ANDEBU OG STOKKE KOMMUNER SAMARBEIDSDOKUMENT

Transkript

1 ANDEBU OG STOKKE KOMMUNER SAMARBEIDSDOKUMENT 1. Bakgrunn for samarbeidet Utfordringer Mål for samarbeidet Prinsipper samarbeidet bygger på Ulike samarbeidsmodeller og retningslinjer Mulige samarbeidsområder Politisk styring Engasjement, medvirkning, informasjon og åpenhet Prioriterte samarbeidsområder Viljeserklæring Mandat... 8 Vedlegg 1: Økonomiske prinsipper... 9 Vedlegg 2: Mulige samarbeidsområder...10 Vedlegg 3: Prioriterte samarbeidsområder...12 Vedlegg 4: Kommunelovens kapittel 5 om interkommunalt samarbeid Bakgrunn for samarbeidet Andebu og Stokke kommuner har felles kommunegrense på 21,3 km. Andebu kommunes areal er 185 km2, Stokke kommunes areal er 118 km2 totalt 303 km2. I det videre benevnes samarbeidet 2K (2-kommunesamarbeidet). 1

2 Pr 1. oktober 2010 hadde Andebu kommune 5340 innbyggere. Stokke kommune hadde innbyggere. Totalt innbyggertall for begge kommuner er innbyggere. Begge er landkommuner, med flere tettsteder, og kommunene utgjør et naturlig samarbeidsområde. Det har vært avholdt flere administrative samarbeidsmøter mellom kommunene. Det har også vært avholdt 2 felles formannskapsmøter, den 29. oktober 2009 i Andebu samt 16. mars 2010 i Larvik. Konklusjonen i dette møtet ble: Rådmennene får som oppdrag å lage felles sak til kommunestyrene. Denne skal inneholde: - Utkast til viljeserklæring - Strategisk plan for gjennomføring - Situasjonsanalyse kommunens sterke og svake sider - Beskrive nåværende samarbeidsforhold og skissere mulige samarbeidsprosjekter - Utkast til mandat Før saken behandles i de respektive kommunestyrer avholdes nytt møte, med samme målgruppe som dagens møte, der saken drøftes og forankres. Dette samarbeidsdokumentet besvarer de utfordringene som ble gitt i møtet 16. mars Utfordringer Stokke og Andebu kommuner står overfor flere utfordringer. Et forpliktende samarbeid vil ikke løse alle utfordringene, men kan styrke kommunenes muligheter til å møte utfordringene og løse dem ved at tjenestekvaliteten økes og/eller at ressursene utnyttes bedre. Eksempler på utfordringer er: o Statlige krav og forventninger. o Innbyggernes forventninger til og behov for kommunale tjenester er større enn kommunene på noen områder kan tilby. o Kommunene har selv ambisjoner og mål som vi ikke har ressurser til å innfri. o Små og sårbare fagmiljøer innenfor flere fagområder. o Kommunene mangler spisskompetanse innenfor viktige fagområder. o Kompetansekartlegging- og utvikling o Konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. o Utgiftsnivået er for høyt i fht inntektene. Det gjelder både drift og investeringer. o Store investerings- og vedlikeholdsbehov som kommunene ikke kan innfri. o Ikke økonomisk rom for nye store satsinger eller bedring av omfang, dekningsgrader og kvalitet på tjenestene. o Nye effektiviseringstiltak må utvikles og gjennomføres o Arbeidsmiljø, nærvær og sykefravær må vies større oppmerksomhet o Ledelsesutvikling, lederopplæring, opplæring av medarbeidere og folkevalgte o Styrings-, kontroll- og kvalitetsarbeid må intensiveres o Beredskapsplanlegging o Nærings- og samfunnsutvikling o Reguleringsplaner og utbyggingsplaner o Miljø- og klimatiltak o Videreutvikling av samarbeid med frivillige organisasjoner o Enhetlig interkommunal samarbeidsstrategi 2

3 3. Mål for samarbeidet Det overordnede målet for samarbeidet er å sikre og styrke tjenesteproduksjonen i begge kommunene ved at tjenesteområder kan drives mer effektivt eller få en kvalitetsmessig økning ved kommunesamarbeid. Samarbeidet vil kunne gi bedre ressursutnyttelse og øke mulighetene for å innfri forventninger og krav fra staten og innbyggerne. Økt samarbeid kan også gjøre kommunene i stand til å løse nye oppgaver. Ved å samarbeide kan kommunene i større grad oppnå stordriftsfordeler. Kommunene har en hel rekke ulike fagmiljøer, og noen av miljøene er svært små. Enkelte fagmiljøer består bare av en person, og på noen områder innehar en ansatt flere funksjoner. For mange vil det være mer interessant å søke en stilling hvor man har kollegaer som arbeider med samme eller beslektede oppgaver. Muligheten for å rekruttere vil øke når fagmiljøet styrkes. Fagmiljøene vil bli mer stabile og robuste når de økes. Et større fagmiljø vil dessuten kunne styrkes både i dybden og i bredden. Et større fagmiljø gir muligheter for å ansette kompetanse man ikke kan rekruttere alene. F.eks kan man se for seg at et interkommunalt barnevern kan ansette både psykolog og jurist, noe som vil bidra til å øke den faglige kvaliteten på fagområdet. Muligheten for en mer rasjonell drift på en del områder gir økonomisk besparelse. Stram kommuneøkonomi krever kontinuerlig effektivisering. Kommunesamarbeid er ikke det eneste svaret på økonomiske utfordringer, men kan bidra til en mer effektiv økonomistyring. Et formelt samarbeid mellom Andebu og Stokke vil styrke deres posisjon i en fremtidig kommunestrukturdebatt. Det er viktig å vise til utfordringene ved kommunesamarbeid. For eksempel kan budsjettstyring og kontroll bli mer utfordrende når kommunen selv ikke styrer tjenesten. Videre kan samarbeidsområdet på noen områder blir for lite slik at det er nødvendig for gode tjenester at samarbeidet utvides. Dette er momenter 2K må vurdere fortløpende. 4. Prinsipper samarbeidet bygger på Samarbeidet mellom kommunene bygger på prinsippene som fremgår av Vedlegg 1: Økonomiske prinsipper. Følgende prinsipper trekkes frem som sentrale for samarbeidet: Det er et mål at den politiske og administrative organiseringen i kommunene harmoniseres. Ved behov for samarbeid søkes samarbeid først mellom Andebu og Stokke kommuner. 2K forhinderer imidlertid ikke samarbeid med andre kommuner der det er hensiktsmessig. Kommunene er forskjellige, men likeverdige. Området 2K utgjør som hovedregel et område når det gjelder overordnet areal- og næringsplanlegging. Ved organisasjonsendringer i kommunene vurderes muligheten for 2K-samarbeid. Ved samlokalisering av tjenester settes innbyggernes behov i fokus. Det legges til rette for at begge kommuner kan være vertskommuner. Lokaliseringsspørsmål avgjøres i utgangspunktet ut fra hva som gavner innbyggerne. Raushet er et grunnleggende prinsipp i samarbeidet. Det legges opp til vinn-/vinnløsninger. Myndigheten som delegeres til rådmann i samarbeidskommunen bør som hovedregel videredelegeres rådmannen i vertskommunen. 3

4 5. Ulike samarbeidsmodeller og retningslinjer Kommunelovens kapittel 5, se Vedlegg 4: Kommunelovens kapittel 5 om interkommunalt samarbeid., fastsetter rammebetingelser for ulike interkommunale samarbeidsmodeller. Det er flere måter et kommunesamarbeid kan foregå på. Mulige samarbeidsmodeller kan være: o Kontakt i enkeltsaker o Felles opplæring o Formelle og uformelle nettverk o Samarbeid om enkeltsaker o Helhetlig samarbeid om kjerneområder o Sammenslåing av tjenester. Dette gjøres gjennom interkommunale selskaper eller vertskommunesamarbeid. o Harmonisering av retningslinjer. Det bør vurderes ut fra det enkelte tjenesteområdet og ut fra den enkelte kommunes behov hva som til enhver tid er den beste samarbeidsmodellen. 2K kan benytte alle disse modellene. Det legges opp til at valg av modell foretas ved vurdering av det enkelte samarbeidsområde. Følgende retningslinjer skal bidra til forutsigbarhet for berørt personale ved opprettelsen av felles enheter for 2K: 1. Arbeidsgiver Vertskommunen blir ny arbeidsgiver for personalet som skal inngå i den felles virksomheten. Overføring av personale fra samarbeidskommunen til vertskommunen gjennomføres så langt det passer som virksomhetsoverdragelse, jfr. arbeidsmiljølovens kap Lønns- og arbeidsvilkår, ansiennitet Personalet som aksepterer ny stilling i vertskommunen vil beholde samme lønn som i stillingen i den samarbeidskommunen de kommer fra. Arbeidsbetingelsene for øvrig (herunder arbeidstid og pensjonsordning) vil være som for tilsvarende personale i vertskommunen. Det gjelder felles retningslinjer og avtaleverk for ansatte i kommunal sektor. Virksomhetsoverdragelsen fra samarbeidskommunen til vertskommunen har derved ikke konsekvens for pensjonsordninger eller andre rammebetingelser som styres av avtaleverket. Personale som er overført fra den andre samarbeidskommunen beholder sin ansiennitet fra denne. 3. Ferie, fleksitid Dersom en arbeidstaker overføres mellom samarbeidskommunene beholder arbeidstakeren sine ferierettigheter i vertskommunen som om samarbeidskommunene var en felles arbeidsgiver. Plusstid eller minustid som er påløpt ved fleksitidsordninger skal være oppgjort før overføring til vertskommunen. 4

5 4. Lønnskrav ved omorganiseringen Eventuelle lønns- eller kompensasjonskrav som har utgangspunkt i omorganiseringen behandles etter hovedtariffavtalen og arbeidsmiljøloven. 5. Reservasjon Arbeidstaker kan motsette seg at arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver, jfr. arbeidsmiljølovens Rettigheter og prosedyrer for arbeidstakere som reserverer seg vil være som i denne paragrafen. 6. Informasjon Informasjon til tillitsvalgte og berørte medarbeidere vil bli gitt slik det er beskrevet i arbeidsmiljølovens 16-5 og Representasjon Arbeidsmiljølovens 16-7 om tillitsvalgtes representasjon vil ikke passe for virksomhetsoverdragelser i 2K, siden det personalet som overføres fra samarbeidskommune til vertskommune i regelen ikke er representert ved en tillitsvalgt som hører til det personalet som overføres. Virksomhetsoverdragelsen bygger imidlertid på medvirkning der tillitsvalgte fra samarbeidskommunen er representert, både i fellesmøter og gjennom kontakttillitsvalgte/representanter de selv har pekt ut. Det legges også til grunn at tillitsvalgte fra det berørte personalets fagforeninger er representert i vertskommunen og at representasjonen derfor vil være fullt ut dekkende når virksomhetsoverdragelsen er gjennomført. 8. Fortrinnsrett ved opphør av samarbeidet Dersom et samarbeid opphører vil de berørte ansatte ha fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven i begge kommuner. 6. Mulige samarbeidsområder Det er i dag inngått et interkommunalt samarbeid om landbruk, ved at Andebu kommune er vertskommune for et felles landsbrukskontor. Det ble utarbeidet forslag til et interkommunalt barnevern for 2K, men dette fikk ikke tilslutning i Andebu. Dette kan likevel være aktuelt på et senere tidspunkt. Kommunene samarbeider for øvrig i 12K om mange etablerte vertskommuneløsninger og enkeltsaker. Tjenesteområdene: I utgangspunktet kan kommunene utvikle samarbeidet til å gjelde alle tjenesteområder. Det er viktig å ikke se på for mange områder på en gang, men prioritere områder der kommunene opplever at behovet er størst, hva som er hensiktsmessig for innbyggerne og der begge kommuner kan få synlig effekt på kort tid. Oversikt over mulige samarbeidsområder framgår i Vedlegg 2: Mulige samarbeidsområder. 5

6 7. Forankring, eierskap og lojalitet Alle administrative og politiske prosesser, vurderinger, anbefalinger og beslutninger må ta utgangspunkt i viljeserklæringen. Det forventes at o Medlemmene i de ulike partiene o Rådmenn og administrative ledere på ulike nivåer o Hoved- og plasstillitsvalgte o Verneombud og hovedverneombud o Øvrige medarbeidere fortløpende drøfter spørsmål/temaer/saker som tas opp slik at alle involverte i størst mulig grad holdes orientert og kan fremme synspunkter. For inngåtte samarbeidsområder avholdes det minst to administrative møter årlig hvor budsjett, regnskap og andre aktuelle spørsmål drøftes. 8. Politisk styring Folkevalgte i kommunene skal styre utviklingen i 2k-samarbeidet. Dette skal skje ved at: - beslutninger tas/vedtak fattes i de respektive kommunestyrer - det arrangeres felles formannskapsmøter to ganger i året. Formannskapene i begge kommuner utgjør politisk referansegruppe. Ordførerne og rådmennene utgjør styringsgruppe. Det søkes å utarbeide harmonisert, evt. felles politisk møtekalender fra 2012 slik at saker kan tas opp samtidig. 9. Engasjement, medvirkning, informasjon og åpenhet Utvikling av samarbeidet må baseres på bred mobilisering, medvikning og samhandling mellom brukerrepresentanter, ansatte, tillitsvalgte, verneombud, administrative ledere og folkevalgte. Intern og ekstern informasjon må vies spesiell oppmerksomhet. Konkrete informasjonstiltak må gjennomføres. Kommunenes hjemmesider, ansattportaler, Nytt fra Stokke kommune og Andebustikka vil være naturlige informasjonskanaler. Mangel på åpenhet kan forhindre en god prosess. Det bør være full åpenhet om det som skjer. Innkalling, sakslister og referater fra viktige møter bør være offentlige dokumenter. 10. Prioriterte samarbeidsområder Det utarbeides årlige saker med forslag til handlingsplaner for referansegruppen om hvilke tjenesteområder som bør prioriteres. Forslag til handlingsplaner og årsrapporter behandles i kommunestyrene. Forslag til prioriterte samarbeidsområder i 2011 framgår av Vedlegg 3: Prioriterte samarbeidsområder. Det gjennomføres jevnlige møter mellom rådmennenes ledergrupper i kommunene hvor samarbeidet drøftes. Det legges til grunn at 1 3 nye prosjekter vurderes/igangsettes hvert år. 6

7 11. Viljeserklæring Viljeserklæring for samarbeidet mellom Andebu og Stokke kommuner Vedtatt i Andebu kommunestyre den xx.xx.xx Vedtatt i Stokke kommunestyre den xx.xx.xx 1. Andebu og Stokke kommuner vil benytte samarbeid som virkemiddel til å videreutvikle og sikre innbyggerne et godt og effektivt tjenestetilbud. 2. Samarbeidet kan omfatte alle virksomhetsområder i kommunene. 3. Ved omorganisering, effektivisering og vurdering av nye tiltak skal interkommunale samarbeidsordninger vurderes og etterstrebes. 4. Samarbeidstiltak som vedtas gjennomført skal formaliseres. Med dette menes: 4.1 At det skal fattes formelle politiske eller administrative vedtak 4.2 At avtaler som inngås skal være skriftlige 4.3 At ansvar for iverksetting og drift blir avklart 4.4 At økonomiske kostnader og finansieringsdeling avklares for hvert enkelt område 4.5 At bruk av personalressurser blir fastlagt 4.6 At lokalisering av tiltaket blir bestemt I tillegg skal andre forhold av betydning for tiltaket avklares. 5. Funksjonsfordeling 5.1 Det tilstrebes en balansert lokalisering av samarbeidsområdene. 5.2 Funksjonsfordelingen skal bygge på likeverdighet og prinsippet om god kompetanseutnytting, og over tid være til nytte for den enkelte kommune og for begge kommunene. 5.3 Hver kommune må dekke sin del av kostnadene ved fellestiltak, og begge må akseptere at funksjonsfordelingen mellom kommunen ikke vil være «rettferdig» til enhver tid. 5.4 De to kommunene vil samarbeide om å profilere Stokke som kommunenes felles lokaliseringssted med tanke på utflytting av statsinstitusjoner fra Oslo. 6. Det interkommunale samarbeidet i regionen skal synliggjøres i kommunenes planarbeid. 7. Samarbeidets referansegruppe, som består av formannskapene i de to kommunene, skal ha en koordinerende rolle mht. alt interkommunalt samarbeid. 8. Referansegruppen skal hvert år lage en årsmelding der alle interkommunale tiltak blir beskrevet, samt utarbeide en rullerende handlingsplan for det fremtidige interkommunale samarbeidet. 7

8 12. Mandat Referansegruppen skal med bakgrunn i viljeserklæringen og det øvrige innholdet i dette samarbeidsdokumentet 1. fremme forslag til samarbeidsområder og løsninger i årlige handlingsplaner som behandles i kommunestyrene 2. sørge for at vedtatte samarbeidsløsninger blir etablert og gjennomført 3. fremme årsrapporter som behandles i kommunestyrene 4. fremme evt. forslag til endringer i dette samarbeidsdokumentet og tilhørende dokumenter 8

9 Vedlegg 1: Økonomiske prinsipper 1. Regnskap for interkommunale avdelinger inngår i vertskommunens regnskaper som en ordinær avdeling. Tilsvarende vil all avregning, fakturering til samarbeidskommunene og andre merkantile ytelser være vertskommunens oppgave, dersom annet ikke er spesielt avtalt. 2. Salg av tjenester fra vertskommunen til instanser utenfor 2K-samarbeidet skal minimum dekke omkostningene med levering av disse tjenestene og eventuelle overskudd skal komme begge deltakerkommunene til gode gjennom redusert netto omkostningsramme til fordeling. 3. Årsregnskap skal være utarbeidet innen 15. januar. Det faktureres mot samarbeidskommunene etter budsjett for inneværende år med 50 % for første halvår. Forfall til betaling 1. april. Betaling for 2. halvår faktureres med resterende 50 % av budsjettet med forfall til betaling 1. oktober. Vertskommunen avregner endelig fordeling på samarbeidskommunene innen 15. januar med forfall 1. mars. Resterende overskudd i hht årsregnskapet avsettes på fond, som trekkes inn i påfølgende års driftsoppgjør. 4. Prinsippet for kostnads- og inntektsfordeling Kostnader og inntekter skal som hovedregel relateres direkte til innbyggertallet, bruker eller andre omforente fordelingsprinsipper. Prinsippene avklares ved inngåelse av det enkelte samarbeid. 5. Kostnader i tjenestene som skal fordeles fra vertskommunen: a. Lønnskostnader inkl sosiale kostnader. b. Kontordriftskostnader som skal omfatte blant annet kontormateriell, opplæring, kjøregodtgjørelse, faglitteratur med mer. c. IKT-utgifter som omfatter PC, telefoni, IKT-støtte og ordinære lisenser. Lisenskostnader til fagsystemer avtales for det enkelte samarbeidsområdet. 6. Husleie og FDV-kostnader (Forvaltning, Drift og Vedlikehold) Det betales som hovedregel ikke for kontorplass etc i eksisterende kommunale bygninger. Ved etablering i nye lokaler (leie, kjøp, bygge) eller ved nødvendig på- eller ombygging fordeles kostnadene som hovedregel etter innbyggerantall. Eventuell husleieinntekt fordeles på samme måte. 7. Revisjon av økonomirutinene tas opp til vurdering etter behov, eller når en av kommunene krever det. 9

10 Vedlegg 2: Mulige samarbeidsområder Generelt o Ledelsesutvikling, lederopplæring, opplæring av medarbeidere og folkevalgte o Felles benyttelse av tilgjengelig spisskompetanse o Investeringsprosjekter som kommunene ikke kan realisere alene Stab- og støttefunksjoner, som for eksempel o Sentralbord o Felles postmottak/scanning o Regnskap, lønn, innfordring og skatteinnkreving (Andebu har felles økonomiavdeling med Lardal) o Personalfunksjonen o Bedriftshelsetjeneste o IKT o Reglementer o Pensjonskasse o Overformynderi o Overordnet kommuneplanlegging o Styrings-, kontroll- og kvalitetssystemer og rutiner o Beredskapsplanlegging og kriseteam o Nærings- og samfunnsutvikling Teknisk o Landbruk (felles landbrukskontor er etablert) o Reguleringsplaner og byggesak o Kart og oppmåling o Vaktordninger o Miljø- og klimatitak o Drift av kommunale bygninger og anlegg Familietjenester o Miljørettet helsevern o Barnevern o Foreldreveiledning o Psykisk helsetjeneste og tiltak i fht rusmiddelmisbrukere o Boliger for vanskeligstilte o Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Behandling, rehabilitering og omsorg o Døgnavlastning barn o Tilrettelagte skjermede plasser o Demens/geriatri o Avlastning/støttekontakt Skoler o Felles skolekontor o Skole- og skolelederutvikling o Felles PP-tjeneste o Formelle samarbeidsavtale vedr. tiltak i fht elever med spesielle behov og elever bosatt nær kommunegrensen o Felles forsterket enhet o Felles innskolingsklasse for elever med minoritetsspråklig bakgrunn o Skoleskyss 10

11 Barnehager o Felles barnehagekontor o Barnehage- og styrerutvikling o Felles PP-tjeneste o Formell samarbeidsavtale vedr. tiltak i fht barn med spesielle behov og barn bosatt nær kommunegrensen Kultur o Bibliotek o Kulturskole o Den kulturelle skolesekken o Den kulturelle spaserstokken o Ungdomsklubber o Spillemidler o Kulturminnevern o Festivaler o Bygdetun/bygdemuseum/skolemuseum o Idrettshaller o Samarbeid med frivillige lag og foreninger NAV o Bosetting av flyktninger o Gjeldsrådgivning o Administrasjon av Husbankens virkemiddelordninger Annet o Revisjon (felles distriktsrevisjon er etablert) o Kontrollutvalgssekretariat o Lærlinger o Frivillighetssentral og frisklivssentral o Folkehelse/forebyggende helsearbeid o Trygge lokalsamfunn o Samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) o Fagutvikling og kvalitetsarbeid o Kirkelig fellesråd og kirkeverge 11

12 Vedlegg 3: Prioriterte samarbeidsområder I 2011 utredes samarbeid innenfor følgende områder: o Arealplanlegging, reguleringsplaner, kart/oppmåling, byggesak og tekniske tjenester o Felles administrasjon av pensjonskassene o Rus Følgende områder bør vurderes prioritert senere: 1. IKT 2. Kriseteam og beredskap 3. Felles PP-tjeneste Utredningene legges fram for felles formannskapsmøte i november

13 Vedlegg 4: Kommunelovens kapittel 5 om interkommunalt samarbeid. 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. 3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn. Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette. Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 29 jan 1999 nr. 5 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr. 1097), 12 des 2003 nr Overdragelse av tariffavtalemyndighet. Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi en sammenslutning av kommuner og fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale, samt å gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse på kommunens eller fylkeskommunens vegne. 28a. Overføring av myndighet til vertskommune 1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for fylkeskommuner. 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 13

14 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. 28c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 1. Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan avtale å opprette én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 4. Hver av deltakerne skal være representert med to eller flere representanter i nemnda. Nemnda velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Det kan avtales at ledervervet skal gå på omgang mellom deltakerne. Nærmere regulering av dette skal fremgå av avtalen. 5. For øvrig gjelder bestemmelsene for faste utvalg så langt de passer. 6. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 8. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. 9. Der det i lov er satt en grense for antallet medlemmer i et folkevalgt organ, og representasjonskravet i nr. 4 fører til at den felles nemnda får flere medlemmer enn det loven tillater, skal antallet medlemmer reduseres på følgende måte: Det antall medlemmer av nemnda som overstiger det tillatte maksimum, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir representert i nemnda ved behandling av saker fra vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne kommunen. 28d. Parlamentarisk styreform Der en av deltakerne har parlamentarisk styreform, trer rådet i administrasjonssjefens sted i forhold til 28 b og 28 c. 28e. Samarbeidsavtalen 14

15 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. 2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. 3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker. 4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet. 28f. Klage ved administrativt vertskommunesamarbeid 1. Når en vertskommune fatter vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er den kommunen som har delegert myndigheten, klageinstans. Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ. 2. Når vertskommunen fatter vedtak som kan påklages etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 2-4, gjelder de særskilte klagereglene i den bestemmelsen. 3. Administrasjonen i vertskommunen er underinstans etter forvaltningsloven 33 annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 eller 2. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at et statlig organ er klageinstans. 4. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven 35 annet og tredje ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. 5. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 28g. Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd 1. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd treffes vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28 første ledd, er klageinstansen en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig organ. 2. Når det i et vertskommunesamarbeid med felles nemnd treffes vedtak som kan påklages etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 2-4, gjelder de særskilte klagereglene i den bestemmelsen. Klageinstansen er likevel én særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. 15

16 3. Hver av deltakerkommunene skal være representert i klagenemnd oppnevnt etter nr. 1 eller 2. Klagenemnda velger selv sin leder og nestleder. For øvrig gjelder bestemmelsene om faste utvalg så langt de passer. 4. Dersom representasjonskravet i nr. 3 fører til at klagenemnd etter nr. 2 får flere enn fem medlemmer, skal antallet medlemmer reduseres til fem på følgende måte: Det antall medlemmer av klagenemnda som overstiger fem, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsmåten fører til at en deltakerkommune ikke blir representert i klagenemnda ved behandling av saker delegert fra vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne kommunen. 5. Den felles nemnda er underinstans etter forvaltningsloven 33 annet ledd ved behandling av klager etter nr. 1 og 2. Det samme gjelder der det i lov er fastsatt at statlig organ er klageinstans. 6. Klageinstansen har ikke omgjøringsrett etter forvaltningsloven 35 annet og tredje ledd. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. 7. Bestemmelsene i nr. 1, 3, 5 og 6 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 28h. Lovlighetskontroll 1. Avgjørelser truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune kan av tre eller flere medlemmer i samarbeidskommunens kommunestyre bringes inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter Medlemmer av kommunestyret i vertskommunen kan ikke kreve slik kontroll av avgjørelser truffet av vertskommunens organer på vegne av en samarbeidskommune. 3. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 28i. Oppløsning og uttreden 1. Dersom deltakerne er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. 2. Den enkelte deltaker kan med ett års varsel si opp sitt deltakerforhold i et vertskommunesamarbeid. Annen oppsigelsesfrist kan avtales. 28j. Kontrollutvalgets myndighet i vertskommune Vertskommunens kontrollutvalg har myndighet etter 77 nr. 1 uten hensyn til at kommunestyret i vertskommunen har begrenset myndighet etter 28 b nr. 4 og 28 c nr k. Statlig tilsyn med vertskommune 1. Der en samarbeidskommune har overlatt utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune, skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller andre sanksjoner til vertskommunen. Vertskommunen er ansvarlig for at pålegg eller andre sanksjoner etterkommes. 2. Der en oppgave er delegert til vertskommunen, har statlige tilsynsetater rett til innsyn i vertskommunens saksdokumenter, og kan kreve at vertskommunens organer, folkevalgte og ansatte uten hinder av taushetsplikt gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for 16

17 at tilsynsorganet kan utføre tilsyn. Tilsynet kan også kreve adgang til alle vertskommunens institusjoner, lokaler og anlegg som er nødvendige for at tilsynet kan utføre tilsyn. 3. Bestemmelsen i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 17