REDAKSJON 00 EKSPEOISIONI STAVANQER MUSBUM. .---c---. -

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REDAKSJON 00 EKSPEOISIONI STAVANQER MUSBUM. .---c---. -"

Transkript

1 REDAKSJON 00 EKSPEOISIONI STAVANQER MUSBUM.---c---. -

2 STERNA Bind 10, hefte 2 Juni 1971 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsdd INNHOLD Arnc Moksnes: Ornitologiske undercgkclscr i Forradalsoiiirådct i Nord-Tr6ndclag somiiiercn Olav Sltvedt: Hckkendc svarthalespover i Lofotcn 9 O Torc Bjerke: Sangvariasjoner hos trepiplerke (Antbtts t ril,jalis) 97 Alv Ortar Folkestad: Ornitologiske notatar frå Sunnm~rc 117 \\rini Vader: Fuglcobscrvasjoner fra Nord-Norg- og Vcstlandet 127 Arc Nygaard og Andreas Clevc: Avifaunistiskc underakelscr ved Bgrscsjo Sriilst ykker 116 1:orsidc: l-lavsulc i Lofotcn. 1:oto: Einar Brun.

3 ORNITOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORRADALS- OMRÅDET I NORD-TRØNDELAG SOMMEREN 1970 Fuglefaunacn i Forradalsområdet i Stjgrdal, hieråker, Levanger og Verdal kommuner i Nord-Trgndelag, har helt fram til de senere år vart praktisk talt ukjent. I litteraturen finnes bare få og spredte opplysninger (Schaanning 1916, Collett 1921, Øverland 1947 og Hcimbeck 1953). I perioden er det imidlertid gjort en rekke observasjoner, for det meste utfprt av mcdlemmcr av Levanger feltbiologiske forening, uten at noen systematisk rcgistrering er foretatt. I forbindelse med at Forradalen er truet av kraftutbygging, foretok jeg sommeren 1970 en narmere kvalitativ og kvantitativ unders~kclsc av fuglefaunacn i området. Det meste av fcltarbeidet ble utfgrt i tiden 29. mai-6. juli. Den falgende beskrivelse bygger stort sett på de observasjoner som da ble gjort, men jeg har også tatt nicd en del registreringer utfart i årene , hovedsakelig av larer Øyvind Spjgtvoll, samt det som er kjent fra litteraturen. Foruten å ha bidratt nicd tidligere observasjoner har også Øyvind Spjgtvoll ydet verdifull assistanse under hele feltperioden i For dette vil jeg herved gi ham min beste takk. Jeg vil også takke lektor Arne Sivertsen som har stilt båt til disposisjon. Undersgkclsen ble finansiert av Nord-Trgndelag Elektrisitetsverk. Jeg vil takke for dette og for annen verdifull hjelp fra NTE, ved sjefsingenigr Juul. Jeg vil også rette en takk til cand. real. Olav Hogstad for verdifull kritikk av manuskriptet. Ott1r2debrskrivclse Det undersgkte området er vist på figur 1. Forra er ei sideelv til Stjgrdalselva. Fra den ca. 26,4 km\tore innsj#n, Fzren, renner Forra fgrst ca. 10 km mot vest. På denne strekningen er det lite fall, slik at elva for det meste flyter bred og stille bare avbrutt av noen mindre stryk. Den til dels brede og flate dalbunnen ligger her på ca. 400 m.0.h. Fra Grytesvola og ca. 25 km mot

4 Figur 1. Oversiktskart ovcr Forradalsomddet. De fleste observasjonene er gjort innenfor området som er merket Outline mrap of the Forradai area. Most of the obsmvations are ntadc iuithin area marked.-.-. sprvest er dalen trangere. Her går elva i fosser og stryk inntil den munner ut i Stjgrdalsclva på et nivå bare få meter over havet. I unders+ikelscsområdet danncr elvene Glunka, Heståa og Hårskallåa de viktigste tillgp til Forra. Området er sterkt dominert av myr, og de topografiske forhold gjør det naturlig å skille mellom tre stgrre myrpartier: Det mer enn 20 km2 store myrområdet som ligger mellom elvene Forra, Heståa og Glunka, vil heretter bli kalt Forramyrene. Her finnes store flate torvmyrer, delvis med sump og for en stor del uten trebevoksning. Store områder domineres også av slakke bakkemyrer.

5 Fra Rebustaden og ca. 6 km finnes et annet stort, sammenhengende myrområde som heretter vil bli kalt Revollmyra. Dalbunnen ligger her mellom 400 og 440 m.0.h. og er ganske flat. I motsetning til store deler av Fornmyrene finnes det også på flatmyrene spredte gran, furu og bjprketrær. De vestlige og sprlige områdene er slakke skråninger og lave åser dekket av torv. for Store Grpnningsvatnet danner det tredje store myrområde som ligger m.0.h. Dette området er mer smlkupert og trebevokst enn de to foran nevnte. Vegetasjonen ligner ellers mye på den en finner på Revollmyra. Store deler av området er dekket av'granskog, til dels med sterk innblanding av furu, bj~rk og rogn. Skogen damer ofte et markert belte mellom de subalpine myrene og snaufjellet. Skoggrensen ligger på mellom ca og SSO m.0.h. På enkelte lokaliteter dominerer glissen furuskog. Langs de fleste elver og bekker vokser frodige kantskoger, vesentlig granskog, av varierende bredde. Ved Forns Øvre del bærer den preg av urskog. De fleste fjellene i området er lave åser som stort sett ikke går hpyere enn m.0.h. Topp-platåene er dekket av tildels tykk torv, og også på de hpyere og brattere toppene i spr og ~ s t er det et dominerende innslag av myr over tregrensen. Områdets hpyeste fjell er Kliningen med sine 936 m.0.h. Alle de alpine områdene faller innenfor vierregionen. For en nærmere beskrivelse av området henvises til Moen (1969), Skogen (1970) og Moen & Moksnes (1970). Kvalitativ oversikt over f zcglef atcnaert I området er det hittil observert i alt 105 arter hvorav 57 med sikkerhet er funnet hekkende og 28 etter all sannsynlighet hekker. I tabell 1 er gitt en oversikt over de observerte artene. Artenes forekomst er angitt med betegnelsene evanligv, afåtallig~ og osjeldens, alt etter antall observasjoner som er gjort. Denne klassifiseringen har sine store svakheter, b1.a. fordi en for enkelte arter ofte observerer de samme individer gjentatte ganger. Forekomsten av en del arter er imidlertid fors~kt angitt mer eksakt i de fglgende kommentarer til artslisten.

6 Figur 2. Fra prgvefclt I i granskog. - Frottr the stirdy-arca l in spriire forest. Figur 3. Fra prflvefelt I1 p3 Revollmyra. - Frottt thc sltrdy-area 11 ott the Ret>oIl ~narsh. 6 8

7 Komt,re~ttarer til artslisterr. stor lon^, Gavia arctica. Arten er en rekke ganger observert i Fxren. Den 8/6-67 ble et individ sett i Forra ved Grytesvola (0.S.). l) Smålom, Gavia stellata. Her foreligger en rekke observasjoner, hovedsakelig på og omkring Forramyrene samt i Færen. Et par ble funnet hekkende ved Holmtjern i 1969 (Ø.S.). Brunnakke, Anas pcrtclopc. Arten ble sett bare i 1967, og da under omstendigheter som kunne tyde på hekking. Et par ble observert i Forra den 8/6 og en engstelig hunn den 14/6 (Ø.S.). Bergand, Aylbya grtarila. Den 2/6-66 ble et par sett i Reinsjoen (0.S.). Toppand, Aytbya friligrila. Et par hekket sannsynligvis ved Heståa i 1966 (Ø.S.). Den 30/5-70 ble en hann observert i Reinsjgen. Havelle, Clangitla byetnalis. Arten er meg bekjent ikke observert i de senere år. Den 4/ ble et par skutt i Vigden Statsskog i Forbygda (Øverland 1947). Svartand, hfelattitta nigra. Den 8/6-67 ble et par sett i Forra ved Grytesvola. I 1968 hekket sannsynligvis et par i nxrheten av Sillermoen (Ø.S.), og den 3/7-70 ble en hunn observert i Fxren. Sædgås, A~rser fnbalis. Ifglge Schaanning ( 19 16), Collett (192 1 ), Øverland (1947) og Heimbcck ( ) hekket sadgåsa i området i tidligere år. Øverland skriver at han stadig observerte arlen, og at det for i tiden flere ganger ble funnet egg og unger inntil det for år siden ble satt i gang storre skogsdrifter med floting og dermed uro om våren. Det er tnulig den fremdeles år on1 annet kan hekke i området. Den 2/6-66 ble observert et par i Reinsjocn, og den 14/6 samnie år ble en engstelig hunn sett i Heståa (Ø.S.). Det kan nevnes at adgåsa også i de senere år har hekket i Merlker, sist påvist i 1964 (Hans Inge Lund-Tangen pers. medd.). Arten er her ved sorgrensen for sitt hekkeområde i Norge (Haftorn 1971 ). Canadagås, Brarrta ca~tadensis. Sommeren 1970 ble ved flere anledninger tre individer observert i Fxren. Dette må ses i sam- l) (Ø.S.): Observasjoner gjort Spjptvoll.

8 Figur 4. Fra pqvefelt 111 på Forramyrene. - Fron; the strrdy-area J11 on the I:orra marshes. menhcng med at det er satt ut (fqrstc gang i 1964) canadagjess i Meråker. Stammen har forplantet seg og økt i antall (Hans Inge Lund-Tangen pers. mcdd,). Kongegrn, Aqlrila chr~~saetos. Det foreligger en rekke observasjoner fra de senere år. Minst ett par hekker her år om annet. Fjellvåk, Brrteo lagopxs. Fra området inklusive de nrermestc omkringliggende trakter er kjent minst fire lokaliteter hvor arten hekker, spesielt i smågnagerår. Fiske~rn, Pandiotr haliaetus. If&e Jon Østerås, Forradal, ble det funnet reir på to lokaliteter i Forradalsområdet i 1930-årene. I de senere år skal den ha hekket i den sgrlige del av området, sist i I 1968 ble ifølge Østerås et individ observert. Våren 1968 ble også iakttatt et individ som fisket i Færsosct (der Forra renner ut av Fxren) (Hans Inge Lund-Tangen pers. medd.). Arten ble ikke registrert under under~kclscne i Jaktfalk, Falco r~rsticolris. Østerås har i tidligere år observert =storfalk, i området. Videre ble en jaktfalk skutt i Brglivola undcr

9 rypejakten i 1967 (OS.), et individ ble sett på Kliningen den 13/8-70 og en astorfalkv (sannsynligvis jaktfalk) ble observert på Hiirskallen den 25/9-70 (Odd Schei pers. medd.). Dvergfalk, Falco colir ntbarins. Et reir på Revollmyra inneholdt fire egg den 30/5 og tre snart flygeferdige unger den 25/6-70. Ellers ble dvergfalk med atferd som tydet på hekking, observert p2 tre andre lokaliteter i omrldet i Tårnfalk, Falco tirt~turrcul~rs. I smågnageråret 1966 ble et varslende par iakttatt ved Rebustaden. Sannsynligvis hekket de der (Q.S.). Ingen observasjoner er kjent fra andre år. Trane, Grz~s grus. Det foreligger mange observasjoner av arten. Observasjonene tyder på at minst tre par år om annet hekker i området. På Forramyrene ble funnet et reir både 1969 (0,s.) og -70. Tjeld, I-laerttatopus ostralegtrs. To individer ble sett i flukt over Forramyrene den 20/6-70. Observasjonen kan ses i sammenheng med at artcn hekker langs Stjgrdalsclva opp til Nustadfoss i Meråker (Hans Inge Lund-Tangen pers. medd.). Dobbeltbekkasin, Gallinago trtedia. På en lokalitet på Roknesvola (550 m.0.h.) ble observert spillende hanner både i 1968, -69 og -70. Det meste som er sett her, er minst 6 individer den 21. og 22/6-69 (Ø.S.). Ca. to km fra denne lokaliteten ble funnet en ny spillplass på Revollmyra den 29/5-70. Minst 8 spillende hanner ble observert. I tiden fram til den 24/6-70 ble det ved nesten alle besgk på myra sett dobbeltbekkasiner på leiken, men både antall individer og spillaktiviteten avtok i dette tidsrommet. Skogsnipe, Trirzga ochroptrs. I 1970 ble arten iakttatt på to lokaliteter ved Forra den 2/7 og 4/7. I begge tilfellene tydet atferden på hekking. Brushane, Philortzachrrs pzrg~tus. Arten hekker relativt vanlig på de våteste partiene av Forraiiiyrene. Hunner med atferd som indikcrcr hekking, er også observert på Rcvollmyra. Vcd Holmtjern på Forramyrene ble i 1968 observert 23 spillende hanner (Q.S.) og i 1970 minst 10. Sv~nimesnipe, Phnlaroptts lobatns. Tre individer ble sett ved Holmtjern den 3 1/5-70. Fjelljo, Stercoraritrs lotzgicaiidrrs. I tiden 21/6-?/i de to ungfugler fast tilhold på Forramyrene had-

10 Tabell 1. Oversikt over de observerte artene. - Sjsoptical Table of tbe obser ved species. Tegnforklaring, Sytttbols: H: Pivist hekkende ved funn av reir eller unger. - Breedittg verfied by nrsts or clxtcbes. h: Gjentatte observasjoner eller spesiell atferd sannsynliggjpr hekking. - Repeated observatiotts or special brhaviottr indicafe brrrditrg. xxx: Vanlig (> 20 observasjoner). Coartttott (> 20 olsrrt~aliotrs). xx: Fåtallig: ( 5-20 observasjoner). - Friv it? ntrmber (1-20 observafions). x: Sjelden (< 5 obse~asjoner). - Rare (< 1 observatiotts). ": Se kommentarer til artslisten. - See ~ot~tttlmts to tbc list of specics. Art Hck- Fore- I-ick- Foreking komst Art king komst Brrcd- Orcur- BrrcJ- Ocrtrr- Speries ing renre Sperirr ing renrr Storlom, Gavia arctica* h xx Lirype, Lagoptrs lagoprrs H xxx Smilom, G. stellafa* H xx Fjellrype, L. mrrf?rs H xxx Hegre, Arrlea cinerca xx Orrfugl, Lynrrtrs tefrix H xxx Stokkand, Storfugl, Tet. ~rrogalltrs H xxx Attas platyrhyncbos H xxx Jerpe, Tetrastes bottasia H xxx Krikkand, A. crccca H xxx Trane, Grtrs grrrs" H xx Brunnakke, A. penelope" h x Tjeld, Hacni. ostralegirs" X Bergand, A ytbya nrarila* x Vipe, Vanellrrs t.anellus H xxx Toppmd, A. f trligala* h x Sandlo, Cbar. biaticiila i-i xxx Kvinand, Brr. clarigtrla I-i xxx Heilo, Pluv. apricaria H xxx Havelle, CI. byentalis* x Boltit, Ettdr. ntorinelltrs X Svartand, Mei. nigra* h x Enkeltbekkasin, Laksand, M. nterganser h xx G. gallinago H xxx Stdgås, Anser fabalis" H x Dobbeltbekkasin, Canadagis, G. nredia* h xx Br. carraderrsis" x Rugde Scol. nrsticola H xxx Kongcflrn, Storspove, Ntrrn. arqtrata X Aq. cbrysai;tos* H xx Småspove, N. phacopus H xxx Fjellvåk, Brrtco lagopus'> H xx Skogsnipe, T. ocbroprrs') h x Spurvehauk, Acc. nisrrs x Gr~nnstilk, T. glareola h xxx Fisk~rn, Rodstilk, T. totatitrs H xxx Pund. J~aliaFtns* H x Gluttsnipe, T. ttebtrlaria H xxx Jaktfalk, F. rtrsticoltrs" x Strandsnipe, Dvergfalk, T. bypoleucos H xxx F. Coltrttrbarirrs" h x Brushane, Phil. ptrgttax:' H xxx Tårnfalk, Sv@mmesnipe, b'. tinntinctrltrs* h x Pbal. lobatrrs* X 7 2

11 Hek- Fore- Hek- Fore- Art king komst Art king komst Brced- Orrtrr- Brccd- Occar- Specirs ing reiicr Specks ing rrnce Fjelljo, St. longicatrdus* x Svarttrost, T. menrla" h x Sildcmåke, hrns fuscirs* x Buskskvett. S. rtrbetra* H? x Fiskemåke, L. cantis H xxx Rdstjcrt, Hcttemåkc, Ph. pbocnicirrus H xxx L. ridibirnd~a* H xx Blåstrupe, Lirsc. svecica h xx Terne, Sterna SP." x Rgdstnipe, Er. r~rbectrla H xx Ringdue, Col. palurnlris h xx Munk,Syli~iaatricapiIla h xx Gjpk, Circtrlrrs catiorrrs H xxx Hagesanger, S. borin h x Hubro, Btr bo btrbo" X Gransanger, Haukuglc, Sirrnia ~rlrrla" H? x Phjll. collybita h x Jordugle, A. flantmeus" h x Lpvsanger, P. trochilw H xxx Perleugle, A. f trneretrsn H xx Fuglekonge, R. regrrlus H xxx Tirnsvde, Apus aptis x Grå fluesnapper, Flaggspett, Dcndr. inajor x Mitsc. striata H xx Dvergspctt, D. minor'> H? x Svarthvit, P. bypoleirca H xx Tretåspett, Jernspurv, P. modrrlmis H xxx Pic. tridactylrrs H xx Trepiplerke, A. trivialis H xxx Låvesvale, H. rustica H x Heipiplerke, Taksvale, D. xrbica X A. pratetrsis H xxx Sandsvale, Rip. riparia x Linerle, Motacilla alba H xxx Ravn, Corvirs corax H xx Såerle, M. flava h xx Kråke, C. corone H xxx Varsler, L. e,vctrbitor* H x Nptteskrike, Stær, Strrrtrtrs vrrlgaris H? x Garr. glatldaritrs H? x Gronnsisik, Cmd. spitrrrs H xxx Lavskrike, C. infaustics H xx Gråsisik, C. flantnrca H xxx Svartmeis, Panrs ater h xx Dompap, P. pyrrhirla h x Toppmeis, P. cristattrs h xx Grankorsnebb, Granmeis, P. nrontanris H xxx L. crrrvirostra H xx Gjerdesmctt, Furukorsnebb, T. troglodytes X L. pytyopsittacus* H? x Fossekall, C. cincbs H xx Bokfink, Frhrg. coelebs h xxx Gråtrost, Tirrdrrs pilaris H xxx Bj~rkefink, Måltrost, T. philomelos H xxx P. montifringilla H xxx Rdvingctrost, Sivspurv, E. scboeniclrrs H xxx T. iliacirs H xxx Lappspurv, Ringtrost, T. torqiratirs h x Calc. iapponicus X Steinskvett, Snpspurv, O. omanthe H xxx Plectr. nivalis H xxx 7 3

12 Sildeniåke, Larrrs frrsctis. Den 31/5-70 ble to individer obscrvert i flukt ovcr Holmtjern. Hettemåke, Larrrs ridibtl~~dtrs. En liten koloni har nå i flere år hekket på noen torvtucr i Holmtjern. I 1970 ble funnet 12 reir. Ogsi nord for området i Verdal kommune finnes en liten koloni (Ø.S.). Disse koloniene representerer en utvidelse mot ~ sav t artens tidligere kjente utbredelscsoinrådc i Trøndelag (kfr. Haftorn 1971). Terne, Sfcrtta sp. Et individ ble iakttatt i flukt ovcr Holrnticrn den 20,/6-70. Hubro, Brrbo brtbo. Den 26/9-70 ble et individ xtt ved Forra i nxrlictcn av Sillermoen (Odd Schei pers. inedd.). Haukugle, Stir~ria ~rlnla. Arten er observert bare i smågnageråret Den 1/7 ble sett et par med 5 flygedyktige unger ved Rebustaden og dcn 7/4 og 27/9 et enslig individ (0,s.). Jordugle, Asio flartrt~teirs. Sannsynligvis hekket den på Revollmyra i Den 24j5 og 18/6 dette året ble obscrvert to individer på jakt over myra. Den 1/6 asangs en hann vedvarende fra ca. kl til ca (Ø.S.). Perleugle, Aegolitrs fnnercrrs. Det foreligger en rekke observasjoner både fra sommer- og vinterhalvåret. I 1966 hekket trolig et par ved Roknesbustaden (Ø.S.), og i 1970 hekket et par i en holk ved Forra. Dvergspett, Dcrrdrocopos rninor. Den 23/5-68 ble et individ sctt vcd Roknesbustaden, og den 14/6 samnie år ble en hunn med to unger observert på vestsida av Grytesvola (Ø.S.). Ngtteskrike, Garr~lltis glandaritrs. Den 24/5-66 ble iaktatt et individ og den 18/6 samme år et par med fem flygedyktige unger ved Rebustaden. Ved Risvola ble et individ observert den 16/ Svarttrost, Twrdus?nertrla. Den 2/7-70 ble arten obscrvert pi to lokaliteter ved Forra. Atferden tydet på hekking. Videre ble en hunn sett ved Rebustaden den 25/6-70. Buskskvett, Suwicola rrrbctra. Et utflgyct kull pi niinst fire individer ble iakttatt ved Reinsjgcn den 2/7-70 (Odd Schei pers. medd.). \'arsler, Lanitrs cscnbifor. Et par nicd fire såvidt flygedyktige unger ble sctt ved Vaktberget den 18/6-66 (Ø.S.). Dcn 8/6-67

13 ble et individ observert på Hundskinnryggen (Ø.S.), og tre individer ble iakttatt ved Hcglevollen den 24/6-70. Furukorsnebb, Loxia pytyojsittactu. Mange observasjoner av korsnebb har det ikke latt seg gj~re å bestemme til art. Imidlertid foreligger noen få sikre observasjoner av furukorsnebb, men det er sannsynlig at det er sett langt f~erc. Den 14/6-68 ble et par med tre flygedyktige unger observert ved Vaktberget (Ø.S.). Beskritdse av takseringsfelterre. Ved valg av takseringsfelter ble det etter skjgnn lagt vekt på å finne fram til områder som var representative for vedkommende vegetasjonstype som helhet. Feltenes plassering er vist på figur 1. Fcl t I. Granskog. Det 0,2 km2 (100X2000 m) store feltet i granskog ligger i en pstvendt skråning mellom Heglevollen og Roknebustaden. Laveste punkt i feltet ligger pi ca. 400 rn.0.h. og hgyeste på ca Skogen er ganske tett med en treh~yde pl opptil m. På sine steder er granskogen sterkt oppblandet av bjgrk, Bettrla p~rb~sccns. Dessuten finnes spredte innslag av furu, Pintrs silz~estris, rogn, Sorbas arrcrrparia, osp, Popultrs trettrrrla, einer, Jtrttipcrlrs cotrtt~t~rris og vier, Salix sp. Feltskiktct domineres av blåbær, Vaccinitrnt ntyrtillus og blokkebxr, V. aliginonrnt, og i noe mindre grad gras, Grar~rineae, skogstorkenebb, Geranito~t silvaticrrtrt og skrubbxr, Corntrs strt!cica. Skogen er enkelte steder avbrutt av mindre partier med bakkemyr med et feltskikt dominert av blåtopp, Molirria cocr~~lea, og bjgnnskjegg, Scirpus caespitosrrs. Bunnsltiktet domineres i hele feltet av mose. Skogen kan klassifiseres som crurterik blåb~rgransko~~ (Sjors 1967). Etter Cajandcrs typeskjema ligger feltet som helhet nærmest opp til Mj~rtillvs-typen (MT), subtype 3: med blåbær (Cajander 1909). F e l t I I. M y r. Feltet ligger på den nordre del av Revollmyra og har et areal på 0,34 km2 (100x3400 m). Det består av

14 en mosaikk av fglgendc myrtyper: 1) Våt torv- og starrmyr med en rekke vannpytter og gjgrmedammcr. 2) Relativt tgrr og tuct torvmyr. 3) Svakt skrånende bakkemyrer. Grovt sett forekommer disse myrtypene i henholdsvis forholdet 3 :2: 1. På de vite niyrpartiene domineres feltskiktet av starr, Cares sp, og bjdnnsk jegg, mens dvcrgb jgrk, Bel lila?juna, blibxr, blokkebar, b jdnnskjegg, r~sslyng, Cnlltrrra vtrlgaris, og krekling, Er~zpctrtrn~ nignr 111, dominerer på de tprrere torvniyrpartiene. Bakkemyrcnc domincres av blåtopp og bjgnnskjegg. På tilsammen 7 steder krysses feltet av bekkelgp. Langs disse finncs belter av vierbusker og klynger av bjgrketrxr. Feltskiktet utgjgrcs her av engvegetasjon dominert av gras. Hist og her i fcltet finncs spredte klynger og enslige tracr av gran, furu og bjdrk. Trxrnc er ikke hgycre enn 7-8 ni bortsett fra noen ytterst få hgyere furuer. F c l t I I I. M y r. Dette fcltet ligger i dalbunnen pi Forramyrene mellom Glunka og Hundskinnryggen og er 0,17 km" ( 100 X 1700 m). Våt torvmyr med vannpytter og gjgrmcdammer dominerer. Tidlig på sommeren er myra så våt at det enkelte steder kan være vanskelig 1 ta seg fram. I ncdbgrfattigc perioder senere på sommercn er imidlertid mange av gjgrmedaminene inntgrkct. På de våte myrpartiene domineres feltskiktet av starr og bjgnnskjegg. Over våtmyra hever det seg på de fleste steder stgrrc og mindre partier med relativt torre torvtucr med et feltskikt dominert av rgsslyng, bjgnnskjcgg, molte, Rttbtis cba~rrac~~~ortis, dvcrgbjork og krekling. Feltet er praktisk talt uten trxr. Mrtorlcr og illaleriale. I granskog (Fclt I) ble feltets midtlinje og yttcrgrcnscr merket iiicd plastbånd for hver 50 ni. En tilsvarende oppmerking ble benyttet på myr, men avstanden mellom båndene i feltcnes lengderetning var her 100 m. I alle feltene ble båndene langs midtlinjen merket med nummer. Populasjonens tetthet og snniniensetning ble undcrsgkt ved hjelp av pr~vefeltriietodcn, utarbeidet av Encriiar ( 19 59). Individer med territoricindikerende atferd som ikke ble rcgistrert hekkende, men sotn minst tre ganger ble obscr\~ert på omtrent samme

15 Taksor,nglprlodr 11nir.iiiii~~on prriode) Antall ~ak%cr~ngvr l pro.efeltene I No. ul suricp in ihn itudy areaal ' I ( A, ~ ~ 11 I,\,.. III l&-e* 111) Antall m:nut<cr tabi.rt IDurathon ln mlnut*.) T.rarmk*d I*rwe le~stl L.ln]ciiki<rInn~ni Ilhe itrip sur$ry.) &tyr 0l.r.hI An!.ll rvgl.trrring.r ISo. of r=at.irniiorul CI.M~~,~ lspr~*. <or..<l blrr Illanhl 2s :.L/: ) 701 Tabell 2. Linjetakseringenes varighet og antall observasjoner samt antall takseringer i pr~vefeltene. - Dtrrafios of the strip surtleys, ttrrtnber of registrafions from the strip snrveys and ntrmber of strrvcys in the studyureas. stcd, ble ansett som territoriale. (Disse kan vzre hekkende eller ikke hekkende.) Territorier som ble delt av prgvefeltets grenser, ble betraktet som halve. Populasjonen av gråtrost ble bestemt ved reirfunn på grunn av denne artens streifende levevis. Metoden ble opprinnelig utarbeidet med henblikk på taksering av mindre spurvefugl i skog. Imidlertid har Alm et. al. (1965 og 1966) benyttet metoden til taksering av stasjonære populasjoner i alpint rniljg, og Fremming & Slagsvold (1968) på subalpin myr. Da en rekke arter som hekker i $pent lende, spesielt vaderne, i forplantningstiden viser forskjellig adfcrd fra spurvefugler i skog, vet en lite om i hvilken grad metoden gir brukbare verdier for avifaunaens tetthet og sammensetning i åpne områder (kfr. Alm et. al og 1966). I denne undersgkelsen er det derfor gått inn for å finne flest mulig reir, spesielt når det gjelder vadere. Ellers er estimeringen av vaderpopulasjonene for en stor del basert på varslende foreldrepar. For å få indikasjoner på om prgvefeltene med hensyn til st@rrelse og vegetasjon var representative for vedkommende vegetasjonstype som helhet, ble det foretatt linjetakseringer i granskog og på myr. Disse foregikk ved at en gikk sakte gjennom terrenget og noterte alle syngendc hanner og andre territorieindikcrende observasjoner innenfor en avstand av ca. 75 m til hver side for observatfiren. På denne måten fikk en et mål for den relative tetthet (dominansen) på et langt stfirre areal enn i prfivefeltene. Linjetakseringene ble etter skjgnn forsgkt foretatt så representativt som mulig innenfor de ulike vegetasjonstypene. Verdien av denne metoden er behandlet av Enemar & Sjostrand (1967).

16 Tabell 3. Antall territorier og tetthet (territorier/km2) i prøvefeltet i granskog samt dominansverdier (%) fra provefeltet og linjctakseringene. - Nrrrtrbrr of irrritories and density (tcrritories/ksr-') in /be strrdy-area itr sprrrce forest and domitrarrce valtres (C/L.) fronr the study-area and the strip srirrvys. Dominansverdier Antall Tetthet, Domittanre valuer Art territorier t/kms prpve- Linjetak- Specirs No- of Density, feltet seringenc terriforit-s t/km"~~e sludy The stril) area rrrrveyr Lovsanger, Pljyll. trocbilrrs 20,f Bjorkefink, Fr. ttrontifringilla 20,O Gdtrost, Ttrrrlrrs pilaris 8,O Måltrost, T. philomelos 6,f Rdvingetrost, T. iliacus Jernspurv, Prtineila nrodrrlaris 4,s Bokfink, FritigiIla coelcbs 3,o Trepiplerke, Arttlnts trivialis 2,f Fuglekonge, Regrrltis regtrlrs 1,O Total, Total 72,O 360 Takseringene i prgvefeltene ble stort sett foretatt mellom kl og 0900 og mellom kl og P3 hvert felt ble flertallet av takseringene foretatt om morgenen. Linjetakseringene ble også i stgrst mulig grad forsgkt lagt til disse tider av dggnet. Alt takseringmrbeid ble utført i tiden 29. mai-6. juli, som for de fleste artene omfattet storsteparten av rugeperioden, for en del arter også egglegging+ og/eller tiden etter klekkingen. I tabell 2 er vist antall minutter taksert og antall registreringer fra linjetakseringene samt antall takseringer i provefeltene. Rcsrrltatcr. G r a n s k o g. Antall territorier i prgvefeltet og tetthet (territorier pr. km2) er vist i tabell 3. Totalt i feltet er estimert 72,O territorier som tilsvarer 360 territorier pr. km" hvorav løvsanger utgjdr 103 og bjgrkefink 100. Tilsammen utgjør disse to artene over halvparten av den stasjonære populasjon i prfivefeltet, som i alt teller 9 arter.

17 Da linjetakseringene dekker et langt større areal, er det rimelig at det her ble observert flere arter. Som det går fram av tabell 4, er det registrert 34 arter i tillegg til de stasjonrre artene i feltet. Disse observasjonene utgjpr 14% av det totale antall registreringer fm linjetakseringene, fordelt med 970 p3 spurvefugler og 5 r/o på andre arter. Rgdstjert alene utgjgr 3 %. I tabell 3 er foretatt en sammenligning mellom den relative tetthet, dominansen, fra prpvefcltct og linjetakseringenc. For de fleste artene er det bra samsvar. Vi ser imidlertid at Igvsangcr ligger 5% og bjprkcfink 4% lavere på linjetakseringene. M y r. Tabell 5 viser antall territorier i prgvcfeltenc. På felt I1 (0,34 km" er estimert 22,s territorier og p3 felt I11 (0,17 km2) 12,O. Når de to feltene slås sammen, er den totale tetthet 68 territorier pr. km" Vi ser at tettheten er omtrent den samme i begge felter. På felt I1 er registrert 12 stasjonxrc arter og på felt I11 8. Den spredte tre- og buskvegetasjonen har medfgrt at arter som lgvsanger, sivspurv og dvergfalk forekommer bare på det fgrstnevnte feltet. Videre er strandsnipe, vipe og fiskemåke registrert som sta- Tabell 4. Antall registreringer og dominansverdicr (%) fra linjetakseringene i granskog. - Ntililber of registratioiis and dorrtiiiance valires (%) front the stri4 slirveys in spruce forest. Antall regi- Dominans- Art streringer verdier Sjccirs No. of regi-. Dominanre stratiorrs ttaluer Bjorkefink, Fritrgilla montifringilla Lovsanger, Phylloscoptrs trochilus Gratrost, Turdtis pilaris Rdvingetrost, T. iliactis 90 8 Miltrost, T. philoir~elos 72 6 Jernspurv, PrurreIla niodiilaris 62 5 Rpdscjert, Phoetticurus phoettictirus 34 3 Trepiplerke, Atithiis trivialis 34 3 Bokfink, Fringiila coelebs 34 3

18 Arr Antail registreringer Dominansverdier Speries No. of registralions, Dominance values Fuglekonge, Regtiirrs regulris 14 1 Grgnnsisik, Carrlrielis spinris 14 1 Lirype, Lagop~is lagopus 1 O 1 Rugde, ScoloQax rristicola 9 1 Gråsisik, Cardrrelis f lam mea 9 1 Strandsnipe, Tringa hypolnicos 8 1 Gjpk, Crirrilris canorrts 8 1 Linerle, Motacii/a alba 8 1 Sivspurv, Etnleriza schoenicltrs 8 1 Gluttsnipe, Tringa nebtrlaria 6 1 Ringdue, Colri rrr la pahr 111 btrs 6 1 Enkeltbekkasin, Gallinago gallinago 4 Lavskrike, Cractcs ittf austrrs 4 Granmeis, Partrs montantrs 4 Grgmstilk, Trittga glareola 3 Grå fluesnapper, Miisricapa striata 3 Varsler, Laniris excubitor 3 Dompap, Pyrrhrrla pyrrhrila 3 Kråke, Corvtis corotle 2 Svarttrost, Trirdris nrerrila 2 Munk, Sylvia atricapii/a 2 Star, Strirnirs vri~garis 2 Dvergfalk, Falco roltrrrzbari~s 1 Orrfugl, Lyrrrrus tefris 1 Srnåspovc, Nrir~rctrirrs phaeop~is 1 Rgdstilk, Tritiga totartris 1 Flaggspctt, Dctri/rocopos major 1 Tretåspett, Picoides tridactylris 1 Gjerdesmctt, Troglodytes troglodytes 1 Steinskvett, Ornattthe ocnatathe 1 Blåstrupe, Lriscitria svecica 1 Gransanger, Phylylloscopris collybifa 1 Svarthvit, Ficedtrla bypolerrca 1 Korsnebb, Loxia r). 1 Total, Total 116J Antall arter, Nxniler of species 43

19 Tabell 5. Antall territorier og reirfunn i p@vefeltene på myr. - Niittrlirr of trrritorirs and nests foiind in the stxdy-arcas on ~trarshy grotind. (): Reir utenfor pr@vefeltene, tihorende fugler som vanlet i feltene. - Nrsts oritside the sttidy-ar~as, belot~ging to birds giving warning inside. Antall territorier Arr No. of tcrritoricr Reir Spccicr Felt I1 Felt 111 Total Nests Area 11 Arca l11 Total Heipiplerke, Anthr~s pratrttsis 5,o LI 7,s 2 Heilo, Pluvialis apricaria 3,f 1,o 4,s 2(2) Rdstilk, Tringa totantis 2,O 23 4,f l(1) Brushane, Philotttachvs ptignox 0,s 2,r 3,O 1 Enkeltbekkasin, Gallinago gallinago 2,0 03 2,s 1 Småspove, Ntlatrnius phacoptts 1,o 1,o 2,O -(l) Strandsnipe, T. hypolnicos 2,O 2,0 Lpvsanger, Phylloscopas trochilris 2,O 2,0 - Vipe, Vanelliis vanallris 1,f 1 v5 1 Dvergfalk, Falco cohnrbariris 1,o - 1,O 1 Fiskemåke, Larris canus 1,O - 1,o 1 Hettemåke, L. ridihadris 1,O 1,O 1 Gjpk, Citciiltrs canorus - 1,O I,O 1 Sivspurv, Ettrhriza schoeiticlrts 1,O - 1,O - Total, Total 22,I 12,O 34,f 12(4) Total tetthet (territorier/km2) Total density (trrritories/km-") Antall arter, Number of species sjonære bare på felt 11. Det motsatte er tilfelle med hettemåke og gjpk. Brushane forekommer betraktelig mer tallrik pi felt I11 enn 11. At dvergfalk, fiskem3ke, hettemåke og gjpk er registrert stasjonxrc, skyldes utelukkende rcirfunn. I tillegg til de 14 stasjonære artene på prpvefeltenc er observert ytterligere 20 arter under linjetakseringene (tabell 6). Disse observasjonene utgjpr tilwmmen 14% av det totale antall registreringer. Gluttsnipe alene representerer 470 og dobbeltbekkasin 2%. I tabell 7 er angitt dominansverdier fra prgvefeltene og linjetakseringene. P3 gunn av materialets st~rrels er dette bare gjort

20 Tabell 6. Antall registreringer og dominansverdier (%) fra linjetakseringene pl myr. - Number of rcgistrations and dostirtancc valtirs (v ) from the stril) strrvcys on the ~ttarshrs. Art Antall rrgistr. Dominansverd. Specirs No. of rcgirtr. Dominottc~ teal. Heipiplerkc, Anthtrs praterrsis Heilo, Plti rjialis ajricaria Rpdstilk, Tringa totat~trs Småspove, Ntirrrcnitrs pbacojtrs Fiskemlke, Lar~rs carrtrs 48 7 Vipe, Vatrellus tianelltis 4 O 6 Gluttsnipc, Tritiga nebularia 3 O 4 Strandsnipe, T. hypolerrcos 26 4 Brushane, Philortracbus pugtrax 21 4 Enkeltbekkasin, Gallinago gallitrago 17 2 Dobbcltbckkasin, G. media 16 2 Hettemlkc, Larrrs ridiltrndrrs 16 2 Sivspurv, Ent bcriza schorriicl~rs 13 2 Lpvsangcr, Phyllosco~trs trochiltrs 9 1 Stokkand, Anas platyrhyncbos 7 1 Kvinand, Bircejhala clangtrla 7 1 G jgk, Crrctrhs carrorris 6 I Steinskvett, Oenanthe ortranthe 6 1 Lirype, Lagojus lagoptrs I 1 Grpnnstilk, Tringa glareola I 1 Dvergfalk, 1:alco robnrbariirs 4 1 Krikkand, Arras crecca 3 Sandlo, Charadrirrs hiafictila 3 Gråtrost, Tirrdtrs pilaris 3 Bjgrkefink, Frirrgiila ntontijringilla 3 Smålom, Gatia stcllata 2 Rdstjert, Phoenicrrrru phoenictrrrrs 2 Lincrlc, Afotacilla alba 2 Hegre, Ardca cinerw 1 Trane, Grtrs grrrs 1 Rugde, Scolojax rtrsticola 1 Skogsnipe, Trirtga ochroptrs 1 Rodvinretrost, Trrrdtis iliactrs 1 Blåstrupe, Ltiscinia svecica 1 Total. Total 701 Antall arter, Nnmber of spccics 34

21 for de mest tallrike artene. Den relative tetthet viser noenlunde tilfredsstillende samsvar for heipiplerke, heilo og rgdstilk. For brushane, enkeltbekkasin og småspove er det stgrre forskjell, og det innbyrdes forhold mellom disse tre artene er forskjellig i pr@- vefeltene og på linjetakseringene. Disk~tsjon. G r a n s k o g. Da samsvaret mellom dominansverdiene fra felt I og linjetakseringene har vzrt relativt tilfredsstillende, er det grunn til å tro at takseringene i prøvefeltet har gitt et ganske brukbart bilde av tettheten for en rekke av de mest vanlige artene i området. Med hensyn til avifaunaens sammensetning har imidlertid ikke feltet vaert fullt ut representativt. En så vanlig art som rgdstjert (tabell 4) er f.eks. ikke registrert i feltet. Når lgvsanger og bjgrkefink viser lavere dominansverdi på linjetakseringene enn i prgvefeltet, henger dette sannsynligvis sammen med det større artsantall fra linjetakseringene. Da resultatene fra Forradalen bygger på et enkelt år og på et eneste pr@- vefelt, er grunnlaget for å trekke sammenligninger med andre undersgkelser i lignende vegetasjonstyper svakt. Forskjeller i metodikk har også gjort seg gjeldende. Her skal derfor bare påpekes visse forhold. I tabell 8 er gitt en oversikt over tetthets- og dominanmerdier for Igvsanger og bjgrkcfink samt total tetthet fra en del undersgkelser i gran- og blandingsskog. Den totale tetthet i Forradalen ligger relativt h~yt. Bare resultatene fra Oslo viser hgyerc verdier. Resultatene avviker sterkt fra det som er kjent fra sgrligere og!eller lavereliggende barskoger hvor f.eks. bjgrkefinken finnes svært sparsomt eller mangler helt som hekkefugl (kfr. f.eks. Engstrom 1955, Olsson 1947, Karvik 1964, Fremming & Slagsvold 1966 og 1967 og Hogstad 1966). Som vist i tabell 8, cr det imidlertid i svensk Lappland funnet dominansverdier for bjgrkefink, som viser samsvar med resultatene fra Forradalen. Det kan for~vrig nevnes at Enemar (1964) påpeker at arten viser sin maksimale tetthet b1.a. i den gverste barskogsonen. Ifglge Enemar (op. cit.) avtar løvsangeren, som i høyereliggende strgk har sin stgrste tetthet i subalpin bjørkeskog, raskt når

22 Tabell 7. Sammenligning mellom dominansverdier (%) fra prgvefeltene og linjetakseringene pi myr. - Coirtparison of tk dort~ittancc 1~a1trc.s (s) from the strip stirrpeys and the sttrdy-areas of tbc rrtarshes. Dominansverdier Art Donritrarice t~a/ires Specirs Prcsvefcltene Linjetakseringcnc The study arcas Thr sl rip survrys Heipiplerke, Antbrrs pratensis 22 Heilo, Plti tlialis apricaria 13 Rgdstilk, Tringa totatttis 13 Brushane, Phlomacbris ptigaax 9 Enkeltbekkasin, Gallinago gallitrago 7 Småspove, Numettius pbaeopus 6 Tabell 8. Sammenligning av tetthcts- og dominansverdier (territorier/ km' og r/,) fra prgvefeltet i granskog med tilsvarende verdier fra andre undemkelser i lignende skogstyper. - Cotttparison of drrisity atid dontittance tlaltics (territorics/kn~* and C/o) from the sttidy-area i11 sprticr forcst atid thc rcstilts frottz othcr ittt?estigations itt sitttilar habitats. MT = Myrtilltrs-type. OMT = Oxalis-Myrtiiltis-type (se Cajander 1909). At?,?a? 83...>r$... l-~cm.>r fl9t,il, It.., $ 2 #d.%& i 3, cra% 1 l..( l.,.,,"l I~,',.', m c..i. l L.. c b,,,., i ;?".C% l:.:, >?1.21., I rrr l.,...,..i,.. ll:0 h. SL. <;r.r,-k,-~ b:nmjet m-$ l.jdrk (%l l l,\)iii.. <.,r..:.::,.<.,.l Iiirihl 15, 2' I'il 2 1'9 r : : n. I 4 l C.rarL.:..mr? D:*-! c;..i.l I,,'! Il,'v,:.,,, 191: l\!,..'(?.irr.? C.,n>lrr.<.i.*..l.,>.., Il!i - - :I: ",l" IPt,.'U I rcmm.ili~,. I.,-i..bi..: S.ap$old ISpru'c ruae6t). 0-2; 0.1.:',.B23 (i9bc.7c rvs:) l k l : 6 1;rari~Iorninrrt bir.koi: (%I Il I.appl.ii,l 1'161 II+ii.c..ou.l drminrtcii by.i-#"<c ta..:^^ Llac IIO~S~~> 11066t c;rao,,~:~~~wrt b!ard~rgn.k.,< I<I\I r1 Y<.,,,XCI LII...~ r,,irir doiiisi<a.~~ t, : I-C 1-5!T?.I',I

23 bartrarne begynner å dominere. Flere undersøkelser har vist at arten forekommer svært sparsomt i noenlunde homogene barskoger, mens den er mer tallrik i skoger med innblanding av lpvtrær (tabell 8). Artens hpye tetthet i Forradalen skyldes derfor etter alt å dgmme at granskogen er sterkt oppblandet med bjprk. Dette forholdet, samt at feltet ligger naer skoggrensen, er antagelig årsaken til at resultatene fra Forradalen viser bedre samsvar med resultater fra subalpin bjørkeskog enn fra barskog. At 1øvsanger og bjprkefink tilsammen utgjpr over halvparten av den stasjonære populasjon er nemlig et trekk som ofte går igjen i subalpin bjprkeskog (kfr. f.eks. Bagge et. al., 1963, Enemar 1963 og 1964, Enemar et. al. 1965, Hogstad 1969 og Klpvstad 1962). Tetthetene fra Forradalen er imidlertid hpye også når vi sammenligner med denne skogstypen. Av tettheter på hpyde med eller stprre enn de som ble funnet i Forradalen, kan nevnes 540 territorier pr. km2 i engbjprkeskog i Abisko, svensk Lappland, hvorav lavsanger utgjorde 202 og bjørkefink 81 (Enemar 1963). For løvsanger ble videre i heibjprkeskog med små innslag av engbjprkeskog funnet 1 14 territorier pr. km2 i Stora Sjofallet nasjonalark i svensk Lappland (Andersson et. al. 1967) og 100 territorier pr. km' i heibjørkeskog med spredte innslag av furu i Gausdal (Kløvstad 1962). M y r. Det relativt dårlige samsvaret mellom dominansverdiene fra prpvefeltene og linjetakseringene når det gjelder brushane, enkeltbekkasin og småspove kan skyldes at feltene ikke har vacrt fullt ut representative for myrområdene i Forradalen, og/eller det kan skyldes metodiske svakheter. I forbindelse med linjetakseringene må også nevnes at dominansverdiene (2%) både for dobbeltbekkasin og hettemåke synes å ligge for høyt. Årsaken er at disse er observert henholdsvis på spillplasser og i koloni og burde kanskje ikke vzrt tatt med på linjetakseringene i det hele tatt. Estimatene for antall vaderterritorier i feltene må betraktes som relativt usikre da det ble funnet få reir sammenlignet med antall varslende foreldrepar (tabell 5). Hos flere arter (f.eks. rgdstilk, brushane, småspove og vipe) forlot den rugende fuglen reiret mens observatpren var på langt hold. I og med at vaderne ofte amgiter,

24 observatoren og varsler på betraktelig avstand fra reiret, oppsto det i en del tilfelle hvor reiret ikke ble funnet, tvil om vedkommende par hekket innenfor eller utenfor feltene. Slike territorier, som ~yensynli~ ble delt av prøvcfeltets grenser, blc,som f ~ nevnt, r betraktet som halve. Dette forholdet antas å representere den alvorligste feilkilde ved cstinieringcn av vaderpopulasjonene og til dels også heipiplerke. En hovcdårsak til denne feilkilden synes å vxre de smale ( i 00 m brede) prgvefeltene som gjor at lengden av feltenes grenser blir svxrt stor i forhold til arealet. En ville antagelig ha motvirket denne usikkerhetsfaktoren betraktelig ved å benytte bredere, f.eks. kvadratiske, felter. På den annen side ville en i et bredt felt med flere parallelle takseringsstriper ha stprre sjanse for dobbeltplottinger av samme stasjonare hann eller par (kfr. Alm et. al. 1965). Selv om resultatene fra linjetak~crin~ene og prgvefeltene viser tilfredsstillende sanisvar for de tre vanligste artene, anses risikoen for metodiske feilkilder å vzre så stor at det ikke er funnet grunnlag for utregning av tetthetsverdier for de enkelte artene. Det synes imidlertid likevel å være grunnlag for å konstatere at tcttheten av heipiplerke har vxrt lav sammenlignet med andre områder. Selv om 7,5 territorier innenfor O,s1 kin' skulle vxre et noe feilaktig estimat, antyder det en langt lavere tetthctt enn f.eks. på Atnaiiiyra i Rondane, hvor Fremming & Slagsvold (1968) som et gjennomsnitt for to år fant hele 159 territorier pr. km2. Tilsvarende tall fra en undcrspkclse i lavalpint miljp i svensk Lappland var 59 (Alm et. al. 1966). Foruten de undersøkelser som her er nevnt, er det i Skandinavia foretatt få fugletakseringer på åpne niyrområder. Lien et. al. ( 1970) har undersgkt hekkebestandens tetthet og sammensetning hovedsakclig i mellomalpint miljg på Finse. Videre er det i finsk Lappland foretatt en rekke linjetakseringer i alpine og subalpine omrider (kfr. f.cks. Granit 1938, Mcrikallio 195 1, Lehtoncn 1955, Bagge et. al og Silvola 1966). Imidlertid anses det metodiske grunnlaget for takseringene i Forradalen, og spesielt i finsk Lappland, å vzre for svakt for en sammenligning også av totale tctthetsverdier.

25 LITTERATUR, Alm, B., Enemar, A., Myhrberg, H. & Svensson, S. 1965: The density of birds in two study areas of the alpine region in southern Lapland in Acfa Univ. Lund 11 4: Alm, B., Myhrberg, H., Nyholm, E. & Svensson, S. 1966: Densities of birds i~. alpine heaths. Vår Fågelvarlri 25: Andersson, G., Gerell, R., Killander, H. & Larsson, T. 1967: The density of birds in some forest habitats in Stora Sjofallet National Park, Swedish Lapland. Acta Univ. Lrtnd. 11, 17: Bagge, P., Lehtovuori, M. & Lindqvist, : Quantitative Untersuchungen uber die Vogelfauna der Kirchspicle Inari und Enontekio in Nordlappland. (Zusammenfassung.) Ornis fem. 40: Cajander, A. K. 1909: Ueber Waldtypen. Acfa for. fem. 1: Collett, R (ved Ørjan Olsen): Norges Fuglc, bd. Ill. Kristiania (Aschehoug) 4 15 s. Enemar, A. 1959: On the determination of the size and composition of a passerine bird population during the brecding season. Vår Fågrlvnrld, Sirjpl. 2: Enemar, A. 1963: The density of birds in the subalpine birch forest of the Abisko ara, Swedish Lapland, in Ktrngl. Fysiogr. Sallsk. Hatidl. N.F. 73, 12: Encmar, A. 1964: Småf3geifaunans tithet och sammansattning i några skogsbiotoper Iings ovre Vindelalven år Fairnu o. flora 59: Enemar, A. & Sjostrand, B. 1967: The strip survcy as a complement to study irca investigations in bird census work. Vår Fågelv,irld 26: Enemar, A., Hanson, S. Å. & Sjostrand, B. 1965: The composition of the bird fauna in two consecutive breeding seasons in the forests of the Ammarn3s area, Swedish Lapland. Acfa Univ. Lund 11 5: Engstrom, K. 1955: Fågelfaunans beroende av skogens sammansattning. Medd. fr. Sfatetts SRogforskraingsinsfi/ut 45: I.'remming, O. R. & Slagsvold, T. 1966: Kvantitativ fugletaksering i granskog basert på pbvefelt- og sjekkmetoden: Farrna 19: Fremming, O. R. & Slagsvold, T. 1967: Kvantitativ fugletaksering i granskog våren 1966 basert på prflvefelt- og sjekkmetoden. Farrtra 20: Fremming, O. R. & Slagsvold T. 1968: Fuglefaunaen i Atnisjflfeltet. Fattna 21: Granit, : Vcrsuch zur quantitativcn Untersuchung der Vogelfauna einer Fjeldgegcnd in Nordfinnland. Orrris jenta. 15:

26 Haftorn, S : Norges Ftiglet. Oslo (Universitetsforlaget). 862 s. Heimbeck, F. W. 1953, (pseudonymet a-eks) : GSscns forekomst i Meråker. Sagbladet 8 (3). (Avis for Meråker Bmgs skogsfolk.) Stensilert. Hogstad, : En kartmetodisk kvmtitativ underspkelsc av fuglefaunaen i et barskogsområde i Sgr-Trgndelag, mod ~rlig vekt p3 metodens holdbarhet. U~ublisert hovedoppgave. Universitetet i Oslo. 98 s. Hogstad, : Breeding Bird Populations in Two Subalpine Habitats in the Middle of Norway During the Yean Nytt. Mag. ZOO~. 17: Karvik, N. G. 1964: The terrestrial vertebrates of Dalsland in Southwestern Sweeden. A Zoogeographic Study. Acta Vertelratica 3: Klgvstad, A. 1962: Fuglefaunaen i Gausdals vatfjell. En kvalitativ og kvantitativ undersgkelse. Upubliscrt hovedoppgave. Universitetet i Oslo. (Sitert etter Hogstad 1969.) Lehtonen, I., 1915 : Jokamiehen lintukirja. Porvoo. (Sitert etter Silvola 1966.) Lien, L., Østbye, E., Hagen, A., Klemetsen, A. & Skar, H. J. 1970: Quantitative Bird Surveys in High Mountain Habitats, Finse, South Norway, Nyt! Mag : Merikallio, E. 1951: On the nwnber of land-birds in Finland. Acta Zool. fenn. 65: Moen, A. 1969: Myrundersgkelser i Sgr-Trgndelag, Nord-Trondelag og Nordmgre. Forelgpig rapport fra sommeren K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Tr.heim. Stensilert. 20 s. Moen, A. & Moksncs, A. 1970: Forradalsområdet - nordtrøndersk naturperle som trues av kraftutbygging. Norsk Natrir 6: Olsson, V. 1947: Red0~6rcls.e for en figelbonitering vid nedre Dalilven Vår Fågclvårld 6: 93-12!, Schaanning, H. T. L. 1916: Norges Fztglefatrna. Kristiania (Cappelen). 311 s. Siivola, T. 1966: Quantitative obsernations on the bird fauna in the fjeld area of Paistunturit (InL.) in summer 1960 and Ornis fetin. 43: Sjors, H. 1967: Nordisk våxtgeografi. Stockholm (Bonniers). 240 s. Skogen, A. 1970: Trekk av flora og myrvegetasjon i ForradalsornrSdet på Innherred. (Forelgpig rapport etter undenpkelsene sommeren 1969.) K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Tr.heim. Stensilert. 17 s. Øverland, E. 1937: Bidrag til kjennskapet til Trgndclags fugler. K. liorske Vidensk. Selsk. Skr. 1947, No. 2: 1-62.

27 SUMMARY: Ornithological itr~.estigations in the Forradal area in Noriuay dlrring the breeding season in The author presents a qualitative and quantitative survey of the bird fauna in the Forradal area (approx. 63' 31' N, 11'-12' E) in the southern part of Nord-Trgndelag county during the breeding season of The area is dominated by great marshes, mainly m in altitude, and by spruce forests in the sub-alpine region. The low-alpine region reaches an altitude of 936 m. The mapping method was used in determining the dcnsity of the stationary population. The density of the passerincs within a 20 ha study area in spruce forest mixed with birch was 360 territories/km2 (Tab. 3). Phyllosco~ris trochiltrs and Fringilla nrontifringilla were the dominating species, and togcther they constituted more than r 0% of the stationary population. The number of stationary spccies in the study arca was 9, while the number from the strip surveys was 43 (non-passerines inclusive] (Tab. 4). n. The total density of the stationary population in two study areas covering SI ha on marshy ground was 68 territories/km2 (Tab. 5). The number of species in the study arcas was 14, while the number from the strip surveys was 34 (Tab. 6). The observed species in the Forradal area are shown in Table 1. Anscr fabalis and Pandion baliail'tirs have nested in the area previously. Two display grounds of Gallinago media were found during the period The maximum number of males seen on one area was 8. A colony consisting of 12 pairs of Larrrs ridibtirtdrrs represent an efpmsion eastwards of the breeding area of this species in Trpndelag. Author's address: Universitetet i Trondheim Institutt, Rosenborg 7000 Trondheim, Norway

28 HEKKENDE SVARTHALESPOVER I LOFOTEN Av Olav Sif ved f Skoleåret 1969/70 var jeg Isrer på Ballstad i Lofoten. For en fugleinteressert var dette området meget attraktivt, og da jeg p3 forhånd visste at Lofotens storste flyer er dårlig undersgkt ornitologisk sett, bestemte jeg meg for å fgre så inngående notater 0111 fuglcfaunacn som mulig. Disse notatene danner grunnlaget for dcnne artikkelen, og de vil seinere også bli brukt til en artikkel om Vestvåggys fuglefauna generelt. I mai 1970 ble min kone og jeg oppmerksom på ei lita fuktig myr noen få kilometer nord for Leknes, Vestvlggys administrative sentrum. På dcnne myra kunne lekende brushaner observeres på kloss hold fra bil da riksveien mot Svolvxr gikk helt i kanten av niyra. Vi avla denne myra en rekke besgk, og stor var vlr glede og overraskelse da vi 18. mai oppdaget to furasjerende svarthalcspover. Den oppreiste stillingen, det lange nebbet og kopperfargen fortalte tydelig at dette var Lintosa, og min f~rstc tanke var at arten var lappspove (Lir)~osa lapportica). Denne arten hadde jeg tidligere sctt i Troms (Sagelvvatn). Men da jeg for sikkerhets skyld gikk ut av bilen for å kontrollere vinger og stjert, lettet fuglene, og begge viste meg da de typiske kjennetegnene for svarthalcspovc, Lirtlosa lintosn, dvs. bredt hvitt vingebånd og svart bånd ytterst på halefjzrene. Fuglene forsvant i nordvestlig retning. Denne observasjonen dannet opptakten til en rekke bergk til myra og den nærliggende omegnen, og da det som kjent er gjort fi notater om hekkende svarthalespover i Norge, behandler jeg de videre observasjoner så fyldig som mine notater tillater. ly/$: 2 svarthalespover på den samme myra ca. kl De likte tilsynelatende å furasjere i et lite bekkesig helt opp til riksveien. Jeg betraktet fuglene i et kvarter. Så lettet de plutselig og flgy i samme retning som dagen fgr. Jeg fulgte etter og fant fuglcnc på ei forholdsvis lita grasmyr omtrent fem hundre meter fra den fgrstc myra. Fuglenc varslet da jeg nsrmet meg , Sterna 10:90-96

29 Fig. 1. Forenklet skisse av hekkebitotopen. Fuktig myr A - myra ved riksveien B - reirmyra Tommyr og lyngmark Eng og dyrket mark C - Eng mye brukt til furasjering D - Mitt viktigste observasjonspunkt 0 - reiret

30 Bespkte myr A (se kartskissen). Begge spovene sås fortsatt. De holdt seg på denne myra under hele observasjonen. Begge fuglene var sterkt kopperfarget, og var sannsynligvis hanner. Jeg observerte 2 ind. på eng (C) nor et lite gårdsbruk. Fikk se parring: Hannen senket kroppen og flakset rytmisk med vingene. Ettcr omtrent et halvt minutt besteg den hunnen, og coitus varte sek. Avstanden var for stor til jeg kunne se om hunnen ved eventuelle positurer e.1. inviterte til pamng. (Jeg sto på punkt D og brukte en 12X 50 kikkert.) Etter parringen furasjerte fuglene videre. Obs. fant sted kl Kl ble 1 ind. obs. alene på myr A. 1 ind. observert på eng (C) kl Ett individ drev fjorpuss og furasjerte ved elvebredden (myr B). Den holdt på omtrent fem minutter med detre. Litt seinere ble 2 ind. sett forfplge fiskemåser over myr B. Jeg fulgte disse npye med pynene og la merke til at ett ind. esanks ned i myra. Ettcr H ha npye merket meg stedet, gikk jeg bort dit og fant reiret som inneholdt fire egg. Ett minutt etter at jeg hadde forlatt stedet, gikk fuglen på reiret igjcn. 2 ind. furasjerte på myr A ved riksveien. Da jeg kom ned til reirmyra (B), lå en fugl på reiret. Dette skulle således tyde pi at det var minst tre svarthalcspover i området. Jeg passcrte myr A igjcn en time seinere, og da var det fortsatt to fugler der. En sv3rthalespove ble skremt opp ved Klevann og tok nordlig kurs. Klevann ligger ca. fire km sprvest for reirplassen, og mye taler for at det var en av de akjente~ fuglene som hadde viert på en ler~gre utflukt. 2 ind. på myr A. En fugl lå p3 reiret på myr B. Da den ble skremt av rciret, forspkte den ikke å narre meg bort ved å spille syk e.1. Fortsatt 2 ind. på myr A ble sett på tilbakeveien. Fuglen lå p3 reiret. Jeg gikk tre meter fra den, men den figy ikke opp. Jeg kunne se ryggen, men forkroppen og hodet gjemte den. Ingen svarthalcspover ble sett på myr A. Ett ind. p3 reirmyra (B). Fortsatt fire egg. Eggcne var klekt. En del eggeskall lå igjen i reiret. Jeg fant 3 unger i en avstand av m fra reiret. Ungene ble ringmerket. Alder 1-2 dager. Jeg kunne nå med temmelig stor sikkerhet regne med at det var to pr på myra. To fugler hadde revirstridigheter midt på myra. kampen^ varte bare en kort stund. Dette var sannsynligvis Iianncr, da kopperfargen var sterkere hos disse to enn hos to andre. Tilsammen ble fire svarthalespover sett samtidig.

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa.

Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. Gamle fugleobservasjoner fra Rissa. En gjennomgang av samlingene med utstoppede dyr, samt gammel litteratur ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er de viktigste kildene til opplysningene i dette dokumentet.

Detaljer

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth

Detaljer

ZOOLOGISK SERIE 1975-9

ZOOLOGISK SERIE 1975-9 ZOOLOGISK SERIE 1975-9 K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport 2001. Ser. 1975-9 ORNITOLOGISKE: UNDERSØKELSER I REGULERINGSOMRÅDET FOR DE PLANLAGTE VEFSNA-VERKENE 1974 Arne Moksnes og Geir Erik Vie UndersØkelsen

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012 NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no

Detaljer

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Hordaland Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Hordaland Foreningen for fuglevern Noregs vassdrags- og energidirektorat Deres ref. Deres kontaktperson Vår ref. Vår kontaktperson Dato 201202844-7 Steinar Pettersen 003/09-2015 Lars Ågren 07.09.2015, avdeling Hordaland Søknad om konsesjon

Detaljer

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at: Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

VÅRTREKKET Av Rob Barrett

VÅRTREKKET Av Rob Barrett VÅRTREKKET 3 Av Rob Barrett Både i og 3 var vårene blant de varmeste som er registrert siden tidlig på 199-tallet. Middeltemperaturen i mars 3 var -,6 C (mot normalt -,7 C) og i april var den 1,9 C (mot

Detaljer

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK

FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK FUGLEREGISTRERINGER VED SALMIJÄRVI I PASVIK RESULTATER FRA 2002 OG 2003 av Morten Günther Haukugle (Surnia ulula) ved Skrøytnes, Sør-Varanger Foto Morten Günther 2002 1. Innledning I desember 2001 søkte

Detaljer

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012

Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Ornitologiske registreringer på deler av Grøhøgdmyra og Barvikmyra og Blodskyttsodden naturreservat 2012 Utført av: BIOTOPE arkitektur & natur På oppdrag av FeFo BIOTOPE AS Krokgata 12, 9950 Vardø www.biotope.no

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

Registrering av fuglelivet sør i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark

Registrering av fuglelivet sør i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark Registrering av fuglelivet sør i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark Torstein Myhre NOF rapport 3-2009 Norsk Onitologisk Forening e-post: nof@birdlife.no Rapport til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Fugler i Fossum-området 2005

Fugler i Fossum-området 2005 Fugler i Fossum-området 200 Torsten Källqvist 2006 INNHOLD BAKGRUNN... OBSERVASJONER... Storlom... Storskarv... Gråhegre...0 Stokkand...0 Krikkand... Brunnakke... Toppand...2 Bergand...2 Kvinand...2 Svartand...

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: 09.11.2017 Totalt/OK 21 51353 29650 65 273 37 497 478 13 273 104 2859 1542 39 Ikke OK, prioritert 15 24 65 Ikke OK,

Detaljer

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: 03.04.2017 Totalt/OK 21 33194 19617 58 273 37 307 297 10 273 104 2703 1537 40 Ikke OK, prioritert 18 27 64 Ikke OK, ikke

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni 2013. Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 2009 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Det jeg husker best fra våren 2009 er de uttallige etterlysningene av snøspurv. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED

Detaljer

Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune våren og sommeren «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse Kart over området

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 4-2014 Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013 Norsk ornitologisk forening John Atle Kålås, Magne Husby, Erlend B. Nilsen & Roald Vang Bestandsvariasjoner for terrestriske

Detaljer

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument

Detaljer

Artsliste for fugler i det planlagte vindkraftområdet i Kopperå, Meråker, og merknader til fagrapporten i E.ON s konsesjonssøknad

Artsliste for fugler i det planlagte vindkraftområdet i Kopperå, Meråker, og merknader til fagrapporten i E.ON s konsesjonssøknad Vedlegg 1 Artsliste for fugler i det planlagte vindkraftområdet i Kopperå, Meråker, og merknader til fagrapporten i E.ON s konsesjonssøknad Arne Moksnes og Tom Roger Østerås Arne Moksnes, Professor em.,

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 27 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Siden opprettelsen av Tromsø Lokallaget av Norsk Ornitologisk Forening i 197-tallet, har medlemmene blitt oppfordret til å sende

Detaljer

Plantelivet i Roltdals-området

Plantelivet i Roltdals-området undersøkelser har artens utbredelse i Trøndelag vært dårug kjent i detalj, men den har i alle fau vist seg å være forholdsvis vanlig over 8-900 m i Skarvan og Fongen. Mange er det vel også som har sett

Detaljer

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Torstein Myhre NOF rapport 3-2010 Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr 3-2010 REGISTRERING AV FUGLELIVET I BLÅFJELLA-SKJÆKERFJELLA/

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune våren og sommeren 2008 «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

2 HIRKJØLEN DYR OG PLANTER

2 HIRKJØLEN DYR OG PLANTER Hirkjølen ligger i Ringebu kommune ved Friisveien mellom Atna i Østerdalen og Ringebu i Gudbrandsdalen. Se nærmere beskrivelse side 52. Kilde Statens Kartverk Forsidefotos: Elg og fjellvåk KS, Soppmygg

Detaljer

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker 2015

Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker 2015 Status fugleobservasjoner Hegstad beitemark, Fiskumvannet, Øvre Eiker Steinar Stueflotten Drammen, 04.12.15 sstuef@broadpark.no Denne rapporten summerer opp status vedrørende fugleobservasjoner gjort i

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai Vårtrekket 2011 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter en februar som på landsbasis var 1,2 C kaldere enn vanlig, steg temperaturene i mars, april og mai til 2 C over det normale,

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Hekkefugltakseringer på Bygdøy

Hekkefugltakseringer på Bygdøy Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

Fugletaksering i Øvre Forra Naturreservat 2003

Fugletaksering i Øvre Forra Naturreservat 2003 Fugletaksering i Øvre Forra Naturreservat 2003 Birdestimate in Øvre Forra Nature Reserve 2003 Marit Elise Hellan Bacheloroppgave Avdeling for samfunn, næring og natur. Naturforvaltning Våren - 2004 Forord

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag

Detaljer

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Rapport nr. 3-2001 NOF RAPPORTSERIE RAPPORT NR. 3-2001 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne

Detaljer

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S =

ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = ARTSLISTE FUGL I FERSKVANN H = påvist hekkende ved funn av reir O = overvintring Rødlistestatus Ah = Norsk ansvarsart hekkefugl eller unger S = streif E = Direkte truet (tall angir Norges andel av europeisk

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Temperatur C Nedbør mm Vårtrekket 212 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Den norske våren (-) 212 var 1,4 C varmere enn vanlig, og den 1. varmeste siden 19. Den var også våt,

Detaljer

FUGLEFAUNAEN I DRIVAS NEDBØRFELT, OPPLAND, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG FYLKER

FUGLEFAUNAEN I DRIVAS NEDBØRFELT, OPPLAND, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG FYLKER K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1981-7 FUGLEFAUNAEN I DRIVAS NEDBØRFELT, OPPLAND, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG FYLKER Kjetil Bevanger og John Bjarne Jordal Universitetet i Trondheim

Detaljer

Artsliste for Verdal kommune

Artsliste for Verdal kommune Artsliste for Verdal kommune utgitt av NOF, Verdal Lokallag foreningen for fuglevern september 1999 Tegnforklaring H Påvist hekkende ved funn av reir eller unger h Antatt hekkende p.g.a. hekkeadferd T

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012

Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Årsrapport for Gjennestadvannet 2012 Totalt ble det registrert 144 arter hvor 4 var nye for området, nemlig: ærfugl, svartstork, svarthalespove og lappspove. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 210

Detaljer

Fugler i Fossum-området, Bærum

Fugler i Fossum-området, Bærum Fugler i Fossum-området, Bærum 00-01 Torsten Källqvist 0 BAKGRUNN 7 OBSERVASJONSOMRÅDET 7 OBSERVASJONER Storlom Smålom Toppdykker Storskarv Gråhegre 13 Stokkand 13 Krikkand 1 Brunnakke 1 Toppand 1 Kvinand

Detaljer

Fugler i Asker og Bærum 2003

Fugler i Asker og Bærum 2003 Fugler i Asker og Bærum 2003 Område 1: Fossum-Ila Torsten Källqvist 2003 1 Beskrivelse av området...6 Metodikk... 11 Observasjoner... 11 Storskarv... 11 Gråhegre... 11 Sangsvane... 12 Grågås... 12 Stokkand...

Detaljer

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.

Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer. Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med

Detaljer

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø

Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Vårtrekket 2017 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter flere år med temperaturer opp til fem grader høyere enn vanlig, var våren 2017 tilbake til normalen, dvs at temperaturen

Detaljer

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2010

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2010 Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2010 Torstein Myhre NOF rapport 1-2012 Norsk Onitologisk Forening e-post: nof@birdlife.no Publikasjon: Digitalt dokument

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Buskerud

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Buskerud Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avd. Buskerud c/o Steinar Stueflotten N-3032 Drammen Telefon: 913 34 123 (+ 47) e-post: buskerud@birdlife.no internett: www.birdlife.no Deresref.: 201700791-6 kv/jfj Deres

Detaljer

Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland

Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland Fugleregisteringer i Skogvoll naturreservat 2016 En rapport levert av Lofoten Birding på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland Informasjon om rapport Utførende institusjon: Lofoten Birding Prosjektansvarlig:

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007.

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Året 2007 har vært meget bra for stasjonen. Vi har hatt en god bemanning, spesielt på høsten, og vi har fått gjort en del ting som har stått på tapetet i en del

Detaljer

Uglekasse for haukugle og perleugle

Uglekasse for haukugle og perleugle Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.

Detaljer

ORNITOLOGISKE BEFARINGER I TROMS OG FINNMARK SOMMEREN Espen Dahl Willy Hjelmseth Per Gustav Thingstad

ORNITOLOGISKE BEFARINGER I TROMS OG FINNMARK SOMMEREN Espen Dahl Willy Hjelmseth Per Gustav Thingstad NOTAT FRA ZOOLOGISK AVDELING: 1993-7 ORNITOLOGISKE BEFARINGER I VERNEPLAN lill-vassdrag I TROMS OG FINNMARK SOMMEREN 1992 Espen Dahl Willy Hjelmseth Per Gustav Thingstad UNIVERSITETET I TRONDHEIM VITENSKAPSMUSEET

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 11-2016 Fugleregistreringer i Kvænangsbotn, Navitdalen og Reisa nasjonalpark Paul Shimmings & Dag Gjerstad Norsk ornitologisk forening Fugleregistreringer i Kvænangsbotn, Navitdalen og Reisa nasjonalpark

Detaljer

Virveldyr i Sølenområdet, Rendalen kommune, Hedmark

Virveldyr i Sølenområdet, Rendalen kommune, Hedmark Rapport nr. 9/2001 Virveldyr i Sølenområdet, Rendalen kommune, Hedmark av Jon Bekken Sølen. Foto: Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62 55

Detaljer

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s.

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. 159-164 FUGLENOTISER FRA BJÅEN I SETESDAL OG NOREFJELL I BUSKERUD I I Stavanger

Detaljer

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 7 Bodø 2017 Fosen vindkraft 2 Status for hubro i

Detaljer

RAPPORT nr. 2-2006. Vurdering av Lågahæ, Eidfjord kommune som treningsområde for fuglehundar. Kartlegging av fuglefauna

RAPPORT nr. 2-2006. Vurdering av Lågahæ, Eidfjord kommune som treningsområde for fuglehundar. Kartlegging av fuglefauna RAPPORT nr. 2-2006 Vurdering av Lågahæ, Eidfjord kommune som treningsområde for fuglehundar. Kartlegging av fuglefauna Rapport nr. 1-2006 Tittel: Vurdering av Lågahæ, Eidfjord kommune som treningsområde

Detaljer

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.

HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON. HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Rondane nasjonalpark. Sårbarhetsvurdering for fugl.

Rondane nasjonalpark. Sårbarhetsvurdering for fugl. Rapport nr. 30 2014 Rondane nasjonalpark. Sårbarhetsvurdering for fugl. Jaktfalk. Foto: Thor Østbye 1 ved Geir Høitomt og Jon Opheim INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statens Naturoppsyn

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2011 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 211 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen 211. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Per Gustav Thingstad

Per Gustav Thingstad Per Gustav Thingstad Zoologisk notat 2011-4 Ornitologisk statusrapport fra Øvre Forra etter feltsesongen 2011 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Det skapende universitet

Detaljer