Regnskap Årsberetning - Kommunelovens 48 nr Revisjonsberetning... 10

Transkript

1 Regnskap 2014

2 Årsberetning - Kommunelovens 48 nr Revisjonsberetning Regnskapsskjema Driftsregnskap 1 A og 1B Investeringsregnskap 2A og 2B Balanseregnskap Økonomisk oversikt - Drift Økonomisk oversikt - Investering Investeringsregnskap Driftsregnskap Noter... 23

3 2 Innledning Nedenfor følger en vurdering av økonomiske nøkkeltall i regnskapet for Kommentarene som følger legges frem som Siljan kommunens årsberetning, jfr. kommuneloven 48 nr 5, forskrift nr 1424 for årsregnskap og årsberetning samt KRS nr 6. En generell årsmelding, som bygger på resultatene av KOSTRA rapporteringen, vil som tidligere bli utarbeidet for avdelingene i Siljan kommune. Det henvises til denne for utdypende opplysninger og vurderinger av tjenesteytingen. Økonomisk utvikling Likviditet Som det går frem av figuren under har likviditeten gjennom året vært bra. Store fondsreserver sammen med ubenyttede lånemidler bidrar til dette. Likviditeten har ligget mellom kr (juni) og kr (mai) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1: Likviditet gjennom året Ser en nærmere på hva arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) utgjør i % av brutto driftsinntekter ligger dette tallet på 49 % i Dette er en ytterligere indikasjon på god likviditet. Landssnittet (utenom Oslo) lå på 14,7 % i Lån Kommunens lånegjeld økte med kr ,-, slik at total lånegjeld inkl. startlån nå er kr ,-. Hovedårsaken til denne økningen er rehabiliteringsprosjektet ved Siljan ungdomsskole. Siljan kommune finansierer 75 % av investeringene sine med lånemidler. Figuren under viser kroner i lånegjeld pr innbygger.

4 Figur 2: Lån pr innbygger (pr ) Også lånegjelden pr innbygger økte i 2014, og ligger nå nærmere nivået for sammenlignbare kommuner. Korrigere vi lånegjeld for utlån og ubrukte lånemidler blir summen kr ,-. Gjennomsnitt i Telemark i 2013 var kr ,-, mens gjennomsnitt i gruppe 1 (statistisk sammenlignbar kommunegruppe) i 2013 var kr ,-. Den store andelen ubrukte lånemidler ved årsskiftet skyldes at lånopptaket til Siljan ungdomsskole er gjort selv om prosjektet ikke ferdigstilles før i Ser en nærmere på nøkkeltallet lånegjeld (korrigert for ubrukte lånemidler) i % av driftsinntektene ligger dette på 40 % i Det kan diskuteres anbefalt nivå på dette måltallet, men vi bør ikke ligger over %. Netto resultatgrad Netto resultatgrad viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) anbefaler nå et nivå på netto resultatgrad på 2 % (endret som følge av at momskompensasjonen fra investeringer føres i investeringsregnskapet). Figuren under viser utviklingen i Siljan kommune. Netto driftsresultat x 100 Sum driftsinntekter eksl. Renter ,12 7,10 4,46 2,75 0,12-0, Figur 3: Netto resultatgrad (%)

5 4 Årets netto resultatgrad er på 4,46 %. Nivået ligger på et tilfredsstillende nivå. Medvirkende årsaker til resultatet er blant annet et positivt premieavvik i Alle avdelingene har holdt seg innenfor sine budsjettrammer, og et stort redusert utgiftsbehov for helseavdelingen er også med på å forklare resultatet. I tillegg har kommunen innført eiendomsskatt i Planlagte låneopptak i årene fremover krever en viss handlefrihet. Brutto driftsresultat viser resultatet før netto finanstransaksjoner, og tallstørrelsen reflekterer dermed selve «driftsnivået». Ser en på nøkkeltallet brutto driftsresultat i % av driftsinntektene viser dette 3,4 %. Fond Totale midler i fond er kr ,-. Plasseringen av fondene er hovedsakelig i Sparebanken Sør med unntak av kr ,- som er plassert i fondsobligasjoner. Andelen av fondene som er uten bindinger er 94,4 % (kr ,-). SKK-fondet defineres som ubundne fond iht. regnskapsforskriftene, selv om kommunestyret har lagt sterkere føringer på bruken av disse midlene Figur 4: Fondskapital Disposisjonsfondet er økt til kr ,- i I tillegg til avsatt mindreforbruk fra regnskap 2013, var det budsjettert med en stor avsetning til fondet som følge av et forventet positivt premieavvik. Målt i % av driftsinntektene utgjør dette 6,21 %. Anbefalt nivå bør være 5-10 %. Fondet er ved utgangen av 2014 på et tilfredsstillende nivå og bidrar til en økt økonomisk handlingsfrihet. Det gjøres oppmerksom på at kr ,- av disposisjonsfondet er disponert i budsjettet for Utvikling i rammebetingelsene Skatt Skatt på formue og inntekt viser en økning på 0,6 %. Landsgjennomsnittet ble på 1,95 %. Dette var en reduksjon på kr ,- i forhold til budsjett. Kommunens skatteinngang utgjør 80,0 % av landsgjennomsnittet. Som følge av at kommunen har innført eiendomsskatt i hele kommunen fra 2014 er denne inntekten økt betydelig Skatt på formue og inntekt Årlig % endring 11,0 5,9-8,5 5,7 4,2 0,6 Eiendomsskatt

6 5 Statlige overføringer Statlig rammetilskudd inklusive inntektsutjevning økte til kr ,- i Dette utgjorde kr mindre enn budsjettert. Summen av skatteinntektene og rammetilskuddet ble dermed ca. 1,5 mill. kr lavere enn budsjettert. Av generelle statstilskudd mottok kommunen kr i forbindelse med bosetning av flyktninger. Skatte- og rammetilskuddsgrad Skatte- og rammetilskuddsgraden viser hvor stor del av kommunens driftsutgifter som dekkes av skatteinntektene og rammetilskuddet. Figuren under viser en liten økning i dette måltallet, noe som skyldes økningen i rammetilskuddet. Som en ser av figuren har Siljan kommune en meget stor del av sine inntekter fra skatt og rammetilskudd. (Skatter + Rammetilskudd) x 100 Sum driftsutgifter eksl. Renter Figur 5: Skatte- og rammetilskuddsgrad (%) Investeringsregnskap Investeringsregnskapet har et utgiftsnivå på kr ,- og et finansieringsbehov på kr ,-. Oversikten i note 10 viser noen avsluttede prosjekter i Det er ikke overført midler fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i løpet av året. Lånefinansieringsgrad Lånefinansieringsgraden viser i hvilken utstrekning finansieringsbehovet dekkes ved bruk av eksternt opptatte lån. Enkelte prosjekter går over flere år, opptak av lån og belastning av investeringsutgifter påvirkes av fremdriften i prosjektene. Bruk av lånemidler i regnskapet for 2014 er økende. Det er tatt opp om lag 54 millioner kroner i nye lån i 2014.

7 Figur 6: Lånefinansieringsgrad (%) Driftsregnskap Driftsutgiftene viser en økning på 0,8 %. Økningen er vesentlig lavere enn deflatoren på 3,0 % i samme tidsrom. Realveksten i kommunens utgiftsnivå er - 2,2 %. Regnskapet for 2014 viser en innstramming av utgiftsnivået. Driftsregnskapets totale utgifter er kr ,-. Det framkommer et netto driftsresultat på kr ,-. Etter nødvendige avsetninger avsluttes regnskapet med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,-. Hovedårsaken til resultatet er inntektsøkninger primært som følge av innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. En stor del av kommunens inntekter er bundet opp i lønnsutgifter. Ser vi på lønnsandelen i % av driftsinntektene i 2014 ligger denne på 64,8 %. Tilsvarende tall for 2013 var 70,6 % og for ,1 %. Reduksjonene i 2014 skyldes blant annet en liten reduksjon i pensjonsutgiftene. Når det gjelder pensjon har vi sett en økende tendens de senere årene. Premien som belastes driftsregnskapet har økt vesentlig over tid, men med som sagt over, en liten reduksjon i I tillegg til å utgiftsføre pensjonspremien skal kommunen regnskapsføre et premieavvik (differansen mellom betalt pensjonspremie og estimert netto pensjonskostnad). For 2014 utgjør premieavviket en inntekt på kr ,-, mot budsjettert kr ,-. Dette skal amortiseres med 1/7 i 2015 og vil da innebære en utgiftsføring av 1/7 av nevnte beløp, se for øvrig note 4. Siljan kommune har i tillegg fått tilbakeført premiefond fra KLP på hele kr ,- som er inntektsført på funksjon 1803 i regnskapet. Dette er en meget lite forutsigbar inntekt som var forsøkt budsjettert med kr Utgifter til renter og avdrag er i hovedsak i tråd med budsjett. Det samme gjelder renteinntektene som ble noe høyere enn budsjettert som følge av avkastning på ubrukte lånemidler. Figuren under viser hvordan de totale driftsutgiftene fordeles på de ulike rammeområdene.

8 7 3,6 9,2 Administrasjon 20,3 Oppvekst 25,7 41,2 Helse Samfunn Nav Figur 7: Brutto driftsutgifter i % fordelt på rammeområde Tabellen under viser avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Negative tall viser et større forbruk enn budsjettert, mens positive tall viser et lavere forbruk enn budsjettert. Negative avvik på under 1 % må anses som et akseptabelt avvik. Rammeområde Netto utgift Budsjett Avvik i % Avvik i kr. Disponibelt 1 Administrasjon ,7 % 2 Oppvekst ,2 % 3 Helse ,6 % 4 Samfunn ,1 % 5 NAV ,3 % Administrasjonsavdelingen har balanse på de fleste funksjonene. Avdelingen kommer ut med et mindreforbruk, som hovedsakelig skyldes ubrukte budsjettmidler i hele rammeområdet. Oppvekstavdelingen hadde et mindreforbruk på 1,8 millioner i Avdelingen gikk i balanse i forhold til opprinnelig budsjett. Det at justeringer etter lønnsoppgjør og justeringer i AGA og pensjon gjøres såpass sent på året medfører noe usikkerhet ute i enhetene på hva som faktisk kan disponeres av lønnsmidler. Dette medfører at deler av stillinger i ungdomsskole, barnehage, SFO og oppvekstadministrasjon ble hold vakante for å unngå merforbruk. Kr ,- er mindreforbruk i barneverntjenesten på tiltak i og ute for hjemmet. Årsaken til dette er hovedsakelig en institusjonsplassering og en fosterhjemsplassering som ikke ble aktualisert for januar SFO fikk høst 2014 en stor økning i barnegruppen, dette medførte kr ,- mer inn i brukerbetaling enn budsjettert. Voksenopplæringen har hatt et stort merforbruk pga av svikt på kr ,- i overføringer fra staten, mens grunnskolen har fått inn kr ,- mer enn budsjettert i refusjoner. Helseavdelingen har gjennom året hatt fokus på å effektivisere driften ved utstrakt samarbeid på tvers av tjenesteområdene. Også i år har avdelingen klart å ta imot ferdigbehandlede pasienter fra sykehus uten «overligger kostnader». Samlet sett har avdeling helse hatt et mindreforbruk. I hovedsak baserer dette seg på følgende faktorer. Ved sykehjem og hjemmetjenesten skyldes mindreforbruket i hovedsak reduserte pensjons og arbeidsgiveravgifter ved noen vakanser i stillinger og turnnover. På inntektssiden har en fått høyere refusjonsinntekter ved sykefravær, pasientoppholdsbetaling ved høyre pasientbeleggsprosent en forventet, og en har fått større uttelling for øremerkede statlig tilskudd til pasientaktiviteter. Ved 1 Utgiftene til Siljan Sokn og politikere er inkludert under Administrasjon

9 8 bofelleskapet skyldes mindreforbruket i hovedsak bortfall av refusjonsplikt for tjenester ytt av annen kommune. Dette var budsjettert, men følgelig ikke utbetalt da plikten bortfalt. Bruttokostnaden her beløper seg til ca. kr. 3 mill. På inntektssiden ble tilskudd for ressurskrevende brukere høyere en forutsatt. Deler av dette beløpet ble overført tjenesteområdet for å styrke driften. Samfunnsavdelingen har hatt merinntekter på områdene plan, byggesak og kart og oppmåling på ca kr ,-. Merforbruk på formål «forebygging brann og ulykker» på ca kr ,- er kjente utgifter som er uteglemt i budsjettet for Avløpsrensing har et merforbruk hovedsakelig på grunn av utgifter i forbindelse med havari på sentrale komponenter på anlegget. Det må forventes økte kostnader på rehabilitering og oppgraderinger i årene som kommer, som igjen vil medføre økte gebyrer for avløpsrensing framover. Det ble i 2014 vedtatt å redusere driftsfondet på renovasjonsområdet ved å redusere renovasjonsgebyret for Dette har resultert i at fondet er redusert med kr til kr Opprettelsen av det interkommunale selskapet RiG IKS vil for Siljan kommune føre til økte utgifter. Siden det nå er svært lite igjen på driftsfondet vil renovasjonsgebyret øke vesentlig allerede fra NAV har holdt seg innenfor budsjettrammen i Siljan kommune bosatte totalt 11 flyktninger i I 2013 bosatte vi flere store barnefamilier, og dermed har det blitt en del ekstra utgifter til blant annet SFO og barnehagebetaling i Det er svært få til ingen langvarig sosialhjelpsmottakere i Det var derimot flere som mottok supplerende sosialhjelp, og har mottatt dette over tid. Det statlige tiltaket 'Arbeid Først', som holdes ved NAV Siljan, har vært viktig for å gi sosialhjelpsmottakere et tiltak for å komme i arbeid, og at disse da har kunnet motta tiltakspenger. Andre som har stått i fare for å bli langvarige sosialhjelpsmottakere har fått anledning til å delta på statlige tiltak, som praksisplasser, AMOkurs og lønnstilskudd, og tiltakene har enten ført vedkommende ut i jobb eller nærmere en jobb. Regnskapsresultat Årets regnskapsresultat viser et mindreforbruk på kr , Figur 8: Regnskapsresultat Likestilling I 2014 ble det utført 130,7 faste årsverk av 213 ansatte. Vikarvolumet utgjorde 5,25 årsverk, fordelt på 24 arbeidstakere.

10 9 Hovedtariffoppgjøret i 2014 gir alle ansatte med minstelønn i forhandlingskapittel 4 i Hovedtariffavtalen en lik lønnsutvikling, via det sentrale oppgjøret. Det forhandles i tillegg lokalt med utgangspunkt i en beregnet pott i kapittel 4, samt i kapittel 3 og 5.Vårt reglement for lokal lønnspolitikk, er basert på lik lønn for likt arbeid. Det er ingen lønnsforskjeller basert på kjønn. Det er satt spesielt fokus på deltidsutfordringene i kommunesektoren i lengre tid, uten at vi ser ut til å lykkes helt. Likevel er det fortsatt hyggelige tall for Siljans del i alle sammenligninger. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Siljan er 77 %, for kommuner i Norge; 76 %, for kommuner i egen KOSTRA-gruppe 74 % og for kommuner i Telemark 75 %. For kvinner er stillingsstørrelsene h.h.v. 75 % i Siljan, 75 % i kommuner i Norge, 73 % i kommuner i egen KOASTRA-gruppe og 74 % i kommuner i Telemark. 2 Fra egne undersøkelser vet vi at omkirng halvparten av deltiden er frivillig og at det kontinuerlig arbeides med å redusere den ufrivillige deltiden. Det søkes i alle avdelinger å legge til rette for ansatte i de ulike livsfaser. Diskriminering på bakgrunn av kjønn, alder og kulturell bakgrunn skal ikke forekomme. Arbeidet for et godt arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess. Etikk Kommunens etiske reglement ble vedtatt i september 2007, og skal følges i kommunens daglige drift. Kommunene skal også ta samfunnsansvar ved å bidra til etisk og sosialt forsvarlig produksjon, handel og forbruk, og har dette nedfelt i sitt anskaffelsesreglement. Tilsyn og internkontroll Kommunen arbeider målrettet for å iverksette og gjennomføre tiltak for å sikre betryggende kontroll av den totale virksomheten. Lederteamet har deltatt på «Orden i eget hus», et nettverk for internkontroll i regi av KS, som bl.a. har resultert i en fullstendig gjennomgang av rutinen for administrativ delegering. Rådmannen er tilfreds med at det pågår et kontinuerlig arbeid med utarbeidelse av rutiner og dokumentasjon i avdelingene. Det er tilført ressurser i administrasjonsavdelingen, som på sikt vil kunne styrke det overordnete kvalitetsarbeidet. Vi har ennå ikke innført et elektronisk kvalitetssystem. Diskriminering og tilgjengelighet Kommunen har nedfelt et fokus på å ivareta menneskeverdet i etikkreglementet, og det inkluderer en bevisst holdning mot enhver form for diskriminering og mobbing i virksomheten. Kravet om tilgjengelighet gjennomføres i henhold til kommunestyrets vedtak om Universell utforming av publikumbygg. Avslutning Regnskapsresultatet for 2014 ble bedre enn forventet gjennom året. Dette gir handlingsfrihet til å balansere budsjettbalansen for inneværende år, og en liten økning av bufferen for kommende år. Sett i forhold til de foreslåtte driftstiltak og investeringsprosjekt, og konsekvensene av disse, vil den økonomiske situasjonen fortsatt være meget krevende i årene som kommer. Utvikling av rentenivået vil dessuten være av avgjørende betydning for handlingsfriheten. Det vil derfor fortsatt være avgjørende med en god økonomistyring og klare prioriteringer i årene som kommer, for å bevare en sunn økonomisk utvikling. Innbyggerne skal derigjennom fortsatt få ivaretatt de rettmessige tilbudene som kommunen skal yte. 2 KS Kommunesektorens arbeidsgivermonitor for 2014

11 10 Til kommunestyret i Siljan kommune II IIL I. TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor: Postboks 2805, 3702 Skien Tlf.: Fax: e-post post-tkr@tekomrev.no Postboks8U833Bø Tlf.: Fax: IS Foretaksregisteret; MVA Vår ref. : 15/439/inv Deres ref.: Arkivkode: $11200 Revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Siljan kommune som viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvarfor årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

12 Konklusjon Konklusjon om budsjett Uttalelser om Øvrige forhold kommunal regnskapsskikk i Norge. KOMMUNEREVISJON IKS 2.s TELEMARK 1_. 11 grunn for regnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i Etter vår mening er årsregnskapet avgitt samsvar med lov og forskrifter og gir det alt vesentlige en Konklusjon om registrering og dokumentasjon dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Siljan kommune per 31. desember 2014, og av som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 ffattestasjonsoppdrag Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Telemark kommunerevisjon IKS Skien, 9. mars 2015 oppd ragsansvarlig revisor/ lngebjørg Nordby Vibeto registrert revisor oppdragsrevisor WbetFinf Kopi: Kontrollutvalget Administrasjonssjefen Formannskapet

13 12 Driftsregnskap (Vedlegg 1A) Tekst Art Regulert Budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 900, Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års regnsk. merforbruk Til ubundne avsetninger 540, Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger 940, Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjett TIL FORDELING DRIFT Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk = Vedlegg 1B Til fordeling drift (fra vedlegg 1A) 1 Administrasjon Oppvekst Helse Samfunn NAV Sum drift fordelt på rammeområde

14 13 Investeringsregnskap (Vedlegg 2A) Tekst Art Regulert Budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer/andeler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger 530, Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 8 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 810, Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 920, Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING Udekket/udisponert = Vedlegg 2B Til investeringer i anleggsmidler (fra vedlegg 2A) 1 Administrasjon Oppvekst Helse Samfunn NAV Sum investeringer i anleggsmidler fordelt på rammeomr

15 14 Balanseregnskap (Vedlegg 3) Tekst Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler A Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Sum omløpsmidler B SUM EIENDELER A+B EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Bundne investeringsfond 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK SUM EGENKAPITAL C Gjeld Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån 0 Pensjonsforplikteleser Sertifikatlån 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld

16 15 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD D SUM EGENKAPITAL OG GJELD C+D BALANSENS NETTOSUM 0 0 Memoriakonti Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene SUM MEMORIAKONTI E 0 0

17 16 Økonomisk oversikt - Drift (Vedlegg 4) Tekst Konto Regulert Budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tj. inngår kom. tj.prod Kjøp varer og tj. erst. kom. tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 690+( ) Sum driftsutgifter C BRUTTO DRIFTSRESULTAT D=B-C Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter E Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Sosial- og næringslån Sum eksterne finansutgifter F Resultat eksterne finanstransaksj. G=E-F Motpost avskrivninger Res. før int.fin.transaksjoner I NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk tidl. års regnsk. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger J

18 17 Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekn. tidl. års merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger K Regnsk. merforbruk/mindreforbruk L=I+J-K Udekket/udisponert

19 18 Økonomisk oversikt - Investering (Vedlegg 5) Tekst Konto Regulert Budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INNTEKTER L Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tj. inngår kom. tj.prod Kjøp varer og tj. erst. kom. tj.prod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter 690+( ) SUM UTGIFTER M Finansieringstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finanstransaksjoner/ut N FINANSIERINGSBEHOV O=M+N-L Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Merverdiavgiftskompensasjon SUM FINANSIERING R Udekket/udisponert S=O-R

20 19 Investeringsregnskap Funksjon Funksjonstekst Regulert Budsjett 2014 Opprinnelig Budsjett 2014 Regnskap Administrasjon 1000 Folkevalgte organer Servicekontoret Økonomikontor Fellesfunksjoner Pensjon Startlån Oppvekst 2010 Kommunale barnehager Grunnskole Felles grunnskole Helse 2530 Pleie, omsorg Siljan sykehjem Samfunn 1300 Administrasjonslokaler Drift av helse- og sosialsenter Barnehagelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Boliger til utleie Tjenester utenfor kommunalt tj.omr Utbyggingsområder for boliger Kommunale veier Trafikksikkerhet på kommunale veier 3351 Samfunnsutvikling Produksjon av vann Distrubusjon av vann Avløpsrensing Kloakknett Tømming av Slamavskillere Innsamling, gjenvinning og slutt.avfall Naturforvaltning Kommunale idrettsanlegg Kulturbygg Generelt statstilskudd Renter og utbytte Eksterne finansieringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner Årets mindreforbruk