Resultatrapport Medlemsorganisasjonen Asyl og integrering Miner og våpen Langsiktig utvikling

Transkript

1 Resultatrapport 2013 Asyl og integrering Medlemsorganisasjonen Miner og våpen Omsetning Langsiktig utvikling Givere Donorer

2

3 Norsk Folkehjelp RESULTATREGNSKAP

4 Aktivitetsregnskap (Tall i tusen) ANSKAFFEDE MIDLER Noter Kontingenter, individuelle Kollektive medlemskontingenter- kollektive Kollektive medlemskontingenter Sum medlemsinntekter Offentlige donorer norske Offentlige donorer norske - Spillkompensasjon 0 Offentlige donorer internationale Offentlige donorer Andre donorer Andre internationale organisasjoner Andre donorer Sum tilskudd Spill og lotterier Givere- Private Givere -Bedrift Givere- Fagbevegelsen tippemidler TV-aksjonen 11 Andre inntekter- Til EO Adminprosjekter 445 Givere Sum innsamlede midler Flykningmottak Andre operasjonelle inntekter Minehunder Bekkelagstunet, leieinntekter og tilskudd Sum aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Annonsesalg - APPELL Produktsalg - inntekter Sum aktiviteter som skaper inntekter Andre inntekter Renteinntekter og annen finansinntekt 138 Renteinntekter og annen finansinntekt Renteinntekter og annen finansinntekt Rentekostnader og annen finanskostnad -1 Furumo / Løren netto overført Netto finansposter TOTALT DISPONIBELT FOR FORMÅLET

5 (Tall i tusen) FORBRUKTE MIDLER Noter Spill og lotterier TV-aksjonen Privat Bedrift 339 Fagforening Kontigenter Andre kostnader Givere Produktsalg - kostnader Sum kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål Miner og våpen Gjennoppbygging, mat og nødhjelp Langsiktig utviklingsarbeid International solidaritet - innenlands 16 Tippemidler overført lag Medlemsorganisasjonen Internasjonal solidaritet - innlandsarbeid Flykningmottakog andre driftsenheter Aktivitetsmidler mottak 474 Flykningmottak og andre driftsenheter Sykehusdrift og annet helsearbeid Førstehjelp og redning Antirasisme Informasjonsarbeid i Norge Ungdomsarbeid i Norge Andre inntekter / Egenandeler -516 Ungdomsarbeid i Norge Bekkelagstunet Merverdiavgiftskompensasjon mm Sum kostnader til formålet Administrasjonskostnader Prosjektoppfølging hovedadministrasjon Administrasjon Administrasjon - splitte Avdeingsnøytrale poster Planlagt ikke godkjent aktivitet Administrasjon SUM FORBRUKTE MIDLER AKTIVITETSRESULTAT Disponering av aktivitetsresultatet Overføring til/fra FK med eksternt pålagte restriksjoner Overføring til/fra FK med selvpålagte restriksjoner Overføring til/fra annen egenkapital SUM DISPONERING Rapport kjørt fra Agresso : :55:28 5

6 Balanse (Tall i tusen) EIENDELER Noter Anleggsmidler Varige driftsmidler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Finansielle omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Formålskapital Annen egenkapital Formålskapital med restriksjoner Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Sum formålskapital Kortsiktig gjeld Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter Gjeld til prosjektdonorer Skyldige renter på mottatte midler Diverse kreditorer Skyldige offentlige avgifter, feriepenger Avsetninger for forpliktelser Kassekreditt Sum kortsiktig gjeld SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Avsetninger for forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM FORMÅLSKAPITAL OG GJELD Oslo 1.juni

7 Kontantstrømoppstilling (Tall i tusen) Årets resultat Avskrivninger Gevinst/ tap ved salg av anleggsmidler 0 0 Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld og andre tidavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 0 0 Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Disponering av fonds 0 0 Endring kassekreditt Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring kontantstrøm Beholdning bankinnskudd og kontanter Beholdning pr

8 Noter til regnskapet (I alle tabeller er tallene medtatt i hele tusen, i teksten forøvrig er hele tall medtatt) NOTE 1 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet for Norsk Folkehjelp består av følgende: Aktivitetsregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av organisasjonens styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Grunnleggende prinsipper vurdering og klassifisering andre forhold Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk, herunder Foreløpig Norsk RegnskapsStandard God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner pr. november Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av organisasjonens opptjente ressurser og hvordan disse er brukt i løpet av året, samt den økonomiske stillingen ved slutten av året. Årsregnskapet er redigert og regnskapsoppstillingene er sammendratt i formen. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. De grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling er fraveket etter RL 4-1, 3. ledd, der det kan anses som god regnskapsskikk. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/ sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Generelle prinsipper Eiendeler til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Vurdering av anleggsmidler skjer i utgangspunktet til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom normal omsetningsverdi faller under balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives anleggsmiddelet ned. Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert nedenfor. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Regnskapsprinsipper for vesentlige regnskapsposter Inntektsføringstidspunkt/opptjening Inntekt resultatføres når den er opptjent. For inntekter der det ikke skal gis en motytelse, for eksempel gaver, regnes denne som opptjent når følgende tre kriterier er oppfylt: 1. Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten 2. Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt 3. Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet Rimelig sikkerhet for at inntektene vil bli mottatt baserer seg på en regnskapsmessig forståelse av sannsynlighetsbegreper, se NRS 13 Usikre forpliktelser og eiendeler, som tilsier en sannsynlighet på %. 8

9 Medlemsinntekter Organisasjonen mottar og inntektsfører brutto kontingent fra medlemmene, 75 % av medlemsinntektene blir overført til lokallagene og reflekteres i resultatet under forbrukte midler. Mottatt fra donorer Tilskudd til dekning av kostnader inntektsføres brutto. Der kriteriene for inntektsføring ikke er oppfylt, er tilskuddet ført opp som gjeld på egen linje i balansen. Tilskuddet regnskapsføres til verdien på transaksjonstidspunktet. Vesentlige tilskudd der det ikke er mulig å estimere en reell markedsverdi, er opplyst i note. Ubrukte prosjektmidler føres som gjeld til donor ved prosjektslutt. Sponsormidler Sponsorinntekter periodiseres i takt med de motytelser som er avtalt. Der det ikke er mulig å foreta en pålitelig måling av motytelsen, benyttes lineær opptjening som en praktisk tilnærming. Lotteriinntekter Lotteriinntekter inntektsføres brutto. Kostnadene forbundet med lotterier, premier og salgskostnader føres under kostnader til anskaffelse av midler. Kostnadsføringstidspunkt/sammenstilling Utgifter sammenstilles med, og kostnadsføres samtidig med den aktiviteten som forbruker kostnaden. Dette gjelder både kostnader til å skaffe midler og til å realisere formålet. Utgifter som ikke kan henføres direkte til aktiviteter, kostnadsføres når de påløper. TV-aksjonen 2011 Norsk Folkehjelp gjennomførte TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. Norsk Folkehjelp valgte i 2011 å balanseføre innsamlet beløp på ca 220 MNOK som gjeld (kortsiktig og langsiktig), og deretter inntektsføre midlene i 2011 og 2012 i takt med forbruket. I 2013 er prinsippet endret til å inntektsføre midlene det året de ble innsamlet. Det vil si at innsamlet beløp i 2011 legges til formålskapitalen med eksternt pålagte restriksjoner. Effekten i årsregnskapet for 2013 blir at forbrukte midler blir høyere enn anskaffede midler og at residualen av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formåls kapital knyttet til TV-aksjonen. Endringen av inntektsføringsprinsipp bygger på en revurdering av standarden for ideelle organisasjoner. Tallene for 2012 er omarbeidet slik at disse er direkte sammenlignbare med tallene for 2013 Fordeling av kostnader Kostnader er i størst mulig grad direkte henført til den aktiviteten de hører til. Kostnader tilhørende mer enn én aktivitet, fordeles forholdsmessig på de ulike aktivitetene. Ved fordeling av kostnader er følgende fordelingsnøkler lagt til grunn: Kostnader Fordelingsnøkkel Lønn Tid pr. aktivitet Andre kostnader f.eks. husleie og IT Antall årsverk pr. prosjekt Skatt Organisasjonen har ingen aktiviteter som medfører skatteplikt. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år, samt en kostpris på over kr Varige driftsmidler anskaffet til gjennomføring av prosjekter i utlandet kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og belastes de enkelte prosjekter i overensstemmelse med tilsagn fra donorer. Dersom bruksverdi og gjenanskaffelseskost er lavere enn balanseført verdi på balansetidspunktet, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Der omsetningsverdi er vanskelig å fastsette, benyttes gjenanskaffelseskost fratrukket avskrivninger, som virkelig verdi. Der grunnlaget for nedskrivningen er falt bort, reverseres nedskrivningen. Nedskrivning, og evt. reversering av nedskrivning føres på samme linje i aktivitetsregnskapet. Nedskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til en aktivitet. 9

10 Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes beregnede levetid med utgangspunkt i historisk kostpris fratrukket estimert utrangeringsverdi. Avskrivningene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Leasing For leieavtaler som ikke balanseføres (operasjonell leasing) behandles leiebetalingene som driftskostnader. Leiekostnadene er klassifisert som administrasjonskostnad der de ikke kan knyttes direkte til et prosjekt. Finansielle investeringer og fordringer Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi dersom disse er notert på børs eller administrert av en profesjonell kapitalforvalter, samt at virkelig verdi av investeringene kan måles pålitelig.resultatet (avkastning og verdiendring) fra slike investeringer er klassifisert som finans- og investeringsinntekter. Fordringer i balansen oppført til virkelig verdi. Pensjonsmidler og pensjonskostnad Pr ble de ansattes pensjonsavtale flyttet fra Sparebanken1 Livsforsikring til Statens Pensjonskasse. Årlig kostnad blir belastet lønn og sosiale kostnader. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser utover å innbetale premie til Statens Pensjonskasse. Fond i Sparebank1 Livsforsikring, jfr note 12, brukes til å dekke gjenværende forpliktelser overfor tidligere og nåværende medlemmer av den gamle avtalen og er ikke medtatt i regnskapet. Tre personer mottar penger fra dette premiefondet. Premiefondet er ansett tilstrekkelig til å dekke fremtidige forpliktelser og er derfor ikke balanseført. Norsk Folkehjelp har i tillegg en pensjonsforpliktelse hos KLP for tidligere ansatte ved Kure Epilepsi senter. Pensjonsordningen er ytelsesbasert behandles i henhold til NRS for pensjonskostnader. Pensjonsmidler bokføres til estimert verdi jfr.oppgave fra livsforsikringsselskapet og blir korrigert årlig. Eiendeler i fremmed valuta/agio Eiendeler i fremmed valuta er relatert til spesifikke prosjekter og agio/disagio blir så langt det er mulig inntektsført/ kostnadsført løpende på de respektive prosjekter. Beholdningen ved årets slutt vurderes til balansedagens kurs og eventuell agio/disagio blir enten inntektsført/kostnadsført på prosjekt eller medtatt i resultatregnskapet under finansinntekter/kostnader. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Likviditetsbeholdning omfatter kontanter, bankinnskudd og rentefond som er vurdert til virkelig verdi. NOTE 2 Følgende offentlige donorer har bidratt til prosjekter: NORAD Norges Utenriksdepartement Andre norske statlige donorer Sum norske donorer: U.S. Agency for International Development (USAID) U.S. Department of state (USDoS) EU FN Sør-Sudanske stat Svensk utenriksdepartement Tyske utenriksdepartement Andre internasjonale stater Sum internasjonale donorer: Offentlige donorer

11 Følgende andre donorer har bidratt: Internasjonale organisasjoner Norske organisasjoner Andre donorer SUM tilskudd NOTE 3 Følgende givere har bidratt Private Bedrifter Fagbevegelsen Norsk Tipping, bidrag tippemidler Sum givere Spill og lotterier Landslotteri Spillkompensasjon Sum Spill og lotterier NOTE 4 Spesifikasjon av varige driftsmidler Tomter Inventar EDB Program- Kjøretøy Andre Totalt og bygninger maskiner vare driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang Avgang UB anskaffelseskost IB akkumulerte avskrivninger Årets avskrivninger Akk. avskrivninger solgte dr.m UB akk.avskrivninger Bokført verdi Driftsmidlene har en avskrivningsperiode fra 3-5 år. Tomter avskrives ikke. Norsk Folkehjelp har leasingavtale på leie av kopimaskiner. Avtalene er vurdert som operasjonell leasing og de totale leieutgifter er kostnadsført direkte under driftskostnader. Norsk Folkehjelp startet i 2013 bygging av nytt kontorbygg i Sør Sudan. Påløpte kostnader pr er kostnadsført i 2013 Norsk Folkehjelp besitter leieavtaler på våre flyktningemottak. Varigheten av disse tilsvarer varigheten på vår driftsavtale med UDI med 1-3 mnd oppsigelsetid NOTE 5 Kortsiktige fordringer Donorer internasjonale prosjekt Andre fordringer Sum Det er ingen fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. Fordringer på donor gjelder i hovedsak mottatte tilsagn på igangværende prosjekter. I den grad midlene ikke er forbrukt er de også ført opp på gjeldssiden av balansen under posten Mottatte midler på ikke avsluttede prosjekter. 11

12 NOTE 6 Aksjer/Andeler Verdi Kjøp Salg Avkastning Verdi NOTE 7 Gjeld til prosjektdonorer Av ulike årsaker har enkelte prosjekter bedre resultat enn budsjettert. Dette er midler som skal tilbakebetales til donor i henhold til kontrakt. Skyldige renter på mottatte midler Opptjente renter på bevilgede midler fra donor som i hht. avtale skal tilbakebetales. NOTE 8 Avsetninger til forpliktelser Avsetninger for sluttvederlagsordninger ved utekontorene (se note 12) Andre avsetninger Avsetning til prosjektrevisjon Sum avsetninger til forpliktelser NOTE 9 Kassekreditt Kassekreditten har en ramme på 20,3 mill og ble opprettet i 2013 i forbindelse med oppføring av kontorbygg i Sør Sudan. Den konverteres til ordinært lån ved ferdigstillelse av bygget Bygget er planlagt ferdigstilt i 2014 NOTE 10 Netto bevegelse i formålskapitalen IB Tilgang Benyttet UB Netto endring Annen egenkapital FK med eksternt pålagte restriksjoner 1) FK med selvpålagte restriksjoner 2) Sum ) FK med eksternt pålagte restriksjoner er i hovedsak knyttet til TV-aksjonen gjennomført i 2011 TV-aksjonen Totalt innsamlet - forbrukt IB TVA Innsamlede midler Renteinntekter Benyttet UB TVA Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner inkluderer midler fra TV-aksjonen for 2011, en landsomfattende innsamlingsaksjon i regi av NRK. Midlene skal benyttes over en femårs periode fra og med 2012 Norsk Folkehjelp valgte i 2011 å balanseføre innsamlet beløp på ca 220 MNOK som gjeld (kortsiktig og langsiktig), og deretter inntektsføre midlene i 2011 og 2012 i takt med forbruket. I 2013 er prinsippet endret til å inntektsføre midlene det 12

13 året de ble innsamlet. Det vil si at innsamlet beløp i 2011 legges til formålskapitalen med eksternt pålagte restriksjoner. Effekten i årsregnskapet for 2013 blir at forbrukte midler blir høyere enn anskaffede midler og at residualen av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formåls kapital knyttet til TV-aksjonen. Endringen av inntektsføringsprinsipp bygger på en revurdering av standarden for ideelle organisasjoner. Tallene for 2012 er omarbeidet slik at disse er direkte sammenlignbare med tallene for 2013 Resterende formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner er knyttet til ulike andre formål 2) Spesifikasjon av formålskapital med selvpålagte restriksjoner: IB Tilgang Benyttet UB Netto endring Innsamlede midler Avsetning mottak Furumo/Løren Gave Norsk Hydro Innsamlede midler er gaver som ikke er øremerket en spesiell oppgave Gave fra Norsk Hydro kr ble opprinnelig gitt i Norsk Folkehjelp har bestemt at Styret er bevilgningsorgan for Norsk Hydro midlene. Det ble ikke benyttet midler i 2013, og det gjenstår da kr Avsetning mottak er avsetning for kostnader kostnader knyttet til fremtidig avvikling av flyktningmottak Furumo/Løren fondets avkastning skal brukes til beste for yrkeshemmede og andre utsatte grupper, med sikte på å bedre deres livssituasjon og mulighet for å delta i arbeidslivet. Avkastningen kan også brukes på holdningsskapende arbeid. NOTE 11 Bankinnskudd, kontanter og lignende Skattetrekk trukket fra ansatte Sum sperrede bankinskudd Andre bundne midler som ikke er på sperret konto Andre bundne midler som er på konti i utlandet Totale bundne midler Frie midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende NOTE 12 Pensjon og andre forpliktelser overfor ansatte Premiefond Sum Lønnskostnader Lønnskostnader vedr. alle uteansatte Lønnskostnader vedr. mottak og prosjekter i Norge Lønnskostnader ved hovedkontoret og regionskontorene Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Pr var det fra hovedkontoret lønnet 101 årsverk ved hovedadministrasjonen og regionskontorene i Norge, 101 ved Flyktningemottakene, 2 ved andre driftsenheter og 72 på kontrakt ved utestasjonene. Ca lokalt ansatte ble lønnet fra utekontorene.. 13

14 Pensjoner Organisasjonen har 266 ansatte som omfattes av reglene om obligatorisk tjenestepensjon, Statens Pensjonskasse. Norsk Folkehjelp har en pensjonsordning for tidligere ansatte ved Kure Epilepsisenter som omfatter 26 personer. Denne ytelsesbasert ordningen er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse på ytelse fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket via en kollektiv pensjonsavtale i Kommunal Landspensjonskasse -Gjensidige Forsikring. Pensjonsforpliktelse Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arbeidgiveravgift Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift Ikke resultatført estimatavvik ekskl. arbeidsgiveravgift Ikke resultatført estimatavvik arbeidsgiveravgift Balanseført netto midler/forpliktelse etter arbeidsgiveravgift Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,20 % 4,20 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 3,50 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,25 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,00 % 4,00 % Avsetning til sluttvederlag ved utekontorene Inkludert i de totale lønnskostnader er avsetning til sluttvederlag ved utekontor hvor dette er lovpålagt. Det er forskjellig praksis ved de enkelte utekontorene, og det er programlandets bestemmelser om sluttvederlag, der disse foreligger, som er retningsgivende. Norsk Folkehjelp har estimert den fremtidige forpliktelsen, og har i samarbeid med donor, en plan for avsetninger til sluttvederlag. Honorar/ lønn til styremedlemmer og generalsekretær Det ble i 2013 ikke utbetalt godtgjørelse til styret. Total lønn for 2013 utbetalt til generalsekretær utgjør kr , mens andre ytelser totalt var kr Generalsekretæren deltar i Norsk Folkehjelps ordinære pensjonsordning, og mottar ingen annen form for godgjørelse enn ordinær lønn. Norsk Folkehjelp har ingen forpliktelser til å gi vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet. Revisor Avtalt revisjonshonorar for generell revisjon av Norsk Folkehjelp 2013 er kr Donorer stiller krav om særattestasjon til alle prosjekter. Revisjon av utekontorene og prosjektvirksomhet i utlandet forestås av lokale revisorer, kostnaden for dette utgjør kr Kostnader til revisjon av prosjektvirksomheten i Norge var kr UDI krever at alle refusjonskrav blir revidert og den revisjonskostnaden var kr Kostnaden for andre tjenester var kr Alle beløp inkl mva. Konsulenter Samlede kostnader til konsulenter i 2013 er på kr 16,8 mill 14

15 NOTE 13 Finansposter Renteinntekter Avkastning aksjer Annet NOTE 14 Driftskostnader etter art Lønnskostnader Overført til samarbeidspartnere i prosjektland Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader NOTE 15 Administrasjonsprosent og formålsprosent Administrasjonskostnader 3,7 % 2,9 % 3,0 % 2,5 % 2,6 % Kostnader til formålet 1) 93 % 90 % 93 % 94 % 95 % Innsamlingsprosent 2) 66 % 68 % 67 % 74 % 75 % 1) Administrasjonskostnaden beregnes slik: Administrasjonskostnader/sum forbrukte midler 2) Kostnader til formålet beregnes slik: Sum kostnader til formålet/sum forbrukte midler 3) Innsamlingsprosenten beregnes slik: Netto givere/brutto givere NOTE 16 Nærstående parter For Norsk Folkehjelp defineres begrepet nærstående parter kun å omfatte styret, ledelse og øvrige ansatte, samt fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge I 2013 mottok Norsk Folkehjelp kr 10,1 mill fra fagorganisasjoner tilknyttet Landsorganisasjonen i Norge. Fra de andre nærstående partene har det ikke vært transaksjoner som er relevant i denne sammenheng Oslo 1.juni

16 Styrets beretning 2012 Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp for å bedre levekår for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon med fire hovedinnsatsområder: (a) Førstehjelp og redningstjeneste (b) Inkludering og flyktningarbeid (c) Mine- og eksplosivarbeid (d) Langsiktig utviklingsarbeid Arbeidet er organisert under to kjerneområder: Vern om liv og helse Rettferdig fordeling av makt og ressurser. En stor del av virksomheten i Norge er basert på medlemmenes frivillige innsats. Førstehjelps- og redningstjenesten utgjør et viktig frivillig samfunnsengasjement i den nasjonale beredskapen. Nasjonalt er Norsk Folkehjelp også engasjert i flyktning- og integreringsarbeid og internasjonalt solidaritetsarbeid. Internasjonalt er Norsk Folkehjelp per engasjert i 37 land i Europa, Midtøsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Norsk Folkehjelp er i dag en av verdens største organisasjoner innen rydding av klasebomber og miner. I ORGANISASJONEN Medlemmer og lokallag Ved årsskiftet talte organisasjonen medlemmer fordelt på 98 lag, hvorav 4080 medlemmer er under 30 år. Medlemsmassen har i perioden blitt noe yngre. Landsmøtet i 2011 vedtok flere organisasjonsendringer, blant annet delingen av ungdom i to separate målgrupper med egen intern organisering i Norsk Folkehjelp. Dette har bidratt til vekst i antall ungdomsmedlemmer, antall ungdomsgrupper og ikke minst en styrket faglig profil for begge ungdomssatsingene. Organisasjonsopplæring er sentralt for å få en robust og god organisering i Norsk Folkehjelp. I 2013 har det vært arbeidet med lederopplæring for tillitsvalgte. Det er etablert fire nye lokale lag i 2013, Norsk Folkehjelp Kvænangen, Norsk Folkehjelp Gjesdal, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Ås og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Bergen. Norsk Folkehjelp Ofoten er etablert igjennom sammenslåing av Norsk Folkehjelp Bjerkvik og Norsk Folkehjelp Narvik. Styrets sammensetning og arbeid Pr har styret denne sammensetningen: Styreleder Finn Erik Thoresen 1. nestleder Kjersti E.R. Jenssen 2. nestleder Atle Høie Region Nord Torulf Mikkelsen Region Midt-Norge Anne Mette Johnsen Region Sør-Vest Ludvig Eskeland Region Sør-Øst Liv Braathen Region Øst Tom Hetty Olsen Region Vest Jorge Alex Dahl Solidaritetsungdom Ingrid Rostad Sentralt sanitetsutvalg Ansattvalgt Ansattvalgt Kollektive medlemmer: LO LO Fagforbundet Live Kummen Tord Lier Camilla Lillevold-Øverås Peggy Hessen Følsvik Terje O. Olsson Stein Gulbrandsen Styret har avholdt fire møter i 2013, mens kontrollkomiteen har avholdt to møter. I tillegg har det i alt vært 14 møter i arbeidsutvalget, som består av styrets leder og to nestledere. I september ble det avholdt en dialogkonferanse mellom styret og lokallagene, for å styrke kontakten og få en tettere dialog. 16

17 Administrasjonen Norsk Folkehjelp har hovedkontor i Oslo. Liv Tørres har vært generalsekretær i perioden. II RESULTATET FOR 2013 Økonomiske hovedlinjer Styret har utarbeidet regnskapet for 2013 med forutsetning om at organisasjonens drift vil fortsette. Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Folkehjelp, som er en forening uten økonomisk vinning som formål. Årsregnskapet reflekterer ikke lokallagsregnskapene. Årets aktivitetsresultat er på -9,3 millioner kroner mot -35,9 millioner kroner i Anskaffede midler siste år var 817,6 millioner kroner mot -814 millioner kroner i Aktivitetsresultatet på -9,3 millioner kroner blir disponert som følger; 39 millioner fra formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner, 3,3 millioner kroner overføres til formålskapital med internt pålagte restriksjoner og 26,5 millioner kroner blir overført til annen formålskapital. Pr utgjør den totale formålskapitalen 202,5 millioner kroner, mot 211,8 millioner kroner i Annen formålskapital utgjorde pr ,5 millioner kroner, mot 42,1 millioner kroner i Styret gjorde vedtak i Sak om en vurdering av ønsket nivå av formålskapitalen for Norsk Folkehjelp. Analysen som lå vedlagt styresaken påpekte at formålskapitalen, og spesielt Annen (fri) Egenkapital (AFE), er for lav. Styret vedtok derfor at Annen Egenkapital bør komme opp i minst 10 % av omsetningen. Utviklingen har vært særdeles positiv de to siste årene, da utviklingen har gått fra AFE i prosent av omsetningen på 4,0 % i 2011, til 5,0 % i Med årets særdeles positive resultat har dette økt til 8,3 % ved utgangen av Administrasjonen vil arbeide målrettet for å sikre at styrets vedtak fra Sak blir nådd. Norsk Folkehjelp valgte i 2011 å balanseføre innsamlet beløp fra TV-aksjonen 2011 på ca. 220 MNOK som gjeld (kortsiktig og langsiktig), og deretter inntektsføre midlene i 2011 og 2012 i takt med forbruket. I 2013 er prinsippet endret til å inntektsføre midlene det året de ble innsamlet. Det vil si at innsamlet beløp i 2011 legges til formålskapitalen med eksternt pålagte restriksjoner. Effekten i årsregnskapet for 2013 blir at forbrukte midler blir høyere enn anskaffede midler og at det residuale av forbrukte midler til formålet tas av balanseført formålskapital knyttet til TV-aksjonen. Endringen av inntektsføringsprinsipp bygger på en revurdering av standarden for ideelle organisasjoner. Sammenligningstall for 2012 er omarbeidet. Inntekter fra markedsarbeidet Norsk Folkehjelps markedsstrategi ble vedtatt av Styret i I henhold til strategien skal det satses på vekst i årene Veksten skal i hovedsak komme fra følgende to hovedsatsningsområder: Folkehjelpere og gjennom tettere faglig, politisk og inntjeningsmessig samarbeid med fagbevegelsen. Fastgiverkonseptet Folkehjelpere Våre Folkehjelpere som vi kaller våre faste givere, er våre viktigste støttespillere. I snitt er faste givere i nærmere 10 år. En Folkehjelper bidrar til å støtte mennesker til selv å forandre sin hverdag. I 2013 lanserte vi en stor vervekampanje sammen med Fagbevegelsen. Det blir ett av våre satsningsområder fremover. Fagbevegelsen Det har vært et godt samarbeid med fagbevegelsen både politisk og økonomisk i Midlene som Norsk Folkehjelp mottar av fagbevegelsen går i stor grad til å finansiere egenandelene som Norsk Folkehjelp må dekke under rammeavtalen med Norad. Borgerkrigen i Syria ble forverret i løpet av Mot slutten av 2012 og gjennom 2013 samlet fagbevegelsen seg om en Syriastafett som totalt samlet inn hele 1,6 MNOK. Inntektene ble brukt til å hjelpe flyktninger i Syria, Libanon og Irak med blant annet nødhjelpspakker med klær, ulltepper, mat og sanitærutstyr. Norsk Folkehjelp var også tydelig representert på LO Kongressen 2013, og alle forbund hadde da blitt rasismefrie soner. I den langsiktige avtalen med Fagforbundet samarbeides det om felles politisk påvirkningsarbeid, aktiviteter for å engasjere forbundets medlemmer i solidaritet med palestinerne og prosjektstøtte til Palestina, Libanon og rydding av klasebomber i Laos. Det har i løpet av året vært avholdt to ambassadørsamlinger i tillegg til to prosjektreiser til Gaza/Vestbredden. Fagforbundet avholdt landsmøte i november og vedtok fortsatt støtte til palestinerne i en ny langsiktig avtale gjeldende fra

18 Norsk Post og Kommunikasjonsforbund (Postkom) og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) deltok på en prosjektreise til Sør-Sudan i juni der de fikk et innblikk i både mineryddings- og utviklingsarbeidsarbeidet til Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp fikk være med på alle regionkonferansene til Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeidersamfunn (NNN), noe som har resultert i at 50 personer har blitt Folkehjelpere. Fellesforbundet opprettet et eget ambassadørkorps som var på prosjektreise i Sør-Afrika. Industri Energi (IE) var i august 2013 i Sør-Sudan og arrangerte en konferanse som gikk under tittelen «Oil for the common good». «Folk forandrer verden!» er Norsk Folkehjelps og arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i forbindelse med 1. mai. Temaet for 2013 var fokus på demokrati og organisasjonsrett. Det ble samlet inn om lag en million kroner gjennom ulike aktiviteter. Notodden Bluesfestival i regi av fagbevegelsen brakte inn kroner til Norsk Folkehjelp. Coop Coop er en sentral og langsiktig støttespiller. Coop støtter årlig Norsk Folkehjelps prosjekter med to millioner kroner. Kundene i Coop-butikker kan velge å gi pengene fra panteautomatene til Coops solidaritetsfond. Norsk Folkehjelp profileres ved automatene og vil motta midler fra dette solidaritetsfondet til sitt arbeid. Norsk Folkehjelp deltok i flere av Coops butikker på Østlandet under da de avholdt valg av tillitsvalgte i 2013, og det ble gjennomført en reise til Bolivia for et utvalg av tillitsvalgte i Coop, som er ett av landene Coop støtter. Min aksjon Det nye elektroniske innsamlingsverktøyet: ble lansert i Her kan enkeltpersoner, bedrifter og fagforeninger velge å starte sine egne innsamlinger til utvalgte formål. Konseptet baserer seg på spredning via epost og sosiale medier til kontaktnettverket til de som starter aksjonene. Det er samlet inn over 2 millioner kroner etter kun å ha vært operative i 8 måneder. De 10 Humanitære Norsk Folkehjelp har i 2013 hatt et godt samarbeid med de andre organisasjonene i 10H. For våre 10 organisasjoner har samarbeidet vært prioritert langs tre hovedlinjer: Politisk påvirkningsarbeid innen norsk spillpolitikk, arbeid for at 10Hs andel over tippenøkkelen ikke svekkes, og spillsamarbeid mellom Norsk Tipping (NT) og 10H. På slutten av 2012 skulle 10Hs samarbeidsprosjekt med Norsk Tipping om spillet «Nabolaget» sett dagens lys med TV-sendt trekning. I første kvartal 2013 ble samarbeidsavtalen mellom 10H og NT avsluttet, og «Nabolaget» skal inngå som et av NTs ordinære spill. Kulturdepartement vil vurdere å se på fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping. Oxford Research fikk i oppdrag av Kulturdepartementet å gjennomføre denne utredning som skulle: Kartlegge hvor stor andel spillemidlene utgjorde av organisasjonenes økonomi. Drøfte definisjonen av begrepet «humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner». Skissere og drøfte ulike modeller for fordeling av Norsk Tippings overskudd øremerket humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. På bakgrunn av utredningen ble det satt en ny fordelingsnøkkel for tippemidlene på 18 % som går til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner sendt ut på høring høsten 2013 med høringsfrist 22. november Med regjeringsskifte i oktober 2013 er saken utsatt til III VIRKSOMHETEN Norsk Folkehjelps kjernevirksomhet er delt i to hovedområder nevnt innledningsvis: Rettferdig fordeling av makt og ressurser og Vern om liv og helse. Innenfor rammen av disse to kjerneområdene arbeides det både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt Nasjonal strategi for perioden vektlegger aktiviteter innenfor førstehjelp og redningstjeneste, inkludering av minoriteter og arbeid overfor flyktninger, i tillegg til aktiviteter knyttet til internasjonale spørsmål for å styrke det internasjonale solidaritetsarbeidet. Førstehjelp og redningstjeneste I dag har vi 60 operative sanitetsgrupper. Disse er fordelt i alle landets fylker. Vi har 2000 autoriserte sanitetsmannskaper. I 18

19 2013 deltok vi på 214 redningsaksjoner. Det ble gjennomført over kurstimer i regi av organisasjonen. Saniteten har i perioden skjerpet sin profil. Ikke minst har det vært en gledelig utvikling for aktivitet og antall lag/grupper. Vi registrerer økende kursaktivitet lokalt og regionalt og økende deltakelse på sentrale kurs som representerer vår høyeste utdanning av ledere og instruktører. Vi etablerer nye grupper og gruppene har et mer spesialisert og operativt uttrykk. Førstehjelpsfaglig er organisasjonen styrket gjennom a) et prosjekt knyttet til håndtering av pasienter utenfor vei og b) et prosjekt knyttet til førstehjelp ved sykdom og skade hos eldre. I tillegg har fagkonferanse sanitet hatt et stort fokus på førstehjelpsfag/akuttmedisin. Prosjektene ble fullført i 2013, men det jobbes fortsatt med etterbruk av det faglige. I 2013 har vi lansert en egen manual for å sikre rett behandling av pasienter utenfor vei og vi har laget et helt oppdatert opplegg på skredredning. I 2013 ble også vårt viktigste kurs kurs i kvalifisert nivå førstehjelp revidert og tilpasset både nytt innhold og nye gjennomføringsalternativer. Vår operative leveranse er en kombinasjon av å være en organisert redningsressurs som også kan gjøre pasientrettet innsats. Det er denne grunnkompetansen som gjør at vi kan ha en «multi-rolle»-tilnærming på skadested slik at vi kan løse ulike oppdrag ut fra behov. Våre lokale lag har søk etter savnet person, søk og redningsfag og kursing i førstehjelp som bærende elementer i sine virksomheter. Det er lokale variasjoner i forhold til hvilke tilleggskompetanser man har knyttet til enten sjø, snøskred, eller ulike transportmidler (scooter, ATV). Denne evnen til lokal tilpasning er et av de trekkene som skiller oss fra andre aktører i redningstjenesten. På sanitetssiden etableres det lag som har et veldig spisset fokus enten inn mot snøskred eller fjellredning eller som rene letegrupper. Dette er en utvikling vi regner med å se mer av i årene framover. Samtidig er det viktig at alle regioner har noen sterke lokale lag som jobber bredt på de områdene som tradisjonelt har vært viktige for Norsk Folkehjelp. Fagkonferanse sanitet er en ny arena som er etablert og gjennomført for første gang i Dette ble en suksess og har vært til nå kanskje den største samlingen av operative sanitetsfolk i Norsk Folkehjelp. Konferansen hadde stor deltakelse i Dette bekrefter at det har vært viktig å skape en faglig og framtidsrettet møteplass for saniteten. I 2013 er det gjennomført anskaffelsesprosess i forhold til nytt nødnett og organisasjonen vil være operativ med nødnett i fase 0, 1 og 2 av nødnettsutbyggingen i I 2015 vil hele landet være dekket. Vi har i 2013 gjentatte ganger satt fokus på rett til deltakelse i redningstjenesten uten tap av lønn. Sanitetsungdom Det er vekst i antall sanitetsungdomsgrupper og flere lag har interesse for å starte opp arbeid med ungdom. Sanitetsungdom har styrket sin profil og har et tydelig og moderne utrykk med sine tre nøkkelord: «førstehjelp, redningstjeneste og friluftsliv». Sanitetsungdom har høy aktivitet med sommerleir, høstleir og flere vinterleire. Dette har vært en suksess og det er økende deltakelse. Fokus framover er å få mer aktivitet på regionalt nivå og ikke minst at saniteten bidrar til vekst og utvikling for sanitetsungdom gjennom å stille med motiverte og kvalifiserte voksenledere og gi ungdom nødvendig plass i lokallaget. I dag er det 29 sanitetsungdomsgrupper og flere lokale lag har meldt interesse for å starte opp med sanitetsungdom. Samtidig ser vi at det er en utfordring med å få opp godt motiverte voksenkontakter for sanitetstungdom. Dette er identifisert som en kritisk suksessfaktor da sanitetsungdom kan være helt ned i 13 års alderen og trenger også gode voksenressurser for å få til turer, kurs og øvelser. Det er jobbet med å heve statusen til voksenlederen for Sanitetsungdom. Det er vekst i aktivitetsdøgn for Sanitetsungdom. I 2013 er det gjennomført et større pilotprosjekt for Sanitetsungdom. Fjellsikkerhetskurs for ungdom er et prosjekt der vi utforsker muligheten til å modernisere måten vi gjennomfører opplæring rettet mot ungdom på innenfor tematikken sikker ferdsel i fjellet. Kurset er modulbasert og det er gjennomført flere prøvekurs. Det søkes om full utrulling av prosjektet fra 2015 gjennom midler fra ExtraStiftelsen. Inkluderings- og flyktningarbeid Det er økende interesse for anti-rasismearbeidet, spesielt blant samfunnsengasjert ungdom. FNs antirasismedag 21. mars 2013 ble markert over hele landet og på verdens flyktningdag 20. juni 2013 var det arrangementer på alle asylmottak tilhørende Norsk Folkehjelp. Arbeidet med å få virksomheter til å erklære seg som Rasismefri sone ble intensivert i samarbeid med Fagforbundet hvor blant annet alle landets kommuner ble oppfordret til å bli rasismefrie soner. I 2013 hadde alle LOs forbund erklært seg som rasisme frie soner. 19

20 Fordommer Fordummer konferanse ble arrangert i Oslo. Yammer og blogg med sikte på å promotere arbeidet er blitt lansert. Det er også arrangert konferanser og bloggkurs i Bodø, Stavanger, Trondheim og Bergen gjennomført i samarbeid med Fagforbundet. Fordommer.no ble lansert Facebooksiden har økt med medlemmer i 2013 til Prosjektet «Gi rasisme rødt kort» ved 40 skoler. Det er innvilget midler fra UDI til et samarbeidsprosjekt for «Gi rasisme rødt kort» i Hellas. Norsk Folkehjelp er den eneste store humanitære organisasjonen som drifter asylmottak, og ved utgangen av 2013 drev 9 asylmottak i tillegg til mottakstjenesten for kvoteflyktninger på Gardermoen. I løpet av året ble det lagt inn anbud på mottak i Kongsvinger som vi vant med oppstart 1.august, og i Stryn hvor konkurransen senere ble avlyst av UDI. Norsk Folkehjelp vant anbudet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus da de overtok ansvaret for mobilisering, opplæring og oppfølging av representanter (tidligere verger) for enslige mindreårige asylsøkere i transittfasen. I 2013 fikk ca. 150 verger opplæring, og ca enslige mindreårige fikk alle verger. Norsk Folkehjelp har også markert seg som en sterk politisk stemme i forsvar av asylsøkeres rettigheter. Norsk Folkehjelp vant for andre gang anbudet om rådgivnings- og informasjonssenter for Au-pairer utlyst av UDI. Senteret drives sammen med Fagforbundet. I løpet av 2013 behandlet senteret 350 saker. Arbeidet med å opprette et faglig senter for papirløse ble intensivert i 2013 med nye besøk til Fackligt center för papperslösa i Sverige. Arbeidsgruppa med representanter fra flere forbund jobbet opp mot LO-kongressen i Kongressen gjorde et vedtak om å arbeide for å få til et slikt senter også i Norge. Norsk Folkehjelp fortsatte i 2013 samarbeidet med Fagforbundet om inkluderings- og flyktningarbeid. Internasjonal solidaritet Det har i 2013 vært lagt til rette for at det skal bli lettere for lokallag og medlemmer å engasjere seg i internasjonale spørsmål. Arbeidet har vært spesielt rettet mot kompetansehevende tiltak, som prosjektreiser, workshops, temamøter, utvalg og kurs, samt å tilrettelegge for lokal aktivitet. I følge lagenes årsrapporter for 2013, har omtrent 25 % av lokallagene rapportert om internasjonal aktivitet i en eller annen form. Det har vært fokus på mobilisering rundt 1.mai aksjonen «folk forandrer verden». Her har det vært mulighet for å samle inn penger til sak, og flere lokallag har benyttet anledningen til å bli med. Den årlige prosjektreisen for medlemmer gikk i 2013 til Norsk Folkehjelps prosjekter i Equador. To saker har vært fremhevet i 2013, arbeidet med forbud mot kjernevåpen og kampanjen Boikott SodaStream. Solidaritetsungdom Solidaritetsungdom har hatt stor grad av aktivitet på mange områder i Hovedfokuset har vært på kjernevåpenkampanjen, med blant annet en foredragsturne med Shigeko Sasamori, en overlevende fra Hiroshima, som besøkte både Oslo, Bergen, Førde og Trondheim. Solidaritetsungdom har også vært representert i FN i New York, og på konferanse om de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen i Oslo. I slutter av september hadde de sin årlige solidaritetskonferanse som samlet mange ungdommer. Boikott Soda Stream-kampanjen er videreført fra 2012 og det har vært en del aktivitet på dette området lokalt. Solidaritetsungdom har hatt bred deltakelse på ulike fora i fagbevegelsen og i ungdomspartiene, og har styrket samarbeidet med disse. Solidaritetsungdom har også vært godt synlige både i lokal- og nasjonale medier med kronikker, leserinnlegg og intervjuer i radio. De har hatt stor økning i antall følgere på sosiale medier. På Instagram, for eksempel, følges de av flere organisasjoner, departementer og sentrale skikkelser i norsk politikk. Internasjonalt Internasjonalt arbeid for rettferdig fordeling av makt og ressurser I 2013 forsterket Norsk Folkehjelp sitt arbeid i Midtøsten og Nord-Afrika (MENA). De første partneravtalene ble inngått i Egypt og det grundige forarbeidet var en god investering. I den svært kompliserte politiske utviklingen i Egypt har våre partnere vist seg å være strategisk plassert og sammen med partnere har vi prøvd å hindre at friheten til å organisere seg blir snevret inn. Krigen og den humanitære katastrofen i Syria ble møtt med nødhjelpsrespons fra Libanon og Nord-Irak. Samtidig svarte Norsk Folkehjelp med å lære opp aktivister og bidra til at lokale råd i Syria kan fungere og styrke sin rolle i en 20