Rennesøy kommune. Årsbudsjett 2010 og økonomiplan Tekstdel. Vedtatt i kommunestyret 17. desember 2009, KO-sak 90/09

Transkript

1 Årsbudsjett 2010 og økonomiplan Tekstdel Vedtatt i kommunestyret 17. desember 2009, KO-sak 90/09

2 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER KOSTRA NØKKELTALL BEFOLKNINGSUTVIKLING SENTRALADMINISTRASJONEN REGNSKAPS- OG INNFORDRING OPPVEKST HELSE NAV BARNEVERN PLEIE- OG OMSORG PLAN- OG UTVIKLING UTBYGGING VAR-TJENESTENE KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken 2010 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Årsbudsjett for 2010 og økonomiplan Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune

3 Rådmannens innledning Rådmannen la fram sitt forslag til økonomiplan for politisk behandling i november og kommunestyre vedtok 17.desember økonomiplan med endringer jf KO-sak 90/09. Teksten nedenfor bygger i stor grad på rådmannens budsjettforslag, men de viktigste endringer vedtatt av kommunestyret er innarbeidet. Rennesøy kommune er inne i en intensiv vekst- og aktivitetsfase. Det gir spennende muligheter, men innebærer samtidig meget krevende utfordringer med behov for stram prioritering og styring. Rådmannens forslag til årsbudsjett for 2010 og økonomiplan for perioden var et tydelig uttrykk for det. Det er en kjensgjerning at mange kommuner sliter med stram økonomi. Den økonomiske situasjonen i Rennesøy er nå svært presset. Det legges i budsjettet for 2010 opp til et netto driftsresultat på 4,25 %. Når momskompensasjonen for investeringer holdes utenfor, blir imidlertid netto driftsresultat negativt med -3,31 % i Rådmannens begrunnelse er at det med bakgrunn i de spesielle utfordringene kommunen står overfor de nærmeste årene, vil være driftsmessig uforsvarlig å budsjettere med et netto driftsresultat på 3 % uten bruk av momskompensasjon. For å oppnå det vil det i 2010 være nødvendig å redusere utgiftene med ca. 15 millioner kroner, ev. øke inntektene tilsvarende. Et netto driftsresultat som går i null, betyr at kommunen har lav egenfinansiering av investeringer og høy vekst i lånegjeld. Den vedtatte økonomiplanen forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram i løpet av planperioden. året 2010 representerer en topp med et samlet beløp på i overkant av 100 millioner kroner (ekskl. merverdiavgift). Investeringene i hele økonomiplanperioden beløper seg totalt til i underkant av 250 millioner kroner. Kommunen opplever en negativ utvikling med et økende gap mellom den sterke aktivitetsveksten og inntektsveksten. Ved oppstart av årets økonomiplanarbeid var det betydelig ubalanse mellom disponible inntekter for 2010 og nødvendige utgifter for å opprettholde samme driftsnivå som i 2009, samt nye tiltak som allerede var vedtatt for 2010 i inneværende økonomiplan. Denne situasjonen vil vedvare fram til I praksis betyr dette at Rennesøy kommune i 2010 og de neste to årene må tilpasse driften til strammere budsjettrammer. Rådmannen la i budsjettforslaget opp til et konkret opplegg for driftstilpasninger/innsparinger i 2010 med totalt 8,5 millioner kroner. Kommunestyret vedtok en ramme på totalt 8,0 millioner kroner. Bærekraftig utvikling i en krevende vekstfase For å være i stand til å møte de store utfordringene som følge av meget raskt økende folketilvekst, må Rennesøy kommune ha en økonomisk utvikling som er bærekraftig over tid. Dette er en grunnforutsetning i rådmannens styringsfilosofi. I perioder med noe varierende økonomisk handlingsrom må en kommune ha evne og vilje til kontinuerlig omstilling og tilpasning av tjenestetilbudet. Spesielt i krevende vekstperioder, når aktivitetsveksten er høyere enn inntektsveksten, forsterkes kravet til tydelig og bevisst prioritering og omstilling. Med bakgrunn i en ambisjon om å styre utviklingen slik at den kan være bærekraftig over tid, er rådmannen opptatt av å kombinere to hensyn: å sikre størst mulig grad av kontinuitet og stabilitet i tjenestetilbudet, og samtidig skaffe nødvendig handlingsrom for å møte fremtidige utfordringer. I kommende økonomiplanperiode krever endringer i tjenestebehov og nye investeringsprosjekter at Rennesøy justerer og tilpasser kommunens drift til strammere rammer. Rådmannen mener at en slik tilpasning gjennom tydelig prioritering og målrettet og strategisk omstillingsarbeid vil være mulig uten at tjenestetilbudet til innbyggerne rammes på en uforsvarlig måte. Hovedfokus skal rettes mot strategisk fornyingsarbeid med spesiell oppmerksomhet mot bl.a.: Effektive arbeidsprosesser med økt fokus på IKT 3

4 Systematisk satsing på medarbeiderutvikling og lederutvikling på alle nivå i organisasjonen Optimal bruk av kommunens samlede kompetanse Utvikling av Rennesøy kommune som en moderne og attraktiv arbeidsgiver Strategisk arbeid via OU-prosjektet Høyt vekstpress og stadig flere forventninger til kommunesektoren fra nasjonalt nivå er hovedårsak til at Rennesøy nå opplever en negativ utvikling i forholdet mellom utgifter og inntekter. Utfordringen gjør at vi må være enda mer opptatt av å prioritere det viktigste først, og gjøre oppgavene på en mest mulig riktig og effektiv måte. Det fremmer både kommunens tjenesteproduksjon og de ansattes arbeidsmotivasjon og innsats. Rådmannen tok i 2008 initiativ til et OU-prosjekt med sikte på å skjerpe blikket på egen organisasjon. Hovedutfordringen er å styrke kommuneorganisasjonen og fremme en utvikling preget av kontinuitet og kvalitet. Målet er å ruste kommunen til å utføre oppgavene til beste for innbyggerne og lokalsamfunnet stadig bedre. Gjennom OU-arbeidet settes et konstruktivt og kritisk fokus både på strukturer, organisasjonskultur, ledelse, kvalitet og kompetanse De ansatte er kommunens motor som gir energi, framdrift og resultat. Uten administrativt og faglig ansatte med kompetanse, arbeidskapasitet, arbeidsiver og glød vil ingen kommune kunne fungere godt som samfunnsutvikler, tjenesteyter og forvalter. Ett viktig resultat av OU-prosjektet i 2009 er nyorganisering av struktur og ledelse på rådmannsnivå, med større fokus på helhet og samordning. Rådmannen har som mål at en oppfølging i form av fordeling av de enkelte tjenesteenhetene mellom nye kommunalsjefområder skal være på plass fra årsskiftet 2009/2010. Arbeidet med organisering innenfor hvert hovedområde, samt lederopplæring for å kvalifisere lederne for de nye utfordringene i organisasjonen, vil ha høy prioritet i OU-arbeidet i Rådmannen mener det er naturlig å se arbeidet med å tilpasse kommunens drift til noe strammere budsjettrammer de kommende årene som en integrert del av OU-arbeidet. Når nye formelle strukturene straks er på plass, vil det være en viktig lederutfordring på alle nivå i organisasjonen å foreta en gjennomgang av hele virksomheten. Rådmannens lederteam vil ha den overordnede regien i denne prosessen. Utfordringene handler mest om å arbeide strategisk klokt med sikte på å utnytte knappe ressurser stadig bedre. Rådmannens mål er ikke at de ansatte skal jobbe mer, de gjør alt en formidabel innsats, men at vi skal finne fram til stadig nye og mer formålstjenlige måter å organisere virksomheten, utnytte kompetansen og utføre oppgaver på. Rekruttering, kompetanse og arbeidsgiverpolitikk Rennesøy kommune har høyt fokus på rekruttering av nye og kompetente medarbeidere. Rådmannen er glad for å kunne si at vi som hovedregel har lykkes meget godt med dette arbeidet, selv i et meget stramt arbeidsmarked. Unntaket er rekruttering av pedagogiske stillinger i barnehagen. Der har kommunen, på lik linje med hele kommunesektoren, store utfordringer. Hovedårsaken er at regionen i mange år framover ser ut til å ville ha stor mangel på utdannede førskolelærere. For å rekruttere og holde på kompetente medarbeidere er rådmannen opptatt av at Rennesøy kommune skal framstå som en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Det blir viktig å ha klare ambisjoner om en offensiv arbeidsgiverpolitikk. Bl.a. som følge av økte forventninger og rask teknologisk utvikling stilles stadig nye kompetansekrav både til den enkelte medarbeider og til organisasjonen som helhet. Utvikling og fornying av kunnskapen må derfor ivaretas også i en periode med strammere rammer for driften. Meget høy og stadig økende lånegjeld Etter låneopptaket i 2009 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på i underkant av 245 millioner kroner, som tilsvarer kr per innbygger. Rådmannen har i sitt forslag for kommende planperiode lagt inn midler til planlagte investeringer med totalt 235 millioner. Hovedtyngden av 4

5 investeringene må lånefinansieres. Forutsatt realisering av alle de planlagte prosjektene vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2013 beløpe seg til over 400 millioner kroner. Gjeld Status pr. okt 09 Status pr Husbanken 15,0 mill. 16,1 mill. Kommunalbanken 60,6 mill. 62,4 mill. Kommunekreditt 66,0 mill. 67,4 mill. IVAR 1,2 mill. 1,2 mill. KLP 35,3 mill. 35,9 mill. Sum brutto lånegjeld 178,2 mill. 183,0 mill. Hvorav innlån til utlån 12,2 mill. 13,0 mill. Sum netto lånegjeld 165,9 mill. 170,0 mill. Nye lån i 2009 Nye lån i 2010* Nye lån i 2011* Nye lån i 2012* Nye lån i 2013* * + ev. nye startlån 71,8 mill. 95,2 mill. 32,7 mill. 74,1 mill. 21,4 mill. Det ambisiøse investeringsprogrammet som er planlagt i Rennesøy de nærmeste årene, der ferdigstilling av flerbrukshall og nye skole- og barnehagebygg utgjør hovedtyngden, påfører kommunen svært høy lånegjeld. Rådmannen vil understreke at dette rammer kommunens drift hardt. En stadig større del av driftsinntektene bindes opp til å betjene låneopptaket. Rennesøy kommune bruker i ,8 millioner til å betale renter og avdrag, og beløpet forventes å øke sterkt de nærmeste årene. I 2010 vil vi måtte bruke 21,7 mill. til å betjene lånegjelden, i 2011: 28,6 mill, 2012: 30,9 mill. og 2013: 35,1 mill. Forutsetningen bak disse beløpene er at rentenivået utvikler seg i samsvar med den prognose rådmannen har lagt til grunn for planperioden. Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdragsbelastningen i seg selv utgjøre en betydelig andel av de samlede driftsutgiftene. Rådmannen ser gjeldsbelastningen som en krevende utfordring. Kommunen vil i årene fremover kunne forvente økte inntekter gjennom skatt og høyere rammetilskudd fra staten, men inntektssystemet er slik at disse inntektskildene vil ha et visst tidsetterslep. Dagens system dekker langt fra de vekstkostnadene som Rennesøy kommune har til nødvendig utbygging av infrastruktur for å kunne ta hånd om lovpålagte oppgaver. Det koster altså dyrt å være en attraktiv bokommune i rask vekst. Vekstsmertene er hovedårsak til at rådmannen har vært nødt til å foreslå budsjettmessige grep for å tilpasse og dempe aktiviteten i forhold til nivået på inntektene i økonomiplanperioden. Dette gjelder både på drifts- og investeringssiden. Rådmannen vil også følge dette opp i kommuneplanarbeidet og boligprogrammet gjennom forslag til grep som kan bidra til at veksten fremover på en forsvarlig måte kan tilpasses infrastruktur, inntektsnivå og forutsetninger om en sunn og bærekraftig utvikling. Strategi for driftstilpasninger/innsparing i 2010 Rennesøy kommune ligger langt framme både når det gjelder å satse på fremtidsrettet investeringer og å sikre innbyggerne et godt tjeneste- og velferdstilbud. At kommunen er blant landets mest attraktive bokommuner, og er rangert i toppsjiktet på flere nasjonale levekårsundersøkelser, må tolkes som et uttrykk for dette. Situasjonen de nærmeste årene, med en tilpasning av virksomheten til noe strammere rammer, vil etter rådmannens vurdering ikke rokke ved denne solide posisjonen. Dagens tjenestenivå i Rennesøy må karakteriseres som meget godt, og de foreslåtte driftstilpasningene bør ikke gi dramatiske utslag. Det er likevel riktig å understreke at i tider med økt press med nye krav og økte forventninger fra flere hold vil enhver form for innstramming representere en betydelig utfordring. 5

6 Rennesøy har ansatte som alt strekker seg veldig langt for å yte gode tjenester, og har fokus på å ha faglig høy standard på de tjenester som blir gitt. I en omstillingsfase blir det viktig å vurdere hva som er et realistisk tjenesteytingsnivå i lys av de ressursene vi disponerer. Rådmannen har i økonomiplanforslaget tatt utgangspunkt i kommunens disponible inntekter for 2010 og nødvendige utgifter for å opprettholde samme driftsnivå som i 2009, samt nye tiltak som allerede var vedtatt for 2010 i inneværende økonomiplan. Dette er brukt som såkalt bunnlinje for budsjettering. Som presisert innledningsvis framgår det at et negativt avvik mellom utgifter og inntekter i økonomiplanperioden nødvendiggjør en viss tilstramming av driften. I forhold til bunnlinjenivået for drift, vil kommunen i 2010 mangle ca. 8,5 millioner kroner for å få driften i balanse. Denne ubalansen vil vedvare fram til Rådmannen vil i forbindelse med innsparing/tilpasning være bevisst på å skille mellom skal- og børoppgaver når ulike tiltak/område blir vurdert. Rådmannen foreslo for 2010 at det i forhold til framlagt bunnlinje planlegges og gjennomføres et konkret tilpasnings-/innsparingsopplegg i størrelsesorden totalt 8,5 millioner kroner. Det forutsettes videre at driften blir videreført på dette nivået også de neste årene i økonomiperioden. Rådmannen foreslo følgende fordeling av innsparingskravet mellom kommunens ulike tjenesteområder/: Fagsjef Brutto driftsutgifter 2010 Lønn 2010 Innsparing /tilpasning 2010 Kommunestyre vedtok: Politisk styring Sentraladministrasjonen Felles admin., inkl. renhold Regnskap og innfordring Oppvekst Helse NAV Barnevern Pleie- og omsorg Plan- og utvikling, inkl. teknisk Prosjekt/utbygging VAR Finans Sum Rådmannens forslag til intern fordeling av innsparingene mellom de forskjellige tjenesteområdene er basert på en samlet prioritering av kommunens oppgaveportefølje. Opplæringsområdet (barnehage og skole) er prioritert spesielt og får derfor en forholdsmessig mindre andel av belastningen enn de andre områdene. Begrunnelsen er et ønske om å prioritere innsats rettet inn mot tidlig innsats og tilpasset opplæring i skolen, og å kompensere for barnehagenes utfordringer med å rekruttere utdannede førskolelærere med å holde oppe en så høg grunnbemanning som mulig. Rådmannen har i denne fasen ikke lagt inn detaljerte forslag til hvor og hvordan innsparingene konkret skal dekkes inn. Under budsjettkapitlene for det enkelte tjenesteområdet er det imidlertid skissert og kommentert mulige måter å tilpasse driften på. Rådmannen legger i forslaget opp til at kommunestyret gjennom sin behandling tar stilling til forslaget om økonomisk ramme og fordelingen av innsparingene, samt gir politiske signaler med bakgrunn i de skisserte innsparingsalternativene. Med basis i kommunestyrets behandling og endelige vedtak vil rådmannen så følge opp og i løpet av 1. kvartal 2010 komme tilbake til kommunestyret med et konkret opplegg for hvordan den vedtatte tilpasningen samlet sett skal gjennomføres i praksis. Rådmannen legger som nevnt til grunn at Rennesøy kommune fortsatt skal ha som ambisjon å være langt fremme når det gjelder omfang og kvalitet på tjenestetilbudet til innbyggerne. Ambisjonsnivået må likevel justeres som følge av de pålagte driftstilpasningene. Det forutsetter at vi makter å ha et 6

7 skarpt fokus bl.a. på rutiner, strukturer, bruk av teknologi og kompetanse etc. Rådmannen ønsker å involvere og ansvarliggjøre hele organisasjonen i en prosess for å finne fram til de beste og mest fornuftige måtene å omstille driften på, både på kort og lang sikt. Nettopp derfor er det viktig å se disse prosessene i sammenheng med OU-arbeidet, - med fokus på samordnet ledelse, samordning og samhandling som bidrar til at mer ressurser frigjøres til å imøtekomme de utfordringer som følger med den store befolkningsveksten. Det vil være en klar forutsetning at kommunen fortsatt skal oppfylle våre lovpålagte forpliktelser i forhold til barnehage, skole, pleie og omsorg etc. Barnehage og pleie- og omsorg har hatt og har fremdeles utfordringer i forhold til rekruttering. Rådmannen er opptatt av at vi så langt som mulig i den videre prosessen skal ha fokus på løsninger som ikke forverrer rekrutteringssituasjonen. Gebyr Rådmannen foreslår følgende endringer: Gebyrer for plan- og byggesaker økes med 20 %, med enkelte justeringer for enkeltgebyrer Nytt gebyrregulativ for kart og oppmåling utarbeides i tråd med ny matrikkellov gjeldende fra Refusjon strøm i omsorgsboliger oppjusteres til kr 450, og vil fremover justeres i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp reduseres med 8 % for forbruk, 10 % for abonnement og 54 % for slamtømming og slambehandling Gebyr for vann reduseres med 11 % for forbruk, 4 % for abonnement og 8 % for målerleie Renovasjonsgebyrene økes med 3 % Øvrige salgs- og leieinntekter økes med 3,1 % i tråd med kommunal deflator 7

8 Nye driftstiltak lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Fagbrev barne- og ungdomsarbeider + oppfølging praktisk prøve Økning lisenser Økte utgifter til datakommunikasjon/bredbånd Fjøløy fort tilrettelegging Økning arbeidsgiverkontroll Oppfølging av norm for pedagogisk personell Veiledningskurs styrere i barnehagene IKT-utstyr i barnehagene Statped. Vest Økning datautstyr skolene Oppdatering lærebøker Tilpasset opplæring med vekt på klasse timer til fysisk aktivitet klasse Utstyr til øvingsfellesskapet Medie- og produksjonsutstyr Økning diverse skolemateriell skolene Vikevåg barnehage stoler og bord til storsalen Økning 20 % stilling sykepleier Økning utgifter driftsavtaler fysioterapi Familia support og vedlikehold STYRK/Flink med folk (eksterne prosjektmidler) Arbeid med samhandlingsreformen Økte vedlikeholdskostnader Notus turnus program Komfyr til institusjon Styrking av hjemmebaserte tjenester/tilbud til demente Utgifter ifm. dagaktivitet Langemann Aktivitetsutstyr Langemann Kommuneplan m.m Reiselivsbrosjyre De grøne øyane Skogbruksforvaltning Sandnes Infotavler i friområder, skilt parkering etc Plan Sandvika og p-plass Sørbø Styrking av Den kulturelle Skolesekken Økning kommunal andel UKM Prosjekt digitalisering av bildearkiv Tiltaksplan jf. kulturminneplanen Søknad om økt driftsstøtte fra Utstein kloster Kulturhaust den kulturelle spaserstokken Tilskudd friluftsliv, idrett og kulturbygg, jf kommunedelplan Økt innkjøp/nye medier biblioteket Ny stilling fagarbeider uteavdeling Vedlikehold kommunale veier, oppgr. asfaltering Økning energi svømmehall/flerbrukshall Styrking renhold pga økt bygningsmasse Renholdsmaskin ny flerbrukshall Økning rengjøringsmidler, plast og papir Rehabilitering fasader kaibygget Maling og utskifting dører omsorgsboliger Brannsikring MC-bygget Ny brannsentral omsorgsboliger Solavskjerming offentlige bygg Kjøling laboratorium Helsesenteret Kjøp av filter etc. til ventilasjonsanlegg Tilbakeføring Bru bedehus Tilbakeføring Vestre Åmøy grendahus

9 Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Nytt lønnssystem IP-telefoni inkl ny(e) telefonsentral(er) IKT oppgraderinger Overgang til Outlook og oppgradering MS Office Portin internettportal Feide implementering felles pålogging for alle skoler Kjøp av Fjøløy-området Kjøp av Hanasand kai IKT-utstyr nybygg Mosterøy skole Inventar og utstyr Rennesøy barnehage Familia fagsystem barnevern Oppgradering Notus turnus program Tilskudd restaurering Utstein Kloster Ombygging av kommunehuset Kjøp av kontorlokaler Lager Hausken, nybygg/omdisp Renovering Bru barnehage Skorpefjell barnehage Vestre Åmøy barnehage Rehabilitering Mosterøy skole, avd Svømmehall/flerbrukshall ved Rennesøy skule Utbygging Mosterøy skole Utbygging Vikevåg skule Uteområde v/rennesøy skole/barnehage Fellesarealer til yngre brukere helse og omsorg Bygging av omsorgsboliger med fellesarealer Flyktningeboliger (12 stk) Eltarvåg, kommunalt byggefelt GS-vei Soknasundet til Bru barnehage GS-vei bomstasjonen til Nygårdsvika GS-vei Mosterøy skle til Hodnefjellkrysset GS-vei Vaula-Askje, 2. og 3. byggetrinn GS-vei Askje (Kirkeveien) til Askjevågen GS-vei Bru barnehage til byggefelt Kjøp av nye offentlig areal MPG Nordhusvågen Utvidelse Askje kirkegård oppstart Utvidelse Sørbø kirkegård Utvidelse Utstein kloster kirkegård Utvidelse Østhusvik kirkegård Gatenavnskilt Møteplass for biler Nørevåg-Reianes Trafikksikkerhetstiltak Veibelysning Nytt rom/skur for barnevogner og soving Bru barnehage Ombygging av lekeplasser i felt Ferdigstilling brannkrav kulturhuset Rehabilitering av Askje kirke fullføring Rehabilitering av Sørbø kirke (sakristi) Brannsikring Mosterøy skole/mastrahallen Diverse vann prosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Diverse avløp prosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Miljøstasjon Hausken jf. IVARs virksomhetsplan

10 Økonomiske oversikter Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap 2008 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekt Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Til fordeling drift Tabell 2. Midler til fordeling drift #. Fra tabell Regnskap 2008 Politisk styring Sentraladministrasjonen Felles admin. (inkl. renhold fra 2010) Regnskap og innfordring Oppvekst Helse Sosial (tom 2008) NAV (fra 2009) Barnevern (fra 2009) Pleie- og omsorg Plan- og utvikling (inkl. teknisk fra 2010) Teknisk Utbygging-/prosjektteam VAR Fordelt til drift # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1. 10

11 Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett Regnskap 2008 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler Fra tabell Regnskap 2008 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) Politisk styring Sentraladministrasjonen Felles admin. (inkl. renhold fra 2010) Regnskap og innfordring Oppvekst Helse Sosial (tom 2008) NAV (fra 2009) Barnevern (fra 2009) Pleie- og omsorg Plan- og utvikling (inkl. teknisk fra 2010) Teknisk Utbygging-/prosjektteam VAR Sum fordelt

12 Tabell 5. Utvikling i rammetilskudd og skatt (tall oppgitt i tusen) Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt Sum ramme og skatt Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden , og budsjettall for et for 2009 er revidert opp til kr for sum ramme og skatt. forutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden : +1,5 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2010: +5,9 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2010: +7,0 % kommunal deflator for 2010: +3,1 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 2,5 millioner skjønnsmidler til barnehagene lagt inn til å dekke 50 % av kostnader ifm opprettelse av nye barnehageplasser (ekskl. kapitalutgifter) eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsveksten er lagt på i overkant av 3 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 3,0% på lån med flytende rente i 2010 og 4,0% i Tabell 6. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2010 budsjett hvorav nye varige tiltak hvorav nye engangstiltak 2009 budsjett Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter

13 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2009 og 2010 Utgiftsarter 2009 og % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lønn og sosiale utgifter Varer/tjen. til egenprod. Tjen. som erst. komm. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2009 og 2010 Inntektsarter 2009 og % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter

14 Tabell 7. Netto driftsramme pr avdeling Endring i % Politisk styring % Sentraladministrasjonen % Felles admin., inkl. renhold (fra 2009) % Regnskap og innfordring % Oppvekst % Helse % NAV % Barnevern % Pleie- og omsorg % Plan- og utvikling, inkl. teknisk (fra 2009) % Utbygging-/prosjektteam (fra 2009) VAR Finans % Sum Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. avdeling, inkludert avdelingenes bruk av fond og avsetning til fond. Avdelingen prosjekt/utbygging er opprettet i løpet av 2009 og det finnes derfor ikke sammenlignbare tall for 2009 og 2010 for denne avdelingen. Endring netto driftsramme i prosent 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % Politisk Rådmann Felles Regnskap Oppvekst Helse NAV Barnevern Pleie og omsorg Plan og utvikling Prosjekt/utbygging VAR Finans 14

15 Netto driftsramme 2009 og 2010 fordelt på avdelingene Netto driftsramme 2009 Plan og utvikling 14 % Prosjekt/utbygging 0 % VAR 0 % Politisk 2 % Rådmann 2 % Felles 17 % Pleie og omsorg 23 % Regnskap 2 % Barnevern 2 % NAV 1 % Oppvekst 32 % Helse 5 % Netto driftsramme 2010 Plan og utvikling 14 % Prosjekt/utbygging 0 % VAR 0 % Politisk 2 % Rådmann 3 % Felles 17 % Regnskap 2 % Pleie og omsorg 23 % Barnevern 2 % NAV 1 % Helse 5 % Oppvekst 31 % 15

16 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap 2008 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres i % av driftsinnt. 4,25 % -0,01 % 4,08 % 2,06 % 5,49 % 5,57 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmess. merforbr./mindrefor

17 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER Regnskap 2008 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro. Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Avs. til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / udisponert

18 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Regnskap 2008 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Regnskap 2008 Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger

19 FONDSOVERSIKT PR Tap på etableringslån Testamentarisk gave Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter Års-stedet SLT midler Statstilskudd styrket barnehagetilbud Kompetanseheving barnehagene Etableringstilskudd Tilpasning bolighus Psykisk helse Statstilskudd kurs Overvektige barn og unge Statstilskudd Kulturvern (Smia) Statstilskudd Vilttiltak Kommunalt Viltfond Tilskudd Kulturvern (Fornminne) Ungdommens kulturmønstring (UKM) Flekstadmyra Turløyper Førsvoll RUP prosjekt UKM turneen Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Skriveprosjekt Selvkostfond renovasjon Selvkostfond vann Selvkostfond avløp Sum bundne driftsfond Ubundet investeringsfond Sørbø grendahus, forsikringsoppgjør Sum ubundne investeringsfond Investeringstilskudd Østhusvik barnehage Statstilskudd gang og sykkelsti Bru Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Avsetning til tap på krav Reg. Plan Førsvoll Asplan Viak - konsulenttjenester Ungdommens dag Prestvågen Sum disposisjonsfond Sum fond pr

20 KOSTRA nøkkeltall 2008 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 1. Landets 430 kommuner er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 1 består av 28 små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 1; Lund, Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, Lønnsutgifter i % av totale lønnsutgifter Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 1 Gj.sn. Rogaland Gj.sn. hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, 6,3 6,9 12,3 8,1 5,9 8,4 7,0 7,0 fellesutgifter herav: lønn ført på 0,0 0,0 2,4 2,1 1,0 1,4 2,0 1,8 funksjon 190 Lønn, barnehage 23,2 13,6 9,7 16,1 16,1 10,8 11,7 9,7 Lønn, 32,1 34,3 30,5 37,2 31,1 30,6 31,3 28,8 grunnskoleopplæring Lønn, kommunehelse 5,6 2,8 3,9 1,9 3,4 3,7 3,4 3,7 Lønn, pleie og omsorg 23,4 31,7 34,4 27,0 32,5 35,5 35,0 37,7 Lønn, sosialtjenesten 1,5 1,4 0,7 2,1 3,8 1,8 2,4 2,6 Lønn, barnevern 1,3 1,8 1,2 1,3 2,9 1,7 2,3 2,1 Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/ natur/nærmiljø 0,7 1,8 0,4 1,0 0,4 1,5 0,9 1,1 1,6 1,4 2,5 1,8 1,9 1,6 1,8 1,6 Lønn, kultur 2,8 3,1 1,9 2,5 1,9 2,1 2,7 2,6 Lønn, kirke 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Lønn, samferdsel 0,6 0,3 0,1 0,1 0,0 0,3 0,2 0,5 Lønn, bolig 0,2 0,2 0,1 0,3 0,0 0,4 0,2 0,3 Lønn, næring 0,7 0,5 0,8 0,5 0,1 0,8 0,4 0,6 Lønn, brann og ulykkesvern Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,1 0,0 1,0 0,0 0,0 0,6 0,7 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 100,1 99,8 99,5 100,1 100,0 100,0 100,0 99,9 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. 20