Kontaktforum for NTP byområdene

Transkript

1 Kontaktforum for NTP byområdene Lars Aksnes, fungerende vegdirektør Gardermoen, 4. oktober 2011

2 Drøftingsmøte om byområdene Hensikten med møtet er å få innspill fra fylkeskommunene og de største byene om hvilken transportpolitikk som bør legges til grunn for byområdene i kommende NTP. Samhandling, forpliktende avtaler, krav og restriktive tiltak, finansiering Tilbakemelding på forslag fra prosjektgruppen Hvordan kan størst mulig andel av økt transportbehov løses med kollektivtransport, sykling og gange i byregionene? Velkommen!

3 Nasjonal transportplan Tidslinje

4 Grunnlag og rammer for planforslaget NTP , Soria Moria II og regjeringens mål for transportsektoren Økonomisk ramme: NTP , +/ 20 prosent, +45 prosent Lønnsomhetsstrategi Håndtering av utfordringer utover +45 rammen som IC triangel, ferjefri E39 m.m.

5 Samhandling NTP Kontaktforum (etatenes styringsgruppe, alle 19 fylkeskommunene og de fire største byene) 17. november fra kl. 9 til kl på Helsfyr Regionale kontaktutvalg (regional stat og fylkeskommunene) Fylkeskommunal representasjon i styringsgruppen Fylkeskommunal deltagelse i transport i by og kollektivtransport Referansegruppe (som i NTP ) Politiske møter mellom departement og fylkeskommuner Politiske møter mellom departementene og næringslivet

6 29. februar etatenes og Avinors forslag til NTP

7 Bypolitikk tilpasset framtidas forventninger Aase Sætran Kommunalråd i Trondheim kommune 4. Oktober 2011

8 Framtidas utfordringer Byvekst Klima Folkehelse Årlig befolkningsvekst i Trondheim og Trondheimsregionen

9 Bypakker virker! Miljøpakken for transport i Trondheim Samordnet virkemiddelbruk med både positive og restriktive tiltak Forpliktende samarbeid mellom involverte forvaltningsorgan Samordnet areal- og transportplanlegging Ramme: 7 mrd. kr (+ belønningstilskudd)

10 Bomstasjoner med tidsdifferensierte takster Trafikk: kjt/d kjt/d (+ 8 %) Trafikk: kjt/d kjt/d (- 8 %) Trafikk: kjt/d kjt/d (- 17 %) I bomstasjonene: - 19 % Over snittene (inkluderer mulig omkjøring): kjt/d = - 10 % Trafikk: kjt/d kjt/d (- 7 %)

11 Sterk vekst i kollektivtrafikken Totalt Høst 2008: % 2009: % 2010: + 8 % Jan-aug 2011: + 13% Kollektivfelt, utvidet rutetilbud og elektronisk billettering Bomsystem, nye busser Takstreduksjon, signalpr. Siden sommeren 2008 er veksten ca 30 % Trafikkinntektene er opprettholdt til tross for store takstreduksjoner i år

12 Satsing på høyverdig kollektivtilbud koster God framkommelighet og komfort med superbuss/ bane Utvidet driftstilskudd nødvendig for å tilby konkurransedyktig tilbud

13 Hovednett for sykkel

14 Halvparten av inntektene går til hovedvegnettet E6 sørover Fullføring av hovedvegring m/ ny Sluppen bru Avlastende hovedveger i boligområder

15 Konklusjoner Bypakker møter framtidas forventninger Miljøpakken i Trondheim gir resultater Krevende satsing på kollektivtransport og sykkel; både til drift og infrastruktur Avhengig av at staten medvirker: gjennom å feie for egen dør gjennom tilpasning av lover/regelverk gjennom å sikre finansieringsløsninger

16 NTP utkast til innhold i bykapitlet Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet 4.oktober

17 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst, særlig i byområdene Sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og transport Forventet vekst i persontransport og godtransport

18 Klimagassutslipp 19 mill. tonn fra mobile kilder i 2020 (30 %) Mål i Klimaforliket: 2,5-4 mill. tonn reduksjon for transportsektoren / Kilde: Klimakur Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020 Klima og forurensningsdirektoratet -

19 Trafikksikkerhet, støy og lokal luftforurensning Sikkerhet for gående og syklende viktigst. Vegtrafikk er den store bidragsyteren til miljøproblemer. I 2020 vil svevestøv være et lite problem, mens NO 2 er et økende problem pga dieselbiler. Problemer med akutt høye nivåer om vinteren. Støyplagen øker. Omlag halvparten av bybefolkningen er utsatt for støy over helsemessig anbefalte grenser.

20 Transportmiddelfordeling - landet Utvikling i transportmiddelfordeling (antall reiser) 100 % 90 % % % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % MC/Annet Kollektiv Bilpassasjer Bilfører Sykkel Til fots Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009, TØI rapport 1130/2011

21 Skien Porsgrunn Sarpsborg Skien Sarpsborg Porsgrunn Kilde: De norske reisevaneundersøkelsene 2001, 2005 og 2009, Data fra Liva vågene, TØI og SSB rapport 2007/26 Byer og miljø Framtidens byer Utvikling i transportmiddelfordeling Prosent Drammen Sandnes Tromsø Fredrikstad Kristiansand Bærum Stavanger *Trondheim Bergen Oslo Oslo Bergen Trondheim Stavanger Bærum KristiansandFredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Til fots Sykkel Kollektiv Bil, moped/annet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

22 Kap. 4 Attraktive byområder Hva er det? - har ikke problemer med støy, utslipp, trengsel, trafikksikkerhet eller annen risiko for liv og helse - er tilrettelagt for alle - målkonflikter mellom ønsket vekst og tilhørende transport, miljø, helse og klima er løst

23 Et paradigmeskifte er i gang Tilrettelegging for bilen har vært viktigste premiss i byutviklingen de siste 50 år Reaksjon startet på 50-tallet og fokus svinger nå fra å ha bilen som utgangspunkt, til å tilrettelegge for korte reiseavstander og mer miljøvennlig transport Foto : Knut Opeide SVV

24 Hovedbudskap Byenes utfordringer krever omlegging til mer miljøvennlig transport Personkapasitet må prioriteres framfor kjøretøykapasitet Mest mulig gange og sykling attraktive og sikre sammenhengende løsninger viktig Kapasitetssterkt og attraktivt kollektivtilbud Arealbruk og parkeringspolitikk som bygger opp under dette Trafikken bør reguleres vha tidsdiff. bomsatser eller vegprising En forsterket samlet innsats der stat, fylkeskommune og kommune i felleskap styrer i en slik retning er nødvendig. Det er store finansieringsbehov, særlig for kollektivtrafikken, og staten bør bidra mer

25 Nasjonale ambisjoner All vekst i transportbehovet for landet skal på sikt være miljøvennlig transport Dvs at bilandelen av trafikken samlet skal ned til litt over 53%, innen 2023, i dag 63% helst bør antall bilturer ned pga. lokalt miljø og klima For landet en skyhøy ambisjon/visjon - for de største byene mer realistisk I den nye gåstrategien lanseres nasjonalt mål om økning fra 22 til 28% gange Sykkelandelen har nasjonalt mål om dobling fra 4 til 8% Kollektivtrafikkandelen bør økes

26 Lokale og regionale felles vedtatte mål er en forutsetning for satsing Byområdene bør ha mål om at all trafikkvekst skal løses med gange, sykling og kollektivtransport Tilpassede gangemål til den enkelte by- foreslått i strategien % sykling Økt kollektivandel Tidfestede etappemål

27 Hva bør staten bidra med? Investeringer, drift og vedlikehold på egen infrastruktur, riksveger og jernbane. Togtilbud. Delfinansiering av tiltak utover statlig nett som del av bypakker og/eller på prosjektbasis betinger forpliktende avtaler. Staten bør bruke sine midler der de gir best effekt. Noe utover dette? forsterke stimulanse av innovasjon, gs-utbygging i mindre byer, universell utforming, kampanjer, myke tiltak

28 Bygge på erfaringer: 1. Nye bypakker - som Miljøpakken for Trondheim og gjennomføringen av Oslopakke 3 2. By KVUer og bompakker: Alta* sykkelbyer samarbeid stat,fylkeskommune og kommune

29 Forpliktende avtaler om samlet innsats i byområdene - nye bypakker Forslag til rammer for helhetlig virkemiddelbruk/avtalegrunnlag for å løse trafikk- og miljøutforingene på kort og lang sikt: Lokalt vedtatte mål konsistente med nasjonale KVU/KS1er gjennomført føringer lagt til grunn Stat, kommune og fylkeskommune (politisk nivå ) samarbeider om styringen Regionale arealplaner og interkommunale planer som sikrer mer kompakt arealbruk med basis i kollektivnettet samordnet med transportsystemutvikling Mer restriktiv parkeringspolitikk er vedtatt Brukerbetaling ved tidsdifferensierte satser/ køprising er vedtatt Finansieringsopplegg fordeling inkl. drift av kollektivtilbudet Porteføljestyring Sekvensiell gjennomføring System for felles faglig utredning og styring etableres

30 Differensiert virkemiddelbruk Foto: Knut Opeide Byene er forskjellig men: Alle har bruk for et sammenhengende og godt tilbud for gående og syklende. Hovedløsningen for gående må være universelt utformet. De største byene er viktigst mht kollektivtrafikk over

31 Fremme fokus på hele reisekjeden - miljøvennlige, universelt utformede hele reisekjeder fra dør til dør Gange, sykling, kollektivtransport, taxitilbud, reiseinfo, billettering, sykkel på kollektivtransportmidlet, bysykler, bildeling, samkjøring, trafikkregulering mv må ses i sammenheng

32 Tettere arealbruk er viktig Byområdene går over flere kommuner de må ha regionale/interkommunale areal- og transportplaner Ivareta framkommelighet for gs og kollektivtransport i arealplanleggingen Revidere planretningslinjen for ATP Feie for egen dør offentlige arbeidsplasser og publikumsrettet virksomhet må lokaliseres slik at de kan nås miljøvennlig og bidra til byliv

33 Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående Arbeidsgruppe ledet av SVV med repr. for KS, Helsedirektoratet Miljø, universell utforming, økende inaktivitet, helse og trivsel Forslag til nasjonalt mål: - Det skal være attraktivt å gå for alle - Flere skal gå mer Nasjonal mål om 28 % gange (22% i dag)

34 Nasjonal sykkelstrategi grunnlag rullert Mål om 8% sykkelandel nasjonalt (4% i dag) Størst potensial i byer og tettsteder 10-20% er realistisk Sykkelbyer(32) og bypakker kan gi gode rammer Sammenhengende hovednett viktig adkomst til kollektiv - nå fins planer Omdisponering av trafikkareal og samlet innsats Foto: Knut Opeide SVV kkkkkkkkkkkkkkkkkkkk kkkkkkkkkkkkkkkkkkkk kkkkkkkkkkkkkkkkkkkk kk

35 Kollektivtransport Nasjonal kollektivtransportstrategi Foreslås utarbeidet i samarbeid mellom de fire største byene, KS, FK, JBV, NSB, taxinæringen og SVV- ses på tvers av sektorer, båt, bane, buss, fly, taxi. For det enkelte byområde: Lokalt vedtatte mål for den enkelte by mht andel Samarbeid på tvers om infrastruktur og tilbud Kjøretiden i rush må ned sett i forhold til bil på reiser inn mot sentrale reisemål Forslag til mål: kollektivtrafikkens reisetid på viktige ruter i rush bør være 0,8 i forhold til bil i Oslo, 1,25 i de øvrige største byene

36 Framkommelighet i rush på stamnettet på veg felles innsats - Felles innsats for framkommelighet på stamnettet - Knutepunkt og UU på holdeplasser - Omdisponering av trafikkareal Foto: Knut Opeide SVV

37 Personknutepunkter effektive, funksjonelle og attraktive Fylkeskommunene bør peke ut de viktigste knutepunkter og ansvarlig aktør Jordvern en utfordring ved knutepunktene Innfartsparkering differensiert praksis, pendlerparkering i store og mellomstore byer bør erstattes av gode tilbringersystemer Staten bør ta større ansvar? Langsiktig plan om regionale knutepunkter som rulleres som en del av NTP?

38 Næringstransport i by - forslag Bygge opp og formidle kunnskap Trafikkregulerende tiltak Adkomster til intermodale terminaler Tungtrafikkfelt - for å bedre fremkommeligheten til havner og jernbaneterminaler NB kollektivtransport viktigst! Bidra til at det blir etablert døgnhvileplasser i og nær byene Utarbeide overordnede veiledning for arealbehov og utvikling av godsknutepunkt

39 Samarbeid om utprøving og innovasjon bør styrkes Mer dristighet, prøving og feiling Evaluering og læring Samarbeid og samfinansiering

40 NTP NASJONALE STRATEGIER FOR SYKKEL OG GANGE Kontaktforum NTP 4. oktober 2011 Marit Brandtsegg Statens vegvesen Trafikksikkerhet miljø og teknologiavdelingen i Vegdirektoratet

41 Hvorfor gå og sykle mer? Bedre miljø i byer og tettsteder Bedre helse gjennom økt aktiv transport Arealeffektivt Samfunnsøkonomisk lønnsomt

42 REISEVANEUNDERSØKELSEN

43 Hovedmål og delmål sykkel Hovedmål: Sykkeltrafikken utgjør 8 % av alle reiser innen 2023 Delmål: Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister Bedre samspill mellom syklister og andre trafikanter Styrke samarbeidet mellom statlige, regionale og lokale myndigheter, med organisasjoner og private aktører, i arbeidet med å fremme sykling I 2023 er hver 7. bilreise <5 km erstattet av sykkel 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen Sykkelveginspeksjoner av alle riksvegruter er utført innen 2020 og de påviste strakstiltak for bedre trafikksikkerhet, framkommelighet og opplevelse langs rutene er gjennomført i perioden

44 Forslag 5 hovedsatsingsområder (SATSE) i NTP Samarbeid Aktiv Transport Tilrettelegge Samordnet areal og transportplanlegging Endre reisevaner

45 STATEN VIL: Samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune videreutvikles gjennom inngåelse av samarbeidsavtaler om tilrettelegging for mer sykling. Satsing på sykkelbyer og helhetlig virkemiddelbruk i bypakker er viktige fundament for slike avtaler Infrastrukturen og framkommeligheten for syklister bedres vesentlig, spesielt i byer og tettsteder i samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune. Hovedsykkelvegnettet bør ha god kobling til kollektivknutepunkter og det bør planlegges for sykkelekspressveger med mulighet for å sykle i km/t for å gi pendlere et attraktivt alternativ til bil.

46 STATEN VIL: 30 og 40km/t benyttes mer som fartsgrenser i sentrumsområder Kunnskapsformidling gjennom sykkelbynettverket videreføres Bedre kunnskapsgrunnlaget (datainnsamling, utvikle analyseverktøy, sykkelregnskap med mer) VI ERFARER AT DER VI GJØR TILTAK I EN SAMLET HELHET FÅR VI ØKT SYKKELBRUK.

47 Kunnskapsformidling Faglig nettverk for byer som satser på sykkeltilrettelegging Gratis medlemskap og kurs Nettsted med nyhetsbrev og verktøy, seminarer, kurs (gratis), konferanser og studieturer SVV prosjekteier RÅD Repr. for KS, syklistene, SVV, MD og Helsedir 89 medlemmer SLF sekretariat

48 Hovedmål Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer

49 Fysisk omgivelser skal være tilrettelagt for mer gåing. Gående skal være likeverdige med andre trafikanter i regulering av trafikken. De gående skal være prioritert i trafikken Byer og tettsteder skal ha attraktive omgivelser tilrettelagt for gange. Vi må ha en aktiv gåkultur Flere er bevisst fordelen ved å gå og legger dette til grunn for sine valg i hverdagen. DELMÅL:

50 STATEN VIL: Prioritere fotgjengere høyere i trafikken gjennom å arbeide aktivt for mer 30 og 40km/t fartsgrense i byer og tettsteder. Ta initiativ til gjennomgang av regler og lovverk som gjelder samspillet mellom de gående og andre trafikanter i trafikken for å sikre at de gående er tilstrekkelig prioritert Samarbeide med kommunesektoren om å utvikle sammenhengende og finmasket infrastrukturen for gående Samarbeid med kommunesektoren om bedre drift og vedlikehold av gangarealene hele året fokus på hele reisekjeder

51 STATEN VIL: Bidra til at tilrettelegging for gående ivaretas i nye bypakker Arbeide for at minst 30 by eller tettstedskommuner i samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner er satt opp mål for andel gange i lokale planer og at disse nås Være en pådriver i arbeid med å utvikle en aktiv gåkultur gjennom påvirkningsaksjoner og kampanjer Satse på kunnskapsoppbygging og formidling gjennom forskning, demonstrasjonsprosjekter, fagnettverk og undervisning Bidra til at tilrettelegging for gående blir tatt inn i lokale og regionale planer for utvikling av arealbruk og transportsystem

52 Hva kreves hvis kollektivtransporten skal håndtere store deler av økt transportbehov som følge av forventet befolkningsvekst?

53 Den funksjonelle Bergensregionen 12 kommuner antatt vekst neste 30 år (SSB) Kilde: KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011

54 Noen viktige mål i Bergens areal- og transportpolitikk: Økt satsing på kollektivtransport Mindre utslipp av klimagasser Bedre bymiljø og luftkvalitet i sentrale deler av byen Videre utbygging av ringvegsystemet Sterk satsing på gange og sykkelveger Tettere by mindre byspredning - knutepunktsfortetting

55 Strategier i kommuneplanens arealdel redusere byspredningen bedre kollektivby entydig definert LNF-grense og byfjellsgrense 80% av boligbyggingen som fortetting fortetting langs bybanen og i senterområder (samordnet ATP) differensiert parkeringspolitikk

56

57 Noen tall % av alle reiser til / fra Sentrum er kollektivreiser (2008) Bybanen går med 5 min frekvens snart passasjerer / døgn Litt over arbeidstakere fra nabokommunene har arbeidssted i Bergen

58

59 Bakgrunn Økt trafikk Kø på innfartsårene Redusert fremkommelighet Regularitetsproblem Arealknapphet

60 Gjennomføring av bybanen - Bergensprogrammet, samarbeid mellom fylket, kommunen og Statens vegvesen - Bompenger siden Lokalpolitisk enighet om BP gjennom vekslende flertall og byråd - Planlegging i forkant - Kommunalt bybanekontor (2000) - Prioritering, vilje, skylapper?

61 Anbefalt bybanenett i Bergen Sentrum - Nesttun (2010) Nesttun - Rådal (2013) Rådal-Flesland (2016) Sentrum - Åsane Sentrum Fyllingsdalen Loddefjord

62

63

64

65 Fortetting 2040 Bolig Næring Arealkrevende næring

66 Sykkelstrategi og Handlingsplan

67 Status - Nye mål for transport og bymiljø (Fremtidens byer, Belønningsmidler) - Fortsatt lokalpolitisk enighet om bybaneutbygging - Samordning av areal- og transportplanleggingen nedfelt i KPA - Aksept for fortetting langs kollektivakser - Bergensprogrammet gjennomfører - KVU for Bergensregionen bekrefter bybanen

68 Hvordan skal kollektivttilbudet ta trafikkveksten? - Bybanen må sikres finansiering og gjennomføring raskt - Matebusser, P&R, (reisekjede) - Satsing på gange og sykkel er avgjørende - Må vi vente på KVU-avklaring, KS1, regionpakke eller regional areal- og transportplan?? - Kan ønsket om helhet og samordning stoppe en ellers ønsket utvikling?

69 Takk for oppmerksomheten! Mette Svanes Plansjef Bergen kommune, Byutvikling

70 Samhandling, bypakker og finansiering - Ansvarsdeling, samarbeid, arenaer og forpliktende avtaler - erfaringer fra bypakker

71 10 konkrete og etterprøvbare mål 1. CO 2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % 2. Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58- til 50 % 3. Et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass (800 mill kr) 4. Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) 5. Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas 6. Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 8. Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % 9. Arbeide for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak 10. Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor Utviklingen skal evalueres årlig

72 Tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat TK SVV STFK Kontaktutvalg Politisk styringsgruppe Prosjektråd Administrativ styringsgruppe TK STFK SVV TK SVV STFK Arbeidsutvalg Koordinering/ledelse TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV TK STFK SVV Faggrupper Faglig samarbeid Informasjon Kollektiv Sykkel Sikkerhet Støy Vegprosjekt Andre prosjekt

73 Samarbeidet regulert i PGB-avtale En avtale om planlegging, grunnerverv og bygging av investeringstiltak i Miljøpakken og belønningsordningen Statens vegvesen er byggherre for riksveiene og Sør-Trøndelag fylkeskommunes representant som byggherre for fylkesveier. Trondheim kommune er byggherre for kommunale veier Byggherrefunksjonen (gjennomføringsansvaret) kan overføres til andre etater etter skriftlig avtale

74 Mange aktører og ansvarsområder SVV Prosjekt SVV Fylke Plan SVV Region SVV Fylke Plan SVV Fylke Plan TK Prosjekt TK Byplan STFK AtB Arbeidsutvalg: Prosjektledelse Rammeavklaring Prosjektutvikling Utredninger Kommunikasjon Planlegging: Forprosjekt Regulering TK Byplan TK Byplan Planbehandling SVV Prosjekt SVV Prosjekt SVV Fylke Bygg SVV Fylke Bygg TK SEB TK Bydrift Gjennomføring: Prosjektering Erverv Byggeledelse

75 Prosjektforankring TK SVV STFK Kontaktutvalg Politisk styringsgruppe Prosjektråd Administrativ styringsgruppe TK STFK SVV TK SVV STFK Arbeidsutvalg Koordinering/ledelse TK Leder TK Leder TK Leder TK SVV STFK SVV SVV Leder Leder Støttefunksjoner Faggruppe Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjektgrupper Gjennomføring

76 Bypakker - tettere samarbeid om gjennomføring og finansiering Fungerende vegdirektør Lars Aksnes

77 Fokus dreier fra hovedvegutbygging til sammensatte virkemiddelpakker Før hovedvekt på vegbygging med noe gang- og sykkel-, ts og kollektivtiltak. I nye bypakker er gange, sykling og kollektivtransport likeverdige deler av tiltakspakkene. Bergen, Kr.sand og Trondheim har 4-årige belønningsavtaler med mål om mindre bilbruk ved siden av pakkene ( Buskerudbyen har avtale, men ikke bypakke).

78 Krav til helhetlige virkemiddelpakker i by er ikke nytt Kom i Ot.prp. 15 ( )- om tillatelse til å bruke bompenger til drift av kollektivtilbudet, - krav om plan for hvordan trafikk- og miljøutfordringer skal løses på kort og lang sikt. Gjelder uavhengig om bompenger skal brukes til drift av kollektivtilbudet eller ikke. Regjering sier i NTP for nye bompengefinansierte bypakker stilles krav til helhetlig areal- og transportplaner og til sammensetningen av tiltakspakker.

79 Bygge på erfaring vinne ny erfaring gjennom samarbeid Miljøpakken for Trondheim ligger nærmest det som beskrives i NTP Ved gjennomføring av Oslopakke 3 utvikles opplegg for faglig utredning, mål og indikatorer for oppfølging. Regional planstrategi for Oslo og Akershus

80 Politisk oppfølging og engasjement er grunnleggende Lokalt vedtatte mål - basert på kunnskap i KVU/KS1 og andre utredninger /vurderinger i tråd med nasjonale mål. Snekre tiltakspakke ut fra dette i samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og staten. Avtale system for styring og oppfølging. Tett lokal og regional politisk oppfølging anbefales.

81 Statlige midler - Riksvegmidler til store prosjekter eller over programområdene NTP / HP/ budsjett - Jernbanetiltak og togtilbud + Ev. statlige midler til kollektiv/miljøvennlig transport ( i dag belønningsordningen). - Statlige midler - kommer fra store prosjekter og programområdene pluss jernbanetiltak og prioriteres i NTP /HP og budsjett + Ev. nye midler til bypakker/kollektivtransport Staten forplikter Staten må seg vurdere gjennom sin innsats NTP ut fra og hvor HP, midler kommer i budsjett. «god» pakken er - nasjonale mål St.prp. om bypakker beskriver finansiering, og kostnadsdeling og brukerbetaling, avklarer krav til KS2r

82 Viktige elementer i tiltakspakke: - Mer miljøvennlig infrastruktur og bedre kollektivtilbud, - men det er ikke nok - Areal og transportplan på tvers av kommuner pbl skal sørge for sammenheng nasjonalt,regionalt, lokalt, men pålagt plansamarbeid kan være aktuelt å anbefale - Tidsdifferensiert bomsatser/vegprising - Mer restriktiv parkeringspolitikk Foto: Knut Opeide SVV

83 System for styring porteføljestyring -faglig utredning Prioritering avgjøres suksessivt av styringsgruppe med kommune, fylkeskommune og staten tilpasset mål, økonomiske rammer og effekter. Et system for felles faglig utredning etableres. Felles indikatorer for klima, lokal luftforurensning, støy, ts, framkommelighet for sykkel- og kollektivtrafikk inkl. tog for oppfølging av mål