Aurland kommune Kommuneplanen Samfunnsdelen Vedteken av kommunestyret

Transkript

1 Aurland kommune Kommuneplanen Samfunnsdelen Vedteken av kommunestyret

2 SAMANDRAG INNLEIING PLAN FOR KVEN - KVA OG KVIFOR? KOMMUNEDELPLANAR ANDRE PLANAR VISJON OG OVERORDNA MÅL OVERORDNA MÅL MULIGHEITER OG UTFORDRINGAR FOR AURLAND KOMMUNE NATUR NÆRING KOMMUNIKASJON INFRASTRUKTUR BUMILJØ BARN OG UNGE KULTUR OG FRITID AREALBRUK OFFENTLEGE RESSURSAR I AURLAND KOMMUNE MÅL OG TILTAK NÆRINGSUTVIKLING TETTSTADUTVIKLING LOKAL AGENDA 21 OG BEREKRAFTIG SAMFUNNSUTVIKLING BUSTADPOLITIKK FOLKEHELSE, UNIVERSELL UTFORMING OG BARN OG UNGE SIKKERHEIT OG BEREDSKAP KOMMUNALE TENESTER Samandrag Det er ikkje lenger slik at lokalsamfunnet berre konkurrerar ut frå kriteria som arbeidsplassar, butilbod eller pris og kvalitet på tenestetilbod. Dette vert i dag forventa å ligge i botn. I stadig sterkare grad konkurrerar lokalsamfunna på kvalitative verdiar. I 2005 kom store delar av Aurland kommune inn på UNESCO si verdsarvliste, Nærøyfjorden verdsarvområde. Dette er verdsamfunnet si anerkjenning av natur- og kulturverdiane i kommunen vår. Verdsarvstatusen gjev Aurland større merksemd. Mogelegheitene for utvikling er mange og tilhøva for utvikling ligg godt til rette. Det er gode kommunikasjonar ut og inn av kommunen og mange aktørar innanfor utvikling av reiselivstilbod i stor og liten skala. Oppretthalde busetnad i heile kommunen, fleire heilårs arbeidsplassar og auke i innbyggartalet er viktige mål for Aurland. Ei utvikling i Aurland skal bygge på ei berekraftig forvaltning av ressursane. Aurland må evne å ta med seg dei beste av dei verdiane samfunnet er bygt på inn i framtida og vidareutvikle ein tydeleg og sterk identitet med appell til både innbyggjarar og besøkande. Aurland - det naturlege val! 2

3 1. Innleiing Arbeidet med kommuneplanen starta hausten Kommunestyret hadde eit temamøte kor det vart sett fokus på historie, næringsliv, lokal agenda 21, berekraftig samfunnsutvikling og Aurland natur og kulturpark. På grunnlag av møtet vart det utarbeid eit planprogram for kommuneplanen. I samband med høyring av planprogrammet har det vore arrangert folkemøte i alle krinsane i kommunen. I arbeidet med arealdelen til kommuneplanen vil ein arrangere nye folkemøte Plan for kven - kva og kvifor? Kommuneplanen skal vere eit styringsreiskap for kommunen. Gjennom kommuneplanen vert det peika på ei ynskt utvikling for lokalsamfunnet. Det betyr at hovudbrukarane av kommuneplanen vert politikarar og administrasjon i Aurland kommune. Planen kan og nyttast av næringsliv, organisasjonar og innbyggarar i lokalsamfunnet for å få informasjon om kva som vert framtidige prioriteringar. Gjennomføring av planar og tiltak føreset eit nært samarbeid mellom den kommunale organisasjonen og innbyggarane som einskildpersonar eller representantar for bedrifter og organisasjonar. Det som har komme fram i politisk handsaming av planen og folkemøta har lagt grunnlag for mål og tiltak i kommuneplanen. Det er innbyggjarane som er politikarane og den kommunalt tilsette sin oppdragsgjevar. Samfunnsdelen gjer greie for kommunen sine overordna mål og signal for utviklinga i kommunen dei kommande åra. I det vidare arbeidet skal denne overordna delen konkretiserast gjennom handlingsplanar Kommunedelplanar Dei einskilde kommunedelplanane er ein del av kommuneplanen dersom dei fylgjer krava til prosess i plan- og bygningslova. I kommunedelplanane vert mål og strategiar for dei aktuelle verksemdsområda fastsett. Og det vert lagt økonomiske rammer for å oppnå måla. Kommunedelplanane vert handsama som eigne saker. Desse saman med kommuneplanen skal vere hovudstammen for økonomiplanen. Kommunedelplanane skal forholda seg til føringar gjeve i kommuneplanens overordna del. Aurland kommune har både eldre og nyare kommunedelplanar og for nokre av dei er det naudsynt med ei rulleringa av planen. Tematiske kommunedelplanar Vedteken Kommunedelplan for Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Rusmiddelpolitisk handlingsplan Handlingsplan for natur- og landskapsforvalting Barne og ungdomsplan xx Kommunedelplan for kulturlandskapet i Flåm og Flåmsdalen Plan for vern av kulturminne i Aurland kommune del Plan for vern av kulturminne i Aurland kommune del 2 Beredskapsplanar for Aurland kommune Arealtilknytte kommunedelplanar Vedteken Kommunedelplan Vassbygdi Felles Kommunedelplan For Villrein I Nordfjella/Hardangervidda Villreinområde Differensiert forvaltningsplan for Flåmsvassdraget Kommunedelplan for Aurlandsvangen Dalen, Kommunedelplan for Aurdalen

4 1.3. Andre planar - Fellesstrategidokument for reiseliv - Strategisk næringsplan for Aurland kommune 2. Visjon og overordna mål Aurland har natur i verdsarvklasse, ikkje berre i verdsarvområdet, men i heile kommunen. Dette er ein grunnleggande og viktig kvalitet for innbyggarar og tilreisande frå nær og fjern. Aurland har mange føremonar med omsyn til etablering av verksemder. Næringsliv med stort utviklingspotensiale, gode kommunikasjonar og rikeleg rimeleg kraft. Aurland kommune ynskjer å framstå som ein attraktiv plass å busette seg, spesielt for unge familiar. Visjonen for Aurland kommune er: Aurland det naturlege val! Samfunnet er i endring. Med endringar fyl det både nye utfordringar og nye mogelegheiter. Visjonen krev at Aurland kommune må vere tilpassingsdyktig og fleksibel både som organisasjon og som samfunn. Samtidig må kommunen bringe med seg dei verdiane som samfunnet bygger på inni framtida. - Menneske i sentrum - Tradisjon og kulturhistorie - Langsiktig berekraftig utvikling - Lokal ressursutnytting og foredling 2.1. Overordna mål Aurland skal vere ein kommune der folk vil bu og finn det attraktivt å satsa og utvikla seg i både jobb og fritid. Mål for Aurland kommune - Auke folketalet i kommunen - Mangfaldig næringsliv - Arbeidsplassar - heile året - Bustadar og tomter til alle som ynskjer å busette seg i kommunen - Oppretthalde busetnad i grendene - Attraktive fritidstilbod - Trygt oppvekstmiljø - God tenesteyting - Arbeide for berekraftig samfunnsutvikling 4

5 3. Muligheiter og utfordringar for Aurland kommune 3.1. Natur Vi har verdsarvområde i kommunen og naturtilhøva i Aurland er unike i verdssamanheng. Nærøyfjorden verdsarvområde kom på UNESCO si Verdsarv - liste sommaren 2005, som den sørlege delen av Vestnorsk fjordlandskap. Naturen i Aurland trekker til seg tusenvis av turistar kvart år. Mange kjem berre for å sjå, men nokre kjem og for å bruka naturen, dei går Aurlandsdalen eller syklar Rallarvegen. Naturområda må nyttast på naturen sine premisser og berekraftprinsippet skal leggast til grunn for bruken av naturområda i kommunen. Kommunen skal arbeide for auka turisme, men samstundes sette på dagsorden førebygging av negative konsekvensar som f.eks. forureining. World Heritage List, eller Verdsarv- Lista, vart etablert i 1972 av UNESCO. Lista har som mål å verne om verda sin kultur og naturarv. Verdsarv-Lista er ein oversikt over verdsarvobjekt (kultur- og naturområde) i medlemslanda. Lista blir supplert kvart år etter som nye område vert påvist og nominert. I dag er det 832 objekt frå 138 statspartar. Noreg har 7 kulturobjekt på Verdsarv-Lista. For innbyggarane i kommunen gjev naturen mange mogelegheiter innanfor friluftsliv i nærområda til bustadområda, på sjøen og i fjellet. Utøvarane av tradisjonelt friluftsliv med turgåing om sommaren, skigåing om vinteren, jakt og fiske er mange. Anleggsvegane i fjellet gjer og at naturen er tilgjengeleg for mange ulike brukargrupper. Kulturlandskapet frå fjord til fjell er eit resultat av generasjonar si utnytting av naturressursane. Kulturlandskapet gjev mogelegheit for å sjå samanhengen mellom naturen og busetnaden i kommunen. Bruk og skjøtsel av kulturlandskapet er viktig for å hindre gjengroing Næring Tradisjonelt har Aurland vore ein landbrukskommune. I periodar har det vore stor anleggsverksemd bla. i samband med utbygging av Bergensbanen, Flåmsbana, vasskraftutbygginga og dei store tunnelanlegga. I dag er det reiseliv som er den store næringa i kommunen. Reiselivet har lange tradisjonar, men er sesongbasert med størst aktivitet i sommarmånadane. Det er ei positiv utvikling i skuldersesongane og det er auke i vintertrafikken. Situasjonen i reiselivet fører til sviningar i sysselsettinga og talet på arbeidsplassar. Det er difor behov for å satse meir på reiseliv utanom sommarsesongen og på vekst i andre næringar slik at næringslivet totalt sett vert mindre sårbart. I 2005 fekk ein stor del av kommunen status som verdsarvområde. Det er venta ein auke i turisttrafikken i samband med statusen som verdsarvområde. Det er viktig å leggja til rette for vekst i servicenæringane, med tilbod for eigne innbyggjarar, turistar og dei som bur i nabokommunane. Reiseliv Turisttrafikken i Aurland aukar for kvart år, trafikktala på Flåmsbana er ein god indikator på dette. Attraksjonane i Aurland er mange, fjordlandskapet med Nærøyfjorden er hovudattraksjonen saman med Flåmsbana. Det er mange reiselivsbedrifter som tilbyr overnatting innanfor alle standardar. Innanfor reiselivet er det stort potensial for aktivitet i skuldersesongane og på sikt fleire heilårstilsette i reiselivet. Reiselivssatsinga må vere eit samarbeid mellom den etablerte reiselivsnæringa, andre som vil satsa på denne næringa og kommune. Potensialet for ytterlegare verdiskaping må utnyttast. Det er stort potensial i 5

6 produktutvikling som kan by på møte med innbyggarar, lokal mat, tradisjon og kunnskap. I reiselivssatsinga må ein samtidig vere merksam på og førebygge negative konsekvensar som forureining, driftsulempe for landbruket og konfliktar mellom lokalbefolkning og turistar. Vidare utvikling av reiselivet skal skje i samsvar med prinsipp for geoturisme. National Geographic Society definerer geoturisme som "Turisme som ivaretek, forsterkar og framhever staden sin lokale eigenart - miljø, kultur, estetikk, kulturarv - og som kjem lokalsamfunnet til gode. Landbruk Sett i høve til dei vanskelege driftstilhøva som rår på mykje av landbruksarealet i Aurland, er det ein høvesvis stor del av arealet framleis i drift. Men dei som har gardsdrifta som einaste leveveg har vorte jamt færre, i det minste sidan siste på 1960 talet då utbygginga av Aurlandsvassdraget tok til. Aktørane i Aurlandslandbruket er inne i eit rolleskifte, der vedlikehald av kulturlandskap og tradisjonar i tilknyting til dette etter kvart vert viktigare. Landbruket i Aurland er i hovudsak småskala og det er få fulltidsbønder. Det er naudsynt med omstilling slik at dei kan ta ut ein større verdi av det som vert produsert eller kan produserast i form av mat eller oppleving. Jordbruket er ein viktig aktør som held kulturlandskapet i hevd. Det finst utviklingspotensial for småskala landbruk og lokal foredling av produkt frå garden. Det er i dag fleire gardar som satsar på foredling, servering og historie formidling. Gjennom ANKA (Aurland natur- og kulturarv) er det etablert ei merking av varer som eit kvalitetsstempel på produkt frå Aurland. Industri I Aurland er det få industriverksemder. Det er to verksemder etablert i Gudvangen og ei nyetablert verksemd i Vassbygdi. Aurland kommune har ei utfordring i å ha tilgjengeleg næringsareal i kommunen. Det er store og i nasjonal samanheng viktige anortosittressursar i kommunen. Bergverksindustrien i Nærøydalen er etablert med basis i anortositt. Forvaltninga av anortosittressursane er utfordrande sett i samanheng med landskapsvernområde i Nærøyfjorden og verdsarvområde. Kommunen arbeider med planar med sikte på å sikre forsvarleg uttak og utskiping av ressursane. Kommunen har saman med Aurland sparebank stifta eit næringsselskap som skal vere eit verktøy i lokal næringsutvikling. Gjennom pilotprosjektet Nærøyfjorden verdsarvpark, vert det prøvd ut nye samarbeidsformer mellom næringslivet, næringsdrivane og innbyggarane i kommunen og forvaltningsmyndigheitene på kommune-, fylkes- og statleg nivå Kommunikasjon Infrastruktur Aurland kommune er ein stor kommune i utstrekning med stor spreiing i busetnaden. Kommunikasjonane inn og ut av kommunen er gode. E-16, stamvegen mellom Bergen og Oslo går gjennom kommunen. Rv. 50 Aurland - Hol går over fjellet mot Hallingdal. Flåmsbana gjer det mogeleg å ta toget mot aust og vest, og om sommaren er går det båt til og frå Bergen og Kaupanger/Lærdal. Fylkesveg 243 er peika ut som nasjonal turistveg. Den skal etter planen opnast i Vegen må på sikt få status som riksveg. 6

7 Fleire av vegstrekningane i kommunen går i rasutsette område, riksveg, fylkesveg og kommunalvegar. Trafikktryggleik med omsyn til sikring av mjuke trafikkantar er ei utfordring langs riks- og fylkesvegar. Gjennom kommunen går E-16, det er høg fartsgrense og ingen gang- og sykkelveg frå Aurlandsvangen til Otternes og gjennom Nærøydalen. I tidlegare tider var det fjorden som var ferdsleåre. I Aurland kommune er dei to lokalsamfunna Dyrdal og Styvi utan veg, desse plassane er avhengige av ferdsel på fjorden sommar som vinter. Fjordisen i Nærøyfjorden er ei utfordring i høve båtrafikken. Fjordisen set særskilde krav til båtar som kan nyttast. Kollektivtilbodet inn og ut av kommune er godt. Innanfor kommunen er kollektivtransporten knytt opp mot skuletidene. Dette gjer at innbyggarane utanfor kommunesenteret er avhengig av bil for å koma seg til og frå kommunesenteret på arbeid eller for å oppsøka tenestetilbod. I Aurland kommune er mobilnettet og breibandnettet relativt godt utbygd Bumiljø Aurland kommune er ein stor kommune i areal, men med få innbyggarar. Kommunesenteret Aurlandsvangen/Dalen har flest innbyggarar. Busetnaden elles fordeler seg mellom Flåm, Skjerping, Undredal og Vassbygdi. På folkemøta vart det lagt vekt på at det er gode og trygge oppvekstmiljø, gode sosiale nettverk (alle kjenner alle) og god eldreomsorg i kommunen. Det betyr mykje å ha butikk, post og kyrkje i bygdene. Utfordringane er likevel mange: - Snu utviklinga slik at folketalet veks. - Få fleire gjennomgangsbustadar i kommunen. - Det må til ei kvar tid vere tilgjengeleg bustadtomter i alle krinsane i kommunen. Med unnatak av Undredal er det tilgjengelege bustadtomter i alle krinsar i dag. - Få til ein fungerande marknad for sal og utleige av hus og eigedomar. - I einskilde krinsar vert folketalet så lågt at driftsgrunnlaget for skule, butikk osb. forsvinn Barn og unge Det er gode og trygge oppvekstmiljø i kommunen, godt tilbod med full barnehagedekning og gode skular på grunnskulenivå. Fritidstilboda til barn og unge er varierte og gode. Etter ungdomsskulen må ungdomane ut av kommunen for å få seg utdanning. Talet på ungdom som ikkje fullførar vidaregåande utdanning er høgare i Aurland enn i kommunar som har slikt tilbod. Frå hausten 2006 er det tilrettelagt vidaregåande utdanning på Sogn jord- og hagebruksskule. Ei stor utfordring er å få ungdommen tilbake til kommunen etter fullført utdanning Kultur og fritid I Aurland er det eit breitt spekter av aktive frivillige lag og organisasjonar. Aktive lag og organisasjonar er ein viktig ressurs i kommunen. Laga har knytt til seg flinke folk som får til mykje og dei er avhengige av medlemane sin dugnadsinnsats for å halde aktiviteten oppe. Frå nokre av bygdene vart det signalisert at ressurspersonar vert slitne og at det er ynskjeleg med støtte frå kommunen i det frivillige arbeidet. Kyrkja vert trekt fram som positiv og samlande i nokre av bygdene. 7

8 3.7. Arealbruk Areal for utbyggingsformål er avgrensa. Flaumfare i elver og bekker saman med faren for jord-, snø- og steinskred sett grenser for kva areal i kommunen som er eigna for utbygging. Areal som er eigna for utbygging er i storgrad samanfallande med innmark i aktiv drift og det oppstår arealkonfliktar. Liten tilgang til byggeareal i kommunen, kan etterkvart sette grenser for framtidig utvikling. I framtida må anlegg i fjell vurderast der det kan vere teneleg, for eksempel parkering. Det er viktig at kommunen kan tilby bustadtomter til dei som ynskjer det, og nærings- og industriareal til bedrifter og einskildpersonar som ynskjer å etablere verksemd i kommunen. Kommunen bør sjå på mogelegheiter for etablering av hytteområde og alpinanlegg som ein strategi for å få vinteraktivitet til kommunen. Frå Vassbygdi er det peika på at det er gode mogelegheiter for å få til anlegg for motorsport (ATV, moped, go-cart) Offentlege ressursar i Aurland kommune Inntektene frå kraftproduksjonen er ein viktig ressurs for kommunen. Inntektene gjev kommunen ein viss økonomisk handlefridom. Ved målretta bruk og forvaltning av midlane kan dei koma flest mogeleg av innbyggarane til nytte. Sogn Jord og hagebruksskule (SJH) er ein viktig ressurs for Aurland kommune. Det er ein viktig arbeidsplass for folk med høgare utdanning. SJH kan nyttast meir lokalt ved at dei kan tilby kompetansehevande kurs. 8

9 4. Mål og tiltak 4.1. Næringsutvikling Aurland kommune skal ha heilårsarbeidsplassar innanfor eit mangfaldig næringsliv til alle som ynskjer å arbeide i kommunen. Delmål - Reiseliv og landbruk er og skal vere viktige næringar for kommunen. - Aurland kommune ynskjer å sikre eksisterande næringsliv og legge til rette for nye verksemder bl.a. ved å tilby konkurransedyktige rammevilkår og lokaliseringsføremonar som rimeleg kraft. - Lønsemda for næringslivet i kommunen må aukast. - Betre samarbeid mellom kommunen og næringslivet, mellom næringsdrivande og mellom kommunen og omkringliggande kommunar. - Aurland kommune har gått inn med mykje kapital i selskapet Aurland Ressursutvikling AS og har via dette selskapet store eigarinteresser i to reiselivsbedrifter i Flåm. Kommunen vil framleis vere inne på eigarsida så lenge dette er føremålstenleg. Eigarinteressene til kommunen skal vurderast med jamne mellomrom av kommunestyret. - Aurland kommune har mesteparten av aksjane i Aurland Energiverk AS. Kommunen vil fortsetje med å vere eigar for å sikra innbyggjarane ein sikker tilgang på rimeleg straum. Tiltak - Utvikle det etablerte næringslivet og ha eit godt tiltaksapparat for nyetablerarar (støttespelar, møte alle positivt, vere god rådgjevar, rask sakshandsaming) - Sikre stabile og gunstige rammevilkår (kraft, kommunale avgifter, gode kommunale tenester (barnehage, skule, bustad), tilgjengeleg næringslokale og næringsareal, gunstige låne- og tilskotsordningar, mogelegheiter for kompetanseheving) - Heilskapleg marknadsføring av Aurland med føremonar for busetnad og etablering av næringsverksemd. - Aurland kommune vil gjennom skulen arbeide for å gje barn og unge kunnskap og kompetanse. Entreprenørskap, lokalt næringsliv, lokalsamfunnet og lokal kultur og historie skal vere ein del av opplæringa. - Etablere ein møtestad for ungdom frå Aurland for å oppretthalde kontakt med ungdom som flyttar ut for å ta utdanning ein møteplass for næringslivet i kommunen og ungdommane. - Endringar i arealbruk med omsyn til etablering av nye utbyggingsområde for eksempel hyttefelt, næringsområde og bustadfelt vert trekt inn i vurderingane ved utarbeiding av arealdelen til kommuneplanen. 9

10 Fredrikstaderklæringen En invitasjon fra landskonferansen februar 1998 i Fredrikstad om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig samfunnsutvikling. I Vi er kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner som vil ta ansvar for at norske lokalsamfunn bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling og som derfor slutter oss til denne erklæringen. II Vårt mål er en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen. III Vårt utgangspunkt er oppfordringen fra FNs miljøkonferanse i Rio i 1992 til lokale myndigheter om å mobilisere egne innbyggere, organisasjoner og næringsliv gjennom lokale handlingsplaner for en bærekraftig utvikling ( lokale Agenda 21 ). at lokale myndigheter må ta ansvar for å engasjere innbyggerne i dette arbeidet og sikre aktiv deltakelse, medansvar og medbestemmelse. at lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling og at miljø- og utviklingsspørsmål håndteres best ved deltakelse fra de som blir direkte berørt. at utfordringen fra Rio også kan bidra til å fornye lokaldemokratiet i Norge. IV Vi vil mobilisere innbyggerne, organisasjonene og partene i arbeidslivet til aktiv medvirkning i lokale Agenda 21-prosesser og etablere egnede møteplasser og nettverk. legge til grunn at arbeidet for en bærekraftig utvikling er et ansvar for alle samfunnssektorer. sikre at arbeidet for bærekraftig utvikling preges av langsiktighet, systematikk og ønske om kontinuerlig forbedring. gjøre kommune- og fylkesplanleggingen og andre styrings- og rapporteringsdokumenter til praktiske og forpliktende verktøy i arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling. følge opp lokalsamfunnets arbeid knyttet til bærekraftig utvikling f.eks. ved bruk av miljøindikatorer. arbeide for en åpen dialog og samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter for å sikre et samspill mellom lokale, regionale og nasjonale interesser. V Vi vil særlig rette innsatsen mot å skape bevissthet om behovet for å ta miljøhensyn i alt forbruk og all produksjon. klargjøre hva kretsløpstenkning innebærer i eget lokalsamfunn. husholdere bedre med energi og gå over fra fossile til alternative og fornybare energikilder. utvikle lokale utbyggingsmønstre, spesielt i byer og tettsteder, som reduserer behovet for bilbruk og forbruk av arealer. sikre en lokal ressursforvaltning som både bevarer det biologiske mangfoldet og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn. synliggjøre sammenhengen mellom helse, miljø og trivsel. finne fram til hvordan vi kan innrette egen virksomhet for å gå foran i arbeidet for redusert ressursforbruk og miljøbelastning. gi miljøarbeidet et globalt perspektiv gjennom samhandling med mennesker fra andre land og kulturer. ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår identitet og miljø. VI Vi oppfordrer andre lokalsamfunn til å slutte seg til denne erklæringen i løpet av statlige myndigheter til et samarbeid på dette grunnlag. hverandre til å møtes i år 2000 for rapportere om arbeidet i eget lokalsamfunn og for å vurdere om denne erklæringen bør revideres. 10

11 4.2. Tettstadutvikling Tettstadane i kommunen skal vere attraktive bustadområder og gode møteplassar for fastbuande og tilreisande. Tettstadutviklinga skal skje med grunnlag i arkitektonisk og kulturhistorisk medvit og vere funksjonelle for alle. Innfallsportane til kommunen frå sjø, veg og tog er prioriterte område som skal gje tilreisande eit godt førsteinntrykk. Aurlandsvangen skal vere eit sterk kommunesenter med eit breitt tilbod til innbyggarar og tilreisande. Tiltak - Utarbeide handlingsplanar for tettstadane i kommunen, eksisterande reguleringsplanar skal leggast til grunn der slike finst. Det vert lagt vekt på lokal medverknad. - Gjennomført estetisk profil i kvar tettstad (skilt, benkar, lysarmatur, beleggingstein mm.) Tilplanting er eit viktig verkemiddel. - Betre kollektivtilbodet innan kommunen, for dei som arbeider i kommunesenteret og for dei som ikkje kan køyre sjølv. - Legge til rette for busetnad og forretningsverksemd i kombinasjon gjennom fortetting og medverknad frå kommunen til å fylle tomme hus med aktivitet. - Kommunen må gå føre som eit godt eksempel, med omsyn til stell av uteområde og vedlikehald av bygningar og anlegg. - Fylgje opp trafikktryggingsplanen for etablering av prioriterte gang- og sykkelvegar. - Parkeringsløysingar Lokal agenda 21 og berekraftig samfunnsutvikling Aurland kommune vil trekke innbyggjarane inn i planlegging og samfunnsutforming i tråd med LA 21. Aurland kommune skal arbeide for å vere eit berekraftig samfunn med omsyn til biologisk, økonomisk, sosial og kulturell berekraft. Delmål - I tillegg til lokal berekraft vil kommunen sette fokus på global berekraft. - Oppretthalde og auke talet på økologisk drivne gardsbruk. - Hjelpe fleire bedrifter i kommunen til å verte miljøsertifiserte. Tiltak - Aurland kommune vil i vedtaksform slutte seg til Fredrikstaderklæringa. - Utvikle eit sett med berekraftindikatorar som er tilpassa Aurland kommune. - Berekraft perspektiv skal inn i all planlegging (sette miljøkrav, fokusere på biologisk mangfald). - Leggje til rette for brei medverknad frå innbyggarar i planprosessar i kommunen. - Legge til rette for at den einskilde kan leve meir berekraftig gjennom auke i kunnskap om berekraft og bevisstgjering for at barn og vaksne skal å ta vare på miljøet. - Utrede bruk av alternative energikjelder. 11

12 4.4. Bustadpolitikk Busetnaden i heile kommunen skal oppretthaldast. Delmål - Det skal vere tilgjengelege gjennomgangsbustader for leige og tomter for bustadbygging i heile kommunen. - Få ein større del av eksisterande bustadmasse inn i aktiv bruk som heilårsbustader. - Tilby god infrastruktur i alle busette delar av kommunen (vegar, breiband, mobildekning, vatn- og avlaup) Tiltak - Bygge gjennomgangsbustader gjennom bustadbyggjelag, kommunen eller private aktørar. Først på Vangen deretter i andre krinsar med behov. - Grendetilpassa tiltaksplanar med lokal medverknad (kan sjåast i samanheng med tettstadutvikling) - Regulere bustadområde i rassikre område i alle krinsar med behov (12-års perspektiv). - Utarbeide estetiske retningslinjer for Aurland kommune. - Vere aktiv pådrivar i høve rassikring av fylkes- og riksvegar. - Utarbeide føremålstenelege tilskotsordningar som kan føre til auka bruk av eksisterande bustadmasse Folkehelse, universell utforming og barn og unge Folkehelse Aurland kommune er tilslutta Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt prosjekt Partnarskap for folkehelse. Gjennom prosjektet er det tilsett ein folkehelsekoordinator og ein handlingsplan for fokehelse er under arbeid. Overordna mål for folkehelse i Aurland kommune: Utvikle eit aktivt folkehelsearbeid på tvers av faglege og organisatoriske grenser. Førebygge meir, reparere mindre. Tiltak - fylgje opp prosjektet Partnarskap for folkehelse og handlingsplanen som vert utarbeid i samband med prosjektet. - Etablere lokalt NAV-kontor - Aurland kommune skal bli ein IA-bedrift. Universell utforming Aurland kommune skal så langt det er mogeleg legge til rette for deltaking og tilgjenge for alle innbyggarane i kommunen. Idrettshall, også kalla fleirbrukshall, er under planlegging. Aurland kommune vil leggja til rette for at alle brukargruppene skal få glede og nytte av hallen. Tiltak: - Universell utforming skal vere grunnleggjande prinsipp for planlegging og opparbeiding av fysiske løysingar i tettstadutvikling og offentlege bygg. - Universell utforming skal synleggjerast i alle kommunale planar og reguleringsføresegner. 12

13 Barn og unge I Aurland kommune skal det vere eit godt oppvekstmiljø for barn og unge. Barn og unge skal gis mogelegheiter for utvikling til å bli allsidige og sosiale personar. Aurland kommune vil arbeide for at ungdom tar utdanning som det er behov for i kommunen og at ungdommen kjem attende til kommunen etter avslutta utdanning. Aurland kommune ynskjer å oppretthalda noverande skulestruktur. Viss det vert aktuelt med endringar, skal det leggjast stor vekt på læringsmiljø og brukarane sitt syn. Det har oppstått eit behov for undervisning og arbeidstrening for elevar i vidaregåande skule, og tilbod knytt til dette må gjevast i eigen kommunen. Difor vart det hausten 2006 oppretta eit tilrettelagt tilbod ved Sogn Jord- og Hagebruksskule. Aurland kommune vil samarbeida tett med fylkeskommunen om dette tiltaket. Tiltak: - Rullere kommunedelplan for barn og unge - Leggja til rette for gode fritidstilbod gjennom kommunen (Skule fritidsordning, musikkog kulturskulen, fritidsklubben) og frivillige lag og organisasjonar. - Aurland kommune vil gjennom skulen arbeide for å gje barn og unge kunnskap og kompetanse. Entreprenørskap, lokalt næringsliv, lokalsamfunnet og lokal kultur og historie skal vere ein del av opplæringa. - Etablere ein møtestad for ungdom frå Aurland for å oppretthalde kontakt med ungdom som flyttar ut for å ta utdanning ein møteplass for næringslivet i kommunen og ungdommane. - Arbeide for tilbod om lærlingplassar i Aurland. - Sikra medverknad frå barn og unge i planprosessar % barnehage og SFO dekning Sikkerheit og beredskap Alvorlege ulykker, katastrofar og svikt i samfunnsviktige system avslører ofte at samfunnet ikkje er godt nok førebudd på å handtere akutte krisesituasjonar. Aurland kommune vil leggja vekt på beredskap og tryggleiksomsyn i all kommunal verksemd og planlegging. Det er ein hovudveg gjennom kommunen, E 16, og ein riksveg i kommunen, RV 50 Aurland. Hol, jernbane og cruisekai. Spesielle tilhøve er at det er mange og lange tunnelar, og difor må beredskapen vere særdeles god. Det er eit krav om at ambulansetenesta må ha heilårleg, akutt døgnsambulanse stasjoner i Aurland. Tiltak - Utarbeide naudsynte beredskapsplanar - Beredskap skal innførast som tema i kommunal samfunnsplanlegging. - Ved arealplanlegging skal ROS-analyse gjennomførast. - Ved rullering av arealdelen til kommuneplanen skal det ved forslag til ny arealbruk gjennomførast ROS-analyse. 13

14 4.7. Kommunale tenester Aurland kommune har hatt fokus på dei kommunale tenestene gjennom fleire år. I 2004 vart det utarbeid tenesteerklæringar for dei fleste tenesteområda. Dette har vore ein viktig prosess for å bevisstgjere dei som yter tenester og dei som bruker tenestene. Gjennom tenesteerklæringane ynskjer kommunen å avklare kva som ligg i dei kommunal tenestene, sikre kvaliteten og effektiviteten i tenestene. Aurland kommune yter omsorg og tenester til dei eldre ved Aurland Helsetun, ved tilbod om sjukeheimplassar, aldersbustader og ved tilbod om arbeid utført i heimane. Kommunen vil framleis leggja stor vekt på å gje eit variert og godt tilbod til dei eldre som er i stand til å bu heime og som ynskjer det. Aurland kommune skal ha eit godt tenestetilbod kjenneteikna ved: - god tilpassing til innbyggarane sitt behov - effektivitet - kvalitetsbevisste og motiverte medarbeidarar - god organisasjonskultur 14