Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2012 Økonomiplan for. Tinn kommune. K-sak 173/11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015. for. Tinn kommune. K-sak 173/11"

Transkript

1 Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2012 Økonomiplan for Tinn kommune K-sak 173/11 Vedtatt i Tinn kommunestyret 14. desember 2011

2 Kommunestyrets vedtak INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 3 2. Kommunestyrets vedtak 4 3. Hovedoversikter kommunestyrets vedtak 9 4. Rådmannens budsjettsforslag VEDLEGG 62 A. Netto ramme pr. enhet 63 B. Oversikt over avgifter og gebyrer 66 C. Selvkostberegninger 101 Tinn kommune Side 2

3 Kommunestyrets vedtak 1. Forord Kommunestyret vedtok Tinn kommunes budsjett for 2012 og Økonomiplan Budsjettet er basert på innspill fra de kommunale enhetene og politiske signaler gjennom året. Rammene for budsjett/økonomiplan ser noe bedre ut enn den som ble lagt fram i fjor. Det er imidlertid stort press på utgiftssiden. Disse forholdene gjør at det fortsatt er behov for innstramminger i årene framover. Det må nedbemannes med 32 årsverk i perioden for å ha tilfredsstillende styring med kommuneøkonomien. Budsjettet vurderes likevel som offensivt og inneholder en rekke nye tiltak. I økonomiplanperioden blir et hovedmål å få på plass en organisering og utbygging av kommunens skole- og barnehagetjenester som kan møte framtida på en bærekraftig måte. Det foreslås å erstatte to av kommunens barnehager med en ny moderne barnehage i Det settes av midler til sentrumsutvikling i Austbygde og til Rjukan torg. Dessuten er det foreslås det betydelige midler til kommunaltekniske anlegg og vedlikehold. Budsjettet inneholder også bevilgninger til nærings- og utviklingstiltak. I neste økonomiplanperiode fra 2015 må en forberede seg på å møte eldrebølgen som etter hvert slår inn i Tinn. Budsjett/økonomiplan utarbeides i løpende priser. Økonomisk rammestyring for enhetene videreføres. Totalbudsjettet for 2012 er på 625,4 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 588,1 mill. kr og investeringene 37,3 mill. kr. I hele økonomiplanperioden skal det investeres for 161 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 3 % av driftinntektene i 2012 og hvert år i økonomiplanperioden. Kommunens lånegjeld vil øke fra dagens nivå på ca. 295 mill. kr til 299 mill. kr. i Det skal tas opp ca. 56 mill. kr. i nye lån i hele økonomiplanperioden. Rjukan, 10. januar 2012 Steinar Bergsland ordfører Tinn kommune Side 3

4 Kommunestyrets vedtak 2. Kommunestyrets vedtak til budsjett 2012 økonomiplan Vedtak i Tinn kommunestyre Kommunestyrets vedtak Endringer i forhold til rådmannens forslag Søskemod bgh/sfo videreføres Søknad Bygdimellom ( ) Tilbakef. kr fra dep (foruts. fullfinans.) Bruk av disp.fond VM Telemark, dekning av underskudd Myreviken, brøyting Buss Vest-Telemark Tak Elevheimen Tak Elevheimen - red vedlikeholdspott Senter seks. overgrep Høytalere Atrå Notodden jernbanestasjon Bokprosjekt Sum bruk av ubrukte midler næringstiltak Gravplasser Tinn Austbygd Industriarbeidermuseet Rjukan Idrett Utviklingstiltak Synken Ryes vei Red. rådmannens avsetning (4,5 mill) Avsetning næringsfond Redusert avsetning til Næringsplan Endring disponering av utviklingstiltak Generelle vedtak: Kommunestyret vedtar netto utgiftsramme for for hver enkelt enhet. 2. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for på totalt kr Kommunestyret vedtar finansiering av investeringer slik det fremgår av investeringsbudsjettet for Avgifter og egenbetalinger for 2012 fastsettes i samsvar med kommunestyrets vedtak.. Tinn kommune Side 4

5 Kommunestyrets vedtak 5. Kommunestyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir lagt frem tertialrapporter. 6. Økonomisk rammestyring av kommunes enheter videreføres. Det gjøres følgende endringer i tidligere vedtatte regler: 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd videreføres. Det sette en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres for en enhet på 3 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i eget reglement forut for budsjettårets start. Lånevedtak: 7. Kommunestyret godkjenner låneopptak på 11,142 mill. kr. i 2012, 16,413 mill. kr i 2013, 18,040 mill. kr. i 2014 og 10,329 mill. kr til sammen 55,924 mill. kr i økonomiplanperioden. Lånene tas opp i den takt som er nødvendig for å sikre finansiering av investeringene uavhengig av om disse er fullført i budsjettåret eller ikke. 8. Rådmannen får fullmakt til å godkjenne låneopptak i henhold til vedtatt finansreglement, med den begrensning at avdragstiden for samlet lånesum ikke overstiger 40 år. Skattevedtak: 9. Skatt på inntekt og formue: Kommunestyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skattøren. 10. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele Tinn kommune med 7 o/oo av takstgrunnlaget. Helt fritatt for eiendomsskatt er eiendommer som omfattes av eiendomsskattelovens 7: bokstav a) eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten bokstav b) bygning som har historisk verdi og som dessuten er fredet etter lov om kulturminner. Tinn kommune Side 5

6 Kommunestyrets vedtak Verbale vedtak: Kommunestyret ser sammenhengen mellom økonomisk innstramming og en god og trygg arbeidsgiverpolitikk. Kommunestyret vil allikevel presisere følgende; 1) Budsjett 2012 og økonomiplan medfører reduksjon av 32 årsverk. Nedbemanningsprosesser krever god og grundig planlegging. Arbeidsmiljøloven og tariffavtalen stiller strenge krav til saksbehandling og vurderinger, og det er derfor av avgjørende betydning at kommunen som arbeidsgiver gjør grundig forarbeid før prosessen påbegynnes. 2) Stillingsreduksjoner skal skje i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og hovedtariffavtalen for KS- området. Inndragning av stillingshjemler bør fortrinnsvis og dersom det er mulig, skje ved naturlig avgang. 3) Ved endringer og omstillinger som vil få betydning for arbeidstakerne, skal arbeidsgiver på et tidligst mulig tidspunkt orientere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd i tråd med hovedavtalens bestemmelser. 4) Ansettelsesrådet/administrasjonsutvalget skal etter grundige vurderinger fra enhetsleder ta stilling til hvorvidt ledige stillingshjemler skal opprettholdes, reduseres eller nedlegges. Det leases inn et par el-biler til bruk for hjemmetjenesten på Rjukan, bl.a. for å teste ut erfaringer, og vurderes innen 2 år. Kommunestyret setter ned et bredt sammensatt utvalg for å vurdere hvordan våre helter kan æres på en god og rettferdig måte både når det gjelder form for minne, navnsetting av veier og steder, osv. Henstillingen oversendes enhet for kultur. Opplevelseskort for barn og ungdom bosatt i Tinn. Saken oversendes NAV og levekår for videre oppfølging. Konsekvensutredes mht kostnader Det innføres spørretime for lokalbefolkningen i Tinn i forkant av kommunestyremøtene. Rutiner utarbeides før prøveordning i 2012 Kommunestyret er betenkt på økt bruk av veisalt, bl.a. av miljømessige og økonomiske årsaker, og ber vegkomiteen ta dette opp med vegvesenet. Saken oversendes vegkomiteen. Kommunestyret får oppdatert sak om politivedtekter som blir fremmet i løpet av 1. halvår 2012, jfr tidligere. Tinn kommune Side 6

7 Kommunestyrets vedtak Tinn kommunestyre sender nedenstående henstilling til Justisdepartementet, Barne- og Likestillingsdepartementet, Barneombudet : La barna få bli og de papirløse få jobbe. Likhet i muligheter, frihet og medmenneskelighet liger til våre grunnholdninger. Menneskeverdet hvor tanken om at alle mennesker er like mye verdt, og det at alle skal få en mulighet til en utvikling og en trygg oppvekst sammen med sin familie, tar man ofte som en selvfølge i dagens Norge. Vi lever i et foregangsland på mange områder. Og vi ser viktigheten av å ta i mot mennesker som trenger beskyttelse og hjelp etter å bli forfulgt i sine hjemland. I Tinn kommune er vi beriket med 52 nasjoner i et samfunn på ca 6000 innbyggere. Tinn er en smeltedigel av kultur og etnisk mangfold. Det skal ikke hevdes at vi ikke opplever problemer og gnisninger, men dersom rasismen er her, har den i alle fall karrige kår! Når Norge lar det gå årevis, og ikke effektuerer utvisning av familier med barn, setter Norge barna i en forferdelig vanskelig situasjon. Barn som har vært i landet vårt i flere år, er blitt norske i både tankesett og identitet. De har fått venner og blitt integrert i samfunnet gjennom barnehage og skole. Når Norge ikke klarer å effektuere utsendelsesvedtak ovenfor familier som har vært i landet i mer enn tre år, må barna med sine foreldre få bli i Norge. Opplevelsen av å sende disse menneskene ut av landet, er som om vi kaster ut våre egne innbyggere. Barna blir revet opp fra sitt lokalsamfunn og sendt ut av landet. Dette skaper både frustrasjon, og en avmaktfølelse over et byråkrati som vi opplever har et for lite handlingsrom i slike saker. Det er vi som politikere som i framtida kan gi byråkratiet det nødvendige handlingsrommet. Norge er, gjennom FNs barnekonvensjon, forpliktet til å sette barnas beste som et grunnleggende hensyn i saker som omhandler barn. Og Staten har et ansvar for å se til at dette skjer. Til det beste for et barn er ikke alltid like lett å definere, men Tinn kommunestyre mener at barn som har vært i landet over tre år må betraktes som norske fra staten sin side. Norge må klare å lage løsninger som gjør at asylsøkere slipper å vente i år på en avgjørelse. Mens man venter på en avgjørelse, og inntil en eventuell utreise er et faktum, må de som venter få en mulighet til å ta seg arbeid i Norge. Ledighet er roten til mye ondt. Følelsen av å være i stand til å yte, men ikke få lov, skaper ofte en mindreverdighetsfølelse hos den enkelte. Muligheten til å kunne forsørge seg selv og sin familie, ta et arbeid, betale skatt, bidra til fellesskapet og yte etter evne er grunnleggende rettigheter som man har kjempet for i Norge i over 125 år. La nåde gå for rett. La barn av asylsøkere som har bodd i Norge i over tre år, få bli i Norge. Og la papirløse asylsøkere ta seg arbeid mens de er i Norge, og gi dem de samme rettigheter i helsevesenet som norske statsborgere. Tinn kommune Side 7

8 Kommunestyrets vedtak OVERSENDELSESVEDTAK Belysning av Månastien. Det opprettes sak med kostnadsutredning. Gatelys Mæl tettsted. Det opprettes sak med kostnadsutredning. Tinn kommune sender en henstilling til Hydro som grunneier, for å få fjernet skog og kratt som sperrer for utsikten til/fra Rjukan sykehus. Tinn kommune Side 8

9 Kommunestyrets vedtak 3. Hovedoversikter kommunestyrets vedtak til budsjett økonomiplan Tinn kommune Side 9

10 tall i tusen HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2010 Just bud 2011 Økonomiplan Budsjett Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse herav momskomp. for investeringer Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekt - og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i %. 6 % -2 % 3 % 3 % 3 % 3 % Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsbudsjettet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK Tinn kommune Side 10

11 HOVEDOVERSIKT INVESTERING Økonomiplan tall i tusen Regnskap 2010 Just.bud 2011 Budsjett Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelser herav momskompensasjon for investeringer Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond SUM FINANSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT Tinn kommune Side 11

12 BUDSJETTSKJEMA 1 a - drift Regnskap 2010 Just. Bud 2011 Økonomiplan Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/- utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk Tinn kommune Side 12

13 BUDSJETTSKJEMA 1 b - drift Sum fordelt til drift pr enhet Regnskap 2010 Just. Bud 2011 Økonomiplan Budsjett Rådmannskontoret Kommunens store avtaler - total Næringsavdelingen Rådmannens stab Politisk kontor Økonomi Felles inntekter/ utgifter Organisasjon Lærlingeordningen Furuheim Barnehage Skibakkesletta Barnehage Dale Bakhus Barnehage Øverland Barnehage Bøen Barnehage Rjukan Barneskole Miland Skole Hovin skule og barnehage Atrå barne og ungdomsskoe Rjukan ungdomskole Voksenopplæringen Pleie og omsorg - Institusjon Pleie og omsorg Hjemmetjeneste PU Helse Barnevern og PPT Nav -Tinn, sosialtjeneste Asylmottak Landbruk og plan Kulturkontor Bibliotek Renhold Teknisk Brann Fjellab Fordelt til drift fra Regnskapskjema 1 a Tinn kommune Side 13

14 BUDSJETTSKJEMA 2a - investering Økonomiplan tall i tusen Regnskap 2010 Just.bud 2011 Budsjett FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner herav momskompensasjon for investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av mindreforbruk året før Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tinn kommune Side 14

15 BUDSJETTSSKJEMA 2 b - tall i tusen B2011 B2012 B2013 B2014 B IKT skoler Skoleutbygning Nye Atrå Barneskole - Inventar Gvepseborg kafe ERP Lønn/pers./økonomisystem Ny barnehage Rassikring Trafikksikring Rjukan torg Solspeilet Skulptur Gunnar Sønsteby Vannverk og nettiltak Renseanlegg og nettiltak Renovasjon inkl. Mårvik Tekniske anlegg og maskiner Austbygde sentrum Mæland Bru Hengebru Mælandstangen Kvitåvatnvegen Prosjekt Bybroene Rassikring Moe Vestre Ballbinge Hovin skole Konsolidert Serverpark - IKT Ny kommunal jakthytte Lekeapparat barnehager Branndepot - Hovin og Tessungdalen Ny tankbil Hovin Tiltak - ikke spes Sum investering FINANSIERING tall i tusen B2011 B2012 B2013 B2014 B Låneopptak Ubundne investeringsfond inkl. boligfond Disposisjonsfondet Til skudd fra Fylkeskommunen Tilskudd til solspeilet Overført fra drift Momskompensasjon investering Sum finansiering Tinn kommune Side 15

16 Rådmannens forslag 4. Rådmannens budsjettforslag Konkrete mål for året 2012 og for økonomiplanperioden Resultat og utviklingsmål for kommuneorganisasjonen 2012 økonomiplan ( fastsatt i formannskapets lederavtale med rådmannen) Resultatmål: Årlig netto driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunale tjenester skal ha høy brukertilfredshet og kvalitet og det skal drives tjeneste- og kvalitetsutvikling i enhetene. Politiske vedtak skal gjennomføres som forutsatt. Kommuneorganisasjonen skal videreutvikles og nødvendige bemanningstilpasninger gjennomføres. Skoleresultatene skal forbedres. Fokus på tilstedeværelse og HMS lavest mulig sykefravær og tilrettelegging. Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet overfor brukerne. Utviklingsmål: Næringsarbeid få til nyetableringer og følge opp eksisterende næringsliv. Samfunnsutvikling - bidra til å få Rjukan inn på Verdensarvlista og klargjøre boligprosjekter. Utvikle det regionale samarbeidet. Omdømmebygning snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Nødvendige virkemidler for gjennomføring: God kommunikasjon mellom politisk og administrativt nivå Nødvendig beslutningsmyndighet. Nødvendige ressurser. Utviklingstrekk i kommuneøkonomien Fjorårets budsjett og økonomiplan varslet behov for betydlige økonomiske innstramminger. Bl.a ble det lagt fram prognose for nedbemanning på 36 årsverk i perioden Bemanningskuttene var imidlertid ikke spesifiserte og var fordelt flatt på enhetene i forhold til lønnsutgiftene. Rammene for budsjett/økonomiplan ser imidlertid noe bedre ut. Dette skyldes bla. : Det utløses kr. 8,9 mill. ekstra i rammetilskuddet fra staten som følge av at kommunens skatteinntektsnivå er falt under 120 % av landsgjennomsnittet. Skatteinntektsnivået er på 119,4 % dvs. det skal små utslag til før dette ekstratilskuddet forsvinner. Rådmannen har imidlertid valgt å legge inn dette tilskuddet hvert år i økonomiplanperioden. Tinn kommune Side 16

17 Rådmannens forslag Selv om makstaksten for eiendomsskatt på kraftanlegg ikke ble fjernet slik Tinn kommune ønsket, øker regjeringen taket med 5 % i 2012 og ytterligere 11 % i De varsler at justering av makstakstene deretter skal vurderes ved framleggelse av det enkelte års statsbudsjett. Vi regner med at denne justeringen skjer i forhold til den generelle prisutviklingen. Nye prognoser for befolkningsutviklingen i Tinn er også mer positive og dette betyr at vi trolig kan opprettholde nivået på kommunens skatteinntekter i årene framover. Det er imidlertid et stort press på utgiftsiden: Ved innlemming av de øremerkede statlige barnehagetilskuddene til rammetilskuddet i fjorårets statsbudsjett ble det forutsatt at statstilskuddene til private barnehager skulle komme i tillegg til kommunens rammetilskudd. Dette var ikke tilfelle og feilen utgjorde hele 5,5 mill. Dette er inntekter som må fjernes fra økonomiplanen. Det er også oppdaget feilbudsjetteringer knyttet til integreringstilskuddet for flyktninger på NAV og i PU sitt budsjett. Dette rettes opp i budsjettforslaget. Pensjonskostnadene øker betydelig og lønnsveksten for 2012 er satt til hele 4 %. Som i fjor signaliseres det stort press på driften blant annet at vedlikeholdsbehovene i forhold kommunens bygningsmasse, kommunaltekniske anlegg og annen infrastruktur øker. Det varsles om betydelige utgiftsøkninger innenfor barnevern, omsorg for ressurskrevende brukere, ordningene med brukerstyrte personlige assistenter, omsorgslønn med mer. Samhandlingsreformen presser også utgiftssiden for Tinn, bl.a. fordi midlene fra staten er fordelt utfra såkalte objektive kriterier basert på befolkningssammensetningen og dermed beregnet behov for sykehustjenester. Statistikkene viser imidlertid at forbruket av sykehustjenester i Tinn er betydelig større enn det beregna behovet. Det er dermed risiko for at de tildelte midlene er for små og at det må tilleggsbevilgninger til utover det som er lagt inn i budsjettet. Nedgang i verdensøkonomien kan også føre til lavere vekst i offentlige inntekter. Disse forholdene gjør at det fortsatt er behov for innstramminger i årene framover, Rådmannen har beregnet at det må nedbemannes med til sammen 32 årsverk i perioden for å ha tilfredsstillende styring med kommuneøkonomien. Tinn kommune Side 17

18 Rådmannens forslag I arbeidet med budsjett/økonomiplan er kommuneplanen og hensynet til en forsvarlig styring av kommuneøkonomien på kort og lang sikt lagt til grunn. Dette gjør det nødvendige å prioritere, og rådmannen har fulgt følgende prioriteringsstrategi: 1. Nivået på kommunens tjenestetilbud endres for å kompensere for stagnerende inntekter/økt kostnadspress, frigjøre midler til drift av kommunens kjerneoppgaver og møte økende vedlikeholdsbehov. Ved endring av tjenestetilbudet tar en utgangspunkt i behovsendringer. Det må også legges til rette for bedret ressursbruk. 2. Gjennomføre nødvendige pålegg og vedlikeholdsbehov 3. Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter med justering i forhold til merkostnader og gjennomføringstidspunkt. 4. Sikre midler til utviklingstiltak utover rein drift. 5. Vurdere eventuelt nye tiltak. Hovedretninger Totalrammene for Tinn kommunes budsjett i 2012 er 625,9 mill. kr. mot 582,1 i I 2012 gjøres det noen omlegginger i budsjettet som både skyldes statsbudsjettet og andre budsjettekniske løsninger i kommunebudsjettet. Det rettes også opp noen feil som har oppstått i tidligere budsjett. Det kan derfor være noe vanskelig å sammenligne budsjettendringene i de ulike enhetene. De viktigste endringene er: Oppretting av feil budsjettering av statstilskudd til private barnehager. Oppretting av feilbudsjetteringer knyttet til NAV og PU. Midler til Samhandlingsreformen er lagt inn i budsjettet. Kommunens lovpålagte oppgaver eller kjerneoppgaver er i hovedsak knyttet til skoler/barnehager, pleie- og omsorg, helse- og sosialoppgaver samt kommunaltekniske tjenester (vann, avløp og renovasjon). Selv om dette er lovpålagte oppgaver, er imidlertid nivået på disse tjenestene ikke entydig lovregulerte selv om det er fastsatt kvalitetskrav i lovverket. Tinn kommune Side 18

19 Rådmannens forslag Bemanningsreduksjoner Generelt blir det en innstramming på enhetenes budsjetter som innebærer nedbemanning på 32 årsverk i perioden Rådmannen har nå laget en konkret nedbemanningsplan som er innarbeidet i budsjettforslaget. Ved utarbeidelse av denne planen har en benyttet analyser som grunnlag for valg av hvilke tjenesteområder og enheter som får redusert bemanning. Bemanningsplanen er konkretisert og effektene av denne innarbeidet i budsjettforslaget. Ved fastsettelse av bemanningsreduksjonene er følgende analyser benyttet: Befolkningsframskrivninger behovsendringer Ressursbruk Agenda Kaupang/Kostra Slakk i enhetenes budsjetter informasjon fra rammestyringa Kvalitet Kommunebarometeret/Dagbladets kommuneindeks Politiske føringer plandokumenter og vedtak Tinn kommune Side 19

20 Rådmannens forslag Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen følgende fordeling av bemanningsreduksjonene: ÅRSVERK SUM Rådmannskontoret 0,0 Kommunens store avtaler 0,0 Næringsavdelingen 0,0 Rådmannens stab 1,0 0,4 1,4 Politisk kontor 0,0 Økonomienheten 1,0 1,0 Organisasjon 1,0 1,0 Lærlingeordningen 0,0 Sum sentralt tjenesteområde 0,0 2,0 1,4 0,0 0,0 3,4 Barnehager 0,0 Furuheim Barnehage 0,0 Skibakkesletta Barnehage 0,0 Dale Bakhus Barnehage 1,0 1,0 Øverland Barnehage 0,0 Bøen Barnehage 1,0 1,0 Sum barnehager 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 Rjukan Barneskole 1,5 1,0 2,5 Miland Skole 1,2 0,5 1,0 5,0 7,7 Hovin skule og barnehage 0,4 0,6 1,0 2,0 Atrå barne og ungdomsskule 2,4 2,4 Rjukan ungdomskole 1,0 1,0 2,0 Voksenopplæringen 0,0 Sum skoler 4,0 3,6 4,0 5,0 0,0 16,6 Tinn kommune Side 20

21 Rådmannens forslag ÅRSVERK SUM Omsorg institusjoner 2,0 1,0 1,0 4,0 Omsorg hjemmetjenester 0,0 PU 0,0 Helse 3,0 3,0 Barnevern og PPT 0,0 Nav -Tinn, sosialtjeneste 0,0 Sum omsorg-, helse og sosialtjenester 0,0 5,0 1,0 1,0 0,0 7,0 Asylmottak 0,0 Plan og Landbruk 0,0 Kultur 0,0 Bibliotek 0,0 Renhold 1,0 1,0 Teknisk 1,0 1,0 Brann 1,0 1,0 Sum andre tjenester 0,0 1,0 0,0 0,0 2,0 3,0 Sum 4,0 11,6 6,4 8,0 2,0 32,0 Tinn kommune Side 21

22 Rådmannens forslag Kommentarer til budsjett fra enhetene Enhetenes driftsrammer Tabellen under viser endringene i enhetenes driftsrammer fra justert budsjett 2011 til budsjettforslaget for 2012: Netto ramme utgift/inntekt Endr kr. Endr %. Just bud 2011 Øk.plan 2012 Budsjett 2012 Rådmannskontoret ,7 % Kommunens store avtaler ,9 % Næringsavdelingen ,1 % Rådmannens stab ,5 % Politisk kontor ,1 % Økonomienheten ,9 % Felles inntekter/utgifter ,3 % Organisasjon ,8 % Lærlingeordningen ,3 % Furuheim Barnehage ,8 % Skibakkesletta Barnehage ,7 % Dale Bakhus Barnehage ,9 % Øverland Barnehage ,2 % Bøen Barnehage ,1 % Rjukan Barneskole ,2 % Miland Skole ,3 % Hovin skole og barnehage ,3 % Atrå barne og ,2 % ungdomsskole Rjukan ungdomskole ,1 % Voksenopplæringen ,5 % PLO Institusjon ,0 % PU ,3 % PLO hjemmetjeneste ,7 % Helse ,8 % Barnevern og PPT ,5 % Nav -Tinn, sosialtjeneste ,5 % Asylmottak ,7 % Landbruk og Plan ,5 % Kulturkontor ,3 % Bibliotek ,1 % Renhold ,9 % Teknisk ,6 % Brann ,1 % Tinn kommune Side 22

23 Rådmannens forslag Investeringsplanen Rådmannens forslag til investeringsplan er følgende: tall i tusen B2011 B2012 B2013 B2014 B IKT skoler Skoleutbygning Nye Atrå Barneskole - Inventar Gvepseborg kafe ERP Lønn/pers./øk.ystem Ny barnehage Rassikring Trafikksikring Rjukan torg Solspeilet Vannverk og nettiltak Renseanlegg og nettiltak Renovasjon inkl. Mårvik Tekniske anlegg og maskiner Austbygde sentrum Mæland Bru Hengebru Mælandstangen Kvitåvatnvegen Prosjekt Bybroene Rassikring Moe Vestre Ballbinge Hovin skole Konsolidert Serverpark - IKT Ny kommunal jakthytte Lekeapparat barnehager Branndepot - Hovin og Tessungdalen Ny tankbil Hovin Andre tiltak Nye tiltak - ikke spes Sum investering Tinn kommune Side 23

24 Rådmannens forslag FINANSIERING tall i tusen B2011 B2012 B2013 B2014 B Låneopptak Ubunde inv.fond inkl. boligfond Dispfondet Til skudd fra Fylkeskommunen Tilskudd til solspeilet Overført fra drift Momskompensasjon investering Sum finansiering Dagens tjenestetilbud må endres Enhetenes driftsrammer har utgangspunkt i de budsjettrammene som ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan. Rammene innebærer at enhetene må nedbemanne i henhold til foreslått nedbemanningsplan. Det er fastsatt nye investeringsrammer i henhold til kommunens måltall for økonomisk styring. Noen nye tiltak er inne og flere er videreført i dette budsjettet. Økonomisk rammestyring Økonomisk rammestyring ble innført som en prøveordning for Erfaringen med dette er gode og en bør videreføre denne styringsmodellen. Det er imidlertid behov for å gjøre justeringer og sette klare rammer for hvor omfattende ordningen bør vere. 50 % av fastsatt overskudd og 50 % av fastsatt underskudd videreføres Det sette en maksimal grense for størrelsen på over/underskudd som videreføres på 3 % av brutto kostnader i enheten opp til maks 1 mill. kr. Rådmannen får fullmakt til å gjøre justeringer i poster som omfattes av rammestyringen. Dette gjøres i eget reglement forut for budsjettårets start. Tiltak som ikke har fått plass i rådmannens budsjettforslag Det foreligger mange ønsker om tiltak, både på drifts- og investeringssiden som ikke har fått plass i budsjettforslaget. Som nevnt er det stort kostnadspress innenfor tjenester knyttet til barnevern, omsorg for ressurskrevende brukere, ordningene med brukerstyrte personlige assistenter, omsorgslønn med mer. Usikkerheten i forhold til samhandlingsreformen er også stor. Det varsles videre om utgiftsøkninger knyttet til strøm og energi. Rådmannen har tatt noe høyde for dette ved å avsette en buffer i budsjettet på ca. 4, 5 mill. kr. pr. år. Tinn kommune Side 24

25 Rådmannens forslag I tillegg er det avsatt en ramme på 1,652 mill. i 2012 som kan benyttes til tiltak som ikke er kommet med i rådmannens forslag. Dessuten er det i økonomiplanen for mulig å foreslå bevilgninger til noen nye investeringsprosjekt som ikke er med i rådmannens forslag til investeringsprogram. Det pekes spesielt på opprustning/vedlikeholdsbehov i skoleanleggene og barnehagene. Disse ubenyttede midlene kan alternativt brukes som buffer mot eventuelle kostnadsøkninger på utbyggingsprosjekter. Erfaringsmessig vil investeringsprosjekter som regel bli dyrere enn antatt. Den ubenyttede investeringsrammen, til sammen ca. 27 mill. kr., fordeler seg slik: 2014: 5,2 mill. kr. 2015: 22,1 mill. kr. Ønskene er systematiserte og samlet i vedlegg C. Kan kommunens inntekter styrkes? Utviding av eiendomsskatten er trolig det eneste reelle alternativet for å øke kommunale inntekter i vesentlig grad. Tinn har i dag eiendomskatt på verk og bruk, men har muligheter til å utvide denne til annen næringsvirksomhet, til boliger og fritidseiendommer. Inntektspotensialet kan ligge på mill. kr. pr. år dersom eiendomskatt blir innført generelt for hele kommunen. Dette kan økes ytterligere dersom det gjøres nye investeringer i næringslivet. Det er imidlertid en del forhold en bør vurdere nærmere, bl.a om en utviding av eiendomskatten vil redusere investeringsinsentiver i kommunen og om dette virker negativt inn på nærings- og befolkningsutvikling. Rådmannen vil ikke foreslå utviding av eiendomskatt på nåværende tidspunkt. I tillegg må en vurdere om ytelser til kommunens innbyggere og næringsliv kan opprettholdes på dagens nivå. Kommunen overfører bla. betydelige beløp til Rjukanbadet, Rjukan idrett, visitrjukan, arrangementer og til lag og foreninger. Dessuten har kommunen flere tilskuddsordninger. Tinn kommune Side 25

26 Sentralt tjenesteområde Budsjett 2012 økonomiplan Rådmannens forslag Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Oppgaveløsning og kommunesamarbeid Det skal nedbemannes med 3,4 årsverk på dette tjenesteområdet i økonomiplanperioden. Dette betyr at en må finne andre måter å løse oppgavene på og noen arbeidsoppgaver må også fjernes. I Kongsbergregionen legges det nå et grunnlag for tjenestesamarbeid på flere områder. Dette er også nødvendig for å kunne motstå trykket på en endret kommunestruktur og kommunesammenslåinger. Ambisjonen er å opprettholde Tinn som en egen kommune, men da er en helt avhengig av å samarbeide med andre for å løse oppgaver og ha en rasjonell drift. Det arbeides konkret med etablering av teknologiske plattformer som muliggjør dette. Konkret er det arbeid i gang for å få til tjenestesamarbeid innen IKT, renovasjon, økonomi, lønn og- personal, plan, landbruk med mer. På reiselivssida rettes samarbeidet i større grad mot Vinje. Lærlinger Kommunestyret har etterspurt en sak vedrørende lærlingeordningen. Tinn kommune har i dag et vedtak om å ha 8 lærlinger totalt (4 nye hvert år) Vi har klart å ta inn opp til 10 innafor den økonomiske ramma vi har. Det er noe mindre enn forventningene fra fylkets opplæringskontor, som ønsker at kommunene skal ta inn 1 lærling pr innbygger pr. år. For Tinn kommune vil det bety 6 nye lærlinger pr år; til sammen 12 lærlinger i 2- årsperioden, altså et tillegg på 2 lærlinger pr. år i forhold til i dag. Dette ville medføre en merutgift på kr ,- i forhold til dagens ordning. Vi har ikke funnet rom for det tatt den gjeldende økonomiske situasjonen i betraktning. Dersom vi skal kunne klare å ta inn flere lærlinger enn dagens ordning, må vi kutte tilsvarende kroner årlig på andre tjenesteområder med de konsekvensene det måtte medføre. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Rjukanbadet Utbygging av Rjukanbadet ble dyrere enn opprinnelig antatt. I tillegg er godkjent budsjettramme overskredet med ytterligere 1,3 mill. som må dekkes inn ved tilleggsbevilgning. Tinn kommune Side 26

27 Rådmannens forslag Den første kostnadsøkningen ble delvis finansiert med tidligere bevilgede, men ubenyttede midler til badet. Rjukanbadet s styre hadde avsatt disse til et vedlikeholdsfond. Styret forutsatte at midler brukt fra deres vedlikeholdsfond (kr ) til å finansiere merkostnadene i 2010, ble tilbakeført som ekstra tilskudd til badet i Med bakgrunn i budsjettsituasjonen greide ikke rådmannen å få til dette i 2011, men kommunestyret vedtok at dette skulle gjøres i I etterkant har nye overskridelser blitt kjent. Det er likevel lagt inn kr ekstra til tilbakeføring av midler til Rjukanbadet i Strategisk Næringsplan Strategisk næringsplan skal følges opp med et handlingsprogram. Rådmannen har lagt inn 1 mill. kr. pr. år i ØP til oppfølging av næringsplanen. De avsatte Titanmidlene skal også benyttes til næringsutvikling og må sees i sammenheng med næringsplanen. Disse midlene bør bl.a. brukes til tilrettelegging som for eksempel for boligbygging på billagstomta. Formannskapet får seg forelagt forslag til handlingsprogram i en egen sak. Det ligger også inne kr pr. år på rådmannens store avtaler som skal benyttes til spesielle behov for rådgivning bla. juridisk. Klimaplan - vanndirektivet Det er avsatt kr pr. år til oppfølging av den vedtatte klimaplanen. Det er også avsatt midler til prosjektet med innføring av EUs vanndirektiv i øst Telemark vannområde. Dette prosjektet styres fra Tinn. Politisk kontor Det avsettes kr på formannskapsposten. Det avsettes videre kr til innkjøp av til utstyr for papirløse møter. Det er avsatt en buffer i budsjettet på ca. 4, 5 mill. kr. pr. år. I tillegg er det avsatt en ramme på 1,652 mill. i 2012 som kan benyttes til tiltak som ikke er kommet med i rådmannens forslag herav til eksterne søknader. Etableringspris for ungdom videreføres med kr pr. år Det er avsatt kr pr. år til kompetansutviklingstiltak Det er avsatt kr pr. år til Saman om ein betre kommune. Det gis tilskudd til elevbedrifter i lys av entreprenørskapssatsingen Tinn kommune Side 27

28 Rådmannens forslag Tilskudd til Rjukanbadet videreføres på 2011 nivå med 3,0 mill. kr pr. år. I tillegg er det lagt inn tilbakeføring av midler til vedlikeholdsfondet med kr i Tilskudd til Visit Rjukan videreføres på 2011 nivå i samsvar med avtale. I dette ligger også det ekstra markedsføringsbidrag til visitrjukan med kr pr. år som kom i Årlig tilskudd til kirkelig fellesråd blir kr i Dette videreføres i økonomiplanperioden. I tillegg bevilges kr til vedlikeholdsprosjekter på kirkesektoren i 2012 og hvert år framover. Årlig tilskudd til Fjellab er fastsatt til kr i Dette videreføres i økonomiplanperioden. Det bevilges kr hvert år til Norsk industriarbeidermusem til driften av Tinn museum. Tilskudd til Rjukan Idrett (tidligere Rjukan Alpin) er lagt inn med kr pr. år. Det gis stipend til elevene ved idrettslinjene på Rjukan vgs. Det er satt av penger til samarbeid i Kongsbergregionen. Det bevilges midler til anskaffelse av IKT plattform for lønns- og personal/ økonomisystem. Dette muliggjør tjenestesamarbeid mellom kommunene. Tinn kommune Side 28

29 Rådmannens forslag Utviklingstiltak Rådmannen viderefører arbeidet med nærings- og reiselivsutvikling og arbeidet med å få Rjukan inn på Unesco s verdensarvliste. Det avsettes midler til nærings/utviklingstiltak på grunnlag av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Rådmannens forslag til bruk av disse midlene er følgende (i faste 2012-priser): Økonomiplan (i faste 2012 prisar) Reserverte konsesjonskraftsinntekter Sluttoppgjør fra fellesfondet Redusert innbetaling til fellesfondet Konsesjonskraftstyret Utviklingstiltak - sum Utviklingstiltak - (ikke spesifisert) Oppfølging av næringsplan Visit Rjukan - markedsføring Tilskudd til Rjukanbanen konsolideres i Verdensarvprosjekt Vidda Vinn Bevaringsplaner -veiledningsmatriell Tilbakeføringstilskudd Boligtilskudd Tilskudd til driftsbygninger i landbruket Fjellbussen/Kalhovdbussen - tilskudd Gaustatoppen Turistrute Øst Telemark etablerersenter SUM Utviklingstiltak Tinn kommune Side 29

30 Rådmannens forslag Skoler Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden De nye befolkningsprognosene for grunnskolen viser at antall barneskoleelever går ned, det kan dreie seg om nedleggelser av inntil 5 klasser (grupper) dersom prognosene slår til. Ungdomskolene og vidergående skole ser ut til å beholde sitt elevgrunnlag framover. Dette får konsekvenser for bemanningen på skolene og det foreslås en reduksjon på 16,6 årsverk i økonomiplanperioden. Dette forutsetter nedleggelse av en barneskole. Det er et mål å organisere og sette kommunens skole- og barnehagetilbud i stand til å møte framtida på en bærekraftig måte. Dette går ut på å fastsette en framtidsretta skolestruktur der en får utnyttet ressursene best mulig og samtidig får gode skole- /og barnehageanlegg. Rådmannen vil foreslå at det utarbeides en framtidig skolestruktur som utnytter undervisningsressurser og skoleanlegg på en optimal måte. Rådmannens forslag er at det blir 3 skoleenheter i kommunen: 1. Rjukan barneskole 2. Atrå barne- og ungdomsskole 3. Rjukan ungdomsskole Dette innebærer: Hovin skole opprettholdes, men legges organisatorisk under Atrå barne- og ungdomsskole Miland skole legges ned Dette forslaget var luftet ved budsjettbehandlingen i fjor. Det ble da avvist. Når rådmannen nå tar forslaget opp igjen har det sammenheng med med at elevtallet i barneskolene vil gå ned i årene som kommer. Samtidig vil barneskolene på Rjukan og i Atrå kunne ta imot elevene fra Miland uten at man behøver å øke bemanningen nevneverdig der. En vil da kunne benytte kvalifiserte lærere til flere elever samtidig som man sparer ca. 7 årsverk. En opprettholdelse av Miland skole vil dessuten kreve betydlige bevilgninger til vedlikehold. Dette vil kunne gi både kvalitetsgevinster og bedre ressursbruk. Det er store opprustnings- og vedlikeholdsbehov både på Rjukan ungdomsskole, Atrå ungdomsskole og Hovin skole. Det forutsettes oppgradering av disse skoleanleggene. Det er et mål å bedre skoleresultatene. Tinn kommune Side 30

31 Rådmannens forslag Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Skolene og i særdeleshet barneskolene får reduksjoner i sine budsjettrammer og dette gjøres ved at det nedbemannes med 3,6 årsverk i 2012 og ytterligere 9 årsverk videre i økonomiplanperioden. Skolestrukturen endres Det avsettes midler til IKT i skolene Vedlikehold av ungdomsskolene vurderes innenfor midler avsatt til vedlikeholdsplan Foreldrebetalingen til SFO fastsettes til en sats uavhengig av antall timer på kr. 1500,- pr. måned inklusiv kost. Barnehager Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Det er av flere grunner nødvendig å vurdere barnehagestrukturen i økonomiplanperioden. Prognosene for antall førskolebarn er stabile. Det legges ikke opp til reduksjon i antall barnehageplasser, men det foreslås å bygge en ny barnehage på Rjukan som skal stå ferdig til barnehageåret 2014/2015. Da legges Dale Bakhus og Bøen barnehager ned. En helt ny barnehage vil gi bedre ressursutnyttelse samtidig som vi får moderne og framtidsretta barnehageanlegg. En ny barnehage er kostnadsvurdert til ca. 30 mill. kr. som er innarbeidet i investeringsbudsjettet. Det forutsettes en innsparing på to årsverk i 2014 som følge av dette. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Samlet sett videreføres barnehagenes driftsnivå fra 2011 til Tinn bruker mye på barnehager i forhold til andre kommuner. Dette skyldes imidlertid at brukerne betaler lite for barnehageplass bla. ved svært gode rabattordninger og inntektstgraderte barnehagesatser. Bemanningsmessig og i forhold til drift er imidlertid utgiftsnivået på et mer normalt nivå. Rådmannen har derfor ikke foreslått nedskjæringer i bemanningen. Tinn kommune Side 31

32 Rådmannens forslag For å kunne tilpasse driftsrammene er det foreslått å fjerne søskenmoderasjonen for de som går i SFO en moderasjon som barnehagene må ta hele den økonomiske belastningen for og som er kostnadsberegnet til kr pr. år. Denne omleggingen er innarbeidet i barnehagenes budsjetter. Inntektsgraderte barnehagesatser blir imidlertid beholdt. Helse, PU, Pleie og omsorg Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Nye prognoser viser at antall personer eldregruppen er i tråd med det som ligger til grunn for den nylig vedtatte omsorgsplanen. Tallet på eldre over 80 år vil reduseres fram mot 2020, faktisk er nedgangen noe større enn det som tidligere var antatt. Tallet på unge eldre øker i denne perioden stort sett i tråd med tidligere prognoser. Dette tilsier at presset på institusjonsplasser avtar og at midler bør kanaliseres fra institusjonsomsorgen til hjemmetjenester. Dette er også i tråd med den vedtatte omsorgsplanen. Vi står ikke overfor noen eldrebølge før i 2020, men da vil den eldste gruppen øke kraftig. I neste økonomiplanperiode, fra 2015, må en derfor forberede seg på å møte eldrebølgen som slår inn i Tinn etterhvert, noe som vil kreve ressurser til utbygging av disse tjenestene. Noen midler til disse satsingene må skaffes ved effektivisering og omprioritering av ressurser, men trolig må det skaffes nye inntekter om en skal lykkes. Agenda Kaupang har hatt en grundig gjennomgang av disse tjenesteområdene og rådmannen forutsetter at deres rapport og den vedtatte helse- og omsorgsplanen legges til grunn for den videre planleggingen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen starter opp fra Denne innebærer at kommunen får et finansieringsansvar for sykehusinnleggelser og utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Det skal også bygges opp kommunale tilbud med akuttplasser. Tinn har fått 9,8 mill. kr. i rammetilskuddet fra staten for å dekke kostnader til denne reformen. Midlene til Tinn er fordelt ut i fra såkalte objektive kriterier basert på befolkningssammensetningen og dermed beregnet behov for sykehustjenester. Statistikkene viser imidlertid at det faktiske forbruket av sykehustjenester i Tinn er betydlig større enn det beregna behovet. Dette fører for det første til at de tildelte midlene kan bli for små og at det må tilleggsbevilgninger til utover det som er lagt inn i budsjettet. For det andre vil pasientgrunnlaget for lokalsykehuset reduseres og de må finne nye bein å stå på. Tinn kommune Side 32

33 Rådmannens forslag Tinn samarbeider med Hjartdal, Notodden og Sykehuset Telemark for å finne gode løsninger på disse utfordringene. Varsel om økt behov for tjenester iverksetting av kartlegging. NAV - helse og barnevern har varslet om fremtidige utfordringer når det gjelder tilbudet til multifunksjonshemmede barn. Det er flere multifunksjonshemmede barn i Tinn kommune. Disse bor foreløpig hjemme hos familiene sine, og har spesielle tiltak som bygger opp rundt familiene, slik som støttekontaktordninger, avlastningstiltak etc. Dette er til dels svært omfattende tiltak. Etter som barna blir større, blir det mer krevende å ha dem hjemme hele tiden, foreldrenes behov for hjelpetiltak og avlastning øker. Enhetene Helse NAV og barnevern har derfor tatt initiativ til et samarbeid for å kartlegge framtidige behov for endret eventuelt utvidet tjenestetilbud. Det må vurderes om vi på et tidspunkt i denne økonomiplanperioden, eventuelt i neste, må bygge/eventuelt tilrettelegge for å få på plass en barnebolig som kan fungere som fast avlastningstilbud for familiene. Det er ikke avklart hvor omfattende et slikt tilbud vil bli, men det varsles om at vi i økonomiplanperioden må ta høyde for et økt behov for tjenester og tilrettelegging nettopp til denne gruppen barn/familier. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Omsorgsenhetene er store og har mange ansatte. Det legges opp til bemanningsreduksjon på til sammen 4 årsverk i økonomiplanperioden herav 2 årsverk i Bemaninsgreduksjonen tas på institusjonene, hjemmetjenestene blir skjermet. Driftsrammen for institusjonstjenestene reduseres som følge av dette. Det varsles om økt kostnadspress i forhold til omsorgslønn og ordninger med brukerstyrt personlig assistent. Rådmannen har foreløpig ikke økt disse budsjettene, men det er satt av en buffer i budsjettet på rådmannens store avtaler. PU Det rettes opp en feil i PU sin budsjettramme knyttet til personalkostnader. Pu opprettholder dermed sin driftsramme. Det legges ikke opp til nedbemanning innen for disse tjenestene. Tinn kommune Side 33

34 Rådmannens forslag Helsetjenestene Helse er ett av de områdene der det brukes betydelig mer ressurser på enn i andre kommuner. Det er derfor foreslått at de må ta en nedbemanning på 3 årsverk allerede fra Barnevern og PPT Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Barnevern Det ble ikke noe av barnevernsamarbeidet i Kongsbergregionen slik det ble varslet i budsjettet i fjor. Presset mot budsjettene på barnevern øker sterkt. Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Barnevern I budsjettet er det lagt inn midler til den nye barnevernsstillingen på helårsbasis. En regner med statlig finansiering. Det meldes om stort kostnadspress på barneverntjenestene og de ber om betydlig økning i budsjettene til fosterhjemsplasseringer. Rådmannen har foreløpig ikke økt disse budsjettene, men det er satt av en buffer i budsjettet på rådmannens store avtaler. Nav Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Feil knyttet til intergreringstilskudd for flyktninger er rettet opp. Dette gjør at budsjettrammen for NAV økes i Asylmottak Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Asylmottaket drives etter avtaler (3 år pluss 2 års opsjon) med UDI. Nåværende driftsavtale gjelder i utgangspunktet til , men UDI har benyttet opsjon til forlengelse ut Det er imidlertid en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 år. Driftavtaler er gjenstand for anbudskonkurranse. Det er stor slitasje på bygningen og dette vil kreve økt vedlikehold. Tinn kommune Side 34

35 Kultur og Bibliotek Budsjett 2012 økonomiplan Rådmannens forslag Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Det foreslås ikke bemanningsreduksjoner på Kultur og bibliotek, men det er redusert kr på Kultur sine tilskuddsposter. Plan og Landbruk Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Tilskudd til driftbygninger blir opprettholdt og 1 mill. kr. blir overført til Næringsfondet hvert år i økonomiplanperioden. Landbruksvikarordninga blir lagt om fra Det er lagt inn kr i 2012 og 2013 som kommunens andel til Vidda Vinn prosjektet. Ordningene med tilbakeføringstilskudd og boligtilskudd videreføres. Det avsettes også midler til å utarbeide bevaringsplaner og veiledningsmateriell for eksisterende boliger, særlig med hensyn til Verdensarven. Betalingssatsene for kart og oppmåling får en økning på 2 % hvert år i økonomiplanperioden. Byggesaksgebyrene øker ikke. Renhold Renhold har en meget god og effektiv drift og har redusert sin bemanning fortløpende. Teknisk Konsekvenser/utfordringer av budsjett 2012 og for økonomiplanperioden Drifts- og vedlikeholdsbehov Teknisk sjef har spilt inn store opprustning - og vedlikeholdsbehov knyttet til kommunal bygningsmasse og kommunaltekniske anlegg. Det er avsatt betydelige beløp til vedlikehold, kommunale veier og bruer, sentrumsutvikling, vannforsyning, avløp, renovasjon, tekniske anlegg og maskiner i rådmannens forslag til budsjett/ økonomiplan. Mange av disse bevilgningene er satt opp som rammebevilgninger og det må foretas en nærmere prioritering av disse midlene. Det er naturlig at Samfunns og miljøutvalget gir nærmere innstilling til hvordan disse rammebevilgningene skal prioriteres. Rådmannen har imidlertid konkrete forslag knyttet til sentrumsutviklingen i Austbygde og opprustningen av Rjukan torg. Videre er det foreslått opprustning av den kommunale vegen inn til Gaustablikk (Kvitåvatnvegen) i Tinn kommune Side 35

36 Rådmannens forslag Renovasjon Den nye renovasjonsordninga ble iverksatt fra Denne baserer seg på en henteordning med betydelig bedre kildesortering. Det er et mål at gjenvinningsgraden for avfall produsert i Tinn økes fra dagens 35 % til 75 %. Den nye ordningen skal gjelde både husholdningsabonnenter og hytteabonnenter. Det blir fortsatt 2 gjenvinningsstasjoner; på Mårvik og Rjukan. Mårvikmogen ble lagt ned som søppeldeponi fra Renovasjonsordning for husholdningsabonnentene ble satt i drift fra , noe forsinket. Innføring av forsøksordningen for hytterenovasjon ble utsatt til Dette har ført til forskyvninger i kostnadsbildet både på investerings- og driftsiden. Det er imidlertid behov for betydelige investeringer innen renovasjonsområdet. Dette er knyttet til gjenvinningsstasjonen på Mårvik og sikring og etterdrift av deponiet der. Det er også behov for utskifting av renovasjonsbeholdere og bedre tilrettelegging av hytterenovasjonen bl.a. i Gaustaområdet. Derfor er det lagt inn betydelige bevilgninger på investeringssida i økonomiplanen. De nærmere prioriteringene må vurderes av Samfunnsutvalget og miljøutvalget. Renovasjonsutgiftene skal betales av abonnentene og en forutsetter at renovasjonsavgiftene i gjennomsnitt økes med 4 % hvert år i økonomiplanperioden. Dette er en mindre økning enn tidligere forutsatt. Renovasjon er også et område som ligger til rette for samarbeid. Utredninger om et mulig samarbeid om dette er i gang i Kongsbergregionen. Det legges opp til at teknisk enhet reduserer sin bemanning med 1 årsverk i Spesielle tiltak /endringer i budsjettforslaget Kommunalt vedlikehold Det signaliseres sterkt at det er store vedlikeholdsbehov i kommunen. Rådmannen øker avsetningene til vedlikeholdsplan fra 3 mill. kr. i 2011 til 4,5 mill. kr. i 2012 og hvert år videre i økonomiplanen, i alt 18 mill. kr. I tillegg avsettes det midler til reasfaltering på kr. 2,5 mill. pr. år i teknisk enhet sitt driftsbudsjett. I budsjettforslaget ligger det inne bevilgninger til infrastrukturtiltak: Torget med Solspeilet er en stor satsing i økonomiplanperioden Det er avsatt en ramme på 20 mill. kr. til dette og forutsatt ferdigstilling i Midlene er fordelt på 2012 og Dette sees i sammenheng med bygging av Solspeilet der kommunens egenandel er 1 mill. kr. Et alternativ kan være å gjøre torget bilfritt, men ellers gjøre begrensede fysiske tiltak utenom å gjøre torget til en triveligere sted for folk å oppholde seg på med blomster, sitteplasser, serveringsmuligheter og lignende. Tinn kommune Side 36

37 Rådmannens forslag Midler til tiltak i Austbygde sentrum er oppgradert fra 7 til 9 mill. kr. og er forutsatt gjennomført i Midler til rassikring og trafikksikring er satt av i økonomiplanen. Brannsikring av kommunale bygg må sees i sammenheng med økning av vedlikeholdspostene fra Det er avsatt kr 10 mill. kr. til reasfaltering av kommunale veier i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det er foreslått 5 mill. kr. til opprustning av Kvitåvatnvegen i Det skal investeres i alt ca. 51 mill. kr i vann, avløp og renovasjon i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes 2 mill. hvert år fra 2013 til tekniske anlegg og maskiner, - i alt kr. 6 mill. i økonomiplanperioden. Samfunns- og miljøutvalget skal prioritere bruken av disse midlene. Det avsettes midler til å bedre akseltrykket på Mæland bru (brua ved Kirkesvingen). Renovasjonsavgiftene får en økning på 4 % hvert år i økonomiplanperioden. Slamavgiftene får ingen økning Vannavgiftene får en økning på 10 % hvert år i økonomiplanperioden. Avløpsavgiftene øker ikke i 2012, men får deretter er økning med 10 % pr. år. Brann og feiervesen Det legges opp til at Brann reduserer sin bemanning med 1 årsverk i Feieavgiften får en økning på 2 % hvert år i økonomiplanperioden. Tinn kommune Side 37

38 Personer Budsjett 2012 økonomiplan Rådmannens forslag 3. Økonomisk analyse I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggene i dette dokumentet. Sammendrag Totalbudsjettet for 2012 er på 625,9 mill. kr. Driftsbudsjettet utgjør 588,6 mill. kr og investeringene 37,3 mill. kr i I hele økonomiplanperioden skal det investeres 161 mill. kr. Det legges opp til et netto driftsresultat på 3,0 % av driftinntektene i Kommunens lånegjeld vil øke fra dagens nivå på ca 295 mill. kr. til ca 299 mill.kr Utviklingen i folketallet Befolkningsutvikling i Tinn kommune 6800 Samlet innbyggertall År Samlet befolkning - ny prognose 2011 Samlet befolkning - tidligere prognose Nyere prognoser for innbyggertall viser en noe bedre befolkningsutvikling enn tidligere antatt. Folketallet i Tinn kommune var pr Disse prognosene ser ut til å gi et stabilt folketall rundt innbyggere med en svak nedgang frem mot Kommunens fremtidige økonomiske situasjon er avhengig av en rekke kritiske faktorer. Utviklingen i næringsliv og befolkning henger nøye sammen og begge påvirker kommunens viktigste inntekter. Tinn kommune Side 38

39 Rådmannens forslag Både skatteinntekt og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Det er innført en modell for utgiftsutjevning hvor befolkningssammensetningen er en viktig faktor. Denne ordningen omfordeler utgifter ift. nye kriterier og ordningen utgjør ett netto tap for Tinn kommune på sikt. Dette er en ordning som har trådt i kraft i 2011 med en 4 års overgangsordning slik at full effekt fremkommer først i Virkningen av finanskrisen har påvirket renteforholdene i 2012 og bidratt til noe usikkerhet, både på kort- og lang sikt. Kommunens driftsinntekter Tidligere var det forutsatt at noen store inntektsposter ikke ville øke i økonomiplanperioden, samla inntekter som utgjør 248,7 mill. kr. eller nærmere 43 % av kommunens driftsinntekter. Dette endrer seg noe med bakgrunn i at taket på eiendomskatten for kraftanlegg heves og en forventet bedre folketallsutvikling sikrer skatteinntektene. tall i tusen Justert Økonomiplan Regnskap Budsjett Budsjett Skatt på eiendom Naturessurskatt Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Sum Eiendomskatt utgjør skatt fra verker og bruk, i all hovedsak kraftanlegg. Skattereglene har et tak for hvor høyt skattegrunnlaget for kraftverkene skal være, skattegrunnlaget kan ikke være høyere enn kr. 2,35 pr. produsert kwh. Alle kraftverkene i Tinn har nådd dette taket. Departementets forslag om oppjustering av maksimumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst. for eiendomsskatteåret 2012 betyr at dagens grenseverdi i eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd økes fra 2,35 til 2,47 kroner per kwh, som innebærer en økning på 3,0 mill. kr for Tinn kommune i I tillegg gir økt produksjon ytterligere 1,8 mill. i merinntekter slik at eiendomsskatten samlet sett økes med 4,8 mill. kr. fra 2011 til For eiendomsskatteåret 2013 foreslår departementet en ytterligere økning med 11 %, som innebærer at maksimumsgrensen økes fra 2,74 kroner per kwh, som innebærer ytterligere 7,0 mill. kr for Tinn kommune. Tinn kommune Side 39

40 Rådmannens forslag Naturressursskatt fastsettes som en avgift på 1,1 øre pr produsert kwh. Naturressursskatten indeksjusteres ikke og disse inntektene vil ikke øke. Den kan faktisk reduseres ved lavere produksjon. Konsesjonsavgifter indeksjusteres hvert 5. år med konsumprisindeksen. Det blir ingen justering fra 2011 til 2012 og konsesjonsavgiftene vil deretter stå fast i ytterligere 5 år. Skatt på inntekt og formue økes i Den nye inntektsutjevningsmodellen er en faktor som tidligere har vært regulert via skatteøren. Regjeringen har i statsbudsjettet lagt opp til en reduksjon i skattøren til kommunene, med en delvis kompensasjon i økning igjennom rammetilskudd. Skatt og rammetilskudd sees nå under ett. Tinn kommune har kommet under 120 % av landsgjennomsnittet, dette har utløst et distriktstilskudd på 8,9 mill. kr for 2012 for Tinn kommune. Kommunen overtok forvaltningen av konsesjonskraft fra Kommunen omsetter nå selv all konsesjonskraft med bakgrunn i markedsbestemte priser. Markedsprisene på kraft er nå på vei nedover. Rådmannen har imidlertid på usikkert grunnlag valgt å budsjettere disse inntektene på samme nivå som tidligere, med 35,6 mill. kr. pr år i økonomiplanperioden Deler av disse inntektene ca. 6 mill. kr. pr. år ekstrainntektene gjør det mulig å finansiere nærings- og utviklingstiltak. Det er svært viktig at disse inntektene ikke går til økning av den ordinære driften. Fra 2011 ble fellesfondet for Øvre Telemark avviklet og dette betyr at Tinn slipper å betale innskudd til dette fondet. Dermed er den samla ramma til nærings- og utviklingstiltak ca. 8,2 mill. kr. i Kommunale betalingssatser Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til følgende endringer i de kommunale betalingssatsene: Økning kommunale avgifter på vann med 10 % i 2012, deretter 10 % i hele perioden Økning kommunale avgifter på renovasjon med 4 % i 2012, deretter 4 % i hele perioden Økning kommunale avgifter på avløp med 0 % i 2012, deretter 10 i hele perioden Økning slam med 0 % i 2012, deretter 0 % i hele perioden Økning av kart og oppmålingsgebyr med 2 % i 2012, deretter 2 % i hele perioden Økning av byggesaksgebyr med 0 % i 2012, deretter 0 % i hele perioden Økning av feieavgift med 2 % i 2012, deretter 2 % i hele perioden Det foreslås å fjerne søskenmoderasjonen i barnehagene for de som går i SFO. Inntektsgraderte barnehagesatser blir imidlertid beholdt. Foreldrebetalingen til SFO settes til en sats uavhengig av antall timer på kr. 1500,- pr. måned inklusiv kost. I vedlegg E finnes rådmannens forslag til nye betalingssatser i I vedlegg F finnes selvkostanalyser basert på rådmannens budsjettforslag. Tinn kommune Side 40

41 Rådmannens forslag Utgiftsvekst Lønnsutgiftene utgjør den vesentligste delen av kommunens driftsutgifter. Det har vært høye lønnsoppgjør i 2011 på omtrent 4,25 %, høyere enn de 3,25 % som ble forutsatt når budsjettet ble utarbeidet i fjor. Det er ventet et høyt lønnsoppgjør også i 2012 med en årslønnsvekst på 4 %. Det ventes økte utgifter til å dekke pensjonskostnader i årene som kommer. For å kunne gjennomføre allerede vedtatte utbyggingsprosjekt, må en ha et høyt netto driftsresultat. Dette greier en ikke uten å foreta betydelige reduksjoner i kommunens drift. I budsjettet for 2012 har en tatt utgangspunkt i budsjettrammene for enhetene som ble fastsatt i sist vedtatte økonomiplan. Rammene innebærer at enhetenes lønnsutgifter og prisstigning bare blir kompensert med 1 % vekst, mens statsbudsjettet opererer med en deflator på 2,8 % herav en lønnsvekst på 3,25 % og prisvekst på 2 %. Det er kommet inn mange ønsker om nye drifts- og investeringstiltak. Det er lite rom for nye utgiftskrevende satsinger utover allerede vedtatte prosjekt og foreslåtte nærings- og utviklingstiltak.. Skal en makte dette må det finansieres ved å redusere kommunens eksisterende tjenestetilbud for derved å frigjøre midler. Netto driftsresultat Dersom en ønsker å ha utviklingsmuligheter i kommunen er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt opp til et netto driftsresultat på 3,0 % i 2012 og for den resterende del av økonomiplanperioden. Det negative netto driftsresultatet for 2011 på -2,4 % skyldes blant annet at reasfaltering ble omklassifisert fra investering til drift. Tinn kommune Side 41

42 Rådmannens forslag Samlede investeringer Tall i mill kr. Investeringsbudsjettet i 2012 er på 37,3 mill.kr. og i hele økonomiplanperioden 161,0 mill. kr. Det gjøres investeringer for å kunne gi en bedre service til kommunens innbyggere. De største investeringene er knyttet til VAR-sektoren, Rjukan Torg, Kvitåvatnvegen og Austbygde sentrum. Tinn kommune Side 42

43 Rådmannens forslag Driftsbudsjettet for 2012 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom kommunens store inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene i tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring Skatt på inntekt og formue ,82 % Rammetilskudd ,60 % Eiendomsskatt ,95 % Andre direkte eller indirekte skatter ,08 % Andre generelle statstilskudd ,82 % Sum frie disponible inntekter ,68 % Netto finansutgifter ,86 % Netto avsetninger ,70 % Overført til inv.regnskap ,00 % Til fordeling drift ,09 % Sum fordelt til drift ,09 % Merforbruk/mindreforbruk Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme fra frie disponible inntekter på 413,3 mill. kr. med midler til fordeling drift på 381,8 mill. kr. Dette er en reduksjon på 0,333 mill. kr eller 0,09 % fra justert budsjett Netto avsetninger (både bruk og avsetning til fond) viser en endring på 30,8 mill. fra 2011 til Årsak til endring er; i 2011 brukes det mer av fond enn hva som blir avsatt i driftbudsjettet, mens i 2012 blir det avsatt midler som skal brukes til investeringer og ikke til kostnader i driftsbudsjettet. Tinn kommune Side 43

44 Rådmannens forslag tall i tusen Justert Kr % Regnskap Budsjett Budsjett Endring Endring Lønnsutgifter inkl. sos.utg* ,35 % Kjøp av varer og tjenester ,10 % Overføringer ,15 % Avskrivninger ,00 % Fordelte utgifter ,02 % Sum driftsutgifter ,58 % Brukerbetalinger ,88 % Andre salgs- leieinntekter ,62 % Overføringer med krav om motytelse ,35 % Overføringer Avskrivninger ,00 % Sum driftsinntekter ,03 % Netto driftsutgifter ,09 % Sum fordelt til drift ,09 % Merforbruk/mindreforbruk * ikke inkl. pott avsatte midler til lønnsoppgjør i 2011 og Inntekter: Driftskaken reduseres med 0,333 mill.kr til 381,8 mill. kr i Inntektene i drift økes med 9,3 mill. kr eller 5,03 %, mens utgiftene økes med 8,9 mill. kr. eller 1,58 %. Inntektsøkning kommer hovedsaklig som følge av økning i kommunale avgifter, brukerbetalinger og husleieinntekter. Det foreslås også å fjerne søskenmoderasjonen i barnehagene for de som går i SFO. Økning i posten overføringer med krav til motytelse på 5,2 mill. kr eller 10,35 % fra 2011 til 2012, skyldes særlig økte refusjoner og momskompensasjon for investeringer. Momskompensasjon ligger inne med 40% i drift og 60 % i investering i Utgifter: Årslønnsveksten fra 2011 til 2012 er beregnet til 4,0 % i statsbudsjettet. I tillegg kommer økninger i pensjonsutgiftene. At lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter bare øker med ca 7,7 mill. kr. eller 2,35 % har sin forklaring i den nedbemanningen som skal foretas i Tinn kommune Side 44

45 Rådmannens forslag Kjøp av varer og tjenester øker med 6,3 mill. kr. Årsak til økning er generell prisvekst på avtaler. Når det gjelder driftstilskudd til private barnehager, har denne posten blitt flyttet fra overføringer i Økonomiplanperioden tall i tusen Frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger Overført til investeringsregnskap Til fordeling drift I 2012 går behovet for driftsmidler opp fra 381,8 mill. kr. Dette skyldes at det er lagt inn økte midler til vedlikehold. I 2013 og 2014 ligger driftskaken på hhv. 391,7 mill. kr. og 397,5 mill. kr. Følgende prognose for utviklingen i kommunens disponible fondsmidler er utarbeidet med grunnlag i rådmannens budsjettforslag: Tall i mill kr. 16,0 14,0 15,5 14,3 14,2 14,0 13,9 12,0 10,8 10,9 11,0 11,2 10,0 9,5 8,0 6,0 5,9 5,2 5,2 5,2 5,2 4,0 2,0 0, Disposisjonsfondet inkl. kraftfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Tinn kommune Side 45

46 Rådmannens forslag Prognosen viser at fondene holder seg på samme nivå som Det er viktig å ha fondsreserve for å ha en god og forsvarlig økonomisk buffer til å møte uforutsette hendelser med. Driftsutgifter fordelt på tjenesteområder Tabellen viser netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområder i følge rådmannens budsjettforslag for Dette sier noe om aktivitetsnivået på de ulike områdene: Helse og omsorg Skoler og barnehager, VO Plan og landbruk, teknisk, brann og renhold Rådmann, politisk kontor og støttenheter Næring, kultur og bibliotek Barnevern NAV Asylmottak tall i tusen Helse- og omsorg er det største tjenesteområdet. De ordinære driftsutgiftene viser for øvrig endring fra 2011 til 2012 på alle tjenesteområder. Det ligger forslag til nedbemanning innen økonomiplanperioden, for å sikre en forsvarlig videreføring av driften til Tinn kommune. Rådmannen har lagt inn forslag til endringer og effektiviseringer på så nær som alle enheter i Tinn kommune. De konkrete endringer som berører enhetene er kommentert tidligere i dokumentet. Tinn kommune Side 46

47 Rådmannens forslag Lønn Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønnsandel 60 % 58 % 60 % 60 % 60 % 60 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 58 % av kommunens totale driftsutgifter i Lønnsandelen vil stige til 60 % i 2012 som deretter holder seg på tilsvarende nivå i resten av økonomiplanperioden. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Fast lønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbeidsgiveravgift Avsetning Lønn Totalt lønn Ref sykepenger Fast lønn øker med 3,8 mill. kr fra justert budsjett 2011 til budsjett Rådmannen har satt av totalt 10,0 mill. til lønnsoppgjør for 2012 basert på et lønnsoppgjør som gir en lønnsvekst på 4,0 % for Det forventes noe økning i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift som følge av lønnsoppgjøret. Tinn kommune Side 47

48 Rådmannens forslag Pensjon I budsjettforslaget for 2012 utgjør kostnadene til pensjon ca 34 mill kr. Beløpet skal komme dagens ansatte til gode når de blir pensjonister. Det er aktuarer i forsikringsselskapene som beregner kommunens kostnader til pensjon i Endelige tall for 2012 foreligger ikke før medio januar i Parallelt med dette betaler kommunen hver måned inn pensjonspremier for de ansatte, men summerer vi disse beløpene for et helt år, finner vi at innbetalt premie vil være forskjellig fra den faktiske kostnaden som aktuarene beregner. Denne forskjellen kalles premieavvik, og oppstår fordi det er ulike regler og økonomiske forutsetninger for de to størrelsene pensjonspremie og pensjonskostnad. I perioder vil premieinnbetalingen være høyere enn kostnaden som skal regnskapsføres. I slike tilfeller sier vi at premieavviket er positivt, og kommunen kan inntektsføre differansen.. På tilsvarende måte skjer en utgiftsføring når premieavviket er negativt (dvs. premien mindre enn kostnaden). Dermed utliknes de årlige variasjonene i betalt premie, og vi oppnår en mer stabil, langsiktig utvikling i pensjonskostnadene. Når det oppstår et positivt premieavvik må dette dekkes inn igjen over 10 år, mens negative avvik inntektsføres over en tilsvarende periode.. Dette gjøres separat for hvert års avvik Ny ordning er på høring rundt i kommuner og er anbefalt innført fra Dette gjøres separat for hvert års avvik. I kommunens årsregnskap finner vi: pensjonskostnad i driftsregnskapet, dvs. aktuarberegnet kostnad - pensjonsforpliktelser i balansen, dvs. summen av de ansattes opptjente rettigheter - pensjonsmidler i balansen, dvs. avsatt til å dekke de ansattes opptjente rettigheter - oppsamlet premieavvik i balansen Tinn kommune Side 48

49 Rådmannens forslag Investeringer tall i tusen Sum Totale investeringer Rådmannens legger opp til et moderat investeringsnivå i økonomiplanperioden. Den største investeringen vil være utbedring innenfor VAR området. Budsjettet viser en udisponert investeringsramme på kr. 27,3 mill.kr. for økonomiplanperioden med 0 kr. i 2012 og 2013, 5,2 mill. kr. i 2014 og 22,1 mill. i Oversikten nedenfor viser rådmannens forslag til investeringer i NB! Nettoutgiften for Solspeilet er 1 mill. kr da 4 mill. hentes inn som ekstern støtte. For nærmere detaljer om investeringene ref. vedlegg D. Tinn kommune Side 49

50 Rådmannens forslag Finansiering av investeringene For å sikre økonomisk handlefrihet for kommunen må anbefalt mål om maksimalt % lånefinansiering av totale investeringer følges. Investeringsnivået i kommunen i 2012 er innenfor anbefalt totalramme for investeringer, med 30 %. Dette vil sikre at ikke en for stor andel av kommunens inntekter går med til å betjene gjeld. En ser at en ligger godt an i forhold til dette målet i økonomiplanperioden De kommunale investeringer finansieres ved låneopptak, tilskudd, driftsfinansiering og fond. Investeringene bør i størst mulig grad bli finansiert med egne midler. Låneopptak finansierer i hovedsak investeringer i VAR-sektoren (selvkostfinansierte investeringer). For at dette skal være mulig er det nødvendig å budsjettere med et positivt netto driftsresultat helst over det anbefalte målet. Lånefinansieringen i 2012 er på omtrent 30 %, mens lånefinansieringsgraden totalt for økonomiplanperioden er på ca. 35 %. Rådmannen innstiller på en anbefalt investeringsramme på % i lånefinansiert kapital. Tabellen viser hvordan investeringer er finansiert det enkelte år. Just budsjett 2011 Budsjett 2012 Øk.plan 2013 Øk.plan 2014 Øk.plan 2015 Total tall i tusen Låneopptak Boligfondet Dispfondet Tilskudd Fylkeskommunen Tilskudd til solspeilet Overført fra drift Momskomp.inv SUM FINANSIERING Tinn kommune Side 50

51 Rådmannens forslag Det lånes 55,924 mill. kr. i perioden Lånegjelden vil i følge budsjettforslaget utvikle seg slik i økonomiplanperioden: Lånegjeld pr mill. kr Driftsmessige konsekvenser av investeringer Driftskonsekvenser av investeringer inngår som en del av økonomiplanens driftsrammer for de enkelte sektorene. I rådmannens budsjettforslag inngår de under nye tiltak. Momskompensasjon på investering gir positivt utslag i drift, fordi selve investeringen inkl. mva føres i investeringsregnskapet, mens momskompensasjon inntektsføres i driftsregnskapet. Dette blir endret fra 2010 da momskompensasjonen fases inn med 20% årlig over en 5 års perioden, med overføring fra driftsinntekt til investering. Renteutgifter som belastes driftsbudsjettet er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak i tråd med rådmannens forslag til budsjett. Det er i budsjett- og økonomiplan lagt til grunn en refinansieringsrente og rente på nye lån på 3,5 % i 2012, 4,0 % i 2013, 4,25 % i 2014 og 4,50 % i Avdragene for nye låneopptak er basert på nedbetaling over 30 år, og det utarbeides avdragsplan for hvert enkelt lån som tas opp. Tinn kommune Side 51

52 Rådmannens forslag Finansutgiftene (renter og avdrag) øker gradvis i økonomiplanperioden. Økningen skyldes en forsiktig gradvis vekst i rentenivået, men i all hovedsak fordi kommunens lånegjeld vokser. 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Finansutgifter - mill. kr. 22,4 24,3 24,8 20,7 19, God likviditet og økt rentenivå virker imidlertid også positivt inn på finansinntektene. Renteinntekter stagnerer da styringsrenten kun forventes en forsiktig vekst i årene fremover. På grunn av høyt investeringsnivå men effektivisering som sikrer stabile fondsmidler regner en med å sikre stabil likviditet og finansinntekter utover i økonomiplan-perioden. 6,4 Finansinntekter - mill kr. 6,3 6,4 6,2 6,0 5,8 6,0 6,0 6,1 5, Tinn kommune Side 52

53 Rådmannens forslag Økonomiske mål For å sikre fremtidige utviklingsmuligheter er det viktig med økonomisk kontroll og handlefrihet. I budsjettforslaget er det lagt inn krav til netto driftsresultat og andel lånegjeld som sikrer økonomisk handlefrihet i fremtiden. For å sikre økonomisk balanse er det viktig at tilfeldige ekstrainntekter ikke brukes til å finansiere et aktivitetsnivå som ikke kan opprettholdes på lengre sikt. Rådmannen har fastsatt følgende måltall for overordnet økonomistyring av kommunen: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3-5 % Lånefinansiering av investeringer % Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 2-3 % Likviditetsgrad 2 minst 1 Ved utarbeidelse av budsjettet for hele økonomiplanperioden er disse målsettingene forsøkt hensyntatt. Sentralt for valg av nøkkeltall har vært at de skal være enkle å forstå og lette å benytte i den praktiske økonomistyring i kommunen. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift, og kan derfor betegnes som kommunens overskudd. Netto driftsresultat benyttes som et mål på økonomisk balanse i kommunene, bla av Teknisk Beregnings Utvalg (TBU). TBU anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 3 % av driftsinntektene. Det synes å være bred faglig enighet om at kommunesektoren over tid bør ha et netto driftsresultat på minimum 3 %. Ved å budsjettere med et netto driftsresultat på 3-5 % av driftsinntekter sikrer kommunen mulighet til egenfinansiering av investeringer og vedlikehold. Løpende driftsutgifter må ikke være høyere enn at vi klarer å erstatte gamle og utrangerte realaktiva (bygg med mer) med nye realaktiva, uten at dette fortrenger tjenesteproduksjonen. Måltallene lånefinansiering av investeringer og netto finansutgifter i % av driftsinntektene er knyttet til kommunens finansiering av investeringer. Ved en egenfinansiering på mellom 60 % og 70 % av investeringene vil kommunen sikre økonomisk handlefrihet også i fremtiden, samtidig som kommunen blir mindre sårbar for endringer i renteutgifter. Et viktig poeng med nøkkeltall knyttet til finansiering, er at rådmannen ønsker å begrense hvor stor andel av inntektene som går til å betjene gjeld. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjelden som er interessant, da høye finansutgifter reduserer tjenestetilbudet. Rente- og avdragsbelastning (netto finansutgifter) vil normalt også si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har og hvor mye fremmedkapital nye prosjekter finansieres med. Et annet sentralt element i økonomistyringen er at prioriteringen av driftsrammene skal være førende også for investeringsprogrammet. Dette innebærer at før nye tiltak settes i gang, skal de driftsmessige konsekvensene vurderes i forhold til de økonomiske målsetningene. Tinn kommune Side 53

54 Rådmannens forslag Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Likviditeten i Tinn kommune er god, slik at det ikke har vært noe problem for kommunen å oppfylle dette kravet. Målet bør likevel være en underliggende forutsetning i økonomistyringen i kommunen. Nøkkeltallene i økonomiplanperioden: Just. Bud Økonomiplan Budsjett Netto driftsresultat % av driftsinntekter -2,4 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Lånefinansiering av nye investeringer 30,1 % 29,9 % 40,0 % 40,0 % 27,4 % Andel netto finanskostnader av driftsinntekter 2,7 % 2,3 % 2,7 % 2,9 % 2,9 % Nøkketallene for økonomiplanperioden viser at kommunen for årene har betydelige utfordringer i forhold til å nå de økonomiske målene i økonomiplanperioden. Det er imidlertid noe økning i andel finanskostnader av driftsinntekter pga. forslag til store investeringer i ny barnehage i årene 2013 og Dette vil påvirke netto finansposter noe i årene fremover. Det er skapt handlingsrom ved å sikre at netto driftsresultat sørger for å dekke kapitalkostnader på investeringer ift. målsetning for økonomiplanperioden. Det skjer en gradvis økning i rente- og avdragsutgifter med tilsvarende utvikling av renteinntekter for økonomiplanperioden Det vil være naturlig med en effektivisering av driften i kommunen i denne perioden. Budsjettforutsetninger for 2012 og økonomiplanperioden Rådmannen legger frem et budsjett med 3,0 % i netto driftsresultat i Kommunens målsetting er å ligge mellom 3-5 %. Dette er for å sikre en buffer for fremtidig usikkerhet, samtidig som denne bufferen synliggjøres. Det er også alltid lurt å legge inn et visst rom for uforutsette utgifter. Ved budsjettering av inntekter har rådmannen lagt vekt på en realistisk budsjettering. Dette medfører at det er viktig å være oppmerksom på de usikkerhetene som ligger i de forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettet. Økonomiplanen blir utarbeidet i løpende priser og dette gir et mer realistisk bilde av hvordan kommuneøkonomien vil bli i forhold til de budsjettvedtak som gjøres. Tinn kommune Side 54

55 Rådmannens forslag Dette fordi både inntekter og utgifter utvikler seg forskjellig. Økonomiplanen er også beregnet i fast priser (2012-priser) og dette viser at en får en svak realnedgang i kommunens inntekter i økonomiplanperioden. Som nevnt tidligere vil veksten i noe av kommunens inntektsgrunnlag stoppe opp. For de inntekter der en fortsatt kan vente økninger forutsetter en 2,5 % årlig vekst fra hele økonomiplanperioden Dette er i tråd med Norges banks inflasjonsmål. Dette gjelder brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter og overføringsinntekter. Rentenivået påvirker både finansutgifter- og inntekter og det ligger en forutsetning om et rentenivå på 3,5 % i 2012 og 2013, og med en forventet gradvis økning i resten av økonomiplanperioden med 0,5 % i 2014 og Statsbudsjettet Statbudsjettets forutsetninger relaterer seg til makroøkonomien og vil nødvendigvis ikke vere representativt for den faktiske utviklingen i Tinn. Det angir imidlertid noen retninger som man må ta hensyn til i den økonomiske planleggingen. Nye anslag for kommunesektorens inntekter og utgifter i 2011 Skatteanslaget oppjusteres med 1 milliard kroner i 2011, sammenlignet med nivået lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai. Oppjusteringen fordeler seg med 800 millioner kroner på kommunene og 200 millioner kroner på fylkeskommunene. I tråd med vanlig praksis blir disse inntektene ikke videreført til Det betyr at de ikke bør gå til å finansiere ordinære driftsoppgaver, men brukes til å styrke den økonomiske situasjonen (for eksempel nedbetale gjeld). Realveksten i samlede inntekter for inneværende år anslås nå til 5,5 milliarder kroner, mens veksten i frie inntekter anslås til 1,6 milliarder kroner. Både samlede inntekter og frie inntekter er oppjustert med 1 milliard kroner sammenliknet med anslaget i RNB Det er ingen endring i anslått kostnadsvekst (årslønnsvekst på 4,25 % og deflator fortsatt på 3,4 % som i RNB), slik at endringen i forhold til RNB 2011 derfor i sin helhet skyldes det økte skatteanslaget. Nytt, oppdatert skatteanslag for primærkommunene innebærer en reduksjon på 4,72 % sammenlignet med faktisk skatteinngang i fjor. I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn en reduksjon på rundt 5,4 % nominelt. Innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås satt til kr (= avrundet beløp av 895 x1,0425). Dette nivået vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunenes krav i regnskap Tinn kommune Side 55

56 Rådmannens forslag Kommuneopplegget for 2012 I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2012 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2011, dvs. det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kr (=1,4 pst). Veksten er da på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i RNB Realvekst i samlede inntekter på mellom 5 og 6 mill. kr ble signalisert i kommuneproposisjonen. Regjeringen har særskilte satsinger på følgende områder: Barnehager, barnevern, opprusting av skole- og svømmeanlegg, valgfag i ungdomsskolen, utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tilbud for demente og fylkeskommunale veier. Det legges opp til en realvekst i frie inntekter i 2012 på 3,75 mrd. kr, tilsvarende 1,3 %. 1 Veksten ble signalisert til å ligge i intervallet 3,75-4,25 mrd. kr i kommuneproposisjonen. Veksten fordeler seg med 3,150 mrd. på kommunene og 0,6 mrd. på fylkeskommunene. I kommuneopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i 2012 på 3,25 pst. Her inngår et anslag for årslønnsvekst på 4,00 %. 5,6 mrd. kroner i midler til samhandlingsreformen legges inn i rammetilskuddet. Siden dette er en ny oppgave for kommunene, er dette midler som kommer i tillegg til inntektsveksten og som dermed heller ikke inngår i noen vekstberegninger. For (primær-)kommunene er nominell vekst i frie inntekter beregnet til ca. 4,65 % sammenlignet med RNB-nivået for 2011 mens 4,3 % sammenlignet med anslag på regnskap 2011, dvs. ca. 1 % som realvekst. Det vises til følgende tabell over nominell endring i forhold til anslag på regnskap 2011: %-vis endr. Skatter i alt ,3 % - herav skatt på innt./formue ,5 % Ra mmeti l s kudd ,3 % Sum frie inntekter ,3 % I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5,6 mrd. kroner fra 1 Tilsvarende = mill. kr regnet i forhold til anslag på regnskap Tinn kommune Side 56

57 Rådmannens forslag de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Disse midlene er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene. Skatteandelen blir derfor i underkant av 40 pst. Den kommunale skattøren for personlig skattytere foreslås økt fra 11,3 pst. i 2011 til 11,6 pst. i 2012, dvs. en økning med 0,3 prosentpoeng. Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 pst. i 2010 til 40 pst. i For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til Siden deler av skattene blir innbetalt året etter at de påløper, medfører den lavere skattøren i 2011 isolert sett en nedgang i de innbetalte kommuneskattene også i For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren i Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av TBU i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2012 på om lag 2,5 mrd. kroner pga den demografiske utviklingen. I juni la SSB fram nye befolkningsframskrivninger som viser noe høyere befolkningsvekst framover. De nye framskrivningene innebærer en oppjustering av merutgiftene til om lag 2,9 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter (og ikke gebyrer eller øremerkede tilskudd) kan anslås til om lag 2,5 mrd. Av dette gjelder om lag 2,2 mrd. kommunene. I 2012 forventes pensjonskostnadene å øke med om lag 1 mrd. kr utover det som er kompensert gjennom deflatoren. Dette må dekkes av veksten i de frie inntektene i Regjeringen/KRD presiserer at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi og økte pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform dvs. at endringene skal virke og skje over flere år. 5 mrd. kroner overføres til kommunal medfinansiering. Basert på faktiske aktivitetstall for 2010 ble medfinansieringen anslått til 4,2 mrd. kr i kommuneproposisjonen. Oppdatert tallgrunnlag viser at beløpet skal være noe høyere. Det overføres derfor 5 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene over inntektssystemet. Ytterligere 560 mill. kroner overføres til kommunene som frie inntekter knyttet til betalingsansvaret (fra dag 1) for utskrivingsklare pasienter. Beløpet baserer seg på en døgnsats per oppholdsdøgn på kroner og liggedøgn, basert på gjennomsnittlig antall liggedøgn for utskrivingsklare pasienter i perioden Etter to år vil man i samarbeid med KS vurdere anslaget på liggedøgn, og eventuelt justere måltallet fram mot Tinn kommune Side 57

58 Rådmannens forslag Fordeling av midlene til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter skjer etter en egen kostnadsnøkkel i inntektssystemet. Nøkkelen ble presentert i kommuneproposisjonen 2012, og består av alderskriterier som er vektet sammen med bakgrunn i hvordan de faktiske utgiftene (sykehusforbruk) fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. Regjeringen legger til grunn at det i sum overføres nok midler til å dekke utgiftene ved kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. For enkeltkommuner kan det imidlertid være noe avvik mellom historisk sykehusforbruk (dvs. en tenkt regning om kommunene hadde hatt ansvaret de siste årene) og fordelingen som blir gitt gjennom kostnadsnøkkelen. Innenfor veksten i de frie inntektene er det satt av 305 mill. kr til en kompensasjonsordning. Midlene vil bli gitt en egen fordeling utenfor utgiftsutjevningen, såkalt tabell C-fordeling vist i Grønt hefte. Fordelingen vil ligge fast i tre år. I tillegg kommer også 262 mill kroner til å starte oppbyggingen av plasser til øyeblikkelig hjelp/døgnopphold. Dette er en plikt som etter planen vil tre i kraft fra 1. januar Oppbyggingen vil gradvis trappes opp over de neste fire årene med finansiering fordelt på to kilder: * 50 % av beløpet fordeles som øremerket tilskudd etter søknad retningslinjer blir klare til nyttår. * 50 % tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Dessuten kan kommunene søke Husbanken om investeringstilskudd til dette formålet. Søknadsprosedyren vil være den samme som gjelder tilskuddsordningen til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I 2012 vil det som tidligere år gjøres en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivå, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. I rammetilskuddet for 2012 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2012-kr) 2 : 2 Tall for den enkelte kommune framkommer ved å multiplisere beløpet med kommunens andel av beregnet utgiftsbehov, se tab. E-k kol. 31. Tinn kommune Side 58

59 Rådmannens forslag Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Omsorgsplan 2015 Det foreslås en tilsagnsramme på mill. til heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås et nytt øremerket tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud for demente på HODs budsjett. 150 mill. kroner skal gi rom for dagaktivitetsplasser og gi et dagtilbud til rundt personer med demens. Årsverk til dagtilbudene dekkes innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet på årsverk innen 2015 i Omsorgsplanen. Skole Regjeringen foreslår innføring av 1,5 timer valgfag på 8. trinn fra høsten Kommunale merutgifter i 2012 er beregnet til 64,6 mill. kroner, og det foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom en tilsvarende økning av rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. trinn fra høsten 2013 og 10. trinn fra høsten I 2012 foreslår regjeringen å fase inn nye 2 mrd. kroner av rammen i kompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg, noe som er beregnet å ha en budsjetteffekt på 70 mill. kroner. Fra innføringen av den nye ordningen i 2009 til og med 2012 vil 9 mrd. kroner (av total ramme på 15 mrd.) være faset inn. Barnehage Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i år (2.330 kr per mnd. for en heltidsplass), og i den forbindelse foreslås bevilget 240,6 mill. kr over rammetilskuddet. Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 til 92 pst. fra 1. august Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner til formålet over rammetilskuddet. Regjeringen tar fortsatt sikte på å oppnå full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager i løpet av Regjeringen foreslår å legge om kontantstøtteordningen; slik at ordningen avvikles for 2- åringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres aldersdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen måneder foreslås økt til kr per måned, mens for barn i alderen måneder foreslås det at dagens sats på kr per måned videreføres. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel pga. omleggingen, økes rammetilskuddet til kommunene med 91,9 mill. kroner i Barnevern Regjeringen foreslår å øremerke vel 290 mill. kroner til det kommunale barnevernet i 2012, en økning på 50 mill. kroner fra Økningen gir rom for 70 nye stillinger i barneverntjenesten og til veiledet praksis av nyutdannede og nytilsatte i barnevernet. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad. Tinn kommune Side 59

60 Rådmannens forslag Tilskudd ressurskrevende tjenester Vi har ikke grunn til å tro noe annet enn at kommunene for 2012 fortsatt vil få kompensert 80 pst. av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet. I budsjetteringen av inntektene for 2012 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på ca kr (= kr x forventet årslønnsvekst for 2012 på 4 %). Rammebetingelser Regjeringens kommuneopplegg for 2012 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 6. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,0 mrd. kroner (eller 1,4 %) i, mens det i kommuneproposisjonen ble signalisert en realvekst i intervallet 5-6 mrd. kroner. Regjeringen har særskilte satsinger på følgende områder: Barnehager, barnevern, opprusting av skole- og svømmeanlegg, valgfag i ungdomsskolen, utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tilbud for demente og fylkeskommunale veier. Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 3,75 mrd. kroner, mens det i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst intervallet 3,75-4,25 mrd. kroner. Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, fordeles med 3,15 mrd. kroner på kommunene og 0,6 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten, tilsvarende 4,65 % nominelt, er her sammenlignet med RNB-nivået for i år. ii Sammenlignet med det forventede, oppdaterte nivåanslaget for kommunenes frie inntekter i år, legger kommuneopplegget for 2012 opp til en nominell vekst på 4,3 %, dvs. realvekst på 1,0 % siden kostnadsveksten (deflatoren) anslås til 3,25 %. iii Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,6 prosent i Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 pst. i 2010 til 40 pst. i For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til Siden deler av skattene blir innbetalt året etter at de påløper, medfører den lavere skattøren i 2011 isolert sett en nedgang i de innbetalte kommuneskattene også i For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren i I rådmannens budsjettframlegg for 2012 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt til 320,000 mill. kroner, som er tilnærmet identisk med det Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) opererer med. Rådmannen legger nå til grunn 289,580 mill. kr som frie inntekter i Korrigerer vi dette nivået med det som ligger inne av såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet, får vi 297,816 mill. kr i det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter I dette budsjettforslaget legges derfor til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 22,185 mill. kr eller 7,4 %. Tinn kommune Side 60

61 Rådmannens forslag Innlemminger av øremerkede tilskudd og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2012 har i seg noen slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje med hva som har vært vanlig de senere år. I rammetilskuddet for 2012 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2012-kr): (Tinns del vises i kolonnen lengst til høyre. Alle tallene er oppgitt i kr) Korreksjoner fordelt etter kostnadsnøkkel Samhandlingsreformen Kommunal medfinansiering Samhandlingsreformen Utskrivingsklare pasienter Nom. videreføring foreldrebet. barnehager, helårsvirkn Nom. videreføring foreldrebet. barnehager, Opptrapping likeverdig behandl. off. og priv. Barnehager, Opptrapping likeverdig behandl. off. og priv. Barnehager, Faktisk aktivitetsvekst barnehage Omlegging av kontantstøtteordning Dokumentkostnader i forbindelse med skatteoppkreving Valgfag i ungdomsskolen 1,5 timer Økt antall elever i statl/priv. skoler Uttrekk pga. nedjustert vekting av PU-kriteriet Ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene* Innlemminger/utlemminger Overføring av driftstilskudd til barnehager Ny tilskuddsordning Andebu kommune Sum endringer *Alle oppgavekorrigeringer gjøres på kommunenivå, med unntak av denne posten som er korrigert på landsnivå. I tillegg er det i landstallene også korrigert for 5 mill kr som er overført til Drift og utvikling av inntektssystemet. Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden ( ) budsjettert med en årlig realvekst over kommuneopplegget på 2,200 mrd. kr tilsvarende ca. 1 %, og forutsatt den samme relative veksten både på skatt og rammeoverføringer. Rådmannen har for øvrig merket seg Regjeringens forslag om at innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås satt til kr (= avrundet beløp av 895 x1,0425). iv Dette nivået vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunens krav i regnskap I budsjetteringen av inntektene for 2012 vil det være naturlig å legge til grunn et innslagspunkt på ca kr (= kr x forventet årslønnsvekst for 2012 på 4 %). Rådmannen har i budsjetteringen av dette tilskuddet tatt høyde for endringene. Tinn kommune Side 61

62 Kommunestyrets vedtak 5. Vedlegg A. Netto ramme pr enhet B. Oversikt over avgifter og egenbetalinger C. Selvkostberegninger Tinn kommune Side 62

63 Netto ramme pr. enhet VEDLEGG A Tinn kommune Side 63

64 - Regnskap - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto Just. Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2010 budsjett Rådmannskontoret utgift Kommunens store avtaler utgift Næringsavdelingen utgift Utredning utgift Politisk kontor utgift Økonomienheten utgift Felles inntekter utgifter utgift Organisasjon utgift Lærlingeordningen utgift Furuheim Barnehage utgift Skibakkesletta Barnehage utgift Dale Bakhus Barnehage utgift Øverland Barnehage utgift Bøen Barnehage utgift Rjukan Barneskole utgift Miland Skole utgift Bøen Skole utgift Haukås Lurås Skule Tinn kommune Side 64

65 - Regnskap - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Landbruk - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto - Netto Just. Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2010 budsjett utgift Hovin skule og barnehage utgift Atrå barne- og ungdomsskole utgift Rjukan ungdomskole utgift Voksenopplæringen utgift Pleie og omsorg - Institusjon utgift Pleie og omsorg Hjemmetjeneste utgift PU utgift Helse utgift Barnevern og PPT utgift Nav -Tinn, sosialtjeneste utgift Asylmottak utgift og plan utgift Kulturkontor utgift Bibliotek utgift Renhold utgift Teknisk utgift Brann utgift Tinn kommune Side 65

66 Oversikt over avgifter og egenbetalinger VEDLEGG B Tinn kommune Side 66

67 INNHOLD 1. Oppholdsbetaling barnehage 2. Oppholdsbetaling SFO 3. Gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssaker etter jordloven 4. Kommunale boliger 5. Gebyrregulativ for saksbehandling av plansak og byggesak 6. Gebyr for matrikkeltjenester i Tinn Kommune 7. Betalingssatser for vann, avløp, renovasjon og feiing 8. Tilknytningsavgift vann og kloakk 9. Gebyr avfallsmottak 10. Satser på hjemmebaserte tjenester 11. Øvrige betalingssatser sektor Levekår 12. Betalingssatser knyttet til helsestasjonen Tinn kommune Side 67

68 Oppholdsbetalinger barnehage fra Maxpris kr 2 330,- Hovedregel: sats / 20 d x antall dager pr. mnd HELE & HALVE PLASSER Int.gruppe Årsinntekt Hel plass Halv plass ,- 515, ,- 770, > 2 330, ,- Kost +250,- +125,- 4 DAGERS UKE (sats/20x16) Int.gruppe Årsinntekt 1. barn 2. barn ,- 410, ,- 620, > 1 860,- 930,- Kost +200,- +200,- 3 DAGERS UKE (sats/20 x 12) Int.gruppe Årsinntekt 1. barn 2. barn ,- 310, ,- 465, > 1 400,- 700,- Kost +150,- +150,- 2 DAGERS UKE (sats/20 x 8) Int.gruppe Årsinntekt 1. barn 2. barn ,- 205, ,- 310, > 930,- 465,- Kost +100,- +100,- Ved samlet inntekt under 2 G kan det søkes økonomisk friplass Kjøp av ekstra dag: Inntekt o/ Inntekt u/ kr.150,- pr dag kr.100,- pr dag Oppholdsbetalinger skolefritidsordning( SFO) fra Foreldrebetalingen til SFO settes til en sats uavhengig av antall timer på kr. 1500,- pr. måned inklusiv kost. Skolerfritidsordning/barnehage Søskenmoderasjon barnehage/ skolefritidsordning. Moderasjon barnehage. Tinn kommune Side 68

69 Gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssaker etter jordloven Gebyrene er fastsatt i Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. fastsatt av Landbruksdepartementet 29. desember 1993 med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27a Landbrukseiendom - deling For søknader om delingssamtykke etter lov om jord av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 12 er det fastsatt et gebyr på kr 750,-. Det skal betales ett behandlingsgebyr selv om søknaden gjelder fradeling av flere tomter eller parseller fra samme eiendom. Det samme gjelder ved såkalte stripeerverv til vegformål o.l. fra flere eiendommer. Konsesjonssøknader på erverv av fast eiendom For behandling av søknader om konsesjon etter lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven), skal det betales 3 promille av den første millionen gebyrpliktig kjøpe- eller leiesum, og 2 promille av det overskytende beløp. Gebyret skal ikke være lavere enn kr. 750 (grunngebyret), og ikke over tjue ganger grunngebyret. For utbyggingskontrakter skal det betales ti ganger grunngebyret. Du betaler ikke konsesjonsgebyr når du søker konsesjon fordi du ikke skal oppfylle den lovbestemte boplikten etter konsesjonsloven 5 annet ledd. Kommunale boliger Husleie kommunale boliger vil bli justert etter konsumprisindeksen hvert år. Tinn kommune Side 69

70 GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING AV PLANSAK OG BYGGESAK Generelle forutsetninger Gebyrregulativ for behandling av byggesaker/tiltak og reguleringssaker etter plan- og bygningsloven i Tinn Kommune, i henhold til 33-1 og 32-8 i Plan- og bygningsloven Gebyrsatsene gjelder fra Gebyrfaktura sendes tiltakshaver/søker etter behandling av søknaden, basert på sakstype, og forutsettes fortrinnsvis innbetalt til kommunen før tiltaket igangsettes, jfr plan og bygningsloven Betaling av gebyr skjer til kommunen etter tilsendt faktura etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger hos kommunen. Gebyr for saksbehandling 1. Søknad om tillatelse uten ansvarsrett For saksbehandling/kontroll med arbeider etter 20-2 a og de saker etter 20-1 som ikke kan måles etter grunnflate er gebyret i kurante saker ifm boliger, fritidsboliger og lignende: Mindre tiltak på bebygget eiendom a Driftsbygninger i landbruket < 100 m² 20-2 b 1.617, ,00 Delingssak i samsvar med godkj. plan 20-1 m Andre mindre tiltak etter kommunens skjønn 20-2 d 2. Søknader om mindre konstruksjoner, endringer og terrenginngrep. For saksbehandling med arbeider etter 20-1 c, e, f, j og k: Fasadeendring 20-1 c Behandling av delingssaker 20-1 m Andre varige konstruksjoner / anlegg 20-1 l Midlertidige eller transp. bygninger 20-2 c Riving av tiltak 20-1 e Driftsbygninger i landbruket >= 100 m² 20-2 b 4.441, ,00 3. Bygninger til boligformål 3.1 Bygning til boligformål 20-1 a Ved ett trinns søknadsbehandling og rammetillatelse pr bygning. Ved to trinn: For inngangsettingstillatelse:. Dersom bygningen har flere boenheter / hybel: Tillegg pr boenhet Fritidsboliger a Ved ett trinns søknadsbehandling og rammetillatelse pr bygning.. Ved to trinn: For inngangsettingstillatelse:. Dersom bygningen har flere boenheter / hybel: Tillegg pr enhet: , , , , , , , , , , , , Installering av pipe / ildsted For behandling av søknad om rehabilitering eller installering av ny pipe og ildsted i bolig eller fritidsbolig 1.617, ,00 Tinn kommune Side 70

71 Søknad om bruksendring For søknad om bruksendring etter 20-1 d kan gebyrsatsen vurderes etter tiltakets art. For bruksendringer hvor det ikke foretas bygningsmessige endringer, eller hvor uttalelse fra andre ikke er påkrevd, fastsettes som % av gebyr for nytt bygg. 33 % 3.5 Søknad om skilt og reklame - inntil 1 m² skiltflate.. - over 1 m² skiltflate , , , , Øvrige bygg: For alle kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging, som ikke omfattes av pkt. 2.1 til 4.5 betales gebyr avhengig av tiltakets bruksareal etter følgende formel: Gebyr = B x ( BRA*D ) - C Ved to trinn: For inngangsettingstillatelse:. B = 881,00 C= 1588,00 D = ,00 B = 881,00 C = 1588,00 D = ,00 4. Andre gebyr 4.1 Søknad om lokal godkjenning av ansvarsrett For behandling av søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett etter plan og bygningsloven fastsettes følgende gebyrer for godkjenning av foretak:. Bytte av ansvarsrett; gjelder både lokal og sentral godkj.. Behandling av nye ansvar ved igangsettingstillatelse , , , , , , Behandling av søknad om dispensasjon Dispensasjon med hjemmel i , , Overtredelsesgebyr For tiltak etter 20-1 og 20-2 som er igangsatt uten byggetillatelse Minstegebyr. Ved gjentagelser av overtredelser. Tiltak som får uopprettelige konsekvenser og som medfører økonomisk vinning Tiltak som medfører stor uopprettelig skade 8.477, , , , , Avviksbehandling v/tilsyn: For behandling av rapportert avvik eller avvik som er avdekket gjennom kommunens tilsyn/kontroll , , Gebyr etter medgått tid Timepris for saksbehandler. 515,00 515,00 Tinn kommune Side 71

72 5. Reguleringsplaner. (Områderegulering og detaljregulering) Det kreves gebyr for alle regulerings- /bebyggelsesplaner fram til de vedtas lagt fram til offentlig høring, uansett formål. Gebyret beregnes etter arealinnholdet for planområdet Detaljregulering Areal < 5 da. Areal 5-15 da... Areal > 15 da , , , , , , Mindre vesentlige endringer Gebyr for behandling av mindre vesentlige endringer i forbindelse med private reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, uavhengig av planens størrelse, er pr sak: , , Mottak av planer. Gebyr for bearbeiding av planer til digital form (SOSI-standard) jfr. veileder fra MD T-1226 med endringer. Komplett digital leveranse etter SOSI-standard... Planer som ikke tilfredstiller SOSI-standard fullt ut, men som har topologi og entydig linjegeometri.. Planer med stort avvik fra SOSI-standard. Topologi mangler og tolking av data er så vanskelig at ny digitalisering er enklest Gebyrfritt 7.354, ,00 Gebyrfritt 7.354, ,00 6. Avslag på søknad / ikke vedtatt plan For tiltak som ikke kommer til utførelse eller blir avslått, det vil si hvor det bare foretas søknadskontroll, betales gebyr med 75% av gjeldende satser for de ulike sakstyper (maksimalt kr ). For private forslag til områderegulering og detaljregulering, samt endringer av disse, som ikke blir vedtatt betales gebyr med 50% av gjeldende satser Ved reduksjon av gebyr som nevnt foran tilbakebetales deler av gebyret etter melding om bortfall av eller avslag på byggeplanene, eller avslag på private forslag til område og detaljregulering. Tinn kommune Side 72

73 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Tinn kommune Side 73

74 Innholdsfortegnelse 1 FORORD FORMÅL Definisjon Hjemmelsgrunnlaget Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar Gebyr for arbeid etter matrikkelloven Betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkelloven Bakgrunn for gebyrene GEBYRMALEN Om malstrukturen Prinsipper som gjelder ved fastsettelse av gebyrsatser Kalkulering av gebyrsatser etter selvkostprinsippet GENERELLE BESTEMMELSER Betalingsplikt Hvilket regulativ skal brukes Betalingstidspunkt Urimelig gebyr Fritak for gebyr Klage Avbrutt arbeid Endring av regulativet eller gebyrsatsene Gebyr til statlige etater Timepris BESKRIVELSE AV GEBYRBELAGTE OPPGAVER Oppretting av matrikkelenhet Vedrørende oppretting av festegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Vedrørende oppretting av uteareal på eierseksjon Vedrørende oppretting av anleggseiendom Vedrørende registrering av jordsameie Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Grensejustering Arealoverføring Klarlegging av eksisterende grense, matrikkelloven 17, forskriftenes Utstedelse av matrikkelbrev Private grenseavtaler GEBYRER Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Oppmåling av uteareal på eierseksjon Oppretting av anleggseiendom Registrering av jordsameie Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom Tinn kommune Side 74

75 6.4 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Privat grenseavtale Urimelig gebyr Betalingstidspunkt Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Utstedelse av matrikkelbrev Gebyr rekna ut etter medgått tid Statlege gebyr og avgifter Regulering av gebyrsatsar Tinn kommune Side 75

76 1. Forord Kommunene har hjemmel i Lov nr 101: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 32 til selv å fastsette gebyrregulativ. Det vil si at gebyrregulativet må vedtas av kommunestyret selv. Denne vedtaksmyndigheten kan ikke delegeres. Gjennom dette skal kommunen skaffe seg kostnadsdekning for arbeid etter loven. Matrikkelloven har økt krav til dokumentasjon i tilknytning til oppmålingsforretning, klarlegging av rettigheter med videre. Heretter er det ikke bare grenselinjer som skal være i fokus men også rettigheter. Ingen instans er tildelt ansvaret for å utarbeide en mal for gebyrregulativ for hele landet. Dette har resultert i svært store forskjeller fra kommune til kommune både hva gjelder gebyrstruktur, -størrelse og -praksis. Mange brukere har reagert negativt på dette. Det stilles med rette spørsmål om hvorfor ikke gebyrstruktur, betalingsregler og -prinsipper er likeartet for samme typer myndighetstjenester. KS har sett det naturlig å medvirke til utarbeiding av en slik nasjonal samordnet gebyrmal for saksområdet og står ansvarlig for utgivelse av denne. KS har derimot ikke funnet det riktig å utarbeide veiledende gebyrsatser, idet satsene må fastsettes på grunnlag av kostnadene med arbeid etter matrikkelloven i den enkelte kommune. Arbeidet med malen startet opp etter henvendelse fra Statens kartverk til GeoForum ved kommunegruppa som er en egen faggruppe i GeoForum. Statens kartverk har avklart med Miljøvernedepartementet at GeoForum ved kommunegruppa påtok seg dette arbeidet. Gruppen har bestått av Reidar Sætveit, Hamar kommune, Harald Jacobsen, Drammen kommune og Marianne Meinich, Hole kommune. Harald Jacobsen representerer også storkommunegruppa for kart og oppmåling. Statens kartverk har vært konsultert og har bistått med råd under arbeidet. Gebyrmalen er kun utarbeidet i henhold til matrikkelloven. Det er tatt utgangspunkt i tidligere utarbeidet gebyrmal i for delingsloven. Tekst som er kopiert fra matrikkelloven eller forskriftene til denne er satt i kursiv. Den foreliggende gebyrmal baseres på matrikkelloven og forskrift pr Tinn kommune Side 76

77 2. Formål Gebyrmalen skal: sikre at kommunens gebyrregulativ er i samsvar med matrikkelloven legge opp til gebyrordninger som fremmer formålene med loven gi lettere sammenligningsgrunnlag av kommunale gebyrer også med henblikk på KOSTRA-rapportering gi et regulativ som er oversiktlig og enkelt å praktisere gjøre kommunene bevisst på sine kostnader og muligheter for dekning av selvkost i henhold til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, publikasjon H-2140 utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). 2.1 Definisjon Ordet gebyr betyr egentlig "det som tilkommer en". Gebyr etter Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven): lovhjemlet pengevederlag for enkeltoppgaver som kommunen utfører som myndighet. 2.2 Hjemmelsgrunnlaget Matrikkelloven 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen Matrikkelopplysningar kan utleverast a) for offentleg planlegging, saksbehandling og administrasjon b) for oppgåver etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova c) ved søknad om offentleg løyve, eller d) for å ta hand om andre interesser knytte til rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei. Matrikkelinformasjon kan utleverast for andre formål dersom den som får opplysningane utlevert skal ta i vare ei rettkommen interesse, og omsynet til personvernet for dei registrerte ikkje overstig denne interessa. Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar, eller berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan utleverast i alle høve. Det kan knytast vilkår til utlevering og behandling av matrikkelopplysningar. Matrikkelstyresmakta skal ikkje utlevere opplysningar dersom vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette. Utlevering av fødselsnummer kan berre skje dersom vilkåra i personopplysningslova 12 er oppfylte. Tinn kommune Side 77

78 Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om behandling, utlevering og sal av opplysningar, og kan under dette frita behandling etter andre ledd frå meldeplikt etter 31 i personopplysningslova Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten Gebyr for arbeid etter matrikkelloven I matrikkelforskriften 16 står det: 1. Gebyr for arbeid etter matrikkelloven skal betales etter de regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift. 2. Kommunen skal ikke kreve gebyr for: a) sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, b) fastsetting av samlet fast eiendom, c) fastsetting av adresse, d) føring av opplysninger i matrikkelen i andre saker uten oppmålingsforretning med unntak av saker etter matrikkelloven Kommunen skal heller ikke kreve gebyr etter matrikkelloven for oppretting eller endring av eierseksjon, jf. eierseksjonsloven 7 femte ledd. Kommunen kan likevel ta gebyr for oppmålingsforretning ved oppretting av eierseksjon som omfatter uteareal, eller ved nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon. 4. Kommunen kan i alle saker ta et særskilt gebyr pr. utstedt matrikkelbrev. Statens kartverk fastsetter maksimalsatsen for dette gebyret. 5. Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet. Tinn kommune Side 78

79 2.2.4 Betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkelloven 30 Det gjøres oppmerksom på at spørsmålet om kommunenes adgang til å utlevere og ta betaling for matrikkelopplysninger avgjøres av Statens kartverk og er således ikke omfattet av denne gebyrmal. I matrikkelforskriften 17 står det: Statens kartverk fatter vedtak om betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkelloven 30. Betalingen skal fastsettes slik at de samlede inntektene ikke overstiger de faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene. Betalingen kan være avhengig av hvordan opplysningene skal brukes og eventuelt viderebrukes. Statens kartverk kan delegere til kommunene og den som distribuerer opplysninger fra matrikkelen, å fatte vedtak om betaling. Statens kartverk kan i forskrift fastsette utfyllende betalingssatser. 2.3 Bakgrunn for gebyrene I premissene for matrikkelloven er det sagt at kommunene skal får dekket sine kostnader i forbindelse med loven i form av gebyrer. Det skal være ett samlet gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring. For myndighetsoppgaver skal det generelt ikke kreves merverdiavgift. Alle oppgavene spesifisert i matrikkellovens kap.5 og 6 er myndighetsoppgaver, og derfor fritatt for merverdiavgift. Jfr. Merverdiavgiftslovens 5b, første ledd nr 7. Gebyrgruppa har sett på hvilke prinsipper som er lagt til grunn/vurdert av det utvalget som utredet NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering. I det alt vesentlig er spørsmålene om gebyr/ betaling behandlet i NOU 1999:1 kap. 20. Utvalget mener at kostnadene som søker/rekvirent skal belastes gjennom betaling av gebyrer til det offentlige, bør dekke de reelle kostnadene for oppmålingsforretning og matrikkelføring. Utvalget kan ikke se noen grunn til at det offentlige skal subsidiere oppmålingsforretningen eller den løpende ajourføringen av matrikkelen. Derfor skal gebyrene være ett samlet gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring. Totalt sett mener utvalget at gebyrer etter matrikkelloven ikke vil bli vesentlig endret i forhold til dagens system og lov. Det anføres at det stilles betydelig strengere krav til dokumentasjon, - noe som vil medføre økte kostnader mens arbeid av oppmålingsteknisk art trolig vil resultere i lavere kostnader på grunn av den teknologiske utvikling og bruk av satellittbaserte målemetoder. Gebyrgruppa har drøftet de ulike problemstillingene som har blitt framført av utvalget og har kommet fram til at noen forretningstyper trolig vil bli billigere, mens andre vil bli dyrere. Tinn kommune Side 79

80 Gebyrgruppa har også drøftet dagens uheldige situasjon der det er store differanser mellom gebyr etter nåværende delingslov og eierseksjonslov og videreføring av forholdet til matrikkelloven. Ulikhetene i gebyrstørrelsen har medført at det har blitt utført seksjonering framfor fradeling etter delingsloven. NOU 1999:1 hevder videre at gebyret til kommunen bør begrenses til å dekke de faktiske kostnader som kommunene har med å føre oppmålingsforretninger i matrikkelen. NOU 1999:1 presiserer videre at de utgifter kommunen har til å matrikkelføre andre opplysninger enn de som kommer fra oppmålingsforretninger, ikke kan dekkes av gebyrene for å matrikkelføre oppmålingsforretninger. Når det gjelder arbeid med å registrere bygningsdata i matrikkelen, vil kommunen kunne legge kostnadene inn i saksbehandlingsgebyret for byggesaker. Videre har NOU 1999:1 drøftet ulike løsninger når det gjelder betaling for kommunens arbeid som matrikkelfører. Dette har vært faste landsomfattende gebyrer fastsatt i forskrift, eller at kommunene selv fastsetter gebyrene. Arbeid med oppmålingsforretning kan være forskjellig i kommunene. NOU 1999:1 har kommet til at det er mest hensiktsmessig å videreføre gjeldende ordning der den enkelte kommune vedtar gebyrregulativet for vedkommende kommune, begrenset oppad til kommunens faktiske kostnader. Det bør være ulike satser avhengig av hvor mye arbeid den enkelte sakstype krever. Sakstype, antall eiendommer og grensepunkter/-lengder vil være sentrale faktorer for fastsetting av gebyrsatsene. I Ot.prp. nr. 70 ( ) i Lov om eiendomsregistrering viderefører departementet de vurderinger/ konklusjoner som er foretatt i NOU 1999:1. Departementet støtter i hovedsak utvalget sine vurderinger og forslag til regler og retningslinjer for gebyrfastsettelse. I Ot. prp. nr. 57 ( ) om endringer i Lov om eiendomsregistrering, kap. 4 Økonomiske og administrative konsekvenser, presiseres det at oppmålingsforretning skal inngå som en integrert ledd i matrikkelføringen av saker som krever slik forretning. Det heter videre at kommunen skal kreve et samlet gebyr for alt arbeide etter loven, jfr. 32, matrikkelloven. Til 32 (matrikkelloven) vedrørende offentlige gebyrer og betaling for matrikkelopplysninger heter det at omfanget av en oppmålingsforretning kan variere mye. I NOU 1999:1 ble det antydet bruk av maksimalsatser i slike saker, noe departementet har gått bort fra. Departementet uttaler at Gebyra bør i utgangspunktet fastsetjast på bakgrunn av kostnadene i den enkelte saka, men det er ikkje noko krav om eksakte berekningar. Kommunen kan til en viss grad la enkelte typar saker subsidiere andre typar saker. Ot. prp. nr 57 forutsetter at kommunene skal ha stor grad av frihet mht oppbygging av egne gebyrregulativ. Gebyrgruppa støtter seg til de ulike vurderinger, drøftinger og konklusjoner som er foretatt i ovennevnte forarbeider. Tinn kommune Side 80

81 3. Gebyrmalen 3.1 Om malstrukturen Kommunene er svært ulike i størrelse og organisering. For å få regler som kan imøtekomme lokale variasjoner, har en derfor i noen av bestemmelsene i malen brukt uttrykket "kan". Når malen skal brukes, forutsettes det at kommunen i sitt regulativ fastsetter hvilket alternativ som skal brukes. f.eks. om kommunen velger at betaling skal kreves på forskudd eller etterskudd. Kommunen skal inndele aktuelle saksområder i gebyrklasser. Forholdet mellom gebyr og det en aktuell sak reelt koster myndigheten å utføre, vil øke ved valg av færre klasser. Dette vil gi et enkelt regulativ, men et regulativ med gebyrer som kan føles urettferdige for de som skal betale. Den foreliggende malen er en avveining av en mal som er enkel å praktisere og som samtidig bør føles rimelig rettferdig for tjenestemottaker. Gebyrgruppa har drøftet alternative løsningsmodeller for ny gebyrmal. De overordnede prinsippene er skissert og omtalt i kap. 2.3 Bakgrunn for gebyrene, der selvkostprinsippet er anført som en helt sentral faktor. Følgende løsningsmodeller er blitt drøftet: A. Arealklasseinndeling for ulike sakstyper. B. Pris pr grensepunkt/-lengde for ulike sakstyper. C. Fastpris for ulike sakstyper basert på gjennomsnittlige kostnader. D. Fast gebyr (oppstartsgebyr som kan variere fra sakstype til sakstype alt etter arbeidsomfanget + oppmøtegebyr + timepris (beregnet etter hvor lang tid en sak tar)). E. Formel med gyldighet for de fleste sakstyper der man utarbeider en faktor som skiller på kontorarbeid og oppmålingsteknisk arbeid ved hjelp av en fordelingsnøkkel. Gebyrgruppa har sett det som en overordnet målsetting at gebyrmalen bør tilpasses alle kommuner, uansett om man behandler saker i en stor eller liten kommune. Gebyrmalens oppbygging har også stått sentralt for gruppa. Andre viktige elementer som har vært retningsgivende er at gebyrmalen/gebyret skal gi forutsigbarhet for den enkelte bruker av tjenestene etter matrikkelloven. Man vil gjerne ha opplyst kostnader for en tjeneste ved bestilling. Gebyret skal være basert på selvkost. I merknadenr til matrikkelforskrift 16 henviser departementet til publikasjon H 2140 fra KRD,- Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, som grunnlag for beregning av selvkost. Videre har gebyrgruppa sett på problemstillingen som omhandler nær beslektede sakstyper etter hvilken lov gebyret skal beregnes fra. Derfor må en kommune avklare fordeling av kostnader som hører inn under matrikkelloven og nærliggende forvaltningsområder. Dette gjelder særlig i forhold til byggesaksbehandlingen og arbeid etter eierseksjonsloven. Det henvises forøvrig til matrikkelforskriften 16 der opplisting av hva som kan gebyrbelegges er anført. Av alle de ulike løsningsmodellene som er blitt drøftet, har gebyrgruppa valgt å videreføre gebyrmalens oppbygging ved hjelp av Tinn kommune Side 81

82 arealklasser for de fleste sakstyper. Arealklassene er gjort få med tanke på enklest mulig oppbygging, med unntak av uteareal for eierseksjoner der arealklassene er flere. For sakstypen klarlegging av eksisterende grense, har gebyrgruppa valgt gebyr etter antall punkter og ikke etter antall løpemeter grenselinje. 3.2 Prinsipper som gjelder ved fastsettelse av gebyrsatser Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. På grunn av årlige variasjoner i sakstilgangen og kostnadsvariasjoner mellom enkeltsakene, vil en kommune, som krever full kostnadsdekning, enkelte år kunne ha overskudd, andre år underskudd i regnskapet for saksområdet, uten at gebyrsatsene derved er i strid med lovens begrensning. Dersom kommunen krever full kostnadsdekning, må den sørge for gebyrsatser som gir balanse over noen år (3-5 år). Medfører utviklingen økte kvalitetskrav til tjenestene, som medfører økte kostnader, eller økt kommunalt kostnadsnivå, kan kommunen øke gebyrsatsene. Motsatt skal forhold som senker kostnadsnivået, medføre reduserte gebyrsatser tilsvarende kostnadsreduksjonene der kommunen har et gebyrnivå som gir full kostnadsdekning. Arbeidene som er spesifisert i gebyrregulativet, er myndighetsoppgaver i forhold til enkeltpersoner (fysiske og juridiske). Oppgavene er offentlige infrastrukturtjenester. For slike tjenester er det et utbredt prinsipp at i den grad det skal betales for dem, skal alle som mottar samme type vare eller tjeneste innenfor aktuelt geografisk leveringsområde, betale likt. Vederlaget fastsettes således ikke individuelt ut fra hva som er de konkrete kostnadene for den enkelte tjeneste. Ved full kostnadsdekning innebærer prinsippet at noen betaler varierende overpris, mens andre blir tilsvarende subsidierte. Dette må det tas hensyn til ved praktisering av bestemmelsene i regulativets punkt 4.4 Urimelig gebyr. I kap. 2 er sagt at malen og satsene i den skal medvirke til å oppfylle de mål og krav som er satt i lover og forskrifter og til effektivisering av kommunens arbeid. Enhetene er inndelt på en slik måte at kommunen ved fastsettelse av gebyrsatsene skal kunne ta hensyn både til kost/nytteforholdet til den som mottar en tjeneste (jf tilsvarende praksis i en del statlige etater) og til mål samfunnet ønsker å motivere til gjennom lovene; f.eks. sikkerhet i relasjon til helse og miljø, kulturelt vernearbeid, god registrering av alle eiendomsgrenser m.v. En del sakstyper forekommer så sjelden at det ikke er mulig å framskaffe brukbare data for å kalkulere gjennomsnittskostnader for typen. Dertil varierer kostnadene så vidt mye fra sak til sak at det mest rettferdig er gebyrer fastsatt etter hvor mange timeverk kommunen har brukt på saken. Tinn kommune Side 82

83 3.3 Kalkulering av gebyrsatser etter selvkostprinsippet Hvilke direkte og indirekte kostnader som skal tas med ved beregningen av selvkost og hvordan beregningen skal utføres, er beskrevet i: Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. (Utgitt av KAD (KRD) 1996). I veilederen er brukt følgende definisjon for selvkost: Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Det heter videre: "Merkostnader tolkes i denne sammenheng som kostnader knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle tjeneste." I kap. 2.2 Selvkostkalkyle - Generell modell for produktbeskrivelse, er vist følgende illustrasjon: Støttefunksjoner Tilleggsytelser Kjerneprodukt Kjerneproduktet er de tjenestene som omfattes av lovenes gebyrhjemler og hva brukeren opplever som den grunnleggende tjeneste som han er pålagt å betale for. Innholdet er arbeidsinnsats og bruk av kapitalvarer og driftsmidler. I kjerneproduktet inngår også de lov- og forskriftspålagte tjenestene for saksområdet som ligger utenfor det bruker normalt oppfatter som tjenester for seg. Eksempler på dette er oppdatering av registre og kartverk som følge av aktuelle tjenester, tilhørende arkivhold, kommunens generelle tilsyns- og stikkprøvekontroll etter pbl., generelt informasjonsarbeid og adressearbeidet etter delingsloven, m.v. (Den delen av adressearbeidet som utføres etter lov om stadnamn, er ikke gebyrhjemlet, og kan således ikke medtas i kjerneproduktet.). Tilleggsytelser er tjenester fra andre deler av kommuneorganisasjon for at tjenesten skal kunne framstå som et pålitelig hele og levert i ordnede former. Eksempler på tilleggsytelser er operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, organisasjonsutvikling, informasjon m.v. Støttefunksjoner omfatter aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til det enkelte saksområdet som gjør at de vanskelig kan avgrenses kalkylemessig. Eksempel er kommunens personalkontor, personalhelsetjenesten, øverste administrative og politiske ledelse. Tinn kommune Side 83

84 I KRD s veileder klargjøres nærmer hvilke kostnader som er henførbare og hvilke som ikke kan tas med i selvkostberegningene. Veilederen gir også anvisning på beregning av kostnadselementene tilleggsytelser og støttefunksjoner, og fordelingen av disse på flere aktuelle saksområder. Endelig gis det også anvisning på hvordan kapitalkostnadene skal beregnes og fordeles. For mer utførlig informasjon vises til veilederen. De kommunale regnskapssystemene er ikke slik innrettet at en av disse kan se eller eksakt kalkulere hva årskostnadene for de enkelte gebyrområdene er. Men ut fra departementets retningslinjer for beregning av selvkost, vil en kunne få rimelig brukbare tall for de totale kostnadene For en kommune som praktiserer full kostnadsdekning, bør det ved fastsetting av gebyrene for de ulike enhetene, tas utgangspunkt i selvkost for det enkelte hovedområde. Deretter fastsettes så skjønnsmessig satsene for den enkelte gebyrenhet, satser som ut fra erfaringstall og prognoser vil gi full dekning av kommunens kostnader. Ved utøvelse av dette skjønnet skal en ta hensyn til at regulativet skal ha positiv effekt for å nå målsettingen med matrikkelloven og for kommunens myndighetsutøvelse. Skjønnet skal også ha et brukerrelatert rettferdighetsaspekt. (Positivt kost/nytteforhold). 4. Generelle bestemmelser 4.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot rekvirent hvis ikke annet er skriftlig avtalt. Saksgebyrer etter matrikkeloven skal betales selv om saken ikke blir fullført, men etter en redusert gebyrsats. Dersom rekvirent av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. 4.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene for arbeider etter matrikkelloven skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig rekvisisjon. 4,3 Betalingstidspunkt Matrikkelforskriften 16 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven, 5. ledd sier: Tinn kommune Side 84

85 Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet Kommunen kan velge om gebyret skal betales forskuddsvis eller etterskuddsvis. Dette må innarbeides og vedtas i gebyrregulativet. 4.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 4.5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. Særlige grunner kan være tiltaksorientert eller tiltakshaverorientert. Eksempel på en tiltaksorientert sak er: Melding/søknad som gjelder et fredet eller verneverdig kulturminne. Eksempel på tiltakshaverorientert forhold er: Tiltakshavers betalingsevne eller samfunnsfunksjon f.eks. en humanitær organisasjon. For den siste kategorien bør de samme retningslinjer som kommunen benytter i forhold til søknad om ettergiving av skatter og avgifter følges Klage Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak om gebyrregulativ. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Klagefristen er 3 uker. Tinn kommune Side 85

86 Jfr: Matrikkellovens Avbrutt arbeid Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre. 4.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. Som vedlegg til gebyrregulativet skal det vedlegges en selvkostkalkyle. Denne skal etterkalkuleres ved regnskapsavslutning påfølgende år. 4.9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten Timepris Timekostnadene skal dekke både de direkte og de indirekte kostnadene. Satsene skal således dekke: brutto lønnskostnader, forbruksmateriell, reisekostnader + forholdsvis del av utstyrs- og inventarkostnader, kontorutgifter, renhold, lys, varme og husleie, opplærings-, utviklings-, fraværs- og administrasjonskostnader + andel av sentraladministrasjonens kostnader som vedkommer aktuell(e) arbeidstaker(e) og aktuelt arbeid. For gebyrarbeidet og for kunden er det tjenlig med kjent, fast og avrundet timepris. For oppmåling bør kommunen ha et minstegebyr, for det vil alltid være en del faste kostnader i forbindelse med målearbeidene. (tilrettelegging) 5 Beskrivelse av gebyrbelagte oppgaver 5.1 Oppretting av matrikkelenhet Matrikkellovens 10 sier: Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningslova 93 bokstav h. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova 9. Tinn kommune Side 86

87 Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. Ny matrikkeleining kan opprettast med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar dersom vilkåra for å slå saman delane elles er oppfylte. Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommende grense er omstridd, b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. Ny matrikkeleining kan også førast inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om unnatak frå plikt til matrikulering. Forskriftene utdyper dette slik i 27: 1) Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder: a) protokoll for gjennomføring av forretningen, b) redegjørelse for eventuelle avvik fra offentlige tillatelser, c) hvilke matrikkelenheter ny matrikkelenhet opprettes fra eller på, d) erklæring fra landmåler om at grunnboken, herunder bruksretter og servitutter, er undersøkt for de berørte arealene, e) at landmåleren har informert partene om hvorvidt vedkommende er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene, f) kart over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen, g) hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring. 2) Kommunen skal herunder også kontrollere om: a) rekvirenten fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller har hjemmel til å kreve matrikkelføring på tidspunktet for matrikkelføring, b) det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forhold som kreves matrikkelført, c) det foreligger nødvendige tillatelser for avvik gjort under oppmålingsforretningen, d) det foreligger dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser, Tinn kommune Side 87

88 e) det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen, f) det foreligger begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene. 3) Gjelder matrikkelføringen oppretting av ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved særskilt begrunnelse Vedrørende oppretting av festegrunn I matrikkellovens 12 står det: Matrikulering skal gjennomførast før del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet kan gjelde i meir enn 10 år. Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining. Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller kortare, kan ikkje matrikulerast. Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn I 31 i matrikkelforskriftene står det: 1) Ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn skal det også foreligge dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett. 2) Kommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet. 3) Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten Vedrørende oppretting av uteareal på eierseksjon I matrikkellovens 34 står det blant annet: I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. I forskriftenes 35 står det: 1) Tinglysingsmyndigheten kan kreve at eksklusiv bruksrett for eierseksjon til del av ubebygd fellesareal, skal være klarlagt i oppmålingsforretning og være ført i matrikkelen før tinglysing. Tinn kommune Side 88

89 2) Det kan ikke matrikkelføres nytt eller endret uteareal til eierseksjon på festegrunn som er registrert som punktfeste. I merknadene til matrikkelforskriftenes 35 står det: Ved opprettelse av eierseksjon med uteareal skal det holdes oppmålingsforretning over utearealet, jf. matrikkellova 6 bokstav e og eierseksjonsloven 9 andre ledd. Det samme gjelder når uteareal for eierseksjon endres. Ved etablering av eierseksjonssameie hvor en eller flere eierseksjoner skal få tillagt eget uteareal, må det foreligge begjæring om seksjonering. Ved oppretting eller endring av uteareal til eierseksjoner, må det foreligge begjæring om reseksjonering. Krav om oppmålingsforretning kan ikke omgås ved å tinglyse bruksrett til ubebygde deler på annen måte. Det gjelder både varig bruksrett stiftet ved seksjonering og midlertidig bruksrett stiftet ved vedtektsbestemmelse. Annet stiftingsgrunnlag vil ikke være gyldig og skal uansett ikke tinglyses Vedrørende oppretting av anleggseiendom I matrikkellovens 11 står det: Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. Tinn kommune Side 89

90 Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg Vedrørende registrering av jordsameie I matrikkellovens 14 står det: Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande. Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om registrering av jordsameige. 5.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Samme forhold som for matrikkelenhet med fullført oppmålingsforretning. Oppmålingsforretning må gjennomføres innen 3 år. Det henvises for øvrig til matrikkelforskriftens Grensejustering Det henvises til matrikkelloven 16 og forskriftenes 34. Arbeidsomfanget ved denne type arbeidsoppgave er vurdert i lovframlegget til matrikkelloven som tilnærmet likt arbeidsomfang som etter tidligere lovanvendelse. Det henvises generelt til forskriftene 34 når det gjelder hvilke dokumentasjonskrav som kreves. Grense mellom matrikkeleiendommer kan justeres/endres uten at pantefrafall innhentes, følgelig skal grensejustering ikke tinglyses. Ved justering/ endring kan kun mindre areal overføres mellom de aktuelle/involverte eiendommene. Kun ulagelige grenser tillates grensejustert. Ensidig overføring av mindre areal kan utføres som grensejustering. Panterett følger de nye grensene slik det blir framlagt ved grensejusteringen. Grensejustering kan kreves etter matrikkelloven 16, 5. ledd som henviser til hvem som kan kreve grensejustering i henhold til 9. Grensejustering av umatrikulert eiendom kan bare skje samtidig/ parallelt med at eiendommen blir matrikulert. 5.4 Arealoverføring Det henvises til matrikkelloven 15 og forskriftenes 33. Areal kan overføres mellom tilgrensede matrikkeleiendommer uten at arealet opprettes som egen selvstendig matrikkeleiendom. Oppmålingsforretning og Tinn kommune Side 90

91 tinglysing foretas. Erklæring fra panthavere vedrørende pantefrafall må foreligge i form av et skjøtelignende dokument. Hvem som kan kreve arealoverføring går fram av matrikkelloven 9, 1. ledd bokstav a og f. Arealoverføring som omfatter umatrikulerte eiendommer, kan kun skje i saker som er krevd etter 9, 1. ledd bokstav f, og kun bare samtidig med at eiendommene blir matrikulerte. Arealoverføring er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven 93, bokstav h. Det henvises til forskriftene til matrikkelloven 33 når det gjelder hvilke saksbehandlingskrav som er satt. Arealoverføring medfører en betydelig/ omfattende saksbehandling som følgelig vil gi seg utslag i gebyrets størrelse. 5.5 Klarlegging av eksisterende grense, matrikkelloven 17, forskriftenes 36. Ved klarlegging av eksisterende grenser skal det alltid avholdes oppmålingsforretning. a) Dersom klarlegging av eksisterende grense gjelder en grense som er koordinatbestemt ved tidligere oppmålingsforretning (kartforretning), og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer en 10 cm skal matrikkelbrev kun utstedes dersom en part krever det. Dersom ikke matrikkelbrev utstedes skal kommunen alltid informere involverte parter om at forretningen er gjennomført. b) Dersom klarlegging av eksisterende grense gjelder en grense som ikke tidligere er koordinatbestemt / og eller klarlegging av rettigheter, - skal matrikkelbrev utstedes. Kommunen kan kreve at partene bekrefter klarleggingen. Arbeidsoppgavene under avsnitt a) avviker ikke vesentlig fra de oppgavene som ble utført etter tidligere lovanvendelse. Unntak er de krav som settes etter matrikkelloven 17, forskriftene 36, mens arbeidsoppgaver under avsnitt b) vil være betydelig/ omfattende saksbehandling som følgelig vil gi seg utslag i gebyrets størrelse. 5.6 Utstedelse av matrikkelbrev Det henvises til matrikkelloven 24 og forskriftenes 16. Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 5.7 Private grenseavtaler Det henvises til matrikkelloven 19 og forskriftenes 44. Kommunen kan kreve gebyr for å registrere referanse til privat grenseavtale i matrikkelen. En grenseavtale kan bestå i alt fra en enkel beskrevet avtale til en koordinatbestemt grensefastsettelse. Kommunen må foreta en vurdering av avtalens detaljering og kvalitet. Tinn kommune Side 91

92 Gebyrer 2012 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 6.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr ,- punktfeste kr ,- Der markarbeid ikke er påkrevd, utløser det halvt gebyr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn per sak uansett areal kr , Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr , Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr ,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. kr. 612, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, basert 1,2 promille av årslønn. 6.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 6.1.1, 6.1.2, og I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 6.1 og 6.2. Tinn kommune Side 92

93 6.3 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr , Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr ,- volum fra m³ kr ,- 6.4 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr ,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr. 612, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr ,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr 612,- 6.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr ,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 367,- Tinn kommune Side 93

94 6.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr ,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 734,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 6.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr ,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr. 122,- Billigste alternativ for rekvirent velges. 6.8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 6.9 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 180,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 360,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 6.12 Gebyr rekna ut etter medgått tid Gebyr for oppmålingsarbeid som ikkje kan fastsetjast ut frå reglane over, skal reknast ut etter medgått tid, timepris som svarar til 1.2 promille av brutto årslønn for den som utfører arbeidet i tillegg til kostnader med reise og eventuelt merkemateriell Statlege gebyr og avgifter Tinglysingsgebyr og eventuelle dokumentavgifter kjem i tillegg til alle kommunale gebyr Regulering av gebyrsatsar Satsane vert kvart år regulert etter Statens kartverks indekstal for kart- og oppmålingsarbeid, første gang Tinn kommune Side 94

95 PRISER PÅ PLOTT På stor plotter på Torget 2 (Enhet for plan og landbruk) A4 (30 CM) Kr. 50,- A3 (42 cm) Kr. 75,- A2 (60 cm) Kr. 100,- A1 (84 cm) Kr. 150,- A0 (120 cm) Kr. 250,- Pr l.m. Kr. 200,- Prisen regnes i lengderetningen på rullen, uansett bredde på plott Tinn kommune Side 95

96 VANN, AVLØP, RENOVASJON OG FEIING PR FEIEAVGIFT: Tilsyn kr. 65,49 kr. 66,80 pr. pipeløp Feiing kr. 196,18 kr. 200,10 pr. pipeløp ekskl mva RENOVASJONSAVGIFT: Hytterenovasjon kr ,10,- kr ,62 pr. år ekskl. mva. Hel avgift kr ,25,- kr ,06 pr. år ekskl. mva Hjemmekompostering kr ,20,- kr ,25 pr. år ekskl. mva SLAMTØMMING: 4 m 3 tank kr ,49 kr ,49 ekskl. mva Overskytende 4 m 3 tank kr. 480,62 kr. 480,62 pr. m 3 ekskl. mva Ekstra tømming kr ,40,- kr ,40 pr. tank ekskl. mva Nød tømming (tillegg for tømming innen 24 t) kr. 756,-- kr. 756,- pr. tank ekskl. mva Godkjente tanker/avløpsanlegg tømmes hvert annet år. Ikke godkjente anlegg hvert år. Hytter hvert tredje år. VANNAVGIFT: Arealgrunnlag kr, 14,67 kr. 16,14 pr. m 3 ekskl. mva Målt forbruk kr. 14,67 kr. 16,14 pr. m 3 ekskl. mva KLOAKKAVGIFT: Arealgrunnlag kr. 17,29 kr. 17,29 pr. m 3 ekskl. mva Målt forbruk kr. 17,29 kr. 17,29 pr. m 3 ekskl. mva MÅLERLEIE For målere inntil 2 kr. 548,49 kr. 603,34 pr. år ekskl. mva For målere over 2 kr. 548,49 kr. 603,34 pr. t. i tillegg pr.år ekskl.mva SØPPELSEKKER Ekstra søppelsekker kr. 35,10 kr. 36,50 pr. sekk inkl.mva Bioposer kr. 58,50 kr. 60,80 pr. rull inkl.mva HENTETILLEGG Avstand meter kr. 4,00 ekskl. mva. pr.uke Avstand meter kr. 8,00 ekskl. mva. pr.uke TIMESPRIS FAGARBEIDER: Pr. påbegynt time kr 450,- ekskl. mva Tinn kommune Side 96

97 TILKNYTNINGSAVGIFT VANN OG KLOAKK PR BOLIG Vann: kr. 115,77 kr. 127,35 pr. m² eks. mva. Kloakk: kr. 109,90 kr.109,90 pr. m² eks. mva Boliger skal ikke ha tilknytning for arealtilvekst. ANNEN BEBYGGELSE: Vann: For de første 300 m 2 kr. 140,56 kr. 154,60 x antall m 2 x 1,0 For de neste m 2 kr. 140,56 kr.154,60 x antall m 2 x 0,5 For overskytende m 2 kr. 140,56 kr. 154,60 x antall m 2 x 0,15 Kloakk: For de første 300 m 2 kr. 125,36 kr. 125,36 x antall m 2 x 1,0 For de neste m 2 kr. 125,36 kr. 125,36 x antall m 2 x 0,5 For overskytende m 2 kr. 125,36 kr. 125,36 x antall m 2 x 0,15 Ved utvidelse av eksisterende bygg beregnes økning i tilknytningsavgiften på grunnlag av den arealtilvekst som er skjedd. I tillegg kommer merverdiavgift. Tilknytningsavgift vann/kloakk innkreves ikke for tilbygg boliger såfremt det ikke blir gjort direkte tiltak overfor hovedledninger. Tinn kommune Side 97

98 Avfallsmottak Avfallstype Kr. pr. tonn Kr. pr. tonn Treverk Kr ,- Kr ,- Park/Hage avfall Kr. 800,- Kr. 840,- Metallskrap Kr. 500,- Kr. 525,- Papir Kr. 600,- Kr. 630,- Papp Kr. 600,- Kr. 630,- Trykkimpregnert materialer Kr ,- Kr ,- Våtorganisk avfall Kr ,- Kr ,- Restavfall sortert Kr ,- Kr ,- Husholdningsavfall levert med enaksla tilhenger (opptil 1 m3). Må sorteres selv. Gratis inntil 2 hengelass pr abonnent Gratis inntil 2 hengelass pr abonnent Husholdningsavfall levert med toaksla tilhenger. Må sorteres selv. Gratis inntil 2 hengelass pr abonnent Gratis Gratis inntil 2 hengelass pr abonnent Gratis Ristegods fra avløpsanlegg, fettutskilleravfall Kr 2 200,- Kr 2 310,- EE-avfall, hvitevarer, brunevarer Gratis Gratis Alle priser er eks. mva. Tinn kommune Side 98

99 Abonnement på hjemmehjelp Egenbetaling for hjemmebaserte tjenester Nettoinntekt før Skatt og særfradag Abonnement Pr. mnd. 1 G = kr ,- 1/1 ½ 3. hver uke Inntil 2 G ,- kr. 170,- kr. 85,- kr. 57,- Inntil 3 G , ,- kr. 400,- kr. 200,- kr. 134,- Inntil 4 G , ,- kr. 750,- kr. 375,- kr. 250,- Inntil 5 G , ,- kr. 1100,- kr. 550,- kr. 367,- Over ,- kr 1500,- kr.750,- kr. 500,- Abonnement for hjemmehjelp gjelder pr. husstand Øvrige betalingssatser: Middag : kr. 65,- kr.65.- Grøt/suppe/lapskaus kr. 45,- kr. 45,- Trygghetsalarm kr. 100,- pr. mnd kr. 100,- pr. mnd.. Rehabiliteringsopphold/Korttidsopphold kr. 129,- kr 133,- pr. døgn inntil 60 døgn (deretter ref.egne inntekter og utgifter) Dagopphold kr. 68,- kr 70,- pr. dag Rehab.opphold, korttidsopphold og dagopphold indeksreguleres hvert år. Tinn kommune Side 99

100 PRISLISTE - VAKSINER PR Betalingssatser knyttet til Helsestasjonen BCG- tuberkulose kr 105,00 kr 105,00 Difteri (primær vaks.) kr 200,00 kr 200,00 Difteri/stivkrampe (revaks) kr 150,00 kr 150,00 Difteri/stivkrampe/kikhoste og polio (revaksinasjon) kr 300,00 kr 300,00 Gammaglobulin kr 300,00 kr 300,00 Gul feber kr 300,00 kr 300,00 Hepatitt A kr 350,00 kr 350,00 Hepatitt A+B barn kr 300,00 kr 300,00 Hepatitt A+B voksen kr 450,00 kr 400,00 Hepatitt B 0,5 ml kr 200,00 kr 200,00 Hepatitt B 1,0 ml kr 300,00 kr 300,00 HPV-virusvaksine-gardasil kr 1 200,00 kr 1 200,00 Influensavaksine andre kr 100,00 kr 100,00 Japansk encefalitt- barn 1år-18 år kr 800,00 kr 800,00 Japansk encefalitt- Ixiaro fra 18 år- kr 850,00 kr 850,00 Kolera oral 1 dose kr 200,00 kr 200,00 Kolera oral 2 doser kr 400,00 kr 400,00 Meningokokk A+C+W+Y kr 300,00 kr 300,00/ kr 550,- Meslinger / kusma / røde hunder kr 150,00 kr 150,00 Pneumokokkvaksine/pneumovax 23 kr 250,00 kr 250,00 Poliovaksine kr 150,00 kr 150,00 Rabies imowac, pr dose kr 500,00 kr 450,00 Rabies verorab, pr dose kr 500,00 kr 500,00 Skogflått, meningoencsephalitt 0,5 ml kr 300,00 kr 300,00 Skogflåttene junior 1-15 år 0,25ml kr 300,00 kr 300,00 Stivkrampe kr 100,00 kr 100,00 Thyfoidvaksine peroral kr 250,00 kr 200,00 TypimVI kr 250,00 kr 250,00 Varicella / vannkopper kr 500,00 kr 500,00 Audiometriattest kr 300,00 kr 300,00 Injeksjoner kr 150,00 kr 150,00 Spiral Nova T kr 500,00 kr 500,00 Graviditetstest kr 100,00 kr 100,00 Konsultasjoner pr. gang kr 200,00 kr 200,00 Tinn kommune Side 100

101 Selvkostberegninger VEDLEGG C Tinn kommune Side 101

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014. for. Tinn kommune

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014. for. Tinn kommune Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014 for Tinn kommune K-sak 129/10 Vedtatt i Tinn kommunestyret 16 desember 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 3 2. Kommunestyrets vedtak 4 3. Hovedoversikter

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler.

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen for sak: 50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen som følger vedlagt

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Rådmannens forslag til Budsjett 2014. for. Tinn kommune

Rådmannens forslag til Budsjett 2014. for. Tinn kommune til Budsjett 2014 for Tinn kommune Politisk behandling Formannskapet 14.-15. november 2013 Kommunestyret 12. desember 2013 INNHOLSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 2. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK OM BUDSJETT 2014

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2014. for. Tinn kommune

Kommunestyrets vedtak til Budsjett 2014. for. Tinn kommune til Budsjett 2014 for Tinn kommune K-sak 89/13 Vedtatt i Tinn kommunestyret 12. desember 2013 INNHOLSFORTEGNELSE 1. FORORD 3 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK 4 3. HOVEDOVERSIKTER KOMMUNESTYRETS VEDTAK TIL BUDSJETT

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SIRDAL KOMMUNE BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 VEDTATT KOMMUNESTYRET 12.12.13 Arne Eiken 06.01.2014 1 Sirdal kommune Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 14624/2013-2013/286

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 002/15 Arbeidsmiljøutvalget 01.12.2015 071/15 Formannskapet 01.12.2015

Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 002/15 Arbeidsmiljøutvalget 01.12.2015 071/15 Formannskapet 01.12.2015 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 15/266 15/3576 Tone Larsen 23.11.2015 Saksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 002/15 Arbeidsmiljøutvalget 01.12.2015 071/15 Formannskapet

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Stein Rismyhr Telefon: 33 15 52 22 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/6196 Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/135 Formannskapet 13.11.2014 14/32 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

-17 456-19 716-20 611-20 684 NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER

-17 456-19 716-20 611-20 684 NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER PS 14/40 Årsbudsjett 2015 og Økonomiplan 2015-2018. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Drift: Budsjettskjema 1 A og 1B vedtas med følgende hovedtall: Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) 2015 2016

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012. Marnardal kommune

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012. Marnardal kommune Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Marnardal kommune Rådmannens forslag 1 Dokumentets inndeling og innhold Innledning med rådmannens forord og sammendrag Del I Betalingssatser og hovedoversikter Del II

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Informasjon (les innstillingen slik): Punkt 1-12 er rådmannens opprinnelige innstilling. Punkt 13-23 er endringer som formannskapet foreslår. Eksempel: Rådmannens forslag

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag Side 1 av 6 TABELL NR 1. OVERSIKT FORESLÅTTE DRIFTSTILTAK (1000 kr) INNSPARINGER OG NYE DRIFTSTILTAK Innsparingstiltak ØP-16 ØP-17 ØP-18 ØP-19 Bibliotekfilial Dovre nedlegges (fra 1.08.2016) -50-120 -120-120

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer