Alkoholkulturer i arbeidslivet sett med minoritetsansattes blikk.
|
|
- Sigurd Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forebygging.no Du er ikke helt integrert før du drikker! Alkoholkulturer i arbeidslivet sett med minoritetsansattes blikk. Av: Ida Kahlbom. Kriminolog ved Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN) 2013 Arbeidslivet er i dag flerkulturelt, og fremtidens arbeidsmiljøer vil i enda større grad være etnisk mangfoldige. Rekruttering av arbeidstakere med ulik kulturell bakgrunn anses av mange virksomheter som en viktig målsetning, både for å sikre at sårbare grupper får innpass i arbeidsmarkedet, men også fordi en mangfoldig arbeidsstokk og kulturell kompetanse er en viktig ressurs i seg selv. Studier har vist at alkoholbruk er en viktig del av den norske majoritetskulturen i arbeidslivet, og et viktig redskap for sosialisering og posisjonering i arbeidslivets formelle og uformelle sammenhenger (Nesvåg 2005). Alkoholbrukens plass begrunnes ofte med at alkohol virker inkluderende, og fungerer som sosialt lim (Porsfeldt 2003). I møte med personer med annen kulturell bakgrunn og andre rusmiddelvaner enn majoritetskulturen, kan dette imidlertid åpne for noen dilemma. Et tema som vil utforskes her er alkoholbruk og betydningen av å oppfattes som en integrert minoritetsansatt, samt minoritetsansattes fortellinger om tilpasningsstrategier knyttet til arbeidslivets sosiale sammenhenger med alkohol (Kahlbom 2012) 1. Alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet hva betyr etnisk og kulturell bakgrunn? «Jeg kjenner personer her på arbeidsplassen som normalt ikke drikker, men ved spesielle anledninger, om det er en tur eller fest med kolleger, så drikker de alkohol. Det er kanskje de gangene de drikker» (norskpakistansk mann, 52) En relativt stor gruppe arbeidstakere med minoritetsbakgrunn møter arbeidslivets fest og feiring med mindre erfaring med alkoholbruk enn en gjennomsnittlig norsk referanseramme. Funn fra studien underbygger at alkoholbruk i tilknytning til arbeidslivet oppgis å være en sentral arena der voksne med muslimsk minoritetsbakgrunn drikker alkohol, eller eksponeres for andres alkoholbruk. Dette forklares med fravær av alkohol i de fleste andre sosiale situasjonene og relasjonene i informantenes liv. Avholdet fra alkohol (eller et restriktivt drikkemønster) ble forklart på ulike måter: med bakgrunn i kulturelle og religiøse forhold, med personlig valg og overbevisning, med at alkohol smaker vondt, men også med opplevelse av streng sosial kontroll i enkelte minoritetsmiljøer. Det ble også beskrevet at alkohol ble oppfattet som et rusmiddel med alvorlige konnotasjoner: «I mitt miljø er det å drikke 1 Denne teksten er basert på funn fra AKAN- studien «De setter pris på at du integrerer deg, liksom Dialoger om sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet» (Kahlbom 2012) Studien er finansert av Helsedirektoratet, og bygger på dybdeintervjuer av ansatte med minoritetsbakgrunn, ansatt i ulike bransjer. Alle informantene i studien drikker mindre og sjeldnere enn gjennomsnittsnordmannen og flere er totalt avholdende fra alkohol. For mer informasjon om utvalg, metode og teori, anbefales rapporten i sin helhet.
2 alkohol ansett som like problematisk som jeg tror det å bruke narkotika oppfattes i de fleste norske miljøer», som en kvinne med norskpakistansk bakgrunn beskriver det. I møtet med arbeidslivets festarenaer beskriver enkelte at alkoholbruken realiserer forskjeller mellom majoritetsbefolkning og minoritetsbefolkning, gjennom et gjensidig kultursjokk : minoritetsansatte blir sjokkert over sider ved festkulturen med pubrunder og lønningspils, mens de norske kollegene blir tilsvarende sjokkert over at ikke alle deler disse interessene. I dette møtet beskrives ulike strategier og forskjellige behov for å forvalte og sjonglere verdier som det knytter seg både gevinster og tap til. Integrering, lønningspils, relasjoner og alkoholkultur «Nordmenn blir glad for at du tar en dram sammen med dem, og hvis du sier nei så blir avstanden mye større. De setter pris på at du integrerer deg, liksom» (Norskpakistansk mann, 52). Integreringsbegrepet har et uklart innhold, både i den politiske debatten og i andre sammenhenger. Det finnes ikke en enhetlig oppfatning eller definisjon av hva integrering skal omfatte, men en ting er klart, det å være integrert defineres som et gode. En klassisk definisjon av integrering, betegner prosesser som omhandler relasjonen mellom majoritetsbefolkning og minoritetsbefolkning, der en integrert posisjon innebærer deltakelse i samfunnets felles institusjoner, kombinert med opprettholdelsen av gruppeidentitet og kulturelt særpreg (Eriksen 2007). Dersom en slik betydning legges til grunn, er alle informantene i studien å anse som fullt ut integrerte: alle er i arbeid, mange har et langt utdanningsløp bak seg, og flere har barn i barnehage eller skole. Med dette som utgangspunkt, ble ikke integrering tenkt som et sentralt tema for studien. Når det likevel ble en sentral tematikk, skyldes det at integreringsbegrepet hyppig dukker opp i intervjuene, brukt av informantene selv. Bruken av integreringsbegrepet peker dessuten mot det minoritetsspesifikke, ettersom etniske nordmenn neppe ville forklart sin alkoholbruk med behovet for å oppfattes integrert. Det betones imidlertid ulike dimensjoner ved integrering som prosess og begrep i intervjuene: Integrering knyttet til prosesser på samfunnsnivå. Integrering / inkludering slik det forstås i en relasjonell arbeidsmiljøsammenheng (forstått som: å være integrert i arbeidsmiljøet.) Alkoholbruk som integrerende rituale eller alkoholbrukens integrerende funksjon i ulike festsituasjoner. Å være «integrert i arbeidsmiljøet» betoner nære relasjoner og peker mot en opplevelse av å bli inkludert av arbeidskollegaer i arbeidsfellesskapet. I intervjuene påpekes alkoholbruk i arbeidslivets festsammenhenger som en faktor av betydning, spesielt i arbeidsmiljøer med høy partyfaktor og der det er hovedvekt av unge ansatte. I slike sammenhenger oppgis avhold fra alkohol som en faktor som kan bidra til eksklusjon fra sosiale sammenhenger mellom kolleger. Dan Porsfeldt (2007) omtaler sosiale situasjoner mellom kolleger der alkohol naturlig inngår som bedriftens tredje rom, nettopp fordi det som foregår der kan ha betydning både for de som deltar og for de som står utenfor. Alkoholbrukens integrerende funksjon bidrar til å skape nye bånd og til å styrke gamle. Ved å drikke sammen skapes tilhørighet og felles historier, alkoholbruken virker forbrødrende. Festen bidrar til å skape og opprettholde relasjoner mellom kolleger, ledere eller andre i sammenhenger der det bygges faglig og sosialt nettverk.
3 To unge, karrierebevisste arbeidstakere med minoritetsbakgrunn beskriver risikoen ved å ikke delta: «Jeg har ikke det store nettverket som veldig mange andre, og det skyldes at jeg ikke er med på de sosiale tingene som blir arrangert. Mange andre har et klart større nettverk, og kjenner flere innenfor bransjen enn det jeg gjør. Og når det gjelder sånne arrangementer hvor arbeidsgivere presenterer seg, og man kan stille spørsmål og vise interesse og sånt, så assosierer jeg det veldig med fest og fyll. (Norskpakistansk mann, 25). «Jeg tenker litt på at jeg kanskje går glipp av et «norsk» karrierenettverk, og i min bransje så er det «norsk» nettverk som er av betydning. Alkohol bygger på en måte bånd» (norsksomalisk kvinne, 25). Den integrerte minoritetsarbeidstakeren «Jeg drikker litt på lønningspilsen, fordi jeg tenker at det er lurt. Jeg tenker at det vil oppfattes negativt at jeg ikke drikker. Alle vil liksom ha den integrerte, kvinnelige minoritetsarbeidstakeren» (norskiransk kvinne 27) I denne kvinnens uttrykksmåte beskrives et opplevd ansvar for å fremstå integrert av de norske omgivelsene. Å fremstå integrert kobles videre til en subjektiv forventning om at alle foretrekker å ansatte liberale minoritetsansatte som ikke utfordrer arbeidsmiljøet gjennom sin annerledeshet. Å drikke alkohol med kolleger, beskrives som en strategi som fremmer omgivelsenes tolkninger av en integrert ansatt med minoritetsbakgrunn. En opplevd forventing om å fremstå integrert skinner også gjennom i dette sitatet: «Før jeg går, pleier jeg å spørre meg selv: Bør jeg skåle med kundene slik at salget går i boks framfor å drikke Farris og risikere å bli stående å diskutere hijabspørsmål? Folk spør om så mye rart når de skjønner at jeg er muslim, så da kan det være lurt å drikke litt. Da unngår jeg for mye fokus på min muslimske bakgrunn, noe som kan bli helt feil i forhold til jobben» (norskiransk mann 28). Dette sitatet synliggjør flere ting. For det første at det finnes bransjer der det kan være forventet å drikke alkohol som et ledd i arbeidsutførelsen her i forbindelse med kundepleie. For det andre viser det at denne arbeidstakeren gjør en vurdering i forhold til sine egne verdier, kundenes forventing om en felles skål, og videre en vurdering av hvor muslimsk det er hensiktsmessig å fremstå. For å unngå å bli stående å diskutere hijabspørsmål faller valget på å drikke alkohol i denne situasjonen. Dette forklares ved en bevisst strategi om å tone ned sin muslimske bakgrunn for å unngå (politisk) sensitiv tematikk. Slike strategier deles av flere av mennene i intervjuene. Dette kan knyttes til funn fra andre studier der unge, muslimske menn opplever at de vurderes plassert i underkategorier som henholdsvis liberale, moderate eller ekstremistiske av omgivelsene (Ezzati 2011). De unge mennene som har et utseende omgivelsene tolker i retning av at de er muslimer opplever at de må forklare seg ikke bare om egne meninger og synspunkter, men også på vegne av islam og andre muslimer, på vegne av hele kategorien muslim. Mennene beskrev også at omgivelsene kunne gjøre koblinger mellom muslimsk utseende og ikke til å stole på (Ezzati 2011). På dette underlaget kan sitatet over vise at innvandringspolitisk dagsorden, myter og forestillinger om muslimer på samfunnsnivå, og dessuten forventinger om at man skal fremstå liberal og integrert, spiller en rolle for om man velger å drikke eller ikke drikke. At informanten bruker kundeskålen som virkemiddel for å tone ned den muslimske
4 siden ved seg selv, peker mot vinglasset som symbolsk integreringsmarkør i en fleretnisk sammenheng, der majoritetskulturens definisjonsmakt virker på overlappende nivåer: Majoritetskulturen definerer skikk og bruk i situasjonen. Festforventingene i situasjonen er forankret i majoritetens tradisjoner og kultur ( til julebord drikker vi øl og akevitt, vi skåler med kundene og drikker øl på lønningspilsen) Praksisen sitter i veggene. Det tillegges positiv betydning fra de norske omgivelsene å fremstå integrert og liberal. Informantene beskriver at de ønsker å leve opp til denne forventningen. For noen innebærer det å velge på tvers av egne verdier. Negative myter om muslimer (og avholdsfolk) påvirker, fordi det er en lite ønskelig stereotyp posisjon å tilskrives i en arbeidslivssammenheng. Det er spesielt lite ønskelig å fremstå som en ekstrem muslim. Arbeidslivet er en arena for sosialisering, med til dels sterk rolleforventning fra kolleger og ledere. En sterk rolleforventning kan spille inn i situasjoner der det for eksempel forventes å skåle med kundene Å drikke for å holde kolleger med selskap «He he, ja da, Av og til når du sitter med kolleger kan du tillate deg å ta en øl Men jeg gjør det kun for å ha det moro med andre, og jeg syns ikke at alkohol smaker så godt (norsksomalisk mann 35). Å drikke for å holde andre med selskap er et tema som dukker opp i intervjuene. Dette innebærer å drikke så lite som mulig, men samtidig på en måte som ikke bryter med festforventningene til kollegene. På denne måten forklares alkoholdrikkingen av hensyn til omgivelsene, ikke fordi man nødvendigvis selv har lyst på eller liker alkoholdrikker, eller fordi man legger opp til å drikke drikke. Å drikke- drikke forklares som å drikke mye, eller drikke for drikkingens skyld : «Det står at man ikke skal drikke i Koranen, men jeg tilpasser meg litt, jeg tar en dram med gode kolleger, jeg gjør det. For å holde dem med selskap, ikke for å drikke drikke» (norskpakistansk mann, 52). Gjennom å betone drikkingen som noe som gjøres for andres skyld, en sjelden gang, skaper også informantene en distanse til egen alkoholbruk og informantene beholder en forståelse av seg selv som personer som ikke egentlig drikker. En informant sier det slik Jeg drikker ikke egentlig alkohol, jeg er jo muslim, men en gang i blant kan jeg drikke litt (norskpakistansk mann 28). Likende eksempler finner vi innen forskning på ungdom, etnisitet og rusmiddelvaner. En relativt stor gruppe muslimske bindestreksnordmenn lever etter regelen om at det beste er å ikke drikke, eller å drikke så lite som mulig som Jon Håkon Schultz konkluderer i sin studie Ungdom og rusmidler (Schultz 2007). Ungdommene, og de unge voksne i Schultz studie tilpasset seg norsk alkoholbruk gjennom strategier der de forvaltet både sin opprinnelseskultur og norsk alkoholkultur. En tilpasningsstrategi Schultz fant i studien, var at ungdommene forsøkte å drikke nok alkohol til at de opplevde å få innpass i et norsk sosialiseringsmønster med alkohol, men samtidig på et så lavfrekvent nivå som samvittigheten tillot.
5 Press eller tilpasning i arbeidslivets festsituasjoner? Erfaringene fra studien spenner fra opplevelser av alkoholbruk og arbeidslivets festsammenhenger som positive innslag, til opplevelser av sosial eksklusjon og press om å fremstå integrert. Drikkepress er imidlertid et vanskelig begrep å avgrense, fordi det både favner subtile og konkrete erfaringer. Noen av informantene beskriver riktignok at de har vært utsatt for konkret, utilslørt drikkepress, men hovedinntrykket er at når press-situasjoner beskrives, så handler det i større grad om ubehaget ved å bryte med arbeidslivets sosialiseringsmønster med alkohol. Dette representerer et potensielt, taktløst brudd med andres festforventninger. Det er også en utbredt erfaring at man ved å drikke alkohol, risikerer å støte etniske omgivelser, og gjennom dette bli utsatt for baksnakking og sladder i enkelte minoritetsmiljøer. I sum beskriver enkelte at dette kan oppleves som et utfordrende krysspress, der det blir galt uansett hva man gjør. Et vesentlig spørsmål er hvorfor så pass mange beskriver at de velger å drikke i arbeidslivets gråsoner, og ikke på andre arenaer? Forklaringene spenner vidt fra at det kun er arbeidslivet som tilbyr en friarena for fest, til opplevelser av et forventningspress om å fremstå liberal, eller til bekymringer rettet mot å gå glipp av faglig nettverk dersom man ikke deltar. Dette kan skape et indirekte drikkepress for å få tilgang på norsk nettverk i sosiale og faglige sammenhenger. Alle disse elementene (og sikkert flere til) representerer i sum ulike årsaker som gir grunn til å drikke alkohol med jobben, selv om det kan være på kollisjonskurs med sinn og samvittighet for enkelte. Jeg lar denne informanten avslutte, og oppsummere tematikken med egne ord: «Du blir nok satt mer pris på hvis du drikker alkohol, også på denne arbeidsplassen. For de setter pris på at du integrerer deg på en måte. Så selv om den muslimske personen som drikker får dårlig samvittighet etterpå fordi du har dine religiøse påbud, du bryter jo med det religiøse konseptet ditt, liksom. Men til gjengjeld får du bedre kontakt med nordmenn, også slipper du å bli oppfattet som ekstrem, liksom, fordi du sier nei til alkohol» (Norskpakistansk mann, 45). Litteratur: Eriksen, T.H. og Sørheim (2007): Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo. Gyldendal Akademisk. Ezzati, R. (2011): «Alle ser på oss som utlendinger uansett»: Selvbilder og andre bilder av unge menn med muslimsk bakgrunn etter 11. september I Eriksen, T.H. og Næss, i Kulturell kompleksitet i det nye Norge. Unipub. Oslo Kahlbom, I. (2012): «De setter pris på at du integrerer deg, liksom. Dialoger om sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet» AKAN publikasjon 1/ Oslo Nesvåg, S. (2005): Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo Porsfeldt, D. (2003): «Hänger du med på en bira?» Spiritus 6/ : Porsfeldt, D. (2007): «After work himmel eller helvete» Spiritus 9 / Schultz, J.H. (2007): Ungdom og rus innvandrerungdom møter norske rusvaner. Oslo. Universitetsforlaget
6 Vedøy, T. og Amundsen, A (2008): Rusmiddelbruk blant personer med innvandrerbakgrunn. Oversikter fra befolkningsundersøkelser. SIRUS rapport. Oslo
ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015
ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen
«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten»
«Gevinsten ligger i åpenheten» Alkoholpolicy som virkemiddel Seniorrådgiver Jarle Wangen Jarle@akan.no 1 Eiere: Akan kompetansesenter partenes verktøy Referanseråd: Noen tusen Akan ressurspersoner lokalt
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no
«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten»
«Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerArbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon
Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll
DetaljerAlkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet
Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Måloppnåelse... 3 Mål 1:... 3 Mål 2:... 3 Mål 3:... 3 Målgruppe... 4 Kunnskapsinnhenting...
DetaljerMRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost
1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess
DetaljerVeileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3
Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerHvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen
Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen . og en av grunnene er.. Arbeidsmarkedet Uannonserte arbeidsmarkedet
DetaljerHva skal vi snakke om?
Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer
DetaljerDette gjelder også først og fremst første generasjon innvandrere, mens andre generasjon har et svarmønster som ligner mer på de norske ungdommene.
Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer, gi nyankomne innvandrere en økt forståelse for den norske alkoholkulturen,
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerSPØRSMÅLSKJEMA. Hva mener du selv museenes rolle som aktiv samfunnsaktør innebærer?
Innledning: Denne spørreundersøkelsen handler om norske museumsansattes erfaringer i arbeid med kontroversielle eller følsomme tema. I dagens samfunn forventes at museer i større grad enn før opptrer som
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Risør 2013
Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerSolidaritet i praksis
o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste
DetaljerArbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen
Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt
DetaljerArbeidsmiljøenheten. Arbeid mot rus og avhengighet. Har du fortsatt kontroll? AKAN
Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet Har du fortsatt kontroll? AKAN Trondheim kommunes rus- og avhengighetspolitikk Vår rusmiddel- og avhengighetspolitikk skal virke både helsefremmende, forebyggende
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerTema for seminaret: Profilering av bygg- og anleggsbransjen som faglig attraktiv arbeidsplass
Tema for seminaret: Profilering av bygg- og anleggsbransjen som faglig attraktiv arbeidsplass HOW TO DO IT -THE PRACTICAL WORK Onsdag 21. mars 2007 TIBE T reklamebyrå Hei! Hvem er jeg? Cathrine Tronstad
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerSteinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk
2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
Detaljer«Og så er det våre elever»
«Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerBarnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer
Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs
DetaljerTil deg som er leder med personalansvar
Til deg som er leder med personalansvar Gevinsten ligger i åpenheten Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og håndtere rusog avhengighetsproblematikk. Her befinner størstedelen av den voksne
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
Detaljer1. Hvilken virksomhet jobber du i?
1. Hvilken virksomhet jobber du i? 10 9 1 2 Den norske kirke 3 Eigersund kommune 8 7 6 4 1 2 3 1 1 2 3 Denne undersøkelsen 91 100% Den Norske Kirke 26 28,6% Eigersund kommune 43 47,3% 22 24,2% 1 2. Hvor
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerForkynnelse for små og store (FoSS)
Forkynnelse for små og store (FoSS) -med vekt på gudstjenester som inngår i trosopplæringstiltak TROSOPPLÆRINGSKONFERANSEN 2015 Tone Stangeland Kaufman og Hallvard Olavson Mosdøl Fireårsbok Lys Våken Dette
DetaljerGod tekst i stillingsannonser
God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerTine Anette, Arbeidsinstituttet
Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten
DetaljerMOT EN BEDRE DEMENSOMSORG!
MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! Konferanse i regi av NSH 8. og 9. mai 2003 i Oslo Forelesning: Er det samsvar mellom anbefalte tiltak for personer med demens og deres pårørende og eksisterende tilbud? kartlegging
DetaljerHvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.
Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerVedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.
Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en
DetaljerUtdanningsvalg i praksis
8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET
DetaljerKarrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015
Karrieretopp Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 15 Holdninger til alder og karriere De fleste foretrekker erfaring Flertallet foretrekker erfaring Dersom man må velge, er det 64 prosent
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerKan vi klikke oss til
Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons
DetaljerBrukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010
1 Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Til analysen Husk at innvandrere generelt gir mer positive vurderinger enn erfaringene
DetaljerIngen er bare den du ser
Ingen er bare den du ser Å se og møte åndelige behov hos personer med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad, Kirkens bymisjon Demenskonferansen 2013 Anne Jørstad Prest i Den norske kirke Menighetsprest t
DetaljerAlkoholkultur og Gråsoner i det moderne arbeidslivet Bergen, 10. mai
Alkoholkultur og Gråsoner i det moderne arbeidslivet Bergen, 10. mai 2019 Silje.lill.rimstad@rogaland-asenter.no Alkohol og arbeidsliv i et moderne perspektiv Høy sysselsetting og bred yrkesdeltakelse
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerFra arbeidsevneperspektiv - til ressursperspektiv. Forsker Anne Inga Hilsen AGP konferansen 2011
Fra arbeidsevneperspektiv - til ressursperspektiv Forsker Anne Inga Hilsen AGP konferansen 2011 Sats på en senior - seniorer som attraktiv arbeidskraft Skifte av perspektiv: Fra et arbeidsevneperspektiv
DetaljerKursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13
Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen
DetaljerUfrivillig barnløs? om sorg og omsorg
Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerUngdomskultur og gode fellesskap
Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerSå heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern
Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,
DetaljerLederutfordringer - erfaringer og refleksjoner
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Lederutfordringer - erfaringer og refleksjoner
DetaljerIOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur
IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer. Bidra til å gjøre foreldre bedre i
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerFOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL
FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL HVA ER GREIT? HVA ER IKKE GREIT? HVORDAN VIL VI EGENTLIG HA DET HOS OSS? ALKOHOL FOTBALL 5 ARGUMENTER FOR FRAVÆR AV ALKOHOL I FOTBALLEN DET MILJØMESSIGE DET
DetaljerDa er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen
Trinn 15 Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Skolerelaterte emner er foreldremøter, skolekontakt, formelle møtepunkter mellom hjem
DetaljerGode intensjoner er ikke nok
Gode intensjoner er ikke nok Son, 27-05-09 Kommunikasjonens betydning Vi kan aldri være sikre på hva andre mennesker opplever, føler og tenker Vi er avhengige av å tolke signaler som ofte er tvetydige,
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
DetaljerFra Peer Gynt av Henrik Ibsen
«Hvor er jeg som meg selv, den hele, den sanne?» Fra Peer Gynt av Henrik Ibsen «Peer for alle 2011» Foto: Borgny Berglund Tekst: Dag Balavoine Prosjektleder «Hvor er jeg som meg selv, den hele, den sanne?»,
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)
DetaljerDisippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?
Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerLivskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerArbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...
Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
Detaljer