MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.16:30 Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kl. 19:30 Kaffe og kake. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 17/12 REFERATER 18/12 FORVALTNINGSREVISJON - RAPPORT OM EIENDOMSFORVALTNING 19/12 AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP AS - OPPFØLGING AV SAK FRA EIERMØTE 20/12 ASVO BJØRKELANGEN AS - OPPFØLGING AV SAK FRA EIERMØTE 21/12 NEVERSTUA AS - OPPFØLGING AV SAK EIERMØTE 22/12 SENIORPOLITISK PLAN 23/12 NYE VEDTEKTER I KOMMUNALE BARNEHAGER I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE

2 24/12 AURSKOG-HØLAND KOMMUNE - HOLDNING TIL KRIMINELLE MC-GJENGER 25/12 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ALKOHOL /12 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR PERIODEN /12 SØKNAD OM FORNYELSE AV SALGSBEVILLING ALKOHOL PERIODEN /12 ALKOHOLMELDING /12 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - LILLIANS CAFE VESTLI 30/12 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - EIDSVERKET A/S 31/12 SKJENKEBEVILLING - TORG CAFEEN - BJØRKELANGEN TORG 32/12 HØRING - TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVING FOR BARNEHAGENE 33/12 AVTALE OM ADMINISTRATIVT VERTSKOMMUNESAMARBEID MELLOM AURSKOG-HØLAND FET OG SØRUM PÅ UTVALGTE SAKSOMRÅDER I BARNEVERNET 34/12 FRITAK AV POLITISKE VERV - GRY HELEN PRYTZ 35/12 REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN III 2. GANGS BEHANDLING

3 36/12 FORSLAG TIL NY FORSKRIFT FOR SKOLETILHØRIGHET OG SKOLEBYTTE 37/12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURSKOG-HØLAND 38/12 SØKNAD OM RIVING AV LÅVE PÅ EIENDOMMEN 201/1 - EKEBERG 39/12 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP /12 DISPONERING AV REGNSKAPSOVERSKUDD 2011 Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

4 SAK NR.: 17/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 4628/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1013 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /12 REFERATER Vedlegg: 1.Kontrollutvalgets årsrapport Kontrollutvalgets årsplan Protokoll fra kontrollutvalgets møte Protokoll fra kontrollutvalgets møte Innstilling fra KONTROLLUTVALGET: 1.Kontrollutvalgets årsrapport 2011 og kontrollutvalgets årsplan 2012 tas til orientering. 2.Protokoll fra kontrollutvalgets møter og tas til orientering.

5 SAK NR.: 18/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 4630/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1014 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /12 FORVALTNINGSREVISJON - RAPPORT OM EIENDOMSFORVALTNING Vedlegg: Forvaltningsrapport.. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet i møte sak 2/12 sak om forvaltningsrevisjon rapport om eiendomsforvaltning. Vedtak fra KONTROLLUTVALGET: 1. Kontrollutvalget tar rapport om Eiendomsforvaltning i Aurskog-Høland til orientering 2. Kontrollutvalget oversender rapporten til kommunestyret med følgende innstilling til vedtak: Kommunestyret tar rapport om Eiendomsforvaltning i Aurskog-Høland til orientering. Kommunestyret ber administrasjonen følge rapportens anbefalinger. Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene er fulgt opp, innen Innstilling fra KONTROLLUTVALGET: 1. Kommunestyret tar rapport om Eiendomsforvaltning i Aurskog-Høland til orientering. 2. Kommunestyret ber administrasjonen følge rapportens anbefalinger. 3. Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene er fulgt opp, innen

6 SAK NR.: 19/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 3476/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/133 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret /12 AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP AS - OPPFØLGING AV SAK FRA EIERMØTE Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Referat fra eiermøte i AS Aurskog-Høland utbyggingsselskap, ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. 2. Kommunestyresak nr. 1/12 av om oppfølging fra eiermøte AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap. Saksopplysninger: Kommunestyret har i møte 7.2. d.å. (sak nr. 3/12), på bakgrunn av vedtak i forutgående eiermøte, gjort vedtak om at de kommunale selskapene skal følge opp Eierskapsmeldingens pkt. 11 om rutiner for blant annet egenevaluering. For Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS ble det også vedtatt at spørsmålet om en eventuell navneendring av selskapet blir å ta opp i egen sak. I Eierskapsmeldingens pkt. 11 står følgende: Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret, jfr. pkt. 8, anbefales det at følgende rutiner etableres som en del av styrets rammer. Styret skal: - Fastsette instrukser for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar ansvars- og oppgavefordeling. - Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid. - Gis jevnlig mulighet til ekstern styreopplæring. Nye styremedlemmer skal gis opplæring om ansvar, oppgaver og rollefordeling. - Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver. - Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring. - Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Ingen selskaper som kommunen eier eller er medeier i har nedfelt i vedtekter eller andre styringsdokumenter at styret skal gjennomføre slike krav. Alle selskapene avlegger imidlertid årsmelding.

7 Tiltak: - Styrene oppfordres til å utarbeide årlige handlingsplaner. - Styrene oppfordres til å foreta egenevaluering. Kommunestyret har spesielt påpekt at styrene bør foreta egenevaluering. Rådmannen foreslår at det i særskilt kommunestyrevedtak blir bedt om at eierrepresentantene i generalforsamlingen pålegges om å gjøre vedtak om at styret skal foreta egenevaluering. Rådmannen foreslår at det særskilt blir redegjort for erfaringene med dette på førstkommende eiermøte i For øvrig vil rådmannen foreslå at det øvrige tiltakspunktet i Eierskapsmeldingens pkt. 11 om årlige handlingsplaner blir fulgt opp. Vurderinger: Rådmannen mener at en egenevaluering av styrets arbeid er viktig. Her kan styret gjøre en vurdering av sitt eget arbeid og vurdere den samlede kompetansen til styret. Det er rimelig at styret kommer inn på dets svake og sterke sider, roller og ansvarsfordeling. Styrets egenevaluering bør etter dette omfatte en vurdering av styrets sammensetning og måten styret fungerer på, både individuelt og som gruppe i forhold til de mål som er satt. Egenevalueringsrapporten bør kunne gjøres tilgjengelig for valgkomiteen slik at valgkomiteen kan justere på styresammensetningen dersom dette anses nødvendig i forhold til blant annet kompetanse. Rådmannen viser ellers til styrevervkurset som ble holdt for styremedlemmer i selskapene 26. august Her ble det fremholdt fra KS Bedrift sin foredragsholder at styreevaluering generelt er et forsømt område. Hensikten med evalueringen er å: - gjøre styret bedre - optimalisere forholdet mellom styret og daglig leder - optimalisere kontakten med eieren - gjøre virksomheten/selskapet bedre - utvikle styret som styre Flere konsulentselskaper har maler for hvordan en skjematisk kan sette opp en egenevalueringsrapport. Navneendring av selskapet: Styret fremmer ingen sak om endring av selskapets navn. ( ) Konklusjon: Det er generalforsamlingen som har myndighet til å beordre styret. Derfor må kommunestyrets anbefaling om å følge opp Eierskapsmeldingen gå via generalforsamlingen i selskapet. 7

8 Rådmannens innstilling:. 1. Eierrepresentantene i generalforsamlingen i AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap pålegges å be styret: a) gjennomføre en årlig egenevaluering b) å redegjøre for erfaringene med egenevaluering på førstkommende eiermøte. c) følge opp det øvrige tiltakspunktet i Eierskapsmeldingens pkt. 11 om årlige handlingsplaner. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Eierrepresentantene i generalforsamlingen i AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap pålegges å be styret: a) gjennomføre en årlig egenevaluering b) å redegjøre for erfaringene med egenevaluering på førstkommende eiermøte. c) følge opp det øvrige tiltakspunktet i Eierskapsmeldingens pkt. 11 om årlige handlingsplaner. 8

9 SAK NR.: 20/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 3371/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/134 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret /12 ASVO BJØRKELANGEN AS - OPPFØLGING AV SAK FRA EIERMØTE Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Referat fra eiermøte i AS Aurskog-Høland utbyggingsselskap, ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. Kommunestyresak nr. 3/12 av om oppfølging fra eiermøte. Brev fra Rømskog kommune av om å etterleve pkt. 11 i Eierskapsmeldingen. Saksopplysninger: Kommunestyret har i møte 7.2. d.å. (sak nr. 3/12), på bakgrunn av vedtak i forutgående eiermøte, gjort vedtak om at de kommunale selskapene skal følge opp Eierskapsmeldingens pkt. 11 om rutiner for blant annet egenevaluering. I Eierskapsmeldingens pkt. 11 står følgende: Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret, jfr. pkt. 8, anbefales det at følgende rutiner etableres som en del av styrets rammer. Styret skal: - Fastsette instrukser for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar ansvars- og oppgavefordeling. - Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid. - Gis jevnlig mulighet til ekstern styreopplæring. Nye styremedlemmer skal gis opplæring om ansvar, oppgaver og rollefordeling. - Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver. - Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring. - Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Ingen selskaper som kommunen eier eller er medeier i har nedfelt i vedtekter eller andre styringsdokumenter at styret skal gjennomføre slike krav. Alle selskapene avlegger imidlertid årsmelding. Tiltak: - Styrene oppfordres til å utarbeide årlige handlingsplaner.

10 - Styrene oppfordres til å foreta egenevaluering. Kommunestyret har spesielt påpekt at styrene bør foreta egenevaluering. Rådmannen foreslår at det i særskilt kommunestyrevedtak blir bedt om at eierrepresentanten i generalforsamlingen pålegges om å gjøre vedtak om at styret skal foreta egenevaluering. Rådmannen foreslår at det særskilt blir redegjort for erfaringene med dette på førstkommende eiermøte i For øvrig vil rådmannen foreslå at det øvrige tiltakspunktet i Eierskapsmeldingens pkt. 11 om årlige handlingsplaner blir fulgt opp. Vurderinger: Rådmannen mener at en egenevaluering av styrets arbeid er viktig. Her kan styret gjøre en vurdering av sitt eget arbeid og vurdere den samlede kompetansen til styret. Det er rimelig at styret kommer inn på dets svake og sterke sider, roller og ansvarsfordeling. Styrets egenevaluering bør etter dette omfatte en vurdering av styrets sammensetning og måten styret fungerer på, både individuelt og som gruppe i forhold til de mål som er satt. Egenevalueringsrapporten bør kunne gjøres tilgjengelig for valgkomiteen slik at valgkomiteen kan justere på styresammensetningen dersom dette anses nødvendig i forhold til blant annet kompetanse. Rådmannen viser ellers til styrevervkurset som ble holdt for styremedlemmer i selskapene 26. august Her ble det fremholdt fra KS Bedrift sin foredragsholder at styreevaluering generelt er et forsømt område. Hensikten med evalueringen er å: - gjøre styret bedre - optimalisere forholdet mellom styret og daglig leder - optimalisere kontakten med eieren - gjøre virksomheten/selskapet bedre - utvikle styret som styre Flere konsulentselskaper har maler for hvordan en skjematisk kan sette opp en egenevalueringsrapport. Forholdet til medeier Rømskog Rømskog kommune eier som kjent 20 % av aksjene i ASVO Bjørkelangen AS. Rømskog kommune har uttalt i brev av at de ser positivt på at selskapet oppfordres til å etterleve pkt. 11 i kommunens eierskapsmelding. Rådmannen foreslår at det sendes en henvendelse til Rømskog kommune om at de på samme måte ber eierrepresentanten i generalforsamlingen gi tilsvarende pålegg. Konklusjon: 10

11 Det er generalforsamlingen som har myndighet til å beordre styret. Derfor må kommunestyrets anbefaling om å følge opp Eierskapsmeldingen gå via generalforsamlingen i selskapet. Rådmannens innstilling:. 1. Eierrepresentanten i generalforsamlingen for ASVO Bjørkelangen AS pålegges å be styret: a) gjennomføre en årlig egenevaluering b) å redegjøre for erfaringene med egenevaluering på førstkommende eiermøte. c) følge opp det øvrige tiltakspunktet i Eierskapsmeldingens pkt. 11 om årlige handlingsplaner. 2. Rømskog kommune anmodes om å gjøre tilsvarende vedtak. Innstilling fra i FORMANNSKAPET: 1. Eierrepresentanten i generalforsamlingen for ASVO Bjørkelangen AS pålegges å be styret: a. gjennomføre en årlig egenevaluering b. å redegjøre for erfaringene med egenevaluering på førstkommende eiermøte. c. følge opp det øvrige tiltakspunktet i Eierskapsmeldingens pkt. 11 om årlige handlingsplaner. 2. Rømskog kommune anmodes om å gjøre tilsvarende vedtak. 11

12 SAK NR.: 21/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 3468/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/135 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret /12 NEVERSTUA AS - OPPFØLGING AV SAK EIERMØTE Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Referat fra eiermøte i AS Aurskog-Høland utbyggingsselskap, ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. Kommunestyresak nr. 2/12 av om oppfølging fra eiermøte Neverstua AS. Saksopplysninger: Kommunestyret har i møte 7.2. d.å. (sak nr. 3/12), på bakgrunn av vedtak i forutgående eiermøte, gjort vedtak om at de kommunale selskapene skal følge opp Eierskapsmeldingens pkt. 11 om rutiner for blant annet egenevaluering. I Eierskapsmeldingens pkt. 11 står følgende: Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret, jfr. pkt. 8, anbefales det at følgende rutiner etableres som en del av styrets rammer. Styret skal: - Fastsette instrukser for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar ansvars- og oppgavefordeling. - Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid. - Gis jevnlig mulighet til ekstern styreopplæring. Nye styremedlemmer skal gis opplæring om ansvar, oppgaver og rollefordeling. - Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver. - Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring. - Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Ingen selskaper som kommunen eier eller er medeier i har nedfelt i vedtekter eller andre styringsdokumenter at styret skal gjennomføre slike krav. Alle selskapene avlegger imidlertid årsmelding. Tiltak: - Styrene oppfordres til å utarbeide årlige handlingsplaner. - Styrene oppfordres til å foreta egenevaluering.

13 Kommunestyret har spesielt påpekt at styrene bør foreta egenevaluering. Rådmannen foreslår at det i særskilt kommunestyrevedtak blir bedt om at eierrepresentantene i generalforsamlingen pålegges om å gjøre vedtak om at styret skal foreta egenevaluering. Rådmannen foreslår at det særskilt blir redegjort for erfaringene med dette på førstkommende eiermøte i For øvrig vil rådmannen foreslå at det øvrige tiltakspunktet i Eierskapsmeldingens pkt. 11 om årlige handlingsplaner blir fulgt opp. Vurderinger: Rådmannen mener at en egenevaluering av styrets arbeid er viktig. Her kan styret gjøre en vurdering av sitt eget arbeid og vurdere den samlede kompetansen til styret. Det er rimelig at styret kommer inn på dets svake og sterke sider, roller og ansvarsfordeling. Styrets egenevaluering bør etter dette omfatte en vurdering av styrets sammensetning og måten styret fungerer på, både individuelt og som gruppe i forhold til de mål som er satt. Egenevalueringsrapporten bør kunne gjøres tilgjengelig for valgkomiteen slik at valgkomiteen kan justere på styresammensetningen dersom dette anses nødvendig i forhold til blant annet kompetanse. Rådmannen viser ellers til styrevervkurset som ble holdt for styremedlemmer i selskapene 26. august Her ble det fremholdt fra KS Bedrift sin foredragsholder at styreevaluering generelt er et forsømt område. Hensikten med evalueringen er å: - gjøre styret bedre - optimalisere forholdet mellom styret og daglig leder - optimalisere kontakten med eieren - gjøre virksomheten/selskapet bedre - utvikle styret som styre Flere konsulentselskaper har maler for hvordan en skjematisk kan sette opp en egenevalueringsrapport. Konklusjon: Det er generalforsamlingen som har myndighet til å beordre styret. Derfor må kommunestyrets anbefaling om å følge opp Eierskapsmeldingen gå via generalforsamlingen i selskapet. Rådmannens innstilling:. 1.Eierrepresentantene i generalforsamlingen for Neverstua AS pålegges å be styret: a) gjennomføre en årlig egenevaluering b) å redegjøre for erfaringene med egenevaluering på førstkommende eiermøte. 13

14 c) følge opp det øvrige tiltakspunktet i Eierskapsmeldingens pkt. 11 om årlige handlingsplaner. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Eierrepresentantene i generalforsamlingen for Neverstua AS pålegges å be styret: a) gjennomføre en årlig egenevaluering b) å redegjøre for erfaringene med egenevaluering på førstkommende eiermøte. c) følge opp det øvrige tiltakspunktet i Eierskapsmeldingens pkt. 11 om årlige handlingsplaner. 14

15 SAK NR.: 22/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 3714/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/118 Saksbeh.: Erik Tangstrøm Arkivnøkkel.: 400 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /12 Komite for teknisk drift og kultur /12 Komite for helse og rehabilitering /12 Administrasjonsstyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 SENIORPOLITISK PLAN Vedlegg: 1. Forslag til seniorpolitisk plan 2. Økonomisk oversikt over kostnader ved ulike typer og lengder med fridager 3. Presentasjoner for administrasjonsstyret og Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Tidligere forslag til seniorpolitisk plan med høringsuttalelser 2. Econ Pöyry rapporten: Seniorpolitikk i kommunesektoren, KS FoU, Fafos rapport: Ulikt arbeid ulike behov, Seniorpolitiske tiltak fra Skedsmo kommune 5. Seniorpolitiske tiltak fra Sørum kommune 6. Seniorpolitiske tiltak Akershus fylkeskommune 7. Seniorpolitiske tiltak Hammerfest kommune 8. Seniorpolitiske tiltak Båtsfjord kommune 9. Seniorpolitiske tiltak Telemark fylkeskommune 10. Seniorpolitiske tiltak Ås kommune 11. Seniorpolitiske tiltak Elverum kommune 12. Institutt for informatikk, samlemelding KLPs bestandsrapport for Aurskog Høland, Statlig evaluering fra 4 etater gjengitt på Adressa.no, januar 2012 Saksopplysninger: Personalavdelingen (daværende Organisasjonsutvikling ) fikk våren 2010 i oppgave av rådmannen å utarbeide forslag til seniorpolitisk plan. Som hjelp i dette arbeidet ble det opprettet en

16 referansegruppe bestående av representanter for ledere, arbeidsgiver- organisasjonene og for gruppa +55 år. Første møte mellom personalavdelingen og gruppa ble holdt i september 2010, og siste møte ble holdt i april Det første forslaget til seniorpolitisk plan ble da utformet og sendt på høring i organisasjonen og til fagforeningene. Saken ble sendt til komiteene første gang i november Komiteene ga klare innspill på at de ønsket en ytterligere utredning av tiltak med økonomiske konsekvenser, samt ytterligere tydeliggjøring av andres erfaringer. Rådmannen trakk derfor saken fra behandling i administrasjonsstyret I januar 2012 var saken på nytt i administrasjonsstyret. Der ble det presentert en grundigere gjennomgang av hvilke erfaringer man sitter igjen med etter seniorpolitiske tiltak i kommune-norge. I tillegg ble de økonomiske sidene av saken grundigere presentert samt sammenkoblingen av tiltak og kostnader. Presentasjonen er vedlagt. I februar var saken oppe til siste drøfting i administrasjonsstyret, før den endelige politiske behandlingen. Både tillitsvalgtsrepresentanter og politikere hadde da mulighet til å komme med innspill. Presentasjonen er vedlagt. I vedlagte forslag til seniorpolitisk plan er det tatt hensyn til innspill kommet fra politikere og organisasjonene. Det er likevel gjort avveininger slik at det vedlagte dokumentet skal ha en helhet som rådmannen stiller seg bak. Relevante bestemmelser: Både Arbeidsmiljøloven, IA-avtalen og Hovedtariffavtalen føringer av betydning for kommunens seniorpolitikk. I arbeidsmiljølovens 4-2 står bl.a. følgende: I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. IA-avtalen har bl.a. følgende formuleringer under delmål 3 Avgangsalder : a. Ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. b. Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. IA avtalen lokalt gir føringer for seniorsamtalen: Årlig seniorsamtale der arbeidstaker og nærmeste leder skal diskutere aktuelle tiltak som kan stimulere og motivere arbeidstakeren i den avsluttende fasen av arbeidslivet. Hovedtariffavtalen sier følgende om seniorpolitiske tiltak i første del av kap : Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, 16

17 tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling eller lignende. Vurderinger: Rådmannen har i sine vurderinger primært tatt utgangspunkt i ønsket om og behovet for at flere medarbeidere står lenger i arbeid før de går over på trygd eller tidligpensjonsordninger. Seniorer er en viktig ressurs som har kompetanse som det er viktig å ta vare på og få videreført. Rådmannen har videre sett på hvilke erfaringer som er gjort i andre organisasjoner og trukket inn aktuell forskning og FoU arbeid. Dette har forholdsvis grundig blitt presentert for administrasjonsstyret i januar og februar Lysbildene som er vist under presentasjonene ligger ved denne politiske saken. Selve forslaget til plan er skrevet om etter de innspillene som kom fra politisk hold, med klare ønsker om mer forpliktende formuleringer i tiltakene og tydeliggjøring av de økonomiske konsekvensene tiltakene har. Behandlingen i administrasjonsstyret har vært åpen, og der har hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet vært deltagende. Dette er forbund som tilhører henholdsvis LO og UNIO. Den justerte planen er ikke sendt ut på en ny høringsrunde, men har blitt sendt kommunens hovedtillitsvalgte som har hatt mulighet til å komme med innspill før saken har blitt sendt ut for politisk behandling. Både Utdanningsforbundet og Norsk sykepleierforbund har kommet med innspill. Både mål og tiltak er justert etter disse innspillene kom. Samtlige høringsuttalelser fra arbeidstakerorganisasjonene og fra vernetjenesten er svært tydelige på at tiltak av typen 80/90 % arbeid med full lønnskompensasjon og/eller flere fridager er helt nødvendige for å oppnå målet om at flere står lenger i jobb. I møte med administrasjonsstyret er forskning og erfaringer på at dette ikke nødvendigvis stemmer blitt presentert. Rett nok viser det seg at flere venter med å gå av med pensjon, men samtlige seniorer reduserer arbeidstiden sin, slik at antall timer utført av seniorer har sunket der slike tiltak er prøvd ut. Det har også blitt vist at det er en meget tydelig tendens til at kommuner og andre offentlige instanser trekker seg fra de økonomiske tunge ordningene som 80/90 % arbeid for full lønn, ekstra fridager og bonusavlønninger. De kommunene som fagforeningene har vist til som gode eksempler som benytter seg av slike ordninger er alle utenfor KLPs utjamningsordning og vil i stor grad kunne regne med at kostnader til tiltakene vil veies opp med innsparinger i AFP ordningen. Aurskog Høland er dessverre ikke i en slik situasjon, jf presentasjon fra Rådmannen har ikke lagt inn forslag på å fjerne noen av dagens seniorordninger, knyttet til lang tjeneste og erkjentlighetsmarkering med mulighet for ekstra fridager. Økonomiske vurderinger: Aurskog Høland bruker i dag allerede godt over kroner på sentralt og lokalt bestemte seniorpolitiske tiltak, jf presentasjon av Det er i utgangspunktet ikke satt av noe ekstra budsjettmidler knyttet til seniorpolitisk plan. Aurskog-Høland kommune nyter i dag store fordeler av 17

18 å være med i dagens utjevningsordning i KLP, og for å kunne høste evt. økonomiske gevinster av at flere står lenger i stilling etter fylte 62 år, slik mange andre kommuner kan, må vi velge en ordning med 50 eller 100 % egendekning. Merkostnaden ved å gå over til en ordning med egendekning er imidlertid så stor at det ikke vil kunne oppveies ved at flere står lenger i arbeid slik arbeidsstokken i dag er sammensatt og slik andelen som tar ut AFP er. Litt forenklet kan en si at mange av de kommunene som er med i utjamningsordningen til KLP er med på å betale vår andel av AFPkostnaden i dag. Tiltakene som er innarbeidet i planen skal kommunen kunne takle innenfor dagens budsjettramme. Under er tiltakene listet opp med en økonomisk vurdering for hvert tiltak. Tiltak 1) Holdningsskapende arbeid. Møtearenaer som alt er etablerte vil bli brukt. Det vil ikke være ekstra kostnader knyttet til dette. Tiltak 2) Seniorsamling. Personalavdelingen kan håndtere en dags samling innefor sitt budsjett (25 000,-), mens eventuelle lønnskostnader ( ,- for 100 ansatte) må dekkes av hver enhet. Tiltak 3) Seniorsamtalen. Seniorsamtalen skal gjennomføres årlig for alle ansatte fra og med fylte 58 år. Seniorsamtalen legges i forbindelse med utviklingssamtalen til den enkelte ansatte og skal dreie seg om aktuelle tiltak som kan stimulere og motivere arbeidstakeren i den avsluttende fasen av arbeidslivet. Det vil ikke være ekstra kostnader utover den tiden som brukes spesielt på seniorspørsmålene. Tiltak 4) Endringer i plassering av arbeidstiden. Dette vil ikke få kostnader med mindre arbeidstiden legges til kveld/natt eventuelt til helgen. Tiltak 5) Endringer i turnus. Dette vil ikke få kostnader. Tiltak 6) Endring i arbeidsoppgaver. Dette vil ikke få ekstra kostnader. Tiltak 7) Fritak for enkelte oppgaver. Dette vil kunne koste noe mer om en er avhengig av å leie inn ekstrahjelp, eventuell sette flere arbeidstakere på samme oppgave. Tiltaket vil vanskelig la seg tallfeste på forhånd. Tiltak 8) Retrettstilling. Dette vil trolig være et kostbart tiltak. Normalt vil en retrettstilling innebære at en ansatt får andre oppgaver som ofte ville vært utført av en som ville ha hatt en lavere lønn. Lønnen vil her bli beholdt. Tiltaket vil vanskelig la seg tallfeste og vil trolig ikke bli brukt i stort omfang. Pr. i dag har kommunen en i retrettstilling. Tiltak 9) Kurs og veiledning. Bedriftshelsetjenesten koster i dag om lag 1000 kroner timen. Ved tre halvdagskurs og 25 individuelle veiledninger vil dette tiltaket koste kroner. Noe av dette kan en vurdere å ta ut innenfor rammeavtalen med bedriftshelsetjenesten, men det betinger at det er ubrukte timer innenfor andre områder. Tiltak 10) Hjemmekontorordning. Tiltaket vil koste noe. Arbeidsgiver vil måtte stille IT utstyr til disposisjon og eventuell linjeleie kan være aktuelt å betale for. Anslagsvis vil dette koste 18

19 pr bruker. Tiltak 11) Oppdatering av kompetanse. Tiltaket vil koste noe. Kompetanseheving er noe en alltid vil arbeide med, og seniorene er i seg selv ikke en gruppe som skiller seg ut i forhold til andre kostnadsmessig. Tiltak 12) Overføring av kompetanse. Dette tiltaket har en klar kostnadsside knyttet til bruk av tid knyttet til kompetanseoverføring, samtidig har det en klar gevinst ved at opplæringen vil bidra til at det blir gjort mindre feil og at effektive rutiner videreformidles. Tiltak 13) Arrangementer for pensjonister. Tiltaket vil ha en kostnad knyttet til servering og noe bruk av arbeidstid. Kostnaden er likevel minimal og kan dekkes innenfor personalavdelingens budsjett. Tiltak 14) Invitasjon til faste møtepunkter. Dette er i dag i stor grad finansiert av den enkelte ansatte selv. Det vil ikke påløpe kostnader for kommunen. Tiltak 15) Vikarpool. Det vil ikke påløpe ekstra kostnader for dette tiltaket. Tiltak 16) Rutiner for å ansette pensjonister. Dette vil være en engangs innsats som personalavdelingen har kapasitet til å gjennomføre. Ingen ekstra kostnader er knyttet til dette tiltaket. Om disse tiltakene fungerer slik vi ønsker, vil de også føre til at ansatte står lenger i sin stilling. Dette vil ha en besparingsside økonomisk også. Ved å få en gradvis økning i avgangsalder, vil kommunen forskyve rekrutteringskostnadene noe. Dette har rett nok bare en engangseffekt. I tillegg ligger det trolig en mulig innsparing i redusert sykefravær. Samtidig er tiltakene i seg selv viktig for å se den enkelte, se mulighetene og styrkene, noe som i seg selv har en stor egenverdi. Alternativer og konsekvenser: Ønskes det å gi en bonuslønn eller ekstra fridager, eventuelt 80 % arbeid for 100 % lønn, vil kostnaden (her synliggjort som verditap av bortfall av arbeidstimer) komme frem for ulike alternativer i det vedlagte oversiktsarket. Denne delen av saken må i tilfelle innarbeides i budsjettbehandlingen for 2013, da det ikke vil kunne dekkes innen budsjettet for Ønskes det å utvide seniorseminaret med overnattingstur er kostnadene anslått til for en natt og for to, forutsatt 100 deltagere. I tillegg vil henholdsvis og påløpe i lønnskostnader/verdien for tapt arbeidstid, dersom slike kurs legges i arbeidstiden, jf presentasjon fra Også denne delen av saken må i tilfelle innarbeides i budsjettbehandlingen for 2013, da det ikke er dekning for dette i årets budsjett. Konklusjon: Rådmannen fremmer forslag om seniorpolitisk plan med en rekke tiltakspunkter for kommunens seniorer og for ansatte som har gått av med pensjon. 19

20 Rådmannen går ikke inn for å legge inn de økonomisk tunge tiltakene med ekstra fridager eller bonuslønn. Dette er virkemidler som i vår kommune vil få en økonomisk kostnadsside uten at vi får en besparelse på AFP-kostnadene. Rådmannens innstilling:. 1. Rådmannens forslag til seniorpolitisk plan iverksettes f.o.m Rådmannen sørger for at planen gjøres kjent blant alle ledere, og tas i bruk på alle tjenestesteder. 3. Ordningen vurderes første gang i november Planen kan etter det justeres etter drøftinger med hovedtillitsvalgte. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Halvorsrud (SV) fremmet følgende forslag: Under Innledning i planen byttes avsnittene 1 og 2 plass. Enstemmig. Representanten Nøstvik Melby (H) fremmet følgende forslag: Under MÅL i planen før punkt 1 inntas følgende: Målsetting for Seniorpolitikk i Aurskog-Høland kommune Seniorpolitikken skal sikre at Aurskog-Høland kommune som arbeidsgiver nytter medarbeideres kompetanse best mulig og beholder seniormedarbeidere lengst mulig i aktiv tjenesteproduksjon og arbeid. Seniorpolitikken skal bidra til å bevisstgjøre ledere og medarbeidere på at seniormedarbeideres aktive deltagelse i arbeidsfellesskapet blir helt avgjørende for å opprettholde et godt tjenestenivå i tiden som kommer. Enstemmig. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende endringer i planen: Under Innledning i planen byttes avsnittene 1 og 2 plass. 20

21 Under MÅL i planen før punkt 1 inntas følgende: Målsetting for Seniorpolitikk i Aurskog-Høland kommune Seniorpolitikken skal sikre at Aurskog-Høland kommune som arbeidsgiver nytter medarbeideres kompetanse best mulig og beholder seniormedarbeidere lengst mulig i aktiv tjenesteproduksjon og arbeid. Seniorpolitikken skal bidra til å bevisstgjøre ledere og medarbeidere på at seniormedarbeideres aktive deltagelse i arbeidsfellesskapet blir helt avgjørende for å opprettholde et godt tjenestenivå i tiden som kommer. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i ADMINISTRASJONSSTYRET: Rådmannens innstilling punkt 1 endres til Innstilling fra komite for oppvekst og utdanning vedtas med de endringer som fremkom i møtet. Innstilling fra ADMINISTRASJONSSTYRET: 1. Rådmannens forslag til seniorpolitisk plan iverksettes f.o.m Rådmannen sørger for at planen gjøres kjent blant alle ledere, og tas i bruk på alle tjenestesteder. 3. Ordningen vurderes første gang i november Planen kan etter det justeres etter drøftinger med hovedtillitsvalgte. Under Innledning i planen byttes avsnittene 1 og 2 plass. Under MÅL i planen før punkt 1 inntas følgende: Målsetting for Seniorpolitikk i Aurskog-Høland kommune Seniorpolitikken skal sikre at Aurskog-Høland kommune som arbeidsgiver nytter medarbeideres kompetanse best mulig og beholder seniormedarbeidere lengst mulig i aktiv tjenesteproduksjon og arbeid. 21

22 Seniorpolitikken skal bidra til å bevisstgjøre ledere og medarbeidere på at seniormedarbeideres aktive deltagelse i arbeidsfellesskapet blir helt avgjørende for å opprettholde et godt tjenestenivå i tiden som kommer. Behandling i FORMANNSKAPET: Administrasjonsstyrets innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Rådmannens forslag til seniorpolitisk plan iverksettes f.o.m Rådmannen sørger for at planen gjøres kjent blant alle ledere, og tas i bruk på alle tjenestesteder. 3. Ordningen vurderes første gang i november Planen kan etter det justeres etter drøftinger med hovedtillitsvalgte. Under Innledning i planen byttes avsnittene 1 og 2 plass. Under MÅL i planen før punkt 1 inntas følgende: Målsetting for Seniorpolitikk i Aurskog-Høland kommune Seniorpolitikken skal sikre at Aurskog-Høland kommune som arbeidsgiver nytter medarbeideres kompetanse best mulig og beholder seniormedarbeidere lengst mulig i aktiv tjenesteproduksjon og arbeid. Seniorpolitikken skal bidra til å bevisstgjøre ledere og medarbeidere på at seniormedarbeideres aktive deltagelse i arbeidsfellesskapet blir helt avgjørende for å opprettholde et godt tjenestenivå i tiden som kommer. 22

23 SAK NR.: 23/12 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1023/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/251 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: A11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER I KOMMUNALE BARNEHAGER I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Gammel: Vedtekter for kommunale barnehager i Aurskog-Høland kommune 2. Ny: Vedtekter for kommunale barnehager i Aurskog-Høland kommune Saksopplysninger og vurderinger: Gjeldende vedtekter for kommunale barnehager i Aurskog-Høland kommune ble vedtatt i Kommunestyret Følgende endringer i sentrale lover og planer medfører at det er nødvendig å gjennomgå vedtektene for de kommunale barnehagene i Aurskog-Høland kommune på nytt: - Lov om barnehager vedtatt , sist endret Endret formålsparagraf i Rammeplan Endringer i kommunens organisasjonsstruktur - Innføring av et nytt finansieringssystem i en rammefinansiert sektor fra Rådmannen fremmet politisk sak 10/3123 om nye vedtekter i november Saken ble lagt frem i komité for oppvekst og kultur Ved behandling av i Formannskapet ble saken utsatt da Formannskapet ønsket en brukerundersøkelse vedrørende: - behov for redusert åpningstid onsdag før skjærtorsdag - barns behov for sammenhengende ferie - behov for utvidet åpningstid Brukerundersøkelsen ble foretatt i januar 2011 og resultater redegjøres det for senere i saken. Ny Forskrift for likebehandling har gitt kommunen ansvar for å finansiere barnehagene; kommunale og private. Dette er en stor og omfattende reform som har ført til mange utfordringer i barnehagesektoren og disse endringene har også resultert i et behov for å gjennomgå vedtektene på

24 nytt. De gamle vedtektene vurderes å være lite utdypende, slik at Rådmannen har sett behov for en mer utfyllende tekst. Nedenfor presiseres nåværende formulering i normal tekst og forslag til nye vedtekter i kursiv. Punkter i nye vedtekter markeres med. Det fremmes en vurdering under hvert punkt. 1. Eierforhold Gammel: Barnehagene eies av Aurskog-Høland kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for den enkelte virksomhet. Ny: 1 EIERFORHOLD Ingen endring i tekst. 2. Forvaltning Gammel: Aurskog-Høland kommune ved de tre oppvekstenhetene; Aurskog, Bjørkelangen/Setskog og Løken/Hemnes, har forvaltningsansvaret for den kommunale barnehagedriften og tilsynsansvaret for alle barnehagene i sin oppvekstenhet. Ny: 2 FORVALTNING Aurskog-Høland har forvaltningsansvar for den kommunale barnehagedriften og tilsynsansvar for alle barnehager i kommunen. Fra 1. januar 2011 har kommunen fullt finansieringsansvar for barnehagesektoren i kommunen, jfr. Lov om barnehager med forskrifter. Vurdering: Det har siden 2006 vært foretatt endringer i kommunens organisasjonsstruktur fra tre oppvekstenheter til en sentral enhet. Fra har kommunen fullt finansieringsansvar for barnehagesektoren i kommunen, jfr. ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 3. Formål Gammel: Barnehagene drives etter 1 Lov om barnhager: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Ny: 3 FORMÅL Barnehagene drives etter Lov om barnehager 1: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier 24

25 som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Vurdering: Ny inkluderende formålsparagraf tilføyd ved lov gjeldende fra inkluderes i kommunens nye vedtekter. 4. Foreldremedvirkning Gammel: For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg, jf. Lov om barnehager 4. Foreldreråd består av foreldre til alle barn i barnehagen. Foruten en representant fra eier, består samarbeidsutvalget av likt antall representanter fra foreldre og ansatte i barnehagen. Virksomhetsleder/styrer i barnehagen har møte-, tale- og forslagsrett. Ny: 4 FORELDREMEDVIRKNING For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg, jfr. Lov om barnehager 4. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen slik at hver gruppe er likt representert. Vurdering: Teksten endres for å samsvare med ordlyd i Lov om Barnehage Nytt punkt: 5 AREALUTNYTTELSE Normen for barns leke- og oppholdsareal inne er netto 6 m2 for barn under 3 år og 4 m2 for barn over 3 år. Vurdering: Denne presiseringen gjøres i forslag til nye vedtekter, fordi forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager fastslår at kommunen skal vedtektsfeste sin arealnorm i kommunale barnehager. 6. Opptak Gammel: Opptakskrets er bostedsadresse i Aurskog-Høland kommune. Ved avvik må det presiseres i barnehagens vedtekter. Hovedopptaket skjer på våren med søknadsfrist 1. mars. Ved ledige plasser i løpet av året blir det foretatt supplerende opptak. 25

26 Dersom det ønskes endring av oppholdstid/sted for de barna som allerede har plass, skal dette søkes på eget skjema innen 1. februar. Det er samordnet opptak i privat og kommunale barnehager i Aurskog-Høland kommune. Det er delegert myndighet fra rådmannen som foretar fordelingen av søknadene mellom oppvekstenhetene, innstiller og gjør vedtak ved hovedopptak og supplerende opptak. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket, og likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres, jf. Lov om barnehager 12. Tildelt plass beholdes til og med 31. juli det året barnet begynner på skolen, eller til den skriftlig sies opp av en av partene. Plassen sies opp med en måneds varsel fra 1. eller 15. i måneden. Klageinstans er Aurskog-Høland klagenemnd. Kriterier som legges til grunn for prioriteringer ved opptak Gammel: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage, jf. Lov om barnehage 13. Dokumentasjon: Sakkyndig vurdering 2. Barn som det er fattet vedtak om etter Lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, harr rett til prioritet ved opptak i barnehage, jf. Lov om barnehager 13. Dokumentasjon: Utskrift fra vedtak i fylkesnemnda eller barneverntjenesten 3. Søsken prioriteres 4. Ved opptak for øvrig, prioriteres det eldste barnet først. Eneste unntak er ved stor skjevhet i alder og kjønn. Ny: 6 OPPTAK AV BARN De kommunale barnehagene inngår i kommunens samordnede opptaksprosess. For kommunale barnehager er rådmannen ved kommunalsjef for oppvekst og utdanning opptaksmyndighet. Hovedopptak skjer en gang pr. år etter kunngjøring i lokalpressen, og gjelder de plasser som blir ledige ved start av nytt barnehageår i august. Fristen for søknad til hovedopptak er 1. mars. Supplerende opptak til ledige plasser gjennomføres hele året på grunnlag av søkerlisten på det aktuelle tidspunkt. Søknad om opptak skjer via elektronisk søknadsskjema, eller på fastsatt skjema, på Aurskog-Høland kommunes internettsider. Tildeling av barnehageplass skjer i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, og som har søkt innen fristen for hovedopptak, har rett til å få barnehageplass fra august, jfr. Lov om barnehager, 12a. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. 26

27 Tilbud om plass gis med antall hele dager pr. uke. Søknad om endring av oppholdstid eller bytte av barnehage må leveres på fastsatt skjema til styrer i barnehagen der barnet har plass. Det gis ikke permisjon fra opphold i barnehage. Søknad om redusert oppholdstid i en periode regnes ikke som permisjon, men endring av oppholdstid. Klageinstans er Aurskog-Høland klagenemnd (Formannskap). Opptakskrets og opptakskriterier: Opptakskrets for de kommunale barnehagene er Aurskog-Høland kommune. Barn som tas opp tildeles plass fram til skolepliktig alder. Barn som flytter ut av kommunen mister plassen og regler for oppsigelse gjelder, jfr. 9.( Vedtekter for kommunale barnehager i Aurskog-Høland kommune ) Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge: Barn med nedsatt funksjonsevne, jfr. Lov om barnehager 13. Dokumentasjon: Sakkyndig vurdering Barn som det er fattet vedtak om etter Lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak. Dokumentasjon: Kopi av vedtak Barn med behov for barnehageplass siste år før skolestart Barn med rett til barnehageplass, jfr. Lov om barnehager 12a, og som har søsken i samme barnehage Ved opptak for øvrig, prioriteres det eldste barnet først I spesielle tilfeller kan kommunen foreta en individuell skjønnsmessig vurdering av tildeling av barnehageplass ved opptak. Vurdering: Punktene Opptak og Kriterier som legges til grunn for prioriteringer ved opptak er slått sammen til ett punkt; opptak av barn. Endringer i Lov om barnehager 12a (barns rett til barnehageplass) må inn i vedtektene. I forbindelse med ny forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager ser rådmannen behov for mer utfyllende tekst for å kvalitetssikre rett informasjon til brukerne. Kommunen har i løpet av de siste årene foretatt endringer i søknads- og opptaksprosessen, og det er innført elektroniske søknadsskjemaer. 7. Oppholdsavgift/foreldrebetaling Gammel: Oppholdsbetaling skjer forskuddsvis med forfall 1. i hver måned. Det er 11 måneders oppholdsbetaling med betalingsfri i juli For de barnehagene som følger skoleruta vil det være 10 måneders oppholdsbetaling betalingsfri i juni og juli. 27

28 Ved delt barnehageplass (%vis plass) vil det bli beregnet tilsvarende oppholdsavgift. Kommunen følger statlige føringer i forhold til maksimalprisen. Eneste unntak kan være der flertallet av foreldrerådet i den enkelte barnehage går inn for en høyere betaling. Betaling for kost kommer i tillegg Søskenmoderasjon gis til søsken som har barnehageplass i Aurskog-Høland, uavhengig av om barnehagene har samme eier eller ikke Søskenmoderasjon er fastsatt av staten og gir 30 % for 1. søsken og 50 % for de neste Med søsken menes de som bor fast sammen og er hel eller halvsøsken. Samboers inntekt skal bare tas med i beregningen så sant samboerskapet har vart i 12 av de siste 18 måneder. Ved felles barn skal samboers inntekt tas med. Oppholdsavgiften vil være maksimalpris, så sant det ikke blir levert dokumentasjon som viser at man har krav på lavere foreldrebetaling, i henhold til gjeldende retningslinjer om betaling for opphold i barnehage. Dersom Staten innfører endring av nåværende maksimalpris, vil dagens retningslinjer for betaling/satser endres tilsvarende. Dette skjer i ordinær budsjettbehandling. Ny: 7 FORELDREBETALING Det skal betales for barns opphold i barnehage ihht. de til enhver tid gjeldende satser og retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Det er 11 måneders oppholdsbetaling med betalingsfri i juli. Plassen betales forskuddsvis med forfall den 1. i hver måned. Det betales full pris for 1. barn. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % for barn nr. 3 og øvrige. Søskenmoderasjonen gis til søsken som har barnehageplass i Aurskog-Høland kommune, uavhengig av om barnehagene har samme eier eller ikke. (jfr. Forskrift om foreldrebetaling i barnehage 3) Med søsken menes de som bor fast sammen og er hel- eller halvsøsken ( jfr. Forskrift om foreldrebetaling i barnehage 3.) Kommunen følger statlige føringer i forhold til maksimalprisen. Dersom Staten innfører endring av nåværende maksimalpris, vil dagens retningslinjer for betaling/satser endres tilsvarende. Betalingssatser er basert på husstandens samlede brutto inntekt, inkl. alle skattepliktige trygdeytelser, stipend og barnebidrag. Som husstand regnes den/de av barnets foreldre som bor sammen med barnet. Samboers inntekt skal tas med i beregningen, selv om denne ikke er mor eller far til barnet. I utgangspunktet fastsettes maksimalpris. Dersom husstandens samlede inntekt er under kr kan det søkes om redusert oppholdsbetaling. Dette skjer på fastsatt skjema og kan innvilges forutsatt at nydatert dokumentasjon av husstandens samlede inntekter fremlegges. Dersom ikke slik dokumentasjon foreligger må man betale maksimalpris. Reduksjon i foreldrebetaling gis ikke med tilbakevirkende kraft. Dersom det skjer endringer i husstandens inntekt som kan medføre økning av betalingen, plikter de foresatte selv å melde dette til kommunen. 28

29 Betaling for kost kommer i tillegg. Det gis ikke søskenmoderasjon for kostpenger. Ved for sen betaling vil det påløpe forsinkelsesrenter og gebyrer. Familiens restanser i betaling fra tidligere opphold i barnehage eller skolefritidsordning må være gjort opp innen barnet kan få begynne i barnehagen. Vurdering: Staten har innført maksimalpris i barnehager, jfr. Lov om barnehager 15 m/ forskrift. Rådmannen foreslår en skjerpelse vedrørende foreldrenes plikt til å gi beskjed om endret inntekt da dette får konsekvenser for foreldrebetaling for barnehageplassen. 8. Oppholdstid/åpningstid Gammel: Den enkelte barnehage gis mulighet for å ha åpent innen for normalarbeidsdagen, fra kl. 06:00 til kl 17:00. Normal åpningstid fra kl. 07:00 til kl. 17:00. Barnets oppholdstid i barnehagen skal imidlertid ikke overskride 10 timer per dag. Det er det enkelte samarbeidsutvalg som avgjør åpningstiden innenfor normal arbeidsdagen i samråd med virksomhetsleder/styrer. Barnehagen holdes stengt jule- og nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag I løpet av kalenderåret skal barnet til sammen ha 4 ukers ferie, inklusiv barnehagens planleggingsdager. Skriftlig avtale om ferie leveres styrer i god tid før ferieavviklingen Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året hvor barnehagen har stengt. Ved avvikling av sommer -, jul- og påskeferie, kan tilbudet om barnehageplass bli gitt et annet sted i oppvekstenheten. Søknad om endring av oppholdstid i løpet av året avgjøres av virksomhetsleder/styrer Ny: 8 ÅPNINGSTIDER OG FERIE Den enkelte barnehage gis mulighet for å ha åpent mandag fredag innenfor normalarbeidsdagen, fra kl til kl Kjernetid er fra kl til kl Det er det enkelte samarbeidsutvalg som avgjør åpningstiden innenfor normalarbeidsdagen i samråd med virksomhetsleder/styrer. Barnehagene holdes stengt jule- og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag er åpningstiden fra kl til kl Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året, da er barnehagen stengt. Barnehageåret regnes fra 1. august til 31. juli året etter. På grunn av 11 måneders betaling, hvor termin 7 er betalingsfri, skal alle barn ha 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret. Tre uker skal være sammenhengende og i forbindelse med hovedferieperioden ( ). Barnehagens planleggingsdager kan medregnes i barnets ferie. Skriftlig avtale om ferie leveres styrer etter nærmere beskjed. 29