Mockba. Medium format. f ndustar mm tl4.5. Aperture: up to tl32. No. 120 film rolls

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Mockba. Medium format. f ndustar-23 100mm tl4.5. Aperture: up to tl32. No. 120 film rolls"

Marta Kristiansen
8 år siden
Visninger:

1 Mockba 02 No. 120 film rolls Aperture: up to tl32 Medium format f ndustar mm tl4.5

2 RAPPORT GRA2 Mandatory Assignment 05 Illustration/Photo Av Robin Severin Fritzon Innledning Denne oppgaven gikk ut på å sette seg inn i en verden som designer fra tidligere tiår. Vi skulle velge et produkt som var produsert før 1970, og lage en trykksak med dette i sentrum. Jeg fikk låne et kamera som jeg syntes så veldig interessant og kult ut. Navnet på kameraet er Mockba 2 (Mockba = Moskva) og ble produsert i Soviet mellom Stilepoken jeg da valgte var International typographic, eller Swiss style som den også er kjent som. 2 Swiss International Style er noe jeg forbinder med simplisitet, renhet, assymetri og oversikt. Antointe de Saint- Exupéry sa engang Perfection is achieved, not when there is nothing left to add, but when there is nothing left to remove. Dette mener jeg beskriverer denne stilbevegelsen godt. Designerene hadde troen på en universal stil innen grafisk design, en stil som hadde som mål å kommunisere budskapet klarere enn noe annet. Minimalisme, presisjon og faglig kunnskap er nøkkelord, og kjennetegner verkene som ble produsert under denne perioden. Rutenett var malen og bidro til å holde en balanse, til tross for progressive og uortodokse plasseringer av elementer. Et av de mest visuelt gjengkjennbare elementene vil jeg påstå er den dominerende bruken av sans- serif font. I kombinasjon med rutenett skapte designerne oversiktlige komposisjoner, som var med på å sette grunnlaget for det man ser på som standarden i dag Tidligere så man nesten alltid illustrasjoner i plakater, men med Swiss Design ble det innført mer fotografi. Dette var da ofte sort hvitt, og spilte godt sammen med tekstinnholdet på plakatene. Armin Hofmann og Joseph Muller- Brockmann er kanskje de to man mener har spilt størst rolle i utviklingen av Swiss design. Begge ledet hver sin skole i Sveits, og hadde da stor påvirkning på sine elever. Hofmann var mest kjent for bruken av kontrast mellom elementer, mens Müllers eksperimentering med rytme og tempo i visuell form har satt sine spor.

Navnet på kameraet er Mockba 2 (Mockba = Moskva) og ble produsert i Soviet mellom 1947-56. Stilepoken jeg da valgte var International typographic, eller Swiss style som den også er kjent som.

3 I etterkrigstiden spredte fler og fler bedrifter seg internasjonalt, og det var da behov for en stil alle kunne forstå. Valget falt da naturlig på det godt etablerte Swiss design, og etter at Hofmanns skole utviklet et samarbeid med Yale design school i USA ble den gradvis en internasjonal stil. primer/international- typographic.aspx Oppsummering/konsept Oppgaven min er å lage en reklameplakat bestående av illustrasjon, typografri og foto. Plakaten skal se ut som den ble laget i samme periode som produktet var i salg, og det er derfor viktig at resultatet gjenspeiler dette. Stiltypen jeg har valgt å forholde meg til er Swiss international style, og tiåret er 50- tallet. Etter å ha gått gjennom punktene i SCAMPER kom jeg frem til blant annet følgende: Jeg kan jobbe digitalt istedet for analogt, og dermed har større fleksibilitet. Plakaten kan både brukes på skjermbaserte og analoge medier. Ved å bruke teksturer kan jeg få plakaten til å se ut som den er fra 50- tallet. Jeg har mulighet til å se på alt som ble produsert i perioden, og kombinere stiler fra forskjellige artister. Det er viktig at produktet realistisk sett kunne vært produsert i den angitte perioden. Jeg kan ta inspirasjon fra kameraets linjer og former. Det er viktig at motivet (kameraet) er i hovedfokus. Designvalg Skisser

internationalposter.com/style- primer/international- typographic.aspx Oppsummering/konsept Oppgaven min er å lage en reklameplakat bestående av illustrasjon, typografri og foto.

12 Komposisjon Som tidligere nevnt så var bruken av rutenett en esensiell del av Swiss international. Alle elementer i plakaten er derfor satt opp innenfor disse rammene, og balansert i forhold til hverandre. Om man ser på figuren over, så kan man forestille seg at et rektangel kan omfavne elementene. Elementene får da en tilhørighet og samspill i forhold til hverandre. De sorte strekene har samme margin som topp og bunn på "02", og spiller på "negativ space" i forhold til bakgrunnen. Dette gir et dynamisk inntrykk, og bidrar til å skape variasjon. Teksten "Aperture: up to f/32" bryter med rektangelformen, og leder øynene nedover plakaten.

Om man ser på figuren over, så kan man forestille seg at et rektangel kan omfavne elementene.

13 Det neste elementet er teksten "Medium format", som så leder til rammen rundt kameraet. Hensikten med denne var å spille på rutenett og simplisiteten til Swiss, samt være et relevant element (rammen man ser i kameralinsa). Rammen og teksten følger samme vertikale linje som de sorte strekene over, og elementene blir da balansert godt i forhold til hverandre. Kameraet har jeg plassert inne i rammen, og gjort det slik at den bryter ut av den ellers strenge komposisjonen. Her har jeg tatt inspirasjon fra Brockmann, som hadde sin unike stil når det kom til rytme og tempo. De diagonale linjene skaper et asymmetrisk design. Ved å la linsen gå over rammen til venstre ser det ut som den popper ut, og gir mer liv til plakaten. Strekene i bunn av plakaten er en slags oppsummering, og henter igjen linjene i toppen.

Rammen og teksten følger samme vertikale linje som de sorte strekene over, og elementene blir da balansert godt i forhold til hverandre.

14 Foto I utgangspunktet hadde jeg tenkt å la kameraet ligge horisontalt (se skisser). Det var ikke før jeg tok bildene at jeg innså hvor mye mer særegent og interessant det så ut å ha det stående vertikalt. Da jeg ikke har tilgang til studio måtte jeg improvisere. Ved å kombinere to lamper, samt bruke t- skjorter som bakgrunn, lot det meg få et brukbart resultat som var enkelt å dypetse. Lampene var plassert slik at den ene siden av motivet fikk sterkt lys og den andre svakt. Fordi det er så mange detaljer på kameraet, så ble resultatet spennende med mange sterke kontraster. Et kjennetegn med Swiss design var at illustrasjoner ofte ble erstattet med sort/hvitt fotografier. Dette var ikke fordi det ikke fantes fargefoto. Jeg har ikke funnet noe klart svar på hvorfor, men det var nok flere grunner. Det jeg vet er at mange opplever det som mer utrykksfullt. Praktisk sett ble også masseproduksjon billigere.

Ved å kombinere to lamper, samt bruke t- skjorter som bakgrunn, lot det meg få et brukbart resultat som var enkelt å dypetse.

15 Over kameraet har jeg maskert inn "halftone" prikker for å gi motivet en mer gammeldags look. Man hadde printere på 50- tallet som ikke etterlot tydelige prikker, men jeg har sett blant annet Brockmann bruke det som effekt i sine plakater, og jeg syntes det bidro til å skape en sterkere helhet.

Man hadde printere på 50- tallet som ikke etterlot tydelige prikker, men

16 process Font Akzidenz Grotesk er den eneste fontfamilien som er brukt. Dette er den første kjente sans serif fonten, og var inspirasjonen til blant annet Helvetica og Univers. Størrelser er satt i forhold til relevans, og kerning er brukt i begge hovedtitlene for å passe innenfor veiledningslinjene. Grotesk grotesk/proplus/ Etterprosess Det var viktig at plakaten ikke skulle se for digital og monoton ut. Den første tanken var da å legge på en kornette tekstur, men så begynte jeg å tenke på andre måter jeg kunne oppnå et lignende resultat på. Etter litt grubling begynte jeg å tenke på hva som var felles med alle plakater jeg så på nett. Så kom spørsmålet "Hvordan havnet de på nett i utgangspunktet?". De måtte jo ha blitt scannet inn på et vis. Så jeg printet ut plakaten på 200g papir og scannet den inn digitalt. Dermed ble det sorte litt mer falmet og kornette, samt kantene ble mer ujevne etter utskriften. Egenevaluering Refleksjon rundt eget produkt Før jeg startet på oppgaven var jeg usikker på hvordan jeg kunne lage noe som så gammelt ut samtidig som jeg beholdt min egen stil. Nå som jeg er ferdig vil jeg si at jeg har fått til begge deler. Tidligere har jeg ikke vært noen stor tilhenger av designhistorie, da jeg følte man fikk større utbytte av praktisk arbeid. De siste ukene har virkelig endret mitt syn på dette. Bare det å sette seg inn i tanken og begrunnelsene til tidligere store designere har gitt meg enormt med inspirasjon, og jeg føler jeg har fått en bredere kunnskap innen komposisjon. Om jeg skulle endret noe på plakaten så måtte det vært plassering av logo. Kanskje justert den inn et par hakk for å ligge på samme vertikale linje som rammen under.

Størrelser er satt i forhold til relevans, og kerning er brukt i begge hovedtitlene for å passe innenfor veiledningslinjene. http://en.wikipedia.org/wiki/akzidenz- Grotesk http://www.bertholdtypes.

17 Kildehenvisninger og referanser Bøker Alina Wheeler Design Brand Identity: an essential guide for the whole branding team.hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons, Inc. Gomez- Palacio og Vit, Armin Graphic design referenced: A visual guide to the language, application, and history of graphic design. Beverly, Massachusetts: Rockport publishers David Dabner, Sheena Calvert, og Anoki Casey Graphic design school (Fourth edition): A foundation course for graphic designers working in print, moving image and digital media. London, United Kingdom Thames & Hudson Ltd Referanser primer/international- typographic.aspx process style- typography/ Inspirasjon Alle inspirasjonsbilder har jeg samlet i en pinterest mappe: swiss- international- style- inspiration/ Lynda- videoer tutorials/marian- Bantjes- Graphic- Artist/ html tutorials/indesign- Typography/ html tutorials/designing- an- event- poster- hands- on- workshop/741-2.html

Beverly, Massachusetts: Rockport publishers David Dabner, Sheena Calvert, og Anoki Casey. 2010.

Like dokumenter

rapport obligatorisk oppgave 05

rapport obligatorisk oppgave 05 Ferdig produkt obligatorisk oppgave 05 illustrasjon / foto I denne oppgaven skulle vi finne en gjenstand fra før 1970, og lage en reklameplakat for denne. Plakaten skulle