Min favorittlærer 20 Fra skoletaper til lesehest Reportasje 22 Velkommen inn i varmen Fotoreportasje 28 Hjertevenner Frisonen 35 Folkrock i fjæra

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Fra skoletaper til lesehest Reportasje 22 Velkommen inn i varmen Fotoreportasje 28 Hjertevenner Frisonen 35 Folkrock i fjæra MAI Privatisering av barnehager: Pensjonen kan forvitre

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist MAI 2014 utdanningsnytt.no Innhold 12 Hovedsaken: OBS! OBS! Jobber du i en kommunal barnehage som skal privatiseres? Pass på pensjonen din! Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Adjunkt Bjørn Grønvik synger egne tekster til egne gitartoner i bandet The Crowmen. Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Fotoreportasje 28 Reportasje 32 Friminutt 34 Frisonen 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kurs 52 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Min favorittlærer 20 Da jeg gikk ut fra ungdomsskolen, hadde jeg 5 S-er og resten M-er. Takket være deg, sier Bjørn Olav Nordahl til sin favorittlærer Liv Annfrid Røssaak. 2 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx Fotoreportasje 28 Når tiden sammen er det viktigste av alt: Tor Egil Hansen (19) har ikke vært hjemme på tre dager når Utdanning møter ham med sitt hjertes utkårete Julie Eriksson (19). 22 UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Utdanning har funnet både gode og dårlige ansatteerfaringer med privatisering av kommunale norske barnehager i Norge. Illustrasjon: Hilde Hodnefjeld Regjeringens svik mot barnehagene Like før 17. mai la regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for Nå har Solberg-regjeringen styrt landet i over et halvt år, og vi kan tydeligere og tydeligere se hva den prioriterer og ikke prioriterer. Barnehagene er, for å si det forsiktig, ikke akkurat budsjettvinneren, og det kommer regjeringen til å høre mye om i tiden som kommer. Både foreldrene, kommunene og de ansatte i barnehagene fortviler over at det mangler flere hundre millioner kroner for å dekke de reelle kostnadene. Regjeringspartiene hadde regnet med at det ville bli en nedgang i antall barn i barnehagene på grunn av økningen i kontantstøtten, men det har ikke skjedd. Selv regjeringens to støttepartier, Venstre og Kristelig Folkeparti, er svært kritiske til det som nå skjer: Det er overraskende at man prioriterer å styrke taxfreeordningen framfor å kompensere for økte barnehageutgifter i kommunene, sier leder i finanskomiteen på Stortinget, Hans Olav Syvertsen fra KrF. Venstre etterlyser konkrete tiltak for å sette i gang arbeidet med gratis kjernetid i barnehagene. Dette er et tilbud vi vet virker og som det haster å få på plass for de familiene det gjelder, sier nestleder i partiet, Terje Breivik. Leder i KS, Gunn Marit Helgesen fra Høyre, sier at regjeringen velger å lukke øynene for det faktum at flere barn både har behov for og rett til en barnehageplass. Den underfinansieringen som det nå bevisst legges opp til, tvinger kommunene til å kutte i andre viktige oppgaver, sier Helgesen til Dagsavisen. Utdanningsforbundet har regnet ut at underfinansieringen samlet er på én milliard kroner, det er ikke akkurat småpenger. Leder i forbundet, Ragnhild Lied, sier det er svært beklagelig at regjeringen skyver problemet over på kommunene, som må dekke disse utgiftene innenfor det som så pent heter de frie inntektene. Ellers er regjeringspartiene mer opptatt av at de plusser på 50 millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærerne, men det kommer ikke én krone ekstra til å tilsette flere lærere i kommunene. Det er Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) kritisk til. Vi trenger flere lærere i skolen for at elevene skal få god og tett nok oppfølging og den tilpassete opplæring de har krav på, sier leder Elisabeth Strengen Gundersen. Glass på tradisjonelt vis I glassblåsing har man bare én sjanse til å gjøre det riktig. Svenske Ellen Larsson avla nylig svenneprøven etter 15 måneder i lære. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Det er lite trolig at det gjør særlig inntrykk på de to regjeringspartiene, men vi regner med at støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti følger opp det de selv har sagt og sørger for et bedre budsjett enn det som ble framlagt i midten av mai. Regjeringens troverdighet når det handler om kvalitet i barnehage og skole, er i ferd med å bli kraftig svekket. 3 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

4 Aktuelt Lærere skal få verktøy for å bedre disiplinen i klasserommet I sin tale til Høyres landsmøte på Gardermoen 11. mai poengterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at han vil ta tak i disiplinutfordringene i skolen. Han mener både elevenes fravær og antallet forsentkomminger er for høyt og at den digitale friheten er for stor. Kommuneproposisjonen 2015 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner la 14.mai fram regjeringens økonomiske politikk overfor kommunene i Den høster mye kritikk. FOTO BERIT ROALD / NTB SCANPIX Barnehage-bom fra regjeringen Bakgrunn Regjeringen la i fjor høst til grunn at økt kontantstøtte for 2-åringene ville redusere behovet for barnehageplasser med Dette anslaget slår ikke til. Tvert om øker etterspørselen, ifølge barnehageopptaket. Både Utdanningsforbundet og Unio reagerer kraftig på at regjeringen ikke tar innover seg at de har bommet på hvor mange barn som kommer til å gå i barnehage. Revidert nasjonalbudsjett får pepper Støttepartiene varsler hard kamp Venstres finanspolitiske talsmann, Terje Breivik, misliker at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke innfører gratis kjernetid i barnehagene eller andre skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd. KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, stusser over at regjeringen ikke bevilger mer til barnehager, når antallet søkere øker. Det er overraskende at de prioriterer taxfreeordningen fremfor å kompensere for økte barnehageutgifter i kommunene, sier han ifølge NTB. KS: Regjeringen underfinansierer barnehagene KS kaller revidert nasjonalbudsjett for en underfinansiering av barnehagetilbudet etter at regjeringen trekker 825 millioner kroner fra kommunenes inntekter. Denne bevisste underfinansieringen tvinger kommunene til å kutte i andre viktige oppgaver. Dette venter vi at Stortinget ordner opp i, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, ifølge ks.no. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Det kan koste kommunene til sammen én milliard kroner, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet. Verken i endringene i revidert nasjonalbudsjett for 2014 eller i kommuneproposisjonen for 2015 legger regjeringen inn ekstra penger for flere barn i barnehagene enn hva de la til grunn i fjor høst. Lied mener regjeringen skyver ansvaret over på kommunene, som kan gå én milliard i minus. Unio-leder Anders Folkestad er enig. Det er sterkt beklagelig at regjeringen skyver dette problemet over på kommunene, som må dekke disse utgiftene med de frie inntektene, sier han. Både Lied og Folkestad er imidlertid fornøyde med at 500 ekstra lærere i skoleverket nå får mulighet til å ta videreutdanning. Vi legger til grunn at dette er del av en langsiktig satsing på etter- og videreutdanning, som vil bidra til å heve kvaliteten i norsk skole ytterligere, sier Lied. Unio: Manko på én milliard kroner I kommuneproposisjonen legger regjeringen til grunn en reell økning i de frie inntektene i 2015 på 4,2-4,5 milliarder kroner, tilsvarende 1,4 prosent. Justerer man for blant annet manglende overføringer for antall barn i barnehagene, befolkningsvekst og økt pensjon, må kommunene dekke en manko på én milliard kroner, ifølge Unio. Forskerne forventet mer Forskerforbundet er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp løfter i regjeringserklæringen om å satse mer på kunnskap, forskning og innovasjon i revidert nasjonalbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett er ikke normalt anledningen for de store endringene, men vi hadde ventet at regjeringen Solberg ville trappet opp forskningsinnsatsen allerede nå, sier leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, ifølge NTB. 4 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

5 ER DU LÆRER OG SØKER JOBB? Barnehage Grunnskole Videregående Universitet/ Høyskole

6 Aktuelt 90 gutar har søkt jobb i barnehagar I Sogn og Fjordane har 90 gutar i ungdomsskulealder søkt jobb som leikeressurs i barnehagar. Kommunane Årdal, Fjaler, Selje, Sogndal, Eid, Solund og Jølster har fått midlar ut 2014, og 15 barnehagar og skular er involverte, ifølgje fylkesmannen.no. Elevundersøkelsen 2013 Her er elevene mest fornøyde Elever i Sogn og Fjordane sier oftere at læreren hjelper dem til å forstå det de skal lære, enn elever andre steder i landet. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no og Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no I Elevundersøkelsen for 2013 ble elever i grunnskolen og videregående skole konfrontert med følgende påstand: «Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære». På en skala fra én til fem skulle de angi hvor enige de var i påstanden. Mindre hjelp hjemme Mens landsgjennomsnittet for 7. trinn er 4,3 på nevnte skala, gir svarene til elevene i Sogn og Fjordane et resultat på 4,4. Landsgjennomsnittet på 10. trinn har falt til 3,7, mens det i Sogn og Fjordane endte på 3,8, som også i Buskerud. I videregående skole er forskjellen noe større mellom landsgjennomsnittet og elevene i Sogn og Fjordane. Snittet er på 3,7 mot 3,9 i Sogn og Fjordane. Elevene i dette fylket svarer også at det er mer ro i timene enn i resten av landet. Når elever landet rundt har svart på påstanden «Det er god arbeidsro i timene», er gjennomsnittet for 7. og 10. trinn henholdsvis 3,4 og 3,3. I Sogn og Fjordane er resultatet 3,5 og 3,4. Tilpasset opplæring Vi har over flere år sett at samhandlingen mellom elever og lærere i læringsarbeidet fungerer veldig tilfredsstillende i Sogn og Fjordane, sier Bekka Skaasheim. Hun er fylkesdirektør i Opplæringsavdelingen i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skolene i fylket. Hun viser til kompetente lærere og at de har vært opptatt av å gi elevene individuelt tilpasset opplæring. Sogn og Fjordane-lærerne skårer best i landet i Elevundersøkelsen. Her ser vi elever fra Leikanger ungdomsskule under en kroppsøvingstime i Sognefjorden. ARKIVFOTO ODDRUN MIDTBØ For videregående er snittet 3,5, mens det i Sogn og Fjordane er 3,7. Elever i Sogn og Fjordane sier også at de får mindre hjelp hjemme av foreldrene enn hva elever i resten av landet sier. Til tross for dette scorer de Dette har det også blitt satt søkelys på i styringsdokumentene i fylkeskommunen, sier Skaasheim. Grunnskolen i Sogn og Fjordane har vært i norgestoppen i flere år. Gir det en smitteeffekt over i de videregående skolene? Ja. Vi får et godt elevgrunnlag å jobbe videre med. Grunnskolene og de videregående skolene samarbeider også veldig godt i ulike prosjekter, blant annet Vurdering for læring. Elevene skal oppleve at lærerne er opptatt av at de skal lære, sier Skaasheim. bedre enn elever i resten av landet på nasjonale prøver. Ikke tilfeldig Hvor mye kan man legge i en forskjell på 0,2 poeng? Forskjellen er ikke tilfeldig, men samtidig er den ikke veldig stor, sier Petter Haagensen, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, til Utdanning. Han forklarer at i den forrige rapporten som ble laget, i 2012, omtaler NTNU samfunnsforskning en forskjell på 0,3 poeng som «signifikant». (NTNU = Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, red. anm.) På andre spørsmål omkring læringskultur og støtte fra lærerne, svarer elevene i Sogn og Fjordane konsekvent 0,1 og 0,2 over landsgjennomsnittet. I tillegg scorer elevene i dette fylket høyt på nasjonale prøver. Hva tyder det på? Siden man har påvist en positiv sammenheng mellom elevenes læringsmiljø og resultat, gir det god mening statistisk sett, sier Haagensen. 6 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

7 Lærer blir KS-topp Erling Lien Barlindhaug (51) fra Kongsberg tiltrer som ny avdelingsdirektør for utdanning i KS fra midten av august. Han er utdannet allmennlærer og har i tillegg en mastergrad i utdanningsledelse. Han har erfaring som blant annet lærer, rektor og skole- og barnehagesjef. Kommune får kroner i bot for mobbing For første gang får en norsk kommune, Høyanger i Sogn og Fjordane, bot for ikke å ha grepet inn i alvorlig mobbing på en skole i kommunen, melder NTB. Kommunen ble politianmeldt i 2013 av foreldrene til to elever ved Høyanger skole. Boten er på kroner. Tilsynsrapporter Privatskoler i Norge Det var 307 privatskoler i Norge i Her sortert etter godkjenningsgrunnlag. Sju av åtte vedtak om tilbakebetaling av statstilskudd gjaldt Akademiet-skolene. Her ser vi Akademiet Oslo. FOTO PEULLE, WIKIMEDIA COMMONS Kun én privatskole hadde null lovbrudd Religiøse 90 Andre 79 Montessoriskoler 64 Friskoler 43 Steinerskoler privatskoler ble kontrollert av Utdanningsdirektoratet i fjor. Det ble avdekket lovbrudd hos 37 av dem. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Det viser en oppsummering fra Utdanningsdirektoratet av tilsynene med private skoler i I de fleste av tilsynene ble flere enn ett ulovlig forhold avdekket. Det er alvorlig fordi regelverket skal sikre alle elever en trygg og likeverdig opplæring av høy kvalitet, skriver avdelingsdirektør Bente Barton Dahlberg i Utdanningsdirektoratet i en e-post til Utdanning. Følger opp raskt I 2013 var 307 norske privatskoler i drift. De 38 skolene hvor direktoratet gjennomførte tilsyn, hadde til sammen 5857 elever. Dahlberg understreker imidlertid at skolene i stor grad følger opp påleggene raskt. Dette viser at de private skolene har vilje til å følge regelverket, svarer hun. Åtte vedtak ble gjort om tilbakebetaling av statstilskudd brukt i strid med regelverket, hvorav sju gjaldt Akademiet-skoler. Til sammen ble over 13 millioner kroner krevd tilbakebetalt fra de åtte skolene, hvorav 12,7 millioner kroner fra Akademiet. Ikke bedre i det offentlige Utdanningsdirektoratet konkluderer med at tilsynsresultatene viser at det «fortsatt er mangelfull regelverksetterlevelse hos de private skolene». Samtidig skriver de at situasjonen «i stor grad er tilsvarende ved offentlige skoler». Det gis om lag like stor andel pålegg i tilsynene med de offentlige og de private skolene. Også ved de offentlige skolene ser vi en vilje til å følge regelverket der tilsynet påpeker at skolen må gjøre endringer. Vi ser også at et langvarig fokus på samme tilsynstema i de offentlige skolene har positiv effekt, fordi det da er en lavere andel pålegg mot slutten av tilsynsperioden, skriver Dahlberg. Hvilke lovbrudd er mest alvorlige av de som er avdekket? Det er vanskelig å gradere. Noen lovbrudd har direkte konsekvenser for elevenes læring eller rettssikkerhet. Brudd på krav til system og rammer for opplæring har mer indirekte konsekvenser for elevene, skriver Dahlberg. Hun peker på at det over tid ofte vil være brudd som gjelder system og rammer for opplæring som vil få størst konsekvenser for elevene. Siler ut elever Særlig inntak og forvaltningskompetanse har en høy andel lovbrudd. I de ti tilsynene av inntaksreglementet fikk alle skoler pålegg fordi de etterspurte opplysninger som ikke var nødvendige for å ta stilling til inntak av elevene. Ved én skole ble slike opplysninger brukt til å avvise elever med spesialpedagogiske behov. Forvaltningskompetanse handler om saksbehandlingsregler i forvaltningsloven. Utdanningsdirektoratet gransket inntak, permisjon, bortvisning og tiltak i det psykososiale miljøet. På 15 skoler ble det avdekket lovbrudd. Blant annet gjaldt det svake begrunnelser i skolenes vedtak. Ifølge direktoratet er det generelt «lav forvaltningskompetanse hos privatskolene». Dette viser hvor viktig det er at styreleder og styremedlemmer forstår ansvaret de påtar seg for at regelverket følges, og at de setter seg godt inn i det. Flere styrer mangler nødvendig kompetanse og oversikt over oppgaver som styret er ansvarlig for, avslutter Dahlberg i e-posten til Utdanning. 7 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

8 Aktuelt Studenter måtte regne ut kjøp av sudanske slavinner Bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) fikk i oppgave å regne ut kjøp av sudanske slavinner. Oppgaven har vært i bruk i snart 20 år. Forsker Stine Helena Bang Svendsen krever at HiST trekker kompendiet fra pensumlista, ifølge adressa.no. Vurdering 83 akademikere advarer mot PISA Testene står i skarp kontrast til det vi definerer som god undervisning, skriver de i et åpent brev til PISA-sjefen Andreas Schleicher. Programme for International Student Assessment Test i regi av OECD som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Gjøres hvert tredje år og skal kartlegge om skolen setter elevene godt nok i stand til å bli «arbeidstakere og til å fortsette å lære, tenke og vurdere informasjon på en formålstjenlig måte». I 2012 deltok en halv million elever fra 65 land. Alle 34 OECD-land deltar, dessuten andre land eller «økonomier», som Hong Kong, Shanghai og Macao. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Vi er bekymret for de negative konsekvensene ved rangeringslistene, skriver akademikerne og peker på at tankegangen bak PISA-testene er for snever, standardisert og kun har økonomisk utvikling som bakteppe. Akademikerne, som er fra hele verden, mener dette fører til at gleden ved å lære blir ødelagt. De slår fast at OECD nå er i stand til å forme utdanningspolitikken verden over, og de stiller spørsmål ved manglende debatt om dette er nødvendig. Vi er dypt bekymret over at man skal måle en enorm bredde i utdanningstradisjoner og -kulturer ved å bruke en enkel, snever, standardisert målestokk. Vi tror dette til syvende og sist kan skade skolene og elevene mer enn det hjelper dem, heter det i brevet. Ingen nordmenn har signert brevet. Må svare på kritikk En kritisk debatt omkring bruken av PISA er viktig, mener Marit Kjærnsli, prosjektleder for PISA i Norge. Det er likevel synd at den blir så svart-hvit. Ofte bygger slik kritikk på en del feilaktige og udokumenterte påstander, sier hun til Utdanning. Hva mener du med svart-hvit? PISA framstilles som om den måler hele den norske skolen og at bare det som måles, er viktig. PISA-forskerne poengterer hva testen måler og ikke måler. Undersøkelsen måler noen sentrale og viktige områder, men mange av de områdene den ikke måler, har selvsagt også en svært viktig plass i norsk skole, sier hun. Over 80 personer har signert dette brevet. Det er da noe? Andreas Schleicher, OECDs sjef for utdanning og PISA-ansvarlig får pepper av mange akademikere. Her under en presentasjon av PISA 2012 i Stockholm. FOTO BERTIL E. ERICSON/TT Antallet er for så vidt irrelevant her, men det er viktig å svare på slik kritikk, sier Kjærnsli. Ingen snever test Kjærnsli sier at kritikken går i mange retninger og at den nesten må besvares punkt for punkt, noe OECD har gjort. De som har skrevet brevet, mener PISA-tankegangen er for «snever, standardisert og kun har økonomisk utvikling som bakteppe». Det skjønner jeg ikke. Det er valgt ut tre sentrale områder fordi man mener disse kompetansene er viktige for demokratisk deltakelse og sosial utjevning. Hun sier flere emner er prøvd ut, men at det er mye som er vanskelig å måle i en slik test. God lesekompetanse er for eksempel svært viktig for både videre skolegang, utdanning og arbeidsliv. Matematikk i PISA handler om anvendelse av matematikk, mer som vi i norsk skole betegner regning som grunnleggende ferdighet. Det er mange ulike oppgavetyper, så det er ingen snever test med bare flervalgsoppgaver som mange synes å tro, sier Kjærnsli. Les hele svaret fra OECD her: utdanningsnytt.no/pisakritikk UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

9 Tyske lærarar reiser austover Forbundslanda i det tidlegare DDR vil om kort tid ha eit underskot på lærarar på tolv prosent. I vest er læraroverskotet på 39 prosent. skriv Zeit online. I det austlege Tyskland har lærarane ein svært høg gjennomsnittsalder. Samtidig aukar barnetala igjen. Bergen er uenig i Oslos telling av minoritetselever I Oslo registreres andelen minoritetselever ved skolene for å tilpasse undervisningen. I Bergen skjules statistikk over elever med annet morsmål enn norsk og samisk, siden bare innvandrerelevene som trenger forsterket norskopplæring, registreres, skriver Bergens Tidende. Vurdering Elever mister karakterer Elever som bytter utdanningsprogram som heltidselev, mister karakterene i fellesfagene. Fortsetter man som deltidselev, beholder man karakterene. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Det kommer fram i et nytt forslag til tolkning av en forskrift i opplæringsloven som handler om omvalg i videregående skole. Den nye tolkningen går ut på at elever som bytter utdanningsprogram underveis i videregående som heltidselever, ikke får beholde standpunktkarakteren i fellesfagene. Rammer de svakeste Utdanningsetaten i Oslo kommune mener Utdanningsdirektoratets tolkning er «meget uheldig». «Den vil få mange urimelige konsekvenser for elevene og er ikke i tråd med den nasjonale målsettingen om at flere elever skal fullføre og bestå videregående ( ) Vi stiller også spørsmål ved det juridiske grunnlaget for å annullere tidligere utstedt dokumentasjon» (karakterer, red. anm), skriver Utdanningsetaten i et brev til byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning. Også byrådsavdelingen er kritisk og ber Kunnskapsdepartementet si nei til den nye tolkningen. Elev- og lærlingombudet i Vest-Agder mener denne nye tolkningen vil være et problem for elevene. Dette er et klart brudd på tidligere praksis, hvor elevene ved omvalg fikk beholde sin beste karakter i alle fag. Her ser vi at elever risikerer å bli fratatt sine karakterer og miste videre motivasjon for skolegang og læring, sier ombud Helge Hovland til Utdanning. Diskutér saken på utdanningsnytt.no/omvalg14 En ny lovtolkning vil gå utover de svakeste elevene i videregående skole, hevdes det fra Oslo kommune. ILL.FOTO INGER STENVOLL Foreslår angrerett Det er problematisk at en elev kan ta samme fag to ganger. Du kan bare ha én standpunktkarakter i ett og samme fag, sier Cathrine Børnes til Utdanning. Hun er avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet. Men en elev får beholde karakteren hvis han tar det nye utdanningsprogrammet som deltidselev. Strider ikke dette mot ideen om at alle elever skal være heltidselever? Vil man endre utdanningsprogram, har man allerede karakter i fellesfagene og trenger ikke ta disse fagene på ny. Da kan man ta fagene i det nye programmet på deltid. Ønsker man å bedre karakterer i et fag man allerede har standpunktkarakter i, bør man bruke privatistordningen, sier Børnes. Hun presiserer at direktoratet er opptatt av et mest mulig rettferdig inntak og av at praksisen i fylkene er så lik som mulig. Når man lager løsninger for en stor elevgruppe, kan det gi uheldige utslag for enkeltelever, og det ser vi kan skje i denne situasjonen. Kan man annullere tidligere utstedte karakterer? Jeg vil ikke kalle det å annullere. Man må ha riktig antall karakterer og eksamener på vitnemålet, og man kan ikke være elev i et fag man allerede har karakter i. En elev kan ikke ha to standpunktkarakterer, forklarer hun. Børnes mener en løsning kan være å åpne for at elevene får en angrerett et stykke inn i opplæringsåret. Saken ligger nå hos Kunnskapsdepartementet, som skal gi sitt innspill til Utdanningsdirektoratet. Cathrine Børnes. FOTO UTDANNINGSDIREKTORATET 9 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

10 Aktuelt navn Rampete jobbsøker Tidligere stortingsrepresentant Hallgeir Langeland jakter på jobb etter 16 år på Stortinget. Han er utdannet adjunkt med fortid fra ungdomsskolen. Kanskje blir det lærerjobb igjen. TEKST Marianne Ruud FOTO Stig Marion Weston Hallgeir Langeland (58) Hvem Tidligere stortingsrepresentant for Sosialistisk venstreparti (SV). Utdannet adjunkt. Har hatt permisjon fra jobb på Austbø ungdomsskole i Stavanger. Aktuell Søker seg tilbake til læreryrket etter 16 år på Stortinget. «Jeg stortrivdes som lærer.» Er du overrasket over hvor vanskelig det er å finne en ny jobb etter 16 år på Stortinget? Ja, jeg er overrasket over at jeg ikke har funnet en arbeidsgiver som ønsker å ta i bruk den kompetansen og det nettverket jeg har. Kanskje er de litt redd meg her i Høyre-styrte Stavanger. Hvordan ser du på det å gå tilbake til skolen som lærer? Det er ikke umulig at det vil skje. Da jeg ble innvalgt på Stortinget, var jeg inspektør og rådgiver ved Austbø ungdomsskole i Stavanger. Jeg har hatt ett møte med rektor der allerede, og vi skal ha et nytt møte denne uken. Etter 16 år må jeg selvsagt skolere meg opp, men det er jeg villig til. Hva er det beste med lærerjobben? Jeg stortrivdes som lærer. Det er flott å møte unge folk. Det gjør at jeg selv holder meg ung og kan undre meg over ting. Jeg sier som Albert Einstein: «Det som er viktig, er aldri å slutte å stille spørsmål.» Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Mahatma Gandhi og Rosa Luxemburg. Hvem ville du gitt straffelekse? Statsminister Erna Solberg, fordi hun ikke ville møte Dalai Lama. Og landbruksminister Sylvi Listhaug, for taklingen av jordbruksoppgjøret. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Rettferdig fordeling nasjonalt og globalt og forholdet mellom markedsstyring og klimaendring. Hva liker du best med deg selv? At jeg er litt rampete og at jeg kan være barnslig. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Sosialistisk Venstreparti, Utdanningsforbundet, Nei til EU og Framtiden i våre hender. Hva er din favorittbok? «Grense Jakobselv» av Kjartan Fløgstad. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Magdalenafjorden» av Kjartan Fløgstad. Den er nettopp utgitt. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg går meg en tur og reflekterer. Det pleier å hjelpe. Hvem er din favorittpolitiker? Inga Marte Thorkildsen. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg står på barrikadene under aksjoner og demonstrasjoner, og jeg gir økonomiske bidrag til ulike organisasjoner. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg har gratulert sykepleierne med den internasjonale sykepleierdagen 12. mai og gitt min støtte til bondeorganisasjonene i landbruksoppgjøret. Jeg har gitt ros til jobben som gjøres på Litteraturhuset i Oslo, etter et møte med daglig leder Aslak Sira Myhre. Hvilke tvangstanker har du? Jeg har litt for høy engstelsesfaktor. 10 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

11 annonse april 2014.qxp :07 Side 1 LESEOPPLÆRING Jeg vil lære å lese 1-4, 1. trinn Bestselger!! Bøkene er revidert. Dobbelt så mange oppgavesider. Store eller små bokstaver. Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok Bokstaver og lyder Revidert utgave 2013 Jeg vil lære å lese 5-8, 2. trinn Jeg vil lære å lese Jeg vil lære å lese Jeg vil lære å lese Jeg vil lære å lese Nyhet!! Rev Hest Elg Frosk Bokmål Hefte nr. 5 Bokmål ISBN: Hefte nr. 6 ISBN: Bokmål Hefte nr. 7 ISBN: Bokmål Hefte nr. 8 ISBN: Arbeid med ord Læremidler A/S Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad Ivar Topstad Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad Arbeid med ord Læremidler A/S Ivar Topstad Stor vekt på lesetrening og innholdsoppfattelse. Små bokstaver. Bokmål og nynorsk. Pris kr. 50,- pr. bok. Ivar Topstads nye bøker Leseforståelse Leseboka mi 1 og 2, 1. trinn Store og små bokstaver BM og NN Kr 95,- pr. bok. Tim og Tom 1 og 2, 3. trinn Videreutvikling av lese- og skriveferdighet BM og NN Kr 105,- pr. bok. Nyhetsbrev Registrering på vår hjemmeside: arbeidmedord.no Følg oss på Facebook Vi minner også om: Jeg vil lære å regne 1-5, 1. trinn A5 format. Tallene oppgavesider i hver bok. Bokmål og nynorsk. Pris kr 50,- pr. bok. Tallene 0-20 Obs! UKENYTT. Opplegg om aktuelle nyheter. Prøveabonnement mulig. Arbeid med ord læremidler A/S Tlf: E-post: sven@arbeidmedord.no

12 Privatiserer bort pe Hovedsaken PRIVATISERING Barnehageansatte som blir med over fra offentlig virksomhet til private aktører, kan miste både deler av oppspart pensjon og muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 nsjonsrettigheter ILLUSTRASJON HILDE HODNEFJELD 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken PRIVATISERING Flere norske kommuner satser på private aktører for å sikre barnehagedrift. I Oslo er 13 offentlige barnehager til nå lagt ut for salg eller konkurranseutsatt. TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no ILLUSTRASJON Hilde Hodnefjeld Barnehage-Norge til salgs For å ha muligheten til å gå av med privat avtalefestet pensjon (AFP) må arbeidstakeren ha jobbet sju år hos samme arbeidsgiver før fylte 62 år. Alle som er mellom 55 og 61 år, mister dermed retten til å gå av med privat AFP hvis de må gå over fra Oslo kommune til en annen arbeidsgiver. Utrygg hverdag Mye er ennå uvisst da Utdanning møter noen av de ansatte i Sørhellinga barnehage i bydel Alna i Oslo. Dette er én av barnehagene som Oslo kommune har bestemt seg for å selge. Hvem skal ta over de barnehagene som er lagt ut for salg? Hvilken bemanningsnorm vil gjelde? Og hva med de ansattes lønn og pensjonsbetingelser? I budsjettrunden til bydelen fikk vi beskjed om at det ble kutt her, og jeg har fått beskjed om at jeg ble overtallig. Jeg har fått meg ny jobb, men jeg uroer meg for dem som blir igjen og spesielt dem over 55 år, forteller Kristin Grimsvang (34), som er tillitsvalgt i Sørhellinga barnehage. Oslo kommune har bestemt seg for å selge ti barnehager (se fremdriftsplan). Mister retten til AFP Barne- og ungdomsarbeider Lise Ragnif har blitt 66 år og opplever fremtiden som høyst usikker. Jeg har jobbet i Oslo kommune i 28 år og har dermed ikke full opptjening i pensjonskassen. Planen min var å jobbe til jeg ble 67 år for å få nesten full opptjening. Nå er jeg usikker på hva som skjer med min pensjon hvis jeg blir med til en privat arbeidsgiver, sier Ragnif. Lise Ragnif tilhører Oslo pensjonsforsikring, som gir 70 prosent av sluttlønn ved full opptjening. Denne pensjonsordningen omfattes av alle som ble ansatt i Oslo kommune før Private aktører har lavere takster, og ved en overgang fra offentlig til privat virksomhet krymper pensjonen for dem som velger å følge med over ved et eventuelt salg. Vi vet ikke hvor mye pensjonen krymper. Det kommer an på den private aktøren, men at den krymper, er vi ganske sikre på. Vi har fortrinnsrett til stillinger i Oslo kommune i to år etter en eventuell overgang, men da har vi allerede mistet den sammenhengende opptjeningen av pensjon, og den krymper fra 70 til 67,3 prosent, sier Grimsvang. Som tillitsvalgt i Sørhellinga barnehage har Kristin Grimsvang hatt mange samtaler med arbeidstakere som er fortvilet over framtidsutsiktene. Vi har ansatte her som har jobbet i barnehagen i 40 år og er over 60 år. De har ikke nødvendigvis helse til å jobbe helt til 67 år og har ønske å gå av med AFP mellom 62 og 67 år, men det kan de ikke hvis de blir med over til en privat eier. Da må de jobbe til de er 67 år. I tillegg vil de få mindre utbetalt i pensjon, forklarer Grimsvang. Sparer på pensjonen Det er i pensjonene pengene ligger. Eierne kan spare store penger på å tilby en dårligere pensjonsordning, sier Ingun Ottosen, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet. Alle tariffavtalene som Utdanningsforbundet er en part i, har en ytelsesbasert pensjon, som gir de ansatte en god pensjon og en garanti for hvilken pensjon de får resten av livet. Mange arbeidsgivere ønsker seg en innskuddspensjon, der de betaler inn et fast prosentvist innskudd hvert år. Det vil gi en pensjon etter hvor stor avkastning det er på innskuddet. Innskuddspensjon vil gi arbeidsgiver rimelige og forutsigbare pensjonsutgifter. Arbeidstakeren vil derimot få en pensjon som er helt uforutsigbar og nesten alltid dårligere enn en ytelsespensjon. Og utbetaling vil skje i et begrenset antall år, for eksempel ti år. Med andre ord: All risiko for pensjonen veltes over fra arbeidsgiveren til arbeidstakeren, sier Ottosen. Slutter du i kommunen og går over til en privat aktør, får du med deg en rettighet i forhold til det du har opparbeidet, men i en del tilfeller vil du få mindre utbetalt når du slutter. For å få full uttelling Siden 1966 har det vært kommunal barnehage her. Nå må skiltet kanskje ned. Fremdriftsplan i Oslo Byråden for kunnskap og utdanning vil etter gjennomført høring legge frem en sak for byrådet. Byrådet vil etter planen treffe vedtak om valg av barnehager for salg i løpet av mai Det arbeides etter følgende foreløpige fremdriftsplan: Høring i barnehagenes samarbeidsutvalg og foreldreråd gjennomføres i første del av april. Byrådet fatter vedtak om hvilke barnehager som skal selges i løpet av mai. Barnehagene legges ut for salg i løpet av juni. Aktuelle kjøpere legger inn tilbud på barnehager innen en nærmere bestemt frist i august. Kontrakt med ny eier signeres i oktober. Oppstart med ny eier avtales i kontrakt, men vil skje innenfor tidsperioden november 2014 til januar UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

15 De er opptatt av å skjerme barna, men er urolige for barnehagens fremtid: Lise Ragnif (t.v.), Kristin Grimsvang og Lisbeth Hellum. må du stå i ordningen den dagen du går av, forklarer Ottosen. Søker seg bort Pedagogisk leder i Sørhellinga barnehage, Lisbeth Hellum (53), har begynt å søke nye jobber. Jeg føler meg som en judas, men må tenke på meg selv. Usikkerheten om hvordan det blir her, er så stor at jeg ikke kan vente og se. I tillegg vil det først være klart utpå høsten hvem som tar over her, og da er det nesten ikke jobber å søke, sier Hellum. Hellum har jobbet i Sørhellinga barnehage i nesten ti år. Det er innmari trist å skulle slutte her. Dette er den fjerde barnehagen jeg jobber i. De andre var bra de også, men denne er den beste jeg har vært i. Her er det ansatte med lang erfaring og god kompetanse, det gjør jo at lønnsutgiftene er høyere her enn i barnehager med lav kompetanse. Hellum søker jobber i andre kommunale barnehager. Jeg er avhengig av å få en så høy pensjon som mulig. Vi er jo ikke høytlønte, så for meg er det avgjørende for min økonomi at jeg får med meg en så høy prosent som mulig den dagen jeg blir pensjonist, sier Hellum. Foreldrene har også engasjert seg og uttrykker uro for hvordan fremtiden blir. Guri Waalen Borch har to barn i Smedbakken barnehage, som også er blant dem som skal selges. Hos oss har en dyktig pedagogisk leder med 16 års erfaring søkt seg bort, i tillegg er det fem som kan gå av med AFP. To er helt sikre på at de kommer til å gå av. I tillegg til at det har vært en belastende og uryddig situasjon, er det veldig trist at vi mister de stabile og flinke ansatte som er med på å gjøre Smedbakken til en fantastisk barnehage. Vi er engstelige for fremtiden, sier Borch. Ulik AFP Det er stor ulikhet mellom AFP-ordningen i offentlig og privat sektor. AFP i offentlig sektor gir deg mulighet til å ta ut en førtidspensjon fra år uten å måtte bruke av folketrygd- eller tjenestepensjonen. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og barnehagekjeden Fus har en AFP-ordning som er lik den i offentlig sektor. I privat sektor ellers (Fellesordningen for AFP) er AFP et livslangt tillegg til pensjonen din som du kan ta ut fra tidligst 62 år. Jo senere du starter uttaket, jo høyere vil den årlige AFPpensjonen bli. For å ha muligheten til å gå av med privat AFP, må arbeidstakeren ha jobbet sju år hos arbeidsgiver som er med i fellesordningen før fylte 62 år. Alle som er over 55 år, mister derved retten til å gå av med privat AFP hvis de må gå over til ny arbeidsgiver, sier seniorrådgiver Ingun Ottosen. I Oslo er tre av barnehagene konkurranseutsatt, og Norlandia Care vil ta over driften av disse. Norlandia Care har meldt seg ut av PBL og inn i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Utdanningsforbundet er, sammen med andre arbeidstakerorganisasjoner, i en prosess for å få opprettet tariffavtale med Norlandia Care innenfor Spekter. Inntil ny tariffavtale er inngått, vil Norlandia Care være i PBLs pensjonsog forsikringsordning, sier Ottosen. Forsøk Byrådssekretær for kunnskap og utdanning i Oslo, Morten Bakke (H), svarer Utdanning på spørsmålene om privatisering av barnehager. Kommer kommunen til å finne ordninger for de ansatte som mister muligheten til AFP ved et eventuelt salg? Spørsmål om fremtidige pensjonsvilkår kan ikke besvares > 15 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

16 Fullpriv Hovedsaken PRIVATISERING Fem norske kommuner har ingen kommunale barnehager. Til salgs. Sørhellinga barnehage er på listen over dem som Oslo kommune ønsker å selge. før eventuell ny eier av barnehagen er valgt og det er kjent hva slags pensjonsordning denne tilbyr. En ny arbeidsgiver skal sikre ansattes rett til videre opptjening i en kollektiv pensjonsordning og kan velge å gjøre eksisterende pensjonsordning gjeldende for de overførte arbeidstakerne, svarer Bakke. Oslo bystyre vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2013 å gjennomføre et forsøk med salg og konkurranseutsetting av barnehager. Hvordan er de valgte barnehagene plukket ut? Vi har lagt til grunn barnehagens driftskostnader. Videre har man vurdert ut fra forhold ved bygget, ved driften og forhold knyttet til regulering, områdeplaner, tomteforhold med mer. Hva skjer med barnehagene hvis de ikke blir solgt? Da fortsetter barnehagene som kommunale barnehager. Hvorfor klarer ikke Oslo kommune å drive disse barnehagene, men venter at andre skal klare det? Salg og konkurranseutsetting er ikke et resultat av at kommunen «ikke klarer å drive barnehagen». Salg og konkurranseutsetting gjennomføres som et forsøk, hvor det skal innhentes erfaringer som gir bystyret grunnlag for å vurdere om det skal legges til rette for ytterligere salg og konkurranseutsetting. Legger dere noen føringer på nye eieres betingelser angående tariffavtale, lønn, pensjon og bemanningsnorm? Hvor mange barn det skal være per barnehagelærer, reguleres i barnehageloven og er den samme for alle barnehager. Arbeidstakerne beholder sine lønns- og arbeidsvilkår slik de fremkommer i arbeidsavtalen. Dette gjelder inntil tariffavtalen utløper eller til det inngås ny tariffavtale, som er bindende for den nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakere, sier Bakke, som altså ikke gir noe tilsagn om videreføring av pensjonsavtaler. På ansattes bekostning Byrådsmedlem og SV-politiker Ivar Johansen er sterkt imot å selge barnehagene. Privat barnehagedrift går på bekostning av bemanningsnorm og de ansattes lønn og pensjon, sier Johansen. Bør kommunen gjøre noe for dem som mister retten til å gå av med AFP? De ansatte er uskyldige i det uføret de kommer opp i, kommunen bør absolutt gjøre dem skadesløse, sier Johansen. «Salg og konkurranseutsetting gjennomføres som et forsøk.» Morten Bakke (H) byrådssekretær for kultur og utdanning i Oslo Sauherad i Telemark er en av kommunene som er satt under administrasjon av staten på grunn av dårlig økonomi. Da kommunen måtte bygge nye barnehager, fikk den ikke godkjent investeringsmidler til å bygge nytt. Løsningen ble å tilby private å bygge og drive barnehagene i kommunen. Det skjedde i august i fjor. Jeg har et positivt inntrykk av å bli privatisert. Både teamledermøtene og personalmøtene har blitt mer faglige, og fagansvarlige som er ansatt sentralt, kommer hit og bistår oss, forteller Tove Merete Bøhren Gimsrud (42), pedagogisk leder i Gvarv barnehage. Grenland barnehagedrift tok over de fire siste kommunale barnehagene og har bygd nye bygg. Den siste skal ha innflytting nå i mai. Vi har vært med i planleggingsfasen og føler at våre ønsker har blitt hørt. Mange var veldig skeptiske på forhånd, men jeg har ikke hørt noen som har vært misfornøyd med de nye eierne, sier Gimsrud. Har dere beholdt de samme lønns- og pensjonsbetingelsene? Vi har den samme lønnen, men taper litt pensjon. Jeg har ikke oversikt over hvor mye det er snakk om. Mistet noen av de ansatte muligheten til å gå av med AFP? Det var ei som skulle gå av med AFP. Hun fikk beholde den kommunale jobben og ble leid inn som støtteassistent til hun gikk av. Her har vi funnet gode løsninger, og folk er fornøyd, sier Grimsrud. I Sokndal i Rogaland har de også privatisert barnehagedriften. Barnehagelærer Elisabeth Løtoft er godt fornøyd med de nye eierne. De fleste fikk mer lønn, og vi følte vi fikk det bedre. Vi er like mange ansatte. Jeg er veldig fornøyd med Fus, som har overtatt driften av de fleste barnehagene her i kommunen, forteller Løtoft til Utdanning. Mistet noen anledning til å gå av med AFP på grunn av overgangen? Det har jeg ikke hørt om. Det er sju år siden alle barnehagene ble private, og jeg kan ikke komme på at det har vært noe negativt knyttet til overgangen, sier Løtoft. Pass på pensjonen Også Austevoll kommune i Hordaland har helprivatisert barnehagesektoren. I februar 2011 ble 16 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

17 atisert den siste av de kommunale barnehagene solgt til Trygge barnehager. Laila Persson Haugland var styrer i den kommunale barnehagen, og hun var skeptisk til at barnehagen skulle selges til private eiere. Hvordan ble overgangen? Vi hadde en ombyggingsperiode og holdt hus i midlertidige lokaler. Det var en kaotisk tid. Den nye barnehagen ble bygd på samme tomt som den gamle. Tidligere hadde vi plass til om lag 30 barn, i den nye var det plass til 70. Det sier seg selv at det fysiske arealet ble knapt, forteller Haugland. Antallet barn per voksen gikk opp, og åpningstiden ble utvidet. Det gikk opptil 20 barn på tre voksne på storbarnsavdeling og 14 barn på tre på småbarnsavdelingen. Det ble langt vanskeligere å få til planleggingstid etter at vi ble solgt. Haugland gikk av med førtidspensjon da hun ble 62 år i desember Utdanningsforbundet gjorde meg oppmerksom på at jeg måtte passe på rettighetene mine. Jeg nektet å skrive under før jeg var trygg på at jeg fikk med meg muligheten til å gå av med AFP. Hadde du fortsatt lenger hvis du hadde jobbet i den kommunale barnehagen? Det ser jeg ikke bort fra. Det var en flott arbeidsplass, sier Haugland. Dyrere drift I Bømlo kommune i Hordaland har barnehagene vært drevet av private siden Tillitsvalgt i Utdanningsforbundets lokallag, Solbjørg Brakedal, jobber selv i barnehage. Hvordan er de ansatte fornøyd med kvaliteten på barnehagene? De tillitsvalgte gir uttrykk for at det er mye som er bra og at barnehagen har system og gode strukturer for mye av arbeidet de driver. Fasilitetene er gode, seks av åtte barnehager har lokaler fra 2000-tallet eller nyere. I tillegg flytter én barnehage inn i nye lokaler i august. Likevel mangler det arbeidsplasser til de ansatte, noe som vil bli enda mer utfordrende dersom planleggingstimene skulle bli lagt til arbeidsplassen. Det er problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft som vikar. Har de ansatte samme lønns- og pensjonsbetingelser som før? Da tre av barnehagene ble privatisert i 2002, fattet kommunestyret vedtak om at de ansatte skulle sikres en likeverdig pensjonsordning med «Vi har den samme lønnen, men taper litt pensjon.» Tove Merete Bøhren Gimsrud pedagogisk leder i Gvarv barnehage i Sauherad det kommunalt ansatte hadde. I dag er imidlertid alle barnehagene med i PBL, med de lønns- og arbeidsvilkår som følger av tariffavtalen der. Det vil si at de ikke har samme lønns- og pensjonsbetingelser som før. Har dere andre tanker eller betraktninger om privatisering av barnehager? Kommunens intensjon har vært å spare penger, både på bygging og drift av barnehagene. Det kan se ut som om dette var lurt de første årene, da det var behov for storstilt utbygging av barnehageplasser. Problemene har oppstått de siste årene, idet vår kommune har kommet veldig dårlig ut i forbindelse med finansieringsordningen og tilskuddet til barnehagene. Siden vi ikke har kommunale barnehager, må vi betale etter nasjonale satser. Kommunens beregninger viser at dette medfører merkostnader for kommunen på flere millioner kroner årlig, sier Brakedal. Utrygghet preger mange eldre arbeidstakere når de må over til private eiere. 17 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

18 Kort og godt «Det finnes ingen fremmede, bare venner vi ikke kjenner.» Samuel Pepys ( ), engelsk politiker og forfatter Undervisning i naturen Naturkart over friluftsområder I samarbeid med bydelene i hovedstaden har Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) utarbeidet naturkart for bynære friluftsområder. Naturkartene er 18 siders hefter med et kart som kan brettes ut fra bakpermen følg stien på kartet og les i heftet om hva du finner på poster underveis. Naturkart finnes for Oslos samtlige bydeler og noen områder i Asker og Bærum. Hovedinnholdet i heftene er knyttet til biologi, men i noen er det innslag om kulturminner, geologi eller eventyrskog. For hver post på stien finner man plantebilder, plantebeskrivelser og om miljøet de finnes i. Stort sett er dette planter som gjør det lettere å kjenne igjen typen skog. Biolog Hilde Friis Solås fikk ideen til naturkartene i Siden da er 25 naturkart laget, og flere er under produksjon. Hun opplyser til Utdanning at det er søkt om støtte fra Naturfagssenterets prosjekt Den naturlige skolesekken til en mal for utvikling av naturkart, slik at tilsvarende kart kan lages for andre deler av landet. Miljøhensyn Krav til et eventuelt OL OL har et dårlig rykte i internasjonal fagbevegelse når det gjelder menneske- og arbeidstakerrettigheter. Derfor har Unio sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene inngått en unik samarbeidsavtale med Idrettsforbundet om at arbeidstakerrettigheter, miljøhensyn, bærekraft og likestilling skal gjelde i alle ledd i arbeidet med et eventuelt OL i Oslo i 2022, ifølge en pressemelding fra hovedorganisasjonen. Pensjon Hvem som kan tape hvis avtalefestet pensjon (AFP) endres og hvem som har tapt slik AFP i privat sektor har blitt, kan man lese om i et nytt hefte fra De Facto. ILL.FOTO WILLIAM GUNNESDAL Generalforsamling Selskap gjorde opp status Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap avholdt generalforsamling ved Oslo katedralskole 3. april. Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. I fjor ga selskapet kr i bidrag til etterlatte. Det var kun én gravferdsutbetaling. Sistnevnte er for tiden på kr Understøttelsesbeløpet pålydende kr vil, grunnet det lave rentenivået, ikke endres nevneverdig for neste år. Styrets formann lektor Frøydis Dietrichson og nestformann, lektor Petter Bjørn-Hansen ble gjenvalgt. I styret fikk lektor Harald Berg (Mysen videregående) og inspektør Stein Eriksen (vara, Mysen videregående skole) samt Jørgen Øksenvåg (Atlanten videregående skole) alle fornyet tillit. Revisor Tormod Audun Nygaard ble likeledes gjenvalgt. Styret består ellers av lektor Jill Kvamme Schau, rektor Paul Jasper (vara) og adjunkt Kari Midttømme (vara). Ettersom lektor Clemens Saers nå er selskapets forretningsfører, overtok lektor Gro Huser (Oslo Handelsgymnasium) Saers plass i styret for innenbys medlemmer. D.A.L.U.S. har nå rundt 1000 medlemmer, et tall som ventes å holde seg noenlunde jevnt fremover. Selskapet har vært i virksomhet siden 1899, og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er kr 600,-. Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, lektor Clemens Saers, Lillevannsveien 51 D, 0788 Oslo, eventuelt til selskapets sekretær, lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret97, 1387 Asker. Av Øystein Skjæveland, sekretær Avtalefestet pensjon under lupen De Facto har skrevet et nytt hefte om avtalefestet pensjon (AFP) for organisasjonen Forsvar offentlig pensjon. Heftet tar for seg offentlig sektors AFP og stiller spørsmål ved hvem som kan tape hvis ordningen endres og hvem som har tapt slik AFP-ordningen i privat sektor har blitt. Offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon i offentlig sektor har en fordelingsprofil som tar vesentlig hensyn til ansatte med kort opptjeningstid, mye deltid og/eller lav lønn. Dette kan nå forsvinne. Les om hjelpepleieren som kan miste retten til både offentlig og privat AFP, fagarbeideren i kjøttindustrien som fikk sjokkbeskjed: jobb minst til du er 64 år, og lektoren som kan tape en million kroner med en ordning tilsvarende privat AFP. Pris: kr 100,-. For 20 hefter eller mer kr 95,- per hefte, 50 hefter eller mer kr 90,- per hefte, 100 hefter eller mer: kr 85,- per hefte. Porto i tillegg. Bestill via eller e-post: post@forsvarpensjon.no 18 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

19 Ut i verden Verden Å gi kvinner utdannelse øker velferden mest Jordan Verdensarv svekker skolegang Fra 1970 til 2009 økte antallet skoleår i verden dramatisk. For menn i alderen år økte gjennomsnittlig antall skoleår fra 5,3 til 8,8 og for kvinner i samme alder fra 4,3 til 8,5 år. Dette skriver nettutgaven til den svenske avisa Dagens Nyheter og siterer det medisinske tidsskriftet The Lancet. Der hevder helseforskere at mer enn halvparten av nedgangen i barnedødsfall, fra 16 millioner i 1970 til 8 millioner i 2009, kan forklares med kvinners bedre utdannelse. Beduinene ved oldtidsbyen Petra og i ørkenen Wadi Rum ser ikke poenget med skole, sier antropologiprofessor John Shoup til den arabiske nyhetskanalen Al-Jazeeras nettutgave. Uten utdannelse tjener foreldrene deres nesten like mye i turistbransjen som folk med utdannelse gjør. Petra og Wadi-Rum er Unesco-verdensarv, og flere og flere av de tidligere beduinene lever i dag av de rundt årlige turistene. Etter den arabiske «våren» har imidlertid turismen avtatt, og en vaklende økonomi har bragt i fokus de lave lese- og skrivekunnskaper i området sammenlignet med i resten av Jordan. Turister i oldtidsbyen Petra i Jordan. FOTO MOHAMMAD HANNON, AP / NTB SCANPIX Øst-Afrika Flere kvinner enn menn leser bøker på mobil Via mobiltelefonene leser kvinner og jenter bøker seks ganger oftere enn men og gutter gjør, ifølge Unesco og Nokia, skriver nyhetsnettstedet allafrica.com. De intervjuede kom fra Etiopia, Ghana, India, Kenya, Nigeria, Pakistan og Zimbabwe. I alt ble totalt 5000 personer intervjuet i studien av om mobiltelefoner øker leseferdighetene Planleggingsbøker for lærere og skoleledere I SALG NÅ! Læreren og Skolelederen 14/15 Et komplett arbeidsverktøy for lærere og skoleledere, med et pedagogisk planleggingssystem som gir full fleksibilitet og oversikt. Finnes som innbundet og spiralisert i A4. I salg hos en bokhandel nær deg eller på nett; Les mer i vår katalog > (s.16-17) Tlf.: post@almanakkforlaget.no 19 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014

20 Min favorittlærer Fra skoletaper til lesehest Eleven Hvem Bjørn Olav Nordahl (50), prisbelønt gravejournalist og forfatter. Arbeider i NRK Brennpunkt. Utgir sin tredje roman 24. mai. Skolen var et ork. Andre elever plaget ham. Bjørn Olav Nordahl mistrivdes og følte seg som en taper. Men da han var ti år, åpnet Liv Annfrid Røssaak verden for ham. TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Læreren Hvem Liv Annfrid Røssaak (79), lærer ved Brandengen skole Pensjonist. Gravejournalist og forfatter Bjørn Olav Nordahl kommer ut fra togstasjonen i Drammen og hilser blidt. Vi er bedt hjem til læreren hans, Liv Annfrid Røssaak, på kaffe og kake. Annerledes Etter mange år som gravejournalist i Dagens Næringsliv tok Nordahl sluttpakke. Hans sterkt selvbiografiske oppvekstroman «Nesten til stede» kom i Boka er også et oppgjør med adventistmenigheten som familien og han var en del av: Vi hadde andre klær og andre leveregler. Vi spiste ikke svinekjøtt, og lørdag var helligdag. Det ble lagt merke til, sier han. Vi svinger opp til et gammelt hus som ligger på Mælen, et landlig område et kvarters kjøring fra Drammen sentrum. Her bor Liv Annfrid og broren, Per Elias. Bordet er dekket med kaker og kaffen er klar. Slik er det alltid når læreren får besøk av sin tidligere elev. Et intervju i Drammens Tidende i forbindelse med utgivelsen av Nordahls første bok brakte dem sammen igjen. «Hun reddet livet mitt», uttalte Nordahl til journalisten. De to ble intervjuet av flere medier. Liv Anfrid Røssaak følte seg brydd av all oppmerksomheten hun fikk. Hun hadde jo bare gjort jobben sin. Tegning ble stemt ut av læreren Liv Annfrid forteller hvilke kaker hun har bakt selv og hvilke hun har måttet kjøpe fordi hun har det så travelt. Brandengen skole, der både hun og Bjørn Olav gikk, og der hun var lærer, er 100 år i år. Og Liv Annfrid er i gang med å skrive om skolens historie. Hun har deltatt på flere planleggingsmøter for jubileet. Brandengen skole ble også tildelt Benjamin-prisen i år for sitt arbeid med inkludering. Dagen Utdanning kommer på besøk, har Liv Annfrid møtt andre pensjonerte lærere fra Brandengen skole. Vi møtes på en kafé første torsdag hver måned. Det kunne jeg ikke gå glipp av, sier den blide 79-åringen og sender kakefatet. Bjørn Olav var en stille gutt bakerst i klasserommet, ifølge ham selv. Han slet med fagene og følte han ikke fikk til noe. En tegnetime er ett av flere vonde minner. Vi skulle tegne et kornaks. Klasseforstanderen var misfornøyd, og min tegning var den eneste som ikke fikk plass på veggen. Jeg gråt, sier han. Jeg manglet selvtillit og fikk ofte juling på vei hjem. Leste seg gjennom hele skolebiblioteket Men da Bjørn Olav kom i 5. klasse, i 1974, ble klassen delt, og Liv Annfrid ble læreren hans. 20 UTDANNING nr. 10/23. mai 2014