Tema: Pensjon. Alt du lurer på, men ikke tør spørre om. Her får du svarene! TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Pensjon. Alt du lurer på, men ikke tør spørre om. Her får du svarene! TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 4 2010 SAMFUNNSVITEREN"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Tema: Pensjon Alt du lurer på, men ikke tør spørre om. Her får du svarene! TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Den store pensjonsreisa Gunn Kvalsvik Det var ein gong ei kvinne midt i livet som byrja å undre seg over korleis livet etter pensjonsalderen ville verte for henne sjølv og venene hennar. Kvinna kom frå eit rikt kongerike, og med havets gull var innbyggjarane både velfødde og levde godt. For å få svar på spørsmåla sine gjekk kvinna til dei tre i riket som visste mest om slikt. Kvakksalvarar var det nemleg meir enn nok av, og dei ville ho ikkje høyre på. Den fyrste ho møtte, var pensjonsmedieorakelet Alexandra Plathe. Plathe ga henne nesten to timar av tida si og snakka i veg om pensjonsrettar, bruttogarantilønnsordningar, oppteningstid, levealdersreglar og mykje meir. Fleire gongar trudde kvinna at ho hadde fanga pensjonsessensen, men så glapp det, og igjen hamna ho på glattisen. Hovudbodskapen skreiv ho med raud skrift: pensjon er viktig fordi det gjeld mange av åra du lever. Ør i hovudet av Plathe sin entusiasme, men dog litt klokare, vandra kvinna vidare. Samtala med orakelkvinna gjorde at den middelaldrande kvinna forstod at dette var eit komplekst system, og ho gjekk dermed vidare til den som veit mest om pensjon hjå Akademikerne, Pål Skarsbak. Kanskje han kunne seie noko klokt om pensjon. Skarsbak kunne fortelje at pensjonssystemet var under full endring og at det systemet vi hadde levd med sidan 1967, ikkje lenger ville vere der etter 1. januar. Han understreka at pensjon i form av pengar ville verte meir kijpt i framtida, fordi reforma som skulle tre i kraft, hadde som mål å spare pengar og motivera folk til å jobbe meir. Neste person på lista var SSB. Her dukka Nils Martin Stølen opp og førte henne til topps i talhuset, der han delte sine inste pensjonstankar. Stølen forklarte kva som gjer at vi må reformere pensjonssystemet vårt: vi jobbar mindre og er pensjonistar lengre. Tala talar sitt tydelige språk: I 2060 vil ei gjennomsnittskvinne verte 90 år gamal før ho døyr. Kvinna forstod dermed at ho hadde heile 45 år att før ho kunne rekne med at livet skulle ebbe ut. Då kvinna hadde snakka med alle desse pensjonsmenneska forstod ho at dette var noko ho burde ha tenkt på for lenge sidan. Fordi det handla om dei om lag 25 åra ho statistisk sett kunne rekne med å leve etter at ho skulle gå av med pensjon. Gjennom livet hadde ho rota rundt med diverse tullejobbar, så ein svært sein utdanningsstart og til sist som sjølvstendig næringsdrivande utan nokon form for tenestepensjon. Alt med tanke på dagen i dag og ikkje på framtida. Då kvinna forstod dette bestemte ho seg for at ho ville ordne seg ei privat pensjonsordning og formidle kunnskapen ho hadde tilegna seg av pensjonsguruane vidare. Målet hennar var at flest mogleg skulle forstå at pensjonsplanleggjing faktisk ikkje er det verste ein kan sysle med, det kan til og med løne seg. GOD JUL OG GODT NYTT ÅR MED NYTT PENSJONSSYSTEM! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 8500 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT 01/ mars - uke 12 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/11-02.september - uke 39 (september) 04/ november - uke 49 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Utgave - materiellfrist - distribusjon Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: Pensjon Hvor viktig er pensjonsspørsmålene? 05 Hvorfor bry seg om pensjon når du har hundrevis av år igjen i arbeidslivet? 06 Pensjonsreformen - hva skjer ? 10 Pensjonsboktips 13 Ordliste og linker 14 Trinn for trinn - Regn ut din pensjon 17 Selvstendig næringsdrivende 17 Tallmann om pensjon 18 Hallo samfunnsviter 21 Det store pensjonsslaget 22 Aktuelt Rekordhøy arbeidsglede 12 Akademikerprisen til professor Dag O. Hessen 20 Når sjøuhyret blir kjæledyr 24 Fagkonferansen Student Vellykket studentkonferanse 26 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 Tema: PENSJON En fersk undersøkelse gjort av Akademikerne forteller at mindre enn halvparten av oss vet lite eller ingenting om pensjon. Målet med dette temanummeret av Samfunnsviteren er å forteller hvorfor du bør bry deg! Pensjon er de pengene du skal leve av etter at du har blitt pensjonist, en form for lønn. Det aller viktigste du bør vite, er at du selv kan påvirke hvordan pensjonen din blir, og at du bør tenke på pensjonen din i alle fall fra du er år. Slik er pensjonen bygd opp Det finnes mange ulike typer pensjoner, men enkelt forklart er pensjon bygd opp av tre nivåer. Pensjonstrekanten illlustrerer grunnpilarene i det norske pensjonssystemet. Grunnpilarene i det norske pensjonssystemet: folketrygd, tjenestepensjon og egen pensjonssparing. Folketrygden er grunnmuren Alderspensjonen du får fra folketrygden ligger i bunnen. Alle som har bodd i Norge i minst tre år etter at de har fylt 16 år, har rett til alderspensjon. Hvor mye du kommer til å få utbetalt fra folketrygden avhenger først og fremst av hvor mye du har jobbet. Tjenestepensjon er neste nivå Tjenestepensjon er penger som arbeidsgiveren din setter av for at du skal nyte godt av dem når du blir pensjonist, altså en utsatt lønn. Er du ansatt i offentlig virksomhet, er du automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning. Det er en del av ansettelsesbetingelsene dine. Dersom du har vært medlem i en slik pensjonsordning i tre år og jobbet mer enn 14 timer i uken, har du krav på offentlig tjenestepensjon. Hvis du er ansatt i privat virksomhet, har du rett til såkalt obligatorisk tjenestepensjon, OTP, som ble innført i Du kan få mer informasjon fra arbeidsgiveren din. Egen pensjonssparing Den som ønsker det, kan inngå egne spareavtaler slik at pensjonen blir høyere. Du kan for eksempel spare i fond eller tegne individuelle pensjonsavtaler hos bank eller forsikringsselskap. Hva blir din totale pensjon? Den totale pensjonen avhenger av hvor mye du har opparbeidet deg i de ulike nivåene. Hvis du ønsker å få pensjonen din beregnet, kan du ta kontakt med NAV og de tjenestepensjonsordningene du har vært medlem av. For å se opptjeningen din hos oss, kan du logge inn på Mitt medlemskap. Hele pensjonssystemet revideres Fra 2011 får vi nye pensjonsregler i Norge, som et resultat av pensjonsreformen. Fortsatt vil pensjon bygges opp av tre nivåer, som er illustrert her. Forskjellen vil ligge på hvert enkelt nivå, hvor alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjon beregnes etter nye systemer. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 Hovedstyret har ordet Hvor viktig er pensjonsspørsmålene? De fleste av oss har vel sett reaksjonene pensjonsreformen i Frankrike har skapt, og i Hellas. Det folk reagerer mot, er økt pensjonsalder. Når pensjonsreformen innføres her hjemme fra nyttår er også målet høyere pensjonsalder, men hvilke effekter reformen får, er foreløpig umulig å vite. Dessuten er ikke hele reformen vedtatt ennå. For eksempel gjenstår mange spørsmål knyttet til innretningen av private tjenestepensjoner. Dessuten skal det utarbeides og vedtas nye regler for uførepensjon. At vi ikke har hatt franske tilstander her hjemme har med mange ting å gjøre, men vi må være klar over at også den norske pensjonsreformen vil gi helt endrede pensjonsvilkår for mange. Generelt kan man si at pensjonsreformen skal gjøre det økonomisk lønnsomt å jobbe lengre, eller kanskje snarere gjøre det mindre lønnsomt å gå av tidlig. Samtidig skal det gjøres mer fleksibelt å kombinere jobb og pensjon. Det er utvilsomt riktig at pensjonssystemet vårt står overfor utfordringer som følge av stadig flere eldre og stadig høyere levealder, men spørsmålet blir hvem som må betale regningen. Det norske alderspensjonssystemet består egentlig av fire deler: Folketrygden, tjenestepensjon, AFP og egen sparing. Pensjonsreformen handler om alle delene, og selv om man kan få inntrykk av at hovedslaget har stått om tjenestepensjon, så er det helt klart endringene i Folketrygden som utgjør den største omveltingen. Den nye Folketrygden premierer lange yrkeskarrierer på bekostning av deltid og fravær fra yrkeslivet. Riktignok får man noe opptjening for omsorgspermisjoner og militærtjeneste, men når alle år, ikke de tjue beste, skal være grunnlaget for pensjonsberegningen er det helt klart lange heltidskarrierer som blir vinnerne. Når i tillegg utdanningstid ikke er pensjonsgivende, samt at all opptjening opphører for det du måtte tjene over 7,1 G (om lag kr ), er det klart at reformen gir store utslag for mange. Mange har pekt på at reformen særlig rammer kvinner, da kvinner tar mer og lengre utdanning, har flere og lengre perioder med fravær fra yrkeslivet og i større grad jobber deltid enn menn. Også AFP er kraftig endret. AFP ble innført som en ordning for å gi mulighet til avgang fra arbeidslivet fra 62 år. Ordningen forutsetter at den er tariffavtalt, og om lag 50 prosent av norske arbeidstakere er omfattet av en AFP-ordning. Siden alle nå skal få anledning til å ta ut pensjon fra fylte 62 år, er AFP omgjort fra å være en tidligpensjoneringsordning til å bli et livslangt påslag i pensjon for alle som er omfattet av ordningen. En del har ment at dette diskriminerer dem som ikke har AFP; det er som kjent ikke bare opp til den enkelte om det foreligger tariffavtale eller ikke i virksomheten man jobber. Når det gjelder tjenestepensjon er bildet veldig sammensatt i Norge. Mange er bare omfattet av de lovpålagte minimumsløsningene, mens andre har relativt gode, ytelsesbaserte ordninger som sikrer en viss prosent av den lønn man har når man går av. For offentlig ansatte var det et stort pensjonsoppgjør i 2009, og heldigvis fikk vi videreført sluttlønnsprinsippet i de offentlige tjenestepensjonene. I privat sektor gjenstår det ennå mye, og ventelig blir ikke forslag til regler endelig klare før sommeren Siste del av pensjonsreformen omfatter uføredekningen. Det er generell politisk enighet om at det er for mange i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, og det er følgelig et mål å få ned antall uførepensjonister i fremtiden. Regjeringen ventes å legge frem forslag til nye uføreregler rett før jul, og vi må forvente stor interesse og offentlig diskusjon om saken. For Samfunnsviterne er naturligvis pensjon et stort og viktig tema. Pensjonsreformen er den største velferdspolitiske endringen på flere tiår, og pensjon er det vi alle skal leve av når vi ikke lenger kan, vil eller får jobbe. Samtidig må pensjonssystemet ses som et av velferdsstatens viktigste instrumenter, og på mange måter derfor også et direkte uttrykk for samfunnets ivaretakelse av innbyggerne sine. Derfor må regelverket være robust nok til at ingen faller utenfor, samtidig som det skal være fleksibelt og stimulere til arbeid. Så, jo, pensjonsspørsmålene er noen av de viktigste spørsmålene vi diskuterer! Og med dette ønsker hovedstryret alle medlemmer en god jul og et godt nytt år! TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 Hvorfor bry seg om pensjon når du har hundrevis av år igjen i arbeidslivet? Var det like før du stoppet opp etter å ha lest overskriften? Du er dessverre ikke alene. En fersk Akademikerundersøkelse forteller at over 50 prosent av oss vet lite eller ingenting om pensjon. Tekst: Gunn Kvalsvik Da redaksjonsrådet avgjorde at medlemsmagasin nummer fire skulle handle om pensjon, kjente jeg en lett lammelse spre seg gjennom kroppen. Pensjon?! Hvorfor i alle dager skrive om noe så kjedelig? Angår dette oss? Hvordan kan jeg skrive noe om et tema jeg har null kunnskap om? Og er det mulig å lage et så teoretisk tema om til spennende stoff? Et av forslagene som kom på bordet var å kontakte Alexandra Plahte, medias pensjonsdame nummer én. Dama som er kjent både for å kunne alt om pensjon og ikke minst for å kunne snakke om pensjon på en forståelig måte. Heldigvis fikk jeg en avtale med Plahte, og etter halvannen time med intens innføring er jeg klar for å skrive om pensjon. Og ja, jeg må faktisk innrømme det; pensjon angår meg og oss alle! Hva er det første vi trenger å vite Etter at pensjon ble notert på blokka mi på seinsommeren i år er det som om jeg hører og ser pensjon overalt. Og Plahte er ofte med i debattene. Når avtaledagen med damen endelig kommer, er jeg altså både spent og har til og med sommerfugler i magen. Pensjonssommerfugler. Plahte holder til i et lite fancy kontorhus i Sandvika utenfor Oslo. Hun ser akkurat ut som på TV, hilser pent og geleider meg, den store PC-veska mi og boblejakka mi oppover en smal trapp til et pent møblert rom. Så setter hun seg ned og signaliserer at hun er klar. Med et stort smil blottet for ironi responderer Plahte på mitt litt naive inngangsspørsmål; hvorfor det er slik at jeg og akademikere flest vet så lite om pensjon. - Dersom akademikere vet lite om pensjon, så er jeg redd kunnskapen blant folk flest er enda lavere. En kan selvsagt spekulere på hvorfor det er sånn. Personlig tror jeg at folk flest skyver pensjon fremfor seg fordi en oppfatter det som noe som først blir aktuelt langt frem i tid. I tillegg er pensjonssystemet vårt komplekst bygget opp, og mange orker rett og slett ikke sette seg inn i alle detaljene og beregningene. Det blir heller ikke lettere av at vi fra første januar 2011 skal innføre endringer og etablere et nytt alderspensjonssystem. Ettersom det tross alt er en viss rød tråd i pensjonssystemet vårt, medfører ny alderspensjon kun starten på en rekke andre reformer innen så som uførepensjon, etterlattepensjon etc., sier hun. - Hvorfor bør vi bruke litt tid på å sette oss inn i det? - Rett og slett fordi mange av oss heldigvis skal tilbringe mange år som pensjonister og da er det greit å vite hvordan en økonomisk kommer til å ha det. Du må spørre deg hvilket liv du ønsker å ha de 20 årene eller mer etter at du har gått av med pensjon, og hva prislappen er på det. Når en går av med pensjon er det dessverre for seint. - For seint? - He, he. Ja, er du for eksempel selvstendig næringsdrivende, vant med et høyt forbruk og drømmer om en pensjonisttilværelse med hus i Spania og litt gode oster på bordet kan det bli snaut om alderspensjonen fra folketrygden er eneste inntektskilde. Er man i privat sektor, er det viktig å se på pensjonsordningen du har gjennom jobben. Her er det stor forskjell på ordningene, og noen kan ende opp med en langt lavere pensjon enn det de trodde. I tillegg er jo pensjon mer enn alderspensjon, sier hun og tilføyer; - Hva hvis uhellet er ute i morgen? Uførepensjon og etterlattepensjon er jo også pensjon! - Hva med offentlig ansatte? - De er relativt trygge i og med at de med full opptjening er garantert en gitt pensjonsytelse, sier hun. Mange misforstår imidlertid og tror at garantien om 2/3 av sluttlønn betyr at alle med minst 30 års opptjening er garantert dette nivået ved fylte 67 år. Det følger nemlig av tariffoppgjøret at offentlig tjenestepensjon skal levealderjusteres Alexandra Plahte er utdannet jurist og er ofte brukt i media når temaet pensjon skal diskuteres. Foto: Privat. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 tilsvarende det som gjelder for alderspensjonen fra folketrygden. Med økt levealder vil med andre ord den som i dag er 40 år måtte belage seg på å måtte jobbe lengre enn i dag om nivået på 2/3 av sluttlønn skal oppnås. Offentlig ansatte får heller ikke samme mulighet som ansatte i privat sektor, som fremover vil få mulighet til fleksibelt uttak også av tjenestepensjonen sin. Mens alle avkortingsregler i forhold til pensjon og arbeidsinntekt fjernes i privat sektor, videreføres avkortingsreglene for ansatte med offentlig tjenestepensjon, forklarer Plathe. - Finnes det andre pensjonsordninger? - Ja, det finnes en del private ordninger gjennom forsikringsselskaper. Men husk at hvis man tenker på pensjon som kun alderspensjon, er det sparing til alderdommen. Det finnes mange måter å spare på og alderspensjon trenger ikke være ensbetydende med et forsikringsprodukt, sier hun. Utdanning er investering og nedbetaling av boliglån, investering i trygg forretning osv. er sparing. Før man imidlertid kan vite om man trenger å spare ekstra eller ei, må man skaffe seg oversikt over hva man allerede ligger an til å få fra folketrygden og gjennom eventuelle arbeidsforhold. Mange begrep Alexandra Plahte forteller, skriver på en flippover og viser tekst og illustrasjoner på PCen sin. Jeg noterer. Og noterer. Det blir mange begreper uten innhold. Jeg vifter med hånden, som en skoleelev, og ber henne gi meg en kort innføring i meningen i disse begrepene. Igjen kommer et forsonende ikke-ironisk smil og med ny entusiasme tegner hun en trekant på blokken sin. - Når en skal tenke pensjon må en tenke tredelt. Gjerne i pyramideform. Nederst er folketrygden. Folketrygden sikrer alderspensjon til alle - også de som ikke har vært i arbeid. Husk at denne prosentdelen ikke er lik, men varierer i forhold til hva du tjener. Den som tjener lite får prosentvis mer i alderspensjon fra folketrygden i forhold til sin inntekt enn en som tjener godt. Uansett, folketrygden utgjør selve basisen i pensjonssystemet. NAV er den som både har oversikten og den som kan svare deg på hvor mye som ligger i din personlige pott. Det er bare å gå inn på pensjonskalkulatoren på internettsidene deres og se hva du ligger an til å få i alderspensjon fra folketrygden. Alexandra Plahtes pensjonstrekant. Pensjonsguruen tar en kunstpause, ser på mens jeg noterer og tegner min trekant, og fortsetter: - Det neste leddet er tjenestepensjon. Dette er penger en får fra pensjonsordninger gjennom arbeidsforhold og som blir lagt oppå folketrygden i pyramiden. I privat sektor er det stor forskjell på verdien og sammensetningen av pensjonsordningene. I offentlig sektor er pensjonsordningen så godt som like. Det er imidlertid stor forskjell på pensjonsordningene i privat og offentlig sektor. - Hvordan er det for privat ansatte og selvstendig næringsdrivende? - For privat ansatte, eksisterer en rekke ulike ordninger av varierende kvalitet, og en må derfor se på hvilken ordning arbeidsgiver har som personalgode utover lønn. Har en ingen arbeidsgiver, TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 er det bare folketrygden som utgjør grunnlaget når en skal beregne pensjon, dersom en ikke har spart på annen måte eller kjøpt seg en privat pensjonspakke da. - Wow. Det var greit det med folketrygden, men det andre var litt mer sammensatt. Hvorfor blir det sånn? - Mens pensjonsordningen i offentlig sektor er så godt som like, er det stor variasjon hva gjelder ordninger, sammensetning og verdi i privat sektor. En god lønn kan kompensere for en noe dårligere pensjonsordning og motsatt. Poenget er bare at den enkelte selv må være bevisst på at pensjon er en del personalgodene og har ulik verdi avhengig av hvilken ordning man omfattes av. Gode råd til dame på 37 og mann på 25 Det er lett å la seg rive med når Plahte entusiastisk forklarer og innimellom kan jeg neste føle at jeg forstår hva pensjon er og hvordan det er tenkt fungere. Men så spør jeg om å få et eksempel. Og dermed fyker jeg ut på glattisen igjen. Eksperten bruker to personer i eksempelet sitt. Den ene 37 år gammel og den andre 25. Begge på begynnelsen på sin yrkeskarriere med jobb i offentlig sektor. - Vi kan kalle dem Kåre og Line. De er like gamle i dag, men Kåre begynte å jobbe når han var 25, mens Line når hun var 37 år. Det som er rart og kanskje litt urettferdig er at de begge forutsatt samme sluttlønn - vil ende opp med å få en like stor andel av inntekten sin i pensjon når de ved fylte 67 år fratrer sin stilling i det offentlige. Altså selv om Kåre jobber i 12 år mer enn Line, gir ikke det uttelling fordi man i offentlig tjenestepensjon ser på det totale ytelsesnivået man er garantert. Mange misforstår og tror alle med full opptjening er garantert 2/3 av sluttlønn, men det er ikke riktig. Økt levealder og valget mellom å jobbe lenger eller ta til takke med lavere årlig pensjon skal nemlig også gjelde offentlig tjenestepensjon. Hadde Kåre og Line begynt på jobb samme dag ville aldersforskjellen på 12 år gitt utslag i ulik pensjon ved fylte 67 år. - Betyr det at en i offentlig sektor ikke får noen uttelling etter å ha jobbet i mer enn 30 år? - Hvis man står i stilling til 67 år, - Nei! Full opptjening er full opptjening. Om man begynte når man var 20 eller 37 år kan man ikke får mer enn 30/30 når man står i stilling og tar ut pensjon ved fylte 67 år. Og særlig akademikere, som gjerne står færre år i jobb frem til 67 år, profiterer på denne 30-årsordningen. På mange måter er dette litt absurd, - det vil si det er liten tvil om at ordningen på mange måter bryter med et av hovedprinsippene i pensjonsreformen, om at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe. Når man har valgt å bevare bruttogarantiordning basert på sluttlønn, forsvinner også mye av effekten av alleårsregelen. - Hæ, bruttogarantiordningen og allårsregelen? - Ja, bruttogarantiordningen gir offentlig ansatte en garanti slik at mangler og hull i folketrygden blir kompensert av arbeidsgiver slik at en med full opptjening får garanti på 66 prosent (før levealderjusteringen). Alleårsregelen kommer inn med ny reform, og gjør at istedenfor å beregne alders-pensjonen fra folketrygden basert på de 20 beste årene, slik det var før, summeres alle årene en har jobbet. Sagt på en annen måte er nytt systemet bygd opp slik at det sies å skulle være større samsvar mellom hva en betaler inn og hva en får igjen. Alle år teller. Privat bedrift Kåre og Line Jeg noterer på spreng, og sjekker om opptakeren Mye kan slå feil om man ikke setter seg litt inn i reglene. Rett til AFP er eksempelvis en rettighet som forutsetter at man fyller en rekke vilkår på det tidspunktet man skal ta ut pensjonen. fungerer. Mange ord som henger i luften, men jeg tror jeg ser noen konturerer. Dama er flink til å forklare og jeg forstår hvorfor hun er mediayndling på området. Jeg føler rett og slett god mestring her jeg vandrer i pensjonsjungelen, kaster meg dermed til neste grein og spør hva som skjer dersom Kåre og Line i stedet for startet å jobbe i en privat bedrift. - Da blir bildet litt annerledes og kanskje mer rettferdig. Da har man ikke garanti for ytelsesnivået som sådan. Den enkelte har selv ansvaret for egen folketrygdopptjening. Det er imidlertid stor forskjell på pensjonsordningene i privat sektor, både hva gjelder ordningenes sammensetning, nivå og verdi. Mens enkelte kun har såkalte minimumsordninger har andre rause ytelsesordninger. Noen har kun en ordning som sikrer alderspensjon, mens andre har gode risikodekninger som kommer til utbetaling ved uførhet og/eller død. Pensjon er ofte det mest kostbare godet utover lønn. Så selv om pensjon er et lite synlig gode, har det definitivt en verdi som bør tas med i totalvurderingen når man ser på hva man totalt har av personalgoder utover lønn. - Et annet scenario er jobbskifte. Hva skjer dersom Line og Kåre skal skifte jobb underveis? - I offentlig sektor får en som slutter før pensjonsalder såkalt oppsatt rett. Oppsatt rett representerer allerede opparbeidet pensjon og Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 forutsetter minst tre års medlemskap i pensjonsordningen og/eller andre offentlige pensjonsordninger omfattet av overføringsavtalen. Har man vært ansatt i privat sektor har man rett på såkalt fripolise/pensjonskapitalbevis etter ett års medlemskap. Pensjon er ofte det mest kostbare godet utover lønn. Så selv om pensjon er et lite synlig gode, har det definitivt en verdi som bør tas med i totalvurderingen når man ser på hva man totalt har av personalgoder utover lønn. - Medlemsbrøken for den oppsatte pensjonen beregnes ved at man ser på hvor mange år vedkommende ville fått dersom han/hun hadde stått i stilling frem til sin aldersgrense (i offentlig sektor normalt 70 år, mens det i privat sektor normalt er 67 år). I offentlig sektor har man et øvre tak på 40-deler for beregning av oppsatt rett. Dersom man kunne nådd minst 40 år ved å fortsette i stilling til sin aldersgrense, beregnes oppsatt rett ut i fra hvor mange av de 40 årene man faktisk rakk å tjene opp. Den som begynte i stilling i en alder av 20 år og som slutter ved fylte 50 år får vedkommende i dette eksempelet en oppsatt rett tilsvarende 30/40. Det samme prinsippet gjelder for ytelsesordninger i privat sektor, men da uten tak på 30/40-deler. Begynte man i en alder av 20 år og slutter ved fylte 50 år er fripolise 30/47-deler av full pensjon (den delen som kommer i tillegg til folketrygdens alderspensjon). Her må jeg be Plathe om ei pause. En time-out. Veldig kompliserte greier. To minutter senere er hun i full gang igjen. - Ofte henger en seg opp i lønn når en skifter jobb. Men husk at pensjon er en del av de totale personalgoder og en må være klar over hva en får i tillegg til lønn. Selv om intensjonen i den nye pensjonsordningen er at det skal bli lettere å bytte jobb, så er det ikke så enkelt i virkeligheten. Særlig gjelder det dersom en bytter jobb mellom offentlig og privat sektor. For eksempel er AFPordningene ulike. - Har du et eksempel på hva som kan slå feil ut? - Mye kan slå feil om man ikke setter seg litt inn i reglene. Rett til AFP er eksempelvis en rettighet som forutsetter at man fyller en rekke vilkår på det tidspunktet man skal ta ut pensjonen. Med ny AFP i privat sektor medfører nye vilkår at tilknytningskravet til ordningen (det såkalte ansiennitetskravet) skjerpes. For å ha rett på AFP må man ha vært omfattet av ordning av sju av de siste ni årene. Riktignok gjelder overgangsregler for de eldste årskullene, men det å bytte jobb/ta friår i noen år etter man har passert 50+ kan koste dyrt om ikke ny arbeidsgiver er omfattet av en AFP ordning (privat sektor). Fyller man ikke dette vilkåret kan man ikke som i dag reparere for dette ved å stå i stilling utover 62 år. Vilkåret om tilknytning til ordningen gjelder ved fylte 62 år punktum! Bra eller dårlig for akademikere? Alexandra Plahte kunne sikkert fortsatt med caser og forklaringer på pensjon i flere døgn. Men etter halvannen time begynner tekstmeldinger å tikke inn på telefonen hennes. Jeg forstår at mi tid er otver, og at jeg bør være takknemlig for kunnskapen jeg har fått med meg. På blokken min gjenstår to spørsmål; er Plahte fornøyd med pensjonsreformen og hvorfor franskmenn er så sinte når pensjonsaldersgrensen flyttes fra 60 til 62 år. Jeg stiller begge to. - Totalt sett må så godt som alle belage seg på å jobbe lenger for å få den samme pensjonen sammenlignet med om ikke reformen var innført levealderjustering er en viktig kjerne i reformen. Men det er flere positive sider i pensjonsreformen; vi får økt fleksibilitet der det ikke lenger er spørsmål om når en skal fratre med pensjon fra folketrygden, men når en skal ta ut sin pensjon. I tillegg får vi et opptjeningssystem som gjør at det ikke er mulig å ende som minstepensjonist etter mange år i yrkeslivet. Samtidig er det liten tvil om at ansatte i offentlig sektor i mindre grad enn ansatte i privat sektor nyter godt av fleksibiliteten i nytt regelverk. - Og Frankrike? Det er mye som skiller Frankrike og oss. En ting har vi dog til felles, og det er at levealderen antas å øke med den konsekvens at nytt regelverk gjør at vi må jobbe lenger for å få den samme pensjonen som før, avslutter Plahte. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 Ti års arbeid er nesten ferdig: Pensjonsreformen - hva skjer ? I følge Pål Skarsbak i Akademikerne vil den nye pensjonsreformen som sig innover oss og manifesterer seg om en knapp måned, ha store konsekvenser for oss som arbeidstakere og pensjonister. Tekst: Gunn Kvalsvik - Pensjonsordningene som ligger i den nye reformen, betyr at vi må jobbe lengre for få like gode pensjoner som i dag, sier Skarsbak. Som pensjonspolitisk ekspert i Akademikerne, samt medlem av pensjonskommisjonen, stoler vi på at han vet hva han snakker om. Skarsbak understreker at pensjon er et stort tema og at reformen er kompleks. Likevel tar han utfordringen med å gi en kort innføring i de viktigste endringene pensjonsreformen vil tilføre pensjonsverda. Men først litt om hvorfor vi måtte reformere pensjonssystemet. Hvorfor pensjonsreform? Pensjonsreformens historie kan dateres tilbake til Da ble pensjonskommisjonen nedsatt, med Sigbjørn Johnsen som leder, og en tiårsprosess startet. Bakgrunnen for reformen var og er å dempe veksten i utgiftene til folketrygden. - At vi måtte reformere pensjonsmodellen er noe de aller fleste, også landets fagforeninger og Akademikerne, var og er enige om. Men hvorfor tok det så lang tid? - Grunnen til at det har tatt så lang tid å jobbe frem en ny pensjonsmodell, er at reformen er enormt stor og involverer mange parter. Det handler om politikk og interesser på mange nivå, og det har vært mange runder med kompromisser og valg av modeller, forklarer Skarsbak. Det er dermed et godt stykke arbeid en legger bak seg når en starter med implementeringen første januar Fra årsskiftet vil en innføre endringer på uttakssiden i folketrygden. Det vil si at det innføres fleksibelt uttak fra fylte 62 år. I tillegg skal pensjonen reguleres på en ny måte og pensjonene skal levealdersjusteres. Nytt system for opptjening innføres gradvis. Det er viktig å notere seg at endringene kommer gradvis, og at det første kullet som 100 prosent vil oppleve hele det nye pensjonssystemet er 1963-kullet, altså de som i dag er 47 år. og uttakssiden. Det betyr at det er nye regler og modeller både for innbetalingene du gjør og hvordan utbetalingene beregnes. Han understreker også at det er forskjellige system og regler for offentlig og privat sektor. Dette til tross for at et av reformens mål var å gjøre noe med dette. Folketrygden endrer seg Den viktigste endringen er at folketrygden endrer seg. Og når folketrygden endrer seg, så endrer alt seg. - Hovedendringen i folketrygden, er at beregningene går bort fra besteårsprinsippet og blir erstattet med alleårsprinsippet. Det betyr at mens folketrygden tidligere ble beregnet ut fra dine beste år, skal de beregnes med basis i hele din yrkeskarriere. Du tjener altså pensjonspenger til folketrygden fra første dag på jobben til den siste. Prinsippet er at alle år teller med, og alle år teller likt. - Scenariet kostnadsberegningene er basert på, er at vi lever lenger, har kortere arbeidskarrierer, siden vi starer yrkesforløpet vårt senere, og at det derfor blir for kostbart å betale ut pensjon etter den gamle modellen. Samfunnsutviklingen viser altså et større og større sprik mellom kostnadene og inntektene i pensjonsregnskapet. I rene tall snakker en om at det i 2050 vil det være 1,6 arbeidstakere pr. pensjonist. De viktigste endringene Skarsbak starter sin forklaring om hvilke endringer det nye pensjonssystemet bringer med seg, med å si at reformen fører til endringer både på inntakssiden - Hvilke implikasjoner får dette? - Tja, for eksempel vil denne endringen slå negativt ut for de som ulike grunner har vært borte fra arbeidslivet i en Samfunnsvitere- og akademikeres bidrag har gjort debattene bredere, laget en kultur med strengere krav til dokumentasjon og dermed en god og sunn skjerping. Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 JON Pensjonssystemet som skal skiftes ut ble innført i Foto: Illustrasjonsfoto. periode. Man får opptjening dersom man er hjemme med små barn, men ikke når man er under utdanning. Noen vil hevde at den nye ordningen er mer rettferdig, mens den gamle kunne slå ut ganske tilfeldig, sier Skarsbak. - På den andre siden vil det nye pensjonssystemet gi opptjening også under omsorg for barn og andre familiemedlemmer. Tak for opptjening En annen stor endring er at det er satt et tak på hvor mye av lønnen som er med i beregningen av i folketrygden. Tidligere var lønn opp til 12 G med opptjeningsgrunnlaget. Dette er nå redusert til 7,1 G. I følge Akademikernes pensjonsekspert er dette et av de feltene de har prøvd å forhindre fordi dette vil slå negativt ut for mange akademikere. - Mange vil oppleve det som urettferdig at en har satt en begrensning på hvor høy pensjonen blir. I praksis betyr det at selv om en betaler inn mer enn 7,1 G, så vil ikke dette gi utslag i kroner og øre. Dette vil dessverre ramme mange av våre medlemmer. Fleksibel pensjonsalder og levealderjustering En annen stor endring er innføring av fleksibel pensjonsalder fra du er 62 år gammel. Dette kan i utgangspunktet se ut som en kontradiksjon mot prinsippet om å få folk til å stå lenge i jobb, men i praksis er det en modell som er basert på at du får en viss pensjonssum og selv står fritt til å velge når du skal begynne å tære på den. - Fleksibel pensjonsalder gir ingen ekstrakostnad for samfunnet. Prinsippet som ligger i bunnen er nemlig at du selv forvalter din egen pensjonskapital eller pensjonsbeholdning. Når du er 61 år får du et brev i posten som forteller hvor mye du har, basert på hvor mye du har betalt inn og levealderjustering og hva konsekvensene blir om du går av når du er for eksempel 62 eller 67 år. Konkret betyr det at jo før du begynner å bruke pengene fra pensjonsbeholdningen din, jo mindre blir det for hvert år, forklarer Skarsbak. - Hva betyr levealderjustering? - Ja, det er et nytt begrep. Levealderjustering er rett og slett et estimat som blir gjort på hvert årskull. En beregner hvor lenge en aldersgruppe forventes å leve og dette blir igjen beregnet i forhold til pensjonen din. - Betyr dette at en kan oppleve å være uheldig med fødselsåret sitt? - Nei, det er vel heller at en ser at over en årsperiode opplever at levelengden øker. Kostnaden per hode blir altså høyere og høyere med årene, og levealdersjusteringsprinsippet prøver å justere prislappen dette gir. Jobb og pensjon I tillegg til at du kan gå av med pensjon når du fyller 62 år, åpner det nye pensjonssystemet opp for at du kan jobbe samtidig som du mottar trygd etter fylte 67 år. Det betyr at du mottar penger fra din pensjonsbeholdning og på samme tid har lønnsinntekt. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 Dette er en god regel, synes Skarsbak. - Her er prinsippet å stimulere folk til å jobbe lenger og bidra i samfunnet, på samme tid som en ikke mister pensjonen sin. Før ble en straffet og fikk pensjon helt eller delvis redusert dersom en jobbet etter at en startet å få pensjon. Regulering av løpende pensjon Et annet element som blir innført, er regulering av løpende pensjon, altså en underregulering. Det betyr at mens en tidligere plusset lønnsveksten i samfunnet til pensjonen, vil du fra den få utbetalt lønnsvekst minus 0,75. - Dette er ren og skjær kutting av kostnader og slår likt ned på alle, sier Skarsbak. Privat versus offentlig sektor Det har alltid vært et skille mellom pensjon i offentlig og privat sektor, og selv om hensikten med pensjonsreformen blant annet var å redusere dette, er det videreført et skille. I følge Skarsbak er dette på grunn av en garanti som ble gitt til ansatte i offentlig sektor om å bevare bruttogarantilønnsordningen. - Tjenestepensjonen i offentlig sektor er en bruttopensjon. Det vil si at pensjonen du får i fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen til sammen skal utgjøre et bestemt nivå. Dette nivået er 66 prosent av sluttlønn, det vil si den lønna du har når du går av med pensjon. I praksis betyr det at du får mer fra tjenestepensjonsordningen jo mindre opptjening du har i folketrygden. - Hvordan fungerer dette i privat sektor? - I privat sektor er folketrygd og tjenestepensjon adskilt. Det betyr at tjenestepensjonen kommer på toppen av det du har tjent opp i folketrygden. Det er derfor viktig at du har forstått hva som ligger i den pensjonsavtalen du har med arbeidsgiver. Hele pensjonen til privat ansatte er altså tjenestebasert. Er Akademikerne fornøyd? - Målet til Akademikerne har selvsagt vært å sikre at medlemmer skal få så gode vilkår som råd. De har derfor vært tett på reformutviklingen, men er det grunn til å være fornøyd når det går mot implementering? - Tja. Vi er fornøyd med endringene i folketrygdsystemet, på grunn av forståelse for kostnadssiden. Men vi er misfornøyd med særlig to forhold inntektsberegningen og taket på 7,1 G, og så er vi misfornøyd med at vi ikke fikk igjennom muligheten til å opptjene pensjon under utdanning. - Hvem tenker du på som vinnere av reformen? - Det er eventuelt de som går av først. De rammes lite eller ingenting av reformen og blir stort sett behandlet etter det gamle pensjonssystemet, avslutter Skarsbak. Rekordhøy arbeidsglede Ingen trives bedre i jobben enn arbeidstakere i 60-årene. Det viser årets resultat av Norsk seniorpolitisk barometer, der åtte av ti eldre arbeidstakere svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben. For to år siden svarte 73 prosent av arbeidstakere som er 60 år og eldre at de alltid gledet seg til å gå på jobben. I år er denne andelen økt med hele ti prosentpoeng, og det er det høyeste resultatet for aldersgruppen noensinne. er det henholdsvis 81 og 71 prosent som svarer at de alltid gleder seg. Totalt er det kun fire prosent som svarer at de sjelden eller aldri gleder seg til arbeidsdagen. Norsk seniorpolitisk barometer viser videre at eldre arbeidstakere ikke kommer til kort i forhold til arbeidsoppgavene. Seks av ti i gruppen 60 år og eldre mener de mestrer arbeidsoppgavene meget godt, og ingen andre aldersgrupper har like høy andel. Skal vi lykkes med å nå målet om at flere skal jobbe lengre, holder det ikke bare å snakke om økonomi. Til syvende og sist handler fortsatt deltakelse i yrkeslivet om livskvalitet, sier direktør i Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud. Mestrer arbeidet best Totalt svarer 68 prosent av de spurte arbeidstakerne at de alltid gleder seg til å gå på jobben. Resultatet er omtrent på linje med tidligere år. Spesielt arbeidstakere med lederansvar gleder seg over arbeidet. Blant toppledere og mellomledere Trivselen til eldre arbeidstakere synes også å påvirke deres planlagte pensjonsalder. Barometeret viser at over halvparten av befolkningen ønsker å fortsette i jobben også etter at de har nådd pensjonsalderen. De siste fire årene har andelen eldre (60 år og eldre) som ønsker å jobbe etter at de får rett til pensjon, økt fra 56 til 75 prosent. Kilde: Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 BOKTIPS Pensjon - helt enkelt Den første boken som forklarer deg temaet pensjon på en lettfattelig måte. Opplever du det med pensjon som vanskelig? De fleste av oss skyver på problemstillingen til vi nærmer oss pensjonsalderen men da er det imidlertid for sent å påvirke situasjonen. I denne boka tar vi for oss den økonomiske virkeligheten den dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes rekker. Gjennom en tenkt - men svært realistisk blokk presenteres seks ulike husstander. Boka beskriver hvordan disse beboerne på hver sin måte vil få framtida som pensjonister formet av de valg de gjør i sine yrkesaktive liv. Ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de enkelte ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detaljert måte til å kunne forstå nyansene i systemet. Hvordan vil du ha det som pensjonist? Pensjon - helt enkelt vil hjelpe deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Med stadige endringer blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. Forlag: Gyldendal Førtidspensjon - valget er ditt Hvilke rettigheter har du til førtidspensjon? Skal du fortsette å jobbe eller gå ut av arbeidslivet helt eller delvis? Hva bør du tenke gjennom og undersøke før du tar valget? Denne boken hjelper deg på veien fram mot et av livets viktige valg. Målet er å bidra til å ta et fornuftig valg og en beslutning du ikke angrer på. Forfatteren oppfordrer til å reflektere over hvilke muligheter tidligpensjon gir for et rikere liv og samtidig tenke gjennom hva det kan føre til hvis en ikke lenger er en del av jobbens sosiale nettverk. Han redegjør for de ulike ordningene på en oversiktlig måte og legger vekt på at avgjørelsen ikke bør tas ut fra økonomiske overveielser alene. Hva taler for og hva taler mot å førtidspensjonere seg? Boken peker på noen av de utfordringer som tidligpensjonister vil kunne møte og hvordan de kan mestres. Dette er et bidrag til hvordan det kan planlegges for en god pensjonisttilværelse. Boken henvender seg til eldre arbeidstakere, tillitsvalgte og personalmedarbeidere i offentlig og privat sektor. Den egner seg godt til kurs om forberedelse til pensjonsalderen. Knut Halvorsen er utdannet siviløkonom og sosiolog. Han er dr.philos. og professor i sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo. Forlag: Universitetsforlaget TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 Ordliste og linker Pensjonsområdet har et eget vokabular. En ordliste over de viktigste begrepene og noen linker håper vi kan bringe litt orden i kaoset. AFP AFP står for avtalefestet pensjon og kan etter dagens regler ytes til personer mellom 62 og 67 år som har sluttet helt eller delvis i arbeid i virksomhet som er omfattet av AFP-avtale. AFP er et resultat av forhandlinger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og er hovedsakelig regulert i tariffavtaler. For personer som tar ut AFP i privat sektor f.o.m blir AFP endret fra en tidsbegrenset tidligpensjonsordning mellom 62 og 67 år til et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP vil da kunne kombineres med arbeid uten at pensjonen avkortes. AFP-ordningen i offentlig sektor fortsetter i hovedsak som i dag. Ta kontakt med din arbeidsgiver om du har spørsmål til din AFP-ordning. Alderspensjon Alderspensjon er en ytelse fra folketrygden som på visse vilkår gis til personer som har fylt 67 år. Fra gis alderspensjon også på visse vilkår til personer fra fylte 62 år. I tillegg til alderspensjon fra folketrygden kan du motta tjenestepensjon fra arbeidsgiveren din samt eventuell individuell pensjonssparing i bank/ forsikringsselskap. Alleårsregelen Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon. Denne regelen gjelder personer som er omfattet av ny opptjeningsmodell fra Besteårsregelen Besteårsregelen innebærer at de 20 årene hvor du har hatt høyest inntekt teller for pensjonsopptjeningen din. Bruttopensjonsordning Bruttopensjonsordninger er pensjonsordninger der pensjonen utbetales med bruttobeløp. Medlemmer av bruttopensjonsordninger er i utgangspunktet garantert at samlet pensjon skal tilsvare en viss prosentandel av tidligere lønn. For eksempel er offentlig ansatte garantert at pensjonen skal tilsvare 66 prosent av sluttlønn. Bruttopensjoner blir samordnet eller tilpasset andre ytelser ved at det blir gjort fradrag for andre ytelser. Fleksibel alderspensjon Fleksibel alderspensjon innføres fra og betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen for å ta ut pensjon fra 62 år er at din årlige pensjon fra du fyller 67 år minimum vil tilsvare minste pensjonsnivå. Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved siden av å ta ut pensjon, og at du kan velge uttaksgrad av alderspensjon uavhengig av hvor stor arbeidsinntekt du har ved siden av. Du fortsetter også å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut pensjon. Garantipensjon Garantipensjonen er grunnsikringen i nytt regelverk for alderspensjon og gis til personer med ingen eller lav opptjening av inntektspensjon. Garantipensjon skal erstatte minstepensjon og sikrer at alle pensjonister får en pensjon som minst tilsvarer garantipensjonsnivået. Garantipensjonen innføres gradvis for personer født mellom 1954 og 1962 og fullt ut for personer født i 1963 eller senere. Den avkortes med 80 prosent mot opptjent inntektspensjon, og dette sikrer at selv personer med lav pensjonsopptjening vil få noe igjen for dette. For å ha rett til garantipensjon må du ha minimum tre års trygdetid. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid. Gradert uttak av alderspensjon Gradert uttak av alderspensjon betyr at du velger en uttaksgrad lavere enn 100 prosent. Ved gradert uttak er det mulig å velge enn uttaksgrad på 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent. Regelen trer i kraft i forbindelse med innføring av nye regler for uttak av alderspensjon fra og gjelder for personer født i 1943 eller senere. Grunnbeløp (G) Grunnbeløp er en faktor som brukes ved beregning av retten til ytelser og størrelsen på ytelser etter folketrygdloven. Grunnbeløpets størrelse blir fastsatt av Stortinget. Innskuddsdefinert pensjon Innskuddsdefinert pensjon er en pensjonsordning som blir beregnet og utbetalt på grunnlag av det innskuddet som er betalt inn. Begrepet brukes hovedsakelig i forbindelse med private pensjonsordninger (både individuelle og tjenestepensjonsordninger), men kan også brukes om ny alderspensjon i folketrygden. Innskuddsbasert pensjonsordning Innskuddsbasert pensjonsordning er en privat pensjonsordning der pensjonsplanen legges opp som en forrenting av innskudd. Når innskuddspensjon benyttes som tjenestepensjon, setter arbeidsgiver inn et innskudd på den ansattes pensjons- Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 konto. Arbeidsgiver blir på denne måten ikke ansvarlig for størrelsen på pensjonsytelsen som til slutt blir utbetalt, bare for innskuddet som blir innbetalt. Ta kontakt med din arbeidsgiver hvis du har spørsmål om din pensjonsordning. Levealdersjustering Levealdersjustering er et element i beregningen av alderspensjonen som tar høyde for økt levealder i befolkningen og innføres fra og med for å sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din blir justert med et forholdstall eller delingstall som blir fastsatt på forhånd for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil være avhengig av når du velger å ta ut pensjon. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine. Ny opptjeningsmodell Ny opptjeningsmodell innføres gradvis fra og med og innebærer nye regler for opptjening av alderspensjon. Ny opptjeningsmodell innføres gradvis for personer født mellom 1954 og 1962 og fullt ut for personer født i 1963 eller senere. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Obligatorisk tjenestepensjon er en ordning som sikrer de fleste arbeidstakere en tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Så nær som alle arbeidsgivere har fra 2006 et lovpålagt ansvar for å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Obligatorisk tjenestepensjon er utformet enten som en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Ta kontakt med din arbeidsgiver dersom du har spørsmål om din OTP-ordning. Opptjeningstid Opptjeningstid er den perioden du har hatt mulighet til å opparbeide trygdetid. Pensjonsalder Alderen da vi tidligst har rett, men ingen plikt, til å ta ut alderspensjon. Alle kan ta ut alderspensjon fra fylte 67 år. Fra er pensjonsalderen 62 år for de som fyller vilkårene for å ta ut AFP. For de med særaldersgrense 60 eller 65 år er pensjonsalderen henholdsvis 57 og 62 år dersom sum alder og medlemstid er minst 85 år. I forsikringsvilkårene brukes betegnelsen pensjonsalder isteden om det tidspunkt forsikringsselskapet skal starte utbetaling av forsikret alderspensjon. Pensjonsbeholdning (pensjonsreformen) For hvert år mellom fylte 13 og 75 år vil du etter de nye opptjeningsreglene i folketrygden tjene opp en såkalt pensjonsbeholdning. Denne utgjør 18,1 prosent av din årlige pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Når du velger å fratre med alderspensjon vil pensjonsbeholdningen fordeles over ditt årskulls forventede gjenværende levetid. Dette gjøres ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet. Dette innebærer at du vil få en høyere årlig alderspensjon ved å stå lengre i arbeid, fordi det vil være færre år å fordele pensjonsbeholdningen på. Se også delingstall, levealdersjustering og restpensjon. Pensjonsgivende tillegg Partene i arbeidslivet bestemmer hvilke lønnstillegg som skal være pensjonsgivende. Etter er faste tillegg som utbetales som T-tillegg eller tilleggslønn pensjonsgivende. Tillegg som var pensjonsgivende før skal fortsatt være det. Pensjonsgivende tjenestetid Er det samme som medlemstid i pensjonsordningen - det vil si den tiden det er betalt premie for. For å få full pensjon må en ha en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år. Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget er den faste lønnen (hovedlønnen) og eventuelle pensjonsgivende tillegg. Det tas hensyn til eventuell deltid. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Pensjonspoeng Pensjonspoeng brukes for å beregne tilleggspensjonen fra folketrygden. De fastsettes hvert år ut fra årsinntekten og gjennomsnittlig grunnbeløp for det samme året. Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene utgjør sluttpoengtallet som brukes ved beregning av tilleggspensjon. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 Pensjonsprosent Pensjonsprosent er den prosentandel av pensjonsgrunnlaget man benytter ved utregning av pensjon. Pensjonstillegg (pensjonsreformen) Pensjonstillegget er en erstatning for dagens særtillegg. Det er knyttet opp mot garantipensjonen og skal gis der det er opptjent en lav basispensjon. Innføringen av begrepet reflekterer kun en teknisk justering for å tilpasse dagens minstepensjon til nye uttaksregler. Trygdetid Trygdetid vil si den tiden du er medlem av folketrygden, som hovedregel perioder hvor du har bodd eller arbeidet i Norge. Trygdetid brukes ved beregning av pensjoner fra folketrygden, AFP og grunn- og hjelpestønad til pensjonister. Uttaksgrad Uttaksgrad er den andelen pensjon du velger å ta ut etter nytt regelverk for uttak av alderspensjon som innføres i Pensjonen kan da tas ut i uttaksgrader på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Uttaksgraden vil kunne endres hver 12. måned. Du kan når som helst ta ut full alderspensjon (100 prosent) eller stanse pensjonsuttaket (0 prosent). Ytelsesbasert pensjonsordning Ytelsesbasert pensjonsordning er en ordning som garanterer en viss størrelse på pensjonsutbetalingen. Offentlige tjenestepensjonsordninger regnes som ytelsesbasert pensjonsordninger, men også mange private tjenestepensjonsordninger er ytelsesbaserte. NYTTIGE LINKER: nav.no Din pensjon er en nettjeneste fra NAV som gir deg informasjon om din alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandørene av tjenestepensjon. I Din pensjon kan du planlegge egen pensjon og søke om alderspensjon fra folketrygden elektronisk. Nå er også det nye regelverket for alderspensjon inkludert i tjenesten. norskpensjon.no Med Norsk Pensjon kan du få en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler. spk.no/no/person/pensjon Statens Pensjonskasse administrerer flere ulike pensjonstyper. Her finner du informasjon om de ulike typene. Du kan også beregne pensjonen din. MinID er din private innlogging til offentlige tjenester. Privat pensjonsordning Privat pensjonsordning er en kollektiv eller personlig ordning som oftest administreres av forsikringsselskap. Opptjente rettigheter fra private pensjonsordninger utbetales i tillegg til pensjoner fra folketrygden. Private pensjonsordninger kan være både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte. Tjenestepensjon Tjenestepensjon er pensjon som gis fra arbeidsgiver, enten offentlig eller privat. Offentlig tjenestepensjon ytes som en full bruttopensjon som samordnes med folketrygden, mens privat tjenestepensjon ytes som et nettotillegg til folketrygden. Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 TRINN FOR TRINN - Regn ut din pensjon 1. Kalkulatoren. Ikke alt ved NAVs beregningskalkulator er like logisk, og lett å forstå. Flere terskler må overstiges før du har resultatet. Men med litt tålmodighet og noen tastetrykk kan du likevel få greie på hvor stor pensjonen din blir. Før du begir deg ut med kalkulator og beregning bør du lese deg litt opp om hva som gjelder for akkurat ditt årskull. På nettsiden finner du frem til ditt årskull og trykker på dette. 2. MinID. Neste steg er MinID. MinID er din private innlogging til offentlige tjenester. Hvis du ikke allerede har opprettet en bruker kan du gjøre det ved å gå inn på Du kan også gå direkte til eller via NAV sine hovedsider, Du vil fra alle disse sidene bli henvist til MinID innlogging. Om du får problemer med innlogging eller oppretting av bruker kan du ringe brukerstøtte på gratis telefonnummer Brukerstøtten er åpen fra kl. 08 til 18 alle hverdager. 3. Beregning. Etter at du har blitt ønsket velkommen til Din Pensjon, må du velge om du ønsker å beregne alderspensjonen din eller om du vil starte pensjonskalkulatoren. Om du vil legge inn egendefinerte variabler som tjenestepensjon eller individuelle ordninger, velger du pensjonskalkulatoren. Her kan du også velge beregning for deltids-afp, og ved hvilken alder du ønsker å ta ut pensjon. Inntekt i de fremtidige uttaksårene kan også plottes inn. Trykker du på knappen hvor det står Beregn din alderspensjon, kan du finne ut hvor mye du får i alderspensjon fra folketrygden, ved uttak fra henholdsvis 62, 67 og 70 år. Du kan godt krysse av alle tre alternativene for å sammenligne forskjellene. 4. Norsk Pensjon. Om du ikke nå har fått nok av beregninger av pensjon på internett, kan du også besøke Norsk Pensjon på Her kan du nemlig også beregne dine pensjoner, og i tillegg har den direkte informasjon fra de største tjenestepensjonsordningene. Svakheten med denne er du ikke har mulighet for å beregne AFP. Her er noe av det du skal kunne gjøre i Din pensjon: Se din opptjening i folketrygden. Beregne din fremtidige pensjon fra folketrygden, eventuell AFP og tjenestepensjon fra de største private og offentlige leverandørene. Søke om ny alderspensjon fra folketrygden elektronisk. Søke om AFP i privat sektor. Sende henvendelse til NAV dersom du har spørsmål om de nye reglene for alderspensjon. Selvstendig næringsdrivende Få selvstendig næringsdrivende sparer opp til egen pensjon. Her er oppskriften på hvordan du kan etablere din egen innskuddspensjon. Innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende Kan etableres av selvstendig næringsdrivende, deltaker i deltakerlignet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere. Skattlegges som pensjonsinntekt når den utbetales. Utbetales minimum i 10 år, uansett til fylte 77 år. Pensjonsinnskudd maks 4 % av beregnet personinntekt/ lønn fra til kroner. Fra 2011 økes innskuddsbeløpene til maks 5 % av inntekt mellom 1G og 6G, og 8 % av inntekt mellom 6G og 12 G (1 G = kroner). Sparebeløpet trekkes fra personinntekten på selvangivelsen, og reduserer dermed skatten med inntil 51 %. Eks: Inntekt på kr gir maks innskudd på kr og kr i spart skatt (48 %). Fritatt for formuesskatt for innskudd og avkastning. Fra neste år kan innskuddspensjonen utbetales fra 62 år. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

18 SSBs pensjonsfolk: Tallmann om pensjon SSB har to menn som kan pensjon, Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen. Vi har intervjuet Stølen, som gjerne deler tallkunnskapen sin med andre. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik - Hensynet til offentlig økonomi er den viktigste årsaken til den store oppmerksomheten om pensjon de siste årene. Tallet på pensjonister vil øke sterkt fordi levealderen øker samtidig som de store alderskullene født etter krigen nærmer seg pensjonsalderen. Konsekvensen av dette er at pensjonsutgiftene tar en større del fra felleskassen, altså statsbudsjettet, sier Stølen, når han blir spurt om å forklare de store linjene i pensjonsverden. Stølen forteller videre at pensjonssystemet her til lands ikke er lagt opp som et regnskap som skal gå i balanse isolert sett slik at innbetalinger og utbetalinger skal være like store. Framskrivinger år fram i tid forteller imidlertid at utgiftene til pensjon kommer til å utgjøre en for stor del av statsbudsjettet vårt dersom dagens system videreføres. Dette er bakgrunnen for pensjonsreformen som begynner å tre i kraft fra 1. januar Ja, det er mulig å spå om fremtiden Befolkningsframskrivningene fra SSB forteller at vi blir eldre og eldre. I de siste framskrivingene fra juni 2010 er det lagt til grunn en betydelig økning i levealderen fram til For kvinner er det forutsatt at forventet levealder ved fødselen kan øke fra dagens 83,1 til 90 år, mens det for menn forventes et levealderhopp fra 78,6 til 87 år. Hurra, hurra. Men hvordan kan en vite dette, og er det tall som er til å stole på? SSBs pensjonsmann innrømmer at dette selvsagt er basert på en del antakelser, men at det blant annet er tendenser en har sett over tid og at deler av det handler om medisinske framskritt og endringer i folks livsstil. Blant annet har færre menn som røyker gjort at levealderen deres ser ut til å øke en del. - Det vi vet for sikkert er nøyaktig hvor mange som er født hvert år og at de som ikke dør tidlig vil gå av med pensjon 62 eller 67 år senere. Og disse tallene stiger jevnt og trutt. Om det skjer dramatiske livsstilsendringer, epidemier eller noe annet helt uforutsigbart vet vi selvsagt ikke, men vi kan anta ganske mye ut fra utviklingstendenser vi analyserer over tid. - Alle disse tallene utgjør altså grunnlaget med hensyn til hvor mange vi vil være i pensjonsflokken, men pensjonen er også en del av et større økonomisk puslespill. Betyr det at en ung, nyutdannet person kan være trygg på hva vedkommende får i pensjon? - En av forutsetningene for å reformere pensjonssystemet var at det gamle, som tross alt fungerte i mer enn 40 år, ville bli for kostbart i fremtiden. Et av hovedmålene med det nye systemet er at det skal være forutsigbart. Det har derfor vært svært viktig med en bred politisk oppslutning om sluttproduktet, slik at et eventuelt politisk skifte ikke skal rokke ved eller endre pensjonssystemet før om ganske mange år. Det er derfor lagt ned et betydelig arbeid med å lage et system som økonomisk også vil holde i mange, mange år fremover og som på sett og vis er tilpasset det vi vet vil komme. - Det er mange som hevder at garantilønnsordningen for offentlig ansatte som blir videreført også fra 1. januar er problematisk fordi den koster for mye. Noen tror derfor det vil bli endret om ikke så altfor lenge. Hva tror du? - Tja. Jeg tror at kompromisset som ligger bak videreføring av garantiordningen, kan være problematisk. Rent teknisk gjelder garantien bare for de som er født frem til For de som er født senere, er det nødvendig med nærmere avklaring på ett eller annet tidspunkt. 10 år med spenning Nils Martin Stølen, som er utdannet sosialøkonom, forteller det har vært et spennende tiår for SSBs pensjonsfolk. Ved siden av pensjonskomiteen, NAV, noen fra Finansdepartementet og Arbeidsdepartementet har SSB jobbet tett på i utviklingen av det nye pensjonssystem. - Vår kompetanse har vært særlig nyttig i forbindelse med bruken av en analysemodell vi tidligere hadde utviklet. Beregningsmodellen er knyttet opp mot befolkningsutviklingen, samtidig som den har de viktigste elementene i pensjonssystemet i seg. Med denne har vi Befolkningsframskrivningene fra SSB forteller at vi blir eldre og eldre. I de siste framskrivingene fra juni 2010 er det lagt til grunn en betydelig økning i levealderen fram til Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

19 kunnet beregne konsekvensene av ulike utforminger. - Driver SSB og utvikler nye analysemodeller? De fleste av beregningsmodellene våre blir stadig vekk videreutviklet for å kunne analysere nye problemstillinger. - Har det vært mange forskjellige pensjonsutkast som har blitt forkastet? - Nei, Pensjonskommisjonen konsentrerte seg om to hovedmodeller. Den ene er den som skal gjennomføres, mens Fremskrittspartiet er tilhenger av den andre. Mens sistnevnte la opp til å innføre en høyere grunnpensjon som skulle gi lik pensjon for individene, er hovedlinjene i pensjonssystemet som kommer en større sammenheng mellom pensjon og tidligere arbeidsinntekt. - Har vi kommet på denne modellen helt selv, eller er den lånt fra utlandet? - På mange måter ligner det nye pensjonssystemet det som ble vedtatt i Sverige på 1990-tallet. Deres system ble reformert etter den økonomiske krisen i landet og er nok hakket mer strengt enn det vi har skapt her. Før og etter Det er opplest og vedtatt at pensjonsreformen er laget for å spare penger. En konsekvens blir altså at det blir mindre penger til fordeling på pensjonistene. Stølen påpeker imidlertid at den innstrammende effekten kommer over tid som følge av økende levealder, og at det ikke blir så store forandringer om en pensjonerer seg før nyttår enn etter. - Den første gruppen som omfattes av reformen er privat sysselsatte over 62 år som fra 1. januar må ta stilling til fleksibiliteten i det nye systemet. For oss statistikere blir det spennende å se hvor stor andel som velger å ta ut pensjon samtidig som de jobber, hvor stor andel som slutter å jobbe, og hvor stor andel som fortsetter å jobbe uten å ta ut pensjon. Dette blir igjen grunnlagstall som forteller om effekten av reformen, altså om reformens målsettinger blir oppfylt. - Blikket til SSB flyttes altså fra å se fremover til å analysere og se hva folk faktisk gjør? - Ja, du kan gjerne si det sånn. Før har vi bare lagt til grunn oppfatninger om handlingsmønsteret ut fra endringer i pensjonssystemet tidligere. Nå blir det spennende å se om folk følger de mønstrene vi har lagt til grunn. I tillegg er det noen brikker i pensjonssystemet som ennå ikke er på plass, som det er spen- - Vår kompetanse har vært særlig nyttig i forbindelse med bruken av en analysemodell vi tidligere hadde utviklet. Beregningsmodellen er knyttet opp mot befolkningsutviklingen, samtidig som den har de viktigste elementene i pensjonssystemet i seg, sier Nils Martin Stølen, SSB. Dersom du ikke ønske rå få TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 19

20 nende å følge prosessen i. - Når vil innstrammingene tre i kraft? - Innstrammingene vil tre i kraft etter hvert som levealderen øker. Når den opparbeidede pensjonsformuen skal fordeles på antall år som pensjonist innebærer høyere levealder at det blir flere år å dele formuen på. Best i verden på pensjon Vi blir stadig vekk kåret til verdens beste land å bo i. Sikkert takket være oljefondet og økonomien. Kanskje. Spørsmålet er om vi vil beholde denne posisjonen med nytt pensjonssystem. - Det er vel få eller ingen som kan måle seg med de pensjonsytelsene vi har her til lands, selv med det nye systemet. Endringene som kommer etter den 1. januar vil heller ikke innebære store effekter i første omgang. -Vi vil nok fortsatt være ett av de beste landene i verden når det gjelder pensjonsytelser. Hovedgrunnen til dette er at vi har et høyt inntektsnivå, og det er dette som igjen danner grunnlaget for vår pensjon. Og det vil det også gjøre i fremtiden. - Hvem mener du kommer dårligst ut etter 1. Januar? - Tja. Selv om de som tjener svært mye, ikke lenger får uttelling for inntekter over 7,1 G, er det ingen store tapere. Det nye systemet gir mer fleksibilitet ved at det åpner for at en både kan jobbe og ta ut pensjon, og det tror jeg faktisk er en fordel som mange vil sette pris på. Akademikerprisen til professor Dag O. Hessen Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Dag Olav Hessen, ble tildelt Akademikerprisen 2010 under Akademikernes rådskonferanse i Oslo 21. oktober. - Det er en ære å dele ut Akademikerprisen til en kandidat som bidrar så sterkt i den offentlige debatt med sin tunge akademiske kompetanse, sa juryleder for Akademikerprisen, Åsmund Knutsen, ved prisoverrekkelsen. Det var en stolt prisvinner som mottok prisen for 2010 på Akademikernes rådskonferanse i Oslo. Jeg setter oppriktig pris på dette. Det var en stor overraskelse og en fantastisk glede å motta prisen, sa Dag Olav Hessen ved overrekkelsen. Sterke formidlingsevner Det er særlig Hessens formidlingsevner av vitenskapelig basert kunnskap som vektlegges ved prisoverrekkelsen. Særlig pekes det på at han benytter et bredt spekter av arenaer ved siden av diskusjonen i det offentlige rom og fagspesifikke medier. Vi mener budskapet hans er klart, og formidlingen blir alltid gjort på en inspirerende måte. Dag Olav Hessen fremstår som en uredd og viktig representant for akademia både på den offentlige arena og i fagspesifikke medier, sa jurylederen. Lokal eller sentral forvaltning I sitt foredrag ved prisutdelingen snakket Hessen om de ulike dilemmaer man møter i forvaltningen av natur, spesielt knyttet opp mot arealforvaltning. Lokal forvaltning nedprioriterer ofte vern. Lokal legitimitet er viktig, men naturen taper ofte på lokal forvaltning, sa Hessen. Han viste til at lokal forvaltning også krever kompetanse, men at man lokalt bygger ned kompetansen. Det blir tette bånd lokalt, noe som kan vanskeliggjøre det langsiktige vern av natur, sa han. - Alle er jo for natur. Nordmenn bruker naturen, men på ulik måte. Men det gjør det også vanskelig å gripe fatt i dette problemet knyttet til forvaltning, sa Hessen. Hessen viste til at det er mer snakk om en bruksnatur på lokalt plan. Som eksempler på vanskelige temaer nevnte han hyttebygging, motorisert ferdsel og rovdyrforvaltning. Hessen konkluderte med at økt sentralisert forvaltning er sikreste vei å gå, inntil man får styrket den lokale kompetansen. Om Akademikerprisen Akademikerprisen deles ut årlig til enkeltpersoner for deres bidrag til akademisk frihet og for å støtte deres arbeid i kunnskapsformidling. Prisen består av kroner og en bronseskulptur av Nico Widerberg. Side 20 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN?

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? 1 TEMAER 1. Generelt om pensjon 2. Ny og gammal folketrygd 3. AFP 62 64 år, 65 67 år 4. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 5. Uførepensjon 6. "Min

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Alderspensjon og AFP 2

Alderspensjon og AFP 2 Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig

Detaljer

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR

INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR 1 TEMA SOM BLIR OMHANDLA I KURSET 1. Innleiing og generelt om pensjon 2. AFP 62 64 år, 65 67 år 3. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 4. Uførepensjon 5. Kvar

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010 Pensjonsreformen Ledersamling Norske Landbrukstenester Gardemoen 2. juni 2010 En oversikt over status i gjennomføring av pensjonsreformen Kortfattet oversikt Ny folketrygd hva gjelder alderspensjon vedtatt

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Av Grethe Veiåker Nilsen, rådgiver i Legeforeningen De siste årene er det gjennomført flere store endringer i det norske pensjonssystemet, spesielt

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min? Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009)

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) Besl. O. nr. 81 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81 Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) År 2009 den 15. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer