KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST

Transkript

1 NOVEMBER 2014 ROGALAND FYLKESKOMMUNE KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST Side 1

2 ADRESSE COWI A/S Haugåsstubben Stavanger Norge TLF WWW cowi.com NOVEMBER 2014 ROGALAND FYLKESKOMMUNE KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. RAP001 VERSJON 0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET SNUL, AHAK KONTROLLERT ARMI GODKJENT SNUL Side 2

3 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 3 INNHOLD 1 Innledning 4 2 Områdebeskrivelse 5 3 Innsamling av informasjon om mulige forurensningskilder 7 4 Klassifisering av sedimenter og vann 12 5 Prøvetaking av sediment og vann Prøvetakingsstrategi Prøvetakingprogram Prøvetakingsmetode Feltarbeid Analyseresultater 24 6 Vurdering Forurensningssituasjon og spredningspotensiale Kildeområder Anbefaling om videre avgrensning 33 7 Referanser 34 Vedlegg: Vedlegg A Kart som viser prøvepunkter og mulig forurensningskilder Vedlegg B Analyseresultater klassifisert Vedlegg C Figurer Vedlegg D Originale analyserapporter Side 3 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

4 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 4 1 Innledning COWI er engasjert av Rogaland fylkeskommune på vegne av Jæren vannområde til å kartlegge om overvann fra urbane områder på Forus bidrar med tilførsler av miljøgifter til overvannskanaler, og videre til Hafrsfjord. Hovedmålet med arbeidet er følgende: Avklare overvannets forurensningsbidrag fra Foruskanalen vest og Soma- Bærheimkanalen Avklare viktigste forurensningsparametere i overvannet Innledende avgrensning av kildeområder Side 4 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

5 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 5 2 Områdebeskrivelse En oversikt over Soma-Bærheim kanalen og Foruskanalen vest er vist i figur 1. Forusområdet er vist med grå skravur nordøst i figuren. Begge kanalene har utløp til Hafrsfjord, like nord for Stavanger lufthavn Sola. Figur 1 Soma Bærheimkanalen (rød strek lengst sør) og Foruskanalen vest (rød strek lengst nord) ( 18. september 2014). Side 5 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

6 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 6 Soma-Bærheim kanalen og Foruskanalen vest er klassifisert under samme vannforekomstnavn, Bekkefelt til Hafrsfjord, i databasen vann-nett. Følgende informasjon er hentet fra vann-nett: VannforekomstID: Vannforekomstnavn: Vannkategori: Vanntype : Lengde: Nedbørsfelt: Fylker: Kommuner: R Bekkefelt til Hafrsfjord Elv Små, moderat kalkrik, klar (TOC2-5) 18,38 km Bekkefelt til Hafrsfjord Rogaland Sandnes, Sola, Stavanger Side 6 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

7 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 7 3 Innsamling av informasjon om mulige forurensningskilder Det er lite kjennskap til mulige kilder og risikopunkt i området som har avrenning til overvannskanalene Forus Vest og Soma-Bærheim. For å planlegge plassering av prøvepunkt og hvilke forurensningsparametere vann og sedimenter fra kanalene skulle analyseres for ble det gjort en innledende kartlegging av mulige forurensningskilder med avrenning til kanalene. Den innledende kartleggingen baserte seg på følgende: Gjennomgang av virksomheten til bedrifter registrert på postnummer 4312 og 4313 vha. Sandnes kommune og databasen RavnInfo sammenlignet med Miljødirektoratets faktaark TA2867/2012 "Grunnforurensning bransjer og stoffer" (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2012). Miljøatlas ( (forurenset grunn og bedrifter med utslippstillatelser) Informasjon fra Monica Nedrebø Nesse og Hanne Grete Skien i Sandnes kommune Telefonkontakt med brannvesenet Sør-Rogaland og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland Gjennomgang av flyfoto Samtaler med personer med lokalkunnskap om området Prøvetaking av sediment i utløpet av kanalene med screening av forurensningsparametere Funn fra den innledende kartleggingen er delt inn i tre kategorier og vist på kart i vedlegg A og i tabell 1: Bedrifter med mistanke om grunnforurensning merket B på kart i vedlegg A. Bedrifter med kjente utslipp av forurensningsparametere til vann merket U på kart i vedlegg A. Lokaliteter registrert i Miljødirektoratets database for grunnforurensning merket GF i kart i vedlegg A. Andre meddelelser/observasjoner om forurensning som COWI kjenner til eller er gjort kjent med merket AO i kart i vedlegg A.. Side 7 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

8 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 8 Tabell 1 Bedrifter / lokaliteter med mulig grunnforurensning eller utslipp av forurensningsparametere til vann Nr. Bedrift/lokalitet Adresse Bransje/type Mulig forurensning Status UTM_E UTM_N B1 B2 BAVARIA STAVANGER AS BERTEL O STEEN ROGALAND AS Vassbotnen 13 Vassbotnen DETALJHANDEL MED BILER OG LETTE MOTORVOGNER. UNNTATT MOTORSYKLER, VEDLIKEHOLD OG REPARASJON AV MOTORVOGNER. UNNTATT MOTORSYKLER DETALJHANDEL MED BILER OG LETTE MOTORVOGNER. UNNTATT MOTORSYKLER, VEDLIKEHOLD OG REPARASJON AV MOTORVOGNER. UNNTATT MOTORSYKLER Olje, BTEX, blyorganiske stoffer, PAH, MTBE, tungmetaller, klorerte løsemidler, glykoler Olje, BTEX, blyorganiske stoffer, PAH, MTBE, tungmetaller, klorerte løsemidler, glykoler B3 BLANKBIL AS c/o Cyviz AS Vestre Svanholmen VEDLIKEHOLD OG REPARASJON AV MOTORVOGNER. UNNTATT MOTORSYKLER Olje, BTEX, blyorganiske stoffer, PAH, MTBE, tungmetaller, klorerte løsemidler, glykoler B4 FORUS BILVERKSTED AS Koppholen VEDLIKEHOLD OG REPARASJON AV MOTORVOGNER. UNNTATT MOTORSYKLER Olje, BTEX, blyorganiske stoffer, PAH, MTBE, tungmetaller, klorerte løsemidler, glykoler B5 FORUS ENERGIGJENVINNIN G 2 AS Forusbeen BEHANDLING OG DISPONERING AV IKKE-FARLIG AVFALL Tungmetaller, klorerte og ikke-klorerte løsemidler, fenoler, klorerte hydrokarboner, olje, næringssalter Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx Side 8

9 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 9 Nr. Bedrift/lokalitet Adresse Bransje/type Mulig forurensning Status UTM_E UTM_N B6 FORUS ENERGIGJENVINNIN G KS Forusbeen BEHANDLING OG DISPONERING AV IKKE-FARLIG AVFALL Tungmetaller, klorerte og ikke-klorerte løsemidler, fenoler, klorerte hydrokarboner, olje, næringssalter B7 GANN MEKANISKE AS Koppholen PRODUKSJON AV MASKINER OG UTSTYR TIL BERGVERKSDRIFT OG BYGGE- OGANLEGGSVIRKSOMHET Olje, BTEX, tungmetaller, klorerte løsemidler B8 HINNA LAKKERING FORUS AS Vassbotnen VEDLIKEHOLD OG REPARASJON AV MOTORVOGNER. UNNTATT MOTORSYKLER Olje, BTEX, blyorganiske stoffer, PAH, MTBE, tungmetaller, klorerte løsemidler, glykoler B9 NORWEGIAN OILFIELD SUPPLY AS Forusbeen UTLEIE OG LEASING AV ANDRE MASKINER OG ANNET UTSTYR OG MATERIELL IKKENEVNT ANNET STED Olje, BTEX, tungmetaller, klorerte løsemidler U10 Euroskilt - galvano Fabrikkveien 28 Industrianlegg U11 Euroskilt - galvano Fabrikkveien 27 Industrianlegg Aluminium, krom 6, krom Aluminium, krom 6, krom Tidligere Nåværende U12 Forus Energigjenvinning Forusbeen 202 Industrianlegg Arsen, bly, dioksin, flusssyre, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, mangan, nikkel, nitrogenoksider, saltsyre, tallium, tinn, toc, vanadium Nåværende Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx Side 9

10 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 10 Nr. Bedrift/lokalitet Adresse Bransje/type Mulig forurensning Status UTM_E UTM_N U13 Lyse Neo varmesentral Forusbeen 202 industrianlegg Ikke oppgitt Ukjent U14 Forus Energigjenvinning 2 Forusbeen 202 Industrianlegg Som forus energigjenvinning Nåværende U15 Rogaland elpoleringgalvano Forusbeen 222 Industrianlegg Aluminium, fluorid, fosfor, jern, krom, krom 6, molybden Tidligere U16 Stavanger lufthavn Sola avisning Industrianlegg Ikke oppgitt Nåværende GF17 Bærheim krigskirkegård Deponi BaP, Fluoranten, PAH- 16, pyren, PCB, kobber, bly, sink Areal 2000 m GF18 CHC Helikopterservice AS Maskinveien 3 Forurenset grunn Olje, BTEX Areal 100 m AO19 Brann på Westco Miljø, august 2012 Forusbeen 204 Mottak for og gjenvinning av avfall Sanert? AO20 Forurensede gravemasser Løwenstrasse Deponi for rene masser Ukjent AO21 Utslipp av olje i 2007 som ble observert helt til Hafrsfjord. Maskinveien (Gnr/Bnr 67/162) Hitec Products drilling AS Sanert? Side 10 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

11 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 11 Nr. Bedrift/lokalitet Adresse Bransje/type Mulig forurensning Status UTM_E UTM_N AO22 Klager på blushine Forus-Vest kanalen Olje/BTEX AO23 Tidligere asfaltverk Gnr/bnr 35/27, nær Moseidveien 35 Gjenbruk av forurensede masser i støyvoll (ikke registrert i grunnforurensningsdatabasen) Forurensede masser gjenbrukt i støyvoll (tungmetaller, olje, xylen, BaP, PAH-16, PCB-7) AO24 Flystriper Området ved Røynebergsletta/ Lagerveien/nord for Åsenveien Tidl. flystriper fra Tungmetaller, PCB, olje, PAH, diverse AO25 Tidligere gartneri Gnr/bnr 66/33 Tidligere plantasjen, senere "Sommerfulglparken" kombinert med gartneri / plantesalg DDT/DDE, andre plantevernmidler, olje, PCB, tungmetaller, dioksiner AO26 Militær virksomhet Gnr/Bnr 65/114 (sandnes siden) pluss litt på Sola siden Tidligere Somaleiren militærleir. Tungmetaller, olje AO27 Avrenning fra forurenset grunn T. Stangelands massefylling bak tidligere Plantasjen, hvor det ble funnet forurenset grunn. Drenerer mot Soma- Bærheimskanalen. Tungmetaller, olje, BTEX, PAH, PCB og diverse Side 11 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

12 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 12 4 Klassifisering av sedimenter og vann Iht. ønske fra Rogaland fylkeskommune ble analyseresultatene klassifisert etter samme system som benyttes ved klassifisering av kjemisk og økologisk tilstand i vannforekomster, dvs. iht vannforskriften. I forbindelse med klassifisering av kjemisk tilstand er det blitt utarbeidet grenseverdier, eller miljøkvalitetsstandarder (Environmental Quality Standards- EQS), for 33 EU-prioriterte stoffer i vann og 8 andre stoffer. I kjemisk klassifisering inngår kun EU-prioriterte stoffer. Andre miljøgifter som har nasjonal eller lokal betydning for vannforekomsten overvåkes sammen med de EUprioriterte stoffene, men inngår i klassifiseringen av økologisk tilstand. I vannforskriften opereres det foreløpig kun med to tilstandsklasser for forurensningsparametere ("god"/"dårlig"). Tidligere nasjonalt system opererer med fem tilstandsklasser ("1 bakgrunn/svært god", "2 god", "3 moderat", "4 dårlig", "5 svært dårlig"). EQS-verdiene for de prioriterte stoffene tilsvarer grensen mellom «God» og «Moderat» kjemisk tilstand. Ved klassifisering av analyseresultater er det vanlig å benytte fargekoder for de ulike tilstandsklassene. Fargekoder er gjengitt i tabell 2 på tilsvarende måte som gjort av IRIS i rapporten for overvåking av sjø i Stavanger fra 2012 (IRIS, 2012). Tabell 2 Tilstandsklasser med fargekoder benyttet ved klassifisering av miljøgifter og næringsstoffer i vann. Veiledning iht. vannforskriften opererer foreløpig med to tilstandsklasser, mens tidligere system opererte med fem. Skillet mellom god og dårlig tilstand iht vannforskriften tilsvarer skillet mellom god og moderat i Miljødirektoratets veiledere. Vannforskriften God Dårlig Tilstandsklasse Tidl. nasjonal klassifisering Bakgrunn / Svært god Bakgrunnsnivå God Moderat Dårlig Akutt toksiske Kroniske effekter Ingen toksiske effekter ved ved effekter korttidseksponering langtidseksponering Svært dårlig Omfattende akutt-toksiske effekter Side 12 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

13 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 13 Foreløpig er det kun gitt EQS-verdier for miljøgifter i vann og for tre stoffer i biota. Frem til det utarbeides EQS-verdier for biota og sediment skal derfor eksisterende klassifiseringssystem for sediment og biota benyttes. For marine sedimenter gjelder TA2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøgifter i fjorder og kystfarvann (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008). Ettersom det er risiko for forurensning til Hafrsfjord som skal vurderes i denne undersøkelsen, er det valgt å benytte klassifiseringen for marine sedimenter. Ved klassifisering av andre miljøgifter enn de EU-prioriterte benyttes også eksisterende klassifiseringssystem. For marine sedimenter gjelder TA2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøgifter i fjorder og kystfarvann (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008), mens for ferskvann gjelder TA 1468, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Som for miljøgifter som ikke inngår i de 33 EU-prioriterte benyttes også næringsstoffer som en støtteparameter til klassifisering av økologisk tilstand. Klassifisering av næringsstoffer i ferskvann gjøres etter veileder 2/2013, Klassifisering av miljøkvalitet i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013). Elvetype er funnet på vann-nett.no (vann-nett.no, ). Det er benyttet elvetype 7 jfr. tabell 7-8 og 7-9 i veileder 02:2013 for å klassifisere konsentrasjonen av fosfor og nitrogen. Side 13 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

14 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 14 5 Prøvetaking av sediment og vann 5.1 Prøvetakingsstrategi Følgende er tatt hensyn til ved planlegging av prøvepunkter: Naturlige sedimentasjonsbasseng/sedimentasjonsområder Muligheter for kildeavgrensning Mistanke om forurensning ut i fra kartlegging av dagens virksomhet Prøvelokasjonenes tilgjengelighet 5.2 Prøvetakingsprogram En oversikt over planlagte prøvetakingspunkt med koordinater, prøvetype og analysepakke er gitt i tabell 3. En oversikt over prøvepunkter er også vist på kart i vedlegg A. En beskrivelse av analyseprogrammene er gitt i tabell 4. Alle vannprøvene ble analysert som oppsluttet prøve med hensyn på metaller og i omrørt prøve med hensyn på organiske forbindelser. Denne opparbeidingen før analyse gjør at både løste fraksjoner av forurensning og partikkelbundet forurensning inkluderes i analysen. Et mer detaljert kart over overvannskanalene ved Forus vest er vist i figur 2. Side 14 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

15 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 15 Figur 2 Detaljert oversiktskart over prøvetakingspunkt Foruskanalen vest Side 15 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

16 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 16 Tabell 3 Oversikt over analyseprogram og prøvepunkter Koordinat (WGS 84, sone 32) Sediment Vann Kommentar Prøve Øst Nord Antall Type Antall Type FV Screening 2 Basis+Næringsstoffer Ved utløp Hafrsfjord FV Basis 2 Basis+Næringsstoffer Før lukket kanal FV Basis 2 Basis+Næringsstoffer Før T kryss FV Basis I dam/sedimentasjonsområde FV Basis I dam/sedimentasjonsområde FV Basis Før lukket kanal og T kryss FV Basis 2 Basis+Næringsstoffer Før trearmskryss og etter påslipp Fabrikkvn FV Basis Etter firearmskryss FV Basis 2 Basis+Næringsstoffer Før trearmskryss FV Basis Etter T kryss FV Basis Etter T kryss fra Svanholmen FV Basis Etter to T kryss FV Basis Nytt punkt etter gjennomgang SB Screening 2 Basis+Næringsstoffer Ved utløp Hafrsfjord SB2 Ingen prøve Ingen prøve 1 Basis Inspeksjonskum SB Basis Før lukket kanal SB Basis 2 Basis+Næringsstoffer I eksisterende prøvepunkt/kontrollprøve Antall Side 16 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

17 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 17. Tabell 4 Innhold i analysepakker som referert til i foregående tabell Analysepakke Parametere Screening Metaller 13 stk PCB-7 Klorbensener Olje (C10-C12, C12-C35) PAH-16 Klor-løsem Klorpesticider BTEX Klorfenoler Basis BTEX THC (C5-C35: 6 fraksjoner) PAH(16) PCB(7) Arsen Kadmium Krom-tot Kobber Kvikksølv Nikkel Bly Sink Næringsstoffer ph Ledningsevne Temperatur Klorid Total nitrogen* Ammonium Total Fosfor Suspendert stoff Kommentar Totalt 97 enkeltforbindelser ph, temperatur og ledningsevne måles i felt * Total nitrogen inngikk ikke i valgt analysepakke og ble ikke analysert i vannprøvene. Side 17 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

18 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST Prøvetakingsmetode Sediment I de fleste punktene var vannstanden i kanalene så lav at det var mulig å samle sediment med en liten spade. Ved FV1, SB1 og SB3 ble prøvene tatt opp med prøvetakingsutstyr lånt fra Arnfinn Skadsheim i Stavanger kommune. Prøvetakingsutstyret bestod av et prøveglass festet på en teleskopstang. Sedimentprøvene bestod av flere delprøver av sediment fra bunnen av hhv. kanalen, elvebunnen eller sjøbunnen ved prøvetakingsstedene. Sedimentet ble beskrevet med hensyn på kornstørrelse, utseende og lukt, før det ble blandet og overført til prøvetakingsglass. Sedimentet ble sendt direkte til analyselaboratoriet ALS Laboratory Group Norway AS samme dag det ble prøvetatt Vann Vann fra kanalene ble fylt på rene flasker. For organiske analyser ble det benyttet glassflasker. Flaskene ble fylt helt opp for å hindre oksidasjon eller avdamping. Ved første prøvetakingsrunde ble prøvene sendt til laboratoriet med ekspresspakke slik at de ankom laboratoriet innen 24 timer etter prøvetaking. Grunnet værforhold måtte andre prøvetakingsrunde gjøres på en lørdag. Det var derfor ikke mulig å sende prøver til laboratoriet slik at de ankom innen 24 timer etter prøvetaking. For å unngå at prøvene var flere dager i romtemperatur ble prøvene sendt med ekspresspakke påfølgende mandag. Prøvene ble oppbevart kjølig inntil forsendelse til laboratoriet. Det ble benyttet et multimeter av typen Multi 3420 SET C for å måle ph og ledningsevne i vannet. Under første prøvetaking ble målingene gjort i felt. Under andre prøvetaking medførte tekniske problemer med multimeteret at ph, ledningsevne og temperatur måtte måles på COWIs kontor etter at prøvene var oppbevart 1 dag i kjøleskap. For å gi et anslag på vannføring i kanalene ble kanalenes tverrsnitt målt med målestokk og vannets hastighet anslått. Vannets hastighet ble anslått ved å måle hvor fort en flytende gjenstand beveget seg over en avstand på 10 m. Vannets hastighet er ulik både horisontalt og vertikalt i vannstrømmen på grunn av friksjonskrefter. Beregnet vannføring er derfor et svært grovt anslag. 5.4 Feltarbeid Prøvetaking av sediment 24. juni 2014 Det ble utført en innledende prøvetaking av sediment fra hvert av de to utløpene Foruskanalen vest (FV1) og Soma-Bærheimskanalen (SB1) 24. juni Prøvetakingen ble utført av Agnes Selma Haker og Silje Nag Ulla fra COWI. Målet med prøvetakingen var å avdekke ev. ukjente forurensningsparametere i kanalene som burde inkluderes i analyseprogrammet for videre prøvetaking. Side 18 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

19 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 19 For å hindre ev. påvirkning fra andre kilder enn forurensning i kanalen ble det først forsøkt å prøveta sediment i kummer like før utløp til Hafrsfjord. I begge kummene var imidlertid strømningshastigheten så stor at det ikke var sedimentert sediment i kummene. I stedet ble det tatt en prøve i den åpne kanalen like før utløp til Hafrsfjord i Foruskanalen vest, og i et avgrenset basseng like ved Soma-Bærheismkanalens utløp til Hafrsfjord (figur 3 og Figur 4). Feltobservasjoner ved prøvetaking av sediment er gitt i Error! Reference source not found.. Figur 3 Prøvetakingssted FV1 (t.v.), Sedimentprøve fra FV1 (t.h.) Figur 4 Prøvetakingssted SB1 (t.v.). Sediment fra SB1 (t.h.) Prøvetaking av sediment og vann 10. juli 2014 Det ble utført prøvetaking av sediment ved 15 lokaliteter og vann ved 7 lokaliteter 10. juli Prøvetakingen ble utført etter en lengre tørrværsperiode av Vidar Omland og Silje Nag Ulla fra COWI. Side 19 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

20 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 20 Alle prøvene ble tatt i åpne kanaler med unntak av FV 9 (utløp), FV13 (lukket kanal via kum) og SB2 (lukket kanal via kum). Det var ikke tilgjengelig sediment for prøvetaking ved FV9 og SB2. Ved FV12 lå det brukte oljeabsorbenter i kanalen. Feltobservasjoner ved prøvetaking av sediment og vann er gitt i Error! Reference source not found. og tabell 6. FV12 Prøvetaking av sediment SB4 Prøvetaking av sediment FV12 Brukte oljeabsorbenter FV2 Prøvetaking av vann Registrering av ph, ledningsevne og temperatur Registrering av tverrsnittsareal Side 20 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

21 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 21 Figur 5 Foto fra prøvetaking 10. juli Side 21 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

22 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST Prøvetaking av vann 6. september 2014 Det ble utført prøvetaking av vann ved 7 lokaliteter 6. september Prøvetakingen ble utført av Silje Nag Ulla fra COWI. Det hadde vært tørrvær i flere dager før prøvetakingen. På prøvetakingstidspunktet var det middels nedbør. Vannføringen var betydelig større enn ved første prøvetaking 10. juli. Like oppstrøms FV7 var det inngjerdet et anleggsområde med oppgravde masser, anleggsmaskiner og diverse råmaterialer og kabler (figur 6). Ved FV7 ble det nesten kontinuerlig observert oljeskimmer på vannoverflaten (figur 6). Feltobservasjoner ved prøvetaking av vann er gitt i tabell 6. Figur 6 Anleggsområde like ved Living på Forus (t.v.). Oljeskimmer på vannoverflaten ved FV7 (t.h.) Side 22 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

23 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST Feltobservasjoner og feltparametere Tabeller med beskrivelse av sediment, vannføring og målte feltparametere er gitt i Error! Reference source not found. og tabell 6. Tabell 5 Beskrivelse av sedimentprøver Prøvepunkt Dato FV1 FV2 FV3 FV4 FV5 FV6 FV Beskrivelse/Kommentar Svart slam og alger. Litt stein. Oljeskimmer på vann. Råtten lukt Ved kulvert. Bløtt slam. Litt kvist, litt oljeskimmer, råtten lukt, gjødsel-lukt Mørkebrunt slam. Kvist/blader. Gjødsel-lukt. Råtten lukt Brun sand (strøsand) og slam. Noe organisk. Litt H₂S-lukt. Oljeskimmer Mørkebrunt/grått slam. Noe kvist. Oljeskimmer og svak oljelukt Rødbrun sand. Rett før dobbel rørkulvert. Ingen lukt. Lite sedimenter i kanalen. Noe sedimentert sand i yttersving. Rødbrun sand/grus. Mark. Frisk lukt. FV FV FV FV Like ved utløp kulvert. Ved brannstasjon og stvgr. komm. teknisk drift. Brun sand og grus. Kanalen er mer som en elvebunn. Smalere enn de andre kanalene. Rør/kulvert som kommer ut under bro. Ikke sediment i røret. Ikke mulig å prøveta Stillestående vann. Oljeskimmer og litt oljefilm i vannet. Svart slam/mudder med mye organisk materiale. Noe sand. Råtten lukt. Prøve tatt like etter påslipp av rør. Lav vannføring. Rustfarget mudder/gytje. Mye organisk. Litt sand. Ingen spesiell lukt. FV FV Rett ved ny kulvert. Oljelenser lå i kanalen. Oljeskimmer på vannflaten ved omrøring sediment. Brun sand/grus. Noe mudder. Prøve tatt i avleiringsområde etter dobbel rørkulvert. Kum O8. Rett ved Apply og GMV. Lite sediment. Bløtt mudder. Rustbrunt. Ingen lukt. Blanding av grus, sand og svart mudder. Noen skjell. Kloakklukt. SB Oljeskimmer på vannoverflate. SB Kum. Ingen sedimenter/ikke mulig å prøveta. SB Mørkebrunt slam med noe sand. Lukter kloakk/gjødsel. SB Mørk brun sand og mudder. Ingen spesiell lukt. Side 23 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

24 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 24 Tabell 6 Feltparametere ved prøvetaking av vann, samt anslått vannføring Prøvepunkt Dato ph Kond. Temp. Anslått vannføring Kommentar Enhet µs/cm C l/s FV1 FV2 FV ,5 7 7, ,5 18,7 16, Usikkert anslag pga. uvjevn bunn Ved kulvert. Mye partikler i vannet. Like ved PWC bygget ,96 7,47 7, ,7 6, FV , ,6 71 Det kommer inn et rør fra siden av kanalen som er mot Fabrikkveien. Ikke vann i røret , FV , ,5 3 Et lite utløp like oppstrøms som ikke fanges opp av hverken FV7 eller FV , ,4 8 SB1 SB , ,7 17, , ,8 6, Analyseresultater Sediment Analyseresultater fra prøvetaking av sediment er vist i vedlegg B. Det er kun vist parametere som er påvist over analysens rapporteringsgrense i tabellen. Resultatene er sammenlignet med TA 2229/2008 (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008) for marint sediment og fargelagt i henhold til fargekoder for tilstandsklasser gitt i tabell 2. Øvre grenseverdi for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvannssediment (SFT, 1997) er vist til sammenligning. Fullstendige analyserapporter er gitt i vedlegg D. Det eksisterer ikke tilstandsklasser for oljefraksjoner i sedimenter. Konsentrasjoner av olje i sedimentene er derfor sammenlignet med normverdi for forurenset grunn. Tungmetaller: Det er påvist konsentrasjoner av arsen, kadmium, kobber, bly og sink over tilstandsklasse 1 i 9 av 15 punkt. Arsen, kadmium og bly er kun påvist i tilstandsklasse 2 eller lavere. Høyeste konsentrasjoner av kobber og sink er påvist ved FV6 og FV13 og tilsvarer tilstandsklasse 4. PCB: Det er kun påvist PCB over analysens rapporteringsgrense i et punkt, FV11. Konsentrasjonen av PCB tilsvarer tilstandsklasse 2. Side 24 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

25 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 25 BTEX, olje og PAH: Det er påvist høye konsentrasjoner av toluen (40 mg/kg ts) i sediment i ett punkt, SB3. Ellers er det ikke påvist organiske løsemidler (BTEX) i noen prøvepunkt. Ettersom det ellers er påvist svært lite forurensning i dette punktet ble det tatt kontakt med laboratoriet for å reanalysere prøven. Resultatet av reanalysene viste et noe lavere innhold på hhv. 22 og 21 mg toluen/kg ts, men konsentrasjonen var imidlertid fremdeles høy. Årsaken til at det ble målt noe lavere konsentrasjon antas å skyldes naturlig reduksjon pga. lagring og at toluen er en flyktig og lettnedbrytbar forbindelse. Ved SB3 var det sterk lukt av gjødsel og det var derfor vanskelig å registrere ev. løsemiddel-lukt. Det er usikkert om påvist konsentrasjon er reell, eller om prøven kan ha blitt forurenset i felt eller på laboratorium. Det er påvist olje over normverdi for konsentrasjoner i jord i alle punkt unntatt SB1. Sammensetningen av oljefraksjoner i sediment i SB4 korresponderer med naturlig organisk materiale (humus, kompost) og antas derfor ikke å være påvirket av oljeprodukter. Det er kun påvist oljefraksjoner lavere enn C 10 i ett punkt, SB 3. Dette antas å ha sammenheng med påvist toluenkonsentrasjon. Konsentrasjonene av middels lette oljefraksjoner (C 10 C 12 ) er størst i sediment i FV5. Konsentrasjonen av middels tunge (C 12 C 16 ) og tunge oljefraksjoner (C 12 C 35 ) er størst i FV10. Det er også påvist en høy andel middels tunge oljefraksjon i sediment ved FV 5. Det er påvist konsentrasjoner av enkelte PAHer over tilstandsklasse 1 i 10 av 15 punkter. Med hensyn på sum PAH-16 er høyeste konsentrasjon påvist i punkt FV10. Konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse 3. I det samme punktet er det påvist flere andre PAH-forbindelser i tilstandsklasse 3 og 4. Benso(ghi)perylen er påvist i tilstandsklasse 4 i flere punkt. Benso(ghi)perylen er en parameter som ofte slår ut med høy tilstandsklasse i forbindelse med PAH-forurensning i sediment Vann Analyseresultater fra prøvetaking av vann er vist i vedlegg B. Det er kun vist parametere som er påvist over analysens rapporteringsgrense i tabellen. Resultatene er sammenlignet med EQS-verdier for miljøgifter i ferskvann iht. vannforskriften. Klasseskillet mellom tilstandsklasse 2 og 3 i ferskvann iht. TA 1468 (SFT, 1997) og i sjøvann iht. TA 2229/2008 (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008) er også oppgitt til sammenligning. Fullstendige analyserapporter er gitt i vedlegg D. Det eksisterer ikke grenseverdier eller tilstandsklasser for oljefraksjoner i vann. Predicted-no-effect-concentration (PNEC) for ferskvann er benyttet for sammenligning av konsentrasjoner av oljefraksjoner i vann (Statens forurensningstilsyn, 2008). Overskridelser av EQS-verdi eller av andre grenseverdier der det ikke finnes EQSverdi er markert med fet skrift i tabellen i vedlegg B. Side 25 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

26 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 26 Suspendert stoff: Med unntak av FV2 er det påvist en større andel suspendert stoff i vannet ved nedbørsepisoden enn under tørre forhold. Dette antas å hovedsakelig skyldes oppvirvling av partikler pga. turbulent strømning. Andelen suspendert stoff i vann prøvetatt under tørre forhold (juli) utgjorde kun 2 37 % av andelen suspendert stoff i vann prøvetatt under nedbør (september). Ved FV2 var det turbulent strømning både under tørre forhold og under nedbør. Mengden suspendert stoff i vannet under oppholdsvær ved dette punktet var faktisk større enn under nedbør. Dette kan skyldes at vannprøven ble tatt ca. midt i vannstrømmen under prøvetaking i september, mens den ble tatt fra kanten av kanalen under prøvetaking i juli. Tungmetaller: Det er påvist overskridelser av EQS-verdier eller tilsvarende grenseverdier for tungmetaller i en eller flere vannprøver for følgende forbindelser: Kadmium Krom Kobber Bly Sink En oversikt over prøvepunkter hvor tungmetaller overskrider EQS eller tilsvarende grenseverdier for tungmetaller er gitt i tabell 7. Tabell 7 Tungmetaller som overskrider EQS eller tilsvarende grenseverdier for tungmetaller Prøvepunkt Tørrvær (juli) Nedbør (september) FV1 Kobber, sink Kadmium, krom, kobber, bly, sink FV2 Krom, kobber, sink Kadmium, krom, kobber, bly, sink FV3 Kobber, sink Kadmium, krom, kobber, sink FV7 Kobber, sink Kadmium, krom, kobber, sink FV9 Kobber, sink Kadmium, krom, kobber, sink SB1 Kobber, sink Kadmium, krom, kobber, sink SB4 Kobber, sink Krom, kobber, sink Det er påvist høyere konsentrasjoner av samtlige tungmetaller i vann ved prøvetaking under nedbør i september sammenlignet med prøvetaking under tørre forhold i juli. Den største årsaken til dette antas å skyldes mengden suspendert stoff i vannet. De fleste miljøgiftene er sterkt bundet til partikler. Side 26 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

27 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 27 Organiske miljøgifter: Det er ikke påvist PCB eller BTEX i noen av vannprøvene. Det er heller ikke påvist konsentrasjoner av olje over PNEC-verdi i noen av vannprøvene. Det er påvist overskridelser av EQS-verdier eller tilsvarende grenseverdier for følgende PAH-forbindelser i vann: Pyren Benso(a)antracen Benso(ghi)perylen En oversikt over prøvepunkter hvor PAH-forbindelser overskrider EQS eller tilsvarende grenseverdier for PAH-forbindelser er gitt i Tabell 8. Tabell 8 PAH-forbindelser som overskrider EQS eller tilsvarende grenseverdier for PAH-forbindelser Prøvepunkt Tørrvær (juli) Nedbør (september) FV1 Ingen Pyren, benso(ghi)perylen FV2 Ingen Pyren FV3 Ingen Ingen FV7 Ingen Pyren, benso(a)antracen, benso(ghi)perylen FV9 Ingen Ingen SB1 Ingen Pyren SB4 Ingen Ingen Det er kun påvist PAH-forbindelser i vann under nedbørsforhold. Dette kan sannsynligvis forklares ved en høyere andel suspendert stoff i vannet under nedbørsforhold, og at de fleste PAH-forbindelsene er sterkt bundet til partikler. Unntaket er for FV2 hvor det ble påvist pyren i september, men ikke i juli, selv om andelen suspendert stoff var høyere i juli. Andre parametere og næringsstoffer Kloridinnhold i vannprøvene viser at vannprøver fra utløpene av Foruskanalen vest og Soma-Bærheimskanalen (FV1 og SB1) var påvirket av saltvann fra sjøen under prøvetakingen i juli. I september var imidlertid saltvannspåvirkningen nesten ikke målbar. Innhold av totalt fosfor (P-total) klassifiseres fra tilstandsklasse 2 til 5 ved prøvetaking i juli og i tilstandsklasse 5 i alle punkt ved prøvetaking i september. Fosforinnholdet er størst i FV2 og SB1 ved begge prøvetidspunkt. Det er kun målt ammonium (NH 4 ) og ikke totalt nitrogen (N-tot) i vannprøvene. Vannprøvene kan derfor ikke klassifiseres iht. veilederen 02/2013 mhp. denne parameteren. Sammenlignet med grenseverdi mellom tilstandsklasse 2 og 3 for total nitrogen er det ikke påvist overskridelser av grenseverdi mhp. kun ammonium i noen av prøvene. Side 27 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

28 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 28 Det er målt ph-verdier fra 6,8 7,6. Med hensyn på forsuring tilsvarer ph tilstandsklasse 1 i samtlige prøver. Side 28 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

29 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 29 6 Vurdering 6.1 Forurensningssituasjon og spredningspotensiale Foruskanalen vest Det er påvist forurensning over tilstandsklasse 2 for marine sedimenter (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008) i sediment fra overvannskanalene i tilknytning til Foruskanalen vest. Viktigste forurensningsparametere er kobber, sink, PAHforbindelsen benso(ghi)perylen og olje C 12 - C 35. Kadmium, kobber, krom og sink er påvist i høye konsentrasjoner i vann. Ved turbulent strømning/nedbør og mye suspendert stoff i vannet er det også påvist høye konsentrasjoner av enkelte PAH-forbindelser i vann. Næringsstoffet fosfor er påvist opp til tilstandsklasse 5. Det er spesielt høye fosforkonsentrasjoner når det er mye partikkeltransport i kanalen. Ved nedbør og høy vannføring er det påvist høyt partikkelinnhold i kanalen. Ettersom sedimentene er forurenset over tilstandsklasse 2 betyr dette at det er en spredningsrisiko av forurensning fra overvannskanalene til sedimentene ved Hafrsfjord. Ved innløpet til kulverten ved FV2 er det beregnet en partikkeltransport på tonn per år ved lav vannføring og tonn per år ved høy vannføring. Det er påvist lav forurensningsgrad i prøver av sediment like før utløpet til Hafrsfjord i Foruskanalen vest (tilstandsklasse 1 og 2). Ettersom det er påvist høy partikkeltransport samme punkt indikerer dette at strømningen er så stor i prøvetakingspunktet at sedimentene ikke sedimenterer like før utløpet og at det er mer sannsynlig at de sedimenterer i Hafrsfjord. IRIS har i 2012 utført en resipientundersøkelse hvor det ble tatt et prøvepunkt i nærheten av utløpene til Forusekanalen vest og Soma-Bærheimskanalen. Det er kun analysert for miljøgifter som det finnes EQS-verdier for i prøvene til IRIS. Det er derfor ikke analysert for kobber, krom og sink. Konsentrasjonene av kadmium og kvikksølv i sedimentet i Hafrsfjord tilsvarte tilstandsklasse 2, mens konsentrasjonen av bly tilsvarte Side 29 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

30 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 30 tilstandsklasse 3. PAH-forbindelsene benso(ghi)perylen og indeno(1,2,3)pyren tilsvarte hhv. tilstandsklasse 4 og 3 (IRIS, 2012) Soma-Bærheim kanalen Det er stort sett påvist lave konsentrasjoner (tilstandsklasse 1 2) av forurensningsparametere i sediment i Soma-Bærheimskanalen. Dette gjelder også i sediment prøvetatt i dammen like utenfor utløpet (SB1). Sammenlignet med grenseverdier for saltvann er det også påvist et forhøyet innhold av kadmium, kobber, krom, sink og enkelt-paher i vann. Dette gjelder spesielt ved høy vannføring og stor partikkeltransport. Sammenlignet med Foruskanalen vest er imidlertid innhold av forurensningsparametere noe lavere. Som for Foruskanalen vest er det påvist en partikkeltransport ved nedbørsepisoder. Ettersom prøver av sedimentene kun viser lave konsentrasjoner av forurensning antas imidlertid ikke massetransporten å utgjøre en risiko for forurensningstilførsel til Hafrsfjord. Vannkvaliteten med hensyn på fosfor er svært dårlig og tilsvarer tilstandsklasse 4 og 5. Fosfor kan medføre algeoppblomstring med tilhørende negative konsekvenser (oksygenmangel, produksjon av giftige stoffer). 6.2 Kildeområder Figurer som illustrerer konsentrasjoner av utvalgte forurensningsparametere i sediment og vann ved alle prøvepunktene er vist i vedlegg C. Det er også vist en oversikt over suspendert stoff og fosfor i vann i samme vedlegg. I figurene er det også oppgitt gjeldende grenseverdi for forbindelsene. For forbindelsene som det ikke finnes EQS-verdi for er grensen mellom tilstandsklasse 2 og 3 (god tilstand/moderat tilstand) benyttet som grenseverdi. For olje er det benyttet PNEC-verdi for olje i vann og normverdi for forurenset jord i sediment. Følgende hot-spoter kan identifiseres på bakgrunn av den grafiske fremstillingen: Side 30 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

31 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 31 Tabell 9 Punkter hvor det er påvist relativt høye konsentrasjoner av enkelte miljøgifter sammenlignet med resterende prøvepunkt. Punkt Sediment Vann FV13 Kobber, nikkel, sink Ikke prøvetatt FV6 Kobber, sink Ikke prøvetatt FV10 PAH-16, Olje C 12 -C 35 Ikke prøvetatt FV5 Olje C 10 -C 12 Ikke prøvetatt FV1 - Kadmium, krom, kobber, sink, fosfor FV2 - Kadmium, krom, kobber, sink, fosfor FV7 - Pyren SB1 - Fosfor Det ble funnet svært lite sediment i kummen ved FV13 og sedimentet var rustfarget. Det ble påvist forurensning av kobber og sink tilsvarende tilstandsklasse 4 for marine sedimenter (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008), og nikkel tilsvarende tilstandsklasse 3. FV13 kan fange avrenning fra følgende bedrifter med mistanke om forurensning iht. Miljødirektoratets veileder TA 2876/2012: Blankbil AS (B3) Forus Bilverksted AS (B4) Gann mekaniske AS (B7) Det er mistanke om forurensning av tungmetaller ved alle nevnte virksomheter med avrenning til prøvetakingspunktet. Ved FV6 bestod sedimentet av rødbrun sand. Det ble påvist kobber og sink tilsvarende tilstandsklasse 4 for marine sedimenter (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008). FV6 kan fange avrenning fra følgende bedrift med mistanke om forurensning iht. Miljødirektoratets veileder TA2876/2012: Blankbil AS (B3) I prøvetakingspunktet FV 10 ble det observert stillestående vann og oljefilm/oljeskimmer på vannflaten. Sedimentet bestod av svart slam/mudder. I FV12 ca. 500 m oppstrøms FV10 ble det observert oljelenser i kanalen. Det ble påvist kobber i tilstandsklasse 4, sink i tilstandklasse 3, PAH opp til tilstandsklasse 4 for marine sedimenter (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008) og olje C 12 C 35 i en konsentrasjon på mg/kg. Til sammenligning er normverdi for olje C 12 C mg/kg. FV10 kan fange forurensning fra følgende bedrifter med mistanke om forurensning iht. Miljødirektoratets veileder TA2876/2012: Forus Bilverksted AS (B4) Gann mekaniske AS (B7) Bavaria Stavanger AS (B1) Bertel & Steen Rogaland AS (B2) Hinna Lakkering AS (B8) Side 31 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

32 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 32 Det er mistanke om påviste forurensningsparametere ved alle nevnte bedrifter iht. Miljødirektoratets veileder TA2876/2012. Det er sannsynlig at olje og PAHforurensningen i FV10 kan være knyttet til oljeutslippet som tydeligvis har skjedd oppstrøms FV12. Årsaken til at det er påvist høyere konsentrasjon av olje ved FV10 enn ved FV12 kan skyldes lavere strømningshastighet. COWI kjenner ikke til hendelsen som har medført at det har blitt lagt ut oljelenser ved FV12. Det er ikke påvist spesielt høy forurensningsgrad i sedimenter i FV5, men det er i dette punktet funnet høyeste konsentrasjon av lette hydrokarboner (C 10 C 12 ). Dette kan antyde en nyere forurensning. Det er også påvist forurensning av tyngre hydrokarboner (C 12 C 35 ) i en konsentrasjon på fire ganger normverdi. Dette er imidlertid ikke høyt sammenlignet med resten av sedimentprøvene tatt i Foruskanlen vest. FV5 kan fange forurensning fra følgende: Tidligere asfaltverk (AO23) Flystriper fra 2. verdenskrig (AO24) Euroskilt galvano skal iht. utslippstillatelsen ikke ha utslipp av olje. Det kan være mistanke om oljeforurensning i forbindelse med tidligere asfaltverk og fra flystriper fra andre verdenskrig. Det vil imidlertid ikke være forventet å finne betydelig forurensning av lettere hydrokarboner i fraksjonen < C 12 fra denne typen virksomhet. I både FV1 og FV2 er det funnet høye konsentrasjoner av kadmium, krom, kobber, sink og fosfor i vann. Disse punktene fanger forurensning fra hele Forus-Vest området. Årsaken til at det er funnet høye konsentrasjoner av forurensningsparametere i disse punktene antas å skyldes at det også er i disse punktene at det er påvist størst partikkeltransport. I FV2 er det påvist tilstandsklasse 4 for kobber, sink og PAH-forbindelsene benso(ghi)perylen i sediment, ellers tilstandsklasse 1 og 2. I FV 1 er det kun påvist tilstandsklasse 1 og 2 i sediment. Det er påvist høy konsentrasjon av den lettere PAH-forbindelsen pyren i vann ved FV7. Konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse 5 i saltvann (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2008). Det er også påvist overskridelser av grenseverdier med hensyn på kadmium, krom, kobber, nikkel, bly, sink og enkelte andre PAHforbindelser i vann i samme punkt. Forurensningsgrad i sedimenter i samme punkt er lav. Det ble observert oljeskimmer på vannfasen under prøvetaking. Oppstrøms punktet var det etablert et anleggsområde på prøvetakingstidspunktet. FV7 kan fange forurensning fra følgende bedrifter med utslippstillatelse: Euroskilt galvano (tidligere) (U10) Euroskilt galvano (nåværende) (U11) og følgende eiendom med registrert grunnforurensning: CHC Helikopterservice AS (GF18). Det er påvist høye konsentrasjoner av fosfor i vann ved SB1. Soma-Bærheim kanalen går gjennom jordbruksarealer og påvirkning fra gjødsling kan være Side 32 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

33 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 33 årsaken til den høye konsentrasjonen. Det ble ikke tatt vannprøve ved SB3 som er punktet like før kanalen går i kulvert ut til Hafrsfjord, men det luktet sterkt av gjødsel ved prøvetaking av sediment i dette punktet. 6.3 Anbefaling om videre avgrensning Det anbefales å avklare kilde til forurensning funnet i følgende punkter: FV13 FV6 FV10 Ved FV13 og FV6 anbefales det å undersøke om bedrifter med mistanke om forurensning iht. Miljødirektoratets veileder TA2867/2012 kan være kilden til påvist forurensning. Dette kan for eksempel gjøres ved å gjøre en gjennomgang av miljørisiko forbundet med bedriftens virksomhet kombinert med prøvetaking av sandfangskummer eller støv/sediment utsatt for avrenning inne på bedriftenes områder. Ved FV10 anbefales det å prøve å finne ut hva som var årsaken til oljesølet ved FV12 ettersom det var lagt ut oljelenser ved dette punktet. På bakgrunn av det man finner ut må man avgjøre om det er nødvendig å undersøke kilden til og risiko for oljeforurensning nærmere. For å begrense spredning av forurensede partikler til Hafrsfjord kan det vurderes om det er hensiktsmessig å fjerne forurensede sedimenter enkelte steder i Foruskanalen vest. Slike tiltak bør imidlertid utføres ved by-pas om mulig eller ved lavest mulig vannføring og ved bruk av siltgardin, fangdam eller lignende for å hindre spredning under tiltakene. Side 33 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

34 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS VEST 34 7 Referanser Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet Veileder 02:2009. Overvåking av miljøtilstand i vann. Veileder for vannovervåking i hht. kravene i Vannforskriften. 30. april Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 11. oktober IRIS Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, Rapport IRIS 2012/204, v Klima- og forurensningsdirektoratet Grunnforurensning bransjer og stoffer. 2876/ , Klima- og forurensningsdirektoratet Veileder for klassifisering av miljøgifter i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter Vol. TA 2229/2007. Statens forurensningstilsyn (SFT) Veiledning 97:04 TA 1468/1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Statens forurensningstilsyn (SFT) Forslag til veileder for undersøkelse av forurenset grunn, risikovurdering og tilstandsklasser for jord. TA-XXXX/2008 (UTKAST) Side 34 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

35 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS 35 Vedlegg A Oversiktskart Side 35 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

36 Side 36

37 KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I OVERVANNSKANALER PÅ FORUS 37 Vedlegg B Analyseresultater klassifisert Side 37 Prosjektdokumenter/Leveransedokument/RAP001.docx

38 Parameter Enhet FV1 FV2 FV3 FV4 FV5 FV6 FV7 FV8 FV10 FV11 FV12 FV13 SB1 SB3 SB4 Rapp. grense TK2 (TA2229) TK2 (1468) Normverdi jord Tørrstoff (E) % 58 17,9 34,2 69,5 44,1 70,2 73,6 74,6 40,2 67,4 72,9 17,7 82,7 37,7 51,2 Tungmetaller As (Arsen) mg/kg TS 2,06 8,78 5,45 0,99 3,13 1,64 0,72 0,93 5,31 1,62 1,71 42,7 < 0,96 0, Cd (Kadmium) mg/kg TS 0,2 0,96 0,32 < < 0,52 < < 0,32 < <0.10 0,59 <0.10 0,19 <0.10 0,1 2,6 2,5 1,5 Cr (Krom) mg/kg TS 11,5 34, ,3 50,4 16,3 7, , ,4 3,39 6,52 5, Cu (Kopper) mg/kg TS 16,6 75,9 56,5 9,52 33,9 99,1 57,7 23, ,4 67, ,92 23,5 9, Hg (Kvikksølv) mg/kg TS < < < < < < < < < < < < < < < 0,2 0,63 0,6 1 Ni (Nikkel) mg/kg TS 7,9 33,1 36,8 8,2 22,5 14,8 7,8 6 18,8 5,3 11,4 72,5 2,3 5,4 < Pb (Bly) mg/kg TS 8,2 35,4 17,2 4,3 12,2 30,6 10,8 11,9 22,1 7,7 20,4 20 2,8 8,8 6, Zn (Sink) mg/kg TS 81, , , , , , Andre metaller Ba (Barium) mg/kg TS 55,2 i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. 44,5 i. a. i. a. Co (Kobolt) mg/kg TS 4,69 i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. 1,58 i. a. i. a. Mo (Molybden) mg/kg TS 2,96 i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. < i. a. i. a. 0,4 Sn (Tinn) mg/kg TS 1,2 i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. < i. a. i. a. 1 V (Vanadium) mg/kg TS 16,3 i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. i. a. 4,49 i. a. i. a. PCB Sum PCB-7 mg/kg TS < < < < < < < < < 0,013 < < < < < 0,0105 0,017 0,01 PAH Acenaften mg/kg TS < < < < < < < < 0,031 < < < < < < 0,01 0,16 Fluoren mg/kg TS < < < < 0,014 < < < 0,054 < < < < < < 0,01 0,26 0,8 Fenantren mg/kg TS < 0,062 0,024 0,01 0,061 0,02 0,011 0,05 0,426 0,033 0,014 0,035 0,013 0,027 < 0,01 0,5 Antracen mg/kg TS < 0,013 < < 0,014 < < < 0,103 < < < < < < 0,01 0,031 Fluoranten mg/kg TS 0,022 0,137 0,057 0,043 0,111 0,091 0,012 0,064 0,649 0,045 0,028 0,079 < 0,061 0,02 0,01 0,17 1 Pyren mg/kg TS 0,042 0,161 0,089 0,048 0,131 0,087 0,023 0,059 0,62 0,049 0,044 0,09 0,014 0,076 0,02 0,01 0,28 1 Benso(a)antracen^ mg/kg TS < 0,022 0,015 0,018 0,031 0,043 < 0,012 0,166 0,013 < 0,034 < 0,015 < 0,01 0,06 Krysen^ mg/kg TS 0,011 0,05 0,024 0,016 0,046 0,033 < 0,012 0,168 0,013 0,012 0,029 < 0,018 < 0,01 0,28 Benso(b)fluoranten^ mg/kg TS 0,013 0,079 0,048 0,038 0,061 0,055 0,012 0,023 0,294 0,026 0,019 0,067 < 0,044 0,016 0,01 0,24 Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS < 0,02 0,011 0,013 0,017 0,018 < < 0,086 < < 0,022 < 0,01 < 0,01 0,21 Benso(a)pyren^ mg/kg TS < 0,033 0,027 0,03 0,035 0,047 < 0,017 0,223 0,016 0,011 0,041 < 0,026 < 0,01 0,42 0,1 Dibenso(ah)antracen^ mg/kg TS < < < < < < < < 0,03 < < 0,011 < < < 0,01 0,59 Benso(ghi)perylen mg/kg TS < 0,064 0,033 0,021 0,035 0,027 0,01 0,01 0,16 0,024 0,018 0,104 < 0,03 0,011 0,01 0,021 Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS < 0,024 0,014 0,018 0,017 0,024 < < 0,12 0,011 < 0,048 < 0,012 < 0,01 0,047 Sum PAH-16 mg/kg TS 0,088 0,665 0,342 0,255 0,573 0,445 0,068 0,247 3,13 0,23 0,146 0,56 0,027 0,319 0, BTEX Toluen mg/kg TS < < < < < < < < < < < < < 37,9 < 0,3 0,3 Sum BTEX mg/kg TS < < < < < < < < < < < < < 37,9 < 0,27 Olje Fraksjon C5-C6 mg/kg TS < < < < < < < < < < < < < < < 7 7 Fraksjon >C6-C8 mg/kg TS < < < < < < < < < < < < 13,1 < 7 7 Fraksjon >C8-C10 mg/kg TS < < < < < < < < < < < < < < < Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS < 4 < < 3 < 2 50 Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS Fraksjon >C16-C Fraksjon >C12-C35 (sum) mg/kg TS * 100 * Resultatene korresponderer med naturlig organisk materiale (humus, kompost) Side 38