Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 09:00 (MERK: TIDSPUNKT) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. TEMA: Samarbeid MNS, deretter Visit Namdalen. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 44/13 PS 45/13 Innhold Søknad om godkjenning av ny styrer - Namsen Adventure Søknader fra Overhalla røde kors om tilskudd til båt, snøscooter og beredskap PS 46/13 Årsberetning 2012 PS 47/13 Årsregnskap 2012 PS 48/13 PS 49/13 PS 50/13 Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Vegadressering i Overhalla kommune. Klage på vedtak av navn. Stiprosjektet Solem - Himovatnet. Forespørsel fra Overhalla Røde Kors vedrørende parkering og vedlikehold av stier og skiløyper. Lukket Side2

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om godkjenning av ny styrer - Namsen Adventure Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 45/ Overhalla kommunestyre 44/ Rådmannens innstilling 1. Karoline Heia godkjennes som ny styrer under forutsetning av bestått Etablererprøve og kunnskapsprøve i hht. serveringsloven og alkoholloven. 2. Kommunestyret, som bevillingsmyndighet, delegerer slik avgjørelsesmyndighet, søknader om godkjenning av ny styrer og stedfortreder, til rådmannen. Delegasjonsreglementet kap. 5c andre saker, oppdateres. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side3

4 Saksopplysninger Namsen Adventure AS søker med søknad datert om å få godkjent ny styrer for sin skjenkebevilling gitt den Alkohollovens alminnelige bestemmelser 1-7c, omhandler styrer og stedfortreder. Her fremkommer det bl.a. at styrer og stedfortreder må godkjennes av bevillingsmyndigheten og at styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Det fremkommer av Serveringslovens 5, at serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve. Styrer og stedfortreder må dessuten ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Søknad fra Namsen Adventure AS har vært til uttalelse hos Lensmannen, som ikke har noen merknader til at ny styrer godkjennes. Karoline Heia har hatt kontakt med kommunen om avleggelse av pålagte prøver og vil gjennomføre disse så snart som mulig. Stedfortreder Rune Lassemo har ansvaret inntil prøver er avlagt og bestått. Side4

5 Overhalla kommune Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Tone Lian Saksframlegg Søknader fra Overhalla Røde Kors om tilskudd til båt, snøscooter og beredskap Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre 45/ Rådmannens innstilling 1. Beredskapstilskudd til Overhalla røde kors legges i budsjettet som fast tilskudd fra 2014 med kr 5 000,-. Beløpet indeksreguleres. 2. Overhalla røde kors gis kr ,- i tilskudd til innkjøp av ny båt til bruk i beredskap ved elv og sjø. Tilskuddet finansieres med bruk av disposisjonsfond. Det foretas følgende budsjettjustering: Søknad om tilskudd til snøscooter avslås. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Per Olav Tyldum (SP) foreslo følgende endring av pkt. 1: Beredskapstilskudd til Overhalla røde kors legges i budsjettet som fast tilskudd fra 2014 med kr ,-. Beløpet indeksreguleres. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak, med Per Olav Tyldum (SP) sitt forslag om endring av pkt. 1, vedtas. Side5

6 Dokumenter i saken I Søknader om tilskudd til kjøp av båt, snøscooter og beredskapstilskudd Steinar Lian Saksopplysninger Overhalla røde kors har søkt Overhalla kommune om følgende: - Fast beredskapstilskudd på kr 5 000,- - Støtte til innkjøpt båt på kr ,- - Støtte til innkjøpt snøscooter på kr ,- Beredskapstilskudd Overhalla røde kors er en del av den samlede beredskapen i Overhalla og Høylandet kommuner. Mannskapene er som frivillige med uten betaling, men de har likevel en del utgifter. Høylandet har bidratt med tilskudd i mange år, og i Overhalla er tilskuddet gitt via kulturmidlene. Tilskudd til båt Røde kors har kjøpt en ny og større båt for å være bedre rustet til å løse redningsoppdrag i elv og på sjøen. Den nye båten er egnet til å operere med dykkere om bord, og kan ta oppdrag på sjø og større vann. Båten står på henger og er utrykningsklar hele året for regionen. Finansieringsplan: Innkjøp kr Støtte Overhalla kommune kr Støtte Høylandet kommune kr Røde kors kr Overhalla røde kors kr Tilskudd til snøscooter Røde kors har kjøpt ny og bedre snøscooter for å styrke beredskapen. Den nye scooteren har 4- taks motor som gir minimalt med eksos til pasienter på sleden. Scooteren brukes også aktivt til løypekjøring fra Solem til Himovatnet. Finansieringsplan: Innkjøp netto kr Støtte Overhalla kommune kr Støtte Høylandet kommune kr Røde kors kr Overhalla røde kors kr Vurdering Beredskapstilskudd Side6

7 Røde kors har fått beredskapstilskudd hvert år, men summen har variert noe. Det har ved noen tilfeller ikke vært definert som beredskapstilskudd, men gått inn i en samlet tildeling etter søknad på kulturmidler. Røde kors utfører en stor og viktig jobb, og et fast tilskudd hvert år gir mer forutsigbarhet for Røde kors. Beredskapstilskudd for 2013 er utbetalt gjennom kulturmidlene, så et fast tilskudd må eventuelt legges inn i budsjettet for Båt I Overhalla har vi både Bjøra og Namsen. Begge elevene er sentrale for innbyggere og tilreisende, og med tanke på både næringsliv og reiseliv. Vi vet at ulykker kan skje her. Det at Røde Kors nå har en hensiktsmessig båt til disposisjon til bruk ved redningsaksjoner er verdifullt. Dette representerer en særskilt del av beredskapen som det etter rådmannens oppfatning kan være naturlig at kommunen gir støtte til som omsøkt. Snøscooter Snøscooter er et sentralt og nødvendig redskap i drifta av Røde kors. Den benyttes både til aksjoner og løypekjøring. Investering av ny snøscooter bør dermed ses på som en del av egne driftskostnader av laget. Overhalla kommune har tidligere kun i spesielle tilfeller bidratt til anskaffelse av maskiner til løypekjøring, da en ikke har ønsket å legge opp til en generell praksis fra kommunens side om slike bidrag. Rådmannen vil følgelig anbefale at søknaden om tilskudd til snøscooter avslås. Søknadene om tilskudd blir behandlet i Høylandet kommune i nær framtid, og der innstilles det på å gi tilskudd tilsvarende søknadssum. Side7

8 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsberetning 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 46/ Overhalla kommunestyre 46/ Rådmannens innstilling Overhalla kommunes årsberetning for 2012 vedtas. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side8

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsmelding 2013 Saksopplysninger Årsberetningen fremlegges uten særskilt kommentar. Vurdering Det vises til vurderingene i vedlagte årsberetning for Side9

10 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsregnskap 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 47/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommunes årsregnskap for 2012 godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,28 2. Mindreforbruket fordeles og benyttes som følger: - Kr ,00 utbetales til dugnadsinnsats ved Melamartnan og fordeles på de registrerte 5.545,5 dugnadstimer. - Kr ,- (restoverskudd Melamartnan fratrukket regnskapsførte kostnader i 2013 kr 9.654,-) overføres som startkapital til Melamartnan SA. - Kr ,77 avsettes disposisjonsfond Statstilskudd flyktninger. - Kr ,51 avsettes til Generelt disposisjonsfond 3. Følgende budsjettjustering gjennomføres: Art Ansvar Tjeneste Beløp , , , prosj , ,00 Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side10

11 Side11

12 Vedlegg: Revisors beretning 2012 Saksopplysninger Kommuneloven med tilhørende forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) gir føringer for hvordan kommuneregnskapet skal registreres, dokumenteres, presenteres og behandles. I tillegg skal en forhold seg til god kommunal regnskapsskikk. Årsregnskapet skal bestå av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanse, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt og avlegges av fagsjef for regnskap innen 15. februar i påfølgende år. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Driftsregnskapet Overhalla kommunes årsregnskap for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,- etter bruk og avsetninger av interne finanstransaksjoner. Ved vurdering av årets regnskapsmessige mindre forbruk mener rådmannen det vil være viktig å ta hensyn til faktorer som overskudd i flyktningetjenesten (reelt sett tilskuddsmidler som bør avsettes til å møte kommende utgifter) og overskudd for Melamartnan Flyktningetjenesten budsjetteres med balansering av inntekter og utgifter. Budsjetterte integreringstilskudd som mottas blir avsatt til disposisjonsfond. Fondet skal videre brukes til å dekke de utgifter en har med ordningen. Endelig regnskap for ordningen viser samlede merinntekter på kr ,77,- i driftsregnskapet, som påvirker regnskapsresultatet positivt. Hadde en tidligere hatt tilstrekkelig oversikt over endelige integreringstilskudd og refusjoner knyttet til flyktningebosettingen i 2012, ville disse merinntektene gjennom en budsjettjustering blitt foreslått avsatt til fond til bruk i senere år. Rådmannen anbefaler derfor at kr ,77 av årets regnskapsmessige mindreforbruk avsettes til flyktningefondet. I tillegg viser endelig regnskap for Melamartnan 2012 en besparelse på kr ,90. I tråd med budsjett og forslag fra Melamartnan anbefaler Rådmannen at kr av overskuddet betales ut til dugnadsinnsatsen som ble utført i sammenheng med martnan. Resterende del av martnasoverskudd (fratrukket kr som er betalte regninger i 2013 vedr martnan) overføres som et tilskudd til Melamartnan SA for å gi selskapet en viss startkapital for kommende arrangementer. Fagområdene jf regnskapsskjema 1B viser en samlet besparelse på kr ,- i forhold til budsjett. Investeringsregnskapet Årets finansieringsbehov i investeringsregnskapet viser at en totalt har hatt en besparelse i forhold til budsjett på kr 4,7 millioner. Framdriften i investeringene har vært lavere enn forutsatt og fremstår som en besparelse på kr 5,1 millioner. Det er videre lånt ut kr ,- og betalt kr ,- mer i avdrag på Startlån. Videre er det avsatt kr ,- mindre til dekning av Side12

13 tidligere års underskudd i investeringsregnskapet. Årsaken til dette er underskudd i Startlånordningen som følge av større avdragsbetaling enn budsjettert. Som dekning av underskuddet er post avsetninger saldert. Balanseregnskapet Arbeidskapital er et begrep som blir bruk i forbindelse med vurdering av likviditeten. For Overhalla er den forverret siste år. I 2012 er den kr 15 millioner. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. I begrepene ligger premieavvik og ubrukte lånemidler. Korrigerer en for disse er kommunens arbeidskapital negativ med kr 5 millioner, som er en nedgang i forhold til Dette viser at kommunen har en svak likviditet og er avhengig av at låneopptak til investeringer tas opp før investeringskostnadene påløper. Fondsbeholdningen består av bundne og ubundne drifts- og investeringsfond. Total har kommunen en fondsbeholdning på kr 13 millioner, som er en samlet oppgang på ca kr 2 millioner. Kommunens langsiktig gjeld har økt betydelig de siste årene. Samlet gjeld er på kr 229 millioner, hvorav kr 17 millioner er knyttet til Startlån. Gjelden antas å øke i de kommende år. Side13

14 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 48/ Overhalla kommunestyre 48/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommunestyre utsetter behandling av saken om felles sykeheimsleger i Midtre Namdal. 2. Saken framlegges til ny behandling når ytterligere vurderinger foreligger av følgende forhold; a. Økonomiske kostnader for igangsetting og drift av tiltaket. b. Arbeidsinnhold og arbeidsoppgaver for sykehjemslegene. c. Administrative og organisatoriske løsninger for sykehjemslegene. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Side14

15 X Særutskrift - Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal U Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Til kommunene Overhalla, Fosnes, Namsos, Flatanger, Osen og Namdalseid Saksopplysninger Kommunestyrene i deltakerkommunene vedtok i 1. kvartal 2010 mandat og mål for arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Flatanger og Osen kommuner tilsluttet seg senere til samarbeidet. Saken ble behandlet i sak 1/10 i samkommunestyret. I kommunestyrenes vedtak bes administrasjonen om å utrede flere punkter herunder eget punkt om tilsynslege/sykeheimsleger, jfr. vedtakets pkt.3b: En styrking av tilsynslegetilbudet ved institusjonene i Midtre Namdal, herunder etablering av forsøk med sykeheimsleger i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. Saksområdet ble sammen med pkt. 3a om felles legeordning og offentlig legearbeid i Midtre Namdal utredet av eget underprosjekt i samhandlingsreformprosjektet (UP1). Rapport fra denne utredningsgruppen fra juli 2011 fra legges ved saken (vedlegg 1). Endelig forslag til innstilling i sak om etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal ble behandlet av prosjektgruppen i møte og det ble gjort følgende enstemmige vedtak om en anbefaling til kommunestyrene: 1. Det besluttes at det skal opprettes inntil 3 heltids stillinger som sykehjemsleger i samarbeid mellom kommunene i Midtre Namdal, dvs. Midtre Namdal samkommune og kommunene Osen og Flatanger. 2. Stillingene kompletterer nyopprettet stilling i helseforetaket og forankres i en samarbeidsavtale mellom samkommunen og helseforetaket. 3. Stillingsinnehavere ansettes i Midtre Namdal samkommune, administrativt og faglig tilknyttet kommuneoverlegen. 4. Kommunestyret vurderer og tar stilling til prioritering av tiltak og kostnader i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden Kommuneoverlege Per Tvete saksbehandlet saken for prosjektgruppen og skriver bl.a. På bakgrunn av befolkningsframskrivinger har det vært et økende fokus, både faglig og politisk, på det medisinske tilbudet til de aller eldste og sykeste. Det har gjennom undersøkelser og tilsyn vist seg at kvalitet og omfang på legetjenester i sykehjem har vært utilfredsstillende. Samhandlingsreformen forutsetter at det medisinske arbeidet mot denne gruppen skal bli både mer omfattende og av høyere kvalitet. Denne situasjonen presenterer store utfordringer med hensyn til kompetanse og organisering. Pasientene er de eldste (gjennomsnittlig alder 85 år) og skrøpeligste personer i samfunnet, med behov for døgnkontinuerlige pleie- og omsorgstjenester. Tre av fire pasienter er kvinner. Pasientene er kjennetegnet ved komplekse helseproblemer og alvorlig funksjonshemming. Pasientene bruker gjennomsnittlig 6-7 faste legemidler. Nær 80 % av sykehjemspasienter har en demenstilstand, og de fleste av disse har også atferdsmessige- og psykiatriske symptomer. Mental svikt vanskeliggjør diagnostikk og oppfølging av behandling og skaper store etiske utfordringer. Rundt 40 % av befolkningen dør i sykehjem, hvilket innebærer et stort behov for lindrende behandling og pårørendesamarbeid ved livets slutt. Samlet sett representerer dette store utfordringer som krever gode legetjenester. Samtidig er legetjenesten ved sykehjem ansett for å være utilstrekkelig både i omfang og kompetanse. Kommunene i MNS + Osen/Flatanger disponerer i dag i alt 200 sykehjemssenger fordelt på 6 sykehjem. Sykehjemslegetilbudet ble grundig diskutert i helsepiloten. Funksjonen er belyst i prosjektet helhetlige helsetjenester hvor momenter som akuttsenger i sykehjem, øyeblikkelig hjelpskravet til kommunale institusjonssenger (2016) og forventninger til kvalitetsforbedringer i sykehjemslegefunksjonene er vesentlige momenter. (Vedlagt rapport fra UP1) I dag utgjør tilsynslegefunksjonene for de 6 sykehjemmene til sammen 56,5 timer fordelt på 12 leger. Det er i Side15

16 hovedsak fastleger som er sykehjemsleger, ofte med svært begrensede avtaler fra 1 7,5 time per uke. Disse avtalene er en del av offentlig legearbeid som hver kommune har mulighet til å pålegge sine fastleger. Alle aktører som i denne prosessen har diskutert framtidens sykehjemsfunksjon er enige om at det også i våre kommuner er behov for større fokus på kvaliteten og kontinuiteten i sykehjemslegefunksjonen. Heltidsansatte sykehjemsleger vil gi de enkelte sykehjemmene en kvalitetsforbedring av legetilbudene. For å oppnå disse målene foreslåes opprettelse av 3 heltidsstillinger som sykehjemsleger som skal betjene våre 6 sykehjem. Stillingene skal samordnes med nyopprettet stilling på helseforetaket i geriatri og forankres i en egen samarbeidsavtale med helseforetaket. Avtalen skal sikre nødvendig kompetanseløft for sykehjemslegene. Organisering innen felles paraply i samkommunen vil skape et bredere fagmiljø for framtidens sykehjemsmedisin i våre kommuner. For hvert enkelt sykehjem og for hver enkelt kommune vil ordningen innebære at de vil være i stand til å håndtere flere av samhandlingsutfordringene med lokal finansiering. Kommunestyrene vedtok i 2008 en normering av sykehjemslegetilbudet til 73,8 timer (2 stillinger). 3 sykehjemslegestillinger foreslås finansiert gjennom at en i dag fritar fastlegene for forpliktet tilsynslegeoppgaver som tilsvarer samlet 56.5 timer /uke. I tillegg ber en kommunene om at midler som ble vedtatt i kommunestyrene på i alt 17 % frigis. O Offentlige helsearbeidstimer 2010 Sykeheimer Bo og servicesenter Skole/ helsestasjon Flyktninger Annet Samlet pr kommune Namsos 28,5 7,0 14,0 7,5 57,0 Overhalla 7,5 7,5 15,0 Namdalseid 10,0 7,5 17,5 Fosnes 4,0 1,5 5,5 Flatanger 4,0 2,5 1,0 7,5 Osen 2,5 2,5 10,0 15,0 Samlet 56,5 7,0 35,5 7,5 11,0 Totalt 117,5 Regnestykket blir basert på 2011-tall: Kostnadene ved heltidsansatte sykehjemsleger er skjønnsmessig satt til kr ,- per stilling. I tillegg kommer skyss og reiseutgifter (50.000,- pr stilling). Utdanningskostnader kommer i tillegg. Kostnader ny sykehjemslegestruktur: Kr ,- x 3 = Kr ,- Side16

17 - Dagens kostnader tilsynsleger - Kr ,- - Kommunestyrevedtak styrkning av legetjeneste (planlagt, men ikke budsjettert) - Kr ,- Ytterligere friske midler Kr ,- Videre saksgang: Opprettelse av nye legestillinger krever godkjennelse av Helsedirektoratet. Fylkesmannen i Nord Trøndelag vil kunne gi tilråding om opprettelse av nye stillinger. Forutsetning for at fylkesmannen skal gi tilråding er at lokale samarbeidsutvalg med fastlegene avgir positive vedtak. Namsos gjorde dette i oktober Dernest forutsettes positive vedtak i alle kommunestyrer som er aktuelle for samarbeidet før tilrådingen sendes over til sentral godkjenning. Modellen med sykeheimlege er utviklet i samarbeid med sykehuset (HNT). Modellen er beskrevet i vedlegg 2. Om Midtre Namdal velger å gå for dette samarbeidet er det også nybrottsarbeid for Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag. Å utvikle legetilbudet i sykeheim er i seg selv et viktig element i samhandlingsreformen, et viktig og nødvendig kvalitetshevende tiltak for pasientene i sykeheim, men det er også en pilot i samarbeidet mellom sykehus og kommune på geriatriområdet/eldremedisin som HNT ønsker å prøve ut i Midtre Namdal. Dersom dette forsøket blir vellykket vil det være aktuelt for HNT å utvikle tilbudet til også å gjelde for andre regioner. Det er også signalisert stor interesse for forsøket fra direktorat og departement. Store kommuner har egne sykeheimsleger, men dette er det første forsøket i mindre kommuner, i et samarbeid mellom kommuner og sist men ikke minst i et samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Dersom kommunestyrene vedtar forslaget i løpet av april, vil MNS umiddelbart søke godkjenning av stillingshjemlene. Et par måneders saksbehandlingstid må kunne påregnes. Prosessen med utlysning av stillinger/ansettelse av leger, oppsigelse av avtalene med fastlegene vil da være en kontinuerlig prosess i 2. halvår Ordningen vil tidligst kunne iverksettes fra januar Vurdering Legetjenestene i sykehjem - kvalitet og kostnad En styrking av omfang og organisering av legetjenestene i sykehjem er en viktig forutsetning for å øke kvalitet og trygghet for mange eldre som mottar sine helse- og omsorgstjenester i kommunene. Sykehjemspasientenes behov for gode helsetjenester er vesentlig økt i forhold til for noen år siden. Beboerne har høy gjennomsnittsalder, flere alvorlige helseproblemer og sykehusopphold er blitt stadig kortere. Dagens legetjeneste i Overhalla tilrettelegges ved at kommunen har inngått avtale med en av fastlegene om allmennmedisinsk offentlig legearbeid, dette følger av avtaleverket inngått mellom legeforeningen og KS. I denne avtalen inngår tilsynslegefunksjon ved Overhalla sykeheim på 7,5 timer pr uke, noe som ligger litt under dagens norm og anbefalinger som er 10 timer for Overhalla sykeheim. Rådmannen oppfatter at gjeldende legetjenester i sykehjemmet ivaretar kravet til faglig forsvarlighet i tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Rådmannen vurderer også at utvikling av en subspesialitet i sykehjemsmedisin, faglig sett vil styrke det medisinskfaglige tjenestetilbudet til innbyggere som bruker sykehjemmet sammenlignet med dagens legetilbud som ivaretas av allmennleger. Kvalitetshevingen vil ha en økonomisk kostnad, som på det nåværende tidspunkt ikke er mulig å fastsette i detalj. Rådmannen vurderer at det er sannsynlig at de faktiske kostnadene vil kunne bli noe høyere enn det som foreløpige opplysninger kommer fram i saken. Side17

18 Sykehjemslegenes arbeidsinnhold Utredningen fra kommuneoverlegen inneholder ingen konkrete føringer og beskrivelser om hvilke oppgaver og hvordan sykehjemslegen skal arbeide. Dette kan omfatte forholdet internt i den enkelte kommune, det kan være arbeidsfordeling mellom de enkelte kommunene og det kan omfatte forholdet til og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Det registreres videre at saksframlegget forutsetter at kommunene som samarbeider om sykehjemsleger skal gjøre dette med grunnlag i et forsøk ettersom sykehjemsmedisin ikke er en egen grenspesialitet innenfor medisinen i dag. En nærmere avklaring omkring sykehjemsmedisin som egen spesialitet er vesentlig for saken, og har direkte betydning for hvor attraktivt eller realistisk det er å kunne forvente rekruttering til stillingene. Rådmannen vurderer alle disse forholdene som viktige å kunne ta stilling til når det skal gjøres beslutninger eller prioriteringer om igangsetting av tiltaket. Derfor vil dette måtte etterspørres og framlegges så snart det lar seg gjøre. Sykehjemslegenes forankring Forslaget som er oversendt kommunene til behandling legger føringer for at sykehjemslegene skal ansettes og arbeide i Midtre Namdal samkommune. Dette må vurderes nærmere. Det er kommunene som formelt har ansvaret for legetjenestene i sykehjem. Saksutredningen har ikke noen vurderinger av hvordan en eventuell ansvarsplassering og arbeidsgiverrolle i Midtre Namdal samkommune vil påvirke dette forholdet. Før en realitetsbehandling av saken er rådmannen av den oppfatning at dette må avklares nærmere. Foreløpig konklusjon Rådmannen har ut fra foreløpige opplysninger samlet sett en positiv vurdering av forslaget om opprettelse av sykehjemslegestillinger som skal bidra til å styrke kvalitet og tjenestetilbudet til syke eldre i sykeheimene. Et slikt tiltak vil trolig kunne bidra positivt til å utvikle de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Saksutredningene som er framlagt kommunen til behandling mangler likevel vurderinger på områder som er sentrale for å kunne gjøre en endelig beslutning i saken. Dette omhandler etter rådmannens vurdering økonomiske kalkyler som er mer dekkende, hvilket arbeidsinnhold og oppgaver som sykehjemslegene skal løse for kommunene og hvordan sykehjemslegene administrativt og organisatorisk skal være forankret. Rådmannen er av den oppfatning at dette må foreligge kommunene før det er riktig å realitetsbehandle saken. På denne bakgrunn innstiller rådmannen på at saken utsettes og sendes tilbake for ytterligere saksutredning før saken fremmes på nytt til politisk behandling. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side18

19 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Vegadressering i Overhalla kommune. Klage på vedtak av navn. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 50/ Overhalla kommunestyre 49/ Rådmannens innstilling 1. Veg 50 A, vedtatt navn Nesmoen endres til Nesmovegen i henhold til innkommet høringsuttalelse og navnekomiteens innstilling. 2. Veg 17 Solstadvegen endres ikke fordi den slutter ved bruket Solstad, og det ikke er annet entydig navn på vegen. 3. Veg 20 Ryggahøgda endres til Blengslivegen fordi vegen alltid har hatt dette navnet. 4. Plassen ved støtta på Ryggahøgda får navnet Ryggahøgda. 5. Veg 28 A Namsvoldvegen endres til Namsvollvegen i henhold til vedtatt skrivemåte for primærnavnet. 6. Svalivegen deles. Veg 45 fra Himo til vest for Lian får navnet Litl-Amdalvegen. 7. Hytteområde Selotten endres til Sållåta i henhold til vedtatt skrivemåte for primærnavnet. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedas. Trond Stenvik rådmann Stig Moum teknisk sjef Vedlagt: Vedtatte navn K-sak 28/13, Side19

20 Saksopplysninger Som del av adresseringsprosjektet i Overhalla kommune ble vegnavn behandlet og vedtatt i kommunestyret den , sak 28/13. Vedtaket ble kunngjort i hht Lov om stadnamn med informasjon om klageadgang etter samme lov. Navnesak Overhalla kommune har mottatt bekreftelse fra Kartverket på at det blir reist navnesak på Ballia, Søyringan og Flyttmanneset. Overhalla kommune står for kunngjøring og innhenting av høringsuttalelser med oversendelse til Stedsnavntjenesten. Kartverket har vedtaksrett. Vedtak på veg nr. 50 A, Nesmoen, øst for avkjøring til Oppdal. Navnekomiteten hadde forslag på Nesmoen, mens Stedsnavntjenesten anbefalte Nesmovegen. Oppsitterne langs vegen kom med forslag på Nesmovegen som høringsuttalelse. Navnekomiteen var enig og disse opplysningene skulle legges fram på kommunestyret, men ble avglemt og Nesmoen ble vedtatt. Stedsnavnansvarlig i Kartverket er forespurt om videre saksgang, og han anbefaler at vedtaket omgjøres i henhold til innstillingen fra navnekomiteen. Klage Det er mottatt klage på følgende veger: 17 Solstadvegen 20 Ryggahøgda 28A Namsvoldvegen 45 Ønsker deling av Svalivegen til Svalivegen og Litjl-Amdalvegen Hytteområde Selotten Lov om stadnamn gjelder fastsetting av stadnavn og skrivemåten av disse. Dette kan påklages etter lovens klageregler. Vurdering Solstadvegen ble vedtatt etter navnekomiteens forslag. Dette er påklaget av historielaget som ønsker Halvardmovegen i stedet. Hvis dette navnet skal brukes må det skrives Hallvardmovegen i henhold til vedtatt skrivemåte av primærnavnet Hallvardmo. Carl Ivar Storøy har begrunnet klagen fra historielaget og sier- Ingen i nærområdet føler seg bekvem med Solstadvegen, og navnet er ikke diskutert med eiere av Solstad. Side20

21 Tror at skiltet Solstad som er oppsatt av vegvesenet er grunnen for navneforslaget, men dette legitimerer ikke videre bruk av navnet. Sier også at bruket Solstad som ligger helt fram til Melavegen i dagligtale kalles Tørrismoen, ikke Solstad. Vegen passerer jernbanen hvor Halvardmo holdeplass lå, og videre over Halvardmomyra. Han menet at NSB viste lokal innsikt og historisk forståelse ved å kalle holdeplassen Halvardmo. Han føler å ha sterk støtte for Halvardmovegen etter samtale med ulike personer i området. Han mener Solstad ikke er forankret i lokal forståelse. Det er ikke et entydig navn på vegen i dag, og historielaget nevner Myrvegen, Nervegen, Ny-jordvegen, Ivervegen, Natovegen. Trygve Sagmo nevner Solstadvegen eller Halvardmovegen. Navnekomiteen har forhørt seg, og hørt begge navnene fra folk som bor der i dag og som har bodd der tidligere. Navnekomiteen har diskutert klagen og synspunktene som er framkommet, og kan leve med begge navnene. Det er ikke entydig det som er kommet fram, og kan ikke klart relateres mot navnelovens 3- Eit nedervd stadnamn kan ikkje bytast ut med eit namn utan tradisjon på staden dersom ikkje særlige grunnar talar for det. De ønsker å holde ved vedtaket om Solstadvegen på grunn av dagens bruk av navnet og fordi vegen ender på bruket Solstad, ikke på Hallvardmo. De syns det er ulogisk at en kjører Hallvardmovegen over myra og så må ut på Melavegen for å komme til Hallvardmo. Ryggahøgda/Blengslivegen Vegen fra fv. 17 til Blengslia er vedtatt Ryggahøgda. Det er mottatt klage fra oppsittere langs vegen. De sier at vegen alltid har hatt navnet Blengslivegen. Navnekomiteen har ikke motforestillinger og ønsker å etterkomme klagen Men samtidig mener de Ryggahøgda er et spesielt navn i Overhalla og foreslår at plassen rundt støtta får navnet Ryggahøgda for å bevare navnet. Litjl-Amdalvegen Det er mottatt klage på at det er gått bort fra opprinnelig forslag om å dele vegen fra Ranemsletta til Himo i to vegnavnparseller. Svalivegen er vedtatt fra Ranemsletta til Himo. Grendelaget ønsker at vegparsellen fra Himo til vest for Lian skal ha navnet Litjl-Amdalvegen for å ta vare på dette navnet. Navnekomiteen har ikke motforestillinger og hadde opprinnelig samme forslag. Men skrivemåten må være i hht vedtatt skrivemåte for primærnavnet Litl-Amdal Litl-Amdalvegen. Namsvoldvegen Kartverket har påklaget skrivemåten som ikke er i henhold til vedtatt skrivemåte for primærnavnet Namsvoll. Navnekomiteen slutter seg til klagen. Hytteområde Selotten Kartverket har påklaget skrivemåten som ikke er i henhold til vedtatt skrivemåte for primærnavn Sållåta. Navnekomiteen slutter seg til klagen. Side21

22 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Stiprosjektet Solem - Himovatnet. Forespørsel fra Overhalla Røde Kors vedrørende parkering og vedlikehold av stier og skiløyper. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 51/ Overhalla kommunestyre 50/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune besørger fjerning av jernbanesviller fra Solem parkeringsplass innenfor en kostnadsramme på kr Beløpet dekkes ved reduksjon av avsatt reservepost for tilleggsbevilgninger. 2. Overhalla kommune viderefører festekontrakt med grunneier av Solem parkeringsplass. Festeavgiften økes til kr / da og år, samlet kr Vedlikehold av veg og parkeringsplass videreføres som i dag. 3. Nivået på kommunalt tilskudd til løypekjøring vurderes ved neste budsjettbehandling. 4. For å stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen fjerner Overhalla kommune dagens parkeringsavgift på parkeringsplasser til utfartsområdene med virkning fra I samspill med berørte lag/organisasjoner som bedriver løypekjøring, er Overhalla kommune positiv til at det kan opprettes en frivillig betalingsordning for tilskudd til løypekjøring som kommer berørte lag/organisasjoner til gode. Overhalla kommune vil bidra med tilrettelegging av informasjon omkring ordningen. Ordningen gjennomføres med identiske informasjonsskilt på alle parkeringsplasser og på kommunens hjemmeside om mulighet til å gi tilskudd via elektronisk betalingsløsning. Overhalla kommune setter opp skilt og kostnader dekkes over driftsbudsjettet. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Side22

23 Trond Stenvik rådmann Stig Moum teknisk sjef Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Parkering og vedlikehold av sti/skiløper Steinar Lian Saksopplysninger Overhalla Røde Kors (ORK) har forespurt Overhalla kommune om praktiske og økonomiske forhold knyttet til drift av parkeringsplassen på Solem, parkeringsavgift, vedlikehold av restaurert sti i 40 år framover og preparering av skiløyper. De ønsker også at Overhalla kommune bekoster henting av jernbanesviller som er samlet opp og lagt på parkeringsplassen på Solem etter at stien er restaurert. ORK vil med sine samarbeidspartnere ferdigstille stiprosjektet i løpet av Dersom de får finansiert gapahuk-prosjektet, er det et anlegg verdt opp mot tre millioner, som er åpent og tilpasset alle brukere, også for de som bruker rullestol. ORK påpeker at første forutsetning for at anlegget skal bli brukt er at parkeringsplassen er stor nok og at tilførselsvegen er godt vedlikeholdt. Stiprosjektet er tildelt spillemidler, og av forutsetningene for tildeling er at anlegget skal fungere i minst 40 år. Dette ser de for seg utført på dugnad, men det vil påløpe en økonomisk kostnad som må dekkes inn. ORK har ansvaret for løypepreparering og sporsetting vinterstid. Dette medfører en årlig kostnad på kr hvor Overhalla kommune bidrar med kr Dugnadstimene er ikke omregnet i penger. Dette har de erfart er likeens for øvrige som driver med løypekjøring, det medfører store utgifter. ORK etterspør en kommunal økonomisk støtteordning som sikrer god drift ved alle friluftsanlegg i kommunen. De mener det er feil at lag og foreninger som gjør en stor innsats for fellesskapet, i tillegg skal betale med egne midler for å gi innbyggerne et godt og variert tilbud. Til slutt har de synspunkt på kommunens intensjon om å være positiv, frisk og framsynt. De mener befolkningen må slippe å betale parkeringsavgift når de vil i naturen. Tapt parkeringsavgift mener de kommunen tar igjen på sikt i form av sunnere befolkning, psykisk og fysisk. Vurdering Det er gjennomført en omfattende og imponerende opprusting av stien fra Solum Himovatnet. Initiativtakere og involverte skal ha ros for den innsatsen som er nedlagt, og som vil komme mange til gode i årene som kommer. I et folkehelseperspektiv er det som er utført en god investering i befolkningens framtidige helse og trivsel. Rådmannen ser det som naturlig at kommunen bidrar som en positiv medspiller i denne tilretteleggingen. Side23

24 Fjerning av jernbanesviller på Solem ORK har forespurt kommunen om å ta arbeid og kostnad med å fjerne jernbanesviller som tidligere er brukt på stien og som skal samles sammen. Dette er risikoavfall og det anslås en kostnad på kr for levering på godkjent mottak. Dette er avfall som ikke må bli liggende og kommunen ønsker å følge opp arbeidet som er gjort med å samle avfallet og få det fjernet forskriftsmessig. Rådmannen anbefaler etter en samlet vurdering av prosjektet at kommunen tar kostnaden med fjerningen. Solem parkeringsplass Overhalla kommune har siden 1979 hatt festekontrakt for parkeringsplassen på Solem med bestemmelser om vedlikehold av tilførselsvegen og plassen. Gjeldende festekontrakt er tenkt videreført med nye vilkår for festeavgift hvor den økes fra kr /da og år til kr /da og år, mens vedlikehold av veg og parkeringsplass blir som før. Dette anses å gi et godt tilbud til de som ønsker å benytte seg av området fra Solem og innover mot Himovatnet. Kommunal støtte til løypekjøring Vedrørende støtte til løypekjøring ble dette behandlet av formannskap og kommunestyre i januar Det ble vedtatt en tilleggsbevilgning på slik at samlet tilskudd er på kr årlig. I tillegg ble det vedtatt å vurdere tilskuddet ved årlig budsjettbehandlinger med mål om å øke tilskuddet. Det ble videre vedtatt å få tilrettelagt en frivillig betalingsordning for løypekjøring. For 2013 er samlet budsjett på kr som fordeles til ulike lag og foreninger slik: ORK kr OIL kr Kurt Viken kr Øysletta grendelag kr Koltjønnhytta kr Øyengvatnet kr I tråd med tidligere vedtak ser rådmannen det som naturlig at det gjøres en ny vurdering av nivået på tilskudd i forbindelse med budsjettbehandlingen for Parkeringsavgift Overhalla kommune har hittil valgt å ha parkeringsavgift på parkeringsplassene ved utfartsområdene, til delvis dekning av kostnadene ved drift av plassene. For 2013 er budsjettet på kr , til nå er innkommet kr I tråd med økt fokus på kommunenes folkehelsearbeid, er det etter rådmannens oppfatning riktig å gjøre en ny vurdering av ordningen med parkeringsavgift ved utfartsområdene. Overhalla kommune ønsker å legge godt til rette for at befolkningen benytter seg av de flotte utfartsområdene som er i Overhalla. I en slik sammenheng er rådmannen enig med ORK i at det ikke lenger synes naturlig å opprettholde avgiftsordningen. Det anbefales at ny ordning med gratis parkering trår i kraft fra for å oppmuntre til aktiv bruk av kommunens utfartsområder sommer som vinter. Side24

25 Frivillig betalingsordning Ved behandlingen i januar 2012 ble det vedtatt å utrede en frivillig betalingsordning. En oppfatter at det er mange som er fornøyd med den omfattende frivillige innsatsen som legges i løypekjøringen og ønsker å gi et bidrag for at dette skal fortsette best mulig. Det bør derfor legges til rette for en frivillig betalingsordning hvor inntektene går til de lag og organisasjoner som forestår løypekjøringen. Dette bør gjennomføres med oppsetting av identiske informasjonsskilt ved alle utfartssteder om mulighet til å gi tilskudd til løypekjøring via elektronisk betalingsløsning. Samme informasjon må finnes på kommunens hjemmeside. Overhalla kommune kan bistå med å organisere løsningen med innkjøp og oppsetting av skilt hvor kostnader dekkes over driftsbudsjettet. Side25