LÆREPLAN I HESTEFAGET VG3 / OPPLÆRING I BEDRIFT

Transkript

1 LÆREPLAN I HESTEFAGET VG3 / OPPLÆRING I BEDRIFT Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjeld frå 1. august Føremål Bruk av hest i arbeid og konkurransar har lange tradisjonar. Hesten blir nytta stadig meir i tradisjonelle og nye samanhengar. Det er aukande etterspørsel etter faglærte yrkesutøvarar som kan handtere og stelle hestar, og som kan rettleie publikum og næringsdrivande. Hestefaglærte arbeider innanfor travnæringa, i ride- og køyreverksemd, i galoppnæringa, i stutteribedrifter og bedrifter som bruker hest i helserelatert verksemd, og innanfor turisme og fritidsaktivitetar. Hestefaget skal førebu lærlingen på yrkesutøving som hestefaglært. Faget skal verke for at hestefaglærte har kunnskap om hest og ulike bruksområde for hesten, og at dei har ferdigheiter i handtering og bruk av hest. Faget skal leggje vekt på det særeigne ved å arbeide med dyr, med dei krava det set til etikk og til helse, miljø og tryggleik. Vidare skal faget fremme forståing for samspelet mellom menneske og hest. Faget skal vere med på å gi innsikt i korleis ein kan utvikle ny næringsverksemd knytt til bruk av hest. Gjennom eit mangfald av aktivitetar skal opplæringa leggje til rette for at lærlingen kan oppleve meistring, utvikle samarbeidsevne og profesjonalitet med tanke på dyrevelferd, miljø og etikk. Opplæringa skal fremme forståing for at arbeid med dyr krev evne til å ta avgjerder og vere kreativ. Faget skal leggje grunnlag for vidare spesialisering innan hestefaget. Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er hestefaglært. Struktur Hestefaget er samansett av tre hovudområde som utfyller kvarandre, og som må sjåast i samanheng. Oversikt over hovudområda: Årssteg Hovudområde Vg3 / opplæring i bedrift Stalldrift og bedriftslære Aktivitetar med hest Hest og hestehald Omtale av hovudområda Stalldrift og bedriftslære Hovudområdet omfattar arbeidsprosessar og yrkesutøving innan stalldrift. Dette inkluderer dagleg drift ut frå dei behova hesten har, og ut frå krav til økonomistyring og kvalitetssikring. Vidare omfattar det arbeidsteknikkar og val og bruk av utstyr, reiskapar og verktøy, i tillegg til enkelt ettersyn og vedlikehald av desse. Hovudområdet omfattar dessutan samanhengar mellom yrkesutøving, arbeidsmiljø og økonomi. Regelverk, krav og normer i arbeidslivet, tryggleiks- og miljøtiltak og kvalitet på prosessar og produkt høyrer og med til hovudområdet. 1

2 Aktivitetar med hest Hovudområdet omfattar arbeidsprosessar og yrkesutøving der aktivitetar knytte til omgang med og bruk av hest står sentralt. Her inngår stell, handtering, køyring, riding og andre aktivitetar knytte til bruk av hest i yrke. Hest og hestehald Hovudområdet omfattar hestens anatomi, fysiologi, åtferd og behov. Treningslære for hest, førebyggjande helsearbeid og sjukdomslære, fôring og avlslære høyrer også med. Hovudområdet omfattar i tillegg profesjonelt hestehald, dyrevelferd og etisk forsvarleg avlsarbeid. Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I hestefaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg i hestefaget inneber å forklare og grunngi val og å presentere prosessar og produkt for kundar, styresmakter og publikum. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i hestefaget inneber å rapportere, dokumentere og presentere prosessar og produkt. Det inneber også å føre treningsdagbøker. Å kunne lese i hestefaget inneber å nytte bruksrettleiingar, datablad for helse, miljø og tryggleik, fôrplanar og utvalt fagstoff. Vidare vil det seie å orientere seg i regelverk og følgje med i debattar om næringa og næringsinteresser i dagspressa og andre medium. Å kunne rekne i hestefaget inneber å rekne ut volum, areal, lengd, vekt, fart, tid og distanse. Det vil også seie å rekne ut fôrmengder, behov for lagerplass og kostnader i samband med drift. Vidare vil det seie å gjere enkle målingar av fysiske og kjemiske parametrar og å setje opp og tolke tabellar, diagram og enkel statistikk. Å kunne bruke digitale verktøy i hestefaget inneber å formidle og presentere produkt og tenester og å hente inn og utveksle informasjon. Vidare vil det seie å gjere kalkulasjonar og bruke økonomistyringsverktøy. Det inneber dessutan å bruke digitale verktøy i samband med planlegging og gjennomføring av treningsopplegg. Vurderingskriterier (kva avgjer karakteren min) A - Stalldrift og bedriftslære Kompetansemål Ikkje bestått Svært låg Bestått A1 -planleggje, gjennomføre og vurdere dagleg tilsyn og vedlikehald av stall, innreiing, luftegardar, gjerde og treningsareal og dokumentere drift i tråd med gjeldande regelverk Overser skadar og øydelegging på utstyr og innreiing. Held fram med dagleg arbeid utan å gjere noko med observasjonane Tilfredsstillande eller god Reagerer på skadar og øydelegging på utstyr og innreiing. Påpeiker manglane og gir beskjed om desse Bestått mykje godt mykje god eller framifrå Ser og reagerer på skadar og øydelegging. Tar nødvendige skritt sjølv for å reparere og/eller forhindre forverring av skadane og eventuell HMS-fare. 2

3 A 2 -vurdere utforminga av bygningar, innreiingar og anlegg for hest med tanke på hestens velferd og kva behov og interesser brukarane har Visar manglande kunnskapar om bestemmelser for stallar / -anlegg og hestens naturlige behov Kjenner til at det finns regler for stallanlegg og hestehold og kan finne frem til reglane. Gjer greie for ulike brukarkategoriar sine behov Har detaljkunnskap om krav til stallar og innreiing. Kan legge til rette for brukara av ulike kategoriar med ulike behov A 3 - arbeide med hest etter gjeldande regelverk og standardar for dyrehald A 4 -drive ettersyn og vedlikehald av utstyr og hjelpemiddel som blir nytta i stalldrift A 5 -vurdere risiko knytt til stalldrift og handtering av hest, og utføre tiltak som sikrar helse, miljø og tryggleik for dyr og menneske Visar sterkt manglande kjennskap til reglene for horsemanship og handtering av hest Ser ikkje behovet for eller utfører nokon enkle reparasjonar på eige initiativ Unnlet å bruke dei fleste påbod og nødvendige sikkerheitstiltak Handterer hesten etter gjeldande regelverk på alle felt. hesten si åtferd Utfører enkle reparasjonar ved behov. Gir beskjed om skadar som bør bli utbetra Bruker påbode og nødvendig sikkerheitsutstyr for folk og hest. Opptrer HMSbevisst i arbeidet Tar individuelle omsyn i arbeidet med hesten innanfor regelverket og til fremme for hesten si velferd og yteevne Tar eige initiativ til gode rutinar for ettersyn og reparerer ved behov Ser behovet for sikkerhetstiltak og opptrer i samsvar med regelverket A 6 -utarbeide system for kvalitetssikring og innarbeide dette i den daglege drifta av stallen Viser mangelfull forståing for behovet for sunne rutinar Forstår og følger oppsette rutinar for å kunne utøve nødvendig kontroll Kan sette opp arbeidsplanar og andre rutinar som sikrar kontroll med verksemda A 7 -bruke fagspråk knytt til hestenæringa og kommunisere om hest med veterinær, hestepersonell og publikum Bruker ikkje fagspråk. Kommuniserer dårleg med publikum. Forstår lite av informasjon frå fagpersonar Forstår og handlar etter rettleiing frå fagpersonell og formidlar sitt fag på forståeleg måte til publikum Tar initiativ til forståeleg faglig informasjon ovanfor publikum. Kommuniserer med fagpersonell på ein profesjonell måte A 8 -ha kontakt med kundar i samband med marknadsføring og sal av dei produkta Manglar innsikt i drift og marknadsføringstilta k i bedrifta. Viser betydinga av bedrifta sitt omdømme blant publikum og gir Tar initiativ til positiv marknadsføring av bedrifta og bidrar 3

4 og tenestene stallen har A 9 -gjere greie for organisering, oppgåver og utvikling i bedrifta og for eige ansvarsområde i stalldrifta liten eller ingen interesse for denne sida av stalldrift Viser manglande kunnskap om leiarskap, drift og ansvar positive inntrykk av verksemda Kjenner sin plass i systemet og kan vise publikum i riktig retning ved behov ved handling til å fremme verksemda si aktivitet Har ein klar forståing av bedrifta si organisasjon og drift og for betydinga av kvart enkelt ledd A 10 -gjere greie for samanhengar mellom innsatsfaktorar og økonomisk resultat i stalldrift Viser liten eller ingen forståing for kva faktorar som avgjer stallen sitt resultat på ulike områder behov for investering i forhold til inntening og begrensande faktorar i stalldrift Har ideer og innspel i forhold til fremming av drifta og økonomiske resultat i stallen A 11 -arbeide etter regelverk og avtalar som regulerer arbeidsforhold i hestenæringa, og gjere greie for dei pliktene og rettane arbeidsgivaren og arbeidstakaren har Viser liten eller ingen kjennskap til arbeidslivet si organisering, avtalar og reguleringar. Kan ikkje anvendelsen av arbeidslivet sitt regelverk i eigen situasjon og godtar uregelmessig/ ubekvem arbeidstid. Ivaretek sine eigne rettigheter i forhold til bestemmelsene i arbeidslivet Finner moglegheit til å ivareta HMS for hest og menneske innan for dei gitte rammer i bedrifta og regelverket B- Aktiviteter med hest Kompetansemål B 1 -planleggje, gjennomføre, vurdere og dokumentere dagleg stell av hest B 2 -handtere hestar på ulike alderstrinn og i ulike situasjonar i Ikke bestått Svært låg Gjer feil i elementære delar av hestestell. Manglar nødvendig dokumentasjon Mister hest pga feilbedømming eller på annan måte viser manglande forståing Bestått Tilfredsstillande eller god Steller hest på vanleg, sikker og god måte. Dokumenterer og lagrar opplysningar til senere bruk hestars åtferd ved ulik alder og ulikt temmingsnivå. Legg Bestått mykje godt Mykje god eller fråmifrå Tar individuelle omsyn i dagleg stell av hest basert på vurdering. Brukar dokumentasjon som ligg føre aktivt og kan gjere rede for verdien av dette Kan gjere rede for teori og erfaring med 4

5 samsvar med gjeldande tryggleiksføresegne r og etiske retningslinjer B 3 -førebu hest og utstyr for transport og laste opp hesten B 4 -ri og køyre hest på ein sikker måte i trafikk og terreng B 5 -køyre hest i skritt og trav og i overgangar mellom desse B 6 -ri hest i alle naturlige gangartar og i overgangar mellom desse B 7 -vurdere rase, alder, utdanning og kor eigna hesten er til ulike oppgåver B 8 -analysere prestasjonsnivået til hesten og gjere greie for korleis prestasjonane kan utviklast for hestars åtferdsmønster og HMS Viser liten forståing for lastingsproblematikken Er ukjent med det meste av Transportforskriften Vel hest og rute som visar sviktende HMS vurdering Viser manglande kontroll og teknikk under køyring Visar manglande kontroll og teknikk under riding Kjenner ikkje metodar for å bestemme alder hos hest. Visar lite kunnskap om anatomisk og fysiologisk utvikling hos hest Kjenner til få eller ingen objektive målemetodar for treningsstatus hos hest. Kan ikkje anvende slike opp arbeid og rutinar ihht til denne kunnskap Kjenner til at Transportforskrifter finns. Demonstrerar lasting på ein god måte Vel hest, treningsform og rute som ikkje medfører problemer for ekvipasje eller publikum Viser vanleg kontroll og kyndighet under køyring på og utanfor banen. Beherskar hurtigkjøring (køyre fort) Visar vanleg kontroll og kyndighet under ein programriding på bane Kjenner hesterasar sin anatomiske og fysiologiske utvikling og metodar for å bestemme alder for hos. Bruker disse kunnskapar i arbeidet med hesten Gjer rede for objektiv og subjektiv evaluering av treningsstatus og bruken av metodane i aktiv trening hest på ulike alderstrinn. Forutser utferdingar og tek konsekvensar av disse Kjenner Transportforskriften og gjer rede for teknikkar og problemer i forbindelse med lasting og transport Viser innsikt i hestars individuelle åtferdsmønster og vel treningsform og rute med dette for auge Visar og forklarer verdien av variert tempo og bevegelse under køyring og legger opp økta etter denne kunnskap. Kan gjennomføre eit hurtigarbeid Visar og forklarer verdien av variert tempo og bevegelse under riding og legg opp økta etter denne kunnskap. Rir eit eige oppsett program Kan anslå hestar si alder ut frå kjente kriterier. Gjer rede for belastningstoleranse ut frå kunnskap om anatomisk og fysiologisk utvikling hos dei ulike hesterasar Gjer rede for og samanliknar objektive og subjektive målemetodar for treningsstatus og vurdere kva metode 5

6 B 9 -trene hestar etter eit oppsett treningsprogram B 10 -grunngi val av øvingar og treningsmetode ut frå kva nivå hesten ligg på, og kva alder han har B 11 -gjere greie for ulike bruksområde innan køyring og riding og peike på moglege næringsutviklingsstrategiar metodar i treningsarbeidet Kan ikkje sette opp, vurdere eller følgje eit treningsprogram i nokon hestedisiplin Viser manglande forståing for behovet for variert trening hos hesten Kjenner stort sett ein hestedisiplin og viser liten interesse for andre Kan følgje eit oppsett treningsprogram og gjer rede for hensikt og framdrift Gjer rede for ulike treningsmetodar og øvingar sin hensikt og forventa framgang hos hesten i hht opplegget Har informasjon om fleire områder innan hesteindustrien og kva betyding dei har i hesteholdet som er best eigna i ulike situasjonar Kan sette opp eit treningsprogram med variasjon for rase, alder og ambisjonar for hesten Bruker treningsbegrep og metodar med forståing for hensikta og betydinga i treningsarbeidet. Grunngir behovet for justeringar i opplegget Brukar informasjon og kunnskap om hesteindustrien til å sjå kombinasjonsmogelegheiter og til innovasjon B 12 -velje utstyr og tilpasse dette til hesten og aktivitetane B 13 -mønstre hest for utstilling og veterinær Vel feil eller ueigna utstyr og kan lite om utstyrstilpassing Kjenner ikkje reglane for alminneleg mønstring av hest Selar eller salar på hest etter vanleg teknikk og tilpassar utstyret etter tenkt aktivitet og hesten sitt eksteriør Kjenner reglene for alminneleg mønstring av hest og veit skilnaden på behovet på ulike mønstringsarenaer Gjer rede for tenkt aktivitet og kva utstyr som egner seg best. Ser behovet for tilpassing og endring og forklarer kvifor Kjenner til og kan forklare reglane for mønstring og kvifor dei varierer på dei ulike mønstringsarenaer C- Hest og hestehold Kompetansemål C 1 -gjere greie for kva som er normal åtferd og utsjånad hos ein hest, og påvise avvik Ikkje bestått Svært låg Visar dårleg evne til å lese hesten og forklare åtferda Bestått Tilfredsstillande eller god Gjer rede for hesten sine basale instinkt og åtferd og for årsaksforhold og betyding ved ulike avvik Bestått mykje godt Mykje god eller framifrå Forklarer hesten sin normale åtferd ut frå art og opphav. Gjer rede for årsaksforhold og betyding ved ulike 6

7 C 2 -identifisere vanlege sjukdommar og skadar på hesten og vurdere når det er nødvendig å tilkalle veterinær C 3 -utføre enkel sårbehandling og medisinering av hest C4 -planleggje og gjennomføre fôring av hestar med utgangspunkt i rase, alder og bruksområde C 5 -vurdere korleis fôring, stell, utegang og trening kan førebyggje sjukdommar og slitasjeskadar C 6 -vurdere skoninga av hesten ut frå kva slags rørslemønster og bruksområde han har Viser manglande kunnskap og forståing for symptom på sjukdom hos hest Kan ikkje prinsippa for elementær sårbehandling Visar lite kjennskap til næringsstoffer, formidlar, samansetning av for og hestens behov Kjenner dårleg til samanhengen mellom dei ulike faktorar i dagleg stell og bruk av hest Kjenner lite til ulike sko og sømtyper. Kan ikkje forklare prinsipp og behovet for balansering Utfører vanleg visitering og gjer rede for avvik som har betyding for hesten sin helse og velferd. Bedømmer betyding av funn Steller sår etter rettleiing og med nødvendige hensyn til hygiene. Kjenner skilnaden på ulike medisineringsmeoda r Forklarer og brukar ein forplan. Gjer rede for hesten sitt behov for næringsstoffer og endringar i forhold til aktivitet Forklarer fysiologiske og anatomiske forhold som påverkast av alle daglege tiltak i hestehaldet. Ser samanhengar og vurderer behovet for endring i oppleggene Gjer rede for beskjæring av hover, skoval og sømval. Forklarer slitasjegrad og behov for ekstra skoingstiltak i ulike brukssituasjoner avvik. Foreslår korreksjonstiltak Kjenner igjen symptom på dei vanlegaste skader og sykdommer hos hest. Gjer rede for betyding og behov for behandling Visar kunnskap om ulike typar sår og behandlingsteknikka r Visar god hygiene Gjer rede for val av medisineringsmetode Set opp en forplan manuelt og med dataprogram. Forklarer samansetning av fôrrasjonen og behovet for endringar i hht aktivitet, rase, fortype og forkvalitet Forstår og forklarer samanhengen mellom alle faktorar i hesteholdet. Påpeiker førebyggande og lækjande tiltak og forklarer hensikta med dei Gjer rede for skotypar, skomateriale, skoval, søm og beskjæring ut frå hovens anatomi og hesten sitt bevegelsesmønster. Ser behov og forklarer skoingsendring i forhold til 7

8 C 7 -skifte broddar, trekkje til saum og ta av sko C 8 -gjere greie for reproduksjonen hos hesten og utføre arbeidsoppgåver i samband med hesteavl C 9 -vurdere ulike treningsmetodar og korleis dei påverkar hesten Veit lite om nødvendig verktøy og visar dårleg ferdigheit Kjenner lite til hesten sin reproduksjonssyklus og atferd. Viser lite kjennskap til stutteriarbeid, dennes betyding og regelverk Kan ikkje forklare fskilnaden på og hensikta med ulike treningsformar for hest Fjernar sko og rettar skoing på vanleg måte med omsyn til ergometri og HMS Gjer rede for hesten sin reproduksjonssyklus. Forklarer prosedyren ved bedekking av hest og regelverket som gjeld for hesteavl Forklarer ulike treningstilstander som ma. overtrening og kva treningsmetodar som er best eigna i dei ulike disipliner mht styrke, fart og uthald. balansering og bevegelse Forklarer hoven si anatomi og tar nødvendige skoingstiltak mht HMS, ergometri og hovens integritet Forklarer det hormonelle grunnlaget for hoppa og hingsten sin reproduksjon. Kjenner til regelverket og korleis det blir brukt Forklarer behovet for styrke, fat og uthald i dei ulike disipliner i hestesporten. Gjer rede for kva for treningsmetodar som blir venta å gi best treningsutbytte for individet. Gjer rede for objektive og subjektive evalueringsmetodar mht treningsgevinst Vurdering Vg3 hestefaget Føresegner for sluttvurdering: Hovedområde Stalldrift og bedriftslære Aktivitetar med hest Hest og hestehald Ordning Alle skal opp til fagprøva, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på tre vyrkedagar. Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova. 8

9 9