Temahefte. Arbeidsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temahefte. Arbeidsliv"

Transkript

1 Temahefte Arbeidsliv

2 Innhold Høyesterett: Aldersdiskriminering 4 Høyesterett: Virksomhetsoverdragelse. Secondmentavtale 4 Høyesterett: Adgangen til å si opp arbeidstakere i midlertidige stillinger 5 Lagmannsretten: Arbeidsgivers styringsrett 5 Normalarbeidstid, alminnelig arbeidstid, avtalt arbeidstid, mertid og overtid 6 Adgangen til å kreve at tillitsvalgte fratrer sitt verv 8 47 HMS-forskrifter blir til 6 10 Nye permitteringsregler 11 Er arbeidsutleiens dager talte? 12 Arbeidstid og statlig dobbeltkommunikasjon! 13 For syk til å medvirke? 15 Bemanningsbransjen under lupen! 16 Regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke arbeidet med å inkludere personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet 18 Fagforbundet, ansattes rettigheter og EØS 19 FØYENs Arbeidslivsavdeling: Anniken Astrup Siri Engh (sekretær) Mårten Brandsnes Faret Jens-Ove Hagen Preben Haugmoen Mo

3 Kjære leser, For fjerde året på rad gir FØYENs Arbeidslivsavdeling ut et temahefte. Årets hefte inneholder korte artikler om aktuelle arbeidsrettslige problemstillinger. Temaene er valgt på grunn av nylig avsagte Høyesterettsdommer, ny eller revidert lovgiving eller problemstillinger mange av våre klienter har vært opptatt av. Også i år er emnene varierte. Det har vært mye fokus på bemanningsbransjen og innføringen av EUs vikarbyrådirektiv i norsk rett. I forlengelsen av dette har politiske partier og fagorganisasjoner krevd reforhandling av EØS-avtalen og begrunnet dette med at arbeidslivsområdet må tas ut av avtalen. Det synes som om deres forutsetning er at reglene i arbeidslivet ville vært mer arbeidstakervennlige uten EØS-avtalen. Vi tilbakeviser dette i vår artikkel om Ansattes rettigheter og EØS. Artikkelen har også vært publisert som kronikk i Dagens Næringsliv. Hvordan arbeidsgivere skal håndtere ansatte som til stadighet har fravær på grunn av sykdom eller er langtidssyke er et tilbakevendende tema. Artikkelen For syk til å medvirke setter fokus på arbeidstakerens plikter ved sykdom. I årets utgave har vi også tatt med en kort oppsummering av enkelte sentrale avgjørelser fra domstolene, og da i hovedsak Høyesterett. FØYENs Arbeidslivsavdeling består av åtte advokater og en teamkonsulent. Vi gir råd og veiledning innenfor hele arbeidsretten og tilgrensende områder som pensjon og rettigheter etter folketrygdloven. I tillegg til å bistå i konkrete saker holder vi også internkurs for mange av våre forbindelser. Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid med våre klienter og ønsker nye velkommen. God lesning! Hilsen FØYENs Arbeidslivsavdeling Tina Storsletten Nordstrøm Annette Rygg (permisjon) Lars E. Skotvedt Eva-Marie Stryker

4 Høyesterett: Aldersdiskriminering HR A: En 61 år gammel mannlig sosionom mente han var utsatt for aldersdiskriminering når han ikke ble innkalt til intervju i forbindelse med ansettelse i en offentlig stilling, og krevet oppreisningserstatning etter arbeidsmiljøloven Høyesterett, som tok utgangspunkt i den omvendte bevisbyrderegelen i arbeidsmiljøloven 13-8, kom frem til at årsaken til at arbeidssøkeren ikke ble innkalt til intervju, mest sannsynlig var at arbeidsgiveren ønsket å rekruttere personer med annen kompetanse enn den sosialfaglige. Det forelå da ikke diskriminering i strid med arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd. Anken over lagmannsrettens frifinnende dom ble forkastet. Høyesterett: Aldersdiskriminering HR A: Saken gjaldt aldersdiskriminering, jf. arbeidsmiljøloven 13-1 jf. 13-3, og reiste spørsmål om arbeidsgiver på grunnlag av tariffavtale kan kreve at helikopterflygere fratrer ved fylte 60 år. Høyesterett viste til at arbeidsmiljølovens regler skal tolkes slik at de er forenlige med EU-direktiv 2000/78/EF om likebehandling i arbeidslivet og EU-domstolens praksis. I avgjørelsen C-447/09 (Prigge) kom EU-domstolen til at en egen aldersgrense for flygere ikke kunne begrunnes med sikkerhetshensyn eller helse, all den tid sertifikatreglene tillater flyging inntil flygeren fyller 65 år. Også i Norge bestemmer sertifikatreglene at ervervsmessig flyging kan finne sted inntil flygeren fyller 65 år, på nærmere fastsatte vilkår. Slik Høyesterett så det, fulgte det da direkte av Priggedommen at sikkerhetshensyn eller helsemessige forhold ikke kan begrunne sekstiårsgrensen for helikopterflygerne. Heller ikke øvrige hensyn som var trukket frem, så som hensynet til en verdig avgang, hensynet til raskere avansement for yngre flygere og hensynet til ivaretakelse av en god pensjonsordning, gjorde forskjellsbehandlingen nødvendig og forholdsmessig. Pilotene fikk medhold i sitt krav om fortsatt ansettelse og ble tilkjent sakskostnader for alle instanser. Høyesterett: Virksomhetsoverdragelse. Secondmentavtale HR A: En borerigg som var solgt og deretter bortleid ved bareboat-avtale, ble tilbakeført til eieren ved opphør av leieavtalen. Frem til tilbakeføringen var riggen bemannet med mannskap fra to selskaper i det konsern den opprinnelige eier tilhørte. Et av disse selskapene foresto driften av riggen. Mannskapene fra det andre selskapet var stilt til rådighet for driftsselskapet ved såkalte «secondment»-avtaler. Høyesterett kom i likhet med lagmannsretten til at tilbakeføringen av riggen til den nye eieren utgjorde en virksomhetsoverføring etter arbeidsmiljøloven 16-1, og at berørte mannskaper med «secondment»-avtaler hadde krav på overføring av rettigheter og plikter til den nye eieren av riggen, jf. arbeidsmiljøloven Riggen ble ansett som en selvstendig økonomisk enhet. Vilkåret om overdragelse ved kontrakt var oppfylt og den økonomiske enhet som virksomheten utgjorde under den tidligere driftsansvarlige var også i det vesentlige uendret etter tilbakeføringen, slik at det såkalte identitetsvilkåret også var oppfylt. 4

5 Høyesterett: Adgangen til å si opp arbeidstakere i midlertidige stillinger Høyesterett avsa den 2. februar 2012 dom i saken mellom Notodden fotballklubb mot spillerne Jukka Sakari Hakala og Terje Reinertsen. På grunn av dårlig økonomi og nedrykk ble spillerne, som var ansatt på midlertidige kontrakter, sagt opp. Høyesteretts flertall kom til at ansettelsesavtalene, som bygget på Norges Fotballforbunds standardavtale, måtte forstås slik at de ga anledning til oppsigelse ved vesentlig økonomisk svekkelse av klubben, men at dette forutsatte at klubben hadde realistiske budsjetter. Nedrykk ga ikke i seg selv grunnlag for oppsigelse. Oppsigelsene var derfor uberettigede. I tillegg poengterte Høyesterett følgende når det gjelder oppsigelsesvernet for midlertidige arbeidsforhold generelt: Arbeidsavtaler uten oppsigelseshjemmel kan ikke sies opp etter arbeidsmiljølovens ordinære oppsigelsesregler så lenge avtalen løper, med mindre dette følger av tariffavtale. Er det avtalt alminnelig oppsigelsesadgang gjelder arbeidsmiljøloven 15-7 om vern mot usaklig oppsigelse. Lagmannsretten: Arbeidsgivers styringsrett Den 9. oktober 2012 avsa Borgarting lagmannsrett dom i sak mellom Østfold fylkeskommune og en lærer ved en videregående skole. Saken gjaldt en fylkeskommunes styringsrett ved vedtak om omplassering av en lærer, som følge av at et programområde ble overført til en annen videregående skole. Læreren gjorde bl.a. forgjeves gjeldende at arbeidsavtalen og den endrete fagkretsen tilsa at vedtaket var i strid med arbeidsavtalen, at vedtaket ikke bygde på tilstrekkelig faktisk grunnlag, herunder at hans helsemessige problemer ikke var tilstrekkelig vektlagt. Helt konkret bygget dommen på følgende forhold, som vil kunne få anvendelse ved omplasseringer i arbeidsforhold generelt: Lærerens arbeidsavtale og øvrige arbeidsforhold var ikke til hinder for fylkeskommunens/ rektors styringsrett med hensyn til arbeidssted og fagkrets. Arbeidsavtalen gav dermed tilstrekkelig fleksibilitet i relasjon til dette. Stillingens grunnpreg var ikke vesentlig endret etter overføringen. Endringene krevde ikke endringsoppsigelse eller at saksbehandlingsreglene for en slik oppsigelse skulle følges. Ved omplasseringen ble lærerens arbeidsvei forlenget med ca. 4 km. En legeerklæring bekreftet at overføringen innebar en belastning. Ut fra en konkret vurdering kunne lagmannsretten ikke se at lærerens helsemessige forhold tilsa at forvaltningsloven 2 andre ledd, om at forflytting av offentlig tjenestemann er å anse som et enkeltvedtak med krav om å følge forvaltningslovens regler om saksbehandling og klageadgang kom til anvendelse. 5

6 Normalarbeidstid, alminnelig arbeidstid, avtalt arbeidstid, mertid og overtid 6

7 I arbeidsretten opereres det med flere ulike betegnelser for arbeidstakerens arbeidstid. Begrepene bidrar ikke sjelden til misforståelser og diskusjoner knyttet til hvor mye den enkelte er pålagt å jobbe og når reglene om overtidstillegg trer inn. Reglene om arbeidstid fremgår av arbeidsmiljølovens kapittel 10. For den enkelte arbeidstaker er ikke reglene alltid like intuitive. Et kompliserende element er at reglene om arbeidstid kan utfylles av den enkeltes arbeidsavtale og/eller tariffavtale. Lovens utgangspunkt er at arbeidstid er den tiden arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren. Den alminnelige arbeidstiden kan ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager. Dersom arbeidstakeren arbeider mer enn 40 timer i løpet av en syvdagersperiode, er han derfor berettiget overtidsgodtgjørelse i form av lønn for overskytende arbeidstimer i tillegg til minimum 40 % overtidstillegg. Arbeidstakerens krav på overtidstillegg kan ikke fravikes til ugunst for ham, med mindre arbeidstakeren innehar en ledende eller særlig uavhengig stilling, og lovens normalordning er fraveket i avtale mellom partene. Det er imidlertid mer og mer vanlig at det i arbeidsavtalen er avtalt en arbeidstid på 37,5 timer i uken, noe som altså er 2,5 timer mindre enn lovens utgangspunkt. Alt arbeid utover 37,5 timer og oppad begrenset til 40 timer utgjør derfor mertid for arbeidstakeren. Slik mertid kan enten godtgjøres i form av lønn eller avspasering time for time, dersom det foreligger avtale mellom partene om dette. Etter loven har imidlertid ikke arbeidstakeren krav på overtidstillegg for arbeid utover 37,5 timer, opp mot 40 timer. Alt arbeid utover 40 timer skal imidlertid godtgjøres med lønn og overtidstillegg, eventuelt i form av avspasering og overtidstillegg. Overtidstillegget kan ikke avspaseres, og skal derfor alltid utbetales. Etter loven har den enkelte arbeidstaker derfor ikke krav på overtidstillegg før arbeidstakeren arbeider utover 40 timer i uken. Dette vil gjelde også for deltidsansatte, som eksempelvis har en fastsatt arbeidsprosent på 50. Arbeid fra 50 % og opp til 100 % utgjør derfor mertid, og altså ikke overtid. Det er selvfølgelig ingenting i veien for at arbeidsavtalen regulerer at alt arbeid utover 50 % skal godtgjøres med lønn og overtidstillegg, men dette hører til sjeldenhetene. For å avklare den enkelte arbeidstakers rettigheter og plikter i forhold til arbeidstiden, er det derfor nødvendig å ta utgangspunkt i arbeidsavtalen sammenholdt med lovens regler. Det er viktig å huske på at det foreligger avtalefrihet i forhold til hvordan den enkeltes arbeidstid skal være, men lovens minstekrav må i alle tilfeller overholdes. Her ser vi imidlertid at det syndes mye. Årsakene til dette er i mange av tilfellene basert på misforståelser, all den tid lovens regler til tider kan oppfattes som kompliserte og til dels detaljstyrte. Fra et arbeidsgivers ståsted kan feiltrinn her koste dyrt, ettersom det kan føre til etterbetalinger av lønn og overtidstillegg så langt som tre år tilbake i tid. 7

8 Adgangen til å kreve at tillitsvalgte fratrer sitt verv En tillitsvalgt skal ivareta de ansattes rettigheter i arbeidslivet og tale deres sak. Det er imidlertid grenser for hvor langt den tillitsvalgte kan gå i kampen mot arbeidsgiver. Avinor har gjennom sin arbeidsgiverforening Spekter stevnet Norsk flygelederforening for Arbeidsretten for å frata Åge Røde vervet som de ansattes tillitsvalgte ved kontrolltårnet på Gardermoen. Bakgrunnen er at Røde angivelig skal ha trikset med vaktplanen slik at det oppsto store bemanningshull i deler av juli. I tillegg skal Røde ha sendt et brev til Avinors konsernsjef Dag Falk-Pedersen i forbindelse med lønnsoppgjøret, hvor det fremgår at: Villigheten til å arbeide overtid og til å bidra til en ekstraordinær innsats kan naturlig nok vise seg å bli påvirket som konsekvens av resultatet av hovedtariffoppgjøret.. Avinor mener brevet kan oppfattes som trusler. Røde, på sin side, hevder hans handlinger kun er et uttrykk for hans rolle som varsler i en uholdbar arbeidssituasjon. Den tillitsvalgtes rettigheter og plikter En tillitsvalgt er valgt av fagorganiserte medlemmer til å ivareta deres interesser i arbeidsforholdet. Han eller hun er bundet av lovverk og avtaleverk, som de øvrige ansatte. Den tillitsvalgte er også tildelt bestemte rettigheter og plikter etter tariffavtaleverket. Kjernen i tillitsvalgtes oppgaver er å medvirke til samarbeid mellom ledelsen og arbeidstakere og gjennomføre drøftelser om driften av virksomheten, herunder omorganiseringer, nedbemanninger og oppsigelser. Tillitsvalgte er tildelt innsynsrett i virksomhetens regnskaper og øvrige økonomiske forhold i driften. Han eller hun skal videre orienteres om endringer i driften, herunder nyansettelser. Vilkår for å kunne kreve fratredelse For at en arbeidsgiverorganisasjon skal kunne kreve at den tillitsvalgte skal fratre sitt verv, må det foreligge et rettslig grunnlag. For denne sakens vedkommende er det Hovedavtalens 53 som angir det rettslige grunnlaget. Her heter det at Spekter overfor LO stat kan kreve at vedkommende fratrer som 8 tillitsvalgt dersom representanten gjør seg skyldig i grovt brudd på sine plikter etter hovedavtalen. Hva ligger så i begrepet grovt brudd på sine plikter? Et klart utgangspunkt er at den tillitsvalgte har begått grovt brudd på sine plikter dersom han har tilskyndet eller medvirket til en ulovlig arbeidskonflikt. Hva er så en ulovlig arbeidskonflikt? Ulovlig arbeidskonflikt er en konflikt som finner sted på et tidspunkt hvor partene er underlagt fredsplikt. Fredsplikten består under hele tariffperioden ettersom tariffavtalen er en rettslig bindende og gjensidig forpliktende avtale. Reglene om fredsplikt hviler på et dobbelt grunnlag: direkte gjennom lovgivningen og av tariffavtalen selv. Det grunnleggende utgangspunktet i rettstvister er at fredsplikten er absolutt og at konflikter i form av arbeidskamper er forbudt. Arbeidskamp er et vidt begrep, og omfatter mer enn det vi tradisjonelt assosierer med begrepet, nemlig streik og lockout. Arbeidskamp kommer i flere former, herunder gå-sakte-aksjoner, partiell stans i arbeidet og overtidsnekt. Dersom en tillitsvalgt oppfordrer medlemmene til å nekte å påta seg overtid som et ledd i å ramme virksomheten, vil dette utgjøre en ulovlig arbeidskamp så fremt overtidsnekten finner sted i tariffperioden. Det er dette Spekter anfører at Røde har gjort, delvis indirekte ved å sende brev til arbeidsgiver med ytringer som kan oppfattes som trusler om overtidsnekt. Det grunnleggende element for å avgjøre hvorvidt en handling kan anses som ulovlig arbeidskamp eller konflikt er ikke innholdet i selve handlingen, men formålet med handlingen. Dersom Røde sendte brevet med det formål å true om arbeidskamp, vil en slik handling kunne falle innunder regelen om fredsplikt. Her blir det opp til Arbeidsretten å foreta en konkret vurdering for å kartlegge hvordan brevet var ment å oppfattes.

9 Avskjed av tillitsvalgt og krav om fratredelse av vervet som tillitsvalgt Krav om fratredelse av vervet som tillitsvalgt må ikke forveksles med avskjed av tillitsvalgt. I førstnevnte tilfelle er det vervet som fratas arbeidstakeren, mens stillingen som arbeidstaker består. Sistnevnte er betegnelsen på opphør av den tillitsvalgtes arbeidsforhold, som i alle tilfeller må begrunnes i arbeidstakerens grove pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidskontrakten. 9

10 47 HMSforskrifter blir til 6 bidrar til bedre etterlevelse! Krever en revisjon av HMS-arbeidet Revisjonen og målet med det nye forskriftsverket Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet har gjennomgått HMS-forskriftene til arbeidsmiljøloven, og Arbeidsdepartementet erstatter nå 47 av dagens forskrifter med seks nye. Målet er å få til en bedre og mer helhetlig struktur og gjøre regelverket mer tilgjengelig. Forskriftene får virkning fra 1. januar De nye forskriftene innebærer ikke vesentlig materielle endringer. Strukturen i de nye forskriftene bygger på følgende systematikk: 1. Først stilles det krav til risikovurdering og tilrettelegging av arbeidet 2. Deretter vektlegges krav til utforming og innretning av arbeidsplassen 3. Til slutt ivaretas kravet til en sikker utførelse av arbeidet. De tidligere HMS-forskriftene la opp til en noe annerledes struktur, med et mer rigid system som virksomhetene måtte følge nærmest slavisk. Den nye systematikken innebærer en tilsynelatende oppmyking av internkontrollsystemet, som trolig vil gjøre regelverket mer fleksibelt og enklere å etterleve. Det anbefales at virksomhetens HMS-rutiner revideres De nye forskriftene innebærer en del presiseringer for alle virksomheter, til å arbeide mer systematisk og målrettet med helse, miljø og sikkerhetsarbeidet. Vi har gjennomgått forskriftene og anbefaler våre klienter å benytte anledningen til å foreta en skikkelig gjennomgang av HMS-systemet på deres arbeidsplass, slik at man er sikker på at rutinene tilfredsstiller det nye regelverket. Endringene fordrer tettere samarbeid med arbeidstakerne og at alle virksomheter har en kartlegging, risikovurdering og redegjørelse for hvilke tiltak som bør igangsettes. Begrepet internkontroll er borte. Fokuset er på kartlegging, risikovurdering og iverksetting av tiltak og alt i tett samarbeid med arbeidstakerne. 10

11 Nye permitteringsregler Store konsekvenser for arbeidsgivere og arbeidstakere Fra gjelder nye regler om virkningene av permittering. Konsekvensene er en fordobling av perioden arbeidsgiver må betale lønn og en vesentlig reduksjon i maksimal permitteringsperiode fra 52 uker til 30 uker. EU-krise kan få konsekvenser for norsk arbeidsmarked Årene 2011 og 2012 har vært preget av stor finansiell uro og økonomisk nedgang i Europa. Sysselsettingen har gått kraftig ned. Norge er ikke upåvirket av uroen. Næringsministeren har varslet at særlig norske eksportbedrifter og andre konkurranseutsatte næringer kan bli rammet av fallende etterspørsel i markedet. Permittering virkemiddel for å beholde kompetanse Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker fritas fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver fritas fra lønnsplikten. Arbeidsforholdet består under hele permitteringsperioden. Forutsetningen for å kunne benytte permittering er at arbeidsstansen er av forbigående karakter. Slik kan bedriften holde på kompetansen i perioder med lav eller ingen aktivitet, som skyldes forhold utenfor arbeidsgivers kontroll, uten å gå til oppsigelse. De nye permitteringsreglene og virkningene de får Fra er arbeidsgiverperioden perioden arbeidsgiver plikter å betale lønn ved permittering økt fra 5 til 10 virkedager for arbeidstakere som har fått redusert arbeidstiden med minst 40 %. Arbeidstakere kan maksimalt permitteres i 30 uker. Dette er en reduksjon på hele 22 uker. Permitteringsperiodens vesentlig kortere maksimale lengde innebærer større sannsynlighet for at arbeidsgiverne benytter oppsigelser i stedet for permitteringer. Årsaken er økt sannsynlighet for at permitteringer etterfølges av nedbemanninger når permitteringsperioden forkortes dramatisk. Nærmere om permitteringsinstituttet Hovedavtalen mellom LO og NHO Hovedsakelig er permitteringsinstituttet utviklet gjennom tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Hovedavtalen mellom LO og NHO er den mest sentrale. Store deler av Hovedavtalens bestemmelser om permittering har etter hvert blitt sedvane, og vil gjelde også for de som ikke er bundet av den. Noe annet kan imidlertid følge av annen tariffavtale eller arbeidsreglement. Permitteringsadgangen Det kreves saklig grunn for å permittere arbeidstakere dvs. bedriftsmessige forhold. Dette kan være nedgang i oppdrag, fulle lagre, praktiske og faktiske arbeidshindringer og ulykker. Utvelgelsesregler I henhold til Hovedavtalen (LO og NHO) skal ansiennitetsprinsippet som utgangspunktet legges til grunn ved utvelgelsen. Fravik fra dette kan imidlertid skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov. Bedrifter som ikke er bundet av Hovedavtalen er ikke bundet av ansiennitetsprinsippet. For disse bedriftene vil ansiennitet kun være et av flere mulige kriterier for en saklig utvelgelse. Eksempler på utvelgelseskriterier er formell og reell kompetanse, inntjeningspotensial på kort og/eller lang sikt, kunderelasjoner, servicegrad, fleksibilitet, mfl. Meldingsplikt, varslingsfrist og dagpenger Arbeidsgiver skal melde til NAV og arbeidstaker skal varsles skriftlig minst 14 dager før iverksettelsen. I varslingsperioden skal arbeidstaker arbeide og motta lønn som vanlig. Lønn og dagpenger ved permittering Lov om lønnsplikt under permittering regulerer arbeidsgivers plikt til å betale lønn til arbeidstaker etter iverksettelsen arbeidsgiverperioden. Lov om folketrygden, kapittel 4, angir vilkårene for arbeidstakers rett til dagpenger. Etter arbeidsgiverperioden vil arbeidstaker vanligvis ha krav på dagpenger fra NAV. Arbeidstaker har imidlertid tre ventedager etter arbeidsgiverperiodens utløp før retten til dagpenger inntrer. Ferie- og sykefravær Avvikling av ferie stopper virkningen av permitteringen, både i relasjon til arbeidsgiverperioden og den perioden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn. Arbeidstaker skal ha utbetalt feriepenger for den aktuelle ferien og dagpengene stoppes for samme periode. Ved sykdom vil arbeidsgivers utbetaling av sykepenger stoppe ved tidspunktet for iverksettelsen av permitteringen for den som er sykemeldt. Arbeidstakeren vil motta dagpenger i stedet. I permitteringsperioden opprettholder arbeidstaker fulle sykepengerettigheter. Dette medfører at arbeidstakere som blir sykemeldt etter at permitteringen ble iverksatt får utbetalt sykepenger basert på dagpengesatsen. Permitteringsperiodens utløp og kortvarig behov for arbeid Etter utløpet av permitteringsperioden har arbeidstaker både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet. Dette gjelder også dersom arbeidsgiver har behov for kortvarig arbeidskraft i permitteringsperioden. Blir arbeidstakeren gjeninntatt i mer enn seks uker, vil videre permittering anses som ny permittering med krav om ny varselfrist, arbeidsgiverperiode, og søknad om dagpenger mv. 11

12 Er arbeidsutleiens dager talte? Vikarbyrådirektivet er omsider en del av norsk lovgivning. Reglene styrker utleide arbeidstakeres arbeidsvilkår, og innebærer større forpliktelser og økte utgifter for bemanningsbyråer og innleievirksomheter. Vil dette medføre at bruken av arbeidsutleie blir mindre attraktivt? Slutt på at utleide arbeidstakere ansettes på dårligere vilkår I en undersøkelse 1 foretatt i 2009 ble det oppgitt at 67 prosent av de utleide arbeidstakerne som deltok i undersøkelsen, fikk dårligere lønn enn innleiers ansatte som utførte tilsvarende arbeid. Stortinget har vedtatt 2 endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven for å sikre likebehandling av arbeidstakere som er innleid fra bemanningsbyråer med innleievirksomhetens egne ansatte. Likebehandlingsprinsippet omfatter arbeidstid, overtid, varighet og plassering av pauser og hvileperioder, lønn mv. I tillegg sikres tillitsvalgte i innleievirksomhetene innsynsrett i utleide arbeidstakeres arbeids- og ansettelsesvilkår. Det pålegges gjensidig informasjonsplikt mellom bemanningsbyrået og innleievirksomheten, samt plikt for bemanningsbyrået til å informere de utleide arbeidstakerne slik at de kan vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår er i henhold til likebehandlingskravet. Bestemmelsene knyttet til likebehandlingsprinsippet trer i kraft Kostnadsøkningen for bemanningsbyråene vil kunne by på visse utfordringer. Antakelig har de fleste forutsett at direktivet ville bli implementert i Norge, slik at man i kontrakten med innleievirksomheten har regulert at endrede forutsetninger kan gi rett til reforhandling blant annet av pris. Det vil dermed være av stor betydning for bemanningsbyråene å melde fra om krav om reforhandling i tråd med de frister som gjelder etter slike kontraktsklausuler. Nå er det også slått fast at utleide arbeidstakeres fravær ikke skal komme til fradrag ved beregning av fireårsfristen. Utleide arbeidstakere som har hatt midlertidig kontrakt i mer enn fire år har dermed krav på fast ansettelse, uten fradrag for fravær på grunn av sykdom, permisjoner e.l. Dette gjelder kun for fravær som oppstår etter Solidaransvar for utbetaling av lønn mv. Bemanningsbyrået er arbeidsgiveren til utleide arbeidstakere, og plikter å utbetale lønn mv. Nytt er også innføringen av solidaransvar for slike ytelser. Innleievirksomheten er solidarisk ansvarlig for bemanningsbyråets plikt til å betale lønn, andre vederlag og feriepenger. De utleide arbeidstakerne gis større sikkerhet for at de mottar godtgjørelsene de har krav på. Solidaransvaret er utformet etter mønster av allmenngjøringsloven. Reglene om solidaransvaret vil ikke tre i kraft før fordi dette representerer en ny generell hovedregel, samt at solidaransvaret ikke er et krav som følger direkte av direktivet. Konsekvensene for arbeidsutleiemarkedet Tendensen i arbeidsmarkedet er at utleide arbeidstakere ofte ansettes på dårligere vilkår enn øvrige ansatte i innleievirksomheter. Konsekvensen av likebehandlingsprinsippet og innføring av solidaransvar er økte lønnskostnader for bemanningsforetak, og dermed også høyere kontraktspris for den tjenesten som innleiende virksomhet mottar, samt en økning i administrative oppgaver. Det kan hevdes at innleievirksomhetene blir utsatt for en større økonomisk risiko ved innføring av solidaransvaret. Dette vil neppe medføre en nedgang i etterspørselen etter innleie av arbeidstakere. Det 1 Econ Pöyrys Bemanningsbransjen. Struktur, utvikling og rolle (Rapport ) 2 Lovsaken ble behandlet i stortinget og , og sanksjonert av Kongen i Statsråd

13 gjelder allerede i dag et solidaransvar for de bransjer som er omfattet av allmengjorte tariffavtaler, jf. allmenngjøringsloven. I kontrakten med bemanningsbyrået vil innleievirksomheten kunne sikre seg retten til å holde tilbake deler av sin ytelse overfor bemanningsbyrået som sikkerhet ved utløsning av solidaransvaret. Innleiende virksomhet vil dessuten ha mulighet til å søke regress mot bemanningsbyrået, etter alminnelig pengekravsrett. mandag 29. oktober 2012 DAGENS NÆRINGSLIV 20 Arbeidsutleie vil trolig øke i omfang Gode grunner taler for at reglene legger til rette for at utleie av arbeidskraft er kommet for å bli. Utleide arbeidstakeres rettigheter likestilles i stor grad med øvrige arbeidstakeres rettigheter. Dette innebærer en betydelig og viktig styrking av arbeidsutleieinstituttet. Vår spådom er at med dagens arbeidsmarked vil arbeidsutleie øke i omfang og det uavhengig av innføringen av de nye reglene. DAGENS NÆRINGSLIV mandag 29. oktober 2012 LivsstiL Fra en slags helt til monster over natten Hardt straffet: Mens Adecco-skandalen herjet, valgte konsernsjefen å reise rundt i landet og møte ansatte. Kundene straffet selskapet hardt. Jeg opplevde å gå fra en slags helt til monster over natten, sier Anders Øwre-Johnsen (39), som bevisst ikke viste sin fortvilelse. jobb og ledelse GreGers ottesen OslO D a journalister fra NRK avslørte ulovlige forhold på Ammerudlunden sykehjem i Oslo, startet marerittet. Ukevis med mengder av negative oppslag i mediene, omdømmetap, granskninger, fortvilte ansatte og skeptiske storkunder. Bedriften sto i fare for kundeflukt og omsetningsras. Antallet oppslag i mediene økte fra tre fire daglig til 750 daglig på det meste. Jeg opplevde å gå fra en slags helt til monster over natten. Oppslagene var i ferd med å svekke konsernet, sier Anders Øwre-Johnsen. Krisen svekket Adecco. Kundene straffet selskapet hardt. Mens vikarbransjen vokste fra en totalomsetning på 11,8 milliarder kroner i 2010 til 12,9 milliarder ifjor og de fleste toppselskapene opplevde solid vekst hadde Adecco en tilbakegang på fire prosent til 3,2 milliarder kroner og tapte markedsandeler til konkurrenter som Manpower, Jobzone og Proffice. Halvannet år senere peker pilene atter i riktig retning, ifølge Øwre Johnsen. I år kommer vi til å lande på en god vekst fra 2011, sier han. Men det kunne lett gått galt, innrømmer han. Sammen med Adeccos belgiske sjef for NordEuropa, diskuterte han tidlig om han burde gå av. Før krisen hadde norske Adecco et svært godt omdømme, viste undersøkelser. Få uker tidligere hadde den internasjonale ledergruppen besøkt norske Adecco for å lære. Vi hadde opptjent mye goodwill. Det var nok noe av grunnen til at jeg fikk stå i jobben, sier han. Alt var lov Konsernsjefen prioriterte å skjerme den daglige driften mest mulig. Han økte informasjonsavdelingen fra én til fem personer for å ta seg av den massive pågangen fra pressen. Kjernebudskapet var at vi skal ta dette på alvor: Vi skal rydde opp! Vi er til å stole på, sier han. Han og ledergruppen følte seg ofte maktesløse overfor pressen. Det etablerte seg en holdning at alt er lov, at vi ikke lenger hadde noen rettigheter. På samt- 30 tirsdag 8. mai 2012 DAGENS NÆRINGSLIV livsstil DAGENS NÆRINGSLIV tirsdag 8. mai 2012 Adecco taper ansikt næringsliv GreGers ottesen OslO Adecco på bunn Svarene kommer raskt på selskaper med dårlig omdømme. Posten og Telenor, kanskje. Og Get er dårlige. Kundeservicen er ikke bra. Tines rykte er heller ikke så positivt. Der er det skjedd mye i det siste, sier Rørholt. Reaksjonen er spontan når Adecco blir nevnt. Veldig negativt! De misbruker sin posisjon. De har dårlig kvalitet uten at man vet mye om selskapet, sier de samstemt og er like samstemte i hva de med dårlig rykte har til felles; dårlige kundeopplevelser, mye negativ omtale og en følelse av en lite attraktiv arbeidsplass. Det er helt i tråd med funnene i undersøkelsen RepTrack 2012 som måler omdømmet til Norges 50 mest synlige bedrifter. Kun fire bedrifter av de 50 får karak : Middels godt omdømme Over 80: Fremragende omdømme 40-59: Svakt omdømme 70-79: Godt omdømme Under 40: Dårlig omdømme Score Score 2012 Endring fra Endring fra 2011 Bedrift Bedrift RepTRack ,0 2,8 81,6 0,9 81,3 1,3 80,3 79,4-1,0 79,2 5,4 78,9 1,7 78,8 0,1 77,0 5,1 76,7-3,2 76,4 3,4 76,4 4,4 75,6 0,7 75,6 75,1-1,7 74,6-0,1 74,6 2,0 73,6 2,4 73,4-0,1 72,7 1,2 72,6 1,2 70,0 1,0 69,9-2,7 69,0 68,6-26. Orkla 27. DnB NOR 28. Telenor 29. Coca Cola 30. Elkjøp 31. Nille 32. Shell 33. Nordea 34. Norske Skog 35. If 36. NetCom 37. REC 38. Veidekke 39. Tele2 40. Get 41. RIMI 42. Jysk 43. NSB 44. NextGenTel 45. Ruter 46. McDonald's 47. Terra 48 Unibuss 49. Ryanair 50. Adecco 67,7 66,2 65,7 65,2 65,2 65,2 65,0 64,5 63,4 63,1 62,5 60,5 60,5 60,4 60,3 59,6 59,5 59,5 54,7 51,6 51,0 46,3 42,4 42,2 40,4 1,9 0,4-0,9-6,1-3,7-3,1-2,7-3,1 0,1 0,1 1,1 1,2 2,4-0,7 5,7-1,1-1,4-3,1 - OSLO: Jeg opplever at mange bedriftsledere legger seg flate med en gang en krise oppstår. De bør ta med seg en jurist som kan vurdere hvilke juridiske konsekvenser innrømmelsene kan få, sier partner Preben Haugmoen Mo i Føyen Advokat firma. Han advarer sjefer mot å gi etter for velmenende råd fra informasjonsrådgivere til å innrømme feil på et tidlig stadie i oppståtte kriser. Erfaringene hans er at det kan bli svært kostbart for bedriften. Det kan få betydelige konse kvenser for eventuelle erstat ningssaker i ettertid, sier han. Haugmoen Mo mener det er flere måter å legge seg på ryggen. I stedet for å innrømme de påståtte handlingene, kan man legge inn forbehold som «I tilfelle vi har gjort noe galt, må vi gjøre opp for oss», sier han. Utviklingen i dimensjonsvektingen de siste årene. Prosent Produkter/tjenester Innovasjon Arbeidsmiljø Etikk Samfunnsansvar Ledelse Økonomi 26,6 11,4 10,2 14,9 12,1 15,7 9,2 24,2 11,6 10,8 15,1 12,3 16,1 9,9 20,9 12,0 13,0 17,2 13,1 13,2 10, grafikk/kilde: RepTrak, DN Tøft på bunnen n DOMMERE. Samfunnsan- Straffer uetiske Nordmenn straffer en rekke selskaper som de mener opptrer uetisk eller klanderverdig. Blant dem er Tine som ifjor fikk mye pepper for blant annet smørkrisen. Apeland er overrasket Stormberg Vinmonopolet IKEA Apple Toyota Skandiabanken Norwegian Flytoget Statoil TINE SAS NRK Meny BMW TV2 Coop Kiwi Hydro Rema 1000 Aker Gjensidige Nortura Posten Expert H&M 21 Dette danner et omdømme n Forskningsbasert verktøy for å måle omdømme. n Brukt i norge siden Brukes i 32 land. n Gjennomføres av Apeland Informasjon og reputation Institute i samarbeid med professor Peggy Brønn ved Handelshøyskolen BI. n omdømmet til norges 50 mest synlige bedrifter analysert. n Mer enn vurderinger fra nordmenn. n Innsamlingsperioden var januar og februar 2012 gjennom 15 minutters onlineintervjuer. n Utvalget skal representere et tverrsnitt av norges befolkning og skal vise hvordan folk intuitivt oppfatter bedriftene. teren «fremragende omdømme»; Stormberg, Vinmonopolet, Ikea og Apple. Vikarbyrået Adecco debuterer i år med bunnplassering og dårligst omdømme av alle bak Ryanair, Unibuss, Terra og McDonald s. (Se egen sak). Adecco kom inn på listen på grunn av skandalene ifjor. Ryktet kommer til å hefte dem lenge, og hefte hele bransjen, sier Ole Christian Apeland i kommunikasjonsbyrået Apeland som står bak den årlige undersøkelsen. I formiddag skal han presentere resultatene på et seminar for ansatte i pr- og informasjonsbransjen. side 34 Norges mest synlige bedrifter. Etikk: Bedrifter som opptrer uetisk får hard medfart av nordmenn flest, viser en analyse av bedrifters omdømme. taper: Adecco har dårligst omdømme blant Norges 50 mest synlige bedrifter. J eg tenker først på Statoil og BMW, sier Kristine Rørholt (29). Telenor, utbryter Martin Frivold (30) etter en kort tenkepause. Nei forresten, det er litt blandet. Men Norwegian, DnB og Skandiabanken bør nok med, sier han. Ekteparet er spurt om hvilke selskaper som har best omdømme mens de inntar lunsjen på kafé i Oslo med sin knappe tre uker gamle sønn. De mener de med best rykte ofte er i mediene og med positivt fortegn. Og de gjør noe positivt for samfunnet. 31 Større sprik mellom by og land Omdømme 2012 LivsstiL For mange legger seg flate svar og etikk betyr mye for omdømmet, mener Kristine Rørholt og Martin Frivold med sønnen Fredrik (17 dager). Begge foto: Per Ståle Bugjerde over at Tines omdømme ikke faller mer. De står sterkt. For store, kjente selskaper skal det mange negative hendelser over tid før det gir seg utslag, sier han. Coca-Colas omdømme har fått en kraftig knekk, trolig som følge av masseoppsigelser ved den planlagte omleggingen til engangsflasker. Likeledes Veidekke etter meldinger om prissamarbeid med konkurrentene. I undersøkelsen kommer det frem at nordmenn er svært opptatt av bedriftenes etiske fremferd, mer enn både ledelse, økonomi, arbeidsmiljø og produktene de tilbyr. Betydningen av de myke Best på det meste NOeN av SVaReNe i UNDeRSØkeLSeN Dette er noen av svarene fra dem som er spurt: Når du tenker på en virksomhet, hva er det du første tenker på? Adecco: «Utnytter folk, bryter arbeidsmiljøloven, useriøst vikarbyrå». Stormberg: «Klær som er politisk korrekte og rimelig men samtidig leverer kvalitet». Vinmonopolet: «God kunnskap hos personalet. Høy kvalitet på varene». Toyota: «Biler med få feil og høy kvalitet». Terra: «Skandalen. Lurte naive kommuner. Profittjakt uten ansvar». Apple: «Innovasjon og kule designprodukter. Leder utviklingen innen nyttige dataprodukter». NSB: «Kjempebra når det fungerer, utrolig irriterende når de ikke klarer å utnytte potensialet sitt». SAS: «Ryddighet, orden, punktlighet, dårlig økonomi». Norwegian: «Hyggelig, billig og attraktivt selskap med mange «riktige» destinasjoner». verdiene øker både i Norge og internasjonalt. Bedriftene i bunnen rammes spesielt hardt på etikk, sier Apeland. Vinmonopolet og Skandiabanken. Nordmenn har varmere følelser for de mindre utfordrerne enn for de store, etablerte. Norwegian har bedre omdømme enn SAS og Skandiabanken bedre enn DNB og Nordea. Elsker utfordrere Vinnerne scorer desto høyere på etikk, blant disse Stormberg, ViNNeRe. Bedrifter med tydelige løfter som de klarer å innfri er omdømmevinnere, sier Ole Christian Apeland og rådgiver Bjørg Kari Paulsen i Apeland. Skandiabanken er en grei liten utfordrer. Nordmenn elsker slike, sier Apeland. Tross dårlig omdømme, har flere av de minst likte likevel et godt grep på kundene. Apeland forklarer det med at man med lav pris kan man kjøpe seg venner. Man velger Rimi for pris og beliggenhet, ikke fordi man er glad i Rimi. Ryanair selger seg på pris, ikke følelser. Du vil ikke tatovere Ryanair på armen, sier han. OsLO: Bedriftene som topper listen med best omdømme er gode på stort sett alle de syv dimensjonene som utgjør en bedrifts omdømme; innovasjon, arbeidsmiljø, samfunnsansvar, etikk, ledelse og økonomi. Apple er ny på årets liste og går rett inn på fjerdeplass med «fremragende omdømme». Selskapet får toppscore på hele fire av de syv parametrene; produkter, innovasjon, ledelse og økonomi. Blant de andre gjengangerne på alle områdene er Vinmonopolet, Stormberg, Skandiabanken og Flytoget. Tilsvarende er alle bedriftene i bunnsjiktet gjengangere på dimensjonenes «verstingliste»; Ryanair, Adecco, Unibuss, Terra og Ruter. OsLO: Rekrutteringsselskapet Adecco inntar en soleklar bunnplassering med et rykte på grensen til «elendig». Årsaken er avsløringen i februar ifjor om at flere av sykehjemmene Adecco driftet brøt arbeidsmiljøloven på mange punkter. Adecco opplevde en negativ mediestorm og kundeflukt. I dag innrømmer ledelsen at fjoråret var tøft og kostbart i kroner og omdømme. Lørdag skrev DN at omsetningen sank 3,5 prosent i forhold til året før. Ledelsen hevder Adecco i dag atter vinner anbud, får nye kunder og like mange cv-er som før krisen. Informasjonssjef Anne-Stine Talseth opplyser at siste året er brukt til å rydde opp internt og få på plass systemer som manglet. Det har for oss handlet om å være tydelige i kommunikasjonen med våre kunder, samarbeidspartnere, og ikke minst ADVARER SJEFENE. Advokat Preben Haugmoen Mo. ansatte, for å skape trygghet hos dem, skriver hun i en e-post til Dagens Næringsliv. Ledelsen vil ikke la seg intervjue muntlig om hvordan de skal forbedre selskapets omdømme. Talseth skriver at selv om opplevelsen var vond, er selskapet kommet styrket ut. Hvordan og hvorfor vil hun ikke utdype. Hun mener Adecco nå er godt rustet for å gjenopprette omdømmet, men at det vil ta tid. Egne ansatte vil bli prioritert. Vi skal vise at vi er en seriøs aktør, gjennom å kunne vise at vi kan levere kvalitet over tid. Dette gjøres først og fremst av våre ansatte gjennom den jobben de gjør hver dag. Vår viktigste jobb er å ta vare på dem som jobber for oss. For å si det med en klisjé: Ta vare på innsiden, så tar de vare på utsiden, skriver informasjonssjefen. DN 8. mai 2012 ADECCO-SAKEN n 17. februar ifjor meldte nrk at det private sykehjemmet Ammerudlunden i oslo opererte med ulovlig turnuser blant ansatte, doble vakter og opp til 84 timer overtid i uken, uten overtidsbetaling. n Ansatte sov i bomberommet i kjelleren mellom vaktene. n siden det var Adecco som driftet dette sykehjemmet, var alt dette også Adeccos ansvar. Arbeidstilsynet anmeldte Adecco til politiet for brudd på Arbeidsmiljøloven. n Det viste seg at også de fire andre sykehjemmene som selskapet driftet, ble drevet på tvers av loven. ANDErS ØwrE-JOhNSEN (39) n Konsernsjef i Adecco norge siden Før det finansdirektør i samme selskap. n Ble ansatt i Adecco etter å ha hatt et oppdrag i selskapet i regi av sin tidligere arbeidsgiver KPMG. n Utdannet siviløkonom fra trondheim økonomiske høyskole og norges Handelshøyskole. n Gift, fire barn. lige saker ga vi tilsvar, men desken, gjennom sine valg av overskrifter og ingresser, påvirkes i liten grad av tilsvar, sier han. Strategien var å besvare alle henvendelser fra mediene, ikke forsvare seg og heller ikke delta i debatter om Adecco-saken. Øwre-Johnsen ville heller prioritere kontakt med ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Han opplevde at ansatte gråt og var sinte, ikke turde si hvor de jobbet og tok av seg alle Adeccologoer før de gikk utendørs. Vi ville skjerme meg mest n Direktøren for Adecco Helse innrømmet at han hadde kjent til lovbruddene og gikk på dagen. n oslo kommune var bare én av flere kunder som sa opp kontrakten med Adecco. De ansatte fikk etterbetalt den overtiden de skulle hatt. n sykehjemsdriften i sin helhet ble avviklet, og Adecco Helse kom ut med et underskudd på 23,5 millioner kroner for 2010 mot et overskudd på 23 millioner året før. n selskapet satte i gang ekstern granskning ved Advokatfirmaet Wiersholm. Ingen ytterligere brudd på loven ble funnet. ADECCO ANGRER. Skulle jeg gjort noe annerledes, ville det vært å reise enda mer rundt og prate med ansatte, sier konsernsjef Anders ØwreJohnsen i Adecco Gruppen. Foto: Gunnar Lier n n sveitsisk bemanningsselskap med 6000 kontorer i mer enn 60 land. n Adecco er markedsleder i norge har 50 kontorer i hele landet. n Formidler jobb til mer enn 7000 mennesker daglig og omsatte for 3,2 milliarder kroner i mulig og vinne internkommunikasjonen. Den har vi egenkontroll på. Jeg måtte overbevise mine ansatte om at vi ville komme styrket ut, sier han. Møtte ansatte Mens det kokte reiste konsernsjefen rundt i landet og møtte ansatte. Noen stilte ham til veggs. De mente han burde ha visst og klandret ham for det som skjedde. Han arrangerte allmøter, nettmøter, blogget og snakket direkte med flest mulig for å orientere og diskutere hvordan man skulle komme ut av krisen. Ansatte reagerer forskjellig i krisesituasjoner. Du må sette deg ned, se folk i øynene og gi dem full informasjon, sier Øwre-Johnsen. Som konsernsjef ville han ikke vise sin fortvilelse. Hvis du går rundt og er deppa, vil alle de ansatte bli det også. Du er nødt til å være positiv, sier han. Samtidig måtte han ta viktige beslutninger. I dag er rådet hans å ikke forhaste seg. Noe av det mest krevende var å ta beslutninger uten all informasjonen man normalt trenger, sier han. Krisen ble også en belastning for Anders Øwre-Johnsens familie. Han har fire barn på 17, seks, fire og ett år. Ektefellen var gravid da krisen brøt løs, og familien flyttet fra Trondheim til Østlandet. Familiemedlemmer opplevde at pressen kontaktet dem, og Adecco-saken ble emne i samfunnsfag på skolen. De opplevde det som veldig tøft, sier han. Faren, ektefellen og nære venner ble viktige støttespillere. De ga ham fristunder og var ikke dømmende. I helgene og om kveldene prioriterte han barna. Jeg prøvde å være mest mulig tilstede med ungene. Vi gjorde ting som minnet meg på at det er mer i livet enn jobben. En krise på jobben er ikke livet, sier han. Si din mening om D2 og Dagens Næringsliv Bli med i DNs leserpanel og svar på korte web-undersøkelser om DNs produkter og annonsører. Hver gang du svarer på en undersøkelse, samler du poeng som kan løses inn i gavekort eller doneres til Røde Kors, Redd Barna og Frelsesarmeen. Registrer deg på DN.no/panel i dag og vær med i trekningen av 5 SuperGavekort til en verdi av kr ,-. DN.no/panel Han mener advokater vil gi viktige råd som supplement til informasjonsrådgivere på et tidlig stadie av krisen. Informasjonsrådgivere gir sine råd i beste hensikt fra deres ståsted. De vil få bedriften bort fra forsidene. Da kan de ønske å gå lenger i aksepten av påståtte fakta enn det vi jurister mener det er grunnlag for, sier han. Nå råder han bedriftsledere til å ha med både jurister og informasjonsrådgivere som del av bedriftens kriseteam. I det øyeblikket krisen oppstår, hagler det med påstander fra pressen, kunder og leverandører. I måten det svares på, har juristen en rolle. Det er ikke likegyldig hvordan du svarer, sier han. Han kjenner til flere saker der lite gjennomtenkte uttalelse har ført til erstatningskrav og ut betalinger. Litt for ofte kommer jurister inn for sent. Erstatningskrav kommer ofte etter flere uker. Da kan det være for sent å gå tilbake på innrømmelser gitt på et tidlig stadie i krisen, sier han. DN: Fra helt til monster over natten Dagens Næringsliv presenterer hvordan konsernsjef Anders Øwre-Johnsen systematisk jobbet seg gjennom de store utfordringene som selskapet stod overfor. Krisen svekket Adecco, og kundene straffet dem hardt. FØYEN har bistått Adecco fra april 2011, kort tid etter at krisen oppstod. Advokat Preben H. Mo uttaler seg om advokatens rolle når kriser oppstår, og han har erfaring med at for mange legger seg flate. Dette kan få juridiske konsekvenser. 13

14 Arbeidstid og statlig dobbeltkommunikasjon! Dagens arbeidslovgivning saboterer kravet om høyere produktivitet som statens selv er i størst behov av. YS presenterte forleden dag den fjerde utgaven av Arbeidslivsbarometeret. Rapporten gir et utsnitt av pulsen på det norske arbeidslivet på en bred og representativ måte. Resultatet er tankevekkende og bør utfordre oss alle; arbeidstakere, arbeidsgivere, organisasjonene og ikke minst staten. Rapporten viser at ca. 60 % av arbeidstakerne i Norge jobber overtid, uten at dette nødvendigvis blir godtgjort med overtidsbetaling. Nesten en tredel får sjelden eller aldri betalt for pålagt overtidsarbeid. Bare knapt halvparten svarte at de alltid får betalt for overtid. Sammenlignet med andre europeiske land arbeider norske arbeidstakere færre timer i gjennomsnitt, men arbeidstimene ligger i større grad utenfor normalarbeidsdagen. De mange avsløringene fra arbeidsforholdene i norsk helsevesen underbygger funnene i barometeret. Tilsynelatende avspeiler dette et nedslående bilde på statlige og private arbeidsgiveres evne til å etterleve regelverket, men dette er bare tilsynelatende. Bildet er for sammensatt til at det er berettiget kun å rette anklagende pekefingre mot arbeidsgiverne. Riktignok er det arbeidsgiverne som skal sørge for etterlevelse av blant annet arbeidstids- og overtidsbestemmelsene, gjennom pålegg i lovgivningen. Likevel er det helt andre forhold som først og fremst påvirker arbeidslivet i Norge. Arbeidslivet er under stadig økt press med krav om høyere produktivitet, tempo og effektivitet. Kommuner og statlige helseforetak skal ha mer velferd og tjenester igjen for pengene. Private leverandører av tjenester til det offentlige blir først og fremst utfordret på pris. 14 Staten er avhengig av økt effektivitet for å møte kravene om økt velferd. Konkurranseutsatte næringer er avhengig av økt effektivitet for å møte konkurranse. Samtidig er det mangel på viktig arbeidskraft og kompetanse, som ingeniører og helsepersonell. Det er mao særlig det offentliges egne behov som nører opp under og skaper krav om stadig høyere produktivitet og effektivitet i arbeidslivet. Det er åpenbart at arbeidslivet påvirkes av dette. Riktignok er det iverksatt effektivitetsfremmende løsninger, som fleksible arbeidstidsordninger, hjemmekontor mv. Dette er virkemidler som er fornuftige også i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Likevel er det ikke nok. Problemet er at samfunnets forventninger skal utfolde seg i et eksisterende lovverk som i utgangspunktet gir lite spillerom for å kunne realisere nettopp disse samfunnsbehovene. For en arbeidsgiver kan det være en stor utfordring å få plassert tilstrekkelig og nødvendig arbeidstid innenfor de alminnelige arbeidstidsrammene som loven gir anvisning på. Konsekvensen er at arbeidstakerne møter holdninger og forventninger om at jobben skal være gjort, innen frister som i praksis tvinger dem til å arbeide utover normal arbeidstid, og kanskje til og med på fritiden. Dessuten pålegger arbeidstakere seg selv en høyere arbeidsintensitet for å være i stand til å møte tidsfrister og overholde avtaler, fordi de innser verdien dette har for sin arbeidsgiver. Reglene om arbeidstid er i utgangspunktet bygd opp etter et nokså rigid system, som til og med er uforståelig for mange. Arbeidsmiljøloven er likevel ikke helt firkantet. Større fleksibilitet kan oppnås ved avtaler med de ansattes tillitsvalgte. Mye av den manglende etterlevelsen av arbeidstidsbestemmelsene skyldes uvitenhet om de mulighetene man tross alt har til å tilpasse den enkelte virksomhetens behov for plassering av arbeidstimene for sine ansatte. En slik tilpasning krever en viss innsats fra arbeidsgiver overfor den enkelte ansatte og/eller tillitsvalgte eller Arbeidstilsynet. For eksempel er det etter loven mulig å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. Dette gir mulighet for lengre arbeidsdager i perioder med behov for dette, som kan kompenseres med tilsvarende arbeidsfriperioder eller perioder med kortere arbeidstid. Fleksibiliteten varierer avhengig av om avtaler inngås med den enkelte arbeidstaker selv, arbeidstakeres organisasjoner eller etter søknad til Arbeidstilsynet. Det kan også inngås avtaler om fleksible arbeidstidsordninger med avspaseringsløsninger, tilpasset arbeidstid med mulighet for hjemmekontor osv. Likevel er mulighetene i dagens lovgivning langt fra tilstrekkelig til å møte presset mot arbeidslivet om høyere produktivitet. Det er et paradoks at det er staten selv som forvalter begrensningene i lovverket, samtidig som det i stor grad er statens uttrykte behov som er opphavet til kravene og forventningene overfor arbeidsgivere og arbeidstakere. Skal man komme i mål er det helt essensielt at kartet stemmer med terrenget. Enten må arbeidstidsbestemmelsene mykes opp, eller så må staten bidra med større ressurser til bemanning eller bedre rammebetingelser for arbeidsgiverne.

15 For syk til å medvirke? Vi opplever undertiden saker hvor arbeidsgiveren blir stilt over det dilemmaet at arbeidstakeren er for syk til å medvirke. Arbeidsgiveren forhindres derved i å oppfylle sine lovpålagte plikter til å avholde oppfølgingsmøter, dialogmøte og utarbeide oppfølgingsplan. Arbeidstakeren har en lovpålagt plikt til å medvirke Det følger av arbeidsmiljøloven (aml.) 2-3 andre ledd f) at arbeidstakeren skal medvirke ved utarbeidning og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Etter aml. 4-6, fjerde ledd skal også arbeidstakeren delta i dialogmøte. Tilsvarende forpliktelser oppstilles i folketrygdloven (ftrl.) 8-8. Medvirkningsplikten innebærer imidlertid ikke en plikt til å gi medisinske eller sensitive opplysninger. Arbeidstakeren skal kun opplyse hva som kan utføres av oppgaver. Hva kan og bør arbeidsgiveren foreta seg når arbeidstakeren ikke oppfyller sin lovbestemte medvirkningsplikt? Arbeidsgiveren må først og fremst ha respekt for at arbeidstakeren kan være så langt nede fysisk eller psykisk at vedkommende faktisk ikke er i stand til å medvirke ved deltagelse på oppfølgingsmøter, dialogmøter og liknende. Arbeidsgiverens utfordring er imidlertid at denne merkelappen/ diagnosen for syk til å medvirke benyttes både av arbeidstakeren, og undertiden også av behandlende lege, uten at arbeidsgiveren har noen mulighet til å etterprøve denne. I tillegg kommer at denne situasjonen ofte vil oppstå i saker hvor arbeidstakeren er sykmeldt som følge av en opplevd konflikt på arbeidsplassen. Det viktigste arbeidsgiveren kan gjøre i slike situasjoner er å sikre dokumentasjon for at arbeidsgiveren har gjort det som er mulig i henhold til forsøk på oppfølging og tilrettelegging av den sykmeldte arbeidstakeren. Alle brev, forsøk på telefonsamtaler, SMSer må nedtegnes skriftlig og lagres. Hvis arbeidstakeren ikke overholder oppfølgingsplanen eller deltar på dialogmøter, bør arbeidsgiveren rapportere til NAV om arbeidstakerens manglende medvirkning samt redegjøre for hva arbeidsgiveren selv har gjort i forhold til forsøk på dialog og oppfølging, Arbeidsgiveren kan også be NAV om at sykepenger opphører. Det følger av ftrl. 8-8 at retten til sykepenger kan falle bort om arbeidstakeren nekter å medvirke eller ikke gir nødvendige opplysninger. Råd til arbeidsgiveren Opptre menneskelig og utvis respekt for den sykmeldte arbeidstakeren. Vær aktiv i oppfølgingsarbeidet og sikre dokumentasjon! Bruk tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsestjeneste aktivt i oppfølgingsarbeidet. Tilskriv NAV ved manglende oppfølging fra arbeidstakerens side. God oppfølging og dokumentasjon bidrar til at arbeidstakeren kan komme raskere tilbake til arbeidet. God oppfølging og dokumentasjon kan også danne grunnlag for at arbeidsgiveren lettere kan sette arbeidstakeren til nye oppgaver, annen stilling eller gå til oppsigelse av arbeidstakeren ved utløpet av verneperioden på 12 måneder. Spørsmål og svar Er arbeidstakeren pliktig til å medvirke ved utarbeidelse og gjennomføring av oppfølgingsplan og delta i dialogmøte? Ja. Arbeidstakeren har en lovpålagt plikt til å medvirke ved utarbeidelse og gjennomføring av oppfølgingsplan og delta i dialogmøte. Hva innebærer medvirkningsplikten? Medvirkningsplikten innebærer en plikt til å opplyse hva som kan utføres av oppgaver. Den innebærer ikke en plikt til å gi medisinske eller sensitive opplysninger. Hva skal arbeidsgiveren gjøre dersom arbeidstakeren ikke oppfyller sin lovbestemte medvirkningsplikt? Arbeidsgiveren bør være aktiv i oppfølgingsarbeidet og sikre dokumentasjon på alle forsøk på oppfølgingsarbeid. Arbeidsgiveren kan også tilskrive NAV ved manglende oppfølging fra arbeidstakerens side. Har en noen konsekvens for arbeidstakeren om vedkommende ikke oppfyller sin lovbestemte medvirkningsplikt? Retten til sykepenger kan fall bort om arbeidstakeren nekter å medvirke eller ikke gir de nødvendige opplysninger. 15

16 Bemanningsbransjen under lupen! 16

17 Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har gitt Arbeidstilsynet fem millioner kroner. Beløpet er øremerket tilsyn med bemanningsbransjen. Bjurstrøm uttaler at det er viktig å styrke Arbeidstilsynet slik at det kan bidra til å sikre et seriøst arbeidsliv. Bemanningsbransjen i betydningen virksomheter som leier ut ansatte til private og offentlige virksomheter skal kontrolleres av Arbeidstilsynet. At Arbeidstilsynet utøver slik kontroll er ikke nytt. Det nye er at Arbeidsdepartementet øremerker penger altså fem millioner kroner for at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med bemanningsbransjen. Aner vi at turbulensen rundt vikarbyråer og vedtakelsen av vikarbyrådirektivet det siste året er årsaken? En del av regjeringens tiltakspakke mot sosial dumping Bjurstrøm uttaler at Arbeidstilsynet skal påse at bemanningsselskapene følger regelverket og at Arbeidstilsynet får en viktig rolle i tiltakspakken regjerningen har foreslått i forbindelse med implementeringen av EUs vikarbyrådirektiv i norsk lovgivning. Hovedpunktene i regjeringens tiltakspakke er (1) utleiers og innleiers solidaransvar for lønn og annen godtgjørelse til de ansatte, (2) opplysningsplikter mellom utleier, innleier og ansatte slik at prinsippet om likebehandling av egne ansatte og innleide blir oppfylt, (3) innleiers ansvar for arbeidstidsbestemmelsene og (4) innleiers drøftingsplikt med egne tillitsvalgte om bruk av innleid arbeidskraft. Seriøse og ikke-seriøse aktører Som tjenesteyter til en rekke bemanningsselskaper ser FØYEN at det også i bemanningsbransjen er svært mange aktører, store og små, seriøse og useriøse. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynets kontroller blir målrettede slik at samfunnet oppnår den ønskede effekt om å forhindre utnyttelse av arbeidstakere, såkalt sosial dumping. På bakgrunn av vår tjenesteyting til bransjen sitter vi med et klart inntrykk av at utnyttelsen av arbeidskraft i hovedsak skjer blant mindre aktører som arbeider innenfor et begrenset område eller leverer arbeidskraft til et fåtall virksomheter. Arbeidstid og overtidstillegg Vi har observert at bemanningsselskaper har særlige utfordringer knyttet til arbeidstid. I tilknytning til arbeidstid har det ofte vist seg å være to hovedutfordringer. En relaterer seg til at det ikke er bemanningsselskapet, men innleievirksomheten som planlegger arbeidet og har instruksjonsmyndigheten over de innleide. Det er således innleieselskapet som styrer den enkeltes arbeidstid, herunder bruk av overtid. Bemanningsselskapet får først kunnskap om antallet arbeidede timer i ettertid. Brudd på arbeidstidsreglene får bemanningsselskapene således i ettertid, og kan vanskelig gjøre noe med. Arbeidstilsynet bør derfor også benytte deler av de øremerkede midlene til å føre tilsyn med innleierne. Den andre hovedutfordringen relaterer seg til bruk av overtid og betaling av overtidstillegg. I større utstrekning enn andre bransjer har mange ansatte i bemanningsselskapene fast bosted i utlandet. De ansatte selv ønsker derfor ofte å arbeide intensivt i perioder for deretter å ta lengre arbeidsfrie perioder for å kunne reise til hjemlandet. Verken bemanningsselskapene eller innleiebedriftene kjenner godt nok til arbeidsmiljølovens arbeidstidsordninger og fleksibiliteten som kan oppnås gjennom avtaler med hver enkelt ansatt og/eller tariffavtaler. Det har også versert betydelige misforståelser med hensyn til plikten til å betale overtidstillegg. En utstrakt oppfatning har vært at frivillig i motsetning til pålagt overtid ikke medfører krav på overtidstillegg. Her kreves det en nyansering. Arbeidsmiljøloven operer ikke med begreper som frivillig eller pålagt overtid. At ansatte etter eget ønske jobber doble vakter eller ekstravakter innen helse- og omsorgssektoren eller i produksjonsindustrien innebærer ikke at arbeidsgiver fritas fra å betale overtidstillegg. Inngår ansatte i faste arbeidstidsplaner som vakt- og turnusordninger, skal det betales overtidstillegg uavhengig av om overtidsarbeidet er en følge av den ansattes eget ønske eller pålegg fra arbeidsgiveren. Annerledes stiller dette seg i forhold til typisk kontorarbeid. I disse tilfellene har ansatte en normal arbeidstid pr dag inkludert fleksitid. Formålet er at den ansatte skal utføre sine arbeidsoppgaver innenfor normalarbeidstiden. I slike tilfeller kan betaling av overtidstillegg begrenses til de tilfeller den ansatte blir pålagt å arbeide overtid. Om den ansatte frivillig av ulike årsaker enkelte dager arbeider utover normalarbeidstid vil i så tilfelle ikke gi rett til overtidstillegg. Det er viktig at arbeidsgiveren har klare retningslinjer for praktiseringen av overtid og betaling av overtidstillegg, samt er konsekvent i gjennomføringen. Målrettet kontroll Vi anbefaler bemanningsvirksomheter og innleievirksomheter å gjennomgå sine rutiner for ansatte og innleide for å sikre at regelverkene overholdes. Vi håper Arbeidstilsynets særlige kontroll av bemanningsbransjen blir målrettet slik at de seriøse virksomhetene overlever, mens de useriøse lukes ut det og bare det vil gavne arbeidstakerne og samfunnet. 17

18 Regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke arbeidet med å inkludere personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet Målsettingen er å sikre at flere får mulighet til å bidra i arbeidslivet. Regjeringen foreslår en bred satsning bestående av følgende tiltak: Videreføring og styrking av tiltak satt i verk i 2012 gjennom regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser gjøres permanent og landsomfattende. Ordningen skal tilrettelegge for økt deltakelse i arbeid og utdanning og bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne ikke må takke nei til dette på grunn av manglende transporttilbud. Lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett på arbeidsavklaringspenger. I tillegg til lønnstilskudd til arbeidsgiver vil det bli avsatt midler til oppfølging av arbeidsgiver og tiltaksdeltaker. Utvalgte kommuner og statlige etater skal jobbe spesielt målrettet og systematisk for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Arbeidstilsynet og Statens Pensjonskasse er blant annet valgt ut til å være slike foregangsetater. Fagforbundet, ansattes rettigheter og EØS Fagforbundet vil ha arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen. Hvorfor? Reforhandling av EØS-avtalen Fagforbundet er en stor og sterk interesseorganisasjon med innflytelse. De har lenge vært en solid aktør i kampen om arbeidstakeres rettigheter. Slik skal det være. Når Fagforbundet nå vil reforhandle EØS-avtalen for å fjerne reguleringen av arbeidslivet må logikken være at arbeidstakere i Norge ville fått det bedre uten avtalen. Er det slik? Eller er fagforbundet på villspor? EU/EØS-avtalens regulering av arbeidsmarkedet Med EØS-avtalen fra 1994 adopterte Norge regelverket EU hadde utformet for arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter. Formålet med EU/EØS regelverket er å sikre en minstestandard for arbeidsvilkårene i EU/EØS-området og å skape mer like konkurransevilkår i et fellesmarked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Siden formålet er å sikre en minstestandard, er reglene i hovedsak utformet som minimumskrav med mulighet for medlemsstatene til å vedta strengere regler. Ansattes rettigheter og EØS EU har vedtatt mer enn 20 viktige direktiver med betydning for arbeidstakeres rettigheter som er gjennomført i Norge gjennom EØS-avtalen. Disse har utvilsomt styrket arbeidstakernes rettigheter. Virksomhetsoverdragelser EUs regler om virksomhetsoverdragelser har gitt norske arbeidstakere rettigheter de tidligere ikke hadde. Eksempelvis har ansatt nå krav på stilling hos ny arbeidsgiver med samme lønns- og arbeidsvilkår som hos tidligere arbeidsgiver. En oppsigelse begrunnet i overdragelsen vil være ugyldig. Også individuelle vilkår som er tariffestet har ansatte krav på å beholde. Det er utvidete krav om medinnflytelse gjennom krav om informasjon og drøftelser med de ansatte og deres tillitsvalgte. Arbeidstid EUs arbeidstidsdirektiv har bedret ansattes arbeidstidsbetingelser. EUs regler ble innarbeidet i 1998 og 18

19 DAGENS NÆRINGSLIV tirsdag 2. oktober 2012 DEBATT 3 «Jeg blir behandlet som en kriminell», klager hvitsnippforbrytere i avisen. Men hvitsnippkriminalitet er verre enn annen økonomisk kriminalitet, og den bør straffes hardere, skriver BI-professor Petter Gottschalk. Innlegg næringsliv er i Dagens Næringsliv har flere hvitsnipper stått frem det siste året og uttrykt sitt sjokk over å bli behandlet som kriminelle. De blir arrestert hjemme mens barna ser på. De blir kastet på glattcelle. Ransaking av deres kontorer skjer i dagslys. Hvitsnippene er mistenkt, siktet, tiltalt, eller dømt for økonomisk kriminalitet. For dem virker det komplett uforståelig å bli behandlet som «vanlige» kriminelle. Men hva er egentlig forskjellen på en colombiansk narkobaron og en norsk hvitsnippforbryter? Den store forskjellen er at hvitsnippen er «en av oss», det er en person fra vårt sam funn og vårt samfunnslag, en som har fått Kongens fortjenstmedalje i gull. Da jeg nylig holdt foredrag i Statsøkonomisk forening en forening for tidligere toppbyråkrater og konsernsjefer, litt skrøpelige til bens, men lynraske i hodet fikk jeg Mange maktpersoner lager spørsmål om Økokrim I EN SÆR egne regler for seg selv, som behandler hvitsnippene altfor STILLING. fører til at man glir på en glideskala fra det lovlige til det hardt. Det viste seg at mange Mange makt kjente mange av de mistenkte, personer lager egne regler I begrepet hvitsnipp ligger straffbare. siktede, tiltalte og dømte. Hvitsnippkriminelle er verre for seg selv, det dermed også en samfunnskritikk, det er kritikk av enn andre kriminelle. De fleste skriver Petter behøvde slett ikke å begå kriminaliteten for å ha et anstendig seg bak prestisje, og sammen- Gott schalk. makten, muligheter til å dekke og godt liv. Mange andre kriminelle føler at de ikke har noe forvaltning eller næringsliv. time inntektskilder. Informablanding av legitime og illegi- valg. Det vil jeg komme tilbake Vedkommende er i en posisjon sjons- og kommunikasjonssom gjør det mulig å begå teknologi hvisker ut grensene og gjør mange til tenkelige hvit- heller ikke nødvendig for hvitsnippene å begå kriminaliteten. når det dreier seg om økono n LIKHET FOR LOVEN? Selv Og derfor er denne kriminaliteten egentlig verre enn annen hundre millioner kroner, blir misk kriminalitet for flere kriminalitet, fordi den ofte er ikke en hvitsnippforbryter dømt helt unødvendig. som en narkobaron, skriver artikkelforfatteren. Mens en arbeidsløs aleneforsørger kan føle seg tvunget til å Foto: Stein J. Bjørge/NTB Scanpix begå tyveri eller Nav-svindel for at barna skal kunne være med på klassetur og få julepresanger, FleRe Innlegg er en hvitsnipp ikke tvunget til Side å begå sin kriminalitet for å til. tilfredsstille primære behov. Hvitsnippbegrepets far er økonomisk kriminalitet og Kriminaliteten var helt Edwin Sutherland, en amerikansk kriminolog. For snart 100 innflytelse til å skjule eller Derfor er hvitsnippkrimi- fordekke den, har makt og snippforbrytere. unødvendig. år siden definerte han «whitecollar crime» som forbrytelser teten, har kompetanse til å begå De fleste hvit- enn annen økonomisk krimi- involvere andre i kriminalinalitet på mange måter verre begått av personer med respektabilitet og høy sosial status, tisk, og ser ikke på seg selv som straffes hardere. Om hvitsnipp- kriminaliteten, er ofte karismasnippkriminellnalitet, og den bør derfor personer som utfører forbrytelsen innenfor rammen av sin samfunnsbygger. Posisjonen begå kriminaliteten hardere enn annen økonomisk en kriminell, men som en behøvde slett ikke å kriminalitet faktisk straffes profesjon. gjør at politiet vegrer seg for kriminalitet, er derfor et interessant spørsmål. gjestekommentar Klassetilhørighet er med i å iverksette etterforskning og for å ha et anstendig definisjonen. Den delen er i forsøker å skjule spor eller og godt liv Min database med 295 hvitsnippkriminelle som er dømt de ettertid blitt diskutert og kritisert. gått galt. tre siste årene her i landet, og kappløpet påvirke vitner når det først har Stans rustnings- En hvitsnippkriminell kjennetegnes typisk ved å være et ressurser nok til å skaffe seg et at samfunnet fortsatt sliter med viser at de i gjennomsnitt er Hvitsnippforbryteren har Samfunnskritikken går ut på som har vært omtalt i mediene, Kenneth Rogoff individ som er velstående med bedre forsvar enn andre kriminelle, kan oppføre seg i retten på linje med andre forbrytere. fengsel. Det er stort sett langt Roten til alt ondt? å behandle hvitsnippforbrytere dømt til to år og to måneder i Innlegg høy utdannelse, har gode venner i viktige posisjoner i slik at han eller hun ofte får mer Fortsatt kan en hvitsnippdømt lavere enn de strafferammene Per Ove Eikeland samfunnet, og er ansatt i sympati og mildere dom enn uttale i mediene at: «Jeg blir som gjelder. ledende stilling i lovlig virksomhet. Personen nyter respekt tanse og nettverk til å skjule den og med et slikt utsagn få økonomisk kriminalitet for flere ingen løsning andre kriminelle, har kompe- behandlet som en kriminell!», Selv når det dreier seg om Privatskoler og tillit, har høy sosial status i kriminelle profitten og beskytte sympati fra sitt eget hundre millioner kroner, blir Ebba Boye samfunnet, og begår kriminelle seg mot inndragning, lever som samfunnslag. For samfunnslaget disse tilhører, er som andre forbrytere. Feil fra Konkurranse- ikke en hvitsnippforbryter dømt handlinger i jobben. oftest like luksuriøst etter en Hvitsnippforbryter er en eventuell straffeforfølgelse og mennesker som har det bra tilsynet person med makt og tillit utsettes i liten grad for fordømmelse blant likesinnede. Men nettopp derfor var det ved Handelshøyskolen BI. og som gjør det bra. n Petter Gottschalk, professor Atle Hagtun knyttet til posisjon i politikk, E-post: Te le faks: n Alt stoff som le ve res til Da gens stoff i avi sen i elek tro nisk form, De batt inn legg ho no re res ikke. Ho ved inn legg/kro nikk: Maks 4500 tegn Næ rings liv, må pro du se res i også gjen nom sam ar beids part ne re. De batt an svar lig: inklusive mellomrom Un der inn legg/re plikk: hen hold til Vær Var som-pla ka ten. n Re dak sjo nen for be hol der seg Vidar Ivarsen, Maks 1500 tegn (ca 250 ord) n Da gens Næ rings liv be tin ger ret ten til å for kor te inn send te tlf Legg ved por trett fo to seg ret ten til å lag re og utgi alt ma nu skrip ter. 12 Nyheter POLITIKK gasseksport til landet stupe til nær null ettersom det bygges ut Hvis Storbritannia lykkes mer fornybar energi, energieffektiviseringen skyter raskere med sin klimapolitikk, vil behovet for norsk gass fart, gjennom bedre isolerte hus og rask overgang til varmepumper. halveres eller raderes helt ut, ifølge ny rapport. 30,0 Vil øke TORE GJERSTAD Den britiske beskrivelsen av hva 25,0 OSLO som kan skje med norsk gass står i sterk kontrast til Olje- og energidepartementets fremtidsbilde i Petroleumsmeldingen. 20,0 Der heter det at EU-landene vil 15,0 ha «behov for å øke gassimporten de neste årene. Norsk gass vil være med å dekke den Gassnedgang med klimakutt Volumet av norsk naturgass til Storbritannia vil falle dramatisk hvis britene klarer å omstillingen til mer klimavennlig samfunn. Tall i mrd. kubikkmeter i året mandag 1. oktober 2012 DAGENS NÆRINGSLIV n KAN UTGÅ. Storbritannia er Norges største eksportmarked for naturgass. Men ifølge National Grid, eieren av sentralnettet i Storbritannia, kan behovet gå dramatisk ned hvis landet når klimamålene sine. Her fra gasproduksjonen på Melkøya i Hammerfest. Foto: Per Elvestuen NORSK GASSEKSPORT n Norge eksporterte i 2010 naturgass for knapt 170 milliarder kroner. n De største mottagerlandene etter verdi var Storbritannia, Tyskland og Frankrike. n Den norske gasseksporten dekker bortimot 20 prosent av det europeiske gassforbruket. n Statoil har en markedsandel på prosent i det britiske gassmarkedet. Rundt 45 prosent av Storbritannias kraftbehov dekkes av gass. Trege fremskritt Grønn løsning 10,0 de vil kjøpe norsk gass, men til går til Storbritannia. europeiske gassetterspørselen og 5,0 Historisk lavere priser. Derfor er ikke National Grid la før helgen vil være en attraktiv og verdsatt Økt fornybarvekst bildet rosenrødt for Norge, sier frem tre energiscenarier mot energikilde i mange tiår fremover. Det gjør at det vil være Den britiske sentralnetteieren 0 Solvik-Olsen som viser hvordan etterspørselen etter fossil energi grunnlag for lønnsom leting, peker ikke på hvilke av de tre påvirkes av klima- og energipolitikken. I det første, «Slow gassressursene på norsk konti- Norge vil falle dramatisk hvis Frps finanspolitiske talsmann, sannsynlige. Og det internasjo- utbygging og produksjon av grafikk/kilde: energiogklima.no fremtidsbildene som er mest Progression», klarer ikke Storbritannia å nå klimamålene for Anders Bjartnes, daglig leder i lykkes. Den logiske konklu- ikke Storbritannia når klimamå- verdens kraftbehov vil øke med nentalsokkel.» klima- og energiomstillingen Ketil Solvik-Olsen, tror derimot nale energibyrået IEA spår at fornybar energi og energieffektivisering. Da vil gassimport fra National Grids fremtidsbilder Norge kraftig bør trappe opp gass kommer derimot fra en bruken av naturgass vil dobles. Norsk Klimastiftelse, mener sjonen vil naturligvis være at lene. Utfordringen for norsk 70 prosent innen 2035, mens Norge øke for så å falle til et noe synliggjør at Olje- og Energidepartementets beskrivelse av fornybar energiproduksjon og trenger ifølge kommunikasjons- innsatsen og investeringene i annen kant. Olje- og energidepartementet lavere nivå enn dagens frem mot Men i det andre scenariet, utsiktene for norsk gass er altfor klimariktig infrastruktur i Lavere pris rådgiver Jon Evang mer tid til å «Gone Green», nås målene i unyansert. Europa. Ved å investere stort i Når den britiske befolkningen sette seg inn i materialet og 2020 i tråd med kravene i EUs offshore vind og annen fornybar etter 2008 er nødt til å spare på analysen fra National Grid før de fornybardirektiv og britenes Større risiko energiproduksjon vil inntektsbortfallet kunne kompenseres godta å bruke masse penger på hadde heller ikke mulighet til å alle fronter, tror jeg ikke folk vil kan kommentere saken. Statoil egne omstillingsplaner. Da vil Risikoen er mye større enn den behovet for norsk gass falle til tradisjonelle oppfatningen i og Norge vil fremstå som en subsidier til vindmøller. Og med kommentere den britiske under halvparten av dagens norsk embedsverk og i det medspiller i den europeiske skifergassen vil verden få tilgang rapporten igår. nivå. I det tredje scenariet, norske petroleumsmiljøet har energiomstillingen, sier på så mye gass at også Storbritannia vil fortsette bruken. Og «Accelerated Growth», vil norsk lagt til grunn. Gassvolumene fra Bjartnes. 34 Uforståelig agenda Fagforbundet vil ha arbeidslivsspørsmål ut av EØS-avtalen. Men norske arbeidstagere har fått bedre rettigheter med EØS-avtalen enn de ellers ville hatt. Hva er da Fagforbundets agenda, skriver advokatene Lars E. Skotvedt og Preben H. Mo. INNLEGG n Virksomhetsoverdragelser: EUs regler om virksomhetsoverdragelser har gitt Arbeidsliv norske F agforbundet er en stor og sterk interesseorganisasjon med innflytelse. Det har lenge vært en solid aktør i kampen om arbeidstageres rettigheter. Slik skal det være. Når Fagforbundet nå vil reforhandle EØS-avtalen for å fjerne reguleringen av arbeidslivet, må logikken være at arbeidstagere i Norge ville fått det bedre uten avtalen. Er det slik? Eller er Fagforbundet på villspor? Med EØS-avtalen fra 1994 adopterte Norge regelverket EU hadde utformet for arbeidsmiljø og arbeidstagerrettigheter. Målet med EU/EØSregelverket er å sikre en minstestandard for arbeidsvilkårene i EU/EØS-området og å skape likere konkurransevilkår i et fellesmarked med fri flyt av Gottschalk, Økokrim og straff INNLEGG Jus debatt rofessor Petter Gottschalk fremfører i DN 2. oktober Pnoen kjepphester om hvitsnippforbrytere og økonomisk kriminalitet. Hans synspunkter er ikke adressert til noen, men de fortjener noen få kommentarer. Gottschalk bebreider enkelte straffeforfulgte for å beklage seg over sin skjebne. Det er ikke typisk for såkalte hvitsnippforbrytere. Men i omtalen av skjebnen til de berørte går Gottschalk rett i Økokrim-fella: Han anser nettopp denne type lovbrudd som viktigere og verre enn alle andre typer lovbrudd, med tilsvarende konsekvens for straffeutmålingen. Det medfører at økonomiske lovbrudd tidvis straffes strengere enn meget alvorligere UNDRES OVER FAGFORBUNDET. Advokatene Lars E. Skotvedt (til venstre) og Preben H. Mo. varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Formålet er å sikre en minstestandard. Derfor er reglene i hovedsak utformet som minimumskrav, med mulighet for medlemsstatene til å vedta strengere regler. EU har vedtatt mer enn 20 viktige direktiver med betydning for arbeidstageres rettigheter som er gjennomført i Norge gjennom EØS-avtalen. De har utvilsomt styrket arbeidstagernes rettigheter. OM ØKONO- MISK KRIMI- NALITET. Advokat Bjørn Stordrange. lovbrudd, mot liv, legeme og helbred. Etter min vurdering er dette en pervertering av samfunnets verdigrunnlag. Forøvrig er Gottschalks private utvalg av 295 saker, hvorav noen må være frifinnelser, neppe et godt utgangspunkt for å diskutere straffeutmåling i økokrimsaker. Gottschalk liker ikke at det blir reist kritikk mot bruken av tvangsmidler i økokrimsaker. Naturligvis må politi og påtalemyndighet kunne bruke pågripelser, ransaking og beslag også arbeidstagere rettigheter de tidligere ikke hadde. Eksempelvis har ansatte nå krav på stilling hos ny arbeidsgiver med samme lønns- og arbeidsvilkår som hos tidligere arbeidsgiver. En oppsigelse begrunnet i overdragelsen vil være ugyldig. Også individuelle vilkår som er tariffestet har ansatte krav på å beholde. Ved virksomhetsoverdragelser er det også utvidede krav om medinnflytelse gjennom krav om informasjon og drøftelser med de ansatte og deres tillitsvalgte. n Arbeidstid: EUs arbeidstidsdirektiv har bedret ansattes arbeidstidsbetingelser. EUs regler ble innarbeidet i 1998 og medførte blant annet en øvre grense på 48 timer per uke, inkludert overtid, og en redukjon i Arbeidstilsynets dispen- i slike saker. Men kritikken går på at deler av påtalemyndigheten er altfor ukritisk til bruk av tvangsmidler og utfører for lite etterforskningsarbeid før man tar i bruk tvangsmidler. Dermed begår blant annet Økokrim den feil at man blir brukt av andre, typisk tilsynsorganer, bostyrere og andre. Økokrim overser også den enorme skade som bruk av tvangsmidler kan medføre for utenforstående, typisk familiemedlemmer, virksomheter og ansatte. Gottschalk mener at alle som tiltales i økokrimsaker har begått lovbrudd etter et bevisst valg. Det er ikke dekning for et slikt postulat. Også i økokrimsaker finnes en rekke tilfeller av ubevisste lovbrudd og også eksempler på lovbrudd som følge av manglende regelkunnskap. Selv om manglende kunnskap som utgangspunkt ikke er sasjonsadgang til 200 timer overtid i løpet av seks måneder. Hviletiden per døgn ble økt fra ti til 11 timer. n Helse, miljø og sikkerhet: I sitt innspill til Europameldingen (NOU 2012:2) fremhevet LO at EØS-avtalen har bidratt til at arbeidsmiljøloven ble utvidet på noen områder som styrket beskyttelsen av arbeidstagerne. Eksempler er opplæring, krav til helseundersøkelser, helse og sikkerhet for arbeid ved skjermterminaler, rett til fravær ved svangerskapskontroller og strengere regler for barne- og ungdomsarbeid. n Informasjon og drøftelser: «Som en kriminell» H DN 2. oktober. straffriende, må det være et kors for tanken at samfunnets økende regulering på alle økonomiske områder også skaper flere lovbrytere. Kanskje det er et tema som burde interessere en professor på BI. n Bjørn Stordrange, advokat dr. juris fredag 5. oktober 2012 DAGENS NÆRINGSLIV EU-reglene har gitt norske arbeidstagere bedre rettigheter til informasjon og drøftelser om viktige forhold i virksomheten. Et eksempel er at bedrifter med mer enn 50 ansatte skal ha tillitsvalgte, og at endringer i arbeidsforhold skal være gjenstand for drøfting. Gjennom EUs regelverk har ansatte i mange virksomheter fått rett til informasjon og drøftelser de tidligere ikke hadde. n Likestilling og ikke-diskriminering: EØS-avtalen har gitt ny kraft til likestillingsarbeidet, blant annet om likelønn, omvendt bevisbyrde i saker om kjønnsmessig forskjellsbehandling og antidiskriminering. Antagelser om gass INNLEGG Energi I artikkelen «Gasseksport kan stupe» (DN 1. oktober) omtales en rapport fra det britiske transportselskapet for gass og elektrisitet, National Grid, hvor det hevdes at norsk gasseksport til Storbritannia vil kunne falle dramatisk som følge av overgang fra blant annet bruk av gass til bruk av fornybar energi og kjernekraft i Storbritannia. I rapporten beskrives flere mulige scenarier for energiutviklingen i Storbritannia, herunder også for gassimporten. Gassimporten holder seg godt oppe i alle scenariene, som følge av fallende britisk gassproduksjon. Det fremgår ikke av artikkelen i DN at grunnen til den dramatiske nedgangen i norsk DAGENS NÆRINGSLIV fredag 5. oktober 2012 Mandag LEDELSE Vi liker å se på Norge som et foregangsland når det gjelder arbeidstagerrettigheter og likestilling. Vi vil gjerne fremstå som en pådriver i internasjonalt arbeid. Det er imidlertid få, om noen, gode eksempler på at Norge har gitt arbeidstagerne bedre rettigheter enn minimumsvilkårene som følger av EU-reglene. Samtidig er det ingen tvil om at EU, gjennom EØS-avtalen, har drevet frem mange progressive og arbeidstagervennlige regler. Arbeidstagerne i Norge har fått bedre rettigheter med EØSavtalen enn de ellers ville hatt. Eller sagt med LOs egne ord: OM GASS- EKSPORT. Politisk rådgiver Ivar Vigdenes. gasseksport i enkelte av scenariene i første rekke er en følge av at National Grid forutsetter betydelig lavere produksjon av norsk gass enn hva blant annet Oljedirektoratet legger til grunn, samtidig som det norske gassalget til kontinentet forutsettes å bli opprettholdt omtrent på dagens nivå. Reduksjonen i norsk gasseksport til Storbritannia er altså ikke en følge av at norsk gass blir utkonkurrert, men en konsekvens av de diskutable forutsetningene som gjøres for norske gassressurser og gassalg. Tirsdag KREDITT n VIL REFORHANDLE. Fagforbundets leder Jan Davidsen vil ha arbeidsspørsmålet ut av EØSavtalen. Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix «EØS-avtalen har sikret norsk næringsliv likeverdige konkurransevilkår i det indre marked, og det er vanskelig å påpeke negative konsekvenser for arbeidstagerrettigheter som direkte utslag av avtalen» (LO-sekretariatets rapport til LO kongressen i 2005). Fagforbundets utspill er således til å undres over. Det fremstår som at Fagforbundet bruker arbeidstagernes rettigheter i et spill der forbundets agenda er noe annet enn det gir seg ut for å være. n Lars E. Skotvedt og Preben H. Mo, advokater, Føyen Advokatfirma DA Gasseksport kan stupe orge kan tape milliarder av kroner hvis to av scena- fra britenes statnett, Nriene National Grid, slår til. Norge eksporterer gass for 170 milliarder kroner og over en fjerdedel DN 1. oktober. Onsdag FINANS Olje- og energidepartementet legger større vekt på ressursvurderingene til Oljedirektoratet enn andre kilder. Når det gjelder hvor norsk gass selges, er det et kommersielt spørsmål basert på hvor gasselgerne får de beste vilkårene. n Ivar Vigdenes (Sp), politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet Heller ikke solcellepanelene er som før: Ny teknologi har gitt muligheten for lekker, grønn arkitektur. Grønt og lekkert TEKNOLOGI JOSEFINE SELJ Torsdag ØKONOMI n Dagens Næringslivs teknologispalte bringer nyheter og innsikt om forskning og ingeniørkunst. n Fagfolk inviteres til å sende inn bidrag. Adresse: n Tekstlengde 4000 tegn (inkludert mellomrom) iden da solceller måtte monteres som en lite Testetisk klump på taket, er forbi. En rekke nye kommersielt tilgjengelige produkter sørger for at opplyste arkitekter kan leke seg med «designsolceller» i alle mulige former, farger og fasonger og gjøre lekker, grønn arkitektur mulig bokstavelig talt. Tradisjonelt har småskala solcellepaneler gjerne vært montert på ferdige hustak etter at bygningen er oppført. Nå kan man isteden bruke solcellene som aktive bygningsmaterialer, noe som gir helt nye muligheter til å integrere solceller i bygninger på en spennende og estetisk tiltalende måte. Og minst like viktig; det er penger å spare. Når man bytter ut tak eller fasader med solceller, kan dette gi besparelser av andre materialkostnader og konstruksjonsarbeid, i tillegg til å produsere elektrisitet. Solcellene kan integreres på taket av bygningen, i fasaden, eller som solskjermingssystemer. Det mest energieffektive er å legge solcellene i sørvendte skråtak for å oppnå en fordelaktig vinkel i forhold til solen. Men solceller integrert i fasaden kan også gi både spennende arkitektur og et nyttig elektrisitetsbidrag, særlig her langt nord hvor solen står lavt på himmelen. Halvgjennomsiktige solceller kan også brukes i fasader eller vinduer for å gi forskjellige visuelle effekter. En utfordring med designsolcellene er at de typisk blir mindre effektive enn de vanlige mørkeblå solcellemodulene hvor kun effektivitet og kostnad, ikke estetikk, er avgjørende. Mengden strøm produsert er avhengig av solcellens evne til å fange opp sollyset, og produksjonen bli naturlig nok mindre dersom solcellen er x Fredag TEKNOLOGI DESIGN-SOLCELLE. Arkitekter kan nå leke seg med «design»-solceller i alle mulige former, farger og fasonger og gjøre lekker, grønn arkitektur mulig bokstavelig talt. Foto: Francesco Bittichesu, AP/NTB Scanpix gjennomsiktig eller har åpninger for å slippe sollyset inn i bygningen. Også fargen til solcellen vil påvirke effektiviteten fordi fargen vi oppfatter bestemmes av hvilket, og hvor mye, lys som reflekteres fra overflaten av solcellen. Ved Institutt for energiteknikk har vi funnet en måte som potensielt kan minimere effektivitetstapene til fargede solceller laget av silisium. De aller fleste solceller har et såkalt antirefleksbelegg på toppen. Dette belegget skal hindre at unødvendig mye lys blir reflektert bort fra solcellen og gir også den karakteristiske mørkeblå fargen. Istedenfor å legge på et vanlig antirefleksbelegg har vi, ved hjelp av en enkel etseprosess, gjort det øverste sjiktet av silisiumskiven hullete, eller porøst. Etseprosessen gir oss svært god kontroll på dybdeprofilen til hullene og ved hjelp av små variasjoner i porøsiteten kan vi i stor grad styre hvilken farge solcellen får og samtidig minimere den totale refleksjonen av lys. Solceller er et viktig element for å kunne bygge neste generasjons miljøvennlige bygninger, som produserer minst like mye energi som de forbruker. Ved et av sentrene for fornybar energi, «Zero Emission Buildings» i Trondheim, forsker man nettopp på slike nullutslippshus. En rekke store og små pilotprosjekter er på trappene i Norge. n Kontorbygget «Powerhouse 1» på Bratterø i Trondheim blir etter planen Norges første, og verdens nordligste, plusshus med hele 5700 m² solceller integrert i tak og fasade. n De planlagte boligområdene Lørdag FORSKNING Forskningen 35 n Hvem: J.H. Selj, T.T. Mongstad, R. Søndenå, E.S. Marstein. n Hva: Reduction of optical losses in colored solar cells with multilayer antireflection coatings. n Hvor: Solar Energy Materials and Solar Cells 95 (2011) n Hvem: B.P. Jelle, C. Breivik, H.D. Røkenes. n Hva: Building integrated photovoltaic products: A state-of-theart review and future research opportunities. n Hvor: Solar Energy Materials and Solar Cells 100 (2012) Skarpnes i Arendal og Ådland i Bergen er andre spennende nullutslipps-pilotprosjekter, der det er planlagt å bruke bygningsintegrerte solceller for å dekke det energibehovet som ikke kan effektiviseres bort ved hjelp av isolasjon, naturlig lysinntak eller andre smarte grep. Dette er viktige pilotprosjekter som baner vei for videre anvendelse og forskning på bygningsintegrerte solceller i Norge. Fra før har Norge betydelig kompetanse innen solcelleteknologi, fra utvinning av silisium til prosessering av selve solcellepanelene. Norsk solcelleindustri har møtt tøffe utfordringer de siste årene, men solceller som energikilde i ulike former og fasonger er kommet for å bli. Derfor er det viktig at investeringene som er gjort i norsk kunnskap og kompetanse innenfor denne globale industrien forvaltes med tanke på verdien av denne kunnskapen og grunnlaget den gir for fremtidig vekst av relaterte næringer i Norge. medførte blant annet en øvre grense på 48 timer pr uke inkludert overtid og en reduksjon i Arbeidstilsynets dispensasjons-adgang til 200 timer overtid i løpet av seks måneder. Hviletiden pr døgn ble økt fra 10 til 11 timer. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I sitt innspill til Europameldingen (NOU 2012:2) fremhevet LO at EØS-avtalen har bidratt til at arbeidsmiljøloven ble utvidet på noen områder som styrket beskyttelsen av arbeidstakerne. Eksempler er opplæring av arbeidstakere, krav til helseundersøkelser, helse og sikkerhet for arbeid ved skjermterminaler, rett til fravær ved svangerskapskontroller og strengere regler for barne- og ungdomsarbeid. Informasjon og drøftelser EU-reglene har gitt norske arbeidstakere bedre rettigheter til informasjon og drøftelser om viktige forhold i virksomheten. Ett eksempel er at bedrifter med mer enn 50 ansatte skal ha tillitsvalgte og at endringer i arbeidsforhold skal være gjenstand for drøfting. Gjennom EUs regelverk har ansatte i mange virksomheter fått rett til informasjon og drøftelser de tidligere ikke hadde. Likestilling og ikke-diskriminering EØS-avtalen har gitt ny kraft til likestillingsarbeidet, bl. a. om likelønn, omvendt bevisbyrde i saker om kjønnsmessig forskjellsbehandling og antidiskriminering. Norge som foregangsland? Vi liker å se på Norge som et foregangsland når det gjelder arbeidstakerrettigheter og likestilling. Vi vil gjerne fremstå som en pådriver i internasjonalt arbeid. Det er imidlertid få, om noen, gode eksempler på at Norge har gitt arbeidstakerne bedre rettigheter enn minimumsvilkårene som følger av EU-reglene. Samtidig er det ingen tvil om at EU, gjennom EØS avtalen, har drevet fram mange progressive og arbeidstakervennlige regler. Arbeidstakerne i Norge har fått bedre rettigheter med EØS-avtalen enn de ellers ville hatt. Eller sagt med LOs egne ord EØS-avtalen har sikret norsk næringsliv likeverdige konkurransevilkår i det indre marked, og det er vanskelig å påpeke negative konsekvenser for arbeidstakerrettigheter som direkte utslag av avtalen, ref. LO sekretariatets rapport til LO kongressen i Fagforbundets utspill er således til å undres over. Det fremstår som at Forbundet bruker arbeidstakernes rettigheter i et spill der Forbundets agenda er noe annet enn det gir seg ut for å være. 19

20 FØYEN ADVOKATFIRMA DA / Oslo / Stockholm / Göteborg / Malmö / Falun / Design og produksjon: Wittusen & Jensen. Foto: Pål Koxvig

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013 Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Agenda for dagen Innledning Hva er nytt og hva er ikke? Likebehandlingsprinsippet Tilgang til felles

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse?

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Advokat/partner Jens Kristian Johansen e-post: jejo@grette.no, mob: 99 70 87 78 Advokat Vibeke Holm e-post: viho@grette.no, mob: 97 66 92 62 Når

Detaljer

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet Vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Hva er egentlig likebehandlingsprinsippet? Innleie: Samme som midlertidig ansettelse Regulert i 14-12 Likebehandlingsprinsippet: For den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor

Arbeidsrett. Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Arbeidsrett Gila-samling 26. november 2010 Advokat Monica Christie Tekna, juridisk kontor Hvorfor arbeidsrett i GILA? Kjennskap om grunnleggende arbeidsrett nødvendig for enhver leder Arbeidsrett er en

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken De viktigste spørsmålene rundt arbeidstid i høysesong Norkorns styremøte 27.10.2011: ".. arbeidsmiljølovens regler i tilknytning til

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119

8 innhold. kapittel 8 LØNN... 119 Innhold kapittel 1 INNLEDNING... 15 1.1 Arbeidsrett definisjon og avgrensninger... 15 1.2 Arbeidsrettens historikk og kilder... 16 1.3 Arbeidsmiljølovens formål og virkeområde... 18 1.4 Arbeidsmiljølovens

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift?

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? KS Bedriftenes møteplass 2013 Quality Expo Hotel, Fornebu 9. april 2013 Advokat Hanne Lyngstad Solberg, KS Advokatene Vikarbyrådirektivet skapte reaksjoner

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Gardermoen, 1. februar 2012 Spesialrådgiver/advokat Hanne Gillebo-Blom Fagsjef/advokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Innleie ikke bare bare Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Tema/avgrensninger - Innleie - intro - Innleie fra bemanningsselskap vs. fra produksjonsbedrift - Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

Dette er nettadressen til brosjyren: http://www.fellesforbundet.no/internet/templates/section.aspx?id=803 Informasjonshefte ved permitteringer

Dette er nettadressen til brosjyren: http://www.fellesforbundet.no/internet/templates/section.aspx?id=803 Informasjonshefte ved permitteringer Opplysningene i denne brosjyren er basert på aktuelle avtaler og lover som var gjeldende i oktober 2008. Brosjyren finnes også i en nettbasert versjon på Fellesforbundets hjemmesider som vil bli oppdatert

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Informasjonshefte ved permitteringer

Informasjonshefte ved permitteringer Informasjonshefte ved permitteringer Revidert 1. oktober 2009 1 Informasjonshefte om permitteringer Dette heftet gir en beskrivelse av de lover, forskrifter og avtaler som gjelder i forbindelse med permittering

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Soria Moria, 19. 21. november 2013 Seksjonssjef/advokat Hanne Gillebo-Blom Sjefadvokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett Nye regler om innleie av arbeidstakere Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett DAGENS TEMA 1. Nye regler som følge av Vikarbyrådirektivet 2. Når kommer reglene til anvendelse? 3. Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET Implementering av vikarbyrådirektivet Foreløpig utgave desember 2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Om veilederen side 3 2. Reglene gjelder kun ved innleie fra

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Arbeidsretten i rask utvikling hva må vi være forberedt på nå?

Arbeidsretten i rask utvikling hva må vi være forberedt på nå? Arbeidsretten i rask utvikling hva må vi være forberedt på nå? Arbeidsrettskonferansen 16. april 2015 Advokat Kari B. Andersen Advokat Terje G. Andersen 1 Hva skal vi se nærmere på? Raskt tilbakeblikk:

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD

ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD ARBEIDSREGLEMENT HORTEN KIRKELIGE FELLESRÅD Vedtatt NORMALREGLEMENT Den formelle bakgrunn for fastsettelse av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven 14-16 til 14-20. Der heter det at partene i den

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser.............................. 13 Innledning til kapittel 1: Innledende bestemmelser. Tillitsvalgtbegrepet og representativitetskravet..........................

Detaljer

Avtaler i arbeidsforhold bruk mulighetene!

Avtaler i arbeidsforhold bruk mulighetene! Avtaler i arbeidsforhold bruk mulighetene! 15.11.2013 Copyright Aditro. All rights reserved. 1 15.11.2013 Copyright Aditro. All rights reserved. 2 1 Hva gjelder i arbeidsforhold? 15.11.2013 Copyright Aditro.

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

s.1 av 6 Trafikkskolens navn og org. nr.

s.1 av 6 Trafikkskolens navn og org. nr. s.1 av 6 Eksempel: Arbeidsreglement Trafikkskolens navn og org. nr. 1. Tilsetting Trafikklærer tilsettes og sies opp av trafikkskolens styre eller etter fullmakt av faglig/daglig leder. Ved tilsetting

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 Turnusavtale for hver virksomhet gjelder som hoveddokument. Retningslinjene danner grunnlag for utarbeiding av Turnusavtale

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

PERSONALREGLEMENT - INTERKOMMUNALT ARKIV I ROGALAND IKS

PERSONALREGLEMENT - INTERKOMMUNALT ARKIV I ROGALAND IKS PERSONALREGLEMENT - INTERKOMMUNALT ARKIV I ROGALAND IKS KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1-1 Formål Personalreglementet skal regulere forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere ved Interkommunalt

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Ny endringer trådte i kraft 1. juli 2015 Endringene som er trådt i kraft gjelder bl. annet: 1): Midlertidig tilsetting. 2): Aldersgrenser. 3:)Arbeidstid.

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Tariffinformasjon Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Mekling og mulig streik Parat og Norsk Industri ble ikke enige i årets revisjon av Industrioverenskomsten. Det

Detaljer

P E R S O N A L R E G L E M E N T Vedtatt av administrasjons- og likestillingsutvalget i sak 2/2005

P E R S O N A L R E G L E M E N T Vedtatt av administrasjons- og likestillingsutvalget i sak 2/2005 P E R S O N A L R E G L E M E N T Vedtatt av administrasjons- og likestillingsutvalget i sak 2/2005 Gjelder fra: 01.01.2006 Ajour : 1 5.02.201 0 1 PERSONALREGLEMENT FOR OPPLAND FYLKESKOMMUNE Vedtatt av

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL

Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL Permitteringsinstituttet er vesentlig innskjerpet! Regelendringene fra 1.januar 2014 Arbeidsgiverperioden

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere.

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere. Ferie Legeforeningen får mange spørsmål om ferie. Flere av temaene som det redegjøres for nedenfor, har vært berørt i tidligere artikler i Overlegen. Of ser imidlertid stadig behov for artikler om ferie

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Inngåelse av arbeidsforholdet Hovedtemaer 1. Grunnleggende om

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte 3 Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller bemanningsselskap omfattet av overenskomsten

Detaljer

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE

REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE REKRUTTERING OG OPPFØLGING AV ANSATTE Annecke Brantsæter Jenssen 18. Juni Innhold Rekruttering - ansettelse Før ansettelse Selve ansettelsen Prøvetid Fravær Korreksjon og opphør av arbeidsforhold Navn

Detaljer

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven). Dato LOV 1993 06 04 58 Departement Arbeids og sosialdepartementet Sist endret LOV 2013 06 14 32 fra 01.01.2014 Publisert Avd I 1993 477

Detaljer

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2015

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2015 TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling Omdømme 2015 Bakgrunn og formål med undersøkelsen TNS Gallups årlige syndikerte omdømmeundersøkelse gjennomføres blant et utvalg av Norges største og mest kjente virksomheter.

Detaljer

Overenskomst del B. mellom. Fagforbundet. Curato Røntgen AS 01.04.2014-31.03.2016

Overenskomst del B. mellom. Fagforbundet. Curato Røntgen AS 01.04.2014-31.03.2016 Overenskomst del B mellom Fagforbundet og Curato Røntgen AS 01.04.2014-31.03.2016 OMFANG Overenskomsten gjelder for hel- og deltidsansatte medlemmer av Fagforbundet ved Curato Røntgen AS. Hovedavtalen

Detaljer

NHO Idrett - KLUBBEN SOM ARBEIDSGIVER

NHO Idrett - KLUBBEN SOM ARBEIDSGIVER NHO Idrett - KLUBBEN SOM ARBEIDSGIVER Bjørn Tangnes Foto: Øivind Haug Målsetting Profesjonalisere arbeidet som styret og daglig leder i idrettslag gjør som arbeidsgiver Styringsretten utøves på best mulig

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Arbeidsreglement. Arbeidsreglement er, etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsatt ved skriftlig avtale.

Arbeidsreglement. Arbeidsreglement er, etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsatt ved skriftlig avtale. Arbeidsreglement Arbeidsreglement er, etter forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, fastsatt ved skriftlig avtale. Vedtatt av administrerende direktør 31. april 2002 1. Formål

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE

ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE Vedtatt av administrasjonsutvalget, sak 0013/03, 05.06.04 Arbeidsreglement vedtatt i adm.utv. 05.06.2003 sak 0013/03 ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer