Oversikt og manus dag 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt og manus dag 1"

Transkript

1 Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story Innledning energi 6 Viktige poenger under gjennomgangen før 1. oppdrag: Kulebanen Oppdrag 1! Induksjonsforsøk Oppdrag 2! 13 5,0 Vind- og vannenergiverk Oppdrag 3 og 4! 17 1

2 SCENARIO! Newton- lærer har en rekvisitt på seg (hatt, jungelskjerf,) Lyssetting i rommet: Blendingen åpen, lyst. Lyd: Lyden av rennende vann/regn, vind, fuglekvitring. Elevene kommer inn i rommet, tar på seg labfrakker, setter skoene i skohylla og tar på seg forskertøfler. Deretter går alle inn i amfiet hvor Newton lærer innleder Bruk PowerPointen Engia_dag1. Aktuell ark står markert i teksten. 1.0 Innledning til dagen - story ARK 1 kart står fremme. Velkommen til Engia! Jeg heter, og er teamlederen deres her på Engia. Dere deltar i prosjektet IEA Energi for framtiden og representerer seks ulike land; Danmark, Norge, Frankrike, Iran, Jemen og Polen. ARK 2 kart med detaljer står fremme. Vi befinner oss altså på denne øya her, og i dette området (peker på teltene på kartet). I dag og i morgen skal dere jobbe her, og hvert land har hvert sitt telt som fungerer som arbeidsstasjon. I teltene har dere en datamaskin som dere skal jobbe på underveis. Rapporten skal skrives her. Dere finner også en del informasjon på Læringsportalen. Men først skal jeg si litt om bakgrunnen for prosjektet. Fire av dere (landene) er medlemmer i OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development). ARK 3 om OECD. OECD arbeider for å fremme økonomisk vekst i sine 34 medlemsland (per 2012), og også for å fremme handel mellom medlemslandene. ARK 4 om IEA Det internasjonale energibyrået IEA ble grunnlagt som et samarbeid mellom OECD landene etter oljekrisa i 1973/74. Bakgrunn for opprettelsen var å arbeide for at landene raskt og effektivt kunne håndtere og redusere sin avhengighet av olje. Siden starten har IEA jobbet med en rekke forskningsprosjekter knyttet til energi. Disse prosjektene er også åpne for land som ikke er medlemmer, men som ønsker å bidra til teknologiutviklingen og dra nytte av den. Slik som Jemen og Iran som er med i forskerteamet her. Prosjektet dere deltar i har ikke pågått så lenge, og dette prosjektet er litt spesielt for IEA. Det er etablert på øya Engia som ligger i Stillehavet, og på nøytral grunn. Når vi snakker om nøytral grunn: Er det ikke egentlig litt underlig det med at vi har landegrenser? Vi har bare en jordklode og på den har vi alle våre ressurser både i form av mennesker, kunnskap og energi. Men så er det blitt slik at vi sitter på hver vår jordlapp og føler at vi eier det vi har innenfor våre landegrenser. Det er mitt vann, mitt kull. Dette kan det bli bråk av. Vi ønsker energisikkerhet og med det mener vi trygg tilgang til nok energi uten at det blir konflikter. Slik det er i dag må noen land importere energi fra andre land. 2

3 Dette kan skyldes at de har for høyt forbruk i forhold til energitilgang eller at de ikke utnytter sine energikilder godt nok. Noe som igjen kan skyldes at landene ikke har god nok økonomi eller god nok teknologi. ARK 5 energisikkerhet. Her er noen faktorer som kan få innvirkning på energisikkerheten I dag er omtrent 1,6 milliarder mennesker uten tilgang til elektrisitet. Det er ca. 23 % av alle på jorda. (verdens befolkning per 2012: 7 milliarder) (2012, kilde: regjeringen.no). 40 % av verdens oljeforsyninger blir fraktet gjennom Hormuz- stredet i Den persiske golf, og eksperter regner med at dette vil øke til 60 % om 20 års tid. Enkelte land har en kanskje uheldig stor rolle når det gjelder å forsyne verdensmarkedet med olje og gass, som gjør at deres egen politikk og utvikling blir av stor betydning for økonomien i verden. F.eks. finnes 60 % av verdens gassressurser i bare to land, Russland og Iran. (kilde: Under oljekrisa i 1973 var det flere land som produserte olje som innførte oljeboikott. Oljeprisene økte da noe voldsomt, faktisk så mye som 130 prosent på det meste. I Norge førte dette bl.a. til at det ble innført kjøreforbud i noen helger i november og desember Har dere noen tanker om hva som kan være klokt å tenke på for å holde energisikkerhet. Det å sikre alle tilgang til nok energi, uten at det blir konflikter (utnytte flere energikilder, mindre forbruk )? Vi har nå sett på bakgrunnen for prosjektet, og hvorfor det er viktig å forske på energikilder og bruken av disse. Men her på Engia er målet vårt å levere en rapport til OECD. Rapporten er todelt. ARK 6 todelt rapport. En del viser prosjektleder Kim Raft at dere har grunnleggende ferdigheter på plass, mens en del består av mer konkluderende svar på noen momenter OECD syns er viktig. ARK 7 momenter. Disse momentene er: Se nærmere på noen utvalgte energikilder, belyse noen fordeler og ulemper med disse. Oversikt over forbruk i de ulike landene. Energikilder i de ulike landene. Effektiv utnyttelse av energikildene som brukes. Prosjektleder for IEA Energi for framtiden er Kim Raft som dere allerede har stiftet bekjentskap med da han satte dere inn i saken. * Han har bedt om å få si litt til. 3

4 Film fra/av oppdragsgiver(kim Raft) vises *Dersom elevene ikke har sett oppdragsfilmen på forhånd: Har dere ikke fått oppdraget fra han før dere kom hit? Jeg har et opptak av samtalen som dere kan få se nå. Ser filmen som skulle vært vist på skolen. Da går vi over på det neste han har å fortelle dere. SCENARIO! Amfi film SCENARIO! Amfi presentasjon el.. Etter at det ble oppdaget at det andre forskerteamet var korrupt, og det ble sendt herfra, har vi avdekket flere sabotasjeforsøk. Vi tror vi har oppdaget alt, men kan jo ikke være helt sikker. Derfor vil jeg at dere skal ha dette i bakhodet. ARK 8 landslag vs. forskerteam - Dere representerer seks land men husk at til sammen utgjør dere ett team. Det er viktig at dere er klar over at dere skal konkurrere mot flere andre forskerteam. Prosjektleder ønsker selvsagt at alle skal jobbe så bra som mulig, og for at han skal kunne avgjøre hvilket team som er det beste, er det laget et rapportsystem som måler besvarelsene deres. Alle spørsmål og oppgaver skal fylles inn i Læringsportalen. ARK 9 læringsportal. Den finner dere på maskinen som er i arbeidsteltene deres. De ulike spørsmålene vil gi ulikt antall poeng. Det teamet som får høyest poengsum er vinnerteamet og vil motta en flott hedersbevisning når alle teamene har vært her. Det kan være greit at dere har kjennskap til at hvert spørsmål belønnes med en forholdsvis høy poengsum. Derfor vil mye kunne endre seg underveis, og det vil ikke være lurt å ta lett på spørsmålene. Vi vet jo at mange jobber bedre under press så derfor tror vi det vil være bra for forskerteamet dersom alle landslagene forsøker å levere best mulig resultat (Derfor har vi også lagt opp til en liten intern konkurranse mellom dere Vi ser på poengsummene etter i dag, og også til slutt i morgen). Har alle med seg passordene til portalen? Hvis ikke kan Newton- lærer finne disse på nettet etterpå. 4

5 _ Har dere jobbet i prosjekt tidligere? Har dere pleid å fordele arbeidsoppgaver da? Det er vanlig at de som er med i prosjekt har ulike oppgaver. Det er viktig for å jobbe effektivt. Og i dette prosjektet er dere delt inn i fire forskjellige ansvarsområder. ARK 10 ansvarsområder. Vi tar en kort gjennomgang av hvilket ansvar som tilhører de ulike. ARK 11 ansvarsområder beskrivelse. Beredskapsansvarlig har ansvaret for at oppdraget blir lest høyt for laget. Han/hun skal også påse at alle på laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i laget og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagre- knappen). Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt. MERK: Det er viktig å presisere at alle skal være med på alle oppgavene, men det er en som er ansvarlig for å følge dette opp. Dette står også skrevet på oppdragsarkene. På navneskiltene skal dere hake av for deres ansvarsområder. Oppdragskortene ser slik ut. ARK 12 oppdragsark. Her står det skrevet hva oppdraget går ut på, hvor mange poeng oppdraget kan gi, ansvarsområder og noen spørsmål dere kan tenke på underveis. I dag skal dere løse fire oppdrag. Disse omhandler energioverføring, elektrisk energi og fornybar energi. Kulebane, handler om å utnytte stillingsenergien maksimalt Generere elektrisk energi ved hjelp av magneter og spole Utnyttelse av vannenergi Utnyttelse av vindenergi 5

6 2.0 Innledning energi Nå er vi klare til å starte! Det korrupte forskningsteamet hadde en svært klar målsetning om å bli berømt. Og de hadde en plan for hvordan det kunne gjøres. De ville skape energi fra ingenting. Tenk om det var mulig! De ville bruke dette for å bli rike på andres behov for energi. Vi har funnet noen ting og papirer etter forskerteamet, bl.a. denne saken her og disse skissene. PANG vi bruker filmbokskanon. Men vi må fortsette Hva er energi? ARK 13 - energi Linke eksempler på energi(kilder) til de landene som er til stede. F.eks. Vann Norge, vind Danmark, kull Polen etc. MERK! be elevene ta på seg frakker, navneskilt og sette seg sammen landsvis. Har de frakker på seg, kan de likevel sette seg landsvis. Viktige poenger under gjennomgangen før 1. oppdrag: Hva er energi (stillingsenergi og bevegelsesenergi)? 1. Hva er energi? Energi er det som gjør det mulig å utføre arbeid. Jo mer energi som er tilgjengelig, jo mer arbeid kan utføres. Eksempler: Mat som gir energi til musklene. Elektrisitet gir energi til motoren, PC en, lyspæra, mobiltelefonen. 2. Hva er en energikilde? ARK 14 bilde (energikilder) Materiale eller naturfenomen som kan omvandles til (for menneskene) nyttige energiformer, som varme, elektrisitet og mekanisk energi (kilde: Store norske leksikon). Hvilken energikilde bruker dere mye av i Polen? Enn i Norge? osv. Vannet gir energi til vannturbinen og generatoren i kraftverket. Vinden gir energi til vindturbinen og generatoren i vindturbinen. ARK 15 grafer fra land 6

7 3. To hovedformer for energi: - Stillingsenergi - Bevegelsesenergi Denne tunge ballen har stillingsenergi, den kan, om vi slipper den, utføre et arbeid. Hva er det som gjør at denne har en stillingsenergi (tyngdefeltet)? Her er en lett ball også den har stillingsenergi. Hvilken ball har størst stillingsenergi (kan utføre mest arbeid), den tunge eller den lette? Når har ballen størst stillingsenergi, når jeg holder den høyt eller lavt? Det er altså tre ting som bestemmer hvor mye stillingsenergi den har: Høyden, massen og tyngdeakselerasjonen. Når vi slipper den, omdannes stillingsenergien til bevegelsesenergi. Det er to ting som bestemmer hvor stor bevegelsesenergi den har: Farten og massen 4. Energiloven Energi kan ikke oppstå av ingenting, men kun omdannes fra en form til en annen. ARK 16 - energiloven Stillingsenergi omdannes til bevegelsesenergi. La oss slippe ballen og se hva som skjer: - Stillingsenergi omdannes til bevegelsesenergi - Ved bakken er all stillingsenergi omdannet til bevegelsesenergi - Når ballen spretter, så omdannes bevegelsesenergien til stillingsenergi igjen. Hvorfor spretter den ikke like høyt som fra der vi slapp den? Dersom ballen spratt høyere enn fra der vi slapp den, så ville den ha mottatt energi. Dersom den ikke spretter like høyt har den mistet energi. 5. Det vil alltid være tap av energi til omgivelsene Dersom ballene slippes samtidig, vil begge tape energi. Hvilken ball taper mest energi, den store eller den lille? Hvor blir det av energien? (varme, risting i gulvet, lyd, deformering av ballen). Energi vil aldri forsvinne, men kun overføres fra en form til en annen, som oftest med noe tap til omgivelsene i form av varmeenergi. 6. Overføring av energi - stor og liten ball Hva vil skje om vi slipper ballene sammen (den ene over den andre)? 7

8 La elevene gjette, deretter demonstrer Newton- lærer. 7. Overføring av energi lett og tung ball Slipper en lett og en tung ball sammen (sprettball og bordtennisball). Den tunge ballen overfører energi til den lette ballen. 8. Pendelen nesten uten tap til omgivelsene Her har vi et system hvor vi har lite tap av energi. Vi slipper en pendel og ser at den kommer omtrent like høyt på andre siden. Systemet har lite energitap til omgivelsene og kan svinge lenge. Vi kan slå inn en spiker og se at tapet fortsatt er nesten like lite ved at kula kommer like høyt på den andre siden. Til tross for at spikeren hindrer pendelen, så svinger den opp til utgangshøyden og omtrent samme stillingsenergi som i utgangspunktet. Mulig snakkekonsept som kan ses i sammenheng med punktene 2-6 : - Se på denne basketballen. Jeg hviler den i hånden min og kjenner tyngdekraften presse den mot golvet. Jeg utfører et arbeid og skyver ballen opp mot taket. På den måten øker jeg ballens stillingsenergi. Jeg gjør et større arbeid, løfter ballen høyere opp og den får mer stillingsenergi. Jeg har tenkt å slippe ballen ned på bordet. Hva vil skje da? Hvor høyt tror dere den vil sprette høyere eller lavere enn før? Dere har rett, den vil komme tilbake med mindre stillingsenergi. Henter en liten sprettball. Nå skal jeg spørre dere et spørsmål som kanskje er litt verre å svare på Dette her er en super sprettball, som spretter veldig bra. Vi gjør det samme her. Jeg holder ballen med hånden, og kjenner tyngdekraften presse den ned mot golvet. Jeg utfører et arbeid for å skyve ballen mot taket og dermed øke stillingsenergien. Mer arbeid, mer stillingsenergi. Jeg vil slippe ballen og når den treffer bordet vil den sprette opp igjen. Vil den komme tilbake med mer energi, like mye som tidligere, eller mindre energi? Dersom noen tipper mer: Noen trodde den ville komme tilbake med mer energi, men det er fordi dere er så vant med å gi ballen en ekstra kraft på tur ned. Men hvor blir det av energien? Forsvinner den bare? Hold hendene deres på bordet her. Nå slipper jeg ballen ned. Si i fra dersom dere kjenner noe. Hvem kjente noe? 8

9 Dere kjente energien fra ballen. Den forsvant ikke bare men går over til en annen form. Noe til varme, noe til lyd Ballen har overført noe av energien sin til omgivelsene. - La oss prøve dette henter basketballen igjen, og holder både den og sprettballen. Hvis vi slipper basketballen alene spretter den tilbake til hit. Har dere noen gang forsøkt å slippe to baller i lag som dette? Tester det og observerer at sprettballen spretter svært høyt. Kom energien fra ingensteds, eller kom det fra noe? Den kom fra basketballen, ja. I sted så alle på sprettballen under forsøket. Nå skal jeg gjøre det en gang til, og nå kan alle se på basketballen. Se om den spretter tilbake med mindre energi enn tidligere. Viser først basketballen alene, og observer hvor høyt den spretter da. Slik spretter den når den er alene. Husk denne høyden og se på basketballen når jeg igjen bruker begge ballene. Så det ble altså overført energi fra basketballen til sprettballen. Kommentar til innledning om energibegreper: - Under gjennomgangen er det ekstremt viktig å fokusere på noen få poenger, men til gjengjeld få fram disse meget tydelig, gjerne med flere eksempler. - Det brukes en stor og en liten ball. En kan også bruke to små baller med forskjellig masse (bordtennisball (4g) og sprettball (44g)). Dermed får en fram at det ikke er størrelsen det kommer an på, men massen. Det kan imidlertid være vanskelig å slippe de to ballene slik at de spretter pent når de treffer gulvet. - Slipper man to bordtennisballer som har lik masse, får man også fram poenget med at omtrent all energien overføres til den ene ballen, mens den andre blir omtrent liggende i ro på gulvet. Det kan imidlertid være vanskelig å lykkes med eksperimentet da ballene har vondt for å falle rett over hverandre. - Ved hjelp av en pendel kan man lett demonstrere hva som skjer i et system med omtrent ingen friksjon. Man kan bruke en pendel festet til en vegg eller stativ (Galileos eksperiment). Her vil en meget tydelig se at loddet i pendelen får igjen omtrent all stillingsenergi når den svinger opp på motsatt side. I det laveste punktet er all energien omdannet til bevegelsesenergi. Da et slik apparat ble demonstrert , viste spørsmål knyttet til eksperimentet at elevene ikke helt hadde skjønt den tidligere gjennomgangen av stillings- og bevegelsesenergi. Dette er konsekvensen av mange begreper på kort tid. - Energikjeder kan nevnes under forberedelsene til kulebanen, og utdypes ved gjennomgangen av vann- og vindenergiverkene. 9

10 Manus Manus ENGIA Statoil energirom. Dag 1 fornybar energi 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! - Men nå er det klart for første oppdrag. Dette oppdraget legger vekt på godt lagarbeid og også problemløsningsevner. ARK 17 bygg en kulebane. Dere skal bygge en kulebane og en bil, med påfølgende konkurranse. Newton- lærer viser utstyret som skal brukes. Posisjon for start og slutt er bestemt. Banen skal ha minst en loop. Når kula forlater banen skal den skyve bilen lengst mulig langs gulvet. Velg en av kulene. I konkurransen har dere tre forsøk Før dere starter skal vi se på noen Grubletegninger. Først det som angår banen. Newton- lærer viser grubletegningene fra mentometer- programmet. MENTOMETERKNAPP- spørsmål 1: Hvor er det lurest å plassere loopen? (ARK 18) Hypotese 1: Det er lurest å ha loopen så høyt som mulig, da mister kula minst fart. Hypotese 2: Det spiller ingen rolle hvor loopen plasseres. Hypotese 3: Det er lurest å ha loopen på midten. Da har kula nok fart til å gå rundt, samtidig som den ikke mister så mye fart på slutten. Hypotese 4: Det er lurest å ha loopen så langt nede som mulig. Da vil kula ha størst fart, og mister derfor minst fart. MENTOMETERKNAPP- spørsmål 2: Er det lurest at kula blir med bilen, eller bare støter bort i den? (ARK 19) Hypotese 1: Det spiller ingen rolle om en gjør det ene eller andre. Hypotese 2: Det beste er om kula blir med bilen. Da vil mest mulig energi fra kula bli overført til bilen. 10

11 Hypotese 3: Det er best om kula bare støter bort i bilen. Da slipper den å frakte kula, som tapper den for energi. Elevene må velge en av hypotesene ved hjelp av mentometerknappene. Det er flott om dette kan gjentas etter aktiviteten er ferdig for å se om det er noen endring. Vær oppmerksom på fornuftig arbeidsfordeling i landslaget, men husk å samarbeide. Hele landslaget er tjent med at alle greier sine oppgaver! - SCENARIO! Kulebane Elevene gjennomfører aktivitet Kulebane - bygger banen og bilen - jobber med delrapporten Åpne spørsmål som kan tas over høyttaler- anlegget underveis hvis behov. - Hvorfor ligger det sugerør i utstyrssettet til farkosten? Konkurransen hvem har den beste kulebanen? - etc. - en og en kulebane testes, mens alle ser på - rullelengde måles og noteres - deltakerne arbeider videre med delrapporten Oppsummering av kulebaneaktiviteten: Det er viktig med en oppsummering og gjennomgang i etterkant for å peke på kloke og mindre kloke valg ved byggingen. Start gjerne med en ny test med mentometerknappene, og se om resultatet har endret seg. Diskuter så åpent med elevene ut fra deres erfaringer. Kommentar til kulebanen Oppdraget burde gi direkte forståelse for begrepene stillings- og bevegelsesenergi. Newton- lærer må jobbe for å hjelpe elevene til å oppdage disse sammenhengene. Dessuten må Newton- lærer passe på at elevene ikke mister fokus for mye underveis, med alle de praktiske problemene som byggingen av banen medfører. Før elevene går i gang med oppdraget bør erfaringene knyttet til stillings- og bevegelsesenergi, 11

12 Manus Manus ENGIA Statoil energirom. Dag 1 fornybar energi og tap av energi oppsummeres. Elevene oppmuntres til å tenke gjennom hvilke konsekvenser dette har for bygging av banen. Dessuten oppmuntres de til tidlig å begynne å se på spørsmålene i delrapporten, da denne vil være med å bevisstgjøre dem under arbeidet. SCENARIO! STOPPEFFEKT på slutten før lunsj! Kort til Sjefene for all tid: Finn ut hvilke energikilder deres land bruker til elektrisitetsproduksjonen. Hvor mye elektrisk strøm produserte dere i 2006? Oppgis i TWh. LUNSJ. God lunsj! Vi ses igjen om en halv time. Det avtales med lærer hva elevene kan gjøre i lunsjpausen. Det må tydelig avklares når alle må være tilbake. Det er ikke anledning til å spise etter at lunsjpausen er ferdig. 12

13 4.0 Induksjonsforsøk Oppdrag 2! Bakgrunnsstoff til Newton- lærer. Elektromagnet: Ved en tilfeldighet oppdaget den danske fysikeren Hans Christian Ørsted at en strømførende leder satte opp et magnetfelt rundt seg. Dette skjedde mens han utførte et eksperiment med sterke strømmer, og tilfeldigvis oppdaget han at en kompassnål som lå i nærheten beveget seg når han skrudde på strømmen. Denne oppdagelsen offentliggjorde han i Elektrisk generator: Etter at Hans Christian Ørsted hadde oppdaget at strømførende ledere satte opp magnetfelt, begynte forskere å lure på om det motsatte var mulig; om magnetfelt kunne frambringe elektrisk strøm. Etter mange resultatløse forsøk var det den engelske fysikeren Michael Faraday som endelig fant svaret i Nærmest ved et uhell fant han ut at det ble produsert elektrisk strøm hvis lederen og magneten beveget seg i forhold til hverandre. Innledning til oppdrag 2 Velkommen tilbake på plass på Engia! Et lyn er en strøm av ladde partikler. Der det går strøm overføres det også energi. Vi har snakket om energi før i dag, og sett på ulike energiformer. At noe har energi, betyr at det har en forandrende effekt på omgivelsene. Vi snakket om at energiloven. Hva var det den sa? Jo, energi kan ikke skapes og heller ikke forsvinne, den kan bare gå fra en form til en annen, for eksempel fra stillingsenergi til bevegelsesenergi. Det aller meste av energien på jorda kommer på en eller annen måte fra sola. Sola gir oss varme direkte, men setter også i gang utallige prosesser som gir oss andre former for energi SCENARIO! Verden har et stort forbruk av elektrisk energi. Selv om faktisk ca. 23 % på jorda ikke har tilgang til elektrisitet ennå. Hva fant dere ut før lunsj? Hvor mye elektrisk strøm produserte deres land (i 2009)? Alle må fortelle noe om dette. ARK 20 - oversikt el.produksjon fra de ulike land. Elektrisitet var lenge et fenomen naturvitere anså som ubrukelig til noe som helst nyttig. Det var først da man skjønte sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme at det begynte å skje ting. 13

14 Elektrisk energi Men.. er elektrisk energi stillingsenergi eller bevegelsesenergi? La oss lage en sammenligning mellom det vi snakket om før lunsj og stillingsenergi, bevegelsesenergi og elektrisk energi. En analogi (fra stillingsenergi til bevegelsesenergi) ARK 21 mekanisk energikjede. Ballene tilføres stillingsenergi av gutten, så ruller de nedover renna til de faller utenfor kanten og får fart. I fallet omdannes den stillingsenergien til bevegelsesenergi. Når ballene treffer den nedre renna avgis energi som lyd, varme, deformering av ballen og risting mm, før de ruller tilbake til gutten som gir dem ny stillingsenergi ved å løfte dem opp til den øverste renna. Mengden stillingsenergi bestemmes av høyden og massen til ballene, og tyngdekrafta (tyngdefeltet). Figur 1 - fra stillingsenergi til bevegelsesenergi Elektrisk energi (fra elektrisk stillingsenergi til bevegelsesenergi) ARK 22 elektrisk energikjede I den elektriske lederen er det elektriske ladninger, negative elektroner, som kan bevege seg. For at de skal kunne bevege seg ( falle ) gjennom den elektriske ledningen, må de tilføres stillingsenergi fra batteriet. Mengden stillingsenergi bestemmes av spenningen på batteriet og ladningen til elektronene. Spenning måles i volt (V). Når vi kobler batteriet til lyspæra i en sluttet krets, vil elektronene begynne å bevege seg gjennom ledningen. Elektronenes stillingsenergi omdannes til bevegelsesenergi. Antallet elektroner som går gjennom ledningen, er den elektriske strømmen som måles i ampère. I lyspæra omdannes elektronenes bevegelsesenergi til lys- og varmeenergi. 14

15 Figur 2 - Fra elektrisk stillingsenergi til bevegelsesenergi Vi skal nå se hvordan vi kan erstatte batteriet med magneter i bevegelse. Hva er magnetisme? Vi vet at alle magneter har en nord- og en sydpol. Når vi holder dem mot hverandre vil like poler frastøte hverandre og ulike tiltrekke hverandre. Den røde enden er nordpolen. Vi merker altså at det virker krefter mellom magneter. Vis at magnetene tiltrekkes og frastøtes. Noen magneter er så sterke at de knapt kan løsnes fra hverandre. Det er også slik at ladninger påvirkes av magneter. Når en magnet beveger seg forbi en ladning vil ladningen utsettes for en kraft. Dette skjer bare når magneten og ladningen er i bevegelse i forhold til hverandre. Demonstrer med kompass, ledning og batteri. Vi bytter ut batteriet med magneter i bevegelse ARK 23 lag elektrisitet med magnetisme Engelskmannen Michael Faraday oppdaget at batteriet kunne byttes ut med magneter i bevegelse. Sørger man for at magnetene er i stadig bevegelse, vil elektronene gå fram og tilbake i ledningen. Når magneten går inn i spolen vil elektronene, og dermed strømmen, gå den ene veien. Beveger magneten seg ut av spolen, vil elektronene gå den andre veien. Hver endring av magnetfeltet gir ett strømstøt. Strømstyrken bestemmes av størrelsen til endringen i magnetfeltet. 15

16 Figur 3 Det er bevegelsesenergien til magneten som omdannes til elektrisk energi. Hva bestemmer hvor sterkt lampa skal lyse? farten på magneten magnetens styrke antall vindinger lederen (spolen) har hvor mye strøm som skal til før lyspæra begynner å gløde Elevene gjør Aktivitet Generering av elektrisk energi Under bordet i teltene finner dere en plastboks med: Magneter, lyspærer, ledninger, spoler og et galvanometer. Dere skal nå koble opp og få lys i pæra ved å bevege magnet(er) gjennom spolen. Dere må velge riktig spole, riktig lyspære og nødvendig antall magneter. Fyll inn i delrapporten på Læringsportalen underveis. HUSK det er mulig å tjene opp til 900 poeng her! Elevene går til teltene sine og arbeider med oppdraget og med delrapportene. 16

17 5,0 Vind- og vannenergiverk Oppdrag 3 og 4! Hva erfarte dere i forrige oppdrag? Jo, elektrisk energi genereres når magneter beveges ut og inn av en spole. Har dere funnet ut hva som er av betydning for å få pæra til å gløde? styrken på magnetfeltet hastigheten til magnetene antall viklinger på spolen Hvorfor tror dere at det er lettere å få lyspæra som det står 0,09A til å lyse, enn den det står 0,2A på til å lyse? Energikjede, vanngeneratoren (vannenergiverket) Nesten all energi kommer fra sola. Vet dere hva en energikjede er? Kan dere tenke dere hvordan energikjeden til vann som produserer elektrisk energi er? ARK 24 energikjede vann. Figur 4 - vannets kretsløp Figur 5 - vannenergiverk 17

18 Figur 4: Solenergi fordampning av vann Fordampet vann fraktes inn over land med vinden og faller ned som regn. Vannet samles og lagres i vann (magasiner) - lagring av energi stillingsenergien i de høytliggende vannene bevegelsesenergi i elvene Figur 5: Stillingsenergien i vannene (magasinene) bevegelsesenergi i rørgater energien i rørgatene bevegelsesenergi i turbinen bevegelsesenergien i turbinen elektrisk energi i generatoren Elektrisk energi egner seg for transport langs linjer (elektriske ledninger). I forrige oppdraget genererte dere elektrisk energi. Hvordan gjorde dere det? Hvor kommer denne energien fra? Det dere har gjort nå med magneter og spoler er det som forenklet sagt også skjer i en generator i et energiverk. I praksis betyr det at alt som går rundt kan lage vekselstrøm. Man trenger noe som kan drive magnetene eller spolene hurtig rundt. Vis demonstrasjonsgeneratoren. Hva kan være drivkraft? For eksempel vann i et vannenergiverk. Det kan også være vindenergi som driver turbinen, eller det kan være damp. I Norge er det aller vanligst med vann i bevegelse til å drive turbinen, mens det i Polen er damp. Å gjøre det med håndkraft har dere vel opplevd ikke holder til å dekke våre behov. Husk på at de representerer ulike land som bruker ulike energikilder til produksjon av elektrisk strøm. Dette kan gjerne brukes i dialogen med elevene. Dere skal nå få et oppdrag som tester om dere har forstått det dere har jobbet med nå. Før jeg gir dere det, skal jeg vise dere utstyret. Dere skal bruke en SPARK datalogger. Etter at Newton- lærer har gått gjennom måleutstyret får elevene oppdraget. - Til alle informasjonsansvarlige: Husk å se til at landslagene gir gode gjennomtenkte svar. Elevene gjør Aktivitet Vannenergi og aktivitet Vindenergi 18

19 Vannenergi Utnyttelse av energi i fallende vann har vært benyttet i lang tid. Vi vet at grekerne brukte vannhjul til å male korn for over år siden. Men det var først i middelalderen at teknologien ble spredt til større deler av Europa. Vannkraft var også viktig under den industrielle revolusjonen i starten på tallet, og ga mekanisk kraft til tekstil- og maskinindustri. Første gangen man benyttet vannkraft til produksjon av elektrisk energi var i Kilde: Fornybar energi I dag står vannenergi for 16,5 % av verdens elektrisitetsproduksjon. (kilde:iea.org). Vindenergi De første vindmøllene, i den formen og med det utseendet vi er blitt vant til å se dem i våre dager, ble først tatt i bruk i Normandie i Frankrike, og noe senere i Spania og Portugal. Etter hvert spredte den nye formen for energiproduksjon seg over store deler av det kontinentelle Europa, men også til Danmark og det sydlige Sverige. På begynnelsen av tallet var tusenvis av vindmøller i drift i Nederland og Belgia. I et lite distrikt i de mest vindfylte delene av Flanderen, er det dokumentert at det var 120 møller i virksomhet på dette tidspunktet. Nå i dag står vindturbiner for ca. 1,4 % av det globale el- forbruket. kilde: iea.org Oppsummering etter vann- og vindoppdragene. Rund av med oppsummering og diskusjon. Hvor mye energi greide dere å generere i vannenergiverkene? Enn i vindturbinen? Hvilke variabler hadde betydning for energiproduksjonen? Gi landslagene gjerne en oversikt over hvordan de ligger an i poengsum. Ev. kan det gjøres ved starten dagen etter. Dere har gjort et bra arbeid i dag. Nå er det over for i dag, men vi ses i morgen. 19

Oversikt og manus dag 1

Oversikt og manus dag 1 Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk Oppdrag 2! 12 5.0 Vind- og vannenergiverk Oppdrag

Detaljer

Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.

Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Engia Engia Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (International

Detaljer

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen: Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger,

Detaljer

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som

Detaljer

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (Interna(onal Energy

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

1. Prøv dere fram, og forsøk å finne ut om det er noe som har betydning for energien kula har på toppen av banen.

1. Prøv dere fram, og forsøk å finne ut om det er noe som har betydning for energien kula har på toppen av banen. Kulebane Energi er s)kkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform )l en annen. Energi kan opptre

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1561 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1561 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1951 Newton Engia Tilknyttet rom: Midt Norsk Realfag- og Teknologisenter 1951 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Equinor energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Dampdrevet energiverk

Dampdrevet energiverk Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden.

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål:

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål: Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1504 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1504 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer

Detaljer

Elevene lytter til lærer. Elevene blir fordelt i seks landslag: - Polen - Norge - Iran - Frankrike - Danmark - Jemen

Elevene lytter til lærer. Elevene blir fordelt i seks landslag: - Polen - Norge - Iran - Frankrike - Danmark - Jemen Lærerveiledning Hva Innholdsmomenter / Læringsmål 1. Innledning 2. Inndeling i seks landslag. 1. Elevene skal få en forståelse av at de skal være forskere som representerer ulike land. 2. Elevene skal

Detaljer

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Newton Engia Bodø Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Lærerveiledning. Start med:

Lærerveiledning. Start med: Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen

Detaljer

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Modul nr Energi på oljemuseet-original Modul nr. 1544 Energi på oljemuseet-original Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1544 Newton håndbok - Energi på oljemuseet-original Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Newton-rommet

Detaljer

Kulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil.

Kulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil. Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel

Modul nr Fossilt brensel Modul nr. 1187 Fossilt brensel Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1187 Newton håndbok - Fossilt brensel Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer noe

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

Velkommen til Engia. Energi for framtida

Velkommen til Engia. Energi for framtida Velkommen til Engia Energi for framtida Newton-rom Teknologi- og realfagfokus Forankret hos skoleeier Newton-lærer med god realfaglig kompetanse Spennende utstyr som fremmer læring gjennom aktivitet Tilgjengelig

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA)

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA) Modul nr. 1566 Fossilt brensel (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1566 Newton håndbok - Fossilt brensel (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn Modul nr. 1371 Elektrisk energi - 7. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1371 Newton håndbok - Elektrisk energi - 7. trinn Side 2 Kort om denne modulen 7. klassetrinn Modulen tar for seg produksjon av elektrisk

Detaljer

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Magnetfelt og elektromagneter Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min I denne oppgaven skal elevene lære om magnetiske

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1509 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton-rom ved Firda vgs 1509 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Som innledning tar vi for oss energibegrepet, og samtaler

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Newton Camp modul 1188 "Krefter for Fremdrift, Newton-Camp 2016 Bjørnevasshytta"

Newton Camp modul 1188 Krefter for Fremdrift, Newton-Camp 2016 Bjørnevasshytta Newton Camp modul 1188 "Krefter for Fremdrift, Newton-Camp 2016 Bjørnevasshytta" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Elevene skal bygge tre ulike båter med ulike fremdriftsmetoder. Båtene vil være

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Modul nr. 1162 Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Tilknyttet rom: Newton Fauske 1162 Newton håndbok - Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder. Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal

Detaljer

Modul nr Newton Engia Trondheim

Modul nr Newton Engia Trondheim Modul nr. 1487 Newton Engia Trondheim Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1487 Newton håndbok - Newton Engia Trondheim Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Modul nr Newton Engia Trondheim

Modul nr Newton Engia Trondheim Modul nr. 1487 Newton Engia Trondheim Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1487 Newton håndbok - Newton Engia Trondheim Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder

Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1188 Newton håndbok - Fornybare energikilder Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Modul nr Energibruk før og nå

Modul nr Energibruk før og nå Modul nr. 1576 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Meløy 1576 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul som tar for seg prinsippet for hvordan elektrisitet

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag

Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og løsningsforslag Kapittel 0 Oppgave a) Gjennomsnittet er summen av måleverdiene delt på antallet målinger. Summen av målingene er,79 s. t sum av måleverdiene antallet målinger,79

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Kortryllekunst og matematikk.

Kortryllekunst og matematikk. Kortryllekunst og matematikk. Innlevert av 7. trinn, Ulsmåg skole ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 201 Kjære leser Nå skal du få lese en rapport om et korttriks og mattematikk.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet

Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Modul nr. 1600 Magnetisme og elektrisitet Tilknyttet rom: Newton Meløy 1600 Newton håndbok - Magnetisme og elektrisitet Side 2 Kort om denne modulen Dette er en modul rettet mot praktiske forsøk og eksperimentering

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kulebane. Hvor finnes fakta? I Newton Læringsportal På veggene I teltet. Ansvarsfordeling i laget! Til refleksjon under ak0vitet

Kulebane. Hvor finnes fakta? I Newton Læringsportal På veggene I teltet. Ansvarsfordeling i laget! Til refleksjon under ak0vitet Kulebane Energi er sekkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform El en annen. Energi kan opptre

Detaljer

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering. Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene,

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Pong Introduksjon Pong er et av de aller første dataspillene som ble laget, og det første dataspillet som ble en kommersiell suksess. Selve spillet er en forenklet variant av tennis hvor to spillere slår

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren.

Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren. Lærerveiledning - mekanisk målskårer Elevene skal bygge en mekanisk målskårer etter veiledningen i LEGO WeDo -programvaren. De skal skyte på en papirball med den mekanisk målskåreren. De skal anslå/komme

Detaljer

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

Vår unike jordklode klasse 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vår unike jordklode 5.-7. klasse 60 minutter Vår unike jordklode er et skoleprogram der jordkloden er i fokus. Vi starter med å se filmen «Vårt levende klima», som

Detaljer