Forslaget Innholdet For Mot LOVSAKER

Transkript

1 HVA PARTIENE HAR GJORT OG/ELLER MENT I ARBEIDSLIVS- SPØRSMÅL En utredning gjennomført av LOs juridiske avdeling Advokat Anne-Lise H. Rolland Arbeidsdokument Forslaget Innholdet For Mot LOVSAKER Prp. 72 L ( ) Endringer i arbeidsmiljøloven (lønn under ammefri) Innst. 275 L ( ) Departementet foreslår å lovfeste at yrkesaktive kvinner som ammer barn under ett år har rett til lønn fra arbeidsgiver under ammefri inntil én time på dager der den avtalte arbeidstiden er sju timer eller mer. AP, SV, SP, KrF og Venstre Høyre og Lovvedtak 55 ( ) Regjeringen varslet i Likelønnsmeldingen (Meld.St. 6 ( ) at den vil vurdere å lovfeste en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn under ammefri. I Innst. 299 S ( ) ga komiteens flertall, unntatt medlemmene fra og Høyre sin tilslutning til å pålegge alle arbeidsgivere å betale en time ammefri hver dag til barnet er ett år. Av innstillingen fremgår det at Høyre og stemmer mot forslaget. Begrunnelsen er at lovforslaget vil påføre privat sektor en ekstra kostnad på mellom 53 og 100 mill. kroner årlig. Videre viser de til flere høringsuttalelser som mener at forslaget i realiteten kan føre til en økt barriere for økt yrkesdeltakelse for kvinner. AP, SV, SP og KrF stemmer for forslaget og viser til at det vil gjøre det enklere å oppfylle helsemyndighetenes tilråding om fullamming de første 6 måneden, og amming til barnet er minst ett år i kombinasjon med arbeid. Det vil også være et viktig tiltak for å nå mål om økt likestilling i familiene og om lik lønn mellom menn og kvinner. Stortingsforhandlingene viser at mener betalt ammefri for de 5% av mødrene som ikke allerede har det (offentlig ansatte og de som har det gjennom tariffavtale) bør fortsette å være en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. mener også at retten til betalt ammefri gjør det vanskeligere for mo å få lo vil å være hjemme og amme barna sine. Høyre viser til Nasjonalt kompetansesenter for amming som har uttalt at en tredeling av foreldrepermisjonen vi være et klart hinder for at kvinner kan amme i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. SV viser til artikkel 10 i ILO-konvensjon om mødrevern, som regulerer at pauser for amming skal beregnes som arbeidstid og lønnes deretter. KrF 1

2 påpeker at rettigheten er en viktig brikke i puslespillet for å sørge at kvinner kan delta i arbeidslivet på lik linje med menn. Både og Høyre påpeker at kvinner risikere å bli diskriminert mer fordi de vil være mindre attraktive for arbeidsgiverne da de kan koste mer. SV viser til at det ikke er mulig å la være å gjennomføre gode likestillingsordninger fordi man er engstelig for diskriminering. Statsråden påpeker at regjeringen har vært opptatt av å sikre at diskrimineringsvernet er godt. 2. Prp. 154 L ( ) Endringer i utlendingsloven (misbruk av aupairordningen mv.) Innst. L ( ) Departementet foreslår å innføre en karanteneordning som innebærer at det ikke skal innvilges oppholdstillatelse for å være au pair hos en konkret vertsfamilie dersom vertsfamilien grovt eller gjentatte ganger har brutt vilkår for oppholdstillatelse til au pair.. Lovvedtak Avventer innstilling (frist ) stortingsforhandlinger og lovvedtak. 3. Prp. 115 L ( ) Lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) Innst. L ( ) Lovvedtak Avventer innstilling, forhandlinger og lovvedtak. 4. Departementet foreslår: Prp. 88 L ( ) Diskrimineringslovgi - En ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell vning (om seksuell orientering, orientering, kjønnsidentitet og likestillingsloven, kjønnsuttrykk. diskrimineringsloven - Lovtekniske og om etnisitet, diskriminerings- og språklige endringer i tilgjengelighetsloven) gjeldende lover. - Endringer i reglene om Innst. L ( ) Lovvedtak ( ) oppreisning og erstatning i gjeldende diskrimineringslover slik at reaksjonene på brudd på diskrimineringsforbude ne blir de samme. - Å lovfeste en rett til å få lønnsopplysninger 2

3 ved mistanke om lønnsdiskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. - Endringer i diskrimineringsombuds loven for å effektivisere Likestillings- og diskrimineringsnemnda s saksbehandlingskapasit et. Avventer innstilling, forhandlinger og lovvedtak. Foreløpig dato behandling i Stortinget: Departementet foreslår Prp. 83 L (2012- følgende: 2013) Endringer i - At fagforeninger som arbeidsmiljøloven har medlemmer i en mv. (søksmålsrett for virksomhet som har fagforeninger mv., leid inn arbeidstaker overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid) fra bemanningsforetak, jf. Innst. L ( ) aml 14-12, kan reise søksmål i eget navn Lovvedtak ( ) om lovligheten av slik innleie. - At Arbeidstilsynet gis en begrenset tilsynsmyndighet med deler av innleieregelverket, som går ut på at virksomheten på forespørsel skal fremlegge dokumentasjon på at den er bundet av tariffavtaler og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte, jf. aml 3

4 14-12 andre ledd. - At Arbeidstilsynet gis myndighet til pålegg ved brudd på kravet om fremleggelse av dokumentasjon. - At tilsynsmyndigheter får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på aml, allmenngjøringsloven, tobaksskadeloven, utlendingsloven og lov om offentlige anskaffelser. - Drøftingsplikt arbeidsgiver med de tillitsvalgte om bruk av deltid minst en gang per år. - Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende deres faktiske arbeidstid i løpet av de siste 12 måneder. - Drøftelsesplikt for arbeidsgiver dersom arbeidstaker krever fortrinnsrett til stilling. Avventer innstilling, forhandlinger og lovvedtak. Høring planlagt Frist for avgivelse av innstilling: Departementet foreslår: Prp. 57 L ( ) Endringer i forsvarspersonelloven Innst. L ( ) - Å lovregulere lojalitetsplikten for personell i Forsvarsdepartementet Lovvedtak ( ) og underliggende etater hva gjelder adgangen til å ta lønnede eller ulønnede oppdrag utenfor forsvarssektoren 4

5 - Å presisere reglene om disponeringsplikten for yrkesbefal og avdelingsbefal - Sikre tilstrekkelig lovgrunnlag for refselse for alkoholpåvirkning som følge av en utåndingsprøve ved promillekontroll Avventer innstilling, forhandlinger og lovvedtak. Høring planlagt Prp. 5 L ( ) Endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. (offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter) Innst. 125 L ( ) Lovvedtak 29 ( ) Departementets forslag innebærer at det innføres en hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med offentlig sektors etterlevelse av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Dette følges opp ved at det innføres en ny 8 i forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter om slikt tilsyn. men Høyre foreslo at endringene ikke ville bli implementert til det ble avklart hvorvidt regelverket for offentlige anskaffelser kan praktiseres i samsvar med EØS-retten. EFTAs overvåkningsorgan har ment at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-retten. Høyre har ønsket utsettelse av implementeringen av tilsynskompetansen inntil dette ble avklart kom ESA med et vedtak der saken mot Norge ble lukket. ESA har ikke uttalt at forskriften nå er i samsvar med EØS-retten. Men ESA har uttalt at de endringene som Norge har gjennomført, innebærer at bruddets omfang har blitt vesentlig redusert. Av den grunn mente ESA at det på nåværende tidspunkt var riktig å lukke saken. Et problem med forskriften er at den fortsatt inkluderer en henvisning til tariffavtaler som ikke er allmenngjort. Men samtidig har Norge forklart at "the construction sector, the maritime construction industry, agriculture and horticultur, and the cleaning sector" er omfattet av allmenngjorte avtaler. Dette innebærer at i de største sektorene i Norge, herunder byggesektoren, vil utstasjonerte arbeidstakere fra andre EØS-stater være omfattet av de samme regler som norske arbeidstakere. ESA har også vært opptatt av informasjon om hva regjeringen gjorde for å gjøre regelverket mer transparent. Det ble da vist til at Difi og Arbeidstilsynet skal arbeide sammen om å gi god informasjon og at Arbeidstilsynet ville få tilsynskompetanse. Ovennevnte til sammen har gjort at ESA på nåværende tidspunkt har lukket saken. I og med at Høyre hadde dette som eneste innvending (at det potensielle EØSbruddet ikke var avklart) kan det konkluderes at samtlige partier er enig i at Arbeidstilsynet (og Petroleumstilsynet) får tilsynsansvar og myndighet. 8. Følgende endringer ble 5

6 Prp. 13 L ( ) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2012) Innst. 127 L ( ) Lovvedtak 30 ( ) foreslått: - Enslig mor eller far som uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks månedene før søknadstidspunktet, gis ikke overgangsstønad. - Varighet på ny overgangsstønadsperio de begrenses til perioden frem til barnet har rett til barnehageplass. - Tydeliggjøring av hjemmelsgrunnlag for sektoravgift. - Lønnsgarantilovens dekningsperiode utvides fra fire måneder til tolv måneder. - Bestemmelse om refusjon i etterbetaling av uførepensjon dersom man har mottatt kvalifiseringsstønad. Alle unntatt vedtatt at det stilles krav om uforskyldt ledighet for rett til overgangsstønad når enslig mor eller far har hatt arbeid umiddelbart før han eller hun ble aleneforsørger. Dette for å underbygge målet om selvforsørgelse og for å hindre at regelverket bidrar til at personer kan velge å motta stønad fremfor å være i arbeid. vedtatt at lønnskrav som har forfalt til betaling de siste tolv månedene før fristdagen i konkursen skal gis lønnsgarantidekning. Dette var 4 måneder før og eventuelt eldre krav hvis man kunne vise at man uten ugrunnet opphold hadde søkt å inndrive kravet. Dette var et regelverk som særlig rammet utenlandske arbeidstakere, og som førte til mye uklarhet og klager. er imot endringen i bestemmelsene om rett til overgangsstønad. Dette fordi (og Høyre) mener at overgangsstønaden bør kuttes fra tre til ett år. Kun ved nødvendig utdanning, aleneforsørger før 18 år eller barnet er særlig tilsynskrevende kan det gjøres unntak. mener at regjeringens politikk bidrar til meg fattigdom blant barn av enslige forsørgere (fra Innst. 15 S ( ) s 54). 9. Barne-, likestillings- og 6

7 Prp. 126 L ( ) Endringer i likestillingsloven (tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon) inkluderingsdepartementet foreslår en ny lovbestemmelse i likestillingsloven som slår fast at arbeidstakere som er eller har vært i foreldrepermisjon har Innst. 55 L ( ) Lovvedtak 28 ( ) - Rett til samme eller eventuelt tilsvarende stilling - Rett til å fremme lønnskrav og rett til lønnsvurdering AP, SV, SP, KrF, Venstre AP, SV, SP, KrF, Venstre Høyre og Høyre og Høyre og - Rett til å nyte godt av alminnelige forbedringer i lønnsog arbeidsvilkårene AP, SV, SP, KrF, Venstre Departementet presiserer at lovendringene er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende lovfestede regler. Det etableres ikke nye rettigheter eller plikter i ansettelsesforholdet. Praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda viser at det er et behov for presisering av hva diskrimineringsforbudet innebærer mer konkret. Komiteens medlemmer fra Høyre og viser at det ikke er behov for at det fremmes en egen lovsak om dette, og dessuten at lovforslaget ikke er særlig egnet til hverken å klargjøre eller informere. Og skulle lovforslaget likevel fremmes, burde det stå i arbeidsmiljøloven og ikke i likestillingsloven. Fra stortingsforhandlingene fremkommer at prinsipielt mener at lovendringer skal forbeholdes ønsket om å endre en rettstilstand. mener at de heller ikke har sett et udekket informasjonsbehov når det gjelder rettigheter ved foreldrepermisjon, og vil ikke støtte forslaget. uttaler også at de rett og slett ikke har skjønt meningen med hele saken. Høyre mener at det er lite hensiktsmessig at reglene om foreldrepermisjon blir å finne i tre forskjellige lover. Høyre anfører på like linje med at lovendringer bør forbeholdes ønsket om å endre rettstilstanden. Statsråden Inga Marte Thorkildsen viser til at arbeidstakerne allerede har rettighetene som lovforslagene omhandler, men at problemet er at dette ikke kan leses ut av lovteksten. Nå får vi det svart på hvitt. Den nye bestemmelsen vil gjøre det lettere for arbeidstakerne å påberope seg loven overfor arbeidsgiverne, og den vil gjøre det lettere for arbeidsgivere å få vite hva som er et rimelig krav fra arbeidstakeren. Komiteens flertall (AP, SV, SP og KrF) fremmet videre følgende forslag: "Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeidsprosjekt med arbeidslivsorganisasjonene med fokus på holdninger i arbeidslivet til fedres og mødres likeverdige ansvar." Bakgrunnen for dette er at det er behov for ytterligere tiltak som stimulerer arbeidsgivere til å ha en personalpolitikk med bevisste strategier for permisjonstakere og arbeidstakere med barn, samt tiltak for å styrke informasjonen om arbeidstakernes rettigheter i folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og likestillingsloven som på ulike måter sikrer retten til å tilpasse arbeid og familieliv. Forslaget ble enstemmig vedtatt. 7

8 10. Prp. 152 L ( ) Lov om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØSområdet (EØSarbeidstakerlova) Innst. 82 L ( ) Lovvedtak 21 ( ) Forordning 1612/68 om rett til fri bevegelse av arbeidskraft har blitt erstattet av forordning 492/211. EØS-komiteen vedtok 30. mars 2012 at forordningen skulle innlemmes i EØS-avtalen. Departementet foreslår at forordningen blir gjennomført i norsk rett. Den tidligere forordningen 1612/68 er gjennomført i norsk rett gjennom EØSarbeidstakerloven av 27. november Gjennomføring av forordning 492/11 krever lovendringer og departementet foreslår at dette skjer ved å vedta en ny EØSarbeidstakerlov og samtidig oppheve gjeldende lov. Alle unntatt Forordningen er revidert av hensyn til klarhet og av praktiske årsaker. Forordningen introduserer ikke nye materielle regler sammenlignet med forordning 1612/68. Den gjelder for arbeidstakere som benytter sin rett til fri bevegelighet i EØS-området og deres familier. For å sikre fri bevegelighet må all forskjellsbehandling å grunnlag av nasjonalitet mellom arbeidstakere fra medlemsstatene avskaffes når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår. Det samme gjelder retten til å bevege seg fritt innenfor EØS-området for å utøve lønnet virksomhet. EU-forordninger gjelder direkte i EUs medlemsstater. Innenfor EØS skal de implementeres, men de skal implementeres som sådan. Det vil si at den nye forordningen må tas inn i norsk rett ord for ord. stemte mot godkjenning av EØS-komiteens vedtak om innlemmelse av forordningen i EUS-avtalen. fremmet et alternativ forslag om å utsette gjennomføringen til man hadde foretatt en grundig gjennomgang av konsekvensene for våre velferdsordningen. I Innst. 81 S ( ) samt stortingsforhandlingene viste til at de ikke er imot EØS-avtalen men at det er sterkt bekymret over en utvikling hvor stadig flere av våre velferdsytelser blir eksportert ut av landet. Av samme grunn stemte nå mot gjennomføringen i norsk rett. SP, som er imot EØS-avtalen deler bekymringen, men legger til grunn at denne saken dreier seg om en teknisk justering, og har derfor stemt både for komiteens vedtak samt gjennomføringen i norsk rett. 11. Kommenteres ikke Prp. 2 L ( ) Lov om lønnsnemndbehandlin g av arbeidstvisten mellom LO/Fagforbundet og NHO/NHO Service (private sykehjem) ved tariffoppgjøret

9 Innst. 44 L ( ) Lovvedtak 4 ( ) 12. Prp. 134 L ( ) Lov om lønnsnemndbehandlin g av arbeidstvisten mellom LO/Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO/NHO Service (vekterkonflikten) ved tariffoppgjøret 2012 Innst. 20 L ( ) Lovvedtak 1 ( ) 13. Prp. 118L ( ) Endringer i Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven Innst. 396 L Lovvedtak 2 ( ) Arbeidsdepartementet har lagt frem forslag om at arbeidstvisten mellom LO/Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO/NHO Service i forbindelse med revisjonen av Vekteroverenskomsten i tariffoppgjøret for 2012 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Departementet fremmer samtidig forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans for å løse tvisten. Situasjonen ble vurdert slik at hensynet til vitale samfunnsinteresser taler for at arbeidstvisten ble løst uten ytterligere arbeidskamp. Arbeidsdepartementet har lagt frem følgende forslag: - At rett til pleiepenger for å yte hjemmepleie til syke personer i livets sluttfase utvides til å omfatte også nærstående personer (ikke bare nære pårørende familie) - Å tydeliggjøre i folketrygdloven 11-6 bokstav b at en må delta på arbeidsrettet tiltak for å kunne få arbeidsavklaringspeng er. Dagens tekst sier at medlemmet må ha behov for arbeidsrettede tiltak, noe som resulterer i uensartet praksis. - Heving av beløpsgrensen for å unnlate tilbakekreving av feilutbetalinger etter

10 Medlemmene fra understreker at personer som fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger, ikke skal miste retten til ytelser i de tilfeller NAV ikke har klart å sikre brukeren tilfredsstillende tiltak. Disse medlemmene mener at det er NAV som har ansvaret for at brukerne gis et relevant tilbud om aktivt tiltak Prp. 126 L ( ) Endringer i likestillingsloven (tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon) 2. Prp. 152 L ( ) Lov om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØSområdet (EØSarbeidstakerlova) 3. Prp. 134 L ( ) Lov om lønnsnemndbehandlin g av arbeidstvisten mellom LO/Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO/NHO Service (vekterkonflikten) ved tariffoppgjøret Prp. 118 L ( ) Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven Innst. 396 L ( ) 5. Prp. 74 L ( ) Endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv (likebehandling ved utleie av arbeidstakere og tiltak i den forbindelse mv.) Se nr. 5 Se nr. 6 Se nr. 8 Se nr. 9 Arbeidsdepartementet i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har lagt frem forslag som gjelder likebehandling av arbeidstakere som er utleid fra bemanningsforetak, samt en rekke tiltak for å sikre 10

11 Innst. 326 L ( ) Lovvedtak 69 ( ) etterlevelse av dette. I tillegg er det foreslått enkelte endringer for å avklare og presisere allerede gjeldende regler om ut- og innleie av arbeidskraft. Likebehandlingsprinsippet Alle unntatt FRP Solidaransvar for innleier AP, SV og SP, H, KrF og V Innsyn for tillitsvalgte Innsyn for bemanningsforetaket AP, SV og SP AP, SV, SP H, KrF og V, H, KrF og V Innsyn for arbeidstaker AP, SV, SP, H, KrF og V Drøftingsplikt AP, SV og SP, H, KrF og V AP er for direktivet og for tiltakspakken: solidaransvar, innsynsrett og drøftingsplikt. Dette er virkemidler som sikrer at likebehandlingsprinsippet realiseres. "Å si nei til solidaransvar, innsynsrett og drøftingsplikt vitner om en opposisjon som ikke tar problemene på alvor, og som ikke vil sikre at likebehandlingsprinsippet realiseres." er for direktivet da det styrker vikarenes rettigheter. Men er mot det meste av tiltakspakken, da mener at direktivet i seg selv ivaretar likebehandlingen. er imot solidaransvar da de mener at det ikke er kunden (innleieren) som skal bli pålagt ansvaret om utleieren ikke betaler nok. De er også imot innsynsrett for tillitsvalgte da de mener at det å være tillitsvalgt er ikke det samme som å ha spesialkompetanse til å gjøre de riktige beslutningene i forhold som man har rett til innsyn i. KrF og Høyre er for direktivet, men mot det meste av tiltakspakken. De mener at bruk av allmenngjøring, herunder solidaransvar, innsynsrett og opplysningsplikt er tilstrekkelig for å sikre likebehandlingsprinsippet. Det er ikke dokumentert tilstrekkelig behov for innføring av solidaransvar knyttet til likebehandlingsprinsippet. KrF (og sannsynligvis Høyre også som støtter KrFs betraktninger fullt ut side 3908) ønsker rom for unntak fra likebehandlingsprinsippet når det blir inngått sentrale tariffavtaler mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner, noe direktivet åpner opp for. Høyre påpeker at store deler av arbeidslivet og næringslivet er veldig kritiske til mange av tiltakene og at det å ignorere dette er et alvorlig brudd med tankegangen bak 11

12 trepartssamarbeidet. SV og SP ønsker ikke å implementere direktivet. SV er særlig redd for at bestemmelsen om midlertidige ansettelser ikke skal kunne opprettholdes og vil velge den linjen som innebærer null risiko. SV er glad for tiltakspakken som blir vedtatt. SP mener at de positive sidene ved direktivet kan gjennomføres i norsk rett uten å få vikarbyrådirektivet inn i EØS-avtalen. V støtter innføringen av direktivet og uttaler seg ikke særskilt om tiltakspakken. Venstre foreslår å innføre en generell adgang til midlertidige ansettelser (uten begrunnelse) for en periode inntil 6 måneder som kan forlenges til 12 måneder Muligens som en kompensasjon foreslås det å gi fast ansettelser etter å ha vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn to år (fire år i dag). V foreslår også å fjerne aml (4) som gir fagforeninger med innstillingsrett mulighet til å inngå tariffavtaler som fraviker mesteparten av bestemmelsene i kapittel 10 (arbeidstid)., H og KrF foreslår å gi landsomfattende arbeidstakerorganisasjon mulighet til å inngå tariffavtale om unntak fra reglene i første ledd dvs unntak fra likebehandlingsprinsippet. 6. Prp. 58 L ( ) Lov om opphevelse av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her opphør av overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania Innst. 230 L ( ) Lovvedtak 60 ( ) Overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania gjaldt først for to år, fra 1. januar 2007, med mulighet for forlengelse i ytterligere tre år. Regjeringen videreførte overgangsordningene i tre år fra Ytterligere videreføring forutsetter at det kan vises til alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet. Norge har ikke alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet som kan begrunne en særskilt forlengelse av disse overgangsordningene. Samtlige partier var enige i dette. bifalt. Feil at stortinget hadde saken til behandling da den aktuelle loven allerede var opphevet i forbindelse med vedtaket av ny utlendingslov prosessen viser uansett at samtlige partier er enige i at det ikke kan vises til alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet som for eksempel i Spania som har videreført overgangsordningene. 7. Prp. 72 L ( ) Endringer i folketrygdloven Innst. 252 L ( ) Lovvedtak 53 (2011- Forslaget gjelder framgangsmåten for fastsetting av lønnsveksten i forbindelse med den årlige reguleringen av løpende pensjoner og folketrygdens grunnbeløp. Det skal være mulig å justere for avvik for to år tilbake enn kun det foregående. vedtatt. 12

13 2012) Frp er usikker på om den foreslåtte endringen i folketrygdloven vil kunne føre til en ytterligere negativ utvikling av løpende pensjoner. Frp mener at en endring som legger avviket for de to siste år til grunn vil føre til en lavere regulering dersom avviket var lavere det første av de to årene enn det siste. 8. Prop. 132 L ( ) Enderinger i arbeidsmarkedsloven (krav om politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid) Innst. 163 L ( ) Lovvedtak 40 ( ) Det foreslås å etablere en forskriftshjemmel som gir grunnlag for å regulere krav om politiattest for ansatte i bedrifter som tilby tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Krav om politiattest vil omfatte stillinger der ansatte ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i et tillits- eller ansvarsforhold hvor overgrep eller negativ påvirkning overfor utviklingshemmede kan finne sted. Formålet er å gi denne gruppen en særlig beskyttelse. Departementet utsatte spørsmålet om tiltaksdeltakerne selv også burde omfattes av krav om politiattest skal utredes nærmere. vedtatt. mener at krav om politiattest bør lovfestes istedenfor. Videre har FRP foreslått at krav om politiattest også gjelder for etablerte arbeidsforhold og at det innføres et krav om 5-års botid for personer som ikke har vært bosatt i EØS-området med unntak for de tilfeller der man kan innhente tilfredsstillende vandelsattest (dette er et spørsmål som departementet ønsker å utrede videre). Ingen av de andre partiene aksepterte disse forslagene. Det Høyre har å utsette på regjeringen, er at det har tatt så lang tid som det har å få denne proposisjonen til Stortinget selv om de er klar over at det også hadde med behandlingen av ny politiregisterlov å gjøre. Statsråd Bjurstrøm mener at politiattester utstedt i en del land utenfor EØS-området vil kunne være av begrenset verdi. Hun mener derfor det er gode grunner for å innføre krav til minste botid i Norge for arbeidstakere utenfor EØS-området som ikke kan framlegge tilfredsstillende politiattest. Etter hennes vurdering er det imidlertid en klar fordel om kravet til botid er likt på alle områder der det er behov for politiattest, og hun ønsker derfor spørsmålet nærmere utredet. På spørsmål fra om når det skal utredes om krav om politiattest også skal gjelde for deltakerne i VTA-tiltak, svarer Bjurstrøm at hun mener at man må gå langt i å beskytte dem som jobber der, også mot de andre tiltaksbrukerne, men det er en vanskelig avveining. Hun har nå til vurdering hele spørsmålet når det gjelder behovet for VTA-plasser, og det er i den sammenheng hun skal se på dette. Hun vil ikke tidfeste når hun kommer tilbake, men det bør ikke ta veldig lang tid sa hun. 9. Ikke relevant Dokument 8:16 L ( ) 13

14 representantforslag fra Tord Lien, Mette Hanekamhaug, Anders Anundsen og Bente Thorsen om å oppheve boplikten for prestene. Endring av kirkeloven. Innst. 172 L ( ) 10. Prp. 134 L ( ) Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) m.m. Innst. 91 L ( ) Lovvedtak ( ) Det foreslås en ny lov om arbeidstvister som er mer pedagogisk og med en ny lovstruktur. Loven er gjort kjønns- og teknologinøytral. Videre foreslås bestemmelser som ikke har noen praktisk betydning og som ikke brukes, fjernet. Det foreslås også enkelte endringer på grunnlag av avtale- og rettspraksis. Det foreslås videre en ny lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. I all hovedsak enstemmig, men har egne forslag på to punkter. Frp to egne forslag når det gjelder rettsmekling og at det må unngås at saken føres både i Arbeidsretten og for ordinære domstoler ikke bifalt. Gjeldende lov var fra 1927 som i all hovedsak bygget på den første arbeidstvist loven fra Det har ikke vært omfattende endringer i årenes løp og loven har i hovedsak fungert bra. Loven bar imidlertid preg av å være snart 100 år og nye og uerfarne brukere syntes at det var vanskelig å finne fram i arbeidstvistloven, samt at det var mange spørsmål den ikke ga et direkte svar på. Kortvarige stortingsforhandlinger, da partiene er enig om alt med unntak av som har egne forslag på to punkter. har foreslått at ordningen med rettsmekling innføres på lik linje som ved de øvrige domstoler. har videre foreslått at det må foretas et valg mellom enten Arbeidsretten eller de ordinære domstoler, slik at det ikke oppstår situasjoner der en enkelt person fører sin sak for to rettsinstanser. mener at dette er svært uheldig og kan føre til svært vanskelige situasjoner. 11. Prp. 130 L ( ) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Innst. 80 L ( ) Lovvedtak 30 ( ) Pensjonsreformen gjør det nødvendig å tilpasse regler for folketrygdens ytelser til uføre. Hovedtrekkene er: - Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 pst. av tidligere inntekt. - Uføretrygden skal skattlegges som lønn. - Uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekten de tre 14

15 beste av de fem siste årene før uførheten oppsto. - Det etableres en ny ordning som vil gjøre det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid. - Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres. - Overgangen til alderspensjon skjer ved 67 år mens pensjonsopptjening gis til 62 år. - Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering, med 0,25 prosentpoeng per nytt årskull (skal revurderes i 2018). Det er gjort store endringer i folketrygdens alderspensjon fra 1. januar Det er åpnet for fleksibelt uttak av hel eller delvis pensjon fra 62 år. Det er innført nøytrale uttaksregler, som innebærer at årlig pensjon øker jo senere pensjonen tas ut. Årlig alderspensjon som tas ut fra 67 år blir snaue 30 pst. høyere enn hvis alderspensjonen tas ut fra 62 år. Det er også innført levealdersjustering, som innebærer at når levealderen øker må man jobbe noe lenger for å få like høy pensjon som tidligere årskull. Levealdersjustering er det viktigste tiltaket for å gjøre folketrygden økonomisk bærekraftig. Pensjon under utbetaling skal reguleres noe lavere enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Endringene i folketrygdpensjonen gjorde det nødvendig med en endring av regelverket for uføretrygd. Det er nokså stor enighet blant partiene om forslagene. Dette med unntak av som ser ut til å ha mange alternative forslag. Høyre har også en del innvendinger. Under komitebehandlingen ble det nevnt at de var skuffet over at en reform som innebærer bedre ytelser og en bedre pensjonsordning ikke kombineres med en reell innskjerping av kravene som stilles for å komme inn i ordningen. Komiteen understreker at den nye uføretrygden skal bidra til at to likeverdige mål nås. En god inntektssikring for de som ikke kan jobbe, samtidig som man sikrer en ordning som er fleksibel for de som kan jobbe i perioder. mener at ytelsene skal gis uten sivilstanddifferensiering og er videre imot levealdersjustering også for alderspensjon). stemmer også mot hele kapittel 12. KrF ønsker en mulighet for uførepensjon ved minst 20% uførhet (mot 50% som er foreslått eller 40% dersom man går rett fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd). Under stortingsforhandlingene kommer det klart frem at Høyre ikke ønsker delvis skjerming av levealdersjustering for uføre og videre er Høyre imot barnetillegget og viser at dette kan 15

16 slå ut på en urimelig måte for uføre som hadde en inntekt på rundt kroner i året. KrF nevner under stortingsforhandlingene at de er særlig skuffet over at graderingen er så høy (50 eller 40%) for å få uføreytelser. KrF ønsker også en bedre oppfølgning av unge uføre gjennom for eksempel et årlig møte mellom NAV og den uføretrygdede. 12. Prp. 7 L ( ) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2011) Innst. 81 L ( ) Lovedtak 20 ( ) Kommentar: Følgende er foreslått: - krav til yrkesrettet aktivitet fra barnet er ett istedenfor tre år for å motta overgangsstønad. - økning av arbeidsgiverperioden fra 5 til 10 dager ved minst 40 prosent permittering. Arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter 30 uker med permittering og retten til dagpenger blir redusert til 30 uker. - at renholdsbedrifter trenger offentlig godkjennelse og at det er forbudt å bruke tjenester fra bedrifter som ikke er godkjent. - virkningstidspunkt for nytt grunnbeløp blir noe senere enn påfølgende mandag etter vedtak - at overgangsordningen i forbindelse med avviklingen av særreglene for dagpengemottakere på 64 eller mer forlenges. - Endring av nedre aldersgrense for rett til sykepenger Alle unntatt KrF Alle unntatt Alle unntatt Alle unntatt Alle unntatt Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går imot forslaget om at det skal stilles aktivitetskrav for overgangsstønad allerede når yngste barn fyller 1 år. Det fratar enslige valgfrihet for omsorg for egne barn. Enslige kan komme i en situasjon der de er uten barnehageplass og mister overgangsstønad slik at de blir presset over på sosialhjelp. For Krf 16

17 enslige kan det være veldig krevende å kombinere omsorgsansvar med aktivitet. Ved å stille aktivitetskravet allerede når yngste barn fyller 1 år blir det ekstra krevende for enslige forsørgere. er imot endringer i permitteringsreglene på nåværende tidspunkt da dette kan hindre opprettelsen av nye arbeidsplasser og bidra til økt press på arbeidsstokken i enkelte bedrifter. 13. Prp. 125 L (2010- vedtatt. 2011) Endringar i offentleglova Innst. 66 L ( ) Lovvedtak 18 ( ) Kommentar: Det er foreslått å endre offentlighetsloven slik at det kan gjøres unntak fra innsyn for skriftlig oppgave over beregnet lønn, eller lignende godtgjørelse, beregnet grunnlag for feriepenger og trekk som blir gjort ved utbetalingen. Unntaket omfatter ikke opplysninger om bruttoutbetalinger. Videre at det kan gjøres unntak fra innsyn for fødselsnummer og nummer med tilsvarende funksjon. Begrunnelsen for forslaget er en økning i antall identitetstyverier, behov for en bedre avgrensning av hva som anses som personlige opplysninger samt at et økt antall begjæringer om innsyn har ført til mange vanskelige avgrensningsmessige avveininger Se nr. 8 Prop. 132 L ( ) Endringer i arbeidsmarkedsloven (krav om politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid) 2. Se nr. 10. Prp. 134 L ( ) Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) m.m. 3. Se nr. 11. Prp. 130 L ( ) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) 4. Se nr

18 Prp. 125 L ( ) Endringar i offentleglova 5. Prp. 89 L ( ) Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Innst. 394 L ( ) Lovvedtak 54 ( ) Følgende foreslås: - Å endre aml 4-6 tredje ledd slik at en siste frist for å utarbeide oppfølgingsplan fremskyndes fra seks til fire uker. - At det i aml 4-6 tredje ledd tas inn en bestemmelse om at arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen til sykmelder så snart den er utarbeidet og senest etter fire uker. - At arbeidsgiver skal ha plikt til å sende inn oppfølgingsplan Arbeids- og velferdsetaten etter "dialogmøte 1" (tas inn i ftr.l. 25-2). - At arbeidsgiver skal ha plikt til å sende inn revidert oppfølgingsplan til Arbeids- og velferdsetaten senest en uke før dialogmøte 2 (ftrl fjerde ledd) og samme plikt i forbindelse med eventuelt dialogmøte 3. - Senest når arbeidsuførheten har vart i 26 uker skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og, med unntak av antall uker ' og Høyre ønsker 16 uker istedenfor 26 uker 18

19 arbeidsgiver. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreves at møtet avholdes tidligere. - Den sykmeldte kan miste retten til sykepenger hvis vedkommende uten rimelig grunn unnlater å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner eller unnlater å delta i dialogmøter. - Senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i ni uker, skal arbeidsgiver gi skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte er overholdt. - Arbeidsgiver kan straffes med et gebyr på seks rettsgebyr hvis vedkommende etter varsel ikke overholder pliktene om oppfølging og dialogmøter. - Sykmelder kan straffes med et gebyr på 12 rettsgebyr om vedkommende unnlater å delta i sju dialogmøter i løpet av en periode på 24 måneder. med unntak av antall uker men det var et alternativt forslag som ser helt likt ut med unntak av ordet sykefraværstilfelle istedenfor unnlatelse. med unntak av antall gebyr. og Høyre ønsker åtte uker. Høyre og Frp bruker sykefraværstil felle istedenfor unnlatelse. ønsker gebyr etter unnlatelse av å delta i tre dialogmøter og varsel etter fem. 19

20 - Bestemmelsene om aktiv sykmelding tas ut (fokusers mer på bruk av gradert sykmelding). - Departementet kan gi forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere. Partiene er i det store og det hele enige om forslagene som departementet har lagt frem. Men under stortingsforhandlingene kommer det likevel frem en del forskjell mellom partiene. og Høyre ønsker også konsekvenser hvis NAV uteblir fra sine forpliktelser i sykefraværsoppfølgingen. Arbeidsgiver skal kompenseres med kortere arbeidsgivers periode og sykmelder med en høyere sats for tapt arbeidsfortjeneste. Forslaget vil bli ført opp senere., Høyre og KrF varsler på generelt grunnlag om farene med økt byråkratisering. Videre at det er langt fra gode nok økonomiske incentiver for arbeidsgivere og arbeidstakere til å få arbeidstakere raskt tilbake i arbeid. Under stortingsforhandlingene blir dette presisert når det gjelder økonomiske incentiver for arbeidsgiveren. Det ønskes fra Høyre og s side at arbeidsgivers økonomiske ansvar for langtidsfravær utvides. Når det gjelder incentivene for arbeidstakeren nevnes det ikke konkrete forslag i debatten men en representant fra Høyre anfører at det er merkelig at man ikke skal diskutere arbeidstakers økonomiske incentiver når man diskuterer arbeidsgivers økonomiske incentiver. Og at det er en konstatering av dagens system at det ikke er noen økonomiske incentiver for arbeidstaker til å gå tilbake ved 100 pst lønn under sykdom. En representant fra AP nevner at dagens sykelønnsordning står og faller med stortingsflertallet etter valget i Og at en regjering med grunnlag i Høyre og vil endre sykelønnsordningen. Når det gjelder forslaget om konsekvenser om NAV uteblir fra sine forpliktelser, anfører statsråden at det er feil vei å gå ved å begynne å lage økonomiske sanksjoner overfor en offentlig etat. 6. Dokument 8:65 L ( ) Representantforslag fra Robert Eriksson (), Laila Marie Reiertsen (), og Vigdis Giltun (), om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (lovfesting av permitteringer) Tre representanter fra foreslår å lovfeste permitteringer av arbeidstakere. Permitteringer reguleres per i dag av tariffavtalene og ulovfestede regler i bedrifter uten tariffavtale., Høyre, KrF og Venstre er for å lovregulere permittering, men ingen enighet om hvordan. AP, SV, SP stemmer mot forslaget. SP er for lovregulering av permittering men ikke slik det foreslås av og Venstre. Innst. 247L (