 fordelt på fem hovedområder: bedriftsøkonomisk forskning og bedriftsutvikling, kommunalforskning, akvakulturforskning, regional- og næringslivsforskning og velferdsforskning. Den vitenskapelige produksjonen omfattet i bøker og 34 instituttrapporter. De ansatte publiserte i tillegg 7 artikler i vitenskapelige tidsskrifter, 9 bokkapitler og flere andre faglige og populærvitenskapelige artikler. Dessuten ble det utført en omfattende muntlig formidlingsaktivitet både regionalt og nasjonalt. Organisering og styring Forskningsaktiviteten var i 2000 organisert i forskningsgrupper med hver sin forskningsleder. Gruppene utfører forskning relatert til regionale, nasjonale og internasjonale spørsmål. Det ble i 2000 utført 37 FoU-årsverk ved instituttet. Personale Ved årsskiftet hadde instituttet 35 forskere ansatt i hovedstilling og ytterligere 17 i bistilling samt 7 ansatte i administrasjonen. I løpet av 2000 var det 9 ansatte som sluttet og 7 nyansettelser. Nordlandsforskning har ansatte med høy faglig Økonomisk resultat Nordlandsforskning hadde i 2000 en omsetning på 27,8 millioner norske kroner og oppnådde et økonomisk resultat på 0,48 millioner kroner. Dette disponeres som fri egenkapital. Styret vurderer dette som et tilfredsstillende resultat. Brutto omsetning økte med 5 prosent i forhold til året før. Samtidig var det en nedgang i netto omsetning på 3 prosent. Prosjektinntektene viste følgende fordeling etter hovedtyper av oppdragsgivere: Norges forskningsråd: 35 prosent Statlige oppdragsgivere (departementer mm): 26 prosent Kommunenes Sentralforbund: 7 prosent Regionale oppdragsgivere: 19 prosent Næringsliv og organisasjoner: 11 prosent Utenlandske oppdrag: 2 prosent Instituttet ble tilført kompetansemidler fra Norges 2

5 forskningsråd og Nordland fylkeskommune på til sammen kr Hele beløpet ble anvendt i I tillegg ble kr av tidligere disponerte kompetansemidler også benyttet dette året. Til sammen utgjorde kompetansemidlene dermed 10 prosent av de totale inntektene. Arbeidsmiljø Nordlandsforskning legger stor vekt på å opprettholde et godt fysisk og sosialt arbeidsmiljø for de ansatte. Instituttet er tilknyttet bedriftshelsetjeneste hvor forebyggende tiltak prioriteres. Sykefraværet for ansatte var i 2000 på 4 % prosent. Vi er glad for å kunne fastslå at instituttets virksomhet ikke har bidratt til forurensning av det ytre miljø i Perspektiver framover Som når det gjelder de øvrige regionale instituttene, er ansvaret for Nordlandsforsknings basisressurser overført til Nærings- og handelsdepartementet. Denne overgangen regner vi med får positiv betydning på den måten at departementet vil bruke instituttet mer aktivt i sitt arbeid for å utvikle norsk næringsliv. Instituttet vil samtidig opprettholde og videreutvikle sine satsingsområder innenfor velferdsforskning og kommunalforskning og utnytte vår erfaring, evne og vilje til flerfaglige tilnærminger i forskningen. Anne Christoffersen Bodø, / Øystein Strømnes Anne Christoffersen Ingrid Fylling (leder) Grete Lysfjord Jon Naustdalslid Inger Johanne Pettersen Øivind Silåmo Jorulf Haugen Bente Ingebrigtsen (adm. direktør) Øystein Strømnes Grete Lysfjord Ingrid Fylling Jon Naustdalslid Jorulf Haugen Øivind Silåmo 3

6 Bjørn Brastad Eirik Pedersen Bedriftsøkonomisk forskning og bedriftsutvikling Einar Lier Madsen Gisle Solvoll Harald Aaker Gry Agnete Alsos Odd Jarl Borch Gruppen for bedriftsøkonomisk forskning og bedriftsutvikling arbeider med problemstillinger knyttet til bedriftsetablering, bedriftsutvikling og betingelser for næringsvirksomhet og verdiskapning. Faggruppen har spesiell innsikt i de ressursbaserte næringene fiske, havbruk og landbruk, men innehar også kompetanse om transportsektoren, de «nye» kunnskapsintensive tjenesteytende næringene og IKT-sektoren. 11 forskere var i 2000 tilknyttet gruppen på fulltid. Gruppen har i tillegg en rekke deltidsansatte på prosjektbasis og et utstrakt strategisk samarbeid med andre forskningsmiljø. Samlokaliseringen med Høgskolen i Bodø, spesielt Siviløkonomutdanningen i Bodø, gir en bred faglig basis innenfor økonomifagene, og samlet utgjør dette et av de tyngste bedriftsøkonomiske fagmiljøene i landet. Gruppens hovedarbeidsområder er: Entreprenørskap Bedriftsutvikling og innovasjon i små og mellomstore bedrifter Markedsutvikling, næringsstrategier og økonomisk optimalisering innen landbruk og havbruk Transportøkonomi og logistikk Regional næringspolitikk og rammebetingelser for næringsvirksomhet og verdiskapning Entreprenørskapsforskningen berører etableringsprosesser, rekrutteringsproblematikk, kjønn og bedriftsetablering samt effekter av offentlige støtteordninger og virkemiddelbruk. Det arbeides med problemstillinger knyttet til entreprenørskap og utvikling i allerede etablerte små- og mellomstore bedrifter (intraprenørskap). Vi er særlig opptatt av faktorer som kan heve etableringstilbøyeligheten, blant annet når det gjelder aktører som har erfaring med etablering av bedrifter fra tidligere. Vi vil også videreutvikle forståelsen knyttet til kjønnsdimensjonen i entreprenørielle prosesser. Nordlandsforskning samarbeider nært med fagmiljøet ved Siviløkonomutdanningen i Bodø (SIB) for å videreføre miljøets posisjon som nasjonalt knutepunkt innenfor entreprenørskapsforskning. Når det gjelder bedriftsutvikling har vi vært særlig opptatt av nye organisasjonsformer og markedstilpasning i relasjon til økt global markedssatsing og konkurranseeksponering. Innenfor landbrukssektoren fokuseres det på fremtidige veivalg og omstillingsprosesser både i industri og primærledd, der en også vektlegger de utfordringer og muligheter som ligger i det multifunksjonelle landbruket. Nordlandsforskning har et særlig knutepunktansvar når det gjelder forskning på regionale matvaresystemer i samarbeid med Senter for bygdeforskning i Trondheim. Viktige arbeidsområder de nærmeste årene vil være forskning rundt omstillingsprosesser i næringsmiddelindustrien og i primærlandbruket med spesiell fokus på regionale matvaresystemer. I dette arbeidet har gruppen en særlig kompetanse knyttet til hele verdikjeders virkemåte. Miljøet har her et nært samarbeid med forskningsinstitusjoner i Sverige og Finland. Den økonomiske havbruksforskningen omfatter driftsoptimalisering og problemstillinger innenfor markedsstyrt effektivisering. Nye organisasjonsformer i verdikjeden står sentralt, sammen med næringspolitiske tiltak for å sikre vekstkraften i næringen. Tradisjonelt har instituttet hatt et sterkt fokus på havbruksnæringen og har fulgt denne siden starten. Foruten å følge opp lakseoppdrettsnæringen, ser vi betydelige forskningsmessige utfordringer innenfor en voksende marin oppdrettssektor, der vi særlig er opptatt av markedsstrategier, driftsoptimalisering, logistikk, eierskap og organisasjon. Innenfor transportforskningen har det vært arbeidet spesielt mye med effektivitetsanalyser i transportnæringene, konsekvensanalyser av infrastrukturinvesteringer samt offentlige kjøp av transporttjenester. Gruppen arbeider også med transportinfrastrukturens betydning for bosetting og næringsutvikling i distriktene. De senere årene er det også arbeidet en god del med problemstillinger knyttet til transportordninger for forflytningshemmede. I logistikkforskningen arbeides det med transportinfrastrukturens betydning for næringstransportene, samt problemstillinger knyttet til utforming av optimale distribusjons- og logistikkløsninger for næringslivet. Nordlandsforskning har ansvaret for den årlige kundeundersøkelsen for SND, der analyser av effekter av bedriftsrettede støtteordninger står sentralt. Åsbjørn Karlsen Roar Amunsveen Torge ir Øines Elisabet Ljunggren Monica Iveland

7 Gjennom program for regionaløkonomi og regional utvikling arbeider en for økt forståelse for utvikling av robuste funksjonelle regioner, og grunnlaget for å skape et fundament for verdiskapning og fortsatt vekst i regionalt næringsliv. Nye virkemidler, økt satsing på bedriftsintern FoU og oppbygging av regionale kunnskapssystemer står sentralt i dette arbeidet. Lisbeth Schei Fiskeri- og akvakulturforskning Instituttets fiskeri- og oppdrettsfaglige forskning drives i regi av en gruppe på åtte personer og foregår i nært samarbeid med Avdeling for fiskeri og naturfag ved Høgskolen i Bodø med sambruk av instrumenter, eksperimentelle lokaliteter og forskningsfartøy. Dette gir et fagmiljø bestående av totalt 17 personer som samarbeider innenfor dette forskningsområdet. Våre arbeidsområder er: Oppdrett av akvatiske organismer Produksjonsfremmende tiltak i laks og kveiteoppdrett Sykdomsforebyggende og velferdsfremmende tiltak innen oppdrett Olje/fisk og miljørelaterte problemstillinger Produktkvalitet for fisk og fiskeprodukter Vårt arbeid er basert på et nært samarbeide med en rekke bedrifter og offentlige institusjoner i landsdelen. Noen av våre viktigste samarbeidspartnere i 2000 har vært fiskeriforskningsmiljøet i Tromsø, Hydro Seafood A/S, Gildeskål forsøksstasjon A/S, Biotec ASA, Norkveite A/S, Statoil og nettverkene for matfisk og yngelproduksjon av kveite i landsdelen. Instituttets samarbeid med kveiteoppdrettere i landsdelen har holdt fram også i 2000 der det spesielt har vært fokusert på eggkvalitet hos kveite. Det foreligger nå en relativt god oversikt over flaskehalser innen stamfiskhold og eggproduksjon som må løses de nærmeste årene om kveiteoppdrett skal komme videre i utviklingen som en ny næring i Nord-Norge. Det er også gjort en rekke fremskritt for å identifisere og løse flaskehalser innen produksjon av kveiteyngel. Instituttet samarbeider med en kommersiell bedrift i utprøvingen av «immunstimulanten» glukan innen produksjon av kveitelarver og yngel. Forsøkene, som har pågått over en to års periode og fortsetter i 2001, har gitt lovende resultater med økt overlevelse i kritiske faser av fiskens utvikling. Instituttet har innledet kontakter og drøftinger med flere interessenter innen produksjon av torskeyngel. Dette arbeidet vil bli videreført i 2001 gjennom realisering av prosjekter innen området. Utviklingsarbeidet omkring oppdrett av leppefisk ble videreført i 2000 og har avdekket en rekke flaskehalser som vil bli søkt løst gjennom et videre arbeide i Studier som er gjennomført innen produktkvalitet har dokumentert sammenhenger mellom fôrets sammensetning av fett og protein og produksjonsstrategier for laks. Innenfor arbeidsområdet olje/fisk/miljø har fokus vært på opparbeiding av metodikk og tilrettelegging for eksperimentelle oppsett. Deler av dette arbeidet har vært utført i samarbeid med oljeindustrien for å kunne benytte naturlig eksisterende arter i eksponeringsstudier og nedbrytningsstudier, samt innefor områder som miljørisikovurdering av utslipp. Nordlandsforskning gjennomfører miljøgiftsundersøkelser der nivåer av tungemetaller og organiske miljøgifter kartlegges i det marine miljø. Prosjektene utføres i samarbeid med miljøvernmyndigheter og kystverket 4.- distrikt. Målsetningen for NF innen miljøforskning er å kunne bidra med miljøovervåking og konsekvensvurderinger av våre marine nærområder. Fagmiljøet skal kunne benyttes både ved feltundersøkelser i vår region, til rådgivning innen miljøspørsmål og risikovurderinger offshore og i kystnære områder. Aktiviteten i 2001 forventes å øke innen området oppdrett av akvatiske organismer, med spesiell vekt på problemstillinger knyttet til oppdrett av laks og marin fisk. Det vil i den forbindelse bli en utvidet aktivitet innenfor problemstillinger knyttet til smoltkvalitet og produksjonsstrategier. Det legges også opp til en økt aktivitet på fôr og fôrutvikling i samarbeide med fôrfirma. Innenfor arbeidsområdet olje, fisk og miljø er det også forventet økt aktivitet gjennom et utvidet samarbeid med bedrifter og regionale myndigheter. Oddvar Ottesen Christel Solberg Pavlos Makridis Robert Eliassen Rolv Kristiansen Steinar Johnsen Barbro Kille 5

8 Bjørn Kjensli Eivind Karlsen Merethe Sollund Nils Finstad Per Harald Rødvei Sissel Trygstad Wenche Rønning Karl Jan Solstad Kommunalforskning Gruppen for kommunalforskning består av 9 forskere derav 2 i bistilling. Gruppen består av statsvitere, sosiologer, pedagoger og sosialøkonomer. Tematisk faller forskningen innenfor seks hovedområder: Kommunal arbeidsgiverpolitikk, arbeidslivsforskning Offentlig omstilling, styring og planlegging Studier av implementeringsprosesser på ulike politikkområder Kartlegging og evaluering av aktiviteter i kommuner og mellom kommuner Skole og utdanning Helseforskning Nordlandsforskning har gjennomført flere prosjekter i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) der i blandt kartlegging av: Kommunenes organisering og bruk av ressurser på kompetansehevende tiltak, herunder etter- og videreutdanning. Resultatet av dette prosjektet representerer et viktig innspill til diskusjonen om en nasjonal etter- og videreutdanningsreform. Gruppen har også gjennomført prosjekter som har studert gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger i kommunene. I tillegg har en gjennomført en evaluering av»topplederprogrammet», et lederutviklingsprogrammet som er utviklet av Kommunenes Sentralforbund. Dokumentasjon av positive utviklingsprosesser. Prosjekter om kommunenes og fylkenes tilgang på personell, «kampen om kompetent arbeidskraften» samt Generasjon X, den unge arbeidskraft og kommunene. I tillegg har gruppen vært ansvarlig for å drive utviklingsarbeid i en rekke kommuner om «ansvars og myndighetsforhold», «kompetanseutvikling i kommunene» og»lokal lønn». NF har flere store prosjekter hvor vi ser på endringsprosesser i kommunene knyttet til den nye kommuneloven. I et av prosjektene fokuseres det på politisk styring og demokratisk kontroll. Dette gjøres gjennom å studere hvordan lokalpolitikerne har fulgt opp kommunelovens intensjon og krav om økt politisk ansvar og større organisatorisk frihet i økonomistyringen. Her ser vi blant annet på om politikerrollen har endret seg som følge av andre måter å organisere budsjettprosessene på i kommunene. Et annet prosjekt studerer om den nye kommuneloven har ført til endringer når det gjelder arbeidstakeres medvirkning og innflytelse i kommunal sektor. Hovedhypotesen er at den nye kommuneloven åpner for andre medvirknings- og innflytelsesformer enn det som så langt har kjennetegnet vårt kommunale bedriftsdemokrati. Sentralt i prosjektet står delegering av makt og innflytelse i organisasjonen. Ut over disse prosjektene har vi en betydelig aktivitet knyttet til studiet av implementeringsprosesser. Et sentralt tema i disse studiene er styringsrelasjoner mellom statlige myndigheter og kommuner og fylkeskommuner innenfor ulike politikkområder. Evaluering av det regionale helsesamarbeidet er et langvarig oppdrag for Helse- og sosialdepartementet. Instituttet har de siste årene utviklet en omfattende aktivitet på skoleforskning. Forskingsoppgaver på området er skole-arbeidsliv (f.eks. entreprenørskap), skolens tilpasning til geografisk og demografisk variasjon, skolens funksjon overfor samiske «lommer» i ellers «norsk» bosetting, skolevurdering og skoleutvikling. Satsingen på skoleforskning har bidratt til et koordineringsansvar og 3 prosjekter for evaluering av Reform 97 fra Norges forskningsråd. Prosjektene dekker følgende temaet: «Reform 97 og kommunene», «Organisering av spesialundervisning i kjølevannet av reform 97» og «Likeverdig skole i praksis». Gruppen har også prosjekter knyttet til aktiviteter i og mellom kommuner. Det går fra evaluering av tjenesteproduksjonen, kommunal planlegging og oppgaver for interkommunalt samarbeid og prosjekt om «Samordnet planveiledning» i relasjon til Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene i Nordland. Det strategiske instituttprogram (SIP) fra Norges forskningsråd for 3 år om «Kommunen som regional aktør», gir grunnlag for den videre utvikling og kompetansebygging innen kommunalforskning og for videre utvikling av samarbeidsrelasjoner til andre forskningsmiljø i inn- og utland. 6

9 Agnete Wiborg Regional- og næringslivsforskning Arild Gjertsen Gruppa for regional- og næringslivsforskning består av 16 forskere, med bakgrunn fra sosialantropologi, sosiologi, statsvitenskap, geografi og økonomi. I 2000 utførte gruppa 11 forskerårsverk. Det sentrale forskningstemaet i regionalgruppa er hvordan endringer i økonomi, politikk og kultur får konsekvenser for lokalsamfunn og regioner. Relasjonen mellom sentrum og periferi står i fokus. Regionale endringer forstås som et samspill mellom individer, hushold og bedrifter, samt nasjonale og globale forhold. «Nedenfra og opp» -perspektivet preger forskningen i regionalgruppa. Arbeidsområder: Sosiale og kulturelle perspektiver på regionale endringsprosesser Omstilling, regional innovasjon og kunnskapsutvikling i næringslivet Lokale og regionale perspektiver på demokrati, politikk og plansystem Sosiale og kulturelle perspektiver på regionale endringsprosesser Hvordan arbeid og næring inngår i husholdstilpasninger og organisering av hverdagsliv i en regional kontekst, har over mange år vært et av de mest sentrale tema i regionalgruppa. Politiske, økonomiske og kulturelle endringsprosesser ses i et kjønnsperspektiv rettet mot hvordan menn og kvinner opplever og håndterer endringer. Særlige utfordringer som innbyggere, næringsliv og kommuneorganisasjon i utkantkommuner møter, har fått oppmerksomhet i et knippe prosjekter. Næringsaktørers tilpasninger til endringer i sektorpolitikk, innbyggeres tilgjengelighet til tjenester og kommuneorganisasjonens nye utfordringer har her vært sentrale forskningsområder. Unge voksnes tilpasninger til distriktene som bo- og arbeidssted, har vært tema både for å kartlegge statlige virkemidler, og for å kartlegge kunnskapsstatus når det gjelder betingelser og barrierer for bosetting i distriktene. Et pågående forskningsprosjekt retter oppmerksomheten mot unge voksne fra distriktene som velger høyere utdanning. Fokus rettes mot utdanningens sosiale og kulturelle aspekter, blant annet slik den reflekteres i studentenes forhold til hjemstedet. Et nylig avsluttet forskningsprosjekt om kvinners rolle i oppdrettsnæringen setter fokus på kvinneandelen i næringen og årsakene til at det er få kvinner i oppdrettsnæringen. Her drøftes blant annet hva «kjønning» av næringen betyr for kvinneandelen, samt betydningen av strukturendringer i næringen. Omstilling, regional innovasjon og kunnskapsutvikling i næringslivet Omstillinger i regionalt næringsliv er et annet forskningsområde i regionalgruppa. Kunnskapsutvikling, læringsmiljø, samt sosiale og kulturelle forhold betraktes som betingelser for innovasjon og nyskaping. «Nyskaping i næringsmiljøer», er et prosjekt der vi sammenligner industriell innovasjon i Grenland, Mo i Rana og Glomfjord. Videre evaluerer vi desentralisert høgskoleutdanning, der utdanningen skal tilpasses og skreddersys til det regionale næringslivet. I prosjektet «Offentlig organisering av næringsutvikling» studerer vi tilfeller der næringsarbeidet fristilles fra den kommunale institusjonen gjennom etablering av egne næringsutviklingsselskap. Dette har også å gjøre med utvikling av partnerskap mellom offentlige og private aktører. Videre studerer vi tilfeller av regionalisering, der flere kommuner samarbeider om slike oppgaver. Analysene av disse nye modellene for næringsarbeid viser at det er mange spenninger i dette feltet og erfaringene er delte. Lokale og regionale perspektiver på demokrati, politikk og plansystem Demokrati, politikk og plansystem, er nøkkelbegrep for denne delen av regionalgruppas virksomhet. Hvordan disse forholdene oppfattes og opptrer lokalt, samt følgene av endringer i statlig politikk for lokalsamfunn og regioner, er her viktige forskningsfelt. Disse perspektivene kommer til uttrykk i et omfattende internasjonalt samarbeid, knyttet til studier av regionale plansystemer og studier av ulike ressursforvaltningsregimer. Regionalgruppa har bl.a. evaluert fylkenes regionale utviklingsprogrammer i samarbeid med Nordregio i Stockholm. Gruppa deltar også i et komparativt nordisk prosjekt om partnerskapsorganisering på regionalt nivå, og deltar i en sammenlignende studie av modeller for lokal/regional utvikling i de nordiske land og Skottland. Flere pågående prosjekter omfatter utforming av offentlig idrettspolitikk lokalt og regionalt. Sektorpolitikkens effekter og betydning for utvikling på lokalt og regionalt nivå, er et annet forskningsfelt, der romlige konsekvenser av statlig virksomhet, samt endringer i kommuneøkonomien, er sentrale temaer. Asbjørn Karlsen Asbjørn Røiseland Liv Torill Pettersen Tone Magnussen Bjarne Lindeløv Cecilie Høj Anvik Håkan T. Sandersen Paul O. Berg 7

10 Ann K. Eide Britt Lillestø Berit Skorstad Mårten Söder Trond Berge Trond Bliksvær Willy Lichtwarck Velferdsforskning Gruppen for velferdsforskning har i 2000 bestått av 12 forskere, hvorav tre i delstillinger. Gruppas hovedområder har i år vært: studier av levekår for ulike grupper av funksjonshemmede studier av livsløpsperspektiver studier av tjenesteyting studie av ulike aktørers tilnærming til endring i sosialtjenesteloven kap.6a (om begrensning og kontroll av tvang og makt) kvalitative studier av ulike levekårsområder som arbeid, bolig, utdanning og sosiale nettverk barnevernstudier sosialhjelpsstudier Strategisk instituttprogram Nordlandsforskning fikk for perioden et strategisk institutt program fra Norges forskningsråd som er knyttet til sårbare grupper i velferdsstaten. Hovedmålet med dette instituttprogrammet: 1. Videreutvikle og styrke forskningen ved Nordlandsforskning omkring sårbare gruppers livssituasjon i det norske samfunnet. 2. Benytte forskning om sårbare grupper og særlig funksjonshemmede - som «et vindu» til å generere almen samfunnsvitenskapelig teori. 3. Utarbeide kunnskapsbaser omkring sårbare gruppers situasjon i samfunnet og arbeide for å styrke formidlingen av slik forskning. 4. Videreutvikle samarbeidet med offentlige myndigheter og brukerorganisasjoner i utviklingen og forbedringen av tjenesteproduksjon. 5. Styrke vår forskningsmessige kompetanse og i samarbeid med fagmiljøene ved Høgskolen i Bodø arrangere seminarer/konferanser, utvikle dr.gradsprogram og styrke den eksterne kontaktbygging nasjonalt og internasjonalt. Realiseringen av det strategiske programmet har vært en sentral oppgave i Det har bl.a. vært arrangert workshops, forskerne har deltatt på internasjonale konferanser med paper. I tillegg har utviklingen av nettverk nasjonalt og internasjonalt stått sentralt. De fleste prosjekter knyttet til dette feltet er finansiert av Norges forskningsråd. Et slikt prosjekt som ble startet i 1999 og planlegges avsluttet i 2002 er: «Funksjonshemmede og omsorgsboliger». Omsorgboliger er en boligog omsorgsløsning som de fleste kommuner har satset sterkt på etter at det ble innført en egen tilskuddsordning i Prosjektet tar sikte på å undersøke hva slags levesteder omsorgsboliger er, og hvilket tiltak det representerer som velferdsstatlig løsning for funksjonshemmede med hjelpebehov. Empirisk bygger prosjektet på personlige intervjuer med fysiske funksjonshemmede, samt intervjuer med kommunalt ansatte i et utvalg kommuner. Et annet prosjekt som ble avsluttet i 2000 var studien «Fra mottaker til deltaker» Studien var en evaluering av «Prosjektet langtidsmottakere av sosialhjelp» som Bergen kommune satte i gang i Hovedhensikten med prosjektet var å gjøre langtidsmottakere uavhengig eller mindre avhengig av denne type hjelp, samt å utvikle bedre metoder i arbeidet med denne gruppen av klienter. Vår del av evalueringen skulle rette fokuset mot langtidsklientenes egne erfaringer med å delta i dette prosjektet. I denne evalueringen ble en livsløpsteoretisk tilnærming lagt til grunn. Et livsløpsteoretisk tilnærming retter oppmerksomheten mot institusjonelle forhold, f.eks trekk og egenskaper ved sosialhjelpsinstitusjonen, og institusjoners betydning når individuelle livsløp formes. Terje Olsen Birger Skilbrei Jan-Inge Hanssen Ingrid Fylling Tina L. Handegård

11 Administrativt personale Aud Hammerø Administrasjonen Adm.direktør Sekretær Konsulent Førstesekretær Konsulent Personalkonsulent Økonomikonsulent Førstesekretær Bente Ingebrigtsen Aud Hammerø Håkon Baltzersen Merethe Bjerkeli Wibeke Bjørkli Sissel Bjørnli Marion Helland Margareth Olufsen (sluttet juni) Margareth Olufsen Marion Helland Sissel Bjørnli Håkon Baltzersen Merethe Bjerkeli Wibeke Bjørkli Bente Ingebrigtsen 9

12 Resultatregnskap 2000 Post Note Prosjektinntekter Grunnbevilgning Andre inntekter Driftsinntekter Brutto Direkte prosjektkostnader Driftsinntekter Netto Personalkostnader Felleskostnader drift Tap/-avsetninger Avskrivninger Driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finansposter RESULTAT Balanse pr Post Note Kontorbygg Datautstyr/teknisk installasjon Kontorinventar Aksjer Sum anleggsmidler Fordringer på prosjekt Andre kortsiktige fordringer Kontanter/Bank Sum omløpsmidler EIENDELER Grunnfond Annen egenkapital Sum egenkapital Periodisert investerings tilskudd Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Skatt/arb.g.avg/andre off. avg Feriep. oa. påløpne kostnader Forskudd prosjekt KS-formidling Rest grunnbevilgning Fylkeskommunale kompetansemidler Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld GJELD OG EGENKAPITAL

13 Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Inntektsføring på prosjektene skjer i takt med forbrukt tid på det enkelte prosjekt. Det vil si at prosjektene inntektsføres i forhold til utførte timer multiplisert med en timesats for den enkelte forsker med tillegg for direkte prosjektkostnader inntil prosjektrammen er nådd. Det er gjort en samleavsetning til dekning av mulige tap på fordringer samt eventuelt for mye inntektsført på kr ,-. Inntektsføring av bevilgninger hvor det er knyttet moralsk/juridisk forpliktelser til, gjøres i takt med forbrukt tid på prosjekter knyttet til de enkelte bevilgninger. Note 2 Inntekter Grunnbevilgning I 2000 mottok Nordlandsforskning kr ,- i grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. I tillegg til dette beløpet omfatter posten bruk av tidligere års grunnbevilgning kr ,-. Totalt ble det inntektsført kr ,- av grunnbevilgningen fra NFR i Andre inntekter Denne post omfatter salg av NFs rapporter, egenandeler i forbindelse med NFs seminarer, bonus fra SAS for flyavtale, og tilskudd fra Nordland fylkeskommune for Finansposter Netto finansinntekter for 2000 er kr ,-. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Pensjoner De ansatte har pensjonsordning gjennom KLP. Årets kostnad utgjør i henhold til regnskapsloven årets betalte pensjonspremie. Pensjonspremien utgjør 10% av lønn, hvorav 2% trekkes fra de ansatte. 11

14 Note 3 Lønnskostnader m.v. Lønnskostnader Lønn/feriepenger ansatte Lønn annet personal Folketrygdavgift/forsikringer Andre personalkostnader Sum Gjennomsnittlige antall ansatte 44 Ytelser til ledende personer Adm.direktør Styret Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse Administrerende direktør har avtale om lønn i seks måneder etter fratreden fra sin stilling. Det er avsatt i regnskapet for kostnaden i forhold til ansettelsesperioden, jfr. note 7. Revisor Revisjonshonoraret for 2000 utgjør kr ,-. Note 4 Anleggsmidler Avskrivninger Kontorbygg Inventar Server Tekn.utstyr Datautstyr Anskaffelseskost 1/ Tilgang Akk. av og nedskrivning Bokført verdi Årets avskriving Avskrivningsprosent ca 33 år over 5 år over 5 år over 10 år over 3 år Balanseførte driftsmidler avskrives lineært over driftsmidlets levetid. Investeringstilskudd fra Nordland fylkeskommune, jfr. Note 7, på kr ,- er nedskrevet på kontorbygget. Årlig nedskriving er kr ,-. Note 5 Aksjer/andeler To aksjer i Gildeskål forsøksstasjon AS pålydende kr ,- er bokført med en verdi på kr. 1,-. Andel i Bodø Barnehageutbygging er også bokført med kr. 1,-. Note 6 Fordringer, gjeld osv. Fordringer Ingen av instituttets fordringer forfaller senere enn 1 år etter regnskapsårets slutt. Gjeld Til kontorbygget ble det innvilget investeringstilskudd fra Nordland fylkeskommune, kr ,-. Tilskuddet inntektsføres over en 10-årsperiode i samsvar med avtale om nedtrapping av juridisk forpliktelse ihht. avtale med Nordland fylkeskommune. Dette innebærer en raskere inntektsføring enn det regnskapsstandarden om tilskudd tilsier. Dette på bakgrunn av de regnskapsregler/den inntektsføringsplan som ble fastsatt da tilskuddet ble gitt i Note 7 Andre avsetninger for forpliktelser Grunnbevilgning NFR Kompetanseavtale NFK Internasjonaliseringsavtale NFK KS formidling Avsetning lønn direktør Sum

15 Note 8 Omløpsmidler Kr står på konto for skattetrekk. Note 9 Egenkapital Årets endring egenkapital Grunnfond Annen egenkapital Sum Egenkapital Årets resultat Egenkapital Kontantstrømanalyse 2000 Kontantstrømanalyse Tilført fra årets virksomhet Endring i debitorer og kreditorer Endring i andre tidsavgr.poster Netto likv. endr. fra virksomheten Likvider tilført/brukt på inv.: Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler 0 Likvider tilført/brukt på finansiering Opptak av ny gjeld 0 0 Nedbetaling av gammel gjeld Netto likv. endr. fra finans Netto endr. i likv. gj. året Likv. beholdn. pr Likv. beholdn. pr Resultat før skattekostn Ordinære avskrivninger Nedskrivning på anleggsmidler Tilført fra årets virksomhet

16 Måltall Økonomi og personell Egenkapital pr i pst av totalkapital 53 % 60 % 60 % Driftsresultat i pst av samlet inntekt 0 % 2 % 0 % Grunnbevilgning (inkl. driftstilskudd) 3,5 mill.kr 3,3 mill.kr 2,8 mill kr Grunnbevilgning i pst av samlet inntekt 14 % 12 % 10 % Grunnbevilgning pr FoU-årsverk kr kr Oppdragsinntekter pr totalt antall årsverk kr kr kr Inntekter fra utlandet i pst av samlet inntekt 4 % 1 % 2 % Totalt antall årsverk 43 45,8 44 Antall FoU-årsverk 36 39,8 37 Andel FoU-årsverk utført av kvinner 32 % 33 % 34 % Andel FoU-årsverk utført av forskere med dr.grad 23 % 24 % 22 % Andel FoU-årsverk utført av dr.gradsstipendiater 6 % 8 % 8 % Andel FoU-årsverk utført av forskere som arbeider med dr.grad (ikke NFR-stipendiater) 20 % 16 % 32 % Ant. Bistillinger med hovedst. ved universitet og høgskole Produksjon og formidling Antall artikler med referee pr FoU-årsverk 0,31 0,25 0,54 Antall andre artikler pr FoU-årsverk 1 2 1,3 Antall bøker pr FoU-årsverk 0,17 0,08 0,11 Antall utenlandske FoU-årsverk 0,1 0,2 0 Andel FoU-årsverk utført ved utenlandsopphold 1 % 1 % 2 % Antall foredrag på internasjonale konferanser pr FoU-årsverk 0,97 0,48 0,54 Antall oppdragsprosjekter i arbeid etter prosjektets størrelse (i 1000 kroner) Antall brukerrettede foredrag pr FoU-årsverk 2,42 2 0,76 Antall brukerrettede konferanser arrangert Antall rapporter utgitt av instituttet Antall rapporter og notater produsert av instituttets medarbeidere Antall rapporter solgt

17 Forskningspersonalet Bedriftsøkonomisk forskning og bedriftsutvikling Siv.øk.H.A.E. HARALD AAKER, seniorrådgiver (bistilling). Amanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Fiskeri, oppdrett, økonomistyring, finansiering. Siv.øk. GRY AGNETE ALSOS, rådgiver. Fagområder: Entreprenørskap, små og mellomstore bedrifter, regional næringsutvikling, kjønn og næringsutvikling. Siv.øk. ROAR AMUNDSVEEN, prosjektkonsulent. Fagområder: Transportøkonomi og logistikk. Ekonomie dr. ODD JARL BORCH, forskningsleder. Fagområder: Strategisk ledelse, Entreprenørskap, Småog mellomstore bedrifter, Internasjonale matvaremarkeder, Landbruksvareindustri, Havbruk, Regional næringsutvikling. Sivilagronom BJØRN BRASTAD, forsker. Fagområder: Entreprenørskap, landbruk. Sivilagronom MONICA IVELAND, forsker. Fagområder: Landbrukspolitikk, rammebetingelser, næringsmiddelindustrien, varehandel, kvinnesatsing i distriktspolitikken, etablerere (småskala) (permisjon 1/3 1/3). Cand.oecon. FINN JØRGENSEN, seniorforsker (bistilling). Professor, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Samferdselsøkonomi, transportøkonomi. Dr. scient ÅSBJØRN KARLSEN, seniorforsker Fagområder: Landbruk. Siviløkonon/economie licentiat ELISABET LJUNGGREN, forsker (bistilling). Fagområder: Etablerere, kjønnsperspektiv på etableringer, næringsutvikling, regionalpolitiske tiltak. Siv.øk. EINAR LIER MADSEN, seniorrådgiver. Fagområder: Organisasjon, ledelse og styring, regional næringsutvikling Høgskolekandidat EIRIK PEDERSEN, rådgiver. Fagområder: Fiskeri, havbruk, etablerer problematikk, IKT, kobling FoU og næringsliv, EVU (permisjon). Siv.øk. GISLE SOLVOLL, forskningsleder. Fagområder: Samferdsel og logistikk. Cand.polit. TORGEIR ØINES, forsker. Fagområder: Regionaløkonomi Fiskeri- og akvakulturforskning Cand.scient. ROBERT ELIASSEN, forsker. Fagområder: Fiskefysiologi/akvakultur og miljøforurensing. Høgskolekandidat STEINAR JOHNSEN, tekniker. Fagområder: Problemstillinger knyttet til marine arter i oppdrett. Cand.scient LISBETH SCHEI, forsker. Fagområder: Oppdrett av marin fisk. Spesielt stamfisk, egg og larver hos kveite og bergylt. Cand.scient PAVLOS MAKRIDIS, forsker. Fagområder: Mikrobiologi Dr.scient. ODDVAR OTTESEN, forskningsleder. Fagområder: Sykdomsforebyggende arbeide innen oppdrett av fisk, Problemstillinger innen oppdrett av leppefisk, kveite og laks. Cand.scient. BARBRO KILLIE, forsker. Fagområder: Marin miljøovervåking og toksikologi. Har jobbet med miljøgifter i arktiske områder, men er nå mer rettet inn mot miljøspørsmål knyttet til oljeproduksjon på de nye feltene utenfor Nordland (permisjon). Dr.scient. ROLV KRISTIANSEN, seniorforsker (bistilling). Fagområder: Akvakultur/maritimt miljø. Dosent CHRISTEL SOLBERG, seniorforsker (bistilling). Dosent, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Fiske-kvalitet, kjemometri, NIR, elektromikroskopi. Kommunalforskning Førsteamanuensis NILS FINSTAD, forskningsleder. Fagområder: Kommunalforskning, ledelse, organisasjon, arbeidslivsforskning og skoleforskning. 15

18 Cand.polit. EIVIND KARLSEN, forsker. Fagområder: Demokratiteori/politisk teori med vekt på økonomisk makt, kommunal organisering og tjenestetilbud - konkurranseutsetting og privatisering i velferdssamfunn, organisering og innhold i skolen med vekt på undervisningspraksis og arbeidsmåter. Cand.oecon. BJØRN KJENSLI, forsker, (bistilling). Fagområder: Innovasjon, fiskeri og havbruk, offentlig sektor. Cand.polit. LEIF KRISTIAN MONSEN, forsker (bistilling). Amanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Kommunal ledelse og styring. Cand.polit. PER- HARALD RØDVEI, forsker. Fagområder: Ledelse, arbeids- og organisasjonsteori. Cand.polit. WENCHE RØNNING, forsker Fagområder: Organisering og innhold i skolen, skoleutvikling, skolevurdering, læreplanimplementering, læringsteori og elevvurdering. Cand.polit. MERETHE J. SOLLUND, forsker. Fagområder: Kommunalforskning, politiske prosesser, demokrati, forholdet stat - kommune. Dr.philos. KARL JAN SOLSTAD, seniorforskar. Fagområder: Skoleutvikling, skolevurdering og skoledrift generelt. Skole- og utdanningssosiologi. Fådeltskole. Skolehistorie. Skole i utviklingsland. Cand.polit. SISSEL C. TRYGSTAD, forsker. Fagområder: Forholdet mellom partene i arbeidslivet, sosiologisk utviklingsteori og globalisering. Regional- og næringslivsforskning OLE JOHAN ANDERSEN, seniorforsker (bistilling). 1. amanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Offentlig politikk (kommunalpolitikk), næringsorganisering, organisasjonsteori, politisk teori. Cand.philol. CECILIE HØJ ANVIK, forsker. Fagområder: Prosesser og problematikk knyttet til utkant, bosetting, uttynning og flytting. Endring, omstilling og tilpasning på lokalt nivå; arbeidsmarked, kjønn, hushold og næring i lys av identitets- og moderniseringsprosesser. Siv.øk. PAUL OLAV BERG, seniorforsker (bistilling). Høgskoledosent, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Regional utvikling, den «store» distrikts- og regionalpolitikken, den statlige finansiering av kommuneforvaltningen, regionale og lokale konsekvenser av «fristillingen» innen offentlig sektor. MSc in Economics & Econometrics. OLE-MARTIN ELVEHØI, forsker (bistilling). Fagområder: Forløpsanalyser, levekårsanalyser, PAN- DA, GIS, spatial -og tilgjengelighetsanalyser, diverse innen kvantitativ metode (permisjon). Cand.polit. ARILD GJERTSEN, forsker. Fagområder: Grenseregionalt samarbeid, miljøproblematikk, sentrum/periferi-dimensjoner, internasjonal politikk, politisk teori. Dr.polit. ODDVAR HOLLUP, seniorforsker. Fagområder: Etnisitet, sosialantropologi, sosial lagdeling og ulikhet, sosiale og kulturelle endringsprosesser, jordreformer og nasjonalisme, fiskeriforvaltning i u-land. (Permisjon). Dr.polit. ASBJØRN KARLSEN, forskningsleder. Fagområder: Regional utvikling, næringsomstilling, offentlig næringspolitikk, innovasjon og næringskultur. Cand.scient.pol. BJARNE LINDELØV, forsker. Fagområder: Industrisosiologi. Næringsomstilling, innovasjon og næringsmiljø, nærings- og innovasjonspolitikk, næringshistorie. Cand.polit. TONE MAGNUSSEN, forskningsleder. Fagområder: Forsking og evaluering innafor områdene arbeidsmarknad, distriktsutvikling og tiltaksretta utviklingsarbeid. Særskilt opptatt av kjønnsperspektiv på regional utvikling og unge vaksne og deira tilknytting til arbeidsmarknaden. Cand.polit. LIV TORIL PETTERSEN, forsker. Fagområder: Sektorpolitikk, globalisering og husholdstilpasninger. Omstillingsprosesser i landbruks- og fiskerinæringen. Kvinne- og kjønnsforskning. Dr.polit. ASBJØRN RØISELAND, seniorforsker (bistilling). Fagområder: Iverksetting av offentlig politikk, demokrati, kommune og lokalsamfunn. Cand.polit. AUDUN SANDBERG, seniorforsker (bistilling). Førsteamanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Institusjoner for ressursforvaltning. Cand.polit. HÅKAN T. SANDERSEN, seniorforsker. Fagområder: Kystsoneplanlegging og -forvaltning, fiskeriforvaltning, brukerstyrt ressursforvaltning, co-management i kystfiskerier i Karibien. 16

19 Cand.polit. AGNETE WIBORG, forsker. Fagområder: Sosiale og kulturelle endringsprosesser i distrikts-norge. Velferdsforskning Dr.polit. TROND BERGE, seniorforsker. Fagområder: Miljø- og forurensningsproblematikk, postkommunisme, rasisme, funksjonshemmedeforskning (permisjon). Cand.polit. TROND BLIKSVÆR, forsker. Fagområder: Funksjonshemming, bolig, sosiale tjenester, levekår. Cand.polit. ANN KRISTIN EIDE, forsker. Fagområder: Marginaliseringsprosesser: Individ-hjelpeapparat. Pasienter, helsevesen, yrkeshemmede, funksjonshemmede (permisjon). Cand.polit. INGRID FYLLING, forsker. Fagområder: Utdannings- og skolesosiologi, levekårsforskning, avvikssosiologi. Cand.polit. TINA HANDEGÅRD, forsker. Fagområder: Psykisk utviklingshemmede, generell velferdsforskning, sosiologisk teori - makt og tvang. Dosent ROINNE JOHANSSON, forsker (bistilling). Dr.polit. WILLY LICHTWARCK, forskningsleder. Fagområder: Funksjonshemmedeforskning, barnevernsforskning, sosialpolitikk, sosialhjelpsforskning. Dr.polit. BRITT LILLESTØ, seniorforsker. Fagområder: Forskning for funksjonshemmede, helseprofesjoner, helsevesen, sykepleierutdanning. Cand.philol. TERJE OLSEN, forsker. Fagområder: Identitet, etnisitet, organisering og bruk av helsetjenester samt temaet arbeid for psykisk utviklingshemmede. Cand.polit. BIRGER SKILBREI, forsker. Fagområder: Trygdeforskning, arbeidsmarkedsforskning og regionalforskning. Cand.polit. BERIT SKORSTAD, forsker Fagområder: Miljøsosiologi, etikk, sosialpolitikk og velferdsstatens verdigrunnlag. Fil dr. i sociologi, MÅRTEN SÖDER, seniorforsker. (bistilling). Professor, Universitetet i Uppsala. Fagområder: Funksjonshemming. Cand.polit. JAN-INGE HANSSEN, seniorforsker (bistilling). Fagområder:Velferdsstatens organisering og virkemåte, levekår for sårbare grupper i velferdsstaten, sosialhjelp og fattigdomsutvikling, funksjonshemming og psykisk helsevern. 17

20 Publikasjoner i 2000 Rapporter 1/2000 Solvoll, G.: Distribusjon av potet. En analyse av ulike distribusjonsopplegg til Bamas kunder i Nord-Norge. ISBN Ikke offentlig, offentlighetsloven 6 2) d), jf. 5) b). 2/2000 Sande, A.: Friluftsliv. Et samfunnsvitenskapelig perspektiv på friluftsliv, frivillige organisasjoner og offentlig naturforvaltning i Salten. ISBN /2000 Pettersen, L.T., Alsos, G.A., Anvik, C.H. & Ljunggren, E.: Sammendragsrapport: Blir det arbeidsplasser av dette da jenter? Evaluering av kvinnesatsingen i distriktspolitikken. ISBN /2000 Karlsen, Å. & Pedersen, E.: OPUS Nordland. Evaluering etter tre års virksomhet. ISBN /2000 Madsen, E.L.: Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen. En kartlegging. ISBN /2000 Fylling, I.: Kjønnsforskjeller i spesialundervisning. Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov. ISBN /2000 Eide, A.K., Ingebrigtsen, B. & Trygstad, S.: Lønn som strategi for bedre kommunale tjenester. ISBN /2000 Alsos, G.A., Brastad, B. & Ljunggren, E.: Gode råd er gratis. Evaluering av etablereroppfølging i Nordland. ISBN /2000 Kolstad, P. & Solvoll, G.: Nytt takstsystem for buss i Nordland. ISBN /2000 Olsen, T.: Kompetanseutvikling i kommunene erfaringer fra kompetanseutviklingsprosjekter i fem kommuner. ISBN /2000 Rødvei, P.H.: Kommunene og den kompetente arbeidskraften gjennomtrekk og rekruttering i et organisatorisk og demografisk perspektiv. ISBN /2000 Solstad, K.J.: Entreprenørskap noko for skolen? Ei drøfting og ei kartlegging. ISBN /2000 Skilbrei, B.: Fra mottaker til deltaker erfaringer og mestring som klient i «Prosjekt langtidsmottakere av sosialhjelp» i Bergen. ISBN /2000 Skilbrei, B.: Kvalitet på middagsmat til eldre. Brukerevaluering av institusjonsproduserte middager i to bydeler i Bergen kommune. ISBN /2000 Trygstad, S., Alsos, G.A. & Rødvei, P.H.: En jobb å leve av og med! Om deltidsarbeid, undersysselsetting og kvinner i Eigersund kommune. ISBN /2000 Killie, B. & Kristiansen, R.: Resipientundersøkelse Bodø kommune. Koliforme bakterier og næringssalter ved kommunale utslipp. Ikke offentlig. ISBN /2000 Berge, T. & Bliksvær, T.: «Møteplasser» for familier med funksjonshemmede barn. ISBN /2000 Karlsen, E.: Strategier for ansvarliggjøring/myndiggjøring i kommunene. Empowerment i norske kommuner. ISBN /2000 Karlsen, A. & Lindeløv, B.: Omstilling i næringsliv og regioner eksemplene Østfold Industrioffensiv og Vekst i Grenland. ISBN /2000 Ottesen, O. & Schei, L.: Bruk av Detarox AP i oppdrettsnæringen. ISBN /2000 Alsos, G.A., Bjørnsen, H.M., Borch, O.J., Brastad, B., Jenssen, S.A. & Mønnesland, J.: SND i distrikts-norge. Evaluering av de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene. ISBN /2000 Kolstad, P., Solvoll, G. & Brastad, B.: Transport for forflytningshemmede. Statusundersøkelse i Nordland. ISBN /2000 Magnussen, T., Brastad, B., Alsos, G.A., Ljunggren, E. & Gjertsen, A.: Realisere draumar, ikkje berre drøyme dei! kartlegging av Kommunal- og regionaldepartementet si ungdomssatsing. ISBN /2000 Sollund, M. & Solvoll, G.: Skolestrukturen i Malangen. Økonomi eller velferd? ISBN /2000 Gjertsen, A. & Sandersen, H.: «Å kunne eg fara frå Telemark» en evaluering av regionaletaten i Telemark fylkeskommune sitt internasjonale engasjement. ISBN /2000 Alsos, G.A. Borch, O. J. & Jenssen S.A.: Bedriftsutvikling i distriktene. ISBN /2000 Borch, O.J., Brastad, B., Bullvåg, E. & Madsen, E.L.: Kundeundersøkelse av SND s virkemidler. Førundersøkelse blant næringsdrivende som fikk tilsagn i ISBN